kordirigenten nr. 4 - 2001

16
KORDIRIGENTEN MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN NORSKE KORDIRIGENTER nr 4 - 2001 - 7. ÅRGANG SUKSESS PÅ VOSS og i BOLOGNA! Kongress og dirigentkonkurranse Ragnar Rasmussen er kåret som verdens beste kordirigent INNHOLD, blant annet… Livet etter Voss Verdens beste dirigent? Artikkel om interpretasjon og formidling Samarbeide om kongress i 2003 Omtale av noter Musikal - i - tet

Upload: foreningen-norske-kordirigenter

Post on 22-Mar-2016

241 views

Category:

Documents


8 download

DESCRIPTION

Kordirigenten nr. 4 - 2001

TRANSCRIPT

Page 1: Kordirigenten nr. 4 - 2001

KORDIRIGENTEN MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN NORSKE KORDIRIGENTER

nr 4 - 2001 - 7. ÅRGANG

SUKSESS PÅ VOSS og i BOLOGNA! Kongress og dirigentkonkurranse

Ragnar Rasmussen er kåret som verdens beste kordirigent

INNHOLD, blant annet…

Livet etter Voss

Verdens beste dirigent?

Artikkel om interpretasjon og formidling

Samarbeide om kongress i 2003

Omtale av noter

Musikal - i - tet

Page 2: Kordirigenten nr. 4 - 2001

2 Leder I overgangen august-september gjennomførte FONOKO sin årlige kongress. Styret hadde valgt den tradisjonsrike folkehøyskolen på naturskjønne Voss som ramme for tre intense dager. Her møttes dirigenter som til sammen dekket hele vårt lang-strakte land.

Hva som skjedde på Voss preger naturlig nok innholdet i dette bladet. Du har grunn til å glede deg til å lese om hva som skjedde der - og kan-skje, til en viss ergre deg over at dette glapp for deg - denne gangen. Gå ikke glipp av kongressen helgen august-september 2002! (Husk å krysse av)

I tillegg til det faglige og sosiale - som fikk topp-scoring i evalueringene, ble årsmøtet også en god opplevelse. Den gode og positive ånd fra semina-rene syntes å smitte over på årsmøtearenaen. Spe-sielt flott var det å oppleve at det som på forhånd nok avslørte dype motsetninger fant sin løsning gjennom en svært frisk og 100% åpen og ærlig debatt. På toppen av det hele munnet det ut i et enstemmig kompromiss som alle kan leve med. At man tillegg satt igjen med to vinnere var umåtelig spenstig! Det handler om å lytte, - den gode diri-gentens ypperste egenskap? For enhver leder av en seriøs organisasjon er det et privilegium å slip-pe å oppleve rå maktdemonstrasjon som etterlater to tapere? All ros og ære til våre medlemmer!

Noe annet som gledet var interessen for virksom-hetsplanen for neste periode. Her kom det flere klare og entydige innspill. En av disse er med-lemmenes forventning om at FONOKO selvfølge-lig skal være en del av bestrebelsene for å utvikle et helhetlig utdanningsprogram for dirigenter. Dette må skje i samarbeide med både korsanger-organisasjonene og utdanningsinstitusjonene.

Årsmøtet valgte nytt styre. De fleste sitter videre, men noen nye navn er kommet til: Jon Fylling og to varamedlemmer, Ketil Belsaas og Reidun Ha-genes. Selv vil jeg med dette takke for tilliten. Historisk er jeg blitt den første leder som er blitt gjenvalgt. At jeg svarte ja har noe å gjøre med det inspirerende team jeg har fått lede og som har motivert meg til en ny runde. Selv har jeg tatt initiativ til prosjekter som jeg gjerne så ble ført videre. Med det nye team er det mye spennende som venter på FONOKO’s engasjement.

En av dem er bladet vårt, KORDIRIGENTEN Du holder nå i hånden tidenes største blad, Hele 16 sider er i seg selv en arbeidsmessig milepell. Li-kevel er innholdet det viktigste.

I et nøtteskall kan virksomheten i FONOKO opp-summeres som å holde kurs og kongresser og stelle pent med våre norske kordirigenter. I dette

nummer vil du møte to dirigenter som har det gjort det store, hver for seg i hver sin sammen-heng. Den ene i Etne i Rogaland og den andre i Bologna i Italia. Fra lederplass ønsker jeg å gratu-lere Ragnar og Berit for en flott innsats!

Musikken vi dirigenter arbeider med er skrevet av komponister. I vårt styre sitter Christian Killen-green. Han er selv komponist og har hatt en prat med sin kollega Nils Henrik Asheim. De fleste forbinder nok navnet med ”Kantate til Mikkel rev”. Møt Asheim her i ditt eget blad.

En ting er den skrevne musikken, en annen ting er konserten vi står frem som dirigenter. Hva tenker vi, eller hva bør vi tenke i dette ”mellom”rommet vi kaller vilje eller formidling av det vi har lest? Helge Birkeland har sine tanker. I dette - og i de neste nummer - kan du lese hva han selv sier.

Som gjest på den svenske kordirigentkongressen i Göteborg fikk vi plass til et møte med våre svens-ke og finske søskenorganisasjoner. FONOKO hadde på forhånd gitt og selv mottatt signaler om at de nordiske kordirigentorganisasjoner gjerne vil gjøre noe sammen. Det ble fattet vedtak om en felles nordisk dirigentkongress knyttet til åpning-en av Körsentrum i Piteå primo oktober 2003. (husk å krysse av!) Det kommer til å lønne seg å være medlem av FONOKO, følg med…

I nordisk ånd kommer vi fra nå av ha en ”nordisk side” i Kordirigenten. Velkommen kjære gjester!

Ups, der var det ikke mer plass til mer i år! Husk kurset med Fred Sjöberg i operabyen Kristiansund 15-17 februar 2002….

God jul og velkommen tilbake etter nyttår!

Aage Norman Eilertsen, leder

Page 3: Kordirigenten nr. 4 - 2001

Kurs 3 SEMINAR OG KONGRESS PÅ VOSS

FONOKO’s leder Aage Norman Eilertsen flankert av Fred Sjöberg (tv) og Robert Sund

Helgen 31.8.- 2.9. inviterte FONOKO til den årli-ge dirigentkongressen.

I tillegg til å tilby dirigentfaglig påfyll på høyt plan, var målet å skape en tettere atmosfære enn det et stort hotell kan gi. Voss Folkehøgskole (med overnatting på Voss Vandrerheim) ble et godt valg.

Den gamle Olavs-salen formelig oste av musikk-tradisjon, og innbød til kontakt mellom deltaker-ne.

Det faglige innholdet ble ypperlig ivaretatt av foredragsholderne: De svenske dirigentene Robert Sund og Fred Sjöberg, koreografen Lise Eger og komponisten Per Indrehus. Faglig dyktighet, menneskelig varme og sjenerøsitet preget alle kursene. Felleskapsopplevelsen ble sterk, fordi alle opplevde alt.

