kordirigenten nr. 2 - 2007

Kordirigenten2007

Nr. 2

Livet i NidarosdomenMan kommer langt med arbeidslyst og mot

Kongressen i Bergen • Å komponere for barn • René ClausenJenter i sin beste alder • Sommerkurs i Barbershop

Arendal korfestival • Barnekorstevne i TromsøKor i utvikling? • Synger for Englands Dronning

Et intervju med René ClausenI dette intervjuet kommer vi nærmere innpåårets instruktør i masterclass.

7

2 Kordirigenten nr. 2 2007

Programmet for KongressenPå denne siden finner du en oversikt over pro-grammet til kongressen. Er det noe som du

syns er interessant?

8

Sommerkurs i barbershopAkershus Korforbund arrangerer for 4. ganglandsomfattende sommerkurs i den amerikan-

ske sangstilen ”Barbershop”!

10

Arendal korfestival 10 årArendal Korfestival, som i år feirer 10års-jubi-leum, finner sted 1. - 3. juni, og kan by på vir-

kelige "go'biter"

11

Barnekorstevne i TromsøSamtidig som NOBU hadde sitt landsmøte iTromsø 27. – 29. april, ble det holdt barnekor-

stevne i byen.

12

Ansvarlig utgiver:Foreningen Norske KordirigenterAnsvarlig redaktør:Ketil J. B. BelsaasFaglig redaktør:Ida Baalsrud

Årets barnekordirigenter 2006Da prisen Årets barnekordirigent 2006 ble deltut under NOBUs landsmøte i Tromsø, måtte pri-

sen omtales i flertall.

13

Livet i NidarosdomenMan kommer langt med arbeidslyst og mot- og med domkantor Vivianne Sydnes

14

Å komponere for barnSom ny musikklærer hadde jeg ingen store for-ventninger til mine elever, skriver i Anna Ceder-

berg-Orreteg i denne artikkelen. Anna er en av instruk-tørene på kongressen i september.

6

16

4

Velkommen til Kongressen i BergenHøstens kongress er på plass, og i denne utga-ven av Kordirigenten kan du lese om instruktø-

rene og det mangfoldige programmet.

4

Jenter i sin beste alderNidarosdomens jentekor, etablert i 1992, harjobbet seg sakte og sikkert frem til å være et

av landets mest profilerte jentekor.

16

Kor i utvikling?En forskningsrapport av Tove Ramlo-Ystad. Omalle kor ønsker utvikling, vites ikke. Det går an

å være fornøyd med situasjonen uten at korets mål er åheve kvaliteten.

18

Kirkekoret Sysla blandaHeftig og begeistret må passe på det vesle kir-kekoret Sysle blanda fra Modum, med medlem-

mer som er over 90 år, som skal synge for den engel-ske dronningen i St.Georgs Chapel i Windsor Castle.

22FonokoPostboks 4400103 OSLOtlf: 22005670E-mail:[email protected]

Grafisk formgivning:Ketil J. B. BelsaasTrykk: Caspersens Trykkeri A/SOpplag: 700Foreningen Norske Kordirigenter tarforbehold om endringer og trykkfeil.

Innhold

Endelig er sommeren her, og jeg håper alle nyter solaog varmen slik at batteriene lades ordentlig til høstenskorarbeid. Det tror jeg er ærlig fortjent av alle!

Når det er sagt, håper jeg du allerede har plottet inn i ka-lenderen Fonokos dirigentkongress i Bergen 6. til 9. septem-ber. Det blir en spennende og varierende kongress hvor vi får oppleveinstruktører på et internasjonalt nivå. Konsertene i år under kongressener arrangert av Grieg internasjonale korfestival, og av den enkle grunnfår vi tilgang til mange flotte konserter. I etterkant av kongressen kandu også være med på et dirigentsymposium som Norges korforbund ar-rangerer. Så, vil du ha en kort uke med faglig påfyll og inspirasjon, an-befaler jeg at du setter av disse dagene i september.

Fonoko er en oppadgående forening med mange nye medlemmer i år,og det er veldig hyggelig. Hittil i år er vi 329 betalende medlemmer, ogdet er veldig bra. Men dessverre forteller statistikken at ca. 130 med-lemmer fra i fjor ennå ikke har betalt kontingenten i år, til tross for atman har mottatt en faktura i januar og to purringer i løpet av våren.Jeg kan ikke tro at alle disse velger å ikke være medlem i Fonokoi år fordi man ikke syns Fonoko er en forening for dem?! Jeg velgerå tro på at det bare er en lang forglemmelse og at alle blir med-lemmer igjen i løpet av sommeren.

Fonoko har igjen fått en hjemmeside med ny layout som er merfunksjonell og mer omfattende. Nå kan du se hvem som ermedlemmer i Fonoko, samt hvem som har meldt seg på tilkongressen i Bergen. Det vil utover sommeren og høstenkomme flere andre funksjoner på hjemmesiden, noe somvil være til nytte for medlemmene.

Jeg ønsker alle en riktig god sommer, og så vi sees på kon-gressen i Bergen.

Kordirigenten nr. 2 2007 3

Styret

7

14

God sommer!

Ketil J. B. Belsaas Leder

Leder: Ketil J. B. Belsaas, mobil: 917 21 936e-post: [email protected]:Thomas Caplin, tlf.: 62517690, mobil: 413 04 997e-post: [email protected]:Roger Martin, tlf.: 56330013, mobil: 988 27 704e-post: [email protected] Baalsrud, tlf.: 31289667, mobil: 907 61 649e-post: [email protected]

Signe Lise Holm, tlf.: 32724747, mobil: 926 84 477e-post: [email protected]:Grete Wennes, tlf.: 73520447, mobil: 930 87 740e-post: [email protected] Beitohaugen, mobil: 900 52 054e-post: [email protected]:Berit Guggedal, tlf: 52781078, faks: 52721111e-post: [email protected]

12

Til Grieg internasjonale korfestivalkommer det kor og dirigenter frahele verden, og disse vil holde kon-serter omkring i Bergen. Dette eret tilbud som vi vil benytte oss av.I tillegg arrangerer Grieg interna-sjonale korfestival en større fest-konsert og festmiddag i Grieghallenlørdag kveld, og dette vil Fonokoogså være med på.

Årets instruktører er René Clausen,Christian Ljunggren og Anna Ce-derberg Orreteg. I tillegg til dissetre møter vi komponisten KnutVaage og musikkforlaget Cantando.Årets øvingskor er Kammerkoret

GNEIS med dirigent Tore Kloster.

Kongresstedet er Scandic BergenCity. Vi prøver å legge opp kon-gressen til et ’compact games’, slikat avstanden mellom hotell ogkonferansested ikke blir for stor.

Kongressavgiften

Kongressavgiften i år er på kr.2400,-. I kongressavgiften liggerdet instruktører, konserter arran-gert av Grieg internasjonale korfes-tival, festkonsert og festmiddag iGrieghallen lørdag kveld, lunsj(dagpakke) på Scandic BergenCity fredag, lørdag og søndag,

kaffe, frukt og kaker under kon-gressen på formiddagen og etter-middagen, samt noter og materi-ale.

Hotell, overnatting og dagpakkeVi satser på å skaffe hotellrom ogovernatting til alle deltagere påkongressen. Det vil også bli tilbudom andre overnattingsmuligheterenn hotell for dem som ønsker det.Overnattingen kommer i tillegg tilkongressavgiften. Dagpakke måalle deltagere på kongressen ha.Denne ligger allerede i kongressav-giften.


Velkommen til kongressen i BergI år er det 100 år siden Grieg døde, og dette vil Fonoko markere ved åarrangere årets dirigentkongress i hans fødeby Bergen. En annen godgrunn å velge Bergen som arena for kongressen er Grieg internasjonalekorfestival, som arrangeres samme helg.

Grieghallen i Bergen

Kongressavgiften i år er på kr. 2 400,-

Kongressavgiften dekker følgende:

• Gode instruktører • Konserter arrangnert av Grieginternasjonale korfestival fra torsdag til søndag • Fest-konsert og festmiddag i Grieghallen lørdag kveld hvorFonoko får en egen del av festen • Lunsj på Scandic Ber-gen City fredag, lørdag og søndag • Kaffe, te, frukt ogkaker under kongressen • Kongressrom • Øvingskor● Noter ● Kongressmateriale

Kongressavgiften dekker ikke:

● Reise ● Opphold


Kongressen

2007

gen 6. til 9. septemberRené ClausenRené Clausen er en av de store ogkjente dirigentene og foredragshol-derne i USA, og er kjent for sinvarme og vennlige pedagogiskestil. Har vært dirigent for The Con-cordia Choir ved Concordia College,Moorhead, Minnesota siden 1986.

Han er også en anerkjent kompo-nist. Hans komposisjonsstil som ervariert og eklestisk, spenner fraverker egnet for bygde- og kirkekortil mer teknisk krevende som egnerseg mer for avanserte kor. Hansverkliste gjenspeiler hans interessefor ulike medier og omfatter verkerfor scenen, solorøst, film og video,kor/orkester og rene instrumentelleverker for symfoni- og blåseorkes-ter. Han skriver ofte på bestilling oger også en etterspurt gjestediri-gent.

