samlet saksfremstilling hoering

LURØY KOMMUNE Side 1 av 12

Arkivsaksnr. 16/829

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 16/829 Klageadgang: Nei OMRÅDEPLAN FOR NAUSTHOLMEN OG VIKA. BEHANDLING AV PLANUTKAST FOR UTLEGGING TIL OFENTLIG ETTERSYN

Saksbehandler: Vaidotas Suveizdis Arkiv: UNARK12-15/143

Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/18 Formannskapet 18.04.2018 Bakgrunn: Kystinkubatoren AS tok på vegne av industrien på Lovund initiativ for å se på muligheten til å etablere mer industri-/næringsareal På Naustholmen. Kystinkubatoren AS fikk i oppdrag av Lurøy kommune å sette i gang arbeidet med områdereguleringsplan og tilhørende konsekvensutredning i K-sak 60/16 den 28.9.2016. Kystinkubatoren AS har i etterkant av kommunens vedtak bestilt planarbeidet utført av Prodeco AS som plankonsulent. Prodeco legger nå frem forslag til planutkast og konsekvensutredning, slik at formannskapet kan vurdere om en ønsker å legge dette ut til offentlig ettersyn, ev med endringer.

Planprosess Plan- og bygningsloven setter rammer og regler hvordan reguleringsplaner skal utarbeides. Skjematisk kan reguleringsprosess som omfatter konsekvensutredning vises slik:

Den 01.11.2016 hadde Prodeco AS (på vegne av Kystinkubatoren AS) og Lurøy kommune oppstartsmøte der partene ble enige om premisser for reguleringsarbeidet. Desember 2016 sendte Prodeco AS forslag til planprogram til kommunen. Planprogrammet ble lagt til politisk behandling i Lurøy formannskap for utlegging til 6 ukers høring i henhold til plan- og bygningslovens § 12-9. Høring på planprogram sluttet 09.04.2017. Under høringen kom innspill fra både offentlige instanser og private parter. Den 31.05.2017 ble det endelige planprogrammet vedtatt i Formannskapet i sak 45/17 Nå har Prodeco AS utarbeidet forslag til reguleringsplan. Planforslaget legges til behandling i Lurøy formannskap for utlegging ut på offentlig høring i 6 uker.

Vi er her


Arkivsaksnr. 16/829

Plansituasjon For hele den østlige del av Lovund gjelder «Kommunedelplan for Lovund» (PlanID 2011001) med senere endringer, unntatt arealet til eksisterende reguleringsplan for «Lovund Havn», som fremdeles gjelder. Områdeplanens areal er totalt ca. 652 daa, og innenfor plangrensene ligger hele den gjeldende reguleringsplanen for «Lovund Havn» (PlanID 2002002) som totalt er 492 daa. Det er ikke planlagt å gjøre vesentlige endringer av gjeldende planformål i «Vika», da disse formål er planlagt videreført i den nye planen. Kommunens hensikt med å ta inn disse områdene i områdeplanen er hovedsakelig for å få oppdatert og sammenstilt like bestemmelser for nye og gamle områder i henhold til gjeldene lovverk. Plangrensene på land følger i hovedsak forannevnte reguleringsplan, mens de i sjø er flyttet noe lenger ut fra land i nordvest, nord og øst. Det vesentligste avviket i areal kommer altså som en konsekvens av at plangrensene flyttes ut i sjø i nord og nordøst. Se kartskisse lenger nedenfor. Plangrenser til gjeldende plan Lovund havn vises med rød linje i kartskisse nedenfor. Grenser til den nye område plan for Naustholmen og Vika vises med svart farge.