Evalueringen fra deltakerne var overveldende positiv, og vitner om at FONOKO’s valg av kong-ressform har vært vellykket og noe å bygge videre på. Vi gjengir noen av disse:

Robert Sund var veldig inspirerende, viser den komplette korleder, med en unik formid-lingsevne!

Fred Sjöberg er sjenerøs, ydmyk, oppbyggen-de, fantastisk kunnskapsrik, inkluderende, all-sidig.

Lise Eger ga morsomme innspill til nye måter å tenke på, vi trenger nye ideer for ikke å stiv-ne

Per Indrehus: En fascinerende personlighet, et menneske det er godt å møte. Vi har alle mye å lære av ham; som raushet, ydmykhet..

Positivt og spennende med et ”vanlig” kor som øvingskor

Utrolig gjestfritt, - lett å føle seg inkludert. Viktig og inspirerende!

Overveldende sangglede!

Faglig interessant ,- og sosialt. Det har ligget til rette for å komme i kontakt med folk, - har noe med stedet og organiseringen å gjøre!

Dette vil jeg være med på flere ganger!

Styret takker for gode tilbakemeldinger, og konst-ruktive tips, og ønsker velkommen til ny lands-samling om et år.

Husk å sette av dagene 30.august - 1.september

til FONOKO kongress i 2002

(på sørlandet!)

Nedenfor følger de satsningsområder som årsmø-tet vedtok skal gjelde for FONOKO i inneværende periode.

1. KURSTILBUD

2. MEDLEMSBLADET KORDIRIGENTEN

3. MEDLEMMER

4. BYGGE BROER

5. INTERNETT

6. ØKONOMI

Det vises også til mer utfyllende informasjon på vår nettside www.fonoko.no

Page 4: Kordirigenten nr. 4 - 2001

4 Gratulerer Ragnar! Ragnar Rasmussen fra Tromsø har vært i Ita-lia og vunnet en sølvpokal og er blitt kåret som ”verdens beste dirigent”. Nestleder i FONOKO Jon Fylling, har hatt en prat med Ragnar

Gratulerer, Ragnar!

14. oktober skjedde en verdensbegivenhet som har gått de fleste av oss hus forbi. Da ble du, Ragnar Rasmussen, 35 år, fra Vardø, nå bosatt i Tromsø, kåret til verdens beste kordirigent under 40 år! Du er 45.000 kroner og en stor sølvpokal fra selveste presidenten i Ita-lia rikere. Det skjedde i Bologna i Italia, i en konkurranse for profesjonelle kordirigenter under 40 år som heter "Concorso inter-nazionale direttore de coro Mariele Ventre" Det er jo en fantastisk bragd, og du må fortelle litt om hvordan du fikk vite om dette, og hvor-dan du gikk fram når du meldte deg på.

- Jeg fikk ganske enkelt en brosjyre i min posthylle på konservatoriet hvor jeg jobber. Det var lett å forstå at dette var "the real thing", det var ikke måte på alt de skulle ha av dokumentasjon; CD, Video, dokumentert repertoarliste, dokumentert CV, anbefalingsbrev fra nobiliteter, foto, kopi av fødselsattest, visittkort osv. Jeg syntes at dette var i meste laget, og da vi skulle reise på ferie spurte kona mi, Bodil, om jeg hadde fått sendt av gårde søknaden. Jeg sa nei, og at jeg ikke hadde tid til å gjøre den ferdig. Hun sa da at det ikke var aktuelt å reise før jeg hadde levert søknaden. Så hele greia er egentlig takket være henne!

Da du kom ned dit, forberedt og spent, hva skjedde da?

- Først fikk vi se søkerlisten. Den besto av 60 navn fra alle verdensdeler. Juryen skulle plukke ut max. 20 stk. til semifinale, men de stoppet på 12 delta-kere.

Juryens formann forklarte at hensikten med kon-kurransen var å synliggjøre at profesjonelle kor-dirigenter er musikere på høyt nivå, og bør ha status som sådanne. Ettersom vi var 12 av 60, var vi alle vinnere.

Opplegget var som følger:

Vi fikk tilsendt et repertoar på 20 stykker fra re-nessanse/barokk, romantisk og moderne, som vi skulle forberede. Følgende språk var representert: Italiensk, Tysk, Latin, Engelsk, Fransk og Ung-arsk. Teknisk vanskelighetsgrad varierte, fra det relativt enkle til det meget kompliserte.

Koret het Coro Euridice, og var godt forberedt. Et flott kor med varme mennesker. De var 40 dyktige sangere, med 16 sangere som tok seg av det re-pertoaret vi dirigenter mente passet best for et mindre ensemble. Repertoaret inneholdt også 2-korige stykker, og koret delte seg da på denne måten.

Èn time før konkurransen trakk vi ett stykke fra hver epoke. Trekningen foregikk alfabetisk, med første bokstav trukket. Med min sedvanlige flaks når det gjelder trekninger av alle slag, trakk jeg selvsagt akkurat de tre stykkene som jeg ikke har dirigert med noe ensemble før, og heller ikke klar-te å skaffe noen innspilling av i forkant (Arcadelt, Schubert og Bettinelli). Jeg skulle i ilden som nummer to.

Selve konkurransen gikk ut på at vi skulle jobbe med koret i 20 minutter, for så å fremføre stykke-ne. Prøven var en del av konkurransen og jury, journalister og studenter var tilstede hele tiden. 20 min. er svært kort tid, og klangidealet er meget forskjellig fra vårt. Jeg instruerte på engelsk.

Etterpå var jeg passe fornøyd, men jeg har da absolutt gjort verre opptredener i min karriere.

Hvor mange kom til finalen?

- Juryen skulle plukke ut max. 6 finalister. De stoppet på 4. Det var mine kolleger fra Barcelona, Milano og Helsink i - og meg, fra Tromsø.

Jeg var yngste finalist. Denne gangen var jeg heldigi trekningen. (helt utypisk!) Jeg trakk Pa-lestrina, Bruckner og Britten. Jeg kunne neppe ha gjort ting bedre enn jeg fikk til i finalen.

Det hele endte med delt 3. plass til Barcelona og Milano, 2. plass til finske Rita Vartonen og altså seier til meg.

Page 5: Kordirigenten nr. 4 - 2001

Gratulerer Ragnar! 5 Jeg leste uttrykket "den fluefrie verden", Hva betyr det?

- En "flue" er en musikersjargong for teknisk feil. For en kordirigent betyr det bruken av aktive / passive slag, konsonantplasseringer, slagfigurer, refleksretninger, friksjonsfrie opptakter, rom og retning, puls og presisjon, innslag og avslag til de forskjellige stemmer / kor osv.

Kandidatenes slagteknikk var et av momentene som ble vurdert, men man forutsatte at alle grunn-leggende elementer i dirigeringen var på plass.

I en sammenheng som denne skal man ikke gjøre mange slike feil om man vil henge med et stykke på veien.

Hvem satt i juryen?

Juryen var internasjonal, med anerkjente dirigen-ter for bla div. radiokor, en operasanger og en musikkjournalist. Formannen var kordirigenten ved La Scala, Milano.

