innholdsfortegnelse side 1 · alle krav til materialer og utførelse er basert på siste utgave av...

INNHOLDSFORTEGNELSE side 1

0. ORIENTERING side 2

1. FORUTSETNINGER OG KRAV side 3 1.0 Innledning. Beskrivelsesmal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

1.1 Generelle forutsetninger og krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 1.2 Krav til underlag. Kontroll av underlag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 1.3 Omfang og prisgrunnlag. Mengderegler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 1.4 Krav til materialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 1.5 Krav til utførelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 1.6 Toleranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 1.7 Kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 1.8 Basseng - Spesielle krav til konstruksjoner, materialer og utførelse . . . . . . . . . . . . . . . . 19

1.8.1 Betongkvalitet og herdetid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 1.8.2 Vannkvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 1.8.3 Innvendig vanntetting av basseng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 1.8.4 Utvendig vanntetting av basseng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

1.9 Definisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

2. RIGG OG DRIFT AV BYGGEPLASS side 25 2.0 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 2.1 Kapitalkostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 2.2 Rigg - Opprigging og nedrigging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 2.3 Drift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

2.4 Avsluttende byggrengjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

3. FORBEHANDLING AV UNDERLAGET side 29 3.0 Orientering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 3.1 Forarbeider. Utbedring av underlaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 3.2 Påstøp på gulv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 3.3 Sårutbedring og avretting av underlaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 3.4 Pussavretting av underlaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

5. FLISARBEIDER side 37 5.1 Flisarbeider i basseng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

5.1.1 Bassengbunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 5.1.2 Bassengvegger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 5.1.3 Bassengkant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

5.1.31 Finnland 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 5.1.32 Finnland 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 5.1.33 Wiesbaden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 5.1.34 St. Moritz. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 5.1.35 Gjennomføringer i bassengkant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

5.2 Flisarbeider i bassenghall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 5.3 Flisarbeider i termal-, kur- og saltvannsbad o.l. (terapi-bad) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 5.4 Flisarbeider i badstu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 5.5 Flisarbeider i dusjanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 5.6 Flisarbeider i garderobeanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 5.9 Tildekking og behandling av ferdig fliskonstruksjon i byggetiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79

VEDLEGG 1: Tegninger

Henvisninger

[1] NS 3420:2005 (utgave 3.4 juni 2005) Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner.

[2] Byggkeramikkforeningen informerer Nr. 1-2004: Flislagte bassenger og vannkvalitet. Arne Nesje og Stein W. Østerhus, Sintef / Byggkeramikkforeningen, Trondheim 2004.

Tiltakshaver: Bergersen Flis AS & ARDEX AS Dato: 20.03.09

Prosjekt: Puss-, membran- og flisarbeider i badeanlegg. Beskrivelsesmal Kapittel: 0 – INNHOLD. ORIENTERING


Prosjekt: Puss-, membran- og flisarbeider i badeanlegg. Beskrivelsesmal Kapittel:

Sivilingeniør Finn Madsø as 2

0. ORIENTERING Denne anvisningen er utarbeidet av Bergersen Flis AS og ARDEX AS i fellesskap, og er ment å være et hjelpemiddel for prosjekterende ved beskrivelse av flisarbeider i bade- og svømmeanlegg. Anvisningen gir eksempler på riktig bruk av keramiske flisprodukter fra GAIL, som er spesialleverandør av keramiske fliser til bade- og svømmeanlegg, i kombinasjon med nødvendig tilbehør i form av feste- og fugemasser, puss- og avrettingsmasser, smøremembraner m.m. fra ARDEX AS.

Anvisningen er bygget opp som en beskrivelsesmal basert på standard beskrivelsestekster og krav i NS 3420.

Beskrivelsestekstene i kap. 2 - 5 i denne utgaven av beskrivelsesmalen er basert på 2005-utgaven av standarden, NS 3420:2005 (3.4 utgave juni 2005), for å lette gjenkjennelsen av koder og spesifiserende tekster. Beskrivelsestekstene vil senere bli konvertert til 2008-utgaven av NS 3420.

Alle krav til materialer og utførelse er basert på siste utgave av NS 3420:2008 (utgave 4.0 oktober 2008).

For flisarbeider i bade- og svømmeanlegg må det ivaretas spesielle hensyn og krav til materialer og utførelse som ikke er fullt dekket av NS 3420:2008-NH Flisarbeider. Bade- og svømmeanlegg består av ulike basseng-typer (konkurransebasseng, terapibasseng, motstrømsbasseng) og tilhørende servicerom (badstu, dusj- og garderobeanlegg) med svært spesielle bruks- og funksjonskrav. Fliskonstruksjoner og underliggende bygnings-deler i slike anlegg utsettes derfor for spesielle klimapåkjenninger som stiller helt spesielle krav til materialer og utførelse.

For spesielle fliskonstruksjoner, og deler av fliskonstruksjoner, som ikke er dekket med egne koder og spesifiserende tekster i NS 3420:2008-NH Flisarbeider, er det etter behov utarbeidet supplerende koder og tekster bygget opp etter de samme forutsetninger.

For den beskrivende kan det være vanskelig å spesifisere konkrete materialer, produkter og løsninger tilpasset disse spesielle bruks- og funksjonskrav. Den beskrivende er derfor avhengig av leverandørens fagkunnskap og kompetanse, samt dekkende produktinformasjon fra leverandøren, for valg av hensiktsmessige løsninger.

Fliskonstruksjonene er forutsatt utført med keramiske flisprodukter fra GAIL, og med alle støpe- og fugemasser fra ARDEX AS. Delproduktene er veldokumenterte kvalitetsprodukter som inngår i en gjennomprøvd systemoppbygging. Sammenblanding av delprodukter fra flere ulike leverandører frarådes, da dette kan forringe og skape usikkerhet mht. produktenes samhørighet og totalløsningens funksjonsdyktighet, og komplisere ansvarsforholdene ved eventuelle skadetilfeller.

Bergersen Flis AS og ARDEX AS går god for at de løsninger, material- og produktsammensetninger som er spesifisert for de ulike fliskonstruksjoner i denne anvisningen, gir gode helhetsløsninger som tilfredsstiller de grunnleggende funksjonskrav til hver enkelt konstruksjon. Forutsetningen for dette er at materialer og produkter brukes i overensstemmelse med våre datablader, og at blandeanvisninger, lagtykkelser, tørke- og herdebetingelser, samt forutsetninger forøvrig m.h.t. underlagets beskaffenhet m.m. overholdes.

Alle illustrasjoner i denne anvisningen skal betraktes som veiledende og kan ikke erstatte en god, dyptgående og grundig prosjektering.

Ansvarlige for prosjektet har vært Tore Carlson fra ARDEX AS, Hans Fallet fra Håndverksmur AS og Lars Bergersen fra Bergersen Flis AS. Sivilingeniør Finn Madsø as har vært engasjert som fagredaktør for selve beskrivelsesmalen. SINTEF Byggforsk har bistått med kvalitetssikring av de tekniske løsninger som er presentert i anvisningen.

Oslo, mars 2009

Tore Carlson Lars Bergersen ARDEX AS Bergersen Flis AS




1. FORUTSETNINGER OG KRAV

1.0 Innledning. BeskrivelsesmalDenne anvisningen beskriver løsninger og materialer som kan brukes i forbindelse med både nybygging og renovering av fliskonstruksjoner i bade- og svømmeanlegg.

Med svømmebassenger menes bassenger i privat eller offentlig regi, inkl. konkurransebassenger, plassert innendørs eller utendørs, og tilhørende dusj-, badstu- og garderobeanlegg, samt ulike former for terapibad o.a..

Alle fliskonstruksjoner er forutsatt utført med keramiske flis.

Underliggende konstruksjoner er i denne anvisningen i utgangspunktet forutsatt utført i betong. For vegg-konstruksjoner kan underlaget også være utført som murte konstruksjoner uten større konsekvenser for oppbyggingen av de enkelte poster i beskrivelsen. Nødvendig forarbeid vil da bestå i pussavretting av underlaget, ref. kap. 3 i anvisningen. Lettvegger anses ikke velegnet som underlag for flis i offenlige våtrom, og er derfor ikke dekket av denne anvisningen.

I etterfølgende pkt. 1.3 - 1.7 er det gjengitt generelle krav til materialer og utførelse for fliskonstruksjoner fra NS 3420-NH. Kravene er kodet på samme måte som i NS 3420 med en liten bokstav etterfulgt av et tall/løpenummer som følger:

a) for omfang - se pkt. 1.3 b) for krav til materiale - se pkt. 1.4 c) for krav til utførelse - se pkt. 1.5 d) for krav til toleranser - se pkt. 1.6 e) for krav til prøving og kontroll - se pkt. 1.7 x) for mengderegler - se pkt. 1.3

Ettersom NS 3420 ikke gir dekkende anvisninger for bade- og svømmeanlegg, er de generelle kravene i NS 3420 supplert med de spesielle kravene for bade- og svømmeanlegg som er lagt til grunn for ARDEX AS sine løsninger. Disse spesielle ARDEX-kravene er kodet på tilsvarende vis som de generelle NS 3420-kravene, og med påfølgende løpenummer, men for å skille disse fra de generelle NS 3420-kravene, er de spesielle ARDEX-kravene skrevet i en mørkerød farge.

I Kap. 5 er det gitt eksempler på beskrivelse av komplette fliskonstruksjoner for de viktigste konstruksjoner i svømmebasseng og publikumshall (bassenghall), terapibad, samt tilhørende servicerom som badstu, dusj- og garderobeanlegg. Beskrivelseseksemplene dekker ikke alle flisdetaljer som inngår i de ulike romfunksjoner og konstruksjonsdeler, og enkelte flisdetaljer er kun beskrevet for ett av rommene. Eksemplene er imidlertid forsøkt valgt slik at de skal danne et godt utgangspunkt for å sette opp en komplett beskrivelse for flisarbeider i alle rom og bruksfunksjoner i svømme- og badeanlegg.

Beskrivelsesmalen er bygget opp med kapittelinndeling (postinndeling) etter basseng- og romtype, og med underoppdeling for fliskonstruksjoner på de ulike bygningsdeler som vegg, gulv, ramper og trapper, og med komplette beskrivelser for hver aktuell fliskonstruksjon innenfor de enkelte romtyper og bygningdsdeler.

For svømmebassenger og terapibad er det dessuten gitt en underoppdeling for selve bassengkanten med alternative utførelser etter de fire vanligst benyttede standardløsningene Finnland 1 - 2, Wiesbaden, St. Moritz. Bassengkanten, dvs. overgangen mellom selve bassengveggen og hallgulvet rundt bassenget, omfatter flere soner med ulik oppbygging og funksjonskrav av vesentlig betydning for hele anleggets funksjonsdyktighet. Hver av disse alternative løsningene for bassengkanten er derfor illustrert med egen skisse, med komplett produktangivelse for alle materialsjikt som inngår i fliskonstruksjonen, og beskrivelsesmalen inneholder en komplett beskrivelse av hver sone av bassengkanten.

Til offentlige bade- og svømmeanlegg er det forutsatt benyttet keramiske fliser med vannopptak på mindre enn 3 vekt-%, dvs. fliser i gruppe NS-EN 14411 AIb (våtpressete fliser), eller NS-EN 14411 BIa eller 14411 BIb(tørrpressete fliser).

