Innlandsuniversitetet

Tegnegruppa KladdenFiber dekker fadderuka

STUDENTAVISEN I GJØVIK • NUMMER 4 • 2008

2222

redaktørRemi Evjenth Løvikremi.lovik@hig.no416 02 665

redaksjonssjefIngvild Mælumingvild.malum@hig.no990 06 820

info/PRKari Dahn kari.dahn@hig.no915 75 861

grafisk designerØystein Wigum Arbo oystein.arbo@hig.no990 02 549

fotoansvarligHeidi Pettersen heidi.pettersen@hig.no909 77 218

økonomiansvarligIngrid Nesingrid.nas@hig.no913 59 148

illustrasjonsansvarligØystein K. Bergeoystein.berge@hig.no473 87 854

webansvarligAnders Hvidstenanders.hvidsten@hig.no472 83 035

distribusjonsansvarligAnne Lise Berge Hansenanne.hansen2@hig.no47645155

TekstKaroline Sunnevåg Madsbu

Gisle Hauge Levang

Martin Andersson

Renate Nilsen

Anders Einar Hilder

Linn Andersen

Jørn Brekke

Maryan Syversen

Marlene Holand

Marte Kristine Finsmyr

Randi Stangeland

FotoSamuel Andersen

Alexander Thoms

Marte Kristine Finsmyr

Magnus Feiring

Kristin Nygård

Renate Nilsen

Linn Andersen

Desking & korrekturSerban-George Vinatoru

Bjørn Kenneth Skogestad

Forsideillustrasjon: Kladden

Trykket ved: Nr1 Trykk Gjøvik

øvrige medarbeidere

Kontakt Fiber

Studentavisen Fiber, Høgskolen i Gjøvik,

Postboks 191, 2802 Gjøvik.

Telefon: 61 13 51 08

E-post: fiber@hig.no

Oppfordring!Vil DU være med å påvirke skolehverdagen

din? Bli skribent for Fiber! Vi trenger hjelp til

desking, intervjuer, artikler, konsert- og pla-

teanmeldelser, og ellers annet du skulle ha

på hjertet. Kontakt oss på fiber@hig.no.

FIBER TRENGER DEG!

Feil i Fiber!

Vi må beklage og melde om at det var feilin-

formasjon i forrige Fiber. Vi presterte å opp-

lyse om feil åpningstider for kantina Matrix.

Vi vil gjerne rette denne feilen og informe-

re om at kantina Matrix er åpen fra 08.00 til

17.00 fra mandag til torsdag. På fredager har

Matrix åpent fra 08.00 til 15.00.

Ønsker du å annonsere i Fiber?

Ønsker du å treffe 2500 studenter med

din markedsføring? Dette er akkurat den

gruppa Fiber når ut til. Opplaget er på 2000

eksem plarer, og avisa deles ut gratis. Avisa

er på 32 sider, og alle annonser er i firefar-

gers trykk. Høres dette interessant ut for

deg og ditt firma? Ta kontakt med oss for

nærmere avtale.

Hva er egentlig Fiber?

Fiber er et uavhenig organ som taler stu-

dentenes sak. Avisas hovedmålgruppe er

studentene ved Høgskolen i Gjøvik, Fag-

skolen i Gjøvik og BI Gjøvik. Fiber har fem

faste ut givelser i året og distribueres gratis

til alle studentene i Gjøvik. Fiber drives på

frivillig basis og tips og bidrag ønskes. Ko-

piering av tekst eller fotografier må avtales

på forhånd og bruk vil i de fleste tilfeller

bli fakturert av skribent eller fotograf.

Prestasjonsangst!Et problem vi har diskutert i redaksjonen i det siste, er det at mange studenter kanskje fø-

ler at de ikke har gode nok skriveegenskaper til å skrive for Fiber. Fiber er avisa for studen-

ter av studenter. Alle studenter som ønsker å skrive for oss har muligheten til det. Når det

er sagt, var jeg veldig nervøs da jeg som ny student ville melde meg som journalist for Fi-

ber. Første mailen jeg sendte til den daværende redaktøren var prydet med CV og alt jeg

kunne grave frem av avisrelaterte attester. Det var ikke før jeg faktisk deltok i fordelings-

møtene og på desking av avisa, at jeg så hvem som bidro til å skrive, fotografere og illus-

trere, nemlig den allminnelige student. Vi i redaksjonen sitter bare på toppen, der vi holder

styr på det offisielle og sørger for at alt blir organisert i start- og sluttfasen. Vi er avhengi-

ge av studentene ved HiG, det er dere som driver Fiber fremover!

Remi

Vi har fått nye redaksjonsmedlemmer!Ingvild Mælum har vært med oss siden sist utgave, det har også Øystein K. Berge, men nå

bruker vi anledningen til å ønske dem velkommen! Vi har nylig også fått webansvarlig

Anders Hvidsten som skal få skikk på Fibers nettsted. Ny distribusjonsansvarlig, Anne

Lise Berge Hansen som skal sørge for at alle våre lesere fåt tilgang til fiber. I tillegg må

vi jo også hedre våre nye bidragsytere som har vært med i denne utgaven og som forhå-

pentligvis fortsetter med oss i videre utgaver.

Velkommen skal dere være!

3

i denne utgave:

6

Kjenner du nOKuT? Hvis ikke kan jeg fortelle

at det står for ”Nasjonalt organ for kvalitet i ut-

danningen”. NOKUT er et uavhengig, statlig or-

gan som skal kontrollere og bidra til å utvikle

kvaliteten på høyere utdanning i Norge. En av

oppgavene NOKUT har er å granske og evt. god-

kjenne kvalitetssystemene høgskolene og uni-

versitetene i Norge har.

Hva så, sier du kanskje nå? Har HiG et kvali-

tetssystem? Svaret er ja, og hvis dette er ukjent

for studentene så har HiG en utfordring.

La Oss Ta dette fra begynnelsen: For at HiG skal

kunne drive sin høgskolevirksomhet, og opp-

rettholde alle sine delegerte rettigheter, må vi

ha et godkjent kvalitetssystem. Det har vi også

hatt lenge. HiGs kvalitetssystem ble godkjent

av NOKUT etter at de var på et tredager langt

besøk her i 2004. HiG var en av de første høg-

skolene i landet som fikk denne godkjenningen.

I løpet av årene etter det har alle høgskoler og

universiteter i Norge hatt granskingsbesøk. De

fleste har fått godkjent sine kvalitetssystemer,

om enn med noen ekstraomganger enkelte ste-

der.

så er spørsmåLeT hva som er kommet ut av

dette? Har vårt kvalitetssystem bidratt til at

studiene våre er blitt bedre? Har vi fått et sys-

tem som er godt kjent og der studenter og an-

satte aktivt bruker systemet til utvik-

ling? Eller har vi fått et system som lever

et skjult liv og er i bruk av noen få, og der bru-

ken oppleves mer som tvang enn som et godt

verktøy?

nOKuT sKaL granske kvalitetssystemene minst

hvert 6. år, og til neste år starter NOKUT en ny

runde til alle høgskoler og universiteter. Siden

HiG var tidlig ute i forrige runde, kommer vi

også tidlig neste gang. Vi vil få besøk av NO-

KUT allerede våren 2009. At en ekstern komité

kikker oss i kortene er bra. Kritiske tilbakemel-

dinger gir oss mulighet til å forbedre vår virk-

somhet.

ved nesTe besøk vil ikke NOKUT være så opp-

tatt av om vi har et system som kan godkjen-

nes, men heller hvordan vi bruker det systemet

vi har. Derfor vil spørsmålene stilt ovenfor bli

sentrale når NOKUT kommer igjen.

eTTer nOen års bruk av systemet har vi en

del erfaring, men svaret på spørsmålene oven-

for er likevel ikke enkle å gi. HiG har i mange

sammenhenger fått ros for sitt arbeid med stu-

diekvalitet, men det er ingen grunn til å slappe

av. Sentralt i alt arbeid med kvalitet er engasje-

ment. Studenter må engasjere seg. Lærerne må

engasjere seg. Et tiltak for å inspirere til dette

er høstens kvalitetsseminer som står for døren

når dette skrives.

TiL våren viL vi få NOKUTs svar på om vår

bruk av kvalitetssystemet er bra nok. Vi satser

- og tror - på at vi består testen nok engang. På

HiG blir det ikke knockout av NOKUT.

KnocKout av noKut?

innLandsuniversiTeTeTmedieLøpeT16

8

18

prOduserer fOr nrK

surferOsa

4

for dummiesMange la nok merke til de 53 engelsktalende studentene som sirkulerte på HiG de første ukene av høstsemesteret. Disse studentene var deltakere på den prestisjetunge CERN School of Computing, en årlig sommerskole som har eksistert siden 1970.

tekst: karoline sunnevåg madsbu

CerN

HvERt åR aRRaNGERES denne sommerskolen

på utdanningsinstitusjoner rundt om i Europa,

og i år falt valget på hig. Siden hig var vert for

denne skolen i år, er det på sin plass med en basic

innføring i hva cern og cern School of Com-

puting egentlig er. cern er et forskningsinsti

tutt for elementærpartikkelfysikk i Genève.

Det omfatter verdens største forskningssenter

innen partikkelfysikk, kjernefysikk og kjerne-

kjemi. cern ble dannet i 1952 av 12 land i Euro-

pa, deriblant Norge, og har i dag økt til 20 med-

lemsland.

OMtRENt 80 NORDMENN jobber ved cern. 15 av

disse er ansatt, de øvrige er studenter og for-

skere fra Norge. cern har mange muligheter

for norske fysikk- og ingeniørstudenter. Som

ingeniør, sivilingeniør, mastergradstudent el-

ler doktorgradsstudent har du mulighet til å

søke deg til cern i løpet av utdanningen. cern

har behov for ingeniørkompetanse innen alle

disipliner for å utvikle, bygge og drifte aksel-

leratorer og detektorer. Til studenter tilbys

det doktorgradsprogram, sommerstudentpro-

gram, teknisk studentprogram og fellowship-

program. For mer informasjon, sjekk www.in-

fo-norway.web.cern.ch

CERN HaR HElt siden oppstarten i 1952 vært

klare på at de skal bidra til forskning og un-

dervisning innen kjerneområdene. De fire stu-

dentprogrammene vitner om god satsing på

nyutdannede, og sommerskolen cern School

of Computing, eller csc, er et resultat av cerns

satsing på undervisning og utdanning. Sko-

len arrangeres på prestisjetunge institusjoner

rundt om i Europa, så det er ganske stort at val-

get falt på hig og Gjøvik i år. Skolen er åpen for

nyutdannede studenter og forskere med noen

års erfaring. Den varer i to uker, og deltakerne

kommer hovedsakelig fra cerns medlemsland.