I den workshop han skal ha i diri-gering, er han opptatt av å få ar-beide med alle typer av dirigenter– de som føler seg som viderekom-ne og de som ikke er så trygge påseg selv enda.Vi kommer også å fåoppleve ham som komponist –hans musikk - som oppleves somlitt romantisk og lett tilgjengelig, erviden kjent i verdenen men ikkesærlig mye i Norge, så det blir enfin opplevelse å lære hans musikkå kjenne.

Christian LjunggrenChristian Ljunggren har studertved Musikkhøgskolen i Stockholmsamt ved universitetet i Uppsala.Han er fil. kand. med blant annetmusikkvitenskap og teologi i sineeksamener. Hans to viktigste virk-somhetsfelt har vært Riksradioenog korlivet, men han har ogsåhatt tid til å være studierektor veden musikklinje og musikkonsulent

ved SKS. Han dirigerer i dag NicolaiKammerkor.

Etter å ha vært frilanser i radioeni flere år ble han i 1977 fast ansatt.Programmer som han har hatt an-svar for, er ”Mitt i musiken”, ” Allatiders musikk”, ” Kyrkomusikfön-stret”, ” Radio Kisum”, ” Opp Ama-ryllis” og ” Rum för musik”. Han harogså hatt ansvaret for en rekkestørre serier om musikklivet i ulikeland som Irland og USA, samtprogramleder for Ønskekonserteni radioens kanal P2.

Innen korlivet har han hatt mangeulike posisjoner. Han har dirigertflere kor. For tiden er han dirigentfor Nickolai kammerkor og AdolfFredriks Madrigalkor, som hanstartet i 1964. Han har vært redak-tør for tidsskriftet Musiklivet, Sve-riges korforbunds tidsskrift. Hanhar vært virksom innen ”Riksför-bundet Svensk Kyrkomusik” påulike plan. På 70-tallet var han iflere år sekretær i KÖRSAM, sam-arbeidsrådet for korene i Sverige.

Anna Cederberg OrretegAnna Cederberg-Orreteg er en me-get verdsatt arrangør og komponistfor barn og ungdom. Født i Stock-holm i 1958 i en musikerfamilie.Som 12-åring startet Anna sin før-ste vokalgruppe, og siden har hunvært med i forskjellige vokalgrup-per som blant annet ”Á la carte”.Hun har vært virksom som dirigentbåde i og utenfor skolen. Anna hari hele sin yrkesperiode komponertog arrangert for sine elever, grup-per og ensembler, noe som har førttil flere oppdrag etter hvert sommusikken kom på trykk. Anna blekåret til ”Årets barn- och ungdoms-körledare” i 2005 av foreningen”UNGiKÖR”.

Instruktørene

René Clausen

Christian Ljunggren

Anna Cederberg Orreteg


Som ny musikklærer haddejeg ingen store forventningertil mine elever. Jeg hadde

hørt mer om alle ulempene vedmitt kommende yrke, enn forde-lene. Jeg tenkte at jeg gir det ensjanse, og så får jeg bare se. Nåhar det gått 25 år, og jeg får fort-satt oppleve de stunder da musik-ken blir til noe mer enn bare noterpå et papir. Å få se øyne lyse og enkropp som livner opp for at akkuratjeg fikk til en liten stemme og ... atdet låter ganske bra ... Det var slikdet begynte. Jeg ville for enhverpris få mine stemmesangsleng-tende elever i mellomtrinnskoret ålykkes, fordi er man med i koret, erdet på en måte selvsagt at mansynger flerstemt, uansett hvordandet låter. Men det kunne jeg ikkehelt være med på.

Det repertoar som var tilgjengeligog som fungerte på et ”vanlig”mellomtrinn var ganske snart ut-tømt. Jeg følte dessuten at jeg aldririktig fant riktig sang for riktig an-ledning. Mine første år fyltes derforav mye eksperimentering. Etterhvert fant jeg mine små triks. Jeghar dog måttet kjempe for enkel-heten i min måte å komponere på,og jeg slår selvsagt et slag for denunisone sangen.

Hvordan tenker man og hvordangjør man?

Om man spør ulike komponister,får man helt sikkert ulike svar. Vihar alle forbilder innen musikken,og det beste er å mane fremminner fra sin egen barndom ogprøve å fange følelsen som bare

kom når man sang en sang manlikte meget godt.

Hva var det som var spesielt medden sangen? Var det teksten? Vardet melodien, eller var det alle to-ner rundt omkring? Var det fordi vihadde en slik hyggelig lærer, ellervar det fordi man sto ved siden avnoen man følte litt ekstra for?Mange av oss har nok en og annenmelodi koblet med en spesiell an-ledning.

Så en sak er sikker: Sangen ogmusikken avføder og formidler enmengde ulike følelser. Og jeg somkomponist kan føle at jeg faktiskhar et ganske stort ansvar.”

Ja slik skriver Anna i den nyutgitteboken ”Barn och sång – om rösten,sångerna och vägen dit” (© forfat-terne og Studentlitteratur 2007).

I Annas verksted kommer du til åfå jobbe med nettopp å finne veiengjennom stemmen og sangene, oghvordan man kommer seg dit. Dukommer til å jobbe med å lage mu-sikk for barn. Kanskje kan detteverkstedet bli et kjærkommetstartskudd for ny musikk for barn?

Verkstedet går fredag og lørdag, ogsøndag kan vi forhåpentligvis pre-sentere rykende ferskt materiale.Det vil bli plass til maks 15 delta-kere på verkstedet.

Ting Anna er opptatt av og somhun skal jobbe med er:

• Melodiene – som skal passe tilalderstrinnet og erfaringsnivå

man skriver for• Stemmeleie og omfang – vik-

tig!• Teksten – minst like viktig som

melodien. For de yngre passeroftest en tekst som følger me-lodien (eller omvendt), noesom letter innlæring og memo-rering, gjerne tekster som sti-mulerer bevegelse.

• Akkompagnement

I tillegg kommer Anna selvsagt tilå presentere sine egne komposisjo-ner og arrangement. Dette blirspennende!!

I vårt verksted kommer vi til å ar-beide konkret med å finne de godetekstene, melodiene og klangene,slik at vi forhåpentligvis på søndagkan presentere et knippe nylagdenorske barnekorsanger. �

Å komponere for barn– av Anna Cederberg-Orreteg

Noen sangere fra kultursolekoret Viva


Kongressen

2007

Et lite intervju med vår gjesteinstruktør René Clausen

Ide siste år har vi brukt be-grepet ”masterclass” forvåre gjesteinstruktører slik

som deg. Dette ser ut til å hatten litt avskremmende effektslik at ”vanlige” dirigenter ikketør å melde seg. Ettersom vårorganisasjon som hovedsake-lig jobber mot nettopp den

”vanlige” dirigent, er jeg nysgjerrigpå dine tanker på hvordan du øn-sker å jobbe med de som melderseg på ditt kurs?

— Min umiddelbare respons er atjeg aldri skulle skape en skrem-mende atmosfære i en master-class-situasjon. Faktum er at detmotsatte bør være tilfelle. Ethvertundervisningsmiljø burde befordreog oppfordre en behageli atmosfæ-re som aksepterer alle menneskerut fra deres eget utviklingsnivå.Nysgjerrighet og lyst til å læretrenger å bli pleiet på en ikke-tru-ende måte. Det er en stor forskjellmellom å bli utfordret og skremt.Vi trenger alle – uansett erfaring el-ler dyktighet - å bli utfordret for åbli bedre i hva vi gjør. Dr ParkerPalmer, en amerikansk lærer, sum-merte opp dette elegant: ”som

lærer, kommer du til å holde dinkunnskap som et sverd eller eibru?”

— De instruktører som holder sinkunnskap som et sverd er konstanti forsvar og fornærmende, stadigavkrevende av studentene å vri avseg kunnskap. Men den som holdersin kunnskap som ei bru, gir fritt ogåpent fra sin kunnskap på en be-kreftende måte. Selvfølgelig, detteunnskylder ikke behovet for selv-disiplin og utfordring i et riktig vel-lykket undervisningsmiljø.

Etter din egen erfaring, er der for-skjeller mellom et skandinaviskog amerikansk syn på kordirigeringog metodikk?

— Jeg har ikke observert tilstrek-kelig mange scandinaviske kordiri-genter på konsert eller øvelse forå kunne uttale meg kvalifisert omforskjeller som eksisterer eller ikkemellom amerikanske og skandina-viske dirigenter. Forhåpentlig vil jegfå denne muligheten når jeg besø-ker dere i september. Jeg er spe-sielt interessert i hvilken effekt detnorske språket med sin diksjon har

på det generelle klangbildet i nor-ske kor.

Hva er din personlige relasjon til ogerfaring med norsk kormusikk ognorske komponister?

— Siden jeg studerte kordireksjonpå St Olaf College – den norske F.Melius Christiansens skole – ble jeget produkt av den tradisjonen somikke bare inkluderte hans musikkmen Grieg og Nystedt, og svenskersom Stenhammar, Sandström ogBäck. I tillegg tok jeg min doktor-grad på Nystedts latinske korverk.Hans verker har i mange år værtpopulære blandt amerikanske kor.Så jeg har en god del arbeidserfa-ring med skandinaviske komponis-ter. Jeg har nok mer kjennskap tilskandinaviske komponister enn di-rigenter.

