INDEX Informatikkstudentenestidsskrift ved UiO

September - 2015

Les om:Millioner iunderskudd

Kampen om jentene

s. 26

s. 6

ifiindex @ifiindex ifi-avis@ifi.uio.no

Vil du skrive for Index?Vi i redaksjonen søker deg som enten er glad i å grave deg dypt inn i spennende saker rundt IFI, elsker å designe i indesign eller ønsker å engasjere deg i en studentforening.

Index trenger også illustratører, PR ansvarlige og andre diverse foreningsroller.

Vi kan tilby deg:- arbeidserfaring i team

- noe kult å skrive om i CV’en- muligheten til å påvirke Index

- mer erfaring i din rolle i redaksjonen

Følg oss på Twitter, lik oss på Facebook eller send oss en e-post hvis du er interessert!

3

2 Leder

4 Møt ifis våpen i kampen om jentene

8 Trine - Sommerjobb i Sopra Steria

12 Sommerjobb i Bekk

14 Ada Lovelace 200års-jubileum

18 Software testing

21 Tyveri på ifi

22 Fagutvalget

24 Ikke la datalagringsdirektivet gjenoppstå

26 Millioner i underskudd

28 Kvinner og informatikk

INNHOLD

4

LEDERMagasinet du nå holder i hendene er første utgave av informatikkstudentenes magasin: Index. Navnet er et ord enhver informatiker har et forhold til, enten man har prøvd å finne frem i en array eller lastet opp index.html til en webserver. Det er også et ord hvis definisjon beskriver det vi ønsker å oppnå med magasi-net. Engelsk wikipedia beskriver en indeks som “en snarvei som peker på større mengder av verdier, informasjon og kunnskap”. Å kunne være denne indeksen var en av hovedmotivasjonene da vi bestemte oss for å ta tastaturet fatt.

På instituttet tas det mange avgjørelser som angår studentene og deres studie-hverdag, enten det er administrative eller politiske avgjørelser. Ofte er studentene representert i avgjørelsene, men allikevel har det vært vanskelig for den gjen-nomsnittlige student å vite hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd og hvor-dan prosessen har vært frem mot avgjørelsen. Dette ønsker vi å endre på. I tillegg til å være en kilde til informasjon om hva som foregår på instituttet, ønsker vi også å være en plattform for diskusjon for det som skjer. Kanskje en debatt med flere aktører kan påvirke avgjørelsene som tas?

Studentlivet på IFI er langt mer enn instituttpolitikk. Vi ønsker å være en aktiv stemme i studentmiljøet som helhet, enten det handler om veien til arbeidslivet, studentforeninger, nye emner eller annet som angår studiehverdagen på IFI. I denne utgaven av Index kan du blant annet lese om hvordan en typisk IFI-som-merjobb utarter seg, hva instituttet gjør for å få flere kvinnelige studenter, og om IFIs dårlige økonomi går utover deg.

Vi har en fantastisk redaksjon, men vi trenger fortsatt din hjelp. Vi er avhengig av et tett samarbeid med alle relevante aktører, enten det er FUI, instituttet, studentforeningene, næringslivet eller studentene. Om du som leser dette har lyst til bidra med skriverier, bilder, design, tips eller noen som helst slags form for aktivitet, ta kontakt!

- Kjetil B. Kristoffersen

Trykkeri

PartnerMedia AsPostboks 5011327 Lysaker

Besøksadresse:Tvetenveien 320666 Oslo

Tlf.911 04 423Fax 67 21 40 98www.partnermedia.no

Utgitt med støtte fra

INDEX - #1 UtgaveOpplag: 500

Besøksadresse:Gaustadalléen 23 B0373 Oslo

Kontakt:ifi-avis@ifi.uio.no

Takk tilTrine FrimannslundSuhas Govind JoshiEli BergeFredrik ValdmanisNavet

FU Fordelingsutvalget

KS Velferdstingets KULTURSTYRE

5

RedaksjonenKjetil Bugge KristoffersenRedaktørKjetil går programmering og nettverk på 4. året. Sosialist, feminist og job-ber på deltid med å overvåke babyer.

Kristoffer Aune SolheimSkribentKristoffer går 3. året på Design, bruk og interaksjon og har, basert på OJDs hus, lært hvordan man ikke skal designe romplasseringer. Hvor er Shell??? (1. etg nord red.anm.)

Tannaz Navaie RoshandelDesign og skribentTannaz tar en master i robotikk og intelligente systemer. Hun har stor interesse for kunst og frivillig arbeid.

Farrukh Wahab ManzoorFotoFarrukh har en bachelor i realfag, og går for tiden 5. året på program-mering og nettverk. Utenfor IFI er Farrukh aktiv i den humanitære studentforeningen A Step Closer.

Lana VuDesignansvarligLana går programmering og netverk på 4. året.

Henrik Hillestad LøvoldSkribentHenrik har en bachelor fra program-mering og nettverk, og går førsteåret på masterprogrammet Informatikk: Tekniske og naturvitenskapelige anvendelser.

Mathias RammSkribentMathias går Språk og Kommunika-sjon på 5. året hvor han prøver å lære en robot å snakke bedre.Gruppelærer i INF1080 og nestleder i PI:SK

Hans Petter Taugbøl KragsetRedaksjonssjefHans Petter går programmering og nettverk på 3. året, og er en engasjert gruppelærer. Utenfor IFI er han kapi-talist og mannssjåvinist (neida).

Uy TranØkonomiansvarligUy går programmering og nettverk på 4. året. Han jobber som termvakt på IFI og har vært frivillig hos Lekse-hjelpen hos Oslo Røde Kors.

Index arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk

6

Hva gjør egentlig IFI for å lokke til seg - og beholde - så mange kvinnelige studenter som mulig?

På Institutt for Informatikk er det et eget jenterom, en jenteforening og til og med en egen jentedag for nye kvinnelige studenter dagen før fadderuken starter for alle de nye studentene. I tillegg ar-rangeres det hvert år en egen IT-camp for jenter på videre-

gående skole for å rekruttere flere jenter til instituttet. Dette er bare de mest synlige av en rekke tiltak som har til formål å øke kvinneandelen på IFI; I første rekke blant studen-tene men på sikt også blant de faglig ansatte. Hvilken effekt disse tiltakene har er vanskelig å tallfeste, men er det allikevel rimelig å anta at disse tiltakene kan bidra til at flere jenter fullfører infor-matikkstudier på IFI? For å forsøke å finne ut av dette har Index snakket med Nina

Bakås som har mye erfaring med hvilke motforestillinger jenter har mot å begynne å studere informatikk.

Trenger ikke være nerdVed siden av å studere in-formatikk jobber Nina som skolebesøker for det mate-matisk-naturvitenskapelige fakultet og som mentor for Simula. Begge stillingene går ut på å få elever fra videre-gående skole til å studere realfag. I tillegg driver hun en moteblogg. Kanskje ikke det

første man ser for seg når man tenker på en informatikkstu-dent, men akkurat det er en av tingene hun er opptatt av å få frem - spesielt når hun snak-ker med jenter på videregåen-de skoler; at du ikke trenger å være en «typisk nerd» for å begynne på IFI.

– Jeg får av og til høre fra jenter på videregående skoler som er interessert i å studere informatikk at de er bekymret for at de ikke skal passe inn i miljøet fordi de ikke er en av «nerdene». Heldigvis er det ikke gjenger på universi-tetet sånn som det kan være på videregående skoler. Man trenger ikke være en nerd for å finne seg venner her.

Sosial sirkel spesielt viktig for jenterNina er opptatt av å få frem at nye studenter bør prøve å tilbringe en del tid på uni-versitetet, for eksempel når

Møt IFIs våpen i

kampen om jentene

7

man jobber med obligatoriske oppgaver. Dette mener hun er spesielt viktig for kvinnelige studenter.