Formål med reguleringsarbeid Bakgrunn for igangsetting av planarbeidet er å legge til rette for økning av disponibelt tomteareal for eksisterende og nye industrivirksomheter på Naustholmen. Dette gjelder i første rekke ved å øke arealet med bruk av steinfyllinger i sjø, men planarbeidet skal også belyse mulighetene for å ta bort hele eller deler av gjenstående berg/fjell på den vestlige delen av Naustholmen for her både å kunne øke disponibelt tomteareal samtidig som man kan nyttiggjøre seg et betydelig utsprengt volum med fjellmasser til forannevnte fyllinger i sjø. Som en konsekvens av økt industriareal, produksjonsvolum og økning i forskjellige typer arbeidsplasser, kan en slå fast at behovet for transport på veg øker. Dette fordrer at det i plansammenheng også blir lagt til rette for en fremtidsrettet vegstandard for tyngre kjøretøy fra ferjeleiet frem til og over Naustholmen, som skal ivareta kapasitet for det totale utbyggingspotensialet samtidig som en skal hensynta at det skal etableres tilstrekkelig sikkerhet for gående og syklende i det samme området.


Arkivsaksnr. 16/829

Krav til innhold i reguleringsarbeidet Reguleringsarbeidet faller under forskrift for konsekvensutredning. Tema for konsekvensutredning går frem av planprogram som ble vedtatt i Lurøy formannskap den 31.05.2017. Formålet med konsekvensutredningen er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredningen skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Konsekvensutredningsplikten må være oppfylt før områdeplanen kan vedtas. Konsekvensutredningen gjennomføres med utredningstemaer angitt i planprogrammet: - Støy (Planprogram pkt. 3.3) - Forurensing i luft, grunn, sjø og sedimenter (Planprogram pkt. 3.4) - Naturmangfold (Planprogram pkt. 3.5) - Kulturlandskap og landskap (Planprogram pkt. 3.6) - Trafikk på land og i sjø (Planprogram pkt. 3.9) - Energianlegg (Planprogram pkt. 3.11) - Næringsliv og sysselsetting (Planprogram pkt. 3.12) - Brann/eksplosjon, farlige utslipp (Planprogram pkt. 3.15) - Samfunnsberedskap (Planprogram pkt. 3.16) - Risiko og sårbarhet; øvrige tema (Planprogram pkt. 3.17) - Barn- og unges interesser (Planprogram pkt. 3.18) Planforslaget består av plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning. Konsekvensutredning er del av planbeskrivelsen og følger saken som vedlegg. Det følger også utredninger som vedlegg til planforslaget: o Trafikk- og industristøy - Siv.ing. Bjørn Leifsen AS o Undersøkelser/kartlegging av sjøbunn - Novatek AS o Analyse av bunnsedimenter - SINTEF Molab AS o Forurensing/marint miljø - Aqua Kompetanse AS og Akvaplan-niva AS o Naturmiljø (måkearten krykkje) - NINA o Bølgepåvirkning Naustholmsundet - Aqua Kompetanse AS o Grunnundersøkelser geoteknikk Naustholmsundet - Multiconsult AS o Kartlegging av naturtyper i Lurøy kommune - Miljøfaglig Utredning AS o Strømforsyning - Nordlandsnett o ROS-analyse generell - Prodeco AS o ROS for Samfunnsberedskap - Lurøy kommune/Lovund Industrivern o ROS for Brann- og eksplosjonsfare - Nordland teknikk AS


Arkivsaksnr. 16/829

Vurdering Forslag til reguleringsplankart Forslag til reguleringsplankart vises i kartskisse nedenfor.

Industriareal på Naustholmen er i reguleringsforslaget delt i forholdsvis små områder med egne områdebetegnelser. Det er knyttet reguleringsbestemmelser til disse områdene. Ved å dele industriareal i mindre områder, har man mulighet til å tilpasse konkrete reguleringsbestemmelser til hvert område. Planens løsninger er godt beskrevet i planbeskrivelsen og vedlegg. Planforslaget er også vurdert i henhold til Naturmangfoldlovens §8-12. Kommunen ønsker likevel i saksutredningen drøfte de største utfordringene i plan: Naturmangfold Det legges til grunn informasjon fra to tilgjengelige kilder når det gjelder vegetasjon og naturtyper, og det er rapporten «Kartlegging av naturtyper i Lurøy kommune», utført av Miljøfaglig Utredning AS (2008) samt databasen Naturbase fra Miljødirektoratet. Planområdet omfatter ikke registreringer av verdifull vegetasjon av vesentlig interesse ifølge kildedata. Det er det etablert ca. 750 par med sjøfuglen krykkje i den nordlige og nordøstlige delen av berget. Krykkja tilhører måkegruppen, og denne fuglen står på Nasjonal rødliste over arter som er sterkt truet eller i ferd med å dø ut. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har foretatt en utredning av konsekvenser for denne krykkjekolonien i lys av tiltakshavers ønske om å ta bort berget, og har vurdert konsekvensen av tiltak samt behov for avbøtende eller kompenserende tiltak i tre alternativer. NINA kommer med tre alternative forslag for videre masseuttak.


