kordirigenten nr. 3 - 2006

Innhold Leder 2

Medlemsbrev 3

Alexanderteknikk for 4 dirigenter

Kongressen 2006 8

5 i en pause 10

Årsmøte 2006 11

Årsmelding 12

Handlingsplan 13

Kurshelg i Hordaland 14

Nye bøker 15

Nye medlemmer 16

Hvor går vi? Kjære alle medlemmer i Fonoko. Først vil jeg takke for tilliten jeg fikk på årsmøtet i Stavanger. Selv om ledervervet i Fonoko til tider tar mye tid, syns jeg det er en ære å få lov til å være leder et år til.

Men trenger vi egentlig en egen dirigent-organisasjon som har en egen hjemme-side, gir ut et eget medlemsblad og som arrangerer en årlig kongress? Får vi ikke nok faglig påfyll fra andre kororganisasjo-ner som Norges korforbund og Norsk sangerforbund?

Jeg har gått noen runder med meg selv om disse spørsmålene, og har kommet fram til følgende konklusjon: Jeg har tro på Fonoko som dirigentenes egen organisasjon. Jeg har tro på at Fonoko er viktig for mange dirigenter, da med tanke på den årlige kongressen som arrangeres i september hvert år, hvor man kan møte andre kollegaer, treffe gamle venner, få nye, oppleve gode instruktører, kor og sangere. Men jeg tror også at hjemmesidene og medlemsbladet Kordirigenten er viktig for mange i tiden mellom kongressene.

Men det hjelper ikke bare å ha tro på noe - det må også settes i gang en del tiltak. Som leder i den kommende perioden har jeg 3 store mål. Det første er å utvikle Kordirigenten til å bli et medlems-blad med mer faglig innhold, og det er en stor utfordring. Det andre målet er å forbedre hjemmesidene ytterligere. Det tredje store målet er å gjøre Fonokos dirigentkongress i Bergen neste år til å bli den største dirigentbegivenheten i Norge med over 100 deltagere.

Kanskje er dette å ta seg vann over hodet, men hvis man ikke sat-ser, tror jeg Fonoko ikke når alle dirigenter som praktiserer i dette landet. Jeg tror også det å satse litt stort virker fører til rekruttering av nye medlemmer. Jo flere medlemmer Fonoko har, jo bedre og stabil økonomi får Fonoko til å imøtekomme de oppgaver som ligger nedfelt i handlingsplanen.

Ketil Jule Bjørnstad Belsaas, leder

Fonoko Postboks 440 0103 OSLO Besøksadresse: Kirkegata 20 0103 OSLO Kontortid: Torsdager fra kl. 10.00 - 15.00 Ansvarlig utgiver: Foreningen Norske Kordirigenter Ansvarlig redaktør: Ketil J. B. Belsaas Grafisk formgivning: Ketil J. B. Belsaas Trykk: Caspersens Trykkeri A/S Opplag: 500 Foreningen Norske Kordirigenter tar forbehold om endringer og trykkfeil.

Siste frist for innlevering av artikler og innlegg til neste Kordirigenten er 15. januar 2007!

Styret Leder: Ketil J. B. Belsaas, mobil: 917 21 936 e-post: [email protected] Nestleder: Thomas Caplin, tlf.: 62 51 76 90, mobil: 413 04 997 e-post: [email protected] Styremedlemmer: Roger Martin, tlf.: 56 33 00 13, mobil: 988 27 704 e-post: [email protected] Ida Baalsrud, tlf.: 31 28 82 20, mobil: 907 61 649 e-post: [email protected] Signe Lise Holm, tlf.: 32 72 47 47, mobil: 926 84 477 e-post: [email protected] Varamedlemmer: Grete Wennes, tlf.: 73 52 04 47, mobil: 930 87 740 e-post: [email protected] Sindre Beitohaugen, mobil: 900 52 054 e-post: [email protected] Kasserer: Berit Guggedal, tlf: 52 78 10 78, faks: 52 72 11 11 e-post: [email protected]

Kordirigenten nr. 3 2006 3

Dyrøy i Troms 28/9-06

Kjære alle kongressdeltakere!

Hadde så lyst å skrive noen rader om hvordan jeg opplevde å komme på kongress som første gangs deltaker og nytt FONOKO medlem.

Allerede på flyplassen på Sola fredagen møtte jeg noen som skulle samme vei. Det ble til at vi delte drosje og for i lag opp til kulturhuset. Ved an-komst til kongresslokalet ble vi alle hilst velkom-men, fikk utdelt mappe og en flott veske.

Da jeg ikke kjente noen av de andre dirigentene tok Ivar Solberg seg av meg og presenterte meg for flere av dere. Ivar kjente jeg fra før og det var godt å ha ham der.

Det at Cantando hadde sin no-teutstilling så sentralt i bygget gjorde at jeg tok meg mange tu-rer langs "boksene". Noe som resulterte i en tung veske etter hvert. Utrolig flott å ha dem der. Det er noe helt annet å kunne se på og vurdere noter og arrange-menter før man kjøper dem!

Det ble mange fine samtaler med dirigentkollegaer, noen resulterte også i videre kontakt etter hjem-komst. Jeg opplevde et utrolig godt fellesskap og tilhørighet og vill få takke alle dere for det!

Det var et meget høyt nivå på hele opplegget, med instruktørene Bo Johansson og Ragnar Rasmussen i spissen.

Å få mulighet til å bli bedre kjent med komponis-ten Odd Johan Overøye var også både lærerikt og nyttig for meg. Korkonserten fredags kveld med korene Concentus og kammerkoret Cantemus ville jeg ikke vært foruten. Vil også få nevne Stavanger Vocalensembles innsats, det var spesielt og hyg-gelig å få synge i lag med dere, takk for en flott konsertopplevelse!

Sangkoret VIVAs innsats under hele helgen står det stor respekt av, for et flott barne- og ung-

domskor du har Liv!

