kordirigenten nr. 2 - 2009

1Kordirigenten nr. 2 2009

Stemningsrapport fra kongressen 2009

Informasjon fra 5 korforbundBarnekorenes DoReMi

To nye æresmedlemmer i FonokoStemmen - Sjelens muskel

Nr. 2

2009 KordirigentenForeningen Norske Kordirigenter Nr. 2 2009 - Norges største dirigentmagasin

Kordirigenten nr. 2 20092

InnholdKongressen 2009Kongressen 2009 ble en suksess. I denne utgaven får vi en stemningsrapport fra Kongressen.

4

5 på kongressen5 kongressdeltagere forteller om sine opplevelser av kongressen.

6

To nye æresmedlemmer i FonokoIvar Solberg og Maria Gamborg Helbekkmo ble utnevnt til æresmedlemmer i Fonoko under kongerssen i Bergen.

10

Kongressen 2010 Neste års kongress blir arrangert i sammar-beid med de andre nordiske landene i Åarhus.

11

Norsk kirkesangforbundNorges kirkesangforbund er en sammenslut-ning av kirkesangforbundene i våre 11 bispe-dømmer. Vi har ca 3500 medlemmer fordelt på vel 150 kor i hele landet.

15

Norges korforbundJubileumsuke 2010, Korprisen 2009, Studie-reise til Indonesia, Sommerkorskolen 2010 og Mer slagteknikk kan du lese på NK side sider.

16

NobuDoReMi er et prosjekt som har som mål å finne ut hva som kan gjøres for å bedre kvali-teten og kontinuiteten i kor for barn og unge.

18

Stemmen - sjelens musikk?Musikkviter og forfatter av boken ”Syng ut - den livgivende sangen”, Åsne Berre Persen, skriver at stemmen er uløselig forbundet med følelser, identitet og psyke.

12

Norsk SangerforumPå sidene til Norsk sangerforum kan du lese om Landsfestivalen for kor i Tromsø og Landsomfattende korkonkurranse i Oslo.

20

Ung kirkesangKorleiaropplæring av korsongarar, Samiske songar til korbruk, Vidareutdaning i kyrkjeleg barnekorleiing, Stiller korsongarane spørsmåldu ikkje kan svare på?

22

4

10

18

20


StyretLeder: Ketil J. B. Belsaas, mobil: 917 21 936e-post: [email protected]:Inger-Pernille Stramrud, mobil: 94133548e-post: [email protected]:Bryan Breidenthal, tlf: 38393070e-post: [email protected]

Jon Flydal Blichfeldt, mobil: 90560217e-post: [email protected] Espedal, mobil: 97115097e-post: [email protected]:Bjørn Gisle Seter, mobil: 97117557e-post: [email protected] Anne I Simonsen, mobil: 97508042e-post: [email protected]

Ketil Jule Bjørnstad Belsaas Leder

God jul og Godt nytt år

Så skriver vi om noen dager 2010 og ønsker det nye året velkommen med stor glede, og i sitrende gledesrus kommer refleksjonene over det gamle som har vært. Jeg tenker: ”Så fort som tiden har gått”, for jeg syns ikke det er så lenge siden jeg feira dette året velkommen. Jeg reflekterer over at det føles som om julekonserten i fjor egentlig var i forrige uke, og at den er her igjen om en ukes tid. Ja, ja! Vi er godt i gang med ”Jul, jul, strålande jul” og ”Det hev ei rose sprunge” med den samme årlige diskusjonen om hvordan dette skal synges. ”Det hev ei rose” eller ”rosa”, ”dig” eller ”deg”? Hva skal jeg si?! Fins det egentlig noe fasit på denne problemstillingen? For å ikke åpne opp til en stor diskusjon i koret omkring dette språklige dilemma, for da går tida veldig fort, tar jeg som dirigent en sjefsavgjørelse. ”Syng rosa og deg”! Med noen få stille protester synger vi videre med den viten at neste år kommer dette spørsmålet tilbake. Kanskje jeg da har et mer konkret svar å komme med? Uansett! Det blir jul i år også!

Men tilbake til fremtiden. Neste år skal Fonoko sammen med de andre nordiske dirigentorganisasjonene arrangere en felles nordisk dirigentkonferanse i Århus fra 27. til 29. juni. Det er første gang et slikt samarbeid blir gjennomført i Fonokos historie, og jeg håper mange av dere setter av disse dagene til å treffe våre nordiske kollegaer. Jeg skal i hvert fall til Århus - og jeg ser frem til å møte mange av Fonokos medlemmer der også. Mer informasjon om dette kommer fortløpende på våre hjemmesider.

I denne utgaven av Kordirigenten har vi også for første gang 5 kororganisasjoner som har sine egne sider som de kan benytte til informasjon om sin virksomhet. Dette syns jeg er positivt og håper vi kan komme inn på en avtale med alle 5 kororganisajonene om videre samarbeid for 2010.

Med dette ønsker jeg alle en riktig god jul og et godt nytt år!

Hilsen

4

4

22

16


Masterclass Med Grete Pedersen oG ”Fonokor”Nytt i år i masterclass var at alle delta-gende dirigentene selv stilte som kor, mer eller mindre godt forberedt med de på forhånd tilsendte notene. At dette var en god ide var det ingen som tvilte på, og mange bekreftet et større utbytte av masterclass enn ved tidli-gere år. Nå var det ikke bare de 5 aktive deltagere som merket utfallet av for-skjellige direksjonsteknikker, men også de som deltok som sanger. At direk-sjonsteknikk har mange nivåer, ble me-get tydelig de gangene Grete Pedersen selv sto foran koret. Grete Pedersen,

som nylig ble utnevnt som professor i direksjon ved Norges Musikkhøgskole, ble opplevd som en toppinstruktør, med et sjeldent høyt kunnskapsnivå, mye humor, glede og stor formidlings-kunnskap som ga enorm uttelling for årets kongress. Hun tok fatt i mange ting, som innstuderingsmetodikk, for-midling, interpretasjon og direksjons-teknikk. Her burde det ha vært mange flere dirigenter tilstede for å la seg inspirere! Selv om de fleste deltagere stortsett valgte masterclass hos Grete Pedersen, var det mange som måtte unne seg en liten kikk hos guttene.

Fokus På GuttekorFokus ble rettet mot guttekor, og 19 norske gutter fikk en fantastisk lang-helg med nye rytmer og opplevde kor-sang på høyt musikalsk nivå. Ung Kir-kesang sto bak initiativet, takket være Bryan Breidenthal som pådrivende kraft. Johann van der Sandt, dirigen-ten til Drakensbergs boys Choir, holdt en flott innledning ved kongressens åpning, og informerte om hvordan og hvorfor guttekor ( se egen sak). I løpet av helgen lærte de norske guttene noe av det sørafrikanske repertoaret, mens hele gjengen innstuderte noe nytt, bl.a. noen salmer, som skulle fremføres

Årets kongress ble i år avholdt i Bergen, og fire dager bidro til mye faglig og sosialt påfyll for de rundt 40 deltagere. Parallelt med kongressen var Grieg Internasjonale korfestival i gang, og dermed var deltagerne sikret flere konsertopplevelse. I samarbeid med Ung Kirkesang var Drakenbergs Boy’s Choir fra Sør-Afrika invitert, og allerede fra dag 1 omringet de førti guttene kongressen med sin musikalitet og positive gutte-energi. Hovedfokus var som før rettet mot masterclass. I år var Grete Pedersen med, og masterclass gikk parallelt med et seminar om guttekor, med Drakensbergs boys Choir og Johann van der Sandt.

Kongressen 2009 Tekst: Paula Bjertnes

Kongressen2009


Kongressen 2009 på Grieg Festivals avslutningskonsert og søndagens gudstjenesten.

De norske guttene uttrykte en fantas-tisk helg, med mye læring og opplevel-ser. Også noen av foreldre skryter av Johann van der Sandt. Han viser seg til å være en god pedagog: streng, kre-vende, men flink til å forklare med bruk av bilder òg humor. Størst inntrykk gjør likevel at guttene er så høflige og disiplinerte. Tross dette kultursjokket har møtet med Drakenbergs guttekor helt sikkert satt minner for livet.

GrieGFestivalen konserterProgrammet på kongressen var som alltid fullspekket med opplevelser, og Grieg Internasjonal Korfestival var en del av dem. På første dagen var mulig-het for å få med seg korkonkurransen i sakral klasse i Domkirken. Fredag sto Verdi’s Requiem på program i Johannneskirken. Lørdagens Grand Prix finalen ga en smak av festivalens beste kor og dirigenter, noe som var til inspirasjon til mange av deltagerne. Senere på kvelden var Fonoko med på avslutningsdelen, med festmiddag og prisutdeling i Grieghallen. Festkvelden

ble ekstra festlig med en høytidelig markering. I år er det utnevnt to nye æresmedlemmer i Fonoko. Ivar Sol-berg og Maria Gamborg Helbekkmo fikk begge mange lovord og takk for sine bidrag som dirigent, drivkraft og inspirator for kormiljøet i Norge.

latviaI det opprinnelige program var Ola Gjeilo invitert, men han måtte dess-verre gi avbud, denne gangen pga sykdom, noe han selv beklaget meget sterkt. At kongressen fikk allikevel stif-tet litt mer bekjentskap med ham, var gjennom to verk som var med i mas-terclass. Men dette ga nye muligheter, og slik fikk Romans Vanags, én av de fem dommere i Griegfestivalens kor-konkurransen, anledning til å fortelle om sin virksomhet i Latvia. Han er bl.a. initiativtaker til Nordisk-Baltisk korfes-tival, og er tydelig stolt av nivået på korene i disse land. Siden fokus på kon-gressen var bl.a. på guttekor, fortalt han om den aktiviteten i Latvia. I hele 10% av skolene der finnes det guttekor i dag, og grunnen at de får det til


5 på kongressen

Kongressen2009

er at de hele tiden jobben på guttenes premisser. Ikke bare synge, men også spille fotball, er mottoet. Hvert 5. år er det festival i Cesis, foran det gamle borget fra 13. århundre. Med film viste Vanags hvordan 2000 gutter møtes og synger sammen. Viktige elementer i festivalen er at alle guttene skal synge sammen, i alle sjangere, også med en nasjonal rockestjerne, og at det ikke konkurreres. Ved siden av rene gutte-kor finnes det også barne- og jentekor i Latvia. Sang er en tradisjon i landet, og korene i skolen har blitt lovfestet under Unesco.

diverse teMaerDe resterende deltagerne på søndag satte stor pris på en presentasjon ved Geir Munthe-Kaas ved musikkforlaget Cantando, som stilte med en hel bunke nye noter. Her ble det spilt og sunget gjennom nye utgivelser, og var en vel-kommen påfyll i den evige jakten etter nytt materiale. Samme dag ble også muligheten til å diskutere problemstil-linger som man kunne skrive ned på en plakat gjennom hele helgen. Mange dirigentproblemer er et felles anlegg, dermed ble diskusjonene nokså livlig. Flere ga uttrykk for et stort utbytte, og ønsket slike innlegg også i senere

kongress.