I bade- og svømmeanlegg inngår det mange spesielle markeringsfelt i flisoverflatene, som utføres med annen flistype enn i hovedflaten for øvrig (border og dekorfelt, vendesoner, kant- og dybdemarkeringer i basseng o.l.). Dette spesifiseres og prises som tilleggsposter, som kun omfatter merkostnad for levering og montering av spesialflis til disse avgrensete deler i forhold til utførelse med standardflis beskrevet og priset i hovedpostene for flislaget, og der selve flisarealet inngår i hovedpostene, ref. pkt. 1.3-a6).

Trapper og ramper ned i basseng er beskrevet under kapitlet for termalbad, se post 5.3.4.




1.1 Generelle forutsetninger og krav

1.1.1 Kontrollklasse. Eksponeringsklasse. Toleranseklasse

Fliskonstruksjon og tilhørende arbeider skal generelt utføres i hht. NS 3420 mht. krav til materialer og utførelse.

Spesifiserte mengder i beskrivelsen er bestemt i henhold til måleregler som fremgår av NS 3420.

Som hovedregel, når annet ikke er spesifisert, gjelder følgende krav til fliskonstruksjon av våtsoner i badeanlegg i hht. NS 3420-Del N4:

• Kontrollklasse: Normal kontroll (ref. NS 3420-Del N1, pkt. N1e, samt NS 3475) • Eksponeringsklasse: Eksponeringsklasse 2 - 4 (ref. NS 3420-Del N, Tillegg A). • Toleranseklasse: Toleranseklasse B (ref. NS 3420-Del N4, Tabell N4:1).

For bassengkant, inkl. skvalpesone i øvre del av bassengvegg, samt for konkurransebasseng, gjelder følgende krav i hht. NS 3420-Del N4:

• Kontrollklasse: Utvidet kontroll (ref. NS 3420-Del N1, pkt. N1e, samt NS 3475) • Eksponeringsklasse: Eksponeringsklasse 3 - 4 (ref. NS 3420-Del N, Tillegg A). • Toleranseklasse: Toleranseklasse A (ref. NS 3420-Del N4, Tabell N4:1).

I de tilfeller det vil være relevant, skal løsninger anbefalt i Murkatalogen og Byggforskserien benyttes.

1.1.2 Sklisikring

1.1.21 Klassifisering av sklisikkerhet. I Teknisk forskrift (TEK) til Bygningsloven er det stilt krav til at gulv skal ha tilstrekkelig sklisikkerhet. Det finnes imidlertid ingen ISO- eller EN-standard for testing og klassifisering av flisers sklisikkerhet. I denne anvisningen er det benyttet metoder og klassifiseringer som er basert på tyske retningslinjer.

1.1.22 Risikogrupper. I industri- og næringsbygninger kan det være mer eller mindre spill av vann, fett, oljer og andre væsker på gulvene, som nedsetter friksjonen og øker sklifaren. I de tyske retningslinjene er industrigulv klassifisert i risikogrupper fra R9 til R13, knyttet til hvor stor helningsvinkel en normert ”testsko” vil beholde festet til gulvunderlaget uten å skli, se Tabell 1.1. R13 angir høyest sklisikkerhet.

Tabell 1.1 Risikogrupper for industrigulv med tilhørende helningsvinkler i hht. tyske retningslinjer

Risikogruppe Gjennomsnittlig helningsvinkel

R9 6° - 10°

R10 10° - 19°

R11 19° - 27°

R12 27° - 35°

R13 over 35°

1.1.23 Barfotområder. Vann på gulv i barfotområder i badeanlegg vil nedsette friksjonen og øke sklifaren. Fliser til badeanlegg er derfor inndelt i tre forskjellige sklisikkerhetsgrupper, A, B og C, hvor C har høyest sklisikkerhet. Tabell 1.2 viser aktuelle bruksområder for hver gruppe. Tabellen er veiledende og angir ikke normerte krav.

1.1.24 Dreneringsvolum. På gulv i våtsoner i badeanlegg benyttes spesielle fliser med profilert overflate (ru eller rillet overflate) slik at vann kan dreneres bort fra overflaten og derved bedre kontakten mellom fot og underlag. Flisenes profilerte overflate vil danne et fortrengningsvolum, og jo større fortrengningsvolum desto bedre sklisikkerhet, se Tabell 1.3.

1.1.25 Valg av sklisikkerhetsevne. Hensyn til sklisikkerhet i badedanlegg er absolutt og må alltid ivarets, men dette kan samtidig medføre flater som er vanskelige å rengjøre. Velg derfor ikke høyere sklisikkerhetsklasse enn nødvendig.

R-merkede flistyper kan også benyttes i barfotområder.




Tabell 1.2 Sklisikkerhetsgruppering og anvendelsesområder i hht. klassifisering etter tyske retningslinjer (DIN 51097).

Sklisikkerhets- gruppe

Anvendelsesområde

A

(sklivinkel 12° - 18°)

Barfotområder (i hovedsak tørre) Omkledningsrom

Bassengbunn i bassengområde for ikke-svømmende med vanndybde over 0,8 m i hele bassenget.

B

(sklivinkel 18° - 24°)

Barfotområder (fliser som ikke kan grupperes under A) Dusjer

Områder for desinfeksjonsspraying Gulv i bassenghall rundt bassen Bassengbunn:

- i bassengområder for ikke-svømmende, hvis vanndybden - i deler av bassenget er mindre enn 0,8 m - i bassengområder med bølgeanlegg for ikke-svømmende - i bassenger med heve-/senkebunn Plaskebasseng

Leidere som fører ned i vann Trapper med bredde på maks. 1 m

og med gelender som fører ned i vann på begge sider Leidere og trapper utenfor bassengområdet

C (sklivinkel over 24°)

Trapper som fører ned i vann, hvis de ikke kan klassifiseres under B Gjennomgangsbasseng

Skrå bassengkanter

Tabell 1.3 Dreneringsvolum. Sklisikkerhet for flis karakteriseres ved hjelp av risikogruppe og

fortrengningsvolum, for eksempel R13 / V10.

Betegnelse Dreneringsvolum (cm2/dm3)

V4 4

V6 6

V8 8

V10 10




1.2 Krav til underlag. Kontroll av underlag

1.2.1 Generelle krav

I denne anvisningen er det kun beskrevet fliskonstruksjoner på underlag av betong eller mur.

Lettvegger anses ikke velegnet som underlag for flis i offenlige våtrom, og er derfor ikke dekket av denne anvisningen.

1.2.2 Toleransekrav til underlag

Underlag som flisentreprenøren skal arbeide videre på, er i denne anvisningen forutsatt utført i hht. normalkrav (normal toleranseklasse) for ferdige overflater i bygg, som angitt i NS 3420-0:2008:

Konstruksjonsflate Normalkrav / Normalklasse Støpte dekker og vegger Toleranseklasse D Påstøp el. puss på gulv Toleranseklasse C Murte og pussete vegger, innv. Toleranseklasse C Flislagte flater Toleranseklasse B (ved evt. rehabilitering, flis-på-flis)

I basseng vil det ofte være aktuelt å stille krav til toleranseklasse A for bassengvegger, bassengkanter og overløpsrenne. For bassengkanter og overløpsrenne stilles ytterlig strengere krav til total planhet og helningsavvik på maks ± 1 mm, mens det for konkurransebasseng stilles strengere krav til eksakte lengdemål av ferdig flislagt basseng på 0 til + 30 mm (ikke mindre enn nominell lengde, 25 meters basseng). Se pkt. 1.6.2.

Nødvendig oppretting av underlag må planlegges ut fra disse normalkrav, og ut fra angitte toleransekrav til ferdig fliskonstruksjon. Støpte underlag i normal toleranseklasse D, der ferdig flislag er beskrevet utført i toleranseklasse A, nødvendiggjør separat pussavretting av underlaget før flislegging.

Ved liming av flislag med normal limtykkelse på ca. 3 mm kan det ikke forutsettes at limsjiktet kan fange opp toleranseavvik i underlaget, og underlag som er utført i dårligere toleranseklasse enn anngitt toleranseklasse til ferdig flislag må derfor avrettes før flislegging.

Benyttes limemørtel som festemasse, kan mørtelen påføres i tykkelser opp til 20 - 30 mm, og mørtelsjiktet vil da kunne fange opp betydelige avvik i underlaget.

1.2.3 Kontroll av underlag

Før flisarbeidene starter må underlaget kontrolleres av utførende entreprenør. Det må kontrolleres at alle mål stemmer overens med beskrivelse og tegninger, og at underlaget tilfredsstiller angitte toleransekrav til retningsavvik, overflateavvik og sprang (maks 5 mm sprang).

Betongoverflater skal være ren, jevn og hard og fri for smuss, støpeslam, rester av forskalingsolje o.l. som kan redusere vedheften for festemassen, og fri for skarpe støpegrader, metallgjenstander o.l. som kan redusere funksjonsdyktighet til glidesjikt og membran (punktering). Flisentreprenøren må vurdere nødvendig forbehandling av overflaten i denne sammenheng. Normalt vil det alltid være behov for kraftig sandblåsing eller andre tilsvarende tiltak.

1.2.4 Vanntrykktest av basseng

Betongunderlag i basseng som skal være vanntett, jfr. SINTEF BYGGORSK Håndok 52 (side 138), skal testes for lekkasjer før flisarbeidene starter. Det bør brukes temperert vann for å unngå temperaturspenninger i betongkonstruksjonen.

Vanntrykkstest av basseng utføres etter at betongen har herdet i minimum 28 døgn. Det er viktig å fylle opp bassenget sakte, maksimalt 800 mm pr. døgn. Bassenget skal stå fylt med vann helt opp til bassengkanten/overløpsrenna i minimum 14 døgn. I denne perioden skal bassengets utvendige overflater og gjennomføringer jevnlig inspiseres for mulige lekkasjer. Etterfølgende tapping av bassenget skal også gjøres langsomt, maksimalt 300 mm pr. døgn anbefales. En langsom tapping gjør det også lettere å lokalisere eventulle større lekkasjer.

Flisentreprenøren må kontrollere at det foreligger dokumentasjon på forutsatt gjennomført vanntrykkstest av bassenget før flislegging.

Eventuell lekkasje er betongentreprenørens ansvar, og må kreves utbedret før flisarbeidene igangsettes.




1.3 Omfang og prisgrunnlag. Mengderegler

a) Omfang og prisgrunnlag

a1) Omfatter innendørs og utendørs harde belegg av fliser festet i festemasse til bygningsmessige konstruksjoner, herunder forarbeider, flislag på gulv, vegger, sokler, ramper og trapper, samt bevegelsesfuger og monteringsenheter i flislag og reparasjon av flislag.

a2) Prisgrunnlag skal være i henhold til NS 3420-1, punkt 5, a).

a3) Enhetsprisen skal inkludere

- enten mindre utbedringer av underlaget for å sikre god funksjonsdyktighet for glidesjikt/membran (rengjøring, støvsuging, forvanning, fjerning av skarpe støpegrader o.l.).