Før vi skiltes søndag ettermiddag sang de noen av sangene de hadde øvd på for oss. Dette ble en slik sterk opplevelse at jeg ble helt "bergtatt". Klarte ikke å prate med noen etterpå, måtte bare gå ut og fordøye og la det synke ned. Fantastisk!

Vil gjennom dette lille brevet få sagt ha det til alle jeg traff og som gjorde helgen til den flotte opple-velsen den ble. Gjett om jeg skal prøve å gjøre en innsats i å prøve å verve flere dirigenter her nord. Vi var så få nordfra på kongressen, tro hva det kommer av... Jeg har allerede begynt med rekrut-teringsarbeidet og har ingen problemer med å vir-

ke ivrig og overbevisende da jeg ser hvor nyttig det er med FO-NOKO og det fellesskapet det gir!

Tenk at det skulle ta meg over 20 år med dirigeringsarbeid før jeg ble FONOKO medlem. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt slik at flere dirigenter i mitt nærmiljø får opp øyene for det arbeidet dere bedriver, fellesskapet det gir og det flotte medlemsbladet dere har!

Til slutt vil jeg få ønske dere alle en kreativ og aktiv høst med ko-rarbeid, husk på å bruk noe av kunnskapen vi ble tildelt under kongressen.

Harmoniske hilsener fra Wenche Monica Hermansen som skal bestille flybilletter til neste kongress så fort jeg får vite når det blir.

Ps. Jeg vil prøve å få kontakt med den hyggelige mannen som lånte meg 100 kr. til lunsj, da jeg bare hadde kort og ikke kontakter.

Med alle nye navn og ansikter ble dette for mye for meg, klarer ikke å huske hvem det var. Vær så snill å ta kontakt slik at jeg får betalt tilbake, da dette plager meg. Ds

Medlemsbrev:

Like etter kongressen i Stavanger lå det et hyggelig brev i Fonokos postkasse. Brevet er fra et medlem som for første gang deltok på Fonokos kongress. Fonoko syns det er veldig hyggelig å få brev og tilbakemelding fra medlemmer som ønsker å dele sine opplevelser med oss.

4 Kordirigenten nr. 3 2006

Alexanderteknikk for kordirigenter

Tema

I denne artikkelen vil jeg prøve å formidle noen av de erfaringer og ideer jeg har fått gjennom å undervise i Alexanderteknikk for musikere, sangere og diri-genter. Kordirigenten er kanskje mer enn noen sitt eget instrument. Ja, ikke bare det, kordirigenten utgjør et instrument sammen med koret. I dette komp-lekse samspillet kan Alexanderteknikken være til nytte på mange forskjellige måter og på flere nivåer. Denne første delen av artikkelen handler om kordiri-gentens forhold til sin egen kropp.

Nakke, skuldre og armer Et problem for mange kordirigenter er spenninger i skuldre og nakke. De får høre at de må "senke skuld-rene", og de fleste prøver å slappe av så godt de kan. Min erfaring er at altfor mange prøver å "slappe av" så mye i skuldrene at de kollapser og ligger som bremseklosser på rib-beina. Enkelte drar til og med skuldrene aktivt ned for å "senke skuldrene". Enten du drar skuldrene opp, eller ned, framover eller bak-over, resultatet blir det samme: trangt for muskler og sener og fare for betennelser.

Det er viktig å være klar over at armen ikke stopper i skulderleddet. Du har et skulderblad som glir over et stort område av ribbeina når be-vegelsene blir store; og den egentli-ge forbindelsen mellom armen og resten av skjelettet er leddet mel-lom kragebein og brystbein. Alt er bevegelig.

Å la være å heise skuldrene er en god ide. Men her trengs det en an-nen måte å tenke på enn bare å "slappe av". Tenk deg at det går en

lenke av muskler fra fingrene til hodet (via trapezius). Når vi beve-ger armen, må alle ledd i denne lenken ha frihet til bevegelse.

Skulderen er et veikryss på veien av muskler der det ofte er trafikkork. Det å heise eller senke skulderen som en separat bevegelse er unød-vendig aktivitet i lenken av muskler. Når du beveger armen, la fingrene lede bevegelsen. Fingrene er den smarte delen av armen, armen føl-ger fint etter hvis du bare tillater den å gjøre det. Har du for vane å presse skuldrene ned kan du med fordel bare glemme skuldrene og la dem ta vare på seg selv.

Et alternativ er å tenke seg en lenke av muskler fra korsryggen til fingre-ne (via latissimus dorsi), gjerne helt fra halebeinet. Dette alternativet gjør det kanskje enda lettere å la være å involvere musklene mellom nakke og skulder som er skyld i at skuldrene heises unødig.

Muskelspenning og vaner Musklene fungerer ved at de trekker seg sammen. Bruker du for mye spenning, trekker de seg for mye sammen. Bruker du for mye spen-ning i armen, vil du ha tendens til å dra den inn i kroppen. Måten å ten-


ke på beskrevet ovenfor har som hensikt å forhindre dette. Det er ikke avspenning, men en strategi for å unngå spenning. Unngår du unødvendig spenning, får du av-spenning med på kjøpet.

I en time med en Alexanderlærer vil læreren ha hendene på eleven for å registrere hva som skjer. Det meste av unødvendig spenning er ikke synlig, men læreren kan med sine hender kjenne den. Eleven vil i begynnelsen ofte ikke merke for-skjellene i muskelspenning. Faren er derfor stor for at eleven prøver å gjøre noe i stedet for å bare tenke det. Eleven må gi avkall på å ville gjøre bevegelsene "riktig", det vil si på den vante måten. En bevegelse med annerledes spenning vil nemlig kunne føles annerledes, noen gang-er til og med "feil".

Ryggsøylen Armbevegelsene er bare en av stemmene i dirigentens bevegelses-partitur. Når kordirigenten løfter armene er hele kroppen involvert. Tyngdepunktet flyttes, og det må skje forandringer og justeringer i kroppen underveis. Det som lett skjer er at nakken og ryggen spen-nes, noen ganger så mye at hodet dras bakover og ryggen svaies.

