nr. 3, 2010

Ar

be

ide

rp

Ar

tie

ts

me

dl

em

sA

vis

Nr 2 – mAi 2010

Sammen

Nordli om 1. mai 4 Veien til COP16 14 mittArbeiderparti 2.0 22

Integrering Klima Velferd

Tallet er 293 956 3 Fantaserar seg til norsk 12 Få stemmene frem 18

Nr 3 – JUNi 2010

3

Fantaserer seg til norsk 12

Få stemmene frem 18

2

J e n s ' h j ø r n e

3 Analysen: 293 956 er tallet4 Norge i Verden 5 Verden i Norge6 Vår innvandringspolitikk på 1-2-37 Felles løsninger er mest humant8 Krav, kunnskap og kulturbro 10 Mangfoldets muligheter12 Fantaserer seg til norsk13 MARTE for et bedre liv14 Folkevalgt: Hadia Tajik 15 Bli med til integreringsportalen 16 Kjør debatt 18 OPPDRAG: Få stemmene frem! 20 Håvards replikk21 Utsyn 22 Gratulerer med overstått24 mittArbeiderparti.no

N r . 3 - J U N I 2 0 1 0

I N N h o l dStreng, men rettferdigEn av de viktigste utfordringene vi står overfor som parti og nasjon er hvordan vi møter dem som kommer til landet vårt. de som kommer hit og som skal bli her. og de som kommer hit og som ikke skal bli værende. I denne debatten møter vi noen av vår bevegelses grunnprinsipper. det handler om internasjonal solidaritet, men også om vår tro på det velkjente budskapet «gjør din plikt, krev din rett».

Vi har en veldig klar tilnærming til dette: Vårt enstemmige vedtak i partiprogrammet er tydelig: «Arbeiderpartiet mener at innvandring til Norge er grunnleggende posi-tivt, og beriker oss både økonomisk og kulturelt.» det flerkulturelle samfunnet har gitt oss større mangfold. Vi har fått restauranter fra ulike deler av verden. Bunadene på 17.mai suppleres av flotte, fargesprakende drakter fra alle verdens-kanter. Innvandringen har gitt oss arbeidskraft som har blitt helt nødvendig for å få landet til å gå rundt. Norge blir et rikere og mer spennende land av at men-nesker med annen bakgrunn bor i landet vårt.

Så ser vi også at innvandring fører med seg klare utfordringer. For det første: det er totalt uholdbart for oss som sosialdemokrater at mange innvandrere står uten jobb, har dårligere levekår enn etniske nordmenn og blir utsatt for diskriminering. For det andre: Vi kan ikke i overdreven kulturtoleranse akseptere det uakseptable. loven og menneskerettighetene gjelder for alle. For det tredje: Vi har utfordringer med tidvis stor ankomst av asylsøkere som ikke har krav på opphold og utfordrin-ger med utlendinger som begår kriminalitet. Ingenting undergraver tilliten til asyl-instituttet og folks forståelse av vår politikk mer enn om vi lar dette flyte.

Vi må ha en politikk på dette området som henger sammen. Vi skal ta vår del av ansvaret for flyktninger som faktisk trenger beskyttelse. Vi må bygge på retts-sikkerhet og internasjonale forpliktelser. Men Norge er et lite land som ikke alene kan løse verdens flyktningproblemer. og ikke minst må vi – nettopp for å kunne hjelpe dem som trenger beskyttelse – være strenge mot dem som ikke trenger beskyttelse. Streng, men rettferdig, er vår linje.

Samtidig skal vi sørge for god integrering av dem som er kommet for å bli. det handler om iverksetting av politikken vår i alle ledd – fra gratistimer i barnehagen i områder med høy andel innvandrere til økte krav om norskopplæring. det er ikke alltid slik at likebehand-ling gir like muligheter. Noen ganger trengs det ekstra innsats for å gi mennesker samme mulighet til å delta. Vårt mål er å gjøre slagordet om at alle skal med til virkelighet – også for dem som er nye i landet.

FOTO

: Gur

i DAh

l/SM

K

MILJØMERKET

241 Trykkeri 683

Sammen - utgis av:

Arbeiderpartiet

Innspill, ris eller ros? Send oss e-post: [email protected] Send oss a-post: Arbeiderpartiet, Pb. 8743 Youngstorget, 0028 OsloTelefon: 24 14 40 00 Nettavisen: sammen.mittarbeiderparti.no Hjemmesiden: arbeiderpartiet.no

Ansvarlig redaktør: Pia Gulbrandsen

Redaktør: Marte ingul

Redaksjonen: Adrian Nøttestad, Bjørn Tore hansen, håvard Fossbakken, Jardar Flaa, Kristine Nordenson Kallset, Mari Brenli, Per Gunnar Dahl

Tema: Vandring og integrering

Produksjon og administrasjon: lO Media

Illustrasjon: Adrian NøttestadForsidefoto: istock.com Layout: lO Media/ingerid SilsandKorrektur: liv lysakerTrykk: A/S Dagblad TrykkOpplag: 52.000

Kommenter på: jensstoltenberg.no J U N I 2 0 1 0

Registrer deg på: www.mittarbeiderparti.no 3

293 956

a n a l y s e n Kristine nordenson Kallset jobber i politisk avdeling på partikontoret. hun har ansvaret for arbeidet med meningsmå-linger og velgeranalyse, som hun skriver om i denne spalten. Du kan diskutere analysen på sammen.mittarbeiderparti.no

293 956. Smak på tallet. Og husk det. Tallet er antallet velgere som stemte på Arbeiderpartiet i 2009, men som ikke gjorde det i 2007.

Arbeiderpartiet gjør det tradisjonelt bedre ved stortingsvalg enn ved kommunevalg. I tillegg er valgdeltakelsen langt lavere ved kommune-valg, og samlet forklarer dette det store antal-let stemmer i forskjell. det at disse 293 956 personene der ute som har tilstrekkelig sym-pati for våre verdier og løsninger til at de lot seg mobilisere til å stemme på oss ved valget i 2009 finnes, er et svært godt utgangspunkt for valgkampen. oppgaven blir å mobilisere flere av disse til å gå og stemme på Arbeider-partiet også ved lokalvalget.

For det handler i veldig stor grad om mobi-lisering. Ved stortingsvalget i høst var valgdel-takelsen på 76 prosent. Ved kommunevalget i 2007 var den så lav som 61 prosent. det man-glende oppmøtet ser i særlig grad ut til å ramme Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Når vi ser på antallet velgere som stemte på de ulike partiene i 2007 og 2009, ser vi at det for FrP og Arbeiderpartiet sin del er en svært stor forskjell. For de andre partiene er det langt mer jevnt. Vi har lenge visst at vår viktig-ste konkurrent ved valg er sofaen – og denne konkurrenten er altså en langt mer krevende motstander ved lokalvalg.

det er selvsagt også en del velgere som aktivt stemmer på andre partier ved kommu-nevalg, og dem skal vi selvsagt også prøve å vinne tilbake. Noen steder i landet er bygde-lister en vanskelig motstander for oss. Andre steder er det ulike lokale forhold. om lag halv-parten av velgerne som i en meningsmåling nå i april oppga at de stemte på ulike partier ved stortings- og kommunevalg, sa at de mente hvem som stilte til valg var viktigere i lokalpo-litikken, og begrunnet sitt partivalg ut fra kan-didatene. Populære ordførere som trekker stemmer til sitt parti er nok også en forklaring. derfor må vi sørge for at vi gjør de verdiene og de politiske motsetningene som mobiliserte velgerne til å gjenvelge den rødgrønne regje-ringen viktige også i valgkampen neste gang. og derfor må vi sørge for å ha tydelige og

godt skolerte kandidater til de viktige posisjo-nene lokalt.

Mange steder vil det endre valgresultat betraktelig dersom vi hadde klart å mobilisere de 293 956 sympatisørene også i 2011. I Sta-vanger har høyre ordføreren. dersom Arbei-derpartiet hadde fått de 19 959 personene som stemte på oss i 2009 til å gjøre det igjen i 2011, hadde vi fått flere stemmer enn høyre vant med i 2007. På hamar ville vi over doblet vårt antall stemmer, ved samme stemmetall ved kommunevalg som ved stortingsvalg. også

i byer vi i dag sitter i posisjon, er det mye å hente. I Skien er det for eksempel 3297 per-soner som utgjør forskjellen mellom de to val-gene.

Kort sagt: Potensialet for å gjøre et meget godt valg i 2011 finnes absolutt. det gjelder bare å klare å hente det ut.

I neste utgave av Sammen skal vi se mer på hva som er viktig for velgerne når de skal velge parti ved lokalvalg.

sammenligning – stortingsvalg og kommunevalg – antall velgere

antall velgere som har stemt på arbeiderpartiet de siste valgene

0

200000

400000

600000

800000

1000000

200920072005200320011999199719951993

0

100000

200000

300000

400000

500000

600000

700000

800000

900000

1000000

AndreVSVSpKrFHFrPAPAntall velgere

Antall velgere

2009

2007

0

200000

400000

600000

800000

1000000

200920072005200320011999199719951993

0

100000

200000

300000

400000

500000

600000

700000

800000

900000

1000000

AndreVSVSpKrFHFrPAPAntall velgere

Antall velgere

2009

2007GrAFiKK: STiNe iVerSeN, lO M

eDiA

J U N I 2 0 1 0

4 J U N I 2 0 1 0Les mer på: integrering.mittarbeiderparti.no

va n d r i n g o g i n t e g re r i n g

TEKST: PER GuNNAR DAHL

de fleste av verdens drøyt 200 millioner migranter drar på lovlig vis, og følger reglene for inngang til opphold og arbeid. Mange rei-ser frivillig, og flere forsker og forelsker seg på tvers av grensene. Verden blir mindre og flybillettene billigere, flere studerer i andre land og flere land handler mer med hveran-dre. Krig, konflikter og fattigdom sender mil-lioner på flukt eller på leting etter et bedre liv. Noen av skjebnene havner i Norge, enten de vil eller ikke. Tårer og tilgang Blir du forfulgt eller utsatt for fare i hjemlan-det, kan du søke om beskyttelse i Norge. det er hos politiet du leverer søknaden, og UdI avgjør hvem som har krav på asyl og status som flyktning. Ved avslag på søknaden om beskyttelse, må du forlate landet. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNhCr) er det i dag 16 millioner mennesker på flukt i verden. Nesten 15 prosent har ulovlig opp-hold. Bare i USA er det over 10 millioner ulov-lige innvandrere, mens hele EU knapt har 5 millioner. I Norge bor det mellom 10 000 og 30 000 personer uten lovlig opphold. Årsa-ken er at ønskene om å flytte til et annet land

er mange flere enn lovene tillater. Mange vel-ger heller ulovlig opphold i et annet land i stedet for å dra hjem, på tross av at de da ikke har tilgang til noen velferdstjenester.

Hjernekraft og studiesirklerI den andre enden finner vi ekspertene. høyt utdannende mennesker som drar ut for bedre jobb og jakten på et bedre liv. I Norge har vi en kvote på 5000 eksperter som kan komme hit fra hele verden hvert eneste år. Kina og India er landene som topper listen av eksper-tinnvandrere. de siste årene har også ande-len utenlandske studenter i Norge økt, til nesten 7000. rundt halvparten kommer fra Europa, mens resten reiser fra resten av ver-den. Enkeltlandene som dominerer er Kina, russland og USA. hvis du ønske å studere i Norge i mer enn tre måneder, må du søke om oppholdstillatelse for studenter.

Fødsel og folkeforflytting Økonomi er også en av årsakene til at flere flytter på seg, og dermed endrer demografien i verden. I Vest-Europa fødes for få barn, og

rike borgere blir eldre uten at unge kommer til for å ta over samfunnsoppgavene, og ta vare på dem. Samtidig vokser det opp store kull uten arbeidsutsikter i utviklingsland. disse vil naturlig nok fortsette å søke seg til Vesten. også er det slik at du kan vandre inn til Norge hvis et familiemedlem allerede har flyttet hit, eller hvis du ønsker å stifte familie med en person som allerede bor her. da søker du om familieinnvandringstillatelse, og for å få den innvilget stilles det krav om øko-nomisk garanti og bosted til den som er i Norge. hvor lett du får familiegjenforening kommer an på hvilken status familiemedlem-met ditt har her.

«Ingen kontraherende stat må på noen som helst måte utvise eller avvise en flyktning over grensen til områder hvor hans liv eller frihet ville være truet på grunn av hans rase, religion, nasjonalitet, politiske oppfatning eller det forhold at han tilhører en spesiell sosial gruppe.»

uTDrAG AV FlYKTNiNGeKONVeNSJONeN

Norge i verden:

I krig og kjærlighet Visste du at over 200 millioner mennesker ikke bor i det landet der de ble født?

