www.lederne.no 03 10OK

T

med trygghet100 år

Håkonshallen, Bergen, 17. september 2010

OM LEDERNELederne er organisasjonen for Norges ledere og teknisk og merkantilt ansatte. I jubileumsåret 2010 har over 15.000 ansatte i vel 1.200 bedrifter valgt Lederne som sin partner for individuell service, rådgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte. Disse er fordelt på sju regioner og 125 avdelinger.

Lederne ble stiftet i 1910 og er partipolitisk uavhengig. Organisasjonen har avtaler med de fleste arbeidsgiver-organisasjoner, og tilbyr blant annet omfattende støtte til kurs og etterutdanning, attraktive forsikringer for medlemmet og familien samt økonomisk støtte ved arbeidsledighet.

OM MAGASINET LEDERNEMagasinet Lederne distribueres til alle medlemmer i Lederne og andre i ledende og betrodde stillinger.

OM LESERNEOrganisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: Barnehager, bergverk, bilbransjen, bygg og anlegg, handel, hotell og restaurant, IKT, industri, landbruk, luftfart, offentlig virksomhet, olje og gass, rederi, reiseliv, servicebedrifter, transport og vekst- og attføringsbedrifter.

UTGIVERLederne, Postboks 2523 Solli, 0202 OsloBesøksadresse: Drammensveien 44, OsloTlf 22 54 51 50, fax 22 55 65 48Hjemmesider: www.lederne.no

ANSVARLIG REDAKTØRSverre Simen Hov, tlf 915 95 055E-post: sverre@lederne.noRedaksjon: Norsk Kunde og MedlemsutviklingE-post: bm@4349.no

TEMANUMMERHvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema.

UTGIVELSESPLAN 2010nr 4 uke 48

OPPLAG : 17 000 LAYOUT : Norsk Kunde og Medlemsutvikling

TRYKK: Gunnarshaug Trykkeri AS

ISSN 1890-887X (online)ISSN 1504-601X (trykt utg.)

ANNONSER, INNSTIKK/BILAGNorsk Kunde og Medlemsutvikling v/ Tomas Jacobsen E-post: tomas@norskkunde.no Tlf: 51 77 03 39

FORSIDEFOTO: Ingrid Harboe

Leder

Lederne miks

Feiret de første 100 årene med balansekunst

Prosessen bak Ledernes jubileumsbok

Ledernes nye samfunns- og samvittighetsprosjekt

50 år i samme bedrift

Årets avdeling 2009

En ny dans for Coop

Livsløpsleverandøren Beerenberg

I hodet på en mester

Jacob Lund

Barnebryllup i Norges eldste barnehage?

Adovokaten svarer

Kirkenes - Europas svar på Singapore?

Lønn som fortjent

Velsmurt maskin

3 nyttige iPhone apps

Rammevilkårene til fremtidens attføring

Lederne Aktuelt

Fra Alexander L. Kielland til Deepwater Horizon

Leserinnlegg

3

4

6

12

14

16

17

18

24

26

28

29

30

32

40

42

49

50

52

58

59

Innhold

LEDERNE • OKT 2010 3

Lederne favner også Norges historie

Ved dette jubileet favner vi 100 års historie, fra nitti år av det 20.

århundre til 10 år av det 21. århundre. Jeg er ubeskjeden nok til å si at vi i dag ikke bare favner vår egen historie som fagforbund. Vi favner også det nye og moderne Norges historie. Det er en innholdsrik og spennende historie.

Jan Olav Brekke, forbundsleder

Vårt år og utgangspunkt er 1910. Fem år tidligere hadde Norge løsrevet

seg fra unionen med Sverige og blitt et selvstendig kongedømme. I

1905 ble også en av de sterkeste vekstmotorer for det nye Norge startet;

Norsk Hydro. Selskapets grunnlegger og første generaldirektør Sam Eyde

formulerte som sitt valgspråk: Der det er vilje er der vei. Hydro var basert

på det som vil gi oss evig rikdom: Vannkraften. To generasjoner senere

startet olje- og gasseventyret.

Vårt forbunds grunnlegger var Carl Jensen. Han stilte seg i spissen for

stiftelsen av De industrielle Formænd og Værksmestres Landsforbund, som

i 1928 ble til Norges Arbeidslederforbund (NALF), og i 1998 til Lederne.

Vi har i forbindelse med markeringen av vårt 100 årsjubileum nedlagt

krans ved Carl Jensens grav på Solheim kirkegård i Bergen, slik det høver

seg å minnes våre forfedre og grunnleggere.

Hva vet vi ellers om året 1910? Jo, den internasjonale kvinnedagen ble

innstiftet. For første gang lettet et sjøfly, i Frankrike. Her hjemme ble

Norges Tekniske Høyskole (NTH) – i dag NTNU – grunnlagt i Trondheim.

Flere kjente nordmenn ble født: Trygve Bratteli, Leif Juster, Ferdinand

Finne og Claes Gill. I 1910 døde Bjørnstjerne Bjørnson. Folketellingen det

året viste for øvrig at det bodde 2,4 millioner mennesker i Norge. Fem år

etter unionsoppløsningen slo Sverige Norge 4-0 i fotball, og i den norske

cupfinalen slo Lyn Odd 4-2.

Og så ble altså vårt forbund født.

Vår organisasjon står sentralt i fortellingene om det nye industrielle

Norge. Vi var der både i den første og andre energirevolusjonen, både da

vannkraften ble temmet og oljen ble funnet. Vi har også sett utvikling

og vekst på mange andre samfunnsområder. Våre medlemmer har stått

sentralt i de byggeprosjekter og den verdiskaping som har gjort Norge til

et av verdens rikeste og et av de aller beste land å bo i. Jeg tillater meg å si

at vi gjennom hundre år har representert mennesker som har levert innsats

og svette, kunnskap og kreativitet, oppofrelse og lojalitet. Vi har gitt vårt

bidrag til Norges vekst og utvikling, og vi skal gjøre det fortsatt.

Vår historie har vært preget av målbevisst arbeid for våre medlemmers

interesser. Fordi våre medlemmer i hovedsak har vært arbeidsledere, har

ikke streik vært et virkemiddel som har kjennetegnet vår historie. Jeg vil

snarere si at våre interesser har vært fremmet ved å vektlegge verdier som

integritet, lojalitet og balanse. Jeg tror ikke det er en overdrivelse å si at

vårt forbund har bidratt til brobygging, ro og stabilitet i norsk arbeidsliv.

Vi markerer forbundets første hundre år med å utgi en bok som vi har

kalt Balansekunstnerne. Den ligger ved dette magasinet til alle våre

medlemmer. Jeg synes det er en god beskrivelse av hva vi har definert som

vår oppgave, og det arbeid vi har gjort og fortsatt vil gjøre i det norske

samfunn. Vårt forbund har først og fremst henvendt seg til mellomledere;

de medarbeiderne i bedrifter og offentlig sektor som ofte er blitt stående

mellom barken og veden i hierarkiet på en arbeidsplass og i en organisa-

sjon.

I et år som dette vender vi blikket både mot fortid, nåtid og fremtid. Vi

takker de som var forbundets pionerer og første bygningsmenn og kvinner.

Vi takker alle de som har båret vårt forbund frem i gode og i mindre gode

dager, og vi takker hverandre for et godt fellesskap om en sak vi tror på og

står for.

(Utdrag fra hovedtalen under jubileumsmiddagen i Håkonshallen i Bergen 17. september 2010.)

LEDER

I FOKUS44 tiltak for å hente ut mer oljeEksperter foreslår 44 tiltak for å få mer olje

ut av hvert felt på norsk sokkel. Boring av

flere brønner vil være ett av de mest effektive

tiltakene, mener ekspertutvalg.

Olje- og energidepartementet oppnevnte

tidligere i år et ekspertutvalg som skulle foreslå

tiltak for å øke utvinningen på norsk sokkel.

- Å få mer ut av feltene vil være en av de største

utfordringene og mulighetene for både myn-

dighetene og aktørene på norsk sokkel i tiden

fremover. Hvordan vi skal klare dette vil bli en

del av den kommende petroleumsmeldingen,

sier Riis-Johansen i en pressemelding.

Halvparten kan bli liggende

Dersom ikke tiltak iverksettes vil rundt

halvparten av oljen bli liggende igjen i bakket

etter at feltene er stengt ned. En økning i

utvinningsgraden på ett prosentpoeng tilsvarer

bruttoverdier på om lag 270 milliarder kroner,

ifølge statsråden.

- Vi skal nå sette oss ned for å vurdere tiltakene.

Jeg håper og tror at dette arbeidet vil bidra

positivt i fortsettelsen i vårt arbeid med økt

utvinning, sier statsråd Riis-Johansen.

- Fremtidige generasjoner arver mindreFremtidige generasjoner kan ikke forvente å

arve rikdom fra sine foreldre etter den verste

økonomiske krisen siden 1930-tallet, viser ny

britisk undersøkelse.

Av 6010 spurte europeere, sier bare 10 prosent

at de har planer om å overføre «betydelig

rikdom» til sine arvinger.

Det viser en forbrukerundersøkelse utført av

Absolute Strategy Research for Janus Capital

Group, skriver den britiske avisen The Telegraph.

Ytterligere 42 prosent av de spurte sa de ikke

hadde intensjoner om å etterlate noe arv, mens

de siste 48 prosentene var usikre.

- Norske rigger har svære hull i vedlikeholdetPetroleumstilsynet er bekymret over vedlike-

holdet på boreriggene på norsk sokkel. Det har

vært nære på at man har fått store ulykker i

Norge.

BPs granskingsrapport etter Deepwater

Horizon-ulykken i Mexicogulfen viste at dårlig

vedlikehold på riggen var en av hovedårsakene

til ulykken der 11 personer mistet livet og

enorme mengder olje strømmet ukontrollert ut

i Mexicogulfen i det som ble historiens største

oljeutslipp.

Også her hjemme er dårlig vedlikeholdte

borerigger som opererer på norsk sokkel et

stort problem. Allerede i februar i år kom

Petroleumstilsynet med et kraftig varsko om

vedlikeholdsituasjonen.

- Vår oppfatning er at det fremdeles er svære

hull i vedlikeholdet. Samtidig merker vi at

det sterke fokuset på vedlikehold nå har blitt

oppfattet av selskapene, men vi savner det løftet

innen vedlikehold som vi mener trenges, sier

Ole-Gunnar Faret, informasjonsansvarlig ved

Petroleumstilsynet til DN.no.

Hydro vil bli ledende på resirkulering-Tiden er inne for Hydro til å trappe opp

aktivitetene i resirkulering av aluminium, sier

Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg

Norsk Hydro tar sikte på å bli Europas ledende

aktør på resirkulering av aluminium.

Det sa selskapets konsernsjef Svein Richard

Brandtzæg under åpningen av messen "Alumi-

nium 2010", ifølge en pressemelding.

-Tiden er inne for Hydro til å trappe opp aktivi-

tetene i resirkulering av aluminium. I tillegg til

at det ventes av kundene våre, representerer det

også en stor forretningsmulighet for selskapet,

ettersom vi har kompetansen og det mest

omfattende nettverket og kundebasen av alle

aluminiumselskapene i Europa, sa Brandtzæg.

POLLINGEr du fornøyd med din egen leder på arbeidsplassen?

Ja 57%

Nei

Usikker

25%

9%

Tok du med deg jobben i sommerferien?

nei 56%

Ja, under 1t pr. dag 28%

Antall stemmer: 46

Antall stemmer: 226

fra lederne.no

via aftenbladet.no

via e24.no

via dn.no

via dn.no

Ny bok: Balansekunstnerne om norsk mellomledelse gjennom 100 år. http://is.gd/fkQI1 - 21. sep

Følg oss på twitter: http://twitter.com/Lederne

LEDERNE MIKS

RT @Pressenytt: Gratulerer med ny bok bl.a @Lederne, @evagrinde og @ValebrokkSenior - om norsk ledelse i 100 år http://is.gd/fkQz6 - 21. sep

Ledernes nye samfunns- og samvittighetsprosjekt der mor og barn får et nytt liv i Rio de Janeiro. Se filmen - delta selv! http://is.gd/fmFnZ- 22. sep

RT @HarvardBiz: Your Most Helpful Colleague (Don't You Hate Him?) http://s.hbr.org/9gLGyY - 20. sep

Lederne står sterkere enn noensinne og ser frem mot de neste 100 årene: http://is.gd/feJkv - 17. sep

@Vidar_Osa Helt enig, dette er en situasjon våre medlemmer kjenner godt igjen. - 17. sep

@Vidar_Osa Godt spørsmål. Et annet er hvor mange som føler de har tid til hverdagens rutiner, ledelse og i tillegg kompetanseheving? - 17. sep

- Kvinnelige ledere hindrer ofte seg selv: http://is.gd/feDWr - 17. sep

Norske ledere er ikke fornøyd med hvordan deres overordnede kommuniserer: http://is.gd/fdtQF - 16. sep

Lederne feirer sine første 100 år - 100 personer er i dag samlet i Bergen. Altfor få norske ledere er på skolebenken: http://is.gd/fd8Xc - 16. sep

Ja, 1-2t pr. dag 14%

Ja, mer enn 2t pr.

dag6%

LEDERNE • OKT 2010 5

LEDERNE I MEDIA

- Kvinner hindrer seg selv i å bli sjef Det er ikke lenger menn som hindrer kvinner

i å bli ledere, men kvinner selv som vegrer seg

mot å ta slike stillinger, mener personalsjef i

konsulentselskapet Sweco, Anne Sødem.

Hun fortalte i dag på et ledelsesseminar som ble

avholdt i forbindelse med Ledernes jubileums-

dager i Bergen at de mest fleksible arbeidsplas-

sene er de som i dag vinner kampen om de beste

hodene, skriver Pressenytt.

I kampen om de beste hodene er fleksibilitet i

forhold til familieliv og fritid stadig viktigere for

bedriftene.

- Det er ikke lenger slik at det er menn som

hindrer kvinner i å få lederstillinger, men kvinner

som selv velger dette bort fordi de føler det

er vanskelig å kombinere lederrollen med det

private. I altfor mange tilfeller ser vi at svært

dyktige kvinnelige ledere gir seg etter de føder

sitt første barn, sier Sødem.

Magasinet Lederne korrigererI artikkelen ”1970-årenes konflikter ved Norsk Hydro” i magasinet Lederne nr 2/2010 er det noen feil. Bildet på side 7 har feil tekst: Kontrollrommet er ikke fra salpetersyrefabrikkene på Herøya, 1970-1979, men fra kontrollrommet på Ammoniakkfabrikk NI i 1965. Norsk Hydro startet ammoniakkfabrikkene på Herøya i 1968, ikke i 1965 og 1966. Etter tvungen lønnsnemnd fredag 1. oktober 1976 var medlemmene tilbake på jobb mandag 4. oktober 1976 (ikke i midten av oktober). Magasinet Lederne beklager, og takker kasserer for Ledernes avdeling Herøya, Arild Nygaard, for skarp korrektur.

17. sept. 16. sept.

Feirer 100 år mellom barken og veden- Mellomlederne er fortsatt i utsatt posisjon,

mener forbundsleder Jan Olav Brekke i

jubileumsåret for Lederne.

- Jeg mener det helt klart er like stort behov

for ledere, som for andre, å organisere seg. Min

oppfatning er at om det er noen som trenger

en organisasjon i ryggen, så er det de i lederpo-

sisjoner, sier forbundsleder Jan Olav Brekke til

E24.

Denne uken feirer Lederne 100-årsjubileum.

De fleste medlemmene er mellomledere og

Brekke mener det fortsatt er behov for et sterk

organisasjon for denne gruppen.

- Å være mannen i midten er et kjent begrep.

Mellomledere skal tilfredsstille medarbeidernes

krav nedenfra og samtidig sette i live øverste

ledelses mål og strategi, sier Brekke.

I de senere årene har mellomlederne i større

grad fått oppgaver knyttet til administrasjon

og personalarbeid. I den sammenheng mener

Brekke at kompetanseheving blant mel-

lomlederne må prioriteres hos toppledelsen i

bedriftene.

- Å gi faglig påfyll og kompetanseheving må til

til disse oppgavene, mener Brekke.

I forbindelse med jubileet har Lederne utgitt

boken Balansekunstnere som tar for seg mellom-

lederes utfordringer gjennom 100 år. Tidligere

TV2- direktør Kåre Valebrokk, Eva Grinde,

journalist i Dagens Næringsliv og historiker

Yngve Nilsen er alle bidragsyter i boken.

Nilsen har sett på organisasjonen Lederne i et

historisk perspektiv fra den spede starten under

framveksten av fagorganisering.

15. sept.