Ryggsøylen er veldig fleksibel. Unødvendige spenninger presser den sammen, vanligvis ikke så mye at det er synlig, men nok til å på-virke balanse og koordinasjon, og ikke minst pusten. Igjen går det an å leke seg med noen tanker for å holde kroppen levende. Det kan for eksempel hjelpe å ha en bevissthet om avstanden mellom hode og bek-ken (dvs. lengden av ryggsøylen), eller en ide om volumet i kroppen, mens du er i aktivitet. Etterhvert vil dette være en bevissthet som lig-ger i bakhodet så og si, og som gjør at du lettere vil avverge unød-vendig spenning.

Hofter, knær og ankler Når armene beveges er beina alltid med. Hvis du forsøker å dirigere mens du ligger på ryggen, vil du merke bevegelser i beina. Når du er oppreist er musklene i beina mer aktive og spenningen større. Like-

vel må hofter, knær og ankler ha noe av den samme bevegeligheten i samspill med armbevegelsene.

Dirigenter, og musikere som beve-ger armene mye, har ofte mye spenning i beina. De strammer unødvendig for å stabilisere krop-pen. Spenningene kommer allerede som en forberedelse til å løfte ar-mene. Etterhvert lagres mye spen-ning i beina. Så lenge situasjonen er slik vil forsøk på å redusere muskelspenning i resten av krop-pen være en halvkvedet vise.

La knær, hofter og ankler være be-vegelige før du løfter armene, og når du løfter dem. Ikke tenk på å finne noen "riktig" posisjon. Hvis du har en ide om at du har funnet "riktig" posisjon, vil du sannsynlig-vis gjøre det du kan for å holde på den. Hvis du holder, holder du fast, og holder du fast betyr det spen-ning og stivhet. Forestillinger om "riktige" posisjoner er ofte ubeviss-te. Forbedring av teknikk må inne-bære et kritisk blikk på forestilling-ene vi har om posisjoner.

Føttene Så er bunnen nådd og vi er kom-met til føttene. Føttene kan fungere som en slags lynavledere for spen-ning, hvis du tenker konstruktivt. Her møter jeg dessverre ofte i min jobb fenomenet "slappe av". For de fleste betyr "slappe av" å slippe alt ned. Det er akkurat det som skjer. Man slipper alt ned og så blir krop-pen tung og slapp, inklusive arme-ne. Ingen kordirigent kan fungere i en tilstand av å være tung og slapp. Er du tung og slapp vil du bruke unødvendig mye krefter på å bevege deg. Vekten av kroppen skal ned i bakken, det er klart, men ikke selve kroppen.

Fysisk er det slik at en like stor kraft virker opp fra bakken og opp gjennom kroppen som den tyngden som virker nedover. Den kraften må vi dra nytte av, og det er lett å ta første skritt: La føttene hvile på bakken. La resten av kroppen ba-lansere lett i ankelleddet. Igjen er dette en "føre var"-måte å tenke på og ikke noe du skal "gjøre".

Kroppsholdning Det kan være praktisk å forestille seg kroppens muskulatur som én stor muskel. Bakkekontakten er ankerfestet for muskulaturen og et fast holdepunkt i tilværelsen. Bak-ken definerer ikke bare hva som er "ned", den forteller deg også hva som er "opp". For mye spenning presser deg sammen, for lite spen-ning får deg til å synke sammen. Begge deler vil ha tendens til å gjø-re deg kortere. Et sunt ønske eller intensjon om å være oppreist har dermed en regulerende effekt en-ten det gjelder for mye eller for lite spenning. I en Alexandertime vil jeg jobbe mye med dette fordi fri-het i alle ledd mellom bakken og hodet er avgjørende for at armene skal kunne beveges fritt. Særlig viktig er forholdet mellom hodet og ryggsøylen.

Tips til selvhjelp Det du kan gjøre på egen hånd hvis du ikke har tilgang til en Alexander-lærer, er å bli bedre kjent med skjelettet ditt. Et anatomisk atlas er en glimrende investering hvis du ikke har et allerede.

Skjelettet er de harde fakta, ut-gangspunktet for musklenes arbeid. Har du en klar forestilling om hvor leddene er, har du et godt grunnlag for gode bevegelser. Anspent kroppsbruk står vanligvis i ledtog med manglende oppfatning av hvor leddene egentlig er.

Alle har et skjelett for hånden til enhver tid, det er bare å sette i gang å studerer det nærmere. Som en begynnelse kan du prøve å finne ut så godt du kan hvor hofteledde-ne dine er, og hvor du har leddet mellom ryggsøylen og hodet.

***

Den første delen av artikkelen handlet om kordirigentens forhold til sin egen kropp. Denne andre delen handler om hvordan Alexan-derteknikken kan være til nytte i kordirigentens forhold til musikken, i samspillet med koret, og i kon-sert-situasjonen.


Dirigenten og musikken Det er musikken som avgjør og sty-rer dirigentens bevegelser. En klar forestilling om musikken er motoren som driver bevegelsene. En klar musikalsk intensjon er som en skarp kniv. Er kniven sløv, dvs den musikalske forestilling uklar, vil in-tensjonen bak bevegelsene bli va-gere; bevegelsene blir mindre hen-siktsmessige, de blir lett mekaniske og mindre organiske, og det blir lett å bruke for mye krefter. Derfor er det viktig med en klar musikalsk forestilling.

Arbeidet med partituret krever både fokus og fantasi. Mentalt fokus, eller "konsentrasjon" kan lett ende i mental fiksering med dertil hørende stivt blikk, anspente muskler og hemmet pust. Hos mange av oss er det en gammel vane. Allerede på barneskolen lærte vi å "konsentrere" oss.

Løsningen kan være en aldri så liten ommøblering av oppmerksomheten, for eksempel inkludere føttenes kontakt med bakken, eller bevisst-het om sin egen plassering i rom-met. En fleksibel bruk av oppmerk-somheten kan hjelpe til å balansere behovet for fokusering med mulig-hetene for kreativitet. De gode ide-ene kommer gjerne når vi løsner grepet.

