RiksmålsordlistenUtgitt av

Riksmålsforbundet

Godkjent avDet Norske Akademi for Språk og Litteratur

Redaksjon: Tor Guttu

8. utgave

KUNNSKAPSFORLAGET

© Kunnskapsforlaget ANSH. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/Sog Gyldendal ASA8. utgave 2015

Prosjektleder: Øystein EekProduksjonsleder: Øystein EndresenOmslag: Kristin Børtinghus

Omslagsillustrasjon: «Fole» av Per Hurum. En av hans foler tildeles vinnerne av Det Norske Akademis Pristil minne om Thorleif Dahl.http://riksmalsforbundet.no/det-norske-akademis-pris/Gjengitt med tillatelse. Foto: Kristin Børtinghus

Sats: Type-it AS, Trondheim

Skrift: Gill og TimesTrykk og innbinding: Drukarnia Dimograf Sp. z o.o.Printed in Poland

ISBN 978-82-573-2215-1

1. utgave av Riksmålsordlisten utkom 1952, 2. utgave 1956, 3. utgave 1958, 4. utgave 1963, 5. utgave 1973(2. reviderte opplag 1976), 6. utgave 1994 og 7. utgave 2007.

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift ogannen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor(www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar.

FORORD

Åttende utgave av Riksmålsordlisten er redigert etter de samme prinsipper som syvende(2007); se likevel punktene 1 c og 3 c i veiledningen.

En del nye ord er tatt inn, med Kunnskapsforlagets Nyord i norsk (2012) som viktigstekilde. Lyd- og formverk er justert på enkelte punkter, generelt etter vedtak av Det NorskeAkademi for Språk og Litteratur fra 2008 av. En del valgfrihet er avskaffet, og normen erdermed blitt noe fastere. Avvikene fra offisiell rettskrivning i form av moderat bokmål(dvs. den formen for bokmål som samsvarer mest med riksmålsnormen) er nå få og stortsett ubetydelige.

Januar 2015

Riksmålsforbundet

Trond VerneggFormann

VEILEDNING I BRUK AV ORDLISTEN

1. GENERELT OM ORDFORRÅD, OPPSTILLING, ORDKLASSE- OGBØYNINGSANGIVELSE

a) Ordlisten inneholder riksmålets sentrale ordforråd og dessuten mange mer sjeldne ord somkan være vanskelige å stave og bøye.

De vanligste avledede ord er med, f.eks. salgbar, selge (avledet av salg) og selgelig, selger (avledetav selge), likeledes ordgrupper som individ, individualisere, individualisme, individualist,individualitet, individuell.

Antallet sammensatte ord med et substantiv eller et verb som førsteledd er sterkt begrenset. Ofteer en sammensetning med bare for å vise fugen: Når salgssum står som eneste ord hvor salg- erførsteledd, betyr det at salg danner sammensetninger med -s-, og at det derfor heter salgssesong,salgssjef o.l. – Sammensetninger med adverb som førsteledd er det langt flere av, f.eks. ord påav-, frem-, hjem-, inn-, opp-. Mange av dem er verb, og er med for å vise verbalsubstantivetsform (se pkt. 3 b). – Ordlisten legger ikke an på å vise mulige sammensetninger med tre likekonsonanter på rad. I slike tilfeller er skrivemåten valgfri: bunnivå, gresstrå eller (sjeldnere)bunn-nivå. gress-strå. Når ordet deles ved linjeskift, må man bruke formen med bindestrek.

Av egennavn er navn på stater oppført, med innbyggernavn og nasjonalitetsadjektiv: Italia,italiener, italiensk. Videre står navn på norske landsdeler, fylker o.a. oppført, med innbyggernavnnår de er noenlunde vanlige. Ellers er få stedsnavn med, og ingen personnavn.

Forkortelser er sjelden oppslagsord. Det henvises til siste utgave av Finn-Erik Vinje: «Skriveregler»(Aschehoug).

b) Ordene står i strengt alfabetisk rekkefølge. Det betyr f.eks. at syrer kommer før Syria, ogat syrisk kommer etter syrin, og det betyr at et sammensatt ord (f.eks. farsside) kan stå et stykkeunna førsteleddet far.

Ved homografer (ord som skrives likt, men som kan være av forskjellig ordklasse eller kjønnog ha forskjellig opprinnelse/betydning) er rekkefølgen som oftest substantiv – adjektiv – verb– andre ordklasser, f.eks.:

tro -en (guds-) hjem -mmet, -tro -en/-a (grise-) hjem adv.tro ub. adj.tro -dde

Homografer med samme bøyning er oftest oppført som ett ord: dyne betyr både sengedyne ogsanddyne, og terne omfatter både fuglen og kvinnen.

c) Ca. 40 ord som før hadde valgfrihet mellom en tradisjonell og en nyere form, står nå oppførtmed den tradisjonelle i parentes, med henvisning til den nyere og vanligere, f.eks.:

(almen) se allmenn(støp) (drikkekar) se staup

7

(røbe) se røpe

d) Valgfrie ordformer angis enten med en parentes om den eller de bokstaver som kan utelates:blindtarm(s)betennelsedobbel(t)dansvask(e)ekte

eller med «el.» mellom formene. Hver av dem oppføres på sin alfabetiske plass:genre el. sjanger

ogsjanger el. genre

Det kan stå «el.» også mellom ordformer som ikke er ortografiske varianter:einebær el. enebærrede el. reir

e) Valgfrie bøyningsformer kan være angitt på to måter.1. med skråstrek som betyr ’eller’:

koffein -en/-etblad -et, -/-ergni gned/gnidde, gnidd

2. med «el.» i noen få tilfeller hvor det trengs fyldigere opplysninger, f. eks.svinge -te/-et (pendelen s-r) el. (i uttr. som s. sverdet, s. seg i dansen, s. seg opp) svang, svunget

Dette betyr at man kan skrive både pendelen svingte og pendelen svinget, og både han svingte,han svinget og han svang sverdet, men at det ikke kan hete pendelen svang.