LEDERNE MIKS

Bergensledere ærligst i landetLedere i Bergen opplever sine egne ledere som

ærligere og mer etiske enn kolleger i resten av

Norge.

Det viser en studie utført av Great Place To

Work Institute Norge på oppdrag av arbeidstak-

erorganisasjonen Lederne.

Norske toppledere ligger likevel langt bak de

beste bedriftslederne i Europa.

I undersøkelsen blir norske mellomledere bedt

om å vurdere sine egne sjefer. Administrerende

direktør i Great Place To Work Institute Norge,

Jannik Krohn Falck, forteller at undersøkelsen

avdekker store geografiske forskjeller i norsk

lederskap.

– Bergensledere scorer høyest på områdene

ærlig og etisk forretningsførsel. Hele 82 prosent

av lederne i Bergen mener deres egne sjefer

er ærlige og etiske i sin forretningsførsel. Til

sammenligning er landsgjennomsnittet i Norge

71 prosent, sier han.

Likevel har norske ledere, også i Bergen, et godt

stykke igjen dersom de sammenligner seg med

toppbedriftene i Europa. – I Europas 100 beste

bedrifter oppgir 92 prosent at de opplever deres

egne sjefer som ærlige og etiske, opplyser Falck.

Skaper trygghet

Forbundsleder i Lederne, Jan Olav Brekke,

mener ærlig og etisk forretningsførsel har

stor betydning for hvordan en bedrift og

arbeidsplass fungerer. Han tror at Bergen som

gammel handelsby har lært at ærlighet og riktig

forretningsførsel er viktig.

Annonseinfo

Formater: Vi støtter alle vanlige annonseformater som GIF, JPG, HTML og Flash. Størrelser: Toppbanner: 768x150 pixler, max 50 kb. Nettboard: 468x400 pixler, max 50 kb. Skyskraper: 180x500 pixler, max 50 kb. Rektangel: 300x250 pixler, max 50 kb. Minibanner: 468x100 pixler, max 20 kb.

(Ta kontakt hvis det er problematisk å holde seg innenfor disse størrelsene) Flash: Vi kan spille av annonser i alle versjoner av flash-player, men anbefaler å levere i filene i versjon 7 eller 8 dersom det er mulig, da det ennå er mange brukere som ikke vil få vist annonsen i flash siden de har for gammel versjon av flash-player. Alle flash-annonser bør leveres med en jpg eller gif "fallback". Denne vises hvis brukeren ikke har installert flash eller har en eldre flash-player enn det annonsen krever. Linken til annonsøren skal ikke legges inn i flash-annonsen, men man skal i stedet implementere clickTAG i en knapp i annonsen: on (release) { getURL(_root.clickTAG, "_blank"); } Hvis du ønsker flere ulike linker på ulike steder i annonsen, legger du inn clickTAG1, clickTAG2 etc på de ulike knappene. Husk å sende med URL til linkene. CPU-bruk Macromedias Flash-spillere benytter seg av datamaskinens prosessor CPU (Central Processing Unit) når den håndterer animasjon, masker og når den kjører kode og utfører beregninger i Flash. Filer som inneholder avanserte animasjoner, transformasjoner, looper og tidsstyrt funksjonalitet tar større andel av datamaskinens prosessorkraft relativt sett. Om en annonse krever for mye prosessorkraft kan det påvirke ens egne eller andres annonser. En liten topp på 20-30% er helt normalt. Men om ikke CPU-bruken stabiliserer seg på et relativt lavt nivå, bør det gjøres endringer. DN.no forbeholder seg retten til å fjerne annonser som fungerer dårlig eller bruker urimelig mye CPU umiddelbart og uten videre varsel. Lyd: Lyd er kun tillatt hvis den aktiviseres ved klikk, og alle lyder skal godkjennes av oss før de legges ut. Husk stoppknapp. Annonser med video: Vi kan spille av video i flash-annonser. For å gjøre dette må videoen ligge i en egen fil, som blir hentet opp gjennom hovedannonsen. Denne videoen skal ikke lastes automatisk, men idet brukeren gjør en aktiv handling, altså ved mouseover, klikk eller lignende. Lyd, se eget punkt. Dersom det er ønskelig, kan filmer hentes (feedes) fra vår server, ta kontakt med oss for tekniske detaljer.

Bergensordfører Gunnar Bakke ønsket jubileumsdeltakerne velkommen til byen der Lederne ble etablert i 1910

Feiret de første 100 årene med

balansekunst

LEDERNE • OKT 2010 7

For flere bilder, saker og film, se www.lederne.no/100

Det ble uforglemmelige jubileumsdager 16. og 17. september i byen mellom de syv fjell, Bergen. Her så Lederne dagens lys i 1910, og nå ble det feiret med fag, stil og underholdning.

Tekst: Sverre Simen Hov og Tale Jordbakke

Foto: Ingrid Harboe

Forbundsstyret avholdt møte 15. september,

og jubileumsdagene startet 16. september med

frokostseminar i samarbeid med Great Place

To Work Institute der Ledernes jubileumsbok

”Balansekunstnerne” ble lansert for 80 deltakere.

- Lederne er ikke et streikeforbund. Vi betegnes

nok riktigere av det som er tittelen på boken om

forbundets første 100 år: ”Balansekunstnerne”.

Jeg er glad og stolt over boken og synes forfat-

terne har fått frem et spennende portrett av en

organisasjon og en nasjon gjennom hundre år, sa

nestleder Tor Hæhre da han lanserte boken.

Alle Ledernes medlemmer får boken med denne

utgaven av medlemsmagasinet. Den kan også

kjøpes på www.lederne.no/100 og som en av

landets første bøker for iPad og iPhone.

Great Place To Work InstituteAv funn som skapte mange medieoppslag

på frokostseminaret i samarbeid med Great

Place To Work Institute var at kun 41 prosent

av Ledernes medlemmer er fornøyd med

kommunikasjonen fra sine egne ledere og at

kun fire av ti føler de får nødvendig tilgang til

kompetanseheving. Begge tallene er langt under

de beste i Europa.

LEDERNE • OKT 2010 9

For flere bilder, saker og film, se www.lederne.no/100

- Dårlig kommunikasjon går direkte utover

inntjeningen, og for å henge med i toppen er det

viktig at norske bedrifter ser på videreutdanning

av sine ledere som en investering, og ikke bare

en utgift, sa forbundsleder i Lederne, Jan Olav

Brekke, i en uttalelse til mediene.

Ledelseskonferanse med NHOEtter frokostseminaret begynte ledelseskon-

feransen ”Ledelse i Norge i fortid, nåtid og

fremtid”, som Lederne og NHO arrangerte i

samarbeid for 110 deltakere. Her var Ingrid

Bjørnov konferansier, og hun holdt en profe-

sjonell og underholdende rød tråd gjennom

arrangementet. Av innlederne var forfatter

Hans Olav Lahlum (”Ledelse i et historisk

perspektiv”), statssekretær Gina Lund i Arbeids-

departementet, HR-manager Kristin E. Flagstad i

ISS og Anne Sødem, personalsjef i Sweco.

- Det er de virksomhetene som gjør det mulig

å være leder og småbarnsforeldre som klarer å

kapre og ikke minst holde på de gode hodene.

Det er ikke lenger menn som hindrer kvinner fra

å bli ledere, men kvinner selv som vegrer seg fra

å ta slike stillinger, var noe av det Sødem sa som

skapte presseoppslag.

Fløien FolkerestaurantOm kvelden 16. september tok vel 170

konferansedeltakere og ledsagere Fløibanen

for å spise middag på Fløien Folkerestaurant.

Her fremkalte standupkomiker Rune Andersen

krampelatteren med sine imitasjoner av kjente

nordmenn i et ledelsesperspektiv.

Den årlige kongressenFredag 17. september var det duket for Ledernes

årlige kongress. Forbundsleder Jan Olav Brekke

åpnet med en oppsummering av hvor organi-

sasjonen står i dag, før han vendte blikket mot

fremtiden.

- Lederne hadde i 2009 sitt beste år noensinne.

Aldri før har resultatene vært så gode, medlem-

mene talt så mange og vår plass i det offentlige

rom vært større. Vi skal jobbe kontinuerlig

med å befeste vår posisjon som den viktigste og

sterkeste organisasjonen for norske ledere, sa

han.

Kommunikasjonsleder Sverre Simen Hov

fikk kongressens tilslutning til å innlede et

samarbeidsprosjekt med mødrehjemmet Abrigo

utenfor Rio de Janeiro for å utvikle dette til å bli

Ledernes samfunns- og samvittighetsprosjekt.

Flere Lederneavdelinger har allerede gitt gaver

til mødrehjemmet, og fra og med 2011 vil én

krone av medlemmenes månedlige kontingent

gå direkte dit. Se presentasjonsfilm om mødre-

hjemmet på www.youtube.com/LederneNorge.

Gina Lund

Jannik Krohn Falck, Great Place To Work Institute Kristin E. Flagstad, ISS

Se og les alt fra jubileumsdagene• Kjøp boken ”Balansekunstnerne” på www.lederne.no/100 og for iPad / iPhone

• Se bilder fra jubileumsfeiringen på www.lederne.no/100

• Se filmen fra jubileumsdagene på www.youtube.com/LederneNorge

• Les alle sakene om jubileumsdagene på www.lederne.no/100

LEDERNE • OKT 2010 11

KransenedleggelseUmiddelbart etter kongressen ble det satt opp

buss til Solheim kirkegård, der det ble lagt ned

krans på graven til Ledernes første forbundsleder

og drivkraften bak dannelsen i 1910, Carl Johan

Jensen. Han var kun 34 år gammel i 1910.

Stilfullt i HåkonshallenOg så, på kvelden 17. september, gikk i

underkant av 300 stivpyntete gjester i prose-

sjon med buekorps til Håkonshallen for den

høytidelige jubileumsmiddagen som markerte

Ledernes 100-årsjubileum. Her var Bergens

ordfører Gunnar Bakke gjest, og Ingrid Bjørnov

hadde også her en viktig rolle som konferansier

for hilsningstaler og gaveoverrekkelser.

Fridtjov Jensen fikk tildelt forbundets æresmed-

lemskap og avdeling Kristiansund ble kåret til

årets avdeling 2009 før kveldens overraskelse,

Leiv Erik Larsen (18) som rørte Elisabeth

”Bettan” Andreassen til tårer på TV2s X Faktor,

trollbandt jubileumsgjestene med to sanger. Han

er sønn av Øyvind Larsen, leder for Ledernes

avdeling 57 Arendal. Kvelden ble avrundet til

dans fra storband.

Prikkfrie jubileumsdager ga svært fornøyde

jubileumsdeltakere som fikk minner for livet.

Lederne er mer enn noen gang beredt til fortsatt

å bidra med balansekunst i det norske samfunn

og på norske arbeidsplasser.

Ingrid Bjørnov

Anne Sødem, Sweco

Hans Olav Lahlum

For flere bilder, saker og film, se www.lederne.no/100

Prosessen bak Ledernes jubileumsbok

Vedlagt dette magasinet til alle Ledernes medlemmer er jubileumsboken ”Balanse-kunstnerne: Lederne og ledelse i 100 år”. Den kan også bestilles fra www.lederne.

no/100 og lastes ned som app for iPad og iPhone. Her forteller forlagssjef Ottar Samuelsen i Dinamo Forlag om prosessen bak boken.

Dinamo Forlags forretningside er ”Med basis i

innovative oppdragsutgivelser skal forlaget drive

seriøst allmenforleggeri”. Denne formuleringen

sier det meste om hvordan vi ønsker å drive vår

virksomhet og hvor viktig oppdragsutgivelser er

for forlaget. Samtidig legger den listen for våre

prosjekter. Innovative oppdragsutgivelser er et

kvalitativt mål som hele tiden skal gi oss noe å

strekke oss etter. Samtidig er vi sjanseløse om

ikke våre oppdragsgivere gir oss tillit og frihet

til å løse oppgaven på en relevant og tilfredsstil-

lende måte.

Dette var utgangspunktet da Dinamo Forlags

Jan Kristian Mardal, som var vår ansvarlige for

oppdragspublikasjoner, tok kontakt med ledelsen

hos Lederne, representert ved Jan Olav Brekke

og Tor Hæhre. Vi hadde fått informasjon om at

Lederne var 100 år i 2010, men hadde på det

tidspunktet ingen utmeislet idé om hvordan

vi ville løse prosjektet. Vi fikk imidlertid

anledning til å treffe nevnte herrer og i vårt

innledende møte presenterte vi prosjekter vi

hadde utviklet for så ulike virksomheter som

Jordmorforeningen, Modum bad, Gilde Norsk

Kjøtt og Camillo Eitzens rederi. Vårt innspill

var at medlemmene og organisasjonen Lederne

fortjente en bokutgivelse i forbindelse med

jubileet.

Vår grunnidé ble tatt godt imot av Brekke og

Hæhre, og vi ble gitt anledning til å presentere

tankene våre til en utvidet gruppe sentrale

personer tilknyttet organisasjonen.

Den 27. mars 2009 ble avtalen mellom våre

to virksomheter undertegnet, og arbeidet

med dette meget spennende arbeidet kunne

igangsettes. I løpet av prosessen var også kom-

munikasjonsleder Sverre Simen Hov etablert

som prosjektansvarlig internt hos Lederne.

Den aller viktigste jobben sto foran oss.

Innholdet i boken skulle defineres og hoved-

stikkordet var ”relevans”. Boken skulle være

relevant for organisasjonen, den skulle være

relevant for medlemmene og ikke minst skulle

den være relevant for dem som mottok den

fra organisasjonen. Som for eksempel presse,

samarbeidspartnere og politikere.

Og det var her forlaget virkelig opplevde

hvordan det var å samarbeide med Lederne.

Ledelse er i stor grad å motivere til å yte og

gi. Fra dag én møtte vi en organisasjon som var

lydhør og som var opptatt å få fram det beste

i deltagerne. Vi har sjelden opplevd innholdet

i ordene til Nils Arne Eggen – å spæll hverain

go – som i denne prosessen.

Det ble raskt klart at boken måtte ha tre

bærende ideer. For det første måtte den ha en

grad av historisk forankring. Ikke kun gjennom

historisk-kronologisk fremstilling, men vel så

mye gjennom presentasjon av historiene til

mennesker som hadde levd historien. Derfor

måtte dette kombineres gjennom portrettinter-

vjuer med åtte sentrale personer i organisasjonen

samtidig som kravet til historiske tilbakeblikk

ble ivaretatt.

Tiden Lederne har virket i vårt samfunn, er på

mange måter det mest spennende hundreåret for

landet vårt. Vi ble derfor enige med Lederne om

at det på mange måter kunne være interessant å

få beskrevet disse årene. Ikke nødvendigvis for å

ha norgeshistorie med i boken, men vel så mye

for å gi et bakteppe av hvilket samfunn ledere i

Lederne har vært aktører i.

Til slutt og ikke minst - vi ville være aktuelle når

det gjelder ledelsesutfordringer. Vi ønsket å sette

fokus på de utfordringer det er å være ledere, og

ikke minst mellomleder i dagens Norge.

Alle disse tre hovedområdene var vår grunnmur

da vi igangsatte arbeidet med å finne egnede

forfattere. Vi var derfor veldig glad da vi fikk på

plass noen av landets fremste på sine felt.

For det første takket Eva Grinde, profilert

journalist i Dagens Næringsliv, ja til å skrive

om ledelse og mellomledelse. Hun har selv

LEDERNE • OKT 2010 13

mellomledelseserfaring fra avisen og var en

person vi fikk sterkt anbefalt. Hoveddelen av

hennes arbeid ble derfor å skrive noen essays om

ledelse og mellomledelse. I tillegg påtok Eva seg

å skrive de åtte portrettene. Det var et meget

omfattende arbeid som hun gjennomførte med

betydelig entusiasme, klokskap og tyngde.

Når det gjaldt den historiske delen, var Yngve

Nilsen ved Handelshøyskolen/BI vårt klare før-

stevalg. Etter å ha jobbet med ham blant annet

på Gilde Norsk Kjøtts jubileumsbok i 2006 var

den delen vel ivaretatt når han valgte å si ja.

Og som prikken over i-en ble prosjektet form-

fullendt da Kåre Valebrokk ga oss anledning til å

benytte artikkelen ” Et land av melk og honning”

fra praktverket Norge - portrettet av en nasjon

fra 2004. Valebrokk trenger neppe nærmere

presentasjon. Samtidig har det skjedd mye i vårt

land de siste seks årene fra Norge-boken ble gitt

ut, og derfor ble det raskt enighet om at han

skrev til et hendelsesforløp fra de siste årene.