Arkivsaksnr. 16/829

Det ene er at man ved nedsprenging av hele berget erstatter dagens krykkjeberg med et rammeverk eller falsk vegg der krykkjeberget er i dag, eller skaper andre alternative hekke-plasser for krykkjene i eller rundt havneområdet på Lovund. De to andre alternativene innebærer at en mindre del av haugen blir stående igjen, slik at krykkjene kan fortsette å hekke i hele eller deler av den eksisterende skjæringen. I et av disse alternativene lar man denne delen stå igjen til man har etablert alternative hekkeplasser som i det første alternativet. I det tredje lar man skjæringen bestå. I figur nedenfor viser man hva som kan sprenges vekk av gjenværende del berget på Naustholmen dersom en ønsker å bevare krykkjeberget. Linjene er bare omtrentlige forslag. Da kan man vurdere hvilke muligheter man har for å etablere flere hekkeplasser på f.eks. hyller som kan settes opp i de delene av skjæringen hvor krykkjene i dag ikke finner feste for reir.

I følge NINA rapporten, er alternativ 3 den beste løsningen for krykkjebestanden på Lovund. Det er dette alternativet som er valgt som løsning i planforslaget. I foreliggende områdeplan foreslås det å ikke ta ut hele berget, men å la stå igjen den delen av berget som er definert som hekkeområde for krykkje. Planforslaget baseres altså på det ene av alternativene fra NINA, og skal gjennomføres på en slik måte at berget med hekkende krykkjer opprettholdes som i dag. Anbefalingen fra NINA er tatt med i reguleringsforslaget. Del av berget som vil bestå har naturformål. Se kartskisse nedenfor (vist med grønn farge innenfor den gule ringen).


Arkivsaksnr. 16/829

Anleggstiltak skal gjennomføres utenfor hekkesesongen, og hensynet til hekkeområdet opprettholdes dermed uendret, og blir ikke berørt av masseuttaket som planlegges med bakgrunn i planforslaget. (Miljøfaglig Utredning AS, Norsk institutt for naturforskning - NINA, Prodeco AS)