Helt på tampen kom Frode Hallingby fra Norges Barne- og Ungdomskorfor-bund for å holde et lite sammendrag angående ”En røst”. Kort sagt handler det om å samle Norges sangere for å gi bevegelsen mer synlighet. Slik vil det bli lettere å søke om midler til all slags korvirksomhet i fremtiden.

anna JelstadHva er din bakgrunn som dirigent?– Jeg har kantorutdanning fra høgskolen i Bodø og Tromsø. I tillegg har jeg studert korledelse i Tromsø. Nå for tiden di-rigerer jeg Con Brio og Ørnes Blandakor, og bor i Gildeskål.

Du er ny på kongressen?– Ja, jeg har ikke vært med før. Jeg har vært på diverse masterclass før, og også her ønsket jeg å delta for å få fag-lig inspirasjon. Det som var så bra her, er at jeg kunne treffe kollegaer som korister, og treffe meg selv som dirigent gjen-nom aktiv deltagelse.

Hvordan likte oppsettet til masterclass i år, med dirigentene i koret?– Det var veldig bra med dette Fonokoret, fordi det var et kor

som ikke var ferdig innøvd. Det ga mulig-het til å jobbe med innstuderingsteknikk. Ofte er jo fokus mye på slagteknikker. I tillegg kunne jeg jobbe med klang. Og ikke minst var det veldig nyttig å kunne delta som korist selv. Vi som dirigenter får da muligheten å se ting fra et annet perspektiv.

Hvordan ble helhetsinntrykket?– På kongressen får man med seg vel-dig mye på veldig kort tid. I løpet av få dager har jeg fått faglig påfyll, har utvekslet erfaring og blitt kjent med nye kollegaer. Det var flott at muligheten var der for å få med seg fine konserter og kon-kurranser.


Mikael HedneHva var grunnen for deg for å melde deg på årets kongress?– Først og fremst hadde jeg veldig lyst å bli med på master-class, med Grete Pedersen. Jeg traff henne og Det Norske Solistkor i her i Bergen i mai, under Festspillene. Jeg jobbet der som artist-kontakt, og skulle ta meg av dem. Selv om dette var en jobb for meg, så fikk jeg en del innsikt i hvordan de jobber. Å få være med på masterclass med Grete Peder-sen hørtes derfor helt fantastisk ut. Ellers har jeg til nå kun hatt direksjonstimer med Maria Gamborg Helbekkmo, som privat elev.

Hadde du noen spesielle forventninger?– Ja, faktisk! Jeg håpet at jeg kunne treffe flere som meg, for i dirigentyrket kan jeg føle meg nokså ensom. Jeg er ganske ung, og det ser ut at jeg er den yngste deltager i år, med mine 21 år. Da er det flott å kunne bli kjent med andre, og vite at det er flere i samme båt.

Hvordan har utbytte vært?– Det er snakk om stort utbytte! Jeg fant flere som meg, og å kunne få et større kontaktnettverk er veldig bra. Dessuten

har det faglige utbyttet vært meget godt. Siden jeg bor i Bergen, var det lettvint for meg bli med på kongressen. Det er omtrent bare å komme ut av døren. Og jeg ser at jeg er litt bortskjemt her i Ber-gen, for jeg har ikke vært på noen av konsertene til Grieg Interna-sjonale Korfestival, bortsett fra Verdi’s Requiem.

Hvorfor ble du egentlig dirigent?– Det har nok vært litt tilfeldig. Jeg begynte å synge i Ten Sing for en del år siden. Etter hvert trengte koret en ny diri-gent, og jeg ble foreslått. Siden den daværende dirigenten hadde regjert lenge, ble det besluttet at vi rett og slett skulle forme et nytt kor. Slik ble jeg dirigent for et ungdomskor for fem år siden. Nå for tiden er jeg dirigent for Bergen Jentekor.

ines vatneHar vi ikke sett deg før på kongressen?Ja, det stemmer, dette er andre gang jeg er med. I fjor var jeg med på Hamar, og da hadde jeg også meldt meg på en masterclass, da med Det Norske Jentekor. Jeg liker å være med på masterclass, for man får alltid godt med faglig påfyll. Slik ble jeg med i år også! Jeg likte godt at koret besto av kol-legaer, det førte til et godt fellesskap. Og Grete Pedersen var utrolig flink til å hente oss aktive deltagere akkurat der vi var, for så vise oss det neste skrittet. Stemningen var avslappet, slik at jeg (og jeg tror de andre 4 dirigentene også) på ingen måte var redd for å stå fremme. Jeg kan tenke meg at noen synes det er skremmende, og vil føle seg utlevert foran et Fonokor som består av bare kollegaer, men det motsatte er faktisk sant.

Hva jobber du med til daglig, og hvilket kor dirigerer du?Jeg bor i Salhus, hvor jeg er kantor og dirigerer kirkekoret Con Spirito.

Hva var forventninger til årets kongress?Denne gangen kunne jeg slå to fluer i ett smekk. Jeg kunne oppleve to veldig dyktige seminarholdere, Grete Pedersen og Johann van der Sandt. Og det var mulighet til å høre på

noen av de fineste korene som sang under Grieg Internasjonal Korfestvial.

Jeg synes det var et veldig godt grep å legge kongressen til samme tid som korfestivalen var i Bergen.

Hvordan har utbyttet vært for deg?Jeg har fått godt med faglig påfyll, og den sosiale rammen rundt kongressen gjør at jeg fikk mange muligheter til å utveksle erfaringer med andre dirigenter. Dessuten ble jeg kjent med mange nye! Som dirigent er man ofte bare en, i motsetning til dine kor-sangere, og det er godt å møte andre i samme situasjon og snakke om hvordan det er å være dirigent.

Så må jeg nevne at det gjorde stort inntrykk på meg å høre Drakenbergs Boys Choir synge og oppleve på nært hold hvordan deres flinke dirigent jobber med dem. Det var en sjanse som man ikke får hver dag!

Jeg vil anbefale andre dirigenter å komme til kongressen neste år. Det er alltid et godt og variert program som sørger for god stemning, faglig påfyll og en god musikalsk opple-velse.

Kongressen2009


casPar W. HenniGDu er en gjenganger her på kongressen?– O ja, jeg har vært på en del kongresser. Fonoko ligger meg nokså nært på hjertet, jeg var med den gang og dro i gang Fonoko, og har vært med i styret og slik. Det er hyggelig å være blant venner òg nye deltakere.

Kongressen gir fremdeles på påfyll?– Ja visst! Nå har jeg jobbet i 51 år som dirigent. Først i et ungdomskor i 25 år, så dirigerte jeg kammerkoret Cantemus som jeg startet selv for 35 år siden. Nå i vår har jeg avsluttet denne karrieren med en kjempeoppsetning med Cante-mus. I koret har vi jobbet en del med bestillingsverk, og det siste var helt spesielt. Jeg fikk samlet en billedkunstner, Kjell Pahr-Iversen en komponist, Ståle Kleiberg og en ung dikter fra Stavanger, Eirik Lodén. Disse tre fant tonen nokså fort, og samarbeidet endte i en Eventyrkantate om H.C. Andersens inntog i himmelen. Det hele ble framført i et kunstgalleri, med forteller, skuespiller, solister, strykekvartett og koret mitt selvsagt. Vi dro til og med til Danmark for 2 fremførin-ger. Veldig gøy, men mye arbeid!

– Kongressen er viktig både faglig og sosialt. Det er godt å være med i et kollegium og få diskutert fag. Egentlig burde alle dirigenter være med. For alle som vil, vil få input. Til og

med for en som meg, som har holdt på i så mange år! Vi diri-genter trenger videreutdanning for å ikke gro fast. Det gjelder mange områder i dirigentfaget. Ofte er det de små detaljer som teller, som for eksempel en enkel sak som å si ting til koret på en litt annen måte.

Er det noe du likte spesielt godt i år?Ja, det er alltid bra at det finnes noe i tillegg til masterclass. Selv er jeg in-teressert i guttestemmer, og har hatt et eget guttekor. Det er klart at jeg var innom og hørte på Johan van der Sandt. Han gjorde en kjempeflott innsats for disse guttene, det var slik jeg mener man burde jobbe med gutter. Jeg tror det er viktig å sette fokus på slike områder, som kanskje ikke er så dagligdagse for mange av oss.

Kommer du igjen på kongress?Det vet jeg faktisk ikke, nå som jeg ikke skal være dirigent lenger. Men det er jo en veldig fin måte å holde kontakt med folk.

liv kari BruDu har vært med på kongressen før?Ja, dette blir tredje gangen. Jeg har vært medlem i Fonoko i kanskje ti år til sammen, fordelt over forskjellige perioder, mens jeg dirigerte et blandakor og et voksent damekor. De siste to årene har jeg vært dirigent for Stord Ungdomskor. Det er i grunn et jentekor med 34 medlemmer, det har aldri vært med noen gutter.

Var du på foredrag med Johann van der Sandt og fikk slik en forklaring for dette fenomenet?Nei, det var jeg dessverre ikke. På fredagen prioriterte jeg å se på konkurransene under Grieg Internasjonale Korfestival. For meg, som er fra et lite sted, er det en sjelden sjanse for å kunne oppleve norske og utenlandske kor på høyt nivå. Det blir jo et slags kurs for den saks skyld, med å observere disse flinke dirigentene, og høre nytt repertoar.

Slik sett likte jeg godt at kongressen var samtidig med Grieg-festivalen. Jeg fikk det i pose og sekk. På kongressen fikk jeg etterlengt faglig påfyll, og Fonoko er det eneste forumet hvor jeg kan treffe og snakke med andre dirigenter. På kon-

gressen får jeg en helhet: kollegaer og konkurranser.

Hva var ditt inntrykk av master-class i år?Jeg liker alltid masterclass, det er et kurs hvor man får utrolig mye påfyll. Personlig liker jeg at jeg kan lene meg litt tilbake, ikke skal yte noe særlig, men bare ta imot. I år ble det jo litt annerle-des, i og med at vi skulle synge selv. Det hadde både pluss og minus sider. Det er interessant å være sanger og høre på instruksjonene til de deltagende dirigentene. Men det ble en feilbalanse i koret. Jeg ville kanskje heller har hatt anledning til å se på dynamikken mellom kor og dirigent.

Til sammen var jeg veldig fornøyd med kongressen, og synes at Fonoko bidrar med mye positivt for oss dirigenter.

Kongressen2009


”Den som trur han er ferdig utlært – er ikkje utlært MEN ferdig ...Sang og musikk er ikkje berre AVKOBLING - MEN i høgste grad TILKOBLING.

Kongressen2009

Nærare femti dirigentar - frå det ganske land - samlast nokre septemberdagar under DEI SYV FJELL - sugne på ny kunnskap og inpira-

sjon i korarbeidet. Som dirigent er ein på ein måte alltid UNDER VEGS. Aldri FERDIG utlært men alltid på leiting etter nye vinklingar, nytt repertoar, nye sangtekniske og dirieksjonstekniske råd og tips.