Vi engasjerte en ung, nyutdannet fotograf, Ingrid

S. Harboe, til å ta portrettene. Ingrid løste dette

på en god måte, samtidig som hun fungerte som

fotoredaktør på prosjektet.

Hun har for øvrig også tatt bildet av tannhjulene

på forsiden av boken.

Valget av designer falt også helt naturlig. Etter

års samarbeid med designer Mona Dahl var hun

vårt avgjorte førstevalg. Mona har en meget

sterk formsans samtidig, hun legger lista høyt

og hun er meget behagelig å samarbeide med.

Dermed var prosjektteamet fullstendig. Samtidig

hadde dette ikke vært mulig å gjennomføre fra

forlagets side uten at det stod en klok og erfaren

person bak som redaktør. Jeg har gjennom årene

hatt gleden av å arbeide med mange flinke folk,

men Merete Henriksen går utenpå de aller

fleste. Uansett om hun jobber med høyprofilerte

litterære forfattere eller fagpersoner har hun

den unike evnen at hun alltid får frem de beste i

dem. Så også med boken Balansekunstnere.

Men som sagt - prosjektet hadde vært en

umulighet uten samarbeidet med Jan Olav, Tor

og Sverre hos Lederne. Det er et faktum at man

etter hvert har fått mange år på nakken og har

jobbet med mange prosjekter og mennesker.

Men det er ingen tvil om at det etterlatte

inntrykket etter å ha samarbeidet med dere i

Lederne er noe helt spesielt. Og med hånden

på hjertet er Balansekunstnere den oppdrags-

publikasjonen jeg som forlagssjef er aller mest

stolt av å ha vært med på å gi ut i mine ti år som

forlegger. Grunnene er mange. For det første

opplevde jeg en helt unik vilje til å lytte hos

Lederne. Sammen utviklet vi en solid bokidé. Jeg

har tidligere jobbet i reklamebransjen og med

grafisk design. Det visuelle uttrykket er derfor

svært viktig for meg. Mona Dahls vakre design

bidro til at boken er blitt slik den er blitt.

Ledelse er på mange måter prosesstyring. Og

gjennom mine mange år, først som konsulent

og byråleder og så som forlegger, kan jeg ikke

komme på noe prosjekt som har gått like

smertefritt som dette. Det sier alt.

Tusen takk til Lederne for at dere trodde på

Dinamo Forlag. Tusen takk til Jan Olav, Tor og

Sverre for en prosess som i vårt forlag alltid vil

være en rettesnor for hvordan prosjekter skal

gjennomføres. Og til slutt gratulerer med jubi-

leet til alle dere som er medlemmer i Lederne.

Det er vårt håp at dere vil lese boken Balan-

sekunstnere – Om Lederne og ledelse i 100 år

med interesse og at den yter deres organisasjon

den rettferdighet den fortjener.

Fornebu, 17. september 2010

Ottar Samuelsen

Forlagssjef

Dinamo Forlag

Forlagssjef i Dinamo Forlag, Ottar Samuelsen

Redaktør i Dinamo Forlag, Merete Henriksen

Hovedforfatter for Ledernes jubileumsbok, Eva Grinde

Forfatter av jubileumsbokens historiske del, Yngve Nilsen

Fotoredaktør for Ledernes jubileumsbok, Ingrid S. Harboe

Forfatter av den nasjonalhistoriske delen av jubileumsboken, Kåre Valebrokk

For flere bilder, saker og film, se www.lederne.no/100

Mødrehjemmet Abrigo Itaboraí nord for Rio de Janeiro.

Der mor og barn får et nytt liv i Rio de Janeiro

Ledernes nye samfunns- og samvittighetsprosjekt:

Den 13 år gamle jenta kommer stolt bort til oss med sitt spedbarn, hennes andre barn. Som de andre mødrene på mødrehjemmet nord for Rio de Janeiro bærer hun på en historie av vold og svik. På mødre-hjemmet, som Ledernes kongress i 2010 vedtok skal bli Ledernes samfunns- og samvittighetsprosjekt, får hun og barna trygghet og ny selvtillit.

Tekst & foto: Sverre Simen Hov

For å unngå å bli innblandet i korrupsjon drives mødrehjemmet

uten økonomisk støtte fra brasilianske myndigheter og bedrifter.

Man er derfor helt avhengig av private donasjoner, særlig

fra aktører i Norge og Sverige. Én krone av den månedlige

kontingenten til hvert medlem av Lederne skal fra og med 2011

gå til mødrehjemmet utenfor Rio de Janeiro. Totalt blir det i

overkant av 130.000 kroner i året. I tillegg har flere avdelinger

gitt økonomiske gaver til mødrehjemmet i anledning Ledernes

100-årsjubileum.

På www.youtube.com/LederneNorge ligger en presentasjonsfilm

om mødrehjemmet i Brasil der stadig flere norske bedrifter

etablerer seg og der medlemmer av Lederne dermed får sin

arbeidsplass.

Det er tunge historier de unge mødrene bærer på. I dag huser

mødrehjemmet 34 barnemødre og et førtitalls barn. Mange

av mødrene er selv barn, knapt tenåringer, og har aldri hatt en

lykkelig barndom. Felles for alle er lidelse, mangel på kjærlighet,

prostitusjon, misbruk og vold. For første gang i sine unge liv

møter de krav, forståelse og trygghet. De øyner håp om en

fremtid for seg og barna.

Under sitt besøk i januar 2009 overrakte Lederne en gave til mødrehjemmet.

LEDERNE • OKT 2010 15

Hjelp mødrehjemmet Abrigo – Ledernes nye samvittig-hets- og samfunnsprosjekt!

• På www.youtube.com/LederneNorge ligger en presentasjonsfilm om mødrehjemmet Abrigo.

• For mer info, se www.abrigo2000.org.

• Gaver går uavkortet til Abrigo og kan settes inn på norsk konto 9750.06.25329.

• Både enkeltpersoner, bedrifter og Lederneavdelinger oppfordres til å gi gaver i tillegg til beløpet på én krone pr. måned for hvert yrkesaktive medlem som Lederne sentralt overfører fra og med 2011.

• Ved spørsmål om Abrigo, kontakt kommunikasjonsleder i Lederne, Sverre Simen Hov, på tlf. 915 95 055 eller e-post sverre@lederne.no

Den svenske presten Stefan

Martinsson har siden 1987 bygget

opp mødrehjemmet stein for stein.

Og når Stein Bredal i sin tid ble kjent med

arbeidet engasjerte han seg kraftig. Bredal var

styremedlem i Statoil, og sørget for at selskapet

ble en viktig sponsor.

HjelpeapparatMålet med mødrehjemmet er å bygge opp et

hjelpeapparat som gir vordende mødre et trygt

tilbud under svangerskap og fødsel. Senere

hjelpes det med utdanning og bolig til moren,

som vanligvis etter åtte måneder er i stand

til å flytte ut og ta vare på seg selv og barnet.

Slik hindres barn i å vokse opp som gatebarn.

Gatebarn vokser nemlig ikke opp – de dør før

de blir voksne. Mødrehjemmet gir utdanning

til mødre, og slik hjelper man også kommende

generasjoner. Tanken er at en utdannet mor

sørger for at også barna får utdanning.

På Abrigo får mødrene akutt hjelp i form av

husrom, mat, klær og helsetilbud.

- Kvinnene vi arbeider med får en stor utfor-

dring: De må selv medvirke til en grunnleggende

endring av sine liv. Målet er å hjelpe de til

selvrespekt, selvtillit og sosial tilpassing. Det

skjer gjennom utdanning, som igjen gir mulighet

for arbeid slik at de kan forsørge seg selv og sine

barn, forteller Martinsson.

Dronning Sonjas utdanningssenterSveriges dronning Silvia er mødrehjemmets

høye beskytter, og under et besøk av det norske

kongeparet overrakte de en gave som har resul-

tert i Dronning Sonjas utdanningssenter. Dette

inneholder bibliotek, datasal og studierom.

For flere bilder, saker og film, se www.lederne.no/100

50 år i samme bedrift

Han har solgt og sverget til Volvo i 50 år. Gjennom hele Gunnar Skansens liv har den røde tråden vært sikkerhet.

Tekst & foto: Sverre Simen Hov

- Jeg er oppriktig stolt over å ha jobbet med et bilmerke som setter

sikkerhet i høysetet og dermed har berget mange liv.

I 1959 startet 16 år gamle Gunnar Skansen som løpegutt for mekanikerne

hos Volvoforhandleren i Trondheim som da het Bjarne Wist. 50 år senere

gikk han av med pensjon fra samme bedrift som nå heter Kverneland Bil.

Skansen har underveis vært mekaniker, bilselger, verksmester, teknisk leder

og på delelageret. Som takk for trofast og solid innsats ble han gjort ære

på av bedriften da han fikk diplom og gullklokke under en festaften på

Britannia Hotel i Trondheim.

- Jeg ble pensjonist 30. september i fjor, men var tilbake på jobb allerede

uken etter. Det var avtalt at jeg skulle trå til ved behov, siden de fortsatt

har bruk for min lange fartstid som teknisk leder.

Avhengige av dataI bilsammenheng er det svært sjelden at noen er ansatt så lenge i en og

samme bedrift. De siste 10-15 årene har det skjedd enormt mye med

tanke på datastyring av biler. Da er det ikke mange i Skansens alder som

har klart å henge med i svingene.

- Den største endringen på verkstedet er at vi er blitt helt avhengige av

data som kan søke etter og lese av feil.

Som ung kombinerte han jobb og utdannelse med skolegang på etter-

middag og kveld etter en dagsøkt på jobb.

- Det var tungt å gå på skole samtidig som en var i arbeid, men jeg hadde

liten lyst til å miste inntekten når jeg først var kommet i lønnet arbeid,

forteller Skansen.

Engasjert LedernemedlemHan har vært et engasjert medlem av Lederne i over 30 år og ansvarlig i

valgkomiteen for Ledernes avdeling Trondheim i en årrekke. Her har han

hatt fokus på styrets snittalder og å få inn flere kvinner.

- Jeg har hele tiden følt at jeg burde bruke medlemskapet aktivt og benytte

meg av de glimrende kursene Lederne har, understreker han.

Skansen er født og oppvokst på Storsand utenfor Trondheim og har vært

gift med Hanne i 35 år. Sammen har de to døtre og fire barnebarn. Han

har jobbet så mye at tiden ikke har strukket til for så mange andre ting enn

jobb og familie. Han har imidlertid vært veldig engasjert i håndball, der

ene datteren en stund var på førstelaget til Byåsen.

Større bilkonkurranseEn periode ble det solgt svært mye Volvo, både til privatpersoner og store

bedrifter og etater. Slik er det ikke lenger - i dag er det flere bilmerker som

konkurrerer i markedet. Skansen hadde ansvar for leveranser av Volvo til

blant annet Televerket, Postverket og politiet i regionen.

- I 1973 kom Volvo med sikkerhetsbjelker i dørene. Jeg husker godt at

asiatiske bilmerker på 90-tallet begynte å reklamere med det samme.

Volvo har hele tiden vært veldig tidlig ute med sikkerhet og kvalitet i alle

ledd. Det er jeg umåtelig stolt av å ha vært en del av, sier Volvoveteranen i

Trondheim.

Det er ikke mange arbeidstakere som kan skryte av 50 års ansettelse i samme bedrift. Det kan Gunnar Skansen i Trondheim. I over 30 av disse årene har han vært aktivt medlem av Lederne.

LEDERNE • OKT 2010 17

Tekst: Sverre Simen Hov

Forbundsstyret vedtok etter forslag fra kompetanse- og serviceutvalget i

november 2009 å dra i gang en årlig kåring av årets avdeling. Dette for å

synliggjøre den innsatsen som gjøres i avdelingene for å skape aktivitet og

rekruttere nye medlemmer. Regionene kom med forslag basert på årsmel-

dingene for 2009, og forbundsstyret veide resultater opp mot avdelingens

størrelse. Vinneren ble kåret i forbundsstyremøte i begynnelsen av juni

2010.

Det var Ledernes region Midt-Norges som nominerte Kristiansund til

årets Lederneavdeling basert på innkomne årsmeldinger for 2009 fra den

enkelte avdeling. Regionutvalgets begrunnelse var:

• Kristiansund har utmerket seg spesielt i forhold til rekruttering

av nye medlemmer, med en økning på 15 medlemmer i 2009,

hvor ni av disse er barnehageledere i kommunale barnehager.

• Kristiansund har hatt fem medlemmer som del-

takere på lokale kurs i regionen.

• Kristiansund har hatt ett medlem i to sentrale verv i Lederne.

• Kristiansund har vært nytenkende ved å av-

holde standsaksjon på to kjøpesentre.

• Kommunale barnehagelederne har bidratt med bransjerepor-

tasje i medlemsbladet sammen med Lederne sentralt.

Regionutvalget i region Midt-Norge fremhevet særlig avdelingens evne til å

snu avmakt og nederlag til kampvilje og innsats i forhold til nyrekruttering

da avdelingen, etter et sentralt vedtak i 2009, mistet 21 av medlemmene

sine til en annen avdeling og region. Avdelingen hadde på dette tids-

punktet 71 aktive medlemmer, og tapet av 21 medlemmer var derfor stort.

Regionutvalget berømmet avdelingsstyret og medlemmene for formidabel

innsats og evne til å se mulighetene.

Sammensetningen av styret i Ledernes avdeling 74 Kristiansund var i 2009

Svein Kringstad (avdelingsleder), Synnøve Betten (kasserer/sekretær),

Odd Vikhals (styremedlem), Stian Engebraaten (styremedlem), Jan E.

Bjerkan (styremedlem), Anton Yttervik (styremedlem), Elin R. Elgsaas

(varamedlem) og Terje Nilsen (varamedlem).

Regionenes nominerte avdelinger ble vurdert ut fra resultater i 2009

innenfor kriteriene rekruttering av nye medlemmer, opplæring og

kursdeltakelse, medlemsaktiviteter, medlemmer i sentrale verv, nye til-

litsvalgte i avdelingen inkludert alders- og kjønnsfordeling i avdelingsstyret,

nytenkende og andre ting som regionene ville fremheve..

Ledernes avdeling 74 Kristiansund ble

“Årets avdeling 2009”For første gang har Lederne kåret ”Årets avdeling”. Vinneren for 2009, som fikk diplom og premie utdelt under Ledernes jubileumsdager i Bergen, var avdeling 74 Kristiansund.

DiplomÅrets avdeling 2009

tildeles

Ledernes avdeling 74 Kristiansund

Årets avdeling 2009 ble vurdert ut fra resultater innen kriteriene rekruttering av nye medlemmer, opplæring, kursdeltakelse,

medlemsaktiviteter, medlemmer i sentrale verv, nye tillitsvalgte i avdelingen, alders- og kjønnsfordeling i avdelingsstyret og

nytenkning. I sin avgjørelse veide forbundsstyret resultatene opp mot avdelingens størrelse.

Forbundsstyret gratulerer avdelingen ved avdelingsleder og alle dets medlemmer med denne hedersbevisningen.

Jan Olav BrekkeForbundsleder

Carl Johan Jensen (34), Ledernes første forbundsleder i 1910.

For flere bilder, saker og film, se www.lederne.no/100

TEMA

LEDERNE • OKT 2010 19

En ny dans for Coop

Ola Strand lærte både dansetrinn, etikette og lederskap på Krigsskolen. Alt nyttig i rollen som Coops fremste fører. For det blir tøffe tak når det skal tjenes mer penger.

Tekst: Ann-Mari Gregersen

Foto: Alf Ove Hansen

Onsdagen i Oslo starter som den ofte gjør for B-mennesket Ola Strand.

Vekkerklokka alarmerer skingrende 05.30. Han er ikke typen som

bruker snooze-knappen, og et lite kvarter senere er derfor både kjapp

dusj, svart kaffe og yoghurt-frokost unnagjort. Med stresskofferten og

mobilen klar, går han til bilen og tenker på dagens avtale i Stavanger.

Det slutter han fort med, for bak sine lyse briller ser han at det har

vært innbrudd i bilen. Stress. Ringe kortselskap, ringe forsikringselskap.

Dagens møte må han rekke, så det er bare å ta drosje til sentrum,

flytoget til Gardermoen, fly til Stavanger og videre bil til byens Coop-

lager. Fremdeles er klokka bare 9. Det er 12 timer til kona kan overtale

ham til en sen joggetur i Trondheim.

Pendling bra for ekteskapetSeks timer senere møter vi Ola Strand på Sola lufthavn. Vi har lenge

forsøkt å få til et møte med den travle mannen, og nå har trønderen en

drøy time til overs. Vi finner et ledig bord i stille avgangshall. Dressen

ser fremdeles strøken ut og Coop-gullnålen hviler på venstre jakkeslag.

Møtet gikk altså ikke så hardt for seg.