- eller enkle tiltak for å sikre god vedheft for festemassen (rengjøring, støvsuging, forvanning o.l.).

MERKNAD 1: Mer omfattende utbedringer som måtte være nødvendig for å gjøre underlaget egnet for påføring av flisbelegg og for å oppnå en jevn overflate tilpasset spesifisert fliskonstruksjon og toleranseklasse, samt korrekt høyde og fall, spesifiseres i de enkelte poster, eventuelt i egne poster, se NH1. Slike tiltak kan være priming, avfetting, sliping, sandblåsing, blastring, fylling av store sår og sprekker i underlaget, fjerning av fremmedlegemer, korrosjonsbeskyttelse av armering/stålkomponenter, oppretting og armering av underlaget o.l..

Eventuell pussavretting eller påstøp skal være spesifisert som egne arbeidsoperasjoner i egne poster.

MERKNAD 2: For svømmebasseng må det ivaretas spesielle hensyn og krav til materialer og utførelse som ikke kan regnes fullt dekket i dette kapitlet. Se for øvrig Bade- og svømmeanlegg (Byggforsk håndbok 52).

a4) Selve flisarbeidene er basert på ferdig avrettet underlag klargjort for flissetting.

a5) Bevegelsesfuger – Plassering av bevegelsesfuger skal fremgå av beskrivelsen. Avsetting av spesifiserte bevegelsesfuger, mykfuger mot tilstøtende konstruksjoner o. l. skal være

inkludert i enhetsprisen for selve flislaget eller fliskonstruksjonen, mens levering og fylling av fugene med elastisk fugemasse spesifiseres og prises i egne poster, se SF.

MERKNAD: Fugenes plassering bør være angitt på tegning, evt. på egen fugeplan.

a6) Border og dekorfelt, kant- og dybdemarkeringer i basseng o.l. – Dette er tilleggsposter som kun omfatter merkostnad for levering og montering av spesialflis til avgrensete deler av større flisflater i forhold til priset utførelse med standardflis som beskrevet i hovedpostene for flislaget, og der selve flisarealet inngår i hovedpostene.

x) Mengderegler

x1) Mengdeangivelsen skal tilfredsstille kravene i NS 3420-1, punkt 5, x).

x2) Arealet av flisflater bestemmes ved å måle langs flissatt flate, eksklusive falser (smyg), sokler og border som er beskrevet i egne poster. Frem- og tilbakesprang måles.

x3) Ved åpninger større enn 0,5 m2 måles det frem til åpningen, jf. fig. N1:4. Bunn-, topp- og sidefalser oppgis i egne poster, se x3).

x4) Falser, sokler og border måles i lengde. Lengden bestemmes ved å måle langs detaljenes lengste mål. Ved angivelse av breddemål oppgis flissatt bredde.

x5) For reparasjon av flisflater, falser, sokler og border benyttes samme mengderegler som angitt over.




1.4 Krav til materialer

1.4.0 Generelt

b0.1) Materialene skal tilfredsstille kravene i NS 3420-1, punkt 5, b).

1.4.1 Fliser til badeanlegg – Generelle krav

b1.1) Flisleverandøren skal fremlegge produktdeklarasjon som angir flisenes karakteristiske mål/format, overflate og sklisikkerhetsklasse (risikogruppe, dreneringsvolum), trykkfasthet, densitet, vannabsorpsjon, og med tilhørende toleranseområder.

MERKNAD 1: Sklisikkerhet for fliser til gulv i badeanlegg angis med sklisikkerhetsgruppe A, B, C, samt eventuelt flisoverflatens dreneringsvolum, som redegjort for i pkt. 1.1.2 foran.

b1.2) For fliser som eksponeres for vann, kjemikalier og evt. høye temperaturer (våtrom med gulvvarme-anlegg, badeanlegg og svømmebasseng) skal flisleverandøren fremlegge egen garanti mht. flisenes reaktivitet og fare for utblomstringer og misfarginger. Dokumentasjon skal fremskaffes før bestilling.

MERKNAD 1: Eventuelle ikke-vannløselige utblomstringer vil synes lett på flisoverflaten og derfor kunne bli meget skjemmende.

MERKNAD 2: Skader som følge av alkali-kiselreaksjoner er oftest knyttet til egenskapene for tilslag og sement i betong og mørtel i våte arealer med høy temperatur, for eksempel gulvvarmeanlegg i våtrom, svømme-bassenger, termalbad o.l.. Alkali-kiselreaksjoner i mørtel- og betongunderlag uten beskyttende membran kan gi utsprengning av flisgodsets overflate og ikke-vannløselige utfellinger i mørtelfugene. Det stilles derfor krav til kvalitet for tilslag, mørtel og betong som benyttes i slike anlegg.

Faren for utblomstringer og alkali-kiselreaksjoner reduseres betraktelig ved flislag adskilt med en effektiv membran fra underliggende betongkonstruksjon.

b1.3) Fliser til utendørs fliskonstruksjoner som eksponeres for frost (utendørs badeanlegg) skal være frost-bestandige. Flisleverandøren skal fremlegge egen garanti mht. flisenes frostbestandighet ved tilsiktet bruk, dokumentert i hht. standardisert prøvemetode. Dokumentasjon skal fremskaffes før bestilling.

MERKNAD: Det bør benyttes fliser med vannopptak (vannabsorpsjon) mindre enn 3 vekt-%. Glaserte fliser til horisontale flater utendørs bør ha vannopptak mindre enn 0,5 vekt-%. Flisenes frostbestandighet ved tilsiktet bruk testes og dokumenteres i hht. standardisert prøvemetode NS-EN-ISO 10545-12.

b1.4) Mosaikkflis på mosaikk-ark skal ha arknettet festet til flisenes forside.

MERKNAD: For mosaikkark med arknettet limt til flisenes bakside, vil arknettet og limingen av dette til flisenes bakside kunne gi sterkt redusert heftflate mellom flis og festemasse.

1.4.2 Fliser av keramikk

b2.1) Keramiske gulv- og veggfliser skal tilfredsstille kravene i NS-EN 14411.

b2.2) Til offentlige bade- og svømmeanlegg skal det benyttes keramiske fliser med vannopptak på mindre enn 3 vekt-%, dvs. fliser i gruppe NS-EN 14411 AIb (våtpressete fliser), eller NS-EN 14411 BIa eller 14411 BIb(tørrpressete fliser).

1.4.3 Fliser av betong

b3.1) Betongheller skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1339.

1.4.4 Fliser av naturstein

b4.1) Plater av naturstein til utendørs bruk skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1341

b4.2) Fliser av naturstein til innendørs kledning skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1469.

b4.3) Modulære fliser skal tilfredsstille kravene i NS-EN 12057.

b4.4) Plater for gulv og trapper skal tilfredsstille kravene i NS-EN 12058.

1.4.5 Fliser av imitert stein

b5.1) Fliser av imitert stein til utendørs bruk skal tilfredsstille relevante krav i NS-EN 771-5.

b5.2) Fliser av imitert stein til innendørs bruk skal tilfredsstille relevante krav i NS-EN 771-5.

1.4.6 Terrassofliser

b6.1) Terrassofliser til innendørs bruk skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13748-1.

b6.2) Terrassofliser til utendørs bruk skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13748-2.




1.4.7 Bindemidler

b7.1) I sementbaserte støpemasser, festemasser og fugemasser skal det brukes portlandsement hvis ikke annet er angitt.

b7.2) Portlandsement skal tilfredsstille kravene i NS-EN 197-1.

1.4.8 Vann

b8.1) Vann brukt i fliskonstruksjoner skal ikke inneholde forurensninger av en slik art eller i slike mengder at det er skadelig for konstruksjonen.

1.4.9 Tilslag

b9.1) For alle mørtler gjelder det at tilslaget skal ha en egnet korngradering og for øvrig tilfredsstille relevante krav i NS-EN 13139.

b9.2) Tilslaget skal ikke inneholde bestanddeler som kan gi skadelige reaksjoner i ferdige fliskonstruksjoner under bruk (alkali-kisel-reaksjoner i oppvarmete våtromsgulv o.a.).

1.4.10 Festemasser

b10.1) Festemasser skal velges slik at det kan oppnås god samhørighet med de materialer de skal heftes til og tilstrekkelig styrke og bestandighet til å tåle angitte eller forutsatte påkjenninger.

b10.2) Flislim skal tilfredsstille kravene for klasse C2/S1 i NS-EN 12004 / 12002.

b10.3) Limmørtel skal tilfredsstille kravene for klasse C2/S1 i NS-EN 12004 / 12002.

b10.4) Settemørtel skal tilfredsstille relevante krav i NS-EN 998-2. Mørtelen skal tilfredsstille mørtelklasse M20.

b10.5) Alle sementbaserte festemasser til fliskonstruksjoner i badeanlegg skal være fabrikkfremstilt, og tilvirket med lavalkaliesement og ikke-reaktive tilslag.

1.4.11 Fugemørtler

b11.1) Fugemørtler skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13888.

b11.2) Fugemørtler skal velges slik at det kan oppnås god samhørighet med de flismaterialene de skal hefte til, og tilstrekkelig styrke og bestandighet til å tåle angitte eller forutsatte påkjenninger.

MERKNAD: Det benyttes som oftest sement-baserte, sement-polymer-baserte, eller epoksy-baserte fugemørtler.

b11.3) Alle sementbaserte fugemørtler til fliskonstruksjoner i badeanlegg skal være fabrikkfremstilt, og tilvirket med lavalkaliesement og ikke-reaktive tilslag.

b11.4) I skvalpesonen i basseng, ned til 0,5 m under vannflaten, skal det benyttes epoksy-basert fugemørtel (ARDEX WA el. tilsv.) dersom annet ikke er angitt.

1.4.12 Støpemørtler

b12.1) Mørtler til støping av påstøp i fliskonstruksjoner skal tilfredsstille relevante krav i NS 3420-L31.18.

b12.2) All støpemørtel til fliskonstruksjoner i badeanlegg skal være fabrikkfremstilt, og tilvirket med lavalkaliesement (anleggssement) og ikke-reaktive tilslag.

1.4.13 Pussmørtler b13.1) Det skal benyttes sementbaserte pussmørtler til avretting av betongunderlag for fliskonstruksjoner i

badeanlegg. Pussmørtelen skal være fabrikkfremstilt og tilvirket med lavalkaliesement og ikke-reaktive tilslag.

b13.2) Pussmørtler skal tilfredsstille relevante krav i henhold til NS-EN 998-1 og NS 3420-NE.




1.4.14 Avrettingsmørtler b14.1) Det skal benyttes sementbaserte avrettingsmørtler til avretting av betongunderlag for

fliskonstruksjoner i badeanlegg. Avrettingsmørtelen skal være fabrikkfremstilt og tilvirket med lavalkaliesement og ikke-reaktive tilslag.

b14.2) Avrettingsmasser skal tilfredsstille relevante krav i henhold til NS-EN 13813 for våtrom.

1.4.15 Elastiske fugemasser til bevegelsesfuger

b15.1) Elastiske fugemasser skal velges slik at det kan oppnås god samhørighet med de flismaterialene de skal hefte til og tilstrekkelig styrke og bestandighet til å tåle angitte eller forutsatte påkjenninger.

b15.2) Elastiske fugemasser skal tilfredsstille kravene i NS-EN-ISO 11600.

