stud

entm

agas

inet

for H

F-fa

kult

etet

,U

iB.

nr.

3

9. å

rgan

g

gikk uskylden tapt ved WTC?- om krigens ubevisste sjeleliv og Super Süzen Targuard

For noen dager siden var jeg på butikken for å handle. På ren impuls kjøpte jeg “Super Süzen Targuard”, en pakke med tretti røykefiltre av plast man skal ha utenpå sigaretten når man røyker. ”Et ‘must’ for røykere, som ikke klarer å slutte”, står det på pakken. “Fjerner tjære og nikotin uten å forandre sigarettens smak”. Filteret er av gjennomsiktig, hard plast. Jeg klarte ikke å bruke det. Allerede etter et par trekk var det skittent og klissete. “Bedre ikke å bruke det, og heller la være å se skiten, selv om den er der”, tenkte jeg. Så kom jeg til å tenke på et leserinnlegg jeg så i Dagbladet i forrige uke. Innlegget var fra en person som ikke ville våkne opp med bilder av skyskra-pere som brant og raste sammen; av mennesker som i fortvilelse kaster seg ut fra åttiende etasje i ren desperasjon. Forfatteren ønsket seg tilbake til den verdenen som var før tirsdag 11. september. Nå vil kanskje enkelte mene at sammenligningen både er naiv og uhel-dig, men poenget er at skiten var der fra før. Vi slapp bare å se den. Dødstal-lene fra WTC blir små i den store sammenhengen. I ti år har USA ved hjelp av sine støttespillere bedrevet en kontinuerlig bombing av Irak. Russland fortsetter sin krigføring i Tsjetsjenia, og kampene raser fortsatt på Balkan. For ikke å snakke om hvor mange som lever og dør i vold og undertryk-kelse. Problemet, eller lykken for de som ikke vil se det, er at vi ikke lenger får det servert i store doser på nyhetene. Vi slipper å se skiten, og tanken påå at den likevel er der blir lettere å fordøye. Terroraksjonen mot USA var et uttrykk for en eller flere grupperingers misnøye med den vestlige kulturs arroganse overfor “de andre kulturene”. Nå må ingen misforstå meg; jeg forsvarer ikke de handlinger vi nylig har vært vitne til.. Men i det øyeblikk Den Gale Texaneren bestemmer seg for å sette hardt mot hardt, i stedet for å tenke over hva som lå til grunn for aksjo-nene, da kan vi begynne å bekymre oss. Vold avler vold, og konsekvensene kan vise seg langt mer omfattende enn vi kan forestille oss. Og om den godeste George mot all formodning skulle finne på å besinne seg, vil skiten likevel være der, selv om vi slipper å se den...

Anders Kulseng, ansvarlig redaktørakulseng@hotmail.com

Ansvarlig redaktørAnders Kulseng akulseng@hotmail.com

RedaksjonssekretærKari Kolbjørnsen

ØkonomiansvarligKim Bredesen tubak_fantastq@hotmail.com

JournalistansvarligMads L. Holvik

JournalisterGordon AndersenEspen A. EikMarte KjuusMona MellstrømRoger OldeideTonje H. SørensenTore TomrenJørgen Yri

LayoutansvarligRoald Ramsdalrramsdal@hotmail.com

LayoutBerit Killingbergtrø Havåg

IllustrasjonerBård Henning Kvinen

FotoansvarligKristin Torsteinson

FotograferKåre Gustav HøyemHenrik O. JensenKjetil SøråsAud Marit Sofie Wigg

ForsidePeter Holderness

FrilansereRune EspelandMarie Hauge WienBente Wollebæk

Atrium kommer ut to ganger i semesteret. Magasinet blir gitt ut med støtte fra Kulturstyret og HF-fakultetet. Disse står uten redaksjonelt ansvar.

Atrium holder til på rom nr. 404, Sydneshaugen skoleRedaksjonsmøter torsdager 1800.

Adresse:AtriumHF-fakultetet, Sydnesplass 9, 5007 BergenTlf: 55 58 20 79epost: atrium@uib.no

leder

Forside:

Fredag 21. september blir det holdt en fredsmarsj i New York. Over fem tusen deltar i arrangementet, som beveger seg fra Union Square til Times Square. De oppmøtte mar-kerer seg kraftig ved å rope anti-rasistiske slagord, samtidig som de forlanger at USA må holde seg unna hevnaksjoner. Antikrigsbevegelsen i USA er

stadig økende, men får liten eller ingen oppmerksomhet i media. Dagen etter protestaksjonen, står det ingenting i New York Times eller noen av de andre større nyhetsformidlerne. Peter Holderness fra New York City branch of the global network Independent Media Center, også kalt Indy Media, var tilstede og tok bilder.

innholdkorrupsjon på norsk 5hf- eit spennandefakultet med mangfald og samanheng 6hfsu 8endelig student-tv til bergen? 11photon 12oppgaveskriving i sentrum 13les fleurs du mal 14et angrep fra høyden 20in god we trust 24photon 26norges tøffeste teater 28underjordisk odyssé 30bondejazz fra hybridene 32variert jazzhøst på verftet 33motorpsycho bildespesial 34atlanterhavsrock 37forskerstafett - det magiske virkelighetsbildet 43pensumfritt 46100 år, 100 fortellinger 47

Er attack kun for radi-kalere? Vi spurte lederen Nina Drange... 17

Kommentar: Hevn eller rettfer-dighet? Hva kommer nå? Terroraksjonen i USA må forståes utfra en innviklet og sammensatt kontekst. 22

Silver er Norges nye, store musik-khåp. De er pønkere, partipolitisk uavhengige og kristne. Om tyve år skal de være større enn the Ramones. 40

Vi er fortsatt å finne i Galleriet, Torgalmenning 7,Bergen Storsenter, Arken, Lagunen og Oasen

Kjære student!Bokhandlene som før hetMelvær og Lauritzen, skifter navn til Norli. De samme hyggelige menneskene, den samme butikken, bare nytt navn. M

E

VÆR

LAU

ITZEN

hva sier du nå? hva sier du så? hva er det du sier? hvem sa det?, du kan´ke si noe sånt, det står ikke i vårt program, det du sier er ute av sammenheng, da jeg sa det ble det satt ut av sammenheng, jeg var ute etter sammenheng da jeg sa det, nei, nei, nei, det jeg sier er at...” Omtrent samtidig, i en middels norsk by, smadrer en revolusjonær ung sosialist en per-sonbil ved et uhell. Den materielle skade belø-per seg totalt til kroner 14 000, og eieren av bilen, et konsulentbyrå, vil ha pengene til-bake. Enten i cash, eller så må han jobbe for dem. I så fall blir jobben å overta for en periode som rådgiver hos påtroppende ordføreren i byen. Denne ordføreren tilhører den kristen-konservative siden av borgerskapet, og ligger dermed en politisk galakse og et moralsk uni-vers unna det stedet vår uheldige venn nor-malt oppholder seg. Men 14000 kroner er mye penger, så vips har den kommende ordføre-ren fått seg en revolusjonær sosialist som råd-giver. Og hva skjer? Den revolusjonære blir mottatt med jubel. Dette var gutten sin. Han taler, og de kristne noterer flittig: Ikke ti bud, men to budskap, aldri mer ringe opp jour-nalister og kjefte dem ut når man synes bil-dene av en sjøl i avisa blir for små, ikke snakk om abort og homofile prester, det er altfor

kontroversielt, snakk om lavere kollektivpri-ser i stedet, snakk om skole, snakk om velferd, snakk om.., snakk om...

Drøvtyggerne, splipsknytterne og perio-dedemagogene lytter blindt, uvitende om at hans tilstedeværelse blant dem skyldes en kol-lisjon noen dager tidligere. Og den lille løven, konsulentbyrået, tegner kartet i sitt lille leke-land, nemlig politikken:

“De er dummere enn du tror, alle for-dommene dine om politikere stemmer. Eller muligens er det enda litt verre. Du vil ikke tro alt de må ha hjelp til å forstå. Og de beta-ler godt. Aldri et spørsmålstegn. Vi er den lille løven, den som biter den store løven i halen for å få den til å brøle som det passer oss. Det er ingen som ser oss, men fy faen så morro vi har det. Så får heller politikerne sitte der å ta æra hver gang vi får utretta noe.”

To år til neste gang. Hvilket byrå skal du stemme på?

Illustrasjon: Bård Henning KvinenTekst: Jørgen Yriseidmann@hotmail.com

korrupsjon på norskI gjørmetåka, som forvirrende norske valg-kamphaner og enkelte høneretterlater seg annenhver høst, henger stanken av å ha blitt lurt grundig opp i stry tungt igjen i neseborene mine. Jeg føler behov for hevn, behov for å avsløre og for å kle noen nakne til hud og grånende hår. Sjelden brøles det høyere her til lands enn i løpet av de siste tre, fire ukene før en valgdag, selve D-dagen; karrierer står på spill, broilere renser neglene, veteraner smiler om kapp med sola og jour-nalister fråtser i høypotent PR-kåtskap. NKP, De Grønne, Valgallianser og samlingsparti kommer fram fra hulene sine, bleietrengende i alle aldre kysses, klappes og klemmes under blitzsola og reklame- og konsulentbyrå lever herrens glade dager som forvaltere av Det Gyldne Stemmesankende Ord og Budskap.

La oss gå noen uker tilbake i tid:

Verbale ronkere med blottertendenser spru-ter ut den programmerte gørra si mot TV-skjermer i hver en krinkel og krok av det stemmeforpliktede Sofa-Norge: “... opp med velferdsstaten, ned med skattene, opp med toppskatt, ned med røyskatt, fattigfolk splei-ser på de økende skillene, kyrne må bli større og sauene må dø hvis ulven skal få leve, muslimene ber for høyt, de kristne verdier må råde, utdanning, utdanning og utvan-ning, bilisme og birøkting, hummer & karri, bagels & kanari... “ Nedrige krapyl, tenker jeg for meg sjøl, og svitsjer over til en annen kanal med en annen debatt med de samme folka og de samme svulstige løgnaktighetene. Hvor tar de det fra? Alt bullshittet, alle løftene, hvordan velger de ordene, og hvem bestemmer budskapet? Skitne budskapsbastarder. Hvordan kan de sove med seg selv? Jeg føler meg definitivt på høyden, reint moralsk, disse menneskene lyver mer enn meg. Å si at de tar seg vann over hodet blir som å trekke i boots for å sparke inn vidåpne dører. Bare tanken på at de stadig rekrutterer nye lik seg sjøl får det til å piple under nesevingene. Som en kompis av meg sa; greit nok at verden stinker, men politikerne tar jo faen meg frivillig ansvar for dritten!

“...det var ikke dét jeg mente, ikke avbryt, la meg snakke ferdig, det har jeg aldri sagt, hva mener du? det sa jeg allerede i 1975, det sa dere ikke i fjor, det sier dere nå, hva sier du dá?

5

hf – eit spennande fakultet med mangfald og samanheng

tekst: Asbjørn Bjørnsethfoto: Kristin Torsteinson

Asbjørn Bjørnseth, direktør for HF-fakultetet, Universitetet i Bergen.

”Det er umogleg å skape ein HF-identitet. HF har så mange fag og så mange studentar at det er umogleg å identifisere seg med fakulte-tet og å få samhald mellom studentane”, blir det hevda. Vi meiner det er lett å argumentere for samanhengar mellom dei ulike HF-faga,; historie, språk, kultur, kunst og litteratur, det er ulike sider av menneskeleg aktivitet vi stu-derer. Likevel, det er først og fremst mangfal-det av fag som kjem til syne i HF-studentens møte med universitetet, og her skal ein berre velje ut nokre få fag. Då er det ikkje så lett å sjå samanhengen.

HF har nyleg vedteke ny studieordning, der det blir høve for studentane til å setje saman fag på nye måtar. Innafor visse rammer kan studentane lage sine eigne kombinasjonar med modular frå ulike fag. Eit språkstudium kan lett kombinerast med historie, litteratur-, kul-tur-, medie- og IKT-fag, og det er sjølsagt høve til å ta inn modular frå andre fakultet. Studentane kan velje smale område eller all-sidige og breie kombinasjonar. Vi meiner at breidda og fleksibiliteten i fagtilbodet kan vere ein styrke for studentane og for universitetet, men det krev at både studentane og fakulte-tet tenkjer gjennom kva som kan vere gode kombinasjonar.