- Helt unaturlig er det vel ikke å ta intervjuet på en flyplass?

- Hehe, nei her tilbringer jeg mye av tiden min. Både fordi jeg reiser

mye i jobben, og har pendlet mellom Oslo og Trondheim i 13 år. Det er

noen som har holdt ut like lenge som meg. Jeg ser dem på det samme

flyet fredager og mandager. Andre igjen ser jeg kanskje et eller to år, så

klarer de ikke mer. For meg og familien har det derimot fungert bra. Jeg

spøker med at det er pendlingen som gjør at vi forsatt er gift. Kona er

ikke så glad for at jeg sier det, forteller Strand og det glimter spøkefullt

i de blå øynene.

Både som pendler og som tidligere sjef for SAS Ground Services

kjenner han natulig nok til rutenettet i Norge. Etter at han ble leder for

Coop i desember ifjor, har han blitt enda bedre kjent med det. Målet

er nemlig å besøke alle 129 samvirkelag og høre hvordan det kan klirre

oftere i kassene.

- Så hva får du egentlig høre?

- Jeg har personlig besøkt rundt 50 lag, med Tromsø som nordligste by.

Til høsten håper jeg å nå Nord-Troms og Finnmark. Det har vært veldig

givende, og svarene jeg får er helt entydige. Vi må øke lønnsomheten

vår, og det må skje via bedre drift i alle ledd. Fra innkjøp til salg av

varene i butikken.

Coop skal også i fremtiden ha egne merkevarker, men det blir ikke melk eller egg. - Egne merkevarer utgjør en større og større del av handelen. Hos oss er den nå rundt 15 prosent, og jeg tror den andelen vil øke.

TEMA

Ola StrandSivil status: Gift, to voksne sønner.Stilling: Leder Coop Norge SA.Bosted: Ukependler mellom Oslo og Trondheim.Utdanning:Norges Handelshøyskole, Hærens Krigsskolen, Trondheim Økonomiske Høgskole. Karriere: Forsvaret, sjef for Essos regionsenter Midt-Norge, 12 år som sjef i SAS.

8 favoritterRADIO: P4, hører på radio i bilen.TV: Nyheter, debatt- og naturprogram. MUSIKK: Jazz, gjerne Nat King Cole. FORFATTER: Stieg Larsson.FERIESTED: Nord-Italia. En opplevelse å gå i gamle fiskerlandsbyer i Cinque Terre-regionen.MAT: God italiensk pasta. Pastaen må være fersk.SER OPP TIL: Jens StoltenbergHOBBY: Ski, jogging, garnfiske

LEDERNE • OKT 2010 21

Noen kan forsvinnePersonlig innkjøpserfaring med Coop får han

ukentlig flere steder i Oslo. Så jobber du i

hovedstaden, følg ekstra godt med nå. Da kan

det være du ser sjefen sjekke hyllene for pasta,

Italia-elsker som han er.

- Når jeg er i Oslo handler jeg på Prix på

Majorstua, på Mega på Bislett og på Smart Club.

Det som slår meg hos Prix, er at det er lagt til

rette for rask og effektiv handling. Mega er helt

annet konsept. Det er en helt fantastisk butikk å

gå gjennom, med sitt store utvalg av frukt, grønt

og ferskvarer.

Om det blir plass både til Prix, Obs, Ekstra,

Marked og Mega i årene fremover er en helt

annen sak. Strand har tidligere sagt at konkur-

ransen er svært hard, og at Coop står overfor

store utfordringer og omstillinger. Svinnet må

bli mindre, effektiviteten større og logistikken

bedre. Coop er i tillegg sterk på steder folk

flytter fra, og svake der folk flytter til. Videre

står de 20 største samvirkelagene for om lag 80

prosent av omsetningen i Coop.

- Noen tenker at de store vil få bestemme mer

og mer selv, og at det kanskje ikke er rom for de

små? undrer vi. Strand kan svare lenge på dette,

og gjør det.

- Vanskelig å si. I et lengre perspektiv tror jeg

vi vil ha få store lag. Det blir vi tvunget til,

fordi presset på marginene blir så hardt og det

forventes effektivisering i alle ledd. Det vil blant

annet kreve betydelig med nyetableringer. Vi

må følge med i timen. Vi ønsker ikke å legge

ned butikker, men vi kan ikke drive ulønnsomt.

Coop må flytte dit folk flytter, og det betyr store

bysentra. Vi må også være moderne. En moderne

butikk har rett tilgjengelighet, og en profil som

gjør at kundene opplever at de får verdi for

pengene sine. Det jobbes derfor nå med å spisse

kjedekonseptene våre. Det kan være at vi skal

redusere antall konsepter.

- Jeg argumenterer for at antall samvirkelag er et

virkemiddel for å oppnå kraft. Det er uinteres-

sant hvor mange lag, det er konkurransekraften

som avgjør. Men det har vært en målsetting

over lang tid at det bør bli færre lag. Men de

fusjonene som skjer, går sakte. Det er det ingen

tvil om.

- Og de er gjerne ikke helt frivillige?

- Nei, det kan skje gjennom tvang etter at

økonomien har vært dårlig over lengre tid.

Mange er utålmodigeOla Strand er ikke redd for å fronte tøffe

beslutninger. Strengt tatt ville han nok ikke vært

i en jobb som ikke ga ham en real utfordring.

- Jeg har jo svart belte i omstilling. Og det er jo

likhetstrekk mellom SAS og Coop, som det er

mellom alle som skal endre seg. Det handler til

slutt om lønnsomhet og konkurransekraft. For

meg som leder blir det viktig å ha et 10-årsper-

spektiv, og jeg må ha med meg organisasjonen og

en skikkelig analyse i bunnen.

Strands mantra er at bommer du på analysen,

bommer du på lederskapet. En analyse kan

ta tid. Det er det ikke alltid forståelse for hos

utålmodige sjeler. Strand lar seg ikke stresse av

det.

- Jeg må stille rett diagnose og forstå problemet.

Enkelte ansatte kan kanskje synes at det tar for

lang tid, og blir utålmodige. Jeg må bruke tid

på å forstå og så bli enig med resten av ledelsen

om analysen. Når det er sagt, er jeg klar over at

å lede Coop ikke noe enmanns-show. Jeg kan

ikke sitt alene på et mørkt og gammelt kontor

i Oslo å rope ut dekreter. Jeg må overbevise. En

god gjennomføringskraft baserer seg på at folk

skjønner hva det handler om.

Skyting og dansLedelse er nemlig noe Ola Strand brenner for.

Han holder ofte foredrag, og inspirerer andre

med sin bakgrunn som salgssjef hos grossist,

leder i Esso og i SAS. Selv lærte han mest i kon-

gens klær. På Krigsskolen i 1983 gjennomførte

Jeg har forståelse for at måten enkelte har vist sin rikdom på, kan skape en mistenksomhet. Noen har

gjerne vært litt uklok i måten å fremstå på.“”

han både teori, tøff trening, skyteuker, infan-

teriøvelser, skimarsj over Hardangervidda,

fjellklatrekurs og skoleball. Fallskjermhoppinga

hadde sprekingen i boks fra før.

- Så var du best i skyting eller dans?

- Hehe. Jeg gikk på Svaes danseskole i Tollbugata

10. Hun Tutta tilhørte den gamle dansesko-

lestanden. Den store begivenheten for henne

var nok å lære opp kadetter. Jeg husker en av

dansene, den var et helvete å lære, for å si det

rett ut, og jeg har aldri danset den siden. Jeg fikk

forresten også et takt og tonekurs, noe dagens

ungdom kunne hatt godt av. Så jeg kan både

konversere korrekt, dekke bord og holde selskap,

sier han stolt.

- Åh, sier du det. Skal du konversere til høyre

eller venstre?

- Æhhh. Høyre......?

- Ups. Jeg vet ikke jeg heller....Vi går videre.

Skolen var sikkert nyttig på andre områder også?

- Ledelseserfaringen var helt unik. På krigsskolen

fikk vi hele tiden praktisere det vi lærte, over

hele landet. En helt enestående utdanning. Den

gangen gikk du befalsskolen først. Ett år praksis,

ett år teori. Jeg sier deg at å være en ung sersjant

er en lederjobb av de absolutt tøffeste som

finnes. Å sjefe over kompiser som ikke vil noe

annet enn å slappe av....

Sidrumpa og tregeNå er det andre han sjefer over, og de vil ikke

slappe av. Strand opplever at motivasjon og

kunnskapen er på topp. Men det er ikke bare

i Coop det ventes på en ny strategi. Norges-

gruppen & kompani antar vi også er spente på

hva Strand har i ermet.

- Jeg tror konkurrentene våre er litt avventende.

De har nok betraktet Coop som en trygg og

forutsigbar spiller. Vi er jevne, trygge og klarer

oss bra, men ingen har opplevd oss som en

direkte trussel. Noen kaller oss også sidrumpa,

og det kan nok være rett det. Vår struktur er

basert på medlemsdemokrati, og det er krevende

å håndtere store beslutninger. Men når de først

er behandlet, er de så gjennomvasket at alle er

med på dem.

- Så kan du røpe noe mer av ambisjonene

fremover?

- Det viktigste grepet jeg har gjort siden starten,

var å selge en betydelig andel eiendommer slik

at vi kunne ta ut 1,5 milliard kroner. Det var

sentralt å både signalisere og gjennomføre frigjø-

ring av kapital. Årsmøtet har sagt at vi må øke

lønnsomheten med to milliarder kroner de neste

fire, fem årene. Vi trenger dermed penger til å

etablere nye butikker, og vi skal også ha økonomi

til kjøpeutbytte på 2 prosent til alle medlemmer.

Vår markedsandel er i dag 24 prosent. Vi ønsker

at den skal være minst 26 prosent, og at vi

skal bevare vår posisjon som nummer to innen

dagligvarer etter Norgesgruppen, som har over

40 prosent.

For å få til en økning, vil det også satses i

fremtiden på egne merkevarer, selv om de ikke

skal starte med produksjon av egg eller melk.

Strand lovpriser ledererfaringen fra Krigsskolen. Han plukket også opp flere ting. - Jeg fikk forresten også et takt og tonekurs, noe dagens ungdom kunne hatt godt av.

LEDERNE • OKT 2010 23

COOP I NORGE består av 129 selvstendige samvirkelag spredt rundt i Norge. De 20 største av disse står for om lag 80 prosent av omsetningen i Coop. Samvirkelagene har organisert fellesorganisasjonen Coop Norge SA. Oppgaven er å ivareta innkjøpsoppgaver, vareforsyning, kjededrift, medlemsprogram-met, egen næringsmiddelindustri og eiendomsutvikling til beste for norske samvirkelag. Oppgavene ivaretas gjennom Coop Norge SAs tre heleide datterselskaper Coop Eiendom AS og Coop Norge AS. I tillegg eier Coop Norge SA butikkvirk-somhet på Østlandet gjennom datterselskapet Smart Club AS.

LEDERNE: Har ca 1000 yrkesaktive medlemmer fra Coop.

- Jeg må jo si at det er besynderlig hvordan

dagligvarekjedene kan produsere merkevarer til

langt lavere pris enn andre leverandører. Coop

har tradisjonelt vært store på industri. I dag har

vi juice, syltetøy, bakeri og kaffe. Egne merke-

varer utgjør en større og større del av handelen.

Hos oss er den nå rundt 15 prosent, og jeg tror

den andelen vil øke, mener Strand.

Å vise rikdomDagligvarebransjen har stadig statens øyne på

seg. Landbruksdepartementet satte ned Matkje-

deutvalget, som sier de skal legge frem bransjens

kontrakts- og forhandlingshemmeligheter. Ola

Strand blir ikke søvnløs av tanken.

- Jeg har en begrenset innsikt i dette, men

jeg har sagt til landbruksminister Lars Peder

Brekk at jeg tror han kommer til å få en fin

gjennomgang av bransjen og hvordan den ser

ut. De kommer til å se at det er små marginer

vi har å jobbe med, og at konkurransen kommer

forbrukerne til gode.

- Så det er tilfeldig at mange av Norges rikeste

også eier matvarekjeder?

- Ja, nei. Jeg har forståelse for at måten enkelte

har vist sin rikdom på, kan skape en mistenk-

somhet. Noen har gjerne vært litt uklok i måten

å fremstå på. Det kan ha skapt misunnelse, og er

kanskje noe av årsaken til debatten vi nå ser. Når

det er sagt, er det fokus på makt i dagligvare-

bransjen hele veien. Jeg tror ikke noe av det som

vil komme frem vil være en overraskelse for oss,

tror Strand.

Uansett hva som skjer med matvareutvalget,

er det ingen tvil om at Coop vil endre seg

fremover, og at det vil kreve mye av Ledernes

medlemmer. Sjefen sjøl har en oppfordring.

- Det aller viktigste du gjør som leder uansett -

og som vi i Coop spesielt bør bli flinkere på, er

å ha fokus på det som går bra. Jeg synes det kan

bli en tendens til å snakke for mye om det som

ikke lykkes. Vi må i større grad dyrke det flotte

våre ansatte gjør, fremfor å påpeke feil.

PS: Angående bordetikette. Strand hadde rett.

Det skal konverseres til høyre. I Norge sitter

nemlig kvinnen på mannens høyre side. Denne

regelen går tilbake til den tid da en mann skulle

beskytte sin borddame. Med damen på høyre

side hadde han fremdeles mulighet til å trekke

sverdet på sin venstre side.

Jeg tror konkurrentene våre er litt avventende.

De har nok betraktet Coop som en trygg og

forutsigbar spiller.

“

”

Livsløpsleverandøren

Beerenberg

Tekst & foto: Sverre Simen Hov

- Selskapet har vært gjennom en stor omvelt-

ning og ryddet opp i lokale lønnsavtaler. Det

gjøres mye bra, men man tråkker på en del

tær underveis. Det har til tider vært et tøft

forhandlingsklima de to siste årene, forteller

avdelingsleder Einar Stene (arbeidsleder på

Gullfaks C), Bjarne Hangeland (multiformann

på Eldfisk), Finn Kydland (prosjektingeniør

for Beerenberg hos Aibel på Forus) og Torleif

Isaksen (reparatør – i permisjon). De har hatt ett

forhandlingsutkast fra ledelsen ute til uravstem-

ming blant medlemmene, som forkastet dette

med klart flertall.

- Til tross for dette

valgte bedriften å

innføre en avtale som

medlemmene har

forkastet, og som vil

føre til at en del vil få

dårligere avtale/lønn

enn det de hadde

tidligere.

Massiv reklamekampanjeI mars 2009 skiftet D&F Group (Dalseide &

Fløysand) navn til Beerenberg etter å ha kjøpt

opp Bjørge Norcoat i Stavanger. Det ble kjørt i

gang en massiv reklamekampanje, blant annet

med filmer på TV2. Ny hovedeier ble Herkules

Private Equity II som er eid av tobakksarvingen

Johan H. Andresen jr.

Beerenberg er norskeid med hovedkontor i

Bergen, har 1.400 egne ansatte (av disse er 230

medlemmer av Lederne) og er med på hele

livsløpet til flere olje- og gassinstallasjoner både

i Norge og utlandet. Selskapet har kontrakter på

flere land- og offshoreanlegg i Statoil, og man er

naturlig nok spent på tildelingen av kontrakter

som pågår i disse dager.

Fokus på utviklingSelskapet bruker mye ressurser på utvikling, og

har utviklet og patentert 13 ulike produkt- og

serviceløsninger de siste årene. Et av disse er det

effektive isoleringsproduktet Benarx. Et annet er

Green Turtle, selskapets store satsningsområde

for tiden.

I Mexicogulfen står 40.000 foringsrør (con-

ductors) igjen på havbunnen og 11.000 av

disse er vedtatt fjernet. Her er mulighetene

for Beerenbergs Green Turtle store. Dette er

et fjernstyrt kutteverktøy for å kutte og fjerne

gamle foringsrør under vann. Dagens metode

krever at man graver en stor grop rundt røret før

det kuttes med tradisjonelle skjæreverktøy eller

Som de fleste selskaper på norsk sokkel har Beerenberg gått gjennom hyppige navne- og eierskifter. Omveltningene har bidratt til at Ledernes avdeling i selskapet har opplevd et tøft forhandlingsklima de siste årene.

LEDERNE • OKT 2010 25

Beerenberg• Leverandør av arkitektløsninger og engineering, overflatebehandling, isolasjon,

sveisolat, passiv brannbeskyttelse og subseaisolering, stillas og tilkomstteknikk,

modifikasjon og demontering/nedstenging av olje- og gassinstallasjoner.

• Den største ISO-leverandøren i Norge og en betydelig aktør utenfor Norges grenser.

