kordirigenten nr. 1 - 2008

Tittel

1Kordirigenten nr. 1 2008

KordirigentenNr. 1

2008

På operaens høyborg

Fonokos kongress på HamarStemmen fra Venezuela

Et intervju med Carl HøgsetGlädje tilsammans

Denne fungerer i mitt kor

Foreningen Norske Kordirigenter Nr. 1 2008 - Norges største dirigentmagasin

Kordirigenten nr. 1 20082

InnholdDenne fungerer i mitt kor.Denne gangen har vi fått en artikkel fra Tore Erik Mohn.

4

Stemmen fra VenezuelaMaria Guinand er en dirigent fra Ven-ezuela. Han kommer på vår kongress i september og skal ha masterclass. Hun var nylig instruktør på damkor-festivalen i Trondheim

5

Kongressen 2008 Kongressen 2008 blir en spennede kongress med variert og godt tilbud.

6

Carl Høgset Et intervju med dirigenten som har vært dirigent i 40 år.

8

Norsk Sangerforum!Informajson til kor og dirigenter..16

På operaens høyborgOperaen i Oslo åpnet 12. april. Her kan du ta en titt på det vakre byg-gverket.

11

Glädje tilsammansEt innblikk i Nobusamlinga i januar.14

NotatMedlemskontingent og etterlysning18

8

6


Leder: Ketil J. B. Belsaas, mobil: 917 21 936e-post: [email protected]:Thomas Caplin, tlf.: 62517690, mobil: 413 04 997e-post: [email protected]:Roger Martin, tlf.: 56330013, mobil: 988 27 704e-post: [email protected] Baalsrud, tlf.: 31289667, mobil: 907 61 649e-post: [email protected]

Grete Berntzen, mobil: 916 12 131e-post: [email protected]:Grete Wennes, tlf.: 73520447, mobil: 930 87 740e-post: [email protected] Beitohaugen, mobil: 900 52 054e-post: [email protected]:Berit Guggedal, tlf: 52781078, faks: 52721111e-post: [email protected]

Styret

Fonoko 20 år!For 20 år siden var det en gjeng entusiastiske dirigenter som mente at Norge trengte en egen dirigentforening, og 16. oktober 1988 ble Foreningen norske kordirigenter stiftet.

Men hvorfor ble Fonoko stiftet, og hva har skjedd i løpet av disse 20 årene? Grunnen til at Fonoko ble stiftet var at vi dirigenter - da som nå - trengte et felles samlingssted for å møtes, dele erfaringer og hente inspirasjon i forhold til den viktige jobben vi gjør innen korfeltet. Samtidig var det behov for en organisasjon som jobber for en felles plattform som kan ivareta dirigentens status og interesser. I følge referater fra årsmøter og styremøter kan jeg lese at det har vært gode tider med mange medlemmer og kongresser med over 120 deltagere, men også tider hvor Fonoko har slitt - da kongresser ble avlyst og medlemstallet har vært lavt. Hva er grunnen til dette?

Jeg tror Fonokos profil og intensjon i begynnelsen var veldig god, og man siktet meget høyt. Men så begynte medlemmer å stille seg spørsmål om hva får man igjen for å være medlem i Fonoko, medlemstallet sank, og det ble vanskelig for styret å oppfylle de inten-sjoner i handlingsplanene som årsmøtet hadde vedtatt. Ser vi på statistikken over medlem-mer de siste åtte årene, ser vi at mange medlemmer betaler bare annet hvert år. Hvorfor? Kanskje har dette noe med innholdet på kongressene å gjøre, eller hva som skjer mellom de årlige kongressene? For oss som sitter i styret, utgjør dette en vanskelig situasjon, når økonomien er så variabel fra år til år.

Men uansett: hva er Fonokos oppgaver i de neste 20 årene? Jeg tror en viktig oppgave vil være å utdanne kordirigenter, å bidra til at det finnes tilgang til dirigentkurs omkring i hele landet – og da kanskje regionalt, der både dirigentene og korene er – møte dirigenten og korene i deres eget miljø. Dette er et nytt og stort satsningsområde for Fonoko i årene som kommer. En annen viktig rolle er å jobbe opp mot de kulturpolitiske organer, både som en egen organisasjon og som en del av Norsk musikkråd. Samme står vi sterkere! Et tredje vik-tig satsningsområde er å opplyse dirigenter og kor hva en kordirigentstilling er verdt i kro-ner og øre. Fonoko får flere henvendelser hvert år med spørsmål om hva som er en normal dirigentlønn. Jeg mener det å være en dirigent ikke må være et frivillig arbeid, men en jobb som blir verdsatt og godt honorert i forhold til dirigentens kompetanse. Dette vil skape grobunn og engasjement til at nye og unge dirigenter tør å satse på å ta utdanning innen-for dette fagfeltet. Fonoko vil i år prøve å kartlegge hva dirigenter har som dirigentlønn og honorar, slik at vi kan få en oversikt over hvordan dette ligger an blant korene.

Til slutt: Jeg tror det er viktig for musikklivet og dirigenten at Fonoko eksisterer, og jeg tror det er viktig for medlemmene at det nå markeres at Fonoko er en viktig organisasjon innen musikklivet. Etter 20 år mener jeg at Fonoko har fått en solid plass i organisasjonslivet. Det å ha flyttet inn i Norsk musikkråds lokaler er av stor betydning for kontakten med de andre organisasjonene.

20-årsjubileet vil bli markert på vår årlige kongress i september. I år er det på Hamar, og jeg håper å se mange av Fonokos medlemmer der for å delta i feiringen av vår unge forening.

Gratulerer alle medlemmer i Fonoko med 20-års-jubileet.

Ketil Jule Bjørnstad Belsaas

11

14


Repertoar

Denne fungerer i mitt kor er en artikkelserie vi i reDaksjonen prøver å ha fast meD iutgave av korDirigenten. har Du et arrangement som Du liker goDt og som Du gjerne vil Dele meD anDre, oppforDrer vi Det til å skrive til oss, eller ringe oss slik at vi kan opprette en kontakt.vi håper en slike artikkelserie er interessant for mange av våre meDlemmer, og Det er velDig morsomt å se og høre hva anDre Dirigenter arbeiDer meD i sine kor.

Denne fungerer i mitt kor

Opprinnelig skrevet for like stemmer i 2001, kompo-nisten har selv senere la-

get en versjon for blandet kor.

Det er en rørende og vakker tekst som ligger til grunn for musikken, som for de aller fleste kormen-

nesker er knyttet til Durufles nydelige motett. Durufle bygger sin motett på den gregorianske melodien. Det gjør ikke Ola, men komposisjonen har alli-kevel et slektskap med det gregorian-ske. Gjeilos komposisjoner har ofte en tilknytning til kirketoneartene og til middelaldertematikk.

I likhet med Durufles motett kan Gjeilos Ubi Caritas synes som en svært så grei oppgave. Det er imidlertid noen fall-gruver der, bl.a. modulasjonene rundt takt 29. Men det er allikevel en rime-lig overkommelig oppgave for de aller fleste kor. Min erfaring er at stykket blir svært godt mottatt både av korsan-gerne og av publikum. Ola Gjeilo har greid å sette sin signatur og egenart på stykkene sine. Det må man da også for i det hele tatt å lykkes som komponist. Videre så har han greid å skape verk som både er melodisk vakre, harmo-nisk interessante og ofte med en moto-risk suggererende rytmikk. Jeg har ikke tall på alle de som har kommet bort til meg etter konserter og bemerket at de likte Gjeilos komposisjoner svært godt. Ofte er dette såkalte ”vanlige folk”, men også musikere og andre forståsegpå-

ere. Jeg mener det vitner om at Gjeilo greier den balansegangen å skrive mu-sikk som både har en faglig tyngde og kunstnerisk integritet i tillegg til å ha en sterk publikumsappell.

Ubi Caritas er et sakte stillferdig stykke, med en fleksibel og bevegelig rytmisk følelse. Man kan gjøre stykket ganske fritt rytmisk, med stor variasjon i pul-sen. Selv foretrekker jeg å gjøre det i en ganske stabil puls, og med et ganske så stor crescendo frem mot forte i takt 23. Etter råd fra komponisten tar jeg også tempo litt ned i takt 22. Det skaper en enda større følelse av frigjøring og for-løsning i høydepunktet i takt 23.