I forslaget til ny lov for universitet og høgsku-lar er det fastsett at ”ved studiestart skal institu-sjonen og studenten underskrive ein gjensidig forpliktande utdanningsplan med bestemmin-gar om institusjonens ansvar og forplikting

overfor studentane, og studentens forpliktin-gar overfor institusjonen og medstudentar”. Dette er ei oppfølging av meldinga om høgare utdanning som var behandla i Stortinget i vår, der det vart vedteke at studentane innafor ein 3-årig grad både skal kunne velje ”studieløp”, og samstundes ha høve til å velje individuelle opplegg. Det siste blir også understreka av målsetjinga om at studentane bør ta ein del av studiet ved utanlandske universitet.

For ein månad sidan var eg på ein konferanse for nordiske universitetsadministratorar. I eitt av innleiingsforedraga vart det peika på ulike trendar innafor ”post moderne” høgare utdan-ning. Eitt scenario var at studentane ville surfe rundt og ta lausrivne studium ved ulike uni-versitet, studere via nettet eller reise. Univer-siteta ville måtte tilpasse seg og godkjenne delane frå andre sine opplegg, sjøl om dei var utan samanheng, dersom institusjonane var godkjende.

Men foredragshaldaren var ikkje så sikker på om dette ville slå heilt til. Det er også spor av andre trendar. Studentane vil studere flek-sibelt, og nettbaserte studieopplegg slår an. Likevel, møtet med den gode forteljaren eller formidlaren, den engasjerte forskaren som har evne til å presentere stoffet ut frå ulike saman-hengar, har endå større appell. Dette er uni-versitetet sin styrke.

Ved HF har vi mange gode fagfolk og formid-larar. Vi har eit mangfaldig fagtilbod som gir

studentane høve til å velje spennande kombi-nasjonar. Det vil ikkje vere noko problem å ta deler av utdanninga i utlandet, og vi blir stadig flinkare til å tilby deler av undervisninga i form av nettbaserte opplegg. Det er såleis lett å tilby fleksibilitet til studentane. Men korleis finne samanhengen mellom dei ulike delane og lage den gode planen når vi skal inngå ein ”gjensidig forpliktande utdanningsplan”?

Det er sjølsagt ikkje enkelt for den nye studen-ten å lage ein endeleg utdanningsplan ved stu-diestart, men det er nyttig å tenkje gjennom kva ein vil. Undervegs må det vere mogleg å endre elementa i planen, for det er jo det å prøve å finne nye samanhengar som er kjer-nen i det å studere.

Det er ikkje enkelt for oss som skal gje råd til nesten tusen nye studentar å seie kva som er den gode planen eller samanhengen for den enkelte med det mangfaldet av fag vi kan tilby. Vi må avgrense oss til å lage rammer som du kan velje innafor.

Kva gjensidige krav og forpliktingar kan stu-dentane og universitetet stille? Studentane kan og bør stille krav om god formidling av forskingsresultat og at det er gode vilkår for å studere. Universitetet bør stille krav til studen-tane om at dei studerer og leitar etter saman-hengen i mangfaldet. Den gode formidlaren er viktig, men det er til sjuande og sist studen-tens eige arbeid som er avgjerande.

7

hfsu har fått ny kaffekoker!

vi søker organisasjonssekretær

HFSU er studentutvalget for alle HF-studenter. Vi er bindeleddet mellom fakultetet, administras-jonen og studentene. Vi tar opp saker som angår oss studenter, som utvidet lesesalstilbud og bedre datatilgang.

Dessuten ser vi til at alle fag har fagutvalg og knytter kontakter mellom disse. Vi prøver også å skape et godt sosialt miljø og finne den genuine HF-ånden, og arrang-erer utagerende fester. Den første er allerede 3. oktober!

Som medlem i HFSU blir du kjent med nye mennesker og du får sjanse til å lære mer om univer-sitetet, gjennom spennende og varierte oppgaver. Og ikke minst får du en stor stjerne på CVen din.

Vil du være med å gjøre HF til et bedre sted å studere? Vi har net-topp fått nytt kontor og inviterer alle interesserte til å stikke innom oss i 4.etasje på Sydneshaugen skole (ta heisen opp), onsdager mellom 1430 og 1600. Kom og test ut vår nye kaffekoker! hfsu@uib.no

Studentutvalget trenger en organisasjonsekretær i 20% stilling.

Han/hun skal i hovedsak ta seg av: KontorarbeidArkivarbeidOppdatere og vedlikeholde hjemmesidene våre

Organisasjonssekretæren skal ha fast arbeidstid på HFSU-kontoret. Søkeren bør ha god kjennskap til det Historisk-filosofiske fakultetet og ha evne til å jobbe selvstendig. Datakunnskap er en nødven-dighet.

Søknader sendes innen 10.oktober 2001 til:

HFSU v/ DupliseringstjenestenSydnesplassen 75020 Bergeneller

hfsu@uib.no

8

fikk du deg ikke noe i sommer?

H F - f e s t 3 . o k t o b e rC a f e C l u ec c 1 0 , - s t u d e n t l e g

To til prisen av en... (21-23)

hfsu@uib.no9

Synes du det er gøy å skrive? Ønsker du å lære om data og design? Vil du utvide din sosiale horisont?

Da bør du prøve deg i Atrium.Du har fire alternativer:

1. Ring 55 58 20 792. Ring 91 70 40 31 (Anders)

3. Send en mail til atrium@uib.no4. Møt opp på redaksjonsmøte - torsdager kl 18:00 - rom 404 (v/heisen), Sydneshaugen skole

Og du: vi har alle vært nye en gang!

endelig student-tv til bergen?

Når konsesjonen manglerMye av forberedelsene og planleggingen har de gjort unna. Både finansiering og ustyr mener de å ha i orden. De forteller at medar-beiderne er kreative og ressurssterke personer med kompetanse innen bååde grafisk design, annonsering og fjernsynsproduksjon. - Den kreative planleggingen har vi klart veldig bra, sier Lena Seim Grønningsæter, som samtidig etterlyser folk med struktur og økonomisk sans. Å lage TV er ikke et lett prosjekt når man ikke har gjort det før. Mange utfordringer dukker opp. - Det store spørsmålet har vært hvordan og hvor vi skal få sendetid, forteller Eirik Olsnes. Selv om det har vært tenkt ut flere mulige svar på spørsmålet, er ingen ting helt avklart ennå. Men de lover å komme i gang så fort de får konsesjon. Nøyaktig når tøør de ikke si sik-kert, men målet er innen et halvt år. - Vi gjør vårt beste, og er ikke det godt nok så får vi lære å gjøre det bedre, uttrykker Olsnes optimistisk.

Springbrett ut i bransjenI startfasen har ikke mer enn tjue personer

arbeidet med prosjektet, noe som har gjort møter og organisering enklere. Neste steg nå er å doble antallet medarbeidere og få med personer med ulike kunnskaper og erfarin-ger. - Det viktigste er at folk har lyst til å være med, sier Anders Timo Christensen. Man trenger ikke ha noen forkunnskaper, opp-læring skal vi ta oss av, tilføyer han. Tanken bak det hele er at TV- og film-interesserte studenter skal få mulighet til å prøve ut egne ideer og samtidig få erfaringer de kan ta med videre. Alle medarbeiderne skal få sjansen til prøve seg i de forskjellige delene av produksjonen. At det blir svært attraktivt for mange å være med i Student-TV er det ikke vanskelig åå forestille seg. - Å få en utdanning og komme inn i TV- eller filmbransjen er ikke bare enkelt. For å komme inn på skole, må man ha relevant erfaring. Og for å få relevant erfaring, må en i de fleste tilfeller ha gått på skole. Erfaring fra Student-TV kan være smutthullet mange trenger for å komme inn i bransjen, avslutter Eirik Olsnes. Interesserte kan kontakte Student-TV på av@kvarteret.uib.no

Mange har savnet et lokalt TV-magasin for byens studenter. Om alt går i boks for prosjektet Student-TV Bergen, kan vi snart få se noen av våre egne lage fjernsynssendinger for, med og om oss selv.

tekst: Mona Mellstrømmonamellst@hotmail.com

foto: Henrik O. Jenssen

- Det er på tide at det kommer Student-TV til Bergen nå.De fem som sitter rundt bordet i gangen på Kvarteret er veldig enige. Alle er de del av en større gruppe idealister med erfaring fra Intern-TV på Kvarteret og Medieverkstedet på Verftet. Til nå har de lagt ned mye arbeid for å realisere planene om studentdrevne sen-dinger i Bergen. Ideen har de selv klekket ut.

På studentenes vilkårEirik Olsnes, som titulerer seg med adm.dir. StudTV, har vært i kontakt med Student-TV i Trondheim. Der har de sagt at de vil gjøre sitt for å hjelpe nykommeren på beina. I Oslo er man i gang med et liknende prosjekt, og i Trondheim ser man på dette som et steg på veien i planen om riksdekkende sendinger for studenter. Etter ti år med ukentlige sendinger har de mye verdifull erfaring de kan dele. - Vi har ikke tenkt å kopiere profilen deres, for-sikrer Trygve Trohaug, en av initiativtakerne. Bergensgruppa er opptatt av å skape sin egen profil og har mange ideer til fremtidige produksjoner. Det er viktig at programmet blir variert med noe for en hver smak. Nå arbeider de med en pilot i form av et halv-times magasinprogram som mest sannsynlig skal benyttes i første sending.

11

fotograf: Henrik

nytt opplegg på historie

grunnfag:

tradisjonelle åtte timers eksamenen godt. Når målsettingen endres til å gi studentene mest mulig læærdom er mappeevaluering et bedre alternativ, påpeker Astri Andresen engasjert. Med evalueringsmetoden fakultetet nå prøver ut vil den jevne arbeidsinnsatsen til hver stu-dent ligge til grunn for karakteren. Studente-nes avsluttende karakter vil sannsynligvis bli mer reelle og bedre avspeile hvor mye innsats folk legger ned i studiene. De tilsatte ved HF har i lang tid diskutert hvordan de skulle kunne klare å utnyttearbeidsressursene mer effektivt i studentenes favør. Et poeng var å overføre ressurser fra eksamenssensurering til undervisning, noe Andresen mener de får til med prosjektet.

UenigheterEtter første innlevering av oppgavebesvarelser på nettet er Andresen optimistisk. - Det var fantastisk mange gode oppgaver og opponentinnlegg, dette virker veldig lovende. Nå er det opp til studentene å ta til seg eva-lueringen og endre besvarelsene sine til det

oppgaveskriving i sentrum

Historisk fakultet tar nå et skritt videre mot bedre læring for deg På Norges historie delfag har cirka 20 studenter fått være med på mappeevalueringspros-jektet.

tekst:Marie Hauge Wien og Bente Wolle-bækfoto: Aud Marit Sofie Wigg

- Fakultetet bruker litt mer ressurser på stu-dentene, men da får vi også mer igjen for det senere, sier Astri Andresen, førsteamanuensis ved Historisk institutt. Hun har hovedansva-ret for prosjektet.

Mappeevalueringsprosjektet går ut på at stu-dentene skal skrive seks oppgaver i løpet av semesteret. Som student velger du selv ut de fire beste oppgavebesvarelsene dine som vil telle 75 prosent av eksamenskarakteren. Videre føølger en skriftlig to timers skoleeksa-men som teller 25 prosent, samt en eventuelt muntlig eksamen som kan regulere eksame-nen med ti prosent. Prosjektet er internett-basert. Hver oppgavebesvarelse legges ut på nettet og blir evaluert av to medstudenter og en tilsatt. Innsatsen du gjør på nettet som opp-onent og deltaker i fagdebatt, kan regulere karakteren med 2/10. Reelle karakterer- Når målet med et semester ved UIB er å sette en karakter på studenten, fungerer den

bedre. Mappen ”stenges” i slutten av novem-ber, fram til da kan studentene endre besva-relsene sine så mye de vil. - Mange har vært imot at studentene skulle få mulighet til å forbedre oppgaven, men jeg mener at dette er mest pedagogisk, sier Andre-sen bestemt. Et annet diskusjonsemne angående prosjektet har vært at besvarelsene leveres inn til evalu-ering med studentens fulle navn. Studenten er ikke lenger anonym, slik de tradisjonelt har vært. Andresen ser imidlertid ikke dette som noe problem, da lærerne er vant med denne åpenheten fra hovedfagsnivå, samt at en ekstern sensor vil evaluere mappene. Dess-uten er studentene anonyme ved skoleeksa-menen.

