www.tfou.no

Postboks 2501, 7729 SteinkjerTlf.: (+47) 74 13 46 60E-post: post@tfou.no

Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 SteinkjerTelefon: 74 13 46 60. Faks: 74 13 46 61

E-post: post@tfou.no

ISSN: 0809-9642

ISBN: 978-82-7732-149-3

Rapport 2010:2

Ra

pp

ort 2

010:2

Margrete HaugumHåkon Sivertsen

Selvbilde, identitet og omdømme

Veien fra industrisamfunn til småsamfunn i Verran

Tittel : Selvbilde, identitet og omdømme

Veien fra industrisamfunn til småsamfunn i Verran

Forfatter(e) : Margrete Haugum og Håkon Sivertsen

Rapport : 2010:2

ISBN : 978-82–7732–149–3

ISSN : 0809–9642

Prosjektnummer : 1848

Prosjektnavn : Småsamfunn Verran

Oppdragsgiver : Pilot småsamfunn på vegne av Verran kommune

Prosjektleder : Margrete Haugum

Prosjektrådgiver : Roald Sand

Medarbeider(e) : Håkon Sivertsen

Layout/redigering

Referat : Grunnlaget for rapporten er to undersøkelser som er gjort i

Verran, hvor man først ønsket å finne en metode for å måle

omdømme, men har endt opp med å måle selvbildet til

innbyggerne i Verran. Omdømme, selvbilde og identitet er satt i

sammenheng og danner grunnlag for anbefalinger til hvordan

man kan jobbe for å bedre selvbildet og få en tydeligere identitet

som igjen kan resultere i et bedre omdømme.

Sammendrag : Norsk

Emneord : Omdømme, selvbilde, identitet, kvalitet, sted, image,

industrisamfunn, småsamfunn

Dato : Mai 2010

Antall sider : 130

Pris : 150,–

Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS

Postboks 2501, 7729 STEINKJER

Telefon 74 13 46 60

Telefax 74 13 46 61

i

FORORD

Dette er historien om omdømmeundersøkelsen som ble til en

selvbildeundersøkelse – og veien fra å være et industrisamfunn til å bli et

småsamfunn.

Selvbildeundersøkelsen er et ledd i Verran kommune sitt prosjekt Pilot

småsamfunn. Selvbilde i denne sammenheng er oppfatningen innbyggerne i

Verran har av ulike forhold som omgir dem til daglig.

Selvbildeundersøkelsene som er gjennomført i 2007 og 2009 har vært

utgangspunktet for å løfte fram noen av de utfordringene som den generelle

samfunnsutviklingen bringer med seg og spesielt for Verran sin del en

utvikling fra et industrisamfunn med en sterk industriaktør til et

småsamfunn.

Trøndelag Forskning og Utvikling AS vil takke for oppdraget som har vært

faglig spennende og for et godt samarbeid med prosjektleder Jarle Kirkeberg

og styringsgruppen i Pilot småsamfunn og spesielt styreleder Kolbjørn

Almlid. Vi ønsker hele Verransamfunnet lykke til i arbeidet med å bygge

lokalsamfunnet på de gode kreftene som allerede finnes i Verran.

Steinkjer, mai 2010

Margrete Haugum

prosjektleder

iii

INNHOLD

side

FORORD i

INNHOLD iii

FIGURLISTE v

TABELLER vii

SAMMENDRAG ix

1. INNLEDNING 1

1.1 Bakgrunn 1

1.2 Formål 2

1.3 Rapportens oppbygging 2

2. ET STED SITT OMDØMME 3

2.1 Omdømme i litteraturen 3

2.1.1 Omdømmebarometer Sør 3

2.1.2 Attraktivitetsbarometer 4

2.1.3 Omdømmeskolen 5

2.1.4 Sosiokulturell stedsanalyse 6

2.2 Begrepsdiskusjon 7

2.3 Kritiske blikk på omdømme 14

2.4 Stedskvalitet 15

2.5 Selvbilde 18

3. METODE 19

3.1 Valg av metode 19

3.2 Operasjonalisering av selvbilde 19

3.3 Første undersøkelse 21

3.4 Andre undersøkelse 22

3.5 Spørreskjemaet 23

3.6 Dataanalyse 24

3.7 Representativitet 24

iv

3.8 Vurdering av data 26

4. RESULTAT 27

4.1 Bakgrunnsspørsmål fra 2007 og 2009 27

4.2 Viktig og tilfreds enkeltspørsmål 28

4.2.1 Hva er viktig for innbyggerne 29

4.2.2 Hva er innbyggerne tilfreds med 30

4.2.3 Utvikling fra 2007 til 2009 i viktighet 30

4.2.4 Utvikling fra 2007 til 2009 i tilfredshet 32

4.3 Medias rolle 35

4.4 Dagligvareinnkjøp og utvalg av butikker 36

4.5 Forskjønning 38

4.6 Engasjement og bidrag 39

4.7 Selvbildet 43

4.8 Positivt med Verran 44

4.9 Negativt med Verran 45

4.10 Folk utenfor Verran sin oppfatning av Verran 48

4.11 Tilflyttermotiv 49

4.12 Det beste som kan skje 50

4.13 Det beste som Piloten har bidratt med 51

4.14 Hva bør Piloten prioritere 51

5. DISKUSJON 53

5.1 Historiske tilbakeblikk 53

5.2 Tilhørighet – identitet – selvbilde 56

5.3 Kampen mellom de negative og positive kreftene 60

6. ANBEFALINGER 65

6.1 Piloten framover 65

6.2 Kommunen som forbilde 66

6.3 Å bygge identitet og omdømme 66

LITTERATURLISTE 69

v

FIGURLISTE

Figur side

Figur 2-1: Total opplevd kvalitet. Kilde: Grönroos 2007, s. 77. 10

Figur 2-2: Forhold mellom begrep 12

Figur 2-3: Skisse av resultater av kvalitetsbedømmelse. 16

Figur 3-1: Befolkningspyramide fra undersøkelsen i 2009

(grønne søyler) og SSB (røde og blå søyler) 25

Figur 4-1: Gjennomsnitt for engasjement i våre undersøkelser.

Rød linje 2007, svart linje 2009 41

Figur 5-1: Komponenter for viktighet 57

Figur 5-2: Utfall av bedømmelser 58

Figur 5-3: Komponenter for tilfredshet 59

vii

TABELLER

Tabell side

Tabell 3-1: Oversikt over populasjon og utvalg 22

Tabell 4-1: Viktig spørsmål med høyest gjennomsnitt, 2007 29

Tabell 4-2: Viktig spørsmål med høyest gjennomsnitt, 2009 29

Tabell 4-3: Tilfreds spørsmål med høyest gjennomsnitt, 2007 30

Tabell 4-4: Tilfreds spørsmål med høyest gjennomsnitt, 2009 30

Tabell 4-5: Utvikling av gjennomsnitt for viktig-spørsmål 2007-

2009. De fem forhold med størst positiv utvikling 31

Tabell 4-6: Utvikling av gjennomsnitt for viktig-spørsmål 2007-

2009. De fem forhold med størst negativ utvikling 32

Tabell 4-7: Utvikling av gjennomsnitt for tilfreds-spørsmål

2007-2009. De fem forhold med størst positiv

utvikling 33

Tabell 4-8: Utvikling av gjennomsnitt for tilfreds-spørsmål

2007-2009. De fem forhold med størst negativ

utvikling. 34

Tabell 4-9: Medias rolle og bosted 35

Tabell 4-10: Medias rolle og kjønn 36

Tabell 4-11: Medias rolle og alder 36

Tabell 4-12: Hvor har din husstand gjort størsteparten av

dagligvareinnkjøpene de siste 6 måneder? 2007 37

Tabell 4-13: Hvor har din husstand gjort størsteparten av

dagligvareinnkjøpene de siste 6 måneder? 2009 38

Tabell 4-14: Forskjønning og bosted 38

Tabell 4-15: Forskjønning og kjønn 39

Tabell 4-16: Forskjønning og alder 39

Tabell 4-17: Engasjement 40

ix

SAMMENDRAG

Prosjektet Pilot småsamfunn Verran er et av Kommunal- og

regionaldepartementets småsamfunnsprosjekt som ble igangsatt i 2006.

Prosjektet i Verran startet opp i 2007 og blant flere av tiltakene i prosjektet

ønsket man å måle Verran sitt omdømme på flere tidspunkt i prosjektet.

Gjennom flere diskusjoner med prosjektleder og styringsgruppe endte man

opp med at det var vel så interessant å få kunnskap om innbyggernes

selvbilde. Dermed endte prosjektet opp med å måle selvbildet ved bruk av

spørreskjema i april 2007 og i november 2009.

Problematikken omkring valget mellom selvbilde og omdømme reiste et

behov for å se nærmere på hvordan begrepene er brukt i andre

sammenhenger og hvordan sammenhengen mellom dem er. Ved bruk av

kvalitetsteori har vi bygd sammenhenger mellom begrepene selvbilde og

omdømme. Både selvbilde og omdømme er et resultat av en avveining

mellom hva man forventer og hva man opplever, altså individuelle

bedømmelser. Innbyggerne bygger sine selvbildebedømmelser på et

omfattende sett av forventninger og opplevelser som omgir dem til daglig.

Omdømme bedømmes av eksterne personer og har et mye mindre repertoar

av forventninger og opplevelser. I noen tilfeller er omtaler i media det eneste

man kan bygge sine bedømmelser på. Disse ulikhetene gjør at omdømme og

selvbilde kan bli forskjellig.

Et sted sin identitet formes av fortid, nåtid og framtid. Stedets identitet

skapes av naturen, den fysiske utformingen og gjennom sosial interaksjon.

Innbyggernes selvbilde bidrar derfor til å forme stedets identitet.

Det er gjennomført to undersøkelser med ca 2,5 års mellomrom blant

innbyggerne i Verran. Vi har så langt som mulig forsøkt å nå ut til alle over

17 år samt at vi har distribuert spørreskjemaet til alle i ungdomsskolen. Vi

har en svarprosent på 31 % i 2007 og 24 % i 2009. Det er gjort tester av

representativitet som viser at våre respondenter ikke skiller seg vesentlig ut

fra den totale populasjonen som er innbyggerne i Verran. Det er gjennomført

univariate analyser, bivariate analyser, indeksberegninger og faktoranalyse.

x

Resultatene fra undersøkelsen viser at forskjellene mellom 2007 og 2009

ikke er spesielt store. Vi har satt fokus på noen enkelttema. Dette er

engasjement, butikker, forskjønning og medias rolle.

I undersøkelsen har vi stilt parvise spørsmål om viktighet og tilfredshet med

ulike forhold som kan oppta innbyggerne i hverdagen. Resultatene i begge

undersøkelsene viser at trygt lokalsamfunn, private tjenestetilbud og naturen

er viktig. Det innbyggerne er mest tilfreds med er naturen, gode venner i

nærheten og trygt lokalsamfunn.

Faktoranalysen viser at selvbildet i hovedsak bygger på forhold som

jobbmuligheter, kommunal tilrettelegging, egen sosial krets, private

tjenestetilbud, trygt lokalsamfunn, oppvekstvilkår og lokalsamfunnsmiljø.

Resultatene fra de to undersøkelsene viser endringer i selvbildet over tid,

men det er vanskelig å si om de endringene som er registrert kan oppfattes

som positive eller negative.

De positive sidene ved Verran er naturen og tryggheten i lokalsamfunnet.

De negative sidene ved Verran som trekkes fram er janteloven (spesielt i

2007) og negativisme. Flere trekker fram at samfunnet er konservativt og

noen ønsker seg tilbake til den tiden at gruva og industrisamfunnet var sterkt.

Både kommunens politikere og administrasjon blir trukket fram som

negativt, med litt ulike begrunnelser.

Pilot småsamfunn har fram til undersøkelsen i 2009 satt spor etter seg

ettersom mange vet hva piloten har bidratt til å få til. Mobildekning på Sela,

lokalavis og butikk på Verrastranda nevnes av mange. Andre er igjen

uvitende til Piloten og tiltakene.

I undersøkelsene kommer det fram at mange synes engasjementet blant

innbyggerne er for lavt. I tillegg er det slik at mange kan tenke seg å bidra,

men at de av en eller annen årsak ikke finner fram eller slipper til. Å

engasjere seg i eget lokalsamfunn handler om mer enn å delta på dugnad.

Entreprenørånden er ikke spesielt framtredende og ofte etterspørres

kommunen eller andre til å ordne opp eller sette i verk.

xi

Det historiske bakteppet med sterke industriaktører, som hadde et sterkt

engasjement for arbeidsfolkene og lokalsamfunnet, gjør at lokalsamfunnet

har en vei å gå til å bli et lokalsamfunn tuftet på demokrati og større

engasjement fra innbyggerne, for å bygge et felles aktivt lokalsamfunn. I

dette bildet finnes krefter som drar i hver sin retning. Kommunens politikere

og administrasjon har en viktig rolle i å underbygge de positive kreftene slik

at det kan skapes positive spiraler med optimisme og framtidstro.

Selvbilde, identitet og omdømme bygges av innbyggerne i fellesskap. Det er

innbyggernes selvbilde som bidrar til å gi Verran en identitet og et

omdømme, ikke den fine naturen alene eller fine slagord. Positive og

engasjerte innbyggere med et tydelig positivt selvbilde er et godt

utgangspunkt for at omdømmet skal bli bra.

1

1. INNLEDNING

1.1 Bakgrunn

I 2006 søkte Verran kommune og fikk innvilget et Småsamfunnsprosjekt av

kommunal og regional departementet. Søknaden var begrunnet i en rekke

utfordringer knyttet til utvikling av samfunnet. Noen av utfordringene er

knyttet til en vedvarende nedgang i folketallet som igjen er sterkt koblet til

den demografiske sammensetningen i kommunen. Analysen fra 2006

forklarer at den demografiske sammensetningen er et produkt av at Verran

samfunnet har vært og er en industrikommune. Andre utfordrende forhold er

arbeidsledighet, pendlingsstruktur, andel uføretrygdede, ensidig sysselsetting

i primærnæringer og industrien, inntektsnivå m.fl. Slike forhold er også

medvirkende til at Verran har mange levekårsproblemer sammenlignet med

andre kommuner. Fokusering og problematisering av negative forhold ved

lokalsamfunnet påvirker det generelle omdømmet til samfunnet, og gir

negative utslag i folks selvfølelse og selvbilde.

Småsamfunnsprosjektet har fire hovedtema:

a. Forskningsprosjekt for måling og vurdering av status og utvikling

mht omdømme (image).

b. Utviklingsprosjekt (flere) knyttet til bevisstgjøring og mobilisering

av ”de gode kreftene” blant kommunens innbyggere. Utvikle og

bygge større framtidstro og stolthet over egen kommune og

lokalsamfunn.

c. Fysiske tiltak og prosesser som understøtter og utvikler spesielt pkt

b. Spesielle områder er stedsutvikling, næringsutvikling – dvs.

samfunnsutvikling.

d. Bygging av merkevaren Verran samfunnet.

Verran kommune sitt småsamfunnsprosjekt startet opp i 2007 og skal strekke

seg over fem år. Prosjektet har en økonomisk ramme på kr 6 mill.

Småsamfunnsprosjektets navn er: ”Pilot småsamfunn.”

2

1.2 Formål

Denne rapporten er avgrenset til å svare på punkt A med måling og

vurdering av status og utvikling av omdømme, men konsekvenser for de

andre områdene blir også berørt hvor dette hører naturlig sammen.

Arbeidet med omdømme og samfunnsutvikling har på flere områder

koblinger til levekår. Dette arbeidet har utgangspunkt i omdømme som

hovedfokus og er ikke bygd opp som en levekårsundersøkelse.

Underveis i arbeidet ble fokuset endret fra å studere omdømme til å studere

innbyggernes selvbilde. Formålet med undersøkelsene er derfor å undersøke

innbyggernes selvbilde på to ulike tidspunkt og vurdere om selvbildet har

endret seg i løpet av perioden, og om eventuelt noen av endringene kan

knyttes til småsamfunnsprosjektet.

1.3 Rapportens oppbygging

I kapittel to har vi sett nærmere på hvordan et sted sitt omdømme kan forstås

og andres tilnærminger og erfaringer med omdømmearbeid.

Sammenhengene mellom omdømme, identitet og selvbilde utdypes her.

Kapittel tre i rapporten redegjør for den metodiske tilnærmingen til å måle

selvbilde. Her redegjøres det for hvordan undersøkelsene er gjennomført og

de analysene som er gjort.

I kapittel fire presenteres aktuelle resultater fra to selvbildeundersøkelser

som ble gjort i 2007 og 2009. Selvbildeundersøkelsene representerer to store

datasett som gir mange analysemuligheter. Vi har valgt å følge vår plan for

analysene samt at vi har fulgt opp noen interessante funn spesielt.

Undersøkelsene har fått betegnelsene U 2007 og U 2009.

Diskusjonen basert på funnene i undersøkelsene er presentert i kapittel fem.

Kapittel seks inneholder anbefalinger til oppdragsgiver med utgangspunkt i

resultater og diskusjonen.

3

2. ET STED SITT OMDØMME

Det at et godt omdømme gjør at man framstår som attraktiv ligger til grunn

for at man i Verran ønsket å se på Verrans omdømme. Da arbeidet med

omdømme startet opp i 2007 handlet omdømme, både innenfor forskning og

i det praktiske liv, i første rekke om bedrifters omdømme. På samme måte

som at et godt omdømme for bedrifter både tiltrekker seg kunder, kapital og

kompetent arbeidskraft, så kan man tenke seg at et sted sitt omdømme kan

tiltrekke seg innbyggere og næringsliv. I dette kapitlet drøftes disse antatte

sammenhengene nærmere.

2.1 Omdømme i litteraturen

I 2007 var undersøkelser av bedrifters omdømme relativt godt etablert. Med

vårt utgangspunkt i stedets omdømme fant vi også noen tilnærminger som vi

tok med i den videre tenkingen om hva et sted sitt omdømme er. Under gis

en kort presentasjon av det vi fant i 2007 supplert med nyere bidrag til hva

omdømme er.

2.1.1 Omdømmebarometer Sør

Vi fant den gangen i 2007 ”Omdømmebarometer Sør”. Dette er en

omdømmemåling for Sørlandet utarbeidet av Ordkraft as1. I denne

undersøkelsen sier de at (Antonsen et al 2006, s. 6): ”Byer og regioner …..

representerer sammensatte og komplekse samfunn, men er det likevel mulig

å bli kjent for noen bestemte kvaliteter som gir stedet et særpreg i folks

bevissthet?” De sier videre at: ”I mangel på kunnskap får synsing gjerne

fritt spillerom. Ofte antas det – feilaktig – at omdømmet er nokså likt eget

selvbilde”. Den teoretiske underbyggingen av denne påstanden er svak, men

i omdømmebarometeret har de en undersøkelse med et landsrepresentativt

utvalg og en undersøkelse til et representativt utvalg i Agderfylkene, som

omtales som selvbilde. I begge undersøkelsene er det i hovedsak stilt de

samme spørsmålene. Resultatene viser noen forskjeller, men det er

overraskende bra samsvar mellom omdømme og selvbilde.

1 Ordkraft as er et kommunikasjonsbyrå innenfor omdømme og samfunnskontakt.

4

Omdømmebarometer Sør lager et skille mellom omdømme og selvbilde. En

forklaring til at det er et skille, er at omdømme filtreres og bygges på

enkelthendelser. Media har en sentral rolle i å formidle inntrykk og

hendelser fra et sted, og medias valg av saker og vinkling av saker vil legge

føringer for stedets omdømme. En innbyggers selvbilde derimot vil bygge på

mange inntrykk over lang tid, hvor de fleste inntrykkene er selvopplevd.

2.1.2 Attraktivitetsbarometer

Telemarksforskning har utviklet et attraktivitetsbarometer for å måle

regioner og kommuners stedlige attraksjonskraft (Vareide 2009).

Attraktivitetsbarometeret er utviklet slik at det bygger på statistiske

sammenhenger i tilgjengelig statistikk, og ikke på teorier om hva som skaper

attraktivitet (Vareide 2009).

Attraktivitetsbarometeret måler innenlands nettoflytting når

arbeidsplassveksten er trukket fra (Vareide 2009). I attraktivitetsbarometeret

for kommunene i Nord-Trøndelag kommer Verran dårligst ut av alle

kommunene i Nord-Trøndelag på attraktivitetsindeksen for perioden 2006-

2008 i Næringsanalysen for Nord-Trøndelag i 2009 (Vareide 2009). Dette

skyldes at Verran har hatt en stor vekst i antall arbeidsplasser og en negativ

netto tilflytting. Dette indikerer at selv om antall arbeidsplasser øker så

flytter innbyggerne fra kommunen. Verran har stor utflytting av

aldersgruppen 18-28 år og barnefamilier. Når man kjenner til at

arbeidsplassveksten er knyttet til utenlandsk arbeidskraft så skaper dette en

spesiell situasjon, som kan forklare noe av årsaken til at Verran kommer

dårlig ut i forhold til andre kommuner. Attraktivitetsbarometeret klarer ikke

å fange opp Verran sin spesielle situasjon. Et annet spørsmål, som ikke skal

besvares her, er om rekruttering av norske arbeidstakere til disse stillingene

hadde gitt et annet bilde.

Attraktivitetsbarometeret anvender tilgjengelig statistikk som utgangspunkt

for å finne sammenhengene og dertil forklaringer. Med grunnlag i

statistikken har man funnet forhold som er statistisk signifikant som

forklaring på funnene. Det man ikke får svar på er hva som er årsak og

virkning og heller ikke om det finnes noen bakenforliggende forhold som gir

5

disse sammenhengene. Dette betyr at grunnlaget for å trekke noen

konklusjoner om sammenhengene kan være dårlig.

Hvis vi allikevel drister oss til å se på hvilke forhold som samvarierer med

netto innflytting, ser vi, for alle aldersgrupper, at boligbygging og kafétetthet

samvarierer positivt med nettoinnflytting (Vareide 2008). Andre forhold som

også har en viss samvariasjon er vekst i arbeidsplasser, befolkningsstørrelse,

og negativ samvariasjon med beliggenhet på Vestlandet og Nord-Norge

(Vareide 2008).

2.1.3 Omdømmeskolen

Omdømmeskolen blir presentert som et kompetansetilbud for bygder,

kommuner og regioner som vil styrke sitt omdømme (Berglund 2008). Her

presenteres konseptet omdømmeskolen som er initiert av Kommunal- og

regionaldepartementet, basert på et kompendium skrevet av Børre Berglund,

datert 30. mai 2008.2

En kommunes omdømme forklares som det bildet resten av omverden får på

netthinnen når de hører navnet på kommunen, forutsatt at de faktisk

forbinder noe med det. Kommunens omdømme påvirkes av mange ulike

aktører, f. eks politikere, bedrifter, kulturutøvere, idrettsutøvere og

kommunen som vertskap for gjester. Alle som bor i ei bygd eller kommune

tar del i utformingen av omdømmet, og i følge Berglund (2008) har alle

interesse av at omverdens bilde av bygda eller kommunen er tydelig,

relevant, attraktiv, differensiert og oppdatert.

Berglund (2008) sier at en strategi for omdømmebygging ikke bare handler

om hvordan vi ønsker at omverden skal oppfatte kommunen. Det handler

også om å identifisere hvilke kjerneverdier innbyggerne har og den indre

selvforståelsen i kommunen. I omdømmearbeidet er det viktig å få fram

spesielle verdier og goder og bygge omdømme rundt disse. Omdømme vil

alltid speile en identitet, og ønsker man å gjøre noe med omdømmet må man

2 http://www.distriktssenteret.no/Portals/kdu/Filer/pdf/kompendium1.pdf

6

kjenne identiteten og forsterke de positive sidene ved omdømme (Berglund

2008).

Berglund (2008) beskriver effektene av et godt omdømme som:

Styrke sin posisjon i forhold til innbyggerne, tjenestebrukerne,

arbeidskraft, sentrale samarbeidspartnere innen næringsliv, frivillige

lag og organisasjoner samt offentlige etater og myndigheter.

Bedre muligheten til å fylle rollen som arbeidsgiver, tjenesteyter,

samfunnsutvikler og forvaltningsmyndighet.

Øke sin attraktivitet som bosted, som område for besøk og som et

område hvor det er attraktivt å investere i.

Styrke konkurransekraft og identitet.

I disse beskrivelsene av omdømmeskolen dukker det opp et spørsmål om

hvem er kommunen. Kommunen kan forstås som organisasjonen, hvor

politikere styrer, en ansatt administrasjon står for den daglige ledelsen av en

rekke kommunale funksjoner som tilbyr tjenester til innbyggerne.

