utgave nr 2

Nr. 2 - MAI 2012Årgang 15Lapprosen

MedlemsbLAd for Den norske Rhododendronforening

Kjære hagevenner!

April er her og vinteren må slippe taket, i allefall her vest. Mildværet vi hadde i mars gjordeat det var noen som slo plenen allerede 20.mars! Det var nesten så en ønsket at det skullebli litt kjøligere, og således bremse litt på våren.

Aldri har vel flere rhodoer stått i blomst islutten av mars. Rh. iercei fikk blant annetstått en god stund i full blomst før frost og snøigjen sørget for at årstiden ble mer ”normal”.Slik er det å være rhodoman, etter oppturer føl-ger gjerne nedturer. I alle fall var det fantastiskså lenge det varte. Nå er det bare å vente påneste blomsterflor.

Ellers er det travle tider med diverse gjøremålsom jeg har planlagt frem til årsmøtet. Det ergjerne slik at slike sammenkomster stimulerertil ekstra innsats rundt om i hagen. Så får en sehvor mye en rekker å gjennomføre. Tiden haren tendens til å gå altfor hurtig. Den milde vin-teren har i alle fall hjulpet godt til, med myegodt arbeidsvær.

Søndag 11. mars hadde jeg gleden av å væreinvitert til årsmøtet i Rhodo Øst på Rygge.Dette kom i stand etter at styret hadde ytretønske om at undertegnede burde kunne besøkede enkelte lokalavdelingene. Formålet er åbedre samholdet og tilhørligheten innenforeningen. Jeg hadde en fin tur østover, ogpresenterte et foredrag med bilder fra egenhage. Det var god oppslutning og inspirerte tilgjentagelse.

22. mars var jeg sammen med Jan Valle og JanRune Hesjedal på pakkemøte her hos meg, ianledning planteimporten 2012. Plantene komdenne gangen til Bergen med båt fraAberdeen, befordret av Bring. Det er et para-doks at denne måten å frakte plantene på, targodt under halve tiden i forhold til fly, befor-dret av Posten. Reisen tok 8 dager og plantenevar i svært god kondisjon. Vi kan i alle fall si atvi har funnet frem til den foreløpig beste sen-demåten og kan trygt anbefale medlemmene åslutte seg til denne ordningen.

Så må dere alle ha en fin sommer med mangegode hageopplevelser!

Harald Kårtveit

2 - Lapprosen 2-2012-

Leder:Harald KårtveitKårtveit, 5363 Ågotnes tlf. 56 33 47 88 / 97 77 60 [email protected]

Nestleder:Terhi PousiMildev. 116, 5259 Hjellestad tlf. 55 22 95 08 [email protected]

Sekretær:Lin DidriksenSlettebakksveien 44, 5093 Bergen tlf. 99 02 72 72 [email protected]

Kasserer og medlemsregister:Bjørg S. Rasmussen, Storhilderen 42,Postboks 35, 5341 Straume tlf. 56 33 09 65 / 93 21 35 79 [email protected]

Styremedlem:Torstein BorgTveit, 5694 Onarheim tlf. 53 43 50 77 / 91 18 38 [email protected]

Varamedlemmer:Leder Rhododendron Øst:Øyvind S. Aasheim, Maridalsveien84, 0458 Oslo tlf. 22 37 75 [email protected]

Leder Rhododendron Sør:Audun ArneEikeveien 3, 4824 Bjorbekktlf. 37 09 49 40 / 97 54 00 [email protected]

Leder Rhododendron Sør-Vest:Reidar VigrestadRundveien 17, 4362 Vigrestadtlf. 95 03 60 [email protected]

Leder Rhododendron Vest:Torolf Juvik Midtskogvegen 30 A, 5200 Ostlf. 56 30 07 03 / 949 71 [email protected]

Frøforvalter:Jan ValleEspeland, 5912 Seimtlf. 56 35 17 82 [email protected]

Internettredaktør:Vidar [email protected]

Styrets sammensetning

L ederen har ordet

Lapprosenutgis av Den norske

RhododendronforeningPostboks 1325, 5811 BERGEN

www.rhododendron.no

- Lapprosen 2-2012- 3

RedaksjonJan Rune Hesjedal tlf. 56 30 61 19 [email protected]

Kirsten Marie Storheimtlf. 56 37 11 [email protected]

Neste nummerav Lapprosen kommer i november 2012. Stofftil bladet må være redaksjonen i hende innen 10. oktober, og kan sendes til Jan RuneHesjedal, Lepsøyneset 106 , 5216 Lepsøy.Bruk gjerne e-post til redaksjonen, se adressertil venstre. Bilder sendes i høyeste oppløsning,på e-post, CD, eller etter avtale.

IN

NH

OL

D

FORSIDEFOTO: R. ‘Viking Silver’ (R. pachysanthum x R. yakushimanum), nyvekst.

BAKSIDESIDEFOTO: R. calophytum, bladknopp. Begge foto: Bengt Carlsson.

Per M. Jørgensen: Meir frå Kari si rhodoskattkiste på Stord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4

Fra Magasinet Tekna: Global oppvarming fører til flere frostskader . . . . . . . . . . . . . . . . .7

Gunnar Gilberg: Rhodomanens lille beruselse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7

Kirsten Marie Storheim: Min favoritt – Rh. ’Viking Silver’ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8

Bengt Carlsson: Rhododendronsläktet – upptäck bladens skönhet . . . . . . . . . . . . . . . . .10

Anne Tafjord-Kirkebø: Litt mer om Phythophthora ramorum og Phythophthora kernoviae . .14

Ebba Holmboe: Saksen – plantenes frisør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16

Ebba Holmboe: Blåveislia – mitt deiligste våreventyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20

Lin Didriksen: ”På siden” – Rhododendron for begynnere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22

Informasjon fra DnRNye medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19Årsmelding for 2011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24Regnskap for 2011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25

Informasjon fra DnR avd. Sør:Protokoll fra årsmøte 15. mars 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26Årsprogram 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27

Informasjon fra DnR avd. Sør-Vest: Protokoll fra årsmøte 23. mars 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28

Informasjon fra DnR avd. Vest:Protokoll fra årsmøte 20. mars 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29

Informasjon fra DnR avd. Øst:Protokoll fra årsmøte 11. mars 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30


Kari si rhodoskattkiste på Stord

I 2009 hadde Rhodo-Vest ein vårtur til Stord som egikkje kunne vera med på, men som eg seinare las om i’Lapprosen’. Der såg eg eit bilete frå hagen til KariEskeland Grov, som viste eit under av ein rhododen-dron, som eg først trudde måtte vera ei samanblan-ding med ein kamellia. Den synte seg å vera ein heilt

ny yak-hybrid som var avla fram av ein amerikanar, JimBarlup, og den hadde kome opp hjå Kari som haddesådd frøet (fig.1). Eg fekk fram alle data og han vartregistrert som ’Kari’s Surprise’ i det offisielle rhodod-endronregistret i England. Vonar no at dei stiklinganesom vart tekne av Gimle Planteskule frå morplanta,etter kvart kan få denne spesielle sorten i handelen.Her må eg straks vedgå ein feil eg gjorde då eg i miglede skreiv om funnet i det fyrste heftet av Lapproseni 2010. Der finst faktisk ei anna dobbelblomstrandeform blant yak-hybridane, ’Weissenburg’, og han ersom namnet tyder kvit og samstundes lite kjend(namnsett året før den til Kari). Vi har ikkje lukkast åfå tak i han til samlingane på Milde.

Eg vart jo nøydd til å reisa ned for å sjå på vidunderetden våren, men før eg hadde fått avtala tid, ringdeKari og sa at ho hadde ein til som var dobbel - eg trud-de plante av denne sorten - men fekk sjå noko anna dåeg kom fram (sjå nedanfor).Ein sundag tidleg i mai køyrde kona meg ned til Stordi den heilt nye bilen vår, og vi fann Kari i hagen (fig.2)

Meir frå

Tekst: Per M. Jørgensen Foto: Gerd Jørgensen

Fig.1: ’Kari’s Surprise’ (‘Fantastica’ x ‘Snow Candle’). Foto: Jan Rune Hesjedal.