1.4.16 Membran

b16.1) Til fliskonstruksjoner i badeanlegg og tilhørende våtsoner, skal det benyttes smøremembraner (påstrykningsmembraner) med dokumenterte og godkjente egenskaper i hht. standardisert funksjonsprøve.

MERKNAD 1: Det benyttes som oftest sement-polymer-baserte, eller epoksy-baserte smøremembraner.

MERKNAD 2: Kvaliteten kan dokumenteres med en NBI Teknisk Godkjenning el. tilsv.. Dette gjelder imidlertid ikke for membraner til bassengtrau.

b16.2) Smøremembran påføres i minst to lag. Tykkelsen pr. lag, og den totale membrantykkelsen skal være i samsvar med produsentens anvisninger.

b16.3) Vanntrykksmembran av folier skal tilfredsstille kravene i NS 3531.

b16.4) Vanntrykksmembran av asfalt skal tilfredsstille kravene i NS 3530.

1.4.17 Armeringsstål

b17.1) All armering i fliskonstruksjon i badeanlegg og tilhørende våtromsoner skal være av rustfritt stål, hvis annet ikke er angitt, og med øvre karakteristisk flytegrense minst 500 N/mm2.

Utførelsen skal tilfredsstille angitt eksponeringsklasse.

b17.2) Armering av kamtråd og kamstenger av rustfritt stål skal tilfredsstille kravene i NS-EN 10088-3.

b17.3) Epoksybelagte kamstenger skal tilfredsstille kravene i ISO 14654.

b17.4) Kamtråd B500A skal tilfredsstille kravene i NS 3576-1.

b17.5) Kamstenger B500B skal tilfredsstille kravene i NS 3576-2.

b17.6) Kamstenger B500C skal tilfredsstille kravene i NS 3576-3.

b17.7) Sveiste armeringsnett skal tilfredsstille kravene i NS 3576-4.




1.4.20 ARDEX-løsninger i badeanlegg – Material- og produktoversikt

Tabell 1.4.2 viser oversikt over ARDEX-løsninger som er anbefalt benyttet til de ulike funksjoner, rom og konstruksjoner i badeanlegg, og som er lagt til grunn for beskrivelsen av de enkelte poster i kap. 3 - 5 i denne anvisningen.

Tabell 1.4.2 ARDEX-løsninger og bruksforutsetninger i badeanlegg - Materialoversikt

Materiale Rom / Konstruksjon: Basseng Termalbad Badstu Basseng- Garde-Bassengtrau Skvalpesone Bassengkant hall robeu/ skvalpesone Dusj

LSI-tall: 1)

0 0 0 0 > 0 > 0 > 0- 0 - 0 - 0 - 0

Eksponeringsklasse: 2)

5 4 3 5 5 4 5 5 4 5 5 4 4 3 2

Oppretting

Sparkelmasse / Sement-basert

Ardex A 46, 2 - 30 mm !" # !" # !" # ! # # #Ardex K 301 flytsparkel, 2 - 20 mm !" # ! # # #

Puss / Sement-basert (> 5 mm tykkelse)

Ardex AM 100, 5 - 30 mm !" # !" # !" # ! # # #

Vanntetting m/ Smøremembran

Epoxy-basertPrimer: Ardex P 2-K # $" # $" # $" # $" $"Membran: Ardex S 2-K # $" # $" # $" # $" $"Sement-polymer-basert Primer: Ingen forbehandling, tørt underlagMembran: Ardex S 7 # # # # # #

Injisering / Kapillarbryter

Epoxy-basert

Ardex FB injiseringsepoksy #

Flislim 3), 4)

Epoxy-basert 3)

Primer: Ingen forbehandling, tørt underlag # $" # $" # $" # $" $"Underliggende membran: 3)Primer: Ardex P 2-K # $" # $" # $" # $" $"Membran: Ardex S 2-K # $" # $" # $" # $" $"Flislim: Ardex WA # $" # $" # $" # $" $"Sement-basert

4)

Primer: Ingen forbehandling, tørt el. fuktig underlagUnderliggende membran, dersom aktuell: 4)

Ardex S 7 #" #" #" #" #" #"Flislim: Ardex X 77 / Ardex X 78 # # # # # #Ardex X 32 Limemørtel, 3 - 30 mm # # # # # #

Fugemasse

Epoxy-basertFugemasse: Ardex WA # $" # # # # / ($) $"Sement-basertFugemasse: Ardex GK # # # # #

Mykfuge / Bevegelsesfuge

Silikon-basertPrimer: Ardex SP2 Fugeprimer # # # # # # #Fugemasse: Ardex ST silikon # # # # # # #1)

LSI-tall: Bruksveiledning, materialvalg:

LSI-indeksen (Langlier Saturation Index) benyttes # Anbefalt benyttetfor klassif isering av bassengvannets aggressivitet: #" Benyttes dersom underliggende membran aktuell

< ÷1: Meget aggressivt $" Kan benyttes, men mindre aktuell÷1 - 0: Moderat til lite aggressivt # / ($) Anbefalt benyttet i spylerenne, dusjrenne / Kan benyttes for øvrig, men mindre aktuell

> 0: I likevekt, eller til noe utfelling ! Kan kun benyttes når det påføres membran oppå

!" Kan kun benyttes når det benyttes epoksybasert fugemasse2) Estimerte eksponeringsklasser i hht. NS 3420-Del N:2008 - Tabell A1.

3) Epoxy-basert flislim benyttes fortrinnsvis i kombinasjon med underliggende epoxy-basert membran (Ardex S 2-K).4) Sement-basert flislim kan også benyttes i kombinasjon med eventuell underliggende epoxy-basert membran (Ardex S 2-K),

med en fullstendig sandavstrødd overflate




1.5 Krav til utførelse

1.5.1 Generelt.

c1.1) Utførelsen skal tilfredsstille relevante krav i NS 3420-1, punkt 4, c).

1.5.2 Forarbeider. Oppretting av underlag

c2.1) Nødvendige forarbeider skal utføres slik at underlaget blir egnet som underlag for utførelse av flisarbeider.

MERKNAD 1: Forbehandling av underlaget i form av rengjøring for støv, vanning, grunning, priming m.m. kan være aktuelt.

MERKNAD 2: Mer omfattende utbedringer som måtte være nødvendig for å gjøre underlaget egnet for påføring av flisbelegg og for å oppnå en jevn overflate tilpasset spesifisert fliskonstruksjon og toleranseklasse, samt korrekt høyde og fall, spesifiseres i de enkelte poster, eventuelt i egne poster, se NH1. Slike tiltak kan være avfetting, sliping, sandblåsing, blastring, fylling av store sår og sprekker i underlaget, fjerning av fremmedlegemer, korrosjonsbeskyttelse av armering/stålkomponenter, oppretting og armering av underlaget o.l..

c2.2) Underlaget skal være fast, stabilt og fri for belegninger, som kan nedsette vedheften til underlaget (betongen). Slamlag, sementhud/sintersjikt, forskalingsolje, m.m. skal fjernes, før det opprettes, pusses og/eller limes fliser på underlaget.

Det vil vanligvis være nødvendig å foreta en sandblåsing, fresing eller slyngrensing for å sikre tilstrekkelig vedheft til sparkel, puss, membran eller flislim.

c2.3) Utbedring av sår og ujevnheter: Større og mindre hull, svanker, sprang og ujevnheter på vegger og gulv, samt i bunnen av bassenget, sparkles ut med egnet sparkelmasse.

MERKNAD: Mindre sår og ujevnheter kan rettes opp med ARDEX A 46 (sjikttykkelse 0-30mm). Utsparkling av større arealer på gulv eller i bunnen av bassenget kan utføres med ARDEX K 301.

c2.4) Pussavretting: Oppretting av større skjevheter i underlaget, med lagtykkelser fra 5-30 mm, utføres som pussavretting med egnet pussmørtel.

MERKNAD: Pussavretting på både vegger, gulv og i selve bassenget, utføres med ARDEX AM 100(sjikttykkelse 5 - 30 mm) .

1.5.3 Inndeling. Bearbeiding og kapping av flis

c3.1) Der det ikke foreligger detaljtegning som angir plassering av fliser, skal flisene om mulig plasseres symmetrisk på den enkelte flaten og symmetrisk i forhold til større åpninger. Flisenes plassering skal også best mulig tilpasses plassering og dimensjoner på sluk, rør og andre gjennomføringer i flislaget.

c3.2) Tilpasningsflis under ½-flismål i bredde og/eller lengde skal så vidt mulig unngås.

c3.3) Det må ikke forekomme skarpe kanter etter kapping av flis. Skjærekanter skal slipes ned med karborundumstein for å fjerne alle farlige grader som kan forårsake kuttskader.




1.5.4 Legging og setting i mørtel

c4.1) Arbeidet skal utføres på en slik måte at det oppnås tilfredsstillende kontakt mellom mørtel og underlag og mellom mørtel og flis, og tilstrekkelig styrke og bestandighet til å tåle angitte eller forutsatte påkjenninger.

MERKNAD 1: Mørtellag av jordfuktige masser og med tykkelse over ca. 15 mm bør komprimeres etter utlegging. Vedheften mellom fliser og mørtellag bør da sikres ved tiltak som omtalt i c4.4).

MERKNAD 2: Generelt bør mørtelen være magrere ved sugende enn ved ikke-sugende fliser, og sementrik der de mekaniske påkjenningene er store.

c4.2) Tidspunkt for legging og setting skal være slik at mørtelens festeegenskaper blir fullt utnyttet.

c4.3) For utendørs fliskonstruksjoner og for konstruksjoner som utsettes for store mekaniske belastninger, eller stor vannbelastning (svømmebasseng, gulv i våt industri og storkjøkken), skal arbeidet utføres slik at det oppnås full kontakt mellom flis og mørtel over hele flisens anleggsflate.

MERKNAD: Det anbefales alltid å benytte heftforbedrende tiltak, som beskrevet i pkt. c4.4).

c4.4) Vedheften mellom flislag og underlag kan forbedres ved spesielle tiltak, for eksempel ved at det utlegges en mørtelvelling av sement og finsand vått-i-vått på utlagt, komprimert mørtellag, eventuelt ved at flisenes underside påføres et egnet flislim eller tilsvarende umiddelbart før legging (dobbeltliming).

MERKNAD 1: Der slike tiltak forutsettes benyttet, bør dette angis spesielt.

MERKNAD 2: Ved bruk av store flisformater på 300 · 300 mm eller større, for gulvflis med store belastninger, og for utendørs fliskonstruksjoner og for konstruksjoner som utsettes for stor vannbelastning, anbefales det å koste på et 1 - 2 mm tykt grunningssjikt av mørtelen på flisenes underside umiddelbart før legging/setting (dobbeltliming).

For gulvflis kan alternativt den utlagte mørtelflaten bestrøs med et tynt lag med sement. Når sementen er blitt gjennomfuktet av mørtelens vanninnhold legges flisene ut på mørtelsjiktet, justeres og presses og bankes på plass.