Årsakene er alt fra krig til kjærlighet, eller kort sagt en bedre mulighet.

Norge har signert ulike konvensjoner som ■

forplikter oss til å beskytte mennesker i nød og på fluktAvtalene setter ■

rammen for vår innvandringspoli-tikk, og for hvilke rettigheter enhver innbygger i Norge har Flyktningkonvensjonen og Barne- ■ konven-sjonen er blant de mest kjente, internasjona-le avtalene Norge har signert.

KilDe: FN.NO

Menneskerettighets- konvensjonen

norGe teller Ute: Vår utenriksminister møter Norsk Folkehjelp i Sudan, ett av landene Norge gir mest i bistand

FOTO

: KJe

Til

elSe

BuTA

NGeN

, uTe

NriK

SDeP

ArTe

MeN

TeT

J U N I 2 0 1 0 5Les mer på: 2029.no


ordlisten aldersundersøkelse er røntgenundersøkelse av hånd og tenner for å fastsette alderarbeidstillatelse er tillatelse til å arbeide i Norge asyl er fristed for personer som frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet eller politisk oppfatning, og får status som flyktningasylsøker er person som ber myndighetene om beskyttelse som flyktningasylmottak er der asylsøkere som venter på saksbehandling borBosettingstillatelse er oppholdstillatelse til personer som har bodd i Norge i minst tre år dublin-samarbeidet betyr at en asylsøknad skal behandles i det landet der utlendingen først søkte asyl, fikk oppholdstillatelse eller et Schengen-visumenslig mindreårig asylsøker er under 18 år, og er uten foreldre eller foresatte i NorgeFamiliegjenforening er tilfeller der partene har levd sammen som ektefeller eller samboere før referansepersonen kom til Norge, eller hvor søke-ren er referansepersonens barnFlyktninger er personer som har fått asyl, beskyt-telse eller opphold på humanitært grunnlag international organization for Migration er organisasjonen som med UDI tilrettelegger for hjemreise til personer som har fått endelig avslag på asylsøknaden sinopphold av humanitære årsaker er tillatelse til asylsøkere som ikke har direkte beskyttelsesbehov, men har sterke menneskelige hensynretur er asylsøkere med avslag kan foreta frivillig retur eller returneres med tvangschengen-samarbeidet er land uten passkon-troll med felles ytre grensestatsborgerskap er en nasjonal tilhørighet som normalt kommer ved fødselen. I Norge må man være myndig, ha hederlig vandel, lite bidragsgjeld og fast bostedsadresse her de siste sju årene Underholdskrav er krav om bolig og inntektsnivå før man kan bli gjenforent Utlendingsmyndighetene behandler saker etter utlendingsloven, og er UDI, UNE, DU og politietUtvisning er vedtak som innebærer at en utlen-ding må reise ut av landet og bare kan komme til-bake hvis spesielle vilkår er oppfyltVisum er tillatelse for visumpliktige å reise inn i Norge og resten av Schengen-området og oppholde seg der i inntil tre måneder

KilDe: uDi.NO

Verden i Norge:

Den norske smeltedigelen I Norge bor en halv million

innvandrere, fra hele verden.

God integrering er nøkkelen

til en fredelig fremtid

sammen, i den norske smel-

tekringlen.


Innvandringen forandrer Norge. Vi får nye impulser, varer og vaner, men alle som bor i Norge skal fremdeles ha like muligheter og plikter til å bidra og delta i fellesskapet. En halv million av oss er innvandrere, altså per-soner født i utlandet eller i Norge, med to utenlandsfødte foreldre. legger vi til perso-ner som er født med én utenlandskfødt forel-der, blir tallet 200 000 flere. Integrering handler helt enkelt om å sørge for at nye inn-vandrere lettere kan delta i arbeidslivet og samfunnslivet.

Nye norske viI 2009 fikk vi 11 400 nye statsborgere. halv-parten av disse var asiater, mens somaliere utgjorde den største enkeltgruppen. Integre-ring handler ikke om at disse menneskene skal igjennom en slags trakt for å «bli norske», men om nye muligheter for norsk kultur, sam-funn, arbeidsliv og enkeltindivider. Vår kultur og våre tradisjoner er dynamisk og i stadig endring, og årsaken bølgen med innvandring fra ulike land, og stadig flere kommer fra fjerne himmelstrøk. Vi skal ikke mange år til-bake før vi ikke hadde hørt om sushi, og nan-brød var ikke noe vi hadde til middag. Fra 1977 og frem til 2009 har nærmere 225 000 utenlandske statsborgere fått norsk statsbor-gerskap. over 150 000 av disse var personer med tidligere ikke-europeisk statsborger-skap.

Ja, vi elskerSiden 80-årene har Norge og Europa gradvis blitt mer mangfoldige samfunn, fordi stadig flere har kommet hit fra ulike land. de aller fleste har lært norsk, gått på skole og fått jobb, som har bidratt til den eventyrlige verdi-skapingen og økonomiske veksten. Vi i Norge har blitt et rikere og mer spennende land, og de aller fleste har funnet seg til rette. Sammen lever vi i en demokratisk rettsstat, med ytringsfrihet, likestilling og likeverd, som vi har

vunnet frem til gjennom generasjoners kamp for frihet. Medisin mot fremmedgjøringIntegreringens motsatte fortegn er segrege-ring og fremmedgjøring. Utdanning og arbeid er den første medisinen, både for å lære det norske spåket og forstå normene. For perso-ner mellom 18 og 55 år som har fått asyl, opphold på humanitært grunnlag eller fami-liegjenforening blir en del av introduksjons-ordningen, som nettopp gir grunnleggende ferdigheter i språket og samfunnslivet vårt, samtidig som de forberedes for deltakelse i arbeidslivet eller på skolebenken.

Rundt en halv million personer bosatt i ■

Norge har innvandret selv eller er født i Norge med innvandrerforeldreDe fleste innvandrerne er fra Polen, Sverige, ■

Tyskland og IrakDe fleste norskfødte med innvandrede forel- ■

dre er fra Pakistan og VietnamKilDe: uDi.NO

Nye norske vi

Verden KoMMer Hit: rashidfamilien var blant delta-gerne på den store flerkulturelle Melafestivalen, som hvert år arrangeres på Aker Brygge

FOTO

: SAr

A JO

hANN

eSSe

N/S

CANP

iX



– dere inspirerer oss, og vi gir alt for valgseier i høst, sier svenske Ornina Younan på kampanjekontoret i tenstad, en av stockholms mest innvandrings-tette bydeler.


SAMMEN (Tenstad): Frivillige sosialdemokra-ter samler roser og brosjyrer, og er klar for ny runde med husbesøk. Bak dørene til de 20 000 innbyggere bor det mange som ver-ken kan lese eller skrive, så husbesøkene handler om alt fra matkultur til maktfordelings-prinsippet. Arbeiderpartiets kommunalfraksjon fikk være med ut på svensk velgetokt.

Brev og budskap– Vi er inspirert av dere. I oslo drev vi valg-

kamp med partiet deres. Engasjementet og valgseieren ga oss håp på egen valgseier i år, forteller Younan, og understreker at partiet konsentrerer seg om de voksne velgerne.

– Ungdomspartiet vårt når ut til første-gangsvelgerne.

Varaordfører Younan forteller også om sin egen vei til svensk politikk. Selv kom hun til Sverige som 8-åring, og vet hvor viktig det er med lettfattelig informasjon på flere språk for å nå ut. Somaliske Bami Jirae er en av dem Younan prøver å nå.

– Jeg har bodd 20 år i Sverige, og mener Socialdemokraterna er bra for oss innvandrere, fordi de har en god familiepolitikk, sier hun, og trekker frem renten og skolen.

– rentenivået må ikke øke, og vi må få en ny og bedre skolepolitikk, avslutter hun, før en utålmodig 3-åring drar henne av gårde i ret-

ning av det store hoppeteltet Socialdemokra-terna har slått opp for anledningen.

Kampen om hovedstadenStockholm yrer av folkeliv og Socialdemokra-ternas valgkampmaskin tar form på torget med sukkerspinn, musikk og potensielle vel-gere. lasse Åsberget er en av dem vi treffer på stand.

– Stockholm er blå, som oslo, og det er langt mellom våre 7000 medlemmer og tallet vi trenger for å vinne makten fra Alliansen med Moderaterne i spissen, sier Åsberget, men han er optimist.

– Valget avgjøres 19. september, og vi har allerede startet den lange valgkampen. Vi kommer i kontakt med velgere og håper å bygge tillit til alle som kan stemme, i håp om at de vil stemme på oss, avslutter Åsberget.

– Raskere saksbehandling,

asylretten og innvandrerkvin-

nene, er de tre viktigste utfor-

dringene for det nye Norge,

sier Lise Christoffersen.


Vår nye talskvinne for innvandring og integre-ring har mange års erfaring på feltet. hun har vært ordfører i drammen og ble valgt inn på Stortinget i forrige periode. Nå har hun plass i kommunal- og forvaltningskomiteen og representerer Norge i Europarådet. hun kom nylig hjem fra en studietur til København, Stockholm og Brussel hvor hun har fått lære mer om hva som fungerer og ikke fungerer.

Språk og arbeidChristoffersens inntrykk er at våre naboland er litt bedre til å systematisk integrere innvan-drerne i nærmiljøet.

– Både i København og Stockholm var det lett å se at det finnes engasjement og inter-esse for å finne gode tiltak, sier hun, og trek-ker videre frem sin egen hjemby drammen.

– der er det mange gode eksempler på integreringstiltak. drammen er jo den byen etter oslo som har tatt imot flest innvandrere.

hun understreker samtidig at Norge riktignok har en høyere arbeidsdeltagelse blant innvan-drere enn våre naboland, men mener vi må bli bedre til å ta i bruk de ressursene som inn-vandrerne har selv.

– Mange bor her et helt liv uten å mestre språket eller komme i arbeid, og det er helt feil, legger Christoffersen til.

Regler og rettsvern Christoffersen trekker også frem behovet for en mer effektiv behandling av søknadene om

asyl og opphold.– Bare da får vi løst de sakene som ligger

i kø, fortsetter hun, og mener det er viktig at vi hele tiden jobber for mer helhetlig regelfor-ståelse hos de saksbehandlerne som søkerne først møter, og mener det vil bidra til å styrke rettsikkerheten.

– Ved mer effektiv og forutsigbar saksbe-handling bidrar vi også til å beskytte asylin-stituttet. denne veien er eneste riktige medi-sin, slik at vi ikke får mange grunnløse søke-re til Norge som ikke har krav på beskyttel-se.

Kvinnene er nøkkelen Christoffersen er også veldig opptatt av å lyk-kes med integreringen av innvandrerkvinne-ne.

– Vi må arbeide hardere for å gi dem like muligheter til arbeid og utdanning. Vi kan ikke akseptere at innvandrerkvinner har færre ret-tigheter, eller holdes utenfor i samfunnet, sier hun.

det er nemlig mange innvandrerkvinner som ikke deltar i samfunnet og dermed har dårligere sosiale vilkår og utsikt til dårligere helse.

– denne kampen handler om de samme sakene som arbeiderkvinnene har kjempet for i Norge igjennom de siste hundre år, og det er en fanesak hvor vi ikke må vike en tomme, avslutter lise.

– Vi må ikke vike en tomme

arBeid til alle: lise Christoffersen mener vi i større grad må ta i bruk de ressursene som innvandrerne har

Fra matretten til stemmeretten

FOTO: ArBeiDerPArTieT.NO

7J U N I 2 0 1 0 Les mer på: 2029.no


– Norge er tjent med en fel-

les asylpolitikk i Europa. Det

er mest humant, både for

dem som få bli og dem som

må forlate landet, sier justis-

minister Knut Storberget.

TEKST: MARTE INGuL

Stadig færre asylsøkere kommer til Norge. Fra januar til mai ble det registrert 3000 færre søkere enn på samme tid i fjor, og flere med endelig avslag på asylsøknadene retur-nerer til hjemlandet. – det er i Norges inter-esse å delta aktivt i den koordineringen som foregår i EU på asylfeltet, sier justisminister Knut Storberget. han viser til at Norge påvir-kes av det som skjer gjennom vårt medlem-skap i Schengen- og dublin-samarbeidet, og fordi innvandringen til Norge henger sammen med den politikken som våre naboland fører.

Mer humanitetAlle som søker asyl og risikerer forfølgelse, tortur eller umenneskelig behandling ved retur til hjemlandet, har rett til opphold i Norge. – debatten om asylpolitikk handler i bunn og grunn om hvordan vi kan hjelpe flere mennesker til et bedre liv, sier Storberget. det er bra for alle at asylsøknader blir behandlet raskere. For de som får opphold i landet er det viktig, slik at vi fort kan komme i gang med integrering og bosetning i kommunene. For de som må forlate landet, er det viktig å ikke sette livet på vent, men at vedtak faktisk effektueres og at man gis mulighet til å star-te på nytt i hjemlandet.