Stykket ble utgitt i USA av Walton Mu-sic i mars i fjor, og solgte over 10.000 på åtte måneder.

Teks

t: To

re E

rik M

ohn

Tore erik MohnEr dirigent og organist. yFra 2007 er han Domkantor i yFredrikstad. Universitetslektor i korle- ydelse ved Norges Musik-khøgskole siden 1995. Dirigent for Oslo Filharmoni- yske kor fra 1995-2005. Dirigerer nå Majorstua Kam- ymerkor og Borg Bach-kor. Korleder under Stiklestad- yspelet.

Ubi Caritas av Ola Gjeilo


Kongressen2008

Korsang og korledelse er Ma-ria Guinands livsprosjekt. Hun bruker sangen som demokra-tiutvikling i Venezuela. Denne uka er den velrenommerte korlederen i Trondheim.

- Korsang er for alle. Der er vi alle like: Vi trekker pusten, puster sammen med de andre og kjenner at vi lever sammen med dem, sier Maria Guinand, nettopp ferdig med dobbelttime med musik-kelevene ved Heimdal videregående skole.

Sammen med sin mann Alberto Grau har Maria Guinand bygget opp korle-delse som akademisk disiplin i Ven-ezuela. Hun er universitetsprofessor og kordirigent for flere kor, blant dem et unikt korprosjekt blant fattige, under-privilegerte barn.

Denne uka er hun i Trondheim og har workshops og seminar med kor, elever og studenter, i forbindelse med Nordisk Damekorfestival som åpnet i Nidaros domkirke i går kveld.

kor og deMokraTiNår hun snakker om korprosjektene hjemme, kan ordene hun bruker om mål og metoder bringe tankene hen på brasilianske Paulo Freire og hans frigjøringspedagogikk, som ble ver-denskjent på 1960- og -70-tallet.

- Vi pleier å si at politikerne har ansvar. Men vi skaper vår historie selv, under-streker Maria Guinand. - I Venezuela mangler sivilsamfunnet: bevisstheten hos individene om at de er samfunns-borgere. Frivillig organisasjonsliv og deltagelse bygger på en befolkning med håp og følelse av at de er noe ver-dt. Det mangler i Venezuela. Derfor er folk undertrykt.

- Hvordan kan korsang bidra til en god samfunnsutvikling?

- Gjennom koret lærer hver enkelt at hvis vi skal få til noe sammen, må vi bidra sammen. Tillit til andre og tillit til at ditt bidrag betyr noe vokser seg fram, og alle lærer også at regler må følges for at resultatet skal bli bra. Det er en skole i demokrati.

du kan selv- Alle erfarer at vi oppnår resultater sammen, påpeker Maria Guinand. Når dagen kommer at de skal opptre i en konsertsal, opplever de at de har kom-met dit pga. sitt eget arbeid. Alle de materielle verdiene de trodde at de trengte, viste seg unødvendig for å få det til: Verden er åpen, og de har selv fått til en forandring. En slik opplevelse gir styrke og håp.

Korsangprogrammet for barn fra fat-tige områder begynte for 20 år siden. Nå omfatter det 1500 barn fordelt på 17 prosjekter. - Dette er barn som ofte ikke har fått noe å spise den dagen. Derfor får de både mat og korundervis-ning, forteller Guinand.

Tro på undervisningProgrammet forsøker bevisst å skape ledere. - Flere blir kordirigenter eller instrumentalister. De har fått en be-vissthet om at de kan være nyttige i samfunnet sitt, og de fortsetter å bo i nabolaget der de har vokst opp, sier Guinand. 70 -80 prosent av befolknin-gen i Venezuela lever under ulike grad-er av fattigdom. Korprosjektene får noe lokal pengestøtte, men svært lite fra staten. Privat støtte er derfor viktig for å holde det gående.

- Jeg har ingen tro på store revolus-joner, det er aggressivt og skaper

smerte, sorg og hat, konstaterer Maria Guinand. - Et land utvikler seg ved å undervise befolkningen så de lærer å tenke og handle selv, ut fra tro på eget verd og eget disiplinert arbeid. Å ar-beide er en kraftfull måte å være våken og nærværende på. Det kan læres, og en slik erfaring er uovervinnelig. Derfor vil jeg undervise!

Artikkelen er hentet fra Adresseavisa, Tekst: Tone Mø[email protected]

Stemmen fra Venezuela

Maria guinander en internasjonal kjent kordi- yrigent fra Venezuela.hun har sin utdannelse fra yUniversitetet i Bristol i 1972 og 1982, samt diplom fra Youth Orchestra Academy i Caracas i 1980.er en av våre instruktører på ykongressen 11. - 14. septem-ber i år.hun var en av instruktørene på ydamekorfestivalen i Trond-heim i april 2008.

Kongressen 2008Kongressen i år blir en kongress hvor vi skal markere at Fonoko fyller 20 år. Kon-gressen finner sted på Hamar fra 11. - 14. september, og i den anledning har vi in-vitert Maria Guinand, Anne Karin Sundal, Sigvald Tveit og Ola Gjeilo for å markere at vi er en 20 år gammel organisasjon som satser stort og bredt. Dette er noe som styret vil markere med å invitere alle medlemmer til en jubileumskongress på Hamar med internasjonale og nasjonale instruktører.

deT norske jenTekorKongressen starter allerede torsdag kveld 11. september med en konsert med Det Nor-ske Jentekor i Hamar domkirke, som vil sette standarden på denne kongressen.

Det Norske Jentekor er et kor med stolte tradisjoner og et svært høyt kunstnerisk nivå. De 34 talentfulle sangerne er håndplukket fra hele østlandsområdet og har kommet inn i koret etter opptaksprøver.

Det Norske Jentekor er en selvstendig vi-dereføring av NRKs jentekor, som ble etablert i 1947. Koret har vært en sterk institusjon i norsk kulturliv, og har fostret en rekke store sangere og artister, blant annet Elizabeth Nordberg Schultz, Hege Schøien og Anita Skorgan.

Anne Karin Sundal er Det Norske Jentekors kunstneriske leder. Hun har dirigert en rekke kor, og har flere ganger mottatt utmerkelser og stipender for fremragende korledelse.

De siste årene har koret vært med på mange

spennende opplevelser både i inn- og ut-land. Våren 2005 deltok de i operaen Liber-tad i Opera Comedie i Montpellier, Frankrike, på Ultimafestivalen med fremføring av Dette blanke no for 24-stemt jentekor og harpe og i konserthuset med Filharmonien og stykket Windsongs. I 2006 var de på turne i Sverige brukte ellers året til å bygge opp et variert repertoar og forberede jubileumsåret 2007.

I jubileumsåret 2007 reiste koret til Hama-matsu, Japan, for å delta på en ungdomskor-festival. Der urfremførte de Maja Solveig Kjel-strup Ratkjes verk Ro - Uro, som var skrevet til koret for anledningen. Verket vil også bli fremført på jubileumskonserten i Kanonhal-len, den 25. oktober.

Maria guinander vår instruktør på masterclass. Hun er en kjent dirigent over hele verden, og hun kom-mer fra Venezuela.

anne karin sundalvil lede masterclass for unge dirigenter og barne- og ungdomskordirigneter, og Det Norske Jentekor er øvingskor på denne mas-terclassen.

sigvald TveiTer en norsk komponist og vitenskapsmann. Ansatt ved Universitetet i Oslo. Hans utdan-ning er hovedfag i musikkvitenskap, diverse fra USA, samt cand.mus. i komposisjon fra Norges musikkhøgskole. Førsteamanuensis ved institutt for musikkvitenskap, med ves-entlig fokus på satslære, hymnologi og film-musikk. Han er kjent for sin salme- og koral-forskning, samt bidrag til barnemusikken i

Foreningen norske kordirigenter 20 år

6 Kordirigenten nr. 1 2008

på Hamar

Kordirigenten nr. 1 2008 7

norsk fjernsyn, deriblant Portveien og Sesam Stasjon. Han har samarbeidet blant annet med Eyvind Skeie, Edvard Hoem, Tor Edvin Dahl, Tor Åge Brings-værd og Erik Hillestad. Han innehar norgesrekord med over 2000 regis-trerte verker hos TONO (2003). Sigvald Tveit fikk Kardemommestipendiet i 1988, som var første gang det ble delt ut. Han vil holde kurs i arrangering for kor i forsjellige sjangere. Han vil komme inn på forskjellige priniper i forholdt ti å tilrettelgge for kor.

ola gjeiloer en norsk komponist og pianist bosatt i New York City. Han utøver en omfat-tende konsert-karriere og framfører sin egen musikk solo eller med sitt ensem-ble, Ola Gjeilo Group, i byer som Oslo, London, New York og San Francisco.