2. BETYDNINGER OG BETYDNINGSNYANSER

a) Ordlisten viser først og fremst hvordan ordene skrives og bøyes. Vil man vite hva de betyr oghvordan de brukes, må man gå til ordbøkene. Ordlisten gir stort sett bare kortfattede opplysningerved noen lydlike eller delvis lydlike ord, f.eks.:

kule -en (biljard-; prosjektil; fordypning) mamba -en (slange)kule -a (omgang i spill; ’hele kula’) mambo -en (dans)kule -et; -ing (legge i jordgrop)kule -te/-et; -ing (blåse)

b) Betydnings- og stilnyanser er angitt i enkelte tilfeller, enten med en forkortelse (se listen),med eksempel på eller forklaring av bruken eller med en kombinasjon av disse mulighetene. Nårordlisten oppgir

veie -de el. (især fig.) -et

betyr det at det både kan hete han veide 100 kilo, han veide opp mel og han veiet 100 kilo,han veiet opp mel – men veide nevnes som første mulighet. Omvendt nevnes veiet som mestnærliggende i uttrykk som han veiet sine ord, veiet for og imot, bli veiet og funnet for lett.

Oppføringendrøye -et/(især i bet. ’vare’) -de

8

betyr at vi anser bøndene drøyet fôret med reinmose og vi drøyet til dagen etter som detnaturligste, men det drøyde en stund før vi fikk svar.Se også eksempelet med svinge sist i punkt 1 e).

Om en-ord og a-ord se punkt 3 a).

3. DE ENKELTE ORDKLASSENE

a) SubstantiverFlertall på -er av en-ord og a-ord angis normalt ikke:

dag -en dvs. dagen, flere dager, alle dagene

derimotansjos -en, -er/- dvs. ansjosen, flere ansjoser el. ansjos, alle ansjoseneku -a, -er/kyr, b. -ene/kyrne dvs. kua, flere kuer el. kyr, alle kuene el. kyrne

En-ord som ikke kan brukes i flertall, har ingen spesiell merking:musikk -en dvs. musikken

Ubestemt form flertall av et-ord angis alltid, så sant ordet normalt brukes i flertall:dyr -et, - dvs. dyret, flere dyr, alle dyreneleven -et dvs. levenet

I ord som ender på trykklett -e, erstattes denne av bøyningsendelsens vokal:rente -en dvs. renten, flere renter, alle rentenebikkje -a dvs. bikkja, flere bikkjer, alle bikkjenemerke -et, -er dvs. merket, flere merker, alle merkene

menkafé -en dvs. kafeen, flere kafeer, alle kafeene

I tilfeller med sammentrekning, konsonantforenkling, -fordobling eller andre uregelmessigheterer bøyningsangivelsen fyldigere:

aksel -en, -sler dvs. akselen, flere aksler, alle akslenesykkel -en, sykler dvs. sykkelen, flere sykler, alle syklenedam -mmen dvs. dammen, flere dammer, alle dammene

I ord som ender på trykklett -er, oppgis alltid ubestemt form flertall:snekker -en, -e dvs. snekkeren, flere snekkere, alle snekkernesøster -en, -tre dvs. søsteren, flere søstre, alle søstrenemester -en, -t(e)re dvs. mesteren, flere mestere el. mestre, alle mesterne el. mestreneteater -et, -tre dvs. teateret, flere teatre, alle teatrene

menoffiser -en dvs. offiseren, flere offiserer, alle offiserene

Substantiver som ikke – eller svært sjelden – brukes i bestemt form entall, har ikke bindestrekforan kjønnsangivelsen:

levnet etfransk et/-en dvs. i ubestemt form entall godt fransk el. god fransk;

i bestemt form entall bare fransken, f.eks. fransken i skolen

9

Substantiver som ikke har kjønn, er merket s.:mak s. (i ro og m.)

Ved ord som både kan være en-ord og a-ord, er bøyningen angitt -en/-a. Her må emne, stil oghensynet til konsekvens bestemme valget av form. Dette kan også gjelde noen ord som stårmed -en som eneste form, og som er a-ord i dialektene.

En del rene en-ord kan eller må bøyes med -a i visse faste uttrykk med muntlig preg, f.eks.slå kloa el. kloen i en, holde seg på matta el. matten, slåss så busta fyker, la humla suse, gjørevei i vellinga. Slike uttrykk er ikke angitt i ordlisten.

Om verbalsubstantiver se punkt c).

b) VerbVed sterke verb oppføres alltid både preteritum (imperfektum, fortid) og perfektum partisipp:

ligge lå, ligget

Svake verb uten vokalforandring står oppført med preteritumsendelsen, som skal legges tilordets stamme:

kaste -et dvs. kaster, kastet, har kastetstupe -te dvs. stuper, stupte, har stuptbo -dde dvs. bor, bodde, har bodd

I tilfeller med konsonantforenkling eller sammentrekning gjøres det på samme måte som vedsubstantivene:

fylle fylte dvs. fyller, fylte, har fyltsende -dte dvs. sender, sendte, har sendtbløte -et/-tte dvs. bløter, bløtet el. bløtte, har bløtet el. bløtt

Ved s-verb er bøyningen fullt utskrevet:hanskes hanskedes, har hanskessynes syntes, har synes/syntes

Infinitiv og presens passiv oppgis (fullt utskrevet) ved alle verb som ender på trykksterk vokal:gi gav/ga, gitt; gissnu -dde; snus

c) Verbalsubstantiver er substantiver som er avledet (dannet) av verb. De betegner først ogfremst «ren» (dvs. ikke tidsbegrenset) handlig, som spising (til spise). Dessuten kan de betegnehandling som er avgrenset i tid (enkelthandlig) eller ha mer eller mindre konkret betydning, ogdermed brukes i flertall (som visning (til vise).

Den vanligste typen utgjør ordene på -ing, -ning og -else, som i de fleste tilfellene oppføresbare med denne endelsen sist i verbartikkelen.

dele -te; -ingbeskylde -dte; -ningforstå -stod/-sto, -stått; -stås; -else

At deling og beskyldning kan brukes i flertall og forståelse ikke, sier ordlisten ingentingom.Heller ikke sier den noe om hvorvidt et slikt ord kan ha mer eller mindre konkret betydning,f.eks. at det bak

10

belyse -te; -ningskjuler seg både en handlingsbetydning (dokumenter til belysning av saken) og en konkretbetydning (installere ny belysning). Nøyaktigere beskjed får man i ordbøkene.

