kordirigenten nr. 3 - 2005

Kordirigenten Leder 2

Denne fungerer 3 i mitt kor…

Nobu-siden 4

Bak blomsterspråket 5 En artikkel av Sissel Høyem Aune om stemmen og stemmebruk

Sverre Valen 8 Intervju med jubilanten

Info 9

Velkommen til Kongress 10

Påmeldingsskjema 12

Inkludering av barn med 13 funksjonshemming i barnekor En spennende artikkel skrevet av Hege Torvik Nielsen

Flere jubilanter Intervju med Joar Rørmark 17 Intervju med Norunn Illevold Giske 19

Endelig vår og snart sommer! Så er 17. mai forbi med sine hurra-

rop, korpsmusikk og korsang, og

snart er det sommer, vi skriver jo

tross alt juni - bare dette regnet

kunnet ha gitt seg. Men det gjør

ingen ting at det regner, for tiden

brukes likevel til å skrive artikler i

Kordirigenten, samt å gjøre kong-

ressen til høsten så bra som mulig.

For i år blir kongressen på fasjo-

nable Hotell Opera, like ved det nye

operabygget. På programmet står

celebre instruktører og forelesere

som Mogens Dahl, Ingrid Brännström, Sanna Källman, Thomas

Caplin, Jon-Roar Bjørkvold, Even Ruud og Sissel Høyem Aune –

en praktfull bukett av personligheter som vil dele sin kunnskap

med oss. Jeg håper jeg ser deg på kongressen i september, for

dette blir en kongress som du ikke bør gå glipp av! Du kan lese

mer om kongressen og dens innhold i denne utgaven av Kordiri-

genten eller på våre hjemmesider www.fonoko.no.

Fra og med denne utgaven av Kordirigenten har NoBu faste

informasjonssider hvor du kan lese informasjon om hva som

finner sted innenfor det forbundet.

Vi har også startet en følgeserie med ”Denne fungerer i mitt

kor…”. Dette er i forhåpning om, og en oppfordring til, at med-

lemmer kan og bør skrive i Kordirigenten!

God sommer, vi sees på kongressen!

Ketil Jule Bjørnstad Belsaas, leder

Styret: Leder: Ketil J. B. Belsaas, mobil: 917 21 936 e-post: [email protected]

Nestleder: Jon Fylling, tlf.: 69 26 96 30, mobil: 924 81 975 e-post: [email protected]

Styremedlemmer: Ida Baalsrud, tlf.: 31 28 82 20, mobil: 907 61 649 e-post: [email protected]

Signe Lise Holm, tlf.: 32 72 47 47, mobil: 926 84 477 e-post: [email protected]

Britt Sjøvaag, tlf.: 33 39 26 96, mobil: 992 63 996 e-post: [email protected]

Varamedlemmer:

Roger Martin, tlf.: 56 33 00 13, mobil: 98 82 77 04 e-post: [email protected]

Brit Toresen, tlf.: 51 87 28 22, mobil: 909 65 413 e-post: [email protected]

Fonoko v/Karen Birkenes Postboks 240 4802 Arendal Ansvarlig utgiver: Foreningen Norske Kordirigenter Ansvarlig redaktør: Ketil J. B. Belsaas Faglig redaktør: Britt Sjøvaag Grafisk formgivning: Ketil J. B. Belsaas Trykk: Caspersens Trykkeri A/S Opplag: 500 Foreningen Norske Kordirigenter tar forbehold om endringer og trykkfeil.

Siste frist for innlevering av artikler til Kordirigenten er 1. august 2005

Kordirigenten nr. 3 2005 3

Denne fungerer i mitt kor... Med et lite glimt i øyet til feiringen av 100-årsmarkeringen av unionsoppløs-ningen vil jeg i dag ta for meg Johan Kvandals ”Finaste jenta”, op. 48 nr. 2. Den er utgitt på Norsk Musikkforlag 1978.

Finaste jenta på Gjøytil der var;

so kom der ein kar ifrå Suldalsgar’

og tok jenta av meg.

Var der’kje jentur i Suldal for deg,

me du kom hit og tok jenta av meg,

du Suldalskar på Gjøytilsgar’

Finaste jenta på Gjøytil der var,

ho var so fin og ven og nett,

du Suldalskar på Gjøytilsgar’

Aller hev eg slik jente funne

som hev meg soleis i hugen runne.

Allting gløymest no burt med tidi,

aller gløymest det eg har lidi.

Aller hev eg slik jente funne

som hev meg soleis i hugen runne,

aller hev eg slik jente sett,

ho er so ven og nett!

På gården Gjøytil i Telemark bodde ei jente som

var både ven og nett. Så kom det en kar over

fjellet fra Suldal i Rogaland og ”kapret” denne

jenta fra en lokal beiler. Det er klart at slikt set-

ter sinnene i kok. ”Måtte du komme hit og ta

jenta fra meg – var det ikke jenter i Suldal for

deg?”.

Denne historien er blitt til en livlig og kraftfull

sats fra Johan Kvandal sin hånd. Her er det ut-

fordringer for alle stemmegrupper. Er man nøye

med alle dynamiske og tempomessige detaljer

her, er det nok å finslipe som kan være morsomt

for koret å arbeide med. Den fulle musikkglede

slapp vel likevel ikke helt løs før vi kunne den

utenat, og melodiene kunne sette inn friskt og

spontant.

En av utfordringene for oss i denne satsen er å

ikke øke i tempoet. Spesielt helt i starten har

tenorene lett for å renne fra bassene. Når først

tempoet har ”satt seg” går det bedre. Det må for

øvrig ikke gå ut over guttas glede over å være

litt yre og sprelske. Variasjoner av dette tenorte-

maet kommer etter hvert i alle stemmegruppene

etter tur med stadig nye roller, styrkegrader og

uttrykk i de akkompagnerende stemmene.

Satsen starter i A-dur. Det er flere spennende

modulasjoner underveis, og det hele ender opp i

E mixolydisk. Dette gir satsen det modale preget

som Kvandal så ofte brukte i sine bearbeidelser

av folkemusikk. Jeg tror det er en fordel at koret

får oversikt over det harmoniske forløpet så tid-

lig som mulig i innøvningen.

Det er lett å la seg skremme av alle de løse for-

tegnene i satsen, men de sitter lett i øret så

snart man har tatt seg bryet å lese dem. Jeg

håper med dette at flere går løs på denne sat-

sen; ikke vanskelig å synge når den først er inn-

lært!

AV I

DA B

AALS

RU

D

ÅRSMØTE I FONOKO Styret kaller med dette inn til årsmøte på Rainbow Hotell Opera i Oslo fredag 2. september kl.17.00. Saker som ønskes behandlet av årsmø-tet må være styret i hende innen 4. august. Årsmøtesakene vil bli sendt medlemmene på forhånd.

Vel møtt på kongress og årsmøte!

Ketil Jule Bjørnstad Belsaas, styreleder

4 Kordirigenten nr. 3 2005

Nobu-siden

Dirigentseminar 20. - 21. august ”Fra aspirant til korsanger” Som kickoff og inspirasjonskilde for høstse-mesteret arrangerer vi seminar for barne-kordirigentene. Det er ingen ringere enn det finske Tapiola-korets dirigent, Kari Ala-Pöllänen som skal lede seminaret.

Det som startet som et skolekor har utviklet seg

til et barnekor i verdensklasse. Tapiola

(www.tapiolankuoro.com) er viden kjent for sin

fine klang og for sine arbeidsmetoder. Kari reiser

verden rundt og holder seminarer for dirigenter

og nå kommer han altså til Oslo!

Seminaret vil fokusere på barnestemmen og

hvordan den best utvikles til å bli en barnekor-

stemme. Hvordan jobbe med klang i koret er

også ett naturlig tema med Kari. Så blir det selv-

følgelig en avdeling med repertoar for barnekor.

Seminaret vil finne sted sentralt i Oslo. Foreløpig

ser timeplanen slik ut: Lørdag starter vi kl.

10:00 og holder på til 17:00. Søndag starter vi

09:00 og holder på til 16:00.

I løpet av seminaret blir det også 1 times session

med The Childrens Choir of Komlo (Ungarn) som

demonstrerer solfa i praksis. Søndag kl. 16:30,

rett etter seminaret blir det anledning til å over-

være en hel konsert med dette koret.

Påmelding til dirigentseminar kan du gjøre på

OBU sine hjemmesider: http://www.musikk.no/

cgi-bin/musikk/imaker?id=23674. som du fyller

ut og sender til OBU, så har vi din påmelding.

Påmelding skjer etter først til mølla prinsippet og

det er begrenset antall plasser. Deltakeravgift

er 850 kr (1100 kr for dirigenter uten kor i

NOBU).