I løpet av de to ukene skal studentene gjennom

et tett program bestående av både faglig og so-

sialt opplegg, og på slutten kan det gjennomfø-

res en eksamen.

CERN StåR bak det for tiden mye omtalte «Big

Bang-prosjektet», der vitenskapsfolk hos cern

håper å finne naturens minste byggeklos-

ser under forsøk på å gjenskape deler av «Big

Bang», det store smellet der universet oppstod.

Big Bang-eksperimentet blir verdens kraftigste

partikkelfysikkeksperiment noensinne. Årsa-

ken til Big Bang-prosjektet er at forskerne øn-

sker å finne ut hvilke byggesteiner som inngår

i naturens utvikling, slik at det kan hjelpe til å

forstå naturen på det mest grunnleggende ni-

vået. Det finnes mange såkalte byggesteiner

i dag, men forskerne ved cern ønsker å gjen-

skape Big Bang for å finne tilbake til en del byg-

gesteiner som eksisterte like etter det opprin-

nelige Big Bang. Det er selvfølgelig ikke et ekte

Big Bang som gjenskapes. De skal sende proton-

stråler gjennom et 27 kilometer langt vakuum-

kammer som er gravd ned på grensen mellom

Frankrike og Sveits, og videre skal disse strå-

lene kollidere – og der har vi Big Bang. Energi-

en som skapes ved kollisjonen vil kun tilsvare

den energien som oppstår når to mygg krasjer,

så dommedag er fremdeles et stykke unna. Gle-

den cerns forskere følte da prosjektet ble satt

i gang 10. september i år var, tross 20 år med

planlegging, kortvarig. To døgn etter oppstar-

ten fikk partikkelakselleratoren (vakuumkam-

meret) alvorlige skader, og prosjektet er for

tiden satt på vent.

FOR MER iNFORMaSjON om cern, Big Bang-

prosjektet og csc, besøk nettsiden http://csc.

web.cern.ch

5

Da jeg skulle avtale et møte med vår nye stu-

dentprest visste jeg ikke hvor kontoret hennes

var. Egentlig visste jeg ikke at det var en stu-

dentprest på Høgskolen før det ble satt på dags-

orden i Fiber. Dette deler nok flere studenter

med meg. Men det er viktig for alle på skolen å

vite at hun finnes, for å hjelpe akkurat deg, om

du en dag skulle få behov for et medmenneske

og en samtalepartner. Bolstad har taushetsplikt

og ønsker å høre på dine problemer – uansett.

– Det er ingen problemer som er for store eller

for små! sier Bolstad. – Alt er viktig og verdifullt.

Det kan være smertelig å dele, men om du tør

å snakke om det med andre blir det enklere å

takle det. Du gir det på en måte litt fra deg.

Mye er skummelt og vanskelig og alle har noe

i bagasjen som vi helst ikke skulle hatt. Selv om

du mangler ord, men bare trenger nærvær, så er

jeg her for deg, sier studentpresten oppriktig.

BolstaD har mange år som prest bak seg og

er ansatt av Hamar bispedømme for å være der

for studentene på Høgskolen i Lillehammer og

på Høgskolen i Gjøvik. Hun er to dager i uka på

hver høgskole.

– Jeg har tid til dere. Jeg ønsker å bli brukt, øn-

sker å stille opp. Og jeg ønsker også inn-

– uansett om du har vondt i lilletåa eller har kjærlighetssorg, så kom og snakk med meg, oppfordrer anne anker Bolstad. som høgskolens nye studentprest skal hun være der for akkurat deg om du trenger noen å snakke med, og hun understreker at ingen problemer er for store eller for små. heller ikke det at hun er prest har noe å si for deg som menneske og dine problemer. – jeg kommer ikke til å slå dere i hodet med en bibel, spøker Bolstad. – jeg er et helt alminnelig medmenneske og gjør dumme ting som alle andre.

spill fra dere, forteller hun. Hun samarbei-

der tett med studenthelsetjenesten om å gjøre

hverdagen litt bedre for de studentene som

trenger det. – Det er helt opp til hver enkelt hva

de vil snakke om, og dagsorden blir satt av dere.

Om det blir en eller flere samtaler avhenger av

hva studenten ønsker. Jeg kan også henvise vi-

dere til psykolog eller sykehus, for eksempel

ved misbruk, sier Bolstad.

kontortiDen hennes på HiG er hver onsdag

og fredag fra 09.00 til 15.00. Allikevel sitter hun

med følelsen av at en del ikke vet at skolen har

en studentprest og hun ønsker å være mer syn-

lig for studentene.

– Jeg ønsker ikke å stasjonere meg på konto-

ret, men å bli kjent med dere studenter. Jeg

oppfordrer derfor til å ringe meg om dere ikke

finner meg på kontoret, sier studentpresten.

BolstaD Ønsker ogsÅ å understreke at studen-

tene i tillegg kan nå henne utenom arbeidstid.

– Det er når kvelden kommer og det blir

mørkt ute at det ofte blir vanskelig. Da er det

bare å ringe meg, oppfordrer hun. Hun leg-

ger også til at det vil ikke alltid være at hun

er tilgjengelig, men at hun ønsker det, så

det er bare å prøve. I tillegg oppfordrer hun

fellesskapet til å bidra og ta større ansvar.

– Det er viktig at dere hjelper hverandre som

studenter. Ser du andre som sliter så fortell dem

om våre tjenester og at vi er her for å hjelpe dere.

til tross for alle oppfordringer tror Bolstad

at HiGs studenter har det nokså bra på skolen,

og at det også bidrar til en lettere hverdag for

de som sliter.

– Jeg er så imponert over utvalget av aktiviteter

og hvor flinke studentene er til å finne på so-

siale ting! skryter Bolstad. – Jeg ser at det er et

kjempegodt miljø her, både det sosiale og fag-

miljøet. Studentene ser tilfredse ut og har god

kontakt med de ansatte. Det er god dynamikk

og velfungerende på alle plan, sier Bolstad og

smiler.

intervjuet avsluttes og jeg har hatt en koselig

samtale med studentpresten. Hun er lett å pra-

te med og hun uttrykker en varm og omsorgs-

full personlighet. Hun gjør deg rett og slett i litt

bedre humør.

kontortiD PÅ hig:onsDager og freDager 09.00 – 15.00

email: stuDentPrest@soPP.nomoBil: 91 51 12 44

– ALT ER VIKTIG OG VERDIFULLT

tekst og foto: ingvild mælum

studentprest anne anker Bolstad

2

INNLANDSUNIVERSITETETDet har siden 2001 vært snakk om Prosjekt Innlandsuniversitetet. Prosjektet består av at Innlan-dets tre høgskoler jobber mot et felles mål: at en sammenslått høgskole i Innlandet skal kunne sende en søknad om universitetsstatus innen 2012.

TEKST: KAROLINE SUNNEVÅG MADSBU

STATUSRAPPORT:

ET UNIVERSITET i Innlandet vil både være en

viktig utdanningsinstitusjon, men også en av

drivkreftene i det framtidige innovasjonsar-

beidet regionen er avhengig av. Utviklingen av

Innlandsuniversitetet vil kreve tett samarbeid

mellom høgskolene, andre kunnskapsmiljøer,

det offentlige, og private næringsliv i regionen.

Fagområdene som tilbys ved Innlandsuniversi-

tetet skal ha sammenheng med samfunns- og

næringsmessige behov. Innlandsuniversitetet

skal med andre ord gagne hele samfunnet. På

landsbasis er det om lag 200.000 søkere til høy-

ere utdanning hvert år. 16.000 av disse (ca 8%)

kommer fra Hedmark og Oppland. HiG, HH og

HiL har til sammen 9000 studenter og 900 an-

satte, og er dermed en betydelig virksomhet.

Studentenes aktiviteter betyr mye for regio-

nene, og konkurransen om studenter og fors-

kningsmidler i landet har blitt større. For å stå

sterkere i denne konkurransen ser høgskolene

i Innlandet store muligheter i et tettere samar-

beid med sikte på sammenslåing og en framti-

dig universitetsstatus. Ambisjonene er å kun-

ne utvikle de tre høgskolene med faglig satsing,

for deretter å slå dem sammen til én høgskole

som i 2012 skal søke om universitetsstatus som

Innlandsuniversitetet.

FOR Å KUNNE søke om universitetsstatus må

høgskolene innfri både faglige og økonomiske

krav. De må kunne tilby minst fem mastergrad-

studier og minst � re doktorgradstudier. I den

strategiske planen som gjelder fra 2005–2008 er

følgende områder listet opp som satsingsområ-

der for doktorgradstudier:

Informasjonssikkerhet (HiG)

Medieteknikk (HiG)

Mediert Oppvekst (HiL)

Visuell kommunikasjon (HiL/HiG)

Innovativ forvaltning (HiL)

Anvendt økologi (HH)

Kultur- og fakdidaktikk (HH)

Bioteknologi (HH)

I TILLEGG MÅ de � nansiere utvikling av høg-

skolene selv. Staten stiller ikke midler til rådig-

het for dette, og høgskolene er dermed avhen-

gige av ekstern � nansiering. Det skal ifølge den

strategiske planen opprettes et fond som sik-

rer den nødvendige og langsiktige � nansierin-

gen av prosjektet, samt bidrag fra fylkeskom-

munen og eksterne birdagsytere i tillegg til de

tre høgskolene.

UTDANNINGENE. Høgskolen i Lillehammer

sendte i sommer avgårde søknad om godkjen-

ning av to doktorgradsområder, Barns og unges

kompetanseutvikling, og Innovasjonsstudier.

HiG � kk før sommeren godkjent sin første dok-

torgrad i Informasjonssikkerhet. Og Høgskolen

i Hedmark arbeider med utvikling av to dok-

torgradsområder som det skal søkes godkjen-

ning om i 2009. Til sammen � re doktorgrads-

programmer bør være godkjent i 2010 dersom

alt går etter planen.