Når det kan dannes verbalsubstantiv med mer enn én endelse, oppføres de på samme sted, sisti artikkelen. De står med komma imellom når formene stort sett er likeverdige og refererer tilsamme hovedbetydning av verbet. Men det kan være nyanser som en ordliste ikke kan gjengi,og kommaet bør derfor leses som «og», ikke som «eller».

godkjenne -kjente; -else, -inglukke -et; -ing, lukning

I tilfeller som godkjenne står -else og -ing oppført i denne rekkefølgen, idet formen på -elseer den tradisjonelle, formen på -ing oftest den nyere. I språkbruken vakles det en god del bådemellom -else og -ing og mellom -ning og -ing. Tendensen går i retning av økende bruk av -ing,og noen vil kanskje savne denne muligheten enkelte steder, f.eks. gjenreising, svekking.

Når verbalsubstantivene er knyttet til klart forskjellige betydninger av verbet, står endelsenemed semikolon imellom:

bryte brøt, brutt; -ing; -ningprøve -de/-et; -ing; -else

Formen bryting betegner f.eks. idrettsgrenen, mens brytning er knyttet til fysikken(lysets brytning), foruten at ordet i flertall betyr «uenighet, splittelse»: brytninger mellomsamfunnsklassene. – Prøving betyr «det å prøve, det å forsøke», mens prøvelse vanligvisbetyr «hard sjelelig påkjenning, det å prøves».

Når ett eller to verbalsubstantiver har bare handlingsbetydning og ytterligere ett bare konkretbetydning, oppføres det siste for seg:

forhøye -et; -elseforhøyning -en (i terrenget)skape -te; -ing; -elseskapning -en (det som er skapt; skapt vesen, skikkelse)

Alle ord på -ing, -ning og -else er en-ord.

Verbalsubstantiver med fremmede endelser står alltid som egne oppslagsord.arrangement -et, -erarrangere -te; -ing

vaksinasjon -envaksinere -te; -ing

d) AdjektiverEndelsen i intetkjønn entall er alltid angitt, unntatt i ubøyelige adjektiver, partisipiale adjektiverog i ord av lignende form, se nedenfor. Flertall av adjektiver oppføres ikke når endelsen erregelmessig (-e tillagt grunnformen).

stor -t dvs. en stor bygning, et stort hus, store bygninger, huspraktisk - dvs. en praktisk regel, et praktisk råd, praktiske regler, rådgrå -tt, - dvs. en grå sky, et grått skjørt, grå skyer, skjørtfelles ub. adj. dvs. en felles oppfatning, et felles ønske, felles oppfatninger, ønsker

I tilfeller med sammentrekning, konsonantforenkling eller -fordobling følges de sammeprinsippene som for de andre ordklassene:

11

stygg stygt dvs. en stygg ulykke, et stygt sår, stygge ulykker, sårlangsom -t, -mme dvs. en langsom vals, et langsomt tempo, langsomme valser, tempoervoksen -t, -sne dvs. en voksen mann, et voksent menneske, voksne menn, mennesker

Adjektiver på -et som er dannet av verb (oftest av perfektum partisipp), bøyes med -ede (ikke-ete) og oppføres slik:

innhugget -ede dvs. en innhugget figur, et innhugget merke, den innhuggedefiguren, det innhuggede merket, innhuggede figurer, merker

Bare få slike sammensetninger er oppslagsord, og det gjelder i enda høyere grad usammensattepartisipper. Eksempelvis står forvirret, lønnet og ønsket ikke som egne oppslagsord, baresom bøyningsformer av verbene forvirre, lønne og ønske. Når partisipper av slike verb brukesadjektivisk, bøyes de regelmessig: i denne forvirrede situasjonen, lønnede verv, ha den ønskedevirkning. Men i enkelte tilfeller kan også -de eller -te brukes: overilede el. overilte beslutninger,hans velpleiede el. velpleide skjegg.Slik bøyes også de såkalte samdannelsene (sammensatte adjektiver hvor siste ledd er avledetav et substantiv, men ikke er selvstendig ord):

høyrygget -ede dvs. den høyryggede stolen, høyryggede stolerflatbunnet -ede dvs. den flatbunnede båten, flatbunnede båter

«Rygget» og «bunnet» er ikke selvstendige ord.

Usammensatte adjektiver på -et(e) er oftest avledet av substantiver, og oppføres slik:fillet(e) -ete dvs. en fillete el. fillet bukse, et fillete el. fillet skjørt,

den fillete buksen, det fillete skjørtet, fillete bukser, skjørt

Slik bøyes også noen rene sammensetninger; det gjelder især ord på -flekket(e), -rutet(e) o.l.,ofte med et fargeadjektiv eller stor, små e.l. som førsteledd. Men de kan også ha -ede:

storrutet(e) -ete/-ede dvs. en storrutet el. storrutete skjorte, den storruteteel. storrutede skjorten

Adjektiviske perfektpartisipper som ikke ender på -et, byr ikke på problemer, og står baresjelden som oppslagsord.

spredt adj. dvs. spredt snø, spredt regn, spredte byger

Adjektiviske presenspartisipper står uten nærmere angivelse:strålende

Når adverb på -vis brukes adjektivisk, bøyes de regelmessig:gradvis adv. og adj. dvs. gradvis bedring, gradvist opphør, gradvise endringer

Adjektivenes gradbøyning er angitt ved ord som har omlydsbøyning.stor -t; større, størst

og uregelmessig bøyning.liten lite, små; den det lille; jf. mindre, minst

e) Andre ordklasserOrd av de øvrige klassene står som regel oppført med tradisjonell ordklassebetegnelse, og desom kan bøyes, står med bøyning:

hvilken hvilket, hvilke, pron.ned adv.