– Jenter er enda mer opptatt av å ha en sosial sirkel på universitetet enn det gutter er, men for å bli kjent med folk må man være der de befinner seg. En annen fordel med å sitte på IFI og jobbe, er at det som oftest er lett å få hjelp av noen andre dersom man sitter fast. Men man må passe på å ikke be om for mye hjelp, ellers risikerer man at man ikke har lært det man trenger å kunne når man går opp til eksamen selv om man har fått godkjent alle de obligatoriske oppgavene.

At jenter er opptatt av et godt studiemiljø er også noe som går igjen på spørreundersøkel-sene som hvert år gjennomfø-res på de nye studentene. Der-for er det å gjøre det enklere

for kvinnelige studenter å bli kjent med hverandre blant begrunnelsene for tiltak som jenterommet og jentedagen, og å «skape sosialt samhold mellom jentene ved Institutt for Informatikk» er et av hovedmålene for studentfore-ningen Verdande.

IT-campen gir positivt inntrykkEn av jentene som begynner på IFI denne høsten, blant an-net takket være Nina, er hen-nes lillesøster Sigrid. Etter-som hun allerede var inne på tanken å studere informatikk, valgte hun å delta på “IT-camp for jenter” som arran-geres hver vår litt før fristen for å søke høyere utdannelse. Hun sier at IT-campen bidro til at hun bestemte meg for å søke på informatikk: design, bruk, interaksjon fordi hun fikk et godt inntrykk både av lokalene, fagene og miljøet på IFI.

At jentecampen bidrar til at flere jenter får lyst til å stu-dere informatikk bekreftes av andre tidligere jentecampdel-tagere Index har snakket med. Vi har dessverre ingen tall på hvor mange som velger å begynne på IFI etter å ha vært med på jentecampen, men en økt interesse for informatikk blant jenter kan umulig være negativt.

NTNU er fortsatt ‘real-fagsuniversitetet’Selv om MatNat og IFI gjør mye riktig for å tiltrekke seg og holde på flere kvinnelige studenter, mener fortsatt Nina at Universitetet i Oslo gjør en for dårlig jobb med å få frem fordelene ved å studere her fremfor for eksempel NTNU.

– En av de største fordelene med å studere informatikk på Universitetet i Oslo er alle valgmulighetene vi har her. Her kan man for eksempel ta

en bachelor i informatikk med en 40-gruppe i psykologi, eller et språkfag. Det er helt unikt i norsk sammenheng. Dessverre er fortsatt NTNU betraktet som det store real-fagsuniversitetet blant folk flest.

Sannheten er at Universitetet i Oslo konsekvent blir rangert høyest av samtlige norske utdanningsinstitusjoner på de viktigste internasjonale rangeringene. Den gode inter-nasjonale rangeringen åpner dører internasjonal, og takket være friheten til å tilpasse studieløpet til egne ønsker har studenter ved IFI tilgang til et stort antall av universitetets over 800 utvekslingsavtaler. Det burde telle i universitetets favør ettersom en stor andel av kvinnelige studenter sier at de er opptatt av mulighetene for utvekslingsopphold i løpet av studiet. Av MATHIAS RAMM

F.v: Sigrid Bakås og Nina Bakås FOTO: FARRUKH W. MANZOOR

8

TRINE (24) Sommerjobb i Sopra Steria

9

10

Etter å ha levert inn masteroppgaven er jeg endelig klar for livet som fulltidsansatt. Sommeren 2014 fikk jeg lov til å jobbe seks uker som systemut-vikler hos Sopra Steria, hvor jeg fikk en smake-bit på akkurat det.

Det kommer et tidspunkt i en-

hver mattelærers karriere der han eller hun må besvare det eldgamle spørsmålet: ”Men når får jeg bruk for dette?”. Til tross for at informatikk-studier ofte er veldig prak-tisk rettede av natur, må jeg innrømme at samme tanke har slått meg med jevne mellom-rom i løpet av årene mine som IFI-student. Det er dermed med stor nysgjerrighet, og et hint av frykt, at jeg i august begynner i jobb som junior

systemutvikler i konsulents-elskapet Sopra Steria.

Først litt om meg selv: Mitt navn er Trine, jeg er 24 år og fra Bøler i Oslo. Jeg elsker å reise, er middels god på gitar, og med jevne mellomrom siterer jeg barnefilmer (hey, de er laget for hele familien!). I 2013 ble jeg ferdig med bachelorstudiet Informatikk: design, bruk, interaksjon ved Universitetet i Oslo, og

rett etterpå gikk jeg videre på masterprogrammet med samme navn.

I løpet av de første månedene på masterstudiet søkte jeg på diverse sommerjobber, og fikk etterhvert napp hos konsul-tentselskapet Sopra Steria. I Skandinavia har de hoved-kontor i Posthuset, og det var der jeg møtte opp til intervju. Første del av intervjuet dreiet seg om personlige egenska-per og tidligere erfaring, mens den andre skulle ta for seg programmeringsferdig-hetene mine. Som mange andre IFI-studenter hadde jeg problemer med å komme meg gjennom de grunnleg-gende programmeringsfage-ne, og jeg har fortsatt klare

HJELP, JEG ER FULLTIDSANSATT

11

minner av å løse obliger på Assembler og lure på om kompileringsangst er et vanlig fenomen. Heldigvis klarte jeg på mirakuløst vis (les: masse jobbing) å få gode karakterer på eksamen allikevel. Senere tok jeg flere programmerings-fag, og landet en jobb som gruppelærer i INF1000, så jeg fikk heldigvis et mindre anstrengt forhold til program-mering etterhvert.

Det var allikevel nervepirren-de å skulle programmere på intervjuet, og jeg var dermed veldig glad for å oppdage at intervjueren var utrolig hyggelig og laidback. Kort sagt måtte jeg lage et relativt enkelt program i Java hvor jeg samtidig skulle demon-

strere testdrevet utvikling. Det begynte med at jeg skrev en testmetode, og deretter en metode med veldig enkel funksjonalitet som den skulle teste. Etterhvert laget jeg flere metoder, og bygget på programmet slik intervjue-ren ønsket. En knapp måned senere fikk jeg den hyggelige beskjeden om at jeg kom til å tilbringe seks uker av som-meren min hos Sopra Steria i systemutviklingsavdelingen.

Den sommeren var vi rundt 30-40 sommerstudenter, fordelt i team på 2-4 personer, som igjen ble plassert på ulike prosjekter i avdelingene. Selv jobbet jeg på Autosys-pro-sjektet for Statens Vegvesen, som dreier seg om utviklingen og forvaltningen av registeret for alle førerkort og kjøretøy i Norge. Jeg og to andre spente studenter, sammen med en fast ansatt, fikk i oppgave å utvikle Testify - et verktøy for å hente ut data fra testdataba-sen. Verktøyet skulle bygges med de samme teknologiene som Autosys; backend-delen var i Java med rammerver-kene Spring og Hibernate, mens frontend-delen brukte HTML5, CSS3 og JavaScript med knockout.js. I utviklin-gen skulle vi samtidig bruke metodikker som parprogram-mering, testdrevet utvikling og elementer av Scrum. I praksis betød dette at vi hver morgen hadde et såkalt standup-møte der alle gikk gjennom hva de gjorde dagen før, hva de skulle gjøre idag, og hvilke utfordringer de hadde. Resten av dagen satt to personer og jobbet med bac-kend og to med frontend, og de to personene i hvert ”team” byttet på å sitte ved tastaturet mens den andre satt ved siden av og hjalp til.