Andresen ser for seg at denne ordningen kan bli fast for en gruppe studenter hvis det viser seg at ressursbruken til de tilsatte er god og at studentene får god utbytte av opplegget.

13

les fleurs du malNoen ganger må det gjøre vondt før det blir godt.

tekst: Espen A. Eikeaeik@hotmail.com

illustrasjon: Bård Henning Kvinen

Jeg har en venn, la oss kalle ham M. Han har i det siste vært veldig opptatt av blomster-selgerne (eller blomster-pusherne, som han kaller dem) som har infiltrert torgallmennin-gen. Han snakker om dem hele tiden. “Det er nå omtrent umulig å komme helskinnet over allmenningen hvis man går hånd i hånd”, sier han. “Sist uke ble jeg og kjæresten min tilbudt blomster 3 ganger på en kryssing. Det må vel være en slags rekord det”, sukker M, og smiler trist. M fortsetter. Han blir ivrig nå, hever stem-men. “Man kan ikke vinne ved disse konfron-tasjonene. Hvis man kjøper blomster vil andre folk på torgallmenningen se på deg som lett-lurt, og dessuten (her blir M veldig engasjert): det er ikke særlig romantisk å kjøpe blomster bare fordi man blir tilbudt det, ikke fordi man nødvendigvis hadde lyst til å glede kjæresten sin. Og hvis man sier “nei takk” til blomster vil selgerne vanligvis skape et aldri så lite rabal-der, ja tro du meg (som regel ser han meg rett inn i øynene når han sier dette), for det har jeg nemlig prøvd. Og hvis du sier nei vil dessuten andre folk på allmenningen se på deg som en gnier.”

Det er på dette punktet i historien M pleier å begynne med sine spede forsøk på bergens-dialekten. Det er som oftest mislykket. “Ka det går i mann? Vet du ikkje at disse folka ikkje eier nåla i grøten? De har ikkje en gang penger til salt i veggen!” Så blir M stille en stund. Han sitter og ser litt i veggen før han igjen begynner å fortelle, nå om hvordan kjæresten hans reagerer på det hele. Det er tydelig at han sliter med å holde stemmen rolig. “Kjæresten min pleier på dette tidspunktet å sende meg blikk som helt klart avgjør spørsmålet om hvor jeg skal overnatte den kvelden.” Jeg synes alltid synd påå M når han sier dette. Han virker så liten, og verden så stor. De siste gangene M har fortalt meg om blomsterselgerne, har han ymtet frampå med endel løsninger på problemet. De fleste bærer tydelig preg av at han begynner å bli temme-lig desperat. Først ville han unngå allmennin-gen helt. Jeg klarte å overbevise ham om hvor upraktisk det ville bli i lengden. Så hadde han store planer om å lage seg et skilt hvor det sto “nei takk, jeg vil ikke ha blomster” (i ivrige stunder ville han også legge til “for pokker” i

14

store, røde bokstaver) som han kunne hatt i en snor om halsen. Vi kom til at det etter en stund nok ville bli vondt å bære på, for ikke å nevne hvor dumt det hadde sett ut. Det mest ekstreme forslaget kom i går kveld, etter lang og heftig debatt. “Likvider alle blomster-pusherne!” ropte M av full hals. Siden vi tilfeldigvis var på Hulen, tok det ikke lang tid før det kom en diskret henvendelse fra en gjeng sortkledde mennesker som lurte på om vi snakket alvor, og hvor mye vi even-tuelt var villige til å betale for “jobben”. I det M fisket fram lommeboka og begynte å telle høyt, fikk jeg kalde føtter og klarte å trekke ham ut derfra. “Dette går ikke lenger” sa jeg til M. “Vi må finne en enklere løsning.” Det sa jeg også. M bare sukket oppgitt. I natt lå jeg våken og gru-blet. Jeg tror jeg har det nå. M var først ganske negativ, men jeg klarte å overtale ham. Han innser at det er eneste mulige utvei. Så, kjæ-resten til M, hvis du leser dette...M synes på en måte at forholdet deres har stagnert litt i det siste, kanskje dere ikke burde treffes mer. Han legger til “det er ikke deg, det er meg”.

15

radikale attac?

Jeg husker jeg satt og så på den aktuelle sen-dingen, og syntes etter hvert synd på Nina der hun satt. Utover i programmet, mens debat-ten låste seg fast i de samme argumentene, ble hun mer og mer stille.-Dersom jeg sier redaksjon 21, hva sier du da? - Hehe, ler hun. - Egentlig synes jeg hele opplegget var ganske tullete, sier hun på stavangerdialekt.- Man fikk ikke snakket ferdig og svart på spørsmålene til Knut Olsen. Etter hvert ble jeg så provosert at jeg ikke orket å snakke mer. - Det er ikke interessant for folk å se på en debatt hvor man krangler over obskure pro-blemstillinger som Trygve Hegnar får sette premissene for. Han hadde på forhånd skrevet en leder i Kapital som jeg mener var litt høy-reflåsete. Han mente at vi dro til Gøteborg for å stoppe toppmøtet og at vi er “antiglobalis-ter”.Hun spør seg om det nytter å stille opp i slike debatter.- Folk får jo ingenting ut av det. Jeg sa cirka

Til tross for mye eksponering i media, er det fortsatt mange som ikke vet hva Attac står for. De tror at Attac er mot handel og globalisering og bare vil pælme stein på Kapp Ahl.

tekst og foto: Anders Kulsengakulseng@hotmail.com

Attac kan i utgangspunktet virke radikalt på mange uvitende. Men det å slette u-landsgjeld har bred støtte i befolkningen, og er kanskje ikke så radikalt for andre enn valutaspekulan-tene. Attac Norge er helt i startfasen. På lands-basis er det nå cirka 3000 medlemmer, fordelt på 20 lokallag. Lederen for Attac Norge heter Nina Drange. Ikke bare må hun organisere og holde styr på en nyoppstartet bevegelse, men i tillegg bekjempe de fordommer og misopp-fatninger mange har om organisasjonen.Jeg treffer henne på kontoret hennes på Soli-daritetshuset i Oslo.

Antiglobalister?En stund etter toppmøtet i Gøteborg i sommer ble hun, sammen med et knippe andre kjente og kjære invitert av Knut Olsen til debatt i NRKs storstue. Mest i fokus på programmet var at hun ikke ville ta stilling til vis-rompa-til-Bush-aksjonen noen kjørte under toppmøtet. I tillegg ble det satt likhetstegn mellom Attac og volden som utspilte seg under toppmøtet.

17

fem ganger at vi tar avstand fra vold. Likevel var Knut Olsen bare interessert i å dra paral-lell mellom volden og at noen dro ned buk-sene. Håpløst! Attac tok ikke stilling til det, fordi det var uinteressant i forhold til debat-ten. Attac benytter seg ikke av en slik aksjons-form. Og dessuten er det er ikke slik at noen drar ned buksene mot Bush, og går og kaster stein etterpå. Men for all del, noen burde jo gå inn og se på hvorfor de kaster stein, selv om at vi mener at man kommer lengst på en ikke-voldelig linje.

Myter og faktaMytene og misforståelsene rundt organisasjo-nen er mange. Et par av dem går ut på at Attac er mot globalisering og frihandel. Ine Eriksen, leder i unge høyre, har sågar startet kampan-jen motAttac. De ser på frihandel som u-lan-denes vei til velstand. Tidligere i år uttalte Eriksen til Atrium at “de som kjemper for Attac tilsier seg retten til å knuse andre men-neskers livsverk i kampen for det de tror på. De knuser McDonald’s-butikker, de skjuler identiteten sin, de kaster stein og Molotov-cocktails.”- For å rydde opp i eventuelle uklarheter: Hva er Attac? - Attac er en fransk forkortelse som på engelsk kan oversettes med Association for theTaxation of financial Transactions for the Aid of Citizens. På norsk betyr dette rett og slett at vi ønsker å legge en liten skatt på alle finansielle transaksjoner som gjøres, kaste litt “grus” i finansmaskineriet, sier hun.- Hvorfor det? - Nesten alle finanstransaksjoner som gjøres er ren spekulasjon. På verdensbasis er det bare rundt fem prosent som er reelle inves-teringer, resten fører ikke til verdiskapning. Det er denne typen spekulasjon skattleggin-gen skal forhindre. Vi mener at denne avgif-ten bør ligge på mellom 0,05 og 0,1 prosent. - Det som er viktig, er ikke bare å begrense de frie flyten, forklarer hun. - Pengene skal brukes til bekjempelse av fattigdom og lig-nende, tiltak som skal komme den allmenne befolkning til gode. Videre er det en viss sym-bolikk i det: I dagens marked som jo er helt fritt, og hvor man kan maksimere sin profitt så mye en vil, bør det eksistere en eller annen form for demokratisk regulering.

Etiske investeringerAttacs politiske plattform består også av to andre elementer. Det ene er sletting av u-lands-

gjeld, og derved endre rammebetingelsene for u-landene. De fleste landene i den tredje verden har generelt sett altfor stor gjeld, hvil-ket innebærer at penger som kunne ha vært brukt til utvikling i det aktuelle landet brukes til å betale de rike landene. Noe Nina mener er helt meningsløst, dersom de skal komme seg opp og fram. - I tillegg mener vi at skatteparadisene bør avskaffes. Disse paradisene bidrar bare til at de rike kan gjemme bort pengene sine, de maksi-merer profitten sin og slipper å bidra med noe til fellesskapet. Gjennom oljefondet har Norge investert i et firma som blant annet produserer land-miner. Nina synes det er helt utrolig. Attac Norge har vedtatt å jobbe for etiske retnings-linjer for hvordan oljefondet blir investert.. Hun savner et støørre fokus på at investe-ringene blir gjort i foretak som driver med en etisk forsvarlig produksjon, det være seg arbeidsforhold hos de ansatte, miljøvennlig produksjon, og ikke minst hvilke produkter det dreier seg om. - Våpen, ikke bra, sier hun med dyp stemme for å understreke budskapet.

Kamp mot de rike- For å illustrere hva Attac står for, er det viktig å fokusere på en del overordnede problem-stillinger, hvor alle har en fellesnevner i glo-baliseringen. Dette er jo for så vidt et nokså flytende ord, og kan jo bety så mange ting, slår hun fast. - Men det er globaliseringen som fører til økt frihandel med et fritt marked, og den fremherskende teorien blant mange er jo at markedsliberalismen skal rendyrkes, og dette skal liksom føre til en mer rettferdig fordeling av godene. Flere fremtredende politikere hevder at resepten for å få u-landene opp av gjørma, er å få en mer åpen og mindre proteksjo-nistisk handelspolitikk. Ine Eriksen mener at representantene for Attac, ved å ville innføre handelsrestriksjoner, ikke er forkjempere for den tredje verden. Snarere tvert i mot. Nina Drange er dypt uenig. - Vi mener at det er de sterke aktørene som nyter godt av dette. Ikke minst blir demo-kratiet skadelidende. Mange avgjørelser som berører vanlige mennesker blir tatt av der folk ikke er, de store aktørene tar dem for oss. Av de hundre største økonomiske aktørene i verden, er 49 nasjonalstater, og 51 selskaper. Disse selskapene er ikke underlagt demokra-

tisk kontroll, men har likevel enorm makt.- Hva med Ine Eriksens uttalelser om at Attac er mot globalisering? - Det er ikke rett, og slike uttalelser synes jeg er irriterende. Globalisering er bra dersom det gagner en rettferdig fordeling, men poen-get er at dette ikke skjer av seg selv uten noen form for regulering. Det er der vi er uenige. Det er helt åpenbart at globalisering og utvikling av nyere teknologi kan føre til bedre vilkår for fattige land. Egentlig synes jeg at motAttac er litt usaklig, og skjønner ikke helt hvor de har alt dette fra, sier hun litt opp-gitt. - Vi er jo ikke mot handel, men mot han-delen på de rikes premisser.

Nytter det?Jeg lurer på om Attacs mål er realiserbare. Vil ikke de rike og mektige alltid motarbeide slike krav? - Det kan du jo si, iallfall i utgangspunktet, smiler hun lakonisk. - Jeg føler meg litt desil-lusjonert i blant. “Hva nytter dette - det er jo idiotisk”, det gjelder de fleste som engasjerer seg aktivt på venstresiden. Mange sliter med å engasjere seg i dag fordi det virker som om det ikke har noen mening. Det er der Attac har noe å bidra med, fordi det er en interna-sjonal organisasjon. Når vi legger press på den norske regjering, gjør de andre landenes avde-linger det samme på sine respektive maktha-vere. Skattlegging av valutatransaksjoner skal nå diskuteres på regjeringshold både i Belgia, Tyskland og Frankrike, såå målet er absolutt reelt. Dessuten er mange politikere enige i prinsippene våre, og setter pris på initiativet. Det vil kunne være med på å gi større makt tilbake til politikerne igjen.