Fortell litt om hva dere gjorde med koret, hvordan dere arbeidet.

- Vi var svært forskjellige. De fleste hadde nok en meget bestemt oppfatning av hvordan de ville ha musikken. Det førte ofte til at de lot koret synge 4 takter før de slo av, og satte i gang å instruere. Det kunne lett føre til at arbeidet fikk preg av tidspress.

Selv visste jeg av erfaring at koret sikkert ville ha en oppfatning av hvordan dette skulle være, samt at klangidealet er milevis fra vårt. Jeg lot koret synge alle sangene rett igjennom, og brukte tiden

til å la koret bli kjent med min måte å dirigere på, samtidig som jeg lyttet aktivt etter ting i korets

fremføring som jeg kunne bygge min tolkning på. Dette viste seg å være en god investering av dyre-bare minutter. Koret fikk skryt for det som var å skryte av, de følte at de fikk vist hva de var gode for, de slappet av, og vi fikk et godt klima for å samarbeide.

Jeg dirigerte mye og snakket lite. Når jeg snakket var det alltid om musikken, ikke så mye om koret. Jeg fokuserte på lytting, uttrykk, tekstinn-hold/ordets karakter/formidling og forskjellen på å synge samtidig og sammen. Ting som intona-sjon, homogenitet, egalitet, balanse og frasering kommer så mye lettere da.

Kan du si noe om hva dommerne spesielt trakk frem ved deg og ditt arbeid?

Jeg rakk ikke å få så mange tilbakemeldinger fra juryen. Konkurranses sekretær mailet imidler-tid til meg dette utklippet fra den italienske avisen "Avvenire", hvor juryformannen sier:

" We italians have to agree with the fact that the real professionals are growing up in the cold climas. Rasmussen made only important things, it was music all the time, and at the same time the others made manieristic style a lot of not import-ant."

Dette leder meg til neste naturlige spørsmål: Hvilke grunn-ideer, eller grunn-estetikk har du i ditt korarbeide?

Jeg er nokså kategorisk: Musikk uten et ekte ønske om formidling og kommunikasjon er bare lyd, og det har vi nok av. Teknikk og godt håndverk hos både kor og dirigent er viktig, men bare som mu-sikkens tjener.

Hvilke konsekvenser får denne prisen for deg, personlig eller i ditt arbeid?

- Personlig føler jeg at jeg ikke trenger å bevise så mye lengre. Jeg kan konsentrere meg om musik-ken, og det føles godt. I jobbsammenheng er det nok ingen tvil om at internasjonale dører åpner seg på gløtt …

Vi som har fulgt med litt i norsk korliv, har jo lagt merke til at du har etablert deg som en fremragende og profilert kordirigent.

Du har vunnet "dirigentpris" ved en interna-sjonal korkonkurranse tidligere. Du har også

Page 6: Kordirigenten nr. 4 - 2001

Gratulerer Ragnar! 5 fått plasseringer med dine kor. Si litt om pro-sjektene dine akkurat nå.

Jeg reiser til Roma i desember med Mimas, vi skal gjøre ”Skapelsen” av Haydn (utenat!), vi skal spille inn CD med ny nordnorsk kormusikk (Dra-ge, Alterhaug og Bjørklund) og jeg skal dirigere Macmillans ”Cantos Sagrados” og ”Jesu seven words” med Vokal Nord og Tromsø Symfonior-kester. Neste to år er det bl.a. St.Petersburg m/ Henning Sommerro, Danmark (Kor72), Tyskland (masterclass), Sverige, Finland og Færøyene som står for tur + Italia, da (som er mitt lykkeland…)

Denne helga har jeg dirigentkurs i Vadsø og nes-te helg seminar / konsert i Mo i Rana osv.

Vi her i landet føler oss kanskje litt provinsielle når det gjelder kor og kor-arbeid. Vi hevder oss tydeligvis likevel bra "ute", og blir selvsagt stolte når vi får en dirigent-verdensmester i vår midte. Hva tenker du om lille Norge og den store verden?

- Jeg har faktisk observert at vi blir respektert ute. Det har blitt lagt merke til at mange norske kor har markert seg godt ute, og det er akseptert at det er et høyt nivå i lille Norge. Når vi står med lua i hånda, er det kanskje bare gammel vane?

Da jeg ringte og gratulerte deg, tenkte jeg på hvor lite jeg egentlig visste om deg, særlig fag-lig, selv om vi er kolleger og har møtt hverand-re flere ganger. Jeg har aldri opplevd deg job-be med et kor. Er ikke det litt dumt at vi så sjelden møter hverandre og inspirerer hver-andre faglig?

- Dette er noe av det jeg virkelig savner! Vi diri-genter er ofte ensomme dyr, og trenger hverandre sårt.

Vi i FONOKO brenner for kordirigent-saker, og forsøker nå å ta opp igjen arbeidet med å etablere et profesjonelt kor i Norge. Har du noen tanker omkring dette? Det bør vel ligge i Tromsø, vel?

- Når vi vet hvor mange proffe instrumentalen-sembler vi har, er det jo en skandale at vi ikke har

minst ett profesjonelt kor som kan komme både publikum, sangere, komponister og andre kor/dirigenter tilgode. Vi må dokumentere kvalitet i alle ledd og stå på!

I Barents Korsentrum ser det ut til at drømmen kan bli virkelighet. I Tromsø er ikke tiden moden ennå, men vi har kommet forbløffende langt i å jobbe semiprofesjonelt. Sangerne i Vokal Nord bruker ganske mye tid på turnevirksomhet, og blir da frikjøpt fra jobb, bor på hotell, får full diett osv. De betaler heller ikke kontingent, får orgi-nalnoter til odel og eie osv.

Visjoner er en viktig drivkraft for en kunstner. Hvordan ser du for deg norsk korliv framover, bl.a. i lys av de siste hendelser...

Jeg har en selvpålagt munnkurv ang. konflikten mellom NK og NMR, men i likhet med FONOKO jobber jeg med stor glede sammen med alle som fremmer sang- og musikkglede. Organisasjonene må gjøre mer musikk!

Jeg håper at denne splittelsen er et forbigående fenomen, og at mange, mange flere oppdager verdien av å synge i kor, denne fantastiske, kollek-tive musiseringsformen som bygger på poesien!

Tips oss!

FONOKO er stolt av de mange flotte norske kor-dirigenter som gjør en fremragende jobb. Over tid vil vi ta sikte på å presentere så mange vi kan.

Vi trenger din hjelp til å holde oss oppdatert om utviklingen!

Leder

Page 7: Kordirigenten nr. 4 - 2001

Komponistportrett 7

Ofte gis det uttrykk for at man savner mer norsk musikk for kor. KORDIRIGENTEN setter fokus på komponister som skriver for kor.