Jeg ser virkelig frem til å komme tilNorge igjen (jeg har vært der treganger før), og lære mer om norskkorkultur, og dele ideer om dennestore kunstform vi deler. �

Av

Thom

as C

aplin


Program

Klokken Beskrivelse Sted13:00 Registrering15:00 - 15:30 Åpningsseremoni Grieghallen16:00 - 20:00 Forelesning: Scandic

Christian Ljunggren: Innføring i å dømme/vurdere kor på en korkonkurranse.19:30 Konsert: Profankonsert i Troldsalen Troldsalen

Torsdag 6. september

Klokken Beskrivelse Sted08:00 Kordømming med Christian Ljunggren. Konkurranse kl.09.30 Scandic09:00 - 10:00 VI STARTER DAGEN MED SANG! Oppvarming for alle med René Clausen Scandic10:15 - 13:00 Arrangering for barne- og ungdomskor med Anna Cederberg Orreteg Scandic

Masterclass med René Clausen. (åpent) Scandic13:00 - 14:00 Lunsj Scandic14:00 - 16:00 Årsmøte Scandic

Masterclass med René Clausen. (lukket) Scandic18:30 - 20:00 Profane konserter i Håkonshallen og Troldsalen

Sakrale konserter i Mariakirken og Johanneskirken21:00 Konsert: Carmina Burana Grieghallen

Fredag 7. september

Klokken Beskrivelse Sted09:00 - 10:00 VI STARTER DAGEN MED SANG! Oppvarming for alle med René Clausen Scandic10:15 - 13:00 Arrangering for barne- og ungdomskor med Anna Cederberg Orreteg Scandic

Møt komponisten Knut Vaage ScandicMasterclass med René Clausen. (åpent) Scandic

13:00 - 14:00 Lunsj Scandic14:00 - 15:30 Arrangering for barne- og ungdomskor med Anna Cederberg Orreteg Scandic

Musikk på trykk med Geir Munthe-Kaas fra Cantando Scandic Masterclass med René Clausen og kammerkoert Gneis (åpent) Scandic

15:30 - 17:00 Grieg Grand Prix! Finale i Grieghallen Grieghallen 19:00 Greig-konsert Grieghallen 20:30 Avslutningsarrangement. Fest og middag i Grieghallen Grieghallen

Lørdag 8. september

Klokken Beskrivelse Sted09.00 - 10.00 VI STARTER DAGEN MED SANG! Oppvarming med René Clausen Scandic 10.15 - 12.00 Arrangering for barne- og ungdomskor med Anna Cederberg Orreteg Scandic

Masterclass med René Clausen og kammerkoert Gneis (åpent) Scandic 12.00 - 13.00 Lunsj Scandic 13.00 - 14.00 Avslutning på kongressen: Presentasjon av de forskjellige aktivitetene Scandic

Vi tar forbehold om at endringer i programmet kan forekomme.

Søndag 9. september


Kongressen

2007

Påmeldingsskjema til kongressen

Alle de obligatoriske feltene (merket med *) må fylles ut før du kan sende påmeldingen.

Har du spørsmål om kongressen og om påmeldingen? Send en mail til [email protected], og vi vil svare såsnart vi har anledning.

Jeg melder meg på Fonokos kongress 6. - 9. september 2007 i Bergen

Fornavn:*

Etternavn:*

Adresse:

Postnr:* Sted:*

Telefon: Mobil:

Fødselsdato:* E-mail:*

Medlem:* � Jeg er medlem i Fonoko.For å delta på kongressen, må du være medlem i Fonoko. Hvis du ikke ermedlem, kan du melde deg inn på våre hjemmesider www.fonoko.no.

Kongressavgift: � Kr. 2 400,- + Masterclass: � Kr. 1 000,- (maks 6 aktive deltagere)

Hotell: � Jeg vil benytte meg av hotell gjennom Fonoko. Mer informasjon på våre hjemmesiderwww.fonoko.no etter 20. juni.

Bekreftelse: � Jeg er kjent med at påmeldingen ikke er endelig før jeg hra betalt inn kongressavgiften til kontonr.: 0540.08.93588.

Avmelding uten sykdom som skjer senere enn 25. juli debiteres med 50%, og100% etter 15. august.

Melder du deg på innen 20. juli er du med itrekningen om en gratis kongress.Gjelder bare kongressavgiften på kr. 2 400,-

Påmeldingsskjemaet sendes til:FonokoPostboks 4400103 OSLO

Du kan også melde deg på til kongressen på våre hjemmesiderwww.fonoko.no


Landsomfattende sommerkurs i barbershopAkershus Korforbund, distriktsfor-bund av Norsk sangerforum iAkershus, arrangerer for 4. ganglandsomfattende sommerkurs iden amerikanske sangstilen ”Bar-bershop”! Denne gang finner begi-venheten sted på LO-senteret påSørmarka i Ski kommune fredag10. til søndag 12. august 2007.

Hvem er instruktører?Det er ingen ringere enn mangeganger nordiske mestere i Barbers-hop – kvartetten Absolut fra Stock-holmsområdet i Sverige som skalinstruere i mannskor, damekor ogkvartetter. Absolut består av Tenor:Bengt Thayson, Lead: Richard Öh-man, Baryton: Joacim Stappe ogBass: Joakim Flinck. Disse guttastiller helt i en egen klasse bådenår det gjelder, musisering, harmo-nisering, formidling og show! Detformelig ”gnistrer” av dem, når deer i aksjon på scenen, og humor-faktoren kjøres på høyoktan!

Hva skjer?I tillegg til undervisning i mannskorog damekor for nybegynnere, vildet også være et tilbud til etablerteensembler om ”coaching” – et ut-trykk fra barbershop-terminologiensom rett og slett betyrveiledning/rådgivning/trening. Deetablerte ensemblene synger fraeget repertoar, og coach’en korri-gerer, foreslår tips til forbedringer,lytter og gir generelle tilbakemel-dinger om alt fra holdning, formid-ling, pusteteknikk, klangdannelse,produksjon av overtoner osv.

Hva er barbershop?Ekte barbershop synges som kjentkun med like stemmer, siden stil-arten spesielt fremelsker overtone-ne for å forsterke lydbildet. Kvinne-lige og mannlige overtoner er ikkeforenlige, og man synger justert –ikke temperert - derfor denne nød-vendige inndelingen mellomkvinner og menn. Barbershopsynges alltid firestemt (derfor fin-nes det for eksempel ingen oktetterinnen barbershop, men i stedetdobbelkvartetter), og melodistem-men – lead - er den nest høyeste

(tilsvarende alt-stemmen i et blan-det kor). Stemmene for øvrig hetertenor, baryton og bass fra den ly-seste stemmen til den mørkeste, -uavhengig av om det er herre- ellerdamestemmer.

I Norge har vi ingen tradisjon forbarbershop – mange ”tror de harsunget barbershop”, når de harsunget noen gla’låter arrangertfor blandet kor. Barbershop bestårav mange flere nyanser og sjangreenn som så. Det å arrangere bar-bershop-låter krever helt spesiellkompetanse innen stilarten, ogman må følge visse regler. Ofte harfor eksempel arrangementene fordamer tettere akkorder enn herre-arrangementene. Tenoren harmo-niserer mot leaden – gjerne en tersover. Bassen danner fundamenteti akkorden ved å synge kvinten.Baryton er henvist til å synge densiste og utfyllende tonen i akkorden(firklangen). Barbershop gjør ellersutstrakt bruk av septimakkordersom følger kvintsirkelen. Arrange-mentene inndeles i ”enkelt”, ”mid-dels” og ”vanskelig”, og konkurran-se er et viktig element innenformiljøet. Ikke alle melodier er god-kjente konkurranse-låter, - for ek-sempel kan ikke låtene bære pregav nasjonalistisk favorisering ellerha religiøst budskap. Det er 4 fag-dommere (3 stk. i konkurranse formenn) tilstede i dommerpaneletunder konkurransene, - alle auto-risert etter grundig utdanning.

Faktisk er det fundamentale for-skjeller på det å synge barbershopog det å synge klassisk korsang.Noen eksempler: i barbershop av-fraserer man ved å gå på i styrke

– ikke synge svakere. Dessuten erdet ”lov” å synge glissando i orga-niserte former, - i barbershop ut-gjør dette en spennende effekt somkalles ”swipe”! Man kan også blienig om forskjellige rytmiske for-andringer underveis i sangen -uavhengig av notebildet, bare manfinner tilbake til grunnrytmen ogikke mister pulsen i låta. Du vil fålære om kategoriene ”ballade” og”up-tunes” og mye annet spen-nende.

Du kan lese mer om barbershop påde internasjonale og regionale or-ganisasjonenes hjemmesider:

Internasjonalt, menn www.bar-bershop.org. Internasjonalt, damerwww.sweetadelineintl.org. Regio-nalt, menn www.snobs.org. Regi-onalt, damer www.nordiclightregi-on.com

Delta?Om du aldri tidligere har egnet degtil barbershop – annet enn kanskjeå klippe håret eller stusse skjeggeti ny og ne – så bør du virkelig unnedeg dette opplevelsesrike kurset påSørmarka! Her vil både kunnskap,felleskap, humor og underholdningprege dagene, og vi garanterermye latter og intenst engasje-ment!