Når vi leser tekst, hender det den auditive forestillingen om ordene akkompagneres av spenninger i muskler vi bruker når vi uttaler dem, uten at vi er klar over det. Det samme kan skje når vi leser noter. Vi assosierer lett notene i notebildet med spenninger alt etter hva slags instrument vi spiller, eller med stemmen for sangere. Mitt spørsmål er om vi behøver disse spenninge-ne. Kanskje er de hemmende? Vi assosierer notebildet med mus-

kelspenninger som kanskje set-ter begrensninger for tolkning-en av notebildet, og dermed for tolkningen dirigenten har med seg når han eller hun arbeider med koret.

I en Alexandertime kan det være interessant å gå gjennom musikken mentalt mens lære-ren har hendene på deg. Du vil kunne oppdage om du ubevisst

anstrenger deg for mye enkelte ste-der. "Vanskelige" passasjer kan være det fordi vi forventer at de er vanskelige og derfor spenner oss.

Men spenninger er også nødvendi-ge. Musikk er spenning og avspen-ning, og akkurat som strengene på en gitar behøver spenning for å kunne spilles på, må musklene ha spenning for å fungere.

Spenningen i musklene kan også sammenlignes med tonene fra et instrument. Toner med samme styr-ke kan ha en uendelig variasjon av klangfarger. Likedan kan mus-kelspenninger ha identisk styrke men ulik karakter. Kvaliteten på spenning er like viktig som spørs-målet om mer eller mindre av den. En kordirigent må kunne gi uttrykk for hele spekteret av spenning i el-lers identiske bevegelser, dvs. slag-figurer. Vanemessige spenninger vil for eksempel kunne gi seg uttrykk i et konstant maestoso. Løsningen er endring av vanemessige reaksjons-måter. Dynamisk muskelbruk er det naturlige og vil dermed komme av seg selv.

Dirigenten og koret I arbeidet med koret har dirigenten musikalske ambisjoner og visjoner. Dirigenten vil gjerne bli sett, hørt og forstått. Det er lett å tro at graden av respons er proporsjonal med graden av anstrengelse. Slik er det heldigvis ikke. Økt muskelspenning gir heller ikke nødvendigvis økt mu-sikalsk spenning, selv om spenning er nødvendig. Endring i intensitet handler mer om bevegelseskarakter og kvalitet på spenning. Det er noe som ikke gjøres bevisst, men som kommer naturlig fra en klar musi-kalsk idé. Å anstrenge seg for mye blir å motarbeide seg selv.

Å ha korets oppmerksomhet er helt avgjørende. Det er et spørsmål om metodikk og pedagogikk, og for så vidt ikke mitt anliggende som Alex-anderteknikk-lærer. Men ønsket om kontakt kan hos noen innebære mye unødvendig bruk av krefter.

Strevet med å få kontakt kan gi seg utslag i at dirigenten enten drar seg opp og bakover for på en måte å bli like høy og synlig som koret, eller drar seg forover for å komme nær-mere. I begge tilfeller drar kordiri-genten seg ut av balanse. Som of-test er ikke dette synlige bevegel-ser, men tendensene er der i form av muskelspenning.

Det finnes ingen gale bevegelser. Kordirigenten må ha frihet til å be-vege seg så mye som han eller hun lyster. Men noen ganger er bevegel-ser symptomer på unødvendige muskelspenninger. De bevegelsene kan vi godt velge å la være å utfø-re.

Igjen går det an å finne måter å tenke på som motvirker problemet. Oppmerksomhet om egen rygg plei-er å hjelpe. I tillegg kan en ide om korets "rygg" eller bakside definere et felles rom for kor og dirigent. Tenkemåten gir opplevelse av kor og dirigent som en enhet. Det blir ingen avstand til koret fordi dirigen-ten er en del av det. Dirigenten be-høver ikke å "rope" for å bli hørt, dvs. behøver ikke kaste bort energi for å opprette kontakt.

Litt oppmerksomhet om det perifere synsfeltet kan også være en hjelp, eller å ha bevissthet om rommets hjørner, også hjørnene du ikke ser. Begge deler kan gi mer tilstedevæ-relse.

Hvilke innfallsvinkler og ideer som fungerer kan prøves ut i samarbeide med en Alexanderlærer. De som ikke er kjent med Alexanderteknik-ken tror ofte at å inkludere mer i oppmerksomheten svekker "konsentrasjonen", det motsatte er vanligvis tilfellet. Å tenke for mye er selvfølgelig hemmende, men det er snakk om å finne måter å tenke på som fungerer for den enkelte.

Konserten Stilt overfor publikum øker spen-


ningen. Adrenalinnivå og puls øker, du er klar til handling. Alle vaner og uvaner du måtte ha blir tydeligere. Ingen situasjon er så lærerik. Du kan lære mye ved å reflektere over handlinger, væremåte og bevegel-ser i pressede situasjoner. Hvis du kan finne igjen de samme tenden-sene i det daglige, har du pensum nok til en mastergrad i selvutvik-ling.

Nervøsitet er sunt og nødvendig. Det gir oss energi nok til å formidle musikken, like viktig som vind for en seilbåt. Men for mye nervøsitet er hemmende. Hvis vi blir for nervø-se, er det lett at vi trekker oss inn i oss selv, både fysisk og mentalt. Mye av det jeg har nevnt hittil kan være til hjelp mot nervøsitet. Å la føttene hvile på bakken kan hindre mye unødvendig spenning. For ek-sempel å tenke på hvor du er for-hold til rommets hjørner kan hjelpe til at du ikke "gjemmer deg".

Når et dyr blir skremt, trekker det seg instinktivt sammen. Du kan se det veldig tydelig hos katter. Vi mennesker reagerer likedan. Nak-kemuskulaturen har en avgjørende rolle i denne reaksjonen. Alexander fant ut at hvis han kunne unngå å spenne nakken, reduserte han spenningen i resten av kroppen.