Fig.2: Kari viser meg omkring i eit av dei flatare partia i hagen sin.

som ein kan sjå på langt hald frå vegen, der den ligg idei grøne bakkane i Fjellgardane på Stord. Ho harnytta plassen godt, for her var det plantar på kvar einkvadratmeter. Det vart fort klårt at her budde det einrhodoman som hadde mange av dei særmerkte spesi-alitetane som berre dei mest ihuga har skaffa seg, tildømes ein flott oransjeblømande variant av Rh. cinna-barinum (fig.3). Men her var òg mykje eg ikkje kjendeatt med ein gong. Dette er av di Kari er blant dei uvan-lege rhodomanane, som ikkje berre får tak i villfrø avsjeldne artar, men som beint ut tykkjer det er spa-nande å skaffa hybridfrø, for det kjem opp så mykjerart som ho trivst med å få fram. Mykje av det er ikkjeså spesielt at ho tek vare på det, og ein god del avvikikkje så mykje frå andre kjende sortar at det treng sær-

leg omtale. Men det synte seg at der var to av desse somutmerka seg, må takast vare på og namnsetjast, av didei er særmerkte og lovande plantar for våre tilhøve.

Den fyrste fekk ho frå American RhododendronSociety og den var laga av ein no avliden planteskule-mann, M. Chernut. Det er krysningen av dei amerikan-ske sortane ’September Song’ og ’Berg’s Yellow’. Denfyrstnemnde er ein framifrå, ganske tett plante meddei vakraste oransje, klokkeforma blomane ein kantenkja seg. Vi har skaffa han til Milde fleire gonger,men han er ikkje hardfør nok, avdi der er så mykje Rh.griersonianum i han, og då trengst det meir varme ennvi kan gje han. ’Berg’s Yellow’ veit vi mindre om, mendet er ein Rh. campylocarpum-hybrid som, om ein kantru Salley & Greer (1993), skal tola heilt ned i minus 18grader, så her har kryssaren vore på jakt etter meirhardførheit, og det har han fått! Dessutan har blo-mane ein uvanleg farge, mest som gull tykte eg der vistod, og då fell namnet ’Stordagull’ (fig.4) naturleg.Men kan ein rhododendron ha eit så norsk namn? Egveit ikkje om nokon annan enn ’Milderubin’(Jørgensen 2009). Det er ikkje noko til hinder for det,seier registraren i RHS, men ein risikerer at det bliromsett til engelsk om den t.d. skulle verta populær iAmerika. Det er ein sjanse verd å ta, tykkjer eg.

Til slutt, på vegen opp til huset igjen, kom overras-kinga, endå ein sort med doble blomar, og dennegongen kvite, men det var ingen yak-hybrid. Frøa komfrå Svenska hododendronsällskapet i 1996, og vi veitikkje kven det var som kryssa. Foreldra er Rh. decorumx nikkomontanum.


Fig.4: Den lysande ’Stordagull’, ein heilt ny hybrid.

Fig.3: Kari sine flotte eksemplar av den vakre, sarte Rh. cinnabarinum.


Den fyrstnemnde er ein velkjend, kraftig, stor-blømande kinesisk art som finst i fleire samlingar hervestpå. Den andre er ein heller lite kjend, hardfør, lågjapansk naturhybrid av Rh. aureum og Rh. brachycar-pum, og ikkje den fyrste eg ville ha tenkt meg å kryssaein så høg og kraftig art med. Men resultatet kunnenok verta lægre og meir hardført enn Rh. decorum, ogdet har det blitt. Det finst i det heile berre eit dusinregistrerte hybridar av Rh. nikkomontanum, meningen med doble blomar, noko eg ikkje trur den somkryssa hadde venta seg.

Som ein kan venta med to så ulike forelder, har barne-flokken vorte variabel, og Kari tykkjer best om ein låg,tettare plante som kjem noko seinare i blom enn deiandre, fyrst i mai, og beheld dei spesielle blomaneuskada av frost (fig.5), noko eg er heilt samd i, så dener det som skal registrerast.

Men så er det dette med namnet. Av di han er eiteventyr i kvitt og har svensk opphav, kom eg til å tenk-ja på ei vakker eventyrprinsesse i ei middelaldersegnsom tykte om kvite blomar og difor vart kalla’Blanzeflor’ (uskuldskvit var ho òg!). Soga ville det såat ho vart bortrøva frå si heimlege strand, men detendar lukkeleg med at ho finn att drøymeprinsen sin,Florez heitte han. Om dette skreiv den svenske dikta-ren Oscar Levertin eit høgromantisk dikt i 1891. Dikteter velkjent i Sverige med Stenhammars vakre musikktil. Eg siterer til slutt frå det siste verset:

När aftonrodnadens facklor blänktevid den döende dagens bår,och maj i sin skymningsslöja sänktemin ensamme vandrings spår,på blommas og vitblommas kärlek jag tänkte,på Florez och Blanzeflor.

Noko å tenkja på i mai når ’Blanzeflor’ blømer?

Fig.5: Den doble ’Blanzeflor’, endå eit under i hagen hennar Kari, som sjølv står i bakgrunnen ved huset.

Kjelder:

Hesjedal, J. R. 2009. Vårtur i Rhodo-Vest - Hagevandring på Stord og Fitjar. Lapprosen 3: 28

Jørgensen , P. M. 2009. ’Milderubin’ – nytt navn på gammel kjenning. Lapprosen 3: 4.

Jørgensen, P. M. 2010. Rhododendronundret på Stord. Lapprosen 1: 4-5.

Levertin, O. 1891. Legender och visor. Stockholm

Salley, H. E. & Greer, H. E. 1992. Rhododendron hybrids. Timber Press, Oregon.

Stück, G. & Hachmann, H. 2009. H. Hachmann Sortimentsbuch 2009-2013. Barmstedt

kritthvit dukover stenbordet –mitt glassav krystall

Augusteier landskapetsom Mona Lisa

auriculatumholder sin parfumbehersket tilbake

men praler medglinsende rede arrdandert i crème corolla

omgitt av nikkendestøvknapphoderskytende opp avmagiske, grønne svelg

jeg nipper varsomttil alt som bys megog rusen ersom en frysning –

mens solen spillermin glødende vinkrystall-anriketover den blanke lin

Auriculatum: augustblomstrende, duftende rhododendronart.Corolla: betegnelse for blomstens sammenvokste kronblad.


Rhodomanens lille beruselseTekst og foto: Gunnar Gilberg

GLOBALGLOBALOPPVOPPVARMINGARMING

FØRER TIL FLERE FROSTSKADERFØRER TIL FLERE FROSTSKADER

Flerårige planter kan få flere frostskader som følge avden globale oppvarming.En forsker fra Aarhus Universitet har undersøktmekanismene bak plantenes hardførhet mot frost.

Den globale oppvarming kan føre til flere frostskaderi planter. For å kunne forebygge problemet er detnødvendig å forstå mekanismene bak plantenes opp-hevelse av hardførhet mot frost. Postdoc MajkenPagter fra Aarhus Universitet har nettopp avslutteten undersøkelse om plantenes hardførhet mot frost,som blant annet viser, at planter er mer følsommeoverfor ustabile temperaturer sist på vinteren og tid-lig på våren enn midt på vinteren.

At den globale oppvarming kan føre til frostskader,kan kanskje lyde litt motsigende, men det er en for-klaring. Klimaendringer medfører mer ustabile vinter-

temperaturer med kalde perioder avbrutt av korterevarme perioder. Det kan gripe forstyrrende inni plantenes rytme.

– Selv kortvarige temperaturstigninger kan føre til atflerårige planter mister en del av hardførheten motfrost, med risiko for etterfølgende frostskader.Følgene av global oppvarming kan dermed øke risi-koen for frostskader i planter. For å opprettholdeproduksjonen av planteressurser under endrede kli-matiske forhold, er det viktig å forstå mekanismenebak opphevelse av hardførhet mot frost, forklarerpostdoc Majken Pagter.

Artikkelen er tidligere publisert i Magasinet Tekna nr.5/2011 – Magasin for Teknisk-naturvitenskapelig for-ening – og er gjengitt med tillatelse fra redaktøren.


Min favoritt – Rhododendron ‘Viking Silver’

Som mange har sagt før, det er nesten uråd å velja utein favoritt blant mange vakre rhodoar. Skal eg leggjavekt på vekseform, farge på stamme, blad, knoppar,blomstring, vakker nyvekst ….? – altså ikkje så heiltlett!

Valet fall på Rh. ’Viking Silver’ – eit kryss mellom Rh.yakushimanum og Rh. pachysanthum. Planten kjøptevi hjå Gimle Planteskule for ca. 10 år sidan, importertfrå Glendoick i Skottland.

Vakre foreldre får (ofte) vakre barn, slik er detogså her:

Mor – Rh. yakushimanum, veks i naturen 1200 – 1800moh på halvøya Yakushima, Japan.Veksten er tett og tueforma. Blada er mørk grøne mednedbøygd kant og sølvaktig, lengevarande indumentpå oversida og lysebrunt, vedvarande på undersida.Blomane kan minna litt om rosa epleblom som gårover til kvitt. I hagen vår har vi eit eksemplar av arten– som etter 30 år er ca. 150 cm høgt og like breitt. Det

gjekk nokre år – og fleire turar i trillebåra (flyttingar) -før vi fekk yak’en til å trivast, men no er det blitt einflott og triveleg plante. Denne arten er ikkje alltid likelett – har eg høyrt og fått erfara. – Vi har ein plante tilsom enno ikkje har funne sin rette plass og som ser litttufs ut.