1.5.5 Legging og setting i lim

c5.1) Sugeevnen for underlag og flis skal være tilpasset limets egenskaper, og skal om nødvendig reguleres ved forvanning eller uttørking.

c5.2) Arbeidet skal utføres på en slik måte at limsjiktet får en jevn og korrekt tykkelse ut fra sin materialsammensetning og forutsatte bruk, og slik at det oppnås tilfredsstillende kontakt mellom lim og underlag og mellom lim og flis, og tilstrekkelig styrke og bestandighet til å tåle angitte eller forutsatte påkjenninger.

c5.3) Tidspunktet for legging og setting skal være slik at limets festeegenskaper blir fullt utnyttet.

c5.4) Limingen kan utføres som enkeltliming i hht. c5.5) eller som dobbeltliming i hht. c5.6).

MERKNAD: Valg av festemetode bør spesifiseres.

c5.5) Enkeltliming (limet påføres kun underlaget) Limet påføres underlaget i jevn tykkelse og tannes opp med tannsparkel med tannstørrelse tilpasset

flisstørrelse, valgt limtype og spesifisert limtykkelse.

c5.6) Dobbeltliming (limet påføres både underlaget og flisenes bakside) - Limet påføres både underlaget og flisenes bakside i henhold til leverandørens anvisninger og

spesifisert limtykkelse. Limet påføres underlaget i jevn tykkelse og tannes opp med tannsparkel med tannstørrelse tilpasset

flisstørrelse, valgt limtype og spesifisert limtykkelse.

Limet påføres også på flisenes bakside med en plan sparkelspade og i ca. 1 mm jevn tykkelse, eller med tykkelse i henhold til leverandørens anvisninger.

c5.7) For utendørs fliskonstruksjoner og for konstruksjoner som utsettes for store mekaniske belastninger, eller stor vannbelastning (svømmebasseng, gulv i våt industri og storkjøkken), skal arbeidet utføres slik at det oppnås full kontakt mellom flis og mørtel over hele flisens anleggsflate.

MERKNAD: Det anbefales alltid å benytte dobbeltliming av flisene, se punkt c5.6), eller liming med egnet flytlim. Slike tiltak bør spesifiseres.




1.5.6 Membran, fall til sluk, rørgjennomføringer

c6.1) Membran og ferdig flislag på gulv skal ha tilfredsstillende fall til sluk eller til annen spesifisert avrenning. Membranen skal ha nødvendig oppbrett mot tilstøtende konstruksjoner for å hindre vann i å trenge inn i disse.

c6.2) Tilslutning mellom membran og gjennomføringer (sluk, rør, mansjetter) skal utføres slik at det oppnås tilfredsstillende og dokumentert samhørighet og tetthet mellom disse.

MERKNAD 1: Rørgjennomføringer gjennom konstruksjoner i basseng og tilstøtende våtsoner resulterer ofte i utettheter. For å forhindre utettheter kan rørene ved innstøping utføres med forskjellige former for vannstopp, for eksempel i form av tetningsflens som blir sveist til rørene. I tillegg benyttes rørmansjett, som tres over røret mot gjennomføringen og klebes til rør og omliggende betongflate vha. smøremembran og deretter overdekkes med smøremembran slik at mansjett-vevet blir helt mettet med membranen. Benyttes smøremembran av epoksy, skal andre lag bestrøs i den ferske overflaten med ensgradert sand (kornstørrelse 0,8 - 1,2 mm). Overskytende, løs sand støvsuges etter tørking.

MERKNAD 2: Bunnavløp i basseng, overløpsrenner, spylerenner, dusjrenner o.l. kan tettes ved at det støpes rundt avløpet med epoksymasse. Det lages da en kjegleformet fordypning i betongen rundt rørgjennomføringen, enten ved utstøpingen i form av en utsparingskjegle av polystyrén som fjernes etter støping, eller vha. meisling i betongen rundt røret etter støping. Den kjegleformete fordypningen og tilstøtende flate rundt røret tettes med to lag epoksymasse, kombinert med en rørmansjett som overlapper omliggende betongflate, og som bakes inn i den første utstøpingen med epoksymasse. Andre lag epoksymasse bestrøs i den ferske overflaten med ensgradert sand (kornstørrelse 0,8 - 1,2 mm). Overskytende, løs sand støvsuges etter tørking.

c6.3) Membran i fliskonstruksjon skal tilfredsstille utførelseskravene i NS 3420-SF.

c6.4) Smøremembran påføres i minst to lag. Tykkelsen pr. lag, og den totale membrantykkelsen skal være i samsvar med produsentens anvisninger.

MERKNAD: Smøremembran påføres med malerulle, sparkel eller pensel på ferdig avrettet og rengjort underlag. Når første lag er tørt (normal tørketid minst 90 min for sement-polymer-baserte, opp til 2 døgn for epoksy-baserte smøremembraner, varierende med temperatur o.a.), påføres andre lag over hele flaten. Tetningsbånd og mansjetter skal dekkes helt av membranen.

1.5.7 Fuging

c7.1) Fugene skal være rengjort for rester fra festemassen/limet slik at fugene er åpne i hele flislagets tykkelse.

c7.2) Fugemassen skal komprimeres godt slik at hulrom unngås og fugen fylles helt.

c7.3) Dersom annet ikke er spesifisert skal fugeoverflaten være rett og i plan med ferdig flisflate, og med største sprang mellom fugeoverflate og flisoverflate som angitt i NS 3420-1 for spesifisert toleranseklasse.

MERKNAD 1: Ved bruk av flis med avfasete kanter vil synlig fugebredde kunne bli større enn avsatt fugebredde. Dette må det tas hensyn til ved valg av flistype og kantavfasing, samt valg av fugeoverflatens beliggenhet i forhold til flisoverflaten, se figur N6.

MERKNAD 2: Gulvflis med stor avfasing bør ikke brukes i rom med rullende trafikk, eksempelvis varehus, lagre o.a. som trafikkeres med tunge jekketraller o.l..

c7.4) Det forutsettes at det brukes flis med liten avfasing.

Dersom annet ikke er spesifisert skal fugeoverflaten være rett og legges i bunn av avfasingen, men slik at spranget mellom fugeoverflate og ferdig flisflate ikke blir større enn 2 mm uavhengig av toleranseklasse.

c7.5) Fuging kan utføres når festemassen i flislaget har oppnådd tilstrekkelig herding, ref. leverandørens anvisninger.

MERKNAD 1: For ARDEX-produkter kan fuging med så vel sement-baserte som epoksy-baserte fugemasser normalt foretas 1 døgn etter at flisene er limt, forutsatt at det benyttes flislim med

rask avbinding / hurtigherdende flislim.




MERKNAD 2: Epoksy-basert fugemasse ARDEX WA har en bearbeidingstid på ca. 80 minutter ved ca. + 20 °C; lavere temperaturer forlenger, høyere temperaturer forkorter bearbeidingstiden.

Fugemassen påføres flisene med en hard kunststoff- eller gummisparkel, som trekkes diagonalt over fugene. Flisene må rengjøres for fugemasse innenfor fugemassens bearbeidingstid. Til rengjøring av flisene brukes enten

en skurepad eller en hard epoksybestandig svamp og rikelig med vann, som skiftes ofte. Første avvasking foretas innenfor fugemassens bearbeidingstid på ca. 80 minutter. Vaskeslammet suges opp med en svamp beregnet for epoksy, eller en vannsuger. Til slutt glattes fugene med en fuktig svamp. Restslør på flisene må unngås.

1.5.8 Armering

c8.1) Armering i festemasser/mørtel skal plasseres slik at den kan oppta svinnkrefter og opptredende strekkpåkjenninger.

c8.2) Det skal sørges for at armeringen får tilstrekkelig overdekning, og at den blir omsluttet ved riktig bearbeiding og komprimering av festemassen.

1.5.9 Avslutninger og overganger. Bevegelsesfuger og Mykfuger

c9.1) Flislaget skal være avsluttet og gitt en overgang til andre bygningskomponenter og materialer på en slik måte at det ikke oppstår skader ved konstruksjons- eller materialskillet.

MERKNAD 1: Det bør etableres bevegelsesfuger langs gjennombrytende komponenter og mot tilstøtende konstruksjoner (vegger, søyler, maskinfundamenter, rør m.m.), langs materialskiller og diskontinuiteter i underlaget, og på steder der en har sterke momentkonsentrasjoner og/eller deformasjoner i underliggende bærekonstruksjon (knutepunkter langs oppleggsakser i dekker, både plasstøpte og betongelementdekker m.m.). Ved prosjektering av betongelementdekker for flislegging bør det settes krav til begrensning av nedbøyning og enderotasjon. Det bør legges inn bevegelsesfuger i begge akseretninger ved bjelkeopplegg og endekanter.

MERKNAD 2: Det bør etableres horisontale bevegelsesfuger i alle hjørner mellom gulv og vegg i fliskonstruksjonen.

MERKNAD 3: Det bør etableres vertikale bevegelsesfuger i alle vegghjørner i fliskonstruksjonen og mot tilstøtende konstruksjoner. Bevegelsesfugene avsettes i plan og lodd og med tilsvarende toleranseklasse som angitt for fliskonstruksjonen.

c9.2) Bevegelsesfuger i fliskonstruksjon med membran skal gå ned til membranen.

For fliskonstruksjoner med armert påstøp, der påstøpens tykkelse er mindre enn 100 mm, kan bevegelsefugene alternativt avsluttes i overkant av påstøp-armeringen (rissanviser).

MERKNAD: For påstøp med mindre platetykkelse enn 100 mm vil det være fare for kantreisning langs bevegelsesfuger som føres helt gjennom platetykkelsen ned til underliggende membran.

c9.3) Alle flislag skal være oppdelt med bevegelsesfuger i et slikt omfang at sprekker og andre skader unngås. Fugene avsettes parallelt med legging og setting av flisene.

MERKNAD: Bruk og utforming av bevegelsesfuger vil i stor grad bestemmes av valgt fliskonstruksjon, underlagets beskaffenhet, temperaturvariasjoner og bevegelser i underlaget (svinn i betongkonstruksjoner o.a.). Store flater bør generelt deles opp i mindre, mest mulig kvadratiske delflater med bevegelsesfuger ført gjennom flislaget (flis og limsjikt) ned til underliggende konstruksjon, glidesjikt eller membran. Forholdstallet mellom delflatenes største og minste sidekant bør ikke overstige enn 1,5 : 1. For innendørs fliskonstruksjoner med stabile temperaturforhold bør delflatenes størrelse ikke overstige ca. 60 m2.For utendørs fliskonstruksjoner med store temperaturvariasjoner bør delflatenes størrelse være vesentlig mindre.

c9.4) Der det er konstruksjonsfuge i underlaget, skal det være korresponderende bevegelsesfuge i fliskonstruksjonen.

c9.5) Avsatte bevegelsesfuger skal være rengjort for rester av festemassen, slik at fugene er åpne i hele flislagets tykkelse.

c9.6) Fugekantene skal være faste, tørre og rene, og helt fri for støvrester, fett o.a. bestanddeler som kan nedsette vedheften mellom fugemasse og fugekant.

MERKNAD: I badeanlegg, dvs. basseng og tilstøtende våtsoner, dusjanlegg o.a. skal fugekantene generelt påføres egnet primer før fuging.