GlobaliseringskonferanseSå hvilke planer har Attac framover?- Går det bra, spør jeg. - Ja, det går kjempebra, sier hun og smiler. - Det er mye og gjøre for tiden, mye som skjer, masse aktiviteter som er kommet i gang, og lokallagene har begynt å jobbe. Vi skal arrangere en globaliseringskonferanse sammen med andre organisasjoner her i Oslo fra 11. til 13. oktober, så det er nok å gjøre. Ellers jobber vi mot WTO-toppmøtet i november, som av alle plasser skal væære i det “kjente landet” Qatar, sier hun bitende ironisk, - hvor “alle” kan reise til. Man kan jo spekulere i hvorfor det er der det er lagt til, konstateterer hun, halvt retorisk.

18

19

et angrep fra høyden

Den stadig voksende motstanden mot den globale økonomiens negative effekter får nå konkret uttrykk – også på Høyden.

tekst: Tore Tomrentoretomren@hotmail.com

foto: Kjetil Sørås

To måneder etter stiftningsmøtet til Attac Bergen ble Attac Høyden stiftet. Dette skjedde i slutten av august på et møte der over førti personer stilte. Lokallaget er et av et stadig stigende antall lokale Attac-organisasjoner i landet (over 20 i skrivende stund). Da denne internasjonale organisasjonen drøfter spørs-mål som interesserer mange studenter, var det Atriums oppfatning at man burde sanke litt informasjon om dette nye lokallaget og undersøke hvorvidt det har noen eksistensbe-rettigelse.

Kontinuerlig arbeidKari Anne Drangsland og Egil Skogseth, begge 21 år gamle og studenter, er to av initiativ-takerne til Attac Høyden. Skogseth forklarer hvorfor det er nødvendig med lokallag i en organisasjon som befatter seg med globale spørsmål: - Attac er et demokratiseringsprosjekt; føl-gelig må Attac også organiseres demokratisk. Vi vil ha lokallag der folk bor og jobber, og vi vil helst ha såå mange lokallag som mulig. Dette for at de valgte representantene til styret i Bergen Attac skal representere en både geo-

grafisk og sosialt sammensatt bevegelse. Det er altså viktig at Attac Bergen ikke har en ”topptung” ledelse. - For å sikre dette jobber arbeidsutvalget i Attac Bergen kontinuerlig for å opprette nye lokallag, forsikrer Drangsland som sitter i dette midlertidige utvalget. Skogseth mener det i Bergen er potensiale for opptil ti lokallag, og nevner Natland som et eksempel.

Demokrati og hierarki- Da Attac Bergen ble stiftet i juni ble det bestemt at lokallagene skal ha en flat struktur. Det skal altså ikke være noen formell ledelse av lokallagene, men disse skal velge represen-tanter til et styre som skal avløse det sittende arbeidsutvalget. Det vil skje på et årsmøte i januar eller februar, sier Drangsland. På spørsmål om hvordan forholdet mellom det lokale og det nasjonale Attac vil være, vil Skogseth først klargjøre at da Attac på begge nivåer er fortsatt i oppstartsfasen, er det på dette tidspunktet uavklart hvordan det orga-nisatoriske forholdet mellom de ulike nivåene vil utvikle seg. Men han ser for seg at Attac

20

Bergen vil velge medlemmer fra lokallagene som skal representere Bergen som region på landsmøter. Skogseth understreker at et lokallags hand-lingsfrihet er begrenset: - Attac Høyden er underlagt Attac Bergen som er underlagt Attac Norge som igjen er underlagt det internasjonale Attac. Den poli-tiske plattformen er altså den samme. Men vi har et selvstendig arbeidsprogram, vi arran-gerer studiesirkler, og vi vil ta initiativ til konkrete saker som vi vil jobbe med lokalt, presiserer han. - Et viktig moment med lokal-lagene er at medlemmene skal kjempe for saker som nettopp de synes er viktige, tilføyer Drangeland. - Hvorvidt Attac Høyden blir preget av en politisk gruppering er det for tidlig å si noe om, mener Skogseth. - Venstreradikalere kan for eksempel samle seg om en kandidat til styret og slik tilegne seg en viss maktposisjon.Drangsland vil dog understreke at for Attac er det et mål å samle folk med ulike politiske holdninger om noen felles målsetninger. - Vi prøver å gjøre organisasjonen så bred som mulig, og gjerne trekke til oss folk som tidli-

gere ikke har vært politiske aktivister. Vedrørende lokallaget på høyden vil begge gjerne presisere at dette er ikke bare for stu-denter. - Det er det geografiske området i Bergen vi sikter til med betegnelsen Attac Høyden; ikke utelukkende universitetsområdet, sier Skogseth. Selv om det i dette tilfellet vil være naturlig at storparten av medlemmene er stu-denter, mener Drangsland at Attac har et bredt nedslagsfelt: - Da vi stiftet Attac Bergen i juni, var det ikke bare det høye antallet interesserte som overrasket, det gjorde også det faktum at disse ga et sammensatt speilbilde av samfun-net; bååde med hensyn til alder og sosial bak-grunn.

Studiesirkel og allmøteForuten allmøter som vil arrangert siste tors-dagen hver måned, vil den påbegynte studie-sirkelen stå i fokus for Attac Høyden. Denne vil finne sted annenhver torsdag på personal-kantinen på Studentsenteret. Studiesirkelen innebærer innledning og debatt om et bestemt tema for hvert møte. Skogseth mener at stu-

diesirkelen tilbyr et rikholdig program: - Emner på disse møtene vil blant annet omhandle frihandelens konsekvenser for Latin-Amerika; 68-opprøret i forhold til dagens sosiale bevegelser; GATT-avtalen m.m. Som innledere har vi fått folk fra Latinamerika-gruppen, Sammenlignende politikk og Norsk Kommuneforbund. Dette er en liste som vil utvide seg etter hvert. Han kan også fortelle at det har vært ytret forslag om å danne korsang - og teatergrupper i lokallagets regi. Møtene vi har hatt til nå tyder på at krea-tiviteten og idérikdommen er stor blant med-lemmene, forteller en entusiastisk Drangsland, - og dette er viktig; for engasjementet må komme nedenfra. Til slutt sier de dette på spørsmål om hvor-for HF-studenter bør melde seg inn i Attac Høyden: - I dag er makt i stor grad knyttet til kontroll av kapital. Demokratiske prinsipper tilsidesettes og vår innflytelse over våre egne liv svekkes. Også studenttilværelsen preges av dette. For å få endret dette må folk engasjere seg nedenifra.

21

de rettferdiges krig

fra Libya til Afghanistan; de fleste av dem svært oljerike og derfor av stor viktighet for den globale kapitalismen. USA har utallige ganger grepet inn for åå forsvare sin hovedin-teresse i denne regionen, oljen. Henry Kissin-ger var hjernen bak en politisk strategi som har sine røtter i europeisk imperialistisk tak-tikk: USA skulle umiddelbart støtte politiske ledere som fornektet sosialismen, fulgte mar-kedsliberalistiske spilleregler og dermed ville være en faktor til stabilitet i verden. Disse lederne inkluderer Marcos, Pinochet, Suharto, ulike gulfsheiker og senere brysomme venner som Saddam Hussein og Osama bin Laden. Denne praksisen fortsetter i fornyet form etter kommunismens fall, og våpenindustrien for-syner en krigshungrig verden.

Islam - den nye fiendenEuropa har i mange hundre år levd i en spenning mellom ideologisk og militær

bekjempelse og kunnskapsmessig og kulturell avhengighet av den muslimske verden. Løs-ningen på dette spenningsforholdet har vært at Europas kunnskapsmessige arv fra islam har blitt fortiet samt at bildet av Islam har blitt fordreid. Den palestinske akademikeren Edward Said har vært en av de sterkeste kri-tikerne av hva han beskriver som kulturell imperialisme. I sin bok “Orientalism” beskri-ver har hvordan Europa og til dels også Nord Amerika har etablert et fordreid bilde av “Ori-enten”. Det fordreide bilde av islam har hatt en viktig funksjon. Det dannet en kontrast til det selvbildet middelalderens kristne hadde i forhold til den muslimske verden. Bildet av Islam skulle tegnes så mørkt at de som kjem-pet mot islam skulle kjempe for lyset mot mørket. Dette kan skje igjen. Denne historiske tradisjonen har vedvart og ifølge Said fungert som et utvelgelsesfilter for informasjon. Vestlige medier har blitt mer

“Å møte det øye for øye eller tann for tann, vil gjøre alle blinde.” -Ghandi

tekst: Rune Espeland

Den 9. september satt en sjokkerte verden benket foran TV apparatene. Massive terror-angrep i USA, uvirkelige og foruroligende. De fleste amerikanere har hatt vanskelig for å fatte omfanget og intensiteten av de kreftene som ligger bak disse terrorhandlingene. Ame-rikanske politikere og strateger har ikke villet innse at USAs utenrikspolitikk ville ha kon-sekvenser den amerikanske sivilbefolkningen. Nå har amerikanerne fått kjenne konsekven-sene på kroppen.

HistorieløshetAngrepene var i følge president Bush en krigs-erklæring mot USA og hele den demokratiske verden. Bombingen av World Trade Center er ikke et nytt Pearl Harbor, for denne krigen har nå pågått i minst fem årtier. De europeiske kolonimaktene måtte gi opp sine områder etter andre verdenskrig, og USA tok etter hvert kontroll over en kjede av land

22

reflekterte de siste tjue årene, men fra gang til gang kommer dypt rotfestede fordommer frem i lyset. Media har et spesielt ansvar i tiden fremover. Unyansert fokus på det ortodokse Islam og voldelige elementer i den muslimske verden vil bare gjøre situasjonen verre. Alle-rede har arabere i USA fått føle sine amerikan-ske medborgeres frustrasjon og sinne. Israel har brukt hendelsen til å gå hardere til verks mot palestinerne, og regional storkrig truer i Asia.

Hevn eller rettferdighet?President Bush lovet å straffe dem som sto bak bombingene i New York og Washington, men han har også uttalt at de som har huset slike grupper vil føle USAs vrede. Dette er så langt den farligste uttalelsen. Ikke bare går

den imot internasjonal lover, men ignorerer at også USA aktivt har støttet grupperinger som har gjennomført ulovlige aksjoner i en rekke suverene stater. Han har visst glemt USAs rolle i statskuppet i Chile. Det samme gjelder den militære, økonomiske og moral-ske støtten som har hjulpet Israel til å bygge ulovlige bosettinger på palestinsk jord. Hand-linger har konsekvenser; unge frustrerte menn velger å sprenge seg selv og andre i luften. USA har alltid handlet ut fra en oppfattelse av moralsk og samfunnsmessig overlegenhet, et klart skille mellom “oss” og “dem”; en verden i svart og hvitt. Under den kalde krigen var også trusselbildet mer endimensjonalt med kommunismen som den onde fiende. Etter murens fall er situasjonen langt mer kom-pleks. George Kennan, tidligere ambassadør

i Sovjet, har sagt at for amerikanerne “å se på oss selv som sentrum for politisk opplys-ning og lærere for størstedelen av den øvrige verden er dårlig gjennomtenkt, pralende og uønsket.” Nå er tiden inne for selvransakelse. USA og “den demokratiske verden” står ikke ovenfor et korstog mot det onde selv. Ter-roraksjoner mot USA er i stor grad en konse-kvens av landets egen utenrikspolitikk de siste femti årene. Historien har vist at storstilte militæraksjoner hovedsaklig fører til lidelse for andre lands sivile. Hadde de samme res-sursene vært satt inn på å løse de problemene som skaper hat mot USA, ville amerikanerne kunne føle seg langt tryggere enn i dag.