ALT KOSTER PENGER, og Innlandsuniversitetet

er intet unntak. Staten stiller som nevnt ikke

midler til rådighet for utviklingen av høgsko-

lene fram mot universitetssatsingen, og høg-

skolene er dermed avhengige av ekstern � -

nansiering. Prosjektet � nansieres av de to

fylkeskommunene (Hedmark og Oppland), de

tre høgskolene, Kompetanse-, Universitets- og

Forskningsfondet for Innlandet (KUF-fondet) og

prosjektrettet støtte fra næringslivet. KUF-fon-

det ble stiftet i 2005 for å sikre et langsiktig og

forutsigbart � nansielt grunnlag for universi-

tetssatsingen.

INNLANDSUNIVERSITETET er nå en del av Stjer-

nøutvalgets satsingspunkter. Stjernøutvalget la

i januar i år frem en innstilling om at all høye-

re utdanning i Norge skal samles i 8-10 � ercam-

pusuniversiteter i ulike deler av landet. Dette

for å få større fagmiljø, mer kvalitet, mindre

selvråderett på de enkelte skoler, og skoler som

stiller sterkere internasjonalt. At Innlandsuni-

versitetet er plukket ut som et av Stjernøutval-

gets satsingspunkter, er en anerkjennelse på at

utviklingen av høgskolene er blitt lagt merke til.

Høgskolene i Innlandet er på god vei mot Inn-

landsuniversitetet.

INFORMASJONEN til artikkelen er hentet fra

Prosjekt Innlandsuniversitetets nettsider www.

piu.com hvor man kan � nne ytteligere infor-

masjon om prosjektet.

Høgskolen i Hamar

3

StatuSrapport:

Høgskolen i Gjøvik

8

– Vi skal Vise hva stedet byr på slik vi opplever

det, forteller faglærer Odd Christian Hagen.

– Disse videoene vil skille seg fra den typiske tu-

ristinformasjonen.

OmrådeVideOene skal presentere blant an-

net sport (både fra Gjøvik og Raufoss), Skiblad-

ner, Mjøsa, Madshus, en presentasjon av Høg-

skolen og løypeprofil. Faget har åtte grupper på

3–4 personer som lager en eller to områdevide-

oer hver. Hvor mange NRK vil vise er enda usik-

kert, men trolig rundt åtte eller flere av dem et-

tersom hvor godt likt de blir.

– dette er et reelt oppdrag fra en ekstern

oppdragsgiver og det er nokså høye krav siden

det skal vises nasjonalt, sier Hagen.

– Det kreves mye kreativitet og stor grad av

selvstendighet fra studentene. Dette føler jeg

de er positive til og at de blir mer engasjerte når

vi omgjør teori til praksis på denne måten.

FOr det er mest praktiske oppgaver på time-

planen i «Multimedieproduksjon for events»

dette semesteret. Gruppene har akkurat blitt

ferdig med filming, klipp og ferdigstilling av

arrangementet «Sommerslagere» som ble av-

holdt allerede den første uken av skoleåret. I til-

legg til dette og områdevideoene, skal det også

produseres en flerkameraproduksjon av «First

Lego League», en konkurranse blant barn som

går av staben i Eureka 8. November. Dette er ek-

samensoppgave i faget.

– Mange syns nok at det er mye å gjøre, men til

gjengjeld er læringseffekten høy, sier Hagen.

OmrådeVideOene skal leveres før jul og skal

være på 30, 45 og 60 sekunder. Studentene er

allerede i full gang. Allikevel må de ha i min-

ne at det ønskes mest mulig «januarstemning»

i videoene.

– Vi har fått klar bestilling fra NRK om at det

skal integreres i en vintersending. Det blir nok i

tillegg ganske actionpreget, forteller Hagen.

– Studentene får i tillegg virkelig brynt seg på

produsentrollen med NRK som oppdragsgiver.

Dette gir oss konkrete kontakter i NRK som ser

hva vi er gode for. Høgskolen i Gjøvik blir bedre

og bedre med tanke på multimedieproduksjon

og vi er nå fullt på høyde – om ikke bedre – enn

de andre innlandshøgskolene på dette områ-

det.

i tilleGG til OmrådeVideOene står Høgsko-

len for den grafiske profilen for NM, designet av

Cecilie Dyrdal fra 3. klasse mediedesign og me-

dieteknikk har laget ski-NMs offisielle nettside.

Geomatikk har stått for kart, terrengmodeller,

løypeprofiler og veilbeskrivelser.

mer Om nm 2009 på HiG sine egne hjemmesi-

der: http://www.hig.no/nm2009. For NMs offi-

sielle hjemmeside: www.ski-nm2009.no

studentene i faget «multimedieproduksjon for events» i imt er i full gang med å lage områdevideoer som skal bru-kes av nrk under nm på ski på Gjøvik i januar. Område-videoene blir som videopostkort fra Gjøvik-området.

produserer for nrkMultiMedieproduksjon for events

tekst og foto: ingvild mælum

9

De første to ukene av det nye skoleåret ved HiG var reservert til innviel-se av de nye studentene. Fiber var med på alle nevneverdige hendelser, og dette året hadde ikke fadderne eller skolen spart på noe. Postgirobygget kom for å ønske oss alle hjertlig velkommen til et nytt semester og mer var i vente. Stand-up på huset, næringslivsdag, aktivitetsdag, grilling på fast-land, sjusjøen og medieløpet var blant de mange godt eller mindre godt planlagte hendelsene. Til slutt fikk vi rundet av med Surferosa på huset. Alt sammen tilsvarte to fantastiske og opplevelsesrike uker på HiG.

Fadderuka ’08

10

Jeg forestiller meg at mandagen ikke er

den dagen man finner mange studenter på hu-

set, men der tok jeg feil. Det var god stemning,

og studentene så ut til å være klare for en god

latter. Salen i andre etasje var pakket full og vi

var klare for å bli underholdt.

Christer torJussen var førstemann opp på

scenen. Den kjente og prisbelønte komike-

ren regnes for å være en av de mest rutinerte

i Norge. Oppvisningen hans besto hovedsake-

lig av tilgjorte kjønnsroller, stereotyper og pin-

lige situasjoner de fleste kan kjenne seg igjen i.

Eksempler kan være: hvordan klarer jenter å

alltid komme halvveis inn i en film og allike-

vel forvente at vi gutta skal forklare alt som

inngangspartiet i G-bygget var satt av for dagen, og man kun-

ne møte mange smilende bedriftsrepresentanter i det man an-

kom skolen. Man kunne finne bedrifter som representerte hver

av fakultetene på HiG, men oppmøtet var ikke på langt nær på

samme nivå som under karrieredagen. Ganske overraskende at

ikke flere møtte opp og utnyttet muligheten til å markedsføre

seg selv. Jeg vil si det er en unik sjanse for bedriftene. De får mu-

ligheten til å gi studentene tilknytning til bedriften på et an-

net nivå.

næringslivsdagen blir arrangert for å gi studentene kjenn-

skap til fremtidige arbeidsgivere, slik at vi kan få bedre oversikt

over hvor vi kan finne oss arbeid etter fullført studium. Initiati-

vet bedriftene viste under presentasjon av sine fag og arbeids-

steder, så ut til å inspirere mange. Jeg håper store deler av stu-

dentene brukte dagen til å få en fot innenfor dørene og skape

kontakter allerede før studieslutt.

studentene hadde nå mulighet til å høre direkte fra erfarne

arbeidsfolk hva som skjer under arbeidsdagene, arbeidstilværel-

sen og utsiktene for fremtiden. Det kan være viktig å tilegne seg

informasjon om hva som er på vei inn, for å holde seg oppdatert

og være på topp allerede fra første arbeidsdag.

næringslivsdagen så ut til å være et glimrende arrangement,

og vi får håpe det blir flere bedrifter som dukker opp. Det gode

oppmøtet og initiativet fra både studenter og bedrifter var det

som gjorde dagen til en suksess.

Tid for å pynte opp på studenthybelen eller

kanskje tenke på julehan-delen?

Vi har fått inn masse �ne fairtrade produkter til

rimelige priser.

Vi har også en del gave-bøker som passer ethvert

budsjett.

Spillkampanje i bokhandelen

Vi har nå en spillkampanje i

bokhandelen.

Brettspill selges med opptil 85 % rabatt!

Kom innom og sjekk prisene!

Spillkampanje i bokhandelen

Velkommen tilfagbokhandelen på Campus Kallerud

Avdeling Nord Betjener HIG og befinner seg i kjelleren i C-bygget.

Avdeling SørBetjener BI og GTF, og befinner seg i et eget bygg ved BI.

Begge avdelingene eies og drives av Studentsam-skipnaden i Oppland.

Vi samarbeider tett med de respektive skolene på Kallerud og er alltid oppdatert på hva du trenger av faglitteratur og skolemateriell. På skolemateriell har vi faste lave priser hele året.

Lykke til med studiene!

har skjedd i forveien? Vi skal helst også forkla-

re hver skuespillers intrikate rolle i plottet. Et

eksempel fra oss gutter er hvordan vi nekter å

lese bruksanvisningen på elektriske duppedit-

ter før svart røyk kommer ut av feil hull. Måten

han presenterer disse situasjonene sammen

med hans utrolige selvironi gjorde at han ble-

kveldens hovedatraksjon.

Jonas Bergland sto for andre akt. Jonas har

ikke vært komiker like lenge som Christer, men

klarer allikevel å levere en god dose humor. Mye

gikk ut over HiGs kjære landmålere. De land-

målerne som møtte opp så ut til å ta det med et

smil, og om de ikke gjorde det, så gjorde resten

av salen det. Jonas snakket mye om ting han

selv har opplevd; familie, venner og hjemtrak-

tene fikk gjennomgå. Programmet var vel gjen-

nomført, og selvironi var det nok av. Han holdt

hodet klart og var kjapp når det kom kommen-

tarer fra publikum. Publikum ble fort en del av

showet, og det krever stort talent.

KomiKerne Kom begge opp til scenen i slut-

ten av showet og gikk av med stormende ju-

bel fra publikum. Vi gleder oss allerede til nes-

te stand-up show, kanskje under Uka til våren?

Men vi klager ikke om det dukker opp en kveld

med humor på Huset i nærmeste fremtid.

Stå-opp på huSetetter en lang dag på jakt etter brukte skolebøker skulle Christer torjussen og Jonas Bergland stå for underholdningen på huset!

tekst: remi evjenth løvik

NæriNgSlivSdageNtirsdag 2 september arrangerte høgskolen i gjøvik karrieredag. dette ble gjort i sam-arbeid med fadderuka og linjeforeningene darling og inga.

tekst: remi evjenth løvik

11

aktivitetsdag

Kort tid etter en heftig bli-kjent-tur til Sju-

sjøen var det på tide med litt restitusjon for le-

veren til studentene ved HiG. Alt var planlagt

og tilrettelagt for en fin ettermiddag med gril-

ling, bading og kos. Det eneste som la en liten

demper på oppmøtet var været.

en gjeng med hyggelige fadderbarn møtte

opp ved Chaplin, der fadderne guidet de nye

studentene opp til Fastland. En litt groggy Tho-

re møtte mannsterk opp, med et mål; bading.