Christian Killengreen har hatt en prat med en av dem, Nils Henrik Asheim

Nils Henrik Asheim er et navn de fleste av oss skulle dra kjensel på. En meget aktiv komponist med mange jern i ilden. For kort tid siden var han aktuell i forbindelse med kronprinsbryllupet, der han var engasjert til å skrive ny bryllupsmarsj. I tillegg skulle Domkoret ha noe musikk til samme anledning. Et prestisjeoppdrag som bragte hans navn langt ut over hva man kan kalle et vanlig nedslagsfelt for en samtidskomponist.

Asheim er med andre ord en etterspurt komponist, som for øvrig tidlig bestemte seg for komponist-yrket. Hvor tidlig egentlig? ”Da jeg var 13 år opp-søkte jeg min første komponistlærer, og det ble han som skulle få størst betydning for meg også, nemlig Olav Anton Thommessen. Han åpnet nye horisonter og hadde en egen måte å se det histo-riske materialet på. Lytting inngikk som følge av dette som en viktig del av våre timer.” Og denne læreren traff du igjen senere under studiene?

”Joda, på Musikkhøgskolen var han en sentral lærer i komposisjon. Lasse Thoresen var for øvrig også min lærer der.” Og på Norges Musikkhøg-skole var det først orgelstudier og kirkemusikk det dreide seg om, men siden ble det diplom i kompo-sisjon og senere studier i elektronikk i Amster-dam.

Er det en spesiell sjanger eller besetning du særlig trives med i komposisjonsarbeidet? ”Jeg har skre-vet mye for strykere. Dét er en instrumentgruppe jeg trives med, og som jeg synes jeg behersker ganske bra. Ellers har jeg skrevet mange typer verk. Det jeg går med planer om nå er et operalig-nende verk. Den sjangeren har jeg ikke arbeidet med så langt i min karriere. Det blir imidlertid ikke en opera i tradisjonell forstand. Det som har skapt interessen for denne formen er dragningen til det dramaturgiske og det tekstlige. Her har jeg antagelig noe å takke korbevegelsen for, ettersom det nok er arbeidet med en hel del korstykker som særlig har stimulert disse sidene i meg.”

Korsjangeren har med andre ord vært med på å forløse og virket åpnende i komposisjons-arbeidet? ”Absolutt. Flere av mine korverk står da også sentralt i min totale produksjon.” Og Nils Henrik Asheim har begått korverk i både det store og det lille format. De fleste kormiljøer i dette land (og i vårt naboland Sverige) skulle være kjent med ”Mikkel Rev kantaten”, en slags stilstudie, hvor komponisten leker seg med noen utvalgte epoker fra musikkhistorien og der ”Mikkel Rev” danner det musikalske grunnmaterialet! En bril-jant idé, utført med betydelig musikkhumoristisk sans, eleganse og treffsikkerhet.

Hvordan arbeider man med humor i musikken, Nils Henrik Asheim? ”Humor i musikken er bra, men den må komme ut av en spontan idé. Da kan noe oppnås!” Og flere eksempler innenfor sjange-ren har jo denne komponisten å vise til. ”Bæ bæ lille lam” i fugert stil, har mange kor hatt gleden av å bringe til torgs. Jeg kan for egen del huske med hvilken kraft det siste bæ’et (utbreket av et heftig og velvoksent mannskor fra Drøbak!) traff meg midt i solar plexus under en konsert tidlig på åttitallet! ”Bæ bæ lille lam skrev jeg i en fransk-time på gymnaset for mine medelever.” Joda, fransktimer er da anvendelige til så mangt!

Et annet stykke som kanskje ikke er fullt så kjent

Page 8: Kordirigenten nr. 4 - 2001

8 Nils Henrik Asheim er ”Vaskebærbusk”, en julestemning over melodi-en ”Så går vi rundt om en enebærbusk”, en slags julehilsen til norskamerikanere. En herlig parodi som i aller høyeste grad kan anbefales. Arrange-mentet over folketonen ”Ola Glomstulen” skulle være kjent av mange. Dette også en raffinert (og rytmisk avansert) lek innen den humoristiske mu-sikalske sjanger.

Men du har store helaftens komposisjoner også bak deg, Nils Henrik Asheim. Kan du gi oss noen eksempler? ”Joda, jeg har skrevet flere større kor-verk. ”Salmenes bok” for kor og to orgler er et av dem. Der har jeg trukket ut en del gammeltesta-mentlige tekster, som fokuserer på menneskelig livsopplevelse. De er nesten moderne i sin vink-ling på det psykologiske og har et sterkt emosjo-nelt innhold. Orgelet er brukt på en fargeleggende måte, med stor detaljrikdom. Koret har en plass i den musikalske forgrunnen med oppgaven som formidler av teksten. En del av korsatsene er der-for skrevet temmelig direkte, teksten nærmest ropes ut. Andre steder flakker den omkring deg som skygger. Verket har en varighet på en time og 15 minutter.

Et verk av noenlunde tilsvarende varighet er ”Martin Luther Kings himmelferd” for 16 instru-menter, 3 kor og 3 skuespillere. Dette verket er skrevet i en arkaisk-moderne stil og er et drama-tisk anlagt stykke. Alfred Hauge står for teksten, et visjonsdikt som nok er inspirert av det engelske ”Dr. William Booth marches to Heaven”. Martin Luther King ser tilbake på sitt liv under sin ferd mot himmelen. Teksten uttrykker spenningen mellom himmel-lengsel og kallet til å gjøre noe med verden her og nå.

Et tredje korverk jeg har skrevet i dette formatet er ”Turba” for kor, orkester, elektronikk og solis-ter, et verk med varighet på rundt 40 minutter. Dette anser jeg for å være et av mine mest sentrale verk i produksjonen så langt. Stykket er symfo-nisk anlagt, og teksten er skrevet av Lukrets fra antikken. Den skildrer alt som er i bevegelse i naturen, inkludert menneskesinnet. Tekstmateria-let har et moderne anstrøk som følge av sin resso-nerende stil og ut fra hvordan forfatteren kommer frem til sine slutninger.

Teksttypen må forståes som en slags naturvi-tenskapelig anlagt filosofi. Elektronikk er trukket inn i verket og har åpnet for en spesiell bearbei-

delse av stemmer som leser opp den ledsagende teksten.”

Hvordan går du frem når du skal tenke ut såpass store tidsspenn som det du har i disse tre verkene? ”Jeg tenker helheten veldig tidlig i prosessen. Formatet og dramaturgien må jeg ha i bakhodet fra begynnelsen av, slik at jeg har en slags idé om et forløp før jeg begynner. Det er imidlertid farlig å bestemme for mye på forhånd. Det musikalske materialet kan dreie i uventede retninger, og dette må man ta høyde for. Men jeg må grovtenke hvil-ke faser verket skal igjennom på forhånd. Jeg arbeider altså ikke slik at jeg kun begynner og så ser hvor verket fører meg hen. Når jeg går i gang med arbeidet og får oppleve materialet så å si fra ”innsiden”, forstår jeg tingene bedre og ser forlø-pet klarere. Det blir ofte som å være midt inni en konsertfremførelse, en fastholdt opplevelse. Da har jeg på følelsen av å stå i en slags utstrakt nåtid hvor tiden opphører.”