Under kongressen i Bergen fekk ein mange nye im-pulsar, mange nye refleksjonar, takka vere dyktige intruktørar. Først og fremt Grete Pedersen, dirigent for mellom anna Den norske solistkor, delte villig av sine erfaringar som dirigent og musikalsk leder. Ho har eit spesielt nærvere i si formidling, ein ”online” og kommunikativ måte å presentere stoffet på. Ho går gjerne djupare i ”materien” med refleksjonar , stiller ofte spørsmål som utfordrar koristane. Gode koristar er i høgste grad sjølvstendige, reflekterte personar som ikkje berre reproduerer og ”avleve-rer” eit produkt, men er kulturformidlarar. Aller best ; ”from heart – to heart” . Grete var med på å opne nye dører denne helga. Inn til nye rom, nye utfordringar og nye opp-levingar.

Kven kjende seg ikkje igjen i utsagnet til sopranen som sa: Det går fint i høgda – MEN du dirigerer som om du ikkje trur at vi klarer å nå opp i det heile tatt? Overdirigering. Er vi ”tøffe” nok til å overlate meir av ansvaret for musiseringa til koristane? Tøffe nok til å gi dei nok utfordringar? Eller ”STY-RER” vi på ein slik måte at det går ut over ein viss kunstnerisk fridom? Gir vi dei rette impulsane, energien? Får vi DET BESTE ut av koristane? Får vi ut energien som ligg der latent?

Ei anna vinkling på direksjonen presenterte dirigenten for Drakensberg boys choir, Johann van der Sandt. Han aktua-liserte dette med at du som dirigent ikkje må STÅ I VEGEN FOR MUSIKKEN.

Dette fekk vi demonstrert på ein eminent måte under kon-serten i Grieghallen der vi nærast måtte ”leite” for å finne den musikalske leiaren, SÅ diskre leia han dei levande og energifulle gutane i Drankensberg boys choir. Det er altfor mange dirigentar som splittar og tappar fokus..

Ein meir levande og fargerik gjeng skal ein leite lenge etter. Dei trollbatt oss nordbuarar på ein så overveldande måte at Grieghallen nærst stod i kok under gallakonserten laur-dags kveld. Snakk om formidlingsevne og vilje…

At komponisten Ola Gjeilo ikkje kunne kome var sjølvsagt eit skår i gleda, men dei alternative opplegga kompenserte på ein god måte for dette.

Alt i alt vart kongressen ei inspirasjonshelg, ei vitamin-innsprøyting. Vi treng slike inspirasjonshelgar, uansett kva nivå vi jobbar på .

FONOKOS kongress i Bergen 2009EI OVAL INSPIRASJONSHELG FOR DIRIGENTAR

Tekst: Svein Eiksund


Maria Gamborg Helbekkmo og Ivar Solberg

Kongressen2009

Tildelt æresmedlemsskap i Foreningen Norske Koridigenter under kongressen 2009!

Ivar Solberg - en mann som stadig higer

etter ny kunnskap og alltid er å se på

kurs landet over. Han har hatt et sterkt

engasjement lokalt i Tromsø, som kordirigent

og pedagog forøvrig. Som dirigent er han

spesielt kjent for sitt arbeid med Kammerkoret

Ultima Thule. Solberg har spesialisert seg på

voksenopplæring av korister og har skrevet bok

om vokalopplæring i kor. Solberg er utdannet

vokalpedagog fra musikkonservatoriet i

Tromsø. Han har vært ildsjel og primus motor

for blant annet Midnattsol Internasjonale

Korfestival i Tromsø. Med Kammerkoret Ultima

Thule har han markert seg lokalt og også

i internasjonale konkurranser. Da Solberg

mottok æresmedlemsskapet understreket han

at det var godt at Fonoko er en organisasjon

som har hele landet som nedslagsfelt. «Fonoko

ser verdien i lokalt arbeid.»

Kordirigenten gratulerer begge æresmedlemmer.

M aria Gamborg Helbekkmo mottok æresmedlemsskapet for sitt mangeårige virke som kordirigent og pedagog i korledelse. Un-der tildelingen ble det blant annet sagt: «Denne dynamiske og vitale damen har hatt en rekke opptredener med sitt kor, både i Norge og utlandet. Hennes harde og målbevisste arbeid, kombinert med hennes artistiske evner og unike musi-kalske utstråling, har gitt henne og ko-ret uttallige nasjonale og internasjonale priser.» Maria Gamorg Helbekkmo har studier i korledelse med Knut Nystedt og Eric Ericsson i tillegg til sang- og klaver-studier. Hun kan vise til mangeårig virke både som musiker og pedagog, i første rekke ved Bergen lærerhøgskole/Høgs-kolen i Bergen, avd. for lærerutdanning. Helbekkmo takket for æresmedlems-skapet, viste til linjene i norsk korliv, blant annet med henvisning til sin egen tid i Det Norske Solistkor under Knut Nystedts ledelse. Hun så også med glede fram til Kornorges framtid med mange nye dyk-tige dirigenter som tar «arven videre».


Fonokos dirigentkongress i 2010 vil bli arrangert i Århus fra 27. juni til 29. juni neste år. Dette er et samar-beid med de andre nordiske dirigentforeningene. Konferansens fokus vil være den nordiske tone, både språket og musikken. Det vil bli relevante, felles faglige foredrag og workshop med henblikk på utvikling, samarbeid, samt utveksling av kunnskap omkring felles nordiske problemstillinger vedrørende korlivet.

Mye av programmet er på plass, og vi kan nevne følgende: y De nordiske språk - foredrag/workshop ved professor Jørn Lund (DK) y Den nordiske tone i kormusikken - workshop ved professor Grete Pedersen (NO) y Rekruttering til guttekor - ved Mads Bille, Den Jyske Sangskole (DK) y Koretnologi - foredrag ved etnolog Owe Ranström (SE) y Korlederrollen i sosiologisk perspektiv - foredrag ved Grete Wennes (NO) y Overtonesang i kor - workshop ved bl. a. Gösta Petersen (SE) y Hertil kommer en rekke arrangementer med henblikk på at utvikle det nordiske samarbeidet og

utvekslingen mellem kor på tvers av landegrensene.

Fortløpende informasjon vil du finne på Fonokos hjemmesider www.fonoko.no. Kongressen er lagt i forkant av Nordisk kor- og kulturfestival som finner sted i Århus fra 29. juni til 4. juli.

Kongressen 2010

Nordisk korlederkonferanse

Røyken Cantemus sier adjø

Etter 18 år takker nå Røyken Cantemus for seg. Koret oppløses fra den form det er i dag etter jul.

Vi har hele tiden jobbet for å opprettholde et høyt nivå. Dette er svært krevende arbeid, særlig for dirigenten, og i samarbeid med vår dirigent Anne Jenstad har vi tatt den vanskelige avgjørelsen. Det er med tårer i øynene vi med-deler dette. Vi har hatt noen utrolige år sammen med vår kjære Anne.

Hun startet som dirigent for Røyken Pikekor i 1981, og mange av oss jen-tene i Røyken Cantemus har fulgt henne helt fra den tiden. Anne har skapt et unikt samhold i koret, og dette er mye av årsaken til at vi fort-satt synger. Det har vært et unikt musikalsk samspill og kontakt mel-lom kor og dirigent som ikke er alle forunt å oppleve. Dette har brakt oss til det høye musikalske nivået som

koret har holdt i alle år, og gitt oss uforglemmelige minner.

Anne Jenstad har vært dirigent for Røyken Cantemus siden starten i 1991. Hun var også dirigent for Røyken Pikekor siden starten i 1981 og fram til 2001. Fra 2001 – 2005 var hun også dirigent for barnekoret ved Barratt- Dues Musikkinstitutt og veileder for barnekorstudentene. Anne er utdannet kla-verpedagog og underviser til daglig på musikklinja ved St. Hallvard vgs.


Fokus

Stemmen skiller seg fra alle andre instrumenter ved at den er en del av kroppen vår. Den er ikke bare noe vi har, men noe vi er. Med kroppen som resonanskasse klinger hele livet med når vi synger og snakker. Vi uttrykker hvem vi er med alle våre sterke og svake sider, også de sidene vi ønsker å skjule. Forsker og sangpedagog Siri Bergesen Schei omtaler stemmen som ”vårt hørbare selv”. Ikke rart at stem-men kan oppleves svært sårbar.

Det å uttrykke seg gjennom stemmen rører ved mange aspekter hos et men-neske. Psykologi og ulike former for stemme- og kroppsterapi kan derfor gi spennende innfallsvinkler til å utvi-kle sangferdigheter og sangglede. En rekke stemmeterapeuter er opptatt av hvordan stemmen kan brukes som helbredende og forløsende kraft for kroppslige og emosjonelle spenninger og potensial. Og dette har overførings-verdi til alle som jobber med stemmen også uten terapeutiske hensikter.

Urskrik og kontrollStemme, pust, følelser og liv er tett for-bundet. Vi fødes til verden med et skrik og dør med en utpust. Stemmeterapeu-ten Alfred Wolfsohn kaller stemmen for sjelens muskel, og på gresk har ordene ”sjel” og ”pust” samme rot. Også rent fysiologisk er det tett forbindelse. Bare

tenk på hvor vanskelig det er å snakke normalt hvis du er rasende, nervøs el-ler på gråten. Stemmeterapeuten Paul Newham skriver at man kan høre «den subtile musikken av følelser og tanker i klangen hos et menneske».

Stemmepedagogen Oren Brown er opptatt av primærlyden. Det er den stemmen vi er født med, med alt dens uttrykkspotensial. Den lyden lages rent refleksivt av det autonome nervesys-temet. Det er den lyden som kommer når vi blir sinte, triste eller glade og ikke tenker på hva slags utbrudd vi kommer med. Når vi gråter eller ler, er vi i ett med følelsen. Gråten er ingen beskri-velse eller representasjon av en følelse, den er følelsen. Hos spedbarn er all lydproduksjon slik. Den andre måten vi lager lyd på er gjennom bevisst viljes-styrt handling. Når vi synger involveres begge måtene. Etter hvert som vi vok-ser til, mister de fleste av oss mer og mer kontakten med primærlyden. Vi tilpasser stemmen til omgivelsene, vi holder pusten tilbake og begrenser ut-trykkene. Men hvis ”følelsene tar over-hånd,” merker de fleste av oss hvor tett forbundet stemmen og følelsene er.

Når man synger, blir koblingen mel-lom følelser og stemme tydeligere. Vi tar rett og slett i bruk en større del av stemmens uttrykksregister enn når vi

snakker, vi puster mer og vi involverer mer av den refleksive lydproduksjo-nen. Veien er kort mellom skriket og en rockelåt eller mellom latteren og perlende operakoloratur. Dermed er det også lett at veien til en fri og uhem-met stemme er blokkert. Innestengt gråt, sinne eller latter hos mange ligger som en propp som stenger for å synge ut. De vet - eller fornemmer - at hvis de åpner for pusten og begynner bevege stemmen utenfor det vanlige, kontrol-lerte området, så vil gråten komme. El-ler raseriet. Eller latteren. Eller lidenska-pen. Og det oppleves ofte som flaut, farlig, sårbart. Fasaden slår sprekker.