Ta kontakt med Akershus Korfor-bund v/Marit på tlf. 63 81 53 65evt. via mail [email protected]

Du finner også mer informasjon ogpåmeldingsskjema på www.sang-erforum.no


Arendal korfestival 10 årArendal Korfestival, som i år feirer10års-jubileum, finner sted 1. - 3.juni, og kan by på virkelige "go'bi-ter" som for eksempel konsertmed The Real Group! Ellers vil 16kor underholde på en gigantisk kor-konsert i Arendal sentrum lørdag 2.juni!

I Norge er minst 5 % av befolking-en aktive korsangere, det vil si ioverkant av 200 000 mennesker!I et land som Norge kan vi snakkeom en massebevegelse. Direkte ogindirekte involverer korvirksomheten stor del av den norske befolk-ningen. Når 2 promille av disse kor-sangerne kommer til Arendal 1. -3. juni for å delta på Arendal kor-festivals 10- årsjubileum, kommerdet til å merkes!

Populær 10-åringI løpet av de 9 foregående korfes-tivalene, har værgudene skjenketfestivalen med nydelig vær, og ar-rangørene av festivalen håper selv-sagt at 10-årsjubileet ikke er noeunntak. Arendal korfestival kansies å ha utviklet seg til å bli en er-faren og populær festival på Sør-landet.

Så langt i festivalens liv har om lag100 kor deltatt på festivalen, med

totalt ca 4000 korsangere. Korenesom har deltatt, representerer 9 avlandets fylker samt ett kor fraSkottland og ett fra Danmark.Hvert år opplever festivalen storpågang fra både nye og gamle korsom ønsker å delta, og allerede nåhar rundt 15 kor meldt sin interes-se for neste års festival.

Konsert på Kanalplassen ogrundt i sentrum I år kommer det 400 sangglade ko-rister til Arendal. De kommer blantannet til å holde konserter på Ka-nalplassen lørdag 2. juni fra 11.00til14.30, og seansen her avsluttesmed et fellesnummer med alle de400 sangerne! Dessuten vil aren-dalittene oppleve at korene fargerbybildet med spontankonserter i lø-pet av oppholdet.

Feiring av 10 år med sang, sol ogsjø med stemmeprakt og vokal-kunst av ypperste klasse!

I anledning festivalens 10 årsjubi-leum kommer The Real Group tilArendal! The Real Group har utvi-det sangens grenser med stem-mene som eneste instrument. Defår jazz, pop, viser og instrumen-tallåter arrangert for fem stemmer,til å høres enkelt ut å synge. Medsine suverene opptredener får destadig nye tilhørere, og som et avverdens mest fornemme vokalen-sembler er The Real Group utnevnttil Verdens beste vokalgruppe avdet verdensomspennende CASA.The Real Group har holdt over1.500 konserter og solgt over500.000 CD-er. Konserten medThe Real Group 2. juni i Arendalkulturhus er så å si utsolgt allere-de…

For mer info, ta kontakt med Aren-dal Korfestival!

Inger Haugan Aasland(37005547/90599251) eller Karen H. Reme-Stigel(41517922).

The Real Group

Husk at du som deltager påFonoko-kongressen i Ber-gen 6. - 9. sep-tember 2007, kansøke Norsk sang-erforum om et sti-pend på kr. 1000, -

Som en prøveordning har Norsksangerforum for 2007 øremerket10 stk. stipend à kr. 1000,- somskal gå til kordirigenter i organi-sasjonen som ønsker å delta påFonoko-kongressen i Bergen 6. –

9. sept. 2007.

Interesserte bes formulere ensøknad selv, og sende til Norsksangerforum, Fetveien 1 E, 2007Kjeller. Søknaden må være mot-tatt før kongressen starter, og

stipendet utbetales etterskudds-vis.

Nye medlemmer av Fonoko prio-riteres, men også andre kansøke.

Stipend ved deltagelse på Fonokokongressen i september 2007


Nobu

Barnekorstevne i Tromsø

Samtidig som NOBU hadde sittlandsmøte i Tromsø den 27 – 29april, ble det holdt barnekor-stevne i byen. Omtrent 120 ko-rister i alderen 8-12 år fra sjukor i Troms, deltok på stevnet.

De lå på en av barneskolene i byen,og de var veldig ivrige etter å blikjent med hverandre. Men det varEdo Bumba som var hovedperso-nen hele helga. Med sine afrikansketrommer og spreke stemme fengs-let han både sangerne og forel-drene. Edo er opprinnelig fra Kon-go, men er bosatt i Sverige der han

har bodd siden 1987. Sangene ogdansene han lærte bort var enkleå lære seg, og var både på svenskog afrikanske språk. Korverkstedetfant sted i Tromsdalshallen derdet var god plass for ungene til årøre seg både under undervis-ningen og i pausene.

Teknisk ansvarlig var Troms mu-sikkråd med Anne Grete Seljebakki spissen. Men med en god del hjelpfra NOBU-stemmene til å organi-sere en del ting. På lørdagskveldholdt barnekorene en koselig ogstemningsfull mini-konsert i Is-

havskatedralen for de deltagendepå landsmøtet. Søndag formiddagvar det igjen konsert, denne gangi Tromsdalshallen, der korene sam-men med Edo viste fram det dehadde lært denne helga. Her varogså NOBU-stemmene med åsang, siden de hadde vært der åøvd sammen med barna. Edo varflink til å få med publikum påsangene og det ble en fin konsert.Som takk fra korene til Edo haddede øvd inn Halvdan Sivertsens”Tenne på musikk”, som ble avslut-ningssangen. �

Tekst: Maja Langfjæran Foto: Benedicte Sofie Figved


Besøk våre hjemmesider

www.nobu.no

Årets barnekordirigenter 2006

Da prisen Årets barnekordiri-gent 2006 ble delt ut underNOBUs landsmøte i Tromsø,måtte prisen omtales i flertall.Det er nemlig ekteparet Vigdisog Trond Oftung som ble hedretmed tittelen.

Vigdis og Trond fikk prisen for sittarbeid i Oslo og på Jeløy. Prisen he-drer derved både skolekor- og kir-kekorarbeid. Ved utdelingen laBarbro Bergqvist fra NOBUs styrevekt på dirigentenes stabilitet, en-gasjement og deres samarbeidmed hverandre.

Prisen Årets barnekordirigent er etstipend på 10.000 kroner samt etdiplom. Det er NOBUs styre somdeler ut prisen hvert år.

Vigdis og Trond Oftung er årets barnekordirigenter 2006. Her er de flankertav Marthe Syverinsen og Barbro Bergqvist

Nytt styre i NOBU

Under NOBUs landsmøte iTromsø ble det valgt nytt styre iforbundet. I de neste to åreneskal organisasjonen ledes avFrode Hallingbye fra Oslo.Frode var styreleder i Stig sko-lekor fra 1990, og har sidenvært aktiv både på lokalt, regio-nalt og nasjonalt plan.

I sin første tale som forbundslederi NOBU fortalte Frode at han vil fo-kusere på lokal aktivitet i barne- ogungdomskor, samarbeid med andremusikkorganisasjoner og samar-beid med myndigheter.

I tillegg til Frode, består NOBUs nyestyre av Marte Nyløvold, Anne Jør-

stad Stenhaug, Kari Kvalheim,Frank Stenløs, Åsne Kvamme ogKari Anne Simonsen.


Visste du at det er hele femfaste kor i den vakre kate-dralen i Trondheim? Foruten

guttekoret, finner vi Nidaros Dom-kor, Nidarosdomens Oratoriekor,Nidarosdomens jentekor og ScholaSanctae Sunnivae. Noe som natur-ligvis betyr at det vrimler av tonerog overtoner både støtt og stadigi det enorme kirkerommet med denlike enorme etterklangen. Fra énkorsanger til en annen er det fris-tende å omskrive en klisjé til ”syngi Nidarosdomen før du dør” – net-topp fordi det er en slik mektigopplevelse. Hvordan det arter segnår det nærmest blir en hverdags-kost, vet jeg ikke. Det er detandre som vet.

Det gikk musikalske rykter om Vi-vianne Sydnes lenge før hun komtil byen. Om hennes talent somkordirigent og hennes uredde am-bisiøse vesen. Og med utdannelsesom kirkemusiker fra Norges Mu-sikkhøgskole og med diplomeksa-men i kordireksjon fra Kungliga Mu-sikhögskolan i Stockholm, var hunogså vel skolert for oppgaven. Idag, 5 år etter at hun entret sinstilling som domkantor i Nidaros-domen, er det liten tvil om at hunhar fylt sin rolle og innfridd en heldel skyhøye forventninger. Forutendet kunstneriske ansvaret for Dom-koret og Oratoriekoret, har hun på

kort tid markert seg som en sentralkulturperson i Trondheim med sen-trale posisjoner i sentrale komiteer.Hun virker ikke å være redd for ut-fordringer heller. Sikkert derfor fø-les det naturlig å undervise vedNorges Musikkhøgskole ved mas-terstudiet i kordireksjon. I tilleggtil alt det andre altså.