Færre asylsøkere – flere returneresSamtidig som asylsøkertallene går ned, ser vi at innsatsen for retur øker. regjeringens mål for politiets utlendingsenhet (PU) er at flere med endelig avslag på asylsøknaden returne-rer. hittil har nærmere 2500 personer retur-nert fra Norge, over 1000 flere (63 prosent) enn på samme tid i fjor. – det viktigste signa-let vi kan sende er at de som får avslag på sine søknader om opphold faktisk må forlate landet, sier Storberget. Andelen tvangsretur-nerte asylsøkere er 72 prosent, mens ande-len frivillig retur er 37 prosent. – det er spe-sielt viktig at vi får flere til å benytte de gode

ordningene vi har for frivillig retur, slik at men-nesker med endelig avslag får mulighet med økonomisk støtte til å starte nye liv når de kommer hjem igjen, fortsetter justisministeren.

Stortingsmelding om migrasjonStortinget behandlet den andre uken i juni regjeringens stortingsmelding om flyktning- og migrasjonspolitikk. Ett av meldingens hovedpunkter er norsk tilknytning til det euro-peiske støttekontoret på asylfeltet (EASo). Kontoret som skal etableres i 2010 vil blant annet tilby asylstøtteteam til land som mottar et høyt antall asylsøkere og sørge for bedre tilgang til informasjon om opprinnelsesland.

– Vi har interesse av å delta i den koordi-

neringen som foregår på asylfel-tet i EU. Vi vil også styrke samar-beidet om den ytre grensekon-trollen og om det europeiske retursamarbeidet, fortsetter jus-tisministeren. EUs returdirektiv, som ble sendt på høring i februar, vil bidra til at det etableres felles standarder og prosedyrer i Schengen-området for retur av personer uten lovlig opphold.

Omsorgssenter i Afghanistan og IrakStorberget inviterer samtidig til en bredere debatt om hvordan vi bedre kan bruke ressursene for å

hjelpe flere, og viser til et viktig dilemma. – Norge bruker faktisk mer ressurser til

mottaksutgifter på de nesten 2000 enslige mindreårige asylsøkerne som kom til Norge fra Afghanistan i fjor, enn vi bruker på hele vårt sivile engasjement i Afghanistan, sier Storberget, som jobber med å etablere gode omsorgs- og utdanningstilbud for unge i Irak og Afghanistan.

– Vi har derfor inngått et trepartssamar-beid med afghanske myndigheter og FNs høykommissær for flyktninger (UNhCr), avs-lutter Storberget, som vil arbeide for norsk tilknytning til EUs regionale beskyttelsespro-grammer for asylsøkere og flyktninger.

asylsøknader per måned 2008-2010 (april)

Felles løsninger er mest humantJustisminister Knut Storberget er klar på at alle som søker asyl og risikerer forfølgelse, tortur eller umenneskelig behandling har rett til opphold, men svært mange oppfyller ikke kriteriene og blir derfor sendt tilbake

uDi.NO

FOTO: rOGer NeuMANN

/VG



Krav, kunnskap og kulturbro

Krigsrammet. Foreldreløs. Flyktningleir. Kvo-teflyktning. Flypassasjer. Slik startet Afis liv. Så fikk han nye venner, vinjedialekt og drøm-men om å bli advokat. historien handler ikke om en mistilpasset mann fra Somalia. Tvert imot. Afi er myteknuseren på noen og tjue år som forteller deg den andre historien om integrering.

Veien til Vinje I 1991 brøt krigen ut i Somalia. Afi mistet begge foreldrene sine. han rømte med tre søsken og bestemor til en flyktningleir i Etio-pia.

– Vi ble kvoteflyktninger og fløyet til Gar-dermoen i desember 1998, begynner Afi.

Turen gikk til Vinje, og han husker godt sitt første møte med hvit kulde.

– Snøen lignet sukker, som var strengt rasjonert i leiren, så jeg trodde snø smakte søtt, fortsetter han, men overgang til norsk barneskole for 12-åringen uten utdanning ut over noen år på koranskole, ble alt annet enn sukkersøt.

– Jeg kunne jo ikke det somaliske alfabe-tet engang, ler Afi.

han minnes åpne armer, krav og veien til et normalt liv i Vinje.

– Vi ble tidlig plassert i vanlig klasse, og jeg husker ikke at det var mye fokus på at jeg eller familien min var annerledes.

Sport og lek ble hans vei inn til de sosiale kodene og norske hjem.

– Via fotball og snøballkrig fikk jeg mine første norske venner. I begynnelsen kommu-niserte vi med kroppsspråk, fortsetter Afi.

To år eldre enn sine medelever begynte han i fjerde klasse.

– lærerne fokuserte på alt vi skulle lære, ikke på alt vi ikke kunne, fortsetter han.

Året etter begynte klassen med engelsk mens Afi knapt kunne norsk.

– hardt arbeid og mye hjelp fra lærerne var veldig viktig for meg, legger Afi til.

Brødre og bygdedyret – Jeg tror det er veldig bra ikke å ha noe valg, sier Afi, og snakker om skjebnen ved å bli plassert i en liten bygd med få alternativer.

– Vi hadde skole og idrett, og måtte for-holde oss til hverandre. Alle kjenner jo alle hjemme i bygden i Telemark, fortsetter han, og trekker frem bygdedyret

– Alt handlet om ikke å skille seg ut, som ikke akkurat var enkelt da jeg var mørkest og eldst i klassen. Jeg måtte jobbe hardt for å tilpasse meg.

Skolereglene var spesielt utfordrende. – Takket være dyktige lærere som tok tak

i hver misforståelse og min dårlige oppførsel, skjønte jeg fort at jeg måtte bygge broer iste-den for å brenne dem, for hvis ikke ville det være vanskelig å bli godtatt i bygda, fortset-ter han, og forteller om mange gode minner fra aktiviteter som dugnad, svømmetimer og klassetur.

– der ble vi bedre kjent og sluttet å skule på hverandre.

Men Afi legger ikke skjul på negative opp-levelser også.

– da vi spilte bortekamper i Åmot fikk jeg rasistiske tilrop, og på fest ble jeg truet på grunn av hudfargen min, men mine norske venner forsvarte meg alltid.

han syntes også det var veldig utfordren-de å leve livet midt i to kulturer.

– Juletiden og klasseturer var helt ukjent for bestemoren min, men så lenge hun fikk vite hva jeg var med på, så gikk det overras-kende fint, legger Afi til.

han roser spesielt rektor og skolen som tok hensyn, innkalte til møte og forklarte mer enn formante om aktivitetene Afi ble invitert med på.

– Skolen var flink til å inkludere bestemor med andre foreldre og eldre, som er eneste vei til gode integrering.

Nasjonaldag vs. globaldag Folk reagerer på det fremmede, men Afi har klare meninger om løsningene.

– Snakk sammen og vis interesse for de nye kulturene. Ikke bare snakke om hvordan den skiller seg ut fra det «norske», for målet må være å få frem det beste ved alle kulturer, sier han, og understreker viktigheten av å snakke med, ikke om hverandre.

– For minoritetsforeldre er det viktig å vite mer om aktivitetene og lekenes innhold, så de ikke frykter dem. Man må fortelle om nor-ske tradisjoner mer enn religionen, fortsetter Afi og trekker frem 17. mai og FN-dagen i Vinje.

– Etnisk norske feirer barnas dag sammen med minoritetene. Vi feirer også en globaldag med ulike matretter og klesdrakter. Kommu-nen og innbyggerne er flinke til å møte opp, bli bedre kjent og tryggere på hverandre, leg-ger Afi til, og tar selv opp problemet med dår-lig integrerte somaliske familier på Grøn-land.

– Somaliere på Grønland og nordmenn i Spania har egentlig noen fellestrekk. de tri-ves best i sitt eget selskap, med sin kjente mat, sitt eget språk og sine egne aviser, sier Afi, og mener eneste måten å løse utfordrin-gene på Grønland er å spre flyktningene ut i landet.

– Å spre nye flyktninger ut i landet er det viktigste vi kan gjøre. Når du er ny i Norge

– På skolen tenkte vi lite på alt det vi ikke kunne, men snakket mye om alt vi skulle lære oss,

forteller Afi Boon (23), som flyktet til Norge for ti år siden.

TEKST OG FOTO: MARTE INGuL

«Somaliere på Grønland og nordmenn i Spania har egent-lig noen fellestrekk. De trives best i sitt eget selskap, med sin kjente mat, sitt eget språk og sine egne aviser.»

9J U N I 2 0 1 0 Les mer på: 2029.no


søker du alltid dine egne folk, men vi må aktivt jobbe for bedre geografisk sammen-setning, ellers får vi store skiller mellom kul-turer, legger han til og innrømmer at tiltaket er drastisk.

– Tiltaket er drastisk, men eneste langsik-tige løsning for bedre integrering.

Fra Gardermoen til GrønlandPå spørsmålet om Afi hadde vært den samme hvis veien gikk fra Gardermoen til Grønland og ikke Vinje, har han svaret klart.

– Nei! da hadde jeg snakket dårligere norsk, spist mer somalisk mat og gått i mer tradisjonelle klær. Jeg hadde nok også hatt mye vanskeligere for å fullføre videregående, fortsetter han, og forteller om et eget soma-lisk ord for mange av somalierne i oslo.

– ordet betyr en form for bonde, som lever i en boble. de spiser, snakker og lever som om de bodde i Somalia, og er ikke inter-essert i å bruke de unike mulighetene som er til for dem her i Norge.

Selv er Afi utrolig takknemlig for en trygg oppvekst i Vinje og sitt tredje år på vei mot advokatyrket. han har til og med vært med på å starte et hjelpefond.

– Ideen startet blant somaliere i Vinje etter et besøk til den gamle kommunen vår, Allaybaday. Krigen ødela skoler, og det var

ingen offentlige skoletilbud for barna der, mens de som hadde råd gikk på religiøse pri-vatskoler, forteller Afi, som begynte å samle inn penger hver måned, for å dekke bøker og lærerlønn. Prosjektet vokste, og nå bygges faktisk en videregående skole der i samar-beid med Vinje kommune, så fremtiden er litt lysere for den krigsherjede kommunen og generasjonen.

– derfor blir jeg veldig trist når jeg ser somalierne som sitter likegyldige og passive på rumpen og skusler bort sin egen fremtid, rett borte i gaten her, fortsetter han, samtidig som han understreker at ikke alle sånn.

– Foreldre med små barn blir bedre inte-grert i det norske samfunnet fordi de må for-holde seg til skolen og det offentlige. På denne måten blir de bedre kjent med det nor-ske samfunnet i motsetning til single som kommer hit senere i livet. det offentlige må ta hensyn og aktivisere denne gruppen på andre måter, legger han til.

Bestemor baderI Vinje ble det opprettet eldreråd og svøm-metimer for kvinner.

– Bestemor var jo veldig skeptisk i star-ten, men da hun fikk vite mer om kurset ble hun med, som også var en fin måte å prakti-sere språket på, forteller Afi, og understreker

at tvang aldri er løsningen. – da får man bare et markeringsbehov, og

dyrker kulturen mer, som hijab er et eksempel på. her må lærerne utfordre foreldrene på hvorfor man trer sjalet over hodet på døtrene sine.

Afi etterlyser også mer selvbevisste nord-menn som reflekterer over egen identitet.

– Å bli «norsk» er noe vagt, ut over å følge norske lover og regler. Vi må bli klarere på hva vi krever tilbake av alle som bor her i lan-det, og ikke bare sitt rolig i båten og håpe på at mangfoldet fungerer sammen, fortsetter han, og mener vi må skifte fokus fra stak-karsliggjøring og mantraet om «dette har du krav på» til respekt og «hva kan du bidra med».

– Still krav, og forvent like mye av oss som er nye i landet, sier Afi, som selv har merket lave forventninger på kroppen i jobber han har hatt ved siden av skolen.

– Sjefer har kommet til meg og sagt helt overraskende at «dette har gått mye bedre enn jeg forventet», og det gjør meg faktisk trist selv om det er et komplimenter, for jeg synes det er synd at de ikke forventer like mye av meg som av mine kolleger, avslutter han.

les også Afi Boons innspill til ny politikk på side 16.