23

in god we trust

byrja å kome i lage att, og ynskte oss ei god vitjing.

patriotismeDen gode starten på turen blei forsterka av behageleg temperatur ved ankomst John F Kennedy flyplassen aust for Manhattan, men den høge luftfuktigheita gjorde det litt van-skeleg å puste for norske lunger. Vi fekk snart sjekke inn på Big Apple Hostel på 45street and 7th avenue. Det mest slåande ved bybiletet var ei mengd amerikanske flagg festa til støyt-fangarar i trafikken og hengande over veran-daer i skyskraparane.Ei afroamerikansk dame på bussen nokre dagar seinare fortalde oss litt om den ameri-kanske ånda. - They come here and try to fuck wit’ us, but we’ll get them in their caves, the god damn terro-rists, skreik ho i det bussen snegla seg oppover Broadway på Manhattan.Sonen hennar var tidlegare sersjant i den ame-rikanske hæren.

- I’ve worked with the postal service for 40 years, paying the rent, paying for school, what do we get? They come and fuck wit’ us for no reason.Det var ingen som høyrde på ho, men den same mentaliteten var å finne i gatene i New York. T-skjorter med bilete av Osama Bin Laden og teksten ”Dead man walking” og ”Wanted - Dead or Alive” kunne kjøpast på gatehjørna, og i butikkvindauga hang etter-søktplakatar av Bin Laden.

Penge-PerMen noko av det mest slåande, særleg etter ein spasertur i Harlem, er at uttrykket Money Talks framleis er alfa og omega i USA. Har du ikkje pengar, har du ikkje mykje du skal ha sagt. Det overraska oss kor mange folk som har marginale jobbar i New York, som å selje paraplyar når det regnar og liknande, men USA gjer vel alt for å få ned arbeidsløysa.Korleis skaffe seg spendable money er svært viktig for dei fleste amerikanarar, noko som blei gjort klart for oss litt seinare i det vi kryssa

New York er ein by prega av patriotisme. Den klaraste meld-inga kom frå ein kar vi møtte i Harlem:

- They knocked our front teeth out, but we are still smilin’.Smilet er berre halvveges kvitt.

Mads L. Holvikmadsholvik@hotmail.com

På flyet over Atlanteren hadde eit halvt dusin jødar skapt uro ved å ignorere flypersonalet sine retningslinjer. - Please keep the window shutter down, var den klare beskjeden, - people are trying to sleep or watch Crocodile Dundee 2 here.Ei gamal dame drog også opp blendaren, ho måtte ha lys til å spele tetris på den hand-heldne datamaskina si. Under ferda over Atlanterhavet kom vi i prat med flyverten Stacey, som kunne fortelje at han hadde budd on-and-off i Oslo i 5 år. Den siste veka hadde vore ein vekkjar for han på mange måtar. - Tryggleiken den siste veka er blitt svært god, men det er alltid vanskeleg å gardere seg mot ekstremistar. Eg trur at terskelen for å begå liknande handlingar er så pass høg at strengare tryggleik vil single ut framtidige gjerningsmenn. Likevel er eg overraska over at folk er i ein slik posisjon at dei kan utøve slik vald. Stacey forsikra oss om at New York har

24

brua mellom bydelane Harlem og Bronx. Eit par lokale homies kjem opp til oss. - I can see you’re not from around here. where you from? Dei lokale ”brothers” kunne fortelje at Harlem og Bronx er ei anna verd enn nedre Manhattan, der menn med stresskoffert og aksjeporteføljer held til. Vi veit ikkje om dei tulla eller dreiv ap med oss når dei fortalde om kva dei gjorde tysdag den 11 september. - Me and my bro was downtown when it hap-pened, we did some 211s (red.meld politisjar-gong for væpna ran) in the chaos, took advantage of the panic. I need money to buy my shit, man.I det ein sval vind bles ned på Harlem, kryssa våre vener gata, medan dei prøvde å få kon-takt med nokre jenter som sykla forbi.- I know who I want, I want the fat one. Hahah-haa.

Dårleg systemDet uovertruffne med USA, kunne ein NATO-soldat i Kosovo som var på ferie i New York,

fortelje oss, er at landet tilbyr enorme mogleg-heiter for dei som har pengar og evne til å skaffe seg pengar. Småting som økonomiske diskursar og liknande blir totalt sett til sides når amerikanske liv går tapt og når amerika-narane sin fridom til å tene og bruke pengar er truga. Problemet synest å vere at kunnskapen om politiske og sosiale realitetar andre stadar i verda er begrensa. Det verkar som om krigs-maskineriet blir sett i sving fordi amerika-narane er avhengige av ein klar fiende for å skape konsensus om det amerikanske idealet. Likevel er det ein del som føler at krig ikkje er løysinga. Fredag kveld den 22. september var det i så måte samla til demonstrasjon på Times Square midt på Manhattan. Det revo-lusjonære kommunistpartiet i USA, som held til på 9 West 19th street på Manhattan fekk etter kvart så pass merksemd at Times Square blei nesten heilt stengd for trafikk, og fleire hundre politifolk sette opp barrikadar for å halde kontroll. Vi hamna midt opp i ein

demonstrasjon som gjekk relativt roleg for seg, men som var ei god oppleving, fordi det kasta eit nytt lys på situasjonen. - Global exploitation and military actions have created a situation where millions of people all around the world hate the government of the United States. They want us to unite with them and wave their flag. No. Truleg er slike demonstrasjonar nytte-lause. Fienden er peika ut av media og av Bush jr., men inntrykket vi sit att med er at USA driv med skuggeboksing. For oss verka det som om det største problemet i New York er mange fattige og mange underbetalte jobbar. Den enklaste måten å skape samhald innad er å ha klåre fiendebileter. Det er den ameri-kanske styresmakta svært god til, og då er det kanskje rett å la vår ven i Harlem avrunde det heile. - They knocked our front teeth out, but we’re still smilin’.I dette tilfellet er misfarging på tennene ikkje eit problem når folk er fargeblinde.

25

fotograf: Kristin

fotograf: Gustav

norges tøffeste teater

Den Nationale Scene er total-renovert og står fram som Norges jugendsmykke.

tekst: Marte Kjuusmarte.kjuus@student.uib.no

foto: Henrik O. JenssenDet er flere gode grunner til å ta seg en tur eller flere på Den Nationale Scene i høst. Ikke minst dersom du har tenkt deg på en oppset-ning på Den Store Scene. Et besøk vil bidra til å heve din kulturelle kompetanse ikke bare på ett felt, men på to: dramatikk og arkitektur. Salongen er nemlig nyrestaurert og står igjen og glimrer i ekte jugendstil for første gang siden 1940.

Fienden komÅpningsforestillingen 14. september på Den Store Scene var Ibsens En Folkefiende med Helge Jordal i hovedrollen. Stykket er DNS’ største satsing denne høsten og hele 70 pro-sent av billettene til høstens forestillinger var revet vekk før premieren. Sannsynligvis er det

en del nysgjerrige bergensere blant publikum. Det at teateret har blitt satt i stand i dets opp-rinnelige stil er en stor begivenhet for byens innbyggere.Tidligere teatersjef Bentein Baardson var en av pådriverne for å sette i gang oppussing av teateret. For at planene skulle kunne bli reali-sert, måtte det tilskudd til fra private krefter i tillegg til bevilgninger fra fylket og staten. Foreningen Fritt Ord og lokalt næringsliv har bidratt for å samle sammen de 36,5 millio-nene som måtte til for å gjenskape teateret slik det opprinnelig ble bygget. Under forny-ingen har også teknikken blitt forbedret. Lyd- og lysanlegget er nytt og det beste i sitt slag i Norge.

28

Teateret bombet5. juli 1940 tok en engelsk blindgranat veien gjennom hovedinngangen på Den Nationale Scene. Store deler av foajeen, vestibylen og Den Store Scene ble totalskadet. For tyskerne var det viktig å sette i stand teateret igjen fordi det var en engelsk granat som ødela bygningen. Samtidig ville okkupasjonsmakten bevare kontrollen over norsk kulturliv. Da de innvendige delene av teateret sto klart igjen, var Den Store Scene totalt forandret. Det som var igjen av losjene var revet ned og all ornamentikk var borte. Salen var blitt malt mørkerød og var enklere innredet. Tys-kerne holdt streng kontroll med hva som ble oppført, og det var lite rom for norske dra-maer. Teatersalen ble først og fremst brukt til

varieteforestillinger. Til dette passet den røde fargen godt.

Unik jugendstilDa teateret sto ferdig i 1906 var det i gjennom-ført jugendstil, den mest populære retningen innen arkitektur på det tidspunktet. I Europa i dag finnes det bare to enkeltstående bygnin-ger i jungendstil. Den Nationale Scene og en teaterbygning i Wien. Før oppussingsarbeidet begynte, jobbet riks-antikvaren lenge med å rekonstruere den opprinnelige planløsningen og utsmykningen. Etter oppussingen er teateret blitt temmelig likt det var originalt, med noen unntak. Den Store Scene er igjen i blått, hvitt og gull. Losjene er på plass, blant dem kongelosjen og

teatersjeflosjen. I motsetning til de gamle som var laget i tre er disse i glassfiber slik at de kan hektes av og på etter behov. Noen andre moderniseringer er også gjort.

Et kunstverk i seg selvPå grunn av at losjene er bygget opp igjen, har teateret måtte åpne en del trappeoppganger som har vært stengt siden krigen. Fram til i dag har de blitt brukt som lagerplass, men nå er disse også pusset opp. Det har gitt teateret mulighet til å henge opp flere kunstverk som har vært gjemt bort i mange år. Etter oppus-singen har Bergen fått igjen et av sine bort-gjemte, dog viktigste kunstverker.

29

underjordisk odyssé

- Det eneste som skuffet oss var hvor fint det ser ut.- Fint? Kloakken?- Ja, vi hadde på forhånd håpet på litt mer Venezia-aktige, åpne avløp og kanskje en rotte eller fem. Men slik er det ikke, sier Nanna og smiler igjen. Det er faktisk ganske så fint.

Ikke helt kunstTilfeldig forbipasserende stopper opp og spør hva som foregår. Nanna gir dem en løpe-seddel, forklarer og smiler og gir dem en løpeseddel til. Jeg slenger arrogant ut et siste spørsmål.- Forresten, Nanna, er det ”kunst” det her?Nanna nøler litt, for første gang. - Jeg vil kalle det en opplevelse, en samling inntrykk. Vi vil vise hva som skjer i Bergen, og det skal være rom for en masse tolkninger underveis, men om jeg vil kalle det bare for ”kunst”, vel...Nanna hadde rett angående undergrunnen. Det lukter ikke vondt engang. Det er bare

mørkt. Veldig mørkt noen steder. Akkurat som på Hulen. Og av og til litt fukt som dryp-per fra taket og ned på gulvet. Akkurat som på Hulen. Men all kloakken går i rør og gjør ikke stort av seg. Og hvis det er rotter her må de være skremt vekk for øyeblikket. Men de er der nok. Akkurat som på Hulen.

Ikke helt rørleggerDet første som møter en er en noe oppgitt kommunearbeider som tilsynelatende prøver å drive med arbeidet sitt på tross av den jevne strømmen av mennesker som går forbi. Man vet ikke helt om man kan kommentere dette som en del av prosjektet eller om man skal la mannen få jobbe i fred. Og for all del, hvis Marcel Duchamps pissoar er kunst, hvorfor da ikke en rørlegger? Rørleg-geren kan jo faktisk med litt velvilje sees på som en naturlig og nødvendig konsekvens av Duchamps verk. Og hva er egentlig forskjel-len mellom ”kunst” og en arbeidende mann? (Denne problemstillingen skulle også senere

Kom og bli med på en underjordisk odyssé, sa Immaturus, og inviterte alle som ville ned under Bergen for å oppleve et ”installasjons/performance-prosjekt”.

tekst: Espen A. Eikeaeik@hotmail.com

foto: Henrik O. Jenssen

Nanna Elisabeth Berntsen fra Studentteate-ret Immaturus er koordinator for prosjektet. Nanna virker stresset, men mest lykkelig. Hun smiler slik bare lykkelige mennesker kan, og snakker ivrig slik stolte mennesker gjør. Og hun deler ut løpesedler, flere og flere, til alle i nærheten.

Ikke helt Venezia- Nanna, hva er dette for slags arrange-ment?Og Nanna er ikke vanskelig å be, hun for-teller villig vekk om hvordan det hele startet som en idé på en pub, hvordan arbeidet har pågått i lang tid og har involvert en hel drøss med mennesker, hvordan Immaturus, Kvarte-ret, KHIB, Utdanning i Bergen og et snes med unge kunstnere har jobbet for å få i stand det som kun for én dag er et gratis tilbud til alle som vil gjennom kloakken. Og det er, etter køen å dømme, ikke få. Nanna er godt for-nøyd med tingenes tilstand denne ettermidda-gen.