Det finnes mange myter og forestil-linger om Dirigenten med stor D.Noen er mer sanne og troverdigeenn andre. Det dominerende bildeter likevel det av den autoritære le-deren, som uten hensyn til annetenn sine egne musikalske mål stil-ler umenneskelige krav til sinemusikere. Krevende og eneher-skende. Og som gjerne tar storplass i en kunstnerisk virksomhet.1

De færreste er i tvil om at skik-kelser og dirigenter som for eksem-pel Mariss Jansons tar plass. På allemulige måter. Vivianne virker slettikke plasskrevende. Tvert i mot vir-ker hun avventende. Det er detsom slår meg når jeg ser henne sit-te ved flygelet med domkoristenestående i ring rundt. Det er ekstra-øvelse før avreise til internasjonalkorkonkurranse i Cork, og stem-ningen er merkelig avslappet. Enskulle tro stresset var merkbart nå.Men det er det altså ikke. Kanskjeventer hun på at koristene selv skalfinne løsningene og kanskje også

forløsningen. Det virker som hunhar god tid. Hun virker rett og sletttrygg.

– Jeg er trygg på håndverket mitt.Derfor blir jeg ikke nervøs på kon-serter eller andre opptredener. Minlærer i Stockholm, professor An-ders Eby, var først og fremst enhåndverker, og det har jeg derforlært meg godt. Jeg er trygg på detjeg gjør med hendene.

Fra å være sanger i Oslo DomkirkesUngdomskor, ble Vivianne dirigentmer eller mindre ved en tilfeldighet.På et dirigentseminar var det så fåaktive dirigenter at spørsmåletgikk ut til sangerne om det varnoen som ville prøve. Og som hunså nøkternt beskriver det ”så mer-ket alle at det funket det jeg gjor-de.” En dirigent var født.

– Jeg har alltid vært mye vikar, jegvet ikke det kor i Oslo jeg ikke harvært vikar i. Og slik har jeg har sør-get for å få mye forskjellig erfaring,først og fremst for at det har værtmorsomt, men også for å høste uli-ke typer erfaringer.

Selv mener hun at hun er enannen dirigent for Oratoriekoretenn for Domkoret. Og at hun ermer eneherskende i det siste ogmer hyggelig i det første. Det

Livet i NidarosdomenMan kommer langt med arbeidslyst og mot

- og med domkantor Vivianne Sydnes

Portrett

Av Grete Wennes

1 Se mer om myter og forestillinger om dirigenter i Wennes, Grete (2006). Kunstledelse. Om ledelse av og i kunstneriske virksomheter.

Oslo, Abstrakt forlag.


store koret krever en annen kom-munikasjonsform, men ingen koristmed kjennskap til Vivianne Sydneser i noen som helst tvil om hvemsom styrer skuta. Heller ikke ho-vedpersonen selv.

– Det er jeg som styrer. Alle vet nårjeg synes det nok og når det ikkefunker. Jeg er naturligvis helt av-hengig av at alle bidrar med segselv, jeg kan ikke dra noe ut avnoen. Men det er jeg som skalsamle det. Jeg kan noen gangerslippe opp og gå inn i en slags for-handlerrolle, det er veldig typisknår vi skal finpusse og sangere vethvor skoen trykker selv. Men an-svaret ligger alltid på meg. Sånnmå det være.

Vivianne er slett ikke redd for an-svar. Eller for store oppgaver. Åsøke en slik stilling når man er ny-utdannet, krever mot. Men somhun selv poengterer:

– Jeg hadde ingenting å tape. Jegvar veldig arbeidslysten, og forstoat her kan man gjøre mye.

Da jeg fikk jobben, sa pappa:”men hva skal du gjøre etter det-te?” Det finnes jo ikke noe størreenn dette – på en måte. Men jeg erjo ikke 40 år en gang, jeg må jo bliminst 50 før jeg kan kalle meg er-faren i dette faget her. Det var fort-satt mye jeg hadde lyst å gjøre.

Jeg tror henne. �Domkantor Vivianne Sydnes

Portrett

Fremføring av Requiem - for the Victims of Nazi Persecution med Nidaros Domkor og det polske kammerorkesteret Leopoldinum


Portrett

Anita Brevik har aldri følt athun har hoppet etter Wirkola,selv om jentekoret ble eta-

blert etter guttekoret. Hun har sinegen greie på gang, sammen med110 jenter! Nidarosdomens jente-kor ble etablert i 1992, og har job-bet seg sakte og sikkert frem til åvære et av landets mest profilertejentekor. Å få være med på Kro-ningsjubileet i Nidarosdomen i juni2006 hjelper definitivt på profile-ringen, og det samme vil nok ogsåden kommende tv-produksjon med

Sissel Kyrkjebø, José Carreras ogTrondheimsolistene gjøre. Mangeav oss husker kanskje også konser-ten i Domen i 2005 – ”A St. OlafChristmas in Norway” med gjeste-kor St.Olaf College Choir, som erblitt et yndet repriseprogram påNRK. Disse jentene har definitivtfått muligheten til å sjarmere seginn i mange stuer med sin klang ogformidling.

Anita har vært med siden starten,og i dag kan hun se at nitidig ar-beid har vært med på å bygge en

stor og effektiv organisasjon medstor aktivitet. Styre, styreleder,komiteer og arbeidsutvalg er medå legge premissene, men det i til-legg til jentene selv, dirigent ogikke minst foreldre.

– Jeg føler meg som leder, og sommor, for alle pikebarn og foreldre,smiler Anita. Og nå er det jo ikkealltid bare to foreldre å forholde segtil. Det kan være et barn og fleresett foreldre som skal ha informa-sjon og som skal være med å be-stemme ett og annet. Det går utUkesinformasjon på e-post til enhaug med mennesker hver onsdag,og jeg overinformerer mer enn detmotsatte. Det funker best slik.

Nå har det etter hvert dukket oppflere hjelpere underveis. TrondheimKommunale musikk-og kulturskoleorganiserer og driver aspirantkoretmed dirigent Randi Flåøien Lunde-mo i spissen. Jentene som er i al-deren 8-10 år er med på rundt 4gudstjenester i året, synger stortsett unisont eller enkelt tostemmigrepertoar. Jentegruppa, 35 jenter ialderen 10-14 år, og Ungdoms-gruppa, 45 jenter i alderen 15-21år, håndterer Brevik selv.

Tirsdagene er korets faste øvedag,og for Anita innebærer det øvingmed Jentegruppa fra 15:45-17:40,og videre med Ungdomsgruppafra 18:00-20:30. Det er derfor lettå tenke seg hvordan Anita er etterdisse timene.

– Det er klart jeg kan slite med åfå dem til å lære ting, vi synger joalt utenat. Og vi skal levere – vi haren jobb å gjøre – og det relativtofte. Jeg kan som alle andre derforbli frustrert over fravær og perio-devis mange søknader om permi-

Jenter i sin beste alderNidarosdomens jentekor og deres dirigent Anita Brevik

Av Grete Wennes

Nidarosdommens jentekor har som målsetting å utfordre – seg selv og publikum.


Portrett

sjon. Vi er avhengig av alle! Menjeg har det aldri kjedelig, og det ernoen magiske stunder av lykkesom overskygger alt. Å stå på enkonsert og få til noe vi har værtusikker på, å merke at vi alle er fo-kusert og skjerpet, er en helt spe-siell følelse. Det er lite som kansammenlignes med det.

Anita Brevik bruker det meste avsin våkne tid på jentekoret. Øvelserog opptredener er naturligvis bareen del av bildet. Langtidsplanleg-ging, administrasjon, et utall møterog den tidligere omtalte overinfor-meringen hører naturligvis ogsåmed.

– Jeg prøver å oppdra både ungerog foreldre til å ta ansvar og til åskjønne forpliktelsen det er å væremed i et ambisiøst kor. Og da er detklart at morsrollen blir fremtre-dende. Jeg deler jo så mye tid medjentene, kommer tett innpå dem.Men jeg mener det virkelig er nød-vendig for å skape de magiske øy-eblikkene. Trygghet skaper godeopplevelser – eller omvendt. Jeg erikke sikker på hva som er årsak oghva som er virkning her, men dethenger utvilsomt sammen.

Dirigenten er smertelig klar overansvaret hun har som leder. Nida-rosdomens jentekor fungerer ipraksis som en sangskole med til-bud på minimum 13 år – fra aspi-rant til ungdom. Fordi jentene ikkehar tydelige stemmeskifte, menmer en glidende overgang, holderde mye lenger som sangere i koret

enn sangerne i guttekor. Fra lite pi-kebarn til blomstrende ungdompå over 20 år – skjer det mye.Både mentalt, kroppslig og sanglig.Modningsprosessen er til å ta ogføle på. Det er likevel ikke alltid deer seg bevisst hva de er med på –før mange år etter de har sluttet.Anita har til sin glede blitt oppsøktav tidligere medlemmer som nå,etter en tid, takker for de viktigeårene og de store opplevelsene.Det er til og med noen som takkerfor opplæringen i orden og disiplin!