Tekst og foto: Kirsten Marie Storheim

Rh. ’Viking Silver’.

Rh. yakushimanum.


Far - Rh. pachysanthum som i naturen veks over tre-grensa, 3000 – 3200 moh, på Taiwan - kan få ein beskri-velse mykje lik den for yak’en, men den blir større ogopnare, i alle høve i hagen vår. Blada er flate, men medminst like fint indument både på over- og undersida.Indumentet på oversida kan vera frå sølv til brunleg.Blomane er kvite til svakt rosa med raud ganeflekk. Vikjøpte ein plante hjå Håkon Vangsnes, NautesundPlantesalg, i 1998. I dag er det blitt eit prakteksemplar(vågar eg å sei) på over 150 cm og nesten like brei.Mogeleg at han hadde blitt lågare og tettare i full sol,slik som yak’en.

Begge desse rhodoane har dessutan ein nydeleg fløy-elsaktig nyvekst, først nesten kvit for så gradvis å gåover til mørk grønt – det blir som ei ny blomstring.Eit ekstra pluss er at dei synest svært friske og herdige,fri for sopp- og sviskadar. Heller ikkje skadedyr somteger likar seg i den tjukke filten under blada.

Barnet - ’Viking Silver’ er nesten like vakkert som for-eldra. Det er ein tett, låg plante med blad som i formaliknar mest på faren. Blada har lys brunt varig indu-ment på undersida og sølv indument, som varer heilesommaren og gjerne til neste år, på oversida. Blomaneer lys rosa med mørkare flekker i svelget. Fordi alleknoppane ikkje opnar seg samtidig, kan vi gle oss overei lang blomstring. Det skal også finnast ein variantmed kvit blom, har eg høyrt.Som hjå foreldra er nyveksten svært fin, sjå BengtCarlsson sitt bilde på forsida. Planten som vi har hatt iti år, er no vel ein halv meter høg og med ei breidde påca. ein meter. Den står i full sol og er utsett for kaldvind frå aust vinter/vår utan å ta skade. No håpar eg at alle dei andre rhodo-favorittane mineikkje vil sjå på meg og sei: ”Kvifor skreiv du ikkje ommeg, for det er då meg du likar best!”.

Eg sender stafettpinnen vidare til Torolf Juvik.

Rh. pachysanthum.

Nytt nummer av

Årringen er kommet

I Årringen kan du lese om plantesamlingene i Arboretetog Botanisk hage på Milde. Bladet har kommet ut hvertår siden 1997.

Bladet inneholder også annet generelt stoff om botanikk, dendrologi og hagebruk. I hvert nummer blir det gjerne sattfokus på bestemte planter eller planteslekter.Årringen 2011 har 154 sider og halvparten er vietRhododendron.Bl.a. skriver Per M. Jørgensen om Erfaringer fra artssamlingenav Rhododendron i Det norske arboret, Milde. - Del I. subgenus RHODODENDRON

Årringen sendes fritt til medlemmene i Arboretets venner (årskontingenten er kr 200,-). I løssalg er prisen kr 175,-

Vil du bli medlem?Kontakt Arboretet: [email protected]


En provkarta över bladvariationer inom rododendronsläktet

En provkarta över bladvariationerinom rododendronsläktet


Artikkelen er tidligere publisert iTidningen Hemträdgården nr. 1/2012 og er gjengitt med tillatelse fra redaktøren

Lansettliknande blad har R. roxieanum


R. proteoides i Yunnans berg.


Litt mer om I forrige nummer av Lapprosen nevnte vi at Rh. ponti-cum var vertsplante for den fryktede soppsykdommenPhytophthora ramorum. Det viser seg at rhododen-dron også er vertsplante for en ny type soppsykdomsom er påvist i England, nemlig Phytophthora kernoviae.Mer om den siden. Mange er usikker på hva det ermed denne soppsykdommen, P. ramorum. Derfor tar viopp igjen litt informasjon som kan bidra til å øke for-ståelsen for denne type sykdommer, og hvor skadeligede kan være både for naturen og for parker og hager.Denne soppen trives veldig godt under såkalte vest-landsforhold, vått og passe varmt.

Hva: Begge disse sykdommene kan sies å stamme framikroskopiske sopplignende organismer som er nærrelatert til tørråte i poteter (P. infestans). Sporene spre-des fra infiserte blader av for eksempel rhododendronog ut i området rundt planten. Sår i barken på syke trærkommer fra underbeplantning som er infisert foreksempel fra rhododendron. Syke rhodoer sprederm.a.o. sykdommen både under og over seg, for å si detenkelt. Sporene er langlivet, og kan transporteres medkontaminert jord og vann, men den største spredningenskjer via transport av infiserte planter.

I USA ble sykdommen først kalt ”sudden oak death”da de angrepne eiketrærne døde veldig raskt. Trærneviser sykdom ved at de får død bark, misfarget vedunder barken og såkalt ”blødning” i de angrepneområdene. Viburnum får også ofte svært skade-gjørende barkangrep. Hos rhododendron angripesbladene og grenene, som visner. Inoen tilfeller kan hele planten dø.

Hvor: Ble først omtalt som farlig syk-dom i USA på 1990-tallet, hvor denhar gjort svært stor skade, med storeøkonomiske og økologiske konse-kvenser. Kostnadene er store ved åfjerne infiserte og syke trær, og forplanteskoler har den gitt økte plante-sanitære kostnader. Den kan gjørestore skader, særlig på små planter.Kostnadene antas å bli like store iNorge. I England og Europa ble denomtalt i 2002 med talløse utbrudd iplanteskoler, parker, skogområder oglyngheier. Hovedandelen utbruddkom fra infiserte Rhododendron ogViburnum-arter, med bøk (Fagus syl-vatica) som den mest utsatte blanttrærne.

Hvordan: P. ramorum er innført til Norge sammenmed importerte planter av rhododendron. Vi har litenproduksjon av denne planten i Norge, som vi vel vet,men for planteskolene det gjelder, har den stor betyd-ning. Importen av rhododendron har først og fremstvært fra Nederland og Tyskland hvor P. ramorum ervelkjent. For de planteskolene som importerer fra disselandene, er problemet at plantene ser friske ut vedankomst, mens symptomene først viser seg mangemåneder senere. Det er sannsynlig at import av infi-serte planter er den viktigste årsaken til fremvekstenav P. ramorum her i landet. Soppen spredes ved regn(luftspredning), vannsprut og vann. I jorden under infi-serte planter vil det være mulig å ta med seg soppspo-rene og slik spre sykdommen. I California mener manat menneskers tråkk og kjøring i infiserte områdersterkt har bidratt til spredningen lokalt. Men overlange avstander er nok infiserte planter årsaken tilspredning. Det sier litt om problemet at ved en plan-teskole med storproduksjon av rhododendron, kansporer i vanningsvannet infisere hele produksjonen.Har man selv, eller har man besøkt område som er infi-sert, bør man utvise stor varsomhet etterpå, det væreseg i private hager eller planteskoler, med å rengjøreskotøy og biler.

Bekjemping:Som ved all soppsykdom, dette er vanskelig å bekjem-pe. I EU gjelder at alle planter som er påvist soppang-repne skal destrueres, og andre mottakelige planter ien radius av 2 meter ødelegges, også om soppen ikke

Phytophthora ramorum og Phytophthora kernoviaeTekst: Anne Tafjord-KirkebøFoto: © Crown Copyright 2012 Forestry Commission, Scotland

Rydding og brenning av Rh. ponticum i Skottland.


viser synlige symptomer. Planter innen 10 meter radiusblir observert de neste tre måneder. Sorter av rhodod-endron, kamelia og viburnum må ha plantesertifikatved flytting mellom og i EU-statene. I England er detogså forbud mot å sende planter mellom distriktene ienkelte områder for å forsøke å begrense smittemellom landsdelene.

Til slutt:Vi skulle si litt om P. kernoviae. Dette er en soppsyk-dom som til nå er funnet i England, først i 2003. Den erpåvist i ørvest England og Wales, og i Skottland og nåogså i Irland. På rhododendron, kamelia og pieris viserden seg som brune flekker på bladene. Begynnerytterst og sprer seg v-formet nedover mot bladfestet.