30

dette er ikke en reportasje/ vi er

kunst.

bli belyst, se egen tekst)

Hjulbeint og bråkjekk Enkelte av videoinstallasjonene ble prosjek-tert rett på veggene. På grunn av de trange forholdene ble bildene fordreid og omsluttet ofte hele gangen, som en hjulbeint og brå-kjekk versjon av IMAX-effekten. Installasjo-nene The Greatest Tits av Jan Erik Mikalsen, Marthe Gunnufsen og Ida Kathrine Holth og Drittunger av Ruth Hege Halstensen var spe-sielt vellykkede, men som videoinstallasjoner flest krever de at man stopper opp og faktisk ser på filmen. Kanskje var det selve under-grunnen folk hadde kommet for å se, ikke installasjonene. Uansett var det de færreste som stoppet opp.

Og hvem er så du?Det begynner å bli en stund siden kunst var noe i rammer som man kunne studere i ro og mak. I dag er kunsten, eller inntrykkene/opplevelsene, hva enn man velger å kalle det,

ofte noe pågående og utadvendt, noe man blir utsatt for. Illustrerende i så måte var både jenta som stakk ei lommelykt i ansiktet på en for så å følge etter et stykke på veien og mannen i uniform som stoppet deg og spurte etter navn og bosted. Den tidligere anonyme tilskueren blir nå tvunget til å delta i det som skjer, og må på den måten tenke gjennom hva han/hun egentlig gjøør nede i undergrunnen en nydelig dag i august. Trolig vil de aller fleste som tok turen komme fram til at de hadde det riktig så gøy. Initiativtagerne bør absolutt være fornøyd med arrangementet. Tør vi håpe på en gjentagelse til neste år?

When in Rome, do as the romans, heter det. Når man er blant unge kunstnere holder det tydeligvis å være seg selv.

tekst: Espen A. Eikeaeik@hotmail.com

foto: Henrik O. Jenssen

I det Atriums to utsendte har heist seg opp utenfor Narvesen ved fisketorget og diskute-rer inntrykkene fra vår reise til den underjor-diske verden, får vi helt uten forvarsel ros og positive tilbakemeldinger fra andre som nett-opp har kommet opp på overflaten igjen.- Det var veldig bra, altså. Det går et sekund før vi skjønner hva som skjer. Fordi vi stoppet opp underveis for å notere og ta bilder har vi blitt tatt for å være en performance, en integrert del av prosjek-tet. Vi har blitt oppfattet som et kunstnerisk uttrykk, ”veldig bra” sådan, når vi hele tiden bare har vært oss selv.Misforståelsen kan stå som et symbol på hvor vanskelig det kan være å definere hva det er unge kunstnere av i dag holder på med. I det arrangementene blir flyttet ut i byrommet blir det enda vanskeligere for publikummere å se hva som er hva. Misforståelsen ble raskt opp-klart, men hvem vet, kanskje er ikke dette en reportasje. Det er slett ikke sikkert at dette er en setning.

31

bondejazz fra hybridene

Farmers Market er jazzens svar på Det Politiske Parti. 14. september imponerte de på Verftet med musikk som ikke lar seg plassere i noen sjanger.

tekst: Marte Kjuusmarte.kjuus@student.uib.no

foto: Kristin Torsteinson

Farmers Market er et konsept som bandet selv kaller musikk fra Hybridene. De traff hver-andre på jazzlinja i Trondheim, og har spilt inn tre album. De inntok Sardinen med bul-garsk-inspirert jazz og rytmer det var umulig åå klappe takten til. Salen var fullstappet og både musikerne og publikum holdt koken i over to og en halv time.Farmers Market spiller fort, og de spiller vari-ert. I løpet av konserten svipper innom de fleste stilarter. De både harselerer med og hyller de samme stilretningene på én gang. Bandet har sin musikalske basis i jazz-inspi-rert, slavisk folkemusikk og gjør stor bruk av uvante og asymmetriske rytmefigurer. Uten

humor ville konserten fort blitt en kjedelig oppvisning i flinkis-jazz. Med en ironisk til-nærming til det meste unngår de heldigvis dette.Et av konsertens høydepunkter var en kinesisk ragtime som de kalte Samma-kan-det-værra. Fra kinesiske toner gled sangen umerkelig over i folkejazz før gitaristen fant fram mikro-fonen og imponerte med historiens beste Stevie Wonder-imitasjon.Som siste ekstranummer oppsummerte de hele konseptet sitt i en glimrende medley. De fleste av musikkhistoriens retninger var representert, fremført både med kjærlighet og ironi.

32

variert jazzhøst påverftet

Dissing fikk ikke vist seg skikkelig fram på kon-serten med Bergen Brazz Brothers på Natt-jazzen, men denne gangen ligger alt til rette for en kjempekonsert. Povl Dissings rustne stemme i samspill med Kleive og Reiersrud vil uten tvil bli en stor opplevelse. Andre navn er Mari Boine, Bergen Big Band og folkeinspi-rerte Hoven Droven. Andre artister som må nevnes er Arve Henriksen, som fra en trompet kan fremskaffe lyder ingen visste eksisterte. Farmers Market var tidlig ute og imponerte en egen klasse med sin pepsodentiske speed-balkan-boogie med cowboyakkorder. Det er også grunn til å glede seg til Silje Nergaard band, Come Shine med Helge Lien Trio og Atomic. Bergens jazzinteresserte kan vente seg mange godbiter, stor variasjon og artister som kan sin jazzhistorie.

Bergen Jazzforum presenterer i høst et program med stor spennvidde, med artister i ulike sjangere, fra frijazz og finsk hestejazz til Odd Børretzen.

sept. Clubstrophobia er også et høydepunkt når det gjelder klubbjazz. Ellers kan det se ut som elektronisk jazz har fått en mindre plass i høst. Det betyr ikke at Bergen Jazzforum ikke slipper til unge norske utøvere. En av høstens mest spennende begivenheter er samarbeidet mellom Gibrish og svenske Fredrik Ljungkvist Trio. Sammen hyller de Coltrane på det som skulle vært hans 75-årsdag.Man bør heller ikke gå glipp av klarinettisten Peter Brötzmann som i år har med seg Frode Gjerstad.

Mye tradisjonDet er mange gode og velkjente artister på høstens program. Odd Børretzen vil utvilsomt smelte mange middelaldrende kvinnehjerter sammen med Lars Martin Myhre. Povl Dis-sing kommer igjen til Bergen, denne gangen sammen med Knut Reiersrud og Iver Kleive.

tekst: Marte Kjuus

Marte.kjuus@student.uib.no

Bergen Jazzforum lover alle jazzelskere en spennend konserthøst. -Vi er veldig fornøyde med høstens pro-gram, sier Jon Skjerdal i Bergen jazzforum. Vår største satsing i høst er den karibiske jazzpianisten Michel Camilo. Ellers er tilbu-det veldig variert. De fleste stilarter blir repre-sentert og vi har mange spennende utøvere.

En het smeltedigelMichel Camilo fra Den Dominikanske Repu-blikk er en av dem. Han er en jazzpianist av rang. Uttrykket hans er både preget av hans karibiske røtter og klassiske bakgrunn. Ellers kommer få artister fra det store utland innom Verftet i høst. Programmet for høsten består først og fremst av nordiske artister med unntak av Camilo og rocke- og countryartis-ten Tom Russell fra USA. Eivind Aarset åpnet konserthøsten 13. sep-tember med sitt elektroniske klubbjazzkon-

33

motorpsychokvarteret 18. september

foto: Kristin Torsteinson

atlanterhavsrock

- Det har vært en lang prosess. Jeg fikk ganske raskt svar på at det er mulig å få gitt ut en plate. Det var faktisk ikke så vanskelig, bare svært slitsomt. Da jeg gav ut Blue, satt jeg tre uker med bare coveret, sier Vidar som omtaler den private utgivelsen fra 1999 som et produkt han fortsatt står inne for, også nå etter at det kanskje har blitt mer driv over sakene. - Når jeg lytter til Blue hører jeg at det er en ung Vidar som står bak, sier den 24 år gamle, og fortsatt unge mannen. Jeg står for platen, men har nok utviklet meg videre.

ElektriskDen største forskjellen fra da til nå er at Vidar reiser rundt med bandet Friemann fra Bjerkvik i Nordland. Barndomskameratene til Vidar. De gir de følsomme melodiene til Vidar elektrisitet og mer slagkraft. - Før var det bare jeg og kassegitaren, nå har jeg flere rundt meg, og det er en stor fordel. Det kan godt hende jeg vender tilbake til kassegitaren, men nå går vi hundre prosent for bandet, sier han. Og det er kanskje ikke så dumt. Selv om

ikke Vidar er enig, har det vært mye snakk om Vidar Vang og Friemann det siste året. Det kan vel heller ikke være så uheldig å bli nevnt som et av bandene landets sjefsanmelder, Håkon Moslet, nevner som noen han gleder seg til å se når han reiser på festivaler. Det må vel hjelpe litt på? - Det er klart det er kjekt at vi bli likt og at vi får omtale, men det er ikke det som er vår hovedsak. Det er ikke musikkanmelderne som er vårt publikum, det er vanlige folk vi spiller for. Med vanlige mennesker mener Vidar et bredt spekter. - Det er også eldre mennesker som kommer bort etter konsertene og takker for det som har blitt fremført. Slikt varmer og er vel det som inspirerer mest, sier han.

AtlanterhavsrockVidar Vang skriver all musikken selv. Han legger vekt på både musikken og teksten. Begge deler er like viktige. Selv er han svak for musikere som klarer å formidle de gode melodier samtidig som tekstene og poesien er fremtredende.

Vidar Vang omtales som rep-resentant for den nye generas-jon musikere i Norge. Selv har han et avslappet forhold til hva andre sier. - Musikken er det viktigste, sier han.

Tekst: Gordon Andersengordon@vestnytt.no

Foto: Henrik O. Jenssen/Kåre Gustav Høyem For fire år siden satt Vidar Vang i en trang stu-dentleilighet i Bergen, klimpret på en gitar og forbannet seg på at det umulig kan være så utrolig vanskelig å få gitt ut en plate. - Jeg vet jeg kommer til å gi ut en plate en gang, sa han da. I dag har Vidar Vang avtale med kanskje det mest prestisjetunge plateselskapet i landet, nemlig avdelingen for EMI i Norge. De sier Vang er en del av deres satsning på unge talen-ter med en ærlig og ekte musikk.

Blue- Hva har hendt i disse fire årene?

38

Onsdag 12. september spilte Vidar Vang & Friemann på Garage foran cirka 100 tilhørere.

- Skulle jeg forandret meg noe håper jeg at det måtte blitt en forandring mot å bli enda mer Vidar Vang.

- Jeg vil egentlig ikke trekke frem noen spesielle musikere, men kommer ikke utenom personer som Bob Dylan når det gjelder melo-dier og tekst, sier Vidar som vil betegne musik-ken sin som Atlanterhavsrock. - Det er en betegnelse for å beskrive det vi ønsker å spille, og det vi er inspirert av. Jeg er

kanskje den som har hentet mye inspirasjon fra Amerikansk musikk, men vi er også preget av musikken som er skapt i Europa og møtes vel sånn cirka i Atlanterhavet, derav betegnel-sen atlanterhavsrock, forklarer Vidar. - Når det står i enkelte aviser at vi spiller en blanding av soul, country og gospel er vel det mer fordi vi henter elementer fra disse stil-artene uten at vi rendyrker dem. Det blir i hvert fall feil å si at vi spiller gospel, sier han.

Gir av seg selvVidar Vang er ikke hauset opp, det er ikke flaks at han har kommet så langt han er kommet. Det er heller et resultat av hardt arbeid. Opp-

merksomheten den siste tiden håper han skal være på grunn av musikken og kun den. Det er vanskelig å tenke seg at oppmerksomheten skulle vært så mye annet. Det er ikke så mye rock and roll sirkus rundt Vidar i hvert fall.- Ikke ta bilde av meg mens jeg røyker, helst, sier han til vår fotograf som de siste fem

minuttene av intervjuet ikke har gjort annet. - Jeg vet det er mange som gjør det til et poeng å røyke på hvert et bilde. For meg var det å begynne å røyke bare det dummeste jeg har gjort. Jeg begynte til og med etter jeg var tjue, innrømmer han.