• Konsernet har i dag aktiviteter over hele verden, og internasjonale aktiviteter

vil om fem år representere rundt en fjerdedel av den totale omsetningen.

• 1,5 milliarder kr. i omsetning i 2009, 10,6 millioner kr. i overskudd i

2008. Mye av overskuddet går med til å betale ned gjeld.

• Konsernsjef er Morten Walde. Han er gjennomgående profilert i alt av selska-

pets profileringsverktøy fra reklamefilmer på TV2 til websider og brosjyrer.

F.v.: Finn Kydland, Torleif Isaksen, Gudmund Gulbrandsen (områdeleder for Ledernes region Olje og gass), Bjarne Hangeland og Einar Stene.

sprengstoff. Dette er tidkrevende og risikofylt

arbeid.

Med Green Turtle elimineres behovet for

utgraving, og man slipper å sende ned dykkere.

Kirurgisk kutting med diamanter skjærer

kontrollert over røret og tar det med seg opp til

overflaten. Slik kan denne typen jobber nå gjøres

langt raskere, sikrere og mer miljøvennlig enn

ved tradisjonelle metoder.

Lite vekst i NorgeMed nedgangen i norsk olje- og gassproduk-

sjon vil trolig fremtidig vekst innenlands være

begrenset, og utenlandsk virksomhet skaper ikke

nødvendigvis flere norske arbeidsplasser.

- Det ser mørkt ut om ikke Lofoten og Vester-

ålen åpnes for petroleumsvirksomhet, mener

Stene, Kydland, Hangeland og Isaksen.

I hodet på en mester

Om du ønsker å utvikle storhet på noe kan det være en idé å la seg inspirere av de som har klart det gjennom historien. Det finnes nemlig noen vesentlige trekk som går igjen på tvers av ulike fagområder.

Tekst: Alf Inge Stiansen, partner og trener i

NLP Leadership

Fasinasjonen for å studere suksess har pågått i

flere tiår, og mange av trekkene går igjen i de

ulike studiene. Kop Kopmeyer må særlig nevnes

i dette arbeidet. Han har studert suksessfulle

mennesker i over 50 år, lest over 6000 bøker og

presentert 1000 prinsipper for ulike suksesser.

Hans egen oppsummering på hva som er det

vesentligste i hans funn: Lær av eksperter!

I det påfølgende presenterer vi fem særlig

viktige funn som du kan evaluere deg selv opp

mot – om du ønsker å utvikle storhet innen ditt

område.

Trekk 1: Har en visjon / et mål å strekke seg motEt sentralt trekk hos storheter er deres evne

til å være i fremtiden. I fremtiden kan man

være kreativ, forestille seg ting, konstruere opp

drømmer og visjoner. Disse drømmene og visjo-

nene fungerer som drivkraft til handling og er

en motivasjonskilde til å finne løsninger på det

som skal til for å komme dit. Visjoner utvikler

seg etterhvert til langsiktige mål som igjen blir

oppnåelige mål, samtidig som at disse visjonene

er noe man hele tiden vil si man jobber mot selv

om man kan sies å være i de. Eksempel: ”Beste

golfspiller gjennom tidene” – da vil du søke å

være i toppen i alle de årene du er aktiv. Eller ”å

påvirke verden i en positiv retning” er noe man

kan strekke seg mot gjennom hele livet. Evnen

til å sette seg langsiktige og kortsiktige mål er

fremtredende – hele tiden med et blikk på den

overordede visjonen. Utfordre deg selv med å

stille spørsmål som:

• Hva ønsker jeg å bidra med utover meg selv?

• Hva vil jeg være for meg selv, de men-

neskene jeg har nært og mine kollegaer?

• På hvilken måte ønsker jeg å utgjøre en po-

sitiv forskjell innen mitt område? Her i livet?

Trekk 2: Forplikter seg til sine mål og visjonerÅ lykkes krever at man dedikerer seg gjennom

hardt og målrettet arbeid. Mennesker som

lykkes legger ned mer tid i antall timer og år

enn de som ikke utvikler storhet. Dette er den

brutale sannhet mange opplever som tror at

det er en snarvei til å bli eksepsjonell. Enkelte

studier viser at de som særlig lykkes legger i snitt

ned i overkant av 60 timer hver uke over en

periode på 5–7 år. Et annet funn er 10.000 timer

målrettet arbeidet over 10 år.

Å forplikte seg innebærer ikke bare å legge

ned et gitt antall timer, men at man er villig til

å ”ofre” andre områder til fordel for det man

ønsker å bli eksepsjonell i. Undertegnede har ved

gjentatte anledninger hatt gleden av å coache

blant annet idrettsutøvere som i ung alder blir

stående mellom et valg om å satse og det å

være sosial og bruke tid med venner. Mange gir

her opp sin idrettskarriere da forpliktelsen og

arbeidet for å lykkes blir for altoppslukende.

Utfordre deg selv med å stille spørsmål som:

• Hvor mye er jeg villig til å

legge ned av tid og fokus?

• Hva er det som driver meg til å

forplikte meg 100 prosent?

• Hvordan kan jeg best mulig balansere

dette med andre områder i livet mitt?

• Hvilke fordeler er det jeg ønsker å oppnå

ved å dedikere meg 100 prosent?

Alf Inge Stiansen

Alf Inge er partner og NLP Trener i NLP Leadership, og er ansvarlig for Ledernes kurs i coaching. Han har en Mastergrad i Strategy og Inter-national business, og er en av få som vitenskaplig har dokumentert hvilken lederadferd som best utvikler medarbeidere og skaper ønske om å prestere. Han trener og sertifiserer i dag ledere i NLP, blir brukt som mental trener innen toppidrett og støtter selskaper til å heve sine prestasjoner.

Warren Buffet J.K. Rowling Steve Jobs

LEDERNE • OKT 2010 27

Trekk 3: Gjør ting de elskerSannsynligheten for å lykkes med noe du elsker

å gjøre er svært stor. Da vil du ikke oppleve

offeret som stort fordi lidenskapen, kjærligheten

og den opplevde utviklingen er en enorm

tilfredsstillelse i seg selv. Å bli enestående i noe

du ikke liker å gjøre vil være på kanten til maso-

chistisk. Mennesker som lykkes opplever derfor

ofte at det de gjør gir de energi, er en hobby i

seg selv og at de føler seg priviligerte til å kunne

bruke tiden sin på det de gjør. Terskelen for å

utvikle stress er derfor høy da vi vet at stress er

et direkte resultat av hvordan du forholder deg

til det som skjer rundt deg. Utfordre deg selv

med spørsmål som:

• Hva er det jeg opplever som at-

traktivt i det jeg gjør?

• Hvor mye lidenskap har jeg egentlig

for det jeg bruker tiden min på?

• I hvilken grad er det lystbetont versus

opplevelse av å måtte gjøre?

Skriv gjerne en liste over de tingene du elsker å

gjøre – hvor mye av dette får du tilfredsstilt i det

du gjør som bringer deg inntekt?

Trekk 4: Kontinuerlig utvikler sitt talentEn golfspiller som går på trening for å slå 1000

slag blir ikke nødvendigvis god. En golfspiller

som går på trening for å slå 1000 slag med en

målsetning om at 85 prosent av slagene skal

lande innen en radius på 15 meter på 150

meters avstand blir god. Å ha definerte målset-

tinger, en plan, og en ambisjon med den tid

som legges ned øker sannsynligheten for suksess

dramatisk. Det betyr at kvalitet må tas med inn i

den kvantiteten du legger ned i arbeidet. På den

måten utvikler du talentet kontinuerlig gjennom

hardt og smart arbeid. Utfordre deg selv med

spørsmål som:

• Hvilken ambisjon har jeg med det arbeidet

jeg legger ned akkurat her og nå?

• Hva vil målet være – sett i en

større sammenheng?

• Hvor vil jeg at den innsatsen jeg

legger ned skal bringe meg?

• Hva er mitt neste nivå og

min neste ambisjon?

Trekk 5: Håndterer nederlag som verdifull feedbackMennesker som blir eksepsjonelle har et

særlig trekk der de evner å håndtere nederlag

og tilsynelatende fiaskoer som en verdifull

tilbakemelding på hvordan de kan justere seg og

bli enda dyktigere. Dette er en slags reoriente-

ring der mesteren legger noe ressursfullt inn i

tilsynelatende håpløse situasjoner. På den måten

kommer de seg raskt videre uten å bruke for

mye energi på spørsmål som: Hvorfor? I stedet

er det spørsmål som: Hva kan jeg lære av dette?

Utfordre deg selv med spørsmål som:

• Hva er min måte å håndtere motstand på?

• I hvilken grad evner jeg å se det

positive i nederlag, og lære av det

til videre utvikling og læring?

Som Kop Kopmeyer sa: Den beste måten å

utvikle storhet er å la seg inspirere av eksperter.

Dette er en måte å akselerere sine egne

prestasjoner på. Noen tror på medfødt talent,

men studier viser at hardt arbeid og innfrielse

av punktene over er de viktigste ingrediensene.

Dette er også funnet i oppdragelse av barn.

Anerkjenn arbeidet og ikke deres talent. For på

et tidspunkt er talentet ikke tilstrekkelig, og da

kommer ikke resultatene av seg selv.

Navn?Jacob Lund

Stilling?Sponsorsjef i DnB NOR konsernet

CV i korte trekk?Ex.art Bryne Gymnas, Hovedfag I historie ved Universitet i Bergen. Jobbet

tre år som lektor. Deretter informasjonssjef i Bergen Lysverker. I 1992 PR-

og sponsorsjef i nyetablerte Vital Forsikring. Fikk sponsoransvaret for hele

konsernet da DnB kjøpte Vital i 1995 — og har hatt det siden!

Personlige ambisjoner? Ble nådd da jeg tok hovedfaget i historie i Bergen.

Hobbies?Ingen som tar mye tid, men prøvesmaking av spanske viner er den sun-

neste! (Har en hang til å kjøpe snapseglass på de rareste steder)

Viktigste egenskap for ledere?Å kunne kommunisere visjoner og verdier og gå foran som do`er!

Hvilken leder beundrer du, og hvorfor?Jeg har vært utrolig heldig som bare har hatt visjonære toppsjefer. Bjørn

Elvestad, Gunn Wærsted, Arne Skauge, Svein Aaser og ikke minst Rune

Bjerke nå!

Favorittreisemål i Norge og utlandet?Jeg har reist mer enn gjennomsnittet så i Norge velger jeg Haarr ved

hjembygda Vigrestad — Å sitte på en av de milliardene av rullestein og

se ut over havet er mentalhygiene av en annen klode. Utenlands: For

noen år siden tok jeg med fruen og de to barna våre til Muscat i Oman

på en lengre ferie. Det gjør jeg mer enn gjerne om igjen med den samme

gjengen.

Favorittdings?BlackBerryen. Den har revolusjonert arbeidsdagen min!

På hvilken måte er du miljøbevisst?Jeg er aktiv kildesorterer!

Anbefal en bokIngar Kolloens to bind om Knut Hamsun: Svermeren og Erobreren + den

tre sider lange innledningen til Fred av Arne Garborg.

Hva gjør du om 10 år?Da er jeg 67 år og det skulle forundre meg om jeg ikke forsøker å få orden

på livet mitt for en gangs skyld, og sette opp oversikt over det jeg har vært

med på. Da vi flyttet fra Bergen til Skien for fem år siden solgte og kastet

vi alt. Det eneste vi tok med oss var flere titalls kartonger med bøker,

minner (presseklipp og familiebilder) + snapseglass. Alt dette trenger å

systematiseres!

Aktuelle ledere:

Jacob Lund

LEDERNE • OKT 2010 29

Det var mange forventningsfulle og spente barn som fredag 4. juni deltok i Bergens Barneasyl barnehages tradi-sjonsrike barnebryllup.

Tekst: Sverre Simen Hov

Foto: Lene Hop Johannessen

Det er et sikkert forsommertegn i Bergen når

små gutter og jenter i pene kjoler, dress og

flosshatt leier hverandre rundt Lille Lungegårds-

vann og spiser pølse og is. Barnebryllup i Bergen

er en årelang tradisjon som markerer at de eldste

ungene skal over i skolen.

Førskolebarna kler seg opp i fullt brudeutstyr

og går i tog gjennom sentrum, og etter marsjen

er det en liten fest i barnehagen. Årets bryllups-

følge ble eskortert av både politi og buekorps, og

var et lite skue da det gikk gjennom bybildet.

Gammel tradisjon- Barnehagen har hatt denne tradisjonen siden

1930-årene, hvor man ønsket en lik fest for alle

og å fjerne klasseskillet, forteller Bente Borgen,

daglig leder i Bergens Barneasyl barnehage og

medlem av Lederne, til Bergens Tidende.

Bergens Barneasyl barnehage er Norges eldste

barnehage fra 1841. Barnehagen ligger i Bergen

sentrum ikke langt fra Fløibanen, og benytter seg

av både det Fløifjellet gir av natur og friluft, og

byens pulserende kulturliv.

Etter en laaaang gåtur i pene klær er det bare oppstilling og fotografering igjen før pølse og is

Etter å ventet leeenge, får barna endelig lov til å marsjere etter buekorpset Sydnes Bataljon.

Barnebryllup i Norges eldste barnehage

ADVOKATEN SVARER

Nytt lovforslag vil gjøre det lettere å bytte jobb- begrensning i arbeidsgivers adgang til å hindre at arbeidstaker bytter jobb.

Arbeidsgiver har i en viss utstrekning adgang til å forhindre at ar-beidstaker tar ansettelse i eller starter konkurrerende virksomhet. Dette fordi arbeidsgiver blant annet kan ha behov for å beskytte lønnsomheten av kostbare innovasjoner mot konkurranse og sikre forretningshemmeligheter fra innsyn fra konkurrenter. Re-gjeringen mener imidlertid at reguleringen er mangelfull og at rettstilstanden i dag er for streng overfor arbeidstaker.

Tekst: Oddvar Lindbekk, advokatfirmaet

Norman & Co

Arbeidsdepartementet har derfor sendt ut et

forslag om innstramming i adgangen til å inngå

konkurranseklausuler og kundeklausuler, samt

forbud mot ikke-rekrutteringsklausuler mellom

virksomheter på høring. Reglene om dette

foreslås inntatt i arbeidsmiljøloven.

I lovforslaget trekkes det noen klare grenser for

hvor lenge slike klausuler kan gjøres gjeldende

og hvor stort vederlag arbeidstaker har krav på

i denne perioden. Det stilles også krav om at

arbeidsgiver i det enkelte tilfellet må redegjøre

for sitt behov for å benytte slike klausuler.

Dette vil gjøre det lettere for arbeidstakerne

å kontrollere lovligheten av de begrensninger

som skulle bli pålagt. Forslaget innholder blant

annet en maksimallengde på 12 måneder og

krav om minst 25 %, 50 % eller 100 % av

sluttlønn i kompensasjon avhengig av hvilken

type begrensninger som pålegges arbeidstaker og

varigheten av disse.

I det følgende redegjøres det for de ulike

klausulene, og hva lovforslaget går ut på.

Konkurranse-klausuler En konkurran-

seklausul er en

avtale mellom

arbeidsgiver og

arbeidstaker

som begrenser arbeidstakers adgang til å ta

ansettelse i, etablere eller drive konkurrerende

virksomhet.

De tre foreslåtte hovedvilkårene for å kunne

gjøre en slik klausul gjeldende er at den må

inngås skriftlig, det må foreligge særlige grunner

og arbeidstaker må ha krav på kompensasjon.

Kravet til særlige grunner gir anvisning på en

helhetsvurdering som i hovedsak består av en

avveining av arbeidsgivers behov for vern mot

konkurranse og konsekvensene for arbeidstaker

ved at klausulen gjøres gjeldende.

Det foreslås at arbeidsgiver skriftlig må rede-

gjøre for hva som anses for å utgjøre de særlige

grunnene i det enkelte tilfellet. Arbeidstaker skal

motta en slik redegjørelse uoppfordret senest to

uker etter oppsigelses- avskjedstidspunktet. Det

foreslås videre at en konkurranseklausul ikke

kan gjøres gjeldende i mer enn 12 måneder. For

klausuler med varighet i inntil 6 måneder kreves

det et vederlag på minst 50 % av sluttlønn.

For klausuler med varighet over 6 måneder

kreves det et vederlag på minst 100 %. Dersom

vederlaget og nye arbeidsinntekter overstiger

sluttlønn, kan arbeidsgiver kreve fradrag med

halvparten av det som overstiger sluttlønnen.

Forslaget peker også ut et par opphørssituasjoner

hvor konkurranseklausulene ikke kan gjøres

gjeldende, herunder oppsigelser begrunnet i

virksomhetens forhold.