Krav, kunnskap og kulturbro

GJØr din PliKt: Boon mener vi må bli klarere på hva vi krever tilbake av alle som bor her i landet, og ikke bare sitt rolig i båten og håpe på at mangfoldet fungerer sammen

J U N I 2 0 1 010 Les mer på: integrering.mittarbeiderparti.no


Mangfoldets muligheterArbeiderpartiets integreringsutvalg:

– Innvandring har gjort Norge rikere og mer spennende. Det meste går bra med integrering,

men vi har også utfordringer. Derfor må vi diskutere integreringspolitikk uten tabuer, sier

leder for integreringsutvalget, Jonas Gahr Støre. TEKST OG FOTO: MARTE INGuL

Norge har de siste 20 årene blitt et mangfol-dig og flerkulturelt land. Alle land i Europa har opplevd endringer. – Migrasjon er en av vår tids store samfunnsendringer, og vårt parti er til for å ta fatt i endringene. At Norge blir mer mangfoldig, er noe som vil prege samfunnet vårt de neste 20 årene. Vårt parti er til for å ta fatt i samfunnsendringer, slår Støre fast, og

viser til at det er derfor Arbeiderpartiet har satt ned et integreringsutvalg som frem mot landsmøtet i 2011 skal jobbe frem et integre-ringspolitisk dokument.

Frihet på norskGjennom sosialdemokratiske verdier er arbei-derklassen løftet ut av fattigdom, og ulike

grupper som tidligere falt utenfor er likestilt.– Verdiene våre ligger fast, spesielt når vi

nå videreutvikler politikken for å integrere nye grupper i samfunnet, fortsetter Støre. han understreker samtidig utfordringene vi møter når verdiene våre settes ut i praksis der vi rygger rett inn i flere klassiske dilemmaer.

– For eksempel har vi programfestet at

delta: leder for integreringsutvalget Jonas Gahr Støre ønsker en debatt uten tabuer. Klikk deg inn på integrering.mittarbeiderparti.no for å si din mening

J U N I 2 0 1 0 11Les mer på: 2029.no


like muligheter innebærer mer enn valgfrihet og formell rett til velferdsgoder, samtidig vet vi at mange innvandrere har vanskeligere for å få jobb, flere av barna lever i fattigdom og mange av de unge fullfører ikke videregående skole. har de da like muligheter? spør Støre retorisk, og trekker frem neste punkt om Arbeiderpartiets samfunnsansvar for å mot-virke systematiske forskjeller.

– hvor går grensen mellom særlige tiltak rettet inn mot grupper og urettferdig for-skjellsbehandling? Vi har universelle ordnin-ger samtidig som vi snakker om å løfte enkeltgrupper, så det er mer enn utfordrende nok å navigere seg frem på dette feltet, leg-ger han til.

Politikk og moralStøre er likevel optimist og trekker frem vår vei til et trygt og godt samfunn.

– Et moderne samfunn som det norske skal være åpent, mangfoldig og inkluderende – kvaliteter som må til for å respektere ulik-heter i kultur, religion og levesett, sier han, og understreker at samfunnet vårt ikke er verdi-fritt.

– Vårt samfunn er fundert på klare verdier som en demokratisk rettsstat, ytringsfrihet, likestilling og likeverd. Sammen med men-neskerettighetene og en universell velferds-stat må dette samfunnsfundamentet være grunnlaget hvor mangfold kan blomstre og tilhørighet sikres, legger Støre til mens han understreker at politiske løsninger ikke er hele løsningen.

– holdninger og normer er like viktig. Et moderne samfunn som det norske skal være åpent, mangfoldig og inkluderende, som respektere ulik kultur, religion og levesett, samtidig som vi ikke firer på den friheten vi har kjempet frem.

Støre innrømmer altså at feltet er utfor-drende og at debattklimaet ikke alltid er like konstruktivt, men det ønsker han å gjøre noe med.

– Vi skal ha en debatt uten tabuer. Alle sider rundt integrering skal fram i lyset. Men

debatten må være basert på fakta og verdier, ikke synsing.

Rettigheter og plikterStøre nevner at mye går bra med integrerin-gen i Norge, men at vi likefullt har utfordrin-ger.

hvordan mener du at vi skal imøtekomme utfordringene?

– det har vært vår historiske misjon å løfte mennesker inn i samfunnet og gi dem større muligheter. og det er fortsatt vår største poli-tiske misjon. da er noe av det viktigste vi gjør å gjøre veien kortere for innvandrere til språk, kunnskap, arbeid og deltakelse, sier han, og trekker frem utvidet språkopplæring og styr-king av kvalifiseringsprogrammet, som er vik-tig – men trolig ikke nok.

– derfor må vi diskutere ytterligere tiltak som kan gjøre innvandreres samfunnsdelta-kelse bedre.

Støre er klar over at Arbeiderpartiet får kritikk både for lite fokus på sammenhengen mellom rettigheter og plikter i vår integre-ringspolitikk – og for det motsatte.

– For strenge krav kan oppleves kren-kende og lite fleksibelt for den enkelte. For Arbeiderpartiet er frihet et overordnet mål, så spørsmålet er om for mange obligatoriske ordninger virkelig er veien å gå?

Gammel religion og ny politikkreligionsutøvelse er også et punkt Støre ser på som utfordrende i integreringsdebatten.

– de siste årene har ikke religion vært særlig synlig i det norske samfunnet, men med inn-vandringen har det endret seg. Vi er jo for religionsfrihet, men samtidig må vi gjøre alt i vår makt for å hindre at den går på bekost-ning av ytringsfrihet og individuell frigjøring, sier Støre, og legger til at det er grunnleg-gende positivt at mennesker velger, tenker og fremstår forskjellig, samtidig som det er kjer-nen i utfordringene knyttet til integrering.

– Noen opplever utrygghet fordi det som var kjent kan oppleves fremmed, både for innvandrere og etnisk norske. Vi tar disse utfordringene på alvor, samtidig som vi aldri kan godta fremmedfrykt og diskriminering, fortsetter han. Vi skal stille krav til innvan-drere som kommer til Norge, men vi skal også stille krav til samfunnet som tar imot innvan-drere.

Støre understreker også at vi ikke kan akseptere at samfunnet vårt får en ny klas-sedeling basert på etnisk tilhørighet. – derfor er det viktigste vi gjør å gi innvandrere en kortere vei til språket vårt, kunnskapen vår og arbeidslivet vårt. disse nye utfordringene i nye Norge krever nye politiske virkemidler, og derfor inviterer vi nå til bred debatt om veien til bedre integrering, avslutter Støre.

Jonas Gahr Støre (leder), Oslo ■

Lise Christoffersen, Buskerud ■

Hadia Tajik, Oslo ■

Abdullahai Mohamed Alason, Vest-Agder ■

Jan Bøhler, Oslo ■

Lubna Jaffery Fjell, Hordaland ■

Arild Stokkan-Grande, Nord-Trøndelag ■

Kjetil Try, Oslo ■

Farahnaz Bahrami, Hedmark ■

Gry Haugsbakken, Oppland ■

Nadeem Butt, Oslo ■

Gerd Kristiansen, LO ■

Åsmund Aukrust, AUF ■

Snorre Wikstrøm, Regjeringen ■

integreringsutvalget

«Vi skal ha en debatt uten tabuer. Alle sider rundt integrering skal fram i lyset. Men debatten må være basert på fakta og verdier, ikke synsing.»

Kom med dine innspill til Arbeiderpar-tiets integreringspolitikk på portalen inte-grering.mittap.no. der kan du også laste ned debattheftet «det nye norske vi», som er en del av Arbeiderpartiets programde-batt om integrering.

På portalen møter du våre politikere og til-litsvalgte som er engasjert i temaet. Klikk deg inn i dag og del dine tanker, utfordrin-

ger og spørsmål knyttet til arbeidet med integreringspolitisk dokument.har du innspill, kan du sende forslag til e-posten [email protected]

du kan også delta på 2029.no og portalen integrering.mittap.no eller sende post til Arbeiderpartiet med postboks 8743 Youngstorget 0028 oslo Merk konvolutten med Integrering.



Veggene er dekka med logiske og mindre logiske variantar av norsk grammatikk. 11 forventningsfulle kvinner ventar på utanriks-minister Jonas Gahr Støre, som saman med fleire av medlemane i partiet sitt nye integre-ringsutval vitja prosjektet. Fleire av kvinnene har budd i Noreg i mange år utan å ha lært seg norsk – trass i fleire forsøk. Gjennom språkprosjektet kan dei no prate norsk med både utanriksministeren og naboen. På infor-masjonsmøtet om kurset hadde dei tolk, men etter berre to månaderpratar kvinnene heilt utan tolk. løyndomen er ironisk nok det van-skelige ordet suggestopedi.

Lærer gjennom leik – Kvinnene lærer norsk gjennom song, for-teljingar, humor og rollespel. Vårt einaste krav då me starta, var at kvinnene møtte opp og sa ifrå om dei vart forhindra. No er det største problemet at dei vert so ivrige at dei ikkje vil gå heim att, seier lærar Barbro Thorvaldsen.

Saman med lisa hartmark starta ho opp kurset for dei somaliske kvinnene i januar. Begge har arbeidd i vaksenopplæringa i mange år, men det er fyrste gong dei har eit heilt kurs basert på suggestopedi.

– Elevane er veldig nøgde, og me har berre fått positive attendemeldingar. Alle har nett no gjennomført norskprøve og me ventar i spaning på resultata, men kvinnene sjølv seier prøven var veldig lett, seier ho, og mei-ner ei av årsakene til den raske progresjonen er at kvinnene har lært på ein måte dei er komfortable med.

– her blir dei sett, og det er ingen kultu-relle barrierar. Metoden har stor breidde, og alle finn ein måte som høver for dei. Gjennom samarbeid har desse kvinnene ikkje berre lært seg eit nytt språk, men også vorte trygge på seg sjølve, forklarar Thorvaldsen.

Imponert utanriksministerJonas Gahr Støre tykkjer det er imponerande at dei somaliske kvinnene har lært seg norsk på so kort tid.

– her var det eit sterkt og flott møte med modige kvinner som tar dei helt avgjerande stega inn i norsk språk – brua til integrering, sa Støre i etterkant, og understreka kor viktig akkurat språket er for god integrering.

Støre er og imponert over Barbro Thor-valdsen og lisa hartmark som viser nye vegar til språkopplæring, og rosar AoF og

Alna bydel som har teke initiativet og skapt ein slik møteplass.

– Kurset viser kor viktig eit aktivt nærmil-jø er – at nokon tek ansvar og at menneske møter kvarandre . Moglegskapen til desse kvinnene i det norske samfunnet vert mange-dobla. det er bra for dei, familien deira og ikkje minst for borna, seier han.

– det var og viktig å lytte til erfaringane dei gjer seg med integrering – gode og mind-re gode. Viktige innspel til integreringsutvalet sitt arbeide, legg utvalsleiaren til.

Ynskjer seg vidareThorvaldsen og hartmark vil ikkje stoppe opp og sole seg i glansen av denne suksessen – dei vil vidare.

– Me håpar å starte ei nettverksgruppe, og møte fleire aktørar i nærmiljøet for å sjå om det er mogleg å opprette ein ressursbank for bydelen.

Initiativtakarane understrekar at kursda-mene har mykje å bidra med, og stor kompe-tanse.

– det er dei som veit kor skoen trykkjer, og har mykje kunnskap å bringe vidare, leg-ger Thorvaldsen til, og meiner både nettver-ket og kurset kan være starten på veldig mykje spanande innan betre integrering og språkopplæring.

Fantasi oG sUGGostePedi: Dei somaliske kvinnene lærer norsk via rollespill ny identitet med namn, yrke og bustad

Fantaserar seg til norskPå kreativitetskurset i byde-

len Alna i Oslo leikar 11

somaliske kvinner seg frem

til det norske språket.

TEKST OG FOTO: MARI BRENLI

Pedagogisk metode som bygger på kreati- ■

vitet, for å øke menneskers læringspoten-sialMetoden er utviklet av den kjente hjerne- ■

forskeren og psykiateren Georgi Lozanov, og er bygget på mange års forskningsar-beidOrdet suggestopedi kommer av engelske ■

suggest som brukes i betydningen «å tilby» eller «å foreslå». Ordet pedi betyr pedago-gikkMetoden består av ulike virkemidler det ■

deltakerne inviteres til å delta i det som skjer med fokus på å lære helhet, ikke trinn for trinn

KilDe: NO.wiKiPeDiA.OrG

suggestopedi

13J U N I 2 0 1 0

v a n d r i n g o g i n t e g re r i n g

Les mer på: 2029.no

Hos nettverkssenteret

MARTE møtes aleneforeldre

for å snakke sammen og

dele erfaringer rundt bordet

eller bålet. – Prosjektet

imponerer meg, sier stor-

tingsrepresentant Arild

Stokkan-Grande, som

besøkte senteret i forrige

uke.

TEKST OG FOTO: MARI BRENLI

– hver person har sin historie. drivkraften vår er å se at dette nytter, sier Cathrine Stag som leder MArTE, nettverkssenteret som drives av oslo røde Kors. deres oppgave er å styr-ke foreldre som er alene om omsorgen for sine barn, og bidra til gode oppvekstvilkår for barna. Formålet er å bygge gode nettverk som igjen kan bidra til positive opplevelser, nye vennskap og større trygghet i hverdagen for både foreldre og barn. det er flest etniske norsk som bruker tilbudene, men på den åpne kvinnekafeen er majoriteten minoritetskvinner.