Av min sanglærer Guri Egge har jeg lært mye om hvordan man må lage et indre rom når man synger. Det er både rent fysisk, men også psykisk og mentalt. Pusten er nøkkelen til dette indre rommet. Gjennom å slippe til pusten, løsner spenninger og man gir samtidig plass til en rekke følelser. Nå er det ikke et mål å være fullstendig fri for spenninger. De hører med til livet og kan være helt nødvendige beskyt-telsesmekanismer. Men vi bærer rundt på mange spenninger vi strengt tatt ikke trenger og som kan løsnes på.

Å åpne opp for et godt sanguttrykk handler altså ikke bare, eller først og fremst, om teknikk. Det kan være nød-

Stemmen - sjelens muskelStemmen er uløselig forbundet med følelser, identitet og psyke. For meg var innsikten om dette nøkkelen til større frihet i sangen og nærhet i uttrykket. Jeg er overbevist om at større forståelse om forholdet mellom stemme og psyke vil kunne frigjøre mye sang- og musikkglede.

Av Åsne Berre Persen, musikkviter og forfatter av boken ”Syng ut - den livgivende sangen”.

Kordirigenten nr. 2 2009 13

vendig å slippe til de mange følelses-uttrykkene som man til vanlig holder tilbake. For meg har i hvert fall det vært viktig å ha lærere som har hjulpet meg til å gi slipp på kontrollen av stemmen og som får meg til å bruke de følelsene som kommer opp, i det sanglige ut-trykket. I stedet for å synge ut fra en forestil-ling om stem-men skal være, synger jeg ut fra det som rører seg i meg. Jeg er min stemme.

Grunnleggende uttrykksbehovBåde innenfor psykologien og sosiolo-gien anser man at noe av det viktigste ved identitetsdannelse er å bli sett. Jeg vil tilføye «å bli hørt». Stemmen er vårt hørbare selv, som Bergesen Schei skri-ver. Stemmeterapeuten Barbara von Siebenthal peker på hvor tett stemmen er knyttet til vilje. Man uttrykker seg fordi man vil noe. Fordi man har noe på hjertet.

Vi har alle et behov for å uttrykke oss. Inntrykk må gis en eller annen form for uttrykk. Musikkviteren Jon-Roar Bjørk-vold skriver at «uttrykksbehovet ligger

der som et stadig indre trykk, med imperativ karakter». Stemmen er vårt første, nærmeste og mest tilgjengelige instrument. Det å synge kan være en måte å åpne opp for uttrykksbehovet.

Når man synger, gir man av seg selv. Bil-ledlig sett kan man si at vi gir av oss selv på utpusten, mens vi tar inn inntrykk

på innpusten, sier stemmeterapeuten Barbara von Siebenthal. Konkret kom-mer dette til uttrykk gjennom lyd på utpusten. Man slipper inn pust, og så lar man tonene strømme på utpusten – uten reservasjon, uten angrefrist. Så får det komme det som kommer. Sangen er i sin natur en konstant strøm av pust, av energi. Og lar vi denne energien strømme, blir vi mer vitale. I dette lig-ger et slipp av kontroll som for mange virker skremmende. Men dette slippet er nøkkelen for å komme i det som gjerne kalles for flyt. Psykologen Miha-lyi Csikszentmihalyi framhever hvordan flyt skaper en sammensmelting av ak-tivitet og bevissthet/oppmerksomhet som er så typisk for gledesfylte aktivi-teter.

Å få stemmen avvist Det å uttrykke seg er sårbart. Man risikerer avvisning og konfrontasjon. Også av denne grunnen er stemmen tett forbundet med følelser. Mange opplever det som svært sårbart å få kritikk av stemmen. Stemmen er så na-ken og personlig at kommentarer som gjelder stemmen også oppleves svært personlig. Det kan være vanskelig å skille mellom sangprestasjonen og en selv for det er ingenting imellom. På et instrument kan man bomme på tan-gentene eller holde buen feil. Da kan eventuelle feil og svakheter tillegges forhold utenfor en selv. Stemmen kan ikke byttes ut, og den avdekker så mye av en selv, også forhold man ikke kan kontrollere.

Ingen liker kritikk, selv om vi takler den ulikt. Behovet for å beskytte seg blir forsterket hvis man oppfatter kritikk av stemmen som en generell kritikk mot en selv som person. Man kan velge ulike strategier for å beskytte seg mot kritikk. Én strategi kan være å perfek-sjonere sangprestasjonene. Hvis man synger perfekt, kan ingen innvende noe.

Mens noen velger eksponering som strategi for bekreftelse, vil andre unngå

Billedlig sett kan man si at vi gir av oss selv på utpusten,

mens vi tar inntrykk på innpusten.”


eksponering nettopp av sammen grunn – av frykt for ikke være bra nok, hva nå enn «bra nok» innebærer. Man blir reservert, man kvier seg for å gi for mye. Med reservasjonen kan du be-skytte deg – du viser ikke alle kortene. Skulle noen, du selv eller andre, være misfornøyd, kan du alltids forsvare deg med at du jo ikke ga alt og at du har mer på lager. Har du derimot investert mye, har du ikke noe å dekke deg bak, ikke noe formildende for hvorfor dette ikke var bedre.

Trygghet og fortrolighetSelv om det å gi av seg selv gjennom sangen er sårbart, vil man etter hvert kunne oppdage en frihet og trygghet i sårbarheten. For det er et sted hvor uttrykket kan vokse fra det private og dypt personlige til å bli allmennmen-neskelig. Det er et sted hvor sangen kan bli utrolig uttrykksfull, oppriktig og menneskelig.

Det er veldig viktig at man er i trygge omgivelser når man utforsker sårbar-heten. Jo tryggere vi føler oss, desto mer kan vi slappe av, åpne oss, utforske og være lekne. Barbara von Siebenthal understreker at man trenger trygghet for å kunne gå inn i det utrygge. Det kan være tryggheten man får gjennom øving, gjennom gruppetilhørighet el-ler gjennom å bli mer romslig med sitt eget uttrykk.

Å våge å være sårbar handler i stor grad om å bli fortrolig med sin egen stem-me, - og dypest sett - fortrolig med seg selv. Aksept handler om å se seg selv og andre slik vi er – ikke slik vi ønsker at det skulle være. Det kan være hardt og smertefullt å gi slipp på forestillinger og forventninger, men når man først gjør det, oppdager man en stor befri-else og ro. Psykologen Maslow skriver at det først er da man kan være tilfreds med tilværelsen og med seg selv uten å føle unødvendig skam eller trang til å unnskylde seg. En god porsjon romslig-het gjør også at man får større rom for å utforske sin egen stemme.

Å utforske stemmen har et kroppslig aspekt. Mange sangere og pedagoger er allerede kjent med Alexander-tek-nikk, Feldenkrais og yoga. Det finnes mange spennende og gode metoder som løsner på spenninger og slipper til pusten. Stemmen selv er også et godt redskap. Den gir indre massasje - gratis og uten bivirkninger.

Jeg har ingen oppskrifter på hvordan sangere og sangpedagoger skal trekke inn det psykiske i sitt arbeid. Mitt hovedpoeng er at det er viktig å være bevisst på koblingen. Og jeg tror denne bevisstheten i seg selv vil være med å gjøre en forskjell. Det vil gjøre at man kanskje ser med nye øyne på elever som holder tilbake uttrykket. Det vil gjøre at man kanskje blir nysgjerrig på å utforske sider ved sin egen stemme.

Det å gjøre seg hørbar og finne (tilba-ke) til stemmens uttrykkspotensial kan være en gjennomgripende og langva-rig prosess. Av Barbara von Siebenthal har jeg lært mye om hvordan man, steg for steg, mykt og forsiktig, kan omfav-ne mer og mer av seg selv. For den nys-gjerrige vil det hele tiden være nye ting å utforske. Og flere stemmeterapeuter jobber ut fra at stemmen selv er et red-skap som kan ta deg stadig dypere.

I denne artikkelen har hovedfokus vært på sammenhengen mellom stemme og psyke. Dermed ikke sagt at utvikling av ferdigheter også er veldig viktig. Som de fleste syns det er artigere å gå på ski uten å falle hele tiden, er det også mer givende å synge når man opplever mestring. Men jeg tror det er viktig å forstå at stemmen har en dypere forankring i noe som er fritt for prestasjon. Den er en grunnleggende uttrykkskanal! Og denne måten å bruke stemmen på må utgjøre hovedfundamentet. Med dette som fundament er det ikke noe galt med prestasjoner og utvikling av gode ferdigheter. Og da kan sangen ta deg på oppdagelsesreise både inn i deg selv og inn i musikken.

LitteraturlisteArder, Nanna-Kristin (2003): Sange-leven i fokus. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo.

Bjørkvold, Jon-Roar (2001): Det mu-siske menneske. Freidig Forlag, Oslo.

Brown, Oren L. (1996): Discover your voice. How to develop healthy voice habits. Singular Publishing Group, San Diego/London.

Csikszentmihalyi, Mihalyi og Isa-bella Selega Csikszentmihalyi (eds.) (1988): Optimal experience. Psycholo-gical studies of flow in conciousness. Cambridge University Press, New York.

Imerslund, Katrine (2003): Det sår-bare selvuttrykk. Sang sett i lys av narsissistisk problematikk. Hovedfags-oppgave, Institutt for musikk- og tea-tervitenskap ved Universitetet i Oslo.

Maslow, Abraham H. (1987): Motiva-tion and Personality. Harper and Row, New York.

Newham, Paul (1994): The singing Cure : an introduction to voice move-ment theraphy. Shambhala, Boston.

Persen, Åsne Berre (2005): Utrolig å få synge ut – om hvordan sangglede kan fremmes og hemmes. Masteroppgave i musikk-vitenskap, Universitetet i Oslo.

Persen, Åsne Berre (2007): Syng Ut - den livgivende sangen. Pedagogisk Forum, Oslo.

Ruud, Even (2002): Musikk og identi-tet. Universitetsforlaget, Oslo.

Schei, Tiri Bergesen (1998): Stem-meskam. Hemmende stemmeuttrykks fenomenologi, arkeologi og potensi-elle rekonstruksjon gjennom sangpe-dagogikk. Hovedoppgave, Høgskolen i Bergen.

Åsne Berre Persen (født 1. mai 1970) er musikkviter, forfatter, kursholder og artist. I tillegg til mastergrad i mu-sikkvitenskap, har hun studert livs- og scenekunst og stemmebruk ved Center for kreativitet og teater i København. Høsten 2007 kom hun med boken Syng ut - den livgivende sangen. Åsne Berre Persen holder en rekke kurs, og samar-beider med Korforbundet Sør-Øst om SyngUt-kurs for kor. Hun holder gjerne kurs for andre kor også.