Kundeklausuler En kundeklausul er en avtale mellom arbeids-

giver og arbeidstaker som begrenser arbeidsta-

kers adgang til å kontakte arbeidsgivers kunder.

Det foreslås i stor grad de samme reglene for

kundeklausuler som for konkurranseklausuler.

Kompensasjonskravet er noe annerledes. For en

kundeklausul med inntil 6 måneders varighet

skal vederlaget være minst 25 % og ved varighet

over 6 måneder minst 50%. Dersom det også

er avtalt en konkurranseklausul med samme

varighet, gir imidlertid ikke en kundeklausul

krav på ytterligere vederlag enn det som ytes

etter konkurranseklausulen.

Etter forslaget kan en kundeklausul bare

omfatte de kunder arbeidstaker selv har hatt

kontakt med eller ansvar for det siste året før

oppsigelses- eller avskjedstidspunktet. Det

foreslås også at arbeidsgiver senest to uker etter

oppsigelses- eller avskjedstidspunktet skriftlig

må angi hvilke kunder som skal omfattes av

klausulen før klausulen kan gjøres gjeldende.

Ikke-rekrutteringsklausuler Den type ikke-rekrutteringsklausuler som fore-

slås regulert er avtaler mellom virksomheter om

LEDERNE • OKT 2010 31

Advokatfullmektig Oddvar Lindbekk hos Norman & Co setter i denne artikkelen søkelys på det nye lovforslaget som vil gjøre det lettere å bytte jobb.

ikke å ansette eller forsøke å ansette hverandres

ansatte.

Forslaget går ut på at slike ikke-rekrutterings-

avtaler mellom virksomheter ikke kan inngås.

Det gjøres imidlertid et unntak i forbindelse

med forhandlinger om virksomhetsoverdragelse

mellom to eller flere virksomheter.

Avtale om ikke-rekrutteringsklausuler som be-

grenser en fysisk persons adgang til å medvirke

til at andre ansatte avslutter sitt ansettelsesfor-

hold hos avtalemotparten, har departementet

ikke sett behov for å regulere.

Bindingstidsklausuler Bindingstidsklausuler omfattes ikke av regule-

ringsforslaget.

Skadeoppgjøret gikk på skinner- Jeg betaler gjerne litt mer i forsikringspremie dersom jeg vet at skadeoppgjøret blir korrekt og ordentlig gjennomført. Og det har jeg veldig gode erfaringer med hos Ledernes Skadeservice.

Det er Reidar Berge i Valestrandsfossen som sier

dette til Magasinet Lederne, etter at han hadde

en omfattende lekkasjeskade som tok fra ham

både vann og kloakk i halvannen måned.

- Dette skjedde lille julaften om kvelden, og rent

praktisk ble vi berget ved at vi kunne legge en

slange på bakken og låne vann fra sønnen min i

nabohuset. Der kunne vi også benytte toalettet,

forteller Berge.

Betalt for eget arbeidBerge er en praktisk mann som kunne gjøre mye

av rehabiliteringsarbeidet selv, men måtte ha

både entreprenør og rørlegger for å få anlegget i

orden igjen.

- Det jeg nedla av eget arbeid fikk jeg godtgjort

fra forsikringsselskapet, og regningene fra

entreprenøren og rørleggeren sendte jeg direkte

til selskapet. Enklere enn det kunne man ikke

gjøre det, mener Berge.

Verre for naboenEn av naboene ble rammet av samme skade

som Berge, og han fikk dermed anledning til å

sammenligne sitt skadeoppgjør med naboens.

- Han hadde forsikringene i et annet selskap, og

oppgjøret for ham var mye mer komplisert. For

eksempel måtte han legge ut penger for arbeid

underveis. Dessuten måtte han inn til byen for

å diskutere med selskapet. Alt dette slapp jeg,

forteller Reidar Berge.

Ingen pengekrangelEtter at takstmannen hadde skrevet sin rapport,

og alt arbeidet med rehabiliteringen av kloakken

og vanntilførselen var i orden, var oppgjøret på

konto umiddelbart.

- Det var overhodet ingen diskusjon om

økonomien i ettertid, sier Reidar Berge, og han

legger til at han godt kan betale noen kroner

mer i forsikringspremie etter de erfaringene

han har gjort med skadeoppgjøret til Ledernes

Skadeservice.

Reidar Berge arbeider ved Rolls Royce, og fikk som Ledernemedlem et oppgjør i ”rollsroyce-klassen”: Alt fungerte som det skulle fra A til Å.

Kirkenes- Europas svar på Singapore?Tekst & foto: Sverre Simen Hov

LEDERNE • OKT 2010 33

Kinas vekst, handel med Russland og nye, nordlige sjøfraktruter gir bonanzaeffekt i Øst-Finnmark. Barentsregionen utvikles til å bli Europas nye øko-nomiske vekstområde, og Kirkenes ligger midt i smørøyet.

Produksjonsanlegget til Sydvaranger Gruve kneiser over Kirkenes

en folke- og ressursrike

Barentsregion ligger

usentralt til i et nord-

sørperspektiv, men sentralt

i et øst-vestperspektiv. Nå

opplever Norges arktiske

frontlinje en ny utvikling-

særa. Kinas massive behov for jern, samarbeidet

med Russland, turisme og åpning av nye og

raskere skipsleder østover gir optimisme mens

resten av verden opplever økonomisk nedtur.

Kirkenes er i ferd med å bli et sted man flytter

til, ikke fra, hvor bedrifter etablerer seg, og hvor

ny og nødvendig kompetanse bygges. Initiativer

er tatt for å etablere kunnskapsnettverk og

møteplasser for næringsliv, forskning og politikk.

- Det er artig å være her for tiden, sier en

entusiastisk ordfører i Sør-Varanger kommune,

Linda Beate Randal (Ap). Forgubbingen er

snudd, og hun er fast bestemt på at kommunen

i fremtiden skal ha flere ben å stå på enn kun én

hjørnesteinsbedrift.

GruvedriftenKinas vekst gir gruveboom i Norge, og mange

jerngruver som har hatt tøffe tider er nå i full

vekst. Hjørnesteinsbedriften Sydvaranger Gruve,

som på 1970-tallet hadde mer enn 1300 ansatte

og var Norges største gruveselskap, ble nedlagt i

1996. Det var et tøft slag for Kirkenes.

I 2007 ble selskapet etablert på nytt for å

rehabilitere gruve-, jernbane- og produksjons-

anleggene, samt starte brytingen av høykvalitets

jernmalm og produksjon av jernkonsentrat. Ved

full produksjon vil det være omtrent 350 faste

ansatte i selskapet på et sted hvor det bor ca.

9.750 personer.

Ordfører Randal grøsser når hun tenker på

nedturen det var for Kirkenes da gruven ble

nedlagt. Nå ser hun nyåpningen som et viktig

steg videre mot satsing innen olje og gass.

- Våre bekymringer for gruven nå er ene og

alene at den skal gå godt.

Samtidig har sentrale politikere og

Havforskningsinstituttet advart mot å innvilge

Sydvaranger Gruves søknad om å øke utslipp-

stillatelsen i Bøkfjorden, som defineres som

nasjonal laksefjord og ett av kjerneområdene

for kongekrabben, fra 4 millioner tonn til 9

millioner tonn årlig. Særlig fryktes kjemikaliet

Lilaflot D817M. Selskapet mener at kjemikaliet

ikke vil påføre miljøet ekstra belastninger, da det

binder seg til avgangsmassene og blir liggende på

havbunnen.

- Det er klart at en slik økning av utslippstil-

latelsen er lite ønskelig, men samtidig er det

umulig å tro at vi kan leve av naturressursene

uten at noe blir berørt, poengterer Randal.

Samarbeidet med RusslandKirkenes er Norges port mot Russland. Byen

tilbyr infrastruktur, kunnskap og et oversiktlig

utgangspunkt til et stort, men til tider uover-

siktlig og kanskje litt skremmende russisk

marked. Kommunen har hatt samarbeidsavtaler

med russiske kommuner siden 1973, og om ikke

Kirkenes fra innsiden av det rehabiliterte produksjonsanlegget til Sydvaranger Gruve

D

LEDERNE • OKT 2010 35

lenge blir det visumfri sone med frihandelsavtale

over grensen.

Åtte prosent av befolkningen i Kirkenes er i

dag russere. Byen er det nærmeste vi kommer

en ”russisk by” i Norge – russisk høres overalt

og gateskiltene står på både norsk og russisk.

Samtidig er Murmansk, med sine 400.000

innbyggere, en ”norsk by” i Russland med et

50-talls norske bedrifter etablert. Det mangler

kun 4 mil på å hekte Kirkenes på det enorme

russiske jernbanenettet med forgreninger dypt

inn i Asia.

- Vår russiske befolkning er høyt utdannet og et-

terhvert godt integrert. De er en positiv tilvekst i

lokalsamfunnet, sier ordfører Randal.

Grensen, som har vært fastlagt siden 1826, er

Norges yngste og Russlands eldste grense. Dette

er den nordlige broen mellom øst og vest og har

alltid vært et spenningsområde. Rune Rafaelsen,

generalsekretær i Barentssekretariatet, er opptatt

av å fremme

dialog med

Russland.

- Russland er

uforutsigbart og

krever kunnskap.

Det er viktig at

vi ikke slapper

av på kvaliteten

i forhold til

Russland - vårt

politi, tollvesen

og militære må

hele tiden være

av høy kvalitet.

Samtidig må vi

gjøre Russland

mer ”normalt”

– eksempelvis

burde Gazprom blitt involvert på norsk sokkel,

mener Rafaelsen.

F.v. Ledernemedlemmet Freid M. Sæther, områdeleder Trond Jakobsen og forbundsleder Jan Olav Brekke i det rehabiliterte produksjonsan-legget til Sydvaranger Gruve

Sydvaranger Gruve ASA/S Sydvaranger, som ble grunnlagt i 1906 med tysk og norsk kapital, var gjennom mesteparten av 1900-tallet landets største gruveselskap. Jernmalmforekomstene var og er meget store med et malmareal på 1,2 mill. m2, hvorav Bjørnevatnforekomsten på nesten 300.000 m2 er den største. Malmen blir brutt i dagbrudd.

Den produktive delen i Norge ligger sør for Kirkenes, mens mindre deler slynger seg i et belte fra Varangerbotn i vest, over Neiden og Kirkenes til forbi Murmansk i øst. Anleggene i Kirkenes og Bjørnevatn ble ødelagt ved russernes bombing og tyskernes tilbaketrekning i 1944. Selskapet startet på ny produksjon i 1952, da med stor statlig eierandel og etter hvert også med store offentlige tilskudd. Malmbrytingen ble innstilt i 1996 og produksjonsmidlene solgt.

Eiendommene (gruver, jernbane og havneanlegg) – fra 1999 eid av Sør-Varanger kommune og Varangerkraft – ble i 2006 solgt til Oslo-rederiet Tschudi Shipping Company, som har gjenåpnet gruvedriften. I dag er Sydvaranger Gruve AS (www.sydvarangergruve.no) et norsk heleid datterselskap av Northern Iron Ltd (www.northerniron.com.au) som er børsnotert i Australia. Tschudi Shipping Company er hovedeier med 35 prosent av aksjene, og selskapet ledes av australieren John Sanderson.

1

2 3

4

1

2

3

4

Murmansk. (Foto: Thomas Nilsen/BarentsPhoto.com)

Ledernemedlemmer i Kirkenes på velrenommerte Gapahuken restaurant, 500 meter fra den russiske grensen (lysene i bakgrunnen er den russiske grensestasjonen). Bak f.v. Ingard Marjavara, Thomas Bækø, Helge Kristensen, Harald Hauan og Odd-Johnny Andersen. Alle unntatt Hauan er tilsatt i Sydvaranger Gruve, Hauan jobber i Kirkenes Bil AS. Foran f.v. forbundsleder Jan Olav Brekke og områdeleder Trond Jakobsen.

Rob Brown, en av de mange australske mellomlederne som jobber for Sydvaranger Gruve, har lang erfaring fra australsk gruvedrift. Selskapet er eid av Northern Iron Ltd, som er børsnotert i Australia

5

F.v. Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke, ordfører Linda Beate Randal (Ap) i Sør-Varanger kommune og områdeleder for Ledernes region Nord, Trond Jakobsen.

Forbundsleder Jan Olav Brekke, Ledernemedlemmet Freid M. Sæther og områdeleder Trond Jakobsen foran produksjonslokalene til Sydvaranger Gruve

LEDERNE • OKT 2010 37

5

Området er i ferd med å få en egen ”Barentsidentitet” der det orienteres

mer mot øst og mindre mot sør. Den norsk-russiske markedskorridoren er

sentrert rundt Barentshavet med Kirkenes, Murmansk og Arkhangelsk, og

har 5,5 millioner innbyggere.

Utenrikspolitisk har Norge oppnådd mye i nord, ikke kun på grunn av

enigheten med Russland om delelinjen, men ikke minst fordi fem arktiske

kyststater har forpliktet seg til å samarbeide om hav, sokkel og fordelingen

av ressurser. - Det finnes ikke maken til samarbeidsvisjon andre steder i

verden, skriver tidligere Nordlysredaktør Ivan Kristoffersen i en debattar-

tikkel.

Den nordlige sjørutenÅpningen av nye, isfrie sjøruter mellom Europa og Asia gir store mu-

ligheter. Den sørlige ruten mellom Rotterdam og Tokyo tar 35 dager.

Den nordlige kun 17 dager. Samtidig er Russlands alternativer få – både

Bosporusstredet og Østersjøen har klare begrensninger for sjøtransport.

Kirkenes kan bli en viktig omlastingshavn og har en god plassering for å nå

store, russiske markeder. Det har fått NHO-direktør John G. Bernander til

å erklære at Øst-Finnmark kan bli Europas svar på Singapore.

- Det er langt frem til Bernanders visjon og mye skal klaffe, men havnen

skal utvikles og får mye aktivitet. Visjonen om ”Europas Singapore”

forutsetter blant annet at flyplassen utvides, veinettet forbedres, jernbane

mot Russland bygges og en langt bedre kraftleveranse til regionen, sier

Arve Tannvik, leder for Kirkenes Næringshage.

MV Nordic Barents fra Tschudi Shipping, den første båten fra norsk

havn (4. september fra Sydvaranger i Kirkenes) som har gått den nordlige

sjøruten, er nå fremme i Asia.

OSLO

TROMSØKIRKENES

MOSKVA

ST. PETERSBURG

MURMANSKMURMANSK

LEDERNE • OKT 2010 39

Mer enn kun en hjørnesteinsbedriftOrdfører Randal deler Tannviks frustrasjon over visjonene og vyene til

sentrale politikere.

- Våre øverste politikere må nå ta noen beslutninger om veivalg - det

verste som kan skje er handlingslammelse. Vi vil nødig

miste denne muligheten.

Kombinasjonen av en

levende fiskeindustri,

nystart av

jernutvin-

ning, store

offshore-

prosjekter

som

Snøhvit og Shtokman og omfattende investeringer i turistnæringen med

Hurtigruta som spydspiss bidrar uansett til langsiktig vekst. Samtidig gir

sterkere bånd mellom Norge og Russland, samt nye skipsruter østover,

muligheter som kan lede frem mot noe vi ennå ikke helt vet omfanget av.

I tillegg gjør Kinas vekst at den gamle hjørnesteinsbedriften nå er et viktig

supplement. Tiden da Kirkenes var totalt avhengig av gruvedriften synes

imidlertid over.

FinnmarkFinnmark er Norges største fylke i areal (ca. 48.000 km2 – 13

prosent større enn Danmark) og har alt som skal til for å lykkes:

Rike fiskeressurser, gassfeltet Snøhvit, oljefeltet Goliat, nærhet

til Russland, nye potensielt store forekomster av metaller og

mineraler og store muligheter innen vind-, tidevann- og havkraft.

Her bor 73.000 innbyggere (svak vekst) med 7.558 bedrifter

(vekst). Arbeidsledigheten er på ca. 4 prosent (lavest på flere

tiår), sykefraværet på 7,5 prosent (som landsgjennomsnittet) og

behovet for arbeidskraftimport er økende.

Fylket har en dramatisk historie som har gitt vanskeligheter for

næringsutvikling i egen regi. Det ble plyndret på 1600- og 1700-

tallet av bergenske kjøpmenn som forpaktet et monopol for kun

200 riksdaler i året, ble deretter utsatt for hard kolonialisering,

tok imot finner i hungersnød på 1800-tallet, ble brent ned og

bombet sønder og sammen under andre verdenskrig og samer

ble utsatt for brutal fornorskingspolitikk. Av større konflikter

de seneste årene er mer eller mindre tvungen strukturering av

fiskeflåten der verdiene har havnet andre steder i landet. Særlig

har nedbyggingen av fiskeriene over tid vært svært utfordrende.