Kommunen kan også forstås som det geografiske stedet eller som det

samfunnet med innbyggere som finnes innenfor det geografiske stedet.

Begrepet sted kan være å foretrekke framfor kommune, fordi noen kan

oppfatte kommune som den kommunale virksomheten. Med et fokus på

stedet kan det gi en annen innfallsvinkel til omdømme og selvbilde.

2.1.4 Sosiokulturell stedsanalyse

Sosiokulturelle stedsanalyser er en annen tilnærming til et sted sitt

omdømme. Et initiativ fra Akershus Fylkeskommune har resultert i blant

annet en veileder i sosiokulturelle stedsanalyser. Her presenteres at (Ruud et

al 2007, s 6): ”Formålet med stedsutvikling er i vid forstand å utvikle stedets

særtrekk og kvaliteter og gjøre det funksjonelt og attraktivt for dem som bor,

bruker og besøker stedet. Dermed vil også stedets image og omdømme

påvirkes.” Videre forklarer veilederen: ”De lokale oppfatninger om stedets

positive og negative særtrekk og kvaliteter, mangler og muligheter, er ikke

alltid sammenfallende med hvordan dette ser ut for utenforstående. Stedets

identitet og profil er på mange vis noe diffust fenomen sammensatt av fakta

7

og forestillinger. Forestillinger kan feste seg ved et sted og gi det ufortjent

godt eller dårlig image og omdømme.” Forklaringene i denne veilederen

trekker opp mange faglige begreper som kan relateres til omdømme.

På samme måte som omdømmeskolen skiller mellom omdømme og

selvbilde, skilles det også i den sosiokulturelle stedsanalysen mellom lokale

og utenforståendes oppfatninger av et sted.

Så langt har vi blitt introdusert til mange ulike begreper og det kan være

nyttig å rydde litt i dem.

2.2 Begrepsdiskusjon

Under forklares og diskuteres noen av begrepene som er berørt over i den

hensikt å bli tydelig på hvordan begrepene brukes her.

Sted

Den teoretiske forståelsen av sted er komplekst og til dels ganske diffus.

Stedsbegrepet kan referere til materielle aspekter (geografiske og geologiske

kvaliteter), subjektive fornemmelser (følelser knyttet til stedet) og

kontekstuelle forhold (sosiale institusjoner og hverdagsrutiner) (Granås og

Nyseth 2007).

Identitet

Nyere forståelse av identitet er at identitet delvis formes gjennom sosial

interaksjon. Identiteten er kulturelt konstruert og utviklet gjennom diskurs,

kontekstbasert og i stadig utvikling. Stedet får sin identitet fra fortid, nåtid

og framtid (Kvidal og Nygaard 2009).

Brønn og Ihlen (2009) beskriver identitet som et internt begrep som sier noe

om mål og verdier som kommuniseres av en organisasjon og de ansatte.

Anvendes begrepet på et sted så kan identitet relateres til kommunen og

innbyggernes mål og verdier. Brønn og Ihlen (2009) skriver at identitet er

grunnlaget for å arbeide med omdømme og at identitet er flersidig.

Profil

8

Begrepet profil dukker opp i noen av forklaringene. Begrepet kan i denne

sammenhengen oppfattes som en fornorsking av image, og diskuteres ikke

nærmere her.

Image

Image for bedrifter forklares av Edvardsson og Thomasson (1991) som det

ryktet som leverandøren eller produktet har i markedet. Videre sier de at

bedriften bare kan kontrollere image indirekte, blant annet kan media være

med å skape og utforme image. Begrepene omdømme og image synes å være

synonyme. Begge begrepene omhandler utenforståendes oppfatning av f.eks

en bedrift eller et sted. I den sosiokulturelle stedsanalysen omtales de

sammen: ”godt eller dårlig image og omdømme” (2007, s. 6).

Berglund (2008, s.11) definerer image i omdømmeskolen som: ”… det vi

tror andre oppfatter oss som”, og forskjellen fra omdømme er at omdømme

er det de andre virkelig oppfatter oss som eller summen av oppfatninger som

ulike interessentgrupper har av virksomheten eller personen.

I Grönroos (2007) sin modell i figur 2.1 finnes image i ulike sammenhenger

i forhold til den totale opplevde kvaliteten.

Image kommuniserer forventninger

Image fungerer som filter for hva som oppfattes

Image er en funksjon av forventninger så vel som opplevelser

Image har en intern betydning for ansatte så vel som en ekstern

betydning for kunder

Grönroos (2007) understreker også at image kan eksistere på ulike nivå og at

det er en viss sammenheng mellom image på de ulike nivåene. Grönroos

(2007) sin tilnærming bygger på at kundene er bærere av imagen.

Brønn og Ihlen (2009) forklarer image som det umiddelbare inntrykket

omgivelsene har av virksomheten, mens omdømme forklares som

omgivelsenes oppfatning av en organisasjon over tid.

9

Forklaringene og tilnærmingene til begrepet image spriker. Ofte brukes det

synonymt med omdømme. Brønn og Ihlen (2009) skiller image og

omdømme, med at image er det umiddelbare mens omdømme er langsiktig. I

denne sammenhengen er ikke dette et vesentlig skille. Berglund (2008)

skiller image og omdømme med at image er det vi tror andre oppfatter om

oss og omdømme som det andre virkelig oppfatter om oss. Sagt på en annen

måte er image det omdømme vi tror vi har. Dette skillet er heller ikke

vesentlig i dette arbeidet. For å forenkle framstillingen vil vi styre unna

begrepet image og anvende begrepet omdømme i den visshet om at det kan

variere hvilket tidsperspektiv vi betrakter omdømmet innenfor og hvem som

er bærere av omdømmet.

Stedets kvalitet

Den sosiokulturelle stedsanalysen omtaler stedets kvaliteter. Fra

kvalitetsteorien, og da relatert til bedrifter, kan det skilles mellom objektiv

kvalitet knyttet til interne forhold i bedriften og subjektive

kvalitetsvurderinger gjort av eksterne kunder (Gummesson 1991). Det betyr

at man internt kan jobbe med å utvikle et sett med kvalitetsdimensjoner

knyttet til egenskaper ved et produkt eller en tjeneste. Kundene eller

utenforstående vil ha ulike forventninger og vil dermed vektlegge sitt eget

sett med kvalitetsegenskaper og vurdering av dem.

I Omdømmeskolen defineres omdømme som (Berglund 2008, s. 11):

”Summen av forventninger omgivelsene har til et selskaps/organisasjons/

regionens produkter, service og aktiviteter i forhold til forretningsmessige,

sosiale og finansielle prestasjoner.” Videre presiseres det at omdømmet

oppstår i skjæringspunktet mellom forventninger og opplevelser, som skapes

av det aktuelle selskapets eller organisasjonens løfte og levering.

Sammenstillingen av forventninger og opplevelser er nettopp det sentrale i

forståelsen av total opplevd kvalitet som Grönroos (2007, s. 77) presenterer.

Denne forståelsen er gjengitt i Figur 2-1 (oversatt til norsk).

10

Figur 2-1: Total opplevd kvalitet. Kilde: Grönroos 2007, s. 77.

Denne modellen viser en bedømmelse av forholdet mellom forventa kvalitet

og erfart kvalitet. Figuren viser at forventninger skapes gjennom erfaringer

med salg, image, rykter, annonser, kundebehov og verdier og

markedskommunikasjon. Disse forventningene ligger som en

referanseramme for hvilken kvalitet som oppleves eller erfares, og

sammenstillingen mellom forventinger og opplevelser resulterer i den total

opplevde kvaliteten. Den erfarte kvaliteten er i modellen splittet i teknisk og

funksjonell kvalitet, henholdsvis hva man får og hvordan man opplever det.

Image går igjen flere steder i modellen og fungerer blant annet som filter for

forventninger og opplevelser.

Modellen kan anvendes med fysiske forhold ved stedet som den tekniske

kvaliteten. Da forteller modellen at også funksjonelle forhold ved stedet

påvirker hva man erfarer. I noen sammenhenger er det naturlig å snakke om

Forventa

kvalitet

Erfart

kvalitet

Image

Funksjonell

kvalitet:

Hvordan?

Teknisk

kvalitet:

Hva?

Salg, image,

rykter, annonser,

kundebehov og

verdier, markeds-

kommunikasjon

Total opplevd kvalitet

Image

11

kvalitet ved et sted, men egenskaper kan være et mer dekkende begrep.

Bedømmelsen av forholdet mellom forventninger og prestasjoner omkring

egenskaper ved et sted gir stedet et omdømme (Berglund 2008). Individuelle

bedømmelser er subjektive bedømmelser basert på et sett egenskaper som

også er individuelle.

Stedets særtrekk

Et steds særtrekk henspiller på det som er unikt for et sted. Særtrekkene kan

være både det innbyggerne og utenforstående oppfatter som særtrekk.

Særtrekkene kan være attraksjoner, men det er også mulig å tenke seg at

noen steder kan ha negative særtrekk. I veilederen for sosiokulturelle

stedsanalyser (Ruud et al 2007) omtales særtrekkene som: ”stedets positive

og negative særtrekk og kvaliteter”. Gjennom å bruke egenskaper som et

samlebegrep kan slike særtrekk plasseres inn i den forståelsen som er bygd i

avsnittet foran. Særtrekk blir da egenskaper ved et sted som utmerker seg i

positiv eller negativ retning.

Attraktivt sted

Begrepet attraktivt kan forklares som det å tiltrekke seg. Det betyr at et sted

har noen egenskaper som gjør at det tiltrekker seg folk og virksomheter.

Dette vil være egenskaper som gjør stedet til noe ekstra. Egenskaper som

bidrar til å gjøre et sted attraktivt vil være det som er omtalt som positive

særtrekk over.

Funksjonelt sted

Begrepet funksjonelt sted forklares ut fra den sammenhengen det er brukt i

den sosiokulturelle stedsanalysen (Ruud et al 2007) og er ikke direkte knyttet

til funksjonell kvalitet i figur 2-1.Det at et sted skal være funksjonelt,

henspeiler på at stedet skal ha visse funksjoner for innbyggere og andre

brukere. Sett fra innbyggerne og brukerens ståsted er det individuelt hva som

oppfattes å være nødvendige funksjoner på et i sted. Eksempler på slike

funksjoner er skole og butikk. Forhold som skaper et funksjonelt sted er en

del av stedets egenskaper. Kanskje er det slik at hvis noen funksjonelle

egenskaper mangler så har stedet negative særtrekk.

12

Fakta

Fakta kan forklares som objektive kunnskaper.

Forestillinger

Forestillinger er knyttet til personlige opplevelser eller oppfatninger om f.

eks et sted eller forhold som i denne sammenhengen kan relateres til et sted.

Forestillinger dannes på samme måte som forventninger og en forestilling

om et sted kan oppfattes å være synonymt med omdømme til et sted.

Flere av disse begrepene som er diskutert over kan ses i relasjon til

hverandre. I figuren under trekkes det opp noen rammer for forståelsen av

begreper som kan relateres til hverandre og i forhold til et sted.

En forståelse av stedet er sentralt. Et sted kan avgrenses geografisk eller på

grunnlag av samfunnsmessig grenser som trekkes opp. Steder er ikke noe

enhetlig og fast, og steder skapes hele tiden basert på hva som sies og gjøres

Attraktive og funksjonelle

forhold =

egenskaper ved stedet, fakta

og forestillinger

STEDET

Selvbilde-

innehaver

Omdømme-

innehaver

Stedsidentitet

Tilhørighet

Stedsidentitet

Figur 2-2: Forhold mellom begrep

13

i tilknytning til dem. Det betyr at stedet kan være forskjellig avhengig av

hvem som vurderer (Kvidal og Nygaard 2010).

Den tradisjonelle oppfatningen av stedsidentitet, som i korte trekk går ut på

at stedets naturgitte eller menneskeskapte omgivelser gir det én identitet, har

mistet sin betydning (Røe 2002). Et sted får sin identitet fra fortid, nåtid og

framtid (Kvidal og Nygaard 2009). Stedet eksisterer da som et sosialt

produkt gjennom at mennesker gjør det meningsfylt gjennom

kommunikasjon. Denne meningsdannende prosessen skjer gjennom at

representasjoner (”bilder” = forestillinger) av stedet skapes, justeres og eller

bekreftes i kommunikasjon mellom personer (Kvidal og Nygaard 2009).

Figur 2-2 viser at selve stedet består av både attraktive og funksjonelle

forhold. Egenskaper ved stedet ligger til grunn for at attraktive og

funksjonelle forhold uttrykkes gjennom fakta og forestillinger. Samlet sier

attraktive og funksjonelle forhold noe som stedets egenskaper. Både sett fra

selvbildeinnehaveren og omdømmeinnehaveren vil stedets egenskaper ligge

til grunn for hvilket selvbilde og hvilket omdømme stedet har. Slik stedets

egenskaper er beskrevet her vil både selvbildeinnehaveren og

omdømmeinnehaveren sine vurderinger være basert på subjektive

vurderinger.

Selvbildeinnehaveren har mange egne erfaringer med stedet som vil prege

det selvbildet man har. Slike erfaringer skapes i samhandling eller mangel på

samhandling med andre mennesker og andre mer fysiske egenskaper ved

stedet. Selvbildeinnehaveren påvirkes også av andres erfaringer og

forestillinger om stedet. Slike gjensidige påvirkninger blant

selvbildeinnehaverne kan føre til at forestillinger forsterkes. På denne måten

kan negative erfaringer være starten på negative forestillingsspiraler, mens

positive erfaringer kan være starten på positive forestillingsspiraler.

Omdømmeinnehaveren har flere kilder til å vurdere omdømmet. Det kan

være egen erfaring eller andres erfaringer som danner grunnlaget for

omdømmevurderingen. Medias omtaler har antakelig en større betydning i

omdømmevurderingen enn i selvbildevurderingen. Dette skyldes at

omdømmeinnehaveren ikke har like mye egne erfaringer å veie medias

omtaler mot.

14

2.3 Kritiske blikk på omdømme

Omdømmesatsinger som omdømmeskolen og omdømmebarometer Sør er

eksempler på at omdømmebegrepet tas i bruk ut over bedrifter. Noen vil

kanskje si at omdømme er en mote som ”vi også må følge opp”. Et eksempel

på dette er Harstad kommunes motivasjon for å starte et omdømmeprosjekt.

I forprosjektrapporten heter det: ”Harstad har skjulte ”skatter” og er

attraktiv. Byen har også over 23200 innbyggere som alle kan være stolte og

gode ambassadører for sin by. Vi vet alle at de som tar med seg venner og

familie til Harstad for første gang gir disse en positiv a-ha opplevelse av

byen og alt vi har å tilby. Akkurat som når Drammen startet sitt

omdømmeprosjekt vet vi ikke i dag hvor omdømmeprosjektet vil ende.

Kanskje finner vi et nytt slagord, en ny vri når det gjelder markedsføring av

Harstad.”

Halvor Hegtun i Aftenposten (19.06.04) har under overskriften: ”Med

slagord skal landet bygges”, rettet et kritisk søkelys på letingen etter og

bruken av slagord på steder. Han viser til en rekke slagord som er anvendelig

for mange steder og som etter en tid går i glemmeboken. Han reiser også

spørsmålet om man egentlig trenger et slagord, og at et dårlig slagord er

verre enn intet slagord.

Viken (2009) omtaler at markedsføring er å fortelle at bygda er noe annet

enn byen og da med vekt på det som er bedre. Det gjør at bygda eksistens er

avhengig av at dette skillet opprettholdes. Dette gjør at markedsføringen av

bygdene blir upersonlige klisjer og får et kommersielt reklamepreg, mens et

budskap som er reelt og personlig fortalt av de menneskene som bor der vil

framstå med en annen kraft.

Follo og Villa (2010) har studert fire bygder og småsteder og hvordan de har

klart å framstå som særegne. De skriver at bygdene blir like mye

markedsført gjennom de prosessene som utgjør samarbeidet mellom

personer, og at det er slike prosesser som bygger stedet stein på stein og som

løfter bygda og skaper forventninger og bevissthet om at dette er ei bygd

med særpreg. De har funnet at mange omtaler og ”markedsfører” bygda si

med den særegne naturen. Viken (2009) omtaler dette som bygdeklisjeer og

konservative bygdebilder. Follo og Villa (2010) finner at det som gjør at ei

15

bygd utmerker seg for utenforstående er at samfunnet gir inntrykk av det har

mye positivt i seg og sterkt lokalt engasjement.

”Fri oss fra omdømmediktaturet” siver Irene Nygårdsvik (2008). Hun

omtaler omdømmemåling som en næringslivsmote som skaper frykt, avmakt

og grunne, oppskiftsmessige tiltak med diskutabel kraft. Videre skriver hun

at den viktigste omdømmebyggingen kan skje ved selvbildebygging – løfte

opp og fram store og små historier som viser hva vi får til. Hun beskriver

også omdømmebygging som diktatorisk i sin sterke tro på å kunne styre

folks oppfatninger.

Disse til dels kritiske blikkene på omdømme er knyttet til at omdømme

gjerne skal ende opp med å finne de gode egenskapene ved et sted som kan

brukes i markedsføringen. Dette blir den enkle og overfladiske tilnærmingen.

Det er viktig og ikke framstå som noe annet enn hva man er og da er det

viktig å finne ut hva som særpreger stedet. Stedet består av den fysiske

representasjonen og menneskene hver for seg og i samspill. På denne måten

formes et sted sin identitet og slik Kvidal og Nygaard (2009) beskriver vil

stedets identitet formes av fortid, nåtid og framtid. Denne identiteten bygger

på verdier som igjen er viktige egenskaper som inngår innbyggernes

selvbilde og danner grunnlag for omdømmet.

2.4 Stedskvalitet

Gjennom å anvende kvalitetsteori som grunnlag for omdømme- og

selvbildebedømmelse kan vi få et litt mer nyansert bilde av prosessene og

sammenhengene bak et omdømme og unngå å gå i ”slagordfellen”.

Kvalitetsteori kan anvendes som en tilnærming til å se på ulike egenskaper

ved stedet som er grunnlag for omdømme og selvbilde. I omdømme kan det

da inngå andre egenskaper enn i selvbildet, fordi det er individuelle

bedømmelser basert på den enkeltes forventninger og opplevelser.

Den grunnleggende sammenhengen i kvalitetsteorien kan knyttes til

Grönroos sine arbeider med tjenestekvalitet (Grönroos 1982).

Tjenestekvalitetsretningen bringer inn kundens subjektive bedømmelse av

kvaliteten, og ikke leverandøren sin objektive bedømmelse om at en vare er

produsert i henhold til standarden. Overført til stedet vil innbyggerne sin

16

vurdering av eget sted være en subjektiv bedømmelse basert på en avveining

mellom forventninger og opplevelser knyttet til stedet. Innbyggernes

bedømmelse av egenskaper ved stedet gir grunnlag for artikulasjoner om

eget sted og bidrar til forestillinger som er med og produserer stedets

identitet.

Selve kvalitetsbedømmelsen kan splittes opp i ulike utfall av bedømmelse.

Figuren under er en skisse av ulike utfall, som det redegjøres for i

fortsettelsen.

Flere har på grunnlag av Herzbergs (Herzberg et al 1959 [1965]) todeling i

hygiene- og motivasjonsfaktorer skissert en tilsvarende todeling av

kvalitetsegenskaper (Eks. Swan og Comb 1976, Silvestro og Johnston 1992).

På samme måte som Herzberg et al (1959[1965]) finner Silvestro og

Johnston (1992) at en todeling av kvalitetsegenskaper ikke kan rendyrkes. I

tillegg innfører de dobbeltvirkende kvalitetsegenskaper som er

kvalitetsegenskaper som verken utmerker seg som trivsels- eller

mistrivselsegenskaper og som dermed ligger i en indifferenssone.

Ufunksjonelt

Indifferenssone

Attraktivitet

Bedømmelse

av stedets

egenskaper

Figur 2-3: Skisse av resultater av kvalitetsbedømmelse.

17

Med utgangspunkt i et sted sitt omdømme eller selvbilde kan denne

inndelingen anvendes. Bedømmelsen av kvalitet og omdømme/selvbilde er

like prosesser hvor opplevelser sammenstilles med forventninger. Både

kvalitet og omdømme/selvbilde bygges opp omkring et relativt begrenset

antall egenskaper ved det som kvaliteten eller omdømmet eller selvbildet

knyttes til. Slike egenskaper vil variere mellom personer og over tid.

Gjennom å plassere resultatet av bedømmelsen av slike verdier og

egenskaper ved stedet i figur 2-3 kan man danne seg et bilde av hvilke

forhold som er kritiske for omdømmet eller selvbildet (ufunksjonell), forhold

som har en stor indifferenssone og forhold som kan være med å bygge

attraktivitet og dermed være viktige egenskaper eller verdier for å bygge et

godt omdømme og selvbilde.

Egenskaper ved stedet som får det til å virke ufunksjonelt er kritisk for om

innbyggerne er tilfreds med å bo der. Forhold som kan tenkes å føre til at

stedet blir ufunksjonelt innebærer en risiko for at det skapes et negativt

selvbilde og omdømme. Andre egenskaper ved stedet kan fungere slik at de

bidrar til å skape attraktivitet eller positive selvbilder og omdømme. Dette er

gjerne forhold/egenskaper som kan skape positive rykter. Det er slik at de

negative ryktene har mye større spredningskraft enn de positive. En del av

egenskapene ved et sted vil ligge i indifferenssonen. Det betyr at slike

egenskaper sjelden fører til at stedet blir ufunksjonelt og heller ikke fører til

at stedet blir attraktivt. Dette kan gjerne være egenskaper som man tar for

gitt. Hvis slike egenskaper trues kan de endre plass i figur 2-3. Nedleggelse

av skole, butikk og andre funksjoner er slik. Kategoriseringen av utfallene av

bedømmelsen i attraktivitet, indifferenssone og ufunksjonelt er individuell

og kan endres over tid.

Egenskapene ved stedet vil være byggesteiner i stedets identitet. Identitet er

grunnlaget for å arbeide med omdømme (Brønn og Ihlen 2009) og et steds

identitet kan være sammensatt av ulike forhold ved stedet og verdier hos de

som tilhører stedet. Berglund (2008) understreker at omdømmet alltid vil

speile en identitet. Hver enkelt innbygger trenger ikke å være bærer av

stedets identitet, men vil oppleve ulike grader av tilhørighet til det som på et

aggregert nivå kan oppfattes som stedets identitet.

18

2.5 Selvbilde

Omdømme og selvbilde er den subjektive vurderingen av stedet, sett

henholdsvis utenfra og innenfra. Disse to ulike tilnærmingene ble diskutert

med oppdragsgiver i starten av prosjektet. Etter ulike avveininger både med

hensyn til hva man oppfattet som interessant og hva man trodd man hadde

bruk for i det videre arbeidet i småsamfunnsprosjektet, valgte man å

konsentrere seg om selvbilde. Valget av selvbilde avgrenser fokuset i

undersøkelsen til innbyggernes oppfatning av stedet de bor på.

19

3. METODE

Selvbildeundersøkelsen er utformet som en spørreskjemaundersøkelse. Det

er gjennomført en undersøkelse i april 2007 og en i november/desember

2009, med 2,5 års mellomrom. Den andre selvbildeundersøkelsen var

opprinnelig planlagt gjennomført våren 2009, men ble utsatt til høsten 2009.

Årsaken til utsettelsen var at man ønsket at arbeidet i Pilot Småsamfunn

skulle få litt lengre tid på seg til å gi effekter.

Begge undersøkelsene er gjennomført med bruk av samme spørreskjema. I

den andre undersøkelsen ble det gjort noen tilpasninger, etter lærdom fra den

første. Det redegjøres mer for disse forskjellene i kapittel 3.5. Forskjellene er

ikke større enn at det er mulig å måle endringene fra 2007 til 2009.

3.1 Valg av metode

Valg av metode er gjort i samarbeid med oppdragsgiver. Oppdragsgiver

ønsket en kvantitativ måling av omdømme. Etter å ha diskutert hva

omdømmet er og ulike utfordringer med å måle det, endte vi opp med en

måling av selvbildet til innbyggerne i Verran. Omdømmeundersøkelsen ble

derfor til en undersøkelse av selvbildet.