Kari Ala-Pöllänen, dirigent og kunstnerisk leiar

for Tapiolakoret, har grunnutdanning som lærar,

akkurat som forgjengaren Erkki Pohjola. Spesia-

liseringa i musikk kom seinare med studium i

musikkvitskap og orkester- og kordireksjon. Han

har brei røynsle innanfor mange musikalske felt,

og spelar fleire instrument sjølv.

Kari Ala-Pöllänen er ein uvanleg allsidig musikar.

I heimlandet har han fungert som utøvande mu-

sikar og dirigent i symfoniorkester såvel som i

folkemusikk- og jazzsamanhengar. Han har

sunge i kor og vokalensemble, skrive skulebok-

serien Musica og har vært programleiar i finsk

skolekringkasting. Kari Ala-Pöllänen har vært

musikalsk leiar, gjestedirigent og gjesteforelesar

ved tallrike korfestivalar i Finland og utlandet.

Hans demonstrasjon «Arbeid med barnestemmer

og korklangbygging» er godt kjent i korverda.

Hans internasjonale gjennombrot kom som diri-

gent for barnekoret Vox Aurea i byen Jyväskylä.

Koret blei nominert av

finsk kringkasting som

Årets Ungdomskor

1992–1993. I februar

1994 blei Kari Ala-

Pöllänen beden om å

overta det kunstneris-

ke ansvaret for Tapio-

lakoret, og sidan den

gongen har han tur-

nert saman med koret

til Kanada, USA, Sveri-

ge, Frankrike, Tysk-

land, Japan, Danmark, Singapore, Taiwan, Filip-

pinane, Australia, Tasmania, Baskerlandet, Kata-

lunya, Luxemburg, Belgia og Nederland. I febru-

ar 1995 blei han utnemnd som Årets kordirigent

i Finland for sitt arbeid som kordirigent og -

pedagog.

Kven er Kari Ala-Pöllänen?

Kari Ala-Pöllänen


Bak blomsterspråket Det hersker mange myter omkring stemme-bruk, men vitenskap må hele tiden gå hånd i hånd med følelse, mener sangpedagog Sis-sel Høyem Aune.

Jeg er representant for en yrkesgruppe som før

hadde rykte på seg for å arbeide uvitenskapelig.

Teknisk arbeid gikk etter intuisjon, etter følelse,

og mange ganger mer etter lærerens følelse enn

etter elevens.

Undervisningsspråket var rikt på metaforer. Bil-

dene omkring tema støtte kan i denne sammen-

heng nevnes: vannsøyle, luftbremse eller blylodd

i magen; skal det være statisk støtte eller dyna-

misk støtte? Eller: «tungen skal være som en

sommerfugl i munnen», «tonen skal komme ut

av pannen» og mye annet. I min studietid i Zü-

rich fikk jeg lese en sangpedagogikkoppgave fra

en student. Tema var støtte. Hun hadde brukt

omtrent 100 informanter til å fortelle hva støtte

var, og det forelå omtrent 100 ulike svar. Et

mentalt feil bilde av støtte kan være til stor hin-

der for god pusteteknikk. Sangpedagoger med

Alexanderteknikk-bakgrunn snakker så vidt jeg

vet ikke om støtte, men om den helhetlige mus-

kelkoordinering som, ideelt sett, skjer ved sang

og fonasjon.

Blomsterspråket På en stemmekongress sa en hollandsk kollega:

Sangpedagogene må endelig komme seg bort fra

blomsterspråket sitt! En svensk foniater bemer-

ket tørt: Samme hva slags språk – bare det blir

gode sangere av det! Begge har jo rett. En elev

kan faktisk være svært så reseptiv når man bru-

ker bilder i undervisningsspråket, og den samme

eleven kan blokkere totalt når man prøver seg

på mer vitenskapelige forklaringsmåter. Vi som

pedagoger har viten om de reelle forhold, og når

eleven en vakker dag kommer for å få informa-

sjon om hva som ligger bak blomsterspråket, så

kan vi også forklare det. Andre elever vil ha klar

beskjed om fysiske forhold med en gang. Her

kan faren være at man snakker i hjel hele den

kroppslige opplevelsen av problematikken.

Gå aldri med kalde bein En øre-nese-halslege introduserte noen spen-

nende ideer for oss: Vi vet at vi har flimmerhår i

slimhinnene våre. Disse flimmerhårene beveger

seg med en viss hastighet, slik at skitt og bakte-

rier forsvinner fort fra nese, svelg og hals. Det

ble gjort et forsøk med en mann. Først målte

man hastigheten i flimmerhårbevegelsen. Så ble

mannen bedt om å sette beina ned i en bøtte

med kaldt vann. Bevegelsen til flimmerhårene

ble målt igjen, og man konstaterte at det om-

trent ikke var noen bevegelse! Altså masser av

tid for bakteriene til å slå seg ned i nese, munn-

hule og hals. - Hva betyr denne informasjonen

for meg som sanger? Jo, selvsagt, gå aldri med

kalde bein hvis du vil holde deg frisk! Og god

helse er en av de viktigste forutsetningene i den-

ne bransjen. Kanskje er varme sko viktigere enn

det evinnelige sangerskjerfet. Det finnes folk på

denne jord som beskytter seg mot kulde ved å

binde seg varme skjerf rundt magen. Hvis mid-

ten av kroppen er varm, så sørger man også for

god temperatur i resten av kroppen, lyder filoso-

fien bak dette.

Munnhulen Som prøvekanin for et tverrfaglig team som fors-

ket på den myke gane(velum) og tungen fikk jeg

se min egen gane, filmet ovenfra, på en fjern-

synsskjerm. Et kamera ble ført inn i nesen min

og det var svært interessant å se hvordan, og

hvor stor, bevegelsen i velum var ved vokaldan-

nelse. Det er klart at velum har fått en ny inter-

esse for meg etter denne opplevelsen. Jeg så

også hvordan forbindelsesgangen mellom nese-

hulen og ørene utvidet seg når jeg sang. Ikke

rart at enkelte studenter får følelsen av «å synge

helt uti ørene» når klangen kjennes voluminøs.

Et kurs i overtonesang kan for øvrig formidle

hvor viktig bevegelighet i munnhulen og ganen

er for stemmens overtonerikdom, for alle de som

ikke har apparater tilgjengelig!

Ola Marius Ryan og Sissel Høyem Aune


Fortsatt hersker det myter omkring klangrom. At

deler av kroppen vibrerer betyr ikke at de funge-

rer som klangrom. Brystklang er og blir et dårlig

uttrykk. Men dette er karakteristisk for mange

av de uttrykk som er blitt brukt opp gjennom

tidene, uttrykk som beskriver følelser i kroppen

og ikke reelle forhold. Det ligger fortsatt en jobb

foran oss med å rydde opp i myter og merkelig

vokabular.

Jobb med andre grupper En idrettsvitenskapsmann sa en gang i nærvær

av en saksofonist og meg: «Dere må ikke tro at

dere blåsere og sangere har spesielt store lung-

er! Men dere er antakelig veldig flinke til å utnyt-

te det lille dere har». Anstrengelsene som vi

kjenner i løpet av en konsert kommer ikke av

den fysiske innsatsen, mener han. Den kommer

av stress, nervøsitet, klær og rampelyset. Etter

hans mening burde menn synge med perforerte

dresser!

Vi sangere vet alle hvor sultne vi blir av å øve

lenge og av å synge konserter med store og

lange innsatser. Dette henger sammen med at

sangarbeid blant annet setter fart i fordøyelses-

systemet. Det masseres faktisk både på inn- og

utpust, samtidig som indre organer får plass og

bevegelsesmuligheter. Sunne kropper gir de ind-

re organene «vandremuligheter», ifølge osteopa-

ter. Vi som pedagoger kjenner til reaksjonen i

mange elevers kropper etter at de har gjort

øvelser og sunget en stund. Det buldrer i mage-

ne deres, og det er et godt tegn. Her blir det

gjort plass for viktige bevegelser.

Måten vi omgås konsentrasjon på, både fysisk

og psykisk, hvordan vi prøver å økonomisere

med krefter og fokusere på ergonomiske anlig-

gender likner mye på den problematikken en

sportsutøver beskjeftiger seg med. Det er derfor

interessant for oss å arbeide med mennesker fra

de leirene, enten det er trenere eller utøvere.

Etter et kurs med en av trenerne til det norske

hopplandslaget ble denne innsikten styrket. En

hopper har ikke så lang tid å gjøre på: Tilløp –

sats – svev – nedslag. Han må dessuten i disse

sekundene være offensiv. Dette har overførings-

verdi ikke minst på musikkverk, hvor sanginn-

satsene ikke er permanente. Blant kolleger had-

de vi en gang en diskusjon hvilket kirkemusi-

kalsk verk for en sopransolist som var verst i så

måte: Det må være sopranpartiet i Brahms’ «Ein

deutsches Requiem», var det en som sa. Der

sitter du i en kirke på seinhøsten, du fryser, sit-

ter lenge, før du endelig kan synge en arie, og

den er beinhard! Best når det gjelder, blir motto-

et, slik som i idretten.