Kirkenes• Kirkenes er en voksende by som i 2008 feiret sitt 150-årsjubileum. Den

fikk bystatus i 1998, og er endepunkt for E6 og Hurtigruta.

• Hovednæringen i Kirkenes var i mange år gruvedrift. På det meste hadde gruvedriften

1500 ansatte. I de senere år har turisme overtatt som den viktigste næringen.

• Ikke langt fra Kirkenes ligger militærleiren Høybuktmoen som huser Garnisonen i

Sør-Varanger (GSV). Byens flyplass, Høybuktmoen lufthavn, har daglige avganger til

Oslo og Tromsø, samt resten av Finnmark. På sommeren er det en ukentlig avgang

til Tyskland, og flyplassen er nettopp bygget ut med egen internasjonal del.

• Kirkenes ble kraftig bombet under andre verdenskrig. Flyalarmen gikk over 1000

ganger og 320 bomberaid sørget for at Kirkenes var det nest mest bombede

stedet i verden under andre verdenskrig, etter Malta. Kirkenes ble frigjort av Den

røde armé (Sovjetunionen) 25. oktober 1944, som den første byen i Norge.

• Grense Jakobselv ligger 60 km øst for Kirkenes. Kun en liten elv skiller

Norge fra Russland her. Kong Oscar II kapell er reist her som grensevern

mot Russland, og man kan om sommeren besøke Prestestua.

• Pasvikdalen huser Norges største bjørnestamme. Her finner man også Øvre Pasvik

nasjonalpark. Treriksrøysen er en varde som er satt opp der Finland, Norge og Russland

møtes. Det er strengt forbudt å gå rundt den.

Kilde: Wikipedia.

Lønn som fortjent

Fallskjermordninger er mer utbredt enn resultatbasert avlønning i de norske statseide selskapene. I 2005 hadde over halvparten av de norske statsselskapene fallskjermordning for sine toppledere. I snitt tilsvarer fallskjermene lønn i 14 måneder.

I følge opplysninger fra Fornyings- og adminis-

trasjonsdepartementet var det registrert 302

lederlønnskontrakter i staten i 2009. Disse fikk

en relativt beskjeden 4 prosents lønnsvekst

siste år; fra 977 303 kroner i 2008 til 1 016

635 kroner i 2009. Til sammenligning var

årslønnsveksten for tarifflønnede generelt på

4,4 prosent. I tabellen er det vist en oversikt

over gjennomsnittslønnen for lederkontrakter

fordelt på departement i 2009. Som en ser rager

Statsministerens kontor på topp med i overkant

av 1,1 mill. kroner, mens topplederne i Barne- og

likestillingsdepartementet ligger nederst.

Mitt siktemål med dette spalteinnlegget var å

sammenligne topplederavlønningen i departe-

mentene med tilsvarende avlønning i de statlige

eide selskapene. Staten er som kjent en stor

aktør i næringslivet, og eier helt eller delvis en

rekke sentrale selskaper. Til tross for at statlig

selskapsstyring har fått stor oppmerksomhet de

siste årene, synes det å være få empiriske studier

på feltet. Det er kanskje en årsak til at anekdo-

tiske eksempler har fått dominere debatten om

lederavlønning i disse selskapene.

Jeg fant altså ingen systematisk oversikt over

avlønningen i de statlig eide selskapene, men

kom over noen interessant funn gjort av Stine

Ludvigsen som i sitt doktorgradsprosjekt ved

Handelshøyskolen BI har gjennomført en studie

av statlig eierskap i 56 norske og 40 svenske

statlige selskaper. I sin avhandling tar Ludvigsen

mål av seg å forklare blant annet utforming av

lederlønnskontrakter:

– og trygge fallskjermer

LIV OG LEDELSE Emil Hansen

Emil HansenEmil Hansen har omfattende erfaring fra

helsesektoren. Han setter i denne spalten

søkelys på momenter som er sentrale

for Ledernes arbeid og for samfunnet

generelt.

Hansen er sosialøkonom fra Universitetet i

Oslo og er i dag administrerende direktør

i Norsk Kvalitetsservice. Tidligere har han

vært direktør for Hjelp 24/Gjensidige,

sykehusdirektør ved Hjertesenteret i

Oslo, Horten sykehus og Statens senter

for barne- og ungdomspsykiatri. Han

har vært direktør for Reuma Sol senter

i Spania, statssekretær i Sosialdeparte-

mentet, økonomisjef hos fylkeshelsesjefen

i Nordland, forbundsleder for Helsetje-

nestens lederforbund, vært styreleder for

den norske private skolen på Costa Blanca

samt hatt en rekke tillitsverv som bl.a.

bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet.

Emil Hansen har svært omfattende erfaring fra helsesektoren.

LEDERNE • OKT 2010 41

• Et sentralt funn her er at topplederne

i de statseide selskapene har fått langt

bedre lønnsbetingelser fra 2000 til 2005.

Medianlønnen økte fra i underkant av

1 million til 1.5 millioner. (Jfr topple-

deravlønningen i departementene som

i 2009 var på rundt 1,0 mill kroner).

• Det andre som fremgår direkte av

doktorgradsstudien er at bruken av ulike

incentivordninger og ”fallskjermordninger”

også har økt i omfang. I 2000 hadde 10

prosent av de norske statsselskapene

resultatbaserte incentivordninger. Tilsva-

rende tall i 2005 hadde økt til 34 prosent.

• Fallskjermordninger er enda mer utbredt

enn økonomiske incentiver (resultatbasert

avlønning i tillegg til fastlønn). I 2005 hadde

over halvparten av de norske statsselskapene

(51 prosent) fallskjermordning for sine

toppledere (en økning fra 40 prosent i

2000). I snitt tilsvarer fallskjermene i de

norske statsselskapene lønn i 14 måneder.

Litt ironisk blir derfor min konklusjon

at ordninger som synes å ha sterkest

utbredelse i de statseide selskapene,

er ordninger som i sin konsekvens

først og fremst belønner dårlig

lederarbeid (fallskjerm).

Kilder:• http://www.regjeringen.no/nb/

dep/fad/aktuelt/nyheter/2010/

lonnsutviklingen-for-statlige-

toppledere.html?id=611642

• Stine Ludvigsen: "State

Ownership and Corporate

Governance: Empirical Evidence

from Norway and Sweden"

Departement Topplederlønn 2009

Statsministerens kontor 1 154 832

Finansdepartementet 1 139 478

Helse- og omsorgsdep. 1 094 030

Olje- og energidep. 1 079 180

Forsvarsdepartementet 1 049 000

Fiskeri- og kystdep. 1 048 000

Fornyings- og admin.dep. 1 040 714

Kommunal- og regionaldep. 1 010 400

Arbeids- og inkluderingsdep. 1 009 682

Samferdselsdep. 1 005 333

Kunnskapsdep. 998 889

Utenriksdepartementet 995 700

Justis- og politidep. 994 600

Nærings- og handelsdep. 993 063

Kultur- og kirkedep. 972 357

Miljøverndepartementet 938 714

Landbruks- og matdep. 926 571

Barne- og likestillingsdep. 924 400

Velsmurt maskinPer Ivar Selvåg har vært bildesigner for VW, Ford, Rover og GM. De siste 4 årene har han vært i BMW, og merker klare kulturforskjeller: Tyskere følger reglene, har en enorm arbeidsmoral og stor fagkunnskap.

Tekst: Ann-Mari Gregersen

Foto: Alf Ove Hansen

LEDERNE • OKT 2010 43

PER IVAR SELVÅGFRA: Fogn i Rogaland. ALDER: 39 år. SIVIL STATUS: Gift, to barn. BOSTED: München i Tyskland. UTDANNING: Bachelor fra Coventry University og master fra Royal College of Art i London. TIDLIGERE ARBEIDSGIVERE: Rover, GM, VW og Lincoln/Ford. TITTEL: Lead designer BMW. KJØRER: BMW 330Diesel Touring. DESIGNER NÅ: Noe med fire hjul, lanseres i 2012.

IL: Det finnes i dag omlag

2000 bildesigner-jobber. Av

disse lyses kanskje 10 til

20 ut årlig. Per Ivar Selvåg

fra Fogn i Ryfylke er en

av få som har passert det

übertrange nåløyet. Utdan-

ningsveien har gått fra samfunnslinjen på videre-

gående i Stavanger via bachelor i industridesign

på University of Coventry til en master i vehicle

design fra Royal College of Arts i London.

Jobb fikk han første gang hos Rover, mens han

gikk i Coventry. Bilgiganten ble så begeistret

for en traktor han hadde utviklet i samarbeid

med Landbrukshøyskolen på Ås, at de sponset

London-årene samt ga ham arbeid etterpå.

- Studiedelen av karrieren min er en milepæl, som

jeg fremdeles høster mye av. Jeg jobbet utrolig

mye, lærte å ha en profesjonell innstilling og at

det lønte seg å gjøre mer enn det som kreves.

Jeg leverte for eksempel to avgangsoppgaver i

Coventry, selv om kravet var en. I perioder jobber

jeg dag og natt. Det var personlig nyttig å teste

hvor mye du kunne lære ved å presse deg selv,

forteller Selvåg, som vi møter hjemme på som-

merferie.

Kjøreturen med kone og to barn fra München til

Rogaland gikk selvsagt i en BMW. I det tyske fir-

maet har Selvåg siden 2006 hatt tittelen lead de-

signer. Tidligere har han vært designer hos GMs

konseptstudio i England, hos Rover i England

og Volkswagen i Tyskland samt design manager

hos Lincoln/Ford i USA. Han har dermed sett på

nært hold flere lands ledelseskulturer, så vi tenkte

å utfordre ham på holdninger om tyskere. *

Uvilje til å treffe egne beslutninger?Det kan virke sant. Det tyske hierarkiet er hva det

er. Tyskere er veldig formelle i jobbsammenheng,

og veldig klare på hvem som har ansvar for hva.

De er helt motsatt av amerikanere, som oppfor-

drer deg til å tenke selv. I Tyskland ville løsningen

på å tenke selv vært å sette ned en komitè som

skal organisere hvordan ideen skal utvikles kol-

lektivt.

Selvgode bedrevitere?Slik opplever ikke jeg det. Det jeg derimot erfarer,

er at tyskere lærer seg grundig alt innen sitt om-

råde. De liker ikke tanken på at noen skal kunne

beskylde dem for mangel på kunnskap innen eget

felt. De vil ikke påstå at de har mer kunnskap

enn deg, men de vil bryskt motbevise det dersom

noen påstår at de ikke kjenner sitt eget fagfelt.

Lite konstruktive og ufleksible?Tyskere er ihvertfall veldig ufleksble. Skal de være

fleksible, må de sette ned en komitè og diskturere

hvordan de kan være fleksible.

Arrogant og fornærmende kommunikasjonsstil?Ja og nei. Tyskere er veldig direkte, men det er

fordi de ikke er redde for å fornærme hverandre.

Dette kan selvsagt gå begge veier i møtet med en

nordmann. Her skiller tyskerne seg fra engelsk-

menn. I England kan du gjerne være tvetydig

B

* Påstandene er tatt fra Stian Askes masteroppgave fra 2005 om tysk-norske kulturforskjeller i næringslivet. http://aske-ntfk.no/

LEDERNE • OKT 2010 45

og indirekte. Å si noe direkte kan virke klønete.

En tysker derimot vil ikke forstå det dersom du

er tvetydig, og også tenke at det er så ueffektiv

bruk av tid! Så for meg var kommunikasjon en av

mange grunner til at det i sin tid skar seg mellom

Rover og BMW...

Per Ivar Selvågs erfaringer med andre land

kommer godt med i Tyskland. Han ser forskjell

på mye.

- Det føles veldig oversiktlig og ryddig å jobbe i

et tysk firma. BMW er intet unntak. Alle følger

reglene, og det er gjerne derfor det ofte fungere

så bra. Generelt er hele BMW preget av den tyske

systematikken. Både etikken og profesjonaliteten

er på skinner. Jeg har blant annet jobbet med itali-

enere, engelskmenn, amerikanere og spanjoler. Er

arbeidsmoralen god hos dem, ligger resultatene

likevel på et helt annet nivå i Tyskland. Ikke for

å fornærme noen, men det er nå min opplevelse.

Selvåg har to sjefer over seg. Selv kan han i pe-

rioder være leder for mellom 2 og 10 personer, alt

etter fasen i prosjektet. Så først:

- Hvordan opplever du dine tyske sjefer?- De går foran med et godt eksempel, jobber

hardt og lenge hver eneste dag. Sjefene mine kan

komme på jobb 7, ta det siste møtet klokken 20 og

så ut på forretningsmiddag, før de skal tidlig opp

og ta flere fly til ulike møter, og du forventes på

jobb med en gang du er tilbake. BMW forventer

mye av lederne sine. Det er strenge og høye krav.

Det forventes at du er tilgjengelig nesten til en-

hver tid. Alle sjefene tar kravene alvorlig, som en

naturlig del av jobben. De har en holistisk hold-

ning til jobben, og derfor kan det være vanskelig

å hoppe rett inn i en tysk bedriftskultur. De kan

virke arrogante, firkantete og kvasse på oss som

kommer utenfra, men jeg opplever det som at de

bare tar jobben sin alvorlig. Det gjør alle tyskere,

høyt eller lavt på rangstigen.

Selvåg selv sier han ikke helt visste hva han gikk

til, selv om han hadde litt erfaring fra VW.

- Du lærer litt etter litt. På tysk er det et ord som

heter vorleitung, og er satt sammen av ordene for

og ytelse, du må bevise hva du kan og så høster

du det du sår. Når du slår vorleitung sammen

med profesjonalitet, så forstår en mer hva tysk

arbeidsmoral handler om, fra

bunn til topp, synes Selvåg.

- Hvordan er det å være norsk leder i et tysk firma?Jeg har ikke akademisk

utdannelse i ledelse, men

jeg bruker den ydmykheten

nettopp det gir, pluss erfaringene mine for alt

de er verdt. Min opplevelse av mange aspekter i

ulike profesjoner er at den viktigste utdannelsen

skjer «in situ», altså ved høsting av direkte erfa-

ring. Jeg vet av erfaring at det er både dårlige og

gode måter å formidle informasjon og

arbeidsoppgaver på, for å si det diplo-

matisk.

Selvåg mener han nok en litt annen stil

enn tyskere, for han spør blant annet

gruppen om de er fornøyde og hva han

kan gjøre for å forbedre seg.

- Noen blir kanskje forundret over åpenheten

min, men for meg er det ikke ok å bare utøve

«makt» for maktens del når jeg formidler opp-

gaver. Jeg krever ikke respekt ut fra tittelen min,

men fordi jeg helst vil fortjene respekten. Når det

er sagt, er det ikke bare å valse over meg heller.

Men jeg tror på å være en lyttende leder, og jeg

har utviklet meg mye siden min første lederstil-

ling for ti år siden. Jeg har for eksempel mye

større respekt for ansatte som har vært lenge i en

bedrift. Som ung tenker du at båten har gått fra

de eldre, og at bare de unge er fremtiden. Nå ser

jeg klarere at vi har mye å lære fra ansatte som

har vært med en stund. Både sjefene og resten av

de ansatte i BMW får dessuten vite hvordan de

ligger an via den årlige spørreundersøkelsen. Tysk

grundighet igjen, sier Selvåg.

- Hvordan tar du opp konflikter?- Det gjør jeg direkte med den det gjelder,

men tyskerne selv foretrekker å gå til firmaets

ombudsmann. Da blir det en offisiell sak for

BMWGrunnlagt i 1916. Har ca 96.000 ansatte. Består av merkene BMW, Mini og Rolls Royce. Produserer årlig ca 1,5 millioner biler og ca 100.000 motorsykler. Har 24 fabrikker i 13 land og et salgsnettverk i mer enn 140 land. Mest solgte BMW i Norge akkurat nå er BMW X1. Har innført miljøprogrammet Efficient Dynamics i alle modeller.

VENTETID: I 2012 lanseres bilen Per Ivar Selvåg nå jobber med.

LEDERNE • OKT 2010 47

personalavdelingen, og det hele gjøres anonymt. Mange benytter seg av det,

og da føler folk at de har gjort det som er formelt riktig. For meg blir det helt

feil, og jeg kan ikke forestille meg at den som har gjort noe galt lærer noe

som helst av det. Jeg tenker at det er feigt at klageren er anonym. Jeg tror at

det på sikt blir mer tillitsbyggende å ta oppgjøret seg imellom enn å bruke

en mellommann, mener Selvåg.