3.2 Operasjonalisering av selvbilde

Valg av selvbilde som fokus i undersøkelsen legger til en viss grad føringer

for hvordan egenskaper ved stedet kan operasjonaliseres og måles. Gjennom

undersøkelse av selvbilde basert på den enkelte innbyggers synspunkter, kan

man aggregere innbyggernes selvbilde og bruke det som uttrykk for stedets

selvbilde. Dette er imidlertid forbundet med noen utfordringer. Innbyggerne

på et sted kan føle varierende grad av tilhørighet til stedet, av ulike årsaker,

og dette kan medføre forskjeller i hvilke egenskaper som opptar

innbyggerne. Dette gjør at det er behov for å forenkle forståelsen av

selvbildet som et ledd i å måle selvbilde.

I operasjonaliseringen av stedets egenskaper har vi tatt utgangspunkt i en

ordinær innbygger og hva som kan forventes å oppta vedkommende i det

daglige, og da avgrenset til egenskaper som kan relateres til stedet og

20

innbyggerens ordinære, daglige liv. Det betyr at rent personlig forhold som

for eksempel sykdom og familiesituasjon er utelatt, men det er opplagt at

slike forhold vil prege innbyggerne og dermed være vanskelig å skille fra

egenskaper ved stedet.

En ordinær innbygger omgis av fysiske, funksjonelle og sosiale omgivelser

ved stedet. De sosiale omgivelsene omfatter familie, venner og

lokalsamfunnet. Innbyggeren omgis også av funksjonelle forhold, slik som

dagtidsaktiviteter i form av skole, arbeid eller annet, fritidsaktiviteter og

ulike tilbud andre på et sted, både fra det offentlige og fra det private. Disse

tilbudene har innbyggerne relasjoner til i varierende grad. I våre

undersøkelser har vi tatt utgangspunkt i at følgende forhold er med å forme

innbyggernes selvbilde:

Fysiske omgivelser

Sosiale omgivelser

Fritidsaktiviteter

Næringsliv

Offentlige tjenestetilbud

Private tjenestetilbud

Ut over disse temaene har vi også ønsket å se litt nærmere på et par forhold

som har en indirekte virkning på selvbildet. Det ene av dem handler om

innbyggernes bidrag til lokalsamfunnet, for å kunne fange opp innbyggerne

engasjement. Det andre spørsmålet handler om synet på medias dekning av

saker relatert til stedet. Det siste spørsmålet var spesielt ønsket fra

oppdragsgiver med bakgrunn i at Verran hadde hatt mange ”negative” saker

i media. Dette spørsmålet kan også gi en indikasjon på om innbyggerne

opplever at media formidler et ”riktig” bilde av stedet. Media sin rolle er en

mer betydelig forventningsskaper for utenforstående enn for innbyggerne i

Verran.

21

3.3 Første undersøkelse

Den første undersøkelsen ble gjennomført i april 2007. Populasjonen for

undersøkelsen ble avgrenset til å være alle innbyggere i Verran kommune

som går i 8. klasse eller er eldre. I statistikken fra SSB fant vi at antall

innbyggere i Verran er 2623, hvor 2044 er i alderen over 17. Vi endte opp

med å kjøpe adresser3 og adresselistene viste da 1801 av 2044. Det betyr at

adresselisten representerte et utvalg på 88 % av de over 17 år. Vi kjenner

ikke årsaken til at adresselistene ”mangler” 243 personer. Det var ikke mulig

å få kjøpt adresselister med personer som er yngre. For å fange opp noen av

ungdommene ble det bestemt at ungdommene på ungdomsskolen skulle

delta i undersøkelsen. Det ble sendt ut 140 skjema til ungdomsskoleelever,

som ble distribuert gjennom ungdomsskolen. Dette utvalget av

ungdomsskoleelever utgjør 24 % av de som er under 18 år, dog konsentrert

til alderstrinnene på ungdomsskolen. Dette ga et totalt utvalg på 1941.

Følgebrev og spørreskjemaene ble sendt ut som adressert post, med vedlagt

svarkonvolutt. Spørreskjemaene til ungdomsskoleelevene ble delt ut på

skolen og elevene fikk også muligheten til å svare på skolen. Alle

respondentene fikk muligheten til å svare på papirskjemaet eller logge seg på

et elektronisk skjema i Questback.

Det kom inn 605 svar i den første spørreskjemaundersøkelsen. Dette ga en

svarprosent på 31 %. Det var 99 respondenter som valgte å svare på det

elektroniske skjemaet. For å styrke svarprosenten informerte vi om at tre

som svarte ville bli trukket ut og få tilsendt flaxlodd.

Skjemaene ble kodet med en sekssifret tall - bokstavkombinasjon, både som

passord på det elektroniske skjemaet og trykt på papirskjemaet for å sikre at

det ble registrert kun ett svar fra hver respondent. Denne kodingen ga oss

også muligheten til å finne fram til de personene som ble trukket ut som

vinnere av flaxlodd. Dette gjør at respondentene ikke er fullstendig anonym,

men resultatene fra undersøkelsen er behandlet konfidensielt, slik at ingen

personer kan knyttes til bestemte svar.

3 Adresser ble kjøpt fra DM Huset AS i den første undersøkelsen og fra Eniro i den

andre undersøkelsen.

22

3.4 Andre undersøkelse

Den andre undersøkelsen ble utsendt i slutten av november 2009. Denne ble

gjennomført med samme spørreskjema som den første, med noen mindre

justeringer. Dette redegjøres det nærmere for i kapittel 3.5.

I den andre spørreundersøkelsen gikk vi fram på samme måte for å finne

fram til respondenter, som i den første undersøkelsen. Denne gangen viste

statistikken fra SSB 2914 innbyggere i Verran, og 2419 av disse er over 17

år. Etter å ha lett etter alternative løsninger for å finne tak i adresselister,

endte vi også opp denne gangen med å kjøpe adresselister over personer over

17 år. De adresselistene vi kjøpte denne gangen viste 1602 personer.

Adresselistene inneholdt betydelig færre innbyggere denne gangen, bare 66

% av innbyggerne over 17 år. I tillegg brukte vi ungdomsskoleelever som

utvalg for aldersgruppen 0-17 år. Utvalget av ungdomsskoleelever besto av

183 personer. I tillegg meldte 6 personer seg med ønske om å delta. Totalt

ble utvalget 1791 personer. I tabellen under har vi laget en oversikt over

innbyggere og utvalg i de to undersøkelsene.

Tabell 3-1: Oversikt over populasjon og utvalg

SSB

totalt

SSB over

17 Kjøpt

Ungdoms-

skole

Sum

utvalg Svar

2007 2623 2044 1801 140 1941 605

2009 2914 2419 1602 183 1791 429

Endring +291 +375 -199 +43 -150 -176

Denne oversikten viser tydelig at det har vært en befolkningsøkning i

aldersgruppen over 17 år. De adressene som ble kjøpt er fra to ulike

leverandører, noe som kan være årsak til at de adressene vi kjøpte i 2009

inneholder en lavere andel av befolkningen. En annen forklaring er at

veksten i antall innbyggere i stor grad kan knyttes til polske arbeidere og at

disse ikke er fanget opp i adresselistene av ulike årsaker.

23

Ved utsendelse av den andre undersøkelsen ble pakking av følgebrev,

spørreskjema og returkonvolutt, og distribusjon satt bort til en lokal bedrift.

Spørreskjemaene til ungdommene ble distribuert gjennom skolen og elevene

fikk muligheten til å svare på skjemaene på skolen.

Denne gangen fikk vi 429 svar, hvorav 171 elektronisk. Svarprosenten på

den andre omdømmeundersøkelsen ble 24 %. Svarprosenten er ikke spesielt

høg. Vi har tross alt 429 svar som er en betydelig del av innbyggerne.

Skjemaene ble også denne gangen kodet på samme måten og dette ga

grunnlag for å trekke ut tre vinnere av flaxlodd.

3.5 Spørreskjemaet

Spørreskjemaet består av fire hoveddeler. Skjemaet starter med

bakgrunnsvariabler, noen stedsspesifikke spørsmål, og spørsmål om

engasjement hos respondenten. Videre følger spørreskjemaets hoveddel som

består av parvise spørsmål om ulike forhold som antas å påvirke

respondentenes selvbilde. Disse parvise spørsmålene er gradert i en skala fra

1 til 5 og med en kategori for vet ikke/ ikke aktuelt. De parvise spørsmålene

spør etter hvor viktig og hvor tilfreds respondentene er med de ulike

forholdene. Spørreskjemaet avsluttes med noen åpne spørsmål.

Spørreskjemaet er utviklet sammen med oppdragsgiver. Samarbeidet med

oppdragsgiver har også vært viktig i forhold til forbedringer av

spørreskjemaet til den andre undersøkelsen og ikke minst i forhold til å

utforme nye relevante åpne spørsmål til avslutningen.

Et av svaralternativene for ett spørsmål ble endret fra den første til den andre

undersøkelsen, for å gjøre det enklere å forstå svaralternativene. Videre ble

det laget en forklaring på noen av de begrepene som ble brukt i skjemaet.

Denne begrepsforklaringen ble tatt inn på baksiden av følgebrevet og det ble

laget henvisninger i skjemaet. Til den andre undersøkelsen ble det laget nye

åpne spørsmål avslutningsvis i skjemaet.

Følgebrev og spørreskjema fra 2007 finnes som vedlegg 1 og følgebrev og

spørreskjema finnes som vedlegg 2.

24

3.6 Dataanalyse

Dataene fra papirskjemaet og det elektroniske spørreskjemaet ble overført til

samme format i statistikkprogrammet SPSS. I SPSS ble det gjennomført

ulike analyser.

Det er gjennomført univariate analyser som viser svarfrekvensen på ulike

spørsmål. Videre er det gjennomført noen bivariate analyser hvor svarene på

to spørsmål ses i forhold til hverandre. Slike analyser gir krysstabeller. De

parvise spørsmålene har dannet grunnlag for å gjennomføre faktoranalysen.

Faktoranalysen krever en grundigere gjennomgang og den er gitt i et eget

vedlegg om faktoranalyse (vedlegg 3). Faktoranalysen bidrar til å redusere

antall variabler til underliggende og mer fundamentale komponenter

(Clausen 2009). Det ble gjort faktoranalyse for både viktig-spørsmålene og

tilfreds-spørsmålene for begge årene. Dette gir oss fire datasett som omtales

som viktig 2007, tilfreds 2007, viktig 2009 og tilfreds 2009.

3.7 Representativitet

I gjennomføringen av undersøkelsene har vi tatt utgangspunkt i hele

populasjonen, altså alle innbyggerne i Verran. Når vi har kjøpt adresselister

for personer over 17 år, så ser vi at ikke alle er med. Dette er da en del av

populasjonen som vi ikke klarer å nå, og det har skjedd et utvalg som vi ikke

har kontroll over. Det kan være en viss fare for at adresselistene har noen

form for skjevhet i forhold til det oppgitte innbyggertallet. Mye tyder på at

polske gjestearbeidere som er registrert i SSB sin statistikk over innbyggere

ikke finnes igjen i de adresselistene som er kjøpt, jfr. tabell 3-1.

Den største faren for at resultatene ikke er representative er at den andelen av

innbyggerne som har besvart undersøkelsen på en eller annen måte er

forskjellig fra de som ikke har svart. Svarprosentene på 31 % og 24 % viser

at mellom 1 av 3 og 1 av 4 har svart på undersøkelsen. Vi har en viss

mulighet til å teste om de som har svart skiller seg vesentlig fra innbyggerne

som helhet på bakgrunnsvariabler, som vi kan finne tilsvarende statistikk på

hos f.eks SSB.

25

Vi har gjort slike tester for kjønn, alder, bosted, sysselsetting og

utdanningsnivå. Detaljer fra disse sammenligningene finnes i vedlegg 4, om

representativitet.

De testene vi har gjort av representativiteten viser at de som har svart på

undersøkelsen i 2007 og 2009 ikke skiller seg vesentlig fra annen statistikk

over innbyggerne i Verran når det gjelder kjønn, alder, bosted, sysselsetting

og utdanningsnivå. Det er allikevel et par presiseringer vi ønsker å gjøre med

utgangspunkt i en befolkningspyramide basert på vår undersøkelse i 2009 og

SSB.

Figur 3-1: Befolkningspyramide fra undersøkelsen i 2009 (grønne søyler)

og SSB (røde og blå søyler)

Vi har funnet at endringene i SSB sine befolkningspyramider fra 2007 til

2009 i hovedsak er en økning av menn i yrkesaktiv alder. Deler av dette

henger sammen med den befolkningsøkningen som polske arbeidere

representerer.

Et annet forhold som bør påpekes er at ungdomsskoleelevene er de som

representerer gruppen under 18 år.

26

3.8 Vurdering av data

Populasjonen for undersøkelsen er innbyggere over 17 år i Verran og elever i

ungdomsskolen. Vi har nådd elevene i ungdomsskolen, men ikke alle

innbyggerne over 17 år. Vi har kjøpt adresselister over innbyggere over 17

år. Disse inneholder ikke alle innbyggerne av ukjente årsaker. Det betyr at vi

har sendt spørreskjemaet til et utvalg av innbyggerne over 17 år. Det er 31 %

som har svart i 2007 og 24 % i 2009. Bak disse svarprosentene ligger det

henholdsvis 605 og 429 svar. Vi har testet dataenes representativitet på

forhold som det finnes annen tilgjengelig statistikk på. Testen av

representativitet viser at vi ikke har funnet noen store skjevheter i vårt

datamateriale. Vi er imidlertid klar over spesielt to forhold vedrørende

representativiteten. Det vi vet er at gruppen under 18 år er elever i

ungdomsskolen. Vi vet også at vi ikke har fanget opp polske gjestearbeidere

i 2009. Det betyr at undersøkelsen er begrenset til å fange opp

ungdomsskoleelever og norske innbyggere over 17 år sine synspunkter på

selvbilde.

27

4. RESULTAT

I dette kapitlet presenteres resultater fra selvbildeundersøkelsene i 2007 og

2009. Disse resultatene er grunnlag for diskusjonen i neste kapittel. Tabeller

som ligger til grunn for resultatene presenteres i hovedsak i vedlegg 6.

4.1 Bakgrunnsspørsmål fra 2007 og 2009

I begge undersøkelsene er det brukt nesten identiske bakgrunnsspørsmål.

Disse er alder, kjønn, bosted, husstandsstørrelse, hovedsysselsetting og

utdanningsnivå. Det er også spurt om betydningen av nærhet til slekt og

familie. Svarene på disse spørsmålene gir et bilde av respondentgruppe. Når

vi sammenligner begge undersøkelsene gir det muligheter for å vurdere om

respondentgruppen er forskjellig fra 2007 til 2009. Under kommenteres

svarene på bakgrunnsspørsmålene for begge undersøkelsene, mens tabellene

finnes i vedlegg 6.

Aldersfordelingene er relativt lik for begge årene, men gruppen 46-67 år har

økt noe på bekostning av de andre aldersgruppene i 2009. Sett i forhold til

befolkningspyramiden i kapittel 3 har vi god representasjon fra alle

aldersgrupper.

Det er omtrent like mange kvinner som menn som har svart på begge

undersøkelsene.

Verran er en langstrakt kommune som kan deles inn i flere bygder. Vi har

delt inn i Verrastranda, Verrabotn, Fjellet, Malm og Follafoss. Det er en liten

prosentvis økning i respondenter fra Follafoss i 2009. Malm er det stedet

med flest svar fra, så følger Follafoss, Verrastranda, Verrabotn og Fjellet.

Denne fordelingen samsvarer med befolkningsgrunnlaget på disse stedene.

Det er flest respondenter som bor i husstander med to personer eller i

husstander med fire personer eller flere. Andelen som bor alene eller i

husstander med tre personer er mindre. Funnene viser at fordelingen er

relativt lik i de to undersøkelsene.

28

Innbyggernes sysselsetting kan fortelle noe om hvordan befolkningen er

sammensatt. Svarfordelingen er lik i de to undersøkelsene. Det er i underkant

av 30 % pensjonister, ca 20 % elever og studenter, ca 45 % arbeidstakere og

ca 5 % andre.

Vi har størst andel respondenter, omkring 40 % med videregående som

høgeste fullførte utdanning i begge undersøkelsene. Andelen med høgere

utdanning ligger omkring 20 %. Andelen kvinner er større blant de med

høgere utdanning, mens andelen menn er større blant de som har

videregående skole som høgeste fullførte utdanning.

Nærhet til familie og slekt

På spørsmål om hvor viktig betydningen av nærhet til familie og slekt er,

svarer omtrent 80 % at det er veldig viktig eller noe viktig. Dette gjelder

begge undersøkelsene. Dette betyr at nærhet til familie og slekt har stor

betydning for innbyggerne i Verran, og kan for noe være en begrunnelse for

at de bor der.

4.2 Viktig og tilfreds enkeltspørsmål

For å belyse hva som opptar innbyggerne har vi spurt etter hvor viktig ulike

forhold er for dem og hvor tilfreds de er med de samme forholdene.

Resultatene fra disse spørsmålene presenteres som gjennomsnittsverdier i

tabellene, målt på en skala fra en til fem, hvor fem er veldig viktig/ veldig

tilfreds. Tabeller med en fullstendig oversikt over gjennomsnittsverdiene

finnes i vedlegg 8-13. Under presenteres og kommenteres hovedfunnene fra

viktig og tilfreds for 2007, 2009 og endringen mellom de to årene.

29

4.2.1 Hva er viktig for innbyggerne

Her presenteres de fem forholdene som hadde høgest viktighet i 2007 og

2009.

Tabell 4-1: Viktig spørsmål med høyest gjennomsnitt, 2007

Tabell 4-2: Viktig spørsmål med høyest gjennomsnitt, 2009

Tabellene viser at det er de samme fem forholdene som har høgest viktighet i

begge undersøkelsene, men med litt ulik innbyrdes rekkefølge. Her er

imidlertid forskjellene i gjennomsnittsverdi relativt små. De viktige

forholdene er private tjenestetilbud slik som butikker, kiosk/bensinstasjon og

post- og banktjenester. I tillegg er trygghet i lokalsamfunnet og nærheten til

naturen viktig for innbyggerne i Verran.

Viktig 2007 Gjennomsnitt

19: Hvor viktig er det for deg at det er trygt i lokalsamfunnet? 4,77

38: Hvor viktig er det for deg at det finnes butikker i Verran? 4,72

39: Hvor viktig er det for deg at det finnes bensinstasjon/kiosk i Verran? 4,64

40: Hvor viktig er det for deg at det finnes post- og banktjenester i Verran? 4,61

24: Hvor viktig er det for deg med nærhet til naturen? 4,58

Viktig 2009 Gjennomsnitt

19: Hvor viktig er det for deg at det er trygt i lokalsamfunnet? 4,71

38: Hvor viktig er det for deg at det finnes butikker i Verran? 4,67

40: Hvor viktig er det for deg at det finnes post- og banktjenester i Verran? 4,54

24: Hvor viktig er det for deg med nærhet til naturen? 4,53

39: Hvor viktig er det for deg at det finnes bensinstasjon/kiosk i Verran? 4,52

30

4.2.2 Hva er innbyggerne tilfreds med

Her presenteres de fem forholdene som innbyggerne er mest tilfreds med i

2007 og 2009.

Tabell 4-3: Tilfreds spørsmål med høyest gjennomsnitt, 2007

Tilfreds 2007 Gjennomsnitt

24: Hvor tilfreds er du med nærheten til naturen? 4,57

27: Hvor tilfreds er du med omgivelsene (natur og landskap) i Verran? 4,28

13: Hvor tilfreds er du med å ha gode venner i nærheten? 4,23

19: Hvor tilfreds er du med tryggheten i lokalsamfunnet? 4,14

40: Hvor tilfreds er du med tilbudet av post- og banktjenester i Verran? 3,86

Tabell 4-4: Tilfreds spørsmål med høyest gjennomsnitt, 2009

Tilfreds 2009 Gjennomsnitt

24: Hvor tilfreds er du med nærheten til naturen? 4,54

27: Hvor tilfreds er du med omgivelsene (natur og landskap) i Verran? 4,26

13: Hvor tilfreds er du med å ha gode venner i nærheten? 4,26

19: Hvor tilfreds er du med tryggheten i lokalsamfunnet? 4,09

39: Hvor tilfreds er du med tilbudet av bensinstasjon/kiosk i Verran? 4,00

Resultatene for tilfredshet viser i begge undersøkelsene at nærheten til

naturen er det man er mest tilfreds med. Av tabellene ser vi at de fire

forholdene man er mest tilfreds med i 2007 er de samme fire som man er

mest tilfreds med i 2009. Foruten nærhet til naturen er de andre forholdene

omgivelsene (natur og landskap), gode venner i nærheten og trygghet i

lokalsamfunnet. I 2007 er post- og banktjenester det femte forholdet man er

mest tilfreds med, mens det i 2009 er et annet privat tjenestetilbud som man

er mest tilfreds med, nemlig bensinstasjon/kiosk.

4.2.3 Utvikling fra 2007 til 2009 i viktighet

En av tankene bak å gjennomføre to undersøkelser var undersøke om det

hadde skjedd endringer fra 2007 til 2009. Endringer er først og fremst

interessant i forhold til tilfredshet, men det er også interessant å finne ut om

31

det er endringer i hva innbyggerne oppfatter som viktig. Endringer i

viktighet kan si noe om at innbyggernes fokus endres over tid. Resultatene

foran viser at det er de samme forholdene som har størst viktighet ved begge

målingene. I denne delen ser vi nærmere på endringene i enkeltspørsmål. I

tabellen under viser vi topp fem i positiv utvikling og negativ utvikling av

gjennomsnittsverdi fra 2007 til 2009. For de fleste forholdene er endringene

uvesentlig.

Tabell 4-5: Utvikling av gjennomsnitt for viktig-spørsmål 2007-2009. De

fem forhold med størst positiv utvikling

Denne tabellen viser forhold som har størst positiv endring i viktighet fra

2007 til 2009. Endringene er relativt små, men noe større for enkelte forhold

når de splittes på kjønn. De største positive endringene er på barnehagetilbud

og på medias dekking av hendelser i Verran. Media kommenteres nærmere i

kapittel 4.3 om medias rolle.

Utvikling viktig, fem på topp 2007 2009

Kvinne Mann Total Kvinne Mann Total

Utvikling fra 2007 - 2009

36: Hvor viktig er kommunens barnehagetilbud for deg?

3,82 3,50 3,66 4,14 3,74 3,93 0,27

42: Hvor viktig for deg er det at media dekker hendelser i Verran? 4,07 4,10 4,09 4,33 4,18 4,25 0,17

15: Hvor viktig er det for deg med en sosial omgangskrets i Verran? 4,12 3,98 4,05 4,34 4,00 4,17 0,12

14: Hvor viktig er det for deg å være en del av fellesskapet i bygda?

3,94 3,76 3,85 4,03 3,83 3,93 0,08

35: Hvor viktig er kommunens skoletilbud for deg?

4,38 4,09 4,23 4,37 4,22 4,29 0,06

32

Tabell 4-6: Utvikling av gjennomsnitt for viktig-spørsmål 2007-2009. De

fem forhold med størst negativ utvikling

Utvikling viktig, fem på bunn 2007 2009

Kvinne Mann Total Kvinne Mann Total

Utvikling fra 2007 - 2009

29: Hvor viktig er det for deg at det er enkelt å finne jobb i Verran?

4,26 4,10 4,18 4,22 3,87 4,04 -0,14

34: Hvor viktig er kommunens tilbud innen eldreomsorgen for deg?

4,43 4,39 4,41 4,32 4,17 4,24 -0,17

23: Hvor viktig er det for deg at det finnes rekreasjonsmuligheter i Verran?

4,28 4,35 4,31 4,04 4,05 4,04 -0,27

22: Hvor viktig er det for deg at det finnes fritidstilbud i Verran?

4,23 4,26 4,24 3,91 3,95 3,93 -0,31

21: Hvor viktig er det for deg at det er et rikt kulturliv i Verran?

4,15 4,03 4,09 3,69 3,64 3,67 -0,43

Denne tabellen viser forhold som har størst redusert viktighet fra 2007 til

2009, det vil si at forholdene ikke oppfattes så viktig lengre.

Vi ser også at viktigheten av kulturliv og fritidstilbud har blitt redusert. Dette

kan bety at innbyggerne ikke er så opptatt av slike tilbud lengre, eller at man

har nok av slike tilbud å velge mellom slik at fokus på slike tilbud er svakt

og dermed får en lav gjennomsnittsverdi på viktighet. Viktigheten av at det

er enkelt å finne jobb i Verran er redusert. Dette kan skyldes at det har blitt

enklere å finne jobb i Verran, eller at flere ikke synes det er så viktig at

jobbmuligheten er i Verran, men finnes i andre tilgrensende kommuner.

