atrium nr. 4 2001

stud

entm

agas

inet

for H

F-fa

kult

etet

UiB

. n

r. 4

200

1 9

. årg

ang

s.20

s.23

s.38

leiar

Ansvarleg redaktørAnders Kulseng [email protected]

BladstovesekretærKari Kolbjørnsen

ØkonomiansvarlegKim Bredesen [email protected]

JournalistansvarlegMads L. [email protected]

JournalistarGordon AndersenEspen A. EikRune EspelandKari Mathilde HestadLinn H. JansenMarte KjuusMona MellstrømHilde MyklebustRoger OldeideHelge RossebøHogne L. SataøenJørgen YriCarina Økland

BunadansvarlegRoald [email protected]

BunadBerit Killingbergtrø Havåg

IllustrasjonarBård Henning KvinenBorghild Holsvik

FotoansvarlegKristin [email protected]

FotografarKåre Gustav HøyemHenrik O. JenssenKjetil SøråsAud Marit Sofie Wigg

FrilansararThorleif S. HoffSusanne HusnesCharlotte LingeIngeborg Susanne SætherAmund TrovågMarie Hauge Wien

Atrium kjem ut to gonger i semesteret. Magasinet blir gjeve ut med stønad frå Kulturstyret og HF-fakultetet. Desse står utan redaksjonelt ansvar.

Atrium held til på rom nr. 404, Sydneshaugen skuleRedaksjonsmøter torsdagar 1800.

Adresse:AtriumHF-fakultetet, Sydnesplass 9, 5007 BergenTlf: 55 58 20 79epost: [email protected]

engasjement til besværSlik jeg ser det, finnes det i dag to grupper studenter; de engasjerte og de uen-gasjerte. Sånn mer eller mindre. Dette kommer vel neppe som noen revolu-sjonerende nyhet. Den første gruppen tar på seg ansvar og verv i hytt og vær, i større eller mindre grad. Gråsonen er liten; enten jobber en seg halvt i hjel, eller så gjør man nesten ingen ting. For noen innebærer dette selvfølgelig også tap av vekttall og forsinket studieprogresjon. Den andre gruppen, de “uenga-sjerte”, har rett og slett ikke tid. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har forsøkt å verve folk til magasinet du nå leser, hvorpå jeg har fått følgende svar: ”jeg har ikke tid”. Selv om jeg vet at vedkommende har tid. Vel, kutt ut Ally fuck-ing McBeal da, mener jeg. Da er det bedre å si ”jeg har ikke interesse”, eller ”jeg har ikke lyst”. I forrige nummer av studentavisa Samviten søkte Kristine Jørgensen større vilje blant sine medstudenter til å påta seg ansvar i forhold til frivillige aktivi-teter. Problemet er velkjent. Det finnes i dag altfor få personer som stiller opp for de forskjellige foreningene og organisasjonene vi har på og rundt Høyden. Tidligere i år måtte Stjernesalen på Kvarteret drive halv butikk på grunn av mangel på folk, Studentersamfunnet har i dag få medlemmer, og vårt eget HFSU lå i lengre tid nede og sparket. Det er få organisasjoner, om ingen, som sliter med plagsomt stor pågang. Blir Giskes forslag om å knyttestipendande-len til vekttallsproduksjon vedtatt blir det trolig verre. Prisen for å engasjere seg et år kan fort bli 80.000 i studielån... Når gamlegutta på Leninhøyden og prominente eksraddisser etterlyser et større engasjement hos dagens unge, kommer det kanskje av at fokus på enga-sjement har endret seg. I 1968 gikk de i tog mot USAs krigføring, røykte joint og hadde sex i busker og trær. Datidas ungdom opponerte mot systemet på en langt mer synlig måte enn i dag. Nittitallets ungdom opponerte ikke i det hele tatt, dersom man ser bort fra et lite blaff av miljøvernaktivisme på begynnel-sen av forrige tiår. Dagens unge engasjerer seg, om enn ikke i politiske spørs-mål. Derfor blir det litt merkelig, nå når man endelig ser en gryende aktivitet på for eksempel venstresida, at de samme gamlegutta raskt fordømmer det engasjementet de så høylytt har ropt på (les: Gøteborg.). Dette er på et makro-plan. På mikroplanet er likevel situasjonen en annen. Det eksisterer i dag, såvidt meg er bekjent, over 120 forskjellige studentor-ganisasjoner og foreninger i Bergen. Dermed sier det seg selv at kampen om ”de som vil engasjeres” er stor. De må hukes inn tidlig. Nå vet jeg ikke hvor mange slike grupperinger man hadde for tretti år siden, men jeg tviler sterkt på at det var halvparten så mange. Ergo: de foreningene som finnes må i stor grad drives av et fåtall som står på for fullt, hele tiden. Disse sliter dermed også med altfor stor arbeidsbyrde, som igjen går utover andre ting, det være seg venner, kjærester eller studier. Denne typen arbeid bør ”belønnes” på et eller annet vis. Kristine Jørgensen hadde i lederspalten i Samviten flere forslag til hvordan denne premieringen bør utføres. Skal alle foreningene på høyden fortsette sine virker, må et eller annet gjøres.

Anders Kulseng, ansvarlig redaktø[email protected]

s.20

s.23

s.38

innhald

Rambo er tilbake i Afghani-stan. Denne gangen har han

fått med seg forsterkingar...

”De vet egentlig ikke hvem sub-commandante Marcos er, men de

vet at han ikke er indianer. Han er en tidligere universitetsstudent som

ble geriljasoldat og som har bodd i fjellene...”

gud er ferdig. kom og tørk! 4kvalitetsreform og statsbudsjett 6ikke bare for kvinner 8sanskrit for nybegynnere 9tittel: rektor 10fri syre til alle 12karrieresenteret 13samviten uten styring 14smitt og smule 16forskerstafett 18photon 26filantropane sin dag 28det ondes banalitet 30forsmak på verdens undergang 32sister sonny 34immaturus bildespesial 40jakten på thomas 41førpremierer på b.i.f.f. 42forfattarsleppet 2001 44pensumfritt 46kerouacs knuter, del 1 47

Dei er barn av grønsjen og spelar rock med ein austeuropeisk vri.

Dersom du framleis ikkje har høyrt om Kaizers Orchestra, bør du bite

deg merke i dei først som sist...

gud er ferdig.

4

Da jeg var en lubben hjerteknuser og fortsatt verken hadde onanert eller drukket meg full eller smugkikka på karatefilmer eller blitt med på heia for å se på utbrettspupper, den gang da jeg var et ubesudlet lite englebarn med gylne lokker og Mikke Mus-klokke, skjedde det fra tid til annen at moren min tok meg med på tur i skogen for å vise meg hvor stille og deilig verden kunne være.

Da satte vi oss ned på hver vår stubbe mens jeg undret meg over hvor lenge det kunne være snakk om før barne-TV begynte og om det muligens kunne finnes drypp av sponsorsjanse fra det havet som på gode dager forsynte meg med godteri. Moren min på sin stubbe tenkte på hvorfor hun alltid måtte drasse meg med ut blant dryppende trær og bikkjedritt mens faren min slubret seg gjennom nok en festlig korø-ving med påfølgende kompisøl og sen hjem-komst. Og hjemme med min eldste søster lå min yngste søster og tisset i bleiene.Ord som Gud, Jesus, Pinsel og Helvete var fort-satt like fjerne for meg som tanken på noen-sinne å leve utenfor det blå rommet med legoen i kasser langs veggen.

Så begynte helvete, og med det var også pinse-len nær: jeg begynte på førskolen.Tett etterfulgt av tolv traurige langgrodde år i skoleverkets klamme håndflate. Bedehusfrøk-ner med læreralibi lot oss små komme til dem for å høre om Gud Den Ufeilbarlige og Hans Sønn Frelseren. Og det begynte etter hvert å

bli en del ting jeg ikke kunne forstå, som for eksempel hvorfor en allmektig far måtte sende en sønn for å ordne opp i et kaos faren selv var skyld i. En normalt utrustet far måtte da på egen hånd kunne stå for det han hadde gjort, og i hvert fall ikke med viten og vilje sende sitt eget kjøtt og blod til bødlene uten så mye som et forskudd på ukelønna. Og på toppen av det hele: midt i blant utlegginger om blodsutgy-telser og straffeutmålinger mot saueskjendere, sodomitter og syndere på et generelt grunnlag, ble tekstene krydret med tilmålte utsnitt av en vidunderdrikk kjent blant guds fromme lam som Tilgivelse. Tilgivelsen ble for meg tilværel-sens englestøv, en magisk drikk som med usyn-lige dråper sprinklet seg over enhver som foldet hendene i selvransakende bønn og tryglet om å bli gitt en ny sjanse. Og i motsetning til lotto, bingo og fotball, så var det premier nok til alle. Store og stadig fornybare pokaler av ubrukte muligheter til å brettes beskyttende ut over egne feil og mangler. En særdeles god deal. Den kunne selvsagt ikke vare.

Avkommet etter ugjerningsmenn skal aldri nevnes mer. Gjør slaktebenken klar til sønnene for misgjerningene deres fedre har gjort! Jes. 14:21

Det tok mange år før jeg oppfattet at det der med guds tilgivelse var tjuvlånt fra grenselan-det mellom regelrett oppspinn og overlagt løgn. Som all annen religion. Det var en lego-regel,

en lov på linje med at ”når læreren kommer ti minutter for seint til timen så har vi rett til å gå”. En lov som kun eksisterte blant de av oss som var tvunget inn under noe vi ikke likte eller for-stod, men som vi skjønte arbeidet i mot oss, og dermed klynget vi oss desperat til slavesanger og visjoner om et evig storefri. Gud og Jesus, Helvete og Pinsel. To blokker like uløselig knyt-tet til hverandre som krig og kapitalisme eller angrepsfotball og offsidefeller, om du vil: det ene fostrer muligheten for det andre og gjensi-dig vokser de på hverandres nederlag.

Hvis jeg i disse dager skulle havne i skogen på en stubbe kunne jeg lure på hva som ville skjedd dersom Gud faktisk eksisterte per oktober 2001, og en dag ble tvunget til å bli sittende på him-meldassen sin og kjenne lukta av sin egen møkk (det er jo når man kjenner lukten av sin egen avføring at man for alvor spør seg hvem man egentlig er).

Jeg tror ut i fra det jeg har lært om Ham og Hans verk at han ville gitt beng.

Som mennesker ellers ville han ha blitt smått fascinert av egen drittlukt, deretter tørket sitt guddommelige anus og gått tilbake til AS Jordas intergalaktiske skrivebord og sent en faks ned-enom:

”Hehe, vi har klart det. De er i gang.”

5

kom og tørk!

Tekst: Jørgen [email protected]

Illustrajon: Borghild Holsvik

kvalitetsreform og statsbudsjett

vi prøvd å ”beskikke vårt bo” og komme den nasjonale reformen i forkjøpet. Vi har vedtatt en ny studieordning som lett kan tilpasses nyord-ningen, vi har reformert hele apparatet av for-prøver, de fleste fagene er allerede modulisert, vi er i gang å utarbeide studieløp på tvers av faggrensene og det drives forsøk med nye eksa-mensformer og løpende tilbakemelding. IKT er tatt i bruk i undervisningen i mange fag, og vei-ledningen til hovedfag og doktorgrad er styrket, med gode resultater.

Når vi ikke er kommet enda lenger, skyldes det først og fremst for lite penger og for få lærere, som egentlig er en og samme ting. Kvalitet er først og fremst knyttet til flere dyktige ansatte som kan gi mer gruppeundervisning, vurdere og kommentere flere skriftlige oppgaver, og gi deg mer veiledning og tilbakemelding på det arbeidet du gjør. Studentveksten i første del av 1990-årene ble ikke fulgt opp med nok nyan-satte, og budsjettkuttene de siste årene har ført til at stillinger må stå ledige. Slikt blir det ikke mer studiekvalitet av, men mindre. Likevel har vi vært optimister. Ved budsjettbehandlingen i fjor avviste Stortinget de mest problematiske budsjettkuttene og da ”kvalitetsreformen” ble

tekst: Dekanus Tore Grønliefoto: Kåre Gustav Høyem

Den nye grads- og studieordningen som skal iverksettes senest høsten 2003, er av politikerne våre døpt ”kvalitetsreformen”. Til tross for ned-skjæring av samlet studietid til henholdsvis tre år (bachelor) og fem år (master), skal utdanningen bli bedre. Det skal skje gjennom mer individu-ell oppfølging av studentene, mer læringsori-enterte evalueringsformer, bedre utnyttelse av studieåret og gjensidig forpliktende utdannings-planer for hver enkelt student. Fagene og grads-sammensetningen skal omorganiseres ved en kombinasjon av modulisering og sammenset-ning av studieløp, som på samme tid sikrer både større indre sammenheng i utdannelsen og større fleksibilitet og valgfrihet. Ved HF-fakulte-tet tar vi reformens ambisjoner på alvor, og vi tror det er mulig å nå målene. Men det kommer til å koste – både engasjement, arbeidsinnsats og penger.

Det er ingenting HF-fakultetet heller vil enn å bidra til en kvalitetsrevolusjon. Studentene fortjener det aller beste av læringsmiljø og de ansattes trivsel er avhengig av studenter som virkelig lærer og kommer ut av studiet med høy faglig standard. Og vi vil gjerne være et fakul-tet med ord på seg for å tenke nytt. Derfor har

vedtatt før sommerferien, krevde Stortinget i uvanlig sterke ordelag at regjeringen skulle bud-sjettere ekstra nettopp til reformen.

Her er det vi kommer til statsbudsjettet, som ble lagt frem i forrige uke. Der foreslås det – gle-delig nok – 22 millioner nye kroner til reformen (til UiB); slett ikke nok, men en god begynnelse. Men samtidig foreslår departementet (Finansde-partementet, må vi tro) kutt på 25 millioner, knyttet til en påstått nedgang i studenttall, som ikke er reell. Her gjeninnfører budsjettforslaget til og med deler av det budsjettkuttet Stortinget avviste i fjor! Det er fristende å bruke sterke ord – revestreker er i alle fall ikke å ta for sterkt i. Den andre hånden tar mer tilbake enn den ene gir.

Vi trenger en kvalitetsreform i høyere utdan-ning. Men vi har ikke bruk for en reform som forliser, fordi den ikke gis innhold som svarer til de fine ord. Studiekvalitet koster! Både i fjor høst og før sommerferien var stortingsflertallet enig i det. Vi håper og tror at de er det fremde-les.

7

hove

dfag

stud

ente

n

ikke bare for kvinner

skap. Foreløpig er det bare undervisning i høst-semesteret, men dette kan bli endret på senere. - Vi er åpne for forandringer, sier Professor Vigdis Songe-Møller. Hun er opptatt av at faget skal rette seg inn mot forskningsfronten innenfor dette området. - Vi vil ha nye tilførsler underveis og være et fag i bevegelse.