Gjeilos musikk har vært framført i over 20 land, på konsertsteder som New Yorks Carnegie Hall, Alice Tully Hall og Scandinavia House, Miamis Jackie Gleason Theater, St. Pauls Benson Great Hall, Stockholms Gustaf Vasa Kyrka, og Oslo Konserthus. Han har skrevet mange bestillingsverk, og hans forleg-gere inkluderer Walton Music, Oxford University Press, 2L e-score og Musikk-Husets Forlag.

Ola begynte å studere jazz, klassisk piano og komposisjon i sjuårsalderen. Etter å ha studert ved Norges Musik-khøyskole og Royal College of Music i London, fullførte Ola sin Mastergrad i

komposisjon ved The Juilliard School i New York i 2006.

kaMMerkoreT CollegiuM voCaleKammerkoret Collegium Vocale ble stiftet i 1971 av en gruppe musikklær-ere i miljøet rundt lærerhøgskolen på Hamar, og koret har fremdeles sin base der. Koret har 24 medlemmer og rekrut-teringen skjer fra hele det indre Østlan-det. Korets dirigent er Thoms Caplin.

Sentrale begreper i Collegium Vocales virksomhet er høy kvalitet, musikalitet og allsidighet, og med selve formidlin-gen av tekst og musikk i fokus. Reper-toaret spenner fra kirkemusikk og klas-siske korverk til folkemusikk og høyst folkelig underholdning, hvilket korets fem CD-produksjoner tydelig gjens-peiler (se www.collegiumvocale.no).

Koret har gjennom årene samarbeidet med en rekke kjente komponister og utøvende musikere. De fire siste årene har koret gjennom sitt samarbeid med Mari Silje og Håkon A. Samuelsen, del-tatt på deres konserter og der igjen-nom samarbeidet med internasjonale kunstnere som f.eks Håkan Hagegård og Leif Ove Andsnes. Vinteren 2008 var arbeidet med Mozarts Requiem sammen med Barokkanerne det store høydepunktet.

Kammerkoret Collegium Vocale har deltatt ved - og ved flere anledninger vært spesielt invitert til, ulike festi-valer i inn- og utland som festivalkor og seminarkor. Koret har i de senere

år gjort seg bemerket i internasjonale konkurranser, senest ved Musica Mun-di- konkurransen i Marktoberdorf som-meren 2007. Her begeistret koret et stort publikum på konsertene. I 2004 gikk de til topps i sakral klasse i Musica Mundi-konkurransen i Helsingborg.

kaMMerkoreT vivaKammerkoret Viva består av entusias-tiske og kreative sangere, med ønske om å dele musikkopplevelser med hverandre og publikum. Vi formidler i hovedsak a cappella-musikk og velger vårt repertoar fra flere sjangre. Viva ønsker å være et kor der musikko-pplevelse og musikalsk ekspressivitet er viktig, og der sangerne føler at de ut-vikler sin personlige evne til musikalsk uttrykk og engasjement. Koret satser på en stadig stigende kunstnerisk kvalitet i vår musikkformidling.

sMs-konserTPå fredag kveld inviterer vi til en sms-konsert på Scandic Hotel Hamar med korene Viva og Kammerkoret Colle-gium Vocale. Her er det publikum som bestemmer rekkefølgen på sangene og hvilke sanger som skal synges.

jubileuMskonserTLørdag er det jubileumskonsert i Ring-saker kirke med Maria Guinand Kam-merkoret og Collegium Vocale.

jubileuMsMiddagDeretter blir det jubieumsmiddag i Hamarstua hvor vi får servert en treret-ters middag. Og kanskje kommer det noen overraskelser?

kongresshoTellKongresshotellet i år er Scandic hotel Hamar. Her vil alle forelesningene være, slik at vi i år får en tett kongress.

Mer informasjon om kongressen og påmelding kommer på våre hjemme-sider www.fonoko.no.


- Hvorfor er sang viktig?- Sangstemmen er ditt mest personlige uttrykksmiddel. Et hvert menneske har sin stemme, som er så personlig at du kan gjenkjenne en person utfra den, både talestemmen og sangstemmen. Menneskene er født med et gehør og med en stemme som vi kan uttrykke oss gjennom. Og dette er vel kanskje noe av det aller første du bruker som barn, du lager lyd som du setter sammen til et slags tonalt uttrykk. Sangstemmen er et så vesentlig uttrykksmiddel for menneskene, at alle mennesker burde få lov til å bruke den. Og det er ikke bare et personlig uttrykk, men også et uttrykk man skaper sammen, et sosialt uttrykk. Derfor er det så viktig å få lov til å være med å synge, det å bli satt på siden blir ganske traumatisk.

I sine Alle Kan Synge-kurs møter Carl Høgset mange av dem som ikke har fått være med å synge. Her åpner mange munnen som kanskje ikke har gjort det på flere tiår siden de en gang på barneskolen ble bedt om å være stille. Kursene er preget av stor sang-glede og sterke opplevelser, forteller Høgset, og for tiden øver over fem hundre sangere ukentlig fram mot vå-rens konsert i Oslo Konserthus. Og her gjenoppdager også den erfarne peda-gogen sangens grunnleggende sosiale kraft, ikke bare i repertoaret, men også

i det helt basale - å gjenta en enkelt tone: - Bare det å oppleve det at en hel gruppe kan gjenta en tone som jeg synger – jeg synes det er så fantastisk. Og så kan jeg gi dem et eksempel med noen toner etter hverandre, og så kan de gjenta det. Tenk at vi kan det!

Carl Høgset forteller at korbevegelsen er på fremmarsj i Norge. Stadig flere synger i kor, og korbevegelsen er for tiden vår største folkebevegelse – større enn idretten! I tillegg ser han en stor sanginteresse blant ungdom, som viser seg blant annet ved at så mange ønsker å delta i et program som Idol. Det som imidlertid er Høgsets bekym-ring er sangens plass i skolen. Han mener sangen har vært ignorert i sko-len i mange år, og at den snarest må inn igjen, ikke bare som et eget fag, men som en gjennomgående pedagogisk idé i alle fag: - Da jeg gikk i folkesko-len var det sang hver dag, og i småsko-len hadde vi en lærerinne som sang nydelig, så vi var veldig heldige. Hun underviste oss ikke i sang, hun bare sang med oss. Vi sang med, og det gikk veldig bra! Sånn var det i pedagogik-ken den gangen, man skulle bryte opp undervisningen etter en stund. Barn kan ikke konsentrere seg så lenge om gangen – da tar vi en sang.

- Vi har altså vært der tidligere?

- Vi har det, men så ble det stoppet ved at man tok obligatorisk musikkunder-visning ut av skolen fra et bestemt år-strinn, i tillegg til at lærerne ikke lenger behøvde å kunne synge. Før i tiden kom man ikke inn på lærerskolen hvis man ikke kunne synge. Man hadde sangundervisning og instrumentalun-dervisning for alle lærerstudentene, og lærerne var i gamle dager også san-glærere og kulturbærere. Så vi må skol-ere lærerne, sørge for at de kan synge, og lære dem å bruke sangen som er pedagogisk middel, i alle timer. Dette er helt vesentlig, og det må skje så fort som mulig!

Carl Høgset er ikke bare opptatt av hvordan sangen bidrar positivt i en pedagogisk eller en sosial utvikling. Før alt dette kommer selvfølgelig fas-cinasjonen for sangen i seg selv. Vi syn-ger fordi vi har et behov for å synge, ikke nødvendigvis for å bli bedre men-nesker. Han snakker ofte om det helt spesielle øyeblikket som noen ganger oppstår når man synger sammen. Dette er øyeblikk hvor publikum, utø-vere og musikk eksisterer i en enhet, og hvor musikken rører oss:

- Det oppstår plutselig øyeblikk hvor tiden står stille og hvor musikken virker med sin egen kraft. Og de øyeblikkene vil man søke å oppnå igjen, å finne ig-

Carl Høgset har arbeidet med sang i over førti år, som dirigent, pedagog og sanger. Med koret Grex Vocalis og vokalgruppen Quattro Stagioni har han

viet seg særlig til europeisk middelalder og renessanserepertoar og til moderne norsk musikk. De siste seks årene har Carl Høgset arbeidet for den allmenne utbredelsen av sangen gjennom sine kurs Alle Kan Synge. I dagens skoledebatt har Carl Høgset tatt til orde for å styrke musikkundervisningen med daglige økter for alle skolebarn. I dette intervjuet forteller han hvorfor det er en god idé, og han forteller om den personlige stemmen, om musikalsk forurensning og om øyeblikkene hvor tiden står stille.