12

FORKORTELSERAlminnelig brukte forkortelser er ikke tatt med.

adj. adjektivadm. typisk for offentlig administrasjonsspråkadv. adverbamer. amerikanskarkais. arkaiserende (etterligning av gammeldags

uttrykksmåte)art. artikkelastr. i astronomib. bestemt formbet. betydning(en)bib. i bibelspråk, bibelstilbokst. bokstavelig, i egentlig betydningbot. i botanikk, plantenavndial. dialektegl. egentligel. ellerelektr. uttrykk fra elektrisitetslære, elektronikkeng. engelskfam. familiært (spontan, uformell dagligtale;

ordet bør som regel unngås isakprosa)

fig. figurlig, i overført betydningfolk. folkeligforb. forbindelse(n), forbindelserforeld. foreldetfork. forkortelsefr. franskfys. i fysikkgen. genitiv (eieform)geol. i geologigeom. i geometrigr. greskgram. grammatisk, i grammatikkhist. historisk begrep, om eldre forholdhjeml. hjemlig, om norske forholdhøyt. høytideligidr. idrettsuttrykkimp. imperativ (verbets bydeform)inf. infinitiv (verbets grunnform)interj. interjeksjon (utropsord)intr. intransitivt (uten objekt)ital. italienskjf. jevnførjur. i juridisk språkkat. om katolske forh.koll. kollektivtkomp. komparativkonj. konjunksjon

kortsp. kortspilluttrykklitt. litterært (skriftspråklig, mer eller

mindre høytidelig, gammeldags)mat. i matematikkmed. i medisinmerk. merkantilt (i handelsspråk)mil. i militærspråk, militærfagligmots. motsattmus. i musikk, musikkuttrykkn. nøytrum (intetkjønn)neds. nedsettendenorr. norrøn(t)num. numeral (tallord)off. offisiell(e)pf.pt. perfektum partisipppl. pluralis (flertall)poet. poetisk, i poesipredik. predikativt, som predikativpres. presens (nåtid)pret. preteritum (fortid)pron. pronomenprp. preposisjonpsykol. i psykologirefl. refleksivtreg. registrert (varemerke)region. regionalt (typisk for en landsdel uten

å ha tydelig preg av dialekt)rel. i religiøst språkruss. russisks. substantivs.d. se dettesg. singularis (entall)sjøu. sjøuttrykksl. slangsms. sammensetning(er)spr. språksuperl. superlativtr. transitivt (med objekt)ty. tysktyp. i typografiub. ubøyeligubest. ubestemt formutt. uttales, uttaltuttr. uttrykkv. verbvulg. vulgært (folkelig form som kan virke

støtende)økon. i økonomi

13

aA, a A-en, a-enà (2 kg à kr 9,50; tre à fire)a (a cappella, a konto; averbo; huff a meg)

A-aksjeab avbetalingAB blodgruppeabakus -en (regneramme;del av søylehode)

abandon -en (avståelse)abandonere -teabaya -en (muslimskkvinnedrakt)

abbed -enabbedi -et, -erabbedisse -enabbor -enabbreviatur -enABC el. abc ABC-en/abc-enABC-bok el. abc-bok -enABC-våpen el. abc-våpenabdikasjon -enabdisere -te; -ingabdomen -et, -/-minaabdominal -tabelsk -aber -et, -/-eaberrasjon -enAbkhasiaabkhaser -en, -eabkhasisk -ablasjon -enablativ -enablegøyer pl.abnorm -tabnormitet -enabonnement -et, -erabonnent -enabonnere -te; -ingabort -enabortere -te; -ingabortiv -et, -erabortiv -tabortus provocatus -en

abrakadabraabrupt -ABS-bremserabscess -enabscisse -enabsence -en (bevissthetstap)absentere (seg) -teabsint -enabsolusjon -enabsolutisme -enabsolutt -et, -erabsolutt -absoluttere -te; -ingabsolvere -teabsorbent -enabsorbere -te; -ingabsorberingsevneabsorpsjon -enabsorpsjonsevneabstinens -enabstinent -abstrahere -te; -ingabstraksjon -enabstrakt -et, -erabstrakt -abstrus -tabsurd -absurdisme -enabsurditet -ena/c (a konto)a cappellaacappellasangaccent -en; se også aksentaccent aigu (tegnet ´)accent circonflexe (tegnet ^)accent grave (tegnet `)accessit (hedrende omtale)accessoirer pl. (tilbehørtil klær)

accolade -en (krøllparentes)acem-meditasjonacetat -et, -eracetyl -etacetylén -et/-en

acetylsalicylsyreacre -en, -esactinium -etaction -enad adv. (følges, skilles,bære seg ad)

ad prp. (ad punkt 2; adomveier)

AD el. a.D. (anno Domini(i det Herrens år))

AD AD-en (Art Director)ad absurdumad actaadagio (mus.)Adam (A. og Eva)adam (den gamle a., i a-sdrakt)

adamsepleadap(ta)sjon -enadapter -en, -eadaptere -te; -ingadaptiv -taddend -enaddenda pl. (tilføyelser)addere -te; -ingAddis Abebaaddisjon -enadditiv -et, -eradditiv -tadekvans -enadekvat -adel -enadelig -adelskap -etadelsstand -enadenom -et, -er (godartetsvulst)

adferd -enadferdsmønster -et, -treadgang -enADHD (AttentionDeficit/HyperactivityDisorder (hyperkinetiskeforstyrrelser, hyperaktivitet))

15A ADHD

adherens -enadherere -teadhesiv -tadhesjon -enad hocadhockomitéadiaforon -et, -foraadjektiv -et, -eradjektivisk -adjunkt -enadjutant -enadjutantur -enadjø -et, -eradjø interj.adkomst -enadle -et; -ingad libitumADL-trening (avfunksjonshemmede)

adlyde -lød, -lydt; -ingadministrasjon -enadministrativ -tadministrator -enadministrere -te; -ingadmiral -enadmiralitet -et, -eradmiralskipadmittans -en (elektr.)ad notamA/D-omformer -en, -eadonis -enadopsjon -enadoptant -enadoptat -enadoptere -te; -ingadoptivbarnadrenalin -etadressat -enadresse -enadressere -te; -ingadressogram -mmet,-mmer

Adriaterhavetadskille -skilte; -elseadskillig -ADSL (AsymmetricalDigital Subscriber Line(asymmetrisk digitalabonnentlinje))

adsplitte -et; -elseadspre(de) -dte; -elseadspredt adj.