Transvestitten og kvinneneKvinne- og kjønnsteori kunne i høst skilte med en noe spesiell gjesteforelesning. Den var det Esben “Esther” Pirelli Benestad og samboeren Elsa Almås som sto for. Esben Benestad er en av Norges mest kjente transvestitter, og har sammen med samboeren skrevet boka Kjønn i bevegelse. Forelesningen ble tilsynelatende holdt av to kvinner, Elsa og Ester. Sammen talte de til en forsamling med en feminin overvekt. - Men vi har også noen gutter og menn på faget og ser gjerne at det blir flere, sier Ellen Mortensen.

Navn: Christina Brautaset WaageAlder: 30Tar hovedfag i: Kunsthistorie

tekst: Carina Ø[email protected]

foto: Kristin Torsteinson

- Hva skriver du om?- Jeg skriver om en amerikansk fotograf, Diane Arbus. Om formidling og resepsjon av bildene hennes, og hvordan de er blitt brukt i forskningstradisjoner. Arbus døde i 1971, og jeg tar utgangspunkt i en retrospektiv utstilling om henne på Moma i New York i 1972.

- Hvorfor valgte du dette som tema?- Jeg skulle egentlig skrive om bygningsvern av norske stavkirker. Men så kom jeg over en bok om fotografi som blant annet omhandlet Arbus. Jeg ble svært fas-cinert av henne. Det er veldig mange myter rundt henne, og jeg prøver å komme bak disse, og under-søke når og hvordan de oppstod.

- Hva kan du bruke dette til?- Det kan brukes innen kunst og kulturformidling i forskjellige typer stillinger. Man kan for eksempel jobbe som konservator i museer, eller med research for TV2 eller NRK. Eller innen skoleverket.

- Hvordan er en vanlig dag for deg?- Det blir mye jobbing på pc-en, med lesing og skri-ving. Det er lite forelesninger.

- Hva kan du tenke deg å jobbe med i fremtiden?- Mest av alt kunne jeg tenke meg å jobbe ved uni-versitetet, forske videre. Men det er vanskelig å få jobb, og vanskelig å få doktorgradsstipend. Men nå har Norge fått sitt første fotomuseum i Horten, så kanskje det kan hjelpe til å åpne litt dører for oss som jobber med fotografi.

Et helt nytt semesterfag. Ingen PR-stunts. 55 oppmeldte til eksamen. Kvinne- og kjønnsteori var stormpopulært fra første stund.

tekst: Marte [email protected]


Høstens fersking på fagfronten ble startet opp som et samarbeidsprosjekt mellom Seksjon for allmenn litteraturvitenskap og Filosofisk insti-tutt. Allerede for 2-3 år siden hadde planene for det nye faget tatt form, men finansieringen var ikke klar før Kvinne- og kjønnsteori ble startet opp nå i høst. - Egentlig begynte vi å jobbe med dette her på 70-tallet, sier Ellen Mortensen, professor ved Seksjon for allmenn litteraturvitenskap. Hun har sammen med professor Vigdis Songe-Møller ved Filosofisk Institutt stått for hovedarbeidet når det gjelder utformingen av faget. De to sitter nå som faglig ansvarlige. - Faget egner seg godt for tverrfaglige stu-dier. Det gir også nye muligheter for forsker-rammer.

Valgfri fordypningSemesterfaget består av to femvekttallsmodu-ler. Den første modulen, feministisk teori, er felles for alle. Den andre modulen gir valgfri fordypning i enten filosofi eller litteraturviten-

8

sanskrit for nybegynnere

nen. Men det har også vært forespørsler fra folk som driver med sammenliknende språkviten-skap. Den tredje gruppen er mennesker som er knyttet til hinduismen på en eller annen måte, og som er interessert i sanskrit som et hellig språk. - Hvis man studerer Islam, kan man studere arabisk ved en egen seksjon. Men Universitetet i Bergen har ingen institutt som underviser i indiske språk, så det er en av grunnene til at jeg vil tilby undervisning i sanskrit. Indiske religio-ner foregår på indiske språk, så hvis en student bare leser engelsk er det begrenset hva man kan skrive hovedoppgave om. Det blir lett snevert og lite interessant. Folk har stort sett et veldig eurosentrisk perspektiv på ting, noe som gjør at språk som gresk og latin blir sett på som vik-tige for vår identitet, mens kinesisk og sanskrit ikke blir det, selv om de er minst like viktige for menneskets globale identitet. Språktilbudet ved universitetet her er i det hele tatt lite, i forhold til for eksempel i Oslo, hvor det undervises i en rekke språk, fra polsk og kroatisk og til urdu og hindi, forteller Jacobsen.

Et vanskelig språkDet kreves ingen forkunnskaper i sanskrit for å

ta denne modulen. Det kreves at man har inter-esse for det, og at man er villig til å stå på litt. Lærebøkene som brukes er også svært gode. Men Jacobsen understreker at det er et van-skelig språk, og derfor ikke en modul man tar for å ordne opp med Lånekassen. Når han tidli-gere har gitt undervisning i sanskrit uten eksa-men har det vært 3-4 studenter på kurset. - Det er ikke et tilbud som er beregnet på mange studenter, men for dem som har spesiell interesse. Fordelen med modulisering er at man kan skreddersy slike kurs. - Det er begrenset hva man lærer på fem vekt-tall, men det kan sette interesserte i gang. Og ønsker man å fordype seg mer er det mulighet ved for eksempel universitetet i Oslo. Der gis det undervisning i sanskrit både som grunnfag, semesteremne, hovedfag, magistergrad og dok-torgrad, forteller han. Jacobsen legger til at hindi skrives på det samme alfabetet som sanskrit. Så lærer man seg sanskrit, kan det være til hjelp om man vil lære hindi, som er et verdensspråk som snakkes av flere hundre millioner mennesker.

Professor Knut A. Jacobsen leser for oss på sanskrit.

I likhet med andre HF-fag har også religionsvitenskap foretatt en modulisering. I den forbin-delse blir det tilbudt en fordypningsmodul i hinduismens tekster på sanskrit.

tekst: Carina Ø[email protected]

foto: Aud Marit Sofie Wigg

Modulen er på fem vekttall og vil sannsynligvis bli satt opp til våren. Foreleser er professor i religionsvitenskap, Knut Axel Jacobsen. Han har også tidligere undervist studenter som har ønsket å lære seg sanskrit, men da har det ikke vært et eksamensfag. Vi ber ham fortelle litt om hva sanskrit er. - Sanskrit er et indoeuropeisk språk som tid-ligere var utbredt i India. Det er det hellige språket i hinduismen, og det språk som de intellektuelle tradisjonene skrev sine tekster på. Ingen religion i verden har flere hellige tekster enn hinduismen, derfor finnes det veldig mye lit-teratur på sanskrit. Den største retningen innen buddhismen skrev også sine tekster på sanskrit. Så det er et viktig språk både religionshistorisk og intellektuelt sett, sier Jacobsen. Studentene som tar modulen vil lære seg å oversette religiøse tekster fra sanskrit til norsk. Dette vil være tekster som er meningsbærende og har stor verdi for hinduismen. Slik blir kurset dels en gjennomgang av indisk religionshisto-rie, og dels et rent språkstudium. Kurset inne-bærer ikke at studentene skal lære å skrive.

Tre grupper interessertePå spørsmål om hvem som vil ønske å følge denne forelesningsrekken, svarer han at det som oftest deler seg i tre grupper. - Hovedsaklig har det vært studenter som er interessert i hinduismen, og spesielt dersom de holder på med hovedoppgave om religio-

9

tittel: rektorKirsti Koch Christensen er den andre kvinnelige rektoren ved UiB. Hun var også den første.

tekst: Marie Hauge Wienfoto: Aud Marit Sofie Wigg

studenter, det gjelder for eksempel mange fag på HF-fakultetet Hun er enig i at dette er en svakhet ved universitetet. Det er et problem som til dels kommer av for dårlige rammebetingelser, og det er det lite de kan gjøre noe med. Dessuten kan de umulig forutse hvor mange studenter som vil starte på et fag hvert semester. Stu-denter er som flokkdyr, og hva de velger vari-erer veldig fra år til år. - På enkelte institutt har vi jo for mange ansatte i forhold til studenttallet. Likevel er det viktig å opprettholde prinsippet om fritt fagvalg, poengterer hun.- Kan du ikke være enig i at du er leder for en litt tungrodd institusjon? - Med tanke på hvor komplekst universite-tet er, synes jeg ikke det. Universitetet fyller så mange roller, både når det gjelder forskning og undervisning. Det er viktig at vi tenker oss nøye om før vi gjør radikale endringer med universitetet, for det vil få store sam-funnsmessige konsekvenser. Det ligger en sik-kerhetsmekanisme i at vi driver et langsiktig arbeid, slår Koch Christensen fast.

Manglende likestillingDet tar sin tid før rektor kommer på noen svake sider ved universitetet. Men når hun først gjør det, er hun brennende engasjert. - Arbeidet med likestilling går for sent. Det er alt for få kvinner ansatt ved universitetet og det skal jeg gjøre noe med. Hun forteller at det har blitt utarbeidet en handlingsplan for likestilling. Den går ut på at såkalte post.doc-stillinger blir øremerket for kvinner ved institutt med liten kvinneandel.

- Denne framgangsmåten strider mot EUs reglement og mange mener at det er diskrimi-nerende overfor menn. Jeg mener likevel det er den rette måten å gå fram på. Hvis et fag ble for kvinnedominert, ville jeg ikke nølt med å øre-merke stillinger for menn. Det er viktig at begge kjønn er representert ved alle fag.- Hvorfor er det så mange flere menn enn kvinner som arbeider ved universitetet? - I og med at det er flest menn som allerede er ansatt ved universitetet er det et signal til stu-dentene om at universitetet er en mer naturlig karrierevei for menn enn for kvinner. 61 prosent av studentene og 40 prosent av de som skriver doktorgrad er kvinner, men de fleste av disse forsvinner til det private næringslivet. Det er flott at vi bidrar med flinke jenter i næringslivet, men jeg skulle gjerne beholdt flere av dem selv. Den lave kvinneandelen kan også ha sammen-heng med for dårlig barnehagedekning for barn mellom ett og tre år, tror Koch Christensen.

Hun er en myndig og bestemt dame, vår rektor. Hun vet hva hun vil, og hvordan hun skal få det til. Dette er egenskaper som kan komme godt med når hun skal ta fatt på nye utfordringer i den kommende perioden. Hun regner med at hun vil få en kjempejobb med å iverksette den nye utdanningsreformen når den kommer, spesielt siden ressursene universitetet har blitt utdelt gjennom statsbudsjettet er knappe. En annen av de viktigste oppgavene blir å lage en handlingsplan for hvordan evaluering av uni-versitetet skal foregå, og hvordan evaluerings-rapporter skal behandles. I tillegg nevner hun samarbeidet med Studentsamskipnaden for å oppfylle det sterke behovet for nye studentboli-

Den andre oktober ble Koch Christensen (60) gjenvalgt som rektor ved universitetet, for øvrig uten motkandidater. - Jeg gleder meg til å ta fatt på en ny periode som leder for en av Norges aller viktigste institu-sjoner, sier hun. Jeg har fått innvilget audiens på universitets flotteste og største kontor. Med gamle, forseg-gjorte møbler, teppe på gulvet og malerier på veggene gir kontoret et inntrykk av ærverdighet. Et inntrykk som blir ytterligere forsterket i møte med rektor. Med verdighet og stolthet fyller Kirsti Koch Christensen rollen som universitets ansikt utad. Men hva gjør egentlig en rektor?

Fornøyd med universitetet - Jeg er leder for universitetets styre, det akade-miske kollegium, og faglig leder ved universitetet. Dette innebærer mye dokumentlesing og møte-virksomhet. Det blir gjerne to til tre møter per dag, både med folk fra universitetet, samarbeids-partnere og utlendinger. Jeg er opptatt av å ha god kommunikasjon med studentene og spiser derfor regelmessig frokost med representanter fra NSU og arbeidsutvalget. Dessuten representerer jeg universitetet utad i en rekke sammenhenger. Universitetet i Bergen har ord på seg for å være veldrevet, og jeg er derfor alltid stolt over å repre-sentere det, forteller Koch Christensen.- Du er altså fornøyd med universitetet slik det fungerer i dag? - Ja, det er jeg. Noe som er helt spesielt med universitetet i Bergen er den flotte beliggenheten. Hvis det bare kunne bli bygget et nytt studentsen-ter, ville universitetet blitt perfekt. Jeg er forresten svært imponert over den innsatsen de ansatte gjør ved de fagene der det er for få ansatte i forhold til

10

ger og nytt studentsenter.

Savner OsloTil tross for at Kirsti Koch Christensen ikke har doktorgrad, har hun, som første kvinne, nådd helt til topps på Universitetet i Bergen. Men hennes karriere i Bergen er ikke spesielt lang. I 1988 flyttet hun hit fordi hun ble tilbudt en stilling som professor i allmenn lingvistikk, med spesielt ansvar for japansk. Fra 1996 til 1999 var hun prorektor, før hun ble rektor i 1999. - Jeg liker meg godt her i byen, men jeg kommer nok aldri til å venne meg til at det regner hele vinteren. Våren er imidlertid noe helt for seg selv her, og det oppveier til en viss grad for den triste vinteren. Jeg synes det er like flott hvert år at rododendronen blomstrer alle-rede i mars. Det opplever man ikke på Østlan-det. En annen ting som er fint med å arbeide i Bergen, er at universitetet ligger så sentralt. Jeg bor i Marken og kan gå til jobb hver dag, fortel-ler hun. Koch Christensen innrømmer at hun fremde-les føler en sterk tilknytning til Oslo der hun har bodd mesteparten av sitt liv. - Jeg er født og oppvokst i Oslo, og har både studert og arbeidet ved Universitetet i Oslo i en rekke år. Dessuten har jeg bodd i Bærum i nær-mere tjue år sammen med min eksmann, bare avbrutt av korte opphold andre steder, forteller Koch Christensen.

I dag har Koch Christensen en leilighet på Frogner. Dit drar hun når hun vil besøke sine tre barn og fire barnebarn i Oslo. - Det er morsomt å følge med på barn som vokser opp. Og for meg er det spesielt interes-sant med barn som lærer å snakke og tilegner seg et språk. Jeg ser frem til å få mer tid med barn og barnebarn når jeg blir pensjonert, nå blir det dessverre for liten tid til dem, sier hun.