1.5.10 Beskyttelse, temperaturforhold og herdebetingelser

c10.1) Det skal tas i bruk nødvendige tiltak for å sikre gunstige klimabetingelser under utførelse og herdning. Minimumstemperaturen i underlag og omgivende luft skal ikke komme under + 5 °C. MERKNAD: Lav temperatur forlenger herdetiden for alle støpemasser, festemasser, fugemasser og smøremembraner, og må tas med i betraktningen ved deloperasjonene.

c10.2) I herdetiden dvs. inntil feste- og fugemassen har oppnådd tilstrekkelig fasthet, samt i etterfølgende byggeperiode, skal fliskonstruksjonen beskyttes mot skadelige påkjenninger (trafikkbelastninger, nedsmussing o.a.). MERKNAD: Nødvendige beskyttelsestiltak spesifiseres i egne poster, se NH5.

c10.3) Alle delmaterialer (fliser, membran-, feste- og fugemasser) skal lagres tørt og varmt (minst + 10 °C) frem til bruk.

c10.4) Ved fuging med sementbaserte fugemasser, skal fugene beskyttes mot for rask uttørking. MERKNAD: Aktuell beskyttelse kan være tildekking av ferdig fuget flisflate med plastfolie i hht. leverandørens

anvisninger.

c10.5) Ved fuging med epoksy-baserte fugemasser, skal ferdig fuget flate stå utildekket og overflateherde i minst 4 døgn under gunstige klimabetingelser, + 20 °C (lengre tid ved lavere temperatur enn 20 °C). Deretter tildekkes med plast i minst 7 døgn.

1.5.11 Rengjøring

c11.1) Flislaget skal rengjøres på et tidspunkt og på en måte med slike midler at rengjøringen blir effektiv uten at flislagets tekniske kvalitet eller utseende blir forringet.

1.5.12 Utseende

c12.1) Ferdig flate skal være ren og uten flekker.

1.6 Toleranser

1.6.0 Innledning

d1) Toleransene skal tilfredsstille kravene i NS 3420-1, punkt 4, d).

d2) Fugebredden (avsatt fugebredde, lysåpning mellom flisene) skal ikke avvike mer enn 20 % fra det som er angitt.

d3) For mosaikkflis skal fugebredden mellom de enkelte mosaikk-ark ikke avvike med mer enn 10 % fra mosaikk-arkenes nominelle fugebredde dersom annet ikke er angitt.

d4) Overflateavvik måles fra flisoverflaten.

Lokale overflateavvik som skyldes flistypens tilvirkningstoleranse, regnes ikke med i fliskonstruksjonens overflateavvik.

MERKNAD 1: Spesielle krav til flistypens tilvirkningstoleranse ut over generelle krav gitt i gjeldende produktstandard må spesifiseres.

MERKNAD 2: Terrakottafliser, skiferheller med naturlig bruddoverflate o.a. kan ha tilvirkningstoleranse som ligger utenfor tillatt overflateavvik for ferdig flisbelegg.

d5) For gulv med fall til sluk aksepteres planhetsavvik ut over toleransekravene i fallsonen rundt sluket.

d6) Største tillatte sprang er 1 mm ved mindre fliser og mosaikkfliser, og 2 mm ved større heller og plater. MERKNAD: Grensen mellom mindre fliser” og større heller og plater” settes til flis med største sidekant 250 mm.

d7) Største tillatte sprang er 1 mm for gulv i barfotområder.

d8) I basseng skal ferdig flissatt bassengkant mot overløpsrennen ikke ha større helningsavvik enn ± 1 mmrundt hele bassenget.

MERKNAD: For konkurransebasseng gjelder helt spesielle, internasjonale toleransekrav. For langbanebassenger (50 m) og kortbanebassenger (25 m) med installerte berøringspaneler for elektronisk tidtagning, er kravet henholdsvis – 0 mm / + 30 mm og – 0 mm / + 30 mm, dvs. ikke kortere enn nominell lengde. Kravene gjelder for vegghøyder fra 0,3 m over til 0,8 m under vannspeilet. Toleransekravene til lengde er i prinsippet de samme uten berøringspaneler.




1.7 Kontroll

1.7.0 Innledning

Generelle regler for Kontroll og prøving av murverk i hht. NS 3420-NH pkt. e), gjøres gjeldende for fliskonstruksjoner i denne anvisningen, så langt de passer. I etterfølgende punkter er kontrollreglene for murverk omarbeidet og tilpasset fliskonstruksjoner. Endringer og tilpasninger er skrevet i mørkerød skrift.

1.7.1 Generelt

e1.1) Prøving og kontroll skal tilfredsstille relevante krav i NS 3420-1, punkt 4, e).

1.7.2 Kontrollklasser

e2.1) Krav til utførelseskontroll er inndelt i tre kontrollklasser i henhold til NS 3490:

Begrenset kontroll

Normal kontroll

Utvidet kontroll

e2.2) Begrenset kontroll utføres av personen eller foretaket som utførte arbeidet. Dette innebærer en kontroll som skal gjennomføres av alt arbeid, en basiskontroll.

e2.3) Normal kontroll omfatter i tillegg til basiskontrollen en intern systematisk og regelmessig kontroll med faste rutiner i foretaket som utfører arbeidet, en intern systematisk kontroll.

e2.4) Utvidet kontroll omfatter i tillegg til basiskontrollen og den interne systematiske kontrollen som den utførende selv forestår, en kontroll ved et annet foretak, en uavhengig kontroll.

1.7.3 Krav til omfanget av kontroll

e3.1) For konstruksjoner i klasse Begrenset kontroll skal alle flisarbeider og tilhørende arbeidsoperasjoner av betydning for konstruksjonens funksjonsdyktighet aktsomt etterses under arbeidets gang. Det skal i tillegg foretas enkle stikkprøvekontroller av underlaget og av at de benyttede delmaterialer (flis, festemasse, fugemasse, membran o.a.) er i overensstemmelse med spesifiserte krav, kontroll av åpentid for feste- og støpemasser, kontroll av kontaktflate flis - festemasse - underlag, fugeutførelse, gjennomføringer, herde- og beskyttelsestiltak, tverrsnittsdimensjoner, utsettings-, overflate- og retningsavvik o.a..

e3.2) For konstruksjoner i klasse Normal kontroll skal den interne systematiske kontrollen omfatte alle flisarbeiderved særlig viktige konstruksjonsdeler som membransjikt, sluk og rørgjennomføringer (tetthet og samhørighet), bassengkanter og overløpsrenner, bevegelsesfuger (rensking for rester etter festemasse og fugemasse). Dette omfatter kontroll av underlaget og av at benyttede delmaterialer (flis, festemasse, fugemasse, membran o.a.) er i overensstemmelse med spesifiserte krav, kontroll av åpentid for feste- og støpemasser, kontroll av kontaktflate flis - festemasse - underlag, fugeutførelse, gjennomføringer, herde- og beskyttelsestiltak, tverrsnittsdimensjoner, utsettings-, overflate- og retningsavvik o.a..

For øvrige konstruksjonsdeler foretas stikkprøvekontroll i et omfang avhengig av deres funksjon,miljøpåkjenning og betydning for hele konstruksjonens funksjonsdyktighet og bestandighet.

e3.3) For konstruksjoner i klasse Utvidet kontroll skal den interne systematiske kontrollen omfatte alle delmaterialer og flisarbeider av betydning for konstruksjonens funksjonsdyktighet. Dette omfatter kontroll av underlaget og av at benyttede delmaterialer (flis, festemasse, fugemasse, membran o.a.) er i overensstemmelse med spesifiserte krav, kontroll av åpentid for feste- og støpemasser, kontroll av kontaktflate flis - festemasse - underlag, fugeutførelse, gjennomføringer, herde- og beskyttelsestiltak, tverrsnittsdimensjoner, utsettings-, overflate- og retningsavvik o.a..

Den uavhengige kontrollen skal minst ha et omfang som beskrevet under Normal kontroll.

Kontrolløren skal, i tillegg til selv å gjennomføre kontroll av utførelsen, også påse at den utførende gjennomfører kontroll i henhold til denne standarden.

MERKNAD: Kontrollklasse som tilsvarer Utvidet kontroll kan bl.a. omfatte konkurransebasseng og konstruksjonsdeler med særlig strenge toleransekrav (bassengkanter o.a.), badeanlegg og bassenger utsatt for særlig aggressive miljøpåkjenninger (terapibad, utendørs badeanlegg eksponert for frostpåkjenninger o.a.), arbeider med epoksy-baserte festemasser, fugemasser og membraner o.l..




1.7.4 Kvalifikasjonskrav for utførelse av kontroll

1.7.4.1 Dokumentasjon av kompetanse

e4.1.1) Kompetansekravene gjelder for alle arbeider som omfattes av denne standarden.

MERKNAD: Kompetanse kan dokumenteres med bevis som bekrefter kompetanse i henhold til de etterfølgende punkter. Det kan stilles krav til dokumenterte kunnskaper i form av fagbrev, mesterbrev, ingeniørutdannelse, tilleggskurs og minste praksistid. Standardiseringen kan vurdere om kravene for å oppnå kompetansebevis oppfyller standardens intensjoner.

1.7.4.2 Produksjonsleder

e4.2.1) Produksjonslederen har det øverste faglige tilsynet med flisarbeidene og alle tilhørende for- og etterarbeider, riggforhold, materialleveranser og intern transport. Produksjonslederen skal føre tilsyn med arbeidene og forestå de viktigste påvirkningsfaktorene ved tilvirkning/blanding av mørtler, støpe- og fugemasser, utførelse av flisarbeidene, samt etterfølgende herding, som har betydning for fliskonstruksjonenes funksjonsdyktighet,og være fortrolig med bruken av verktøy og maskiner som skal anvendes. Det daglige arbeidet utføres under ledelse av formann og/eller bas, som er underlagt produksjonsleder.

e4.2.2) Ved arbeider i klasse Begrenset kontroll og Normal kontroll skal produksjonslederen ha relevant fagbrev, yrkesbevis eller tilsvarende kunnskaper, samt den erfaring og praksis som er nødvendig for den aktuelle typen arbeid.

e4.2.3) Ved arbeider i klasse Utvidet kontroll skal produksjonslederen ha mesterbrev og/eller ingeniørutdannelse med særskilte kvalifikasjoner for ledelse av flisarbeider, samt dokumentert lang og allsidig erfaring i slike arbeider tilsvarende klasse Utvidet kontroll.

e4.2.4) Formann og bas kan fungere som produksjonsleder om disse tilfredsstiller kompetansekravene til produksjonsleder.

1.7.4.3 Formann og bas

e4.3.1) Det daglige arbeidet utføres under ledelse av formann og/eller bas med relevant fagbrev, samt den erfaring og praksis som er nødvendig for den aktuelle typen arbeid.

1.7.4.4 Kontrolleder

e4.4.1) Entreprenørens kontroll av egne arbeider skal gjennomføres i henhold til punkt e2).

e4.4.2) Kontrollederen skal være til stede i den utstrekning det er nødvendig for å påse at arbeidet blir utført etter gjeldende bestemmelser, beskrivelser og arbeidstegninger. Kontrollederen skal videre sørge for uttak av prøver og gjennomføring av prøvinger i det omfang og etter de metoder som er beskrevet i produksjonsunderlaget og/eller kontrollplanene.

e4.4.3) Kvalifikasjonskravene for kontrolleder er tilsvarende som kravene for produksjonsleder.