Dette kan spre seg til kvister og grener og fører tilgrendød. På viburnumplanter forårsaker soppen plan-tedød. På bøketrær utvikler det seg blødende sår somover tid fører til at treet dør. Det viser seg at foliarnekrose fra denne soppsykdommen også forekommerpå en lang rekke prydtrær som finnes både i vårehager og parker. Den spres på samme måte som P.ramorum; via regn, vannsprut og våt jord. Den ser uttil å være langt mer hissig og dødelig for mange plan-ter enn P. ramorum, ifølge www.pocketdiagnostic.com/phytophthora_and_kernoviae. Den er foreløpigikke påvist i Norge, og vi får bare håpe og hjelpe til atden ikke kommer.

I England og Irland er de redde forsine store parker med svært gamletrær og busker. Disse soppsykdom-mene har allerede gjort stor skadeog de er veldig på alerten, som detheter. Og med god grunn. Skadeneer allerede omfattende. Vår opp-gave blir å ta hensyn, vise omtankefor at vi står overfor en stor skade-gjører, ikke bare i vår hage, men ivår alles store hage; parkene ognaturen rundt oss. Tar du inn planterfor eksempel fra Danmark som igjenhenter inn planter nettopp fra om-råder som har soppsyke, tar du pådeg et stort ansvar. Kjøp og importerkun planter med plantesunnhets-sertifikat.

P. ramorum ble påvist for første gang i 1993 og ble vitenskapelig beskrevet i 2001. Påvist første gang i Norgei 2002 på importerte rhododendron, og i Rogaland Arboret i 2009 på ville blåbærplanter som sto i nærhet avsmittede rhododendron. Da den ble oppdaget der, var det andre gangen i verden at den ble påvist på villeblåbær. I 2011 ble P. ramorum funnet på svært mange lerketrær (Larix kaempferi) i England, Wales og Nord-Irland. Dette førte til et stort antall døde trær. Lerk kan sies å være “Englands sitkagran” og har følgelig stor økonomisk betydning. Har du mistanke om aten av dine planter har fått P. ramorum, bør du kontakte Mattilsynet. Dette er en karanteneskadegjører. P. kernoviae viser seg så langt å være mer aggressiv på rhododendron enn P. ramorum. De vanligste vertenefor P. ramorum er rhododendron, kamelia, pieris, kalmia, Viburnum, Leucothoe (lav, vintergrønn busk),Quercus (eik), Fagus (bøk), Larix kaempferi (japansk lerk).Tilsvarende for P. kernoviae; rhododendron, magnolia, Quercus ilex og Fagus. Denne er så ny enda, at det ersannsynlig at denne listen blir lengre…

Kilder:www.mattilsynet.no; www.rhs.org.uk;http://www.eppo.int/QUARANTINE/Alert_List/fungi/PHYTKE.htm; http://www.fera.defra.gov.uk/plants/plantHealth/pestsDiseases/phytophthora/documents/prPkResearchJan12.pdf

Se ellers Brita Toppes artikkel om samme sak i Lapprosen nr. 1/2010.

Angrep av P. kernoviae.


Saksen – plantenes frisør!Ja, veldig mange hagevenner har, når jeg gledestrå-lende forteller at nå har jeg kjøpt de og de planter,sagt: hvor skal du få plass, vet du godt det blir storetrær og så videre! Men jeg har, som mange også harhørt, svaret på rede hånd: jeg har saks og sag...

I tillegg har jeg meget stor glede av å gå og klippetingene i den fasong jeg vil. For en del år tilbake kjøp-te jeg både Exochorda x macrantha ’The Bride’ ogChaenomeles x superba ’Crimson and Gold’, da det erbusker jeg er glad i, men i løpet av få år så jeg jo atslike busker fyller alt for mye i min hage – tenke,

tenke! Jo, jeg prøver å stamme dem opp etter sammeprinsipp som faren min brukte på fuksiaer – velger uten gren som skal bli stamme, og setter en god bam-busstokk ved den. Klipper så alle andre grener bort. Påden jeg velger til stamme, klipper jeg også sidegrene-ne av, men lar de innerste 5 - 10 centimeter sitte – deer med på å øke stammens omkrets raskere. Når stam-men har den høyden jeg vil ha, topper jeg den og larden danne krone der. De første par årene ser det selv-følgelig litt morsomt ut, men det er forbausende hvorhurtig det blir en fin krone.

Exochorda x macrantha ’The Bride’ har jeg ennå stå-ende i hagen, og den har nå en herlig, litt kroketestamme, og under kronen deilige, litt grove grenersom danner en fin silhuett, sommer som vinter. Menselvfølgelig mister jeg den helt store blomstermeng-den, men det er greit i forhold til den fine skulpturenden er blitt. Det er ikke bare jeg som er svært fornøydmed resultatet av min ”frisering” av den tidligere bus-ken – nå treet, for gjett hvem som synes det er herligå sitte godt beskyttet mot regnet, og ikke minst åkunne sitte i ro og mak og spise/fôre ungene, jo det ersmåfuglene som vi fôrer året rundt med fuglenøtterlike ved siden av!

Tekst og foto: Ebba Holmboe

Exochorda x macrantha ’The Bride’ blomstring, 1. og 2. klipp.


Chaenomeles x superba ’Crimson and Gold’ har jegogså ennå, men etter mange år som et lite tre likte denikke en flytting i fjor høst og den etterfølgende barskevinteren, så i vår var den ikke særlig frodig – hva gjørjeg nå? Jo, den har fått et nytt liv som busk og står ismuget langs vår hage og kan være til stor glede der

når vi går inn og ut av hagen, og den kan også gledemeg når jeg står og jobber ved min arbeidsbenk der.

Barvekster er også noe jeg er glad i å forme, og etterå ha sett en meget fin formklippet Chamaecyparis pisi-fera ’Filifera Nana’ i en dansk hagebok måtte jeg ogsåprøve. Planten (kjøpt i 2003) står ved vår inngang, ogdet er meget hyggelig å se på den stramme fasongensom vel kan sies å ligne på en stor ”paddehatt” åretrundt – med og uten hvit snøhatt. Jeg startet med åvelge ut tre stammer som jeg ville bevare som ben, og

klippet så forsiktig kronen i den fasong jeg ønsket,men det har selvfølgelig tatt flere år å nå dit jeg ville.Den klippes i hvert fall to ganger hver sommer, ogkommer et skudd ut av kronen utenom klippingen, ja,så kommer jeg med saksen.

Ved siden av den står en Tsuga canadensis ’Jeddeloh’som jeg fant ut at skulle lages til en pendant tilChamaecyparis pisifera ’Filifera Nana’. Begge fårsamme behandlingen når det gjelder klipping. Tsuga

canadensis ’Jeddeloh’ har mye vekere ”stammer”, såder har jeg tatt et lite knippe og bundet sammen ogstøttet med en bambuspinne, så på litt avstand ser detnesten ut som en litt tykk stamme. Jeg liker veldiggodt disse to litt stramme ”skulpturer” foran minerøde/oransje/gule azaleaer som er i dette bedet vedinngangen. Det er nok aller mest om vinteren devirkelig får vist seg riktig frem i all sin skjønnhet nårazaleaene har kastet løvet.For å danne skygge inne i hagen har jeg plantet noensmåtrær, men det er en selvfølge for meg å følge nøyemed, for det er mye bedre å klippe litt om gangenfremfor å vente til trærne er blitt altfor store – for dagår det ofte sånn at man må ta ”den store saksen” fattog felle dem. Jeg har blant annet i år for første gangtynnet i min Acer japonicum (frøplante fra Acer japo-nicum ’Aconitifolium’) for at lyset skal filtreres ned tilmine små dvergrhododendron. Planten kjøpte jeg i2005, så jeg må si jeg undrer meg over hva Acer japo-nicum ’Aconitifolium’ har krysset seg med, for etteralle disse årene er den bare en snau meter høy… menden passer fint inn i bedet med mange småting!

Chaenomeles x superba ’Crimson and Gold’.

Chamaecyparis pisifera ’Filifera Nana’

Chamaecyparis pisifera ’Filifera Nana’ og Tsuga canadensis’Jeddeloh’, nyklipte og med avklippet i forgrunnen.


Acer shirasawanum ’Aureum’ har fått samme behand-ling med tynning. Den ble også noe mindre i høydenetter sist vinter, men har heldigvis vokst godt i sommer.

Jeg har også tillatt meg å forme magnoliaer til småtrær i stedet for mangegrenede busker/trær, og detgår veldig fint (magnoliaer klipper jeg mest i juli, daskal de tåle det best). Jeg påbegynte også i fjor tre bar-lindsøyler. Jeg har tenkt å holde dem med en diameterpå 5–10 centimeter, men de er ennå små planter, så derhar jeg mange års glede med klipping og også gledenover å skape de fasongene jeg ønsker meg.