Strikking og skuespillRektor er nemlig en aktiv kvinne med mange jern i ilden. I tillegg til at hun reiser jorden rundt for å representere vårt universitet (hun har blant annet vært i Afrika, Vietnam og Israel), sitter hun i hovedstyret i Norges Forskningsråd og i Statoilstyret som førstefilolog. - Når det blir veldig travelt tenker jeg at jeg like gjerne kunne hatt et rolig liv som professor i lingvistikk, innrømmer Koch Christensen.- Har du tid til å drive med noe annet enn jobb da? - Jeg leser mye, både skjønnlitteratur av alle slag og faglitteratur. Dessuten er jeg veldig glad i å strikke mens jeg ser på tv, gå i teater og på konserter. Det sosiale er viktig, og jeg er fak-tisk med i to klubber. I den ene klubben leser vi skuespill høyt for hverandre, og i den andre snakker vi bare fransk, forteller hun.- Hvorfor snakker dere fransk? - Jeg er veldig glad i å reise til Frankrike, jeg var der senest i forrige uke, og jeg har lest mye

fransk. Men da jeg var på språkkurs i Frankrike, for noen år siden, fikk jeg beskjed om at jeg måtte øve meg på å snakke mer. Derfor startet jeg denne klubben. Koch Christensen kan også røpe at hun er veldig glad i å dra på hytta i Hemsedal der hun går tur sommer som vinter. Hun er usikker på hvor lenge den nye perio-den som rektor vil vare. Det kommer an på den nye universitetsloven som snart blir vedtatt. Der vil rektorperioden forlenges, men hun vet ikke om det innebærer at hun må sitte lenger eller kortere.- Hva skal du gjøre når du går av som rektor? - Da skal jeg ta meg fri i to år for lese meg opp igjen på allmenn lingvistikk. Det gleder jeg meg til. Jeg savner nemlig faget mitt og har dessverre glemt mye de siste årene, innrømmer Koch Christensen. Dessuten er det ikke så lenge igjen til pen-sjonsalderen, og rektor innrømmer at hun ser fram til å få mer tid til å dyrke sine interesser.Men først skal Kirsti Koch Christensen sørge for at alt går riktig for seg ved Universitetet i Bergen de nærmeste årene.

11

fri syre til alle

Da jeg gikk på skolen lærte vi om noe som het sammensatte ord. Er dette noe som er glemt helt? Har anglifiseringen av det norske språket blitt for stor? Og er det ikke litt dårlig gjort å dele opp et ord bare fordi det tilfeldigvis er litt langt?

tekst: Helge Rossebø[email protected]

ill: Bård Henning Kvinen

Arkitekt tegnet hus. Dette sto i en salgsoppgave for hus. Kanskje er det ikke noen særlig stor sen-sasjon at en arkitekt tegnet et hus. Det er vel stort sett det arkitekter gjør. Likevel er dette et godt eksempel på at orddeling kan føre til at betydningen blir uklar. Man blir litt usikker på hva som egentlig menes. Lesningen blir hakkete og oppdelt. Hva er årsaken til dette fenomenet?

Ord bok- Vi ser en klar påvirkning fra engelsk språk, sier Ivar Utne, amanuensis ved Nordisk insti-tutt. Massemedier må nok ta en del av skylden for denne utviklingen. Selv om det å dele opp et sammensatt ord strider mot rettskrivingsreglene, vil likevel Utne trekke fram at det kan være fornuftig å dele ord. For mennesker som har problemer med lesing, vil lange ord være et hinder. Det vil være lettere å lese korte ord enn lange. Derfor kan man for-svare å dele opp orda. - Det er selvfølgelig ikke bra etter rettskriv-ningen og hva folk har lært på skolen, men dette har både dårlige og gode sider. Oppdeling fører til forståelighet. Ungdom klarer å skjønne ut fra konteksten hva som menes. I engelsk betyr eng-lish teacher engelsklærer, selv om det står som to ord.

Er fenomenet aldersbestemt? Langt på vei, konstaterer Utne, som legger til at den opp-voksende generasjon har en helt annen språk-lig påvirkning enn man hadde for en generasjon siden. Det er kanskje ikke så rart at barn og unge ikke lærer hva som er riktig, når man kan finne bøker som heter Min første ord bok. Selv ikke ærverdige Tanum har sluppet unna orddelings-spøkelset. Med bøker som Tanums store rettskriv-nings ordbok kan man like gjerne innfinne seg med at slaget er tapt. For er det mulig å snu denne utviklingen? - Neppe, hvem skulle gjøre det?- Norsk språkråd, kanskje? - Nei, de vil neppe slå gjennom med en detalj som dette blant folk flest. Derimot vil det være viktigere for Språkrådet og andre å legge vekt på god formidling, forståelige budskap og manipu-lerende språkbruk, ikke bare form, mener Ivar Utne.

Ballettdanser med tre beinDen grafiske bransjen er sterkt imot å sette bin-destrek på forsida av ei bok. Det ser rett og slett stygt ut. Bøker er langt i fra det eneste stedet en finner at det rent visuelle går foran rettskrivin-gen. Her på UiB finnes skilt som opplyser om

at Plakat oppsetting er forbudt. I motsatt retning kan man finne eksempler i VG, hvor bindestrek er brukt for å skape blikkfang på forsida. Øl-nekt av Drillo. Draps-planer i selskap. Klart man lettere fester blikket på en slik overskrift. Tekster i aviser og magasiner er heller ikke spart for orddeling. Bruksanvisninger for alt mulig er også infisert. Det ser stygt ut, det ser rotete og uprofesjonelt ut og gir et dårlig og useriøst inntrykk. Jeg skal i hvert fall ikke handle hos Akers Mic, som har æren for følgende set-ning. Den er hentet fra en bruksanvisning for noe som antageligvis er en høyttaler: Anti turbu-lens bass port åpningen reduserer turbulens støy. I utgangspunktet er ordet antiturbulensbassportåp-ningen et grusomt ord, men når det i tillegg er delt på fire steder kan en ha problemer med å ta det hele alvorlig. Et rettskrivningsprogram kunne muligens ha hjulpet en del når man bruker tekstbehandling. Men det har vel Microsoft sørget for å infiltrere, og satt i gang en verdensomspennende konspi-rasjon for å innføre feilstavete ord. Skal vi da høre på denne ulykksalige amanu-ensens råd, eller gjøre det eneste riktige, det enhver nordmann har å gjøre? En får si som Ibsen: Det du gjør, gjør det helt, ikke stykkevis og delt.

12

Den 28. februar i år åpnet Kar-rieresenteret i Christies gate 13. Hva kan de gjøre for deg som stu-derer?

tekst: Linn H. [email protected]

foto: Henrik O. Jenssen

Rønnaug Tveit er daglig leder for Karrieresente-ret. Hun sier at senteret er et resultat av en lang diskusjon på 90-tallet om behovet for kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og næringsli-vet. Målet for kommunen og det lokale nærings-liv er å holde på studentene. De ønsker at studentenes ressurser skal komme næringslivet her til gode, og at de ikke drar fra byen så snart de er ferdig utdannet. Karrieresenteret drives av Studentsamskipnaden i Bergen og blir finansiert av UiB og HiB.

Kurs og rådgivningTveit forteller at Karrieresenteret har tre hoved-oppgaver. Den første er å bedre kontakten mellom studenter og arbeidsliv. Den andre er å markedsføre kompetanse for næringslivet og den tredje er å gjøre overgangen fra studentliv til arbeidslivet lettere for studentene. Dette gjør de ved å tilby studentene ulike kurs og veiled-ning. Karrieresenteret har fire kurs som holdes

jevnlig. Andre faste tilbud Karrieresenteret kan tilby er blant annet individuell rådgivning.

BedriftsgrupperKarrieresenteret har også et prøveprosjekt som innebærer at studenter blir inndelt i små grup-per som drar ut til bedrifter for å presentere seg. Målet er at studentene får vise fram kunn-skapene de sitter inne med. - Dessverre er det slik at bedriftene rundt omkring vet svært lite om hva det vil si å ha hovedfag i for eksempel religion. Bedriftene vil ha studenter med en type utdanning de vet hva er. Næringslivet vil ha siviløkonomer, siviløko-nomer og siviløkonomer, sier Tveit. Derfor er det viktig at studentene som kommer fra fakulteter som ikke har embetsstu-dier markedsfører seg slik at næringslivet kan se den kompetansen de sitter inne med. De fakul-tetene som sliter med dette problemet er særlig

HF, SV og noen realfag. Av disse igjen er det SV som har vært flinkest til å markedsføre seg, noe som har ført til at flere og flere bedrifter nå forstår hva det vil si ha hovedfag i sammenlig-nende politikk. Ifølge Tveit er det humanistene som sliter mest med å få seg relevant arbeid etter endte studier. Det er jo en gammel myte som sier at alle som går på HF ender opp som lærere, for hva annet kan de brukes til?

Markedsfør deg!Rønnaug Tveit mener humanister kan brukes til utrolig mye. Problemet er bare at bedrifter ikke er klare over hvilken nytte de kan ha av dem fordi de ikke forstår hvilke kunnskaper de sitter inne med. Her mener Tveit at HF-studen-tene må bli flinkere til å markedsføre seg. Mange HF-studenter vet gjerne ikke engang selv helt hva de kan brukes til, og dette er noe Karriere-senteret jobber med. De fleste studentene fra HF som kommer innom ønsker individuell råd-

karrieresenteret – en ubrukt ressurs

13

samviten uten styringgivning. Spørsmålene er mange, men de som oftest går igjen er: ”hva vil jeg? Hva kan jeg?”

Savner mot hos studentene Tveit oppfordrer studentene til å tørre å tro på kunnskapen sin, og ha mot til å markedsføre seg selv. Karrieresenteret vil i denne forbin-delse jobbe med å gi studentene faglig selvtillit, vise dem mulighetene fremfor begrensningene. I disse tider hvor kommunikasjon og media blir stadig viktigere innenfor næringslivet, begynner også så smått bedrifter å se seg om etter huma-nister. De fleste HF-fag er formidlingsfag, så Tveit spår lysere tider fremover, men mener det ennå er langt igjen. Utviklingen dreier langsomt bort fra offentlig virksomhet og over til det pri-vate markedet. Noe av det viktigste for en HF-student er å finne ut hvilken type jobb man kan tenke seg. Liker man best å jobbe i team, eller foretrekker man å jobbe alene? Vil man jobbe med mennesker eller flytte papir? - Du kommer langt bare du selv vet hva du vil, sier Tveit til Atrium.

Kvinnelige ledereTveit er klar over at veldig mange studenter ikke har hørt om senteret enda, og hun sier informa-sjonsarbeid overfor studentene er en av de stør-ste utfordringene senteret må jobbe med. 14. november settes fokus på kvinnelig leder-skap. Kvinnelige ledere i Bergen vil gjerne treffe kvinnelige studenter, og i den forbindelse er Karrieresenteret interessert i å få kontakt med kvinnelige studenter som ønsker å bli ledere. Er du interessert finner du mer informasjon på nettsidene når møtet nærmer seg.For mer informasjon: www.karrieresenteret.sib.uib.no

Karrieresenterets kurs:1.Jobbsøking: går blant annet ut på hvordan man kan finne frem til bedrifter og hvordan man skal henvende seg.2.Intervjutrening3.Yrkesvalg og personlighet: inneholder blant annet interessetest.4.”Hva passer jeg til?” går ut på å finne ut hvilke ønsker og interesser du har i forhold til yrkesvalg.

– ingen vil ta ansvar, sier avtroppende redaktør Kristine Jørgensen

14

samviten uten styring

penger vs. vekttall

Selv om SV-fakultetet huser over 3000 studenter, er rekrutteringen til fakultetsavisen Samviten laber. Om ikke nye krefter stiller opp i nærmeste framtid, står avisen i fare for å bli nedlagt.

tekst: Espen A. Eik, Charlotte Linge og Ingeborg Susanne Sætherfoto: Kristin Torsteinson

Kristine Jørgensen, fungerende og avtroppende redaktør, er frustrert over dagens situasjon. For tiden står SV-avisen uten ansvarlig redaktør, økonomisk ansvarlig, nyhetsredaktør og foto-ansvarlig. Samviten har siden oppstarten i 1993 kommet ut med tre utgivelser i semesteret. Denne høsten blir det bare én. Avisen har slitt med rekrutteringen tidligere, men aldri har situ-asjonen vært så prekær som nå. - Det er mange som vil skrive og bidra til avisen, men ingen som vil ta ansvar. Det kan i verste fall føre til at SV- Fakultetet står uten fakultetsavis fra neste år, sier Jørgensen.

For tidkrevendeDe ulike ledervervene krever mye tid og arbeid,

KompensasjonMulige tiltak for å bedre situasjonen kan være å gi godtgjørelse til de mest tidkrevende stillin-gene, enten i form av vekttall eller økonomisk støtte. Ved Universitetet i Oslo får ansvarlig redaktør i den tilsvarende avisen Samfunnsviter’n 2000 kroner per utgave. Også layoutansvarlig blir her kompensert. Jørgensen mener absolutt at dette kunne vært med på å bedre rekrutterin-gen. Slik det er nå, får ingen i fakultetsavisene ved Universitetet i Bergen noen form for godt-gjørelse.

Hvordan bør studenter som påtar seg lederverv kompenseres?tekst: Espen A. Eik, Thorleif S. Hoff, Susanne Husnes og Amund Trovåg

skal ikke holdes i gang ved kunstig åndedrett, de skal drives av engasjerte studenter, sier hun.

- Vekttall fungerer ikkeBrynjar Torgersen, leder for NSU Bergen, synes spørsmålet om kompensasjon er et vanskelig område. Han heller mot økonomisk støtte som det beste alternativet, i alle fall inntil alle fagene har blitt modulisert. - En vekttallskompensasjon vil neppe fungere med det nåværende systemet. To vekttall til eller fra har lite eller ingenting å si i for eksem-pel en Cand. Mag.-grad. Torgersen er enig med Gundersen i at stu-dentorganisasjoner i hovedsak skal være basert på frivillighet og engasjement. Han presiserer derfor at eventuell økonomisk kompensasjon

bør være forbeholdt de i lederstillinger.

Fakultetsaviser i en gråsoneRektor Kirsti Koch Kristensen påpeker at uni-versiteter gir vekttall for faglig virksomhet. Hun vet ikke om arbeid i for eksempel en fakultets-avis er tilstrekkelig faglig relatert til å skulle bli belønnet med vekttall. Også hun heller mot økonomisk kompensasjon, ettersom den lettere kan gis uavhengig av en faglig-organisatorisk sammenheng. - Jeg mener det må være viktig å finne frem til måter å gi en publikasjon som Samviten ram-mebetingelser som gjør at det ikke vil bli en uri-melig belastning på dem som arbeider der.

noe Jørgensen mener dagens studenter vanske-lig kan avse. - Det nytter ikke å kombinere helttidsstudier og et sosialt liv hvis man i tillegg skal ha tid til å styre en avis. Jørgensen er selv hovedfagsstudent. Hun har jobbet i avisen i to år som kulturredaktør, og dette semesteret også som fungerende ansvar-lig redaktør. Redaktørstillingen har hun nå ikke mulighet til å fortsette med ettersom det går for hardt utover studiene. Hun vil bruke resten av semesteret til å prøve å fylle de ledige postene ved hjelp av ulike former for markedsføring: oppslag, utlysning i avisen og via jungeltelegra-fen.