Mange tilbud– Etter mange ulike prosjekter har vi prøvd oss frem, men per i dag kan vi tilby samtale-grupper, kvinnekafé for alenemødre, søn-dagsaktiviteter, temakvelder og felles feirin-ger ved høytider, forteller Stag, som ikke får fullrost sine frivillige.

– Vi har utrolig mange dyktige og enga-sjerte frivillige her, men vi ønsker oss alltid flere. Spesielt mannlige frivillige, legger hun til.

En som dem som kan skrive under på hvor hyggelig det er å være frivillig på MArTE, er Evîn Sigrún Kalef. hun startet som frivillig da hun ble 50 prosent permittert i mars, og angrer ikke.

– Jeg har tenkt på det lenge, og benyttet muligheten da jeg fikk mer tid til overs. I begynnelsen skulle jeg være litt på ulike ste-der, men jeg trivdes så godt her at nå er jeg bare her på MArTE, forteller hun, og under-

streker at det er godt å se at det finnes ste-der der aleneforeldre kan være sammen.

Vil ha øremerkede midler– Tilbudet er hjelp til selvhjelp. her støtter aleneforeldrene hverandre, og gjør hverandre sterkere, sier Elisabeth dahl hansen, som er leder av Kvinnefeltet i oslo røde Kors.

Kvinnefeltet er en ny satsning som har samlet alle aktivitetene rettet mot kvinner, både norske kvinner og minoritetskvinner, og deres barn under ett.

– Vi gjør dette for å synliggjøre aktivite-tene for kvinner, og ikke minst for å utvide tilbudene, fortsetter dahl hansen, som ikke er i tvil om at arbeidet de gjør, bidrar til økt integrering.

– Jeg mener vi må gå så langt som å øre-merke midler til Kvinnefeltet, for å dekke alle behov og ønsker kvinnene har, som gjelder alt fra åpne møteplasser, trening og kurs, til hjelp med jobbsøking på data. Slike tilbud trenger vi for å lykkes med integrering, for vi ser at det virker, legger hun til.

Effektiv integreringStortingsrepresentanten Arild Stokkan-Gran-de sitter i Arbeiderpartiets integreringsutvalg, og synes besøket på MArTE var inspirerende.

– Jeg er imponert over hvor godt prosjek-tet fungerer. over tid har jeg sett arbeidet som blir gjort her, og av andre liknende orga-nisasjoner. Kvinner går fra et tungt liv til å blomstre opp. og lykkes innvandrerkvinner, lykkes vi med integreringen, sier Stokkan-Grande, og mener MArTE med de ulike kvin-nekafeene er eksempler på en mer effektiv integrering enn mange av tilbudene fra statlig hold.

– her får kvinnene hjelp til å komme seg videre, til å søke jobb og ikke minst en mulig-het til å snakke med andre i liknende situa-sjon. Jeg tror frivillighet i større grad må benyttes i integreringsarbeidet, fortsetter han, og er innstilt på å støtte opp om de gode tilbudene som finnes.

– Jeg synes det er håpløst at mange frivil-lige tilbud sliter med dårlig økonomi – spesielt når vi ser hvor godt det fungerer, fortsetter han, og poengterer at vi må undersøke om de verktøyene vi bruker er gode nok.

– Er det for eksempel riktig å øke meng-den norskundervisning hvis den ikke funge-rer, eller bør vi bruke pengene på en annen måte? Når vi nå er inne i denne prosessen, må vi våge å stille slike spørsmål, avslutter han.

MARTE for et bedre liv

Samler alle satsinger rettet mot norske ■

kvinner og minoritetskvinner, som øker synlighet i Oslo by med fokus på inklude-ring, fellesskap, medbestemmelse og del-takernes behovBestår av MARTE Nettverkssenter for ale- ■

neforsørgere, Kvinnekafeene ORKIS, Gro-ruddalen og Mortensrud og prosjektet Ute-romFem hovedaktiviteter som fremme nett- ■

verksbygging for aleneforeldre med samta-legrupper, temakvelder, kvinnekafé, søn-dagsaktiviteter og felles feiring av høytider Samarbeider med samtlige bydeler i Oslo ■

og andre relaterte prosjekter for å sikre at de når ut til målgruppen

Kvinnefeltet

Zulpa Pantijeva og ruzana Jomisko deler sine erfaringer med Arild Stokkan-Grande

14 J U N I 2 0 1 0


Les mer på: integrering.mittarbeiderparti.no

– Jeg meldte meg inn i AUF

i 1999. Da var det lokalvalg,

og jeg lot meg engasjere av

datidens debatter om skole

og antirasisme, sier stor-

tingsrepresentant Hadia

Tajik.

TEKST: BJøRN TORE HANSEN

Tajik har alltid vært samfunnsbevisst. hun er utdannet journalist med en mastergrad i men-neskerettigheter. Sitt første vikariat i Aften-posten fikk hun bare søtten år gammel. November 2006 ringte daværende statsråd Bjarne håkon hanssen og spurte om hun ville bli politisk rådgiver i Arbeids- og inklude-ringsdepartementet. Etter en periode under hanssen vikarierte hun som rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg og justismi-nister Knut Storberget, før hun endte opp i Arbeids- og inkluderingsdepartementet igjen, da med dag Terje Andersen som statsråd. Den viktige telefonsamtalen– hvis ikke Bjarne håkon hadde ringt, ville jeg vært journalist i dag, og skrevet om poli-tikk heller enn å drive med det selv. han har vært en viktig innflytelse i mitt politiske liv, forteller Tajik, som i 2009 ble valgt inn på Stortinget. Nå sitter hun i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

– Jeg har havnet i komiteen jeg ønsket meg mest, og vi i utdanningsfraksjonen til Arbeiderpartiet er et godt lag, med stor frihet i å utforme rollen som representanter.

Tajik synes arbeidet er utfordrende og meningsfullt.

– Jeg trives godt med å møte kunnskaps-rike folk fra ulike deler av den norske utdan-ningsskaren, drive med politikkutforming, delta i debatter og holde innledninger, sier Tajik.

– Jeg har alltid vært opptatt av utdanning og forskning, men vi har også ansvar for kirke og en del livssynsspørsmål. Et eksempel er det viktige og vanskelige arbeidet med demo-kratiseringen av kirka, legger hun til. Frafallsfare og fortellergledeFrafall i videregående opplæring, hvor så mange som en av tre ikke fullfører, er en av utdanningskomiteens store utfordinger.

Hvilke virkemidler må vi inn med her?

– Vi må fange opp elevene tidlig. Kombi-nasjonen høyt fravær på ungdomsskolen og lave karakterer fra grunnskolen er symptoma-tisk for elever som faller fra. Alle elever må få på plass gode grunnleggende ferdigheter, slik at de mestrer videregående, sier Tajik. På spørsmål om hvordan vi kan få enda flere engasjert i politikk, er Tajik kontant:

– Vi må bevege folk ved å fortelle histo-rier og visjoner som får folks hjerter til å banke hardere.

Å fortelle engasjerende historier var nett-opp det Tajik gjorde sist valgkamp. da laget hun sammen med et produksjonsselskap flere korte, personlige og politiske filmer.

– det å fortelle historier, med dramatur-giske virkemidler, beveger folk på en helt annen måte enn tall og talepunkter gjør. Jeg tror den digitale historiefortellingen hjalp meg med å slippe til i tradisjonelle medier mer enn det en fersk stortingskandidat vanligvis ville gjort, samtidig som den nådde ut til mange som ellers kanskje ikke ville vært så opptatt av politikk, forteller Tajik.

Analog og digital kontakt den første filmen har nå over 30 000 klikk på Youtube.

– det er mye for en politikervideo. Jeg tror de fleste er interessert i politikk og sam-funnsspørsmål, og at vi som politikere må anstrenge oss for å fortelle om disse tingene på engasjerende måter.

hun har også sin egen side: hadia.no, hvor du kan ta kontakt, stille spørsmål og fortelle hva du selv er opptatt av. du finner også en oversikt over hvor du treffer henne på nettet, og har anledning til å abonnere på nyheter og oppdateringer.

Bortsett fra digitale historier, hvordan har du som folkevalgt kontakt med velgerne?

– Jeg er veldig positiv til å delta på arran-gementer og å møte folk, så jeg prøver å stille og svare så godt jeg kan på de henven-delsene jeg får per post og på nett, forteller Tajik, og understreker at tilstedeværelse på nett ikke tar så lang tid som veldig mange tror.

– dessuten er det utrolig viktig å gi tilba-kemeldinger, og vise at vi ikke tar velgerne våre som en selvfølge, i tillegg til at jeg opp-lever å få veldig gode innspill og nye perspek-tiver på den måten, avslutter Tajik.

Stortingsrepresentant hadia Tajik er opptatt av at politikere blir flinkere å formidle historier som får folks hjerter til å banke hardere

Folkevalgt: Hadia Tajik

hva engasjerer deg? Ny kunnskap og gode resonnementer

hva provoserer deg? Urettferdighet, men det sier vel alle? Til og med FrP-politikere Så jeg får legge til ujevn maktfordeling og doble standarder Viktigste kampsak: redusere sosiale forskjellerleser daglig: Alle de store avisene og nettavisene Ser på TV: lite Stort sett nyheter og gullrekka på fredageneGod til: Å lyttedårlig til: Å nyte øyeblikket Ville bli som 12-åring: det meste Pot-temaker Advokat Astronaut Men ikke politiker Aldri politiker Min favorittBok: hvite tenner av Zadie SmithFilm: 25th hourNettside: nytimescom/opinionPolitiker: Flere, men Gudmund hernes utmerker seg på det fagområdet jeg jobber med

12 raske

FOTO: MArTe iNGul

15F E B r U A r 2 0 1 0

v a n d r i n g o g i n t e g re r i n g

Les mer på: 2029.no

Bli med i integreringsdebattenVi ønsker dine innspill i

utformingen av Arbeiderpar-

tiets integreringspolitikk.

Klikk deg inn på integrering.

mittap.no for å delta.

I april 2011 skal Arbeiderpartiets landsmøte vedta et integreringspolitisk dokument. Inte-greringsportalen er en del av debatten som leder fram til dette dokumentet. du som arbeiderpartimedlem kan sammen med sym-patisører land og strand rundt diskutere inte-greringspolitikk på mittArbeiderparti.no fram til oktober, som en del av medlemsdebatten «herfra til 2029».

Forhindre frafall For å sikre flest mulig innspill til komiteen, og bredest mulig debatt der alle blir hørt, lan-serte Jonas Gahr Støre og hadia Tajik nylig Integreringsportalen på mittArbeiderparti.no. hadia leder den første debatten, om den vik-tige utfordringen vi har med å få ned frafallet i videregående skole blant innvandrergutter. Tajik har allerede fått 25 gode innspill til komiteen, og de aller fleste har fått svar til-bake.

Debattintervaller På integreringsportalen møter du altså inte-greringskomiteens medlemmer, som inviterer deg til debatt med ulike temaer. hver debatt er åpen i rundt to uker. deretter vil et medlem av komiteen oppsummere debatten. Ikke alle

innlegg som skrives kommer til å bli kommen-tert, men alle innleggene leses. I oppsumme-ringen vil det også gå klart fram hvorfor noen synspunkter når fram, og hvorfor noen blir forkastet. Bli med du også, for det er gjen-nom meningsutveksling vi utvikler politikk i

Integreringsdebatten er en del av prosjektet «Herfra til 2029» som er Arbeiderpartiets store medlemsdebatt om de aller største utfordringene fram mot 2029. I til-legg til å diskutere hvordan vi kan sikre en god integre-ring, diskuterer partiet hvordan vi skal løse klimautfor-dringene og hvordan vi skal sikre en bærekraftig vel-ferdsstat. Alle medlemmer, lag, kommunepartier og fylkespartier inviteres til å delta i det store politiske verkstedet fram til landsmøtet i 2013.Kom med dine innspill på nettsiden integrering.mittap.noKlikk deg inn på 2029.no for å få oversikt over dine muligheter til å delta.

herfra til 2029

Her er fem nyttige tips for konstruktiv nettdebattDu har ansvar for å skape trivsel på mitt- ■

ArbeiderpartiRespekter dine meddebattanter og utøv ■

normal folkeskikkVær saklig og hold deg til tema ■

Ta ballen – ikke mannen ■

Husk å gi ros! ■

Debattvett på nett

16 J U N I 2 0 1 0Diskuter på: integrering.mittarbeiderparti.no

d e b a t tMed Sammen prøver vi nå å bygge bedre bro mellom Internett og medlemsbladet. Har du noe på hjertet som du ønsker å få trykket her eller har andre innspill? Send e-post til [email protected]. Du kan også lese medlemsbladet og kommentere artiklene på sammen.mittarbeiderparti.no.