4.2.4 Utvikling fra 2007 til 2009 i tilfredshet

Det er først og fremst gjennom måling av tilfredshet at man kan finne ut om

innbyggerne har blitt mer tilfreds med noe av det som omgir dem til daglig.

Foran så vi at det var de samme forholdene som scoret høgest på tilfredshet

begge årene. Her rettes fokuset på de forholdene som viser størst endring

mellom de to årene. Tabellen under viser de forholdene som har hatt størst

positiv utvikling i tilfredshet i perioden 2007 til 2009, mens tabellen for

størst negativ utvikling i tilfredshet følger etterpå. For de fleste forholdene er

endringene uvesentlig fra 2007 til 2009.

33

Tabell 4-7: Utvikling av gjennomsnitt for tilfreds-spørsmål 2007-2009. De

fem forhold med størst positiv utvikling

Utvikling tilfreds, fem på topp 2007 2009

Kvinne Mann

Total 2007

Kvinne Mann Total 2009

Utvikling 2009-2007

42: Hvor tilfreds er du med medias dekning av hendelser i Verran?

2,66 2,75 2,70 3,41 3,41 3,41 0,71

38: Hvor tilfreds er du med tilbudet av butikker i Verran?

3,32 3,21 3,26 3,65 3,57 3,61 0,35

39: Hvor tilfreds er du med tilbudet av bensinstasjon/kiosk i Verran?

3,75 3,79 3,77 3,94 4,04 3,99 0,22

29: Hvor tilfreds er du med mulighetene til å finne jobb i Verran?

2,46 2,54 2,50 2,73 2,64 2,68 0,18

26: Hvor tilfreds er du med mulighetene for å reise til og fra Verran?

2,70 2,57 2,64 2,81 2,81 2,81 0,18

Tabellen viser at det er størst positiv utvikling i tilfredshet i medias dekking

av hendelser i Verran. Dette kan relateres både til de sakene fra Verran som

kommer i media, men det er også mulig at etableringen av Lokalavisa har en

effekt. Etableringen av Lokalavisa er en sak som Pilot småsamfunn har

arbeidet med og denne endringen i tilfredshet kan til en viss grad tilskrives

Pilot småsamfunn. Medias rolle er omtalt nærmere i kapittel 4.3.

Vi finner også en økt tilfredshet med butikker. Dette kan skyldes

butikktilbudet som helhet i kommunen eller det kan relateres til gjenåpning

av butikk på Verrastranda. Butikk omtales nærmere i kapittel 4.4.

Det må også kommenteres at tilfredsheten med mulighetene til å finne jobb i

Verran har økt, mens vi foran så at viktigheten av å finne jobb i Verran har

blitt redusert. Dette styrker den mulige forklaringen foran om at det har blitt

enklere å finne jobb i Verran og at viktigheten av dette har blitt mindre fordi

det har et mindre fokus hos innbyggerne.

34

Tabell 4-8: Utvikling av gjennomsnitt for tilfreds-spørsmål 2007-2009. De

fem forhold med størst negativ utvikling.

Utvikling tilfreds, fem på bunn 2007 2009

Kvinne Mann

Total 2007

Kvinne Mann Total 2009

Utvikling 2009-2007

25: Hvor tilfreds er du med

arbeidet med å forskjønne Verran? 3,35 3,10 3,23 3,16 2,97 3,06 -0,16

36: Hvor tilfreds er du med kommunens barnehagetilbud?

3,83 3,73 3,78 3,72 3,49 3,60 -0,18

35: Hvor tilfreds er du med kommunens skoletilbud?

3,61 3,42 3,51 3,44 3,21 3,32 -0,19

28: Hvor tilfreds er du med den fysiske utformingen av nærområdet?

3,33 3,20 3,27 3,09 3,03 3,06 -0,21

40: Hvor tilfreds er du med tilbudet av post- og banktjenester i Verran?

3,87 3,82 3,85 3,63 3,56 3,59 -0,25

Størst negativ endring i tilfredshet har tilbudet av post- og banktjenester. Ut

fra vår kunnskap har det ikke skjedd noen spesielle endringer, bortsett fra at

bankfilialen på Malm var foreslått nedlagt. Når dette forslaget kom opp

mobiliserte Pilot småsamfunn for å berge bankfilialen. Generelt er tilbudet

av bank- og posttjenester i endring og for mange oppleves det slik at disse

tilbudene blir dårligere.

Et annet fenomen er at tilfredsheten med fysisk utforming av nærområdet og

forskjønning har blitt redusert. En mulig forklaring er at Pilot Småsamfunn

sitt fokus på opprydding og spesielt fjerning av bilvrak har bidratt til å gjøre

innbyggerne oppmerksom på hvordan det ser ut rundt dem. Når de da ser

hva som kunne ha blitt rydda opp i blir tilfredsheten lavere enn når de ikke

hadde fokus på dette. Dette er nærmere omtalt i kapitlet om forskjønning.

Tabellen over viser også at skole og barnehagetilbud er blant de forholdene

med størst negativ utvikling i tilfredshet. Foran så vi at viktigheten av disse

tilbudene var økt fra 2007 til 2009. Det er forskjell blant innbyggerne i

hvilket forhold de har til disse tilbudene og endringene kan tilskrives at det

er færre som har relasjon til disse tilbudene som har svart, eller at

tilfredsheten med tilbudene er redusert. Noen av resultatene fra nasjonale

35

prøver kan være med å påvirke innbyggernes oppfatning, fordi media slår

opp resultater hvor skolene rangeres.

4.3 Medias rolle

Bakgrunnen for å ta opp medias rolle spesielt er at media har en viktig rolle i

byggingen av et sted sitt omdømme. Omverden har ikke i like stor grad som

innbyggerne i Verran egne opplevelser knyttet til stedet, men basere sine

vurderinger på det media skriver. En annen begrunnelse er at ved oppstarten

av Pilot småsamfunn var det mange negativt ladede innslag i media, spesielt

i regionavisen Trønderavisa. Dette omfattet både redaksjonelle artikler og

leserinnlegg. En tredje begrunnelse er at Lokalavisa for Verran og

Namdalseid har blitt etablert i perioden med drakraft fra Pilot Småsamfunn.

I resultatene som er presentert over ser vi også at media er det forholdet som

har hatt størst positiv utvikling i viktighet og i tilfredshet fra 2007 til 2009.

Økningen i viktighet kan tilskrives en økt bevissthet om medias rolle, og

spesielt knyttet til Lokalavisa og formidling av lokale saker. Det å løfte fram

lokale saker bidrar til økt kommunikasjon om lokale saker. Flere av

innbyggerne får kunnskap om det positive som skjer. Dette kan bidra til å

styrke selvfølelsen og igjen styrke tilfredsheten. Totalt har man blitt mer

tilfreds i 2009 med medias dekking av hendelser i Verran enn hva tilfellet

var i 2007. Både Lokalavisa for Verran og Namdalseid og andre aviser har

hatt færre negative saker, og dette i seg selv er en viktig forklaring på

hvorfor tilfredsheten har økt fra 2007 til 2009.

Medias rolle er sett i forhold til om det er forskjeller på hvor innbyggerne

bor, kjønn og alder. Resultatene er presentert i tabellene under.

Tabell 4-9: Medias rolle og bosted

Bosted Verrastranda, Fjellet

og Verrabotn Malm Follafoss Total

U 2009 3,72 3,35 3,48 3,42

U 2007 2,96 2,66 2,66 2,70

36

Tabell 4-10: Medias rolle og kjønn

Kjønn Kvinne Mann Total

U 2009 3,47 3,48 3,47

U 2007 2,66 2,75 2,70

Tabell 4-11: Medias rolle og alder

* Alder 0-17 år 18-29 år

30-45 år

46-67 år

68 og eldre

Total

U 2009 3,53 3,45 3,26 3,45 3,83 3,47

U 2007 3,05 2,41 2,53 2,54 3,06 2,70

Når vi ser spørsmålet opp i mot bakgrunnsvariablene finner vi at de som bor

på Verrabotn, Fjellet, og Verrastranda er mer tilfreds enn de som bor på

Malm. Menn er mer tilfreds i 2007, mens det i 2009 er ingen forskjell

mellom kjønnene. Alder har liten betydning i 2009, mens det er forskjeller

mellom aldersgruppene i 2007.

4.4 Dagligvareinnkjøp og utvalg av butikker

Dagligvareinnkjøp og utvalget av butikker har vi sett nærmere på. Utvalget

av butikker kan av mange oppfattes som et basistilbud som bør finnes i

nærmiljøet. På den andre side kan det også være interessant å se i hvor stor

grad innbyggerne benytter de lokale tilbudene. Tilbudet av butikker har i

perioden hatt et spesielt fokus ettersom dagligvarebutikken på Verrastranda

ble stengt like etter den første undersøkelsen og gjenåpnet like før den andre

undersøkelsen, blant annet med en omfattende innsats fra Pilot småsamfunn.

Malm er den delen av Verran med størst utvalg av butikker. Det er i

Follafoss man uttrykker størst tilfredshet med tilbudet av butikker, og det er i

Malm man er minst tilfreds. Alle bostedene har imidlertid hatt en positiv

utvikling siden 2007. Kvinner er mer tilfreds enn menn i begge

undersøkelser.

37

Når vi studerer hvor innbyggerne gjør sine daglige innkjøp ser vi liten

endringer mellom de to undersøkelsene. Vi ser at noen færre oppgir at de

handler i Malm og noen flere oppgir at de handler utenfor kommunen i 2009

i forhold til 2007. Tabellene over sammenhengen mellom bosted og hvor

innbyggerne handler sine dagligvarer er gjengitt under.

Tabell 4-12: Hvor har din husstand gjort størsteparten av

dagligvareinnkjøpene de siste 6 måneder? 2007

Hvor i Verran kommune bor du?

Total Handlested Verrastranda Fjellet Malm Verrabotn Follafoss

Verrastranda 66.7 % - .3 % 4.5 % - 4.9 %

Follafoss 15.4 % 35.3 % .3 % - 84.0 % 20.6 %

Malm 5.1 % 58.8 % 91.6 % 4.5 % 7.2 % 62.9 %

Utenfor

kommunen 12.8 % 5.9 % 7.9 % 90.9 % 8.8 % 11.5 %

Total 100.0 % 100.0 % 100.0

% 100.0 % 100.0 %

100.0

%

38

Tabell 4-13: Hvor har din husstand gjort størsteparten av

dagligvareinnkjøpene de siste 6 måneder? 2009

Hvor i Verran kommune bor du?

Total Handelssted Verrastranda Fjellet Malm Verrabotn Follafoss

Verrastranda 66.7 % 1.0 % 4.5 %

Follafoss 14.8 % 50.0 % 0.4 % 7.7 % 80.6 % 21.3 %

Malm 3.7 % 40.0 % 89.4 % 4.1 % 60.2 %

Utenfor

kommunen 14.8 % 10.0 % 10.2 % 92.3 % 14.3 % 14.0 %

Total 100.0 % 100.0 % 100.0 % 100.0 % 100.0 % 100.0

%

4.5 Forskjønning

Vi har også satt et spesielt søkelys på forskjønning. En årsak er at

tilfredsheten med forskjønning har gått ned fra 2007 til 2009 til tross for at

man har satt i verk tiltak på dette området. Denne endringen kan ha

sammenheng med at Pilot småsamfunn tok tak i noen av innspillene fra den

første undersøkelsen om falleferdige hus og bilvrak. Dette arbeidet kan

dermed ha løftet innbyggernes bevissthet om hvordan det ser ut rundt dem.

Endringen kan muligens forklares med at det skapes mer misnøye idet man

blir oppmerksom på fenomenet. Tilfredsheten med forskjønning er oppdelt

på bosted, kjønn og alder og disse resultatene er gjengitt i tabellene under.

Tabell 4-14: Forskjønning og bosted

Bosted Verrastranda,

Fjellet og Verrabotn

Malm Follafoss Total

U 2009 2,98 3,17 2,79 3,06

U 2007 2,99 3,37 3,00 3,24

39

Tabell 4-15: Forskjønning og kjønn

Kjønn Kvinne Mann Total

U 2009 3,16 2,97 3,06

U 2007 3,35 3,10 3,23

Tabell 4-16: Forskjønning og alder

Alder 0-17 år 18-29 år 30-45 år 46-67 år 68 og eldre

Total

U 2009 3,19 3,16 2,92 3,01 3,08 3,04

U 2007 3,20 3,17 3,25 3,22 3,24 3,22

Malm er det stedet man er mest tilfreds med dette arbeidet og kvinner er mer

tilfreds enn menn. Det er de to yngste aldersgruppene som er mest tilfreds

med forskjønning.

4.6 Engasjement og bidrag

Engasjementet i lokalsamfunnet er undersøkt gjennom ulike spørsmål. Vi

har spurt om i hvor stor grad respondentene er engasjert i ulike aktiviteter i

lokalsamfunnet. Resultatene er presentert i tabellen under.

40

Tabell 4-17: Engasjement

2007 2009

Lokalpolitisk arbeid 1,73 1,82

Innehaver av verv i lag og foreninger 2,20 2,22

Deltaker/ medlem i lag og foreninger 2,69 2,81

Engasjert i lokale arrangement 2,71 2,73

Engasjert i barne- og ungdomsarbeid 2,26 2,41

Samfunnsengasjert 3,14 3,13

Hvor viktig er det for deg å bidra i

lokalsamfunnet?

3,77 3,77

Hvor tilfreds er du med ditt bidrag til

lokalsamfunnet?

3,19 3,31

*Gjennomsnittsverdier for svar fra spørsmål 12 og 41 både i 2007 og 2009. Spørsmålene har

svaralternativ på en skala fra 1-5, hvor 1= svært lite og 5= svært mye, og ”vet ikke/uaktuelt”.

Endringene fra 2007 til 2009 er relativt små. Det er interessant at viktigheten

for den enkelte av å bidra i lokalsamfunnet har en score på 3,77, mens

engasjementet er lavt. Det er en svak økning fra 2007 til 2009 i hvor tilfreds

innbyggerne er med sitt bidrag til lokalsamfunnet.

Det er også interessant å legge merke til at andelen som uttrykker at de er

samfunnsengasjert er høgere enn andelen som er engasjert i ulike typer lokalt

arbeid. Det å gi uttrykk for å være samfunnsengasjert er mindre forpliktende

enn for eksempel faktisk å være engasjert i lokale arrangement. Dette kan

forstås som at det er en interesse for å være engasjert, men at viljen, eller

muligheten, til å forplikte seg er mindre. I så måte er det er et potensial for

større engasjement i befolkningen.

41

Vi har laget en indeks over engasjement basert på gjennomsnittet av

spørsmålene i tabell 4-17. I figuren under vises sammenhengen mellom

gjennomsnittlig score og antall, en kurve for 2007 og en kurve for 2009.

Figur 4-1: Gjennomsnitt for engasjement i våre undersøkelser. Rød linje

2007, svart linje 2009

Vi ser av figuren at kurven får topper rundt verdiene 1, 1.5, 2 og 3. Dette vil

være naturlig følge av at mange gjerne svarer likt på flere av eller alle

spørsmålene. For å bruke dette videre har vi delt inn respondentene i to

grupper, de som har gjennomsnittsverdi over og under 2,99 – de som har fått

gjennomsnitt 2,99 eller lavere har vi kalt ”lite engasjert” mens de over har vi

kalt ”engasjert”. Ved å kombinere denne variabelen med bakgrunnsvariabler

kan man avdekke om det er forskjeller i befolkningen når det kommer til

grad av engasjement. Både grensen vi har satt og begrepene vi har brukt kan

selvfølgelig diskuteres. Vi har valgt å sette grensen ved det midterste

svaralternativet, dog slik at den midterste verdien blir med i gruppen

”engasjert”.

1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0

Gjennomsnitt

An

tall

42

Formålet med denne todelingen er å finne frem til ulikheter basert på

bakgrunnsvariabler slik at man kan vurdere årsakene til dette og diskutere

om dette er noe det er mulig og ønskelig å gjøre noe med. Vi har undersøkt

engasjement i forhold til bosted, kjønn og utdanning. (Tabellene finnes i

vedlegg 7)

Malm skiller seg ut med færre respondenter som er ”engasjert” enn

ved de andre bostedene

de med mest utdanning er de som er mest ”engasjert”

flere menn enn kvinner føler seg engasjert

I de åpne spørsmålene i undersøkelsen fra 2007 var det mange som ønsket

og krevde ulike tiltak, og at kommunen eller andre skulle engasjere seg.

Dette ønsket vi å følge opp i 2009 med å spørre om hva den enkelte kunne

bidra med i Pilot småsamfunn eller i utviklingen av Verran forøvrig. Svarene

viser at innbyggerne har ulik oppfatning av hva de kan bidra med. Her er

noen utsagn som viser at dette kan handle om mer enn dugnadsarbeid:

”Være en motvekt til negativisme og pessimisme.”

”Jeg kan være med å øke karaktersnittet ved skolen.”

”Holde mitt område i orden.”

Svarene viser også at noen må bli spurt om å engasjere seg. Det kan bety at

det finnes noen hindringer for at noen melder seg frivillig. Andre evner ikke

å se hvordan de kan bidra. Andre igjen vil gjerne bidra, men vet ikke helt

hvordan de skal gå fram. Det finnes personer med evne og vilje til å bidra,

men det er uklart hvordan man kan finne dem og utløse det potensialet som

kan finnes. Dette kan ha sammenheng med at man ikke engasjerer det

mangfoldet av innbyggere som finnes, og at opplegg og tiltak bare tiltaler

deler av befolkningen.

Uttalelsene som kommer viser at innbyggerne gjerne vil komme frem med

sine meninger. Deres synspunkter er viktige signaler til utviklingen av

lokalsamfunnet. De innbyggerne som er negative har muligheten til å si i fra

til ansvarlige, spre sine negative synspunkter lokalt eller flytte. Den beste

løsningen for lokalsamfunnsutvikling er å la dem få muligheten til å si ifra til

43

ansvarlige. Pilot småsamfunn er en slik mulighet. En innbygger foreslår

følgende:

”Prøveprosjekt; bygdas befolkning får stille spørsmål i ½ time før

kommunestyremøtet.”

Det bekreftes fra ordføreren at denne muligheten finnes allerede. Det betyr

kanskje at muligheten ikke er godt nok kjent blant innbyggerne, eller at det

må tilrettelegges for dette på en annen måte.

4.7 Selvbildet

De parvise spørsmålene om viktighet og tilfredshet er utgangspunktet for

faktoranalysen, som bidrar til å finne fram de vesentlige komponentene i

selvbildet. Med spørsmål om ”viktig” og ”tilfreds” i både 2007 og 2009 har

vi til sammen fire datasett som grunnlag for å finne fram til underliggende

komponenter. Vi har valgt å presentere de fire datasettene hver for seg i et

eget vedlegg 5, mens det i dette kapitlet er gitt en oversikt over

komponentene og knyttet kommentarer til disse. Komponentene fra de fire

datasettene er oppsummert i figuren under.

Viktig 2007

Jobbmuligheter

Privat tjenestetilbud

Egen sosial krets

Oppveksttilbud

Tilfreds 2007

Jobbmuligheter

Egen sosial krets

Lokalsamfunnsmiljø

Viktig 2009

Kommunal tilrettelegging

Privat tjenestetilbud

Trygt lokalsamfunn

Tilfreds 2009

Kommunal tilrettelegging

Egen sosial krets

Jobbmuligheter

Figur 4-1: Oppsummering av komponenter

44

Komponentene er uttrykk for de underliggende forholdene for et selvbilde,

eller nærmere bestemt hva som er viktig for innbyggerne i hverdagen og hva

innbyggerne er tilfreds med.

I kapittel 4.2 fant vi at endringene i enkeltforholdene fra 2007 til 2009 var

veldig små, med unntak av media. Når vi studerer komponentene fra

faktoranalysen ser vi at det skjer en viss endring fra 2007 til 2009 i hva som

skaper viktighet og tilfredshet. Dette diskuteres nærmere i kapittel 5.2.

De komponentene som kommer til uttrykk som viktig er naturlig å knytte til

basisbehov som innbyggerne har behov for å få dekket i hverdagen. I begge

undersøkelsene er privat tjenestetilbud en av komponentene, de andre

komponentene forekommer i bare en av undersøkelsene. Det er

jobbmuligheter, oppveksttilbud, sosial omgangskrets og trygt lokalsamfunn.

Hvis noen av disse basisforholdene ikke finnes kan det være grunnlag for

misnøye som kan ende i at man vurderer å flytte.

De komponentene som ligger til grunn for tilfredshet er forhold som kan

fungere som forsterkende på at man fortsatt vil bo der man bor, hvis man er

tilfreds med situasjonen. I begge undersøkelsene er jobbmuligheter og egen

sosial krets viktige komponenter for tilfredshet, mens lokalsamfunnsmiljø og

kommunal tilrettelegging er komponenter i bare en av undersøkelsene.

Jobbmuligheter og egen sosial krets er de viktige komponentene for å skape

tilfredshet hos innbyggerne.

4.8 Positivt med Verran

Naturen i en eller annen form er det innbyggerne trekker fram som positivt

med Verran. Naturen omfatter både fjord og fjell og ikke minst nærheten til

naturen. Nesten annenhver trekker fram naturen, og naturen skiller seg

betraktelig ut fra andre forhold som trekkes fram. Andre positive forhold

som nevnes av noen er trygghet, sosialt miljø og oppvekstvilkår. Noen

eksempler på disse positive forholdene er:

”Nydelig natur. Omgjengelige folk.”

”Trygge og gode oppvekstmuligheter for barn.”

45

I noen av svarene har innbyggerne behov for å relatere det positive i

forholdene til bestemte bygder. Dette kan skyldes at de enten kjenner

forholdene i den ene bygda eller at den ene bygda er annerledes enn de

andre. En tredje mulighet er at man kun vil forholde seg til egen bygd og

ikke til Verran.

I 2009 undersøkelsen er det også forhold omkring naturen som trekkes fram

av over halvparten av de som har svar på dette spørsmålet. Eksempler på

slike utsagn er:

”Naturen med fjell og sjø i nærheten”

”Flotte omgivelser”

”Alle muligheter for naturopplevelser”

Andre forhold som innbyggerne trekker fram som positivt er trygghet, sosialt

miljø og gode oppvekstforhold for barn og unge.

Et annet forhold som trekkes fram er at det er passe avstand til Steinkjer,

Trondheim og flyplass. Vi ser også her at noen har behov for å understreke

at det de opplever som positivt er knyttet til deres bygd og ikke til Verran

som kommune. Denne presiseringen av bygdene viser at noen innbyggeres

identitet er knyttet til bygdene og ikke til kommunen Verran.

4.9 Negativt med Verran

Dårlige veier og tilbudet av arbeidsplasser er de negative forholdene som

kommer mest tydelig fram i 2007 undersøkelsen. Dårlige veier handler både

om en stor andel grusveier, dårlig veivedlikehold og mangel på gang- og

sykkelveier. Når det gjelder tilbudet av arbeidsplasser så er fokuset ikke på

manglende arbeidsplasser og arbeidsledighet. Fokuset er mer på bredde og

variasjon i mulighetene til å få seg arbeid og spesielt ungdommers

muligheter til å komme inn på arbeidsmarkedet.

Mange ulike forhold trekkes fram og eiendomsskatten er et slikt fenomen.

Andre viser til drakamp mellom ulike bygder i Verran og at kommunale

midler brukes sentralt og utkantene føler seg glemt. Noen trekker fram dårlig

46

politisk og administrativ ledelse i kommunen og atter andre henviser til

dårlig kommunalt handlingsrom på grunn av dårlig kommuneøkonomi.

Legetilbudet er det kommunale enkelttilbudet som mange synes er negativt,

og da spesielt ustabiliteten i tilbudet.

Flere er inne på negativ omtale i media om saker fra Verran, og dette kan

kanskje også relateres til at mange synes det er negativt med sladder,

baksnakking, negative holdninger og passivitet. Dette har nok for mange

sammenheng med ”bygdedyret” som nevnes av flere. Dette kan understrekes

ytterligere med følgende utsagn:

”Alt for mye jantelov. Skulle vært mange flere som var positive til

nytenking.”

”Intriger, nabokrangel, sammenrotting, sjalusi. Mye klikkdannelse

og kameraderi.”

Videre etterlyses det fritidstilbud til alle, men spesielt til barn og ungdom.

Listen over hva innbyggerne synes er negativt kan til en viss grad oppleves

som krav fra innbyggerne. Oppsummert er det en lang liste krav som i stor

grad rettes mot kommunen. Følgende utsagn setter søkelyset på dette:

”Konservativisme. Alt var bedre mens gruva gikk. Mangel på privat

initiativ. Andre skal yte – ikke jeg. Ropet på den sterke mann. Svak

kompetanse. Dårlig evne til å dra lasset sammen.”