Lise Gundersen, fakultetsdirektør ved SV-fakul-tetet, synes vekttallskompensasjon virker som den beste måten å kompensere studenter i ulike lederverv. -Det er en interessant mulighet, men dette er ikke noe vi kan beslutte på fakultetsnivå. En slik avgjørelse må eventuelt komme fra sentralt hold. Gundersen synes det er beklagelig dersom Samviten nå blir nedlagt -Vi har vært meget fornøyd med samarbeidet med Samviten. Men vi synes ikke det er riktig av oss å gå inn med økonomisk støtte til arbeid som i utgangspunktet skal være basert på frivil-lighet. Fakultetsdirektøren etterlyser mer engasje-ment fra studentenes side. Studentpublikasjoner

15

smitt og smuleTysdag 23. oktober var Norges Kommunistiske Parti (NKP) invit-erte til debatt om fattigdom. Utfordrar var Bergen Objektivist Forening (BOF).

tekst og foto: Mads L. [email protected]

mobiltelefon eller ikkje er uinteressant. Underlid, som er fattigdomsforskar og tilsett ved Høgskulen i Bergen, framstilte nyfattigdo-men i mange vestlege land som eit demokrati-problem, og ville ikkje vere med på BOF si snevre tolking. - Heldigvis har vi ikkje fattige arbeidarar som i USA, men det blir vel det neste. Meir av verdiskapinga skulle gått til statskassa for å få ei jamnare fordeling, poengterte Underlid, før han gjekk inn på det revolusjonære aspektet til NKP.

Større kake- Eit fåtal personar eig produksjonsmidla, medan andre får berre smular som fell frå dei rike sitt bord. Dette gjer kapitalismen til ei drepande

kraft. Underlid brukte analogien om eit damo-klessverd som trugar folk til å slave for ein slikk og ingenting, noko Tomm Arntsen avviste. - Fattigdomen let seg ikkje løyse ved omfor-deling. Dersom fattige i u-landa skal kome seg ut av elendet, må dei begynne å produsere. Fyrst når kaka er blitt gjort større kan alle bli rike. Arntsen la til at sjølve problemet for planøko-nomien er at ingenting kan erstatte den private marknaden.

VerdsbankenDet blei også anledning for dei to objektivistane å trekke på smilebandet då Oddbjørn Monsen frå NKP karakteriserte marknaden som ein mytologisk etterkomar av vår herre som alle må

I salen sat meir enn hundre frammøtte som lytta og etter kvart stilte spørsmål i ein debatt der det var vanskeleg å vere einige om noko som helst. Korkje om nyfattigdomen her til lands eller fat-tigdomen i u-landa.

fattige arbeidarar- Den relative fattigdomen i Noreg er eit luksus-problem som ikkje høyrer heime i denne debat-ten. Tomm Arntsen frå BOF sa seg usamd i kom-munistane Kjell Underlid og Oddbjørn Monsen sin påstand om at mange i Noreg kan sjåast på som fattige. - Min definisjon av fattigdom er ein tilstand av materielt nivå som trugar eit menneske sin eksistens. Korvidt ein har råd til å kjøpe seg ny

16

Tomm Arntsen på BOF snakka om fattigdom

inni er vi like, men det er utanpåtekst: Mads L. [email protected]

Etter debatten var over stod Kjell Underlid frå NKP og Tomm Arntsen att ved podiet.- Er dokke nøgde med ordskiftet?Underlid: - Eigentleg hadde eg mista trua på fol-kemøter, men frammøtet i dag var veldig posi-tivt. Debatten reflekterte to veldig ulike syn, så det kan vere ein av grunnane til at så mange valde å kome.Arntsen: - Eg venta at vi skulle vere meir einige, men debatten vart jo også påverka av folk i salen, som mest alle sympatiserte med NKP når dei stilte spørsmål. - Men på kva område ser dokke likskapar, då?Arntsen: - Fundamentale ting som fråvere av tvang trur eg vi kan einast om, men det blir vanskeleg å gå vidare frå der. Objektivismen forkastar jo kollektivismen, altruismen og mys-tisimen. Det ligg i sakas natur at vi aldri kan føre ein reell diskusjon med NKP, som forfektar ein slags kollektivisme. Underlid: - Eg trur både eg og Arntsen er einige i at det er enkeltpersonane som må stå fram for å skape ei betre verd. Uansett kva filosofi du er tilhengar av er det beste du kan gjere å gå ut i samfunnet og vere eit medmenneske.

BOF sine heimesider: www.objektivist.comNKP sine heimesider: www.nkp.no

rette seg etter. Monsen kritiserte i den saman-hengen også Verdsbanken for å tvinge nasjonar til å innføre politiske og økonomiske system til-passa dei store multinasjonale selskapa og dei vestelege landa. Dette var BOF for så vidt einige i, men la til at Verdsbanken ikkje representerer reindyrka kapitalisme. - Verdsbanken har som motiv å beskytte dei høge tollmurane i vesten, og har ikkje noko å gjere med Laissez-faire-kapitalismen som vi for-fektar. Dessutan finst det ikkje multinasjonale selskap i Nepal, Bhutan og andre land, som like-vel er lutfattige.

AvrundingArntsen og Johanson sine viktigaste poeng var i følgje dei sjølve at mennesket står fritt til å

produsere utan innblanding frå høgare instan-sar. Men dei avviste at det fører til fattigdom. - Marx forstod ikkje at ein må setje opp løna og betre arbeidsforholda for å få arbeidskraft, og konsekvensane av denne manglande forståinga slit vi med i dag.NKP på si side runda av med å seie at dei også vil ha vinnarar, men ikkje taparar. - Vi trur at mennesket ikkje berre er egoistisk, sa Kjell Underlid før han slo neven i bordet.

17

den fornuftsforlatte medieverdenen

Foto: Kåre Gustav Høyem

Av Barbara Gentikow, Førsteamanuensis, Institutt for medievitenskap

dan propaganda, som ”management of hearts and minds”, griper fatt i følelser og styrer dem i en bestemt retning. En slik emosjonalisering som erstatter rasjonell analyse, og den samti-dige ensretningen (i form av etableringen av de godes fellesskap mot det onde) virker dre-pende på argumentativ kommunikasjon. Jeg vil ellers ikke gjenta kronikkene her, men disku-tere tre andre ting som jeg har tenkt på siden, nemlig tabloidisering, talkshow og de intellektu-elles rolle i en mer og mer fornuftsforlatt medi-everden.

TabloidiseringSe og Hør er et blad som tradisjonelt tar seg av følelsespreget stoff eller presenterer stoff på en følelsesladd måte. Folk som liker slik tabloidise-ring har frihet til å kjøpe bladet eller lese det hos frisøren. Slik bruk av et blad er helt greit: man vet hva man får, man forventer ikke nyhe-ter eller annen informasjon.

Det blir straks mer problematisk når det hand-ler om fjernsyn, og særlig når det er en kanal av den gammeldagse typen allmennkringkas-ting, som NRK. Den skal faktisk også informere, ikke bare underholde. Men informasjonsplikten

brytes ofte. Siste gang var under kronprinsbryl-lupet. Man fikk som seer stort sett ikke annet enn bryllup denne dagen, hele dagen. Og dette i en stil som Se og Hør ikke kunne gjort bedre.

Dagen etter kronprinsbryllupet hørte jeg av mange ellers fornuftige personer at dette hadde vært skikkelig bra; det var følelsespreget på en fantastisk vellykket måte. Jeg så bare noen få deler av showet og kan derfor ikke vurdere det mer detaljert. Men mitt inntrykk var at det var usedvanlig velregissert, nettopp med hensyn på å få følelsene frem. Hvis man vil være streng, ble det et propagandashow ikke bare for paret, men for monarkiet som omdiskutert styreform mer generelt.

TalkshowDebattprogrammer er populære og prinsipielt meget brukbare format for å fremme den offent-lige kommunikasjonen. I de første dagene etter den 11. september var det faktisk også særlig i debattprogrammer at personer med alternative holdninger til begivenhetene kunne ytre seg. Riktignok var det bare et par, (derunder Gal-tung) og de fikk ikke tale særlig uforstyrret, men de fikk ordet der, ikke i nyhetssendingene. Siden

Jeg var i ferd med å forberede et foredrag for Studentersamfunnet i Bergen. Det skulle handle om fjernsynsnyheter og naturdokumentarfilm i et retorisk perspektiv. Manus var ferdigskrevet mandag den 10. september og foredraget skulle holdes om aftenen den 12.

På grunn av en politisk begivenhet og dens med-iedekning ble ikke foredraget holdt som plan-lagt. Terrorangrepet på World Trade Center og Pentagon og live-reportasjene på CNN og i ekstrasendinger gjorde at foredraget ble mindre om naturdokumentar og mer om nyheter. Det ble særlig om den spesielle type nyhetsformid-ling som karakteriserer live- og ekstrasendin-ger: få fakta og mange spekulasjoner, forvirrede og forvirrende meldinger uten kildekontroll og med manglende kvalitetskontroll, fremført av deltakende journalister som ikke vet mye mer enn seerne. Slike nyheter uten refleksiv distanse heller forsterker publikums sinnsbevegelse enn bidrar til opplysning.

I løpet av de kommende uker skrev jeg to kro-nikker i Bergens Tidende; den ene om propa-ganda (30. 9.), den andre om opinionsstyring (12. 10.). Fellesnevneren er at de handler om hvor-

18

har disse talkshowene imidlertid ikke bidratt med mye fornuftig i saken.

En av grunnene er at debattene ikke gir plass til lengre argumentasjoner fordi de er tilrettelagt slik at det enten ikke er avsatt tid nok til et tema, for mange deltakere i studio, eller begge deler. Et program som NRKs Redaksjon 21 behand-ler typisk ikke bare en sak, men flere. Da en dis-kusjon om bombingen av Afghanistan nettopp hadde nådd det første interessante punkt, ble den brutalt avbrutt av neste innslag: mobbingen av fotballdommere.

En annen grunn til at debattprogrammer på norske TV-kanaler bidrar lite til en fornuftpre-get kommunikasjon er at de, i beste tabloidstil, satser på konfrontasjoner mer enn på å få frem argumentasjoner. De er blitt til et format hvor følelser får fritt spill og hvor de mest funda-mentale demokratiske spilleregler for en saklig debatt er satt ut av kraft. Ingen får lov å fremføre en tankerekke, alt avbrytes, hakkes i stykker, til-spisses til det ukjennelige og bare de sterkeste kommer til ordet. I en politisk situasjonen, hvor intet er så viktig som en fornuftig diskusjon, virker denne stilen likefrem drepende for et hvert tilløp til opplysning.

Jeg anbefaler alle programledere å ta to kurs: et i god argumentasjon og et i folkeskikk. Et

enkelt kurs i retorikk ville kunne klare begge deler. For å skjønne hvordan en slik debatt ser ut i praksis ville jeg anbefale å gå til et av de mange arrangementer i Studentersamfunnet i Bergen. Det er en fornøyelse å oppleve hvordan man kan føre en opplyst offentlig samtale blant men-nesker med dypt forskjellige holdninger, men som har det til felles å være interessert i å finne frem til en forståelse av hva som foregår i denne verden. Enda enklere kunne det være å gå i skole hos en mann som Georg Johannesen, i bare cirka en halv time, gjerne i form av en til-feldig debatt om et eller annet på et gatehjørne.

De intellektuelles rolle i en fornuftsforlatt (medie)verden. Det ville være så mye mer behagelig å være ansatt på Germanistisk Institutt, med tysk gram-matikk som spesialområde. Da ville man være fri for hele tiden å skulle ta stilling til aktuelle begivenheter. Man kan selvfølgelig også leve fredelig som medieforsker, og jeg kunne for eksempel ha brukt invitasjonen her til å presen-tere et forskningsprosjekt. Men jeg valgte en pamflett og en politisk appell istedenfor.

Norge er i krig. Uansett hva forhenværende og kommende utenriksministrer forteller oss. Norge har også vært i krig mot Jugoslavia uten å ville vite det. Denne gang er konsekvensene enda mer alvorlige: vi er i en unntakssituasjon,

med sterkt utvidede muligheter for overvåk-ning av befolkningen, med en sterk innskren-king av adgang til informasjon og med tilløp til innskrenking av ytringsfriheten. All informasjon om den nåværende krigen er styrt informasjon, og man må være modig når man vil ytre alter-native meninger i offentligheten. Kommunika-sjonen i en unntakssituasjon må være unison.

I følge den danske professor i retorikk, Jørgen Fafner, er både retorikk og propaganda målret-tet kommunikasjon. Men retorikken er argu-mentativ, flerstemmig og dermed demokratisk. Propagandaen er unison. Det maktspråk dikta-torer bruker.

Jeg gir stafetten videre til Arild Linneberg som også kunne leve et fredelig liv som akademiker oppe i det vakre elfenbenstårnet, men som heller ikke gjør det.

ForskarstafettAtrium ynskjer å presentere noko av det faglege arbeidet som blir gjort rundt om på HF-insti-tutta. I denne utgåva har Barbara Gentikow sta-fettpinnen, ho er fyrsteamanuensis ved Institutt for medievitenskap. I neste utgåve går pinnen vidare til professor Arild Linneberg ved Seksjon for allmenn litteraturvitenskap.

Faksimiler fra Bergens Tidende, henholdsvis 30. sept. og 12. okt. 2001

19

det store spelet

- Tell me where the hidden missiles are. After all, what we all want is peace. Trautmann, ein amerikansk oberst, er teken til fange under ei hemmeleg levering av Stingerra-kettar. Zaysen, som har kontroll over sektoren nord i Afghanistan, får klar melding frå Traut-mann om kva Sovjetunionen har rota seg bort i. - You expect sympathy? You started this damn war, now you have to deal with it. Zaysen blir framstilt som uflidd og valdeleg, men når han ser seg i spegelen, heng det eit bilete av familien hans i spegelkanten. Alexan-der Lebed, som tenestegjorde som major i Afg-hanistan har uttrykt det slik. - Vi tok Afghanistan med oss – i sjela vår, i hjartet vårt, i minnet vårt, i skikkane våre, i alt og på alle plan. Det vitnar om at den over ti år lange hærsetjinga av Afghanistan sette djupe spor. Spor som leiar mot dagens konflikt.