adspredthet -enadstadig -ad undasA-durA-dur-skalaadvare -teadvarsel -en, -sleradvent -enadventist -enadventsstake -enadverb -et, -/-eradverbial -et, -eradverbial -tadverbiell -eltadvers el. avers -en (forside)adversativ -t (motsettende)advis -en (merk.)advisere -te; -ingadvokat -enadvokatur -enadvokere -te; -inga-endelse -enaerob -taerobic -enaerodrom -enaerodynamisk -aerogel -enaerogram -mmet, -mmeraeroplan -et, -eraerosolboks -enafasi -enafatisk -A5-formataffeksjon -enaffeksjonsverdiaffekt -enaffektant -enaffektasjon -enaffektert adj.affektiv -taffektladet -edeaffiks -et, -eraffinitet -enaffisere -teaffære -enafghaner -en, -eAfghanistanafghansk -A4A4-formataforisme -enaforistisk -

a-form -enafrikaans et/-en (boernesspråk)

afrikander -en, -e (hvitfødt i Syd-Afrika)

afrikaner -en, -eafrikanisere -te; -ingafrikanist -en (Afrika-forsker)afrikanistikk -en(Afrika-forskning)

afrikansk -afroamerikanerafroamerikansk -afroasiatisk -afrodisiakum -et, -kaafrofrisyreaften -enaftenantrekkaftens enaftensmatagat -enage s. (holde i a.)ageløs -tagenda -en (dagsorden)agende -en (ritualbok)agens -en (kjem., gram.)agent -enagentur -et, -eragere -te; -ingagg -et, - (nag)aggregat -et, -eraggresjon -enaggressiv -taggressivitet -enagio -enagitasjon -enagitator -enagitatorisk -agitere -te, -ingagn -et, - (lokkemat)agnat -enagnatisk -agnbøkagne -et; -ingagner pl. (korn-)agnor -en (mothake)agnostiker -en, -eagnostisisme -enagnostisk -agnus Dei et, -agorafobi -en (plassangst)agorafobisk -

16adherens agorafobisk

agraff -en (smykkespenne,metallklemme)

agrafi -en (tapt skriveevne)agraman -en (pynt)agrar -enagrarisk -agric. (cand.agric, dr.agric.)agrikultur -enagronom -enagronomisk -AG-3 AG-3-en (armégevær)agurk -enah interj.aha interj.aha-opplevelseai, ai ai interj.aids -en(aigrette) se egrettaikido -en (kampsport)aioli -en (saus)air -enairbag -enairconditioning -enairedaleterrier -en, -eaiss -en (mus.)à jour adv.ajourføre -te; -ingajournere -te; -ingakademi -et, -erakademia et (den akademiskeverden)

akademiker -en, -eakademimedlemakademisk -akademisme -en (akademi-preget kunstoppfatning)

akantus -enakantusranke -enakasie -enake -te; -ingakeleie -enAkershusakevitt -enakevitter -en, -eakilleshæl -enakillessene -enakk interj.akkar -enakke -et; -ingakklamasjon -enakklimatisere -te; -ingakkomodasjon -en

akkomodere -te; -ingakkompagnatør -enakkompagnement -et, -erakkompagnere -te; -ingakkord -enakkordeon -et, -er (trekkspill)akkordeonist -enakkordere -te; -ingakkreditere -te; -ingakkreditiv -et, -erakkumulasjon -enakkumulator -enakkumulere -te; -ingakkurat adv.akkuratesse -enakkusativ -enakkusativformakkviescere -te; -ingakkvirere -te; -ingakkvisisjon -enakkvisitør -enakne -ena konto (a/c)akontobeløpAKP (m-l)AKP-er -en, -eakribi -enakrobat -enakrobatikk -enakrobatisk -akromatisk -akronym -et, -er (initialord)akronymisk -akrostikon -et, -kaakryl -enaks -et, -aksdannelseakse -enaksel -en, -slerakselerasjon -enakselerere -te; -ingaksemakteneaksent el. accent -en(talemusikk, utt. aksang:fremmed a.; lesetegn, utt.aksang el. aksent)

aksent -en (trykk el. tone,utt. aksent: ord med a. påannen stavelse)

aksentuere -te; -ingaksept -enakseptabel -t, -ble

akseptant -enakseptere -te; -ingakseptor -en (atom)aksesjon -en (tilvekst)aksess -en (adgang)aksessorium -iet, -ier (isærjur.: biting, tilbehør)

aksial -t (akse(l)-)aksidens -enaksiom -et, -eraksiomatisk -aksise -enaksishjortaksje -enaksjeemisjonaksjeselskap -et, -er (AS,A/S, A.S)

aksjon -enaksjonere -te; -ingaksjonist -enaksjonsradius -enaksjonær -enaksle -et; -ingaksling -enakt -enakte -et; -elseaktenfor prp. og adv.aktenfra adv.aktenom prp. og adv.akter adv.akterover adv.akterskott -enakterstakterut adv.aktiv -en (gram.)aktiv -taktivaside jf. aktivumaktivere -te; -ing (oppføresom aktivum; gjøre virksom)

aktivhandelaktivisere -te; -ing (gjøreaktiv)

aktivist -enaktivitet -enaktivitør -en(arbeidsterapeut-assistent)

aktivum -et, -va/-ver, b.-vaene/-vene

aktor -enaktorat -et, -eraktorere -te; -ingaktpågivende

17agraff aktpågivende

aktpågivenhet -enaktre adj. komp.aktsom -t, -mmeaktsomhet -enaktualisere -te; -ingaktualitet -enaktuar -enaktuell -eltaktverdig -aktør -enakupressur -enakupunktur -enakupunktør -enakustiker -en, -eakustikk -enakustisk -akutt -en (aksenttegn:accent aigu)

akutt -akuttsykehusakvakulturakvamarin -enakvanaut -enakvarell -enakvarellist -enakvariefiskakvarist -enakvarium -iet, -ierakvatint -en (estning)akvatisk - (som lever ivann)

akvedukt -enal -en (dial., kjerneved)al -et (oppdrett)AL, A/L (andelslag(et))alabast -enà la carteA-lagalarm -enalarmere -te; -ingalarmist -enalaskasnipealasker -en, -ealaskisk -alba -enalbaner -en, -eAlbaniaalbansk -albatross -enalbin -talbinisme -enalbino -en

albue -enalbue -et (a. seg frem)albuledd -et, -album -et, -er/-albumin -et, -er (kjem.)alburom -mmetaldehyd -et, -er (kjem.)aldeles adv.al dente adv. (til å bite i)alder -en, -d(e)realderdom -mmenalderdommelig -alderdomssvakhet -enaldersdemens -enaldershjem -mmetalderstegen -t, -gnealdrende adj.aldres aldredes, har aldres;-ing

aldri adv.aldring -enale -te/-et; -ingaleksandriner -en, -ealeksandrinsk -aleksi -en (tapt leseevne)alemanner -en, -ealen en, - (mål)alen -en, alner (målestav)alene adv.aleneforsørgeralenegangaleut -enaleutisk -Alexandriaalfa -en (gr. bokstav)alfabet -et, -eralfabetisere -te; -ingalfabetisk -alfablokker -en, -ealfakrøll -en (krøllalfa)alfanumeriskalfapartikkelalfons -enalfonseri -etal fresco (male a. f.); jf.fresko-