Dette utsagnet har ulike tolkningsmuligheter, men det berører hvem som skal

ta ansvar for utviklingen. Mange krever ulike tilbud og aktiviteter og det er

naturlig å spørre om innbyggerne selv har ressurser til å iverksette tilbudene.

Kanskje er det slik at den entreprenørielle ånden blant innbyggerne er lav.

Det varierer stort hva som innbyggerne opplever som negativt med Verran i

2009 undersøkelsen. Det som trekkes fram oftest er at politikere og

kommuneadministrasjon ikke gjør en god nok jobb. I tillegg hevder mange

at kommunen er blant de med høgeste kommunale avgifter. Et annet forhold

som trekkes fram av mange er dårlige tilbud til barn og unge. Dette knyttes

både til fritidsaktiviteter, men også til forhold ved skolen, slik som

lærekreftene og skolebygningene. Noen eksempler på uttalelser er:

47

”Lite fokus på barn og unges tilbud kvantitativt og kvalitativt hos

ledelsen i kommunen og hos politikerne.”

”Null engasjement til å høre på hva ungdommen vil ha til bygda for

at de skal trives bedre.”

”Barnehage og skole kunne vært bedre.”

Andre forhold som nevnes er mye rot, eksemplifisert med dårlige hus og

bilvrak, dårlige veier og dårlig legetilbud. Noen eksempler:

”Litt slumopplevelse – for mange hus som ikke er vedlikeholdt.”

”Dårlig legedekning – mye vikarer”

”Har en dårlig veistandard.”

Flere uttrykker at det er lange avstander til en del servicefunksjoner, byer,

jernbane og flyplass. Kort avstand ble av andre framhevet som positivt i

kapittel 4.8. Dette tyder på at avstand oppleves veldig forskjellig for

innbyggerne i Verran. Dette har dels sammenheng med at kommunen er lang

i geografisk utstrekning, men også det at innbyggerne har ulik mobilitet.

Noen kjører bil selv og kan enkelt dra avsted, mens andre kanskje er

avhengig av offentlig transport og har dermed et begrenset tilbud. Avstand er

derfor et relativt begrep for innbyggerne i Verran.

Ulike negative forhold som kommer fram står i motsetning til de positive

forholdene ved Verran. Et eksempel på dette er at noen framhever det sosiale

miljøet som positivt, mens andre opplever sladder som negativt. Mange av

de negative forholdene som trekkes fram er ulike krav til lokalsamfunnet,

slik som flere butikker og mer fritidstilbud for store og små.

Jobbmuligheter trekkes fram, men ikke bare på en slik måte at det er for lite

med arbeidsplasser. Jobbmuligheter knyttes også til at tilbudet av jobber er

litt for lite variert og at spesielt ungdommer har problemer med å kommer ut

i arbeid.

”Litt for lite med arbeidsplasser”

”For få jobbtilbud etter endt utdanning.”

48

Motsetningsforhold mellom bygdene trekkes fram som et negativ forhold

med Verran. Dette samsvarer med at innbyggerne knytter positive forhold til

sine bygder. Ofte relateres disse negative forholdene til at kommunen ikke

har økonomi til å gi gode tilbud i alle deler av kommunen. Følgende uttalelse

understreker dette:

”Fortsatt en del igjen før alle sier vi er fra Verran.”

Noen av utsagnene om hva som er negativt er knyttet til innbyggernes

holdninger og væremåte. Eksempler på dette er:

”Sladder, latskap, at folk ikke stiller opp for samfunnet, men bare

krever.”

”For mange som er negative til det meste som skjer, og det skal mot

til for å stå opp og si dem imot.”

”For mye klaging og syting fra personer som ikke ønsker å delta i

noen ting.”

4.10 Folk utenfor Verran sin oppfatning av Verran

Mange av innbyggerne i Verran tror at folk utenfor kommunen har en dårlig

eller negativ oppfatning av kommunen, blant annet på grunn av det negative

som skrives i media og at det negative dyrkes i enkelte miljø. Noen omtaler

dette som en sutrekultur. Andre gir uttrykk for at de tror utenbygds folk har

en positiv oppfatning av Verran, eller at det er en helt alminnelig plass. Den

positive oppfatningen knyttes til at Verran oppfattes som et rolig og trygt

sted, med fin og allsidig natur.

Mange av innbyggerne synes å være oppgitt over at alt fokuset på det

negative overskygger mange positive sider ved Verran. Et eksempel:

”Står mye positivt om Verran i media, men det er nok det negative

som blir lagt merke til. Dermed tror folk at Verran er en elendig

kommune å bo i”.

49

De mange negative svarene på dette spørsmålet gjør at innbyggernes

selvbilde vil bli preget av det de tror personer utenbygds tror om dem. Under

er det noen eksempler på uttalelser som egentlig peker tilbake på

innbyggerne:

”Utkant med små muligheter.”

”Uhøflige ungdommer og kjedelig plass.”

I 2009 undersøkelsen har innbyggerne svært ulike oppfatninger av hvordan

utenbygds folk oppfatter Verran, og mange tegner et negativt bilde. Dette

kan til en viss grad være et speilbilde av deres egen oppfatning av Verran

eller basert på utenbygds personer sine utsagn om kommunen.

Vi finner uttalelser som viser at Verran sliter med identiteten, ”vi vet om

Malm, men hvor er Verran?” Noen av bygdene i Verran har historisk en

sterk identitet og dette gjør at Verran kommer i bakgrunnen.

Noen av de negative oppfatningene relateres til at media har hatt saker som

på en eller annen måte har framstilt Verran i et dårlig lys.

Noen refererer til egenopplevde hendelser som:

”… oppfatter negative reaksjoner når jeg forteller at jeg har bosatt

meg i Verran.”

”ungdommen er ikke stolt av å komme fra Verran og det er trist”.

En annen oppfatning som finnes er:

”… og det er den plassen man bare kjører forbi, eller der alle de

trygdede og fattige bosetter seg.”

4.11 Tilflyttermotiv

I den første undersøkelsen i 2007 ble innbyggerne utfordret på hva de trodde

tilflytterne la vekt på i sitt valg av Verran som bostedskommune.

Innbyggerne i Verran tror at folk vurderer å flytte til Verran fordi de får seg

jobb der, det er billig hus i Verran, de har familiær tilknytning til Verran

50

eller at det er naturen og de landlige omgivelsene som trekker folk til

Verran. Mange av de positive forholdene som er nevnt i kapittel 4.8 nevnes

som motiv for å flytte tilbake. Her er noen eksempel på tilflyttermotiv:

”Fordi det finnes ledige stillinger, lave priser på hus og et vakkert

samfunn.”

”lite lokalsamfunn, oversiktelig, billige hus, trygt for barn.”

Flere kommenterer at billige hus fører til at mange sosialklienter kommer

godt ut økonomisk ved å bo i Verran. Billig barnehage er også trukket fram.

Nærheten til Steinkjer og andre nærliggende områder trekkes fram, fordi det

gir muligheter for å bo i Verran og ha tilgang til et større arbeidsmarked. Et

eksempel er:

”Fordeler av å bo på bygda, samtidig nærhet til Steinkjer og

Innherred.”

Både naturomgivelsene og det sosiale miljøet løftes fram som et motiv for at

folk flytter til Verran. Mange av de forholdene som trekkes fram kan

kommunen bruke i markedsføringen av Verran som bokommune.

Flere av innbyggerne har lest spørsmålet som hva som er motivet for at folk

flytter FRA Verran.

4.12 Det beste som kan skje

Innbyggerne ble i 2007 undersøkelsen utfordret til å svare på hva som er det

beste som kan skje i løpet av en femårs periode.

I disse svarene er arbeidsplasser og bedre veier en gjenganger. I tillegg har

innbyggerne ønsker om ulike tiltak og aktiviteter i lokalsamfunnet sitt. Noen

av svarene har fokus på å bygge et godt sosialt miljø. Flere vil jakte på

”bygdedyret”, ta livet av det og utstede dødsattest. To innbyggere uttrykker

dette på hver sin måte:

”… får tro på framtida, stolthet og godt samhold.”

51

”At alle de fine 40-50 åringene som jeg kjenner i bygda ikke dyrker

sin egen vellykkethet og egoisme, men står på barrikadene for å

endre denne sutrende, mobbende og avindsyke holdningen til

personer i bygda…”

4.13 Det beste som Piloten har bidratt med

I den andre undersøkelsen i 2009 ønsket vi å undersøke hva innbyggerne satt

igjen med av effekter av Pilot Småsamfunn så langt. Resultatene fra denne

delen viser en todeling mellom de som knapt har hørt som Pilot småsamfunn

og de som er tydelig på tiltak som piloten har bidratt til å realisere.

De tiltakene som innbyggerne nevner er først og fremst mobildekning på

Sela, Lokalavisa, butikk på Verrastranda, opprydding og optimisme.

4.14 Hva bør Piloten prioritere

Det var også ønskelig i 2009 undersøkelsen å få innspill til Pilot

småsamfunn sitt videre arbeid og spesielt hva piloten burde prioritere å

arbeide med framover. I svarene finnes det mange konkrete innspill, som

egentlig burde vært kanalisert som forslag til Pilot småsamfunn. Når dette

ikke skjer i alle tilfeller kan det være et signal på at forslagssystemet ikke er

godt nok kjent eller at det ikke appellerer til alle å bruke det. Et annet

forhold som kommer fram er at de innspillene som kommer må tas på alvor.

Det er i hovedsak et område som går igjen i svarene og det er tiltak rettet

mot barn og unge. Dette samsvarer med at tilbud til barn og unge er noe av

det som oppleves negativt med Verran, mens andre løfter fram

oppvekstvilkårene som noe positivt. Dette kan bety at det er store forskjeller

innad i kommunen, og eller at noen sider ved barn og unges oppvekstvilkår

er bra, mens andre ikke er like bra.

53

5. DISKUSJON

I dette kapitlet diskuterer vi funnene i undersøkelsene for å belyse noen av

utfordringene for å forstå hvordan identitet og omdømme kan bygges.

5.1 Historiske tilbakeblikk

Et sted sin identitet bygges av fortid, nåtid og framtid skriver Kvidal og

Nygård (2009). Det er derfor viktig å ha med seg noen historiske

holdepunkter som en ramme for å forstå identiteten til et sted. Det er et par

historiske forhold vi løfter fram her som kan ha betydning for Verran sin

identitet og som i neste omgang er viktig for Verran sitt omdømme. Nå kan

det være delte meninger om hvilke historiske hendelser som har bidratt til å

skape identiteten. Vi har tatt tak i et par hendelser som vi finner som viktige

for identiteten uten å ha gjort noen stor studie av historien. Disse historiske

hendelsene representerer en eksemplifisering av betydningen av historiske

hendeler for Verran sin identitet i dag. Vi ser her nærmere på

kommunesammenslåingen på 1960-tallet og historien om industrisamfunnet.

Nærmere om kommunesammenslåingen på 1960-tallet

Verran kommune, som så mange andre kommuner i Norge, er et resultat av

kommunesammenslåinger på 1960-tallet. Verran kommune og Malm

kommune ble slått sammen i 1964. Det betyr at dagens kommune

opprinnelig var to kommuner, og at kommunenavnet Verran etter den tid

også omfattet Malm. Dette kan være en av årsakene til at mange av

innbyggernes identitet er knyttet til den enkelte bygd og ikke til Verran. I

dette bildet må man også huske på at bygdene Malm og Follafoss har

markerte kjerner med bebyggelse, mens Verrabotn, Verrastranda og Fjellet

har mer spredt bebyggelse. Når bosettingen blir konsentrert til tettsteder blir

tettstedet automatisk et tydelig referansepunkt for innbyggernes hjemsted.

Verrans industrihistorie

Verran er og har vært en industrikommune. Gruva i Malm ble drevet i

perioden 1906 til 1997, da den gikk konkurs. I Follafoss har det vært

tresliperi og tilhørende virksomhet fra 1909 og fram til i dag. Med denne til

54

dels tunge industrivirksomheten skiller Verran seg fra sine nabokommuner.

Verran har også en relativt stor andel jordbruksvirksomhet og sysselsetting

innenfor handels- og servicenæring. Malm og Follafoss med sin

industrivirksomhet har vært små industrisamfunn, mens de andre bygdene

Fjellet, Verrastranda og Verrabotn har vært mer tradisjonelle bondesamfunn

historisk sett. Det som har kjennetegnet industrisamfunnene opp gjennom

tidene er en tydelig klassedeling av lokalsamfunnet og gjerne en sterk

industriaktør som har ”styrt” både bedriften og lokalsamfunnet.

I resultatene fra undersøkelsene i Verran finner vi igjen innbyggernes fokus

på bygdene i stedet for stedet Verran. Identiteten til mange av innbyggerne

er knyttet til hjembygda og ikke Verran. Dette er en utfordring for Verran

dersom man ønsker å utvikle en felles identitet. Den kan lett bli fragmentert

og dermed et vanskelig utgangspunkt for å bygge et tydelig omdømme.

Industrisamfunnets kultur lever fortsatt. I storhetstiden til gruva i Malm, var

det gruva som bidro til å bygge lokalsamfunnet. Når gruva gikk konkurs var

det ingen andre opplagte til å ta denne rollen enn kommunen. Kommunens

samfunnsbyggerrolle ble utfordret, og kanskje skapte denne situasjonen et

ekstra fokus på drakampen mellom bygdene. Her er noen utsagn som

underbygger dette:

”At alle bosteder i Verran får sin del av kaka, slik at innbyggerne

føler at de også er en del av storsamfunnet Verran.”

”Husk at Verran ikke bare er Malm. Få fokus vekk fra Malm.”

Resultatene av innbyggernes engasjement viser at Malm er den bygda som

har størst andel av innbyggerne som er lite engasjert. En mulig forklaring til

dette kan være at innbyggerne i Malm historisk har vært vant til å ha en stor

industriaktør som har bidratt til å bygge lokalsamfunnet. Når denne

industriaktøren forsvinner fortsetter innbyggerne å etterlyse ”noen” til å ta

tak i lokalsamfunnet og tilrettelegge for innbyggerne.

”… Mangel på privat initiativ. Andre skal yte – ikke jeg. Ropet på

den sterke mann…”

55

Dette utsagnet illustrer at det forventes at noen andre skal ordne opp og at

man ikke skal bidra sjøl. Dette gjenspeiles også av at mange innbyggere er

lite engasjert. Når det ikke lengre er en industriaktør som tar jobben, rettes

søkelyset mot kommunen. Kommunen utfordres til å ta en aktiv rolle i

byggingen av lokalsamfunnet. Kommunen etterlyses til ulike oppgaver:

”… Liten satsing på fritidsvirksomhet utenom Malm IL, fra

kommunens side…”

”Dårlig veisikring, fullt av potetplanter som sprer seg overalt. Noe

som kommunen skulle ha fjernet.”

Selv om kommunen utfordres til å ta plassen etter industriaktøren som

forsvant, må ikke kommunen ta denne rollen ukritisk. Med de økonomiske

betingelsene som norske kommuner har vil det å spille industriaktørens rolle

fort bli en for stor oppgave. Vi finner heller ikke igjen de solide

industrisamfunnene andre steder i Norge, slik de var for over 50 år siden.

Tiden har forandret seg og det har også samfunnet gjort. Kommunen må

finne sin rolle som kommuneledelse for et småsamfunn, og ikke et

industrisamfunn.

Kanskje er det slik at kommunen har strekt seg for å fylle tomrommet etter

gruvedrifta, og at dette har gitt grobunn for uttalelser som:

”At det blir gjort litt i hele Verran og ikke bare i Malm.”

Flere av ideene som har kommet til Pilot småsamfunn og resultater fra

spørreundersøkelsene etterlyser initiativ og tiltak, som man ofte finner at

privatpersoner eller næringsaktører iverksetter andre steder. Dette kan være

et uttrykk for en svak entreprenørånd, eller at innbyggerne har erfart at

lokalsamfunnet ikke har gitt rom for slike initiativ. Spesielt i 2007 nevnes

bygdedyret som en hemsko for private initiativ. Årsaken til det lave

engasjementet og manglende initiativ kan begrunnes i en

lokalsamfunnskultur hvor dette ikke har vært noe tema. Eller at det lokale

engasjementet og initiativet har blitt undertrykt enten av innbyggerne selv

eller av kommunen. Innbyggerne gir opp hvis de prøver og prøver og stadig

blir møtt med taushet, et nei eller vikarierende argumenter.

56

I 2009 nevnes bygdedyret sjeldnere. Bruken av begrepet bygdedyr tyder på

at det eksisterer en frykt og usikkerhet mot de som er annerledes og tenker

nye og tanker. Ved å bruke begrepet bygdedyret erkjenner man og forsterker

man forestillingen om at sambygdinger er enige i at endring og

annerledeshet er farlig og bør møtes med skepsis. I så måte blir bygdedyret

en selvoppfyllende profeti; det eksisterer kun når folk snakker om det.

Man kan stille seg spørsmålet om bygdedyret brukes som en unnskyldning

for manglende engasjement og tiltakslyst. Det er ikke mangel på gode ideer

til konkrete og gjennomførbare tiltak i undersøkelsene og i Pilot

småsamfunns idéliste. Et fravær av bygdedyret trenger ikke nødvendigvis

bety at entreprenørånden styrkes. Bygdedyret eksisterer kun når det blir

snakket negativt om personer og aktiviteter som skiller seg fra det gamle

tankesettet. I spørreundersøkelsen og i media blir Gruvespelet i Malm

(Eplene i messehagen) trukket fram som et eksempel på positive tiltak og at

det går an å gjøre noe nytt og annerledes i Verran. Dersom bygdedyret

eksisterte ville det vært naturlig at noen rakket ned på Gruvespelet. Det ble

ikke gjort, kanskje var det for mange gode krefter i sving slik at kritikerne

ikke turde å komme på banen. Gruvespelet ble underveis i oppsetningen og

etterpå trukket fram som noe positivt og et bevis på at det går an å få til ting i

Verran. Gruvespelet er et eksempel på et felles løft som styrker samhold,

verdsetter engasjement og fungerer som en demper på bygdedyret.

Det at Verran bosetter en del som kommer fra andre land, spesielt Polen og

Tyskland, uten at det kommer kritiske kommentarer til dette i

undersøkelsene er et tegn på at innbyggerne er åpen for annerledesheten. Det

er til og med noen som uttrykker at det er positivt. Noen har sågar uttalt at

det er bra at det ikke er innvandrere i Verran. Dette tyder på at Verran-

samfunnet har taklet denne endringen i befolkningssammensetningen, og at

det er aksept for endringer.

5.2 Tilhørighet – identitet – selvbilde

Innbyggerne føler en tilhørighet til sitt lokalmiljø hvis stedet har en identitet

de kan identifisere seg med. Det er blant annet knyttet til at stedets verdier

deles av innbyggerne som er der. På grunnlag av hva innbyggerne oppfatter

57

som viktig og hva de er tilfreds med, diskuterer vi hvilken betydning slike

forhold kan ha for tilhørigheten til et sted.

Når undersøkelsene fra 2007 og 2009 sammenlignes ser vi at det ikke er

vesentlige endringer i enkeltspørsmålene om tilfredshet og viktighet.

Faktoranalysen viser at hva som er viktig og hva som skaper tilfredshet

endres over tid. Det betyr at endringer skjer. Hva som skaper endringene kan

være vanskelig å identifisere, og samtidig kan det være vanskelig å vurdere

om endringene er positive eller negative.

Viktige forhold

Vi har sett på hva innbyggerne opplever som viktig for dem.

Viktig 2007 Viktig 2009

Jobbmuligheter

Privat tjenestetilbud

Egen sosial krets

Oppveksttilbud

Kommunal

tilrettelegging

Privat tjenestetilbud

Trygt lokalsamfunn

Figur 5-1: Komponenter for viktighet

I 2007 ble de viktige forholdene identifisert som jobbtilbud, privat

tjenestetilbud, egen sosial krets og oppveksttilbud. I 2009 ble kommunal

tilrettelegging, privat tjenestetilbud og trygt lokalsamfunn identifisert som de

viktige forholdene. I utgangspunktet kan vi anta at disse forholdene er

viktige betingelser for å bo i Verran og som kan føre til at noen er

misfornøyd og flytter. Disse viktige forholdene representerer et basistilbud

som må være tilstede for at de fleste innbyggerne skal oppleve at det ikke er

uhensiktsmessig å bo der. Det må være jobbtilbud, et visst tilbud av private

tjenestetilbud, et visst nivå på den kommunale tilretteleggingen, trygt og at

man har en sosial krets. Vi ser at det som er viktig endres over tid, og dette

er naturlig. I utgangspunktet kan innbyggerne ta et skoletilbud for gitt, men

den dagen noen foreslår å legge ned skolen, blir skoletilbudet plutselig

viktig. For Verran sin del kan butikktilbudet på Verrastranda være et slikt

eksempel.

58

Figur 5-2 under illustreres ulike utfall av innbyggernes bedømmelse av ulike

forhold. Nederst er slike forhold som kan gjøre stedet ufunksjonelt hvis de

ikke finnes, mens øverst er slike forhold som kan bidra til å skape

attraktivitet.

Figur 5-2: Utfall av bedømmelser

For å benytte denne modellen i praksis kan vi se på den i forhold til

resultatene fra spørreundersøkelsene. Ved å plassere enkeltspørsmål eller

komponenter av spørsmålssett inn i modellen kan man få et bilde av hvor

man er i dag. Samtidig kan man spørre seg hvor man ønsker man skal være i

fremtiden. Gjennom dette kan man komme til en forståelse av hvilke tema

som oppleves som kritiske for stedets funksjonalitet (hygienefaktorer) eller

forhold som skaper attraktivitet (motivasjonsfaktorer). Et forhold man er

tilfreds med så lenge det fungerer greit, men som aldri kan bli noen form for

attraksjon, er en hygienefaktor. De er ikke motiverende, men oppleves som

svært demotiverende om de forsvinner. Tema som kan utvikles til å bli en

attraksjon, og som er med på å øke tilfredshet og motivasjon, er en

motivasjonsfaktor. Enkelte tema passer ikke nødvendigvis inn som hygiene-

eller motivasjonsfaktor.

Ufunksjonelt

Indifferenssone

Attraktivitet

Bedømmelse

av stedets

egenskaper

59

En praktisk bruk av modellen kan være nyttig i strategiarbeid og planarbeid

for samfunnsutvikling i Verran.

Forhold som bidrar til tilfredshet

De forholdene som innbyggerne er tilfreds med, kan man forvente har en

funksjon som gjør det attraktivt å bo på stedet. Figuren under viser hvilke

forhold tilfredshet knyttes til i 2007 og 2009.

Tilfreds 2007 Tilfreds 2009

Jobbmuligheter

Egen sosial krets

Lokalsamfunnsmiljø

Kommunal tilrettelegging

Egen sosial krets

Jobbmuligheter

Figur 5-3: Komponenter for tilfredshet

I begge årene finner vi jobbmuligheter og egen sosial krets som forhold som

skaper tilfredshet. Dette er forhold ved stedet som gjør at innbyggerne er

tilfreds. Jobbmuligheter og egen sosial krets kan bidra til stabilitet og

forutsigbarhet på stedet. Det samme vil også gjelde lokalsamfunnsmiljøet og

kommunal tilrettelegging. Disse forholdene som er uttrykk for tilfredshet

representerer ikke noe unikt spesifikt med Verran i form av å være en

attraksjon. De forholdene som utgjør tilfredshet handler om dagligdagse

forhold og ikke minst det sosiale miljøet i kommunen og i den enkeltes

omgangskrets. Dette er et viktig uttrykk for at stedet skapes av de

menneskene som bor der. Når menneskene føler tilhørighet til dette stedet vil

dette være et uttrykk for tilfredsheten. De gode historiene om det daglige

livet knyttet til helt ordinære aktiviteter vil gi et autentisk bilde av stedet i

motsetning til det Viken (2009) omtaler som bygdeklisjeer og konservative

bygdebilder.

Hvordan kan da attraksjonene bygges? Attraksjonene bygges av menneskene

på stedet gjennom deres engasjement. Steders identitet bygges av

menneskene som bor der uansett hvor naturskjønt og særpreget området er.

I omdømmeskolen antydes det at alle innbyggerne ønsker at alle har

interesse av at omverdens bilde av bygda eller kommunen er tydelig,

relevant, attraktiv, differensiert og oppdatert (Berglund 2008). Etter å ha sett

60

på svarene fra undersøkelsene i Verran har det festet seg et inntrykk av at

noen ikke ønsker at eget sted skal framstå positivt. Noen uttalelser som

underbygger denne mistanken er:

”… at vi har innbyggere som bare ser det negative og framfører det

i stort sett alle sammenhenger.”