Landskap og innsyn til industriområde fra Lovund De visuelle verdier av landskapsvirkningen gir middels negative konsekvenser ved å ta bort det vesentligste av berget på Naustholmen, sett fra vestsiden av Naustholmsundet. Som tiltak foreslås det at erstattende bygningsmasse langs Naustholmsundet må ha en estetisk utforming og visuell kvalitet som kan avbøte manglende skjerming av innsyn til industriområdet bakenfor. Krav til slike tiltak inntas i planbestemmelser, punkt 4.2, annet ledd: Innenfor området BKB 5 skal kommunen, i forbindelse med søknad om bygning- og anleggstiltak langs Naustholmsundet, spesielt se til at disse bygningene får en tiltalende estetisk utforming, og et volum som ivaretar hensynet til skjerming av bakenforliggende bebyggelse etter at berget på Naustholmen er sprengt ut. Fortrinnsvis skal det benyttes naturmaterialer på større deler av synlige fasader/overflater, og en skal ellers se til at det det visuelle inntrykket heves ved kvalitetsmessig god materialbruk og estetisk utforming av bygninger og kaianlegg. Det vesentligste naturelementet på Naustholmen er et 220 m langt berg mot Naustholmsundet, med største høyde 30 m over havet. Nedsprenging av berget på Naustholmen vil medføre en større eksponering for vind- og bølgepåvirkning i selve Naustholmsundet enn det er i dag, noe som også er situasjonen ved gjennomføring av 0-alternativet. Utredning er foretatt med hensyn på hva slags konsekvenser økt vind vil få i Naustholmsundet. Konklusjonen er at økningen i vind ikke forventes å bli særlig stor med tanke på dominerende vindretning i området. Økning av vindsjø (bølger pga. vind) vil ha relativt liten påvirkning siden sundet er relativt smalt. (Prodeco AS, Aqua Kompetanse AS) Trafikkløsning Vegen fra ferjeleiet til/over Naustholmen er nå regulert med tilstrekkelig bredde for større kjøretøy og fortau, for å separere gående og syklende på en veistrekning med relativt mye tungtrafikk. Med bakgrunn i uttalelse til kommunedelplanen fra Statens vegvesen vedr kapasitet på eksisterende fylkesvei samt i kommuneplanens planbeskrivelse pkt. 4.3.2, så legges det i områdeplanen til rette for en fremtidig vegtrase mot sør, rundt Husøyklubben. For eksisterende ferjeleie, og tilstøtende areal nord for dette, legges det i områdeplanen til rette for senere detaljplanlegging og detaljregulering i tråd med uttalelser fra Statens vegvesen. Det er en rekkefølgebestemmelse: 9.3 Senest samtidig med gjennomføring av nye tiltak (bygninger) innenfor

utbyggingsområdene BKB 8 og BKB 9 skal regulerte off. samferdselstiltak opparbeides fra

ferjeleiet og fram til molo på SAA 5.


Arkivsaksnr. 16/829

Denne rekkefølgebestemmelsen gjør at man ikke kan gjennomføre nye tiltak i områdene BKB8 og BKB9 før man har utbedret veien i samsvar med plan (større veibredde og fortau samt en kortere strekning med endret veitrase). Dette krever betydelige investeringer. I praksis kan det oppstå uenighet om hvem som skal koste utbedring av veien med fortau. Dersom det oppstår situasjon der det offentlige ikke har tilgjengelige midler og det er press for utbygging av områder BKB8 og9, hvem er det da som skal koste veien? Praksis andre steder er at det da er utbygger som må koste dette, men det har ikke vært noe stor praksis for dette i Lurøy. Kanskje man burde avklare dette allerede nå i reguleringsprosessen? Det er ikke krav til det i forhold til reguleringsplanen, men for å unngå fremtidig uenighet så burde en muligens forsøke å få en enighet om å legge dette inn i kostnadene med utfylling av disse områdene. Havnivåstigning, stormflo og strømingsforhold Fremtidig havnivåstigning og stormflo må hensyntas i forhold til bygningers høydeplassering over sjø. I bestemmelsene, punkt 3.1, er det inntatt høydekrav til min. kote +3.0, NN2000, som ivaretar myndighetenes estimat til høyde på stormflo med 1 gang pr. 200 år: All bebyggelse innenfor bygningskategori F2 skal plasseres med gulvhøyde på min. kote +3,0 (NN2000); noe som vil stette kravet til høydeplassering i forhold til fremtidig havnivåstigning og stormflo. For bebyggelse i bygningskategori F1 må kommunen vurdere høyder i hvert enkelt tilfelle. Krav til virksomheter og installasjoner Forslag til reguleringsbestemmelser, § 4 - Bebyggelse og anlegg Generelt Innenfor planområdet er det ikke tillatt å sette i verk tiltak eller etablere virksomheter og installasjoner som kommer inn under virkeområdet til og definisjonene i «Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer» (storulykkeforskriften) eller i forskriftens hjemmelsgrunnlag, uten at konsekvensene ved et slikt tiltak er utredet i forhold til de virkninger tiltaket vil få for dets omgivelser samt miljø og samfunn. Krav om at tiltak som havner under storulykkeforskriften skal konsekvensutredes mer detaljert enn det er gjort i denne plan, gjelder uavhengig av denne bestemmelsen. Imidlertid synliggjør en slik formulering mer tydelig at det ikke tillattes tiltak som faller under storulykkeforskriften. Dette gir også kommunen mulighet for å styre hvilke tiltak som kan gjennomføres i de enkelte reguleringsområdene, og evt pålegge krav til nye tiltak i forhold til nabobebyggelse. Krav til detaljregulering Det er satt krav for detaljreguleringsplan før tiltak kan settes i gang i område BKB9 samt deler av BKB8. BKB9 er en av de største områdene i plan og det er positivt at man ønsker å kartlegge og planlegge alle interesser i området mer nøyaktig. Anlegg av fylling i sjø – oppfylling av selve området BKB9 er unntatt kravet om detaljregulering.