Sammen med Martin og Renate, slengte de tre

badenymfene seg uti vannet ved Fastland. Mar-

tin beskrev badet som «friskt», mens Thore for-

lot Fastland relativt kjapt etter dukkerten, og

Renate pakket seg inn i noen tepper.

etter å ha grillet et ukjent antall kilo grillmat

og diskutert Sjusjøen var det på tide med litt

lek. Noen hadde tatt med seg Kubb, som ble tatt

godt i mot av grillentusiastene. I utgangspunk-

tet skulle vi arrangere Kubb-turnering, men

dette utgikk på grunn av labert oppmøte. De

oppmøtte engasjerte seg voldsomt i Kubb, noe

som til tider førte til en småamper stemning.

Etter to-tre timer med gøy, trakk vi oss tilba-

i tradisjonens tro ble det også i år arrangert grilling ved Fast-land. Været var så som så, men allikevel trosset 25 mo-dige studenter regnværet for å konsumere grillmat av for-skjellig slag.

tekst: gisle hauge levangfoto: magnus feiring

det Kan Være KjeKt å finne noe å bedrive fri-

tiden med annet en å sitte og sture på hybelen,

og HiG har et bredt utvalg. For at alle nye stu-

denter skal få en oversikt over hvilke grupper

og som finnes på HiG blir aktivitetsdagen arra-

gert hvert år. Aktivitetsdagen blir arragert i regi

av GSTUD og fadderuka. Det er tilsammen 22

grupper og lag å velge mellom, hvorav 18 er ak-

tive, og det er ingenting i veien for å starte opp

nye!

det Var omlag 400 studenter som deltok på

aktivitetsdagen. Fadderne brukte dagen etter

lunsj på å lede sine fadderbarn rundt på cam-

pus og presentere dem for grupper og lag. Ved

standene kunne man få info om hva gruppe-

ne drev med. Aktivitetene som ble gjennomført

besto i alt fra quiz til grilling, og humøret var

godt.

gStUd Var tidlig i gang med planleggingen av

aktivitetsdagen. GSTUD-leder Øyvind Skattum

Vesteng var fornøyd med oppmøtet av grup-

per. Han kommenterer allikevel at det er en

del grupper som «ligger i dvale». Så om du ikke

fant standen til gruppa du leste om på nettet, er

gruppa for øyeblikket inaktiv.

– Om du ønsker å starte opp en gruppe som er

inaktiv, er det bare å ta kontakt med GSTUD, så

skal vi hjelpe dere i oppstartsperioden, sier Øy-

Fadderne tok over for forele-serne da det endelig var på tide å presentere higs grupper og lag for de nye studentene!

vind. Kanskje det er du som skal stå på stand

for en av gruppene neste år?

Fiber hadde Stand, men lå litt borgjemt. Vi

håper alle som ville snakke med oss fikk mu-

lighet til det. Fiber hadde også en konkurranse

som vi kåret vinneren av i denne utgaven.

tekst: remi evjenth løvik foto: øystein wigum arbo

invasjon Fastlandke fra Fastland, og okkupasjonen var over – for

denne gang.

helt til SlUtt vil jeg komme med enkelte ut-

kåringer for personer som gjorde seg ekstra be-

merket:

meSt groggy: Ketil og Thore

VåteSt: Martin, Thore og Renate.

StørSt i KjeFten (Under KUbb):

Martin og Victoria.

meSt deStrUKtiV: Marte, som forsøkte å gi

undertegnede varige mén ved å kaste den ene

Kubben i skinnleggen min.

KåteSt: Martin og Victoria (av ulike grunner

kan ikke referansebildet trykkes i fiber).

meSt porno: Renate

barnSligSt: Martin og Andreas, som aldri

klarte å slutte og slå på hverandre.

12

tekst: ingvild mælumfoto: alexander thoms

KREATIVE BIDRAG

Fiber stod klar på stand for å inspirere de nye elevene til et engasjement i skoleavisa under årets aktivitetsdag. Gruppene fikk ikke bare bryne seg på ny kunnskap om alle de forskjellige lagene på Gjøvik, men også på konkurranser som hver stand holdt gjennom hele dagen. Skoleavisa måt-te selvfølgelig kjøre en relevant konkurranse som forhåpentligvis både skulle engasjere og inspire-re. Studentene skulle nemlig finne på overskrift og ingress til dette bildet fra fjorårets aktivitetsdag, og både fadderbarn og faddere tok pennen fatt. Her er de mest kreative bidragene.

fRA fIBER-KONKURRANSEN

NY FORSKNING PÅ HiG(GRUPPE 2)

Inspirert av filmen «Back to the Future» for-

sker nå elever ved HiG på reiser med over-

lydsfart. På grunn av global oppvarming blir

elevene såpass tørste at de må bruke kre-

ative løsninger for å komme seg til

skole og vors.

TA SJANSEN!(GRUPPE 1)

Vi får ta sjansen på å studere

i Gjøvik. Det gjelder å hive seg

ut i det og ta sjanser. Uten å

ta sjanser kommer en ikke

videre i livet.

SLIK STUDERER

VI PÅ GJØVIK(GRUPPE 7)

Høgskolen i Gjøvik, med livet som

innsats! Slik kommer ingeniørene

seg til skolen.

DET RULLER FOR HIG

(GRUPPE 5)

Vi ruller i gang året med høy fart og spen-

ning. Aktivitetsdagen begynte med dårlig

vær, men endte med sol og våte elever. Fle-

re av fadderne ble fortvila, men ble med på

leken etter mye mas fra fadderbarna. Right!

Vi satser på at året blir kjempebra og at vi

ikke ruller forbi karakterene, som denne

studenten på bildet fra i fjor. Lenge leve

HiG! Og Fiber!

VELLYKKET SIMULERT MÅNELANDING

(GRUPPE 4)

Etter studietur til solsenteret ble noen av

studentene sterkt påvirket. Knut Roed

Ødegård sier i en kommentar: «Dette

er det råeste jeg har sett».

VINNER:GJØVIK

KOMMUNE BEVILGER 250 KRONER TIL

TYSK RAKETTFORSKER

(GRUPPEMEDLEMMER: JAKOB KHOVRY, ANETTE THJENKEN,

SVEN ARE LIEN, TROND LINSTAD, ALF, RAMONA LARSEN, KATRI-

NE STRAND, TINA WOLD, HENRIETTE SAMER, IDA SEINES, LARS VE-

GARD BACHMAN, OLE FREDRIK KLASEIE)

En tysk utvekslingsstudent fikk utdelt et stipend til sitt prosjekt for å

starte astronaut-utdanning ved HiG. Pengene ble brukt til den avbildede

«overlydstralla» som skulle venne studentene til å være vektløse. Ved

hjelp av lavkraft nådde tralla imponerende 7,5 kilometer i timen, noe

som dessverre var en tusendel av det tyskeren hadde beregnet. Fi-

ber ønsker ham lykke til med videre forsøk.

3

14

tekst: martin anderssonfoto: kristin nygård

i underkant av hundre nye, glade og våkne

studenter møtte spent utenfor Kallerudhallen

fredag ettermiddag, uvitende om helgas hen-

delser og program.

etter en lang kjøretur var de framme på Sju-

sjøen høyfjellshotell, Fjellheimen. På samlings-

plassen var alle samlet for rominndeling og

informasjon. Plutselig hørte vi Ketil Visgren

utbryte: «De har jo et jævla sjørøverskip!» på en

snøvlende bergensdialekt. For ja, enkelte hadde

begynt å drikke før de gikk på bussen en time

før. Det viste seg at Sjusjøen hadde et gigantisk

sjørøverskip. Det hadde ant oss. Vi som hadde

reist opp på forhånd skjønte at skipet ville bli

ei partybule, og etter Ketils reaksjon å dømme,

hadde vi rett.

Her var det innlosjering i fine brune hytter,

som kunne minne litt om 80-tallets solfylte fe-

SJuSJøendet AmerikAnSke kombinertlAndSlAget og Andre SJørøvere på SJuSJøen

riedager. Dessverre var nok gullalderens glade

dager talt for hyttenes del. Men noen av dem

hadde badstu, og det ble tydeligvis satt stor pris

på utover kvelden...

gulfadderne fikset grillen og snart var

det klart for mat! På risten knitret det av flint-

steker, hamburgere og pølser. Under grillingen

var det tid for den gode samtalen, og her kun-

ne de nye studentene få gode råd og tips hos de

rutinerte gamle studentene. Hva rådene dreide

seg om, skal være usagt.

solnedgangen kom også til Sjusjøen. Noen

varmet seg ved grillen, andre lo og koste seg

på flytebrygga. Kveldens oppvarming skulle

– som det sømmet seg de barskingene vi var –

skje ombord i sjørøverskuta til Ketil. Så man-

ge som mulig ble presset inn i skutas kahytt, og

på fullt volum ble det sunget alt fra Titanic til

29.–30. august pakket 100 glade nye studenter og faddere seg i busser, og kjørte den lange og farefulle veien opp til sjusjøen!

Kaptein Sortebill. Studentene ante fred og in-

gen fare da to pirater plutselig dukket opp med

i overkant av 50 vannballonger. Det spredte seg

en frykt blant hylende kvinnestemmer og grå-

tende (fadder)barn. Ballongene fløy og ballon-

gene traff. Hvem gjorde dette? Den ene piraten

viste seg å være den «ansvarlige» og «omtenk-

somme» blåfadderen Andreas Petersen! Snart

var skurken tatt, og skuddene opphørte. Våte

og berusede kunne vi seile videre mot paradis.

våte, glade og fornøyde trakk vi opp mot

Sjusjøens sosiale samlingspunkt: Låven. Her

minglet 100 studenter sammen med Sjusjøens

lokale helter, og en velkjent trubadur spilte opp

til dans, sang eller hva det nå var. Alt gikk som

smurt.

ved innsjekk Hadde de ansvarlige for turen

fått vite at det amerikanske kombinertlandsla-

15

get i ski var vår nærmeste nabo. Vi ble bønnfalt

om å være stille og hensynsfulle. Gutta skul-

le opp og trene klokka 07.00 dagen etter. Men

hvem var det vi så på Låven blant fnisete nye

studiner? Jo, Amerikas unge og håpefulle ski-

utøvere. For amerikanerne var nytt blod kjær-

komment etter mange ukers høydetrening i

det norske innlandet. De hadde tydeligvis blitt

plukket opp på turen mot Låven.