Vi må alltid ha noe spenning i nak-ken, fordi hodets tyngdepunkt ligger foran leddet mellom hodet og nak-ken. Kunsten blir å ha minimalt med spenning i nakken, men samtidig la hodet være oppreist. Denne balan-sen påvirker spenningsmønsteret i hele muskulaturen. Årsaken er at de dype musklene i nakken er blant de mest følsomme i kroppen. Vi kan si at hodebalansen fungerer som en slags "stemmeskrue" for kroppen.

Hvis du ikke anspenner nakken, heiser du heller ikke skuldrene, si-den det i stor grad er snakk om de samme musklene. Du reduserer også andre fysiologiske reaksjoner på nervøsitet, og opplevelsen av nervøsitet kan bli svakere. Følelsen blir (heldigvis) ikke borte, men de fleste vil oppleve det som å ha mer kontroll over situasjonen. Dette er et av "knepene" du lærer ved hjelp av Alexanderteknikken.

Alexanderteknikken Å bruke Alexanderteknikken er ikke noe ekstra du gjør, bare en måte å sørge for at det du har til hensikt å gjøre, kan skje så enkelt som mulig. Musikken er alltid det viktigste.

Har du lært å bruke Alexandertek-nikken, vil den være integrert i det du gjør. Den vil være der i måten du velger å bruke oppmerksomhe-ten på. Samtidig ligger den i bakho-det som ekstra beredskap og hjelp-middel. I den grad du tenker bevisst vil det skje mens du er i aktivitet. Å tenke en tanke kan ta så lite som et titusendedel av et sekund. Du har all den tiden du trenger.

Alexanderteknikken er en ferdighet. Det tar tid å tilegne seg ferdigheter, i alle fall ferdigheter det er verdt å mestre. Å lære Alexanderteknikk kan sammenlignes med det å lære å spille et instrument, instrumentet er deg selv. Dirigenten Sir Colin Davis har sagt om Alexanderteknikken:

"It is not a cure, it is not exercise, it is not analysis, but it does involve working upon oneself in every as-pect of one's behaviour,...".

Frederick Matthias Alexander Frederick Matthias Alexander (1869-1955) var en australsk skuespiller som mistet stemmen. Da ingen kunne hjelpe ham bestemte han seg for å finne årsaken til problemet selv. Han observerte seg selv i speil og fant ut at han hadde mange uva-ner som hemmet stemmen. Uvane-

ne var del av et mønster som invol-verte hele kroppen. Under arbeidet med å bli kvitt uvanene sine oppda-get og tilegnet han seg ferdighetene vi i dag kaller Alexanderteknikk.

Lærere i Alexanderteknikken har tre års utdannelse. Alexanderlærere underviser gjennom å veilede med hendene sammen med muntlig in-struksjon.

Alexanderteknikk undervises ved skoler for utøvende kunst verden over. Blant dem er Royal Academy of Dramatic Arts, The Juilliard School of Performing Arts, Guildhall School of Music and Drama, Royal Academy of Music, Royal College of Music og Opera-akademiet i Køben-havn. I Norge er det Alexanderlære-re tilknyttet Griegakademiet i Ber-gen og NTNU, avdeling for musikk, i Trondheim.

Halvard Heggdal Halvard Heggdal har tre års utdan-nelse som lærer i Alexanderteknikk fra Brighton Alexander Training Centre i England (1997-2000). Han er medlem av Society of Teachers of the Alexander Technique og Norsk Forening for Lærere i Alexan-derteknikken. Halvard har praksis som Alexanderteknikk-lærer i Oslo. Han er også utdannet musiker med fiolin som instrument.

E-post: [email protected]

***

Litteratur: Indirect Procedures, a Musicians Guide to the Alexander Technique, Pedro de Alcantara

Mind and Muscle, an Owner's Handbook, Elisabeth Langford

Body Learning, Michael Gelb. Utgitt på svensk med samme tittel, og på dansk med tittelen Din Fintmerkende Kropp.

The Use of the Self, FM Alexander. Utgitt på dansk med tittelen Bedre Bruk av Sig Selv.

Webadresser: NFLAT, Norsk Forening for Lærere i Alex-anderteknikken: www.alexanderteknikk.no

STAT, Society of Teachers of the Alexan-der Technique: www.stat.org.uk

Frederick Matthias Alexander


Allerede tidlig fredag formiddag ankom de første delta-gerne til Bjergsted, som var kongressens tilholdssted. Under åpningen fikk vi treffe bekjentskap med studen-ter fra musikkonservatoriet, humoristen Per Inge Tor-kelsen, som hadde en flammende innlegg og kultur og politikk og fylkeskultursjefen Egil Grude som kom med en hilsen fra Rogaland fylkeskommune.

Etter åpningen fikk alle deltagerne møte Bo Johansson som hadde en spennende forelesning om ”Alle röster har samma värde”. Etter lunsj og årsmøtet fikk kong-ressen stifte bekjentskap med Ragnar Rasmussen, som

hadde ansvaret for Kongresskoret. Kongresskoret besto av deltagere på kongressen og Stavanger Vo-calensemble. Målet for kongress-koret var å jobbe mot en konsert i Stavanger domkirke lørdag kveld.

På fredag kveld opptrådte kore-ne Concentus og kammerko-

ret Cantemus med et vari-ert og innholdsrikt pro-

gram.

Lørdag

Lørdags morgen startet med en felles oppvarming med Ragnar Rasmussen. Her var det tøy og bøy, og fokus på fokusering av stemmen. Etter oppvarmingen delte del-tagerne seg i grupper hvor man kunne velge å følge masterclass med Bo Johansson eller Kongresskoret med Ragnar. På Masterclass fikk man også for første gang treffe øvingskoret Viva som har høstet mange interna-sjonale og nasjonale priser.

Senere på dagen skulle man få møte Odd Johan Overøye som foreleste om sine komposisjoner og spilte noen av sine verker.