Bevegelse og påvirkningHan prøver å være den han er. Skulle han for-andret seg noe håper han at det måtte ha blitt en forandring mot å bli enda mer Vidar Vang.- Jeg prøver holde meg litt unna alt mas om image, og forholde meg til det viktigste, nemlig musikken. Jeg tror på musikken og dens kraft. Til dags dato her jeg ikke møtt

noen som sier at musikk ikke betyr noe for dem. Musikk beveger og påvirker, sier Vang.- Hva vil du med musikken din? - Jeg vil gi folk noe, men jeg føler det blir unaturlig å gå inn på tekstene mine i inter-vjuer i forkant av at platen er ute. Det blir for dumt om jeg skulle omtalt tekster som kan-skje ikke kommer med på platen, sier Vidar. Han er fullt klar over at oppmerksomhe-ten også kan snu seg. - Det man sier i forkant av utgivelser kan også bli brukt mot deg senere, sier han. Akku-rat nå kan det være vanskelig å skjønne hva som kan bli brukt i mot ham, men det kan sikkert høres klokt ut å være nøktern. Vi vet at Vidar Vang ikke er Metallica, likevel gir vi ham mye plass i dette magasinet. I bakhodet har vi utsagn fra flere om at dette blir stort. I fjor høst inviterte Garage til gratis konsert med Vidar Vang og Friemann.- Hvorfor? - Vi vet at bandet kommer til å bli stort, og vil være med på å bringe det frem, svarte de. Det vil vi også. Den nye platen kommer tidlig på nyåret.

39

rock slik rock skal spillesGutta i Silver er ekte pønkere. Romantiske sådan.

Silver har prøvd å gjøre intervjuer med hele bandet tilstede. Det ble det bare krangling av. Nå går jobben som intervjuobjekt på rota-sjon. Før konserten på Garage fikk Atrium en prat med trommeslager Emil Nikolaisen

Født til å rocke Mange forbinder nok pønk med de litt pin-lige innslagene på ungdommens kulturmøn-string. Silver har en fortid der. De har nemlig ikke hevet seg på glambølgen nå i det siste, de har alltid surfet på den. Etter fem, seks år som band begynner resultatene å komme.- Vi pleier å si at vi lærte å rocke før vi lærte å spille. Hjemme på Moi (lite tettsted nord for Flekkefjord, journ anm.) fikk vi høre fra andre band at vi bare tråkket på vrengpedalen og spilte så hardt og høyt som mulig for å skjule at vi egentlig ikke kunne spille. ”Lær dere å spille pop først, så skal det nok kunne bli noe av dere” sa de. Men hva gjorde de selv? De spilte akkurat den samme skitten hvert år, viste ingen tegn til musikalsk nysgjerrighet, ville aldri prøve noe nytt. Og hvor langt har de nådd?

tekst: Espen A. Eikeaeik@hotmail.com

foto: Karl Gustav Høyem

- De er kanskje på Moi ennå?- Ja, knapt det, sier Emil sarkastisk. - Jeg tror faktisk de er på Hovsherad. (enda mindre tett-sted utenfor Moi, journ anm.)

Plate på nyåret- Dere er nettopp ferdig med en hektisk tur-néperiode, med over 60 konserter i løpet av sommeren. Hvordan skal dere bruke høsten?- Akkurat nå er vi halvveis i en plateinnspil-ling. Den håper vi å være ferdig med til over jul. Før den tid skal vi slippe en splittsingle med Trashcan Darlings og ut på en liten turné i Tyskland.- Er det marked for norsk pønk i Tyskland? - Ja, vi slår nok faktisk bedre an der nede enn i Norge. Skandinavisk rock generelt begynner å få et virkelig bra rykte nedover kontinentet, spesielt i Italia og Spania finner man en del innbitte fans. Det er nok der vi har de største mulighetene. I Norge skiller Oslo seg klart ut som den beste plassen å spille, det er der vi har den mest dedikerte fansen.

40

Vi i Silver vet å se det flotte i de nære ting

Ekte vare- Dere kjører pønkimaget helt ut. Er det van-skelig å få aksept for en alternativ livsstil i bygdenorge?- Jeg merker det best selv når jeg besøker hjembygda en gang i blant. Der ser jeg men-nesker jeg kjente/kjenner som nå har blitt til kopier av sine egne foreldre. Det er som om hele landet ligger i en respirator, det er ingen fornyelse, ingen forsøk på å bryte ut og gjøre noe nytt. Janteloven lever i beste velgående, den. ”Du skal sannelig ikke tro du kan gjøre hva du vil, du skal ikke reise til Oslo, du skal bli her og jobbe på fabrikken, osv., osv.” For all del, det er sikkert mange som synes det er helt greit å bli i hjembygda, men for vår del var det ikke aktuelt.- Bob Dylan sa nylig i Dagbladet at det ikke var han som valgte musikken, men musikken som valgte ham. Det er en klisjé, men jeg føler allikevel at det er mye sannhet i et slikt utsagn. Musikken er for oss det eneste alterna-tivet. Derfor er det flott at Oslo nå begynner å få et musikkmiljø hvor man ikke trenger å unnskylde seg for hvem man er. Den utstrakte

ironien og sarkasmen i Norge oppfatter jeg som et tegn på at folk ikke tør å virkelig mene noe, og at man istedenfor bare rakker ned på de som tør å være noe. Uttrykket vårt er overhodet ikke ironisk ment. Silver er ikke ment som en ironisering over pønken, Silver er pønk. Vi er ekte vare, og unnskylder oss ikke for det.

Silver = energi- Dere har et ganske reflektert forhold til hvordan musikk bør høres ut. Hvordan passer det inn med uttrykksformen?- Det er klart at pønk ikke er den typen musikk man finpusser på i det uendelige. Vi er ganske bevisste på hva slags lydbilde vi ønsker å skape, men det er det impulsive som er pøn-kens fremste kjennetegn. Innad i bandet har så og si alle forskjellige preferanser, noe jeg ser på som sunt så lenge vi ikke ender opp med å låte helt udefinert. Det jeg personlig mener er ideelt er å ha en reflektert ramme

rundt det impulsive. Men i Silver er det uan-sett energien vi formidler som et band som står i fokus.

Partipolitisk uavhengigEmil blir ivrig nå. Snakker høyere, og under-streker ordene ved å banke i bordet. Det er musikk. Det er alvor. - Pønken er jo ofte brukt som et politisk uttrykk,

hvor står dere i forhold til det?- Noen av tekstene våre er helt klart politiske. Som sagt er det viktig for oss er å ikke bare rakke ned på det vi er uenig i, men at vi sørger for å selv representere det vi mener er et bedre alternativ. Og hvilket alternativ er det? - Vi er ikke et utpreget partipolitisk band, det vil si vi bruker ikke konsertene våre som organ for bestemte politisk partier. Som kristne prøver vi å fremheve håpet om det kommende livet, troen på at det finnes noe bedre. En annen sak vi er opptatt av er

41

Om 20 år skal Silver ha overgått Ramones

hvordan platebransjen gjør band til produk-ter. Om du derved vil kalle oss antikapitalis-tiske kan du gjerne det, men vi er ikke spesielt opptatt av å fremstille oss selv som et politisk band. Silver handler først og fremst om musik-ken.

De nære ting- Jeg har hørt rykter om at dere er sponset av ei tatoveringssjappe. Stemmer det eller er det bare en vandrehistorie?- Å, det, vel... Han som driver tatoverings-sjappa digger musikken vår, det er ikke noe mer enn det. Jeg tror ikke at han forventer seg en massiv strøm av kunder fordi vi får våre tatoveringer der. Det er mer en vennetjeneste. Tatoveringer er selvfølgelig en viktig del av pønkerimaget, men det er ikke så nøye for oss. Det er jo bare tatoveringer, ikke noe mer. Vi hadde nok ikke tatovert oss så mye hvis vi ikke fikk rabatt, for å si det sånn.-Så du ser ikke på det å få en tatovering som noe drastisk? Jeg mener; det er tross alt noe som sitter der resten av livet, uansett hvordan det går med pønkbandet Silver.- Nei, nei, nei. Slikt tenker jeg ikke på i det hele tatt. Det blir for dumt. Når man er 50-60 år gammel er man stygg og ekkel uansett. En tatovering er ikke noe å tenke over, det burde man ikke ta høytidelig. Tatoveringer er ikke noe mer enn krydder i hverdagen. Vi i

Silver vet å se det flotte i de små og nære ting, humrer Emil. Vi kaller det hverdagsroman-tikk.

Hypet i media- Hvis jeg sier Håkon Moslet, hva sier du da?- Da sier jeg takk. Stor takk til ham. - Det strider med andre ord ikke i mot deres anti-kapitalistiske filosofi å bli hypa?

- Vi har aldri gjort noe for å tilpasse oss det kommersielle markedet, så om Håkon Moslet vil bruke Dagbladet til å skrive om oss synes vi bare det er fett. Jeg tror ikke han ser for seg Silver som det nye Briskeby, det er det ingen som gjør. Jeg tror rett og slett bare at han liker det vi gjør. Og det må han jo få lov til.

Større enn Ramones- Hvor er dere om fem år?- La meg sitere vår vokalist Blanco Summer: om tjue år skal Silver ha overgått Ramones både i antall plateutgivelser og turneer.- Og tror du på det?- Tja....Emil blir stille. Han får ikke lov av de andre i bandet til å svare ærlig på slike spørsmål. Da blir det bare mer krangling.- Hvis jeg spør om du tror det fremdeles er rom for

pønken om tjue år, kan du svare da?- Ja, det kan jeg definitivt. Og svaret er selvføl-gelig ja. Den ekstasen og energien man finner i pønken finner man ingen andre plasser, den vil det alltid være rom for innen musikken. Det er jeg overhodet ikke i tvil om.

Ikke på speedEmil begynner å bli utålmodig, han har reist

seg og står trippende bak stolen. Det er tross alt bare fire timer igjen til konserten skal begynne.-Vel, jeg er egentlig fornøyd, jeg. Har du noe spesi-elt du gjerne vil ha sagt før vi avslutter?Emil myser litt, tripper rastløst opp og ned.- Du kan skrive at Silver er rock slik rock skal spilles. Og, forresten, du må få med at vi ikke går på speed, slik mange tror. This is the nightFire og en halv time senere, og jeg begynner å skjønne hvor speed-ryktene kommer fra. Gutta i Silver spretter som Snurre, springer som Forest og spiller som Angus Young. Samtidig. Blanco Summer skuler ut gjennom svette og maskara. This is the night of rock and roll, synger han.Det er ikke vanskelig å være enig i det.

42

Det er fotografiet som står mitt hjerte nærmest. Jeg har tidligere forsket på fotografiet i ulike brukssammenhenger som befinner seg i utkanten eller på utsiden av kunstinstitusjonen: i reklamen, i populærmusikkens idolportretter og senest også i dagspressens sportsreportasjer. Men som kunsthistoriker og foreleser i modernis-mens og samtidens billedkunst, har jeg også vært opptatt av kunst-fotografiets estetikk og historie. Og det er nettopp kunstfotografiet jeg vil konsentrere meg om i mitt nye forskningsprosjekt – et prosjekt som har arbeidstittelen ”Fra kunstfoto til fotobasert kunst. Fotografi og fotokonsepsjoner i norsk kunst 1971-2001”.