Før utviklingen kunne begyn-ne måtte vi vite omtrent hva

vi skulle gjøre og hvordan, så de første dagene ble satt av til å bli kjent med de ulike ram-meverkene og bibliotekene. I tillegg måtte vi også sette oss inn i selve domenet: føreret-tigheter. Personlig trodde jeg førerettigheter var ganske rett fram - jeg har jo lappen, selv om kjørelæreren min en gang utbrøt at jeg kjører som en narkoman. Etter en kjapp titt i databasen ble det allikevel klart at førerettigheter kan bli mye mer komplisert enn man skulle tro. Det åpenbarte seg begreper som førerettighets-klasse og førerettighetskode, og til den dag idag er jeg fortsatt ikke engang sikker på om det heter førerettigheter eller førerrettigheter. Samtidig som vi skulle holde tunga rett i munnen med termino-logien, måtte vi bruke de nye rammeverkene, samt holde oss til testdrevet utvikling, noe jeg nærmest hadde trodd var et sagn. Utfordringene, og bugsene, sto i kø - bokstavelig talt. Til administeringen av denne køen brukte vi pro-gramvare kalt Jira. Heldigvis ble vi ferdig med Testify i tide, og fikk presentert pro-sjektet for de andre studente-ne siste dagen.

En av de viktigste tingene jeg lærte i løpet av sommerjobben er at ingen kan alt. Selvføl-gelig vil det alltid være en viss variasjon i kunnskap om teknologiene og prosjektene, men jeg fikk inntrykk av at det er helt åpent for, og veldig vanlig, å spørre hverandre når man sitter fast. Dessverre hender det også at ingen på prosjektet har svaret, og da vi i fjerde uken fikk den utrolig glupe ideen om å bytte fra ett API til et annet, føltes det som vi kun var en halvtime unna å ofre en geit til programme-ringsgudene før vi endelig fikk svar på StackOverflow.

Generelt fikk jeg et veldig godt inntrykk av selskapet, så jeg gleder meg masse til å begynne der i august! Neste gang vil jeg ta for meg hvordan jeg opplever stillingen som fast ansatt, så gi gjerne feedback hvis det er noe spesielt du synes jeg burde legge vekt på eller du har noen spørsmål. Det blir kjempespennende å gå fra å være student til fulltidsansatt - følg med i IFI-avisen hvis du er nysgjerrig på hvordan dét kommer til å gå ;)

Av TRINE FRIMANNSLUNDFOTO: FARRUKH W. MANZOOR

Sopra Steria• Fransk IT-konsultents-elskap med rundt 37000 ansatte på verdensbasis, fordelt på over 20 land

• Rundt 1000 ansatte i Norge

• Er et resultat av fusjone-ringen av tidligere Sopra og Steria i september 2014

• Hovedkontoret i Skan-dinavia er på Posthuset i Oslo

Autosys• Prosjekt for å erstat-te Statens vegvesens eksisterende systemer for saksbehandling innenfor områdene førerkort og kjøretøy

• Har flere tusen brukere, og integrasjon til tred-jeparter som Forsvaret, Politiet m.fl.

• Et av Sopra Sterias stør-ste prosjekter noensinne

• Prosjektramme på 280 MNOK

12

SommerjobbVi har besøkt BEKK Consulting for å finne ut hvordan det er å ha sommerjobb.

På IFI er sommerjobber kanskje det nærmeste vi kommer til praksisarbeid under studiene. Sommerjobb kan gi relevant er-faring og åpne døra for en fremtidig heltidsjobb i bransjen. Vi har besøkt BEKK Consulting og snakket med rekruteringsan-svarlig Fredrik Valdmanis og IFI-studentene Håkon og Joakim om hvordan det er.

Vi snakket med Fred-rik Valdmanis som er seniorkonsulent i BEKK. Han har an-svar på rekrutering på teknologiavdelingen og koordinerer aktivite-ter på universiteter på høgskoler.

Hva ser dere etter i studenter?- I teknologiavdelingen ser vi etter tekniske ferdigheter, men vel så mye potensialet. Vi prøver å gjøre en vurdering og se litt frem i tid. På BEKK jobber vi også med kunder, vi har ikke noe in-house produkt. Det er viktig at kandidatene har konsulentegenskaper, og at de har gode sosiale frem-toninger. Mange ser kunden til daglig. Sommerjobb er en viktig rekrutteringskanal for BEKK. Vi ansetter ikke folk i sommerjobb som vi ikke antar kunne gjort en god jobb i BEKK, også etter sommerjobb og studie, og mange får tilbud om fast jobb etter studie. En sommerjobb er på mange måter et slags 7 ukers jobbin-tervju.

Hvordan ser dere på karakterer?- Det er en helhetsvurdering av søkerne. Har du toppkarakterer og ikke noe annet så kan det være godt. Har du mer middels karakterer, men mye erfaring ellers så kan det være godt. Du må være flink, men du må ha selvtillit. Mange har en ster-kere CV enn det man tror. Det viktigste er å tørre å søke. Når man er ferdigutdannet så kan man mye men samtidig lite. Det viktige er å ha et funda-ment å bygge på. Så lenge man har drive og interesse for faget så holder det lenge.

Hva slags utdannelse burde man ha for å få sommerjobb hos dere?- I teknologiavdelingen så er det Programmeringslinja, fordi det er det denne avde-lingen handler mest om. Men vi har søkere som har tatt Design-bachelor, men som har et godt teknisk grunnlag. Alle som har sommerjobb hos oss er enten ferdig på 3 året eller 4 året og det er flest som er ferdig med 4 året. Alle tar en Mastergrad. Det er dessverre slik at mastergradene utkon-kurrerer en bachelorgrad.

”Det viktige er å ha et funda-ment å bygge

på.”

FAKTABOKS OM BEKK

• Norsk konsulentselskap med 370 ansatte.

• 32 har sommerjobb i BEKK.

• 165 søkere i fjor med 27 ansettelser inkludert 5 fra året før.

• En av de største samarbeidspartner-ne til Navet på IFI.

13

Håkon L’orange (24) - Jeg begynte på bachelor i Design, bruk og interaksjon, men endte opp med en bachelor i realfag. Jeg skal begynne på master på arkitekt-høgskolen. Jeg har også jobbet litt med web-prosjekter på fritiden. Jeg har bra karakterer, men selv om jeg har en B i INF1010 så føler jeg meg ikke som en så veldig god programmerer likevel. Det er fortsatt mye jeg ikke henger med på her, men det forventer de. Jeg hadde ikke så veldig store forhåpninger da jeg søkte og hadde et inntrykk av at BEKK er et ganske vanskelig sted å få jobb i.

Joakim Lindquister (25) - Jeg har en bachelor i Programmering og Nettverk, og har gått 1 år med master. Jeg har også holdt på med en del sideprosjekter. Jeg har hatt 2 sommerjobber før jeg begynte her. Jeg søkte faktisk på sommerjobb her i fjor også, men da kom jeg ikke på intervju. De aller fleste som har sommer-jobb her går 4. året på studiet. Jeg tror de er på jakt etter noe som skiller deg litt ut fra andre. Jeg har ganske OK karakterer, B-er, C-er og noen D-er, men jeg har også drevet med noen sideprosjekter og programmeringsrelaterte ting på fritiden.

Hvordan var jobbintervjuet?Joakim - Jeg har vært på 3 andre intervjuer og jeg var veldig positiv til søknadsprosessen her på huset. Det er mer fokus på å ha en teknisk samtale her på BEKK. De ønsket å se at jeg var inter-essert i teknologi og det jeg drev med. På

andre intervjuer fikk jeg ofte en oppgave som jeg måtte løse.

Håkon - Jeg har det samme inntrykket som Joakim. Jeg var på 2 andre intervju-er, og BEKK hadde en veldig behagelig intervjuprosess sammenliknet med de.

Hvordan er det å jobbe i BEKK?Joakim - Jeg synes det er veldig gøy her. Du lærer mye. Når du gjør en oppgave på skolen så er det langt fra en «Enterprise setting» som de har her. Jeg har vært heldig å jobbet med mye av de vi gjør fra før av. Vi får også faddere som hjelper oss.