Profil

Tekst: Sindre Beitohaugen Foto: Kjersti Veel Krauss


Carl Høgset har arbeidet med sang i over førti år, som dirigent, pedagog og sanger. Med koret Grex Vocalis og vokalgruppen Quattro Stagioni har han

viet seg særlig til europeisk middelalder og renessanserepertoar og til moderne norsk musikk. De siste seks årene har Carl Høgset arbeidet for den allmenne utbredelsen av sangen gjennom sine kurs Alle Kan Synge. I dagens skoledebatt har Carl Høgset tatt til orde for å styrke musikkundervisningen med daglige økter for alle skolebarn. I dette intervjuet forteller han hvorfor det er en god idé, og han forteller om den personlige stemmen, om musikalsk forurensning og om øyeblikkene hvor tiden står stille.

Tekst: Sindre Beitohaugen Foto: Kjersti Veel Krauss

jen, det er en av de viktigste grunnene til at folk ønsker å synge sammen.

- Kan du forklare dette?- Jeg tror at det har noe med overføring av energi å gjøre. Hvis jeg som dirigent greier å overføre min energi til koristene, så vi de tennes, ilden tennes, og når den fatter hos alle koristene så slår dette seg sammen til en enorm flamme som slår mot meg igjen, og slår over meg og ut til publikum. Denne energien strømmer ut fra alle hjertene og sjelene til de som synger, og som da i det øyeblik-ket arbeider sammen med meg. Vi sender energi til hverandre, vi åpner våre hjerter og meddeler oss. Og da oppstår øyeblikk hvor musikken rører. Og du merker det som tilhører at dette er rørende, og jeg merker det som dirigent. Da begynner jeg å skjelve innvendig, og at tårene kommer i øyek-roken, at tårene renner nedover kinnene. Når jeg er i en slik situasjon at musikken rører meg, da vet jeg også at den rører publikum. De øyeblik-kene har jeg opplevd mange ganger, men jeg kan huske første gang jeg opplevde det som dirigent. Og det gjorde jeg under en korkonkurranse i Italia for mange år siden, og da merket jeg at nå skjer det noe. Jeg hadde ikke noen intensjon om å gjøre det, vi gjorde det bare, eller det skjedde. Og da måtte jeg finne ut - hva er det som gjør det? Hvordan kan vi gjenskape den situasjonen, slik at musikken lever sitt eget liv og at tiden står stille?

- Hvordan kan vi det?- Mariss Jansons sa for mange år siden at det er di-rigentens oppgave å tenne ilden, og det synes jeg er veldig godt sagt. Og det betyr at dirigenten må


være full av ild. Han må ha energi og vilje til å uttrykke seg gjennom koret, slik at disse øyeblikkene oppstår. Og det krever mot, for du må utlevere deg selv. Du må kle av deg, åpne ditt bryst, og vise deg frem, dine følelser over-for koret. Slik opplever de din følels-esstrøm og sympatiserer med den, og setter den sammen igjen til et samlet uttrykk. Da kommer slike øyeblikk. Alle som har vært med på dette vet hva det er for noe.

- Og det ligger mye arbeid bak?- Ja, du må forberede deg. Du må lære deg musikken så godt at du kan slippe sangerne løs. Hvis du må kontrollere hver note, og passe på at alle sangerne synger riktig, så skjer det ikke, da er det for kontrollert. Da blir det bare dyktig. Men hvis du greier å slippe det løs, og la hver enkelt få øse av sin musikalitet, da skjer det!

- Må man ha et svært godt ensemble, eller kan det skje med vanlige kor? Kan det skje med Alle Kan Synge?- Ja, det kan skje med alle. Og jeg har opplevd det også med Alle Kan Synge, flere ganger. Når jeg står på podiet, og maner dem til å synge det de kan - og vi er vel forberedt, vi har øvet masse - da oppstår det også øyeblikk hvor man tenker ”nå er det vakkert, nå er det rørende”.

Sam tidig med at sangen har fors-vunnet fra skoletimene har det skje dd en annen forandring med musik-ken i samfunnet, den er blitt allested-

snærværende. Overalt og hele tiden overøses vi med musikk, i butikker, på bussen, hjemme hos folk, fra våre egne hodetelefoner. Hva tenker musikeren og pedagogen om det?

- Det er enormt sjenerende. Hvis man skal høre på musikk så må man høre aktivt på den, og da skal man oppsøke den, sette seg ned og høre på den og være en del av den. Du kan ikke op-pleve musikk ordentlig hvis du bare har den som bakgrunnsmusikk. I mange tilfeller er man så redd for stillheten, at man lar musikken gå. Og da kan man stille seg spørsmålet - Vil vi egentlig ha dette her? Eller er det noen som tror at det må være sånn? Dette er et vesentlig spørsmål – hvorfor må vi ha det sånn?

Som dirigent er Carl Høgset vant til å sette premissene for musikken. En gang han var på bar i Sverige, sammen med norske og svenske dirigentkolleg-er, møtte de en bartender som ikke øn-sket å skru av musikken på oppfordring fra sine musikalske gjester, for øvrig de eneste i lokalet. De ønsket heller stillhet slik at de kunne snakke om musikk. På grunn av bartenderens manglende lyd-hørhet truet Høgset med å klippe over ledningene dersom ikke musikken stil-net.

- He, he.. Da skjønte han at vi mente al-vor. Vi er altså under sterk forurensning av musikk, og det gjør kanskje at vi ikke helt evner å høre på den ordentlig. Men de aller minste barna, de lytter aktivt. Og når de hører musikk, så vil de bev-

ege seg. Det viser at vi alle har et aktivt forhold til musikk fra starten av, vi hører den, vi blir engasjert, begeistret, og vi beveger oss. Gjennom musaken blir dette forflatet. Mitt ønske er at barna i langt større grad får beholde det aktive forholdet til musikken, i hjemmet og i barnehagen og selvfølgelig i skolen.

I Berlin har musikkprofessor Hans Günther Bastian ledet forsøk med da-glig sang for elevene på syv grunnskol-er. Prosjektet varte over seks år og er et av de mest omfattende i sitt slag. Tross færre timer i matematikk og en-gelsk presterte elevene som hadde fått ekstra musikkundervisning like godt i disse fagene som elevene i kontroll-gruppene. Man dokumenterte også positive effekter på det sosiale miljøet blant elevene og på elevenes konsen-trasjon. Med utgangspunkt i denne stu-dien har Høgset skrevet kronikken ”Jeg synger, altså er jeg”, som sto på trykk i Aftenposten forrige høst. Der oppfor-drer han kunnskapsministeren til å bli den første som innfører daglig musikk i den norske skolen.

- Har kunnskapsministeren kontak-tet deg?- Nei, han har ikke det, en jeg har kon-taktet ham! Jeg har bedt om et møte, og det jeg vil foreslå er å starte et forsøk på noen skoler. Så får vi se om han er in-teressert i å samtale om dette. Men du vet, jeg kommer jo ikke til å gi meg!

Den Nye

Operaen

På oPeraens høyborg

Italiensk marmor under skosålene og en utsikt som er overraskende åpen. Rolige bølger og Akershus festning i profil. – Fantastisk, og mye større enn jeg trodde. Den 2000 kvadratmeter store opera-plassen, oppkalt etter Operaens første sjef, Kirsten Flagstad, ruver majestetisk i Bjørvika.

OperahusetDet nye operahuset har 1100 rom, og er en arbeidsplass for 600 mennesker fordelt på 50 yrker.