1.7.4.5 Uavhengig kontrollør

e4.5.1) Vedkommende som utfører den uavhengige kontrollen, skal ha tilstrekkelig kjennskap til planlegging og utførelse av fliskonstruksjoner, og skal ha erfaring i kontroll av fliskonstruksjoner.

1.7.5 Kontroll av delmaterialer - Mottakskontroll

e5.1) Flisentreprenøren skal foreta nødvendig kontroll av at benyttede delmaterialer (flis, festemasse, fugemasse, membran o.a.) er i overensstemmelse med beskrivelsen, og at deklarerte materialegenskaper tilfredsstiller spesifiserte krav (mottakskontroll).

Spesielt kontrolleres at deklarert toleranseklasse for flismålene samsvarer med spesifisert klasse i beskrivelsen, og at flismålene tilfredsstiller forutsatt toleranseklasse.

Mottakskontrollen skal dokumenteres skriftlig og forelegges oppdragsgiver på forespørsel.

1.7.6 Kontroll av badeanlegg

e6.1) Basseng skal utføres i kontrollklasse Utvidet kontroll, og øvrig del av badeanlegg i kontrollklasse Normal kontroll dersom annet ikke er angitt.




1.8 Basseng - Spesielle krav til konstruksjoner, materialer og utførelse

1.8.1 Betongkvalitet og herdetid

For nye bassenger er det en viktig forutsetning at bassenget støpes i en vanntett betong bestandigetsklasse M40 med et lavt v/c tall og minimalt svinn, som foreskrevet i NS-EN 206-1 / NS-EN 1992-1-1. Det bør benyttes lavalkalisk sement (anleggssement) og ikke-reaktive tilslag til fremstilling av betongen. Avhengig av bassengets konstruksjonstykkelse, betongkvalitet og de faktiske uttørkings- og herdebetingelser, skal selvuttørkningssvinnet være utløpt og restbevegelser vurderes før flisarbeidene starter.

I bassenger som termal-, kur- og saltvannsbad anbefaler ARDEX AS at de vanntette betongkonstruksjonene alltid beskyttes med membran, flislim og fugemasse av epoksy i forbindelse med flisbekledningen.

Ved renovering av gamle bassenger, som er støpt i betong av ukjent kvalitet og kanskje er nedbrutt og svak, anbefaler ARDEX AS at det som minimum utføres vanntetting av bassenget med en epoksy- eller sementbasert membran. Før arbeidet påbegynnes skal underlaget i det gamle bassenget undersøkes grundig. Dette for å fastslå at den eksisterende betongen er sterk nok til å bære den nye bekledningen, herunder membranen.

1.8.2 Vannkvalitet

Vannets hardhetsgrad, alkalitet og kalsiumkonsentrasjon må tas med i vurderingen ved valg av membraner, lim og fugematerialer. Det anbefales alltid å foreta en vurdering av den aktuelle vannkvaliteten som skal benyttes i bassenget.

Norsk vann er normalt svært bløtt (lav konsentrasjon av kalsium), og med lavt innhold av karbonater (lav alkalitet). Dette medfører at vannet blir aggressivt, dvs. at det kan bryte ned og redusere levetiden av sementbaserte materialer. Bassengvannet kan også inneholde betydelige konsentrasjoner av klorid og sulfat, som har en korrosiv virkning på de fleste jernbaserte materialer. Sulfat er spesielt aggressiv overfor sement ved at den trenger inn og reagerer med sementpastaen og forårsaker sprenging og oppsprekking av støpemassene. Kombinasjonen av høy temperatur, høy konsentrasjon av fritt/bundet klor og en relativt lav pH-verdi (7,2-7,6) kan gjøre bassengvannet aggressivt overfor en rekke metaller og syntetiske/organiske materialer. [2]

Vannets aggressivitet kan angis med LSI-indikatoren, som er avhengig av vanntemperatur, pH-verdi, alkalitet og kalsiumkonsentrasjonen. Indikatoren angir differensen mellom reell pH-verdi og den pH-verdi man må ha for at vannet skal være i likevekt med kalsiumkarbonatkonsentrasjonen (CaCO3).

I Tabell 1.8.1 [2] er det gjengitt en oppstilling med inndeling av bassengvannets aggressivitet relatert til LSI-indikatoren. Bassengvann med LSI-verdi lavere enn - 1,0 regnes som meget aggressivt og i slik tilfeller bør det benyttes epoksy-baserte masser i så vel smøremembran som limsjikt og flisfuger.

Ønsker man å benytte sementbaserte flisfuger bør vannbehandlingsanlegget kunne justere alkalitet og kalsiuminnholdet slik at LSI-verdien blir mellom -0,15 og + 0,15. Har man, etter vannbehandling, en lavere LSI-verdi enn -0.15 bør det benyttes epoksy-basert fugemasse.




Tabell 1.8.1 Inndeling av bassengvannets aggressivitet relatert til LSI-indikatoren, og tilhørende anbefalte materialløsninger. [2]

Bassengvann

Aggressivitet LSI-indikator

Flisfuger Lim Membraner

Sværtaggressivt

LSI < -1.00 Epoksymasse Epoksylim Epoksymembran

Moderat aggressivt

-1.00 < LSI < - 0.15 Epoksymasse / Spesial sementbasert fugemasse

Epoksylim /Spesial sementbasert lim

Epoksymembran / Spesial sementbasert

membran

Liteaggressivt

-0.15 < LSI < 0 Epoksymasse / Spesial sementbasert fugemasse

Spesial sementbasert lim

Spesial sementbasert membran

I likevekt LSI = 0

Lite utfelling 0 < LSI < 0.15

Moderat utfelling

0,15 < LSI < 1,00

Spesial sementbasert fugemasse

Spesial sementbasert lim

Spesial sementbasert membran

1.8.3 Innvendig vanntetting av basseng - Smøremembran

1.8.31 Svømmebasseng - Generelt

Nye basseng skal støpes i en vanntett betong M 40 med et lavt v/c tall og minimalt svinn, og skal i utgangspunktet være vanntett i seg selv uten påføring av membran. Dette forutsetter at hjørner, overganger, gjennomføringer og støpeskjøter er utført korrekt, og at det ikke oppstår større svinnriss i bassengtrauet. Det viser seg at detaljer som støpeskjøter, gjennomføringer og fuger er vanskelig å få absolutt tett, og slike løsninger bør derfor ha særlig fokus både på materialvalg og utførelse.

Bassengvannets kvalitet og aggressivitet overfor betongunderlaget kan videre ha betydelige variasjoner, både pga. variasjoner i den lokale vannkvaliteten, og pga. vedlikeholdspersonalets kvalifikasjoner og evne til å opprettholde tilsiktet vannkvalitet.

I denne anvisningen beskrives standardløsning for basseng uten ekstra vanntetting med membran. Det forutsettes da gjennomført vanntrykkstest av bassenget før flislegging, se pkt. 1.2.3 foran. I tillegg forutsettes at bassengvannets kvalitet opprettholdes med kontrollert, lav aggressivitet tilsvarende en LSI-verdi ikke under null, ref. Tabell 1.8.1 foran. Disse forhold må avklares av den prosjekterende i samråd med tiltakshaver.

Denne løsningen kan suppleres med membrantetting av kritiske detaljer, eller ved at hele bassengtrauet påføres et vanntettende belegg, smøremembran, under flisene, etter forutgående utbedring og oppretting av underlaget.

Tetting av kritiske detaljer utføres med epoksy-basert, to-komponent smøremembran, ARDEX S2-K ikombinasjon med tetningsbånd SB 11/SB 11-20

Bassengflatene, dvs. bassengbunn og bassengvegger, utføres da med en énkomponent sement-polymer-basert smøremembran, ARDEX S7, bestående av et pulver som blandes med vann. ARDEX S7 gir en diffusjonsåpen, elastisk og kjemikalieresistent vanntetting som kan motstå høye vanntrykk, noe som gjør den ideell i alle former for bassenger for å oppnå maksimal tetting og lang levetid.

Alle hjørner, overganger og gjennomføringer legges forsterkningsbånd og rørmansjetter som bakes inn i smøremembranen.

1.8.32 Termal-, kur- og saltvannsbasseng

I bassenger som termal-, kur- og saltvannsbad (høytemperaturbasseng) vil kombinasjonen av høy temperatur og kjemiske tilsetninger i bassengvannet gi et meget aggressivt miljø for både betongkonstruksjoner og flislag. Her anbefaler derfor ARDEX AS at de vanntette betongkonstruksjonene alltid beskyttes med en epoksy-basert, to-komponent smøremembran, ARDEX S2-K.

I tillegg bør det også brukes epoksy-basert flislim og epoksy-basert fugemasse, ARDEX WA, til selve flisbelegget.




1.8.33 Private bassenganlegg

Pga. usikkerheter mht. betongens kvalitet og tetthet, samt mht. bassengvannets kvalitet og mulige aggressivitet overfor betongunderlaget i mindre, private bassenganlegg, anbefales at hele bassengtrauet påføres et vanntettende belegg med en én-komponent, sement-polymer-basert smøremembran, ARDEX S7.

1.8.34 Renovering av eldre bassenger

Ved renovering av eldre bassenger, som er støpt i betong av ukjent kvalitet og kanskje er i dårlig forfatning, anbefaler ARDEX AS at det som minimum utføres en vanntetting av bassenget med en epoksy- eller sement-basert smøremembran. Før arbeidet påbegynnes skal underlaget i det gamle bassenget undersøkes grundig. Dette for å fastslå at den eksisterende betongen er sterk nok til å bære den nye bekledningen, herunder membranen.

1.8.4 Utvendig vanntetting av basseng

1.8.41 Basseng på søyler mot underliggende rom

Basseng med frie, utvendige flater mot underliggende rom, skal normalt ikke påføres et vanntettende sjikt på de utvendige flatene. Eventuelle mindre lekkasjer og kapillær vanngjennomgang samles opp med egnet rennesystem og avrenning til sluk/avløp.

1.8.42 Nedgravd bassengkonstruksjon

For basseng nedgravd i grunnen vil de stedlige grunnforhold (grunnvannsstand, grunnvannets forurensning og aggressivitet, dreneringsforhold rundt bassenget o.a.) ha betydning for valg av utvendig overflatebeskyttelse av bassengkonstruksjonen.

For basseng der de innvendige bassengflatene (basengbunn, basengvegger) er beskyttet med vanntettende membran, slik det er forutsatt i denne anvisningen, se pkt. 1.8.2, kan det være uheldig å tette de utvendige bassengflatene med vanntettende membran, da dette vil kunne føre til at vann stenges inne i betong-konstruksjonen med tette belegget på begge sider. Benyttes vanntettende belegg, bør det stilles krav til beleggets diffusjonsåpenhet.

Behovet for utvendig overflatebeskyttelse av bassengkonstruksjonen, og valg av type overflatebeskyttelse og dreneringsløsning, må vurderes av den prosjekterende i hvert enkelt tilfelle, og blir ikke nærmere behandlet i denne anvisningen.