Håkon - Jeg er stikk motsatt av Joakim. Jeg kunne nesten ingenting av det jeg jobber med her. I motsetning til mange skoleoppgaver så utvikler vi fra bunnen av. Det var mye å gjøre for å få alt til å fungere i starten. Vi bruker flere verktøy som jeg brukte mye tid på å sette opp, men jeg har lært veldig mye av det! Her på BEKK gir de mye innsats for at du havner på et ordentlig prosjekt å har noe å jobbe med, men det er også et fokus på at du skal spørre hvis du lurer på noe.

Hva kan IFI-studenter gjøre hvis de ønsker en sommerjobb som dere har?Joakim - Mitt tips er å gjøre et eller annet på fritiden. Da har du noe å snakke om på jobbintervju. Hvis du kun har sko-len, selv om du har gode karakterer, viser

du ikke nødvendigvis noen glød. Til og med studentforeninger hjelper med dette.

Håkon - Ikke vær redd for å søke! Hvis du er interessert i en bedrift og de har be-driftspresentasjon, prøv å vise ansikt og snakk med folk. Få litt gratis øl og sånt. Bli aktiv i en forening og vis litt interes-se. Ikke tenk «endelig nå er jeg ferdig med skolen, nå skal jeg gjøre alt som ikke har med skole å gjøre». Ikke gjør så lite så mulig på skolen. Det hjelper å være interessert.

Anbefaler dere noen spesielle fag?Joakim - Jeg jobber med et javaprosjekt nå og det faget jeg har fått mest bruk for er INF1010: Objektorientert pro-grammering. Objektorientering er veldig nyttig. INF3151: Operativsystemer kan være lurt. Jeg har vært gruppelærer i INF3151 og faget er veldig nyttig for å vite hvordan en datamaskin fungerer. Det er kanskje ikke direkte nyttig til det vi jobber med, men du lærer mye som hjelper grunnleggende forståelse.

Håkon - Det er viktig å kunne INF1000: Introduksjon til Objektorientert program-mering og INF1010: Objektorientert pro-grammering. Det er fundamentet for god programmering. INF2220: Algoritmer og datastrukturer er også veldig nyttig, men det, som INF3151, er selvfølgelig avhengig av hva du jobber med

Håkon og Joakim forteller om hvordan det er å jobbe i BEKK

Av: Kristoffer Aune Solheim

14

Ada Lovelace 200års-jubileumI 2015 har Ada Lovelace 200års-jubileum, og i den anledning skal en frivillig gruppe studenter ved Universitetet i Oslo lage en utstilling til høs-ten. Denne utstillingen skal henges i Realfagsbi-blioteket på Institutt for Informatikk (Ole-Johan Dahls hus) og skal vare over en lengre periode. Denne gruppen planlegger også feiring av den in-ternasjonale Ada Lovelace-dagen, den 13. oktober 2015. I den anledning har Index intervjuet grup-pen som står bak dette prosjektet.

Hvem er Ada Lovela-ce?Augusta Ada King grevinne av Lovelace var en engelsk matematiker og datapioner. Hun er hovedsakelig aner-kjent i dag for sitt arbeid med den mekaniske analyse maski-nen av Charles Babbage, som var forløperen for dagens mo-derne datamaskin og verdens første datamaskin. Hennes bidrag er det første genera-lisierte algebra programmet for å utføre operasjoner med symboler og tall med den analytiske datamaskinen. På grunn av denne algoritmen regnes hun som den første datamaskin programmeren. Programmeringsspråket ADA

er også oppkalt etter henne.

Hvordan startet Ada-prosjektet?I anledning Ada sitt 200års-jubileum i år, tenkte Informatikk-biblioteket at det ville vært spennende å ha en utstilling på IFI til høsten i forbindelse med dette. Bi-blioteket tok kontakt med en tidligere engasjert ansatt, som skulle høre om studentfore-ningen Verdande kunne tenke seg å bidra til av utforming av denne utstillingen. Hele styret i foreningen hadde ikke an-ledning til å ta på seg prosjek-tet, men det var enkelte som syntes det ville være spennen-de å jobbe videre med det.

Hvordan var/er proses-sen i Ada-prosjektet?Første møte vi hadde var allerede i januar, og etter det har vi hatt omtrent ukentlige møter, bortsett fra i eksa-mensperioden så klart. Så langt har vi også jobbet en god del i sommerferien med både planlegging av oppsett og innhold til utstillingen, og mye skriving. Vi diskuterte mye rundt det å finne interes-sante tema som vi ønsket å ha

med i utstillingen, ettersom vi prøver å gå litt bredere enn bare Ada, og se for eksempel på kvinner innen informatikk og vitenskap gjennom tidene, nettverk i Norge og verden.

Hva var det mest kre-vende for dere i dette prosjektet?Oversettelse, basically! Det er ganske lite info å finne på norsk om både Ada og ulike kvinner innen informatikk

15

gjennom tidene. Det finnes noe livshistorier om noen av de kjente kvinnene, men generelt veldig begrenset. Vi svingte vel også frem og tilbake i flere uker mellom det å ha utstillingen på engelsk eller norsk.

Hva var det mest intressant for dere i dette prosjektet?Vi har lært mye mer om Ada og andre informatikere

i forhold til det vi kunne før vi startet på dette prosjektet. Noe som er ganske interes-sant med Ada Lovelace er at hun hadde en mor som var matematiker og naturviter og en far som var dikter. Moren hennes skolerte Ada i mate-matikk og vitenskap, fordi hun ikke ville at Ada skulle arve farens poetiske gener. Ada brente faktisk for det hun drev med og endte opp som en av de store historiske for-

” Understand well as I may, my comprehensi-on can only be an infi-nitesimal fraction of all I want to understand.

”

16

bilder som folk kjenner til.Hva er deres motiva-sjon for å bruke deres sommerferie på dette prosjektet?I januar tenkte vi absolutt ikke at det skulle være så mye arbeid, men det er vanskelig å samkjøre jobbing mellom studenter som har ulike timeplaner, og i det hele tatt i

forhold til eksamener, jobb og ferieplaner.

Hele Ada-prosjektet er jo frivillig arbeid, og det er egentlig ganske greit å bruke fritiden på noe fornuftig. Ikke minst er det gøy å lage noe som kommer til å bli synlig for alle andre studenter og an-satte på IFI, og faktisk lage en

utstilling! Vi hadde også lyst til å lære mer om forskellige kjente forbilder, og med det har vi allerede fått inspirerte toner og er klare for å starte det nye semesteret. Sist men ikke minst, er det viktig å be-lyse en kjent person gjennom tidene for å bli inspirert. Ada Lovelace er et kjent navn som nesten alle har hørt om det, hvertfall på IFI.

Hva er deres forvent-ninger?Det som er viktigst er at folk finner noe intressant i denne utstillingen. Vi blir fornøyde om vi får folk til å stoppe litt opp og lese gjennom hele eller store deler av teksten - husk baksiden også! - og lære noe om noen som de ikke viste fra før. Målet er at alle skal få med seg at det er 200 års-jubileet til Ada Lovelace og hva det står for!

Hvordan vil utstillingen påvirke studentene på IFI?Bakgrunnen til Ada og andre kvinner vi har satt litt ekstra fokus på i utstillingen er gan-ske inspirerende, og vitner om mye pågangsmot! Man må brenne for det man driver med for å være kreativ og fortsette å tro på seg selv, uansett hvor stor og krevende veien skulle være.

Vi håper at studenter lærer om historien i den teknologiske verden, ser hvor langt vi har kommet fra når datamaskin startet til de mulighetene vi teknisk sett har nå. Ada er kjent som en stor forbilde for hva hun gjorde, men når vi leste hennes sitater så virket det veldig personlig, man får

da et innblikk om hvordan hun var som en person. Ada var et vanlig menneske og hadde et vanskelig liv, men hun holdte seg motivert, og derfor ble hun til den kjente Ada.