Verdas midtpunktMen fyrst er det kanskje meir interessant å peike på spora som leiar bakover. Afghanistan var ein del av den eldgamle silkevegen, der han-delsmenn og pilegrimar tok seg fram med sine handelskaravanar gjennom golde fjellstrok. Kri-garar og erobrarar kom også, sveipande med

I Rambo 3 (1988) kjempa John Rambo saman med afghanske mujahedinar. Så gjekk han inn i solnedgangen. No har ei ny gruppe hei-lage krigarar vakse fram, og Rambo har kome attande til landet han forlet.

tekst: Mads L [email protected]

20

sine hærar. I 329 før Kristus hærsette Alexander den store og greskmakedonarane Afghanistan og Sentral-Asia før dei hasta vidare mot India. Seinare, rundt midten av 600-talet, kom ara-barane, og Islam spreidde seg som eld i heile regionen. Det gjekk to seklar før Genghis khan og hans mongolske horde reid gjennom Afgha-nistan. Gjetord seier at då Genghis Khan speida ut over dei frodige områda rundt Kabul, sa han at alt han såg var beiteland til hestane sine. Fleire invasjonar dei følgjande hundreåra førte til ei kompleks etnisk, kulturell og religiøs blanding som gjorde afghansk nasjonsbygging vanskeleg. Persarane, mongolane, britane og sovjetarane har alle prøvd å hærsetje Afghanis-tan utan særleg hell, noko ei replikkveksling mellom Rambo og vegvisaren hans på veg gjen-nom Khyberpasset fortel om. - Ancient enemy make prayor about afghan people. May God deliver us from the venom of the cobra, the teeth of the tiger, and the ven-gance of the Afghan. Do you know what this means? - That you guys don`t take any shit? - Yes, something like that.

NasjonsbyggingDet var pashtunarane som forma den moderne afghanske staten på 1700-talet, ei vanskeleg opp-

gåve på grunn av den uoversiktlege etniske, religiøse og kulturelle miksen, men også fordi Storbritannia og Russland såg på Afghanistan som ein viktig region. Britane var veldig opp-tekne av å hindre Russland i å få fotfeste i Afghanistan og dermed truge det britiske impe-riet i India, og Tsaren ville skape eit rike som omfamna heile Sentral-Asia. Når så Durranidynastiet og kong Zahir-Shah blei styrta av syskenbarnet og svigerbroren Sardar Muhammed Daud i 1973, blei Afghanis-tan gjort om til republikk. Landet hadde sidan 1956 teke i mot milliardsummar i hjelp frå Sov-jetunionen, så når marxistar i hæren gjorde mili-tærkupp og drap Daud og familien hans i 1978, gav Kreml ordre om invasjon. Krigen mot dei ikkjetruande sette fart i det USA, Kina og dei arabiske statane støtte til med store mengder våpen og pengar, men det var ikkje før CIA skipa Stinger-rakettar inn til motstandsgruppene at krigføringa verkeleg blei kostbar for Sovjetunionen. Ein reknar med at om lag 270 sovjetiske fly og helikopter blei skotne ned frå 1987 til tilbaketrekkinga i 1989. Den sentrale posisjonen til desse varmesøkjande rakettane viser seg i oberst Zaysen sine forsøk på å få informasjon frå Trautman. - Where are the Stinger missiles? - Close.

- How close? - In your ass.

Borgarkrig og TalibanEtter eit tiår med krig var den afghanske infrastrukturen heilt øydelagd, og den afghan-ske nasjonalkjensla som var til stades før, var skift ut med meir lokale, territoriale iden-titetar. Afghanarane kallar seg ikkje lenger afghanarar, men kandaharar eller kabularar, fragmenteringa kan endåtil gå på tvers av ein landsby eller eit dalstrok. Taliban er sett saman av unge studentar av Islam som vaks fram som ein reaksjon på mis-bruket av makt og den stadige krigføringa og usemja mellom dei tidlegare mujahedinane og dei ulike folkegruppene etter at president Najibullah blei styrta i 1992. Mullah Omar, og dei andre leiarane i Taliban hadde alle kjempa saman mot sovjetarane, og no gjekk dei fremst for å reinse landet og innføre eit rettferdig sosialt system basert på islamsk lov. I krigen om maktfeste i Afghanistan har Pakistan støtta Taliban med etterretning, pengar og våpen. Taliban har sympati i nabo-landet ikkje berre fordi pashtunarane er fol-kesterke også der, men fordi dei hemmelege kanalane som blei opparbeidde inn til Afgha-nistan på 80-talet førte til utbreidd korrup-

21

sjon og omfattande smugleverksemd som har blomstra vidare under Taliban. Pakistan har tapt enormt på denne smuglinga, som har ført til håplause konkurranseforhold for den lokale industrien i landet. Det saudiarabiske kongehu-set har også vore ivrige støttespelarar til Tali-ban, utan særleg støtte frå folket vel og merke. På den andre sida har Iran skipa våpen til shi-agruppene i vest og i nord, og saman med Russ-land, India og dei sentralasiatiske landa har dei vore støttespelarane til anti-Talibanalliansen. I den samanhengen er det interessant å sjå at Vla-dimir Putin og Russland no posisjonerer seg ved å setje inn spesialstyrkar rundt Kabul for å kunne vere med å bestemme når Taliban ein gong er styrta. Ein hugsar den same taktikken i Kosovokrigen, der russiske tanks rulla inn på flyplassen i Sarajevo i ein slags repetisjon av “kampen om Berlin”.

Evig konflikt?Resultatet av den totale amerikanske tilbake-trekkinga var at regionale statar og interesser kunne stupe inn i det politiske vakuumet, og ein fekk etter kvart framveksten av og mulege skjulestadar for muslimske ekstremistar, billeg heroin i dei amerikanske byane og øydelagde ambassadar og skyskraparar i New York. Dei fleste av terroristane som John Travolta lyser korstog mot i filmen Swordfish (2001) har fått trening og støtte i dei afghanske fjella. Det er grunn til både å tru og håpe at USA og det internasjonale samfunnet kjem til å bruke Bin Laden og terrortrugsmålet for alt det er verdt for å tvinge fram ro i regionen, for ikkje berre

Afghanistan, men også Tadsjikistan, Nagorno-Karabakh, Tsjetsjenia, Georgia og kurdarspørs-målet er kruttønner av uløyste konfliktar som hindrar utvikling av oljeindustrien, legging av oljeleidningar og andre meir eller mindre legi-time forretningar. Men ein må spørje seg kva pris ein framtidig fred vil ha. Ein sliten mujahedin sine ord til Rambo slår no tilbake på USA og delar av den vestlege verda. - To us this is a holy war, and there is no true death for the mujahedin, because we have taken our last rites, and consider ourselves dead already. To us, death for our land and God is an honour. Fridomskjemparen som ytra desse orda kunne like gjerne ha vore Bin Laden sjølv. Den største feilen Rambo gjorde var å gå inn i solnedgangen. I løpet av filmen hadde han utvi-kla eit venskap med den foreldrelause guten Mousa, som han forlet etter å ha gjeve han eit lukkebringande halssmykke. Likskapen mellom dei to kjem tydeleg fram når ein ser at eit hovud-tema i Rambo 2 (1985) var at Stallone blei etterle-ten i fienden sine klør fordi dei overordna berre ”følgde ordrar”. I Rambo 3 seier Griggs, den offisielle utsendinga frå Washington, klart frå om kva som skjer dersom Rambo blir teken til fange av sovjetarane. - We`ll deny any participation or even know-ledge of your existence. - I`m used to it, svarer han innbitt. Ein får håpe at USA ikkje forlet Afghanistan før grunnlaget for fred er lagt.

22

”en verden der det er plass til alle verdener”

– reisebrev fra chiapas

tekst og foto: Judith Klein og Line Blomberg.foto: indymedia chiapas

...Alt er hemmelig. Vi får ikke spørre hvem folk er, hvor de kommer fra eller hvor lenge de har vært der...

Hvor er så vi i dette her? Vi er to norske jenter, tidligere solidaritetsbri-gadister fra Latin-Amerikagruppene i Norge, på vei til Nicaragua for å være observatører under presidentvalget i november. Gjennom LAG og en av deres samarbeidsorganisasjoner, Enlace Civil i Chiapas, har vi fått muligheten til å bo en uke i en av Zapatistenes aguascalientes.

Utover dette er vi små, med litt for store rygg-sekker. Ryggsekker fylt med kulturell ballast. Mens de jobber for høye idealer og kjemper mot lavintensitetskrigen, kjemper vi kampen mot loppestikk og insekter, kampen om å vende

oss til toalettforholdene, overleve uten dusj og å klare å sovne på jordgulv. Ikke minst kampen om å overleve uten internett og mobiltelefon.

- Men vi lærer... I tillegg til å bo i leiren har vi tre, fire timer undervisning hver dag. Her får vi innføring i språk og grammatikk gjennom mayaindianernes kultur, verdensbilde og filosofi. Virkelighetsoppfattelsen, som denne pedagogikken springer ut fra, bygger på en hel-hetsfilosofi. Alt henger sammen i en kontinuitet, basert på integrering - ikke ekskludering. Dette gjenspeiles også i den kollektivistiske samfunns-strukturen.

Vi er i Oventik som ligger i høylandet i Chia-pas, Mexico, mellom fjell og daler. Vi bor innen-for en såkalt aguascalientes - en varm kilde - en av zapatistenes fem møtesteder. Vi befinner oss i nummer to, den største av de fem. Et auto-nomt samfunn basert på en helhetlig filosofi, hvor mayaindianerne lever etter egne premis-ser. Området er beskyttet av egne vakter fordi folk her lever i frykt for overgrep fra militæret, paramilitæret, politi og myndigheter. Et kollek-tiv der alle jobber og kjemper sammen for å få oppfylt de mest grunnleggende behov og rettig-heter. En kamp for å overleve, en kamp de har kjempet i fem hundre år.

24

”For å få et ansikt må vi bruke masker. Vi er et folk som ikke blir sett.”

Vi får høre om hvordan Chiapas årelates. Hver dag tømmes Chiapas for olje, kaffe, bananer, honning, kakao, tobakk, sukker, melon, mango og avokado til resten av verden, hovedsakelig Europa og USA. Dette legitimeres gjennom multinasjonale selskaper og avtaler. Selv om Chiapas produserer femtifire prosent av den energien som brukes i Mexico, lever to tredjede-ler av befolkningen her uten elektrisitet..

Gjennom muntlige kilder får vi høre om hvor-dan Nestlé i solidaritetens navn visstnok har donert gratis melk med steriliseringspulver til indianerkvinnene i Chiapas og andre deler av Latin-Amerika.

Samtidig opplever vi et folk som nekter å gi seg. Et folk som kjemper for å få gjennom sine rettigheter med utholdenhet og selvres-pekt. Gjennom sterk organisering og gjennom-tenkte strategier jobber Zapatistene for elleve grunnleggende krav. Disse er: arbeid, jord, mat, hus, helse, utdanning, frihet, demokrati, uav-hengighet, fred og rettferdighet. Ordet er deres våpen.

Oventik - en verden der det er plass til alle ver-dener, omgitt av en verden som ikke har plass til noen annen verden. Hvis alle regnbuens farger forsvinner og det til slutt bare er en farge igjen vil begrepet farge ikke bare miste sin verdi, men

og opphøre å eksistere. (tolkning av subcom-mandante Marcos: La historia de los colores).

Frihet - ikke frihandel. Demokrati, rettferdighet og fred - med verdighet for alle mennesker.

En god høst til alle dere der hjemme, og til Røkke, Simonsen, Rodney og ikke minst Mette Marit!

”Zapata vive - la lucha sigue!”

Hilsen Judith og Line.

25

fotograf: Aud Marit Sofie Wigg

fotograf: Kjetil Sørås

TV- aksjon: Vigdis Alte høyrer om nokon er heime

29

filantropane sin dag

- Duuuuuuuuuuuuurrrrrr!Etter kvart går det faktisk veldig bra, omlag alle som er heime har pengar å gje vekk, og der eg ikkje får svar klistrar eg opp ein lapp: - TV-aksjonen 2001 besøkte deg, men du var ikkje heime. Dersom du ringer dette nummeret hjelper du HIV og AIDS-smitta med 100 kroner. Tusen takk!

Nokon heime?I ein av dei meir nedkøyrde oppgangane ringer eg på i tredje etasje, og venter å høyre lyden av ringeklokka. I staden tek ei infraraud lampe til å pulsere i mørkret innafor døra, i absolutt stille. Eg hastar vidare utan å sjå meg tilbake. I ei anna leilegheit blir eg møtt av ei sterk klorlukt, som om eg var komen til ein innandørs symjehall. Resten av besøkja går greit, og når vi kjem tilbake til Thormøhlens skule ventar takk og nypressa eplejuice frå Hardanger. Vigdis, som tidlegare har bore bøsse for Amnesty i Oslo, er samd med meg i at på TV-aksjonen 2002 skal vi få misantropane til å gøyme seg enno lenger inne i dei mørke heimane sine.

Den årlege TV-aksjonen er kvarmann sin sjanse til å hjelpe dei trengande. Misantro-pane skjelv i buksene sine når dei frivillege frå Kirkens Nødhjelp kjem på dørene.

tekst og foto: Mads L. [email protected]

Som ein av omlag hundre tusen andre i dette landet møtte eg opp for å gjere ei gjerning som bøssebærar. Ved Thormøhlens skule venta Kar-stein Haldorsen, Tine Skarpaas og Guro Aarvik som stod for organiseringa av innsamlinga på Møhlenpris. Områdeleiar Guro Aarvik var i full sving med utdeling av bøsser, og ynskte ein stu-dent som meg hjarteleg velkomen. - Eg har verva ein del på Studentsenteret, men det er veldig tydeleg kven som vil og kven som ikkje vil gå. Likevel ligg vi godt an i år, fortel ho. Ho legg til at etternølarar blir frakta ut med bil, slik at alle som vil får sjansen til å lette på samvitet.

LegitimasjonNår Karstein Haldorsen spør om han kan få sjå gyldig legitimasjon, tek eg meg nervøst til jak-kelomma. Det var dumt, men det einaste eg har er eit VISA-kort utan bilde. Held det? - Eigentleg ikkje, svarer Karstein litt brydd, men Tine Skarpaas legg til at dette går på tillit, og at eg dessutan ikkje ser ut som ein som utnyt-tar slike situasjonar.

Eg får tildelt ei rute rundt Wessels- og Wel-havens gate i saman med Vigdis Alte, som viser seg å vere tidlegare HF-student. Før vi går ut døra kjem ein gjeng smårollingar med basket-ball og skyggelue. - Får vi penger for å vere med på innsamlings-aksjonen? spør ein av dei medan han hiv etter pusten. Guro Aarvik forklarer at neste år er det planar om å la born gå saman med vaksne, og at dei difor nok må vente. - Får vi penger neste år, da?