1.9 Definisjoner

Arbeidsutførelse

Dobbeltliming Festemetode for flis der festemasse påføres både på underlaget og på flisens bakside.

Enkeltliming Festemetode for flis der festemassen kun påføres underlaget.

Forvanning Forbehandling av porøse underlag med rent vann for å regulere suget i underlaget og bedre vedheften mellom underlag og sementbasert puss, festemasse el. smøremembran.

MERKNAD: Forvanning er ikke nødvendig for ARDEX-produkter beskrevet i denne anvisningen.

Priming Forbehandling eller preparering av underlag med en tyntflytende bindemiddelløsning, primer, for å binde løstsittende partikler til underlaget, og for å regulere suget i porøse underlag og bedre vedheften mellom underlag og festemasse eller smøremembran.MERKNAD: For epoksy-baserte festemasser og smøremembraner benyttes alltid epoksy-basert primer, som etter påføring skal bestrøs med ensgradert kvartssand 0,2 - 0,5 mm.

Skrapsparkling Grunning, oftest uten forvanning, på sugende underlag som skal behandles med sementbasert sparkel- eller pussavretting, evt. festemasse, der underlaget påføres et tynt lag av avrettings- eller festemassen, som trekkes skarpt av med glattsparkel. MERKNAD: Påfølgende avrettingsmasse el. festemasse legges vått-i-vått med skrapsparklingen.

Avløp og sluk

Avløp Avløpsåpning uten vannlås.

Sluk Avløpsåpning med vannlås.

Badeanlegg og tilhørende delområder

Badeanlegg Alle bassenganlegg (bade- og svømmebasseng, konkurransebasseng, terapibad etc.) og tilhørende våte gangsoner rundt bassenganlegget, samt tilhørende badstu, dusj- og garderobeanlegg.

Bassengkant Horisontal overgang mellom bassengvegg og tilstøtende gulv rundt basseng, og som omfatter langsgående soner med gripekantflis (s.d.), overløpsrenne (s.d.) og rilleflis(s.d.) for sklisikring (s.d.), frem til byggdelingsfuge (s.d.) rundt basseng.

MERKNAD 1: De fem vanligst benyttede standardløsningene er Finnland 1 - 2, Wiesbaden, St. Moritz.

MERKNAD 2: Bassengkant skal utføres i toleranseklasse A. For konkurransebasseng gjelder helt spesielle krav.

Dybdemarkering Profilert flis med angivelse av bassengdybde i meter, preget i kontrastfarge i flisoverfalten, ofte lokalisert i ytterste flisrekke mot byggdelingsfugen rundt bassenget.

Dypsone: Del av basseng med dybde over 0,8 m. MERKNAD: Bassenggulv i dypsonen utføres med flis i sklisikkerhatsklasse A.

Grunnsone: Del av basseng med dybde mindre enn, eller lik 0,8 m. MERKNAD: Bassenggulv i grunnsonen utføres med flis i sklisikkerhatsklasse B.

Kantmarkering Siste horisontale flisskift utført i kontrastfarge i topp av bassengvegg, under horisontal kantomramming med gripekantfliser (s.d.) rundt bassenget.

Skvalpesone Øvre del av vegger i basseng, ned til 0,5 m dybde under vannflaten, hvor bevegelser i vannspeilet gir ekstra påkjenninger for flislaget og spesielt fugene.

Vendesone Øvre del av begge kortvegger i basseng, ned til 1 m dybde under vannflaten, hvor det benyttes fliser med profilert overflate for sklisikring (B - R11/V8).

Festemasser - typer og egenskaper

Festemasse Masse av mørtel eller lim for feste av fliser.

Flislim Festemasse for flis med beregnet sjikttykkelse < 10 mm

Limmørtel Festemasse for flis med beregnet sjikttykkelse 10 - 30 mm

Settemørtel Festemasse for flis med beregnet sjikttykkelse > 30 mm

Skinnherding [Flislim] Størkning og dannelse av overflatehinne på opprillet lim etter utlegging.

Åpentid [Flislim] Den tid det tar til det dannes overflatehinne på opprillet lim etter utlegging.




Fliser - typer og egenskaper

Fliser Fellesbetegnelse på tynne, harde belegningselementer av keramikk, tegl, glass, betong, naturstein eller imitert stein, og med kantlengder på minst 4 ganger flistykkelsen, men ikke større enn 1500 mm.

Gripekantflis Horisontal kantomramming rundt bassenget med langsgående, profilert og evt. rillet flis med gripekant.

Mosaikkflis Liten flis med en kantlengde mindre enn 100 mm, oftest levert i større ark med flere fliser pålimt en netting, folie eller tilsvarende, og med en gitt fugebredde mellom de enkelte flisene.

Radialflis Langsgående, kvartsirkelbueformet kantlist (kvartstaff), eksempelvis i overgangen mellom bassengkant og gulv.

Sklisikkerhet Gulvflisers egenskap til å sikre friksjon mht. gangtrafikk.

MERKNAD 1: Gulvflisers sklisikkerhet angis oftest ved en største helningsvinkel (sklivinkel) som gulvflisen kan ha uten sklifare prøvd etter standardisert prøvingsmetode.

MERKNAD 2: Industrigulv klassifiseres i hht. DIN 51130 i følgende fem sklisikkerhetsgrupper: R9 (sklivinkel 6 - 10 °), R10 (10 - 19 °), R11 (19 - 27 °), R12 (27 - 35 °), R13 (sklivinkel > 35 °).

Våtromsgulv i barfotområder inndeles i hht. DIN 51097 i følgende tre sklisikkerhetsgrupper: A (sklivinkel 12 - 18 °), B (sklivinkel 18 - 24 °), og C (sklivinkel > 24 °).

Fuger for opptak av relativbevegelser - bevegelsesfuger

Bevegelsesfuge Fellesbetegnelse for elastiske fuger som deler opp en større mur-, puss- eller fliskonstruksjon i flere mindre enheter, eller som skiller en mur-, puss- eller fliskonstruksjon eller konstruksjonsdel fra andre, tilstøtende konstruksjoner, for å kunne oppta relative bevegelser mellom de ulike konstruksjoner eller konstruksjonsdeler.

Byggdelingssfuge Fuge som deler hele bygget i et gitt vertikalsnitt for å kunne oppta bevegelser, d.s.s. dilatasjonsfuge.

MERKNAD: Benyttes som betegnelse på dilatasjonsfuge (s.d.) rundt basseng, som deler bassengtrauet fra tilstøtende gulvkonstruksjon i bassenghall rundt bassenget

(eg. konstruksjonsfuge, s.d.). Se tegning nr. A-700.

Dilatasjonsfuge Fuge som deler hele bygget i et gitt vertikalsnitt for å kunne oppta bevegelser.

Konstruksjonsfuge Fuge som deler hele konstruksjonen i et gitt vertikalsnitt for å kunne oppta bevegelser (dilatasjonsfuge i bærekonstruksjon).

Rissanviser Bevegelsesfuge i en fliskonstruksjon som ikke går gjennom hele konstruksjons-tykkelsen.

Fuger og fugemasser

Elastisk fugemasse Fugemasse som benyttes i bevegelsesfuger.

Fugebredde Avsatt avstand (lysåpning) mellom flisene i flislaget, se figur NH:1.

Fugemasse Materiale som kan benyttes til utfylling av fuger mellom flisene i et flislag.

Konstruksjoner

Fliskonstruksjon Konstruksjon som består av flislag (s.d.), eventuelle glide- og tetningssjikt, armering og festeanordninger, brukt på bygningsmessige konstruksjoner.

Flislag Overflatebelegg som består av fliser og festemasse festet til et fast, bygningsmessig underlag, eventuelt med fugemasse.

Membran Vanntettende sjikt i ett eller flere lag av fuktbestandige materialer, som skal hindre vann fra å trenge inn i en konstruksjon.

MERKNAD 1: Membranen kan påføres flytende (smøremembran / påstrykningsmembran), som støpt belegg, eller som belegg på rull, lagt løst eller limt til underlaget.




Renner

Overløpsrenne Langsgående fordypning rundt basseng med fall og avrenning til avløp. Overløpsrenner skal utføres i toleranseklasse A.

Spylerenne Langsgående fordypning i fliskonstruksjon med fall og avrenning til avløp/sluk, spesielt rundt gangsoner langs basseng, beregnet for avrenning av spylevann ved rengjøring av gangsonene.

Slukrenne Langsgående fordypning i fliskonstruksjon med fall og avrenning til avløp.




2. RIGG OG DRIFT AV BYGGEPLASS

2.0 Generelt

I etterfølgende rigg-poster medtas alle ytelser som er nødvendige for etablering og vedlikehold av rigg og drift for kontraktsarbeidet, samt avsluttende nedrigging, og som ikke inngår i spesifiserte enhetspriser for ytelser i de etterfølgende fagkapitler.

Oppdragsgiver skal holdes informert om planlagt fremdrift, og om eventuelle endringer av denne. Oppdragsgiver orienterer brukerne om forestående arbeider og gir nødvendige varsler i denne sammenheng.

Det forutsettes at entreprenøren gjør seg kjent med alle forhold som kan ha betydning for gjennomføring av kontraktarbeidet og ansvarsforhold knyttet til dette.

2.1 Kapitalkostnader

A19 FORSIKRINGER OG SIKKERHETSSTILLELSE

Omfang: Her medtas kostnader forbundet med entreprenørens ansvarsforsikring, forsikring av kontraktarbeidet og sikkerhetsstillelse i hht. NS 3430 §13 og §14, samt offentlige avgifter og gebyrer som entreprenør svarer for i denne sammenheng.

2.1.01 RUND SUM RS . . . . . . .

2.2 Rigg - Opprigging og nedrigging

A21.1 PLANLEGGING AV ADMINISTRASJON AV EGET KONTRAKTARBEID Omfang: I posten medtas alle kostnader knyttet til planlegging og forberedelser av eget kontaktarbeid før

byggestart, herunder nødvendig riggplan, bemannings- og fremdriftsplan, kvalitetsplan, HMS-plan, sjekklister, dokumentert egenkontroll av arbeidene m.m., samt etterfølgende administrasjon av eget kontraktarbeid.

Tiltak: Entreprenøren skal i samarbeid med byggeleder utarbeide en riggplan for plassering av brakker, lagringsområder, avfallscontainere m.v. for egne arbeider.

Entreprenøren skal følge pålegg og anvisninger fra anleggets hovedbedrift i hht. Arbeidsmiljøloven. Entreprenøren er ansvarlig for å varsle Arbeidstilsynet (forhåndsmelding) og andre berørte offentlige

myndigheter i forbindelse med etablering av rigg og sikringstiltak. Kopi av forhåndsmelding sendes byggeleder.

Entreprenøren er ansvarlig for at arbeidene planlegges, bemannes og gjennomføres på en forsvarlig og faglig kompetent måte i overensstemmelse med oppsatt HMS-plan og gjeldende kompetansekrav til vedkommende arbeider. Entreprenøren skal holde en ansvarlig arbeidsleder som skal lede arbeidet på stedet. A

innholdsfortegnelse side 1 · alle krav til materialer og utførelse er basert på siste utgave av...

Documents