Et lite tips: Jeg er noen ganger litt lei alt avklippet nedi andre planter, og en dag fikk jeg en idé og hentet enskikkelig stor paraply, slo den opp og holdt den i denene hånden og brukte gress/buksbom/hekktrimmereni den andre – folk vil nok tro jeg er litt gal, men tenkall den oppsamlingjobben jeg slipper! Bildet er fra dajeg hadde en Syringa meyeri som jeg klippet opptil treganger hvert år. Selvfølgelig gikk det utover blomst-ringen, men jeg hadde tatt valget, den skal være engrønn skulptur!

Jeg tror altfor mange er redd for å klippe i sine planter,jeg er nok blitt mer tøff enn mange på grunn av denlille hagen vår. Den tvinger frem at hver plante måvære fornøyd med den plassen og den fasongen denblir tildelt! Jeg finner stor glede i å gå og klippe ognusse om mine planter og håper også at jeg hermedhar gitt andre mot på å prøve seg litt mer medsaksen …

Acer japonicum (frøplante fra Acer japonicum ’Aconitifolium’) ettertynning.

Syringa meyeri klippes med paraply!


Nye medlemmerStyret ønsker følgende nye medlemmer velkommen i foreningen:

Odd-Egil Gundersen Åslandveien 51 1274 Oslo

Bjørn Moe Kringlebotn 437 5225 Nesttun

Kari Kolltveit Eikeveien 10 1430 Ås

Nina Aase Hestness Vikedalen 30 5106 Øvre Ervik

Natallia Gits Aasen 3350 Prestfoss

Else Marie Topland Skippergata 109 4327 Sandnes

Svein Åge Fyllingen Sandvikavegen 113 5915 Hjelmås

Øystein og Marianne Tøsdal Øvre Krohnåsen 18 5239 Rådal

Jan Gunnar Kristiansen Seljelvnes 9040 Nordkjosbotn

Marit Morvik Haukedalsbrotet 30 5113 Tertnes

Stort utval i planter for hagen

Spesialområde:Rhododendron og surjordsplanter

Kontaktinformasjon:Gimle Planteskule

Vikøy,5600 Norheimsund

Tlf.: 56 55 04 80Faks: 56 55 04 87

[email protected]


Blåveislia - mitt deiligste våreventyrBlåveislia - mitt deiligste våreventyr


Vi er så heldige å ha gode venner som eier Blåveislia,og hvert år når snøen begynner å smelte, begynnerogså mine tanker å kretse rundt den. Mange telefonergår til bonden, hvordan ser det ut med snø i Blåveislia?Hvor lenge tror du vi må vente til vi kan ta en tur?Stikker du en tur og sjekker for oss? Oggleden er stor når vi får klarsignalet,da er vi ikke lenge om å kommeoss i bilen og deretter ta benafatt, enten over jordet ellergjennom skogen, alt ettertiningen/sølen og omjordet er stubbmarkeller pløyd.

Skogsområdet medBlåveislia heller motøst, og den ender ien liten dam som elgog rådyr nyter somdrikkested, og mangefugler nyter ogsåvårens komme her. Allerførste gang jeg var der, ogdet er rundt 20 år siden,trodde jeg ikke mine egneøyne, det var bare blått i blått iutallige nyanser med innslag av hvitt

og sjokkrosa. Jeg var ikke bare lett å få med derfra, ogda bonden kom tuslende over til oss, ble han glad forå se vår glede. Løsrivelsen ble lettere da han sa at «vaf-felpressa» var i gang på gården, og da var ungene våreikke sene om å mase på at nå måtte vi tilbake til går-

den og vaflene på kjøkkenet!

Skogen der Blåveislia ligger, er enblandingsskog med løv- og

grantrær som bonden heltbevisst ikke steller, her får

skogen være «urskog»,til glede for både dyrog fugler og vi somhar gleden av å fåbesøke Blåveislia.Vi tobente må værevillige til å kravlerundt mellom noksåmange veltede trær,

men det er bare medpå å gjøre turen til en

enda større opplevelse.Det råtnende løvet i denne

blandingsskogen gir en lettjord, og fra naturen er det

ganske kalkrikt her.


Blåveislia

Blåveislias frodighet.

Blåveislia - mitt deiligste våreventyrBlåveislia - mitt deiligste våreventyr

rr


Blåveisen (Hepatica nobilis) er en «nisjeblomst», denklarer ikke for stor konkurranse fra andre planter ogkrever løs, grusholdig og kalkrik jord. Den blomstrersvært tidlig for å få lys nok før løvskogen springer ut,

og nyter godt av fuktigheten fra snøsmeltingen.Når løvet på trærne kommer, er blåveisen stortsett ferdig og nyter det dempede lyset og at

jordsmonnet blir tørrere mens den får nye,leverformede blader – hepatica er latin ogbetyr lever – og samler næring til neste års

blomstring.

Blåveisen finnes i mange sjatteringer i blått,rødt, lilla og hvitt. Jeg tror mange med meg hartrodd at det er jordsmonnet som er med på å

påvirke fargen i tillegg til maurenes hjelp medbestøvningen. Men en kan jo bli klokere av å lese

bøkene i bokhyllen, og der lærte jeg at det er cel-lesaftens pH-verdi som bestemmer fargen, men

uansett hva som forårsaker de ulike fargene,

så er det i seg selv en meget stor glede å være på«fotosafari» i Blåveislia. Jeg skal ikke begi meg inn påden store botaniske utredningen, men bare prøve åformidle vår glede over våreventyret i Blåveislia. Jegliker også veldig godt synet av blåveisen når knoppenebegynner å røre på seg i jordoverflaten. Det er noekraftfullt over det som er med på å varsle vår og der-med varmere tider. Noe vi også alltid har «studert», erden store forskjellen i antall kronblader, fasongen pådem, støvbærernes utrolige skiftende antall og farge,ja jeg kan bare si det på en eneste måte: Når jeg nå sit-ter og går gjennom bildene mine, er det nesten umu-lig å velge ut hvilke jeg skal ha med her, blåveis er bareen så nydelig vårbebuder at jeg blir helt stille av gledeog beundring.

Jeg håper mine ord og bilder vil få mange til å ta entur ut i nærområdet, hvis dere der har blåveis, og nyteden fantastiske blomsten og dens utrolig mange vari-anter.

Fargevariasjoner hos blåveis.


Rhododendron forbegynnere

ved Lin Didriksen

På siden

Rydde og klippe rentDe fleste vil starte sin vårrengjøring i hagen med årydde og rake. Materialet som rakes sammen kanlegges under dine rhododendron og slik brukes for ågi plantene langtidsnæring. Rhododendron liker godtå ha litt planteavfall rundt det grunne rotsystemet sitt.Selv kutter jeg gjerne grovt opp noen av de granbar-kvistene jeg har brukt som dekke for løkene overvinteren, og strør dem rundt rotsonen til rhododen-dronene. Det er viktig at det ligger et porøst dekkesom topplag, i en diameter som tilsvarer litt underplantens omfang. Legger man ren bark tett inntilstammen, kan dette bli et for kompakt dekke. Miks detopp.

Klipp bort visne og brukne grener. Det blir anbefalt åklippe grener med et snitt som går 90 grader over grei-nen og gir minst mulig snittflate. Man kan også klippeog forme sine hybrider akkurat som man ønsker, mensartene er det best å la få vokse i fred. Det er lurt å ladet sitte litt grønt igjen om man klipper kraftig tilbake.Det er fornuftig å fjerne visne knopper, om du ikke althar gjort dette om høsten. Disse kan være tegn på,eller fungere som (enhver skade) en inngang for sopp.Frøstander fjerner man bare dersom man synes det serpenere ut uten.

På Vestlandet, og andre steder med mye regn, kan detlett oppstå sopp, særlig på småplanter som har værtdekket til. Den enkleste måten å bli kvitt sopp på - erå sprøyte med et soppmiddel. Vi ønsker vel alle å brukeminst mulig sprøytemiddel, men det kan være nød-vendig for å sikre friske og motstandsdyktige planterog hindre videre spredning til andre busker og trær.

Banner i kirkenDet er vått her i vest, og det er kanskje derfor Hesjedalhar så god erfaring med å tilføre en neve kalk spreddtynt ut i rotsonen til alle sine rhododendroner. Detteskjer som regel i slutten av mars. Rhododendron skal ikke ha kalk, men hans erfaring erat plantene trenger en dose lett tilgjengelig kalsiumetter en våt høst og vinter. Vigrestad forteller at dan-ske proffer sprøyter med 2% kalium på høsten/vinte-ren for å styrke grenbyggingen.