”Syng Ut – den livgivende sangen”, av Åsne Berre Persen, utgitt av Pedago-gisk Forum 2007. 200 kroner. Kan bestil-les via: [email protected]


Forbundet har som formål å fremme kirkesang og gudstjenesteliv i Den nor-ske kirke i samsvar med kirkens bekjen-nelse ved:

y å ivareta våre kirkemusikalske tradisjoner.

y å fremme medlemmenes forståelse for kirkemusikk og gudstjeneste-feiring.

y å stimulere til nytenkning og forny-ing av menighetssang og korsang.

NKSF arbeider for korsangens velvære, og særlig da for kirkekorene.

Kurs og opplæring: Norges Kirke-sangforbund tilbyr kurs og seminarer, og støtter også økonomisk lokale tiltak av musikkfaglig og organisasjonsbyg-gende art.

Råd og veiledning: Norges Kirkesang-forbund hjelper medlemskorene med veiledning og informasjon i forbindelse med bl.a. støtteordninger, festivaler, solister og kursinstruktører. Forbundet bistår også med å finne fram i offentlig forvaltning og i arbeidet med å skrive søknader.

Kirkesangfester: Norges Kirkesang-forbund arrangerer kirkesangfester, både nasjonale og regionale, der ko-rene samles til fellesskap og gjensidig inspirasjon og fornyelse.

Internasjonalt nettverk: Norges Kir-kesangforbund er tilknyttet den Inter-nasjonale Korføderasjonen (IFCM) og Europa Cantat. Forbundet kan formidle kontakt til de fleste internasjonale kor-festivaler og andre interessante kor-be-

givenheter. Norges Kirkesangforbund arbeider også for at kirken og norske myndigheter skal få økt forståelse og engasjement for gode økonomiske og faglige rammevilkår for norsk korsang.

Er du interessert i nærmere informasjon om NKSF, se på våre nettsider www.kirkesang.no eller ta kontakt med vår forbundssekretær Halvor J. Østtveit:

Tlf: 975 13 100, epost: [email protected].

Norges kirkesangforbund er en sammenslutning av kirkesangforbundene i våre 11 bispedømmer. Vi har ca 3500 medlemmer fordelt på vel 150 kor i hele landet.

BKSF har gjort avtale med 4 vo-kalpedagogar som gjerne

tek turen heim til ditt kor. Nokon kor ønskjer kanskje nokre timar der ein ar-beider særskilt med stemmebruk, no-kon ønskjer kanskje ein vokalpedagog inn i samband med at ein arbeider med særskilde prosjekt. Nokon ønskjer å ha eit kurs i sitt eige kor, anten ekstra eller i samband med vanleg øving. Nokon ønskjer å ha eit kurs saman med eitt eller fleire kor.

Ta sjølve kontakt med vokalpedago-gen, og så skreddersyr de saman det opplegget de ønskjer. Kora gjer sjølve

direkte avtale med vokalpedagogen og lønar pedagogen for oppdraget. Vokalpedagogane får følgjande godt-gjerdsle: kr.600 pr. time + reisegodt-gjerdsle. Evt. anna godtgjersle vert etter avtale mellom kor & pedagog

Desse vokalpedagogane har takka ja til å bli henta heim til BKSF sine medlem-skor:

Åsne Kvamme, Marius Dale Romslo, Bjørn Gisle Seter, Åse Inger Solbakken. Nærare informasjon om ordningen finn du på BKSF sine nettsider: www.kirke-sang.no/bjorgvin

Hente heim ein vokalpedagogBjørgvin Kirkesangforbund tilbyr medlemskora sine å kunne hente heim ein vokalpedagog

Norges kirkesangforbund kan tilby 2 attraktive evenement for dirigenter og korsangere i 2010:

Seminar i Spania 5-8. juli med Sondre Bratland. Tema: Religiøs folkesang og folketonekveding. Seminaret holdes på den norske sjømannskirkes anlegg ”El Campanario” i Calahonda på Solkysten.

Nærmere informasjon: www.kirkesang.no

Seminar i Spania

NKSF-seminar på Solkysten, Spania:

Nordisk kirkesangfest i Vasa, Finland 23-26. september. Nærmere informasjon: www.nordiskkyrkosang.org


N este år fyller Norges Korforbund 25 år. Dette blir behørig markert i hovedsta-den i løpet av en synlig og innholdsrik uke neste høst. 17. september innle-des markeringen med forbundets 13. ordinære landsmøte og avrundes med

Landskonkurranse for kor 2010, 24. og 25. september, med utradisjonelle deltaker-klasser og internasjonal jury. I dagene i mellom vil publikum få smakebiter av det beste innen norsk vokalkunst både på vanlige og mindre vanlige konsertarenaer. Nærmere informasjon om jubileumsuka kommer på www.kor.no og i Korbladet nr. 1-2010.

S amarbeidsorganet Nordisk Kor-forum inviterer dirigenter fra de nordiske landene til studiereise til

Indonesia i august 2010. Det er plass til 20 deltakere som i tillegg til å stifte bekjentskap med det indonesiske korlivet, skal medvirke som prosjekt-kor på en internasjonal korkonkur-

ranse nord i Sulawesiprovinsen. Mer informasjon finnes på www.kor.no (Kurs og utdanning). Ta også gjerne kontakt med musikkfaglig rådgiver i Norges Korforbund, Thomas Caplin: thomas.caplin@kor forbundet.no. Påmeldingsfrist er 31. desember i år.

K orprisen 2009 gikk til Ragnar Rasmussen, ho-veddommer under Årets Landskonkurranse for kor i Trondheim, for hans mangeårige

innsats for topp og bredde i norsk korliv. Prisen ble overrakt av president Svend-Ola Hådi og general-sekretær Cathrine Schumann i Norges Korforbund (bildet). Korprisen deles årlig ut av Norges Kor-forbund til enkeltpersoner eller grupper som har bidratt til å gi norsk korsang større utbredelse og høyere kvalitet.

Jubileumsuke i 2010

Korprisen 2009

Studiereise til Indonesia

Kordirigenten nr. 2 2009 17

H va innebærer det å være musikalsk leder i kor? Hvordan opplever korlederen jobben din?

Nå tilbyr Norges Korforbund kurs for dirigenter som ønsker å fordype seg i dirigentfagets mange sammensatte sider.

- Vi forventes å kunne håndtere mennesker og deres utfordringer på mange ulike plan – musikalsk, sosialt, psykologisk, åndelig. Det er ingen liten oppgave, og ofte føler vi at vi kommer til kort på noe av disse områdene, sier Thomas Caplin, musikkfaglig rådgiver i Norges Korforbund og initiativtaker til kursopplegget ”I samme båt”. Han håper at deltakerne vil oppleve at de får veiledning til å bedre legge til rette for at menneskene de ukentlig møter skal kunne oppleve både menneskelig og musikalsk realisering og utvikling.

Det blir arrangert ”I samme båt”-kurs i Bergen, 19. og 20. februar og i Vestfold, 5. og 6. mars. Se www.kor.no (Aktiviteter).

N este års Sommerkorskole i regi av Norges Korforbund blir tradisjonen tro i uke 30 (25.07-

01.08) på Toneheim folkehøgskole utenfor Hamar. Det blir spennende kurstilbud for både korsangere og dirigenter med dyktige instruktører, blant dem Erik Westberg (Sverige), Tone Bianca Dahl og Jim Daus Hernøe (Danmark). Alle kursdeltakerne får også tilbud om individuelle sangtimer. Det blir i tillegg et eget kurs for tillitsvalgte i kor. På nyåret kommer det en egen kursside om Sommerkorskolen på www.kor.no.

Sommerkorskolen 2010

Mer enn slagteknikk


DoReMi er et prosjekt som har som

mål å finne ut hva som kan gjøres for å bedre kvaliteten og kontinuiteten i kor for barn og unge. Et kjernespørsmål i prosjektet er hva som kan gjøres for å få flere til å fortsette i kor gjennom ungdomsårene. Hvorfor slutter mange unge i kor? Er det en sammenheng mellom kontinuitet og kvalitet? Hva kan gjøres for å styrke kvaliteten på korarbeidet – både musikalsk, sosialt og aktivitetsmessig?

Prosjektet gjennomføres i regi av Oslo Barne- og Ungdomskorforbund, men henvender seg over hele landet og til flere kororganisasjoner. Vi vil samle og spre kunnskap som alle som ønsker, skal ha nytte og glede av.

stor undersøkelseDu har kanskje svart på DoReMi-under-søkelsen selv? Første ledd i prosjektet har vært en stor spørreundersøkelse blant dirigenter, styreledere og san-gere. Undersøkelsen er sendt til med-lemmer av FONOKO, Ung Kirkesang og Norges Barne- og Ungdomskorfor-bund, i tillegg til andre med tilknytning til kor for barn og unge.

Rundt 130 dirigenter og styreledere har svart, og omtrent like mange sangere. Undersøkelsen gir verdifull informa-sjon om aktivitetsnivå, faglig vektleg-ging og motivasjonsarbeid i korene. I tillegg har vi fått utrolig mange gode innspill til aktiviteter, tiltak for å holde

på sangere og hva som motiverer san-gere. Neste skritt er å lage en ressurs-bank på nett og dele kunnskapen om dagens tilstand til ulike organisasjoner som jobber med kor for barn og unge. En forsmak kommer her:

Gode årsPlaner oG allsidiG aktivitetDet finnes knapt et barnekor som ikke har julekonsert, men hva med pizza-øvelse, korkafé, morsdagskonsert, oppstarts-semi-nar, minikonsert med kvelds-mat, årlig tur til Langedrag, musikkens dag, samarbeidskon-sert med andre kor, skolekorpset eller kjente artister? Gjennom spørreunder-søkelsen har vi samlet mange gode erfaringer til aktiviteter som kan inngå i en fast årssyklus eller som enkeltpro-sjekter. Disse blir å finne i DoReMis res-sursbank på nettet.

toPP-10 For MotivasJonEn inspirerende og dyktig dirigent, er det viktigste for å motivere sangerne – ifølge sangerne selv. Men hvordan inspirerer dirigenten? I undersøkelsen har dirigentene blitt utfordret til å kom-me med sine 3 beste tips – til sammen blir dette en særdeles inspirerende samling gode tips.

-Oppmuntring, egnet repertoar, gode mestringsopplevelser og se hver en-kelt, går igjen i mange svar. Men ellers

er det mange forskjellige og gode råd. Garantert motiverende.

Og de blir å finne i DoReMis ressurs-bank.

BeHov For lanGsiktiG PlanleGGinGEt interessant funn i undersøkelsen er hvor langt fram i tid korene legger planer. Vel halvparten svarer at planer for skoleåret, en fjerdedel for dette semesteret, mens bare 10% har planer

for 2 år og 8% for mer enn 2 år. Det vitner om forholdsvis kort planleg-gingshorisont for mange kor.

Interessant nok svarer en stor andel at ”langsiktig planleggingsarbeid” er et av områdene de ønsker faglig påfyll på. Og stort er også ønsket om ”råd for bedre kordrift” på nettet.