Arbeiderpartiet og regjeringen snakker mye om like muligheter til utdanning, som svaret på utfordringen om å oppnå like muligheter som voksne. likheten er reell frem til videre-gående skole, men da kommer et farlig skille. Mange dropper ut, spesielt gutter med mino-ritetsbakgrunn. Frafallet er problematisk hvis vi skal forebygge et samfunn med store sosi-ale og økonomiske forskjeller, basert på etni-sitet. det er også utfordrende at flere av oslo-skolene så godt som bare har minori-tetsspråklige elever. Selv kom jeg til Norge for elleve år siden, fra en flyktningleir i Etiopia til Vinje kommune. Jeg hadde aldri klart meg så godt igjennom skolen og i samfunnet uten den kunnskapen jeg har fått, og de kravene som ble stilt, fra inspirerende mennesker.

Først og fremst var det en fordel å vokse opp bygda, og gå i en klasse der det var få andre med minoritetsbakgrunn. like viktig og kanskje enda mer utslagsgivende var de menneskene jeg møtte, med et skolemiljø og lærere som ikke ga meg annet valg enn å tilpasse meg den norske skolen. Så fikk jeg fort norske venner og ble kjent med kulturen, men strenge krav, forventninger, tålmodighet og tillit er stikkordene. Uten dem hadde jeg ikke fremdeles vært under utdanning, på vei mot advokatyrket. For da jeg kom hit som 12-åring kunne jeg verken skrive, lese eller forstå kulturen.

Noe av det viktigste for meg var å bli dyt-tet frem, uten rom for å bruke min bakgrunn som unnskylding, for dårlig oppførsel eller dårlige prestasjoner. Etter intensiv norskopp-læring ble jeg ”kastet” rett inn i klasserom-met, og stilt overfor like krav som mine med-elever. Fokuset var ikke på hva jeg ikke kunne, men på hva jeg skulle lære. Jeg ble behandlet på samme måte, og på kort tid kom jeg også opp på samme faglige nivå. Skolen var flink til å gi meg og andre i samme situa-sjoner god oppfølging utenfor skoletiden, med støttekontakt og leksehjelp, og mål om at jeg skulle fullføre, bli uavhengig og komme inn på videregående, som mine medelever.

det var først da jeg begynte på videregå-ende at jeg forstod betydningen av skolegan-gen min i Vinje. Jeg husker at jeg forgjeves

prøvde å bruke innvandrerkortet. I dag er jeg takknemlig for at jeg vokste opp i et lite miljø der lærere behandlet meg likt og motiverte meg til å sikte høyt. Motivasjonen min ble plutselig å få like gode karakterer som de etnisk norske for å bevise at jeg var like smart, og at min bakgrunn ikke var noe hin-der. Menneskene rundt meg var ikke så opp-tatt av å synes synd på meg, men krevde og forventet heller at jeg skulle lære meg det samme.

Mye av dagens integreringsdebatt gjør meg trist, fordi den går ut på hvordan minori-tetsungdom skiller seg fra «de norske» enten i klesveien eller via religionen. Enda verre er at vi sjelden kan sette ord på alternativet. hva vil det si å bli norsk? hvorfor er det nødvendig å bli så lik alle andre? For meg handler et flerkulturelt samfunn om ulike mennesker som lever sammen, uten at man må endre sine identiteter på jobb eller fritid. hvis målet er at alle skal være like, mener jeg at vi ikke kommer noen vei. det viktigste må være å skape et samfunn der alle tilpasser seg nor-ske lover, regler og normer, uten å føle at de gir avkall på egen kultur. her har skolen en viktig funksjon.

Personlig mener jeg vi må slutte å for-vente at folk automatisk integrerer seg selv,

og legge bedre til rette for menneskers mulighet til å realisere seg. Med bedre ram-mer som stiller krav og forventninger får vi bedre integrering. Når dere nå skal lage et nytt dokument om temaet håper jeg at dere får tid til å se mot andre land, slik at vi ikke får norske skolemiljøer med liten grad av kultur-utveksling og tilpasning. dere må samtidig være mer dristige og kontroversielle, og ta tak for bedre geografisk sammensetning. Flere av våre nye innbyggere må ut på byg-dene, for der skjer det fantastiske ting i møtet med lokalbefolkningen. Etniske nordmenn og nye nordmenn er nødt til å finne sammen og leve med hverandre, i mye større grad enn folk i storbyene. I disse små miljøene brytes mytene og fordommene gjøres til skamme.

Men integrering handler jo ikke kun om velvillighet og frivillighet. Jeg husker da vi kom til Vinje i 1998. det var en del motstand fra både innbyggerne og oss som var nye. det er normalt at folk er skeptiske til nye landsmenn, spesielt hvis de kommer fra områder med mye konflikter og har lite utdan-nelse. likevel førte omstendighetene til at man i bygdesamfunn der alle kjente alle – ikke bare lærte å tilpasse oss til hverandre, men også så på hverandre som ressurser. denne gode integreringen hadde ikke opp-stått hvis politikken i kommunen kun gikk ut på å gi oss støtteordninger, som i neste omgang pasifiserte oss, som jeg mener deler av den nasjonale integreringspolitikken gjør.

Til sist. dere har strammet hardt inn på asylpolitikken, men ikke gjort så mye konkret for å fremme selve integreringspolitikken. Jeg håper dere nå tør å komme med mer radikale tiltak for bedre integrering. Ikke la opposisjo-nen vinne frem, men ta tak og legg til rette for en integrering som aktiviserer, og som ikke forventer at folk integrerer seg selv. Vær tolerant og vis respekt, samtidig som dere setter forventningene og kravene høyt. Alt annet er en stakkarsliggjørende bjørnetje-neste.

afi Boon, jusstudent og tidligere flyktning fra somalia

les hele historien om Afi Boons vei til Norge og oppveksten i Vinje på side 8 og 9

Kjære Jonas og hadia Jeg kunne ikke et ord norsk da jeg kom til landet som 12-åring. Nå har jeg bachelor i juss

og ledelse og skal studere videre for master i juss. Her er mine innspill til hvordan vi kan

hindre frafall og fremme integrering.

17J U N I 2 0 1 0 Diskuter på: sammen.mittarbeiderparti.no

d e b a t t

datalagringsdirektivet handler om smartere former for overvåk-ning, som frigjør politiressurser, hever oppklaringsprosenten og trygger hverdagen for hver enkelt.

EUs datalagringsdirektiv (dld) representerer et forsøk på å stille strengere krav til bruk av ulike data ved kriminaletterfors-kning, samtidig som det gir tilby-derne av elektronisk kommuni-kasjon lagringsplikt av data i en viss periode. Tilbyderne plikter å lagre kommunikasjonen, mens politiet kun gis tilgang til den dersom det foreligger «skjellig

grunn til mistanke» om en straff-bar handling, kombinert med krav om at utlevering må være av «vesentlig betydning for etter-forskningen».

direktivet er blant annet støt-tet av riksadvokaten, Politiets sikkerhetstjeneste, Stine Sofies Stiftelse og Politijuristene. Ifølge Kripos viser det seg at blant 1450 straffesaker hvor det hadde blitt ilagt straffereaksjon for drap, grov narkotikaforbry-telse, grove ran og seksuelle overgrep, hadde trafikkdata blitt innhentet i 52 prosent av sakene. I 82 prosent av saker hvor tra-

fikkdata var blitt innhentet, var hovedetterforsker og påtalers inntrykk at trafikkdata hadde hatt stor betydning.

Tilbyderne som i dagens lov-verk kan lagre data for kommer-sielle formål i opptil 5 måneder, plikter etter dld å lagre dem i minimum 6 måneder, så politiet kan benytte dem til kriminalitets-bekjempelse – med muligheter for nasjonal utvidelse dersom Stortinget selv ønsker det i inntil 24 måneder. Allerede i 2001, fem år før dld ble vedtatt inn-ført i EU, innførte danmark lag-ringsplikt på 12 måneder.

det er ikke et mål i seg selv at man skal iverksette mer over-våkning av samfunnsborgerne. det handler om å etablere smar-tere former for overvåkning, som frigjør politiressurser, hever opp-klaringsprosenten av grov krimi-nalitet og gjør hverdagen litt tryggere for hver enkelt av oss – i forvissning om at personver-net også styrkes gjennom stren-gere retningslinjer for behandling av data.

tore eikeland, leder for aUF i Hordaland

Fortsett debatten påhordaland.mittarbeiderparti.no

Utdrag fra debattinnlegg på mittArbeiderparti.no

I april fikk FrP besøk av en repre-sentant for Tea Party-bevegel-sen i USA. Partiet ville lære av metodene deres, som er å spre mistillit om de demokratiske pro-sessene ved å antyde skjulte agendaer og urent spill, uten saklig eller sannferdig grunnlag. Nå har Te-selskapets metoder nådd frem til Karmøy kommune-styre.

Einar roald Endresen, grup-peleder i Karmøy FrP, skrev føl-gende på sin Facebook-side etter å ha tapt en avstemning «(…) trøsten får være at ordføre-rens habilitet i saken blir et tema videre...». Endresen sprer med dette mistillit, etter å ha tapt en sak uten å reise sak om habilitet i møtet. På samme møte tok hans partikollega Eli rovik opp spørsmålet om en anbuds- og eksproprieringssak som FrP hadde tapt, og påstod at årsaken var kameraderi og inhabilitet hos administrasjonen og politikere i beslutningsprosessen. Videre tok Nina Ve Sæbø opp spørsmå-let om Karmøy Pedagogisk Psy-kologisk Senters (PPS) reise-virksomhet. hun lurte på betin-gelsene ved arbeidsreiser, og

ville ha orientering om det hun kalte «reiseselskapet PPS». hun insinuerte altså at turene bare var til egen forlystelse og at de verken skulle få utleggene dek-ket eller lønn.

Både rovik og Ve Sæbø kunne gått frem på helt andre og rederligere måter. rovik satt selv i formannskapet da saken om inhabilitet ble behandlet 2. juni 2008, fremmet av politikeren selv. da stemte både rovik og resten av FrP-gruppen sammen med de øvrige partiene for at den aktuelle politikeren var habil. To år senere tar de opp saken, ikke i formannskapet, men i pressen, helt i tråd med Te-sel-skapets taktikk. Ve Sæbø sitter i hovedutvalget for oppvekst og kultur, og kunne tatt saken opp i fagorganet, men ønsket å gi PPS en «ripe i lakken» fra kommune-styrets talerstol.

Fortsetter FrP å spre mistillit til de politiske prosessene, underbygger de åpne og demo-kratiske prosesser. Vi kan gjerne være uenige om politiske løsnin-ger, men må være enige om pro-sessene. Mistenker man inhabi-litet eller maktmisbruk, er det

klare veier til oppklaring, men å fremsette løse anklager uten noe bevis eller oppfølging er ødeleggende for demokratiet og helt i tråd med Te-selskapets anbefalinger. En bygger misnøye for å vinne makt selv, som er et nivå FrP bedyret at de ikke vil

synke ned til, men som nå er blitt hverdagen i Karmøy kommune-styre.

simon næsse, representant for

arbeiderpartiet i Karmøy kommunestyre

Fortsett debatten på karmoy.mittarbeiderparti.no

Ja til trygghet og personvern

teselskapet kommer

FOTO: FliCKr.COM/DAViTYDAVe

18 J U N I 2 0 1 0Les mer på: womencandoit.no

k v i n n e r k a n

TEKST OG FOTO: MARTE INGuL

SAMMEN (Johannesburg): 2007. Siri hov Eggen pakket sakene og dro fra fylkestings-kontoret i Akershus. Mineria Carejo pakket sine og forlot lokalene til organisasjonen Association for Women in Changara. Begge satt kursen mot byen Chimoio, Siri som trener og Mineria som deltaker, på det første Kvin-ner Kan-kurset i Mosambik, i regi av Arbei-derpartiet og Norsk Folkehjelp. Sammen møter kvinnene til lunsj under et evaluerings-seminar, tre år etter, for å snakke om makt, menn, frykten og friheten. Friheten eller kjærligheten– Jeg husker henne godt. hun var en liten kvinne, men en uvanlig sterk stemme, for-teller Siri og beskriver hennes første møte med Mineria, fembarnsmoren som måtte kjempe mot sin egen mann for å nå dit hun er i dag.

– da jeg fylte 15 år, sluttet jeg på skolen, ble gravid og hjemmeværende i ti år, for å ta vare på mine barn og foreldre, sier Mineria selv, og forteller om tiden før den lokale pre-sten utfordret henne; dra ut av huset og lær kvinner å sy.