Muskler En diskusjon som for utenforstående kanskje

virker bisarr, oppstår stadig vekk i sanger- og

skuespillerkretser: Skal vi på scenen spenne se-

temuskulaturen – altså knipe rumpa – eller ikke?

De holistiske metodene sier selvsagt: Nei! La

energiene strømme gjennom hele kroppen!

Sportsmedisinerne sier: Hvis vi blokkerer en del

av kroppen, samles melkesyre som vi produserer

ved spesielle anstrengelser og kan ikke fordeles i

blodbanene. «Sure bein», sier sportsfolk, noe vi

alle kjenner til, og som etter hvert fører til sitring

og skjelving, til slutt også til krampe. Symaskin-

effekt kalles det innen klatrespråket, når man

står i en utsatt posisjon, låser seg – f.eks. i iver

etter å finne et nytt grep – og en fot får kraftige

skjelvinger. «Åpne ledd» synes å være et godt

stikkord. Når ankler, knær og hofteledd er flek-

sible forhindres også muskulære blokkeringer.

Måten vi bærer kroppens vekt, måten vi står på

har innflytelse på vårt sangarbeide. For mye

vekt på tåballene er like forstyrrende som å leg-

ge for mye vekt på hælene. Noen ser ut til å

måtte krumme tærne for å synge høye toner!

Dette er unødige spenninger som forplanter seg

opp i bekkenmuskulaturen. God balanse frem-

mer god pust, velsmurt stemmebruk og god ut-

nyttelse av resonansrom.

Tyngdekraft Det ville være fullt mulig å samarbeide med be-

vegelsesvitenskapsfolk for å måle slik kontrapro-

duktiv omgang med kroppsvekten. Et kjent og

dynamisk sentrum for bevegelsesvitenskap er

ved det frie universitet i Amsterdam. På NTNU

finnes det også bevegelsesvitere (og de er stort

sett hollendere). Man kunne bruke trykkmatter

for å registrere omgang med vekt. De blokke-

ringene som skjer i bekkenet som følge av feil

vektbalanse, fører jo også til dårligere mobilitet i

mellomgulvet.

Når jeg blir konfrontert med stemmeslitasjer, så

er omgang med kroppsvekt, omgang med tyng-

dekraft et av de første spørsmål som klargjøres.

Dette fordi det handler om generell kroppsbruk –


hva gjør vedkommende for å bære sin kropp i

hverdagen? Jeg synes det var ganske ille å høre

om professoren som fortalte at hun foreleste for

3-400 studenter om gangen, og hun hadde hørt

at det var lurt å stå med beina godt fra hverand-

re for å bruke stemmen godt. Det var i grunnen

essensen av hennes viten om stemme og

kroppsbruk.

Man løser veldig mange problemer ved så enkle

grep som å organisere leddene i ankler, knær og

hofteledd på en linje, rett over hverandre – slik

idrettsutøvere gjør det. Dette fremmer god mo-

torikk og koster kroppen lite energi.

Koordinasjon Vi har mye å hente fra folk som forsker på bek-

kenbunnsmuskulatur. Flere fysioterapeuter inter-

esserer seg for temaet, ikke minst på grunn av

inkontinensproblematikk. Bekkenbunnsmuskula-

turen arbeider sammen med de dype buk-

musklene, mellomgulvet og de små musklene på

begge sider av ryggsøylen langt nede, multifidie-

ne. Det dreier seg om et koordinert samarbeid

mellom fire partnere. Hvis en av disse jobber

feil, eller ikke jobber, så blir balansen i arbeidet

naturligvis forstyrret. For meg danner denne vi-

ten og kroppsfølelse basis i arbeid med pust og

artikulasjon.

Fyldige sangere viser ofte en spesialitet når det

gjelder kroppsbruk: De fleste tykke sangere har

også tykke lår, i all fall kvinner. Det medfører

ofte at de innretter ståmåte slik at de legger

mye vekt på ytre del av fotsålene. Mange gjør

det for å motvirke et inntrykk av å være kalv-

beint. Denne måten å fordele kroppsvekt på gjør

at muskulatur på innsiden av legger og lår for-

kortes. Dette fører igjen til at bekkenbunnsmus-

kulaturen blir trukket sammen. Ofte blir klangre-

sultatet dominert av en rask vibrato. Den opti-

male muskelkoordineringen kan ikke finne sted.

Noe – nemlig bekkenbunnsmuskulaturen -

stanger imot.

Blir stemmen større? Man hører stadig om sangerinner som etter å ha

født barn sier: «Etter fødselen ble stemmen min

større!» I Kirsten Flagstad-biografien av Aslaug

Rein blir dette temaet også tatt opp. Kirsten fikk

sin eneste datter Else, og hun var da en av de få

som slett ikke ville ta opp karrieren etter fødse-

len. Etter stort påtrykk fra sin mor begynte hun

likevel å synge igjen, og hva konstaterte hun?

Stemmen var blitt mye større. Mange hyller det-

te inn i myter og antakelser. Trolig er det ganske

konkrete forklaringer på fenomenet. Bukhulen på

en kvinne som har født er utvidet. Det vil si at

pusteapparatet kan bevege seg litt lenger ned –

er ikke så hemmet av (for) stram bukmuskula-

tur, og som en konsekvens av dette utvides også

ansatsrøret, rommet fra stemmeleppene til ga-

nen, sangerens primære resonansrom. Dermed

utvides altså resonansrom med kanskje bare

noen kubikkmillimeter, og dette er nok til å høre

en klangforstørrelse. Det sier seg selv at kvinner

som gjennomgår et svangerskap får en større

bevissthet for bekkenet og dets anatomi.

Balanse Enhver sangpedagog må finne en balansegang

mellom egen forskning/andres forskning og en

levende pedagogikk, som er ens egen. Viten går

hele tiden hånd i hånd med følelse, og vi opple-

ver at våre metoder og vår formidlingsmåte må

variere ut fra den eleven vi står overfor.

Eleven må kunne føle seg trygg nok i undervis-

ningssituasjonen til å uttrykke hva hun/han føler

og tenker, slik at vi tilpasser våre strategier der-

etter.

Artikkelen er et utdrag fra boka Sangpedagogikk

av Sissel Høyem Aune. Forlaget Tapir 2003.

Den er gjengitt her med tillatelse av forfatteren,

tatt fra Musikk-Kultur 10-2004.

Sissel Høyem Aune skal forelese på kongressen i Oslo 2.-4. september. Hun skal ta for seg stemmebruk og legge vekt på unge stemmer.


Sverre Valen fylte 80 år 9. mai i år. Den meritterte musikeren

kan se tilbake på nær 60

år i musikkens tjeneste,

men for folk flest er det

kordirigenten og mannen

bak Sandefjord Jentekor,

damekoret Ble Canto, Va-

len-koret og Valens Solist-

ensemble folk flest kjen-

ner. De nevnte korene ble for

øvrig stiftet av Valen selv.

Sverre Valen er gjennom årene

behørig feiret og hyllet for sin

innsats for korsangen – han har

mottatt Sandefjord kommunes

kulturpris, Vestfold fylkes kul-

turpris, St.Olavs-medaljen for

kulturell innsats for Norge i ut-

landet, han er ridder av 1.klasse

av St.Olavs Orden og har sam-

men med sin kone Mary, som

også er musikkpedagog, mottatt

”Alle kan synge”-prisen. I tillegg

har han og korene vunnet flere

prestisjetunge musikkpriser i

inn- og utland.

- Jeg kan for eksempel nevne

at Sandefjord Jentekor deltok

18 ganger i landskonkurransen

for jentekor, og gikk til topps 15

ganger, sier jubilanten.

Dirigentkarrieren startet på Ha-

mar da Valen var 21 år gammel.

Opprinnelig hadde han lagt opp

til et liv innen bygningsindustri-

en og gått sin læretid.

- Men jeg var musikalsk inter-

essert og studerte hos Marie

Irgens i Skien fra jeg var 17 til

jeg var 21 år. Rene tilfeldigheter

førte meg etter hvert inn i diri-

gentrollen. På ett tidspunkt var

jeg dirigent for seks av ni eksis-

terende kor på Hamar. Under et

landsstevne i Trondheim steppet

jeg på kort varsel inn som diri-

gent for fellesnummeret. Han

som skulle ha dirigert, var indis-

ponert, og jeg tilbød meg å

overta, fordi jeg hadde studert

stykket sammen med komponis-

ten Alf Wold fra Skien, sier Va-

len.