I forhold til spørsmål om kvalitet og kontinuitet tror jeg det er mye å hente her. Dersom styre og dirigent har en målsetning om hvor man ønsker at ko-ret skal være om 5 år, vil det gi koret en klarere retning, noe sangerne – bevisst eller ubevisst – vil fange opp. Og det vil gjøre det lettere å få finansiering og samarbeid med andre. Det kan også være med å stimulere til en god års-syklus for koret. For målsetninger fram i tid trenger ikke å være ensbetydende med høye prestasjonsambisjoner. Det kan også være romslige inkludering-

i En ressursbank for god koraktivitet med og for barn og unge. Det er et av målene med DoReMi. Men først – en grundig sjekk på dagens tilstand og tips til gode tiltak.

Av Åsne Berre Persen, prosjektleder DoReMi

Foro:Anna van Kooij

Inspirerende og dyktig dirigent, godt miljø og godt repertoar er de tre viktigste motivasjonsfaktorene for sangerne.


sambisjoner - eller andre ambisjoner.

ressursBankEn ressursbank for barne- og ung-domskor på nettet er neste skritt i DoReMi-prosjektet. Nå har dirigenter, styreleder og sangere blitt spurt om hva de ønsker seg mer info om på net-tet og hva de trenger av faglig påfyll. Behovet for noter og repertoar er nær-mest utømmelig for dirigenter. Men in-teressant også at 43% ønsker seg påfyll i forhold til langsiktig utviklingsarbeid og at svært mange ønsker råd om hvor-dan koraktiviteten kan forbedres.

På NOBUs dirigentsamling i januar blir det en grundigere presentasjon av un-dersøkelsen og mulighet til å komme med flere gode innspill. Og har du gode erfaringer fra studentkor, tar vi gjerne imot innspill for fra dem har vi forholdsvis lite svar hittil.

Har du spørsmål eller innspill, ta gjerne kontakt!

Fakta – doreMi: y Gjennomføres av Oslo Barne- og

Ungdomskorforbund (OBU). y Støttet av Sangløftet og LNU. y Spørreundersøkelse der 127

dirigenter og styreledere og 137 sangere har svart.

y Skal lage en ressursbank for god koraktivitet for barn og unge.

y Ressursgruppe med erfarne både dirigenter, sangere og styreledere – fra ulike deler av landet.

y Prosjektleder: Åsne Berre Persen, [email protected], mob. 95230030.

Hovedtyngden av de som har svart på undersøkelsen har dirigert eller sunget lenge. 68% av dirigentene dirigert mer enn 8 år og for sangere 59% mer enn 6 år.

69% av dirigenter og styreledere svarer at deltatt på arr med andre kor siden nyttår.

Planer:Hvor langt fram i tid har dere planer for koret? 80% har vært med å disku-tere visjon og målsetning med andre i koret og 60% svarer at har en tydelig formulert målsetning eller visjon, mens nesten 40% har en delvis formulert målsetning.

Sangerne forplikter seg til ikke å slutte midt i semesteret: Vel 40% helt/delvis enig, nesten 40% delvis/helt uenig, mens 20% hverken-eller.

”Det er de samme som synger solo hver gang” – veldig ulikt svar mellom

dirigenter og sangere. Det kan selvsagt skyldes at de ikke tilhører samme kor, men det kan også tyde på at de opp-fatter virkeligheten ulikt. Korsangerne svarer i langt større grad enn dirigen-tene at de er enig i påstanden om at det er de samme som synger solo hver gang. Dirigentenes svar tyder på at det i liten grad er de samme som synger solo hver gang. Det er jo noe å reflek-tere over for dirigentene.

Dirigentene: Ingen helt enig i påstan-den, 8% ganske enig. Blant sangerne var 18% helt/delvis enig.

Vel 75% av dirigentene helt/delvis ue-nig, mens bare vel 40% av sangerne svarer det samme.

Notelære: Vel 70% av dirigenter/sty-reledere svarer at ikke notelære i koret (hovedsakelig barnekor) 43% sier at jobber med notelesning sjelden/aldri.

Hvordan opplever dirigenten det faglige nettverket rundt seg? Vel 40% svært bra/bra, mens ¼ svarte at svært dårlig/dårlig, 1/3 midt på treet.

1/3 av de med dårlig nettverk oppgir ”dårlig tid” som grunn, mens 57% opp-gir ”få andre engasjerte i nærheten” som grunn.

Av videre faglig påfyll, er behovet for nytt repertoar et utømmelig ønske for dirigenter.

Opplevelse av mestring – 38% av di-rigenter helt enig, 54% ganske enig i at sørger for at koristene opplever mest-ring hver gang.

Det det jobbes mest med er uttrykk og formidling, tekst og rytme/presisjon –

60% av dirigentene sier de gjør det på hver øvelse. Tett fulgt av klang/intona-sjon.

Impro og lydleker: 26% sier sjelden/aldri. Alt dette med faglig innhold tar lengre tid å tolke enn til denne artik-kelen. 70% av sangerne som svart er under 19 år.

I forhold til noteferdigheter: 55% sier de kan noter godt/svært godt, mens 40% kan lese noter middels godt. Bare 4% kan ikke lese noter. Her må vi ta i betraktning at hovedtyngden av de som svarer, har sunget lenge i kor – og 60% holder på med musikkaktiviteter utenom koret.

Inspirerende og dyktig dirigent, godt miljø og godt repertoar er de tre viktig-ste motivasjonsfaktorene for sangerne.

Motivasjonsbarometer på sangerne akkurat nå: 64% veldig/ganske moti-vert, mens 27% ikke motivert. 20% har vurdert å slutte i løpet av året. At de ikke har tid oppgis som den suverent dominerende årsaken. Men interessant nok er at 18% oppgir ”for lite utfor-dringer” som årsak. Ellers er det at ”kor ikke er min ting” og at koret har skiftet dirigent, samt ”annet” som oppgis som årsaker. Ingen vurderer å slutte fordi nivået eller aktiviteten er for høy (av de som svarer).

20% av sangerne kunne tenke seg mer ansvar i koret (her har vi et lite utvalg som utgangspunkt). 16% av sangerne er helt /ganske uenig i påstanden om at de kan navnet på alle i koret. Bare 73% er enig i påstanden. Er ikke det litt bekymringsfullt?

Felles sangglede, utfordringer og mestring – det er noe av det som får barn og unge til å fortsette å synge i kor. Her fra Europa Cantat Festival i Utrecht i sommer.


T roms sangerforum gjennomførte, i samarbeid med kammerkoret Ultima Thule og etter initiativ fra Norsk

sangerforum, organisasjonens første landsfestival for kor i pinshelga 2009.

Arrangørene skulle oppleve flere tøffe utfordringer. Blant annet sørget været for at åpningsseremonien måtte flytte innendørs, og oppmarsj ute på torget måtte avlyses. I tillegg kunne man svært gjerne ha ønsket seg flere deltagere – ikke minst menn – for å få en mer balansert deltagersammenset-ning, og for å få et bedre stemmebalansert felleskor. Men ut-fordringer er til for å løses, og arrangørene lot seg på ingen måte stoppe av dette.

De deltagende korene fikk oppleve en flott åpningsseremo-ni i Rica Hall, som også var arena for både lørdagens festkon-sert, og workshop’en med Eva Dons. Eva ble et spennende bekjentskap for workshopdeltagerne. På hennes workshop fikk deltagerne oppgaver å løse i forbindelse med scene-fremtreden og presentasjon. Man fikk også flere nyttige tips til formidling, utrykk og stressmestring, og flere fikk vist sine mer eller mindre godt skjulte skuespillertalenter.

Ivar Solberg instruerte i vokalopplæring i kor på sin workshop, og både korledere/dirigenter og andre interesserte hadde muligheten til å dra nytte av Solbergs kunnskap og erfaring gjennom mange år som kordirigent og sangpedagog. Ivar Solberg har nylig gitt ut (lære-)boka ”Vokalopplæring i kor”, og workshop’en tok utgangspunkt i flere temaer fra denne

boka.

Korene fikk mange fine anledninger til å presentere seg i konsertsammenheng. Arrangøren hadde lagt opp til 4 kon-serter under festivalen, hvorav de profane fant sted i Rica Hall og kirkekonsertene gikk av stabelen i den spesielle og flotte Ishavskatedralen.

Landsfestival for kor 29/5 –1/6 2009 i Tromsø

MinneordE n kjær kordirigent og venn for

mange innen korbevegelsen, Olav Nikolaysen, døde 17. august etter len-gre tids sykdom, to dager før han ville ha fylt 82 år.

Sin musikalske bakgrunn hadde han fra et rikt musikkmiljø i hjemmet og i hjem-byen Halden, samt en god musikklærer på skolen, så han var nærmest å regne for autodidakt. Olav startet sin musikal-ske karriere i Halden guttemusikkorps, og senere Halden Skolemusikkorps. Han engasjerte seg sterkt i stiftelsen av Halden Ungdomskorps, og startet også korps da han var i Luftforsvaret. Korbe-vegelsen har han hatt en lidenskap for siden han var 16 år. I 1949 ble han an-satt i DnC, og fra samme år - ved siden av sin stilling i banken og sin familie - var han hele tiden engasjert i korar-beid i Oslo og Akershus, for eksempel som dirigent for Bryn Korforening, Oslo-ensemblet, Vålerenga Mannskor,

Ytre Enebakk Sangkor, Sjømannskoret, Haakonskoret, Tonica-koret, Ullensaker Korforening, Nannestad Mannskor og Con Vita-koret.

I 1984 startet Olav Nikolaysen, eller Niko, som var kallenavnet hans, DnC-Koret sammen med sangglade kolleger i Den norske Creditbank. Siden har han for det meste viet tiden sin til dette koret som i dag heter Moneta Musicale og er DnB NORs kor i Oslo. Han har dirigert, akkompagnert, arrangert og komponert melodier for kor gjennom en årrekke.

Niko var en ildsjel, energisk og motive-rende og skapte entusiasme. Han var en dyktig og svært inspirerende kunst-nerisk leder som med fasthet visste hvilke mål han ville nå.

Moneta Musicale - hans ”siste kor” - hadde et sterkt ønske om å påskjønne

ham for hans innsats gjennom mange år. Derfor gledet det ham, hans familie og kormedlemmene stort, da de fikk utvist ham ære og takknemlighet ved å tildele ham Kongens Fortjenstmedalje i sølv. Høytideligheten med overrek-kelsen fant sted ved hans sykeseng i begynnelsen av august.

Vi vil alltid huske Niko - hans grense-løse tålmodighet, store omtanke og underfundige humor, full av musika-litet og kreativitet, og lyser fred over Olav Nikolaysens minne!

Ivar Solberg instruerte i vokalopplæring i kor på sin workshop

Olav Nikolaysen


L ørdag 24. oktober arrangerte Norsk sangerforum for andre

gang kor-konkurranse på Norges Mu-sikkhøgskole. Også denne gang var Akershus Korforbund dyktig vertskap, og konkurransen var åpen for alle typer ungdoms- og voksenkor fra hele landet som hadde lyst til å teste sine ferdighe-ter. Hele 18 kor var på scenen i løpet av dagen, og deltagerne kom i all hoved-sak fra øst- og sør-Norge.