”Enkelte prøver alt de kan for å gi et negativt bilde av kommunen og

dens ledelse.”

” … orker ikke å bo her lengre. Dårlig tilbud om alt…”

Innbyggerne på et sted er forskjellig og noen vil finne seg til rette innenfor

stedets identitet, mens andre ikke gjør det. De som ikke finner sin tilhørighet

på et sted vil fort søke etter alternativer. Noen uttalte at de kom til å flytte

hvis de fikk så mye for huset at de hadde råd til å etablere seg et annet sted.

Dette kan tyde på at noen ønsker å flytte fra Verran, men at de blir av

økonomiske årsaker.

I mange av de uttalelsene som kommer kan vi få inntrykk av at ”gresset er

grønnere” i en annen kommune. At det som oppfattes som negativt med

Verran er så mye bedre i en annen kommune. I slike vurderinger kommer de

positive sidene med Verran i skyggen. Et eksempel på dette er at det

etterlyses flere fritidstilbud for ulike aldersgrupper. Spørsmålet er om dette

tilbudet er så mye bedre i andre kommuner.

5.3 Kampen mellom de negative og positive kreftene

Undersøkelsene viser at Verran er en kommune hvor det er en viss spenning

mellom innbyggerne. Det er noen som synes å dyrke negativiteten, mens

andre forsøker å bygge positivitet og optimisme inn i hverdagen. Disse

spenningene kan best illustreres gjennom noen utsagn fra undersøkelsene.

”Ukultur og mangel på framtidsrettet samfunnsutvikling i Malm.

For mange personer i Malm som er negative ambassadører for

Verran.

61

”Destruktiv enkeltpersoner, konserverende tankegang hos mange

som markerer seg i forskjellige sammenhenger…”

”… baksnakking – kos med misnøyen…”

Og de positive bidragene:

”Et mer positivt omdømme. Fokus på de gode sakene som opptar

folk. Finne ”prosjekter” som de fleste kan identifisere seg med og

som vi lykkes med. Få fram vi-følelsen igjen. Få koblet

”kommuneledelsen” og folket sammen.

”Fortsette den positive utviklinga. Lytte til innbyggerne og være

åpen, tolerant og inkluderende i alle lag i samfunnet vårt.”

”Snu folks oppfatning av kommunen. Få bort negativ tankegang. Vi

er glad i kommunen vår!”

En drakamp mellom negative og positive krefter vil påvirke identiteten til

innbyggerne. Den vil også ta energi fra det som kunne ha vært positive

bidrag til lokalsamfunnsutvikling. I et småsamfunn slik som Verran er den

demokratiske styringen et mulig sted å forsterke de positive kreftene.

Kommunen med politikerne og administrasjonen har en viktig rolle i

oppbyggingen av småsamfunnet, i motsetning til industrisamfunnet hvor den

store næringsaktøren tok ansvar for samfunnsbyggingen. Dette betyr ikke at

kommunen skal løse oppgavene på samme måte som industriaktørene

gjorde. Småsamfunnene preges av innbyggerne som bygger stedet stein på

stein (Follo og Villa 2010). Dette kommer best til inntykk gjennom at

positive handlinger kan visualiseres og befeste seg på den måten.

For å underbygge og løfte fram de gode kreftenes arbeid er det viktig at

kunnskapen om dem spres. Nå har Verran Lokalavisa som kan brukes aktivt

til å løfte fram positive saker, som kan vise at innbyggerne i Verran får til

ting som alle kan være stolte av. Det blir viktig å fortelle de gode historiene

som fellesskapet og framtida skal bygges på. Alle skal være

historiefortellere, men det hviler et spesielt ansvar på kommunens politikere

og kommuneledelsen.

62

I et slikt bilde utfordres kommunen til å legge til rette for initiativ og

engasjement blant befolkningen. Kommunepolitikernes og

administrasjonens retorikk omkring utviklingen gir viktige signaler for

befolkningen. De er småsamfunnets forbilder som skal bidra til å støtte opp

under initiativ og ikke gjemme seg bak dårlig økonomi. Hvis ethvert forslag

blir møtt med dårlig økonomi, slutter forslagene å komme og innbyggerne

blir passivisert – de gir opp. Hvis enhver kritikk utløser en forsvarstale, så

lytter man ikke til innbyggerne, og tar dem ikke på alvor. Dialogen mellom

innbyggerne, kommuneledelsen, næringsliv og andre er viktig for bygge

lokalsamfunnet. Kommunepolitikernes og kommuneadministrasjonens

utfordring ligger i å skape felles forståelse og sammen endre retorikken slik

at den bygger opp rundt det man ønsker Verran skal utvikle seg til, og ikke

minst bekjemper de negative kreftene. Gjennom dialog og inkludering vil

man tilnærme seg et felles kunnskapsnivå om bakgrunn for ønsker og

muligheter til å gjennomføre dem. Når dialogparter er på samme

kunnskapsnivå vil forståelsen for hverandres utfordringer viske ut grunnlaget

til å føre og opprettholde en konflikt.

Dialogen må suppleres med handlinger slik at man ikke risikerer at den blir

tomme ord og festtaler. Det skjer mye positivt i Verran som kan løftes opp

og vises fram. Her har kommuneledelsen en rolle i å bygge opp under de

gode historiene og dermed bidra til å spre dem. På denne måten kan

kommuneledelsen gi innbyggerne noe å være stolte av.

Mange henviser til kommunens politikere og administrasjon som noe

negativt med Verran. Det kan selvfølgelig være mange årsaker til dette, men

uansett gir det signal om at innbyggerne er misfornøyd med

kommuneledelsen. Kommuneledelsens viktigste oppgave i

småsamfunnsutviklingen er å bygge opp under de positive kreftene i

småsamfunnet, gjennom å gå foran som et godt eksempel og selv være

positiv. Det ene sitatet foran etterlyser åpenhet, toleranse og inkludering –

dette vil være viktige byggesteiner i småsamfunnet.

Vi har gjennom undersøkelsene sett at kommunens arbeid med forskjønning

og blant annet fjerning av bilvrak har ført til at innbyggerne har begynt å bry

seg mer om hvordan det ser ut rundt dem. Dette tar vi som et tegn på at

innbyggerne er påvirkbare, og at oppmerksomhet fører til en økt bevissthet

63

hos innbyggerne. Det er derfor en mulighet at hvis kommunen går foran som

et godt eksempel så vil dette skape positive ringvirkninger i småsamfunnet.

65

6. ANBEFALINGER

I dette kapitlet vil vi komme med noen anbefalinger til det videre arbeidet

innenfor Pilot småsamfunn og ikke minst for kommunens arbeid med

bygging av lokalsamfunnet.

6.1 Piloten framover

Det at piloten har bidratt til positivisme i de første 2 årene gjør at dette

forplikter i fortsettelsen. Uttalelser som: ”Endelig et prosjekt som gjør noe

for grasrota i Verran.” viser at piloten har påtatt seg et arbeid som er

etterlengtet, og som det antakelig er mange meninger om hva som er

suksesskriteriene. Allerede tidlig i prosjektperioden begynte man å tenke på

tiden etter piloten. Den positiviteten som piloten har bidratt med må ivaretas

og dette må være kommunens ansvar i fortsettelsen. Piloten kan videreføres i

form av at pilotens positivitet spres ut til innbyggerne. Positiviteten må

underbygges med å fortelle de gode historiene som piloten og andre har

bidratt med. Piloten kan også bidra til å spre de gode historiene og dermed

vise at det nytter å engasjere seg.

Gjennom undersøkelsen har det kommet fram flere ideer enn de som har blitt

spilt inn til pilot småsamfunn. Dette kan bety at ikke alle ideene finner veien

inn til piloten. Dette kan skyldes at det blir en terskel når forslagsstilleren må

stå fram, eller at idèhaveren er redd for å bli ansvarliggjort. En annen årsak

kan være at ikke alle innbyggerne kjenner til mulighetene. Mange uttrykker

at de ikke kjenner til piloten, men de har kunnskap om de positive tiltakene

som har skjedd.

Piloten bør vurdere om den skal etterlyse flere ideer og at disse kan

anonymiseres. Fra gründervirksomhet kjenner vi til at idèhaver og

iverksetter slett ikke trenger å være samme person. Piloten burde iverksette

tiltak for å styrke entreprenørskapsånden i befolkningen, slik at man kunne

fått flere iverksettere som kan ta tak i ideer og realisere dem. Dette gjelder

spesielt ideer som kan resultere i næringsvirksomhet, men det er også mulig

å tenke seg at andre ideer kan iverksettes på denne måten. Piloten kan bidra

til å utløse det potensialet som det lave engasjementet representerer.

Gjennom å arbeide på denne måten kan også innbyggerne i større grad få et

66

eierskap til det som skjer. Dette vil igjen bidra til mer inkludering og vil

styrke identiteten.

6.2 Kommunen som forbilde

Mange innbyggere uttrykker misnøye med både kommunens politikere og

administrasjon. Dette er ingen god situasjon. Her omtaler vi både

kommunens politikere og kommunens administrasjon sammen gjennom å

bruke begrepet kommuneledelsen. Kanskje kan situasjonen bedres gjennom

at kommuneledelsen (politikere og administrasjonen) blir mer bevisst sin

rolle som lokalsamfunnsbyggere. Det mest opplagte stedet å starte er å

fokusere på de positive kreftene som finnes i Verran. Det finnes mange

positive hendelser og personer i Verran som kan brukes som utgangspunkt

for å bygge positive spiraler og hindre at de negative spiralene får vokse.

Kommunens ledelse har muligheten til å gå foran som et godt forbilde, og

derigjennom bidra til å bygge lokalsamfunnet stein på stein sammen med

innbyggerne. Her kreves det både dialog og handlinger.

Dette kan starte med en bevisstgjøring av den rollen man har og måten man

kommuniserer på. Retorikk omkring saker og vedtak kan være avgjørende

for hvordan det oppfattes av befolkningen. Et sitat ga stikkordene åpen,

tolerant og inkluderende, som er gode eksempler på adferd og prosesser som

bygger småsamfunn. Det må være rom for saklig uenighet uten at dette gir

grunnlag for negativismen.

Kommunestyret er et sted å begynne og bygge identitet. Selv om man

representerer ulike politiske partier er man satt til å løse oppgaver i

fellesskap. Måten dette lokale demokratiet fungerer på vil påvirke

lokalsamfunnet det er satt til å styre. Det vil være viktig å bygge opp

omkring det demokratiske systemet og skape en forståelse og aksept for

beslutninger.

6.3 Å bygge identitet og omdømme

Det vil bli feil å vedta et omdømme eller et selvbilde. Det solide omdømmet

bygges nedenfra av befolkningen og er tuftet på stedets identitet,

innbyggernes tilhørighet til stedet og det selvbildet innbyggerne har. For

67

Verran er det en utfordring at identiteten er knyttet til bygdene og ikke til

Verran. Dette er en krevende oppgave å endre på og kanskje er en felles

identitet ikke et mål i seg selv. En måte å forholde seg til identitet på er å

unngå å sette bygdene opp mot hverandre. Innbyggerne bygger identiteten

stein på stein og da kreves det handlinger fra engasjerte innbyggere.

Verran i dag er et småsamfunn hvor innbyggerne er aktive byggere av dette

småsamfunnet. Innbyggerne må både slippes til og oppfordres til å bidra til

byggingen av identiteten og selvbildet. Identitetsbyggingen for Verran er å

legge industrisamfunnets identitet bak seg og utvikle

småsamfunnsidentiteten. En småsamfunnsidentitet hvor innbyggerne i større

grad enn i industrisamfunnet er aktive bidragsytere i samfunnsbyggingen.

Når identiteten begynner å framstå som tydelig blir det også dannet et

selvbilde på grunnlag av den, et selvbilde som har en solid forankring hos

innbyggerne. Et selvbilde som bygger på identiteten blir mer robust fordi det

har flere bein å stå på. Dette selvbildet er igjen grunnlaget for det omdømmet

som skapes hos folk utenfor Verran.

69

LITTERATURLISTE

Antonsen, H., Nilsen, K. og Røiseland, R. (2006): Omdømmebarometer Sør.

Nullpunktmålinger 1. mai – 1. september 2006. Ordkraft AS,

Kristiansand.

Berglund, B. (2008): Omdømmeskolen. Kompendium, 1. Utkast.

Distriktssentret

Bryant, F.B. og Yarnold, P.R. (1995): Principal component analysis and

exploratory and confirmatory factor analysis. I Grimm, L.G. og

Yarnold, P.R. (eds): Reading and understanding multivariate

statistics. American Psychology Association, Washington DC.

Brønn, P.S. og Ihlen, Ø. (2009): Åpen eller innadvendt: omdømmebygging

for organisasjoner. Gyldendal Akademiske, Oslo.

Child, D. (1990): The essentials of factor analysis. 2nd

ed. Cassel

Educational, London.

Clausen, S-E. (2009): Multivariate analysemetoder for samfunnsvitere. Med

eksempler i SPSS. Universitetsforlaget.

Edvardsson, B. og Thomasson, B. (1991): Kvalitetsutveckling - ett

management perspektiv. Studentlitteratur, Lund.

Follo, G. og Villa, M. (2010): Å byggje staden stein på stein. I Borch, O.J.

og Førde, A. (red): Innovative bygdemiljø, Ildsjeler og

nyskapingsarbeid. Fagbokforlaget.

Granås, B. og Nyseth, T. (2007): Place reinvention in the North: Dynamics

and governance perspectives. Nordic Research Programme 2005-

2008. Report:1.

Grönroos, C. (1982): Strategic Management and Marketing in the Service

Sector. Forskningsrapport nr 8. Swedish School of Economics and

Business Administration, Helsingfors.

Grönroos, C. (2007): Service management and marketing. Customer

management in service competition. 3rd

ed. John Wiley & Sons Ltd,

Chichester.

Gummesson, E. (1991): Kvalitetsstyrning i tjänste- och serviceverksamheter.

Tolkning av fenomenet tjänstekvalitet och syntes av internationell

forskning. Forskningsrapport 91:4. Centrum för tjänsteforskning,

Högskolan i Karlstad.

Hegtun, H. (2004): Med slagord skal landet bygges. Artikkel i Aftenposten

19.06.2004.

Herzberg, F., Mausner, B. og Snyderman, B.B. (1959[1965]): The

Motivation to Work. 2nd

ed. John Wiley & Sons, Inc, New York.

Jacobsen, D. I. (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?

Høyskoleforlaget

Kim, J-O. og Mueller, C. W. (1978): Introduction to factor analysis. What it

is and how to do it. Series: Quantitative Applications in the social

Sciensces. Sage University Paper, Sage Publications Ins.

Kvidal, T. og Nygaard, V. (2009): Sosiokulturelle spenninger: Stedsidentitet

i fire nordnorske kommuner. Rapport 2009:1. Norut Alta – Áltá as.

Kvidal, T. og Nygaard, V. (2010): Rekruttering og bolyst i Finnmark. Fra

bedrifters og kommuners ståsted. Rapport 2010:2. Norut Alta – Áltá

as.

Nygårdsvik, I. (2008): Fri oss fra omdømmediktaturet. Hentet fra

http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Kampanjer/ry/Fri%20oss%20

fra%20omdømmediktaturet.pdf

Ruud, M. E., Brattbakk, I., Røe, P. G., & Vestby, G. M. (2007).

Sosiokulturelle stedsanalyser: Veileder. Akershus fylkeskommune.

Røe, P.G. (2002): Sosiokulturelle stedsanalyser: Et supplement til de

tradisjonelle stedsanalysene. Plan 4(5), s. 76-81.

Silvestro, R. og Johnston, R. (1992): "The Determinants of Service Quality:

Hygiene and Enhancing Factors". I: Scheuing, E.E., Gummesson, E.

og Little, C.H. (eds): Selected Papers QUIS – Quality in Services

Conference 2, 8-11th July 1990, Norwalk, Connecticut, USA.

Swan, J.E. og Combs, L.J. (1976): "Product Performance and Consumer

Satisfaction: A New Concept". Journal of Marketing. Vol. 40, April,

s. 25–33.

71

Ulleberg, P. og Nordvik, H. (2001): Faktoranalyse. Innføring i faktorteori og

faktoranalyse. Psykologisk institutt, NTNU. Tapir Akademiske

Forlag.

Vareide, K. (2008): Attraktivitetsbarometer 2008. Topp og bunn i regioners

og kommuners attraksjonskraft. NHO

Vareide, K. (2009): Næringsanalyse for Nord-Trøndelag 2009.

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet. TF-notat nr

42/2009. Telemarksforskning, Bø.

Viken, A. (2009): Den store image-strabasen. Syn og segn 0209.

Vedlegg

Oversikt over vedlegg

1 Følgebrev og spørreskjema 2007

2 Følgebrev og spørreskjema 2009

3 Nærmere om faktoranalyse

4 Nærmere om representativitet

5 Komponenter fra faktoranalysen

6 Tabeller over bakgrunnsvariabler

7 Tabeller over enkeltspørsmål (engasjement, media, butikk, forskjønning)

8 Utvikling av viktigspørsmål, med kjønnsfordeling, U 2007 – U 2009

9 Utvikling av tilfredsspørsmål, med kjønnsfordeling, U 2007 – U 2009

10 Komplett liste med gjennomsnittsverdier for viktig-spørsmål 2007

11 Komplett liste med gjennomsnittsverdier for tilfreds-spørsmål 2007

12 Komplett liste med gjennomsnittsverdier for viktig-spørsmål 2009

13 Komplett liste med gjennomsnittsverdier for tilfreds-spørsmål 2009

Oversikt over tabeller i vedleggene

Tabell 1: Variabler som ble tatt ut av datasettene

Tabell 2: Resultater av parallellanalysen

Tabell 3: Komponenter viktig 2007

Tabell 4: Komponenter tilfreds 2007

Tabell 5: Komponenter viktig 2009

Tabell 6: Komponenter tilfreds 2009

Tabell 7: Kjønnsfordeling SSB og våre undersøkelser

Tabell 8: Aldersfordeling SSB og våre undersøkelser

Tabell 9: Bosettingsfordeling Verran (SSB) og svarfordeling i

våre undersøkelser (U)

Tabell 10: Sysselsetting i befolkning og blant respondentene i

vår undersøkelse fra 2009

Tabell 11: Utdanningsnivå for sysselsatte bosatt i Verran, SSB

Tabell 12: Utdanningsnivå i Verran, innbyggere over 16 år,

SSB

Tabell 13: Sysselsetting i befolkning og blant respondentene i

undersøkelsen

Tabell 14: Komponenter Viktig 2007

Tabell 15: Komponenter tilfreds 2007

Tabell 16: Komponenter viktig 2009

Tabell 17: Komponenter tilfreds 2009

Tabell 18: Aldersfordeling i undersøkelsene

Tabell 19: Kjønnsfordeling i undersøkelsene

Tabell 21: Husstandenes størrelse

Tabell 22: Innbyggernes hovedsysselsetting

Tabell 23: Innbyggernes utdanningsnivå

Tabell 24: Innbyggernes utdanningsnivå i 2009, fordelt på

kjønn

Tabell 25: Innbyggernes utdanningsnivå i 2007, fordelt på

kjønn

Tabell 26: Antall år bodd i Verran

Tabell 27: Hvor foretar husstanden størsteparten av

dagligvareinnkjøp

Tabell 28: Betydningen avnærhet til familie og slekt

Tabell 29: Engasjement og bosted, U 2009

Tabell 30: Engasjement og kjønn, U 2009

Tabell 31: Engasjement og utdanning, U 2009

Tabell 32: Tilfreds med medias rolle og bosted

Tabell 33: Tilfreds med medias rolle og kjønn

Tabell 34: Tilfreds med medias rolle og alder

Tabell 35: Tilfreds med utvalg av butikker og bosted

Tabell 36: Tilfreds med butikker og kjønn

Tabell 37: Tilfreds med butikker og alder

Tabell 38: Tilfreds med forskjønning og bosted

Tabell 39: Tilfreds med forskjønning og kjønn

Tabell 40: Tilfreds med forskjønning og alder

Vedlegg 1

Til

Vebjørn Strømhaug

Skarsetvegen 17

7790 Malm

Hvor godt trives du i Verran? Pilot Småsamfunn – spørreundersøkelse 2009

Du har nå mottatt et spørreskjema om det å leve og bo i Verran kommune. Spørreundersøkelsen er andre del av en selvbildeundersøkelse i regi av prosjektet Pilot Småsamfunn. Hensikten med undersøkelsen er å finne ut hva du, som innbygger i Verran, er opptatt av og hvor fornøyd du er med ulike forhold, og om dette har endret seg siden forrige undersøkelse. Undersøkelsen sendes ut til alle innbyggere i Verran født i 1996 eller tidligere. Du trenger ikke å ha besvart den forrige undersøkelsen for å besvare denne. Trøndelag Forskning og Utvikling har ansvar for gjennomføringen av spørreundersøkelsen på vegne av Pilot Småsamfunn. Vi håper at du tar deg tid til å si din mening, enten ved å besvare spørsmålene på internett (A) eller ved å benytte spørreskjemaet som er vedlagt (B).

A. Besvarelse på internett. Gå til nettstedet: www.verran.kommune.no og klikk på ”Pilot Småsamfunn - spørreundersøkelse”. Start besvarelsen med å legge inn følgende passord:

B. Besvarelse på vedlagt spørreskjema. Fyll ut skjemaet og legg det i den vedlagte svarkonvolutten hvor porto allerede er betalt.

Vi ber om at du svarer innen 1. desember 2009. Vi trekker ut tre vinnere blant de som har svart som får 5 Flaxlodd hver. På baksiden av dette arket finner du en veiledning til noen av ordene som finnes i spørreskjemaet. Alle svar blir behandlet konfidensielt, også overfor oppdragsgiver. På forhånd takk for ditt bidrag. Margrete Haugum Kolbjørn Almlid (sign) (sign) Seniorforsker Styreleder Trøndelag Forskning og Utvikling AS Pilot Småsamfunn

679JJF

Vedlegg 2

Veileder Her er noen forklaringer på ord og begrep som brukes i spørreskjemaet. Rekreasjonsmuligheter Hvilke muligheter det finnes for fritidsaktiviteter du

synes er avslappende og som gir ny energi.

Fritidstilbud Aktiviteter som er organisert av klubber, foreninger, lag, kommunen eller andre.

Sosial omgangskrets Venner, familie og andre bekjente du kan være sammen med.

Innflyttere Personer som har flyttet til Verran fra andre kommuner eller fra utlandet. Både faste innbyggere og gjestearbeidere.

Lokalsamfunnet er tolerant Er folk skeptiske eller åpne for at folk er annerledes med tanke på kultur, holdninger, nasjonalitet

Den fysiske utformingen av nærområdet

Utforming av veganlegg, bygninger, offentlige og private eiendommer, næringsområder, gjerder, gatelys med mer.

Næringslivets bidrag til utvikling av lokalsamfunnet

Bedriftene (butikker, fabrikker, tjenesteleverandører, bygg og anlegg, banker, hotell og restaurant, råvareprodusenter og lignende) i Verran sitt bidrag, ut over det de vanligvis gjør, for å utvikle lokalsamfunnet.

Kommunens gode tilbud til alle innbyggerne

Kommunens tjenester skal være gode for alle i kommunen, uavhengig av alder, bosted, kjønn, nasjonalitet språk og helsetilstand.

Lokalsamfunnet De omgivelsene og menneskene du møter i dagliglivet; skole, arbeidsplass, butikker, møteplasser og lignende.

Helse- og sosialtjenester Dette omfatter blant annet legevakt, fastlegetjeneste, hjemmesykepleie, fysioterapi, sykehjemsplass, tannhelsetjeneste, boligtilbud og rusomsorg.

Pilot Småsamfunn Et samfunnsutviklingsprosjekt med mål om å bidra til utvikling i Verran ved å stimulere innbyggernes tiltakslyst og engasjement. Stabilisering av folketall, skape og opprettholde arbeidsplasser og øke bolyst er også sentrale målsettinger i prosjektet. Prosjektet arbeider for utvikling av næringslivet, setter i gang utviklingsprosjekter, stedsutvikling og identitetsbygging. Prosjektet finansieres av staten, fylket og kommunen.