Ring, ringVigdis og eg tek annakvar oppgang i dei to blokkene vi skal dekke. I følge bøssebærarlova skal ein seie namnet sitt og at ein kjem frå TV-aksjonen 2001. Eg trykkjer på den fyrste ringe-klokka. - Ja, hallo?-Hei, eg kjem frå TV-aksjonen 2001, har du lyst å hjelpe til i kampen mot HIV/AIDS? - Hmmmm, eg ligger i sængen akkurat nå.- Kan du late meg inn då slik at eg kan ta alle eta-sjane?

30

det ondes banalitetFilosofen Hannah Arendt gir en grundig utle-vering av hvordan ondskapen manifesterer seg i vårt moderne samfunn. Hun hjelper oss dermed å sette den siste tids terror i perspektiv.

tekst: Rune Espelandill: Bård H. Kvinen

Mens jeg skriver dette, flyr høyt siviliserte mennes-ker over hodet på meg og prøver å drepe meg. De er ikke fiendtlige overfor meg som individ, heller ikke jeg overfor dem. De “gjør bare sin plikt”, som en sier. Jeg tviler ikke på at de fleste av dem er godhjertede, lovlydige mennesker som aldri ville drømme om å begå mord i privatlivet. På den annen side, om en av dem lykkes i å blåse meg i småbiter med en velrettet bombe, kommer han ikke til å sove dårligere av den grunn. Han tjener sitt land, som har makt til å gi ham syndeforlatelse for det onde.

George Orwell: England your England (1941)

Sitatet er hentet fra Zygmunt Baumans bok Moderniteten og Holocaust. Bauman tar for seg hvorfor Holocaust må sees i forhold til det moderne samfunn det fant sted i og bygger i stor grad videre på arbeidet til Hannah Arendt. Holocaust står for de fleste som en forferdelig hendelse hvor hjelpeløse ofre ble forsøkt utryd-det av gale og onde mordere. Bilder fra kon-sentrasjonsleirene vekker voldsomme følelser; medfølelse for ofrene og en eksistensiell følelse av meningsløshet. Hvordan kunne slike gru-somheter finne sted i hjertet av den siviliserte verden, Tyskland? Bauman peker på at Holocaust slett ikke var et tilbakeslag til førmoderne barbari, men et ektefødt barn av den moderne tidsalder, dens teknologi og byråkrati. ”Vi er nødt til å ta hensyn til tegnene på at sivilisasjonsprosessen blant annet er en prosess som fritar voldsbruk fra moralske overlegninger, og som frigjør rasjo-nalitetens ønskemål fra innblanding av etiske normer eller moralske hemninger”, skriver

han. Det vanskeligste problemet mennene bak Den endelige løsningen støtte på var med den tysk-amerikanske filosofen Hannah Arendts ord ”hvordan de skulle overvinne den dyriske med-lidenhet som alle normale mennesker føøler når de er vitne til fysisk lidelse”. Ukens bokutgivelse på Universitetsforlaget, Hannah Arendt av Einar Øverenget, er aktuell og opplysende. Arendt gir ikke bare en grundig utlevering av den rasjonelt utførte ondskapen i Nazi-Tyskland men hjelper oss også å sette den siste tids terror i perspektiv. Det ligger en ekstrem ondskap bak det å planmessig utrydde millioner av mennesker. Likeledes er det å ofre uskyldige mennesker i et terrorangrep noe samtlige statsledere har erklært som en ond og uakseptabel handling. Verden er samstemt om at de bak ugjerningen er kriminelle og må straffes. Sosiologen Emile Durkheim sa at vi ikke må si en handling sjokke-rer den allmenne samvittighet fordi den er kri-minell, men heller at den er kriminell fordi den sjokkerer den allmenne samvittighet. Hadde Tyskland vunnet krigen, ville nok vår oppfat-ning av Holocaust vært en ganske annen. Det tok lang tid før en tok et skikkelig oppgjør med de alliertes bombinger av Dresden og andre tyske byer. Kritiske røster verden over fordøm-mer USAs bombetokt i Afghanistan, men ame-rikanerne og Tony Blair mener de har retten på sin side. Imens vokser hatet mot USA blant pakistanere som ser på langvarig bombing av Afghanistan som kriminelt. Aner jeg en ond sirkel?

Den totalitære terror slik Arendt beskriver den

31

er mer lik den følelsesløse fornuften bak Nazi-regimets terror enn den kyniske mytologi Bin Ladens nettverk benytter seg av. Talibanstyret har klare totalitære trekk. Taliban ønsker å skape et perfekt muslimsk samfunn bygd på en ortodoks tolking av Islam. Likesom i Nazi-Tysk-land hersker tanken om renhet, ikke rasemessig, men religiøst forankret. Et slikt ideologisk fun-dament krever total underkastelse fra landets innbyggere, og det enkelte individ er frarøvet sin individuelle frihet. Den totalitære stat aner-kjenner heller ikke det enkelte individs mennes-keverd. Arendt viser til tre trinn i dehumaniseringen av et menneske: Først juridisk ved å frata indi-videt dets rettigheter. Det neste er å fjerne dets moralske status. Til sist ødelegges den fysiske personens identitet; snaubarberte nummer i like fangedrakter. Denne prosessen omdanner men-nesker til ikke-personer som ingen skal føle moralsk ansvar for. Når mennesker ikke føler et moralsk ansvar er det få grenser for hva de kan utrette. Å trykke på utløserknappen til en atom-rakett er mindre moralsk krevende enn å drepe noen du har øyekontakt med. Økningen i den

fysiske og psykiske avstanden mellom handlin-gen og dens endelige konsekvenser usynliggjør dens moralske innhold. I sin bok Eichman i Jerusalem skriver Arendt om Adolf Eichman, den totalitære ondskapens fremste håndlanger. Eichman var en dyktig og særdeles pliktoppfyllende byråkrat ansvarlig for transporten til gasskamrene. Som vitne til rettssaken mot Eichman forbauses Arendt hvor skremmende normal han er. Eichman er et typisk eksempel på et tankeløst menneske i et totalitært byråkratisk system, hvor den moral-ske dømmekraften kommer til kort overfor en utelukkende rasjonalisering. Det er det Arendt kaller ”det ondes banalitet”. Eichman følte seg ofte uvel ved synet av konsentrasjonsleirene, men han hadde bare utført ordre billigst mulig med best mulig tilgjengelig teknologi. Det var heller ikke uten stolthet han beskrev det de hadde utrettet under vanskelige omstendighe-ter. Kriminologen Nils Christie utga i 1952 en rapport om norske fangevoktere i tyske kon-sentrasjonsleire i Nord-Norge. Verken myndig-hetene eller offentligheten ville ta hans funn til etterretning, de reiste for mange vanskelige

spørsmål. Han viste hvordan normale nord-menn, med iver, kunne utføre de grusomste handlinger bare de ytre omstendigheter var til-strekkelig ekstreme. Rapporten ble først offent-liggjort i bokform i 1972.

Etter å ha lest denne artikkelen tenker du kan-skje: fælt, men hva har dette med meg å gjøre? Ditt grunnleggende ansvare for den andre; med-menneskeligheten. ”Moralsystemer som hånd-heves av samfunnet, baseres på og fremmes av fellesskapet og er derfor hjelpeløst relative i en pluralistisk, heterogen verden. Men denne evnen gjelder ikke menneskets evne til å skille rett fra galt”, skriver Bauman. De overgrepene som har blitt begått av van-lige mennesker under samfunnsmessig legiti-merte omstendigheter er moralsk forkastelige. Holocaust har vist oss at vi må ikke stole blindt på vår sivilisasjons moralske fortreffelighet, men ta ansvar for andre menneskers rett til liv. Det gjelder uteliggeren på gata og overgrep mot krigsherjede afghanere.

32

forsmak på verdens undergangKatastrofen har utslettet nesten alt liv. To mennesker er igjen. Alene, sammen, prøver de å over-leve. I oppsetningen Krigen ga Immaturus angsten for en global katastrofe et uhyggelig ansikt.

tekst:Mona Mellstrø[email protected]

foto: Aud Marit Sofie Wigg

33

I en skitten, forfallen bakgård på Nøstet står en flokk mennesker og venter foran stengte dører. Snart skal de på teaterforestilling, men først må de settes i stemning. Inne i det nedlagte begravelsesbyrået får alle beskjed om å stille seg opp mot en vegg. Forsamlingen følger instrukser med kuet stillhet i det tomme, mørke og kjølige rommet. Den mugne fuktigheten gir assosi-asjoner til gasskamre og fangelei-rer. Bilder av krig og vold flimrer over netthinnene våre, og speiles i den motsatte murveggen. Lyder av skudd og slag dundrer i det inner-ste av det indre.

Like dumt å bli som å gåRegissøren bak oppsetningen, Thorleif Linhave, forklarer at han fikk stykket i hånda av manusfor-

fatter Eivind Salen. Det er første akt av tre som er satt opp i denne omgang. Den skildrer to men-nesker, en mann og en kvinne som egentlig er ukjente for hver-andre, men som etter katastrofen blir tvunget til å leve sammen. De deler uvissheten om det finnes noen andre der utenfor et sted, men de har ulike strategier for å overleve. Han vil gå ut og lete. Hun vil bli og prøve å få inn signa-ler via en radio. Hele handlingen i stykket preges av vekslende konflikt og forsoning mellom disse to. Karakterene skaper, ved å danne en falsk inti-mitet, en virkelighetsflukt fra situ-asjonen de er i. Regissøren forteller at noen uttrykk er ment å skulle stå i sen-trum. Hvor lenge er vi mennesker sosiale vesen i forhold til konflikter med oss selv og en annen person? I stykket beskrives følelser og reak-sjoner som oppstår i ekstreme situasjoner. Men dette er også allmenne aspekt ved menneskets måte å forholde seg til hverandre på. Vi søker sammen.

Savner tiden før krigenNyhetsbildet de siste ukene med terror, krig og frykt for sykdoms-epidemier kan gi opplevelsen av et stykke som Krigen et guffent og vir-kelighetsnært aspekt. - Timingen var på en måte flaks, sier Linhave. Teater er i seg selv et utrolig bra medium i forhold til publikum. Det setter i gang tanke-prosesser og folk relaterer seg til det de ser. Han forteller videre at filmse-kvensene av krig, som ble vist i åpningen var ment å skulle fungere både som en forhistorie til selve stykket, og som en slags oppvar-

ming for publikum. Sansene skal åpnes og tilskuerne skal bringes i den rette stemningen. Det legges vekt på å gi publikum en individu-ell opplevelse av oppsetningen og ikke servere poengene på et fat. Under forestillingen, som finner sted i et stort bomberom, er publi-kum plassert spredt rundt i loka-let. Noen sitter på bildekk eller ødelagte møbler, andre på kjøle-skapdører. Det er skrap overalt og veggene er tagget ned av ord som svik, Hiroshima, kamp, jord, escape og Ebola. Sterke uttrykk som gir en svært realistisk ramme til skuespillernes fremstilling.

Jeg sier også dette er tomhet- Det er ikke hver dag man får tagge ned et begravelsesbyrå, uttrykker regissøren frydefullt når jeg kom-menterer veggene og lurer på hvor-dan de fikk tak i lokalet. Han forteller at regiassistent Atle Reiton og han selv kom over det nedlagte begravelsesbyrået en gang de tuslet rundt i byen. Etter å ha snakket med eierne fikk de låne bygningen gratis. - Det er et utfordrende lokale å utforske, sier Linhave engasjert, og legger ikke skjul på at en viktig tanke bak oppførelsen av stykket var å komme seg ut av Storelosjen og Kvarteret. Når mediebildet de siste ukene har vært så dominert av krig, terror og frykt, kan man spørre seg hvor-for man skal oppsøke mer elendig-het? Immaturus klarer ved å flytte ut av tradisjonelle lokaler å skape en verdifull fremstilling av det for-ferdelige. Tilbake på gaten er det betryggende å se at alt tilsynela-tende er som det pleier, bare litt mørkere.

36

sister sonny og hitfa brikken

I september ga de ut en EP med coverlåter av et band som aldri har eksistert. Noen uker etter fulgte albumet The Bandit Lab med hele 17 spor. Sister Sonny har mer på hjertet enn de fleste.

tekst: Marte [email protected]


37

sister sonny og hitfa brikkenDa de hadde gitt ut den synthbaserte EP-en Duperbeach, hadde de planer om å gi ut et helt synthalbum. Slik ble det ikke. Deretter prokla-merte bandet at de skulle gjenoppfinne gitarroc-ken. Resultatet ble rock’n roll, men uten noen overveldende gitardominans. Den nye plata, The Bandit Lab kom ut i oktober, like etter at EP-en Sister Sonny presents the songs of The Hot Butter Band ble lagt ut for salg. Begge utgivelsene har fått mye god omtale.

HitfabrikkenEtter å slitt lenge med det første albumet sitt Why I feel she is not to be trusted, brukte Sister Sonny bare én natt på å spille inn sitt andre album, Lovesongs. Det forrige albumet, While others dance, ble spilt inn i løpet av en uke. Det siste albumet jobbet de av og på med i et halvt år. Hele veien har de vært tilknyttet Duper studio på Møhlenpris. Sister Sonny har ikke problemer med å opp-drive låtmateriale. I fjor bestemte de seg for å lage en ”hitfabrikk”, et prosjekt som gikk ut på å jobbe i to studioer parallelt. I det ene skulle de spille og komme opp med nye ideer. I det andre studioet jobbet de videre med det de hadde pro-

dusert i det forrige studioet. Resultatet ble en hel haug med låter. Hitfabrikken fungerte så bra at de i august i fjor måtte ta seg en tur til ei øy i Danmark for å få kontroll over alt de hadde produsert.

Ingen reglerMed sine 17 spor er albumet The Bandit Lab uvanlig langt. - En del av de som har anmeldt plata skriver bare om de fire første sangene, sier gitarist Andreas Qvenlid. - Resten synes de er bare vas. Man trenger litt tid på plata vår. Det er vanskelig å få taket på alt når man får plata på mandag og skal ha anmel-delsen ferdig til onsdag. Vi vet at den er lang, men vi ville ha med alt. Sister Sonny har fått mange merkelapper. Pressen har omtalt musikken deres som kunstrock. En del anmeldere synes musikken er litt utilgjengelig. Andreas er ikke enig. - Jeg synes vi spiller ganske streit. Når vi lager musikk tenker vi litt på at resultatet skal kunne spilles på radio. Men ikke så mye at vi ødeleg-ger for oss selv. En del band jobber masse med detaljer for at resultatet skal bli helt perfekt. Da

mister de litt av sjela i musikken underveis. Når vi spiller er det kaos som råder. Det er ingen regler i Duper.