Fra serien “ettermæle” foto: Vibeke Tandberg

Av Sigrid Lien, fyrsteamanuensis ved Seksjon for kunsthistorie, Institutt for Kunsthistorie og Kulturvitenskap, UiB

43

det magiske virkelighetsbildeforskning om fotografiet

Prosjektet har sin bakgrunn i det forhold at fotografiet i løpet av de siste tretti årene har beveget seg fra å inneha en marginal til en sentral posisjon i norsk kunst. Spranget fra 1971, da fotografiet for første gang fikk sin for-melle aksept som kunst ved at Kåre Kivijärvis arbeider ble vist på Høstutstillingen, til dagens situasjon er altså stort. Årets vestlandsutstil-ling er et godt eksempel påå dette. For mens Kivijärvi og hans etterfølgere måtte kjempe for å få fotografiet, kunstfotografiet, oppført som egen verksgruppe i utstillingskatalogene, dominerte fotografiet, eller det utstillingens kurator karakteriserer som fotobasert kunst, fullstendig utstillingen som ble vist i Bergen for noen måneder siden. Så om den senmoderne fotoestetikken som var framtredende i Norge på 70- og deler av 80-tallet i en viss forstand synes å ha vært overskygget eller hjemsøøkt av maleriet, det såkalte “ghost of painting”, har fotografiet åpenbart fått en ny rolle i den ettermoderne kunsten. Dette er for øvrig ikke et særnorsk fenomen. “[...]nowadays photography is the one that’s doing the haunting” skriver for eksempel den australske fototeoretikeren Geoffrey Batchen, som også viser til at det internasjonale kunstmarkedet suksessivt, alle-rede fra 1970-tallet, er blitt søkt revitalisert nettopp gjennom salg og samling av historisk

og samtidig fotografi. Norge befinner seg imidlertid perifert i forhold til det internasjonale kunstmarkedet. Derfor har fotografiets endrete status først og fremst gjort seg synlig på andre vis her til lands, blant annet i etableringen av et nasjonalt utdan-ningstilbud i fotokunst ved Kunsthøgskolen i Bergen. Og om vi ser nærmere på arbei-dene til noen av de yngre kunstnere som var representert ved årets Vestlandsutstilling, og som nettopp har sin bakgrunn fra Kunsthøg-skolens fotografiseksjon, finner vi ikke lenger rene fotografier i modernistisk tradisjon, men et estetisk og multimedialt mangfold. For flere av disse yngre fotokunstnerne har ikke begrenset seg til stillbildet og tradisjonell foto-optikk. De har også tatt i bruk videokamera og datateknologi i sin kunstproduksjon. Samlet sett avspeiler arbeidene deres et vidt spekter av tendenser fra de siste tiåårenes fotobaserte samtidskunst: identitets- og genrerefleksive portretteksperimenter, iscenesatt fotografi i amerikansk 1980-tallstradisjon, dokumen-tarprosjekter i slekt med det tyske kunstner-paret Hilla og Bernd Bechers morfologiske objektregistreringer og fotografi/ video med referanser til verker av Douglas Gordon og Sam Taylor Wood: sentrale skikkelser i det britiske konseptbaserte fotografiet på 1990-tal-let.

Hvilken teoretisk innsikt og hvilke interes-sante perspektiver vil så et prosjektarbeid som dette kunne hente i den allerede eksisterende forskning om fotografiet? Fotografiets historie har tradisjonelt vært beskrevet som et herme-tisk, lukket utviklingsforløp: ”en autonom his-torie i historien”. Dette har sammenheng med at fotografiet, slik Peter Galassi har uttrykt det, lenge ble betraktet som ”a child of technical rather than aesthetic traditions”. Men denne formen for historieskrivning er blitt utfordret av nye tekster som på ulike vis søker å inte-grere fotografiet i kunsthistorien, nærmere bestemt i ”de store fortellingene om det 20. århundrets kunst”: fortellingene om etablerin-gen av modernismens estetikk og det påføl-gende postmoderne brudd. Og gjennom de siste tretti årene har det funnet sted en kon-tinuerlig ekspansjon i forskningen omkring fotografiet. Denne teoriutviklingen framstår nærmere bestemt som tofaset utviklingsprosess hvis første fase bestemmes som den såkalte moder-nistiske formalismen – som også var den domi-nerende kunsthistoriske agenda på 1960-og 70-tallet. Teoretikerne innenfor denne posisjo-nen var primært opptatt av å fastlegge hvilke egenskaper som skilte fotografiet fra andre medier og som gjorde det i stand til å framstå som ”sann realisme”. Fotografiets historie

Kåre Kivijärvi; “hav” silverprint 1962

44

ForskarstafettAtrium ynskjer å presentere noko av det faglege arbeidet som blir gjort rundt om på HF-institutta. I denne utgåva har Sigrid Lien stafettpinnen, ho er fyrsteamanuensis ved Institutt for kulturstudiar og kulturhisto-rie. I neste utgåve går pinnen vidare til fyr-steamanuensis Tone Kolbjørnsen ved Institutt for Medievitenskap.

ble betraktet som en kontinuerlig utvikling fram mot stadig dypere innsikt i mediets muligheter og begrensninger – et perspektiv som vi også gjenkjenner fra den tradisjonelle kunsthistorieskrivningen. Det er dette synet på fotografiet og foto-grafiets historie som angripes innenfor den andre fasen: den postmoderne fototeorien. Og selv om den postmoderne kritikken har operert innenfor et svært heterogent teoretisk rammeverk av til dels konkurrerende modeller (marxisme, feminisme, psykoanalyse, semio-tikk), har den generert et oppsiktsvekkende konsistent syn på fotografiet. Det syn som fremmes hos sentrale teoretikere som John Tagg, Allan Sekula, Victor Burgin og Abigail Solomon-Godeau, er at fotografiet ikke har noen statisk identitet eller singulær kulturell status. Fotografiets forstås snarere som et vidt utstrakt og dynamisk felt, konstituert av ulike former for teknologi, sosial praksis og bilder. Dette fotografiske feltet blir slik også betrak-tet som uatskillelig fra de institusjoner og dis-kurser som velger å gjøre bruk av det. Dermed blir fotografiet historie også den kol-lektive og høyst differensierte historien om disse institusjonene og deres diskursformer. I

forlengelsen av dette kan det altså sluttes at fotografiet ikke har noen sammenhengende eller enhetlig historie som ”seg selv” – utover en selektiv dokumentasjon av ulike bruksfor-mer og effekter. Derfor er et viktig spørsmål blitt ståående ubesvart: Hva er egentlig den tingen vi i vår kultur kaller fotografi? Og skal fotografiet bestemmes gjennom referanse til sin egen natur eller til den kulturen som omgir det? Min egen undersøkelse er sterkt inspirert av Geoffrey Batchen, som har argumentert for fruktbarheten av å gå på tvers av den tradisjo-nelle polariseringen mellom en essensialistisk og en kontekstuelt anlagt teoretisk tilnærming til fotografiet. For, som han sier med henvis-ning til en bredt anlagt historisk studie: foto-grafiet blir oppfattet som både et magisk og referensielt medium. En annen inspirasjons-kilde er min danske kollega, Mette Sandbyes, videreføring av Batchens diskursanalytiske alternativ i form av sensitive analyser av inter-nasjonal, fotobasert samtidskunst. Men jeg har også vært opptatt av Roland Barthes` feno-menologiske refleksjoner over den estetiske erfaring i møte med enkeltverket. Med sam-tidskunst som materiale nærmer vi oss kri-

tikerens rolle. I følge Barthes er kritikerens rolle ikke å avdekke et verks sanne eller skjulte mening, men å gjøre det meningsfullt i vår egen tid.I et prosjekt som retter seg mot å beskrive foto-grafiet i norsk kunst i det relativt lange tids-spennet 1971-2001, vil møtet med det enkelte verk selvsagt stå sentralt. Det er nettopp i konfrontasjonen med selve kunstverket at spørsmålet om hvorfor det har vært relevant å anvende seg av fotografiet som medium, melder seg som sterkest. Hviler det aktuelle verk på bestemte forestillinger om det foto-grafiske mediet? Og hvordan skal vi velge å nærme oss verket gjennom ord?

foto: Solveig Grave

45

pensumfritt

Reidar Veland, professor, seksjon for fransk:- Den hellige Alexis’ liv, en anonym, fransk tekst fra 1100-tallet, er både interessant og litt annerle-des enn alt det andre som leses i dag. Teksten handler om en rikmannssønn som forsaker det livet som er forventet av ham, og hengir seg til fromhet og meditasjon. Senere kommer han tilbake til sine foreldre og blir boende under en trapp i sytten år. Boka er enkel og tilsynelatende naiv, men hentet fra en tradisjon som er veldig forskjellig fra dagens litteratur. I tillegg gir den mulighet for ettertanke og refleksjon i nåtidens hektiske hver-dag.

Det har vært en lang og ærerik tradisjon i Atrium at vi har latt tilfeldig utvalgte studenter slippe til med skjønnlitterære anbefalinger. Denne gang ønsket vi å finne ut hvorvidt de ansatte ved HF-fakultetet hadde noe å bidra med.Forbausende mange på vår vei hadde lite annet enn fagstoff å skilte med. Én professor, hvis navn skal få lov til å gå i glem-

meboka, hadde sogar ikke lest en skjønnlit-terær bok på over tretti år (sic!). Uansett, etter litt møysommelig arbeid, samt ukuelig journal-istisk pågangsmot, nådde vi fram til følgende tre personer. Det er selvsagt opp til deg, kjære leser, om du ønsker å følge disse anbefalinger. Uansett, her er deres beretninger:

Vigdis Songe-Møller, professor, Filosofisk Institutt:- På sporet av den tapte tid av Marcel Proust er et sentralt verk i fransk og europeisk litteratur. Verket er i tolv bind, og ikke så rent lite selvbiografisk. Handlingen dreier seg rundt en “jeg”-person som beskriver hvordan hans erindringer fra barndommen kommer tilbake som voksen. Lukter og syn, generelle sanseinntrykk, det å se en bestemt gate, også videre, gir assosiasjoner til barndommen, men betyr noe helt annet senere i livet. Den måten forfatteren beskriver disse sanseinntrykkene på er helt utrolige, og en griper seg i å fundere over hvordan det er mulig å beskrive slike inntrykk så bra. Forfatterens erindringer er levende fortalt, blir aldri kjedelige, og er rett og slett fantastiske! Teksten gir en innsikt, blant annet i hva erindringen betyr for våre liv

Lisbeth Mikaelsson, førsteamanuensis, seksjon for religionsvitenskap:- Jeg synes at Guden for de små ting av Arundati Roy er en bok alle bør få med seg. Fortellingen handler om et kjærlighetsforhold mellom to indere; en høy-kastekvinne og en lavkastemann. Dette viser seg selvsagt som et ganske van-skelig forhold, og som også fører til tragiske konsekvenser for de involverte. Boka har en retrospektiv narratologi, noe som for så vidt er ofte brukt, men som likevel er med på gi fortellingen et veldig interessant perspektiv. I tillegg er den både gripende, trist og sørgmodig, men i alt en flott kjærlighets-historie.

tekst: Anders KulsengFoto: Kristin Torsteinsonakulseng@hotmail.com

Veland foretrakk å ikke la seg avbilde.

46

100år,100 fortellinger

nesbyrdene byr på et mikroskopisk innblikk i et liv og en enkeltskjebne som blir fanget og formet av historiske epoker.Romanen er dermed i høy grad polyfonisk (flerstemt), hvor tråden mellom de ulike enkeltskjebnene kan være vanskelig å opp-dage. For hva slags fellestrekk er det disse men-neskene deler, bortsett fra at de kan berette om sine opplevelser fra isolerte strekninger i Tysklands historie? Den røde tråden spinnes imidlertid ustanselig videre fra det tyske kei-serrikets fødsel, Weimar–republikken, Hitlers skrekkvelde, delingen i to stater helt frem til nåtidens Love Parade i Berlin og oppgjørene med DDRs paranoide fortid.Det er med andre ord en svært omfangsrik roman som søker å fange det universelle i

tekst: Kim Bredesentubak_fantastq@hotmail.com

De av dere som husker filmen Blikktrommen (1979) , vil nok vibrere anerkjennende med neseborene når dere får lest den siste romanen i Günther Grass’ forfatterskap. Mitt århundre (1999) er en saga om Tysklands ferd gjennom det siste århundret.I romanen møter vi mennesker fra alle sam-funnslag som har sin historie å berette om sitt lille mikrokosmos, sin lille flik av universet der århundret raser gjennom dem og legger beslag på dem på ulike måter. Vi presenteres for vitnesbyrd fra en soldat som ble sendt til Kina i 1900, en biografs møte med Erich Maria Remarque, forbitredede krigsjournalister, han som oppfant grammofonplaten med musikk på begge sider, DDR-husmødre og assisten-ten til en aldrende Kaiser Wilhelm. Alle vit-

det partikulære. I hundre beretninger blir vi presentert for et nærmest tilsvarende antall bevisstheter hvor historiens gang farges av et menneskes omskrivinger eller selektive hukommelse.Det er mulig denne samlingen av beretninger er en kritikk av den helhetlige , objektive his-torieskriving og om det i det hele tatt er mulig å se Tysklands historie som et konkret opp-listing av styreformer og regimer uten å ta i betraktning hver enkelt borgers opplevelse av dem. I så tilfelle er denne romanen, om det er mulig å kalle den det, et litterært prosjekt som er dristig nok i seg selv til å være verd å lese.Og forresten: For sakens skyld er det nok rele-vant å nevne at Günther Grass vant Nobels Litteraturpris i 1999.

47