Hva med tonaliteten. Hvor på ”skalaen” opererer du? ”Jeg arbeider alltid ut fra en kjerne, som kan stråle ut klart forskjellige signaler. I ”Salmenes bok” for eksempel har jeg operert med store tona-le spenn, alt fra den rene durakkord, til mer komp-lekse atonale klanger. Jeg forholder meg altså til ulike grader av tonalitet. Men uansett hva jeg bru-ker av materiale, så må det stå i et forhold til kjer-nen som danner utgangspunktet for stykket.”

Nils Henrik Asheim har selv ikke sunget i noe kor, men likevel blitt en viktig komponist for kor i vårt land. Et av hans siste koroppdrag var å skrive et stykke for Landsfestivalen for kor som gikk av stabelen i mai i Stavanger. Og bestillinger må han takke nei til. Aktiv og ettertraktet altså. For tiden skriver han på en saksofonkvartett. Vi for vår del ser med forventning mot nye korstykker fra hans hånd og ønsker ham lykke til i det videre arbeidet!

Page 9: Kordirigenten nr. 4 - 2001

Interpretasjon 9 Det er vårt ønske at FONOKO’s medlemsblad KORDIRIGENTEN - også skal være et nyttig fag-blad for alle som dirigerer kor.

Første mann ut er Helge Birkeland som har sendt oss denne artikkelen. På grunn av lengden vil det fortsette i neste nummer. Følg med, følg med…

En skisse til korinterpretasjon - del 1 Først en grenseoppgang.

Korsangere representerer en rekke stilarter. Jeg har ikke sett det som min oppgave å gå inn på alle disse, så som f. Eks. renessanse og barokk, men har konsentrert meg om det mest alminnelige, nemlig epoken fra romantikken, nyromantikken og delvis nyere musikk.

Og så til temaet.

Det er to situasjoner det står om: Korverkstedet og opptredenen, la oss si konsert. Hva vil vi med konserter? Er det ikke å gnistre til med sangene våre så de fenger i publikum? At folk, ja også koret, får en opplevelse utover det de hadde tenkt seg: Et tonemaleri i mange farger, at forsamlingen møter mennesker som er beveget av noe som er større enn dem selv, at dikterens og komponistens visjoner toner ut?

Her skal det vise seg om arbeidet i korverkstedet har båret frukter. Og det er noen muligheter i dette arbeidet jeg vil gå inn på her.

I forhold til instrumentalistene har jo sangeren den store utfordringen å kunne gi et dobbelt kunst-verk: dikt og tone. Og siden diktet kommer først, så la oss ta det nå: Mange dikt er så gjennomlevet og har så rike tolkningsmuligheter at de formelig roper på å bli formidlet. Det kan være en folketo-ne, ballade, motett, romanse eller et helt verk. Hvis dirigenten og interesserte korsangere på for-hånd trenger inn i tekstene, kan det gjøres ut fra forskjellige perspektiver. Om vi identifiserer oss med dikteren:

Hvilke syner og følelser er det som har grepet ham? Hva er grunntanken i diktet? Er det anelser og noe usagt bak ordene? Hvordan treffer diktet oss? Forandrer det?

Og så gjelder det korets arbeide med teksten. For eksempel at diktet leses med lytting inn mot dik-tets nerve. Med fargelegging av den personlige opplevelsen: undrende, betroende, lidenskapelig, resignert, vart osv. Som voksne har vi bygget opp så mange demninger for følelsene våre at vi for-melig må ryste oss selv for å sprudle ut med det vi har innerst inne. Og da også mimisk. De fleste korsangere som ser seg i speilet når de gjengir et dikt som betyr noe for dem, vil bli forbauset over hvor dødt ansiktet er og hvor sterkt det virker når ansiktet lever. Etter hvert vil sangerne, selv under lesning, merke hvordan også ansiktsuttrykket gir personlig mening til klangen. Dette kommer jo for alvor frem når koret synger utenat.

Alt det nevnte hittil kan bare bli teknikk. Først når det blir middel i den personlig opplevde tolkning snakker vi om kunst.

Vi kan f. Eks. tale om tre plan av tekstformidling: Ofte hører en en uttale som svarer til den vanlige dagligtalen. Hvor mange ganger har jeg ikke så opplevd den enorme forskjellen det blir når koret uttrykker en bevisst, knivskarp og samtidig poe-tisk profilering av teksten. Men kunst blir det altså først når teksten er opplevd og går fra hjerte til hjerte. Når koret legger dette personlige i det: Jeg vil deg noe med dette budskapet!

Men hva så med musikken, tonene?

Det er klart at intonasjon og presisjon må være på plass. Men når det gjelder interpretasjon må vi videre. Vi sangere har nå denne muligheten og utfordringen fremfor instrumentalistene til å la et dikt utfolde seg i en høyere tonende poesi. Vi skal nå se på noen måter å la det få liv i klang. Det er klart at god tonedanning er viktig her, men jeg har ofte lagt merke til at fantasirik interpretasjon kan frigjøre klangen noe. Hvordan kan så tonene bli et redskap for teksten? Går det an å farge klangen etter følelser og stemninger?

(fortsettelse følger i neste nummer)

Helge Birkeland tilbyr helgeseminar for å vise hvordan interpretasjonsteorier kan brukes i kor. Pris etter avtale. Henvendelse 2228 8965

Page 10: Kordirigenten nr. 4 - 2001

10 Nyheter fra Cantando Musikkforlag As

Cantando Musikkforlag As P.O.Box 8019, 4068 Stavanger

Tlf. 51 89 46 01 Fax 51 89 46 02 Mail [email protected]

CD-nytt

Syng ein ny song for Herren Schola Cantorums barne- og ungdomskor,

dir Leif Olav Sundsbø Molde domkantori,

dir. Leif Olav Sundsbø Robert Coates, piano/orgel

Verker av Svein Møller og Robert Coates

Opptak: NRK Møre og Romsdal, i Molde domkirke september 2001.

Teknisk ansvarlig: Harald Nørve Produsenter: Leif Olav Sundsbø og Robert Coates

Pris kr. 98,- (inkl. MVA)

Karoline Krüger Karolines korbok for blanda kor (SABar)

Karolines eget utvalg av sanger fra hennes CD utgivelser arrangert for kor

Torbjørn Daleng Tre Folketoner

for blanda kor (SATB)

Besøk gjerne våre Internett sider

www.musikkforlaget.no Her finner du

Ukentlige tilbud Lagersalg

Komplett katalog Demo av noter

Direkte nedlasting av noter Konsertplakat

Møt komponisten - still spørsmål

Et av verdens mest brukervennlige notesettings-program

LabOra Capella Norsk versjon!

Programmet har 180.000 fornøyde brukere verden over!

Blant 80 notesettings-program ble

LabOra Capella rangert blant de beste!