Og dermed var det gjort.

Sverre Valen er født i Levanger,

der hans far var prest.

Han og kona har satt spor etter

seg, ikke bare i Sandefjord, men

i Vestfold for øvrig.

- Vi drev lenge med musikkbar-

nehager i flere Vestfold-byer, og

når vi i dag ser tilbake, har vi

hatt mer enn 4000 korsangere

og mer enn 4000 musikkskole-

barn som elever opp gjennom

årene, sier Valen, som fortsatt

leder kor.

- I forbindelse med fødselsda-

gen ledet jeg Adventssangerne,

et kor med medlemmer fra hele

det sørlige Norge i konsert i

Sandefjord kirke søndag etter-

middag (8.mai), med etterføl-

gende feiring av dagen i regi av

samme kor. Dagen er for øvrig

for lengst feiret for familiens

del, slik at selve fødselsdagen

ble rolig for mitt vedkommende,

forteller han.

Sverre Valen har med stort hell

og dyktighet turnert mye med

korene han har ledet. Han og

korene har besøkt 23 land i Eu-

ropa og vært seks ganger på

turné i USA, der de har mottatt

glimrende kritikker. Blant mye

de har vært med på har de

sunget for amerikanske presi-

denter og for paven i Roma.

Fortsatt går mesteparten av ti-

den med til korarbeid.

Utover det er jeg ansvarlig for å

stelle parken rundt Adventskir-

ken i Sandefjord og holde orden

i egen stor hage hjemme, sier

Sverre Valen.

Artikkelen er gjengitt med tilla-

telse fra Tønsbergs Blad.

AV G

UN

NAR O

. IV

ERSEN

Fonoko gratulerer vårt æresmedlem på det

hjerteligste med jubileet!

Sverre Valen


INFO

Nå er den endelig kommet ut

den nye korboka "Det begyn-

ner her i toppen" - korleker for

hode, skulder, kne og tå. Det

er Erland Dalen, kordirigent på

Østlandet og tidligere leder i

FONOKO som har gitt ut

denne nye boka på Norsk

Musikkforlag. Her kan du finne

mange ideer til å startet

korøvelsen, musikktimene,

seminarer elle andre steder

hvor du vil leke litt med

musikk. Gjennom bruk av

viser, pop, folketoner, negro

spirituals, barnesanger og

utdrag fra kjente korverk, kan

sangerne få noe rytmiske,

fysiske og musikalske utford-

ringer som kan krydre og

kanskje gjøre oppstarten av

korøvelsen litt mer appe-

tittvekkende sanglig og

sosialt. Sangerne kommer

gjerne slitne fra jobb og skole

og møtes ofte av oppvar-

mingsøvelser med de samme

skalaene uke etter uke. Nå

har dere noen ideer på en litt

annen oppstart.

Alt stoffet i boka er prøvd ut

gjennom mange år, og passer

på alle typer kor og alle aldre.

Stoffet er lett å øve inn, og

enkelt for dirigenten å sette

seg inn i. Enkle illustrasjoner

og tekster forklarer mellom 60

og 70 ideer i boka. I tillegg er

det også noen sanger og

korsatser av opphavsmannen

bak boka.

Boka fåes ved henvendelse til

Norsk Musikkforlag med nr.

NMO 11960, pluss en del

musikkforretninger.

Høgskolen i Hedmark ved Thomas Caplin tilbyr

nå for andre året et 30 studiepoengs kurs i en-

sembleledelse – vokal. Fjorårets kull eksamine-

res nå i juni og ser tilbake på et svært innholds-

rikt og utviklende studium.

Vi møtes på Hamar fredager (høst og vår) og

jobber med følgende fag:

• Ensembledirigering og instruksjon (10 studiepoeng)

• Partiturstudium, partiturspill og korrettet bruksspill (4 sp)

• Gehørstrening (5 studiepoeng)

• IKT og enklere arrangering (3 studiepoeng)

• Praksis i eget ensemble (8 studiepoeng)

Vi har fremdeles noen plasser ledig. Ta kontakt

med Thomas Caplin ([email protected])

for mer informasjon.

For søknadsdokumenter send mail til:

[email protected]

Ensembleledelse – videreutdanning

"Vil du krydre oppvarmingen"?

Gammelbygget på høgskolen i Hamar

Denne gang blir kongressen arrangert i Oslo. Vi har reservert Rainbow Hotel Ope-ra, som ligger sentralt i Oslo, like sør for Oslo S, og med utsikt til operabygningen som er under oppføring i Bjørvika.

Kongressen foregår 2.-4. september, med start

kl.12.00 fredag 2. og avslutning søndag 4. ca.

kl.16. Det blir dessuten årsmøte fredag 2. sept.

kl.17-18. Se egen innkalling.

Instruktører Åre t s mas te r c l a s s -

instruktør er Mogens

Dahl fra Danmark. Han

er utdannet fra Musikkvi-

tenskapelige Institutt ved

Aarhus Universitet og fra

Det Jyske Musikkonserva-

torium samt studier hos

danske og utenlandske

dirigenter som Eric Eric-

son, Michael Schønwandt og Jorma Panula på

Sibelius Akademiet, Helsingfors. Mogens Dahl

har vært gjestedirigent i Radiokammerkoret i

København og Stockholm samt de forskjellige

landsdelsorkestre. Han har været gjesteprofes-

sor ved universitetet i Belo Horizonte, Brasil og

han er lektor i direksjon på Aalborg Universitet.

Han var kunstnerisk leder for Den Jyske Operas

Kor på Den Jyske Opera fra 1991-2003. I 1982

grunnla Mogens Dahl Det Jyske Kammerkor.

Hans institutt ble presentert i forrige nummer

av Kordirigenten.

Det er plass til 10 aktive dirigenter i

masterclass, og man kan også følge med som

passiv deltaker.

Kor i bevegelse Fra Sverige kommer ryt-

me- og sangpedagogene

Ingrid Brännström og

Sanna Källman. Begge

er medlemmer i sanggrup-

pen Amanda og barnemu-

sikkgruppen Makadam.

Med sin utdannelse fra musikkhøgskolen i Göte-

borg arbeider de som pedagoger og artister i

ulike sammenhenger.

"Kor i bevegelse" blir på

kongressen et verksted

hvor man får lære seg

hvordan man kan utvikle

den sceniske og musi-

kalske kommunikasjonen

hos sangere. Med hjelp

av øvelser fra dansens og teaterets verden be-

visstgjør Ingrid Brännström og Sanna Källman

detta for interesserte som vil utvikle sitt kors

konserter og forestillinger. Dette er to meget

inspirerende og energiske damer som har mye

å gi.

Forelesere Jon-Roar Bjørkvold er professor i musikkvi-

tenskap ved Universitetet i Oslo. Han er en av

landets beste foredragsholdere, og mottok For-

midlingsprisen ved UiO i 1996. Han er Nordens

mest etterspurte foredragsholder innen kom-

munikasjon - med fantastiske tilbakemeldinger!

Han ruver i det musiske landskapet, og har

vært en yndet gjest i mange programmer både

på tv og i radio. Han

er klovn, pedagog og

et oppkom av energi

og spennende tanker

om det musiske men-

neske og livet selv.

Han går stadig nye veier og skrev den første

doktoravhandlingen i verden om musikalsk bar-

nekultur; "Den spontane barnesangen - vårt

musikalske morsmål". Som lærebokforfatter

har han hatt stor suksess, hvor den viktigste

utgivelsen er klassikeren og bestselgeren ”Det

musiske menneske”, som har hatt svær inter-

nasjonal suksess. Allmennheten kjenner han

best gjennom bestselgeren ”Barnas Egen Sang-

bok”.

Even Ruud er professor i musikkvitenskap og

musikkterapi. Han er ansatt ved UiO, institutt

for musikkvitenskap og underviser ved univer-

sitetet og musikkhøyskolen. Har utgitt en rekke

bøker og artikler om musikk og identitet, mu-

sikkterapi, musikk og kulturforståelse. Hans

seneste bok heter Lydlandskap - Bruk og mis-

bruk av musikk.

Velkommen til kongress 2005!

Even Ruud sier at det er nær-

liggende å hevde at alle men-

nesker er musikalske, at mu-

sikalitet er en egenskap ved

mennesker som er like vanlig

som det er å beherske språ-

ket. På kongressen vil han

holde et foredrag som er relatert til korvirksom-

het.