“Front of House” - Publikumsområdene ligger i byggets vestlige del, med ad-komst fra området ved Oslo Sentral-stasjon. De består av foajé, Hoved-scenen med 1358 sitteplasser, Scene 2 med 440 sitteplasser og en prøvesal med 200 sitteplasser. Hovedscenen er en “klassisk” hesteskoformet operasal med stor takhøyde, formet for naturlig akustikk og med gode siktforhold.

Foajéområdet - er et stort, åpent rom med nyanserte lysinnfall og god utsikt mot fjorden og Hovedøya. Foruten pauseareal, garderober og toalettan-legg blir det operabutikk, restaurant, kafé og barer her. Rommet fremstår

med få, gjennomgående materialer og minimaliserte detaljløsninger. Blik-kfanget er en høy bølgende vegg av eik som definerer overgangen mellom foajé og saler.

“Back of House” - huser produksjons-delen av operaen. Her ligger verksteder, lagerrom, øvingsrom, garderober, kon-torer og prøvesaler rom som er nød-vendige for å kunne utvikle en opera- eller ballettproduksjon. Bygningen har fire etasjer og underetasje. Produksjon-sområdet er fleksibelt og robust, slik at endringer er mulige over tid. Arkitektur og materialbruk er teknisk preget, med utstrakt bruk av metall.

Taklandskapet - er åpent for publikum. De horisontale og skrånende planene uttrykker monumentalitet og gir opera-bygget et dramatisk annerledes uttrykk enn de omkringliggende bygninger. Ved åpenhet og tilgjengelighet både inne og ute, appellerer bygget til et bredt spekter av brukere. Taklandska-pet er kledd med kunstnerisk bear-beidet hvit italiensk marmor.

Hovedscenen – sceneområdetSceneområdet utgjør et areal på flere tusen kvadratmeter, og vil foruten

hovedscenen bestå av underscene, si-descener, bakscene og baksidescene.

Operahuset får en av verdens mest moderne scener. Totalt er scenene utstyrt med 12.000 løpemeter wire. Belysningen i sceneområdene går gjen-nom 120.000 meter kabel. Over hoved-scenen ligger scenetårnet med totalt 35 meters høyde som muliggjør kom-pliserte scenetekniske arbeider. Hvert av de 78 trekkene/heisene i scenetår-net kan løfte 500 kilo. Løfteevnen på scenen er nærmest ubegrenset. Teat-erteknikken drives av en de største hy-draulikkinstallasjonen i Norge.

Selve stålkonstruksjonen, som utgjør vognen til dreiescenen på 16x16 me-ter, er sveiset sammen på et skipsverft i Uddevalla. Den drøye tre meter høye scenekonstruksjonen veier 50 tonn. Dreiescenen ble fraktet på lekter etter en slepebåt sammen med scenepodier, orkesterpodier og et utjevningspo-dium. Dreiescenen kan skyves frem og tilbake, og frekventstyrte elektromotor-er sørger for at den beveger seg lydløst. Alt styres av via forhåndsprogrammerte datamaskiner.

Hovedscenen har en spillflate på 16x16

Som mange ande turgåere er jeg denne søndagen på vei til Bjørvika for å se på den nye operaen. Allerede på gangbrua over motorveien merker jeg at stemningen spent og forventningen høye til bygget. Jeg legger mørke Oslo S bak meg og beveger meg sakte over den 130 meter splitter nye broen, samt 38 trappetrinn, og så er jeg der – på treskelen til Oslos nye severdighet.



meter. Den består av 16 separate heiser som kan kjøres to meter opp eller ned, skråstilles eller roteres slik at man kan lage landskap på scenen. Det kan være opptil fire meters høydeforskjell inne på selve scenen. Ni meter høye kulis-ser kan stå klar under hovedscenen og heises opp under forestillinger. Flytt-bare elementer på hver side av scenen gjør det mulig å redusere og forstørre sceneåpningen for best mulig tilpasset akustikk og spillflate. Orkestergraven er regulerbar i høyde og størrelse avhen-gig av antall orkestermedlemmer og scenografi.

Hovedscenen er også navnet på hoved-salen i det nye operahuset. Salen har 1358 sitteplasser, med mulighet for en ekstra stolrad med 30 plasser. Gulv, veg-ger, balkongforkantene og et sirkulært himlingselement i taket er laget av eik. I midten av himlingselementet blir Norg-es største lysekrone montert. Hoved-scenen er hesteskoformet for å oppnå best mulig akustikk. Under gulvet hvor publikum sitter i Hovedscenen er det et ventilasjonskammer. Luften fra dette kammeret siger opp gjennom gulvet og holder en relativ luftfuktighet på 30 prosent og en temperatur på 20-26 grader. Av hensyn til sangere og trein-strumenter blir det ekstra befuktning i de fremre områdene i Hovedscenen.

Alle stolene i Hovedscenen (og Scene 2) får et individuelt tekstesystem i stol-ryggene som kan oversette librettoen til åtte forskjellige språk, informere om sponsorer eller gi annen viktig infor-masjon. Tekstesystemet leveres av det italienske selskapet Radio Marconi Srl.

sCene 2Scene 2 har 440 sitteplasser og er den mest fleksible akustiske sal i Norge. Scene 2 gir rom for flere former for kunstuttrykk og for det opera- og bal-lettrepertoar som ut fra form og format passer i et mindre scenerom. Scene 2 er smidigere enn Hovedscenen, både med hensyn til akustiske forhold og plas-seringsmuligheter av scene og publi-kum. Sitteplassene kan for eksempel organiseres som amfi eller rundscene. Salens etterklangstid kan reduseres fra det som er ønsket for en tradisjonell akustisk opera/konsert, ned til nivået for elektronisk forsterket musikk, sam-tidsopera eller rockeopera.

akusTikk i hovedsCenenI en sal der musikerne ikke synes og musikken skapes naturlig uten bruk av forsterkere og høyttalere, er utform-ingen viktig. Et av suksesskriteriene for det nye operahuset er akustikken. Brekke & Strand AS med Arup Acoustic som underkonsulent er Statsbyggs råd-

givere med hensyn til akustikken. I sitt arbeide har de utviklet en fysisk mod-ell, samt 243 dataanimerte modeller, av Hovedscenen. Ved å kjøre musik-kopptak fra et fullstendig støy- og ek-kofritt rom inn i modellene fikk man et bilde av hvordan lyden i det nye operahuset ble. Rommets form er med på å bestemme hvordan lyden reflek-teres. Hesteskoformen er den klassiske operasalen og det beste kompromiss mellom klangfylde og intimitet. Denne hovedform er valgt som utgangspunkt for Hovedscenen. Materialene er vik-tige for klangfargen. Med helt glatte vegger og tak speiles lyden som lys, mens med oppbrutte flater blir lyden mer diffusert. I dag foretrekker vi mer klangfulle saler der musikk prioriteres foran tale og sang. I det nye operahuset vil det bli tidlig reflektert lyd, kombin-ert med lang etterklang. For å sikre best mulig løsning er de forskjellige salene og rommene simulert i en datamodell.

Fotograf: Trond IsaksenFotograf: Jaro Hollan Fotograf: Jaro Hollan


deT nye operahuseTStod ferdig i desember 2007. Prislapp: ca. 4, y4 milliarder kroner. Åpnet 12. April med en gallaforestilling.Er dekket med 26 000 kvadratmeter stein, yhvorav 90 prosent italiensk Carrara-marmor. Består av cirka 1 100 rom, fordelt over 38 500 ykvadratmeter. Er arbeidsplass for cirka 600 personer. yHar tre saler: Hovedscene med 1 356 sitte- yplasser, Scene 2 med 440 sitteplasser og en prøvesal med 200 sitteplasser.Har blant annet egen systue, smie, malersal, ymøbel-, snekker-, sko-, og tapetserverksted, rekvisitt-, kostyme-, parykk-, og sminkerom.Inneholder restaurant, brasseri, fire barer, yuteservering og egen operabutikk.1. januar 2009 skotske Paul Curran (42) som yny operasjef.

norsk operahisTorieNorges første møte med opera antas å ha vært yi 1749, da kong Frederik V besøkte hovedsta-den med et italiensk operaselskap.I 1799 startet ”Det Dramatiske Selskab”. Et yamatørselskap som blant annet fremførte operetter og operautdrag.I 1872 oppstod det første offentlige teateret ymed fast orkester. Man vekslet mellom styk-ker, opera og syngespill. På slutten av 1880-tallet holdt operavirk- ysomheten til i byens teaterlokaler ”Tivoli” (Hvor Klingenberg kino ligger nå).I 1899 åpnet Nasjonaltheatret, og etter lang ydebatt fikk opera en beskjeden plass her.Under første verdenskrig ble en egen opera- yhus-komité etablert og pengeinnsamlingen startet. Planene strandet, men ble tatt opp på nytt etter andre verdenskrig. I 1952 vedtok Stortinget etableringen av Den yNorske Opera, som fikk leie lokaler i Folkets hus.I februar 1959 ble Den Norske Opera offisielt yinnviet på scenen i Folketeaterbygningen, med premiere på Lavlandet av Eugene d’Albert. Den første faste staben besto av 10 solister. Men operasjef Kirsten Flagstad betalte for fem unge talenter fra egen lomme. I 1999 gikk Stortinget inn for nytt operahus i yBjørvika. Avskjedsforestillingen Teppefall ble spilt nyttårsaften 2007, og flyttelasset gikk i januar 2008.