Skal vi gjødsle våre rhododendroner?Alle ”mine” eksperter tilfører sine planter naturgjødsel,klorfri fullgjødsel, eller langtidsgjødsel, f.eks. Osmocote.

Bruker du naturgjødsel så anbefales det godt kompos-tert storfegjødsel eller stallgjødsel. Arne hevder athønsegjødsel holder sneglene borte. Min erfaring erfra Bergen, og her er det eneste som virkelig holdersneglene borte; en jevn sneglejakt med morderiskehensikter, men ingenting kan være uprøvd i dennekampen. Det er bra med et topplag bestående av oppstykket surnæring som fra barnåler, kvister oa. Hesjedal legger etlag med hagekompost i rotsonen i mai. Tykkelsen pålaget med kompost varierer etter størrelsen på plan-tene. Store planter får 10 – 15 cm og de minste bare 4– 5 cm. Komposten virker som langtidsgjødsel og denhindrer uttørking av rotsonen om sommeren.

Tips ved bruk av kunstgjødselDet er noe variert bruk av type gjødsel. Oldervik for-teller at vi ikke behøver å være redde for å bruke feilgjødsel, da rhododendron bare tar opp de nærings-stoffene de har behov for. Han kaster gjødselen i kro-nen og slik fordeler den seg jevnt utover bakken.Gjødseltyper som blir anbefalt er alltid klorfri/-fattigfullgjødsel, som 12-4-18 mikro eller 11-5-18.Det er ulike meninger om når og hvor langt ut på som-meren man skal gjødsle. De fleste gjødsler første gangrundt midten av april (sent i mars) og gjerne med etgjentak i juni. Bruker man langtidsgjødsel er det nokmed en gang på våren.

Vår

i

hagen

Jeg har hatt kontakt med 5 rhodomane eksperter og spurt dem om hva de gjør for sine rhododendroner om våren.En av dem starter faktisk våren med å spre et tynt lag kalk rundt sine planter.

Hagekompost rundt en liten rhododendron. Foto: Jan Rune Hesjedal.


Spesialgjødsel for rhododendron er dyrt og egentligikke nødvendig. Jeg fikk to poser Substral Osmocotelangtidsgjødsel som jeg fordelte før påske. Den inne-holder jern, magnesium og kalium, er spesialgjødselfor surjordsplanter og lover praktfulle blomster ogkraftige planter. Jeg ga alle mine rhododendroner,store og små, dverger og kjempe, en håndfull hver(den største fikk vel to). Så vel nei, jeg lever ikke heltetter hva jeg prediker.

Hvor ofte skal vi gjødsle?Mange gjødsler aldri etter St.Hans, med den begrun-nelse at ved for sen gjødsling vil veksten holde pålenger utover høsten, gi svak avmodning av nye skuddog fare for vinterskade.Noen gjødsler igjen utover sommeren (med utgangs-punkt første gang i mars /april), gjerne en gang i juniog så igjen i august. Begrunnelsen er den samme somover – plantene fortsetter å vokse utover høsten ogtrenger næring. Hesjedal legger som sagt et lagmed hagekompost i mai. Dettefungerer som langtidsgjødselutover resten av sesongen.Det er bedre å gjødsle for lite ennfor mye. Ute i naturen klarer rho-dodendron seg fint uten kunstignæringstilførsel. Med ekstra gjød-sel får man imidlertid kraftigerebusker og hurtigere vekst. Noenmener vi får bedre blad og blom-sterutvikling ved god gjødsling,mens for mye gjerne gir mer bladog mindre blomster. Selv har jegerfart at ved for mye gjødsling avfor eksempel Dahlia, får vi oftemer vekst i stengler og blader ennmange blomster. Mange legger et lag med humusog flis eller barnåler, kongler ogannet grovhakket materiale fraskogen som et dekke for hverplante om høsten.

Flytting av planterDe fleste har vel erfart at det er lett og helt greit å flyt-te rundt på sine rhododendron. Det er lurt å forberede det nye stedet godt. Pga detgrunne rotsystemet trenger ikke hullet være særligdypt. Man legger et godt porøst medium i bunnen ogsørger for god drenering.Spa opp et grunt hull og legg ca 10 cm porøs jord ibunnen. Bruk grov torv iblandet gammelt bar og kon-gler fra furu og gammelt lauv (som i topplaget). Hardu en stor plante, er det lurt å stive den av med en lekti et par år, så den ikke velter i den løse jordblanding-en. Legger du et godt porøst bunnlag og fyller på medet næringsrikt topplag, kan du plante rhododendron idet meste; grus, leire, sandjord – nærmest i hva somhelst. I Københavnområdet finnes det mye blåleire.Der setter de busken oppå bakken og fyller på med enblanding av torvstrø (ugjødslet sphagnum), skogsjord,nåler fra furu, eikeblader etc, alt hva en kan få tak i.

I Aure kommune på Nordmøre finner du Olderviks Rododendronhage.Dette er den nordligste planteskolen for rhododendron i Norge.

Oldervik er en kunnskapsrik og veldig hyggelig person, som det er en stor glede å være i kontakt med.Sjekk ut hans hjemmeside for mer informasjon om planteutvalg og beliggenhet:

http://www.olderviks-rododendronhage.no/olderviks_planteskole.htm

Formannen i avdeling Sør-Vest, Reidar Vigrestad, har tipset meg om en fascinerende familieproduksjon:Finn Larsen i Haugesund har sådd og stukket planter i årevis. Han har riktig mange småplanter.

Sønnen Thomas er etablert på et småbruk i Julebygda utenfor Sandnes, med god plass og interesse for vintergrønne planter og rhododendron. Thomas Larsen får tilsendt farens småplanter for videreforedling.

I fjor ble det sådd rundt 100 arter. Et riktig så spennende samarbeid.

Tusen takk til Magnar Oldervik, Jan Rune Hesjedal, Reidar Vigrestad, Oddbjørn Fosse og Audun Arne for at deredeler av deres rike erfaring.

Parti fra Olderviks Rododendronhage.

Gode tips for kjøp av rhododendron:


Årsmelding 2011for Den norske Rhododendronforening

Den norske Rhododendronforening har 4 lokalavdelinger:Rhododendron Sør med sete i Arendal/ KristiansandRhododendron Øst med sete i OsloRhododendron Vest med sete i BergenRhododendron Sør-Vest med sete i Stavanger/ Jær-regionen

Lokalavdelingene har sine egne styrer. De arrangerer medlemsmøter med foredrag, kurs, fellesturer og utflukter tilkjente rhodohager, med plantebytte og salg av rhododendron. Lokallagene fungerer godt og aktiviteten er høy. Se års-meldingene i Lapprosen 1/2012.

Foreningens årsmøte holdes vekselvis hos en av lokalavdelingene. En meget vellykket årsmøtehelg ble arrangert avRhododendron Sør-Vest på Bryne 20.-22. mai. Se referatet i Lapprosen 3/2011.

Styrets sammensetning etter årsmøtet 22.05.2011Harald Kårtveit, leder Terhi Pousi, nestleder Bjørg S. Rasmussen, kasserer Lin Didriksen, sekretærTorstein Borg, styremedlemAudun Arne, varamedlemØyvind S. Aasheim, varamedlemReidar Vigrestad, varamedlemTorolf Juvik, varamedlem

Revisorer: Kim Lingjærde og Ole B. Vikøren Valgkomité: Anne Rieber, Jan Rune Hesjedal og Frode Harnes

Styrets arbeid: Det har vært avholdt 6 styremøter, hvorav møtet 8. januar var et fellesstyremøte med lokalavdeling-enes representanter til stede. 68 saker har vært til behandling.

Vervemateriell: Det ble trykket et nytt opplag av vervebrosjyren, 3000 stk.

Boksamlingen: DnR fikk bokgave fra Den danske Rhododendronforening Johannes Hedegaard: ’Studies in the Genus Rhododendron I-II’Et flott innbundet 2-binds verk med masse av Hedegaards blyanttegninger av frø, frøkapsler, kimplanter med mer.DnR-boksamlingen av Rhododendron er plassert i Bergen offentlige bibliotek og kan utlånes herfra til medlemmer overhele landet.

Turer: Fellestur til Wales 16.-22.04. med 41 deltakere. Reiseledere: Harald Kårtveit og Olaf Hammersland. Se referat iLapprosen 3/2011 og 1/2012.

Planteimport: Det ble igjen administrert planteimport fra Glendoick Gardens, Skottland. 166 planter ble bestilt av 15medlemmer. Koordinator: Harald Kårtveit.

Lapprosen: Medlemsbladet gis ut 3 ganger per år. Hvert nummer i 2011 hadde 32 sider. I tillegg til viktig medlemsin-formasjon ble det trykket 30 artikler og 182 bilder. Disse var levert av 27 medlemmer. Redaksjon består av Jan RuneHesjedal og Kirsten Marie Storheim.