Dere snakket om Ada Lovelace Day, har dere noen planer for den dagen?Ja! Hold av tirsdag 13. oktober, rundt klokka 15. Vi markerer Ada Lovelace sitt jubileum med interessante mini-foredrag, kaffe og kake i Informatikk-biblioteket. Vi vil også holde en kort presenta-sjon av utstillingen vår da.

Det hadde vært fint om Norge hadde en eller annen marke-ring for den internasjonale Ada Lovelace-dagen bare for å støtte kvinnelige forskere slik at de ikke blir glemt i flertall menn. Ada-dagen er en årlig internasjonal merkedag som har som mål å sette fokus på kvinnelige forbilder innen forskning, teknologi, en-ginørfag og matematikk. Ada Lovelace dagen oppføles til å belyse en kvinne man vet om som har gjort et godt arbeid eller en viktig bidrag.

Siste ord...Det har vært en veldig unik opplevelse å jobbe med et såpass stort prosjekt, og vi håper at folk vil få nytte av det. Målet er å markere Ada Lovelace sin innsats og ju-bileum, og dere burde komme innom å se på utstillingen.

Av: TANNAZ N. ROSHANDELFOTO: FARRUKH W. MANZOORILLUSTRASJON: WIKIPEDIA COMMONS

” Hold av tirsdag 13. oktober, klokken 15

”

17

18

In 2008, Raluca Florea grad-uated from university with top grades, ready to enter the software industry and eager to become a software developer. The industry wanted her as well, on the condition that she joined as a software tester. For a job offer in Norway, Florea took a certification test with the International Soft-ware Testing Qualifications Board(ISTQB). After seeing her score, the ISTQB asked her if she wanted to join them in holding courses and eventually writing syllabus. Forced into a field she never imagined herself in, Florea quickly rose through the ranks

and became a Project and Test Manager. Tasked with recruit-ing up and coming, promis-ing testers, as well as trying to expand a relatively new scientific field, Florea found herself frustrated: “There was, and there still is, a miscon-ception in the industry that “testers are failed and poor developers”. Trying to recruit people in such a climate is very frustrating”.

Simultaneously in Oslo, the software industry desperately needed testing competency, and called for the educational institutions to act. They even offered to help find relevant

literature and contribute to the creation of the curriculum for a much-needed, in their opinion, course. Professor at the Institute of Informatics at the University of Oslo, Dag Sjøberg, heard the call loud and clear. He knew full well the importance of software testing, both for the students, and for the industry. The only problem was time and resources: who would lecture such a course? What would the curriculum be? Little did he know that these problems were about to be solved from out of nowhere.

Changing viewsFlorea wanted to hire good people, but most talented peo-ple didn’t consider testing a viable route. The misconcep-tion that testers were failed developers had to change. She contacted the Univer-sity of Oslo with an offer:

She would, free of charge, hold a voluntary evening course in software testing for whomever wanted to come. After taking the course, the students would be able to take the ISTQB certification test. Her goal was to change the students’ views on what testing was; If they under-stood testing, maybe some would be interested in it and would want to further study and work with it. For IFI and professor Sjøberg, this was a golden opportunity to get the software testing course they wanted: “That someone from the industry sees a need so badly that they offer to hold a course free of charge - I think that has never happened before, and I doubt it will ever happen again”.One obstacle remained: uni-versity politics.

The politics of a new courseThe university is normally sceptical of being influenced too heavily by the industry.

This year was the first year that Software Testing, or INF3121 / INF4121, was available to students on the bachelor level. The course, led by lecturer Raluca Florea, has been a success with around 150 students taking the course. This is the story of how the course came to be.

Testing, testing, testing

19

Leader of the Education Com-mittee at IFI, Dag Langmyhr, says that the principles of informatics are what is most important, and that the univer-sity can’t teach everything that goes on in the industry: “We wish to educate peo-ple with knowledge that the industry needs and demands, but with a heavier weight on understanding it, the overar-ching principles and its direc-tions, rather than teaching the details of extremely specific situations”.

This tradition also leads to precautions in who the uni-versity recruits as lecturers:“We are in general sceptical in recruiting lecturers directly from the software industry. Both because we are worried that they have a narrower view of the issue, often related to their own problems in their own business. But more importantly, we wish to offer the students complete scien-tific communities, not only related to lectures, but also

scientific contact outside of them. Additionally, the course must have robustness: if the course hinges on the recruited lecturer, there’s a danger that the course falls apart should the lecturer suddenly become unavailable.”

In the case of Software Testing, the concerns of the institute were shared by both Sjøberg and Florea. However, they both thought the subject was more than important enough to warrant

a course of its own. Florea emphasizes that the needs of the industry can’t be ignored: “The industry are often fashion victims, and want what the latest trend says is important. But sometimes, there are real needs from the industry, and it is important to distinguish between what the industry wants and what

the industry needs”. Sjøberg also stress the importance of a connection to the industry: “The industry is our lab - it is where we test our theories and our science, and it is crucial that we are connected to it, although of course, the in-depth focus of the univer-sity is important to maintain” Langmyhr and the rest of the institute’s Education Com-mittee agreed. Because of the subject matter’s importance, and because Sjøberg helped finance the hiring of Florea

through his own projects, the course was approved.

Two years later, the course was moved from a 5 credit master/PhD course to a 10 credit master/bachelor course, and the number of registered students went from 50 to 150. Questioned about the course’s success, Florea said she feels

she has made a difference and that she is taking small steps toward her goal: “To be honest, I am a bit over-whelmed with the responsi-bility, but I know that over two hundred students that took the course have found it interesting for themselves and their careers”. On whether the misconception is dying, and if she thinks her students will become testers in the future, she says: “Actually, I think the job of tester is dying. In the future, very few people will be testers, because every developer will have to know testing”.

The next iteration of the course will be available next spring. Whether the success continues, and whether more students will find Software Testing as crucial as the industry does, remains to be seen.

Av: Kjetil Bugge KristoffersenBilde: Lana Vu

“Actually, I think the job of test-er is dying. In the future, very few people will be testers, because every developer will have to know testing”

“The industry can be fashion victims”

20

JOBB I BEKK?Studerer du informatikk, datateknologi eller tilsvarende? Vi søker IT-studenter til fast jobb eller sommerjobb i 2016.

Søknadsfrist 24. septemberbekk.no/jobb

OM BEKK

BEKK er Norges sterkeste fagmiljø innen IT og teknologi. Vi gjennomfører prosjekter for store private og offentlige virksomheter innen strategisk rådgiving, utvikling av IT-systemer og design av digitale tjenester.

BEKK_Jobb_i_BEKK.indd 1 03/09/15 13:09

21

På instituttet finnes det et mylder av utvalg, råd og styrer som tar avgjørelser som angår din studiehverdag (se neste side). I disse sitter det representanter fra administra-sjonen, professoriatet, og stu-dentene. Disse studentene vel-ges inn en gang i semesteret,

og dette studentdemokratiet er organisert gjennom Fagutval-get ved Institutt for Informa-tikk (FUI).

FUI er altså studentenes representanter i møte med resten av instituttet, og det er disse du kan kontakte som

student om det er noe du sy-nes mangler, noe som kunne vært forbedret eller annet som kan påvirke din studiehver-dag.

Dersom du ønsker å påvirke studiehverdagen din mer direkte, kan du møte opp på FUIs generalforsamlin-ger i begynnelsen av hvert semester. Her kan du både stille som kandidat for å bli med i styret, eller være med å stemme - alle IFIs studenter har stemmerett.