alge -enalgebra -enalgebraisk -Alger (hovedstad i Algerie)algiervin el. algerievinalgirer el. algerier -en, -e

algirsk el. algerisk -algologi -enalgoritme -enalias -et, -alias adv.alibi -et, -eralikvant -en (mat.)alikvot -enalikvottone mus. (overtone)alkalisk -alkalitet -enalkaloid -et, -eralke -en (fugl)alkohol -enalkoholiker -en, -ealkoholisere -te; -ingalkoholisk -alkoholisme -enalkoholist -enalkoholometer -et, -trealkoholskadet -edealkometer -et, -tre (instrumenttil alkotekst)

alkotest -enalkove -enalkyd -et, -eralkymi -enalkymist -enall alt, allealla (mus.: a. breve)Allahall den stundallé -enallegori -enallegorisk -allegretto (mus.)allegro (mus.)allehelgensdagallehånde s. og adj. pl.allel -et, -er (motsvarendegen i kromosompar)

allemande -en (mus.)allemannseie etaller bestallerede adv.allergen -et, -erallergi -enallergiker -en, -eallergisk -allergisykallergologi -enaller mest

18aktpågivenhet aller mest

allesjelersdagalle slagsallesteds adv.allestedsfra adv.allestedsnærværendealleuropeiskalle vegneallez (sagt til hund)allfarveiallianse -enalliere -te; -ingalligator -enallikevel adv.allitterasjon -enallitterere -te; -ingallmakt -enallmannamøteallmektig -allmenn -entallmenngjøre -ingallmennhet -enallmenning -enallmenningsskogallmue -enallmueaktig -allmøteallokere -te; -ingallonge -enallongeparykkall right adv. og adj.all round ub. adj.allrounder -en, -eallsangallsidig -all slags el. allslags alleslags

allstøtt adv.alltid adv.alltids adv.allting el. all ting alle tingAlltingetalludere -te; -ingallusjon -enall verdenallvitendeallvitenhet -enalm -enalmanakk -en(almen) se allmenn(almenning) se allmenningalminnelig -almisse -en

(almue) se allmuealoe -en (bot.)alpakka -enAlpenealpin -talpinisme -enalpinist -enalpinsk -alrune -enAlsace-Lorrainealsacer -en, -ealsacevinalsacisk -alsikekløveralskens ub. adj.alt -en (stemme)alt -et (univers)altan -enalter ego etalter -et, -t(e)realterert adj.alternant -enalternativ -et, -eralternativ -talternere -te; -ingaltetendealtfor adv.althornalt i hopaltmuligmannaltomfattendealtoverskyggendealtoverveiendealtruisme -enaltruist -enaltruistisk -altsaksofon el. -saxofonalt sammenaltså adv.aluminium -en/-etaluminiumforbindelsealuminiumsfoliealuminiumsverkalun -et, -eralv -enalvedansalveol -enalvor -etalvorlig -alvorsmannalzheimer -en (Alzheimerssykdom)

AM (amplitude-modulasjon)amalgam -etamalgamere -te; -ingamanuensis -ensen, -enseramaryll(is) -enamasone -enamatør -enamatøreri -etAmazonasambar -enambassade -enambassadør -enambidekster -en, -e(likehendt person)

ambidekster -t, -streambient -en (mus.)ambisiøs -tambisjon -enambivalens -enambivalent -ambolt -enambra -enambrosia -enambulanse -enambulatorisk -ambulere -te; -ingamen -et, -erA-menneskeAmerikaamerikafarer -en, -eamerikaner -en, -eamerikanisere -te; -ingamerikansk -amerikansk-engelska meta (merk.)ametaforretningametyst -enamfetamin -et/-enamfi -et, -eramfibieflyamfibisk -amfibium -iet, -ieramfiteater -et, -treamfora -enaminosyre -enamme -enamme -et; -ingammoniakk -enammonium -etammunisjon -enamnesi -en (med.)amnesti -et, -er

19allesjelersdag amnesti

(ettergivelse avstraff)

amnetisk - (med.)amok adv. (gå a.)a-molla-moll-skalaA-momentamontillado -enAmor s. (kjærlighetsgud)amor -en (kjærlighet)amoralsk -amorbueamorf -tamorin -enamortisabel -t, -bleamortisasjon -enamortisere -te; -ingamorøs -tamour -en(kjærlighetseventyr)

ampel -en, -pleramper -t, -preampere -en, -amperemeter -et, -treamplitude -enamplitudemodulasjonel. -modulering (AM)

ampulle -enamputasjon -enamputere -te; -ingamt -et, -eramtmannamtsskoleamulett -enamøbe -enamøboid -an adv. (føre an, gå an)anabol -tanabolisme -enanaerob -tanafrodisiakum -et, -kaanagram -mmet, -mmeranakoluti -enanakolutisk -anakolutt -enanakonda -enanakreontisk -anakronisme -enanakronistisk -anal -tanalfabet -enanalfabetisme -en

analog -tanalogi -enanalogisk -analogteknikkanalysand -enanalysator -enanalyse -enanalysere -te; -inganalytiker -en, -eanalytisk -analåpningananas -en, -/-eranapest -enanapestisk -anarki -et, -eranarkisk - (a. statsform)anarkisme -enanarkist -enanarkistisk -anatema -et, -er/-temeranatom -enanatomi -enanatomisk -anbefale -te; -inganbefalelsesverdiganbefalingsbrevanbringe -brakte/-bragte;-else

anbud -et, -anbyder -en, -eand -en, enderandakt -enandaktsfullandaktsstundAndaluciaandalusier -en, -eandalusisk -andante (mus.)andantino (mus.)andeheldunandektig -andel -enandelshaver -en, -eander en (annenmann ilek)