– han visste at jeg laget mine egne kjoler, og hadde allerede skaffet penger til prosjek-tet fra Norsk Folkehjelp, fortsetter hun, men hennes egen mann satte seg imot. – Mannen min likte ikke ideen om at jeg skulle begynne å tjene mine egne penger. han var redd jeg ville bli sterkere enn ham, fortsetter Mineria, men hun ville virkelig ta jobben.

– Så jeg trosset min egen mann. Kort tid etter fant han en ny kvinne. han forlot meg og våre fem barn.

Døtrene og dataMineria begynte å tjene sine egne penger, men hadde tøffe år som alenemor.

– Men jeg ville aldri tatt ham tilbake. Jeg er en 42 år gammel fri kvinne som vil lære mer om data, ler hun, og takker Kvinner Kan for sitt nye liv og første folkevalgte verv.

Kvinner Kan ga meg styrke og tro på å kjem-pe for mine meninger. Før var jeg redd for å snakke i forsamlinger, men nå elsker jeg å holde taler, sier Mineria, mens Siri skyter inn sitt inntrykk av dama som har gått veien fra kone til leder.

– Un minuto mas. «Un minuto mas» var Minerias mantra under hele kurset. hun ville bare fortsette, enten vi hadde om herske-teknikker eller debattknep.

Siri husker henne som den ivrigste og mest aktive av de 23 kvinnene på kurset.

– Jeg ville jo lære alt jeg kunne på den korte tiden, fra de to inspirerende norske kvinnene, Siri og rina Mariann (hansen red. anm.), legger Mineria til.

Nå sprer hun budskapet videre til sine egne døtre.

– Jeg støtter og lærer dem det jeg kan. Min drøm er at de studerer, jobber og blir fri.

Valgkamp og virkeligheten– Uten Kvinner Kan hadde jeg aldri turt å lage kampanje og stille til valg, sier hun, og forteller om en lang kampanje som var langt fra pengesterk.

– og ikke alle aksepterer at vi kvinner nå tar plass, selv ikke mine egne søstre her i landet, fortsetter Mineria, og trekker frem utsagn fra kvinner i sin valgkrets.

– de ønsket ikke at deres «sugar daddys» mister posisjon og penger, for menn med pen-ger kurtiserer kvinner, mens vi kvinner priorite-ter hus, mat og familien, fortsetter Mineria, som knapt fikk støtte fra distriktssjefen.

– Jeg fikk kun penger til transport og mat etter satser fra myndighetene.

hun takker syferdighetene for salt i grø-ten, selv etter at hun ble folkevalgt.

– Jeg lever av pengene jeg får for kjoler sydd på mine to symaskiner, for fulltidsvervet er ikke betalt, legger hun til.

Forskjell og fremskrittForskjellen mellom virkeligheten som gruppe-leder i Akershus og folkevalgt i et av Mosam-biks fylker, er milelang.

– realiteten er en av årsakene til at jeg bruker så mye tid og ferie på Kvinner Kan. Som norsk politiker har jeg utrolig godt av å se hvordan verden er der ute, sier Siri. hun kom med i Kvinner Kan via styreverv i Arbeiderpartiets kvinnenettverk, og husker godt sitt aller første Kvinner Kan-kurs.

– Turen gikk til Sør-Afrika, sammen med lubna (Jaffery Fjell red. anm.) til en provins nord for durban. Kvinnene var fra Norsk Folkehjelps partnerorganisasjoner og kjempet for rettigheter og vanntilgang, minnes Siri.

– de var veldig skeptiske, kårene enkle og strømmen fraværende, så vi kunne ikke akkurat dra ut en fancy powerpointpresenta-sjon.

Sammen med lubna dro Siri derimot frem det gode, gamle krittet og brukte tid på å bygge tillit med kvinnene. Siden den gang har Siri pakket sakene sine utallige ganger for å inspirere kvinner til å stå for sine egne menin-ger og engasjere seg over hele verden.

– de ulike perspektivene er det viktigste jeg tar med meg hjem. dessuten gjør Kvinner Kan meg uendelig stolt av Arbeiderpartiet som prioriterer dette viktige prosjektet.

Ryggmarg og livskraft Siri ble selv tidlig klar over at kvinner kan, inspirert av morens engasjement.

– hun var aktiv i Kvinnefronten, så jeg har bevisstheten i ryggmargen, med mantra om økonomisk uavhengighet, sier Siri, og mener Kvinner Kan er internasjonal solidaritet og kvinnefrigjøring i praksis.

OPPDRAG: Få stemmene frem!Første gang Siri og Mineria møttes stod de på hver sin side av en improvisert talerstol. I dag

er begge heltidspolitikere – på hver sin verdenskant og med hver sin virkelighet.

«Du blir utfordret og

sendt til en ukjent del

av verden. »

Siri OPPFOrDrer Til å Bli MeD På KViNNer KAN

19J U N I 2 0 1 0

k v i n n e r k a n

Les mer på: womencandoit.no

– Jeg glemmer aldri medietreningen for kvinnelige kandidater i Sør-Sudan. Vi foku-serte på (fravær av) kvinner i media, og hen-tet inn den lokale redaktøren som sa at han ikke selger aviser med kvinner på forsiden. Kvinnene ble forbannet og tok debatten helt på egen hånd, forteller Siri oppglødd, men historien stopper ikke der.

– Fire måneder senere kom jeg tilbake. da hadde politiet arrestert en kvinne fordi å gå i bukser, og den samme redaktøren satte kvinnen på forsiden. da følte jeg vi virkelig hadde gjort en forskjell, legger hun til, og inn-rømmer det åpenbare.

– Noen ganger føler jeg at det er enklere å bringe verden fremover med Kvinner Kan-kurs enn på fylkestingsmøter.

Men hun trenger ikke å dra til Afrika for å se endringer. hun glemmer aldri turene forbi Murmansk, til de lukkede militærbasene.

– der lever kvinner og koner tett på vold og alkoholisme uten å kunne dra derfra, men de støtter hverandre og har fått en utrolig overlevelseskraft.

Stemmene og ilden Prosjektet Kvinner Kan trener alle fra fattige bondekone til rike innflytelsesrike kvinner i toppolitikken.

– Utfordringen er naturlig nok å favne bredt. denne evalueringskonferansen viser at vi hele tiden greier å tilpasse budskapet og

øvelsene, sier Siri, og poengterer viktigheten av å unngå den akademiske fellen.

– Vi må fortsette å holde fleksible, aktuelle og engasjerende kurs, for å få frem de stemmene som i dag ikke blir hørt, på tvers av landegrensene og klasseskillet, fortsetter Siri.

Videre poengterer hun viktigheten av Kvinner Kan-prosjektet for partiet.

– Jeg blir en bedre politikere av å delta i prosjektet, fordi det tvinger meg til å tenke både ideologi og formidling. Samtidig får jeg en unik internasjonal erfaring som beriker partiet, også får jeg holde likestillingsspørsmål i hevd og brynt meg på både taleteknikk og mediearbeid.

Til sist har Siri en oppfordring til andre partikvinner som ønsker å dra ut for å få frem flere av de glemte stemmene i verden.

– Ikke nøl. Bli med, og gjør det av ren ide-alisme. du blir utfordret og sendt til en ukjent del av verden, uten å få betalt i kroner og øre, men du får uendelig mye igjen, i form av kunnskap og uforglemmelige møter med mennesker.

Siri og Mineria møttes igjen etter tre år på hver sin verdenskant. Nå er begge heltidspolitikere, men deres virkelighet er fremdeles veldig forskjellig.

Har du noen spørsmål om Kvinner Kan, kontakt prosjektleder Gro Axelsen på Youngstorget. Følg Kvinner Kan på Twitter @WomenCanDoItBli fan av Kvinner Kan på Facebook/womencandoit

Samarbeidsprosjekt mellom Kvinnenett- ■

verket i Arbeiderpartiet og Norsk Folkehjelp, der Arbeiderpartiets kvinner stiller som trenere mens Norsk Folkehjelp er program- koordinator.Kursopplegget kombinerer organisatorisk og ■

politisk skolering gjennom bevisstgjøring av kvinner for å styrke deres stilling i samfun-net, med mål om å øke kvinners selvfølelse, bevissthet om egen styrke og motivasjon for å delta i beslutningsprosesser hvor de kan ha innflytelse på samfunnsutviklingen.Deltakerne på kursene er kvin- ■

ner som er aktive i frivillige organisasjoner, politiske partier, fagforeninger, nasjonale institu- sjoner, næringslivet, media og studenter.Prosjektet startet på Balkan i 2001. I dag ■

har prosjektet mer enn 50 samarbeids- partnere fordelt på 22 land utenfor Norge. Programmet har blitt oversatt til 23 forskjel- ■

lige språk, mens rundt 1500 lokale Kvinner Kan-trenere er skolert. Flere enn 100 000 kvinner rundt om i verden kjenner til slag-ordet «Kvinner Kan» og «Women Can Do It» .

KilDe: wOMeNCANDOiT.NO

Kvinner Kan

Kvinner kan

Kvinner Kan manualen er et viktig verktøy i kampen for frigjøring og bevisstgjøring av kvinner over hele verden

20 J U N I 2 0 1 0Registrer deg på mittarbeiderparti.no

H åv a r d s r e p l i k khåvard Fossbakken er organisasjonssjef i Arbeiderpartiet

TEKST: HåVARD FOSSBAKKEN

I mai satte sentralstyret ned et organisasjons-utvalg som skal gå grundig igjennom hvordan vi kan øke rekrutteringen til partiet og hvordan vi bedre kan ta vare på hvert enkelt medlem.

Riktig partimedisin– Medlemssituasjonen skal ha den høyeste organisatoriske prioritet framover, sier assis-terende partisekretær odd Erik Stende, som skal lede utvalget. organisasjonsutvalget skal snu alle steiner for å finne svar på spørs-målene om hvorfor vi mister medlemmer fra ett år til det neste? hvordan vi tar imot nye medlemmer? hvorfor verver vi ikke flere av dem som stemmer på oss?

– Utvalgets oppgave er å diagnostisere og skrive ut forslag til riktig organisatorisk medisin, fortsetter Stende.

Temaet opptar alle ledd i organisasjonen, og partikontoret har satt det høyt på den løpende dagsordenen.

– det gjøres mye godt arbeid ute i parti-organisasjonen, og hvert år kommer det nye

medlemmer til partiet. Men allikevel er ten-densen negativ. det vil utvalget forsøke å endre på, legger han til.

Vår egen tenketankPolitiske partier i hele Europa mister medlem-mer.

– Ambisjonen vår er å snu en negativ medlemstrend vi har hatt i partiet de siste årene, fortsetter Stende, og understreker medlemmets betydning for partiet.

– lykkes vi i å øke medlemstallet de neste ti årene har vi gjennomført et unikt organisa-torisk løft, uten å være urealistiske, legger Stende til, og understreker at Arbeiderpartiet har vært og fortsatt skal være en medlems-organisasjon.

– Mange store reformer og beslutninger i det norske samfunnet starter som ideer hos våre medlemmer, og går veien til vedtak på landsmøtet til partiets politikk, fortsetter Stende, og understreker at organisasjonen med alle sine medlemmer er vår tenketank. derfor er medlemmene så viktige for oss.

– Ti hoder tenker bedre enn ett. og 60 000 medlemmer vil tenke enda mer og enda bedre enn 50 000 hoder. Slik sikrer vi partiets kraft i et 20 års perspektiv, slår odd Erik Stende fast.

Jeg tør våge den påstand at det er under debatt med partifeller på et godt medlems-møte at jeg lærer mest om de ulike fagfeltene som politikken omfavner. Som jeg har skrevet tidligere, inneholder medlemsmøter i Arbei-derpartiet mye kunnskap, og lytter man godt til andres argumenter og resonnement, vil man gjennom en vanlig møtekveld lære mye. Samtidig utfordrer man seg selv til å gripe ordet og delta i debatten, noe som i seg selv er lærerikt.

Vårt nye debatt- og skoleringsprosjektet herfra til 2029 er en glimrende mulighet til å kombinere debatt med ny læring. ofte gripes vi av tidsnød når vi skal fatte vedtak i en sak, men her tar vi oss god tid til å gjennomdisku-

tere de virkelig store sakene i et langsiktig perspektiv. debatten handler om at de vedtak vi fatter i dag vil ha avgjørende betydning for det som er realiteten i 2029.

de ungene som blir født i år, vil i 2029 ta sine studie- eller yrkesvalg. da skal de begyn-ne å planlegge sitt voksenliv. For Arbeider-partiet er det viktig at de har et godt grunnlag å bygge sine liv på. derfor er denne debatten så viktig for oss. det er her gode møtet kom-mer inn. Prosjektet gir oss et glimrende utgangspunkt for spennende møter i aller landets partilag. På www.2029.no finner dere debatthefter og alle mulige ressurser for å sette i gang en debatt som vil gi utbytte for alle.