På neste side har vi forsøkt å

vise hvor FUI er representert og hvilke områder studentene har mulighet til å påvirke. I midten er alle medlemme-ne av FUI representert, og på sidene er de forskjellige styrene og utvalgene (svært) kort beskrevet. De oppmerk-somme vil merke at det er flere medlemmer i FUI enn det er representant-plasser. De resterende styremedlemmene utfører andre oppgaver eller er vara-representanter.

Hva kan du gjøre for å påvirke din studie-hverdag?

Som mange sikkert har merket har alle PCer og Macer blitt fjernet fra gangen i tredje eta-sje på IFI. INDEX har snakket med Kristin Skar i driftsavdelingen på IFI for å finne ut av hva som har skjedd og hvordan situasjonen blir fremover.

IT-drift, i samråd med insti-tuttledelsen, besluttet at alle maskiner skulle fjernes/flyt-tes. Dette ble gjort fordi det i to omganger forekom tyveri og tyveriforsøk fra gangen i tredje etasje.- Da bygget var på sitt tom-meste i sommer, ble det stjå-let/forsøkt stjålet til sammen 5 iMacer fra fellesarealene samt en terminalstue. 3 av disse ble funnet igjen andre steder i bygget, mens to er tapt. Alle

maskinene i fellesarealet var sikret med lås og alarm

Dette førte til at det umid-delbart ble besluttet å hen-te inn alt annet utstyr fra fellesarealene, da man fryktet flere tyverier. Å la utstyret bli stående ble ansett som en unødvendig stor risiko.

Kommer ikke tilbake- Per i dag har vi ingen planer om å sette maskinene tilbake der de stod, men plasserer dem istedet inn på terminal-stuer der de forhåpentlig står sikrere, bak nok en kortlås som i tillegg enkelt kan settes i en modus der du også må oppgi kode for å komme inn, opplyser Skar til INDEX.

I steden for faste maskiner vil drift sette opp såkalte lap-topstasjoner, et opplegg med skjerm, tastatur og mus. Her skal det være enkelt å koble

til medbragt laptop og kunne jobbe på disse med tilfred-stillende ergonomi. Det er to slike stasjoner på plass alle-rede, og flere vil bli satt opp så snart alt av kabler og utstyr blir levert inn til drift. Dette er også i tråd med instituttets satsning på å tilrettelegge for studenters bruke av egen maskin, sier Skar.

KonsekvenserDrift håper ikke hendelsene får ytterligere konsekvenser for studentene, og tror utstyret på IFI nå står trygt. Drift understreker at denne trygg-heten avhenger av studentene selv, og at det er viktig å ikke slippe uvedkommende inn i bygget etter stengetid. Dørene er låst og kun de med adgang gjennom sitt student- eller ansattkort skal komme inn. - Vi opplever at det er svært enkelt å komme seg inn i byg-get også for dem uten kort.

”Snille” studenter og ansatte lar andre haike med dem inn, men det er også en utfordring at dørene blir stående åpne en god stund om man benytter den automatiske døråpneren, sier Skar.Drift tror det er slik uvedkom-mende kom seg inn i sommer og stjal maskiner, og fjerning av de gjenværende maskinene blir i så måte å betrakte som en direkte følge av at folk generelt ikke er flinke nok til å forhindre at uvedkommende slippes inn.

Ønsker tilbakemeldingIT-drift ønsker og tar ellers gjerne i mot tilbakemeldinger fra studentene rundt bruken av fellesarealene i 3. etg. Fungerer laptopstasjonen, er det problematisk at det ikke lengre er stasjonære maskiner utpassert, eller har studentene andre ønsker for arealet?

iTyveri på IFI

Av: Kjetil Bugge Kristoffersen

Av : HANS PETTER T. KRAGSET,KJETIL B. KRISTOFFERSEN

22

Undervisningsutvalget (UU)Undervisningsutvalget er et organ som avgjør viktige undervis-nings- og studiesaker. Studieadministrasjonen gjennomfører det utvalget vedtar.

FUI har tre faste representanter.

Lokalt Arbeids-miljøutvalg (LAMU)Ansvarlig for koordinering av HMS-relatert arbeid ved institut-tet, renhold, vedlikehold, risikovurdering m.m.

FUI har én fast representant.

Undervisningstvalget ved UNIK (U3)UNIK er en forskningsstiftelse som holder til på Universitetsenteret på Kjeller. Forskning og undervisning skjer i samarbeid med UiO, NTNU og andre forskningsinstitusjoner.

FUI har én fast representant.

Fagutvalget ved institutt for informatikk

23

InstituttstyretInstituttstyret er instituttets øverste beslutningsorgan. Styret vedtar overordnede mål, prioriteringer og strategier for insti-tuttet.

FUI har to faste representanter.

ProgramrådetEt fellesråd for alle bachelor- og masterprogram ved IFI. Her blir programstruktur og -innhold vedtatt. Fungerer som et sam-lingspunkt for de forskjellige programrådene.

FUI har to faste representanter.

TilsettningsutvalgetJobber med nyansettelser ved instituttet. Ansetter alt fra pro-fessorer til gruppelærere.

FUI har én fast representant.

Fagutvalget ved institutt for informatikk

Fagutvalget ved Institutt for informatikk

24

Ikke la datalagrings-direktivet gjenoppstå!Regjeringen arbeider med en ny versjon av datalagringsdirekti-vet. Det kan bety at noen vil vite nesten alt om deg, selv om du ikke har gjort noe galt.

Dataene som skal lagres ifølge datalag-ringsdirektivet er i seg selv ikke av vel-dig privat karakter, så det virker kanskje merkelig at noen synes at datalagringsdi-rektivet er så ille. Problemet er at dataene kan brukes til å finne ut så mye mer. I eksperimenter utført av uavhengige forskere har man klart å identifisere både religion og politisk ståsted ved å analy-sere denne typen data. I enkelte tilfeller avslørte analysen til og med medisinske problemer og seksuell legning. Alt dette bare ved å analysere akkurat den typen data som stortinget allerede har vedtatt at skal lagres for absolutt alle som opphol-der seg i Norge. Det er å gå på akkord med personvernet.

I strid med menneskerettenSelv om datalagringsdirektivet ble vedtatt innført i Norge for flere år siden har det aldri blitt satt ut i livet. Etter å ha blitt utsatt flere ganger var den foreløpige spikeren i kista at EU-domstolen fant at direktivet strider mot den europeiske

menneskerettserklæringen. Det skjedde i april i fjor. Altså for nesten nøyaktig ett år siden. Få dager senere sa regjeringen at arbeidet med å iverksette direktivet var lagt på is. Kampen skulle imidlertid vise seg å ikke være over.

- Det virker som om regjerin-gen fortsatt ønsker å inn-

føre datalagringsdirektivet med de minste mulige inn-

skrenkningene.

I februar i år kom det frem at regjeringen har gitt en advokat og en jusprofessor i oppdrag å finne ut hvilke endringer den norske versjonen av datalagringsdirek-tivet må gjennom for at det skal kunne innføres i Norge. Det virker med andre ord som om regjeringen fortsatt ønsker å innføre direktivet med de minste mulige innskrenkningene, til tross for de sterke motargumentene de har blitt møtt med. At direktivet er i strid med menneske-rettighetene er tydeligvis bare en liten hindring som regjeringen vil krysse så fort som mulig i sin higen etter å lagre så mye «uskyldige» trafikkdata som mulig om så mange som mulig.