På kvelden ble det konsert i Stavanger domkirke med Kongresskoret, Stavanger vocalensemble, lokale musi-kere og Ragnar Rasmussen. Konserten ble en stor begi-venhet som mange satt stor pris på. Kanskje blir dette en form som gjentas på en senere kongress?

Til slutt på denne dagen ble den årlige festmiddagen arrangert. Her fikk Jon Fylling og Britt Sjøvaag en opp-merksomhet som takk for deres innsats i styret. Samti-dig fikk Thomas Caplin, som ble valgt inn i styret, pre-sentere seg selv for festdeltageren. Elisabeth Byrkje-

48 deltagere, to kor, gjester og Cantando deltok på årets kongress i Stavanger hvor de møtte instruktørene Bo Johansson og Ragnar Rasmussen, samt kom-ponisten Odd Johan Overøye og korene Concentus og kammerkoret Cante-mus.


land, som er en av Fonokos æres-medlemmer, holdt en spennende hilsen til forsamlingen med noen friske historier fra hennes virksom-het som dirigent og medlem av fo-nokos styre.

Søndag

Oppvarmingen søndag morgen ble ledet av Thomas Caplin. Noen i bed-re form enn andre. Deretter ble det en sekvens med masterclass og Viva med Bo Johansson.

Kongressen avsluttet med en mind-re konsert med Viva som ble dirigert av de aktive deltagerne på masterclass, samt deres faste diri-gent Liv H. Særheim.


Jens Peter Mikkelsen, Larvik: Jeg er her for å få inspirasjon og faglig påfyll, for å møte kolleger, og dessuten som et pustehull i hverdagen. Det er et ensomt yrke, det er fint å få møte likesinnede.

5 – og det er kongressen som er den viktigste årsaken. Jeg har også tro på hjemmesida, men innrømmer litt datavegring som har gjort at jeg ikke er så veldig kjent med den ennå.

Enig! Det gir utfordringer mentalt, utvikler kreativitet og skaperevne. Man får skape noe sammen med andre. Dessuten er det et krevende fysisk yrke, så man må sørge for å holde seg i form.

Elisabeth Byrkjeland, Bergen Som æresmedlem ble jeg invitert, derfor er jeg her. Jeg hører til pionerene, er en veteran blant medlemmene.

10! Jeg var med i det første styret, og jeg følger fortsatt med i det som skjer her.

Ja, det er et sunt yrke. Man kan gå trøtt og sliten til øvelsen, men komme opplivet hjem etterpå.

Agnes-Beate Nyborg, Kongsvinger Jeg er her for å møte dirigenter, kolleger, instruktører, venner, og for å få inspirasjon, ideer og finne nytt repertoar.

6 – føler meg litt passiv, men ønsker å finne ut mer om bl.a. hjemmesida.

Det er sunt å være nysgjerrig, søke fornyelse, gi og få, og dette yrket gir rikelig anledning til alt dette. Det innebærer også kommunikasjon og samspill, man må være flere for å gjøre noe sammen.

Ivan Sundal, Levanger Jeg ønsker faglig påfyll, og å treffe kolleger. Ønsker også å bli bedre kjent med Fonoko (har vært medlem i 2 år).

7-8 – det viktigste er Kordirigenten. Dirigentjobben er en ensom jobb, det fins ikke så mange kollegiale fora.

Enig. Begrunnelse:

• enormt sosialt nett-verk

• sosialt positivt

• få mange til å dra i samme retning mu-sikalsk

• mennesker + mu-sikk gir spennende muligheter

• får brukt hele meg

• blir stadig bedre menneskekjenner

• utviklende

Anneli Hætta, Tangen Jeg er her for å lære, for å bli inspirert, for å møte andre dirigenter

6 – men det er egentlig enda viktigere med kurs. Jeg er nysgjerrig, og jammen angrer jeg på at jeg ikke meldte meg på masterclass.

Det er sunt fordi det er gøy! Man får lære, mulighet til å utvikle seg.

Kordirigenten tak-ker for gode svar fra engasjerte inter-vjuobjekter.

Kordirigenten har stilt 5 deltakere på kongressen følgende spørsmål: Hvorfor er du her på kongress i år? Hvor viktig er Fonoko for deg, på en skala fra 1 til 10? (1 absolutt ikke viktig, 10 meget viktig) Begrunn svaret. Det sies at diri-gentyrket er et av de sunneste yrkene man kan ha – er du enig, og hvorfor er det i tilfelle så sunt? Og her er svarene:

Kongressen 2006


Referat frå årsmøte 2006 08.09.06, kl. 15.00 Lille konsertsal, Universitet i Stavanger, institutt for dans og musikk.

Leiaren ønska velkomen.

Dagsorden (i samsvar med vedtektene § 4)

1. Konstituering a) opprop av stemmeberettigede Berit Guggedal gjennomførte opprop. 21 medlemmer med røysterett var til stades.

b) velge møteledere Jon Fylling blei vald ved akklamasjon.

c) velge referent(er) og protokollunderskrivere Roger Martin og Grete Berntzen blei valde som refe-rentar. Bernt Nordset og Vigdis Oftung blei valde som protokollunderskrivarar. Ein medlem kom til, slik at det var 22 røysteføre medlemer.

d) velge tellekorps og ev. redaksjonskomité Bryan Breidenthal og Audhild Damås blei valde som tellekorps. Årsmøtet blei samd om å velje redak-sjonskomité dersom det skulle bli nødvendig.

2. Godkjenning av innkalling Innkallinga blei godkjent samrøystes.

3. Årsmelding Møteleiaren viste til årsmeldinga i sakspapira. Ketil Bel-saas las opp årsmeldinga. Redaksjonskomité blei opp-nemnt: Thomas Caplin, Bryan Breidenthal og Roger Martin. Redigert årsmelding blei seinare framlagt og samrøystes vedtatt (vedlegg).

4. Revidert regnskap /regnskapsoversikt Berit Guggedal, kasserar, gjorde greie for at revisor blir engasjert av styret, då ingen medlemer i Fonoko har den rette bakgrunn.