Om nOen hadde seg i badstua, vet jeg ikke. Om

noen nakenbadet, vet jeg heller ikke. Om ame-

rikanerne kom seg på trening, vet jeg i hvert-

fall ikke. Men én ting vet jeg; Andreas er ingen

pirat!

en mislykket pirat,er en våt pirat!

16

Det var ingen krav til alkohol, men de fleste

drakk seg nok litt til mot da alle samlet seg tid-

ligere på kvelden. Etter hvert ble en og en grup-

pe trukket ut med så rettferdig blanding av jen-

ter og gutter som mulig. Med kart for hånden la

hver sin gruppe ut på aktiviteter i Gjøviks gater,

med faddere som følge.

aktivitene De uvitenDe fadderbarna fikk

bryne seg på var blant annet å lage kleslenke av

egne klær. Hvor mye man ville ta av seg var opp

til hver enkelt, men det var så klart den med

lengst kleslenke som sanket flest poeng. Elev-

ene fikk også smake på en drikke som noen kre-

ative faddere hadde blandet sammen. Ingredi-

ensene de hadde å velge mellom her var blant

annet havregryn, hvitløksdressing, fiskebol-

ler, tamponger (ja, tro det eller ei), egg, potet-

mel, melange-smør, kefir, cola, champagnebrus,

melk og forskjellig marinade. En del slet med

å holde dette inne sammen med den tidligere

fordøyde alkoholmengden, og den siste grup-

pa fikk gleden av å smake på alle ingrediensene

blandet sammen. For en kombinasjon!

en annen aktivitet som også er verdt å nevne

er den velkjente «erstatt klær med plastposer»-

aktiviteten. Her fikk gruppene poeng etter blant

annet hvor få plastposer de brukte og hvor kre-

ative de var. Her manglet det ikke på kreativite-

ten og det ble både bikini, boxer og den velken-

te Borat-badedrakten ut av det hele. Tilfeldige

forbipasserende var vitne til denne spesielle

bruken av plastposer, med det berørte ikke de

engasjerte deltagerne som var mer ivrige enn

noengang før. Fadderne fikk også mer enn nok

underholdning denne kvelden.

Hele turen enDte til slutt opp på Huset der

det var duket for temafest og enda mer rarite-

ter med resten av studentene på Gjøvik. De tøf-

fe deltakerne av årets medieløp er nok litt ri-

kere på erfaring etter denne kvelden og gnir

nok hendene godt sammen når de neste år kan

være med på å bestemme hvordan medieløpet

2009 skal gå for seg.

Det var igjen duket for medieløp for de nye elevene ved iMt, noe som trygt kan sies og ha blitt en årlig tradisjon på Høgsko-len. De spente fadderbarna som deltar vet ikke hva som venter dem, mens ivrige 2. og 3.-klassinger klekker ut aktiviteter del-tagerne aldri har sett maken til før. alt lå til rette for en ufor-glemmelig kveld.

tekst: ingvild mælum foto: øystein wigum arbo

Me

die

lø

pe

t

17

VINNERLAGET bestod av:

Vanja Tallerud (Rødfadder)

Tonje Evlevold (Rødfadder)

Petter Johnsgård

Janne E. Hevlyn

Merete Nyheim

Aksel Dybdal

Mia K. Orderløkken

tekst: renate nilsen

Forventningene til årets fadderuke var høye. Og kanskje aller mest for fire forventningsfulle mediestudenter som i flere uker hadde planlagt medieløpet. Etter å selv ha deltatt på løpet både en og to ganger hadde vi mange ideer om hvordan vi skulle planlegge løpet for at det skulle bli et minnerikt og kanskje en smule «hevnfullt» løp.

DE sIsTE åRENE har de tre beste lagene vært så

nær ved å vinne at vi ønsket å skille dem mer

i år. Gjennom å gi fadderne på post en skikke-

lig innføring i hvordan de skulle dele ut poeng,

samt noe å notere på, var det ikke vanskelig å

kåre en vinner. Vinnerlaget hadde vinnerin-

stinktet på plass, og gav full gass fra post én.

De scoret høyest av alle på smisk, og hadde

mest poeng totalt av alle lagene. Selv om de la-

get den korteste kleslenken av alle lagene (noe

de sikkert kunne fått lengre om de ikke had-

de vært for opptatt med å smiske med rødfad-

derne på post) var det ikke tvil om at de stakk

seg ut. Ikke bare var de blide og fornøyde, men

de viste et utrolig bra engasjement. Vi kan ikke

annet enn å bøye oss i støvet (som skal få leg-

ge seg på snuskete bilder) og gratulere vinner-

laget med seieren. Med dette avslutter vi medie-

løpet for i år.

og tok styringen for hele laget. Heller glemmer

man ikke de søte små barna som gjorde alt for

å score høyest mulig på smisk. Som alltid er det

noen som går litt lenger enn andre, og også i

år var det mange som ofret alt for laget sitt. Da

mener vi alt! (les: ta av seg alt!)

FOR Oss DEsIGNERE er det ikke noe problem å

redigere litt i Photoshop og gjenskape en idyl-

lisk filmscene foran peis på skinnfelle med

noen av bildene, men det er enkelte ting fra

medieløpet som skal holdes skjult. Og nettopp

derfor deler vi ikke bilder av hun som hadde pi-

ercing i puppen, eller han som hadde husnøke-

lene hengende i sin pupp. Vi viser heller ikke

bilder av de mannlige deltakerne, deriblant en

gulfadder, som trakk ned buksa og gjorde en

«moonwalk». Og bildet av rødfadderen i tanga-

pose skal få støve ned.

KANsKjE ER DET litt drøyt å sende nye og uskyl-

dige studenter ut på et slikt rebusløp. Det er

jo tross alt et løp som både er elsket og hatet.

Men vi mener dette er et løp som knytter oss

sammen, og spesielt oss mediestudenter. Å

innvie studentene i et slikt løp er blitt en tradi-

sjon, og det er en tradisjon som vi ønsker skal

gå videre. Men hvem vant egentlig i år?

VI øNsKET å sende de stakkars nye studente-

ne gjennom et løp de sent ville glemme, og som

det ville bli pratet om i lang tid framover. Og

med en liten smak av hevn i munnen etter å ha

selv måtte traske gjennom de forskjellige pos-

tene hvert år, ville vi ikke spare på kruttet.

å pLANLEGGE ET legendarisk rebusløp legger

litt press på de som planlegger. Hvordan skal vi

klare å toppe fjorårets løp? Hvilke tradisjoner

skal vi holde på? Og hvor går grensen? Vi had-

de noen ville ideer i starten. Ideer som ikke pas-

ser på trykk, og som kanskje ikke burde vært

sagt høyt i utgangspunktet. Men til slutt satt

vi igjen med et løp som vi kunne være fornøyd

med og som holdt på de viktigste tradisjonene.

Og selvsagt hadde vi tatt med en del overras-

kelser.

å GjENNOmFøRE DETTE løpet hadde vi ikke

klart uten hjelpen fra de 30 rødfadderne som

stilte til disposisjon. Og til disse vil vi rette en

stor takk. Takk til de som stilte opp på post hvor

de måtte ta imot slibrige komplimenter, samt

bli blottet for både det ene og det andre. Og ikke

minst takk til de som ledet an gruppene. Noen

rødfaddere tok jobben som gruppeleder svært

seriøst, og mange av oss vil nok ikke glemme

rødfadderen som hoppet rundt på Duracell-

batterier i en Remapose formet som en tanga

LAGET

KAN TA

KONTAKT mED

RENATE FOR å Få EN

mINNERIK pREmIE!

«hevnfull» PlAnleGGInG

18

Etter en lang og festlig fadderuke var det klart for avslutningskonserten på Huset. Mange av kveldens oppmøtte hadde festet seg gjennom en knakende uke, og flere av studentene kunne sikkert ha drukket en hvilken som helst sjøulk under bordet. Allikevel var det en livsglad og feststemt forsamling som møtte opp.

TEKST: ØYSTEIN K. BERGEFOTO: SAMUEL ANDERSEN

ETTER EN HALVTIME rørte det seg på scenen.

Mariann kom sprettende frem, og ved første

øyekast ville du trodd hun danset kliss naken.

Men Mariann liker å overraske, og hun gjør det

med stil. Drakten hun hadde på seg var hud-

farget, og tight. Med hodet på skakke siklet jeg

nedover den ene munnviken til det lå en � n li-

ten dam på gulvet. Brått vaknet jeg av dundren-

de toner som vibrerte mot oss i stupende fart.

Konserten var i gang!

MUSIKKSTILEN TIL SURFEROSA er vanskelig å

sammenligne med annen musikk. I gamle da-

ger var det mer synth i lyden, og musikken var

mer sprø og poppa. I dag er det mer tyngde i

lydbildet, og mer visdom i Marianns vokaler.

Når hun synger kjennes det ut som du får or-

dene pisket i ansiktet, på en god måte. Du står

der med ansiktet � erret opp av Marianns herli-

ge og kjerlige røst. Og med ørene proppet fullet

av elektro beats, blir det en fantastisk kombina-

sjon som gjør deg glad og dansbar. Surferosa li-

ker å beskrive musikken sin som surrealistisk,

og det er den i høyeste grad. Med en gang er det

litt vanskelig å fordøye alle de rare og mystis-

ke tonene. Men den spilles på en sjarmerende

måte som gjør at du blir revet med. Til slutt dig-

ger du musikken, og ser for deg regnbuer over

en fargesprakende sommereng der plantene

slynger seg i takt med musikken.

MARIANN OG RESTEN av bandet gjorde en hef-

tig opptreden på Huset. Mariann stjal naturlig

nok mye av showet, men det så ikke ut til at

resten av bandet hadde noe imot det. Hun � kk

med seg hele Huset, som tok av like mye som

resten av bandet. Det var til og med ei jente

som hoppet opp på scenen, og overrakk en stor

klem. Man � kk følelsen av at dette var et band

som like gjerne kunne stå nede blant publikum

og spilt. Skillet mellom bandet og publikum ble

veldig lite, og det gjorde at man kunne føle seg

smeltet sammen med musikkopplevelsen.