LiksombandHistorien om The Hot Butter Band fortelles på baksiden av coveret til EP- en. 70-tallsbandet ga ut kun ett album før det ble oppløst fordi voka-listen døde i en bilulykke i Danmark. Mange har tatt historien for god fisk, også en del av journa-listene som har anmeldt den. Ifølge Sister Sonny var det til og med en fyr som dro til England for å få tak i plata til The Hot Butter Band. - Det var ikke meningen å lure noen, sier Andreas. Vi trengte et konsept. Det er sunt å ha en ramme rundt det en holder på med. Hvorfor de fant på akkurat navnet Hot Butter Band forklarer Andreas med at det var så varmt. Til PeTre kom vokalisten Pedro med en annen forklaring. Navnet ble til fordi sangene på EP- en lå som varmt smør rundt Bandit Lab-låtene. En får tro hva en vil. Sannsynligvis stemmer ingen av forklaringene.

38

kaizers orchestra

Kaizers Orchestra er ei spennande blanding av rock, viser og austeuropeisk folkemusikk. Det heile er krydra med eit surrealistisk tekstunivers og eit vindskeivt persongalleri. Til saman blir dette omparock.

tekst: Hogne Lerøy Sataø[email protected]

foto: Kåre Gustav Høyem

Du har sannsynlegvis allereie høyrt Kaizers Orchestra. Har du det ikkje, får du garantert moglegheit til det no. Kaizers har nettopp komme på PeTre si A-liste, noko som betyr maks speletid på kanalen. Bandet sitt nye album, Ompa til du dør, har blitt møtt med strålande omtale i media. Gruppa har vore på Noregs-turné i haust, og hatt fleire oppdrag i fjernsyn. Når dei i tillegg kan surfe på ”Bergensbølgja” i musikk-Noreg, og har sine røter i miljøet kring Sementen i Stavanger blir utteljinga stor. Dessu-tan deklamerte bandet i eit presseskriv, allereie i august, at ”krigen ikkje var over.” På toppen av det heile prydar ei gassmaske platecoveret til Ompa til dør. Og i cupfinalen skal Bryne spele mot Viking... Kaizers er i vinden. Tør ein snakke om god timing?

Omparock- Dette fall jo voldsomt tilfeldig, ler Jan Ove Ottesen, vokalist, gitarist, korist, pianist og tøn-nist (!) i Kaizers Orchestra. Han er ikkje med på at lista over dei heldige samanfalla har noko med suksessen deira å gjere. Men responsen på plata har vore svært så bra. I følgje Ottesen har det blitt mykje meir oppstyr kring bandet enn

-omparockarar med suksess

39

dei på førehand hadde trudd og håpa. Alt dette på tross av ein utradisjonell musikkstil og eit spesielt tekstmateriale. - Dette er ikkje musikk for alle, eigentleg. Vi er kanskje ikkje veldig lett tilgjengelege, men heller ikkje utilgjengelege, seier Ottesen. Musik-ken har eit austeuropeisk preg og Kaizers har også fått hjelp av Farmers Market på produsent-sida. Bandet vektlegg likevel røtene i rocken. - Vi er barn av grønsjen og musikken vår er i utgangspunktet rock’n roll. Rock’n roll med austeuropeisk vri.

BergensbølgjaKaizers Orchestra har sitt utspring i Bergen, noko spesielt tekstane tek farge av. Referansar til skipsreiar Mowinkel, Frederik Meltzer og Lyder Sagensgate seier sitt. - Eg syns det er kult å vere bergensband. Det er her vi bur og det er her vi har laga denne musikken. Og så er det masse bra gatenamn i Bergen som vi brukar, poengterer Ottesen. Han er samstundes skeptisk til omgrepet ”Bergens-bølgja” som har fått mykje presse i den siste tida. - Eg føler ikkje noko særleg fellesskap med

andre band i byen. Ikkje noko utover at det akkurat no er mykje bra og forskjellig musikk i Bergen. Men ein blir jo inspirert av at alle andre gjer det bra, legg Ottesen til. Og bra har då også Kaizers gjort det. I avisene sine terningkast har bandet fått både yatzy og fullt hus. Ottesen er litt usikker, men han trur det har blitt fem seksarar og femten-seksten femmarar til saman. Til og med Håkon Moslet i Dagbladet har vore raus. Så raus at Ottesen og resten av Kaizers kan seie: - han e’ på lag med oss!

Tekst og musikkTekstmaterialet til Kaizers Orchestra er eit kapittel for seg sjølv. Persongalleriet inneheld gruvearbeidarar, mafiasjåførar og sjøfolk i Mar-seilles. Berre for å nemne noko. Tekstane er underfundige, og har ofte ein burlesk vri, á la Ragnar Hovland. Tekstforfattar Ottesen trur likevel ikkje at det blir bok med det første. - Vi har eigentleg ingen litterære ambisjonar. Det måtte i så fall bli etter ein seks-sju CD-ar. Det er å lage musikken som fell mest naturleg for oss. Det første kriteriet vi har er at det må høyres kult ut. Orda, setningane og det ein syng

må vere tøft, rett og slett.

Popstars?Inspirasjonen frå Tom Waits ligg oppe i dagen, noko bandet heller ikkje legg skjul på. - Vi skildrar crazy folk som er skeive, liksom. Det er ei annleis verd, og alt er ikkje akkurat dagleg kost. Vi har surrealistiske og bisarre per-sonar og hendingar akkurat som Waits. Og akkurat som Tom Waits byggjer vi óg på aust-europeisk folkemusikk, seier Ottesen. Nettopp dette trylleformularet har ført Kaizers inn på VG-lista og gjeve kritikarar i Noreg full ten-ning. Det er likevel framleis eit stykke att til eit gla-morøst popstartilvære. 3000 selte CD-ar fyller ikkje akkurat Madison Square Garden med det fyrste. Til dømes må Kaizers framleis gjere spelejobbar som den i Haukelandshallen før opninga av basketligaen. Men det er jo sant som Ottesen seier: - Basket er kult det...Før han legg til: - og så trengte vi pengane...

-omparockarar med suksess

såpeopera i tre deler på kvarteret. sex, vold og dop.og kanskje litt pop...

immaturus - midt i blinken

foto: Kjetil Sørås

41

jakten på thomas

Thomas søker etter gutt med kjempestell. Vi burde alle søke etter vår egen Thomas.

tekst: Espen A. [email protected]

foto: Trine Flåten, studvest

Det hender jeg tar meg selv i å tenke på Thomas. Jeg lurer litt på hvem han er, hva han gjør på. Jeg burde ikke tenke på Thomas, jeg vet det. Men av og til dukker han bare opp. Jeg prøver å se ham for meg. Det er ikke lett. Nordmenn er kjent som et stille og innesluttet folk. Vi sier ikke så mye, vi bare stirrer ut mot havet, lar regnet piske oss i ansiktet og vinden rive oss i håret. Kanskje vi sier noe om været. Kanskje noe om hvor dårlig det har vært i det siste. Bortsett fra det er vi tause. Nettopp derfor er det interessant å benytte seg av offentlige toa-letter i dette landet. Do-skribleriene bærer ikke særlig preg av å være tause og innesluttede. Med tomme øyne rettet mot havet kan vi fremstå som mystiske. Bak ei låst dør med sprittusjen i hånda overlater vi lite til fantasien. Selv blant sprittusjens fritenkere er det enkelte som skiller seg ut. Thomas er definitivt en av disse.

Jeg husker godt første gang jeg hørte om Thomas. En kamerat av meg kom leende ut av toalettet på Garage. Han forklarte meg om fenomenet Thomas. Han kunne fortelle at nav-netrekket til Thomas var å se overalt. Poenget i skribleriene hans var alltid det samme, ”Gutt søker gutt med kjempestell”, etterfulgt av et telefonnummer. Nå hadde han altså kommet til Garage. Thomas Skribleren utvidet sitt terri-

torium.

Det finnes flere teorier om do-skriblerier. Noen forsøker å forklare hvem do-skribentene er, andre hvorfor de skribler. Det har blitt hevdet at do-skribentene er nevrotikere som skriver for at ikke tiden på toalettet skal være bortkastet. Andre peker på sammenhengen mellom å lette på trykket i fysisk og mental forstand. Do-skri-bleriene blir da prikken på i’en i en total utblås-ning. I tillegg til selve skrivingen kommer selvføl-gelig lesingen. Lesing av andres skriblerier kan sees på som inntak for å kompensere det tapte, igjen i både fysisk og mental forstand. Jeg synes absolutt de er interessante teorier. Lurer på om Thomas har et reflektert forhold til alt dette.

Thomas gir inntrykk av å være en frilynt kar. Han gir mye av seg selv i skribleriene sine, han er for eksempel ikke særlig redd for å oppgi sitt eget telefonnummer. Jeg tenker som sagt av og til på Thomas. Han må være en spennende person, tenker jeg. I én av båsene på kinoen har han skrevet sitt korte budskap 9 ganger. Han må være noe helt spesielt. Thomas er ikke noen typisk nordmann. Mange i blant oss har mye å lære av hans utadvendt-het. Det er ingen vei utenom. Jeg må ringe Thomas.

- Hallo, det er Thomas.- Hei Thomas.

Plutselig er øyeblikket her, og så vet jeg ikke hva jeg skal si. Alle de spørsmålene jeg satt inne med, hvor er de nå? Det oppstår en pause.

- Thomas, hva har du å si til at ditt navn og tele-fonnummer er å finne rundt omkring på utal-lige offentlige toaletter over hele Bergen?

Ny pause. Jeg hater pauser på telefonen. Det er de verste pausene av alle.

- Du, det har jeg ingen kommentar til.- Ingen kommentar?- Nei, ingen kommentar.

Dette er overveldende. Den frilynte og utad-vendte Thomas har ingen kommentar. Illusjo-nen brytes øyeblikkelig. Thomas er slett ikke slik jeg trodde han skulle være.

- Forresten, hvilket nummer har du ringt?

Jeg oppgir nummeret. Jeg får beskjed om at jeg må ha ringt feil, så brytes samtalen. Jeg prøver å ringe opp igjen. Ingen tar telefonen. Det er over. Jeg forspilte min sjanse. Jeg hadde mitt øyeblikk og lot det slippe unna. Kanskje er Thomas en typisk nordmann like-vel, modig kun når ingen ser ham, pratsom kun når ingen hører. Jeg kan likevel ikke unngå å tenke på at det hele kunne vært annerledes. Jeg kunne vært mer handlekraftig i telefonen, litt mer frempå. Det er mulig at Thomas så meg som en kjedelig person. Kanskje han anslo tem-melig kjapt at jeg ikke var av hans kaliber. Kan-skje det var derfor han la på. Kanskje det er noen ganger best å bare la illusjoner få være illu-sjoner.

Det hender jeg tar meg selv i å tenke på Thomas. Jeg lurer på hva han driver med akkurat nå.

42

smaksprøver fra årets b.i.f.f.For andre gang ble Bergen inter-nasjonale filmfestival avholdt. Med hele 20 000 besøkende i fjor ble det klart at B.I.F.F. i mange år fremover skal smøre Bergen med enda mer kultur. Festivalen kunne også i år skilte med flere førpremierer som vi smakte på.

Roger [email protected]

queenie in love

Den eksentriske Queenie lever i et slumstrøk i Manhattan, et sted hun mener har sjel. Foruten å være sosialarbeider jobber hun iherdig for å bli en skuespiller. Hennes liv som sådan blir på mange måter et skuespill og hun vet at man ikke får mer moro enn det man lager selv. Queenie spiller flere men-nesker vittige puss, deriblant den aldrende ekspurken Horace som bor i samme strøk. Han på sin side har av sin lege fått noen få måneder gjen å leve. Horace blir en smule betatt av den langt yngre Queenie og forteller alt om dette

til sin noe snåle psykolog som på sin side trekker litt i tråådene. Vi følger også Horace`s naboer, et eldre noe uvanlig ektepar som piffer opp hverdagen og økono-mien med S&M-fester. Alles hver-dager flettes sammen og utgjør en fordomsfri, romantisk komedie. Denne fransk-amerikanske filmen av Amos Kollek tar et opp-gjør med det forventede A4-livet, fordommer og uskrevne grenser i hverdagen. En fin film om men-nesket og om det å tørre å være seg selv.

eksperimentet

Taxi-sjåføren Tarek Fahd kommer over en annonse vedrørende et eksperiment. Med et honorar påly-dende 4000 DM for to uker i et ”fengsel”, lokkes Tarek til å delta og samtidig skrive en artikkel for sin tidligere arbeidsgiver. Kort tid før eksperimentet begynner møter Tarek, ganske tilfeldig, den vakre Dora. De tilbringer en natt sammen og hans tanker går stadig til henne etter at eksperimentet er i gang og således styrker hans psyke i ”fengselet”. Deltakerne blir delt i fanger og fangevoktere, Tarek, som er fun-gerende ”fange”, er utstyrt med spesialbriller som tar nødvendige opptak av det som skjer. Han begynner tidlig å provosere fan-gevokterne for å lage litt action, og det hele begynner etter hvert å komme noe ut av kontroll. Psy-

kologene som leder eksperimen-tet bestemmer seg for å fortsette å se utviklingen i vitenskapens navn. Ettersom vold overhodet ikke er tillatt ser de ikke de store farene som truer både deltakerne og dem selv… Tyske Oliver Hirschbiegel`s film er en sterk, gripende psykologisk thriller om menneskets mørke sider som blottlegges etter ansvars-fraskrivelse. Konsekvenser av per-sonlige konflikter i pressede situasjoner, fornedring, autori-tetsmakt og overtalelse kommer skremmende godt frem. Denne dystre tyske perlen av en film med brilliante skuespillere gir deg rett og slett en filmopplevelse. Anbefales.

43

apox deluxe

Monsteret er tilbake på kino, større og sterkere enn noengang. Apoca-lypse Now! Redux lever opp til sky-høye forventninger.


sjarmerende særinger

Steve Buscemi forfører tenåringsjenter igjen. Den hingsten.


Ghost World er bygget på en amerikansk kult-teg-neserie som undertegnede ikke kjenner. Jeg kan dermed konstatere at filmen klarer seg fint på egen hånd. Vi følger de to venninnene Enid (Thora Birch) og Rebecca (Scarlett Johansson) gjennom sommeren etter de er ferdige på videregående, eller ”High-school” som amerikanere ynder å kalle det. De to står sammen mot det etablerte, gjør narr av alt og alle og ironiserer over en lav sko.

Schläger-potensialeMøtet med sære Seymour (Steve Buscemi) blir kimen til en konflikt mellom de to. Rebecca synes han er en kjedelig taper mens Enid aner at Sey-mour på mange måter er akkurat som hun selv: han misliker det ”folkelige” og savner noen å dele sine interesser med. Etter hvert tilbringer Enid mer og mer tid med Seymour, på bekostning av venn-skapet med Rebecca. Filmen spriker litt i alle retninger. Av og til er den svært morsom, av og til er den dønn alvorlig. Underveis får man følelsen av at det mangler noen scener, ettersom flere løse tråder aldri blir nøstet opp – noe som kan skyldes at den antagelig bygger temmelig direkte på tegneserien. Men filmen fun-gerer veldig bra den, på sitt eget haltende vis. Steve Buscemi gjør som han pleier en glimrende rolle-tolkning og Thora Birch passer perfekt som den frustrerte Enid. I tillegg til de vellykkede hoved-rollene er filmen full av flotte karakterer i mindre roller. Det er god grunn til å tro at Ghost World kan bli en schläger. Filmen har rett og slett sjarm, og det er jo ikke å forakte.