Wenche Hermansen sa at ho har ein dirigentkollega som kan tilby revisortenester. Stemninga på årsmøtet var positiv til å knytte kontakt med vedkomande.

Rekneskapen blei godkjend samrøystes.

5. Innkomne saker Det var ikkje mottatt saker.

6. Handlingsplan Mange fine innspel. Vedtatt redigert handlingsplan ligg ved.

7. Budsjett Budsjettet blei vedtatt samrøystes.

8. Fastsetting av medlemskontingent Ingen endringar: vedtatt samrøystes.

9. Val av a. leder for 1 år b. 4 styremedlemmer for 2 år c. 2 varamedlemmer for 2 år d. revisor e. 3 medlemmer til valgkomité

Møteleiaren las opp innstillinga til valkomiteen, og opna for andre framlegg til styremedlemer og varamedlemer. Ingen framlegg blei mottatt og dei innstilte blei valde ved akklamasjon. Ingen andre kandidatar blei foreslått som leiar, og Ketil Belsaas blei også vald ved akklama-sjon.

Framlegg til ny valkomité blei godkjend.

Det nye styret er såleis: Leder: Ketil Belsaas Styremedlem: Roger Martin Styremedlem: Thomas Caplin Styremedlem: Signe-Lise Holm Styremedlem: Ida Baalsrud Varamedlem: Grete Wennes Varamedlem: Sindre Beitohaugen

Den nye valkomiteen er: Britt Sjøvaag, Jon Fylling, Brit Toresen

***

Møteleiaren og styreleiaren takka for frammøte.

Jon Fylling og Roger Martin som ordstyrer og sekretær


Årsmelding (september 2005 – september 2006)

Fra årsmøtet 2. september 2005 har styret hatt følgen-de sammensetning:

Leder: Ketil J. B. Belsaas Oslo

Nestleder: Jon Fylling Halden

Styremedlem: Britt Sjøvaag Tjøme

Styremedlem: Signe Lise Holm Kongsberg

Styremedlem: Ida Baalsrud Spikkestad

Varamedlem: Roger Martin Bergen

Varamedlem: Grete Wennes Trondheim

1. Styrets arbeid Styret har hatt 6 styremøter, hvorav to over to dager. Mellom møtene har det vært løpende kontakt pr. e-post.

Arbeidet med kongressen er styrets viktigste oppgave, i tillegg til kontakten med medlemmene gjennom med-lemsblad og nettside.

Samarbeidsavtalen med Cantando er blitt fornyet og forbedret. Avtalen gjelder ut 2007.

2. Medlemmer Vi har pr. dags dato 350 medlemmer, hvorav 25 nyinn-meldte.

3. Kordirigenten Kordirigenten er kommet med 3 nummer siden forrige årsmøte. Det har denne årsmøteperioden vært satset på å heve kvaliteten på innholdet i Kordirigenten. Til dette har vi benyttet oss av eksterne artikkelforfattere og intervjuere.

4. Kongressen Kongressen ble i 2005 holdt i Oslo, med 42 deltakere.

Hovedinstruktørene var Mogens Dahl fra Danmark, Ing-rid Brännström og Hanna Källman fra Sverige. Vi hadde også forelesninger med Even Ruud, Tomas Caplin, Sis-sel Høyem Aune. Vi møtte også komponisten Trond Kverno og kantor Terje Kvam.

Følgende kor var spesielt invitert: Åbildsø barnekor åp-net kongressen. Norske Kammersangere gjorde en stor innsats som øvingskor for masterclass. Den norske Stu-dentersangforening holdt en allsidig konsert. I tillegg holdt Domkirkens ungdomskor en konsert i Domkirken. Det var også lagt til rette for at deltagerne kunne over-være jubileumskonserten for Knut Nystedt i Universitets aula like etter kongressen.

Fra Norsk Musikforlag kom Leif Dramstad og holdt et foredrag om jubilanten Knut Nystedt, sammen med Jon Fylling.

5. Relasjoner Samarbeidet med norske kororganisasjoner er blitt ført videre. Det har vært samtaler med Norsk Sangerforum om kollektiv dirigentinnmelding.

Relasjonene til kordirigentorganisjoner i andre land er blitt opprettholdt.

6. Internett Hjemmesidene blir stadig oppdatert og forbedret. Det arbeides for tiden med videre utvikling til en dynamisk hjemmeside, for interaktiv bruk for medlemmene. Vi merker økende bruk av internett; samtlige nye med-lemmer er påmeldt via nettet.

7. Annen virksomhet Leder har deltatt på landsmøte i NSF, samt ledermøte i Norsk musikkråd.

Besøk vår hjemmeside www.fonoko.no


Handlingsplan for årsmøteperioden 2006 - 2007

Satsningsområder:

1. Modernisere kommunikasjonen innad i organi-sasjonen a) Videreutvikle hjemmesidene b) Utvide e-postbruk/nettbruk c) Modernisere medlemslista og gjøre den mer til-

gjengelig

2. Videreutvikle medlemsbladet a) Forbedre layout/grafisk design b) Honorere arbeidet med den grafiske formgivingen c) Opprette en redaksjon av medlemmer i FONOKO

– ikke honorer d) Invitere medlemmene i større grad til å bidra med

faglig stoff

3. Kursvirksomhet / seminarer a) Samarbeide videre med andre organisasjoner om

faglige kurs b) Initiere ”Kollegatreff” av forskjellige typer

c) Videreutvikle kongressens innhold og kvalitet både faglig og sosialt

d) Arrangere/tilrettelegge kurs for barne- og ung-domskordirigenter, i samarbeid med NoBu og andre organisasjoner

4. Rekruttering av nye medlemmer a) I større grad bruke hjemmeside / e-post til re-

kruttering b) Markedsføre oss sterkere gjennom kurs og kong-

ress c) Utforske nye rekrutteringskanaler

5. Utadrettet virksomhet a) Være en brobyggende organisasjon i musikklivet b) Være en pådriverorganisasjon i kulturpolitiske

saker c) Videreutvikle kontakten med de nordiske søster-

organisasjonene

DU MÅ VITE HVA DU VIL HØRE!