Arkivsaksnr. 16/829

Det er også satt krav om reguleringsplan for fergeleiet. Krav om detaljregulering sikrer at f. eks. det tas nødvendig hensyn til interesser i området ved etablering av permanent landingsplass for helikopter. Under detaljreguleringen kan man også utrede andre konsekvenser som planlagte tiltak vil ha for interesser i området. Se utdrag fra reguleringsbestemmelser nedenfor: 8.1 H710_Båndlegging for regulering etter pbl. Gjelder ferjeleiet samt tilliggende nabotomt mot nord der det kreves detaljregulering før utbygging samt del av utbyggingsområdet BKB 8 samt hele utbyggingsområdet BKB 9. Krav til utomhusplan Forslag til reguleringsbestemmelser, punkt 3.3 setter krav til utomhusplan for hele det reguleringsområdet som tomten ligger på. Utomhusplan skal utarbeides sammen med søknad om byggetillatelse. Utomhusplan skal vise «planlagt bebyggelse og permanente/midlertidige/mobile tekniske installasjoner (trafo/gass-/drivstoffanlegg etc.) i reguleringsområdet, også vise hvordan trafikk- og parkeringssituasjonen på tomten blir ivaretatt. Ikke bebygd del av tomta skal utformes tiltalende og vise terrengbehandling.»


Arkivsaksnr. 16/829

Når hele reguleringsområdet er delt i forholdsvis små enkelte områder med egne områdebetegnelser og det stilles krav til utomhusplan for hvert område, vil en slik bestemmelse sikre at kommunen ved behandling av byggesøknad har kontroll for at man sikrer store nok avstander i mellom bygninger med hensyn til brann- og eksplosjonsfare, og planlegger for tilstrekkelig parkeringsareal. Samtidig vil man sikre at andre nødvendige hensyn er tatt for hele område. Bestemmelsen åpner for at kommunen kan etter vurdering fravike krav om utomhusplan ved oppføring av mindre bygninger (inntil 50 m2) og midlertidige bygninger.


Arkivsaksnr. 16/829

Se utdrag fra utkast reguleringsbestemmelser nedenfor: 3.3 - Terrengbehandling, utomhusplan Sammen med søknad om byggetillatelse skal det sammen med situasjonsplanen utarbeides en utomhusplan for det reguleringsområdet som tomten ligger på. Denne skal, i tillegg til å vise planlagt bebyggelse og permanente/midlertidige/mobile tekniske installasjoner (trafo/gass-/drivstoffanlegg etc.) i reguleringsområdet, også vise hvordan trafikk- og parkeringssituasjonen på tomten blir ivaretatt. Ikke bebygd del av tomta skal utformes tiltalende og vise terrengbehandling. Kommunen kan etter vurdering gi tillatelse til oppføring av mindre bygninger (inntil 50 m2) og midlertidige bygninger uten utomhusplan, for hele området.

Mer om parkering I tillegg til krav om utomhusplan som beskrevet ovenfor og begrensning på maks. % bebygget areal BYA, er det en generell bestemmelse vedr. parkering: All parkering skal tilfredsstilles på egen grunn, og det forutsettes at alle virksomheter planlegger og synliggjør sitt parkeringsbehov i situasjonsplaner i forbindelse med byggemelding til kommunen. Det legges ikke til rette for felles parkeringsløsninger i områdeplanen utover en felles parkeringsplass ved småbåthavna som skal benyttes til brukere av småbåthavna.