Sissel Høyem Aune er

førsteamanuensis ved Insti-

tutt for Musikk, NTNU. Hun

har sin utdannelse fra Mu-

sikkvitenskap og germanis-

tikk i Trondheim, konsertdip-

lom fra Wien og sangpeda-

gogeksamen fra Bern. Hun

er ofte brukt som gjestelærer, kursleder og fo-

releser for ulike grupper av stemmebrukere i

inn- og utland. På kongressen vil hun holde et

foredrag om stemmebruk og unge stemmer. Vi

viser for øvrig til en artikkel fra hennes bok på

side 5 i denne utgaven av Kordirigenten.

Thomas Caplin er førstelektor ved Høgskolen i

Hedmark, avd. for lærerutdanning, Hamar.

Han er født og oppvokst i Malmö, Sverige, og er

utdannet sanger, dirigent og

korpedagog ved Det Kongeli-

ge Danske Musikkonservato-

rium og Musikhögskolan i

Stockholm.

Han har hatt en rekke opp-

drag som korpedagog og

dirigent rundt om i Norden. I

tillegg har han undervist i kordireksjon og en-

sembleledelse ved musikkhøgskolen i Stock-

holm. I Norge er han kjent gjennom en omfat-

tende seminarvirksomhet, som dommer i kor-

konkurranser og gjennom mange gjesteopptre-

dener som dirigent. På kongressen skal han

skal holde en forelesning om korintonasjon.

Møt komponisten: Som komponist har Knut

Nystedt vært en sentral person i

en lang periode med raskt skif-

tende musikalske strømninger.

Med ufeilbarlig artisteri har han

vist en bemerkelsesverdig evne

til å tilpasse viktige nyvinninger til sin egen,

svært personlige stil, som er fargerik og samti-

dig delikat nyansert.

I hele etterkrigstiden har kir-

kemusikken representert en

spydspiss i norsk musikkliv.

Både hva musikalsk og insti-

tusjonell fornyelse angår har

representanter for kirkemu-

sikklivet ligget i forkant av

utviklingen. Det var denne

tradisjonen Trond H.F. Kver-

no på 1970-tallet viste seg å bli en arvtager til.

Hans korkomposisjoner regnes idag blant de

ypperste og hyppigst fremførte i Norge.

Knut Nysted og Trond Kverno er to jubilanter vi

blir nærmere kjent med under kongressen.

Konserter Den norske Studentersangforening er både

et fremadstormende mannskor med høye ambi-

sjoner, og en forening som pleier en rik musi-

kalsk tradisjon som strekker seg tilbake til det

19. århundres nasjonalromantiske periode i

Norge. Foreningen deler et sosialt og kulturelt

fellesskap med de fleste andre akademiske kor

i Norden.

Oslo Domkirkes Ungdomskor består av 30

sangere i alderen 16-26 år. Koret er knyttet til

Oslo Domkirke og deltar tidvis i høymessen i

tillegg til egne konserter i kirken.

Påmelding Kongressavgiften er i år på kr. 1200,– for hele

kongressen (etter 1. juli kr. 1500,–). Dette ink-

luderer forelesninger, ”Kor i bevegelse”, ”Møt

komponisten”, lunsj fredag, lørdag og søndag.

Aktive deltagere på masterclass må betale kr.

1200,– i tillegg, og passive deltager et tillegg

på kr. 500,–.

Absolutt siste frist for å mele seg på til kong-

ressen er 1. august 2005

Hotell Vi har fått reservert 30 rom til en veldig gunstig

pris – kr. 960,– per rom per natt. Det er et

dobbeltrom, så hvis man er to på rommet blir

prisen den samme. For mer informasjon:

www.fonoko.no.

Påmeldingsskjema til kongressen i Oslo 2. – 4. september 2005 Påmeldingsskjemaet sendes til Berit Guggedal, 4208 Saudasjøen. Siste frist er 1. august 2005.

BANKGIRO: 0540.08.93588 Merk innbetalingen med "Kongressen 2005"

For mer info, se våre hjemmesider www.fonoko.no

Navn: ........................................................................... er medlem av FONOKO: □ Ja □ Nei

Adresse: ............................................................................................................................

Telefon dagtid: ........................... Kveldstid: ................................. Mobil: ..........................

Faks: ......................................... E-post: ..........................................................................

Kostnader (Skriv ut summen for dine valgte alternativer i høyre kolonne og summer.)

Kongressavgift Siste frist for å melde seg på kongressen er 1. august (alle som skal på kongressen må betale kongressavgift)

I kongressavgiften ligger det forelesninger, konserter, lunsjbuffet inklusivt kaffe eller te fredag, lørdag og søndag. Kaffe og te under hele kongressen, samt servering av dagens kake.

Masterclass □ Aktiv □ Passiv (masterclass kommer i tillegg til kongressavgiften)

Festmiddag

Hotell/pensjon

Vi har reservert 30 rom til en pris på kr. 960,– pr. natt. Det er dobbeltrom slik at man kan bo to på

rommet uten at det blir tillegg i prisen. Rommet bestilles og betales selv. Siste frist for å reservere

rom er 12. august. Oppgi dette referansenr.: 2968891 ved bestilling. Tlf.: 24 10 30 00.

Evt. spesialmat (vedrørende allergier) ....................................................................................

.........................................................................................................................................

.........................................................................................................................................

Bekreftelse på deltagelsen på kongressen sendes når påmelding og deltageravgift er betalt. Avmelding

uten sykdom som skjer senere enn 25. juli debiteres med 50%. Etter 15. august 100%.

• Kongressavgift før 1. juli kr. 1.200, –

• Kongressavgift etter 1. juli kr. 1.500,–

• Kongressavgift ikke medlemmer kr. 2.000,–

• Aktiv deltager på masterclass: kr. 1.200,–

Legg ved CV og en kort repertoarliste med denne påmeldingen.

• Passiv deltager på masterclass: kr. 500,–

• På lørdag kveld vil det være en festmiddag i Flagstadsalen med spennende

retter og underholdning. Kr. 385,– per person.

Total:


Inkludering av barn med funksjonshemming i barnekor Hege Torvik Nielsen (34) fra Hamar, er musikkterapeut og korpedagog. Utdanningen sin har hun fra Høgskolen i Hedmark, avdeling Hamar, og Norges Musikkhøgskole, avdeling Sandane. Hege har dirigert ungdomskor og bar-nekor i over 10 år. Hun er selv sanger og synger for tiden i kammerkoret Colle-gium Vocale og er vokalist i Hege Nielsen Kvartett. For to år siden skrev Hege det me-todiske heftet, Kor for alle, for Norges Barne- og Ung-domskorforbund. Dette hef-tet er utgangspunktet for denne artikkelen.

Barnekordirigenter står overfor

mange ulike utfordringer. En av

dem er barn som av ulike grun-

ner er annerledes enn de andre

barna, og som derfor kan bli

”outsidere” i gruppen.

Noen barn er urolige, noen

prater mye og andre er

veldig sjenerte eller utryg-

ge. Noen barn har større

”bagasje” med seg enn

andre, og mange funk-

sjonshemmede barn er av

disse. Kanskje ser de litt

annerledes ut eller de har

store problemer med å

kommunisere med andre.

Musikk er et unikt kommu-

nikasjonsmiddel. Gjennom

musikalsk samhandling

kan barna opprette kontakt

med andre, skape trygghet

og fellesskap. Derfor er

koret et godt sted for å

skape gode relasjoner og

et inkluderende miljø. På

korøvelsene skjer dette

gjennom å synge, danse

og leke sammen. Jeg skal i

denne artikkelen dele noen

erfaringer jeg sitter igjen med,

etter selv å ha jobbet med å

inkludere barn med funksjons-

hemming i barnekor. Med funk-

sjonshemmede barn menes her

barn med psykisk utviklings-

hemming, med eller uten fysis-

ke handikap.

Barn med funksjonshemming Barn med funksjonshemming er

ikke en ensartet gruppe. Det

finnes mange typer og grader

av funksjonshemming. Skadene

kan være mange og sammen-

satte; både kognitivt, visuelt,

auditivt, motorisk og sosialt.

Felles er at psykisk funksjons-

hemmede utvikler seg som

mennesker gjennom hele livet,

som alle andre. Forskjellen er at

utviklingen skjer langsommere,

enn hos funksjonsfriske (Almås/

Skarpeid, 1993).

For lederen i et kor blir det vik-

tig å få kjennskap til barnas be-

grensninger og muligheter. Er

det noe spesielt man bør ta hen-

syn til? Har barnet epilepsi, bør

man alltid sikre seg informasjon

om prosedyrer rundt anfall og

medisinering. Er barnet fysisk

funksjonshemmet, må man ta

hensyn til dette når man legger

opp til aktiviteter med dans og

bevegelse. For fysisk funksjons-

hemmede barn kan også danse.

Det kreves bare litt ekstra tilret-

telegging og kunnskap om hvor-

dan man gjør det.