- er den fangende rubrikk på Reidun Hagenes sin bok om barne- og ungdomskorarbeid.

Jeg sier med en gang: Dette er en presentasjon av et livsverk der tanker, ide-er og metoder får plass i en gjennomarbeidet og struk-turert form.

Sentrale ingredienser er solid fagkunnskap, sterkt eng-asjement, ydmykhet, en søkende nysgjerrighet og hu-moristisk sans.

Reidun vitaliserer mange spørsmål: • Musikalsk leder- hva menes med det? • Hvordan forberede og disponere en korøvelse? • Hvordan utvikle stemmen og klangen? • Hvordan tilrettelegge for et godt læringsmiljø?

Hun gir ærlige og gjennomtenkte forslag. Dette er prak-tisk metodikk. Det er bare å ta for seg!

Like avgjørende som det rent musikalske og pedagogis-ke kunnskap er for barn og ungdomskorarbeid, like vik-

tig er viten om samspill mellom barn og barn og mellom barn og voksne.

Reidun er opptatt av at mu-sikken skal utvikle hele mennesket. På en sympa-tisk måte belyser hun den-ne sanning i tanker og me-toder.

På samme måte som Rei-dun Hagenes stadig selv har søkt inspirasjon hos andre dirigenter og peda-goger, vil jeg tro, at hen-nes samlede innsikt kommer å bli en stimulerende kil-de, en god håndbok for barne- og ungdomskordirigen-ter i deres viktige arbeid.

Barbro Bergqvist Styremedlem i Norges barne- og ungdomskorforbund Barnekordirigent i Oslo

Anmeldelse:

Reidun Hagenes


Norges korforbund Hordaland arrangerer en stor kurshelg 9. - 11. februar 2007. Her fin-nes kurs for alle på sitt nivå - fra en nybe-gynner til en erfaren dirigent. Har du lyst til å lære og synge folketoner i kor, er dette kur-set noe for deg. Påmeldingsfristen er 8. de-sember. Her er noen smakebiter fra kurshel-gen.

Dirigentkurs 1 - for hjelpedirigenter og stemmeøvere Kurset vil ta for seg slagfigurer, direksjonsteknikk, opp-varming og god stemmebruk i kor. Kursholder er Gro Espedal.

Dirigentkurs 2 - for dirigenter og erfarne hjelpediri-genter Dette kurset fokuserer på direksjonsteknikk og innstu-dering, samt oppvarming og god stemmebruk i kor. Noter vil bli sendt på forhånd (OBS! Husk påmeldings-fristen!). Kursholder er Leif Egil Vatnøy.

Dirigentkurs 3 - for dirigenter og andre interessert Her vil kursholder fokusere på folketoner i kor og direk-sjonsteknikk. Aktiv deltagelse er kun for dirigenter, og passiv deltagelse er for dirigenter og andre interesser-te. Noter vil bli sendt på forhånd (OBS! Husk påmel-dingsfristen!). Dette kurset har også eget øvingskor. Kursholder er Grete Pedersen.

Gro Espedal sangpedagog og kordirigent, har sin utdannelse fra Høgskolen i Bergen (treårig musikklinje, samt videre studier i korledelse og musikkviten-skap) og Griegakademiet (utøvende musikkpedagogikk).

Hun underviser i sang ved kultursko-len i Fjell, er lærer på det populære opplæringskurset Den Norske Sangskatten og dirigerer Bjørgvin Jentekor, Bergen Ungdomskor og det nyska-pende ensemblet Volve Vokal.

Espedal har arbeidet mye med begynneropplæring og lover utfordringer i en trygg undervisningssituasjon. Vi kjenner henne også som tidligere dirigent i Studineko-ret Sirenene.

Leif-Egil Vatnøy Dirigent og songar. Utdanna ved musikklina på Hamar lærarhøgskule og Bergen lærarhøgskule. Han har songeksamen frå Bergen Musikkon-servatiorium.

Leif-Egil Vatnøy har hatt mange ulike oppdrag med korseminar, regi/teater, og har reist for rikskonsertane. Han har hatt hovudrolla i "Kiss me Kate" og "Trouble in Tahiti". Leif-Egil Vatnøy arbeidar no som frilans-songar og vo-kalpedagog og har korseminar over heile landet.

Grete Pedersen Grete Pedersen er utdannet kirkemusiker og dirigent. Hun har diplomeksamen i dirigering fra Norges Musikkhøgskole 1988, og har studert med Terje Kvam og Eric Ericsson.

I 1984 startet Grete Pedersen Oslo kammerkor som hun dirigerte frem til 2004. Med dette koret mottok hun Norges Korforbunds Ærespris 2004.

Siden 1990 har Grete Pedersen vært dirigent for Det Norske Solistkor. Hun er ansatt som førsteamanuensis i kordireksjon ved Norges musikkhøgskole.

Den store kurshelgen 9.-11. febr 2007

For mer informasjon og påmelding:

www.e-reg.no/kurs/index.cfm

Returadresse: Fonoko Postboks 440 0103 OSLO B

Marit Hedvig Grønli Kjell Ivar Vestrom Rune F. Brunslid Anne Berit R. Sandvik Janne M. Grytten Skarstein Yngve Sporild Breievne Solveig Løkse Iversent Kristin Hammer Konrad Øhrn Anne Marie Moen Freek Ypma Brit Trude Rist Ottar Grimstad Gro Rakner Memeilly

Mette Løken Kjelstad Øyvind Klevar Åse Farestveit Arne Kristian Torbergsen Sonny B. Ch. Holth Lis Rita Anderson Roald Steinbakk Thor Kristian Rassmussen Halvard Brattvold Imke Schuren Elisabeth B. Kristensen Inger Grini Skarposet Gerd Marit Stokke Knut Nylund

Nye medlemmer 2006 Nye medlemmer 2006

kordirigenten nr. 3 - 2006

Documents