ETTER KONSERTEN tok jeg en tur bak, for å høre

om det fortsatt var liv i bandet. Gjengen møt-

te meg med brede smil, og det så ut som de var

fornøyde etter dagens opptreden. Så hvordan

stod det til med Surferosa? Hva hadde de holdt

på med de siste årene? Gutta kunne fortelle om

mange turneer og spillejobber. Om hvordan

bandet startet som en felles drøm, og hadde

endt opp i et raf� nert trash-pop-band. De had-

de turnert på store steder som Japan og Kina,

hvor det var � ere fans på én konsert enn det var

tilsammen i hele Norge.

GJENGEN SYNES det var vanskelig å plassere

bandet i noen sjanger.

MARIANN VAR SIKKER på at Surferosa en dag

ville sprenge seg ut av alle grenser, og bli like

store som, tja, Turboneger?

HAR BANDET NOEN musikalsk smak utover de-

res egen sjanger? Hva om de for eksempel måt-

te velge mellom å ha Mozart eller Beethoven

som oppvarmingsband? Da var valget enkelt,

Vivaldi og De � re årstider. Surferosa var opp-

tatt av å gjøre folk glade, et oppdrag utført, med

glanspapir og stjerneklistremerke i margen, på

Huset.

SURFEROSATOK HUSET MED STORM

«Vi har lagd vår egen greie, surrealistisk og melodiøst. En blanding av alle mulige sjangre som spilles med energi og spilleglede.»

Cathrine Olsen «kosa» Surferosa!

Surferosa var en knakende god avslutning på fadderuka, noe Lene Opperud og resten av publikum merket.

38 år på høgskolen

21

Bodhild fikk i august H. M. Kongens fortje-

nestemedalje i gull for sitt mangeårige arbeid

for sykepleierutdanning. Hun pensjonerte seg

den 1. september, etter å ha arbeidet 38 år ved

det som ble Høgskolen i Gjøvik i 1994. Alle lang-

dryge og kjedelige fakta kan du finne på hig.no,

fylkesmannen.no og kongehuset.no – jeg ringte

Bodhild en fredagskveld for å få svar på spørs-

målene JEG lurte på.

– Hei, hvem er det? svarer en eldre manns-

stemme. Jeg forklarer hvem jeg er, hva jeg vil,

hvorfor jeg ringer og spør om å få snakke med

Bodhild. Jeg får en noe krass kvinnestemme på

tråden, som før jeg får sagt et ord, utbryter:

– Du, du er klar over at jeg ikke lenger jobber

ved Høgskolen i Gjøvik?

Jeg introduserer meg igjen, og får forklart at

jo, jeg vet hun ikke lenger jobber ved HiG, og at

det er nettopp derfor jeg vil snakke med hen-

ne. Stemmen blir snillere, og jeg puster lettet

ut. Det er på tide å begynne på mine velformu-

lerte spørsmål:

– Du ble tildelt Kongens fortjenestemedalje

den 25. august, et par dager før du pensjoner-

te deg. Hvordan fikk du vite det hva som skul-

le skje?

– Jeg var, sammen med mannen min og våre to

voksne barn, invitert til noe jeg trodde var en

avslutning sammen med kolleger, i anledning

at jeg skulle pensjoneres, siden jeg ble 67 i mars,

lyder hennes første svar.

En av flere grunner til at akkurat Bodhild Hoff

Sagli fikk Kongens fortjenestemedalje kommer

fram i setningen «(Bodhild Hoff Sagli har) bi-

dratt sterkt til videreutvikling av utdannings-

tilbudene», og jeg stiller et spørsmål som byg-

ger på dette:

– Hvordan ønsker du at sykepleierutdannin-

gen på Gjøvik skal utvikles?

– Jeg synes at sykepleierutdanningen ved Høg-

skolen i Gjøvik, avdeling for helse, omsorg og

sykepleie har en veldig god utdypning og bør

fortsette i det gode spor som utdanningen al-

lerede er i. Det er en veldig god utdanning, og

leder- og lærerkreftene ved seksjonen er veldig

bra.

På dette tidsPunktet flyr fingrene mine over

tastaturet, og det går opp for meg hvor snakke-

salige man blir når man snakker om noe man

brenner for. Jeg må be Bodhild stoppe et øye-

blikk, og forklarer at jeg er flink til å skrive, men

at hun har mer å si enn jeg takler å skrive ned.

Lydopptak skrus på, og intervjuet fortsetter.

– Hva synes DU er det viktigste du har fått til

mens du jobbet ved det som skulle bli Høgsko-

len i Gjøvik?

da Bodhild var liten hadde hun lyst til å bli organist. Mor spurte om hun ikke heller ville bli sykepleier. siden hun ble utdannet sykepleier, har hun jobbet 38 år som lærer og leder ved hig. Jeg stilte Bodhild hoff sagli, tidligere dekan ved avdeling for helse, omsorg og sykepleie, noen spørsmål om hennes fortid, fremtid og jobb.

– Det er et vanskelig spørsmål å svare på. En sak

jeg har jobbet med i mange år, som nå er godt

i mål, er verdsetting av sykepleierutdanningen.

Det vil si at man får uttelling i gradsammen-

heng for hvert år av utdanningen, noe man ikke

fikk tidligere. Det er iallefall en sak jeg har job-

bet veldig for. Jeg har også jobbet for, og synes

det har vært veldig viktig å bringe forskningen

inn i sykepleierutdanningen. Videre vil jeg leg-

ge til at jeg har engasjert meg mye i undervis-

ningspersonalets kompetanse på avdelingen.

– Du har vært sykepleier, lærer, avdelingsleder,

undervisningsinspektør, dekan, rektor, avde-

lingsdirektør, og instituttleder. Husker du hva

du ville bli da du var liten?

Et muntert flir, og Bodhild fortsetter:

– Da jeg var lita, så hadde jeg lyst til å bli or-

ganist.

– Organist? utbryter jeg, og prøver å finne fel-

lestrekk mellom en organist og en sykepleier.

– Ja, jeg er og var veldig glad i musikk, så jeg

tenkte på musikk. Men jeg vil nok honorere

mora mi i sin tid som spurte meg om jeg ikke

ville bli sykepleier i stedet. Så jeg søkte syke-

pleierutdanning og angret aldri, for grunn-

utdanning sykepleie har vært en viktig del av

livet mitt.

38 år i samme jobb, tenker jeg, og spør om hun

noen gang har ønsket å bytte jobb eller arbeids-

plass.

– Jeg har ikke egentlig vurdert å gjøre det, for-

di jeg har hatt så mange utfordringer på Gjøvik,

ikke minst med å bringe Sykepleierhøgskolen i

Oppland inn i større sammenhenger sammen

med Ingeniørhøgskolen på Gjøvik. Det har vært

så mange omorganiseringer og utfordringer at

arbeidet ikke har blitt oppfatta som akkurat det

samme, ikke sant. Så jeg synes jeg har hatt en

veldig rik og givende arbeidssituasjon, med uli-

ke oppgaver og ulikt ansvar. Jeg har prøvd både

å være øverste leder (13,5 år) og mellomleder

(13,5 år). Det har vært interessant.

– Du ble pensjonert den 1. september. Hva har

du brukt denne måneden til?

Bodhild trekker pusten, og fortsetter: – Jeg er en

familiekjær person, og har de to siste åra i jobb

på Høgskolen i Gjøvik, pendla mellom Askim og

Gjøvik. Jeg har familien min i Askim. Der har

jeg datter, svigersønn, 4 barnebarn og mannen

min, og jeg har en sønn i Oslo. Jeg har brukt en

del tid på familien min, og noe på fysisk aktivi-

tet. Så har jeg da gått inn i Seniorakademiet her

i Askim, og har tenkt å engasjere meg litt der.

Jeg spør om hun har døgnpendlet i to år, og

Bodhild forklarer at det er 17 mil en vei fra Gjø-

vik til Askim, og at nei, hun har ukependlet og

vært hjemme i helgene. Seniorakademikerne

beskriver hun som en hyggelig samling senio-

rer som møtes, lærer om og diskuterer aktuelle

temaer.

– Har du noen store planer for fremtiden? spør

jeg i samme øyeblikk det slår meg at vanskeli-

gere spørsmål er vanskelig å finne.

– Å … det er jo kjempevanskelige spørsmål,

sier Bodhild, og er tydeligvis enig med meg.

– Jeg har tenkt å nyte hver dag veldig bra. Jeg

har tenkt å reise en del. Jeg har kjøp meg ny bil,

akkurat vært på Gjøvik og hentet den. Og jeg

holdt nesten på å glemme å nevne bøker – for

jeg er en ordentlig «lesehest» og klarer meg ikke

uten mange forskjellige bøker! Kanskje kom-

mer jeg til å drive litt mer med maling også, for

jeg var nemlig med mannen min på kurs i som-

mer.

etter litt graving får jeg opplyst at bilen ble

en Volvo V50, for de som er interessert i slikt.

Telefonintervjuet nærmer seg slutten, og for å

passe på at Bodhild får sagt alt hun vil avslut-

ter jeg med å spørre om det er noe hun vil jeg

skal viderebringe til studentene, spesielt syke-

pleierstudentene ved HiG?

– Ja, svarer hun, og fortsetter. Jeg ønsker spe-

sielt sykepleierstudentene, men også alle an-

dre studenter ved høgskolen lykke til med stu-

diene på Høgskolen i Gjøvik, og jeg må si at alle

som går der er utrolig heldige. Det er en flott ar-

beidsplass med gode ledere og gode medarbei-

dere, og en kjemperessurs i studentene.

– Takk for intervjuet! God kveld og god helg,

avslutter jeg.

– Det var hyggelig, ha det bra, får jeg høre før

samtalen avsluttes.

kongens fortjenstmedalje

Kongens fortjenstmedalje ble stiftet av Kong Haakon VII 1. februar 1908. Medal-jen blir delt ut «til lønn for fortjenster av kunst, vitenskap og næringsliv, og for for-hold i offentlig tjeneste».

Medaljen blir delt ut i gull eller sølv.

kongehuset.no

tekst: anders einar hilderfoto: hig, web-redaksjonen

fakta

38 år på høgskolen

22

Hot curryOrienten fascinerer ennå. Selv i et globalisert

samfunn finner fortsatt Ola og Kari Normann

orientalsk mat eksotisk. Hvorfor ikke krydre

tilværelsen med en slik spennende rett?