”Ved å sette en fellesbetegnelse

på en gruppe elever, vil en lett

kunne fokusere på selve funk-

sjonshemmingen og glemme at

eleven har andre egenskaper

som kan være fullstendig inn-takt”. (Dalen 1994).

Selv om barnet er funksjons-

hemmet og kanskje stiller

svakere enn de andre bar-

na på mange områder, er

det viktig at vi som voksen-

personer ser etter barnets

ressurser fremfor begrens-

ninger. Kanskje er det

funksjonshemmede barnet

flink til å spille på tromme,

eller det kan alle sangene

til Alf Prøysen utenat? Finn

ut hva barnet kan, og bruk

det som utgangspunkt i

samhandlingen med barnet

og gruppen det er en del

av. Dette kan som regel

foresatte eller andre perso-

ner i barnets nærmiljø in-

formere om.

TID er et nøkkelbegrep når

man arbeider med funk-

sjonshemmede barn. Svært

mange barn med funk-

sjonshemming har en helt

annen tidsopplevelse enn funk-

sjonsfriske barn, og trenger ofte

lenger tid for å finne ut av om-


verdenen (Lorentzen, 1997).

Det er viktig å møte barnet på

det nivået det befinner seg på,

og gi det den tiden det trenger.

Man bør gi barnet passe utford-

ringer, slik at det til enhver tid

har noe å strekke seg etter.

Samtidig er det helt vesentlig at

barnet får opplevelse av mest-

ring for å holde motivasjonen

oppe.

Som korleder bør man skaffe

seg tilstrekkelig forhåndsinfor-

masjon om eventuelle diagnoser

og lignende, når man skal arbei-

de med å inkludere funksjons-

hemmede barn i koret. Men

husk; at bak en diagnose er det

alltid et menneske med sine

egenskaper, behov og forutset-

ninger. Diagnoser er derimot til

for å sikre at barnet får den

hjelp det trenger for å få en

bedre livssituasjon. Det kan

også være nyttig å kontakte

skolen for å spørre hva slags

tilnærming man bruker i forhold

til samhandling med de funk-

sjonshemmede elevene. Man

kan spørre hvilken rolle eleven

har i klassen, og hva de gjør i

forhold til elevens adferd i grup-

pa og på skolen for øvrig. Arbei-

der skolen aktivt for et positivt

klasse- og skolemiljø? Slike fak-

torer kan det være nyttig å ha

kjennskap til. Kanskje har klas-

sen også noen miljøregler man

kan ta med seg til koret. Det er

viktig for barnas utvikling at de

møter samme type tilnærming

på alle arenaer.

Hva er inkludering? Inkludering kan ses på som en

del av integreringsbegrepet,

men sier mer om det gjensidige

samspillet som skjer i gruppen.

Både mellom det funksjonshem-

mede barnet og de andre barna

i gruppen, det funksjonshemme-

de barnet og lederen, og mellom

gruppen og lederen. Det er det-

te samspillet vi korledere bør

velge å fokusere på. Gjennom

samspill med andre, får det

funksjonshemmede barnet opp-

levelse av trygghet, samhørig-

het og fellesskap. Det er også i

samspillet med andre, at barnet

opplever at det kan kommunise-

re med andre. At et barn er

inkludert i en gruppe, vil si at

det blir godtatt som det er og

gjort til en naturlig del av grup-

pa. Å bli inkludert er en komp-

leks og tidkrevende prosess.

Selve samhandlingen og de kon-

sekvensene dette gir, er med på

å påvirke prosessene. Dette in-

nebærer både den musikalske

samhandlingen og samhandling

som foregår i pausene. En av

utfordringene for inkluderings-

prosessen i et kor, er at grup-

pen ikke har stabilt fremmøte

og at nye barn kommer inn. Dis-

se barna har sine verdier, hold-

ninger og ulike forventinger som

de tar med seg inn i koret. Det-

te vil være med på å påvirke de

sosiale relasjoner og prosesser

som foregår i gruppen. Et annet

moment er ”urolige” kor. Et kor

med mye uro kan være vanske-

lig å forholde seg til for barn

med funksjonshemming, fordi

det skaper utrygghet og uforut-

sigbare situasjoner. For å unngå

uro bør man opprette enkle reg-

ler som gjelder for koret. I til-

legg er det viktig at korlederen

prøver å opprettholde barnas

oppmerksomhet ved å stadig

skifte aktiviteter og aktivitetsni-

vå under øvelsene. Det kan

være vanskelig å evaluere om

barnet er inkludert i gruppen

eller ikke. Men bare ved å se på

samhandlingen i gruppen og

hvordan barna kommuniserer

med det funksjonshemmede

barnet, kan man tilegne seg

kunnskap om hvor inkluderende

gruppen er. Dette gjelder både i

aktivitetene under øvelsene og i

leken i pausene.

Innhold og struktur av korøvelsen De viktigste momentene for en

vellykket inkluderingsprosess i

et kor, slik jeg ser det, er korø-

velsens innhold og struktur.

Planleggingen av korøvelsene

blir ekstra viktig når man jobber

med inkludering av funksjons-

hemmede barn i koret. Jo flere

forutsigbare momenter, jo forte-

re går prosessen med å skape


den tryggheten barna trenger

for å trives i koret. Rammene

for kortilbudet bør settes opp

først, og den viktigste rammen

er å ha et fast øvingslokale.

Ikke bare samme lokale, men at

det har samme utseende hver

gang. Min erfaring er at det løn-

ner seg å gjøre i stand

rommet før ungene kom-

mer. Dette er med på å

innfri ungenes forvent-

ninger og dermed gjøre

dem tryggere i situasjo-

nen. Det er også lurt å

tenke igjennom om det

funksjonshemmede barnet

bør ha med seg en kjent

person på øvelsene. En

støttekontakt kan være til

god hjelp og støtte, - både

for barnet og korlederen.

Innholdet i korøvelsene er

viktig, og korlederens for-

beredelse er avgjørende

for hvor vellykket øvelsen

blir. Når man er inne i en

inkluderingsprosess med

funksjonshemmede barn,

er min erfaring at det lønner seg

å ligge litt foran i planleggingen.

Gjerne sette opp repertoar for

et halvt år av gangen, slik at

man har mulighet til å gi det

funksjonshemmede barnet litt

forsprang på nye sanger. Med

dette mener jeg at man kan

synge/spille inn sanger på kas-

sett/cd som barnet kan høre på

hjemme. Man kan selvfølgelig

også bruke ferdigprodusert mu-

sikk når dette finnes. Når dagen

for å øve inn en ny sang kom-

mer, er sangen kjent for det

funksjonshemmede barnet, og

forutsetningene hans/hennes for

å lære sangen sammen med de

andre barna øker betraktelig.

Som korleder bør du være så

godt forberedt til øvelsen at du

har overskudd til å ligge litt fo-

ran barna. Dette innebærer at

du leser situasjonene som opp-

står, og gjør eventuelle endring-

er før det blir uro eller kjedelig.

Kun et lite blikk ned i boken kan

være nok til at man mister kont-

roll over situasjonen. Det å lese

situasjonene og å kunne impro-

visere etter det man ser, kan

gjøre korøvelsen enklere for

korlederen. Det er alltid bra å

ha en plan B eller C. Da slipper

man å kjøre seg fast i et opp-

legg som ikke fungerer. Jeg me-

ner også det er viktig for korle-

deren å tenke på å holde en fast

struktur på korøvelsene.

Strukturerte korøvelser skaper

forutsigbarhet, og forutsigbarhet

øker barnas trygghet. Med

struktur menes at aktivitetene/

sangene blir satt opp i samme

rekkefølge over tid. Man bør ha

fast åpning og avslutning, opp-

varming hver gang og kanskje

en aktivitet som signaliserer at

det er pause. Barn liker gjenta-

kelser, og gjentakelser skaper

forutsigbarhet. Ulik type aktivi-

tet og aktivitetsnivå bør være

rammen for utvalg av sanger.

På denne måten sørger man for

bevegelse i øvelsen, bokstavelig

talt. Barn har behov for å røre

på seg, og fysisk aktivitet øker

konsentrasjonen. Jeg varierer

aktivitetsnivået gjennom

hele øvelsen; vi synger

mens vi går, klapper tak-

ten, går rytmen, danser,

synger når vi står i ring

osv.

Jeg mener oppvarmingen

er den aller viktigste de-

len av korøvelsen. Ved å

bruke oppvarmingen be-

visst, kan korlederen ut-

rette mye på få minutter.

Korlederen har anledning

til å knytte sosiale rela-

sjoner, trekke frem de

ungene som ofte blir

”usynlige” og dempe de

som alltid har behov for å

være i fokus. Vi kan også

bruke oppvarmingen til å

ufarliggjøre en del ting.

