Side 22

Innlegg og meninger

Utgave 12 • Desember 2018

Den beste hjelpen du kan fåsom ny borger i et land er åfå en jobb. Det gir mulig -heter til aktiv deltagelse,selvrespekt og evne til å tavare på seg selv og familiensin. Kortere vei til arbeid erderfor den røde tråden iregjeringens integrerings-strategi som ble lagt fremfor noen dager siden.

Der hvor 71 prosent avbefolkningen somhelhet er ijobb, er det samme tallet forinnvandrere med fluktbak-grunn bare 47 prosent.Dette er et problem vi mågjøre noe med.

Når en flyktning blir bosatt ien kommune gis vedkom-mende en grunnleggendeopplæring innenfor det vikaller introduksjonspro-grammet. Dessverre viserdet seg at det er storevariasjoner kommuneneimellom når det gjelderresultatene som oppnås. Viser også store variasjonerkommunene imellom nårdet kommer til hvor storandel av innvandrere somfaktisk kommer i jobb. Igode kommuner snakker viom syv av ti, mens andresliter med å oppnå tre av ti.

Regjeringen vil reformereintroduksjonsprogrammetslik at det blir mer målrettetenn i dag. Blant annet skalvi sørge for at det blirutviklet standardiserte ele-menter som kan settes sam-men til et helhetlig programtilpasset den enkeltes behov.

Personer som trenger det,skal få tilbud om fagopp-læring og annen formellkompetanse innenfor ram -men av introduksjonspro-grammet. Samtidig vil viøke satsingen på komplet -terende utdanning for desom har høyere utdanning

Vi må starte fra det øye-blikket flyktningene kom -mer til Norge og starter iintro duksjonsprogrammet.Regjeringen vil derforfornye og forbedre norsk-opplæringen. Vi foreslår 16mill. kroner til etter- ogvidereutdanning for lærere i

budsjettet for 2019. Sam -tidig vil vi erstatte dagenskrav om antall timer norskundervisning med etkrav om oppnådd kompe -tanse. Vi vil også stille kravom deltakelse på norskkursfor mottakere av sosial-stønad som ikke kan norsk.

I tillegg skal fylkeskom-munene få et tydeligereansvar for at regionale kom-petanseplaner også ivaretarinnvandreres behov foropp læring. Vi skal ogsåvurdere hvordan fylkeskom-munene kan få et tydeligereansvar for å tilrettelegge forfag- og yrkesopplæring tilinnvandrere.

Dette vil bidra til at flereinnvandrere får den kompe -tansen som de selv og sam -funnet trenger, slik at de kankomme i arbeid og bidra tilverdiskaping og velferd.

Integreringsløftet kreverinnsats fra mange aktører, ioffentlige tjenester, arbeids-liv og i det sivile samfunnet.Men først og fremst krevesdet en innsats fra denenkelte selv.

Innvandrere kommer tillandet vårt med ulik bak-grunn og begrunnelse, ressurser, utfordringer ogmuligheter. Noen søkerbeskyttelse fra krig og kon-flikt, andre kommer for åjobbe eller for å forenes medsin ektefelle og familie -medlemmer. Vi må stilletydelige krav om at alle selvmå gjøre en stor innsats for å lære norsk, forstå detnorske samfunnet, delta ogbidra til fellesskapet. Somsamfunn skal vi stille oppmed gode tiltak for utdan -ning, kvalifisering og øktdeltakelse. Vårt mål ermuligheter for alle, uansettbakgrunn.

Innvandrere i jobb, er jobb nummer énAv: Olemic Thommesen, høyres integreringspolitiske talsperson

Det er ikke nær alle som måbidra til miljøforbedringenav våre samfunn. Bilene,fiske oppdrett, olje -industrien. Enda fler påtarseg miljø som symbolsak,men jobber veldig lite så det

monner. Man følger de krav,man ikke kan unngå å følgeopp. Bolig-investorer, bolig-byggelag, stat og kommunebidrar lite, om noe, hellerikke de store kollektiv eideinvestorer som OBOSbidrar meget. Der finnes endel signal-prosjekter, somf.eks. bygging av ‘tre-høy-hus’, og ellers er det jo enrekke tekniske miljø-for-skrifter som må overholdes,men eksperimentert blir detikke. Man gjør kun det manmå. Det finnes en rekkearkitekter som har storkompetanse på miljø-arkitektur og planlegging,men det finnes ikke noenstatlige organisasjoner ellerstore investorer hvor miljø-

praksis gjennomsyrerorganisasjonen eller somkonkurrerer på miljø.