Streng praktisk, leken i musiseringAnita er fullt klar over at hun kanfremstå som streng, som ganskebestemt. Men ansvaret om å væreen dannelsesskole der orden, sam-handling og disiplin er viktige mo-menter, forplikter. Og gir resultater.Så den vanskelige balansegangenhandler mye om å være streng pådet praktiske og leken i musisering-en.

– Målet for koret er i grunnen gan-ske grenseløst. Og målet flytter seghele tiden, både for dem og formeg. Det handler om hvordan detblir lagt til rette for dem, og medde rette groforhold kan det mesteskje. Og mye skjer på tross av ogikke på grunn av. Jentene kan få tildet utroligste.

Jentekoret har som målsetting åutfordre – seg selv og publikum.Det ligger innbakt i deres planer ogambisjoner. Blant annet fordi myeav den klassiske kormusikken er

skrevet for andre sammensetning-er enn like stemmer, har det værtviktig å finne en egen stil og et egetrepertoar. De er ikke redd for å lekemed ukjent og annerledes reperto-ar, heller ikke med andre profesjo-nelle sangere og musikere, ei ellerkomponister og arrangører. Til ogmed improvisasjon er med i deresmusikalske utdanning. Det handlerom å leke, sprenge grenser, gjørefeil og lære av det.

Tydelig, stolt og modigSom andre profesjonelle organisa-sjoner, har også jentekoret utvikletsine kjerneverdier. De ønsker åvære tydelige, stolte og modige ialt de foretar seg. Det være segkunstnerisk, mellommenneskeligog administrativt. Jentene hørerverdiene så ofte at det er blitt enegen automatikk i å uttale dem.

– Det er virkelig en gave å få følgedem over så mange år. Derfor erdet like stor sorg hver vår, at deter noen som naturlig skal slutte.Etter hvert har jeg lært meg at deti underskogen finnes like mangeblomster som venter på å få slippetil i solen. Det kommer alltid nyesolister, nye talenter, nye herligejenter som på forunderlig vis utvik-ler seg til de skjønneste blomster.Det skjer om og om igjen.

– Jeg må by på meg selv og væretilstede. Jeg vet jeg er et viktig for-bilde. Og da kan jeg ikke spare påmeg selv, smiler de mørke øynenemens hun drar på seg ytterjakken.I døren på vei ut møter hun enkjenning – sikkert en annen mor –og det vanker både klem og hyg-gelige ord. Så er nok en jente i sinbeste alder allerede på vei tilbaketil jentekoret – der hun hørerhjemme. �

Anita Brevik bru-ker det meste avsin våkne tid påjentekoret.Øvelser og opp-tredener er na-turligvis bare endel av bildet.


Om alle kor ønsker utvikling, vitesikke. Det går an å være fornøydmed situasjonen uten at korets måler å heve kvaliteten. Kor vil alltidha forskjellige funksjoner ut frabåde bosted og den tradisjonen ko-ret har. Felles utfordring i kormil-jøet er rekruttering av nye sangere.Dermed skulle det være sannsynligå tro at et kor som har et ønske omutvikling vil være mer attraktivt fornye sangere, enn et kor som viserstagnasjon. Her vil forskjellen påby og land være større, for i etstørre miljø vil en ny korsangerkunne velge ut fra den ambisjonsangeren selv har.

Spørreundersøkelse i NorgesKorforbund Sør-TrøndelagSom grunnlag for en hovedoppga-ve i musikk ble det høsten 2006sendt ut et spørreskjema til alle di-rigenter og styreledere i korene til-hørende Norges Korforbund Sør-Trøndelag. Innfallsvinkelen varførst dirigentene. Holdningen tilopplæring og ansettelsesforholdvar viktige moment, men holdning-er i koret de dirigerer vil selvfølgeligpåvirke dirigenten. Derfor ble detogså laget et spørreskjema rettettil korets styreleder. Dette innehol-der noen av de samme spørsmå-lene dirigentene fikk, men ogsåmer spesifikke spørsmål som angårkorets tenkning og kultur.

Dirigentgruppen har ingen entydigbakgrunn, og det handler nok omhvilken prioritering opplæring avdirigenter har i utdanningssystemetvårt.

Det er dobbelt så mange kvinnersom menn som har besvart mittspørreskjema. Dette danner et rik-tig bilde av situasjonen, det ermange flere kvinner enn mennsom er kordirigenter i Norges Kor-forbund Sør-Trøndelag.

Hovedinntrykket av min spørreun-dersøkelse er at både dirigenter ogstyreledere er jevnt over godt for-nøyd med dagens situasjon. De al-ler fleste oppfatter om seg selv atde driver med god kvalitet. Det viikke kan vite, er hva denne mål-gruppen oppfatter som god kva-litet. Kvalitet kan vurderes påmange områder, noen vil vurdereet kors kvalitet ut fra intonasjon,tekstuttale, interpretasjon, syngersikkert etc., mens andre vil vurdereut fra en solid organisasjon, eller attrivselen i koret er stor. Alt dettekan legges i kvalitetsbegrepet. Deter også stor sannsynlighet for atstyreledere og dirigenter vil haulik tolking av ordet kvalitet, fordiinnfallsvinkelen vil være så forskjel-lig.

I ”Kordirigenten” vil jeg presenterenoen resultat som først og fremst

sier noe om dirigentenes situasjon.Det blir dermed nyttig å vite noeom korenes grunnleggende hold-ning og bevissthet i forhold tilfaglig utvikling:

Har koret en plan for musikk-faglig utvikling?Styrelederne svarer:

K I% M I% =K/M I%

Ja 12 63,2 12 44,4 24 52,2Nei 7 36,8 15 55,6 22 47,8Sum 19 100 27 100 46 100

Dirigentene svarer:

K I% M I% =K/M I%

Ja 12 44,4 8 53,3 20 47,6Nei 15 55,6 7 46,7 22 52,4Sum 27 100 15 100 42 100

Svarene fra styreledere og dirigen-ter gir et godt samsvar. Det er barehalvparten av korene som har enplan for musikkfaglig utvikling,hvilket kan bety at halvparten avkorene ønsker en faglig utvikling,mens for den andre halvparten erikke musikkfaglig utvikling så vik-tig. Eller som en dirigent sier:”Det meste ligger i mine hender!”

Både styreledere og dirigenter blespurt om i hvilke fora korets kunst-neriske/musikalske mål diskuteres,og de samstemte svarene viser atkun omkring 25% av korene bru-ker tid til å la hele koret få ta del i

Kor i utvikling?

ForskningAv Tove Ramlo-Ystad

Når vi ønsker å investere mange timer på å trene på sanger sammenmed andre, vil jeg tro hensikten er å trene for å bli et bedre kor. Å gå påkorøvelse én gang i uka skal også være sosialt, og jeg tror vi har det so-sialt godt sammen, når vi kjenner at vi synger godt sammen. Videre trorjeg at de aller fleste korsangere har lyst til å kjenne at de utvikler seg, devil trene for å kunne ta ut sitt potensiale.


denne diskusjonen. Min erfaring tilsier at medbestem-melse om korets mål påvirker utviklingen i koret, fordidet skaper eierforhold både til prosessen og til mål-settingen. Da må alle medlemmer få være med i dis-kusjonen. Dette mener jeg er en vesentlig faktor forå påvirke et kors utvikling.

Ansettelse av dirigentKan måten koret finner ny dirigent på, undergrave re-krutteringen av nye dirigenter?

Hvor lenge har dere hatt samme dirigent?

Forskning

Den viktigste oppgaven for en kordirigent, er å gisangerne lyst til å komme på neste øvelse.

Bjørn Moe, førsteamanuensis NTNU

Kvinner i % Menn i % Sum K / M i %

Ny fra i høst 5 26,3 3 11,1 8 17,4

De siste 1 - 2 år 4 21,1 6 22,2 10 21,7

De siste 3 - 5 år 3 15,8 10 37,0 13 28,3

De siste 6 - 10 å 4 21,1 4 14,8 8 17,4

De siste 11 - 15 år 2 10,5 0 0,0 2 4,3

Mer enn 16 år 0 0,0 2 7,4 2 4,3

Siden koret ble etablert 1 5,3 2 7,4 3 6,5

Sum 19 100 27 100 46 100

Å finne riktig dirigent til koret, kan virke som et lyk-ketreff. Ut fra ovenstående skjema ser vi at 8 av dissekorene har nylig fått ny dirigent. 10 kor har hatt sam-me dirigent i 1 – 2 år, og 13 kor samme dirigent i 3– 5 år. Det skaper et spørsmål om hvorfor kor og di-rigent ikke kan videreføre et samarbeid over lengretid. Tidligere var tendensen at en dirigent hadde sam-me kor over mange år, og korsangerne fulgte koretsitt med stor lojalitet. Dette har endret seg mye desiste årene, da både dirigentgruppen og korsangernevirker mer flyktige. I spørreskjemaet er rekrutteringog ansettelse av dirigent et sentralt tema. Ut fra desvarene som kom inn, kan vi her se nærmere på ten-densene når det gjelder selve rekrutteringen av da-gens dirigent:

Det vi ser er at dirigentene først og fremst blir rekrut-tert ut fra bekjentskap eller via telefonering. Vi-dere er tendensen at dirigentens kvalifikasjonerførst og fremst ble vurdert i en samtale mellom sty-releder og dirigent. Lønnsnivået ble avklart vedgjensidig forståelse, og hvis koret er i tvil, søker dehelst råd om lønnsnivå hos tilsvarende kor.