IngredIenser (tIl 2 personer)

500 g renskåret svinekjøtt i strimler

2 ss olivenolje

2 båt hvitløk

½ ss rød karripaste

1 stk. fersk ingefær (ca. 2 cm liten bit)

1 stk. purre

½ stk. brokkoli

1 stk. rød paprika

2 dl hønsebuljong (utblandet)

1 ss maisennamel

3 dl jasminris

slIk gjør du:

Sett på risen, siden denne tar lengst tid! Jas-1.

minris passer ypperlig.

Start med å varme oljen i stekepannen, eller i 2.

en wokgryte hvis du er av den mer urbane ty-

pen. Etter dette tilsetter du finhakket hvitløk

som du «wokker» sammen med kjøttet. Når

kjøttet virker gjennomstekt tar du det ut av

pannen.

Grønnsakene, som du har skåret i strimler, 3.

og den finhakkede ingefæren stekes i karri-

pasteen i et par minutter.

Nå legger du kjøttet tilbake og tilsetter bul-4.

jongen. Tilslutt rører du maisenna ut i en

kopp med vann og rører det inn.

kebab i pitabrødKebab trenger ikke bare kjøpes klokken 3 en

lørdagskveld! Hva med å lage kebab selv, og

kanskje med din egen vri? Eller med en gresk

vri? Har du vært i Hellas har du smakt gyros,

hvis du ikke er verdens mest konservative be-

stefar, og det er du vel ikke? Har du ikke vært

der, er dette en fin måte å ta del i deres spen-

nende kultur på. Og dere, grekerne lever len-

ger enn noe annet folkeslag.

IngredIenser (tIl 2 personer)

250 g kjøttdeig

½ ts salt

2 ts paprikapulver

½ ts malt kanel

1 ts garam masala

2 ss smør eller olje

4 stk. pitabrød

4 stk. salatblad

½ stk. løk

4 ss tzatziki eller yoghurt

slIk gjør du:

Bland sammen kjøttdeigen, saltet og de for-1.

skjellige krydderne.

Bruk hendene og form deigen til 4 pølser. Her 2.

kan du bruke grillpinner/spyd hvis du ønsker.

Husk å t a u t d isse f ør d u s piser!

Stek pølsene i en stekepanne til de er gyllen-3.

brune, før du ettersteker på svakere varme i

3–4 minutter.

Mens pølsene stekes, varmer du opp pitabrø-4.

dene og klargjør løken og eventuelle andre

ting du ønsker å ha i. Til slutt legger du keba-

ben sammen med tilbehøret i pitabrødet og

tzatziki. Voila! Middagstid!

Ha gjerne i andre relevante matvarer. Gode for-

slag er ost, mais, paprika, agurk, eller rett og

slett det du føler for!

kjøttkaker En stund siden du har vært hjemme? Du kun-

ne ikke tenke deg litt skikkelig norsk kraftkost

vel? For hvem har ikke en mor eller bestemor

som lager verdens beste kjøttkaker? Skal ikke

du være en av de tusenvis av verdensmester-

ne? Da er det bare å starte øvinga!

IngredIenser (tIl 2 personer)

400 g kjøttdeig

1 ½ ts salt

¼ ts pepper

¼ ts malt muskat

¼ ts malt ingefær

2 ss potetmel

1 ½ dl vann eller melk

2 ss margarin eller olje til steking

6 dl vann

1 stk. kjøttbuljongterning

slIk gjør du:

Har du en foodprocessor er dette en ypper-1.

lig anledning til å bruke den. Hvis ikke, er

hendene en god erstatning! Ha alle ingredi-

ensene (unntatt vann og buljong) i en bolle.

Rør saltet godt inn i kjøttdeigen før du tilset-

ter krydder og potetmel mens du sper ut med

melk eller vann.

Etter dette lager du farsen til runde kaker 2.

med hjelp av håndflaten din og en spiseskje.

Har du vanskeligheter kan kaldt vann hjelpe

til å forme dem.

Smelt smør i en stekepanne og la kakene lig-3.

ge i rundt 5 minutter på hver side, eller til de

får en gyllenbrun farge.

Til slutt tar du kakene over i en gryte med 4.

vann og en buljongterning og lar dem stå og

koke i 10 minutter, eller ta dem rett over i en

god brun saus. Presto chango! Serveres med

tyttebærsyltetøy, ertestuing og poteter hvis

formålet er å lage lik mammas hjemmelagde.

StudentkokebokavariaSjon i koSten

Fiberguide

tekst og foto: linn andersen

23

Kjøttkaker

Kebab i pitabrød

Hot curry

22224

Jørn BrekkeEnslaved - Ground

Øystein W. ArboTalking Heads - Once in a Lifetime

Plateanmelderens mest

hørte på iTunes!Enslaved Vertebrae[Indie Recordings]

Jeg skal innrømme at jeg har ikke brydd meg så utrolig mye om Enslaved før. Isa (2004) fikk litt spil-letid hos meg, og jeg likte Ruun (2006) ganske godt, mye takket være singelen deres, Path To Vanir. Jeg ble kontaktet av noen bekjente i Indie Recor-dings da den nye skiva til Enslaved ble gitt ut, med streng beskjed om å høre på den og si hva jeg syn-tes. Og dette er skiva som har åpnet Enslaved for meg. Som den gamle Pink Floyd-fan jeg er, kjenner jeg umiddelbart igjen inspirasjonen bak de harde gitarene og bassisten Grutle Kjellsons harske vo-kaler. Ja, du kan til tider sette Enslaved i bås med Emperor, Mayhem og Immortal som bare et vanlig black metal-band, men det er så utrolig mye mer som skiller Enslaved fra black metal. Etter flere gjennomlyttinger merker du fort hvor mange lag med musikk som ligger i bånn og forbedrer lydbil-det drastisk, dette er mye takket være mikseren Joe Barresi (Tool, Melvins). For ikke å nevne en av tidenes beste norske gitarsoloer på mesterverket Ground, skapt av det musikalske geniet Ice Dale (Enslaved, Audrey Horne, I, Gorgoroth). Dette er norsk metal på sitt beste. Jørn Brekke

Slipknot All Hope Is Gone

[Roadrunner]Det var vært stor hype rundt den nyeste utgivelsen signert de ni gutta fra Des Moines, Iowa. Først med småhint om nye masker og nye drakter på samtli-ge medlemmer, deretter utgivelsen av singlene All Hope Is Gone og Psychosocial, i tillegg til diverse konserter før selve skiva ble sluppet. Og det viktig-ste å høre etter nå som selve skiva har kommet, er hvor mye Slipknot har vokst. Den selvtitulerte de-butskiva (1999) er en oppvisning i kvalme, vold og pur faenskap, og andreskiva Iowa (2001) drar det-te enda lengre. Ikke før Vol. 3: The Subliminal Ver-ses (2005) hører vi et hint av melodi og harmoni-er blant det brutale, og dette er tatt et steg lengre på All Hope Is Gone. Dette er jo vel og bra... hvis bandet heter Stone Sour (Slipknots melodiske si-deprosjekt). Gehenna, Dead Memories og Snuff blir jo nesten ballader i forhold til det Slipknot er mest kjent for: brutale, auditive frontalangrep. Takket være låter som The Cold Black og Butcher’s Hook, i tillegg til Joey Jordison, Shawn Crahan og Chris Fehns distinktive perkusjon, blir ikke dette en like flau opptreden som en viss skive kalt St. An-ger (les: Metallica). Dette blir dessverre et steg i feil retning for det nihodete monsteret fra Iowa. Jørn Brekke

Torche Meanderthal

[Hydra Head]Når heavy metal-

fans skal navngi den typen musikk de lytter til, bruker de som oftest betegnelsen «metal». Når det gjelder Torche, trenger man bare «heavy». Fordi det er så absolutt noe beinhardt og heavy over den nyeste skiva til gutta fra Miami, Florida, men alli-kevel, det er noe jeg ikke helt greier å sette finge-ren på. Noe som muligens kan kalles for … catchy? På denne skiva går nemlig Torche inn på et om-råde som er mye skumlere enn all heavy musikk til sammen: mainstream. Nettopp dette gjør det veldig vanskelig å navngi sjangeren Torche hører hjemme i, men de har utvilsomt noe til felles med både Queens of the Stone Age og tidlig Foo Figh-ters. Låtene på denne skiva klokker inn på rundt 3 minutter hver (sett bort ifra Amnesian på litt over 6 minutter), og der gjør Torche en veldig vik-tig jobb: la lytteren sitte igjen sulten og lysten på mer. Det er rett og slett no bullshit på denne skiva her, og fans av harde glad-riff krydret med vokal-harmonier og en distinktiv heavy-sound vil ikke bli skuffet. Dette er et mesterverk. Jørn Brekke

Metallica Death Magnetic

[Mercury]

Metallica kan aldri vinne. Når metalgutta fra Los Angeles sitter inne med både Master of Puppets (1986) og Ride The Lightning (1984) i katalogen, blir det svært vanskelig, om ikke umulig å skape en skive som gjør et større inntrykk. Men Metal-lica har uten tvil skapt noe som kan få oss til å glemme det forrige uhellet (les: St. Anger fra 2003). Death Magnetic starter freskt med That Was Just Your Life, og forsikrer oss relativt kjapt om at solo-ene til Kirk er tilbake (heldigvis), og at Lars ende-lig har greid å finne den gamle skarptromma igjen. De groover videre i The End Of The Line, og vi kan greie å se gjennom fingrene når det gjelder che-ese-partiet i The Day That Never Comes. Og ær-lig talt, med låter som den kommende hiten Judas Kiss eller All Nightmare Long, for ikke å glemme avslutningen My Apocalypse, så kan vi slippe å henge oss opp i den heller unødvendige 10 minut-ter lange instrumentalen Suicide & Redeption. Vi skal heller ikke glemme at alt dette er mye takket være Rick Rubins (Slayer, Jay-Z, Johnny Cash) magi. Metallica er tilbake folkens. Jørn Brekke

Ratatat

LP3

[XL-recordings]

Bedre sent enn aldri, her kommer anmeldelsen av det tredje studioalbumet fra utrolig begavede Evan Mast og Michael Stroud. Det er definitivt ikke en skuffelse, noe annet ville være uventet. Duoen er født med gitar-slidere på fingrene, og en ek-stremt nyvinnende tenkemåte. Selv om dette albumet helt banalt kan minne mye om forgjen-gerne «Ratatat» og «Classics», har de fått til noe helt nytt og spesielt på denne skiva med mye av den samme sounden de tidligere har vist. Lydrom-met de skaper høres sinnsykt bra ut, og musikken bør spilles på et volum som strider mot alle anbe-falinger. Hvis du aldri har vært borte i Ratatat før, er det ikke for sent å starte nå. Øystein W. Arbo