Miljøbevissthet er mangetingRetorikk er det nok av. ForOBOS er ‘klima og miljø enhjertesak’ og de stiller fra2018 krav til leverandørerom miljø- og klimavennligpraksis i deres leveringer tilOBOS. De skriver også at«OBOS arbeider aktivt for åredusere energibruk ogutslipp av klimagasser samtå tilby nye, lønnsomme ogmiljørelaterte produkter,tjenester og investeringer tilkunder og medlemmer».

Og hva betyder det ipraksis? Det er det vanskeligå finne informasjon om.Man kan se OBOS utførerlovpliktig miljø-sikrendeboligbygging i praksis.

På Fornebu vil OBOS bygge‘miljøboliger med lavtenergiforbruk, sunne bygge-materialer og delløsningersom bil- og sykkelpooler,sosiale arenaer og felles-arealer inne og ute’, menmålene er ikke definert. PåSymra Terrasse kan manikke finne opplysninger omdet f.eks. er brukt lav -

karbon-betong eller andremiljø-materialer.

Symra Terrasse bleintrodusert som et sted,hvor det var mulig å levemiljøbevisst. Det OBOShenviste til i deres offisiellemateriale var de omgivendemuligheter for natur ogmosjon, energi-reduksjon,boligenes vann-system, menikke miljø-kvaliteter vedboligen eller de materialersom er brukt og heller ikkeom boligerne og området erenergi-nøytrale og miljø-fremmende.

Skjer det noe?OBOS stiller ikke krav tilegen bruk av miljø-frem -mende byggematerialer, deeksperimenterer ikke medmiljø-fremmede boligbygg-ing. De utfordrer ikke deresarkitekter, investorer ogkjøpere på miljø-praksis ogde bygger ikke for borgeresom vil prioritere en klima-fremmende bolig og bosted.

Kanskje er det politikkenesom er problemet? Noenfortalte meg at OBOS ikkekan kreve at de som bor påSymra Terrasse må væreinnforstått med at detkrever el-bil for å få tildelten parkeringsplass? Om deter sant, er det forståelig sålite skjer på miljøområdether i landet. OBOS stiller delovpliktige miljøkrav til seg

selv som investor, og er såærlige å si de kun skal være‘litt mer’ miljøvennlig. Deter kanskje det man menermed at OBOS vil organiserefolks miljø-praksis somf.eks. avfalls-sortering? Dehar iallfall ikke valgt å gå ibresjen for å utvikle nyematerialer og design formiljø-boliger som kanmasse-produseres.

OBOS ser seg en stor ogsterk kollektiv kraft innenboligbygging samfunnet,men betyder det kun å væreen investor som bygger for åfå best mulig avkast? Som‘medeier’ av OBOS for-venter jeg mer. Jeg forventerde har et svar på, hvordanderes byggeri på SymraTerrasse svarer på følgendeproblemer: «Vi oppholdeross 90% av tiden innendørsog omgir oss med giftstoffersom bl.a. kan gi luftveissyk-dommer, allergier, kreft ogredusert reproduksjons-evne. Små barn er spesieltutsatt. Bygg står for ca 40%Co2 utslipp, energibruk ogavfall i verden (også iNorge). I tillegg benyttesenorm mengde prioritertegiftstoffer og ikke-fornybareressurser som mineraler ogregnskogtømmer i bygge-varene. Byggevarene kanutgjøre 50% av miljøbelast-ningen i bygg når bygget erenergi-effektivisert».

Når politikerne er for langsomme må investorene overta –miljøboliger og praksisAv: John Erik Pløger, arkitekt og konsulent

Abildsø - Kalbakken - HoltetGrefsen - Kirkeveien - Smestad

22 79 77 00 (24 timer)

www.jolstad.noBegravelsesbyråkjeden Jølstad