Fotograf: Trond Isaksen

Fotograf: Trond Isaksen

Fotograf: Jaro Hollan


Glädje tillsammans!

Første helgen i 2008 var et stort antall barne- og ungdomskordirigenter sam-let i Trøndelag. For mange av dem er ikke det nye året skikkelig i gang før de har deltatt på Norges barne- og un-gdomskorforbunds dirigentsamling, som etter hvert har funnet seg til rette i Stjørdal. Garantert å finne sted den første helgen helt inne i det nye året.

Instruktør på dirigentsamlingen 2008 var Edo (kortform av franske Edouard) Bumba (uttalt Bomba) fra Kongo. Og Göteborg. Deltakere: helt ferske diri-genter og veterandirigenter. Kantorer og rappere. Dirigenter som helst ser at koret står i ro. Dirigenter som vil ha et kor i bevegelse. Barnekordirigenter har i alle fall en ting felles: de vil alle at barn skal oppleve gleden av å synge sam-men i kor. Eller som Edo sier det: glädje tillsammans.Kent Roger Gudmundsen og Eirik Schei RystadKent Roger Gudmundsen og Erik Schei

Rystad har ledet Steinkjer aspirantkor i snart tre år. Koret består av rundt tretti gutter og jenter fra første til tredje klasse. De unge mennene har kjent hverandre siden barndommen. Erik er gitarist, utdannet musikklærer og un-derviser på Steinkjer ungdomsskole. Kent Roger er rap per og, som han sier, «utdannet ved livets musikkskole», og jobber i barnehage.

– Å trives med sang, det er det viktig-ste! sier Kent Roger, og fortsetter: Det er viktig at barna får lyst til å synge, og at de får ha det artig og leke. – Og så må man prate med barna, skyter Eirik inn, derfor er rammen rundt øvelsen viktig, barna skal ikke bare synge og deretter sendes hjem.

Improvisasjon er en viktig del av øv-elsene med aspirantkoret, i tillegg trek-ker Roger fram det positive alvoret bar-na opplever ved å synge konserter.

– Vi hadde ingen spesielle forvent-ninger til kurset, men var nysgjerrige på Edo Bumba. Og det har vært et fenom-enalt kurs! forteller Eirik.

– Det har vært flott å synge så mye med alle de andre, sier Kent Roger. Folk er veldig hyggelige! Veteranene blant kordirigentene er flinke til å ta kontakt med oss som er mindre erfarne. Å bli kjent med kolleger fra hele landet er en viktig del av en slik helg.

I tillegg trekker Steinkjerdirigentene fram verdien av helgens repertoar. – Vi har fått sanger både til aspirantkoret, barnehagen og ungdomskolen. Nicoline Bjerge Schie og Julie Was-muthDirigentkursets to yngste deltagere kommer begge fra Røyken kommune i Buskerud. Nicoline Bjerge Schie (17) og Julie Wasmuth (16) synger i Røyken pikekor og leder korets aspirantgruppe – for tiden femten barn fra første til

– J e g h a r s e t t K a r i o g I n g e b o r g , G u n v o r o g I n g v i l l , m e n j e g h a r i k k e s e t t E v a !– K a n s k j e h u n k o m m e r i k k e?– U t e n k e l i g ! H u n e r a l l t i d m e d . A k k u r a t s o m d e a n d r e . O g V i g d i s o g Tr o n d .

Tekst: Sindre Beitohaugen og Roger Maritn


tredje klasse.

– Det er gøy å være her, sier Julie, vi får inspirasjon og ideer til videre arbeid med aspirantene. – Fint at kurset er så praktisk lagt opp, at vi er med å gjøre stoffet og synge sangene, sier Nico-line. Egentlig hadde hun ønsket å lære direksjonsteknikk også. – Det får bli på et annet kurs.

De unge dirigentene er opptatt av at barna skal få leke når de planlegger ko-røvelsene, at leken er en vei inn i musik-ken. – Men det skal ikke bare være lek, påpeker Julie. Barna skal få lære sanger, og vi jobber seriøst fram mot konserter. Opplevelsene på konserter, når barna virkelig er konsentrerte og gir av seg selv, fremhever de to som noe av det mest givende med å lede barnekor.

Dirigentkurs i Stjørdal har gitt mersmak. – Edo er kul da, konkluderer Julie, kul og flink!. Nicoline og Julie har allerede planlagt å ha en egen konsert med afri-kansk repertoar til sommeren.Vigdis og Trond Egil OftungBlant veteranene på dirigentsamlingen er Vigdis og Trond Egil Oftung, som sammen ble kåret til årets dirigent i 2006.

– Hva nyter du, Vigdis?– Det er en nytelse å være en dirigent som har vært med lenge, fordi da har man bygget opp sitt eget kor gjennom målrettet arbeid gjennom mange år.

– Og hvorfor er en så erfaren dirigent å finne på akkurat dette kurset?– Januar-samlingen i Nobu er uunngåe-

lig for meg. Man tømmer seg så utrolig før jul, og denne samlingen er med på å holde iveren oppe, å gi inspirasjon til å starte opp igjen etter jul. Det er rett og slett et høydepunkt i året.

– Afrikansk song med bevegelse til er ikke det jeg forbinder mest med deg?– Nei, det er vel ikke det. Men det er ikke nødvendigvis det kurset går ut på som er det viktigste. Det å oppleve en stemning, motta nye impulser, ha uformelle samtaler med kolleger og se en jevn dyktighetsheving blant kordiri-genter på landsbasis, alt det inspirerer til ny dyst.

– Og du, Trond, hva nyter du?– Jeg nyter det sosiale felleskapet. Det er alltid ting å tygge på, og det er rett og slett inspirerende å tygge på dem sammen med andre som driver med det samme. Og resultatet er alltid faglig utbytte på ett eller ann et plan.

– Du og Vigdis pleier å delta på nobu-samlingen hvert år …– Ja. Denne samlingen og Fonoko-kon-gressen er lagt inn i årsplanene våre hos arbeidsgiverne. De er en viktig del av vår faglige utvikling.Edo Bumba– Hva er din korfilosofi, Edo?– Den kommer av at jeg er musiker og av at jeg er afrikaner. I Afrika inngår musikk i alt. I rituelle handlinger fra fødselen til graven. Og for at det skal fungere ligger det et ansvar på alle. Derfor vil jeg ha med så mange som mulig i koret. Mitt mål er å engasjere deltakerne – og med deltaker mener

jeg også publikum, som kan bidra med alt fra handklapp til å synge med. – Vi skall uppleva glädje tillsammans!

– Hva får du ut av å reise rundt og holde kurs?– Det har ført til at jeg har møtt utro-lig mange nye mennesker, mennesker som kommer fordi di vil noe. Jeg vil møte folk der de er, finne ut hva de har å tilby og få dem til å føle tilhørighet.

– Du møter vel folk med ulike forut-setninger?– Absolutt. For å improvisere må man ha gode antenner, repertoar på lager og rutine. Mange vet ikke helt hva de kommer til, andre har klare forvent-ninger. Mitt største mål er å avvikle min egen rolle.

– Hva mener du med det? – Jeg vil at folk skal ta til seg det jeg pre-senterer og gjøre det til sitt eget. I Af-rika er dans og bevegelse en mye mer naturlig del av hverdagen enn i Nor-den. Er det en repetitiv lyd på torget i Kinshasa vil barn legge merke til det og begynne å danse. De trenger ikke en in-struktør. Skandinaver samler kunnskap og må fordøye det før de tør prøve seg på noe.