VEDLEGG 3

Nærmere om faktoranalyse

De parvise spørsmålene ga grunnlag for å gjennomføre faktoranalyse. I

oppbyggingen av skjemaet hadde vi laget spørsmål med utgangspunkt i å

belyse ulike forhold med flere spørsmål. Faktoranalysen kan bidra til å

redusere spørsmålssettet til et færre antall underliggende komponenter, samt

å angi hvilke spørsmål som har størst forklaringskraft i hver faktor. Det ble

gjort faktoranalyse for både ”viktig” spørsmålene og ”tilfreds” spørsmålene

for begge årene. Dette gir oss fire datasett som omtales som viktig 2007,

tilfreds 2007, viktig 2009 og tilfreds 2009.

1. Grunnlag for faktoranalyse

For å finne ut om datasettet egnet seg til faktoranalyse ble det laget

korrelasjonsmatriser for alle fire datasettene. Clausen (2009) skriver at man

må være forsiktig med å benytte faktoranalyse hvis ingen av korrelasjonene

er over 0,30. Korrelasjonene i datasettene viser flere korrelasjoner over 0,3.

Bryant og Yarnold (1995) foreskriver at det må være fem ganger så mange

variabler som enheter og at antall enheter må overstige 100. I vårt datasett er

det 589/429 enheter og det er 30 variabler. Det betyr at kriteriene som

Bryant og Yarnold (1995) framsetter er oppfylt for våre fire datasett.

2. Gjennomføring av faktoranalysen

Faktoranalysen reduserer spørsmålene til faktorer med basis i

respondentenes svarmønster. Faktoranalysen ble gjennomført som en

principal component analysis med oblimin rotasjon. I en principal

component analysis omtales faktorene som komponenter, og i fortsettelsen

brukes begrepet komponenter.

Det ble satt krav om at de enkelte variablene (spørsmålene) skulle ha en

verdi på 0,4 for å kunne inngå i en komponent. Child (1990) viser til en

grense på 0,3.

Det finnes ulike kriterier for å begrense antall komponenter. Med grunnlag i

variablenes kommunalitet, ble noen variabler med lav kommunalitet (under

0,45) fjernet fra datasettet. (Kommunalitet er et uttrykk for andelen av en

variabels varians som komponenten forklarer (Clausen 2009)). Fjerning av

variabler fra datasettet innebærer en viss risiko for å trekke feil konklusjoner

(Kim og Mueller 1978).

En metode er å sette krav om at komponentene skal ha en eigenvalue på 1,0

eller større. Dette ga 7 til 9 komponenter i våre datasett.

En annen metode som bidrar til å redusere antall komponenter er scree plot

(skredanalyse). Skredanalysen for de fire datasettene gir alle en komponent.

Etter den første faktoranalysen ble faktorladningene gjennomgått, og

variabler som ladet 0,4 eller mer på flere komponenter ble tatt ut av

datasettet. Denne utsorteringen av variabler innebærer en viss risiko i forhold

til at grunnlaget for å trekke konklusjoner blir feil, mens fordelen med

utsorteringen er å få tydeligere komponenter. Den første faktoranalysen er

sammenholdt med den andre faktoranalysen (med færre variabler) for å

undersøke hvilke endringer som framkommer mellom faktoranalysen med

fullt variabelsett og faktoranalyse med redusert variabelsett. Variablene som

ble tatt ut av de ulike datasettene er gjengitt i tabellen under.

Tabell 1: Variabler som ble tatt ut av datasettene

Spørsmål som ble tatt ut

Viktig 2007 19, 20, 22,29

Tilfreds 2007 28, 25

Viktig 2009 14, 19, 23, 25, 26

Tilfreds 2009 19, 21, 25, 28, 40

Etter denne reduksjonen av variabler resulterte faktoranalysen i sju

komponenter med eigenvalue større enn 1, i hvert de fire datasettene.

Skreddiagrammene ga indikasjon på en komponent i hvert datasett. Det ble

derfor gjennomført en parallellanalyse som grunnlag for en nærmere

fastsetting av antall komponenter. Parallellanalyse regnes for å være en av de

metodene som gir de mest presise estimatene på antall komponenter.

(Ulleberg og Nordvik 2001). Parallellanalysen beregner den høyeste

gjennomsnittlige eigenvaluen ut fra det genererte datasettet, og komponenter

med høgere eigenvalue enn den gjennomsnittlige beholdes. Resultatene og

betingelsene for parallellanalysen er gjengitt i tabellen under.

Tabell 2: Resultater av parallellanalysen

Antall

variabler

Antall

responser*

Antall

rotasjoner

Høgeste gjennomsnittlig

eigenvalue

Viktig 2007 26 589 14 1,4100

Tilfreds 2007 28 589 14 1,4305

Viktig 2009 25 429 31 1,4718

Tilfreds 2009 25 429 17 1,4596

*Antall responser er noe lavere enn antall svar fordi noen skjema var dårlig utfylt og har falt

ut av analysen

Resultatene av parallellanalysen gir 3 og 4 komponenter i de fire datasettene.

Antallet komponenter som brukes i analysene er et resultat av

parallellanalysen. Dette tolkes også som en logisk løsning når innholdet i

komponentene vurderes. De fire datasettene gir til dels ulike komponenter.

Vi har navngitt komponentene, men det er slik at komponenter med like

navn ikke trenger å bygge på helt identiske variabler (spørsmål). I

navnsettingen har vi vektlagt de variablene (spørsmålene) som har høgest

vekting på komponenten. I tabellene under gjengis komponentene i de fire

datasettene med tilhørende variabler og ladning.

Tabell 3: Komponenter viktig 2007

Komponent Variabler Ladning

Jobbmuligheter

31. Balanse tilbud/etterspørsel etter arbeidsplasser

32. Kommunens bidrag til næringsutvikling

26. Enkelt å reise til og fra Verran

29 Enkelt å finne jobb i Verran

30 Næringslivet bidrar til å utvikle lokalsamfunnet

0,672

0,644

0,587

0,540

0,529

Privat

tjenestetilbud

38 Finnes butikker i Verran

39 Finnes bensinstasjon og kiosk i Verran

40 Finnes post- og banktjenester i Verran

0,869

0,853

0,601

Egen sosial krets

13 Å ha gode venner i nærheten

15 Sosial omgangskrets i Verran

14 Å være en del av fellesskapet i bygda

0,861

0,713

0,664

Oppveksttilbud

35 Skoletilbud

36 Barnehagetilbud

-0,809

-0,791

Tabell 4: Komponenter tilfreds 2007

Komponent Variabler Ladning

Jobb-

muligheter

31. Balanse tilbud/etterspørsel etter arbeidsplasser 0,744

30. Næringslivet bidrar til å utvikle lokalsamfunnet 0,738

29. Mulighetene til å finne jobb i Verran 0,699

32 Kommunens bidrag innen næringsutvikling 0,553

Egen sosial

krets

15 Din sosiale omgangskrets

14 Å være en del av fellesskapet i bygda

13 Å ha gode venner i nærheten

41 Ditt bidrag til lokalsamfunnet

0,748

0,764

0, 761

0,466

Lokalsamfunns-

miljø

17 Toleransen i lokalsamfunnet

20 måten innbyggerne i Verran tar vare på hverandre

18 Åpenheten i lokalsamfunnet

16 Måten innflyttere tas vare på

19 Tryggheten i lokalsamfunnet

-0,844

-0,715

-0,655

-0, 577

-0,558

Tabell 5: Komponenter viktig 2009

Komponent Variabler Ladning

Kommunal

tilrettlegging

34 Kommunens tilbud innen eldreomsorg

31 Balanse tilbud/etterspørsel etter arbeidsplasser

33 Kommunens tilbud innen helse- og sosialtjenester

32 Kommunens bidrag til næringsutvikling

30 Næringslivet bidrar til å utvikle lokalsamfunnet

29. Enkelt å finne jobb i Verran

0,764

0,695

0, 667

0,637

0,531

0,424

Privat

tjenestetilbud

38 Finnes butikker

39 Finnes bensinstasjon og kiosk

40 Finnes post- og banktjenester

0,870

0,749

0,473

Trygt

lokalsamfunn

19 Trygt i lokalsamfunnet

20 Innbyggerne i Verran tar vare på hverandre

0,882

0,576

Tabell 6: Komponenter tilfreds 2009

Komponent Variabler Ladning

Kommunal

tilrettelegging

34 Kommunens tilbud innen eldreomsorg

33 Kommunens tilbud innen helse- og sosialtjenester

40 Tilbudet av post- og banktjenester

32. Kommunens bidrag innen næringsutvikling

25 Arbeidet med å forskjønne Verran

0,797

0,768

0,737

0,497

0,451

Egen sosial krets

13 Å ha gode venner i nærheten

15 Sosial omgangskrets i Verran

14 Være en del av fellesskapet i bygda

19 Tryggheten i lokalsamfunnet

0,859

0,756

0,704

0,590

Jobbmuligheter

31 Balanse tilbud/etterspørsel etter arbeidsplasser

29. Enkelt å finne jobb i Verran

30. Næringslivet bidrar til å utvikle lokalsamfunnet

17 Toleransen i lokalsamfunnet

-0,866

-0,851

-0,597

-0,505

VEDLEGG 4

Nærmere om representativitet

1. Kjønn

SSB sin statistikk for kjønnsfordeling er sammenholdt med

kjønnsfordelingen i våre undersøkelser.

Tabell 7: Kjønnsfordeling SSB og våre undersøkelser

Kvinne Mann

SSB 2007 50,2 % 49,8 %

U 2007 49,7 % 50,3 %

SSB 2009 43,3 % 56,6 %

U 2009 49,4 % 50, 6 %

Av tabellen ser vi at fordelingen mellom kjønnene er lik i våre to

undersøkelser og lik med SSB sine tall for 2007. I 2009 viser statistikken fra

SSB en større andel menn enn tidligere. Denne endringen har vi ikke klart å

fange opp i vår undersøkelse. En mulig forklaring kan være at spesielt de

tilflyttede polakkene (de fleste er menn i yrkesaktiv alder, jfr

befolkningspyramiden) er registrert i SSB, uten at vi finner dem igjen i våre

adresselister.

2. Alder

SSB sin statistikk gir også en fordeling på aldersgrupper som vi har mulighet

til å sammenligne med funnene i våre undersøkelser.

Tabell 8: Aldersfordeling SSB og våre undersøkelser

0-17 år 18-67 år Over 68 år

SSB 2007 21 % 58,5 % 20,5 %

U 2007 16,8 % 65,1 % 17,8 %

SSB 2009 17,1 % 65,3 % 17,6 %

U 2009 18,8 % 66 % 15,2 %

Aldersinndelingen er forholdsvis grov med en gruppe fra 18 til 67 år, og her

kan det gjemme seg noen ulikheter som vi ikke kan fange opp. Tabellen

viser at våre undersøkelser har en litt mindre andel over 68 år, men denne

forskjellen vurderes til å være relativt liten. Det man skal være mer

oppmerksom på er aldersgruppen under 18 år. Andelene viser at de i 2009 er

ganske like, mens de i 2007 viser en lavere andel under 17 år i vår

undersøkelse. Her er det viktig å huske på at i vår undersøkelse er våre

respondenter fra ungdomsskole nivået, og dermed et bestemt aldersutvalg for

denne gruppen. Ungdomsskoleelevene er de som representerer gruppen

under 18 år.

3. Bosted

Vi kan også gjøre en test på hvor våre respondenter kommer fra i forhold til

den bosettingsstatistikken som SSB har.

Tabell 9: Bosettingsfordeling Verran (SSB) og svarfordeling i våre

undersøkelser (U)

(tall i %) 2007(SSB) U 2007 2009 (SSB) U 2009

Verrastranda 6,8 6,9 6,0 6,6

Fjellet 4,8 2,9 4,2 2,3

Malm 66,0 64,4 70,6 64,3

Verrabotn 2,9 3,8 2,5 3,3

Follafoss 19,3 21, 9 16,5 23,5

Denne testen viser ingen store forskjeller med unntak av at SSB-statistikken

viser at en større en del av befolkningen bor i Malm i 2009. Dette kan igjen

ha sammenheng med polakkenes bosetting i Malm, som også kommer til

uttrykk gjennom kjønnsfordelingen i kommunen.

Vi ser at Fjellet er noe underrepresentert, mens Verrabotn er overrepresentert

i våre undersøkelser. Disse bygdene har relativt få innbyggere, noe som gjør

at en person gir store utslag på statistikken. Follafoss har et noe større

befolkningsgrunnlag og her kan overrepresentasjonen føre til en skjevhet. Vi

har i kapittel tre problematisert at polske gjestearbeidere inngår i SSB sine

tall og at vi ikke har fanget dem opp i vårt utvalg. Vi vet også at de polske

gjestearbeiderne i hovedsak er bosatt i Malm og vil dermed påvirke SSB

fordelingen mellom stedene. Dette reiser et spørsmål om at de polske

gjestearbeiderne burde vært fanget opp i vår undersøkelse. Det kan være

ulike begrunnelser for å gjøre det eller ikke. Vår beslutning om å ikke ta dem

med er basert på at de ikke inngikk i de adresselistene vi kjøpte og at vi også

ville fått et ekstraarbeid med oversettelse av skjema og svar. De dataene vi

har er vurdert til å ikke ha noen vesentlig skjevhet. På grunn av lavt antall

respondenter på Verrabotn, Verrastranda og Fjellet har vi laget en kategori

av disse stedene.

4. Sysselsetting

SSB har statistikk over sysselsettingen for innbyggere bosatt i Verran for

2008. Vi har brukt denne som grunnlag for å sammenligne sysselsettingen i

befolkningen i forhold til våre undersøkelser.

Tabell 10: Sysselsetting i befolkning og blant respondentene i vår

undersøkelse fra 2009

Andel sysselsatt menn

(15-74 år)

Andel sysselsatte

kvinner (15-74 år)

Uførepensjonister 16-

66 år

SSB 2008 65,4 % 52,7 % 7,1 %

U 2009 44,8 % 43,9 % 12,9 %

Vi ser at det i undersøkelsen i 2009 er noe lavere sysselsettingsandel enn det

er totalt i Verran i følge SSB. Dette kan henge sammen med at vi har god

svarprosent fra skoleelever og mange svar fra uførepensjonister.

5. Utdanningsnivå

SSB sin statistikk over utdanningsnivå er knyttet til personer som er

sysselsatte og bor i Verran. Vi har tilpasset våre data slik at de er

sammenlignbare med SSB sin statistikk.

Tabell 11: Utdanningsnivå for sysselsatte bosatt i Verran, SSB

Tabell 12: Utdanningsnivå i Verran, innbyggere over 16 år, SSB

Utdanningsnivå i Verran, innbyggere over 16 år SSB 2007 SSB 2008

Grunnskole 21,13 % 20,49 %

Videregående skole 44,87 % 45,62 %

Universitets-, høgskolenivå, 1-4 år 10,49 % 10,66 %

Universitets-, høgskolenivå, over 4 år 1,19 % 1,14 %

Uoppgitt utdanning 22,32 % 22,09 %

Total 100,00 % 100,00 %

SSB – fordeling av utdanning for

sysselsatte 2007 2008

Menn Kvinner

Menn Kvinner

Grunnskole 18,61 % 25,85 %

18,47 % 24,19 %

Videregående skole 41,89 % 50,43 %

42,59 % 51,19 %

Universitets-, høgskolenivå, 1-4 år 5,59 % 19,66 %

6,12 % 19,01 %

Universitets-, høgskolenivå, over 4

år 1,60 % 0,43 %

1,29 % 0,86 %

Uoppgitt utdanning 32,31 % 3,63 %

31,53 % 4,75 %

Tabell 13: Sysselsetting i befolkning og blant respondentene i

undersøkelsen

Andel sysselsatt menn

(15-74 år)

Andel sysselsatte

kvinner (15-74 år)

Uførepensjonister 16-

66 år

SSB 2008 65,4 % 52,7 % 7,1 %

U 2009 44,8 % 43,9 % 12,9 %

Vi ser at det i undersøkelsen er noe lavere sysselsettingsandel enn det er

totalt i Verran i følge SSB.

VEDLEGG 5

Komponenter fra faktoranalysen

1. Hva er viktig i 2007

I vår operasjonalisering av selvbildet har vi brukt 30 variabler for å belyse

hva som er viktig for innbyggerne. Gjennom faktoranalysen har vi redusert

disse 30 variablene til underliggende komponenter. I tabellen under er

komponenter med eigenvalue større enn en presentert. Eigenvalue er et

uttrykk for andelen varians som faktoren forklarer. Ytterligere analyser viser

at den første komponenten har en overlegen forklaringskraft. Det betyr at

strengt vurdert er det en komponent som forklarer hva som er viktig for

innbyggerne. Parallellanalyse er en metode for å bestemme antall

komponenter. På grunnlag av parallellanalyse tas de fire første

komponentene med i den videre analysen og diskusjonen. Vi har valgt å

presentere alle med eigenvalue >1, ettersom dette ble presentert for

oppdragsgiver etter undersøkelsen i 2007.

Tabell 14: Komponenter Viktig 2007

Komponenter viktig 2007 Spørsmål Gjennomsnitt

1 Jobbmuligheter 31, 32, 26, 29, 30 4.23

2 Privat tjenestetilbud 38, 39, 40 4.66

3 Egen sosial krets 13,15,14 4.10

4 Oppveksttilbud 35,36 3.99

5 Helse og eldreomsorg 34,33,37 4.46

6 Natur 27, 24, 23, 22 4.44

7 Lokalsamfunnsmiljø 17, 16, 25, 20,41 4.17

Det er komponenten jobbmuligheter som framkommer som den viktigste

komponenten med grunnlag i spørsmålsstillinger om hva som er viktig for

innbyggerne. Mye tyder på at jobbmuligheter er det vi i kapittel 2 har

forklart som kritisk forhold.

I dette datasettet er det korrelasjon på 0,302 mellom komponent 1 og 2, altså

jobbmuligheter og privat tjenestetilbud. I tillegg er det korrelasjon på 0,356

mellom komponent 6 og 7 som er natur og lokalsamfunnsmiljø. Dette er

svake korrelasjoner som viser at komponentene er forskjellig.

2. Hva er tilfreds i 2007

Det andre datasettet omhandler hva innbyggerne er tilfreds med i Verran i

2007. De samme 30 variablene er brukt her og faktoranalysen er

gjennomført på tilsvarende måte som for spørsmålene om hva som er viktig

for dem. I tabellen under er resultatene av komponentene gjengitt med alle

komponenter med eigenvalue >1, men også her er det den første

komponenten som dominerer datasettet og bidra med størst forklaring.

Parallellanalysen indikerer at de tre første komponentene i tabellen under gir

en tilstrekkelig antall komponenter for videre analyser. Her er alle sju

komponentene presentert fordi dette ble presentert for oppdragsgiver etter

undersøkelsen i 2007.

Tabell 15: Komponenter tilfreds 2007

Komponenter tilfreds 2007 Spørsmål Gjennomsnitt

1 Jobbmuligheter 31, 30, 29, 32 2.91

2 Egen sosial krets 13,15,14, 41 3.72

3 Lokalsamfunnsmiljø 17, 20, 18,16, 19 3.47

4 Privat tjenestetilbud 39, 40, 38, 25 3.54

5 Oppveksttilbud 36, 35 3.64

6 Rekreasjon og fritid 23, 21, 22, 42, 28 3.24

7 Helse og eldreomsorg 33,34,37

3.03

Faktoranalysen av hva som innbyggerne er tilfreds med ga sju faktorer på

samme måte som spørsmålssettet om hva som er viktig. De fleste

komponentene finnes igjen i begge datasettene. En komponent er forskjellig

i de to datasettene. I Viktigdatasettet ble en komponent navngitt til ”natur”,

men denne finnes ikke igjen i tilfreds-datasettet. Her dukker det opp en

annen komponent som vi har navngitt som rekreasjon og fritid.

I dette datasettet er det en korrelasjon på 0,313 mellom komponent 1 og 3,

altså jobbmuligheter og lokalsamfunnsmiljø. Korrelasjonene er svake og det

gir grunnlag for å si at komponentene representerer ulike forhold.

3. Viktig i 2009

Variablene som ble brukt i 2007 er gjentatt nesten identisk i 2009. Det er

gjort små endringer i noen formuleringer med tanke på å gjøre dem enklere å

forstå. Faktoranalysen er gjennomført på samme måte på dette datasettet og i

tabellen under presenteres de tre komponentene som ble resultatet av

parallellanalysen.

Tabell 16: Komponenter viktig 2009

Komponenter viktig 2009 Spørsmål Gjennomsnitt

Kommunal tilrettelegging 34, 31, 33, 32, 30, 29 4,18

Privat tjenestetilbud 38, 39, 40 4,57

Trygt lokalsamfunn 19, 20 4,60

Fra 2007 til 2009 undersøkelsen endrer komponentene seg noe og vi finner

ikke igjen dem i riktig samme form. Skreddiagrammet gir oss også her

indikasjoner på at den første komponenten er den som er dominerende. Den

første komponenten er benevnt kommunal tilrettelegging og omfatter både

helse, eldreomsorg og næringsutvikling. Mye tyder på at dette er kritiske

forhold, jfr modellen i figur 2-3 i kapittel 2.

Korrelasjonene mellom komponentene er små og dermed gir komponentene

uttrykk for ulike forhold.

4. Tilfreds i 2009

I spørsmålssettet med tilfreds fra 2009 gir faktoranalysen tre komponenter ,

etter at parallellanalysen er anvendt for å fastsette antall komponenter.

Skreddiagrammet er også for dette datasettet tydelig på at den første

komponenten har størst forklaringskraft.

Tabell 17: Komponenter tilfreds 2009

Komponenter tilfreds 2009 Spørsmål Gjennomsnitt

Kommunal tilrettelegging 34, 33, 40, 32, 25 3,25

Egen sosial krets 13, 15,14, 19 3,95

Jobbmuligheter 31, 29, 30, 17 3,03

Komponenten som er benevnt kommunale tilrettelegging er den

dominerende for tilfredshet i 2009. Dette er den samme som for datasettet

om hva som er viktig i 2009.