Nettsidene: www.rhododendron.no brukes flittig. Statistikk for det siste året viser gjennomsnittlig 107 besøk daglig,dvs. 3200 besøkere hver måned. Redaktør for nettsidene er Vidar Winsnes.

Økonomi: Laget har god økonomi og kostnadskontroll. Egenkapitalen per 31.12.11 var kr 174.907,98.

Medlemstall: Pr. 31.12.11 var det registrert 396 medlemmer. Øst hadde 100, Sør 48, Sør-Vest 57, Vest 157 og landetfor øvrig 28 medlemmer. I tillegg hadde vi 6 utenlandsmedlemmer.

Samarbeid: Bladbytte med alle nordiske rhododendronforeninger.

TAKKEn stor takk til alle dere som i løpet av året har bidratt med og utført oppgaver for å ivareta og utvikle foreningen tilglede for alle medlemmene i Den norske Rhododendronforening.


Regnskapfor Den norske Rhododendronforening

INNTEKTER 2010 2011 Budsjett 2011Kontingenter 94337,87 105056,35 108000,00Diverse inntekterAnnonser 12000,00 13750,00 15250,00Renteinntekter 4054,00 5810,29 1750,00Medlemssalg plantekjøp Skottland 37585,00 38985,61 38985,08Overskudd tur til Wales 9588,46 7113,49UnderskuddSum 147976,87 173190,71 171098,57

UTGIFTER 2010 2011 Budsjett 2011Kontingentandel Rh Sør 2300,00 2400,00 2400,00Kontingentandel Rh Øst 4900,00 4850,00 4850,00Kontingentandel Rh Vest 7550,00 7650,00 7650,00Kontingentandel Rh Sør-Vest 2150,00 2300,00 2300,00Porto og gebyr 16591,38 16280,03 17000,00Rekvisita og kontorutgifter 1193,70 4068,90 5000,00Utgifter til web-side 1264,00 1268,00 1264,00Møter/arrangementer 14656,00 21000,00 18000,00Informasjonsmateriell (vervebrosjyre) 4263,00 5000,00Reiseutgifter 3098,00 759,20 5000,00Gaver og oppmerksomheter 100,00 1241,85 2500,00Medlemsblad 54600,00 52350,00 53000,00Tilskudd redaktør/redigering Lapprosen 5000,00 5000,00Utgifter plantekjøp Skottland 33659,47 34638,67 34638,67Støtte til plantekjøp Sør 5000,00 5000,00Støtte til plantekjøp Sør-Vest 5000,00Støtte til bokprosjekt 5000,00Overskudd 5914,32 121,06 2495,90Sum 147976,87 173190,71 171098,57

Eiendeler: 2011Innestående i bank, foliokonto 3 040,80Innestående i bank, sparekonto 171 867,18FastrenteinnskuddSum 174 907,98

Gjeld/Egenkapital: 2011Egenkapital 01.01. 174786,92overskudd 121,06underskuddSum 174907,98

Bergen 31.12.2010 / 12.03.2011

Harald Kårtveit (sign.) Bjørg S. Rasmussen (sign.)leder kasserer

Kim Lingjærde (sign.) Ole B. Vikøren (sign.)revisor revisor


Protokoll fra årsmøtet i Den norske Rhododendronforening avd. Sør, 15. mars 2012

Leder Audun Arne ønsket velkommen og foresto årsmøteformalia.Frode Harnes ble valgt til møteleder. Gudrun Arne ble valgt til referent.Anne Brit og Per Evensen ble valgt til å underskrive protokollen.

Årsmøtesaker:

1 Innkalling til årsmøtet.Vedtak: Innkallingen enstemmig godkjent.

2 Årsmelding:Leder leste styrets årsmelding, som også sto i Lapprosen nr 1/2012.Vedtak: Årsmeldingen enstemmig godkjent.

3 Regnskap:Kasserer Vidar Olsen gjennomgikk regnskapet for 2011. Regnskapet er ikke revidert, da revisor har vært bortreist noen tid.Vedtak: Avdelingens regnskap for 2011 godkjent, med forbehold om revisors godkjenning.

4 Budsjett: Vidar Olsen presenterte forslag til budsjett for 2012.Vedtak: Forslag til budsjett for 2012 enstemmig godkjent.

5 Valg: Gudrun Arne presenterte valgkomiteens forslag.Styremedlemmer:Kathrine Lyngstad og Audun Arne sitter til årsmøtet i 2013.Lis Herlofsen Gjenvalg for 2 år, til årsmøtet i 2014.Vidar Olsen Gjenvalg for 2 år, til årsmøtet i 2014.Lederfor 1 år: Audun Arne.Varamedlemmer:Frode Harnes Sitter til årsmøtet i 2013.Nina Gjermundsen Gjenvalg for 2 år, til årsmøtet i 2014.Valgkomite:Gudrun Arne Sitter til årsmøtet i 2013.Inga Olsen Gjenvalg for 2 år, til årsmøtet i 2014.Revisor: Knut Gjermundsen, gjenvalg for 1 år, til årsmøtet i 2013.Vedtak: Valgkomiteens forslag ble i sin helhet vedtatt med akklamasjon.

6 Innkomne forslag: Ingen innkomne forslag.

7 Fastsettelse av tid og sted for neste årsmøte:Vedtak: Neste årsmøte i andre uke i mars 2013. Dato fastsettes i første styremøte.

Etter det formelle:Årsprogrammet for 2012 ble gjennomgått. Turen til Grenland blir utsatt en uke til 9.-10. juni.Vi venter besøk av Harald Kårtveit på høstmøtet 15. sept., medbrakt bildeforedrag fra sin have.Så var det kaffe og kaker og utlodning.

Remi A. Nielsen ga oss en eventyrlig og uforglemmelig opplevelse med sitt bildeforedrag fra ekspedisjon til Yunnan,Sichuan og Guizhou høsten 2009. Han har på relativt kort tid skaffet seg enorm kunnskap om rhododendron i sitt opp-rinnelige miljø, og driver imponerende dyktig research og planlegging i forhold til nye ekspedisjoner. Vi ser med gledefrem til neste episode.

Arendal 21. mars 2012

Gudrun Arne, referentAnne Brit Gonsholt Evensen Per Evensen sign. sign.


Årsprogram 2012 forDen norske Rhododendronforening, avdeling Sør

24.05. Hagevandring hos Jørgen Tingstveit, Nedenes, kl. 18.00. Tlf. 988 48 206.Jørgen er nytt rhodomedlem, men veteran i Hagelaget, så dette blir spennende.

09 6-10 6 Tur til Grenland/Vestfold. Tove Hansèn i Skien har lagt opp program:

Lørdag: Peongartneri – Rom planteskole, kjempestore på Clematis, og ellers mye spennende – Vegge gård, lite gartneri med spesielle busker og trær, uvanlige stauder og lave nålebusker – Anne-Mari Skudem, samlerhage. Overnatting i hotellet på bryggen i Skien, kr. 1500,- for dobb.r. inkl. frokost.Søndag: Slåtta i Bø, med vanndammer og rhodoer – Vigdis Slettevold i Gvarv, kjempehage, roser, stauder, surjordsbeplantning, spesielle bregner, rhodoer og hostaer m.m. Her blir det lunsj/kaffe. Videre til Tove Hansèns mangfoldige hage – så til Robert Monsen og Gerd Wareliussen, ny hage (under oppbygging) med utrolig mange planter, rhodoer, roser, peoner, stauder, rare trær. Her blir det også et spennende måltid.Transport - vi fyller opp privatbiler. Nærmere detaljer v/påmelding. Påmelding innen 16. mai til Audun Arne, tlf. 37 09 49 40.

15.09. Høstmøte. Stinta skole, Arendal, kl. 11.00. Stikking, bytting av stiklinger, poding, frøsåing. Opplæring og repetisjon etter behov. Avdelingen har noe frø. Ta med: Stiklinger (de som har), potter/kasser, plastposer, skarp kniv, tusj, merkepinner. Foreningen sørger for så-/stikkemedium.Lunsj. Utlodning.


Protokoll fra årsmøte iDen norske Rhododendronforening, avd. Sør-Vest 23. mars 2012

Årsmøtet for 2012 var innkalt ved annonse i «Lapprosen» for februar, ved e-mail, og mobilmelding til medlemmene.

Møtested Rogaland Arboret, fredag den 23.3.2012 kl 19.00.

Møtedagen vart valgt på grunn av at vi hadde invitert Ole Jonny Larsen til å holde foredrag på det etterfølgende medlemsmøtet. (Eget referat fra medlemsmøtet).