I dag pågår mye av samfunnsdebatten på nett, og vi er der også. I aller høyeste grad. dette er en fantastisk utvikling som gir alle en god mulighet til å delta. Vi er best på nett i dag, og vi skal være det i 2029 også. Men dette kommer bare i tillegg til de gode møte-ne. det er i møtene vi knytter den direkte kontakten mellom mennesker, og det er der vi fatter de viktige vedtakene. det er i Arbei-derpartiets lokale møter vi finner løsningene på vår tids største utfordringer, og det er på disse møtene vi legger grunnlaget for vårt samfunn i 2029, som jeg gleder jeg meg til å ta fatt på.

Det viktige møtetÅ drive partiarbeid betyr også at man ofte er på møter. Noen ganger er det kanskje ikke det

morsomste å bruke frikvelden på, mens andre ganger reiser man hjem med nye inntrykk og

ny kunnskap.

Medlemmet på dagsordenenVi i Arbeiderpartiet skal bli

bedre på å rekruttere og ta

vare på medlemmene våre.

Odd Erik Stende (leder)Eva Kristin Hansen (Sør-Trøndelag)Sverre Myrli (Akershus)Julie Lødrup (AUF)Thor Gjermund Eriksen (A-pressen)Heidi Bordier (Telemark, fylkesekretær)Bernt Apeland (Røde Kors / Oslo)Sissel Merete Skoghaug (Troms)Ståle Dokken (LO)

Utvalget

MedleMssitUasJonen: her er en ivrig gjeng med med-lemmer fra en vellykket aksjon i Tvedestrand ved valget i 2009. FOTO: ArBeiDerPArTieT.NO

21J U N I 2 0 1 0 Registrer deg på mittarbeiderparti.no

U t s y nJardar Flaa er tidligere politisk rådgiver i utenriksdepartemen-

tet og mangeårig ansatt i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

han jobber nå med europeisk politikk, med base i Paris

7. juni 1910 var en av de viktigste merkedagene i norsk likestillingshisto-rie. Norske kvinner fikk stemmerett ved kom-munevalg. høyre stemte imot. 100 år seinere ble dagen markert med blant annet morgenak-sjon på egertorget. Vi delte ut 600 roser og 500 brosjyrer, og vervet flere nye medlemmer. FOTO: ArBeiDerPArTieT.NO

Europaparlamentet er verdens nest største demokratisk valgte parlament, målt etter fol-ketallet. EUs 27 medlemsland har til sammen om lag 500 millioner innbyggere, der omkring 380 millioner mennesker har stemmerett. EU-landenes innbyggere velger direkte de 736 medlemmene av Europaparlamentet hvert femte år, sist i juni i fjor.

Etter at lisboa-traktaten, som innebar bety-delige endringer i EUs «grunnlov» trådte i kraft i desember i fjor, har Europaparlamentet fått mer makt og innflytelse i unionens beslutnings-prosesser. Parlamentet har, sammen med Ministerrådet, nå betydelig beslutningsmyndig-het over utformingen av EUs lover, direktiver og budsjetter. Vi ser i stadig flere saker at forsla-gene fra EU-kommisjonen blir endret gjennom behandlingen i Europaparlamentet. Gjennom EØS-avtalen får mange av de endrede lovene og direktivene konsekvenser for oss i Norge.

Medlemslandenes 27 nasjonale parla-menter trekkes nå også tydeligere inn i EUs beslutningsprosesser, og disse parlamentene gis åtte uker til gjennomgang av alle nye for-slag til EU-lover og -direktiver. For norske politikere, partier og embetsverk bør maktfor-skyvingen mot EUs folkevalgte organer føre til at de, i tillegg til å forsøke å påvirke EU-kommisjonens forslag og prosessene i Minis-terrådet, i større grad bør kanalisere sine synspunkter også mot Europaparlamentet.

det er viktigere enn noen gang at Arbei-derpartiet har god kontakt med våre euro-peiske søsterpartier for å fremme våre stand-punkter. Et meget viktig kontaktpunkt er «Group of the progressive alliance of Socia-lists and democrats» (S&d) som består av Arbeiderpartiets søsterpartier fra alle EU-landene. S&d er den nest største gruppen i Europaparlamentet med sine 184 medlem-

mer. Siden i fjor høst har jeg ofte besøkt par-lamentet og blant annet vært til stede på S&ds gruppemøter og lagt til rette for besøk fra Arbeiderpartiet til Brussel.

Arbeiderpartiet kjenner sin besøkelsestid i Europaparlamentet, og det siste året har mange av Ap’s stortingsrepresentanter vært der. representantene har eksempelvis deltatt på høringer om EØS-avtalen og tjenestedi-rektivet og i en arbeidsgruppe om likestilling og likelønn. de har jobbet for at Stortinget, som parlament i et EØS-land, skal motta for-slag til nye lover og direktiver fra EU samtidig som de nasjonale parlamentene i unionen får dem. de har også fremmet norske synspunk-ter til Kommisjonens forslag til nytt forbruker-rettighetsdirektiv, som nå er til behandling i parlamentet. om dette påvirkningsarbeidet får fullt gjennomslag, gjenstår å se. Men, hvis vi ikke prøver, får vi ingenting gjort.

Europaparlamentets makt økerEuropaparlamentet fått mer makt og innflytelse i EUs beslutningsprosesser, i tråd med Lis-

boa-traktaten. Norge har ingen medlemmer i parlamentet, men vi bør likevel forsøke å

påvirke beslutningene.

Helt historisk

22 J U N I 2 0 1 0Les mer på: 1mai.no

leder av Valle hovin Arbeiderpartilag, Per Øivind eriksen, stakk av med førsteplassen for et nydelig bilde av barna på Kampen barnebondegård, som demonstrerte mot nedleggelse av gården. Marsjen gikk fra Kampen til Youngstorget.

1. m a i

Arnt Sneve tok et blinkskudd av den røde dagen ved Youngstorget

Ståle Johan Knutsen tok et blinkskudd av friske røde roser på partikontoret i Stavanger

Knut Arne Vassdokken tok et blinkskudd av hovedtaler Jens Stoltenberg

Kampen for KampenPå 1mai.no arrangerte vi en fotokonkurranse

i anledning arbeidernes dag. Vi fikk inn nesten

40 bidrag. Klikk deg inn på nettsiden for å se

resten av bidragene.

Vervetoppen

navn Vervede medlemmer Fylke

Magne holmestad 20 hedmark

Adam Abdillahi Diiriye 17 hordaland

hans Arvid Øberg 11 Akershus


Jens Stoltenberg 3 Oslo

Tone-helen Toften 2 Nordland

John Trygve Tollefsen 1 Oslo


eirik haga 8 Vaksdal, hordaland

ronny Sommerro 4 Nesna, Nordland

Gunda Johansen 3 Balsfjord, Troms


Bjørn inge Mo 2 Troms

inger løite 2 Aust-Agder

Tone-helen Toften 2 Nordland


Thomas Breen 9 hedmark

eirik Sivertsen 3 Nordland

eirin Kristin Sund 2 rogaland


Bjørn Sverre Aamodt 7 Stokke, Vestfold

Sven Tore løkslid 7 hjartdal, Telemark

Øyvind Frich 5 Dovre, Oppland

Alle

Regjeringsapparat

Ordførere

Fylkespartiledere

Stortingsrepresentanter

Kommunepartiledere

23J U N I 2 0 1 0 Registrer deg på: www.mittarbeiderparti.no

Sudoku

LøSn

ing

Adresseliste fylkespartieneØstfold ApSt. Mariesgate 42,1706 SarpsborgTlf: 69 13 01 60, fax: 69 13 01 69E-post: [email protected]

Akershus ApYoungstorget 2 bPB 8794 Youngstorget, 0028 OsloTlf: 24 14 41 70, fax: 24 14 40 01E-post: [email protected]

Oslo ApYoungstorget 2b, 4. etg.PB 8794 Youngstorget, 0028 OsloTlf: 24 14 41 50, fax: 24 14 41 33E-post: [email protected]

Hedmark ApFolkets Hus, 2326 HamarTlf: 62 54 09 35, fax: 62 54 09 30E-post: [email protected]

Oppland ApServiceboks 55Folkets Hus, 2809 Hunndalen Tlf: 61 18 79 75, fax: 61 18 79 79E-post: [email protected]

Buskerud ApFolkets Hus, 3017 DrammenTlf: 32 21 77 10, fax: 32 21 77 01E-post: [email protected]

Vestfold ArbeiderpartiStensarmen 16, 3112 TønsbergTlf: 33 38 11 30, fax. 33 31 58 46e-post: [email protected]

Telemark ArbeiderpartiBølevegen 152, PB 2830, 3702 SkienTlf: 35 91 57 00, fax. 35 91 57 09e-post: [email protected]

Aust-Agder ApSkytebanen 14, 4841 ArendalTlf: 37 07 30 20, fax: 37 07 30 01E-post: [email protected]

Vest-Agder ApSkippergata 21, 4611 Kristiansand STlf: 38 02 49 05, fax: 38 02 15 28E-post: [email protected]

Rogaland ApBreitorget, 4006 StavangerTlf: 51 89 55 10E-post: [email protected]

Hordaland ApTeatergaten 34, 5010 BergenTlf: 55 30 91 40, fax: 55 30 91 41E-post: [email protected]

Sogn og Fjordane ApStorehagen 5, PB 128, 6801 FørdeTlf: 57 82 87 05, fax: 57 82 87 01E-post: [email protected]

Møre og Romsdal ApStorgata 9,Postboks 168, 6401 MoldeTlf: 71 20 16 17, fax: 71 20 16 01E-post: [email protected]

Sør-Trøndelag ApFolkets Hus, Postboks 817, 7408 TrondheimTlf: 73 88 33 80, fax: 73 88 33 81E-post: [email protected]

Nord-Trøndelag ApSamfunnshuset,Kongensgate 26, 7713 SteinkjerTlf: 74 13 56 41, fax: 74 13 56 40E-post: [email protected]

Nordland ApNyholmsgate 15, 8005 BodøTlf: 75 54 96 50, fax: 75 52 81 00E-post: [email protected]

Troms ApSkippergaten 41Postboks 6166, 9291 TromsøTlf: 77 60 35 30, fax: 77 68 08 69E-post: [email protected]

Finnmark ApPostboks 95, 9811 VadsøTlf: 78 99 19 76E-post: [email protected]

Navn Vervede medlemmer Fylke

Bjørn inge Mo 2 Troms

inger Løite 2 Aust-Agder

Tone-Helen Toften 2 nordland


Thomas Breen 9 Hedmark

Eirik Sivertsen 3 nordland

Eirin Kristin Sund 2 Rogaland


Bjørn Sverre Aamodt 7 Stokke, Vestfold

Sven Tore Løkslid 7 Hjartdal, Telemark

øyvind Frich 5 Dovre, Oppland

Få tips om de beste arrangementene, ferskeste argumentene og viktigste nyhetene først

Medlemsnummeret står ved navnet ditt på baksiden.Du kan også sende en e-post med mobilnummeret til ditt fylkeskontor. Adressen finner du over.

Hører vi fra deg før 1. august er du med i trekningen av et gavekort på 500 kroner

Send kodeordet AP [din e-post] og [ditt medlemsnummer] til 26001AP [email protected] 123456

B-PostAbonnementReturadresse: Det norske ArbeiderpartiPostboks 8743 Youngstorget0028 OSLO

wwwDelta i Arbeiderpartiet fra

sofakroken i dag - registrer deg på

«Herfra til 2029»

Delta i viktige politiske debatter

Se og oppdater dine medlemskapsdetaljer

Tilgang til faktaflak og utredninger

Registrer deg på 1 - 2- 3

1

2

Gå til www.mittarbeiderparti.no. Trykk på knappen «Delta på mittArbeiderparti - registrer deg nå». Lag en Origo-bruker, som senere blir din mittArbeiderparti.no-bruker. Fyll inn navn, epost og mobil-nummer.

Logg inn med passordet du får tilsendt på SMS. Når du er logget inn, trykk på knappen «Bekreft ditt Arbeiderparti-medlemskap». Bekreft din identitet mot telefonkatalogen eller folkeregisteret. Vi sjekker ditt navn og telefonnummer mot medlemsregisteret.

Velkommen. Finner vi ditt navn og mobilnummer i medlemsregisteret har du nå full tilgang til mittArbeiderparti.no. Hvis vi ikke finner deg kan du sende ditt navn og riktige mobilnummer til [email protected], så retter vi det i medlemssystemet, og du kan bekrefte medlemskapet senere.

Vi møtes på mittArbeiderparti.no!

3

nr. 3, 2010

Documents