Om brukerfordeler ved Capella ble sagt:

Eget klaviatur på skjerm Taktartsinnelding på samme system

Tekst kan enkelt settes inn Notesats og bilder / grafikk lar seg lettest

kombinere i Capella "Musikk und Kirche" nr. 4/1999

Programmet har full midihåndetring hvis en kob-ler til enheter med slike muligheter. Programmet kan også brukes uten MIDI-kobling via tastatur

eller skjerm-keyboard.

Programmet har ikke vedlikeholdsavgift! Ved ev. support tilkommer en avgift.

Så var det prisen:

Light-versjon kr. 194,- / Pro-versjon kr. 1.550,- Alle priser er inkl. Norsk MVA. Porto og emb. tilkommer.

Cantando Musikkforlag forhandler også:

Kortrapper, Kormapper, Lydanlegg tilpasset kor, Mikrofoner og gir deg gode tilbud på noter fra alle forlag!

Cantando - Fagforlaget for kor

Page 11: Kordirigenten nr. 4 - 2001

FONOKOs avtale med Cantando 11 HUSK MEDLEMSFORDELEN ! Medlemmer av FONOKO har fordeler hos Cantando Musikkforlag AS

• FONOKO-medlemmer får 33% rabatt på refe-ranseeksemplar.

• FONOKO-medlemmers kor får 15% avslag på korsett (gjelder Cantando Musikkforlags’ egne utgivelser) og 10% på forlag Cantando Musikk-forlag AS samarbeider med.

• Kor som er medlemm i FONOKO, får 20% (respektive 15% på korsett)

• Nye (personlige) medlemmer får tilsendt en velkomstpakke fra Cantando Musikkforlag AS

• Gratis referanseeksemplar til deltakere på FO-NOKO-kurs.

• FONOKO-medlemmer som tegner nytt kor-abonnement, får sist utgitte pakke gratis.

• NB! Husk alltid å oppgi at du er FONOKO-medlem når du bestiller fra Cantando.

Ellers samarbeider FONOKO og Cantando Mu-sikkforlag AS på flere punkter:

• Vi bidrar gjennom en klar holdning mot piratko-piering, til fortsatt utgivelse av norsk kormusikk.

• FONOKO kan uten vederlag gjøre bruk av fag-personer tilknyttet Cantando Musikkforlag AS til gjennomgang av repertoar på kurs.

• FONOKO har muligheter til å utgi en egen FO-NOKO-serie, der Cantando Musikkforlag AS står for trykking og utsendelse.

FONOKO kan ha en representant i en jury til Can-tando Musikkforlag AS´s komponistpris

Sigvald Tveit og Cantando Musikkforlag As har inngått en generell forlagsavtale. Dvs. at Cantando Musikkforlag As ivaretar samtlige forlagsrettighe-

ter for Sigvald Tveit, med unntak av allerede for-lagte verker.

Kort om komponisten og forlaget Sigvald Tveit er en av Norges mest anerkjente komponis-ter og er den komponist som har flest verker anmeldt hos TONO, nærmere 1900 verker. Sigvald Tveit er kjent som komponisten bak Visst skal våren komme, Det gode lan-det og mange andre kirkelige verk. Han har også laget musikk til en rekke fjernsynsserier, blant annet til Portveien 2 og Sesam stasjon. Sigvald Tveit er en typisk allround komponist som skriver i mange forskjellige stil-arter. Blant nyere verker fra hans hånd kan nevnes ”Norsk Jazzmesse” utgitt og innspilt på CD i Tyskland og Pile-grimen som ble urfremført ved overlevering av Hongkong til Kina.

Cantando Musikkforlag As som ble startet i 1986 har spesielt utgitt kirkemusikk og har en utgivelsesmasse på nærmere 200 verker per år. Forlaget har et nært samar-beid med bl.a. Norges Kirkesangforbund, Ung Kirkesang, Foreningen Norske Kordirigenter og Norges barne- og ungdomskorforbund. Forlaget har i den senere tid også satset på dataverktøy som LabOra Cantor (administra-sjonsprogram for kirkemusikere) og LabOra Capella (notesettingsprogram) i samarbeid med Duplo Data.

Bakgrunn for avtalen Avtalen er gjort i hovedsak for å frigjøre tid for Sigvald Tveit til å komponere og arrangere musikk.

Den gjør det videre mulig for ham å få utgitt verker fort-løpende etter urfremførelse og i tillegg ha påvirkningsmu-lighet overfor forlaget til å utgi verker som ikke er publi-sert.

Blikk fremover Avtalen lager ikke noen som helst hindringer for andre forlag til å publisere verker av Sigvald Tveit. Cantando Musikkforlag As har heller ikke noen muligheter til å publisere samtlige verker av Sigvald Tveit og det er en del verker som også havner utenfor den målgruppe som for-laget primært satser på. Henvendelse om publikasjon av verker, arrangering av verker og subpublikasjon av verker rettes til forlaget. Forlaget videreformidler så til det forlag som har rettigheten, hvis verket er forlagt før 2001, eller som gir ev. tillatelser etter at Sigvald Tveit har uttalt seg.

I løpet av våren 2002 utkommer ”Syttisju sanger av Sig-vald” - en markering av en av Norges mest betydningsful-le komponister. For tiden arbeider Sigvald Tveit med to større bestillingsverk, som skal ferdigstilles i løpet av våren 2002.

Page 12: Kordirigenten nr. 4 - 2001

12 Musikal - i - tet Brit Toresen (sekretær i FONOKO) har vært på tur for å oppleve et kor litt utenom det van-lige. Her er hennes ”reisefortelling”

”Musikal-i-tet” - et annerledes korprosjekt

Hva er det som kan få en til å reise i 2 timer fra Stavanger for å overvære en musikalfo-restilling, - med et ”helt vanlig bygdekor”? Vi reiser gjerne på helgetur til hovedstaden for å få med en konsert nå og da. Men søndagstur til Etne?? Reisefølget mitt på 13 og 7 år var tvilende, men lot seg overtale. For dette hadde vi hørt noe om. Samme forestillingen gikk i vinter i Sauda for 8 fulle hus! Riktignok var det på hjemmebane. Men ryktene om at det ”vanlige bygdekoret So-nor” hadde noe uvanlig på gang, nådde langt. Til og med til NRK-redaksjonen som sendte et inn-slag, ikke bare på lokal-TV; Dagsrevyen fant også plass til noen minutter med de glade aktørene fra Sauda. Etter det var det en kamp om billettene i Sauda. Noe som resulterte i at nabobygda Etne likegodt kjøpte to forestillinger. Det er ikke så mange kor som opplever noe slikt? Dermed fikk vi som ikke kom oss til Sauda i februar, en ny sjanse i oktober. Og imponert kunne en jo bli før en hadde sett forestillingen.

Primus motor for forestillingen var Berit ”Vesla” Guggedal, (kasserer i FONOKO!)