Andesfjelleneandføttes adv.andføtting -enandinsk - (Andes-)Andorraandorraner -en, -eandorransk -

andpusten -t, -tneandra -dro/-drog, -dratt;-dras

andragende -et, -erandre (den, det, de a.); jf.annen

andreaskorsandrik -enandror -enanduve -et; -ing (sjøu.:skaffe seg landkjenning)

andøve -de/-et; -ing (rofor å holde båten stille)

ane -enane -te; -elseanekdote -enanekdotisk -anelsesfullanemi -enanemisk -anemometer -et, -treanemone -enanerkjenne; -elseaneroidbarometeranestesere -te; -inganestesi -enanestesiologi -enanestesiologisk -anestetisk -anfall -et, -anfalle -faltanfekte -et; -elseanfordring -enanføre -te; -inganfører -en, -eanførsel -en, -sleranførselstegnange -en (duft)ange -et, v.angel -en, -gler (fiskekrok)angelika -en (kvann)angelsakser -en, -eangelsaksisk -anger -enangi -gav/-ga, -gitt; -gis;-velse

angina -enangina pectorisangiom -et, -er (svulst)angivelig adv. og adj.angiver -en, -eangiveri -et, -er

20amnetisk angiveri

angiversk -angjeldendeangle -et; -ingangler -en, -eanglikaner -en, -eanglikansk -anglisere -te; -inganglisisme -enangloamerikanskanglonorskAngolaangolaner -en, -eangolansk -angora -enangostura -enangre -et; -ingangrep -et, -angrepsspillerangripe -grep, -grepetangripelig -angriper -en, -eangst -enangstbiter -en, -eangstbitersk -anheng -et, -anhengssmykkeanholde -holdt; -elseanilin -etanimalsk -animasjon -enanimatør -enanimere -te; -inganimositet -enanion -et, -er (negativt ion)anis -enanisette -en (anislikør)anjouvinank -en (ligge på a.)anke -enanke -et; -ingankel -en, -kleranker -et, -k(e)reankerfligg -enanklage -enanklage -et; -inganklagede s.anklager -en, -eanklet -en, -sankomme -kom, -kommetankommende (somkommer)

ankomst -en

ankre -et; -inganledning -enanlegg -et, -anlegge -la, -lagt; -elseanliggende -et, -eranløp -et, -anløpe -løp, -løp(e)t; -(n)inganløpen -t, -pneanløp(n)ingstemperaturanløpsstedanmarsjanmasse -et; -elseanmelde -dte; -elseanmeldelsesfristanmelder -en, -eanmerke -etanmerkning -enanmode -etanmodning -enannaler pl.annamme -et; -elseannammer -en, -e (hist.:tømmer-)

anneks -et, -eranneksjon -enannektere -te; -ingannen annet, andre, num.og pron. (a. klasse, runde,Filip den a.)

annendag (a. jul)annengradsligning -enannenhver annethvertpron.

annenhånds ub. adj.annenklassing -enannenplassannenpremieannensteds el. annet-adv.

annerledes adv. og ub.adj.

annetkammerannetlagannetspråkannetsteds el. annen-adv.

annihilere -te; -inganno (a. 1750)annonse -enannonsere -te; -ingannonsør -enannotasjon -en

annotere -te; -ingannuitet -enannullere -te; -ingannus horribilis (grusomtår)

annuum et, annuaanode -enanodisk -anomal -tanomali -enanomalitet -enanonym -tanonymitet -enanorakk -enanordne -et; -inganoreksi -enanorektiker -en, -eanorektisk -anorganisk -anretning -en (sted hvordet anrettes)

anretningsbordanrette -et; -ing/-elseanrike -et; -ninganrop -et, -anrope -te; -ingansats -enanse -så, -sett; -se(e)s;-seelse

anselig -ansett adj.ansette -satte; -elseansettelsesråd -et, -ansettelsesstopp -enansiennitet -enansikt -et, -eransiktsløftning -enansjos -en, -er/-anskaffe -et; -elseanskreven el. anskrevet-skrevet, -skrevne (værevel a.)

anskrik -et, -anskue -et; -elseanskuelig -anskueliggjøre -gjorde,-gjort; -ing

anslag -et, -anslagsvis adv.anslå -slo, -slått; -slåsanspenne -spente; -elseanspore -et; -ing

21angiversk anspore

anstalt -enanstaltmaker -en, -eanstaltmakeri -etanstand -enanstandsdameanstendig -anstendigvis adv.anstigende (komme a.)anstille -stilte; -elseanstrenge -te; -elseanstrøk -et, -anstundende adj.anstøt -etanstøtelig -anstøtsstenanstå -stod/-sto, -ståttansvar -etansvarlig -ansvarsbevisst -ansvarsfull -tansvarsfølelseansvarshavende adj. og s.anta -tok, -tatt; -tas; -gelseantabus -enantagelig -antagonisme -enantagonist -enantagonistisk -antall -et, -Antarktisantarktisk -antaste -et; -else, -ingantecedere -te; -ingantedatere -te; -ingantegne -et; -ingantegnelse -enantemensale -enantenne -enantenne -tente; -elseantennelig -antesipasjon -enantesipere -te; -ingantibiotika -en (koll.)antibiotikum -et, -ka, b.-kaene

antibiotisk -antidepressiv -et, -erantidepressiv -tantifebrin -etantigen -et, -erantikk -iktantikken

antiklimaks -et, -antikrist -enantikva -enantikvar -enantikvariat -et, -erantikvarisk -antikvert adj.antikvitet -enantilope -enantiluftskyts -et, -antimakassar -enantimon -etantioksidant -enantipartikkelantipassatantipati -enantipatisk -antiperspirant -enantipode -enantirakett-rakettantisemitt -enantisemittisk -antisemittisme -enantiseptikk -enantiseptisk -antispinn -etantistatbehandleantistatisk -antistoffantitese -enantitetisk -antitoksin -et, -erantologi -enantonym -et, -er (mots.synonym)

antonym -tantonymi -enantrasitt -enantrekk -et, -antropolog -enantropologi -enantropologisk -antroposof -enantroposofi -enantroposofisk -antrukket -, -trukneantyde -et; -ningantydningsvis adv.anulus -en (ring)anulær -tanus en (analåpning)anvendbar -t

anvende -dte; -elseanvendelig -anvise -te; -ningaorta -enap -et (drive a. med)apache -enapal -enapanasje -enaparte ub. adj.apartheid -enapati -enapatisk -apatitt -en (mineral)ape -enape -et/-te; -ingApennineneaperitiff -enaplomb -enapokalypse -enapokalyptisk -apokryf -enapokryf -tapokryfisk -apollinaris -enapollinsk -Apollonapologet -enapologetisk -apologi -enapopleksi -enapoplektisk -A-postapostel -en, -tlerapostolisk -apostrof -enapotek -et, -/-erapoteker -en, -eapoteose -enapp -enapparat -et, -erapparatur -enapparisjon -enappartement -et, -erappartementshusappell -enappellabel -t, -bleappellant -enappellativ -et, -erappellativisk -appellere -te; -ingappelsin -enappendiks -en