Ved å synge/danse/gjøre grima-

ser osv. sammen på en ledig og

lekende måte, kan ungene bli

bedre kjent med seg selv og de

andre i gruppen. Det er dette

musikalsk kommunikasjon og

samhandling handler om; å

knytte relasjoner, og å lære om

seg selv og andre gjennom fel-

les musisering. Under oppvar-

mingen har korlederen ekstra

god mulighet til å se den enkel-

te sanger, og komme i kontakt

med korets dagsform. Korlede-

ren bør bruke den informasjo-

nen han/hun får om ungene

gjennom oppvarmingen, til å

justere innholdet i korøvelsen.

Oppvarmingen kan være en gyl-

den mulighet for korlederen til å

legge opp aktiviteter der det

funksjonshemmede barnet kan


Det verserer mange sanger til bruk i festlig lag. Denne har jeg kommet over. Jeg har ingen ide om hvem som har laget den, i slike tilfeller står co-pyrighten svakt. De spres med festlige mennesker i festlig stemning. Prøv den i en passende anledning! Den er best litt seint på kvelden.

Syng og jag på dør Mel. Syng, syng, syng og vær glad

Syng, syng, syng med humør.

Syng slik du synes du bør.

Tenk at ditt gode humør

jager all sorgen på dør.

Selv om du mister ditt gode humør,

syng slik du synes du bør.

Bare du synger med alt ditt humør,

synger du alle sorgene på dør.

Syng, syng, syng slik du kan,

syng hvis du syns det går an.

Fra nordligst i nord og nedover til Kristiansand

synger vi så godt vi kan.

Selv du mister hver eneste tann du har,

syng slik som bare du kan.

Vær ikke stum slik som fisken på land,

syng slik vi vet at du kan.

Syng, syng, syng stilrent,

syng melodiøst og pent.

Vis ditt gode talent

selv om det ikke var vondt ment.

Fra dypeste bass til høyeste bass,

klemmer vi i alle mann.

Legg alle hemninger på hylla i kveld,

syng selv om du ikke får det tel. Tjo-hoi!

En liten sang

AV B

RIT

T S

JØVAAG

hevde seg i gruppen. Hvis du på

forhånd vet at barnet mestrer et

instrument eller kan en sang

spesielt godt, bør du passe på å

få frem dette.

Under lekbetonte aktiviteter vil

det funksjonshemmede barnet

ofte stille på en likere linje med

de andre barna enn ellers. Kan-

skje er det funksjonshemmede

barnet spontant og ikke så redd

for å dumme seg ut. Dette kan

de andre barna lære mye av.

Lekbetonte aktiviteter kan også

gjøre mye for å bedre det sosia-

le miljøet i koret. Ungene sitter

ikke ved siden av hverandre og

ser rett frem på korlederen,

men er i en samhandling med

hverandre. Denne samhandling-

en er preget av blikkontakt og

kroppskontakt, og kan være

med på å bryte grenser og byg-

ge relasjoner mellom barna i

gruppen. Korlederen får også en

mer dirkete kontakt med barna

under disse aktivitetene. For det

funksjonshemmede barnet, vil

denne type samhandling ha mye

å si for hvordan det blir inklu-

dert og hvor fort prosessen går.

Barna forholder seg til hverand-

re på en måte som skaper fel-

lesskap og samhold. Mitt råd er:

bruk god tid på oppvarmingen.

Det kan ha stor betydning for

hvordan korøvelsen forløper vi-

dere! Og en annen ting; det

nytter ikke alltid å tenke pro-

dukt. Man er av og til nødt til å

innse at barn trenger lek, spon-

tanitet og glede!

Barn er først og fremst barn Noen er kanskje skeptiske til at

funksjonshemmede barn skal

begynne i koret, fordi de er red-

de for at barnet skal ta for stor

plass eller at barnets deltakelse

skal gå utover korets musikals-

ke kvalitet. Min erfaring er at

det er mange barn som krever

mye oppmerksomhet eller er

uromomenter i et kor, uavheng-

ig av om de har en funksjons-

hemming. Dette er utfordringer

vi som korledere står overfor

hver dag, og som er en del av

jobben vår å kunne håndtere.

Det viktigste for en korleder,

slik jeg ser det, er å vise at han/

hun ser den enkelte korsanger,

slik at alle føler at de har en

viktig plass i koret. På denne

måten skaper man gode relasjo-

ner, og dette fører igjen til et

godt miljø i koret. Det mest

sentrale for meg i mitt arbeide,

er at barna i koret mitt trives og

at kortilbudet er med på å bidra

til at alle får en meningsfull fri-

tid. At koret er for alle! Og husk

at; ”barn er først og fremst

barn, uansett funksjonshem-

ming” (Per Lorentzen (1997).


Joar Rørmark fylte 70 år 9. mars

Joar Rørmark er et kjent navn som mange har hørt om. Han har reist landet rundt og holdt korseminar, og mange har sikkert sunget noen av hans arrangementer og komposisjoner også.

Sammen med Carl Høgset stiftet Joar Rørmark Norges Ungdomskor i 1987. Fonoko møtte Joar i en praktfull påskesol på Sjusjøen.

Kan du fortelle litt om deg selv?

Hvem er Joar Rørmark?

- Nei, - du skjønner at det er litt

vanskelig, - fordi jeg er den jeg

er blitt, - ikke sant? Men det

som har påvirket meg som mu-

siker og korentusiast er opple-

velser som jeg først og fremst

fikk i studietiden på gamle Mu-

sikkonservatoriet i Oslo. Ganske

tidlig i studiet var det en stu-

dentgruppe av kirkemusikere

som startet et lite vokalensemb-

le som ble ledet Ove Kristian

Sundberg. Det var mitt første

møte med korsang. Det vi var

opptatt av den gangen var eldre

kirkemusikk – vokalmusikk på

sitt beste! Det ga meg en veldig

fin start på mitt senere arbeid

som korleder. Og så har man jo

utviklet seg etter hvert, men jeg

vet ikke hvem Joar Rørmark er

– jeg vet ikke…

Du har også komponert for kor.

– Ja, jeg har komponert litt.

Bakgrunnen til at jeg har skre-

vet en del små stykker, særlig

arrangementer og små satser,

er at jeg hadde bruk for et re-

pertoar til en rekke korkurs som

jeg holdt i 70-årene og utover.

Da tok jeg gjerne en folkevise

fra det stedet hvor jeg skulle

holde kurset, og lagde en liten

sats som et utgangspunkt for

musisering, både med tanke på

dynamikk, artikulasjon og frase-

ring. Fordelen med å bruke sat-

ser som er fort lært, og som

korene ikke kan fra før, er at

man starter på bar bakke. Noe

av det har kommet ut, men

mange ligger fortsatt i skuffen.

Hvilket stykke er det du mest

selv er glad i?

– Det vet jeg sannelig ikke. De

fleste er ganske like, - men det

er morsomt at "Bruremarsj fra

Seljord" kom på første plass i en

avstemning blant nordiske kor

for noen år siden. Det var den

mest sungne korsatsen i Nor-

den, kanskje på grunn av Nord-

klang-stevnene. Men jeg har

andre korsatser som ikke er

trykt, som kanskje er mer musi-

kalsk interessante.

Du er også dirigent. Hva syns

du er viktig som dirigent?

Det er vanskelig å formulere

kort. Jeg tenker at en dirigent

for et kor, uansett kvalitet og

nivå, er en pedagog. En dirigent

skal formidle musikk slik at kor-

sangerne kommer ”innenfor”

musikken, og på den måten blir

i stand til å formidle. Og det

innebærer et visst ansvar både

når det gjelder repertoarvalg og

hvordan man formulerer seg om

musikken. Som korleder skal du

hjelpe korsangerne til å vokse

gjennom musikalske erfaringer,

forståelse og evne til å formidle

musikk, - dette er en pedago-

gisk utfordring!

Hva mener du et kor bør være?

Det er et sted hvor man skal ha

det hyggelig! Ja, det sosiale er

viktig – ”en for alle og alle for

en”!

Men et kor er et musikkinstru-

ment, og korets mål er primært

å utøve og formidle musikk. Mu-

sikken er kjernen i arbeidet! Og

så vet mange av oss som har

erfaringer fra korarbeid, at

vennskapet, tryggheten, gleden

og begeistringen er et resultat

av et seriøst arbeid med musik-

ken. Dette er jeg overbevist om!

Har musikkinteressen din fra

ungdommen vedvart, eller har

du endret smak?

– Ja, det var et godt spørsmål.