Ut fra dette kan det tyde på at korene har en noe løsorganisering. Det kan også samtidig si noe om at vier litt redde for å satse på nye, ubeskrevne dirigenter.Slik situasjonen er i Sør-Trøndelag i dag, er det et be-

hov for å få nye dirigenter inn i miljøet. Ut fra de sva-rene som kom, kan vi se en tendens til at de flesteforhører seg med andre kor ved ansettelse av ny di-rigent. Dette kan føre til at det blir de samme dirigen-tene som bytter arbeidsgiver. Mye både bør og må gjø-res for å endre denne situasjonen, og å ta tak i ko-renes mest vanlige rekrutteringsmåte, kan være éninnfallsvinkel. Det å få skoleverket til å ta et større an-svar for å rekruttere dirigenter til det frivillige musikk-liv er svært sentralt i denne problemstillingen, mendet må også skje en bevisstgjøring blant de som an-setter dirigenter.

Sammenlignet med resultatet fra dirigentenes svar,ser vi at de har ganske lik oppfatning av ansettelses-prosessen. For dirigentgruppen kan det i tilleggligge litt prestisje i å bli tatt kontakt med og nærmestbli tilbudt en jobb. I resten av arbeidslivet er ikke detden mest vanlige fremgangsmåten i ansettelsespro-sedyrer! Det er likevel godt å se at prøvedirigering ogprøveperiode i koret blir mer og mer brukt, for selvom en dirigent har fungert godt med et annet kor,trenger ikke samme person være den rette for dettekoret.

”



Jeg er trygg i rollen somkorets musikalske Leder

26 28,9 13 23,6 39 26,9

Jeg føler meg trygg direk-sjonsteknisk

17 18,9 12 21,8 29 20,0

Jeg behersker bruk av pianotilfredstillende

13 14,4 9 16,4 22 15,2

Jeg kan mye om sang 13 14,4 6 10,9 19 13,1

Jeg er effektiv ved innstude-ring av ny musikk

18 20,0 9 16,4 27 18,6

Jeg har bra oversikt overeksisternde, relevant reper-toar

3 3,3 6 10,9 9 6,2

Sum 90 100 55 100 145 100

Kommer dirigentjobben i tillegg til 100% annen jobb på dagtid?

Selv om 34,1% sier dirigentjobben kommer i tilleggtil 100% annen jobb på dagtid, er det oppmuntrendeå lese at til sammen over 50% av de dirigenter somhar besvart dette skjema, har dirigentjobben som en

del av en full stilling. I tillegg har 9,8% direksjon somprofesjon. Dette er en svært gledelig respons ut fraat troen på at kvalitet kommer via prioritering.


Ja 9 36,0 5 31,3 14 34,1

Nei, jeg har redusert stil-ling i annen jobb

10 40,0 5 31,3 15 36,6

Nei, dirigentjobben er endel av min stilling i kul-turskolen på stedet

3 12,0 4 25,0 7 17,1

Å dirigere koret inngår imin stilling som organist

0 0,0 1 6,3 1 2,4

Å være dirigent er minprofesjon

3 12,0 1 6,3 4 9,8

Annet 5 20,0 0 0,0 5 12,2

Sum 25 100 16 100 41 100

Hva er dine styrker som dirigent?Kryss av relevante alternativ

Hva er dine forbedringsområder som dirigent?Kryss av alle relevante alternativ.


Bli en tydeligere musikalsk leder 5 7,1 5 13,5 10 9,3

Lære mer om direksjonsteknikk 13 18,6 3 8,1 16 15,0

Øke min kunnskap om bruk av piano 12 17,1 4 10,8 16 15,0

Øke min kunnskap om sang og klangbe-handling

16 22,9 9 24,3 25 23,4

Ble mer effektiv i innstuderingen av ny mu-sikk

4 5,7 4 10,8 8 7,5

Få mer repertoarinnsikt 20 28,6 12 32,4 32 29,9

Sum 70 100 37 100 107 100

Forskning


Ingen dirigent er lik, alle har sine styrker og forbe-dringsområder. Ut fra disse svarene kan vi bare få enpekepinn på hvilken opplæringen som bør tilbys. ”Jeger trygg i rollen som korets musikalske leder” og ”jegføler meg trygg direksjonsteknisk” scorer høyest. Deter betryggende, for dette er det mest essensielle. Ner-vøse dirigenter gir utrygge kor.

Mange vil bli bedre på flere felt, men den klare ”vinne-ren” er ønsket om å få bedre repertoarinnsikt. Ser vividere på hvilke opplæringstilbud dirigentene ønskerseg konkret, finner vi igjen repertoarkunnskap medhøyeste score.

Behov for påfyll i form av kursvirksomhet.Hvilke tilbud ønsker du deg ? Kryss gjerne av flere alternativ.

Kvinner i % Menn i % Sum K / M I %

Kordireksjon, ikke kompetansegivende – som helgekurs og sommerkurs

10 13,2 5 12,8 15 13,0

Kordireksjon, kompetansegivende – tilknyttet en høgskole / universitet

12 15,8 6 15,4 18 15,7

Sangtimer 4 5,3 0 0,0 4 3,5

Stemmebruk for kor og dirigent 13 17,1 7 17,9 20 17,4

Repertoarkunnskap 16 21,1 12 30,8 28 24,3

Kor-regi 9 11,8 4 10,3 13 11,3

En coach / instruktør som kan komme på øvelsene en gang i blant

12 15,8 5 12,8 17 14,8

Sum 76 100 39 100 115 100

Som tidligere kommentert så er det å lære om nyttrepertoar det punktet som flest synes de trenger merkunnskap om. Det kan bli en utfordring å finne godemåter å tilrettelegge dette på i vårt geografiske om-råde, men det meste handler om egeninnsats.

Å lære om nytt repertoar handler om

• å ta seg tid til å gå på så mange korkonser-ter som mulig

• lytte til innspilt kormusikk• fordype seg i en epoke eller en bestemt

komponist• bruke de musikkbibliotekene som finnes • bruke mulighetene som finnes på internett• finne ut hvem som kan skrive ny musikk for

dette koret• oppsøke korfestivaler og konkurranser for

inspirasjon• holde seg oppdatert på utgitt kormusikk

Kort sagt: Være nysgjerrig! Denne kunnskapen kom-mer ikke av seg selv, og kommer i svært liten gradav å begrense lytting til kormusikk på sangerstevnerog kortreff. Disse blir for lokale, og repertoaretvandrer fra kor til kor som en slags kanonisering avkorlitteratur, på premisser som kanskje ikke er de helt

riktige. Det kan være en kjent sang som har fått eteller annet arrangement, noe som svinger, eller somer så vakkert at den bare MÅ også vårt kor synge. Omdenne sangen passer vårt kor, synes ikke alltid å værevurdert like godt.

Det kan være det er denne grunnleggende oversiktenover hva som finnes av repertoar dirigentgruppen sav-ner mest, men dirigentenes signal om å lære mer omrepertoarkunnskap kan også tolkes dit hen at dirigen-tene trenger hjelp til å vurdere kvaliteten på en kom-posisjon eller et arrangement, hva vi ser etter for åkunne vurdere om denne sangen vil fungere i et spe-sifikt kor.

Bruk av coach/instruktør som kan komme påøvelsene en gang i blant ser ut til å være interessant.Det er ikke mye brukt i vårt område fra før, men flereser nå at denne måten å arbeide på, en instruktør somkommer på korets vanlige øvelser, kan være den mesteffektive læring. Den mest tradisjonelle måten ågjennomføre kurs i kor på, har vært å invitere instruk-tører som jobber med koret ei helg. Dette fungerersom en god vitamininnsprøytning der og da, menspørsmålet om effekten blir i forhold til oppfølging, ogi forhold til de sangerne som ikke fikk med seg dennehelga.

Forskning


En coach skal være observatør og komme med innspillfor å effektivisere kommunikasjon, innstudering ogmusikalsk forståelse, eller sagt på en annen måte;gjennomføringen av en best mulig øvelse. En coach

er tilstede primært for dirigenten, og vil gi denne nyeoppgaver til neste gang de treffes. Dette vil bli en opp-læring i hvordan kor og dirigent kan utgjøre et bestmulig ensemble.

Er faglig egenutvikling nedfelt i kontrakten din?

Kvinner i % Menn i % Sum K / M I %

Ja 7 25,0 2 14,3 9 21,4

Nei 19 67,9 12 85,7 31 73,8

Har ikke kontrakt 2 7,1 0 0,0 2 4,8

Sum 28 100 14 100 42 100

De aller fleste dirigenter har ikke noe om faglig egen-utvikling nedfelt i sin kontrakt. Noe av årsaken kanvære de manglende planer for kunstnerisk/musikalskmålsetting i korene. Sammenlignet med svaret sty-

relederne gav, så ser vi at styreledere og dirigenterikke har samme oppfatning, og at dette er etmoment å gripe fatt i:

Er faglig egenutvikling tilgodesett i dirigentens kontrakt?