Hvor du er og hvem du snakker medSom følge av datalagringsdirektivet, slik det er vedtatt innført av stortinget, skal alle mobil- og internettleverandører lagre alle trafikkdata for alle sine kunder i minst seks måneder. Det vil si at motta-ker og avsender for alle tekstmeldinger, epost og annen digital kommunikasjon skal lagres i minst et halvt år. For trafikk som foregår over mobile enheter skal leverandørene i tillegg lagre dataene som forteller hvor du befinner deg hver gang enheten sender eller mottar data. I praksis vil det si at noen skal kunne finne ut hvor du har vært til enhver tid og med ganske stor presisjon inntil seks måneder tilbake i tid. Fordi de skal ha tilgang til disse dataene for alle andre vil de også kunne vite hvem du har møtt. Det vil åpenbart være til stor hjelp for politiet ved etterforskning av en mengde kriminalsaker, så jeg kan forstå de som mener at denne krenkingen av person-vernet ikke er urimelig. Jeg er imidlertid redd for at det ikke vil stoppe der.

- Noen skal kunne finne ut hvor du har vært til enhver tid og hvem du har møtt.

25

En liten unnskyldning er alt som skal til...Den som ønsker å få mer ut av datalag-ringsdirektivet trenger bare en unn-skyldning. Tenk deg neste gang det skjer et eller annet som får oss til å føle oss utrygge. Kanskje en terrorhandling her hjemme, eller et sted som kjennes nært. En representant for politiet eller forsva-rets e-tjeneste - eller kanskje en politiker - går ut i media og sier at dette kunne ha vært avverget. Ettersom datalagrings-direktivet allerede er innført finnes det allerede data som kan vise at noe slikt er i ferd med å skje. For å unngå nye terrorangrep i fremtiden må vi begynne å bruke de dataene vi har for det de er verdt. Vi må begynne å lete etter spor i dataene som viser at noe er i ferd med å skje. Kanskje vil de ikke en gang gå ut i media med en slik påstand før noen, for eksempel i PST, bestemmer seg for at dette må de jo egentlig gjøre for å oppfylle sitt oppdrag på best mulig måte. Dataene er jo allerede der, så å begynne å bruke dem mer aktivt for å forhindre terrorisme virker ikke som noe veldig stort skritt.

Ved å bruke datamaskiner til å analysere dataene vil det trolig ikke være mulig å identifisere i alle fall noen potensielle

terrorister basert på trafikkdata. Kanskje er det noen personer som flere terrorister har vært i kontakt med. Kanskje mange terrorister oppholder seg et visst sted til et visst tidspunkt. Kanskje finnes det an-dre mønstre som er vanskeligere å opp-dage. Dersom man analyserer dataene ved hjelp av maskinlæring trenger man ikke en gang vite hvilket mønster man ser etter. Dersom det finnes et mønster vil algoritmene kunne finne det. Når man først er i gang med å analysere dataene for å finne terrorister, hvorfor stoppe der? Det er jo ingen stor sak å utvide analy-sen til å finne spor etter grov organisert kriminalitet som menneskehandel og narkotikasmugling.

Må forsvare sin egen uskyld Forutsatt at algoritmene var helt treffsikre ville en slik lagring og bruk av trafikkda-ta kanskje være verdt det, men det er de dessverre ikke og det vil de aldri kunne bli. De vil i beste fall kunne bestemme at visse personer har en sannsynlighet for å passe med et mønster som tilsier at de kan være verdt å etterforske nærmere. I 2013 innkalte politiet i Bergen rundt hundre menn for å avgi DNA-prøver i forbindelse med en voldtektssak. Det eneste grunnlaget de hadde for mistanke var trafikkdata som viste at mennene

befant seg i området hvor voldtekten fant sted.

- Med innføringen av da-talagringsdirektivet må vi

regne med at det blir vanli-gere med saker hvor privat-personer selv må bevise sin

uskyld.

Det virker altså som at det er en reell mulighet for at datalagringsdirektivet igjen vil vise sitt uhyggelige vesen. Inn-føringen av direktivet vil ta oss et stort og avgjørende skritt nærmere ett overvå-kingssamfunn som ingen av oss ønsker å leve i. Datatilsynet har uttalt offentlig at med innføringen av datalagringsdirekti-vet må vi regne med at det blir vanligere med saker hvor privatpersoner selv må bevise sin uskyld, som i voldtektssaken i Bergen. Det er ikke noe vi kan la skje uten protest. La regjeringen og deres advokater høre at et nei er et nei.

Av: MATHIAS RAMMBakrunnsbilde: CORY DOCTOROW, flickr

26

Million-underskudd på institutt forinformatikkMellom 2010 og 2013, gikk Institutt for Informatikk med flere millioner i underskudd. Selv om vi i fjor for første gang siden den gang gikk med over-skudd, har vi fortsatt mye å rydde opp i, og det er ikke estimert at vi, akku-mulert sett, vil være på pluss-siden igjen før i 2017. Hvordan kunne det gå slik, og hvilke konsekvenser har dette fått for studenter og ansatte? Vi har tatt en prat med instituttleder Knut Liestøl om den økonomiske situasjo-nen på instituttet.

Hvordan får IFI pengerEt universitets økonomi er meget kompleks. Universiteter og høgskoler får et grunnbeløp som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Disse pen-gene fordeles på fakulteter, og igjen på

instituttene knyttet til hvert fakultet. Det er en del punkter som avgjør hvor mye penger hvert enkelt institutt får, men dette grunnbeløpet er relativt fast. Insti-tutter får også penger for produksjon. Hvor mange studiepoeng vi produserer, avgjør dette beløpet. Med i regnestykket kommer også forskningsprosjekter; her får vi penger på to måter, de som får et forskningsprosjekt betaler en andel til institutt for å dekke kontorhold og administrasjon. Insituttene på UiO er dimensjonert for at de skal ha en viss mengde prosjekter — hvis vi ikke får disse prosjektene, får vi mindre penger. I tillegg til det, er det slik at man får incentiver for å få prosjekter. Her er det først og fremst EU som er et kraftig incentiv, fordi regjeringen vil ha tilbake de pengene vi sender til Brussel. Når

det kommer én krone til et EU-prosjekt fra EU, får instituttet over én krone fra staten i tillegg. Derfor har altså hvor mange EU-prosjekter vi har, mye å si for hvordan økonomien går.

Hva har gått galt?I 2010 var Institutt for Informatikk økonomisk i balanse. På dette tidspunkt ble det brukt budsjettstyringsverktøy som ikke var gode nok. Av den grunn var det vanskelig å se hvordan utviklingen kom til å gå i tiden fremover. Antallet EU-prosjekter var også lavt på denne tiden, selv om dette nå er på vei opp igjen. Instituttet hadde i tillegg hatt en lav studentproduksjon de siste årene, og av den grunn en relativt lav inntekt, og det ble brukt for mye penger på stipen-diater. For produksjon får instituttet

27

betalt for de foregående årene, og den lave produksjonen før og i 2010, førte til lavere inntekter i 2011 og 2012, selv om antallet studenter økte disse årene. Dette har igjen hjulpet sterkt på inntektene i årene etter, og er med på å få økonomien tilbake i balanse.

Hvem har det gått utover?Instituttleder Knut Liestøl mener dette ikke har gått utover Bachelor- og Master-gradsstudenter i betydeliggrad. Kuttene de siste årene har gitt noe mindre læ-ringskapasitet, men dette har det stort sett vært kompensert for med flere hjelpelæ-rere. Ved at vi nå er i underskudd, kan lærerstaben trappes opp noe saktere enn man kunne ønske, og dette er uheldig med tanke på den økende studentkapasi-teten ved instituttet, og høyere søkertall

de siste årene. Instituttet er altså litt for-sinket i å få en tilfredsstillende lærerstab, i forhold til de større studentkullene. Liestøl anser likevel ikke dette for å være noen skandale. I og med at vi nå også er relativt sikre på å ha en sterkere økonomi fremover, tillater instituttet seg for tiden å tilsette noen flere undervisningsansatte.