Som musikkstudent var det de

store mesterne som var viktige,

og da særlig eldre musikk, fordi

kirkemusikkstudiet var fokusert

på det. Men etter hvert utvides

jo erfaringene, og så utvides

også sansen for forskjellige mu-

sikkstiler. Populærmusikk er jeg

ikke så opptatt av. Jeg tåler det,

men jeg bruker ikke tid på det.

Jeg er fasinert av jazz. Det er

AV K

ETIL

J.

B.

BELS

AAS

Kordirigenten har fått et eksklusivt intervju med jubilanten.

Joar Rørmark


spennende musikk. Med årene

er jeg nok blitt mer og mer alt-

etende. Særlig opptar seriøs

samtidsmusikk meg. Det var en

”vekker” å bli dratt inn i den

”nye” musikkverden gjennom

foreningen Ny musikk. Oslo

Ungdomskor ble engasjert til en

rekke uroppførelser med verker

av John Persen, Olav Anton

Thommessen og Kjetil Hvoslef,

m.fl. Fantastisk musikk! Det ble

en erfaring som både koret og

jeg vokste på.

Har du et magisk øyeblikk som

du vil dele med oss dirigenter?

– Tja…! Jeg har hatt flere slike

”magiske øyeblikk”, men det er

opplevelser som vanskelig lar

seg dele med andre. Man kan

fortelle om det, men det blir

aldri det samme. Men jeg hus-

ker spesielt en opplevelse med

Norges ungdomskor i Harstad, i

Trondenes kirke, med Max Re-

gers 'O Tod'. En utrolig vakker

motett som ender med en koral

som går ut i stillheten. Det var

konsert og publikum klappet

mellom hver sang, men etter

dette stykket ble det helt stille i

kirken. Ikke applaus! Det ble en

elektrisk stillhet! Det var helt

utrolig. Hva gjør man da? Til

slutt måtte jeg gå og sette meg.

Og så, - etter minutter - kom

applausen. Jeg tror at publikum

hadde opplevd noe av det koret

og jeg hadde opplevd. – Det ble

en unik opplevelse med et styk-

ke som vi hadde sunget mange

ganger. Jeg tror mange dirigen-

ter har slike opplevelser. Slike

”magiske øyeblikk” skjer av og

til når samarbeidet mellom kor

og dirigent fungerer maksimalt.

Hva gjør du nå for tiden?

– For tiden har jeg ikke noe kor.

Det er et stort savn ikke å ar-

beide med musikk og mennes-

ker. Men på den andre siden har

jeg ikke lyst til å gå så hardt inn

i det arbeidet, for jeg vet hvor

krevende det er. Det er ikke noe

”venstrehåndsarbeid”. Når du

jobber med kor har du det i ho-

det hele tiden! Nå har jeg imid-

lertid stor glede av å si ja på

forespørsel om å holde kurs,

forelesninger og lignende.

Har du noe verktøy som du kan

dele med dirigenter i Fonoko?

– Det blir for langt å gå i detalj

om metodiske og tekniske sider

av arbeidet, som selvfølgelig er

viktig for å lykkes som korleder.

Det jeg kan understreke her er

viktigheten av å søke inspira-

sjon – kanskje i form av å delta

på kurs og forelesninger. Kom-

munisere med andre som er i

samme situasjon. Selv har jeg

opplevd hvordan det er å ha tre-

fire kor i uka gjennom en årrek-

ke. Korprøver nesten hver

kveld, og likevel være like for-

midlende. Det holder sjelden

lenge. Til slutt blir du tom. På

en eller annen måte må man

søke å skaffe seg "påfyll". Man

trenger å bli inspirert, - søke

impulser og møte andre men-

nesker som jobber med de sam-

me problemene som man selv

gjør kan være lurt. Man blir be-

visstgjort ved å oppleve andre

arbeide med kor. Refleksjoner

er avgjørende for egen utvik-

ling!

Fonoko gratulerer jubilanten på det hjerteligste med jubileet!


Norunns overraskelseskveld Da fylkesmann Kåre Gjønnes tok ordet, skjønte også Norunn Illevold Giske (70) at noe stort var i gjære: Først ble hun stum og blek, etterpå greide hun så vidt å stamme fram: "Jeg er overvel-det".

To dager etter sin 70-årsdag

fikk kor-Trondheims førstedame

prisen for sitt lange og entusias-

tiske virke i sangens og musik-

kens tjeneste: Kongens For-

tjenstmedalje i gull.

Måtte sette seg Selv var kveldens hovedperson

totalt uforberedt på utmerkelsen

som skjedde etter at hun hadde

dirigert seg gjennom et tett

konsertprogram med gullstrupe-

ne i damekoret Embla og Trond-

heim Kammerkor. I to timer

hadde hun ledet korene på sitt

sedvanlige kraftfulle vis. Men da

budskapet fra Hans Majestet

Kongen ble fremført, måtte diri-

genten som er så vant til å stå,

be om lov til å sette seg. En me-

daljeoverrekkelse av dette sla-

get er heller ingen snargjort

jobb. Fylkesmann Gjønnes bruk-

te god tid på å framføre begrun-

nelsen for tildelingen - en be-

grunnelse som både byens uni-

versitet, korbevegelse og politis-

ke ledelse står samstemt bak.

Familien til stede Og idet fylkesmannen festet

medaljen på brystet til 70-

årsjubilanten braket applausen

gjennom rommet. Også Giskes

ektefelle Bjørn, barna Mari og

Trond samt barnebarna Johan-

nes (14) og Amanda (snart 3)

var til stede.

Gjennom konserten priset

Amanda mormor på sin måte

som hjelpedirigent fra fjerde

rad. Tydelig at de musikalske

genene går i arv. Men så var det

også mormorens favorittmusikk

som sto på programmet på den-

ne svært godt besøkte jubi-

leumskonserten.

Artikkelen er hentet fra Adresseavisen 24. april 2005.

Dirigenten Norunn Norunn Illevold Giske har i en

årrekke vært en av de mest

sentrale personlighetene i

Trondheims musikk- og kultur-

liv. Hun studerte sang, klaver og

orgel ved Musikkonservatoriet i

Oslo, sang og operafag hos prof.

Paul Lohmann ved Konservatori-

et i Wiesbaden, Tyskland, og

kordirigering hos Eric Ericson

ved Musikhøgskolan i Stock-

holm. Hun har også studert ba-

rokkinterpretasjon med Ian

Partridge i London.

Til daglig jobber hun som 1.

amanuensis ved Institutt for

musikk, NTNU, Trondheim, hvor

hennes fagområder er sang,

piano og kordirigering.

I Trondheim er Norunn en viktig

drivkraft i kormiljøet. Hun har

tidligere dirigert Trondheim

Kvindelige Studentersangfore-

ning, og hun var Ludvig Nilsens

høyre hånd i Nidaros Domkor i ti

år. Siden 1966 har hun innstu-

dert utallige operaer og større

korverk på oppdrag fra Trond-

heim Symfoniorkester. I dag er

hun fast dirigent for Embla,

Trondheim Kammerkor og pro-

s j e k t k o r e t D e t n o r s k e

mannskor.

Norunn har gjennom førti års

sammenhengende undervis-

ningsvirksomhet satt sitt preg

på en hel generasjon av norske

sangere og korister, og hun har

skapt en skole som først og

fremst kjennetegnes av et ren-

dyrket og særegent klangbilde.

Gjennom et bevisst arbeid med

å lokke fram overtonen i stem-

men, skaper hun et klangbilde

der enkeltstemmers kvaliteter

smelter sammen til en helhet

som er unik for hver enkelt

stemmegruppe, og skaper en

egenart for koret som helhet.

Metoden har hun utarbeidet

selv, gjennom mange års erfa-

ring. Hun vekker oppsikt også

utenfor landets grenser nettopp

grunnet den klangen hun greier

å skape i korene sine.

Norunn har mottatt flere utmer-

kelser. Blant annet ble hun FO-

NOKOs æresmedlem i 1995,

hun mottok Adresseavisens he-

dersrose i 1997, Trondheim

kommunes kulturpris i 2000 og

drivHuset Olavshallen ASs kul-

turpris 2001.

AV H

ALL

DIS

NERG

ÅRD

Norunn Illevold Giske

Returadresse: Fonoko v/Karen Birkenes Postboks 240 4802 Arendal

B

For medlemmer av FONOKO kr. 1.200,– hvis påmelding skjer innen 1.juli 2005. Etter 1. juli er

deltakeravgiften på kr. 1200,–. For ikke medlemmer i FONOKO er avgiften på kr. 2000,–.

Det er også muligheter for å melde seg på masterclass med Mogens Dahl.

Her kan man enten være aktiv eller passiv deltaker. Dette kurset koster i tillegg til kongressavgiften

kr. 1.200,– for aktive , og kr. 500,– for passive deltakere.

kordirigenten nr. 3 - 2005

Documents