– Og til slutt, hvilke råd vil du gi til unge korinstruktører? – Utvikle gode antenner, og lær stoffet godt! Så vil de oppleve mycket glädje tillsammans!

Nobu


Spennende inspirasjonskurs for kor-dirigenterI forbindelse med sin landsmøtehelg på Hamar 24.-25. mai 2008, inviterer Norsk sangerforum til spennende in-spirasjonskurs for kor-dirigenter med Kjetil Almenning som instruktør lørdag 24. mai kl. 12.00 – 15.00 på First Hotell Vikcoria.

Kjetil Almenning er en ung og engasje-rende kordirigent og sanger. Han har bachelorgrad i kirkemusikk fra Norges Musikkhøgskole og diplomeksamen i kordireksjon fra Kungliga Musikhögsko-lan i Stockholm. Kjetil var kunstnerisk leder og dirigent for det norske voka-lensemblet Ginnungagap fra 2001 til 2005, dirigerte Vestoppland Kammer-kor fra 2003 til 2005 og var dirigent for Norges ungdomskor 2004 - 2005. Høs-ten 2007 overtok Kjetil stillingen som dirigent for kammerkoret Ensemble

96. Som sanger har han arbeidet med ensembler som Det norske solistkor, Barents International Chamber Choir, Eric Ericsons Kammarkör og Svenska Radiokören.

Kjetil er opptatt av koret som instru-ment. Han vil fokusere på hvordan man kan og bør ”spille” på og med in-strumentet sitt (les: sangerne sine), og både puste, synge og jobbe sammen med dette instrumentet. Hva gjør vi så med hendene våre? Og hvordan gjør dette seg utslag i hvordan ”instrumen-tet vårt” låter og hvilken effekt vi får? Kjetil er bevisst på at koret er sangerne og dirigenten sammen - som en helhet, og vil gi både råd og tips om alt man rent musikalsk kan oppnå ved å tenke helhetlig.

Interesserte kan melde seg på til ”Inspi-rasjonskurs for dirigenter” ved å ta kon-takt med Norsk sangerforum – enten pr. telefon (63 81 53 65), mail ([email protected]) eller post (Fetveien 1 E, 2007 Kjeller). Påmeldingsfrist er 5. mai 2008. Kursavgift kr. 250,- pr. pers.

Det var et svært trist budskap som nådde oss i påsken, da vi så kunngjørin-gen om Anne Asaks bortgang palm-esøndag. Selv om Anne i mange år har kjempet mot kreften, er det helt ufatte-lig at dette engasjerte, optimistiske og humørfylte medmennesket har forlatt oss.

Anne har hatt sang som sin store lidenskap og vært levende opptatt av korbevegelsens ve og vel så lenge vi har kjent henne. Dette har hun vist gjennom sitt brennende engasjement som korsanger, kordirigent, opplæring-skonsulent for Norges Korforbund, tillitsvalgt både lokalt, regionalt (leder i Romerike Sangerlag fra 1969-1985) og nasjonalt (Norges Korforbund 1985-1987 og Norsk sangerforum 2001 – d.d.), som dyktig og populær konferan-sier under utallige korkonserter og som konsertpublikummer. For sin innsats på regionalt nivå, mottok Anne Asak Aker-shus Korforbunds hederstegn høsten 2005.

Anne har satt mange spor etter seg til beste for oss som er glad i korsang, og hennes ukuelige innsats og engasje-

ment vil bli husket lenge! Vi er mange som har benyttet oss av Annes kom-petanse, erfaring og innsikt i arbeidet med opplæring, organisering og re-kruttering til korbevegelsen. Hun var en person å regne med, rettskaffen og solid, ujålete, frittalende, uredd og ær-lig. Hun var også et fantasisk positivt menneske med ekte omsorg for sine medmennesker, om med stor sans for humor og en herlig smittende latter! Hennes gode humør og stå-på-vilje har helt klart hjulpet henne gjennom mange år i kampen mot sykdommen.

Med sorg, sterkt savn og dyp respekt tar vi farvel med Anne Asak, - en inder-lig takk for alt hva du var og hva du sto for, kjære Anne! Hvil i fred!

En kjær kordirigent og venn har gått bort


Landsomfattende korkonkurranse i OsloLørdag 18. oktober arrangerer Norsk sangerforum landsomfat-tende korkonkurranse. Det er distriktsleddet i Akershus – Ak-ershus Korforbund – som er vertskap, og arrangementet vil finne sted på Norges Musik-khøyskole i Oslo, med Lindemans-salen som arena for aktørene.

Konkurransen er åpen for alle typer voksne kor, ungdomskor og vokalen-sembler i Norge uavhengig av organ-isasjonstilhørighet. Kor/vokalensem-bler som skal delta, må ha eksistert i minst 1 år før påmeldingsfrist, og voka-lensembler defineres ut ifra et medlem-stall på minimum 4 personer og mak-simum 12 personer. Kor defineres ut ifra et medlemstall på fra og med 13 personer og oppover. Ungdomskor og –ensembler defineres ut ifra medlem-stall for tilsvarende kor og ensembler for voksne, men med et tilleggkrite-rium på at ingen av deltagerne kan ha fylt 26 år konkurransedagen. Øvrige konkurranseregler kan fås tilsendt ved å kontakte Norsk sangerforum.

klasseinndelingen er soM Følger ÅPEN KLASSE 1: damekor, mannskor, blandakor, ungdomskor og vokalen-sembler.I denne klassen konkurrerer kor/en-sembler som har en viss konkurranseer-faring, og som stiller relativt høye krav til seg selv. Kor/ensembler som stiller i denne klassen fremfører to melodier, hvorav den ene er et pliktnummer. Pliktnummeret setter en standard i for-hold til hva som forventes av et klasse 1-kor/-ensemble. Den andre og selv-valgte melodien skal være fra en helt annen sjanger enn pliktnummeret.

ÅPEN KLASSE 2: damekor, mannskor, blandakor, ungdomskor og vokalen-sembler.

I denne klassen konkurrerer kor/en-sembler som ikke nødvendigvis har konkurrert tidligere, og som er gjen-nomsnittlige, men med ambisjoner om å øke sin kompetanse og bevissthet innen kor-/ensemblesang. De ser på konkurransen som en spennende mo-tivasjon for en faglig positiv utvikling i koret/ensemblet, og er sin egen største konkurrent. I denne klassen er det ikke noe pliktnummer, men de to melodiene som skal fremføres må representere to helt forskjellige stilarter.

Alt som fremføres skal gjøres a cappel-la, og pliktnumrene er som følger;Damekor: ”Lullabye of Broadway”/Har-ry Warren, arr. Arne DagsvikMannskor: “Old McDonald walkaround”/Henry O. MillsbyBlandet kor: “A Nightingale Sang in Berkeley Square”/Manning Sherwin, arr. Gene Puerling, tekst Eric MaschwitzUngdomskor: Samme pliktnummer som øvrige kor med tilsvarende beset-ningEnsemble: Samme pliktnummer som øvrige kor med tilsvarende besetning

Juryen består av 3 fagkyndige medlem-mer, hvorav ett velges til leder og har det overordnede ans-var for juryens arbeid. Ju-rymedlemmene skal være anerkjente, faglig kvalifiserte og representere et bredt spekter innen kormusikk.

Det deles ut 2 pengepre-mier, som går til det koret/ensemblet i hver klasse (Klasse 1 og Klasse 2) med høyest poengsum. Begge pengepremiene lyder på kr. 5000,-.

Påmeldingsfrist er 1. mai 2008. Påmeldingsavgift er kr. 1000,- pr. kor/ensemble, - betalingsfrist 1. mai 2008.

Påmeldingen er bindende og regis-treres først når påmeldingsavgiften er innbetalt. Merk innbetalingen med ”Korkonkurranse okt 08”.

Deltageravgift er kr. 150,- pr. per-son med betalingsfrist 1. sept. 2008. Avgiften skal dekke leie av lokaler og utstyr, dommerutgifter, premier og ad-ministrasjon.

Innbetaling av påmeldings- og deltag-eravgift skjer til Akershus Korforbunds konto nr. 1607.55.58221.