I det herrens år 1979 bestemte Francis Ford Coppola seg for at filmen han hadde laget var for sær. Apocalypse Now! ble klippet ned til et mer publikumsvennlig format, og resultatet må sies å ha blitt bra: Gullpalmen i Cannes, flere oscarnominasjoner og stor popularitet blant almuen. Nå, 22 år etterpå, kommer filmen i en 50 minutter lengre versjon. Apocalypse Now! er på overflaten en beret-ning om kaptein Willards (Martin Sheen) ferd på en patruljebåt innover Vietnam, i retning Kambodsja, på jakt etter den forrykte Oberst Kurz (Marlon Brando) og hans like forrykte menn. I løpet av reisen eksponeres Vietnam-krigens groteske, absurde, komiske og tra-giske sider på ypperlig vis.

Playboy-jenter og plantasjeDe nye klippene består i hovedsak av fire sekvenser. Vi får se mer av patruljebåten helt i begynnelsen av ferden oppover elva, et nytt

møte med Playboy-jentene, et lengre opp-hold på en fransk plantasje og en ny scene med Kurz - og det er gull alt sammen. Møtet med Playboy-jentene blir det rake motstykket til showet de opptrer i tidligere i filmen. I en vanskjøtet leir langs elva finner vi jentene redusert til bablende nervevrak. Situasjonene som oppstår gir mer dybde til soldatenes karakterer.

Et stort intetCoppola må ha hatt det vondt når han i 1979 bestemte seg for å droppe sekvensen på den franskeide plantasjen. Oppholdet på planta-sjen fremstår i dag som en av de beste delene av filmen. I en elegant scene rundt mid-dagsbordet blir Vietnamkrigens kompleksi-tet forsøkt kartlagt i en opphetet og til tider svært morsom diskusjon. Det absurde i at patruljebåten finner et lite stykke Frankrike langt inne i jungelen blekner mot absurdite-ten i krigens natur; diskusjonen viser tyde-lig hvordan det amerikanerne kjemper for munner ut i ”the worlds biggest nothing”. Det eneste undertegnede finner tvilsomt i en ellers tilnærmet komplett film er at over-setteren har valgt å oversette ”purple haze” med ”lilla dis”. Vel, vel.

44

forfattarsleppet 2001

Men høgtlesing har ingenting med kor vidt du kan å lese sjølv eller ikkje. Det er heller eit spørsmål om du har evna til å lytte og la deg fange av andre sin måte å framstille ein tekst på, la ei anna røyst enn di eiga gjere teksten tilgjen-geleg Dette er slett ikkje alltid like lett for ein person som er van med å lese ein roman i ro og mak framfor peisen med beina på ein skammel.Det er nemleg stor skilnad på å vere ein isolert lesar, og det å vere publikum til ei høgtlesing. Som isolert ordvandrar står du mykje friare i forhold til eigen fantasi, enn du gjer når ein framand skal påføre orda sitt eige preg ved si eiga røyst. Ved å lese sjølv gjer du deg mykje meir tolerant enn når teksten vert opplesen for deg. Store krav vert stilt til høgtlesaren, og kanskje gjeld dette særleg når det er forfattaren sjølv ein høyrer på. Vi krev intensitet og engasjement, sjarm og utstråling. Ein stakkars forfattar får

brått dei same krava som vi stiller til ein skode-spelar eller ein artist, noko som må seiast å vere urimelege krav, då det her skal leggast vekt på teksten, og ikkje på framføringa.Under forfattarsleppet har du høve til å syne deg som ein god lyttar, ein som evnar å bruke fantasien og la seg rive med, sjølv om det er andre som les. Sanninga er at høgtlesing er svært behage-leg. Kanskje føretrekk du å lese sjølv, men at det er avslappande og stemningsfullt vil du ikkje kunne nekte på. Å lene seg godt attende og nippe til eit glas raudvin medan forfattarane sine røyster svingar rundt i rommet, kan vere ei sjeldan god oppleving. Særleg når haustmørkret gjer deg meir open for inntrykk og meir svolten på sjeleføde. La deg inspirere eller provosere til å lage plass i bokhylla. Innan forfattarsleppet er over har du garantert fått ei ny bok på lista over hausten sin aktuelle lesnad.

Heilt i byrjinga av november inntek norske forfattarar byen for å gje oss ein og annan godbit frå si litterære verd.

tekst: Hilde [email protected]

Ill.: Borghild Holsvik

Tidspunktet for forfattarsleppet er fortreffeleg, og truleg ikkje tilfeldig. For det er no haust-mørkret kjem snikande, og som ei fylgje av det, krøllar vi oss saman i godstolen med ei ladning bøker. Dei som enno ikkje har funne ut kva denne haustens bokstabel skal innehalde, kan gjen-nom forfattarsleppet få klargjort nettopp dette. Her har ein nemleg høve til å la forfattaren sjølv reklamere for si eiga bok, ved å lese utdrag som han sjølv meiner er dei beste, eller dei som kanskje mest inspirerer til vidare lesnad. Dette er deira store sjanse til å personleg påverke lesarskaren med si eiga framtoning, røyst og ventelege sjarm. Høgtlesing er kanskje noko dei fleste forbin-der med barndomen eller kronprinsesse Märtha Louise. At nokon les for deg har du i vaksen alder strengt tatt ikkje behov for, ettersom du då truleg har lært deg å lese sjølv.

Torsdag 1.november, Opning

21.00 Norli i Galleriet

Frode Grytten, Rolf Enger,

Per Knutsen, Rolf Sagen, Marita

Liabø

Konferansier : Stig Holmås

Fredag 2.november

20-00 Det Akademiske Kvarter,

Teglverket - Debutantar

Erik Ingebrigtsen, Øyving Sådland,

Johan Harstad, Siri M.Kvamme,

Brynjulf Raaen

Bill : kr 30,- v/inngang

Lørdag 3.november

14.00 Bergen Offentlege Bibliotek

Barnebøker

Bente Bratlund Mæland, Roald

Kaldestad, Atle Hansen og Ole

Røsholdt,

Rune Belsvik m.fl.

Gratis inngang

Mandag 5.november

20.00 Bergen Off.Bibliotek

”Bergen fortel”

red. Willy Dahl. Bidrag :

Cecilie Løveid, Gunnar Staalesen,

Stig Holmås, Erling Gjelsvik,

Ingri Lønnebotn, Gunnar Hagen

Hartveit.

Bill. kr 120,-

Tirsdag 6.november

20.00 Det Akademiske Kvarter

Teglverket

Einar Økland, Hans Sande,

Solveig Aareskjold, Johannes

Heggeland, Mansour Koshan

Bill : kr 30,- v/inngang

Onsdag 7.november

20.00 Det Akademiske Kvarter,

Speilsalen

Solfrid Sivertsen, Tonje Røed,

Ragnfrid Trohaug, Trond Davidsen

Bill : kr 30,- v / inngang

Torsdag 8.november


Stjernesalen -Lyrikk

Finn Øglænd, Kjartan Hatløy,

Torild Wardenær, Ingri Egeberg,

Øyvind Rimbereid, Nora Simonhjell

Bill : kr 30,- v/ inngang

Fredag 9.november


Teglverket

Ingri Lønnebotn, Arild Dahl,

Odd w. Surèn, Ragnar Hovland m.fl.

Lørdag 10.november

14.00 Bergen Off. Bibliotek

Ungdomsbøker

Ingvild Torkildsen, Bjørn Sortland,

Thor Soltvedt, Erna Osland,

Ingelinn Røssland

Gratis inngang

46

pensumfrittI disse eksamenstider har de aller fleste studenter mer enn nok med å holde seg oppdatert på fagre-latert stoff. Atrium tok likevel sin sedvanlige runde på Høyden for å høre om noen også kunne ha en skjønnlitterær anbefaling eller to. Siden dette var sent en fredags ettermiddag regnet vi

med å oppspore kremen av studentmassen, selve eliten, siden de slappeste studentene nok for lenge siden ville ha forlatt området til fordel for ølkjøp og reprisen av Hotel Cæsar. Uten videre utbrodering; her er de kondisjonertes rekommandasjoner:

tekst: Kari Mathilde [email protected]

Kåre Gustav Høyem

Rune Alfred Drågen Myhre, russisk grunnfag:- Moon palace av Paul Auster er en roman som omhandler skjebnens ironi og livets mange tilfeldig-heter. En fattig og foreldreløs student arver en mengde bøker av sin onkel, og på grunn av penge-mangel måå han etter hvert selge disse. Hovedpersonen er så fattig at alt han har å overleve på er ett egg om dagen. Til slutt får han seg arbeid hos en gammel mann, og denne mannen viser seg på underlig vis å være et slags bindeledd til hovedpersonens far. - Jeg leste denne romanen mens jeg var utvekslingsstudent i Russland. Der levde jeg en heller stusselig tilværelse som på mange måter minnet om livet til hovedpersonen i boka. Det var nok derfor denne romanen gjorde et såpass sterkt inntrykk på meg.

Marte H. Byfuglien, midtøstens historie delfag:- Engelen på det sjuende trinn av Frank McCourt er en selvbiografisk roman hvor forfatteren skriver om sin oppvekst i den irske småbyen Limerick på 30-tallet. Fami-lien er svært fattig, men til tross for alt det forferdelige som skjer er romanen skrevet med mye varme og humor. - Denne romanen har det også blitt laget film rundt nylig. Men jeg vil anbefale alle som ønsker en spennende historie å lese boken.

Sveinung Helgesen, litteraturvitenskap hovedfag:- Dostojevskij var en stor forfatter som skrev fantastisk mye bra. Skal jeg trekke frem et spesielt verk vil jeg fremhevde Brødrene Karmasov. Den handler om tre brødre og en halvbror, og om drapet på deres far. Hele plottet er bygget opp rundt dette drapet, som på en måte utgjør rammefortellingen til romanen. - Verket kan leses på flere ulike symbolske nivåer, og tar opp mange eksistensielle og filosofiske spørsmål. Dostojevskij kunne sine saker.

Hanne og Frida, lesehester:- Harry Potter (av J.K. Rowling, red.anm.) synes vi er spennende. Harry er en kjem-pespesiell trollmann som begynner på en skole for trollmenn og hekser. Fienden hans heter Valdemar og har drept foreldrene til Harry Potter. Men han har også to venner, og den ene heter Hermine. - Harry har et sikk-sakk arr i pannen, og store briller. Vi liker disse bøkene veldig godt.

47

kerouacs knuter, del 1tekst: Helge Rossebø[email protected]

I debutromanen The Town and the City (1950) tegner Jack Kerouac et bilde av sin egen barn-dom i Massachusetts for å danne familien Martin. De fem sønnene og tre døtrene har hver og en en energi som driver fortellingen fra tidlig på 1900-tallet til slutten av andre verdenskrig. Til tross for ryktet som bohem Kerouac måtte bære på slutten av 1950-tallet, bygger boka på en serie hverdagslige familiebegivenheter: familien går i kirken og åpner gaver på julaften, faren og den yngste sønnen tilbringer en dag på vedde-løpsbanen, barna hjelper en bror å betale for et knust vindu, to av brødrene stikker av på even-tyr og en av sønnene får status som lokal helt i den store fotballkampen på Thanksgiving Day. Da boka først ble refusert lurte Kerouac på om det var på grunn av at den var full av familieliv. Han fryktet at økonomisk suksessfulle romaner ble konstruert rundt ondskap, mens hans histo-rie ble sett på som altfor sentimental. Hovedkarakterene i boka er Joe, Francis og Peter, i tillegg til en gjeng brødre og søstre. I vir-keligheten hadde Kerouac kun en søster og en bror, som døde ni år gammel. Joe, eldst av de tre i boka, er den godhjertede arbeiderklasse-lastebilsjåføren, moromannen, som ikke går på college. Han ser sine yngre brødre og søstre

overgå hverandre i det de oppnår. Francis er den rake motsetningen til Joe. En sjelløs, intellek-tuell kyniker som snur ryggen til familiens all american-verdier. Francis er den som lever i sin egen verden, sitter i vinduskarmen og kikker ut i luften eller henger rundt i bokhandler og på biblioteker. Første dag på High School gikk han rundt i korridorene, kikket på alle andre på en trist, gretten måte som om han ville si: - Hvem er alle disse idiotene? Kerouac selv mislikte denne karakteren. Det er imidlertid unge Peter som står igjen som en ensom skikkelse, drevet av den verden han ser rundt seg. Peter minner mest om Kerouac selv. Han vinner et fotballstipend ved et Ivy League-college, Penn. Han dropper ut etter en krangel med treneren og omtrent på samme måte som faren kastet bort bedriften sin ved bare å se på at den gikk konkurs, kaster Peter bort fotballkarrieren. Peter kommer seg inn i handelsflåten og havner til slutt i New York. Det var i New York Kerouac møtte personer som Allen Ginsberg og William S. Burroughs som senere skulle utgjøre kjernen i Beat-gene-rasjonen. Siste side skildrer Peter ”on the road”, en skremmende søken inn i Kerouacs andre roman.

The Town and the City er roten, utgangspunk-tet til alle Kerouacs senere bøker. Vi finner ambivalensen omkring et vilt liv i On the Road (1957), at han ikke er i stand til å oppdage og ta vare på sin egen suksess i Big Sur (1962) og en higen etter åndelig rensning i The Dharma Bums (1958). Kritikere leser de atten bøkene Kerouac skrev som del av et hele, en personlig saga hvor The Town and the City tjener som et dramatisk forord. Å forstå The Town and the City er viktig for å forstå Kerouac. En kan ikke fullt ut sette pris på Kerouac og vurdere den innvikletheten av temaer han tok opp gjennom karrieren uten å lese den første boka. The Town and the City må leses av alle som vil ha et inn-blikk i de fascinerende knutene som var Jack Kerouac.

And tired young sax-players sold their instruments of torture - sat in the station sharing wet dreams of Charlie Parker, Jack Kerouac, René Magritte, to name a few of the heroes who were too wise for their own good - left the young brood to go on living without them.

Ian Anderson, 1976.

Vi er fortsatt å finne i Galleriet, Torgalmenning 7,Bergen Storsenter, Arken, Lagunen og Oasen

Kjære student!Bokhandlene som før hetMelvær og Lauritzen, skifter navn til Norli. De samme hyggelige menneskene, den samme butikken, bare nytt navn. M

E

VÆR

LAU

ITZEN

atrium nr. 4 2001

Documents