Denne bestemmelsen pålegger søkere å synliggjøre sine parkeringsbehov ved byggemelding til kommunen. Det er også en rekkefølgebestemmelse som sikrer at man har opparbeidet tilstrekkelig parkeringsareal for trailere før man bygger i område BKB2 som nå erbrukt for parkering av trailere: 9.4 Før nye tiltak kan settes i verk på utbyggingsområdet BKB 2 skal permanent parkering

for ansatte og tungtransport være etablert på egne tomter på Naustholmen.

Brann- og eksplosjonsfare I tillegg til krav som stilles til bebyggelsen i TEK17 og andre forskrifter, samt krav om utomhusplan for hele område ved søknad om byggetillatelse, er det en generell bestemmelse: Bebyggelsen skal plasseres innenfor regulerte formålsgrenser og byggegrenser mot veg; for øvrig med avstander til nabogrenser og annen eksisterende og/eller planlagt bebyggelse i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Implisitt betyr dette bl.a. avstandskrav til annen eksisterende/planlagt bebyggelse på egen og nabotomter med hensyn på evt. etablering av brann- og eller eksplosjonsfarlige installasjoner på egen tomt. Bestemmelsen synliggjør og konkretiserer i noen grad krav som ellers stilles i lovverk.

Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Sjøareal i reguleringsområdet er delt i reguleringsformål Ferdsel, Farleder, Havneområde i sjø og Akvakulturanlegg i sjø og vassdrag. Alle sjøareal unntatt akvakulturanlegg tillater utsetting av flytebrygger og liknende installasjoner dersom disse godkjennes av havnemyndigheten – kommunen.


Arkivsaksnr. 16/829

Oppsummering Reguleringsforslaget er utarbeidet i henhold til krav som kommunen stiller til reguleringsarbeidet i det endelige planprogram. Konsekvenser av planens virkningen er utredet i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Planforslaget er også vurdert i henhold til naturmangfoldloven. Saksbehandleren anbefaler at forslag til områderegulering Naustholmen og Vika legges ut på offentlig ettersyn. Vedlegg: Reguleringsplankart

Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse med konsekvensutredning

Utredninger: Trafikk- og industristøy - Siv.ing. Bjørn Leifsen AS

Undersøkelser/kartlegging av sjøbunn - Novatek AS Analyse av bunnsedimenter - SINTEF Molab AS Forurensing/marint miljø - Aqua Kompetanse AS og Akvaplan-niva AS Naturmiljø (måkearten krykkje) - NINA Bølgepåvirkning Naustholmsundet - Aqua Kompetanse AS Grunnundersøkelser geoteknikk Naustholmsundet - Multiconsult AS Kartlegging av naturtyper i Lurøy kommune - Miljøfaglig Utredning AS Strømforsyning - Nordlandsnett ROS for Brann- og eksplosjonsfare - Nordland teknikk AS

Utskrift til: Prodeco AS

Høringsparter i henhold til liste Saksbehandlerens innstilling:

Det anbefales at Formannskap som planutvalg fatter følgende vedtak:

I medhold av plan- og bygningslovens §12-10 legges reguleringsforslaget ut til offentlig ettersyn;

Forslaget kunngjøres i minst en avis som er alminnelig lest på stedet og sendes direkte til berørte parter og sektormyndigheter. I tillegg, gjøres planforslaget tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker.

Tonnes, 13.04.2018 Vaidotas Suveizdis, kommuneplanlegger Etatssjefens innstilling:

Saksbehandlers innstilling tiltres. Tonnes, 14.04.2018 Atle Henriksen, teknisk sjef


Arkivsaksnr. 16/829

Rådmannens innstilling:

Det anbefales at Formannskap som planutvalg fatter følgende vedtak:



Lurøy, 16.04.2018 Karl-Anton Swensen, rådmann Behandling/vedtak i Formannskapet den 18.04.2018 sak 30/18 Behandling:

Siw Moxness inhabil etter forvaltningsloven § 6, 1. ledd. Enstemmig vedtak:

Formannskap som planutvalg fatter følgende vedtak:



samlet saksfremstilling hoering

Documents