Hun sier det er målrettet arbeid over flere år som ligger bak denne suksessen. Koret ”Sonor” var et helt vanlig bygdekor i 7-8 år før de begynte å tenke i nye baner mht. å presentere kormusikk for publikum for 5-6 år siden. Med en dirigent som har 30 års erfaring med barneteater / amatørteater, var det kanskje ikke så vanskelig for koret å la seg overtale til mer scenisk opptreden. Men vanlige korsangere som er vant til sine faste plasser på kortrappene, blir ikke skuespillere over natten. Vesla satte i gang prosessen med å frigjøre sang-erne. Seminar med teatersportøvelser knyttet til korets repertoar , løsnet både på hemninger og lattermuskler. Koret hadde flere enklere forestil-linger, før de var klare for musikaloppsetningen. Med disse annerledes-konsertene, der kormusikk ble presentert på en overraskende måte, økte pub-likumstallet gradvis. Også på de helt vanlige, tra-disjonelle konsertene som koret fremdeles har en gang i året.

Med de strenge rettighetsreglene som finnes på de kjente musikalene, kan det synes som en umulig-het å sette opp en helaftens musikal. Løsningen for ”Sonor” ble å gå ut i fra 7 forskjellige musikal-korutdrag. Koret brukte et par år på å få sangene helt inn i ryggmargen slik at de kunne bevege seg fritt rundt mens de sang. ”Operakor-fantomet”

Anne Randine Øverby, ble engasjert for å hjelpe sangerne til å utnytte stemmematerialet sitt. Noen av koristene ble utfordret til å ta større og mindre solooppgaver, og vokste med oppgavene. Profe-sjonell danserinstruktør jobbet med danseinnsla-gene. Og til å sette sammen de ulike musikalene slik at det ble en helhet, hadde Vesla god hjelp av regissørene Leiv Arild Berg og Arthur Svendsbrå-ten.

Med denne forhåndsinformasjonen, kom vi gans-ke forventningsfulle til Etne samfunnshus.

Inne i salen gikk aktørene avslappet rundt mellom bordene og pratet med publikum, ferdig sminket og med hodemyggene festet. Scenen var tom, bortsett fra et ”monument” snekret sammen av noen trepaller og gamle planker. Med varierende belysning viste dette seg senere å illudere like virkningsfullt låve i ”Oklahoma”, kors i Jesus Christ Superstar, scenetårn i ”Operafantomet” og barrikader for de revolusjonære i ”De elendige”.

Mitt litt reisetrøtte følge våknet ganske snart da det hele begynte. ”Oklahoma” presenterer nok ikke favorittsmusikken til en 13-åring. Men koret låt flott fra de fire høyttalerne rundt i rommet. Og dansegruppen som illustrerte sangene, gjorde dette så profesjonelt, med overskudd, humor og innle-velse, at det fenget også et helt ungdommelig pub-likum. Barn er gode parametere på kvalitet, de følger ikke med av ren høflighet!

Forestillingen fortsatte, med galante og overras-kende overganger mellom de forskjellige kuttene. Lyd og lyssetting var med på å sette stemningene. Men det viktigste gjennom det hele var koret, og formidlingen hver enkelt korsanger sto for.

Ikke tvil om at prosessen disse sangerne hadde vært gjennom, hadde utviklet dem som musikk-formidlere, hver for seg og som kor.

Page 13: Kordirigenten nr. 4 - 2001

Berit Guggedal fra Sauda 13 Med enkle kostymeskift, greitt gjort på scenen mens de sang, var alle koristene med på å danne rammene. Imponerende fritt beveget de seg rundt i salen blant publikum, for eksempel da de ønsket ”Velkommen til Merano” (Chess). Det virket overraskende sterkt da alle ”frøs” stillingen på siste akkorden - særlig han som fikk en innsmigrende sopran på fanget! Med dette følte vi oss nesten som meddaktører. Og med en så bra og fengende forestilling, opplevdes det som en ære!

Foto Avisa Ryfylke - Wenche Pleym

På hjemtur var mitt reisefølge skjønt enige i at 4 timer i bil / ferge ikke var for mye for en sånn opplevelse.

Det hører med til historien at ”Sonor” også ble invitert til Haugesund med oppsetningen. Men nå sa koret stopp. Det er grenser for hvor lenge de ville trekke ut en suksess. Økonomisk har de alle-rede fått god uttelling; med et budsjett på 140.000 er det ikke verst med et overskudd på 120.000 !! Nå ser de framover mot nye spennende prosjekt.

Ganske langt fram i tid, for de forhaster seg ikke. Det er viktig at korstoffet er grundig innøvd, og er kommet ”inn under huden” før de begynner å lage noe mer ut av det. Men det spørs om ikke ideene begynner å boble ganske tidlig?

Koristene er ikke tvil om hvem de kan takke for at prosjektet ble så vellykket: ”Det er Vesla, det!”

Brit Toresen

FØRSTE FONOKO AKTIVITET

sett av dato nå!

15-17 februar 2002 FRED SJÖBERG I samarbeid med Norsk musikkråd Møre og Romsdal, Operaen i Kristiansund og koret Fosna-folk inviterer FONOKO til dirigentkurs med Fred Sjöberg i Kristiansund 15-17 februar 2002

Kurset er åpent for alle. Mot et tillegg kan vi ta inntil 7 aktive deltakere som vil få anledning til å jobbe med koret under veiledning av Fred Sjö-berg.

Kursavgift kr. 1.000,- / aktive kr. 1.300,-

… som dekker både kurset og nødvendige noter samt en hyggelig overraskelse.

Frist for påmelding er 15. januar. Giro sendes den som melder seg på. Endelig bekreftelse på deltakelse skjer først etter betaling er registrert. Den som ønsker å bli tatt ut som aktiv deltaker må være tidlig ute (første-mann-til-mølla-prinsippet) Det må legges frem en beskrivelse av erfaring evt. formell dirigentkompetanse.

Påmelding Norsk Musikkråd Aust-Agder Postboks 240 ( Torget 5) 4802 ARENDAL

faks 3702 8646 eller [email protected]

spørsmål Inger Haugan Aasland 3702 8505 eller Aa. Norman Eilertsen 917 98 378

Ved påmelding etter 15. januar økes deltaker-gebyret til kr. 1.500,- / respektive kr. 1.800,- (i den grad det enda måtte være ledig plass som aktiv deltaker)

Page 14: Kordirigenten nr. 4 - 2001

14 Noter til (neste?) jul

Ketil Jule B. Belsaas er vararepresentant i styret for FONOKO.

I dette julenummeret har jeg valgt å presentere nytt jule-repertoar fra Warner / Chappel. Det er mye å glede seg over, men jeg undrer meg en del, for det var lite, eller rettere sagt, ingen komposisjoner eller arrang-ementer i bunken som var laget av norske komponister eller arrangører. Og tekstlig sett var alle enten på svensk eller engelsk. Dette er noe å tenke på for norske dirigenter, sangere, forfatter, arrangører og tekstforfattere.

"A child was born in Betlehem" Dette lille vakre arrangementet er skrevet for blandet kor (SATB) med tekst og musikk skrevet av Carine Simonsson. Arrangementet står Andes Widestrand for.