22anstalt appendiks

(vedheng påblindtarm)

appendiks -et, -/-er (tillegg)appendisitt -enappetitt -enappetittlig -applaudere -te; -ingapplaus -enapplikabel -t, -bleapplikasjon -enapplikasjonssømapplikatur -enapplikere -te; -ing (feste,anbringe)

applisere -te; -ing (anvende(på))

apport -enapportere -te; -ingapportør -enapposisjon -enapposisjonell -eltappretere -te; -ingappretur -enapprobasjon -enapprobere -te; -ingapproksimativ -taprikos -enapril enaprilsnarr -ena prima vista (mus.)a prioriapriorisk -apropos -et, -erapropos adv.apsidal -t (halv-sirkelformet)apside -en (ytterpunkt iplanetbane)

apsis -iden, -ider (utbygg)aptere -te; -ingar -et, - (100 m2)ara -en (fugl)araber -en, -earabesk -enarabisk -arak -enarameer -en, -earameisk -arbeid -et, -erarbeide -et v.arbeider -en, -earbeidsløshet -enarbeidsom -t, -mme

arbeidssky ub. adj.arbeidsstokkarbeidstager -en, -earbitrasje -en (voldgift;handel på flere børser)

arbitrere -te; -ingarbitrær -t (skjønnsmessig,vilkårlig)

arboret -et, -er el. arboretum-et, -ter

ard -en (plog)areal -et, -erarena -enArendalarendalitt -enarg -tArgentinaargentiner -en, -eargentinsk -arghet -enargon -et (kjem.)argot -en (særspråk)argskap -enargument -et, -erargumentasjon -enargumentere -te; -ingargusøyne pl.ariadnetråd -enarid - (regnfattig)ariditet -enarie -enarier -en, -earild (fra a-s tid)arioso adv. (mus.)arisk -aristokrat -enaristokrati -et, -eraristokratisk -aritmetiker -en, -earitmetikk -enaritmetisk -ark -en (utbygg; Noas a.;paktens a.)

ark -et, - (papir-)arkade -en (bue(gang))arkadisk - (landlig-idyllisk)arkaisere -te; -ingarkaiserendearkaisk -arkaisme -enarkaistisk -arkeolog -en

arkeologi -enarkeologisk -arketyp -enarkimedisk -arkipel -et, -erarkitekt -enarkitektonisk -arkitektur -enarkiv -et, -erarkivalie -en, -er/-liaarkivar -enarkivere -te; -ingArktisarktisk -arm -enarm -tarmada -enarmagnac -enarmatur -enarmbrøst -enarmé -enarmener -en, -eArmeniaarmensk -armere -te; -ingarmeringsstålarmfoting el. -føtting -enarmhevning -enarming -enarmlene -et, -erarmod -enarmodsdom -mmenarmodslig -armstrekker -en, -e(overarmsmuskel)

armsving -enarmsvingningarne -enarnestedaroma -enaromatisere -te; -ingaromatisk -arp -en (skorpe)arpeggio (mus.)arr -et, -arrangement -et, -erarrangere -te; -ingarrangør -enarrest -enarrestant -enarrestasjon -enarrestere -te; -ing

23appendiks arrestere

arret(e) -etearretere -te; -ingarrieregarde -enarrig -arrighet -enarrigskap -enarrivere -te; -ingarroganse -enarrogant -arrondere -te; -ingarsen -et (kjem.)arsenal -et, -erarsenikk -enarsis -en, arses (del avversfot)

art -enart nouveau enarte (seg) -etarterie -enarteriell -eltarteriosklerose -en(forkalkning avpulsåreveggene)

artesisk - (a. brønn)artianer -en, -eartifisiell -eltartig -artikkel -en, -iklerartikulasjon -enartikulatorisk -artikulere -te; -ingartilleri -et, -erartillerist -enartisjokk -enartist -enartisteri -etartistisk -artium -en (examen a.)artiumskullart nouveauartritt -en (leddbetennelse)artroskop -et, -erartroskopi -enartroskopisk -artstypisk -arv -enarve -en (bot.)arve -et; -ingarvelater -en, -earvelig -arvelodd -enarving -en

arvtager -en, -earytmi -enAS (A/S, A.S)(aksjeselskap(et))

as -et (kjas)ASA (allment aksjeselskap)asal -en (bot.)asalea -en (bot.)asbest -enasdic -en (sonar)ase -te; -ing (kjase)asen -et, -eraseninne -enaseptikk -enaseptisk -Aserbajdsjanaserbajdsjaner -en, -easerbajdsjansk -asfalt -enasfaltere -te; -ingAsiaasiasyke -enasiat -enasiatisk -asieagurkasimut -en (astr.)asjett -enask -en (tre)aske -enaskeavkok -etaskeladd -enAskeladdenaskenas -en (østjøde)askeonsdagaskepott -enaskerbøring -en (innbyggerav Asker)

askese -enaskeskuff -enasket -enasketisk -askorbinsyre -enasosial -tasp el. osp -enasparges -en, -/-eraspekt -et, -eraspeløv el. ospe- (skjelvesom et a.)

aspik -enaspirant -enaspirasjon -enaspirere -te; -ing

A-språk el. A-sprogass -en (mus.)Ass-durAss-dur-skalaassessor -enassignant -enassignasjon -enassignat -enassimilasjon -enassimilatorisk -assimilere -te; -ingassist -/-er (målgivendepasning)

assistanse -enassistent -enassistere -te; -ingassonans -enassortere -te; -ingassortiment -et, -erassortimentshandelassosiasjon -enassosiativ -tassosiere -te; -ingassurandør -enassuranse -enassurere -te; -ingassyrer -en, -eAssyriaassyriologi -enassyrisk -astasi-abasi -en (med.)asteni -enasteniker -en, -eastenisk -asteroide -enasters -en, -/-erastigmatiker -en, -eastigmatisk -astigmatisme -enastma -enastmatiker -en, -eastmatisk -astrakan -enastral -tastrallegemeastrofysiker -en, -eastrofysikk -enastrofysisk -astrolog -enastrologi -enastrologisk -astronaut -en

24arret(e) astronaut