I år som i fjor konkurrerte man i Åpen Klasse 2 - for kor/ensembler som ikke nødvendigvis har konkurrert tidligere, og som er gjennomsnittlige, men med ambisjoner om å øke sin kompetanse og bevissthet innen kor-/ensemble-sang - og Åpen Klasse 1 - kor/ensembler som har en viss konkurranseerfaring, og som stiller relativt høye krav til seg selv. I denne klassen er èn av to melo-dier som fremføres et pliktnummer.

Korene ble vurdert av en jury bestå-ende av 3 dommere, som sammen representerer en solid og bred fagkom-petanse innen kormusikk; Tone Bianca Dahl, juryleder, Gjermund Bjørklund, jurymedlem og Ane Roggen, jury-medlem. Juryen forholdt seg til en po-engskala fra 0 - 25, med 25 poeng som høyeste oppnåelige poengsum.

Juryen hadde en svært vanskelig oppgave, da nivået på korene denne gangen var både høyt, og jevnt. Det var ofte kun desimaler som skilte ko-rene fra hverandre i begge klasser. Til syvende og sist skulle dette bli en gle-dens dag for Kammerkoret Apollon fra Buskerud, som vant Åpen Klasse 2, og for Bærum Vokalensemble fra Akershus som vant Åpen Klasse 1! Kammerkoret Apollon vant i sin klasse med 21,3 av 25 mulige poeng, og Bærum Vokalensem-ble scoret hele 22,6 av 25 mulige i Åpen klasse 1.

Videre på 2. plass i Åpen klasse 2 kom Gjøvik Kunst- og Kulturskoles Ung-domskor fra Oppland med 19,8 poeng og på 3. plass Choriolis fra Oslo med 18,5 poeng.

På 2. plass i Åpen Klasse 1 kom En-semble di Nuovo fra Vestfold med 21,3 poeng og på 3. plass Skeds-mo Kammerkor fra Akershus med 21,1 poeng.

Norsk sangerforum søker nå videre å arrangere kor-konkur-ranser hvert annet år rundt om i landsdelene. Dessverre var dette siste mulighet til å arrangere konkurranse i Norges Musikkhøgskoles

lokaler, da nye utleieregler ikke tillater reservasjon av lokaler tidligere enn 3 mnd. før planlagt arrangement. En så kort frist for bekreftelse av leieavtale, gir verken nødvendig rom for innstu-dering av pliktnummer eller generell organisering av arrangementet, sier organisasjonskonsulent i Norsk sanger-forum, Marit Skoveng. Dette er veldig trist, fordi korene har opplevet det som veldig stort å få synge i den flotte Lin-demansalen, som har så godt akustikk og så fin atmosfære. Det er ikke lett å finne store nok lokaler som samtidig er tilpasset lydsvake grupper som jo kor og vokalgrupper er, sier Skoveng, Norges Musikkhøgskole er helt ypper-lig i så måte, mener hun, og håper at denne ordningen vil bli omgjort, og at undervisningsinstitusjonen igjen vil se verdien av å samarbeide med amatør-

musikklivet.

Korkonkurranse på Norges Musikkhøyskole

Distrikstreff i Norsk sangerforumL ørdag 12. og søndag 13. september

arrangerte Norsk sangerforum dis-triktstreff for og med sine kontakter ute i distriktene på Hurdalsjøen Hotell og Konferansesenter i Akershus. Dette ble en nyttig og svært trivelig samling, hvor organisasjonens ulike distriktsledd fikk anledning til å melde inn sine utfordringer

og målsettinger til sentralstyret. Gjen-nomgangstemaer var ”Hvor står vi?”, ”Hva vil vi?” og ”Hvordan kommer vi dit?”. Siden Norsk sangerforums dis-triktsledd er så vidt ulike både med hensyn til oppbygging, sammenset-ning og drift, ble det delt inn i to grupper, slik at de distriktene som var mest sammenlignbare, var på samme gruppe for diskusjon og erfaringsut-veksling. Det skulle siden vise seg at de ”unge” distriktene uten spesielt lang erfaring, hadde flere konstruktive spørsmål og forslag til løsninger som de mer etablerte distriktene kunne nyttegjøre seg. Samtidig satt de eta-blerte distriktene med verdifull kunn-skap i forhold til bl. a. organisering og gjennomføring av aktiviteter, som de ”unge” distriktene satte stor pris på å få høre og lære om. I tillegg

fikk sentralleddet nyttig kunnskap om ”hvor skoen trykker” ute i de forskjel-lige distriktene, og bedre anledning til å imøtekomme de ulike utfordringene som måtte finnes.

Norsk sangerforums policy går mye ut på at organisasjonen skal bygges fra grunnen av og oppover, med stor fri-het og fleksibilitet tilpasset det enkelte distrikt. Det var stor enighet om at det fortsatt må være slik, men distriktene ønsket likevel noen tydeligere føringer fra sentralt hold til hjelp i sitt eget ar-beid med å bygge opp organisasjonen ute i distriktene. Norsk sangerforum sentralt tar oppfordringen, og gleder seg til videre utviklingsarbeid i sam-arbeid med inspirerte, motiverte og målrettede distriktskontakter rundt om i Norges land.

Bærum vokalensemble


-Innan utgangen av 2009 skal materiellet til opplæring av korleiar, nivå 1, vere ferdig, seier opplæringskonsulent Ing-vild Øverby Vist. Vi har hatt ei brei utprøving med fleire kurs og fleire korleiarar, og nå er det konkrete materiellet snart klart til publisering.

Ung kirkesang har dei siste fem åra hatt kurs i ensemblelei-ing på korsommarskulen på Berkåk, retta mot deltakarane over 16 år. Også på korsommarskulen i Kristiansand og Ul-lensvang har det vore slike kurs.

- Fokus i denne satsinga har vore å lage eit kursopplegg som korleiarar sjølv kan nytte for å begynne korleiaropplæring av sine korsongarar, seier Ingvild Vist. -Målet er at korleiar-opplæring skal bli alminneleg og integrert i barne- og ung-domskora si verksemd.

-Det var fantastisk å sjå effekten av eit helgekurs, seier Rose Iren Stave, kantor i Sykkylven. Ho sendte to av sine korson-garar på kurs til Kirkenes i januar 2009. Desse korsongarane hadde også før kurset hatt leiaroppgåver, som dirigent og

hjelpedirigent for barnekor knytt til kyrkja i Sykkylven.

I oktober var Rose Iren Stave vertskap for eit nytt kurs, med domkantor emeritus Arne Hadland som kursleiar, og 14 deltakarar i alderen 12 til18 år, frå Ulsteinvik, Ålesund og Sykkylven. Siste helga i januar 2010, skal Arne Hadland ha oppfølgjingskurs med desse korleiarspirene i Spjelkavik.

-Vi vil lære opp korleiarar som både lærer seg det musikalske og direksjonstekniske, men like viktig er organisasjonskunn-skap, sosial leiarskap og trusopplæring, seier Arne Hadland, som saman med Ann-Camilla Misje har arbeidd med ide-grunnlaget for korleiaropplæringa. Med seg på laget, som ut-arbeidar materiell og planlegg nivå 2 i opplæringa, er Øyvind Mikalsen, Nina Martinsen, Edgar Hansen og Susanne Rodvelt Haugland. Dei to sistnemnde var kursleiarar i Stavanger, og planlegg også kurs i 2010. Ung kirkesang planlegg å utvikle nivå 2 i 2010, og ei langsiktig satsing på korleiaropplæring, som er planlagt å ha fire nivå, når det er ferdig. Prosjektet har i 2009 vore delfinansiert av Norsk kulturråd og Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU).

Korleiaropplæring av korsongarar

Tekst og foto: Nils Hidle

Eit kor treng ein korleiar, og det trengst fleire nye gode korleiarar. Nokre nye trengst fordi dirigentar ikkje lever evig, men mest fordi mange fleire kunne hatt glede av å synge, dersom det var fleire gode korleiarar. Kven kan høve betre til å bli framtidige korleiarar enn dei som synest det er kjekt å synge i kor? Det er analysen som ligg bakom Ung kirkesang si satsing på korleiaropplæring.

Unge korsongarar får opplæring i korleiing: Elisabeth Lillebø blir instruert av Elisabeth Holte. Bildet er fra kurs på korsommarkulen i 2008 i Ullensvang


20 studentar møter til studiestart i Stavanger 10. januar 2010. Ung kirkesang og Noregs musikkhøgskule uteksaminerte 10 studentar frå det første kullet i 2008. 30-studiepoengskurset skal denne gongen gå over tre semester, og er i samarbeid med Høgskulen i Volda. Dei fleste studentane på kurset er aktive barnekordirigentar, mange med lang fartstid som korleiarar. Bakgrunnen for at studiet er etablert er at dei eksisterande kyrkjemusikarutdanningane ikkje har tilbydd opplæring i barnekormetodikk. Det er meir å lese på www.sang.no

-Barn og unge med samisk bakgrunn treng songar som høver i deira musikalske og språklege tradisjon, sa representanten for Nord-Hålogaland, Kristian Paulsen, på Ung kirkesang sitt leiarmøte i 2008. Med finansiering frå Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar er det invitert til innsam-ling av slike songar som kan høve til korsong i kyrkjene. 6.-8.

november var det lanseringsseminar på Snåsa. Dei fire sørsa-miske songane som var innsendte, vart innøvd av 21 korson-garar frå mellom anna Inderøy, Snåsa og Meldal, og brukt i gudstenesta 8. november. Etter planen blir songane gitt ut i løpet av 2009 på Ung kirkesangs forlag, Kirkesangforlaget.

Samiske songar til korbruk

Vidareutdaning i kyrkjeleg barnekorleiing

Ung kirkesang tilbyr kurs i filosofisk samtale. Metoden det blir undervist i, Sokratisk metode, undersøkjer problem ved å stille spørsmål. Det skal vere to kurs, 12.-14 februar og 12.-14. mars, for korleiarar og korsongarar.

Stiller korsongarane spørsmåldu ikkje kan svare på?

Korsongarane på lanseringsseminar for samiske songar fekk også innføring i sør-samisk tradisjon, kultur, og musikk: her er dei samla i ein gamme.

10 studentar og tre lærarar på 1. kull i vidareutdanning i barnekorledelse. 2. kull startar med 20 studentar i 2010.

Karin Eline Hartviksen leiia innstuderinga av dei sør-samiske songane i

Snåsa kirke.


Kulturløftet IIs 17 punktHer er de 17 punktene som utgjør Kulturløftet II.

1) Én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014Økningen skal komme alle kunstformer og sjangre til del. Det skal tilstrebes en jev-nere fylkesvis fordeling av kulturmidlene. Stortingsmeldinger og handlingsplaner fra perioden 2005-2009 skal følges opp. Vi vil styrke kulturforskningen.