Færre fast ansatte og stipendi-aterInstituttet får penger for ansettelse av et fast antall stipendiater hvert år. For tiden er dette tallet omkring 43. Siden institut-tet ønsker seg fler stipendiater, har det tidligere vært ansatt en del fler enn dette, men på grunn av sparetiltak har dette ikke vært mulig de siste årene. Fordi sti-pendiatstillinger er å anse som midlerti-dige, er det likevel ikke like problematisk

å ansette nye stipendiater, som det er å ansette kandidater til faste stillinger.

Kort sagtMellom 2010 og 2013 gikk Institutt for Informatikk med underskudd, og akkumulert sett vil vi sannsynligvis ikke være i pluss før i 2017. Underskudde-ne er i hovedsak forårsaket av dårlige budsjetteringsverktøy. I følge institutt-leder Knut Liestøl har underskuddene ikke gått utover studentene i betydelig grad, men det har ført til at vi har måttet kutte i nyansettelser til faste stillinger, og ansettelser av stipendiater.

Av: HENRIK HILLESTAD LØVOLDIllustrasjon: LANA VU, PIKTOCHART

28

Kvinner og informatikkSiden tidlig på 2000-tallet har kvinneandelen blant nye studenter ved IFI ligget rundt 20%,et stykke under instituttets mål om 30%. Hva blir gjort for å øke interessen? Fungerer de tiltakene som har blitt iverksatt?

For å styrke arbeidet mot instituttets 30%-mål, ble det i 2012 nedsatt en prosjekt-gruppe som skulle jobbe med tiltak rettet mot økt rekrutte-ring og gjennomføringsevne for jenter. Denne gruppen har iverksatt en rekke målrettede tiltak. Jenterommet, jenteda-gen og jentecampen (se fak-taboks) er synlige tiltak rettet mot studiemiljøet og rekrutte-ring. Disse er det vanskelig å måle effekten av direkte. I til-legg til de synlige tiltakene, er det også gjennomført mindre synlige tiltak, som endringer i forkurset og de introduse-rende programmeringsemne-ne. Disse tiltakene er rettet spesifikt mot det faglige, og kan til en viss grad vurderes ut fra strykprosenter og annen statistikk. For eksempel, da INF1000 gjennomgikk store endringer før høsten 2014, var prosjektgruppens arbeid med på å påvirke dette. Foreløpig virker det som en suksess, da det på eksamen var en neglisjerbar forskjell mellom menn og kvinners presta-sjon, i et fag som de siste 10 årene har hatt 30-50% mer stryk blant kvinner. På tross av at INF1000-omleggingen ikke hadde kjønnsforskjeller som hovedmotivasjon, har endringene åpenbart gjort noe riktig for å inkludere jenter bedre. Hva dette er,

blir tydeligere når man ser på bakgrunnsmaterialet pro-sjektgruppen bruker for sine vedtak.

I sitt arbeid avhenger pro-sjektgruppen av data de kan bruke som bakgrunn for sine avgjørelser. En viktig kilde er en spørreundersøkelse Studie-laben gjennomfører hvert år blant nye programstudenter for å kartlegge studentmassen. Et av punktene det spørres om er tidligere programmerings-erfaring, og her er det stor forskjell mellom kvinner og menn. 56% av menn har pro-grammert tidligere mens det samme bare gjelder 17% av kvinner. Prosjektgruppen me-ner denne forskjellen er med på å forklare forskjellen i fag-lig prestasjon i introduksjo-nemnene, der strykprosentene i enkelte semestre har vært dobbelt så høy for kvinner som for menn. Dette har over tid bidratt til at kvinner i snitt har produsert 2-4 færre studie-poeng per semester enn menn. Prosjektgruppen vurderte dermed at tiltak som gjør det lettere å starte informatikk-studier uten forkunnskaper vil gagne jenter spesielt i dagens situasjon. Man gjør altså et tiltak rettet mot alle, men det er valgt blant annet fordi det virker spesielt godt for jenter. Dette kan forklare hvorfor

jenter har kommet godt ut av endringene i forkurset og omleggingen av INF1000.

Det er viktig å understreke at statistikken som foreligger ikke sier noe om kvinner og menns egnethet som infor-matikere. Kjønnsforskjellene er tydelige på forkunnskaper før studiestart, men det sier ingenting om potensialet til hver enkelt kvinne eller mann. Mange kvinner opplever allerede stigmatisering, og det er viktig at vi er klar over hva statistikken sier og hva den ikke sier. Uforsiktig eller ukritisk bruk av statistikken kan fort gjøre ting verre.

Forskjellige studierHvis vi ser på søkertallene for de fire bachelorprogram-mene de siste årene, ser vi klare forskjeller i kjønnsfor-edlingen mellom program-mene. Studieprogrammene nanoelektronikk og robotikk (nano) og programmering og nettverk (prognett) har lavest kvinneandel med rundt 10%, litt lavere for nano enn for prognett. På den andre siden av skalaen er design, bruk og interaksjon som har hatt mel-lom 30 og 50 prosent jenter. Språk og kommunikasjon ligger et sted i mellom, rundt 25-30%.

Det er vanskelig å trek-ke slutninger om hvorfor kjønnsforskjellene på studie-programmene ved IFI er som de er. Teknologistudier både på og utenfor IFI har i over

JentedagenEn dag arrangert rett før semesterstart for jenter med formål om å øke samholdet blant nye jenter.

JentecampenEn camp arrangert før søknadsfrist for samordna opptak for jenter som vurderer å søke IFI

JenterommetEt rom i tredje etasje i Ole Johan Dahls Hus ment for å gi jenter et sted de kan sitte sammen.

29

30 år vært sterkt mannsdo-minert, og det er lett å tenke at IFIs kjønnsforhold bare henger sammen med samfun-nets kjønnsforhold for øvrig. Derfor er det spesielt uheldig at bildene IFI bruker til å pre-sentere studieprogrammene på nett er i tråd med stereo-typier i samfunnet (se bilde). Man kan spørre seg om dette er i tråd med instituttets mål om rekruttering og balanse.

Forskjellig motivasjonI tillegg til forskjeller i kjønnsandel mellom studiene er det også faktiske forskjeller på de kvinner og menn som begynner ved IFI. Studiela-bens spørreundersøkelse viser noen interessante korrelasjo-ner mellom kjønn og enkelte av utsagnene. Generelt sett virker kvinner mer opptatt av å få jobb etter studiet og å ha et godt studiemiljø, mens menn svarer at de er teknisk flinke (faktisk tror de fleste at de er flinkere enn de fleste…), at de liker å forske og at de (tror de) lærer lett innenfor informatikk. Altså er det for-skjellig motivasjon som ligger bak kvinners og menns ønske om å studere informatikk.

Kunnskap om de forskjellige faktorene som motiverer nye studenter har vært viktig for

arbeidet til prosjektgruppen. De miljømessige tiltakene (se faktaboks) er målrettet utformet for å gi det tilbudet jenter gir uttrykk for at de vil ha. Jentedagen før studiestart er et veldig godt eksempel på dette, det er et miljøfremmen-de tiltak ment for å gi nye, kvinnelige studenter et godt studiemiljø allerede fra før (!) studiestart.

Prosjektgruppen har brukt god tid på å studere bakgrunns-materialet, i tillegg til å ha utført en del dybdeinter-vjuer med studenter. Basert på dette har det altså blitt iverksatt tiltak for å bedre studiemiljøet for jenter. Håpet er at disse tiltakene skal øke andelen jenter som gjennomfører studiet, og at informasjon om at tilbudene eksisterer skal bidra til flere søkere. Det gjenstår å se i årene fremover om tiltakene har den effekten prosjekt-gruppen håper på.

Kjønnsfordelingen i de ulike programme-ne

Kvinner Menn

Av : HANS PETTER T. KRAGSETBilde: INSTITUTT FOR INFORMATIKK

30

Få din annonse med i neste utgave

Kontakt oss for mer informasjon: ifi-avis@ifi.uio.no

31

FU Fordelingsutvalget