Ved manglende oppslutning, kan ar-rangementet bli avlyst. Endelig oversikt over dette vil foreligge 1. mai 2008.

For informasjon/påmelding, - ta kon-takt med Akershus Korforbunds ad-ministrasjon, Fetveien 1 E, 2007 Kjeller, tlf. 63815365 /faks 63819297/e-post: [email protected]

Følg ellers med på konkurransens hjemmesider www.sangerforum.no/korkonkurranse2008


Notat

eTTerlysningDitt bidrag til Kordirigenten!

Har du et spennende prosjekt på gang? Gjort deg noen faglige synspunkter? Utvikler du ny metodikk? Har du noe på hjertet? Brenner du for jobben din? Brenner du opp for jobben din? Da vil vi høre fra deg!

Kordirigenten er et medlemsblad, og derfor er det viktig at du får lese om det du er interessert i! Og jo flere som bidrar til innhold, desto bedre blir dirigentmiljøet gjenspeilet. Husk at det du jobber med og de refleksjonene du gjør deg også kan være interessant for andre dirigenter! Kordirigenten er en kanal som kan knytte fagmiljøet sammen i et landskap der mange jobber alene og savnet etter faglig fellesskap kan være stort. Vi i redaksjonen jobber for at bladet skal ha en funksjon både som faglig inspirator og for å bygge opp under fagmiljøet i Norge og det faglige fellesskapet.

Vi etterlyser artikler og andre innlegg som kan bidra til at bladet fyller den funksjonen det har for deg som leser. Sett deg ned og skriv, ikke tenk at det du vil formidle nødvendigvis må ha artikkelform, men send oss et utkast og så kan vi jobbe med det sammen. Gleder oss til å høre fra deg!

Hilsen Redaksjonen

I disse tider er det mye vitenskapelig forskning som prøver å få på bordet hvilken verdi korsang har for men-nesket. Dette kommer for korsangen å være uhyre viktig når man for frem-tiden ønsker å høyne korsangens ge-nerelle og ikke minst helsemessige betydning for samfunnsutviklingen.

Som et ledd i denne kartlegging, har jeg lyst å samle inn data over hvor mye korsangere betaler i kontingent til sitt kor. Det er godt mulig at det er store forskjeller på dette i vårt lang-strakte land, og jeg tror det kunne være nyttig å se disse forskjellene og kanskje undersøke hvorfor. Min erfa-ring så langt er at Norge har kommet veldig langt i utviklingen av korsan-gens betydning for mennesket.

Men jeg trenger da hjelp av dere,

kjære lesere! Jeg ville sette stor pris på om dere kunne sende inn på mail [email protected] informas-jon om kontingent pr. år pr. sanger (helt virksomhetsår). Jeg trenger også å vite hvilket kor det gjelder og hvilken type kor. Så i mailen skriver du for eksempel:

Korets navn: Kortype: Kontingent pr. sanger pr. virk-somhetsår:

Jeg kan garantere at ingen informas-jon gitt til meg vil bli gjort offentlig på noen som helst måte.

Jeg håper da bare at dere har lyst til å hjelpe meg med dette.

Vennlig hilsenThomas Caplin

Kontingent i kor – til hvilken pris?

Har du enda ikke beltat medlemskontingneten for 2008 kan du gjøre dette ved å betale inn kr. 500,- til vår kontonr. 0530.51.41056Fonoko er avhenging av ditt medlemskap for å igjennom-føre handlingsplanen, samt ta vare på dirigentenes interesser.

Meldemskontingent 2008


Annonsein

form

asjon

AnnonseformAter

Annonsepriser 2007

KontAKt

2/1 sider 297x420mm+2mm 1/3 kol. 265x58mm1/1 side 297x210mm+2mm 1/3 boks 128x120mm2/3 side 265x120mm 1/4 side 128x89mm1/2 horis. 128x182mm 1/6 side 128x58mm1/2 vert. 265x89mm

1/1side

2/3side

1/3boks

1/2horis.

1/2side

1/4side

1/6side

1/3kol.

Distribusjon: 800 eksemplarer. Frist for levering av annonser: 3 uker før trykkstart. Format: PDF (300 DPI), om ikke annet er avtalt. Design: Vi designer din annonse mot et tillegg på 10% av annonseprisen. Frist for levering av materiale for design: 4 uker før trykkstart.

2/1 sider NOK 5.0001/1 side NOK 2.5002/3 side NOK 2.0001/2 side NOK 1.8001/3 side NOK 1.6001/4 side NOK 1.4001/6 side NOK 1.200

Epost annonser: [email protected] annonser: +47 91721936

FonokoPostboks 4400103 OSLOtlf: 22005670E-mail:[email protected] formgivning:Ketil J. B. BelsaasTrykk: Caspersens Trykkeri A/SOpplag: 800Ansvarlig utgiver:Foreningen Norske KordirigenterAnsvarlig redaktør:Ketil J. B. BelsaasFaglig redaktør:Ida Baalsrud

Foreningen Norske Kordi-rigenter tar forbehold om endringer og trykkfeil.

Returadresse:FonokoPostboks 4400103 OSLO

B

EDVARD GRIEGfor blandet kor

Edvard Griegs verker for blandet kor inntar en relativt beskjeden plass i hans

verkliste. Det har vi gjort noe med! Steinar Eielsen har her arrangert en

rekke av Griegs sanger for blandet kor. Amanuensis Øyvind Norheim som er

avdelingsleder for Norsk Musikksamling, står for utgivelsens musikkfaglige innhold.

Innhold:

Cantando nr. C-2203 Særtrykk av alle titler kan bestilles!

Landkjenningfor SATB a cappella

Grieg Op. 31 • C-0377 • kr. 22

En drømAve, Maris Stella Jule-SneDona nobis pacemBlegnet, segnet LokFædrelands-salme FiskerviseFire Salmer (Op. 74)Vandring i SkovenMorgenbøn paa skolen

Sang paa FjeldetSang til juletræetHytten Det første mødeDe norske fjeldeHavetDu fatter ei Bølgernes evige GangPrinsessenSporvenPinsesalme (Op. 23)

EDVARD GRIEGfor skoleverketGrieg i 100 - en Musikal

Edvard Grieg våkner opp etter 100 års søvn midt i en helt vanlig musikktime på skolen. Det blir et spennende møte! Elevene vil ha

musikken på sin måte! Men Grieg er ikke den som lar seg vippe av pinnen...

Tekst: Emil Skartveit, arr.: Sigvald Tveit

Notehefte med kopieringsoriginaler og CD m/lydfiler & playback

Ypperlig for skoler og/eller barnekor

Grieg • C-2200 • kr. 495

EDVARD GRIEGBarnlige Sanger

Edvard Griegs Op. 61 ble skrevet til tekster fra Johan Nordahl

Brun Rolfsens “LÆSEBOK FOR FOLKESKOLEN” som var en

revolusjonerende nyhet i 1892 da den første gang ble utgitt.

Foreligger her i original, trestemt utgave for SSA

Cantando nr. C-2205

Kormusikk av

John Høybye

• The Arrow and the Song

Mixed Choir, sax, piano, bass and percussion

C2184

• Magic Paint Brush

for Mixed Choir a cappella

C2390

• Celebrate All Heaven and Earth

Three Christmas Songs for SSA and piano C2391

• Maria Conceived

Equal voices, electronics, percussion & bass C2392

Ragnar Rasmussen Stories from the North

Nordisk kormusikk for blandet kor a cappella C2400

Utdrag fra samlingen vil bli framført på symposiet av

Vocal North

Tone Bianca DahlThe Art of Choir (“Korkunst”)

Hennes annerkjente bok om kunsten å drive kor lanseres nå på engelsk. Behandler emner som sang, korarbeid og kommunikasjon

C-22

C1011 (norsk utgave)

Nyheter fra CantandoFramføres på Choral Expo i København 19.-26. juli 2008

Minner om...

www.cantando.comfor direkte nedlasting av noter - 2500 verk ligger klar

Besøksadresse: Normannsgate 24 4014 STAVANGER Postadresse: PB 8019 4068 STAVANGER Kontakt: 51 86 90 00 Fax: 51 86 90 01 [email protected]

Sidene innholder: Med linken til ”direktenoter” �nner du :

Slik gjør du:

Cantando notebutikk - åpen døgnet rundt

kordirigenten nr. 1 - 2008

Documents