Ja, i stor grad 1 5,6 2 7,7 3 6,8

Ja, delvis 11 61,1 15 57,7 26 59,1

Nei 5 27,8 7 26,9 12 27,3

Dirigenten har ikke kontrakt 1 5,6 2 7,7 3 6,8

Sum 18 100 26 100 44 100

Hvis dirigentens kontrakt er tydelig på at koretønsker at dirigenten skal holde seg faglig oppdatert,sier det samtidig noe om korets vilje til å støtte øko-nomisk oppunder dirigentens ønsker om opplæring.Dette henger sammen med lønnsavtalen generelt, ogbør spesifiseres.

Oppsummering:Å si at korene trenger et bedrerammeverk for sin drift, blir forenkelt. De er en del av en tra-disjon, en tradisjon som er iendring. At ansettelsesprosedy-rer er så muntlige og tilsynela-tende lite strukturert, kan peketilbake på at korenes grunnleg-gende verdier ikke er definertgodt nok.

Det blir vanskelig å finne riktig di-rigent hvis koret ikke har enoppfatning av hva de er og hvorde vil. Det kan tyde på at detteer en problemstilling som tilhøreren tradisjon for ansettelse av di-

rigenter i det frivillige musikkliv.

I kor som innfører prøvesang ved opptak av nye sang-ere, ser vi eksempler på at det å synge i dette koretfår høyere status. Kanskje også en bedre struktur om-kring ansettelse av dirigent kan gjøre noe med seri-øsiteten i forhold til dirigentyrket. Dette må vurderessammen med kontraktering, lønnsplassering og detsom følger med en ansettelse generelt.

Alt dette dreier seg om en holdningsendring ikke barei korene, men både hos dirigenter, og ikke minst hosde som skal og bør utdanne nye dirigenter.

Dette betyr videre at korets økonomi henger sammenmed korets vilje til å satse på kvalitet, om å øke for-utsigbarheten, og da må korene ha fundamenterthvem de er og hvor de vil.

Forskning

Tove Ramlo-Ystad


Kirkekoret Sysle blanda skal synge for Englands Dronning

Heftig og begeistret må passe på det vesle kirkekoret Sysle blanda fraModum, med medlemmer som er over 90 år, som skal synge for den

engelske dronningen i St.Georgs Chapel i Windsor Castle.

Det har de færreste av de engelskekor fått lov til. Men korets 84 årgamle organist gruer seg.- For jegskal spille på det digre kirkeorgeletjeg aldri har prøvd og sitte høytoppe i katedralen helt alene oglangt vekke fra koret, sier MaritNævra. Til vanlig er hun å finne påorgelkrakkene i Modum prestegjeldeller på pianokrakken for Sysleblanda.

Kantor i bunadHun har skikkelig mareritt medtanke på å gå i bunad opp alle trap-pene til det store kirkeorgelet ogstemme i så det gir gjenklang i dethistoriske bygget. Men Marit Nævrahar hatt nesten like store ilddåp før.Det var da Sysle blanda var påsommertur til Polen og sang i enkjempestor katedral i Østpreussen.

- Vi glemmer det aldri da vi klatretopp den lange vindeltrappen og

trakk skjørtene nestenopp til ørene, sier da-mene. Marit Nævra haddeheller ikke den gang settkirkeorgelet før, og kirkenvar fullsatt.

- Jeg pustet ut da det kunvar to manualer, sier 84-åringen. Lettet satte hunseg på orgelkrakken. Hunhar litt dårlig syn på detene øyet og var glad for atdet beste vendte mot di-rigent Eldar Steen. DetNævra ikke visste, var atorgelet hadde såkalt akse-lererende crescendo. Detga ekko i landskapet daNævra stemte i.

Ærefullt- Men denne gang blir det verre,mener hun. For det er nesteningen engelske kor som har fåttden store ære å spille for Dronning-en i St. Georgs kapell. Det begyntemed kormedlem Annie Syvertsensvenner i England. Plutselig kom detinvitasjon til det lille koret med 40sangere fra Norge om å komme påbesøk og synge sammen med Roy-al Free Singers 150 medlemmer.Det ble ikke noe av. Som et plasterpå såret ordnet det engelske koretopphold i det gamle hotellet St.Georges House i Windsor Castle,inklusiv konsert i metodistkirken iWindsor, deretter konsert i Sjø-mannskirken i London og tredjedag opptreden i St. Georgs Chapelmens Dronningen er der på besøk.I 900 år har Windsor Castle værtde kongeliges residens.

Øver latinEngelsk er det de færreste i Sysleblanda som kan.

- Vi synger likevel tekster både pånorsk, engelsk og latin. Mest kirke-

musikk, men også norske folkevi-ser som “Vesle Kari vår” og “Dansemot vår”, sier korets formann,Terje Røed. Derfor øver kormed-lemmene iherdig på latinske tek-ster for å imponere Dronningen.

- Jeg har tekstene liggende fremmeover alt; på kjøkkenbenken, på to-alettet og ved sengen. Men viskjønner ikke helt hva det latinskebetyr, smiler de godt voksne da-mene som nærmer seg 90.

Turen til England blir jubileumsfei-ring på forskudd.

- For neste år er Sysle blanda 100år: Da får vi besøk av koret fraWindsor her i Modum, sier damene.Marit Nævra har kun én tanke i ho-det nå: å spille på det store kate-dralorgelet i England.

- Kunne bare noen holdt meg ihånden der jeg sitter helt alene,sukker 84-åringen.

- Dronningen kanskje? foreslårnoen spøkefullt. Det hjelper atThorbjørn Lindhjem blir med somsolist.

Tekst og foto: Eli Bondlid

ERFAREN. Marit Nævra (84) har spiltorgel siden hun var ung.

ALDERSFORSKJELL. Line Haust (27) er korets yngste. Mar-tha Synnøve Øhren er 87, men ikke eldst. Foto: Eli Bondlid

Returadresse:Fonoko Postboks 4400103 OSLO B

EDVARD GRIEGfor blandet kor

Edvard Griegs verker for blandet kor

inntar en relativt beskjeden plass i hans

verkliste. Det har vi gjort noe med!

Steinar Eielsen har her arrangert en

rekke av Griegs sanger for blandet kor.

Amanuensis Øyvind Norheim som er

avdelingsleder for Norsk Musikksamling,

står for utgivelsens musikkfaglige innhold.

Innhold:

Cantando nr. C-2203

Særtrykk av alle titler kan bestilles!

Landkjenningfor SATB a cappella

En drømAve, Maris Stella Jule-SneDona nobis pacemBlegnet, segnet LokFædrelands-salme FiskerviseFire Salmer (Op. 74)Vandring i SkovenMorgenbøn paa skolen

Sang paa FjeldetSang til juletræetHytten Det første mødeDe norske fjeldeHavetDu fatter ei Bølgernes evige GangPrinsessenSporvenPinsesalme (Op. 23)

EDVARD GRIEGfor skoleverketGrieg i 100 - en Musikal

Edvard Grieg våkner opp etter

100 års søvn midt i en helt vanlig

musikktime på skolen. Det blir et

spennende møte! Elevene vil ha

musikken på sin måte! Men Grieg er

ikke den som lar seg vippe av pinnen...

Tekst: Emil Skartveit, arr.: Sigvald Tveit

Notehefte med kopieringsoriginaler

Ypperlig for skoler og/eller barnekor

95

EDVARD GRIEGBarnlige Sanger

Edvard Griegs Op. 61 ble skrevet

til tekster fra Johan Nordahl

Brun Rolfsens “LÆSEBOK FOR

FOLKESKOLEN” som var en

revolusjonerende nyhet i 1892

da den første gang ble utgitt.

Foreligger her i original, trestemt

utgave for SSA

Cantando nr. C-2205

Kormusikk av

John Rutteroversatt til norsk av Arne Kildal

Angels’ Carol Englenes sang SATB - SA

Julesang SATB SA

Lovsang ved Jesu fødsel SATB

Lyset i Betlehem SATB

Marias vuggesang SATB

Må Gud velsigne dere SATB - SA

Se på vår jord SATB

Skaperverket i sin prakt SATB - SA

Takkesang SATB - SA

Velsignelsen SATB

Seminar med John Rutter

LANSERINGSSEMINAR

Sjekk www.musikkforlaget.no for praktisk informasjon og påmelding til seminaret!

www.cantando.comfor direkte nedlasting av noter - 2500 verk ligger klar

Besøksadresse: Normannsgate 24 4014 STAVANGER Postadresse: PB 8019 4068 STAVANGER Kontakt: 51 86 90 00 Fax: 51 86 90 01 [email protected]

Sidene innholder: Med linken til ”direktenoter” finner du :

Slik gjør du:

Døgnåpen notebutikk

CANTANDO

Sje

aktor prra ffolaget.nogorf.musikkffowwww.ekk

NRINSEAL

masjon og påmelding til semortisk inffo

ARNISSEMGN

minaret!

ndetlafor bARD GVVAED

ort kGEGRI

for skAVVAED

etkerolevkGEARD GRI

rnlBaAVVAED

ngerige SaGEARD GRI

kordirigenten nr. 2 - 2007

Documents