Vedlegg 6

Tabeller over bakgrunnsvariabler

Tabell 18: Aldersfordeling i undersøkelsene

% U 2007 U 2009

0-17 17.1 18.8

18-29 8.3 6.2

30-45 23.9 22.1

46-67 32.9 37.8

68 og eldre 17.8 15.2

Total 100.0 100.0

Tabell 19: Kjønnsfordeling i undersøkelsene

U 2007 U 2009

Kvinne 286 49,7 % 207 49,4 %

Mann 289 50,3 % 212 50,6 %

Total 575 100.0 419 100.0

Tabell 20: Husstandenes størrelse

U2007 U 2009

1 person 81 14,2 % 53 12,4 %

2 personer 207 36,3 % 155 36,4 %

3 personer 82 14,4 % 51 12,0 %

4 personer eller flere 201 35,2 % 167 39,2 %

Tabell 21: Innbyggernes hovedsysselsetting

U 2007 U 2009

Skoleelev 104 17,9 % 76 18,0 %

Student 17 2,9 % 12 2,8 %

Ansatt i privat virksomhet i

Verran 71 12,2 % 60 14,2 %

Ansatt i privat virksomhet,

arbeidssted utenfor Verran 42 7,2 % 31 7,3 %

Ansatt i offentlig i Verran 105 18,1 % 78 18,5 %

Ansatt i offentlig med

arbeidssted utenfor Verran 19 3,3 % 15 3,6 %

Pensjonist 166 28,6 % 123 29,1 %

Arbeidssøker 12 2,1 % 6 1,4 %

Hjemmeværende 12 2,1 % 3 0,7 %

Annet 32 5,5 % 18 4,3 %

Tabell 22: Innbyggernes utdanningsnivå

Tabell 23: Innbyggernes utdanningsnivå i 2009, fordelt på kjønn

Tabell 24: Innbyggernes utdanningsnivå i 2007, fordelt på kjønn

U 2007 U 2009

Holder på med grunnskole 101 18,7 % 72 17,9 %

Grunnskole/ realskole 120 22,2 % 79 19,7 %

Videregående skole 218 40,4 % 172 42, 8 %

Univ/ høgskole 3 år 70 13,0 % 45 11,2 %

Univ/ høgskole 5 år el mer 31 5,7 % 34 8,5 %

Total 540 100 % 402 100 %

N=397 Kvinne Mann Total

Holder på med grunnskolen 20.2 % 16.1 % 18.1 %

Grunnskole/ realskole 19.2 % 19.1 % 19.1 %

Videregående skole 38.9 % 47.7 % 43.3 %

Universitet/ høgskole 3 år 11.6 % 10.6 % 11.1 %

Universitet/ høgskole 5 år eller mer 10.1 % 6.5 % 8.3 %

Total 100.0 % 100.0 % 100.0 %

N=532 Kvinne Mann Total

Holder på med grunnskolen 19.6 % 18.0 % 18.8 %

Grunnskole/ realskole 21.5 % 23.2 % 22.4 %

Videregående skole 37.4 % 43.8 % 40.6 %

Universitet/ høgskole 3 år 17.0 % 8.6 % 12.8 %

Universitet/ høgskole 5 år eller mer 4.5 % 6.4 % 5.5 %

Total 100.0 % 100.0 % 100.0 %

Tabell 25: Antall år bodd i Verran

Bodd i Verran 2007 2009

Hele livet 228 40,0 % 187 44,2 %

Store deler av livet 144 25,3 % 115 27,2 %

Mer enn halve livet 101 17,7 % 49 11,6 %

Mindre enn halve livet, men mer enn 5 år 61 10,7 % 52 12,3 %

Mindre enn 5 år 36 6,3 % 20 4,7 %

Total 570 100,0 423 100,0

Tabell 26: Hvor foretar husstanden størsteparten av dagligvareinnkjøp

U 2007 U 2009

Verrastranda 28 4,8 % 19 4,5 %

Follafoss 119 20,2 % 90 21,3 %

Malm 365 62, 9 % 254 60,0 %

Utenfor kommunen 68 11,7 % 60 14,2 %

Tabell 27: Betydningen avnærhet til familie og slekt

U 2007 U 2009

Veldig viktig 250 43,2 % 210 49,4 %

Noe viktig 217 37,5 % 136 32,0 %

Litt viktig 86 14,9 % 55 12,9 %

Ikke viktig 26 4,5 % 24 5,6 %

Vedlegg 7

Tabeller over enkeltspørsmål (engasjement, media, butikk og forskjønning)

Tabell 28: Engasjement og bosted, U 2009

Verrastranda, Fjellet,

Verrabotn Malm Follafoss Total

Lite engasjert 58.1 % 67.5 % 58.2 % 64.2 %

Engasjert 41.9 % 32.5 % 41.8 % 35.8 %

Total 100.0 % 100.0 % 100.0 % 100.0 %

Tabell 29: Engasjement og kjønn, U 2009

Kvinne Mann Total

Lite engasjert

Engasjert

68.5 % 59.5 % 63.9 %

31.5 % 40.5 % 36.1 %

Total 100.0 % 100.0 % 100.0 %

Tabell 30: Engasjement og utdanning, U 2009

Holder på

med

grunnskolen

Grunnskole/

realskole

Videregående

skole

Universitet/

høgskole 3

år

Universitet/

høgskole 5

år eller mer

Total

Lite

engasjert

Engasjert

64.8 % 86.2 % 60.6 % 52.4 % 39.4 % 63.1

%

35.2 % 13.8 % 39.4 % 47.6 % 60.6 % 36.9

%

Total 100.0 % 100.0 % 100.0 % 100.0 % 100.0 % 100.0

%

Tabell 31: Tilfreds med medias rolle og bosted

Bosted Verrastranda, Fjellet

og Verrabotn Malm Follafoss Total

U 2009 3,72 3,35 3,48 3,42

U 2007 2,96 2,66 2,66 2,70

Tabell 32: Tilfreds med medias rolle og kjønn

Kjønn Kvinne Mann Total

U 2009 3,47 3,48 3,47

U 2007 2,66 2,75 2,70

Tabell 33: Tilfreds med medias rolle og alder

Alder 0-17 år 18-29

år

30-45

år

46-67

år

68 og

eldre Total

U 2009 3,53 3,45 3,26 3,45 3,83 3,47

U 2007 3,05 2,41 2,53 2,54 3,06 2,70

Tabell 34: Tilfreds med utvalg av butikker og bosted

Bosted Verrastranda, Fjellet

og Verrabotn Malm Follafoss Total

U 2009 3,58 3,50 3,93 3,61

U 2007 2,28 3,44 3,45 3,28

Tabell 35: Tilfreds med butikker og kjønn

Kjønn Kvinne Mann Total

U 2009 3,65 3,57 3,61

U 2007 3,32 3,21 3,26

Tabell 36: Tilfreds med butikker og alder

Alder 0-17 år 18-29

år

30-45

år

46-67

år

68 og

eldre Total

U 2009 3,60 3,73 3,66 3,50 3,73 3,60

U 2007 3,27 3,48 3,25 3,23 3,24 3,26

Tabell 37: Tilfreds med forskjønning og bosted

Bosted Verrastranda, Fjellet

og Verrabotn Malm Follafoss Total

U 2009 2,98 3,17 2,79 3,06

U 2007 2,99 3,37 3,00 3,24

Tabell 38: Tilfreds med forskjønning og kjønn

Kjønn Kvinne Mann Total

U 2009 3,16 2,97 3,06

U 2007 3,35 3,10 3,23

Tabell 39: Tilfreds med forskjønning og alder

Alder 0-17 år 18-29

år

30-45

år

46-67

år

68 og

eldre Total

U 2009 3,19 3,16 2,92 3,01 3,08 3,04

U 2007 3,20 3,17 3,25 3,22 3,24 3,22

VIKTIG 2007 2009

Kvinne Mann Total Kvinne Mann Total Utvikling fra 2007 -

2009

13: Hvor viktig er det for deg å ha gode venner i nærheten?

4,49 4,22 4,36 4,62 4,20 4,41 0,05

14: Hvor viktig er det for deg å være en del av fellesskapet i bygda? 3,94 3,76 3,85 4,03 3,83 3,93 0,08

15: Hvor viktig er det for deg med en sosial omgangskrets i Verran? 4,12 3,98 4,05 4,34 4,00 4,17 0,12

16: Hvor viktig er det for deg at innflyttere tas godt vare på?

4,17 3,98 4,08 4,19 3,89 4,04 -0,04

17: Hvor viktig er det for deg at lokalsamfunnet er tolerant?

4,29 4,06 4,17 4,30 4,02 4,16 -0,01

18: Hvor viktig er det for deg med åpenhet i lokalsamfunnet?

4,17 4,23 4,20 4,29 4,15 4,22 0,02

19: Hvor viktig er det for deg at det er trygt i lokalsamfunnet?

4,82 4,73 4,77 4,83 4,60 4,71 -0,06

20: Hvor viktig er det for deg at innbyggerne i Verran tar vare på hverandre? 4,63 4,48 4,56 4,64 4,38 4,51 -0,05

21: Hvor viktig er det for deg at det er et rikt kulturliv i Verran?

4,15 4,03 4,09 3,69 3,64 3,67 -0,43

22: Hvor viktig er det for deg at det finnes fritidstilbud i Verran?

4,23 4,26 4,24 3,91 3,95 3,93 -0,31

23: Hvor viktig er det for deg at det finnes rekreasjonsmuligheter i Verran? 4,28 4,35 4,31 4,04 4,05 4,04 -0,27

24: Hvor viktig er det for deg med nærhet til naturen?

4,55 4,61 4,58 4,48 4,57 4,53 -0,05

25: Hvor viktig er det for deg at det arbeides med å forskjønne Verran? 4,37 4,26 4,31 4,20 4,25 4,23 -0,09

26: Hvor viktig er det for deg at det er enkelt å reise til og fra Verran? 4,47 4,33 4,40 4,43 4,24 4,34 -0,06

27: Hvor viktig er omgivelsene (natur og landskap) i Verran for deg? 4,60 4,55 4,57 4,51 4,46 4,49 -0,09

28: Hvor viktig er den fysiske utformingen av nærområdet for deg?

4,08 4,07 4,08 4,10 3,97 4,04 -0,04

29: Hvor viktig er det for deg at det er enkelt å finne jobb i Verran?

4,26 4,10 4,18 4,22 3,87 4,04 -0,14

30: Hvor viktig er det for deg at næringslivet bidrar til å utvikle lokalsamfunnet? 4,26 4,34 4,30 4,31 4,24 4,27 -0,03

31: Hvor viktig er det for deg at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidsplasser?

4,17 4,11 4,14 4,15 4,03 4,09 -0,05

32: Hvor viktig er kommunens bidrag til næringsutvikling for deg?

3,99 4,12 4,05 3,93 3,99 3,96 -0,09

33: Hvor viktig er kommunens tilbud innen helse- og sosialtjenester for deg? 4,50 4,36 4,43 4,48 4,33 4,40 -0,03

34: Hvor viktig er kommunens tilbud innen eldreomsorgen for deg?

4,43 4,39 4,41 4,32 4,17 4,24 -0,17

35: Hvor viktig er kommunens skoletilbud for deg?

4,38 4,09 4,23 4,37 4,22 4,29 0,06

36: Hvor viktig er kommunens barnehagetilbud for deg?

3,82 3,50 3,66 4,14 3,74 3,93 0,27

37: Hvor viktig er det for deg at kommunen har gode tilbud til alle innbyggerne? 4,60 4,54 4,57 4,53 4,47 4,50 -0,07

38: Hvor viktig er det for deg at det finnes butikker i Verran?

4,75 4,70 4,72 4,73 4,63 4,68 -0,04

39: Hvor viktig er det for deg at det finnes bensinstasjon/kiosk i Verran? 4,60 4,68 4,64 4,49 4,57 4,53 -0,11

40: Hvor viktig er det for deg at det finnes post- og banktjenester i Verran? 4,68 4,54 4,61 4,62 4,46 4,54 -0,07

41: Hvor viktig for deg er det å bidra i lokalsamfunnet?

3,75 3,78 3,76 3,81 3,72 3,76 0,00

42: Hvor viktig for deg er det at media dekker hendelser i Verran?

4,07 4,10 4,09 4,33 4,18 4,25 0,17

Vedlegg 8

TILFREDS 2007 2009

Kvinne Mann Total 2007

Kvinne Mann Total 2009

Utvikling 2007-2009

13: Hvor tilfreds er du med å ha gode venner i nærheten?

4,31 4,13 4,22 4,40 4,13 4,26 0,04

14: Hvor tilfreds er du med å være en del av fellesskapet i bygda?

3,74 3,57 3,66 3,74 3,59 3,66 0,01

15: Hvor tilfreds er du med din sosiale omgangskrets i Verran?

3,83 3,64 3,74 4,02 3,70 3,86 0,13

16: Hvor tilfreds er du med måten innflyttere tas vare på?

3,40 3,25 3,33 3,33 3,21 3,27 -0,06

17: Hvor tilfreds er du med toleransen i lokalsamfunnet?

3,27 3,10 3,18 3,20 3,08 3,14 -0,05

18: Hvor tilfreds er du med åpenheten i lokalsamfunnet?

3,25 3,11 3,17 3,17 3,02 3,09 -0,08

19: Hvor tilfreds er du med tryggheten i lokalsamfunnet?

4,20 4,08 4,14 4,13 4,06 4,09 -0,05

20: Hvor tilfreds er du med måten innbyggerne i Verran tar vare på hverandre?

3,56 3,33 3,44 3,54 3,38 3,46 0,01

21: Hvor tilfreds er du med kulturlivet i Verran? 3,52 3,32 3,42 3,29 3,28 3,29 -0,13

22: Hvor tilfreds er du med fritidstilbudet i Verran? 3,26 3,08 3,17 3,18 3,11 3,14 -0,02

23 Hvor tilfreds er du med rekreasjonsmulighetene i Verran?

3,55 3,58 3,57 3,40 3,54 3,47 -0,09

24: Hvor tilfreds er du med nærheten til naturen? 4,57 4,57 4,57 4,53 4,56 4,55 -0,03

25: Hvor tilfreds er du med arbeidet med å forskjønne Verran?

3,35 3,10 3,23 3,16 2,97 3,06 -0,16

26: Hvor tilfreds er du med mulighetene for å reise til og fra Verran?

2,70 2,57 2,64 2,81 2,81 2,81 0,18

27: Hvor tilfreds er du med omgivelsene (natur og landskap) i Verran?

4,34 4,23 4,29 4,25 4,26 4,25 -0,03

28: Hvor tilfreds er du med den fysiske utformingen av nærområdet?

3,33 3,20 3,27 3,09 3,03 3,06 -0,21

29: Hvor tilfreds er du med mulighetene til å finne jobb i Verran?

2,46 2,54 2,50 2,73 2,64 2,68 0,18

30: Hvor tilfreds er du med næringslivet bidrag til utvikling av lokalsamfunnet?

3,35 3,12 3,23 3,32 3,27 3,30 0,07

31: Hvor tilfreds er du med balansen mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidsplasser?

2,71 2,81 2,76 2,85 2,85 2,85 0,09

32: Hvor tilfreds er du med kommunens bidrag innen næringsutvikling?

3,15 2,95 3,05 3,10 2,95 3,02 -0,03

33: Hvor tilfreds er du med kommunens tilbud innen helse- og sosialtjenester?

3,01 2,95 2,98 3,21 3,09 3,15 0,17

34: Hvor tilfreds er du med kommunens tilbud innen eldreomsorgen?

3,11 3,04 3,07 3,16 3,01 3,08 0,01

35: Hvor tilfreds er du med kommunens skoletilbud?

3,61 3,42 3,51 3,44 3,21 3,32 -0,19

36: Hvor tilfreds er du med kommunens barnehagetilbud?

3,83 3,73 3,78 3,72 3,49 3,60 -0,18

37: Hvor tilfreds er du med kommunens evne til å gi innbyggerne gode tilbud?

3,07 2,95 3,01 2,98 2,98 2,98 -0,03

38: Hvor tilfreds er du med tilbudet av butikker i Verran?

3,32 3,21 3,26 3,65 3,57 3,61 0,35

39: Hvor tilfreds er du med tilbudet av bensinstasjon/kiosk i Verran?

3,75 3,79 3,77 3,94 4,04 3,99 0,22

40: Hvor tilfreds er du med tilbudet av post- og banktjenester i Verran?

3,87 3,82 3,85 3,63 3,56 3,59 -0,25

41: Hvor tilfreds er du med ditt bidrag til lokalsamfunnet?

3,14 3,23 3,18 3,24 3,37 3,31 0,12

42: Hvor tilfreds er du med medias dekning av hendelser i Verran?

2,66 2,75 2,70 3,41 3,41 3,41 0,71

Vedlegg 9

Viktig 2007 Gj.snitt

19: Hvor viktig er det for deg at det er trygt i lokalsamfunnet? 4,77

38: Hvor viktig er det for deg at det finnes butikker i Verran? 4,72

39: Hvor viktig er det for deg at det finnes bensinstasjon/kiosk i Verran? 4,64

40: Hvor viktig er det for deg at det finnes post- og banktjenester i Verran? 4,61

24: Hvor viktig er det for deg med nærhet til naturen? 4,58

27: Hvor viktig er omgivelsene (natur og landskap) i Verran for deg? 4,57

37: Hvor viktig er det for deg at kommunen har gode tilbud til alle innbyggerne? 4,57

20: Hvor viktig er det for deg at innbyggerne i Verran tar vare på hverandre? 4,56

33: Hvor viktig er kommunens tilbud innen helse- og sosialtjenester for deg? 4,43

34: Hvor viktig er kommunens tilbud innen eldreomsorgen for deg? 4,41

26: Hvor viktig er det for deg at det er enkelt å reise til og fra Verran? 4,40

13: Hvor viktig er det for deg å ha gode venner i nærheten? 4,36

23: Hvor viktig er det for deg at det finnes rekreasjonsmuligheter i Verran? 4,31

25: Hvor viktig er det for deg at det arbeides med å forskjønne Verran? 4,31

30: Hvor viktig er det for deg at næringslivet bidrar til å utvikle lokalsamfunnet? 4,30

22: Hvor viktig er det for deg at det finnes fritidstilbud i Verran? 4,24

35: Hvor viktig er kommunens skoletilbud for deg? 4,23

18: Hvor viktig er det for deg med åpenhet i lokalsamfunnet? 4,20

29: Hvor viktig er det for deg at det er enkelt å finne jobb i Verran? 4,18

17: Hvor viktig er det for deg at lokalsamfunnet er tolerant? 4,17

31: Hvor viktig er det for deg at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidsplasser?

4,14

21: Hvor viktig er det for deg at det er et rikt kulturliv i Verran? 4,09

42: Hvor viktig for deg er det at media dekker hendelser i Verran? 4,09

16: Hvor viktig er det for deg at innflyttere tas godt vare på? 4,08

28: Hvor viktig er den fysiske utformingen av nærområdet for deg? 4,08

32: Hvor viktig er kommunens bidrag til næringsutvikling for deg? 4,05

15: Hvor viktig er det for deg med en sosial omgangskrets i Verran? 4,05

14: Hvor viktig er det for deg å være en del av fellesskapet i bygda? 3,85

41: Hvor viktig for deg er det å bidra i lokalsamfunnet? 3,76

36: Hvor viktig er kommunens barnehagetilbud for deg? 3,66

Vedlegg 10

Tilfreds 2007 Gjennom-

snitt

24: Hvor tilfreds er du med nærheten til naturen? 4,57

27: Hvor tilfreds er du med omgivelsene (natur og landskap) i Verran? 4,29

13: Hvor tilfreds er du med å ha gode venner i nærheten? 4,22

19: Hvor tilfreds er du med tryggheten i lokalsamfunnet? 4,14

40: Hvor tilfreds er du med tilbudet av post- og banktjenester i Verran? 3,85

36: Hvor tilfreds er du med kommunens barnehagetilbud? 3,78

39: Hvor tilfreds er du med tilbudet av bensinstasjon/kiosk i Verran? 3,77

15: Hvor tilfreds er du med din sosiale omgangskrets i Verran? 3,74

14: Hvor tilfreds er du med å være en del av fellesskapet i bygda? 3,66

23: Hvor tilfreds er du med rekreasjonsmulighetene i Verran? 3,57

35: Hvor tilfreds er du med kommunens skoletilbud? 3,51

20: Hvor tilfreds er du med måten innbyggerne i Verran tar vare på hverandre? 3,44

21: Hvor tilfreds er du med kulturlivet i Verran? 3,42

16: Hvor tilfreds er du med måten innflyttere tas vare på? 3,33

28: Hvor tilfreds er du med den fysiske utformingen av nærområdet? 3,27

38: Hvor tilfreds er du med tilbudet av butikker i Verran? 3,26

30: Hvor tilfreds er du med næringslivet bidrag til utvikling av lokalsamfunnet? 3,23

25: Hvor tilfreds er du med arbeidet med å forskjønne Verran? 3,23

17: Hvor tilfreds er du med toleransen i lokalsamfunnet? 3,18

41: Hvor tilfreds er du med ditt bidrag til lokalsamfunnet? 3,18

18: Hvor tilfreds er du med åpenheten i lokalsamfunnet? 3,17

22: Hvor tilfreds er du med fritidstilbudet i Verran? 3,17

34: Hvor tilfreds er du med kommunens tilbud innen eldreomsorgen? 3,07

32: Hvor tilfreds er du med kommunens bidrag innen næringsutvikling? 3,05

37: Hvor tilfreds er du med kommunens evne til å gi innbyggerne gode tilbud? 3,01

33: Hvor tilfreds er du med kommunens tilbud innen helse og sosialtjenester? 2,98

31: Hvor tilfreds er du med balansen mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidsplasser? 2,76

42: Hvor tilfreds er du med medias dekning av hendelser i Verran? 2,70

26: Hvor tilfreds er du med mulighetene for å reise til og fra Verran? 2,64

29: Hvor tilfreds er du med mulighetene til å finne jobb i Verran? 2,50

Vedlegg 11

Viktig 2009 Gjennomsnitt

19: Hvor viktig er det for deg at det er trygt i lokalsamfunnet? 4,71

38: Hvor viktig er det for deg at det finnes butikker i Verran? 4,68

40: Hvor viktig er det for deg at det finnes post- og banktjenester i Verran? 4,54

39: Hvor viktig er det for deg at det finnes bensinstasjon/kiosk i Verran? 4,53

24: Hvor viktig er det for deg med nærhet til naturen? 4,53

20: Hvor viktig er det for deg at innbyggerne i Verran tar vare på hverandre? 4,51

37: Hvor viktig er det for deg at kommunen har gode tilbud til alle innbyggerne? 4,50

27: Hvor viktig er omgivelsene (natur og landskap) i Verran for deg? 4,49

13: Hvor viktig er det for deg å ha gode venner i nærheten? 4,41

33: Hvor viktig er kommunens tilbud innen helse- og sosialtjenester for deg? 4,40

26: Hvor viktig er det for deg at det er enkelt å reise til og fra Verran? 4,34

35: Hvor viktig er kommunens skoletilbud for deg? 4,29

30: Hvor viktig er det for deg at næringslivet bidrar til å utvikle lokalsamfunnet? 4,27

42: Hvor viktig for deg er det at media dekker hendelser i Verran? 4,25

34: Hvor viktig er kommunens tilbud innen eldreomsorgen for deg? 4,24

25: Hvor viktig er det for deg at det arbeides med å forskjønne Verran? 4,23

18: Hvor viktig er det for deg med åpenhet i lokalsamfunnet? 4,22

15: Hvor viktig er det for deg med en sosial omgangskrets i Verran? 4,17

17: Hvor viktig er det for deg at lokalsamfunnet er tolerant? 4,16

31: Hvor viktig er det for deg at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidsplasser?

4,09

23: Hvor viktig er det for deg at det finnes rekreasjonsmuligheter i Verran? 4,04

29: Hvor viktig er det for deg at det er enkelt å finne jobb i Verran? 4,04

16: Hvor viktig er det for deg at innflyttere tas godt vare på? 4,04

28: Hvor viktig er den fysiske utformingen av nærområdet for deg? 4,04

32: Hvor viktig er kommunens bidrag til næringsutvikling for deg? 3,96

36: Hvor viktig er kommunens barnehagetilbud for deg? 3,93

22: Hvor viktig er det for deg at det finnes fritidstilbud i Verran? 3,93

14: Hvor viktig er det for deg å være en del av fellesskapet i bygda? 3,93

41: Hvor viktig for deg er det å bidra i lokalsamfunnet? 3,76

21: Hvor viktig er det for deg at det er et rikt kulturliv i Verran? 3,67

Vedlegg 12

Tilfreds 2009 Gj.snitt

24: Hvor tilfreds er du med nærheten til naturen? 4,55

13: Hvor tilfreds er du med å ha gode venner i nærheten? 4,26

27: Hvor tilfreds er du med omgivelsene (natur og landskap) i Verran? 4,25

19: Hvor tilfreds er du med tryggheten i lokalsamfunnet? 4,09

39: Hvor tilfreds er du med tilbudet av bensinstasjon/kiosk i Verran? 3,99

15: Hvor tilfreds er du med din sosiale omgangskrets i Verran? 3,86

14: Hvor tilfreds er du med å være en del av fellesskapet i bygda? 3,66

38: Hvor tilfreds er du med tilbudet av butikker i Verran? 3,61

36: Hvor tilfreds er du med kommunens barnehagetilbud? 3,60

40: Hvor tilfreds er du med tilbudet av post- og banktjenester i Verran? 3,59

23 Hvor tilfreds er du med rekreasjonsmulighetene i Verran? 3,47

20: Hvor tilfreds er du med måten innbyggerne i Verran tar vare på hverandre?

3,46

42: Hvor tilfreds er du med medias dekning av hendelser i Verran? 3,41

35: Hvor tilfreds er du med kommunens skoletilbud? 3,32

41: Hvor tilfreds er du med ditt bidrag til lokalsamfunnet? 3,31

30: Hvor tilfreds er du med næringslivet bidrag til utvikling av lokalsamfunnet?

3,30

21: Hvor tilfreds er du med kulturlivet i Verran? 3,29

16: Hvor tilfreds er du med måten innflyttere tas vare på? 3,27

33: Hvor tilfreds er du med kommunens tilbud innen helse- og sosialtjenester?

3,15

22: Hvor tilfreds er du med fritidstilbudet i Verran? 3,14

17: Hvor tilfreds er du med toleransen i lokalsamfunnet? 3,14

18: Hvor tilfreds er du med åpenheten i lokalsamfunnet? 3,09

34: Hvor tilfreds er du med kommunens tilbud innen eldreomsorgen? 3,08

25: Hvor tilfreds er du med arbeidet med å forskjønne Verran? 3,06

28: Hvor tilfreds er du med den fysiske utformingen av nærområdet? 3,06

32: Hvor tilfreds er du med kommunens bidrag innen næringsutvikling? 3,02

37: Hvor tilfreds er du med kommunens evne til å gi innbyggerne gode tilbud?

2,98

31: Hvor tilfreds er du med balansen mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidsplasser?

2,85

26: Hvor tilfreds er du med mulighetene for å reise til og fra Verran? 2,81

29: Hvor tilfreds er du med mulighetene til å finne jobb i Verran? 2,68

Vedlegg 13