Det ble registrert 31 fremmøtte.Årsmøtet åpnet av leder.Som dirigent ble valgt Reidar Vigrestad. Til å underskrive protokollen ble valgt Solbjørg Sølvberg og Kjell Knudsen.

Årsmøtesaker:1 Innkalling og sakliste ble enstemmig godkjent.2 Årsberetning var offentliggjort i “Lapprosen”, og dessuten tilgjengelig lokalet.

Årsberetningen ble enstemmig godkjent.3 Regnskapet for 2011 ble opplest, og enstemmig godkjent.4 Valg: Tor Frostestad fra valgkomiteen gikk gjennom forslag til styre for 2012. 2 av styremedlemmene var på valg.

Ett styremedlem hadde frasagt seg gjenvalg på grunn av stor reiseaktivitet.

Følgende forslag til nytt styre for 2012 ble enstemmig valgt:Leder: Reidar Vigrestad Valgt for 1 årStyremedl.: Oddbjørn Fosse Ikke på valg

Olga Nese Ikke på valgTor Frostestad (ny) Valgt for 2 årTone Ulvøy Fosse Valgt for 2 år

Varamedlemmer:Gunnvor Eide (ny) Valgt for 1 årThomas Larsen Valgt for 1 år

Revisor: Kurt Meisland Valgt for 1 årValgkomite: Magnus Simonsen Valgt for 1 år5. Innkomne saker: Ingen andre saker var meldt til behandling.

Protokollen underskrevet:Solbjørg SølvbergKjell Knudsen

Ta turen innom oss på BoGrønt Sotra Hagesenter

GJERTRUDVEGEN 35353 STRAUME

TELEFON:56 32 12 52

Her finner du et godt utvalg av:- Rhododendron- Surjordsplanter- Stauder- Roser- Sommerblomster- Granitt- m.m

bogront.no/sotra


Protokoll fra årsmøte i Den norske Rhododendronforening, avdeling Vest (Rhodo-Vest)

Småsalen, Fana kulturhus, Østre Nesttunveien 18tirsdag 20. mars 2012 kl 18.30-19.00

38 frammøtte, hvorav 28 stemmeberettigede.Torolf Juvik ønsket velkommen til årsmøtet. Det var ingen merknader til hverken innkallingen eller til sakslisten.

Sak 1: Valg av møteleder Anne Rieber ble valgt til møteleder.

Sak 2: Valg av referent Terhi Pousi ble valgt til referent.

Sak 3: Valg av tellekorps og 2 medlemmer til å underskrive protokollenBritt Hammersland og Olaf Hammersland ble valgt til tellekorps. Gunnlaug Mossige og Olaf Hammersland ble valgt til å underskrive protokollen.

Sak 4: ÅrsmeldingÅrsmeldingen (se Lapprosen 1/2012) ble lest opp av Torolf Juvik. Årsmeldingen ble enstemmig godkjent.

Sak 5: Regnskap og budsjettRegnskapet for 2011 ble gjennomgått av Terhi Pousi. Revisjonsmeldingen ble opplest av Sølvi Søfteland.Regnskapet for 2011 ble enstemmig godkjent.Terhi Pousi presenterte styrets forslag til budsjett for 2012. Budsjettforslaget ble godkjent.

Sak 6: Innkomne forslagDet var ingen innkomne saker.

Sak 7: Valg av leder, styremedlemmer og varamedlemmerBjarte A. Synnevåg la frem valgkomiteens forslag, som ble enstemmig godkjent

Styret for Den norske Rhododendronforening, avd Vest for 2012 er følgende:Leder: Torolf Juvik 1 år, gjenvalgStyremedlemmer: Anne Marie Aronsen Storebø 2 år, gjenvalg

Egil A. Sæle 2 år, gjenvalgTerhi Pousi ikke på valg, fortsetter 1 årHåkon Morvik ikke på valg, fortsetter 1 år

Varamedlemmer: Maria Fett 1 år, gjenvalgFrøydis Oen 1 år, gjenvalgJan Valle 1 år, gjenvalg

Sak 8: Valg av revisorValgkomiteens forslag ble enstemmig godkjent. Revisor for 2012:

Sølvi Søfteland 1 år, gjenvalg

Sak 9: Valg av valgkomitéStyrets forslag ble enstemmig godkjent. Valgkomité for 2012:

Anna Karin Breivik 1 år, gjenvalgBjørg S. Rasmussen 1 år, ny

Etter årsmøtet var det foredrag v/ Ole Jonny Larsen: ”Rhododendron ved Atlanterhavet – Hvilke arter kan dyrkes i vårt land”Boksalg og signering. Kaffe og plantelotteri. Til sammen 41 frammøtte.

Bergen, 25. mars 2012

Terhi Pousi Gunnlaug Mossige Olaf Hammerslandreferent underskriver underskriver


Leder Øyvind Aasheim ønsket velkommen til årsmøtet. Øyvind foreslo at styret i Rhodo Øst skulle styrkes fra fire til femmedlemmer, de fremmøtte - 27 personer - vedtok dette. Saklisten:

1. Valg av møteleder: Harald Bell Solaas ble foreslått som møteleder av Øyvind og ble enstemmig valgt. 2. Valg av referent: Møteleder foreslo Ebba Holmboe, som ble valgt.

3. Valg av to medlemmer til å underskrive protokollen: Randi Skogly og Jens Holmboe ble valgt. 4. Årsberetning for 2011: Øyvind Aasheim gjennomgikk årsberetningen. Kommentar: Hagebesøk 19. juni, Dagny Lundes hage ble også besøkt. Vil bli tilføyd på årsberetningen. Deretter bleårsberetningen godkjent. Vedlegg 1 - Årsberetningen (med rettelse per 12.03.2012). 5. Regnskap for 2011: Øyvind Aasheim, også kasserer, gjennomgikk regnskapet. Ole Petter Vik stilte et par spørsmål ang. hva poster i regnskapetdekket. Øyvind forklarte de enkelte postene og regnskapet ble godkjent.Vedlegg 2 - Regnskap 2011, Bankutskrift med bilagshenvisning og Plantebanken. 6. Budsjett for 2012: Øyvind gjennomgikk budsjettet for 2012. Møteleder foreslo at post 3 - utlodning - heves til 3000 kroner. Dette ble vedtatt av forsamlingen. Deretter ble budsjettet godkjent. Vedlegg 3 - Budsjett 2012.

7. Innkomne forslag: Ingen forslag var innkommet, men møteleder åpnet for at hvis noen hadde noe, kunne det tas opp her og nå. Ove Skriver hadde noen betraktninger ang. import av rhododendron, mente at man ikke skulle importere planter fraDanmark da de ikke kunne leve i Norge og ikke hadde god nok kvalitet, men at vi skulle holde oss til Ringstad på Gjøvikog heller se mot Finland. Dette innlegget avstedkom at mange (Roger Karlsen, Ole Petter Vik, Erik Gustavsson, JensHolmboe, Harald Bell Solaas, Øyvind Aasheim, Harald Kårtveit, Sigurd Bretteville-Jensen, Kari Vik, Ebba Holmboe) ble talelystne og kom med sine synspunkter på import av rhododendron. En meget fin meningsutveksling som møtelederkonkluderte derhen at styret hadde fått mange innspill å arbeide videre med når det gjelder innkjøp av planter.

8. Valg av leder, styremedlemmer og varamedlemmer: Valgkomiteen har bestått av Reidun Bække Gregersen og Ove Skriver. Reidun startet med å foreslå at vi fikk en bedre fordeling av funksjonstiden på styrets medlemmer. Dette ordnes ved at etav styremedlemmene bare velges for ett år. Dette ble vedtatt av årsmøtet.

Valgkomiteens forslag, som ble enstemmig vedtatt: Leder: Øyvind Aasheim 1 år gjenvalgStyremedlem Erik Gustavsson 2 år gjenvalgStyremedlem Hallvar Sandnes 1 år nyStyremedlem Kari Marie Aandstad ikke på valgStyremedlem Siri Kaldestad Christensen 2 år nyVaramedlem Harald Bell Solaas 1år gjenvalgVaramedlem Roger Karlsen 1år gjenvalg

Valgkomiteen ble også gjenvalgt for 1 år (punkt 10 på sakslisten). Vedlegg 4

9. Valg av revisor:Berit Ramleth ønsket ikke gjenvalg. Øyvind Aasheim takket henne for flott innsats i foreningen.Ole Petter Vik ble enstemmig valgt.

Ås 12.03.2012Ebba Holmboe(sign.)

Randi Skogly Jens Holmboe(sign.) (sign.)

Den norske Rhododendronforening, avd. ØsProtokoll fra årsmøte i

t

ISSN 1504-6702

utgave nr 2

Documents