2) Kulturskole for alle barn som ønsker detDet skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn sam ønsker det får et kul-turskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimule-ringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattende kultur-skoletilbud i tilknytning til SFO/skole skal utredes. Det skal være rom for ulik lokal or-ganisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen og for talentutvikling.

3) Gi frivilligheten et løftSatse 1 milliard på momskompensasjon for frivilligheten og sikre forutsigbare rammebetingelser gjennom Norsk Tip-ping og grasrotandelen. Gjøre det enklere for frivillige organisasjoner å skaffe egne inntekter. Vi vil samarbeide med de frivil-lige organisasjonene om inkludering og folkehelsearbeid. Det frivillige kulturlivet skal styrkes. Antall frivillighetssentraler skal økes vesentlig.

4) Styrke bibliotekene og norsk språkStyrke bibliotekene som arenaer for lese-lyst, læring og kulturopplevelser. Bidra til et kvalitets- og kompetanseløft i bibliotekene gjennom utviklingstilskudd og modellbi-bliotek og bruk av ny teknolog i. Innkjøps-ordningene for litteratur skal styrkes. Eta-blere en norsk Språkbank. Sikre nynorsken gode kår. Gjøre 2010 til et nasjonalt leseår.

5) Støtte opp om den norske filmsuksessenMålet er at Norge skal bli ledende i Norden på film, TV-drama og dokumentar, og at 25 prosent av kinomarkedet skal bestå av norske filmer. Norsk film skal hevde seg in-ternasjonalt. Det skal satses på filmmiljøer i regionene. Målet er at kvinner skal inneha minst 40 prosent av nøkkelposisjonene i norsk film.

6) Satsing på norsk musikk i alle sjangreSikre et godt og variert konserttilbud over

hele landet. Bidra til at det utgis mer norsk musikk. Støtteordningene for musikk skal styrkes og utvikles. Det skal etableres en digital innkjøpsordning som gjør musikk tilgjengelig via bibliotekene. Vi skal styrke orkestrene og ensemblene og fullføre eta-bleringen av Nordnorsk Symfoniorkester. Styrke kor og korps, blant annet gjennom dirigentutvikling.

7) Satse på dansStøtte opp om den positive utviklingen i norsk dans blant annet gjennom å styrke tilskuddsordningen for dans. Det skal sat-ses på talentutvikling innen dansekunsten. Det skal være en bred satsing på mange ulike danseuttrykk over hele landet. Nasjo-nalballetten skal styrkes.

8) Et godt teater og operatilbud i hele landetVi vil sikre et godt teatertilbud, blant annet gjennom å styrke institusjonsteatrene, den frie scenekunsten og teaterfestivalene. Bar-ne-og ungdomsteater og amatørteater skal få et løft. Region-og distriktsoperaene skal styrkes. Den Norske Opera skal ha interna-sjonal kvalitet og bidra til et operatilbud i hele landet.

9) Satse på arkitektur, billedkunst og kunsthandverkStyrke norsk arkitektur og stedsutvikling ved å følge opp den nasjonale handlings-planen for arkitektur. Satse på billedkunst og kunsthåndverk blant annet gjennom å utvikle visningsarenaene. Styrke stipend-ordningene og legge særlig til rette for unge kunstnere. Det skal satses på kunst i offentlige rom.

10) Ta vare på norsk kulturarv Styrke kulturformidlingen gjennom mu-seene, blant annet ved digitalisering av kulturarven. Sørge for at folkemusikk, folkedans og håndverkstradisjonene har gode vilkar. Formidlingen av kirkekultur skal styrkes. Kultur skal stå sentralt i Grunn-lovsjubileet 2014.

11) Kultur hele livetTredoble satsingen på den kulturelle spa-serstokken og gjøre satsingen permanent. Styrke den kulturelle skolesekken og sette i gang et pilotprosjekt med et profesjonelt kulturtilbud i barnehagen. Innføre kultur-

kort for ungdom i alle fylker som ønsker det. Gi flere et til bud om kultur på arbeids-plassen.

12) Sikre mangfold, likeverd og likestillingLegge til rette for at kunst og kulturlivet gjenspeiler mangfoldet i det norske sam-funnet og følge opp erfaringer og tiltak fra Mangfoldsåret. Arbeide for likestilling på alle områder i kulturlivet. Motarbeide sjan-gersjåvinisme og sørge for likeverd mellom kunstformer og sjangre.

13) Samisk kulturSamisk kultur skal bevares og videreutvi-kles. Gjennomføre et samisk kulturløft ved å øke kulturbevilgningen til Sametinget. Samisk språk skal styrkes.

14) Bedre kunstneres levekårVi vil bedre kunstneres levekår, med hoved-vekt på inntektsvilkår og velferdsordnin-ger. Forbedre stipendsystemet og støtte etableringen av en danse-og teaterallianse. Sikre kunstnernes rettigheter til egne ånds-verk. På basis av dette bruke mulighetene som ny teknologi gir.

15) Øke den lokale kulturinnsatsenVi vil være pådrivere for lokal innsats på kul-turområdet, blant annet gjennom fortsatt styrking av kommuneøkonomien. Sørge for gode kulturarenaer i hele landet, gjen-nom å øke bevilgingen til kulturbygg. Bidra til at kulturlovens forpliktelser følges opp. Desentralisere beslutninger og redusere byråkrati slik at mer penger går til aktivitet.

16) Internasjonal kultursatsingLegge til rette for økt kulturutveksling mel-lom Norge og andre land. Det skal støttes opp om kulturarbeidet i nordområdene og om den norskrussiske kultursamarbeidet. Kultur skal brukes aktivt i norgesprofilering.

17) Satse på næringsutvikling og kultu-reksportDet skal stimuleres til kultur-og nærings-prosjekter og økte private bidrag til kultur. Utvikle potensialet i koblingen mellom kultur, næring og reiseliv. Legge til rette for at flere kunstnere skal kunne leve av egen kunst. Det skal legges til rette for at mer av norsk kultur kan eksporteres til utlandet.

Politikk


Øvehjelp et tasteklikk unna!Bruker koret unødvendig lang tid på å øve inn nytt stoff?

Er det så som så med notekunnskaper, eller med tilgang til piano blant koristene?

Nå er hjelpen endelig her.

Last ned øvefiler på www.korpedagogen.no

ANNONSE


EtterlysningDitt bidrag til Kordirigenten!

Kordirigenten er et medlemsblad, og derfor er det viktig at du får lese om det du er interessert i! Og jo flere som bidrar til innhold, desto bedre blir dirigentmiljøet gjenspeilet. Husk at det du jobber med og de refleksjonene du gjør deg også kan være interessant for andre dirigenter! Kordirigenten er en kanal som kan knytte fagmiljøet sammen i et landskap der mange jobber alene og savnet etter faglig fellesskap kan være stort. Vi i redaksjonen jobber for at bladet skal ha en funksjon både som faglig inspirator og for å bygge opp under fagmiljøet i Norge og det faglige fellesskapet.

Vi etterlyser artikler og andre innlegg som kan bidra til at bladet fyller den funksjonen det har for deg som leser. Sett deg ned og skriv, ikke tenk at det du vil formidle nødvendigvis må ha artikkelform, men send oss et utkast og så kan vi jobbe med det sammen. Gleder oss til å høre fra deg!

Hilsen Redaksjonen

27

AnnonseformAter

Annonsepriser 2007

KontAKt

2/1 sider 297x420mm+2mm 1/3 kol. 265x58mm1/1 side 297x210mm+2mm 1/3 boks 128x120mm2/3 side 265x120mm 1/4 side 128x89mm1/2 horis. 128x182mm 1/6 side 128x58mm1/2 vert. 265x89mm

1/1side

2/3side

1/3boks

1/2horis.

1/2side

1/4side

1/6side

1/3kol.

Distribusjon: 800 eksemplarer. Frist for levering av annonser: 3 uker før trykkstart. Format: PDF (300 DPI), om ikke annet er avtalt. Design: Vi designer din annonse mot et tillegg på 10% av annonseprisen. Frist for levering av materiale for design: 4 uker før trykkstart.

2/1 sider NOK 5.0001/1 side NOK 2.5002/3 side NOK 2.0001/2 side NOK 1.8001/3 side NOK 1.6001/4 side NOK 1.4001/6 side NOK 1.200

Epost annonser: [email protected] annonser: +47 91721936

FonokoNorbygata 130187 Oslotlf: 91721936E-mail:[email protected] formgivning:Ketil J. B. BelsaasTrykk: Caspersens Trykkeri A/SOpplag: 800Ansvarlig utgiver:Foreningen Norske KordirigenterAnsvarlig redaktør:Ketil J. B. Belsaas

Foreningen Norske Kordirigenter tar forbehold om endringer og trykkfeil.

Utgivelsesplan 2010Nr. 1 15. marsNr. 2 15. maiNr. 3 15. augustNr. 4 15. november

MateriellfristNr. 1 15. februarNr. 2 15. aprilNr. 3 15. juliNr. 4 15. oktober

Returadresse:FonokoPostboks 4400103 OSLO

B

• Ett GRATIS sett med kornoter til hele koret fra hver utsending

• Opptil 25% rabatt på våre titler • Opptil 15% på andre forlags titler

Medlemmer av FONOKO som inngår abonnement privat har 50% rabatt på den årlige abonnementsavgiften!

Dette er rabatter på utsendte titler og gjelder i 2 mnd. etter mottatt notepakke. I tillegg vil koret få fast grunnrabatt ved notekjøp: Våre egne titler - 15% rabatt* / Titler fra andre - 10% rabatt*

*) Gjelder ved kjøp av notesett til koret

Cantando korabonnement

Ti dikt om byerTerje Johanssen & Tore Johansen

Jazzmusikeren Tore Johansen har skrevet et spennende verk for kor, vokalsolist resitasjon og komp.. Beveger seg i grenseland mellom fl ere

tradisjoner. For de som ønsker å prøve noe nytt!

SATB, solist og jazzkomp

C2561 Pris kr. 165,-

Boo EgebjerSom någon viskar i mitt öra

En Wermdö-rapsodi av den svanske jazzmusikeren Boo Egebjer. Spelemannslåter og jazzrytmer. i

lykkelig kombinasjon. En hel messe på 90 minutter.

For SATB, barnekor, solister, menighet og komp

C1846 Pris kr. 250,-

Arne DagsvikOla Bremnes for kor

Dagsvik og Bremnes i velklingende kombinasjon. Hva med en Ola Bremnes aften til våren?

SATB og piano/komp - C2514 Pris kr. 179,-

MannskorKr. 510,- pr. år

Utkommer 1 gang pr. år

15-20 nye kortitler pr. sending

BarnekorKr. 510,- pr. år



Det lille korKr. 675,- pr. år


For SABar - profant og sakralt

Blandet kor sakralKr. 1.660,- pr. år

Utkommer 3 ganger pr. år


Blandet kor profanKr. 1.170,- pr. år

Utkommer 2-3 ganger pr. år


DamekorKr. 510,- pr. år



Annonse3-09.indd 1 02.12.09 11.57

kordirigenten nr. 2 - 2009

Documents