Etter en liten innleding bestående av to takter "bocca chiusa" i F-dur i en sakte 6/8-dels takt, blir melodien og sangens tittel unisont og maskulint presentert i tenor og bass, mens sopranene og altene akkompagnerer guttene svakt på en 'Åh'. Men bare etter to takter faller komposisjonene inn i en forholdsvis homofon sats hvor melodien er forbeholdt sopranen.

I løpet av sangen møter vi flere vakre akkordpro-gresjoner som ikke krever for mye øving før det låter vakkert. Ambitusen hos de respektive stem-mende holder seg godt innenfor et område hvor det er behagelig å synge. Arrangøren viser kloklig at han kan sine teorier om stemmeføring, for dette stykket hviler nemlig veldig godt i stemmene.

Tekstlig sett skulle vi gjerne ha sett at den svenske teksten hadde vært plassert under notene i stedet for den engelske, men dette er vel en smakssak. Aller helst burde det kanskje ha vært en norsk tekst på denne vakre sangen?

"Av änglar sänd" Andes Widestrand står også som arrangør for denne sangen, og viser på nytt en omfattende inn-sikt i å skrive vakre arrangement til vakre og enk-le melodier.

I denne sangen, som for det meste også er homo-

gen, veksler melodien i å ligge i damestemmene og herrestemmene. I all enkelhet kan man si at arrangementet har en ABA-form hvor A-delen er harmonisert i Eb-dur, mens B-delen er harmoni-sert i G-dur – det vil si en slags bi-tonalitet. I rep-risen møter vi en variant av A-delen som leder oss inn i et høydepunkt før sangen slutter med et "Halleluja" i fortissimo.

Stemmeføringsmessig ligger dette arrangementet også veldig godt i hver enkelt stemme. Men det kan hende man må øve litt ekstra på enkelt steder hvor det forekommer tritonus-sprang og to kvart-intervaller etter hverandre, men disse intervallene ligger som regel implisitt i melodien eller i ak-kordprogresjonen. Ambitusen i denne sangen er også overkommelig for de fleste sangere. Arrang-ementet finnes også i en utgave for SSA.

"Kyrkokören" Dette er tittelen på en ny korantologi fra War-ner/Chappel som inneholder 113 sanger for kir-ken. Og etter min mening er dette årets julegave til alle dirigenter. Og får du den ikke til jul fra ditt kor, så foreslår jeg du kjøper den selv. Den er et 'must' for alle dirigenter.

Antologien er delt inn i ni kapitler som tar for seg kirkeårets forskjellige faser. Den som er interes-sant for oss i denne omgang er den om "Advents- och jultiden" (Mariadagene). Denne delen inne-holder ikke mindre enn 23 sanger. Disse veksler mellom rene "a cappella"-sanger og sanger med enten orgel- eller pianoakkompagnement. Sange-ne variere noe når det gjelder vanskelighetsgra-den, og enkelte av sangene er skrevet ut med tostemt sopran, alt og bass. Av de 23 sangene er det to som har engelsk tekst, mens en er på latin. De resterende sangen er på svensk. Av komponis-ter og arrangører kan man nevne Jan Åke Hille-rud, David Wikander, Lars Edlund, Javier Busto og Gunnar Hahn.

Til slutt vil jeg fremheve noen sanger som ligger meg nærmest på hjertet: "I juletid" av Gustav Nordqvist, "Go tell it on the mountain" av Nor-man Luboff, "En gång vid midnattstimmen" av Johan-Magnus Sjöberg og "En jungfru födde ett barn i dag" av Åke Kullnes.

Page 15: Kordirigenten nr. 4 - 2001

hilsen fra Danmark 15 Foreningen Danske Korledere Foreningen Danske Korledere er den yngste af de nordiske korlederforeninger. Foreningen grund-lagdes 1965 men har på kort tid vokset sig stor og har i dag ca. 350 medlemmer. Vi afholder årligt en række 1 dages-kurser med vekslende indhold (børnekor, rytmisk kor, sangteknik m.m.), en repertoiregennemgang, hvor flere dirigenter præsenterer nyt repertoire fra ind- og udland, samt et stort 3-dages internat-korlederseminar med seminar ledere fra hele verden. Medlemmer af FONOKO er velkommen til disse aktivitet på lige fod med vore danske medlemmer. I 2000 afholdt vi et korlederkonvent i samarbejde med Föreningen Sveriges Körledare i anledning Øresundsbroens indvielse. Konventet var en stor succes, og vi ser frem til et kommende samarbejde også med FONOKO for derved at knytte et endnu tætttere bånd mellem vore 3 skandinaviske korleder-foreninger. Vi glæder os til at møde norske korledere i fremtiden. Jesper Grove Jørgensen Formand for Foreningen Danske Korledere

Page 16: Kordirigenten nr. 4 - 2001

redaksjonen avsluttet 26.november 2001

Siste side

Styret i FONOKO Aage Norman Eilertsen, leder Kvartsveien 15, 3340 ÅMOT tlf. 917 98 378 (mobil) 3278 3630 (jobb) faks 3278 3629 [email protected] Christian Killengreen, nestleder VARA Reidun Hagenes Tjernbakkveien 116, Eiketun, 1555 SON Berjahaugen 1, 5410 Sagvåg tlf. 6495 9653 (prv) 6498 3050 (jobb) tlf. 53 49 47 37 [email protected] [email protected]

Berit Guggedal, kasserer VARA Ketil Belsaas 4208 SAUDASJØEN Sogn studentby, Rom 5136, Sognsveien 85 tlf. 5278 1078 / faks 5278 1111 0858 OSLO tlf. 2218 2290 / 917 21 936 (mobil) [email protected] [email protected]

Brit Toresen, sekretær Sekretariat Hallingstien 34, 4021 STAVANGER Inger Haugan Aasland tlf. 3702 8505 tlf. 5187 2822 (prv) 5159 9600 (arb) Postboks 240, (Torget 5) 4802 ARENDAL [email protected] [email protected]

Jon Fylling Jegerstien 15, 1560 LARKOLLEN FONOKO hjemmeside og e-post tlf. 6926 9630 / 9248 1975 e-post: [email protected] [email protected] hjemmeside: www.fonoko.no klipp fra styrets arbeid

Vi takker Ingolf Nesbø som har vært en dyktig organisa-sjonsmedarbeider for FONOKO i 2 år.

Nå trekker Ingolf seg fra oppgaven. Han har bidratt til å få en sentrale, og svært nødvendige rutiner på plass.

Takk til Ingolf!

Fra nyttår overtar Norsk Musikkråd Aust-Agder som sekretariat. Det er et kontor som også har god erfaring med korvirksomhet. Bla. er det de som står bak Arendal Korfestival. Ettersom neste års FONOKO-kongress skal være i Kristiansand kommer det godt med!

FONOKO har tro på at samarbeidet med Norsk Musikkråd Aust-Agder blir en god løsning på mange måter og ser frem til samarbeidet. Her ses leder sammen med kontormedarbeider Kari Birkenes og studierektor Inger Haugan Aasland (tatt under Norsk Musikkråds ekstraordinære landsmøte i på Gardermoen sist i november)