1

Så hva har gruppa holdt på med siden skole-

start? Vi har et fast møtetidspunkt hver uke,

tirsdag kl 18.00 på A226. Da blir det spilt noen

ålreite toner fra CD-spilleren. Medlemmene får

litt tid til å snakke sammen, og klekke ut noen

kreative krumspring. Den første timen kjører vi

et felles opplegg, hvor vi lager noe sammen eller

gjør samme aktivitet. Deretter er tegneark og

utstyr fritt vilt, og alle gjør som de vil. Gruppas

ledere stiller med tegnebøker fra biblioteket,

som kan være til inspirasjon om kreativiteten

spiller deg et puss.

hva er den fremtidige planen til gruppa,

kan medlemmene vente seg noe nytt? Grup-

Tegnegruppa på godT og vondT

det er en stund siden skolen startet, og en god del obliger er levert siden tegnegruppa Kladden avholdt sitt første møte. Så hvordan har det gått med den nyoppstartede gruppa? har responsen vært noe å skryte av? Webansvarlig for gruppen, remi løvik, kan rapportere om bra oppmø-te fra interesserte medstudenter. «vi har hatt kvelder med godt oppmøte, og andre kvelder med labert oppmøte. men de studentene som kommer er som regel engasjerte, og trives i gruppa. det vil alltid være litt rusk i forgasseren i nye konsepter.»

pa har til nå slitt med pengemangel, og venter

på støtten fra Gstud. Når pengene er på plass

skal vi kjøpe inn mengder med tegne- og male-

utstyr, så nye og gamle medlemmene har noe å

se frem til. Vi prøver også å få et eget lokale for

gruppen, og håper dette vil gå i orden med sko-

len. Vi trenger en lagringsplass for det nye ut-

styret som skal kjøpes inn.

det er planlagt å få til en tegnekonkurran-

se, i regi med darling. En ukentlig konkurran-

se hvor alle bidrag legges på en felles platform

for alle som vil se. Dette er fortsatt kun i plan-

leggingsfasen, men vi skal få ideen på skinner

før julen ringes inn.

tekst: øystein k. berge illustrasjon: kladden

noen ord til de studentene som tenker på å

bli med? Vi er en sosial gjeng, hvor ingen tren-

ger å føle seg utenfor. Tegning og maling er en

kunst som kan gi deg mye. Å få lov til å tenke

kreativt er en god måte å koble av fra studie-

presset, og annet press.

vi Stiller uten Krav til ferdigheter, alt du

trenger å ta med deg til møtene er godt humør.

Og om du ikke kommer med godt humør, så

skal du få en real dose av oss!

Høstmørket senker seg nok en gang

over tilværelsen. Gult og rødt høstløv blå-

ser i vinden som en konstant påminnelse

om det piskende regnet og den sure vin-

den som snart vil glede oss med sitt nær-

vær. Tenk så deilig å slippe den plagsomme

solen i øynene så fort man stikker nesen

ut av døra. Tenk så herlig med en tilværel-

se i stummende mørke, og muligheten til

å gjemme oss for de ekle bilene når vi går

langs veien på kvelden.

Vi kan prise oss lykkelige over at somme-

ren endelig er over. Endelig kan vi slippe å

spise klissete iskrem og høre lyden av fu-

gler som kvitrer med sine falske toner. En-

delig kan vi kle på oss flere lag med tyk-

ke, deilige gensere og skjule det som måtte

være igjen av den skjemmende brunfargen

fra i sommer. Endelig skal vi slippe å måt-

te dytte i oss fete pølser og lide under bål-

røyk i øynene bare fordi blåfargen har krys-

set 20-tallet på gradestokken.

Det er goDt å vite at vi bor i en by hvor

de kaldere årstidene er så godt represen-

tert. De siste restene av den klamme som-

mervarmen kveles raskt noen få uker et-

ter skolestart, og hvis vi er ekstra heldige

får vi nyte det første snøfallet allerede i ok-

tober. Jeg kan ikke engang beskrive hvor

mye jeg gleder meg til å vasse rundt i den

første sørpen på vei til skolen klokken åtte

en mandags morgen. Ingen ting er vel be-

dre enn følelsen av regn som sakte sildrer

ned i nakken og siver inn i skoene våre når

vi motvillig må krype ut av vårt lune rede

en gang i uken for å fylle opp fryseren med

frossenpizza og kvernet kjøttdeig.

Jeg Husker en fantastisk opplevelse fra i

fjor høst, som virkelig fikk meg til å leng-

te tilbake til kalde, våte høstkvelder da

sommervarmen stod på som verst. Histo-

rien begynner med at jeg hadde bestemt

meg for å reise bort en uke, og selvfølgelig

fylt opp trillekofferten deretter. Stappa full

bare i tilfelle jeg skulle få bruk for ti for-

skjellige antrekk i løpet av den uken. Tril-

lekofferter er en fin ting. Særlig når det lig-

ger en herlig blanding av råttent løv, tjukk

gjørme og svære sølepytter langs hele tril-

leruta. Alt lå til rette for en fin tur, som for

øvrig måtte gå unna ganske kjapt siden jeg

allerede var forsinket til toget. Turen be-

gynte bra, jeg skled bare en gang i løpet

av de første ti minuttene. Jeg formelig løp

nedover veien, og prøvde å manøvrere kof-

ferten elegant i sikksakk mellom sølepyt-

ter og gjørmehull. Etter et stykke hadde det

samlet seg en delikat klump av sjokolade-

farget masse på begge hjulene, og kofferten

hadde klart å skrape med seg en pen haug

med råttent løv, gamle tyggiser og søppel

etter hvert som den ble trillet nedover. Reg-

net fosset, søledammene vokste og humø-

ret steg selvsagt i takt med Moder Jords

små velsignelser. Til slutt var det tid for å

krysse veien, så jeg måtte finne et lyskryss

med en stolpe med en liten knapp på. I det

jeg gikk mot stolpen kom en lastebil, en blå

Volvo og en stasjonsvogn feiende over den

enorme sølepytten som lå passelig plassert

som et lite hav over fortauet og veikanten.

Resultatet var at jeg fikk meg en herlig dusj

av det årstiden har å by på av sølevann og

ble herlig våt helt inn til skinnet. Fantas-

tisk. Finnes det en bedre årstid?

tekst: maryan syversenillustrasjon: øystein k. berge

Glade daGer oG våte netter

22228

Hva syntes du om fadderuka 08?

Øystein BergeDet var veldig interessant å møte de nye stu-

dentene, og det var morsomt å spleise sam-

men de bortkomne sjelene

Eirik SøderblomDet var kjempeartig. Æ kosta mæ masse! Også

var det stas å få bli kjent med Marte!

Eivor PedersenVa ikke me på så masse, men trubaduren va

knall!

Caroline og NinaDet var knallbra! Bra opplegg og gode artister!

Vellykket og en god velkomst for oss nye!

Martin Andersson– Sjusjøen var best!! Men alt det andre var

også bra!

Bjørn Kenneth SkogestadDet var stas. Meget bra Postgirobyggetkonsert.

Takk for meg!

TeksT og foTo: MarTe krisTine finsMyr

6tryner i kantina

29

Um m m m m m m m m ,

jag gillar smör!

Geitebukk

Dum e

r de

n ar

beid

sgiv

er s

om

kast

er s

øknad

er b

are

ford

i de

kom

mer

på

papi

r og

ikk

e di

gi-

talt.

Oppgi

tt ar

beid

søke

r

Dere skrev feil i sommeravisa! Matrix hol-

der oppe fra 08.00 til 17.00 og fra 08:00 til

15.00 på fredager! Jeg spiser jo middag der

fra mandag til fredag! Har greie på slikt

jeg! Men, de kan jo servere kebab litt of-

tere da...

Oppegående student

Jeg synes kantina skal holde

åpen salatbaren lenger! Den

stenger så tidlig!

Fruktsulten student

Du skal høre på moren din samme hva hun sier og hvil-ket tonefall hun bruker.

Thomas Andre, 7 år

Send din melding til fiber@hig.no

Noen må skru på varmen! Vi sitter og fryser på K105 det trekker på føtter og lår. Vi må sitte med jakke inne! Noen som gidder å si fra til vaktmesteren?

Fra kalde studenter!

Er oppriktig imponert over at brille-ne mine til 5000,- kunne ligge urørt på mac-laben i over en uke. Vitner om at HiG-studenter er ærlige sjeler. Takk til alle som ikke stjal dem!kos og klem fra svaksynt

« ...si din mening, Fiber bringer dem frem! »

Hei vil sende en hilsen fra Ås, var på

Uka i Ås under åpningen! Ordføreren

holdt tale og vi fikk pølser! Motorpsy-

cho, National Bank og katzenjammer

spilte Uka inn. Katzenjammer tok av!

HiG-student på tur

2

Hvordan skal man leve,

når hodet vil sveve?

Svinse svanse... Stuke luke...

Byen,gjemt under skyen.

Her �nnes ingen gud,

bare en kar som heter dude.

Fortrengte forstoppelser.

Fantastiske følelser.

Deilige døtre.Saftige �kener.

Frelsen ligger ien forblåst sandsky.

Nede ved kaia.Femti kilo marokkanere,

og en tiger m

ed joggesko.Fikk varene i en sandsekk.

Selger det uten snuteskrekk.

Det er best å være lur og listig, men narren er gal og dristig.

I fengsel settes han i hengsler, og stengsel blir til lengsel.

Nå skal han bli skapsprenger. Han sprenger av seg den ene labben. Med dynam

itt på h

oggestabben.

En kaktus sitter i vinduskarmen. For han er alt gjennomsiktig, som

glass laget i nitten

seksti.

Kråka derimot er byen

s s tørste sladreh

øne.Den kleptomane kråka,som stjeler og skriker.

Det er bra vi ikke snakker samme språk.

Ser du ormen som lurer? Ikke la deg skremme.

De blinde stryker med først, og jeg snakker ikke om de som ikke kan se. Så frykt ei min bror.

Freidig og frekk.

Hvorfra kommer denne troen? På at suksess ligger i penger? Lykkesm

eden har sagt opp

jobben.

VANNVIDD

SANNSVIDD

dikt og illustrasjon: øystein k. berge