- Hvordan gir du ros- Det er ingen som gir personlig ros i Tyskland, sier Selvåg og ler litt før han

fortsetter: - Jeg overdriver nok litt, men bare litt. For tyskere er det slik at du

skal jo gjøre jobben din 100 prosent, og skal du ha ros for å gjøre din plikt?

Jeg synes forøvrig at det er lett å gi ros ved å vise takknemlighet.

Ydmykende å tapeSelvåg har ladet batteriene i Norge, og han trenger all energi han kan få

fremover. Han er nå midt i et prosjekt med en produksjonsbil som skal

lanseres i 2012.

- Jeg vant en intern konkurranse for ett år siden, etter å ha vært med i om

lag ti slike og kommet til finalen i fem. Det er ganske ydmykende å tape.

Å vinne en slik konkurranse gir derimot selvtillit, og er også avgjørende for

den videre karrieren. I dette yrket finnes designere som ikke har vunnet noe

på 30 år og fremdeles prøver, mens andre bare får sjansen én gang, opplyser

Selvåg nøkternt.

Han blir ikke stresset av å ha en jobb med tre års tidsperspektiv. Vi utenfor

bransjen hadde sikkert mistet nattesøvnen med tanken på hva konkurren-

tene kan finne på. Selvåg har dette i blodet, og tenker på det hele med stoisk

ro og følgende analyse:

- Selv om noen som jobber for en masseprodusent, BMW er fremdeles

regnet som en liten produsent, skulle ha samme ide som meg, så betyr det

etter min mening mer at ideen kommer på en BMW, hvis det går an å være

så frekk. Vi har en svært etablert og solid posisjon, kredibilitet, segmentle-

delse og er regnet som verdens mest verdifulle bilfirma, så hva andre finner

på bekymrer meg ikke noe særlig, uten at jeg mener det på en arrogant

måte. Veldig unorsk ting å si, understreker han på norsk vis.

Bytter sykkel mot bilHva Audi og Mercedes skal finne på, er heller ikke grunn til

tidlige grå hår på Selvågs hode.

- Jeg mener at BMW er godt stilt for fremtiden, i motsetning

til Mercedes og Audi. De går for såkalte Halo-produkter som

karakteriseres mest av store motorer. Vi har en helt annen

miljøstrategi. Jeg tror generelt at vi kommer til å endre måten

vi både kjøper, kjører og produserer biler i fremtiden. Det må

komme en bruksmønsterforandring.

For det er liten tvil om at flere av verdens forbrukere gjerne

vil ha bil. For eksempel kan sikkert noen millioner kinesere vurdere å bytte

ut sykkel med bil. Det er riktig at Kina er et potensielt stort marked. De er

som alle andre opptatt av status, og bruker den økende forbrukskraften sin.

Vi har i dag detaljer på BMW-er i Kina som er unike for landet. De vil ha

ekstra krom, og god beinplass bak. Det gir nemlig ekstra status. En million

kinesere er nok til å dekke kapasiteten for BMW, som produserer og selger

1,5 millioner biler i året globalt. Når det er sagt, og det er sikkert helt feil av

meg å si det, men jeg håper virkelig ikke at vi får en milliard bilforbrukere

til, sier Per Ivar Selvåg og velger å la setningen henge litt i luften.

ANNEN DIVISJON: Per Ivar Selvåg har jobbet med italienere, engelskmenn, amerikanere og spanjoler. - Er arbeidsmoralen god hos dem, ligger resulta-tene likevel på et helt annet nivå i Tyskland. Ikke for å fornærme noen, men det er nå min opplevelse, sier Selvåg.

Tidlig morgenmøte?

TELEFONMØTE.NO- spar tid og penger

LEDERNE • OKT 2010 49

3 nyttige iPhone appsI slutten av juli lanserte Apple den nye versjonen av mobiltelefonen iPhone. Plastikken er erstattet med aluminium og glass, noe som gjør at iPhonen virker mer solid og luksuriøs. Hastigheten mellom forrige versjon iPhone 3GS og den nye iPhone 4 er minimal, men de har forbedret blandt annet kamera, og lagt til et ekstra frontkamera slik at du kan ha videosamtaler med andre iPhone og iPod touch brukere. Det som er den største forbedringen er skjermen. Apples såkalte Retina Display er sylskarp, spesielt når man zoomer inn på tekst. Det som er det geniale med iPhone er at man enkelt kan installere egene programmer eller "apps" som de kalles, slik at mobilen kan bli slik du selv ønsker. Nedenfor har plukket ut 3 slike apps som vi mener kan være nyttig om du har en iPhone.

Instapaper FreeDenne kjekke applikasjonen lagrer nettsider

lokalt (uten bilder) og lar deg lese dem uten

nettilgang - slik at du har noe interessant å lese

på toget/bussen/flyet. Spesielt attraktivt for deg

med iPod touch eller iPhone-eiere som vil spare

datatrafikk.

Du registrerer deg enkelt på

www.instapaper.com,(brukernavn og passord er

alt som behøves) og legger en “read later”-knapp

til nettleseren din. Klikk denne knappen på

interessante artikler for å få disse synkronisert til

din iPhone/touch.

Instapaper er gratis å laste ned.

Convert Her har du en applikasjon som kan konvertere

så og si alt! Ønsker du vite hvor mye 58 miles

er i meter? Det regner Convert ut på et blunk.

Og det i nydelig grafikk. Den kan konvertere

blandt annet: areal, bits og bytes, energi,

vekt, lengde, strøm, trykk, fart, tempratur og

tid, men den funksjonen som er mest nyttig

er valuta kalkulatoren. Setter du inn $15 så

regner Convert det om til norske kroner, med

oppdaterte valutakurser. Veldig kjekk funksjon

når du er i utlandet.

Convert koster 11kr

iMovieMed det nye kamera på iPhone 4, som kan

filme i HD, blir det mer og mer aktuelt å bruke

telefonen som familiens hoved-filmkamera.

Redigeringen som du i utgangspunktet har

mulighet å gjøre på telefonen er begrenset.

Du kan kun forkorte klipp du har filmet.

Derfor har Apple lansert iMovie til

iPhonen, som gjør at du har mye

større kontroll på redigeringen. Med

denne applikasjonen kan du importere

videoklipp, legge til overganger mellom

klipp og legge til tekst, slik at det ser

veldig proffosjonelt ut.

iMovie på iPhone er nok kun for dem

som ønsker å redigere filmet materiale,

og ikke har tilgang til en Mac. Macen

kommer med iMovie forhåndsinstal-

lert, og det er noe lettere å redigere når

man har en større skjerm og tilgang til

musepeker.

iMovie koster 29kr

iPhone 4 (Foto: Apple)

Tekst: Tomas Jacobsen

Rammevilkårene til frem tidens attføringVEKST OG ATTFØRING

Svar fra direktør Dag Sandvik i ASVL (arbeidsgiverforeningen for vekstbedriftene):

1. ASVL vil arbeide for at bedriftene har høy kompetanse og muligheter for å tilby et mangfold av tiltak. Dette for å kunne tilby skreddersøm av individuelt tilpassede programmer. Slik skreddersøm er det etter ASVLs syn ikke mulig å tilby mennesker med omfattende bistand og omsorgsbehov, dersom reglene om anbud skal utvides til å gjelde også dette området. Når tiltak likevel konkurranse-utsettes skal konkurransegrunnlaget etter ASVLs syn være best mulig kvalitet ut i fra en gitt pris.

2. Behovet for ordinære VTA plasser og eksterne (VTO) vil øke. Kravet om 100 prosent uførepen-sjon for å få et fast arbeid i et VTA tiltak må fjernes. Stortingsmelding nr. 9 sier at det er brukerens behov som skal gi grunnlag for tiltak og aktivitet. Det er ikke vesentlig for oss hvilke tiltak som blir borte og det er ikke behov for flere tiltak. Dersom det kommer nye tiltak vil det være tiltak rettet mot ungdom og helserelaterte tiltak. Utfordringene våre er at vi til en hver tid orienterer oss mot det som er til det beste for brukeren og samfunnet. Det stiller krav til kunnskap om og utvikling/forskning av

ulike metoder og virkemidler, markedet, helhetstenkning og relevant kompetanse og kompetanseutvikling i bedriftene.

3. I tillegg til å øke antall tiltaksplasser må samfunnet i perioder med stor arbeidsledighet kunne kjøpe læreplasser i or-dinær bedrift for å lære opp og sysselsette ungdommen. Det er viktig at unge mennesker ikke faller utenfor. Alterna-tivet til å ta slike kostnader er etter vårt syn ødeleggende for den som rammes og uøkonomisk for samfunnet.

4. Spørsmålet avgjøres av medlemmene våre. Avgjørelsen vil nok bli bestemt ut fra i hvilken grad be-driften og organisasjonene greier å samarbeide i praksis. Vi har i dag en del arenaer som vi samar-beider godt på. Dette gjelder felles AB-konferanse, ulike høgskolestudier og diverse kurs.

5. Etter vårt syn må det stilles de samme kvalitetskravene til alle bedrifter som tilbyr arbeidsmarkedstjenester til NAV. Vi tror også det er viktig at NAV selv innfører et kvalitetssikringssystem med ekstern revisjon slik at tilbudet til arbeidsmarkedstjenester kva-litetssikres hele veien. Vi tror at et slikt kvalitetssikringssystem vil også hjelpe NAV til å bedre kvalitet på egne tjenester.

Ledernes bransjeutvalg for vekst og attføring har stilt direktørene for arbeidsgiverorgani-sasjonene ASVL og Attføringsbedriftene i NHO Service noen spørsmål om fremtidens attføring og rammevilkår.

Spørsmålene som ble stilt var1. Anbud framover fra NAV - hvordan ser dere på dette?

2. Tiltakspakken vil den bestå i forhold til dagens plan med AB, APS, KIA, TIA, Avklaring og VTA? Dersom det er snakk om reduksjon, hvilke tiltak tror dere ryker først? Dersom nye tiltak kommer på banen - er det spesielle grupper dette blir rettet mot? Hvilket fokus skal den enkelte attføringsbedrift ha for å kunne møte morgendagens utfordringer innen attføringsfeltet?

3. Vi vet at rundt i Europa har ungdom store problemer med å få ordinære jobber - ungdomsledigheten i Spania er på over 40 prosent. Det får sikkert Norge også merke i en mindre målestokk. Hvordan skal vi sammen takle dette?

4. ASVL og Attføringsbedriftene går mer og mer på samme linje med mange felles tiltak som APS – AB, osv. Vil vi se en sammenslåing i løpet av noen år?

5. Hvor stor vektlegging blir det på bedrifter som har fått godkjent EQUASS? Dette sett i forhold til private som ikke har godkjenning, men vil inn i markedet. Vil NAV kunne ”sile” her, ved å tilby private aktører denne type personer som vi jobber med i dag? Forutsatt at vi har ASVL- og Attføringsbedriftenegodkjent EQUASS kvalitetssystem.

LEDERNE • OKT 2010 51

Rammevilkårene til frem tidens attføringSvar fra direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene i NHO Service:Når jeg skal svare på dette, må jeg hele tiden gjøre et skille mellom hva som kan komme til å skje og hva vi som bransje håper skal skje.

1. Konkurranse på fag og kvalitet er bra. Attføringsbedriftene understreker at det burde vært mye mer konkurranse mellom godkjente tiltaksarrangører. Valgfrihet for brukene er viktigere enn valgfrihet for NAV. Merk at jeg snakker om konkurranse på fag, kvalitet og leveringsdyktighet på attføringsområdet, ikke basert på pris. En slik reform kombinert med utvikling av kompetansen på attføring og arbeidsret-tede tiltak i NAV, vil gi bedre tilbud til individ og samfunn. Jeg har grunnleggende tro på NAV-reformen.

2. Jeg er bekymret for at de formidlingsrettede tiltakene bygges ned i sektoren. Ta for eksempel kvalifiseringstiltaket (KIA) som bare på noen få år er halvert til tross for at det er et godt og kostnadsef-fektivt tiltak for at personer både skal få og beholde jobb etter kvalifiseringsprosesser. Fremtidens attføring kommer dessuten til å handle om å kople helseutfordringer hos den enkelte med attføring og

arbeidsrettede tiltak. Attføringsbedrifter og vekstbedrifter må ikke bare ha denne kompetansen, men også ha evne til å bruke den i nyskapende attføringsvirksomhet. Den største trusselen mot sektoren totalt sett er den enøyde troen på at næringslivet vil kunne ordne opp med inkludering gjennom bruk av tilskudd eller varig sponsing fra staten. Tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) er under kontroll i Norge, men jeg frykter danske tilstander hvor ordningen er kommet helt ut av kontroll. Jeg er selv-sagt også tilhenger av flere varig tilrettelagte arbeidsplasser, men også på dette området må vi være villig til nytenkning.

3. Høyere arbeidsledighet setter attføringssektoren under press allerede i dag. Andelen personer som får tilbud om aktive tiltak er sterkt synkende. Altfor mange går på passive stønader. Dette kombinert med at man jakter på de billigste tiltakene og stadig mer satsing på tilskuddsordninger til næringslivet, vil kunne sette attføring under et meget tøft press i årene som kommer. For eksempel krever det innsikt i attføring for å forstå at et dyrt tiltak kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt på lengre sikt. For å møte fremtidens utfordringer, må det etableres et nytt budsjettsystem. I dag er alle arbeidsmarkedstil-takene rammestyrte mens trygd og livsoppholdsytelser er rettighetsstyrte. Folk med behov for attføring må vente, ifølge NAV-tall, i gjennomsnitt 900 dager. Det er en gåte for meg at finansministeren opererer med stramme rammer på tiltakene. Hva om en snudde om på det hele slik at det alltid var midler nok til fornuftige arbeidsrettede tiltak? Bare 10.000 flere i jobb og de beholder jobben i mer enn 5 år, er i følge Arbeidsdepartementet en samfunnsbesparing på 10 milliarder kroner.

4. Bransjeforeningen Attføringsbedriftene har vært på frierferd til ASVL lenge, og jeg mener fremdeles det er et objektivt behov for at disse organisasjonene slår seg sammen. Selv om vi samarbeider godt på en del saksfelter i dag, har disse to organisasjonene bare valget mellom å slå seg sammen eller bli tøffe kon-kurrenter. Mellomløsninger går ikke over tid. I løpet av et år eller to får vi svaret på dette.

5. Det er nok krefter som mener at kvalitetssikringssystemer er vel og bra, men at det er viktigere å få inn andre le-verandører som hverken har samme kvalitet eller er kvalitetssikret. Disse møtes også av motkrefter hos NAV, som vil vektlegge kvalitet og kvalitetssikring. Vi må støtte opp om fagligheten, men heller ikke være redd for å slippe andre non-profitorganisasjoner til, forutsatt at disse er kvalitetssikret og har attføring som primært formål.

LEDERNE AKTUELT

Ledere i Posten velger Lederne

Postens ledere er i økende grad lei av å havne mellom barken og veden. Nå velger mange å melde seg inn i Lederne.

Tekst & foto: Sverre Simen Hov

Kjersti Myrjord og Jan Christian Nordhus har

mye ansvar som distribusjonsledere i Posten

Norge: Millionbudsjetter, 30 postbud hver, 17

postbiler hver, behandling av kundehenven-

delser, produktivitet, HMS, lønn, fravær, resultat

og stadig nye omorganiseringer er bare noen av

ansvarsområdene. Nordhus, som er distribusjons-

leder for Fana i Bergen, har vært ansatt i Posten

Norge siden 1987. Myrjord, som har jobbet i

Posten Norge siden 1996, er distribusjonsleder

for Laksevåg og deler av Loddefjord i Bergen.

Stort potensial i PostenFra knapt å ha hatt medlemmer i offentlig

sektor, øker nå tilstrømmingen av medlemmer

til Lederne. På under et år er allerede 15 ledere

i Posten Norge på Vestlandet innmeldt, og

potensialet er stort blant ledere og nestledere.

- Mange ledere i Posten er positive til medlem-

skap i Lederne og sitter litt på gjerdet, forteller

Myrjord og Nordhus. Begge har i mange år

vært medlemmer av LO-forbundet Postkom

(Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund) som

organiserer de fleste ansatte i bl.a. Posten Norge.

Over tid vokste erkjennelsen frem: Som ledere

burde de ikke stå i samme organisasjon som sine

ansatte.

Ledere i tøff skvis- Det er ikke til å stikke under en stol at vi

har hatt konflikter med Postkom der vi som

ledere har blitt sittende i en tøff skvis mellom

barken og veden. I de fleste sakene fungerte ikke

Postkom for oss ledere, og tok nesten automatisk

våre ansattes side. Det er forståelig siden det er

der hovedtyngden av deres medlemmer er, men

da blir det ikke lett for en leder å være medlem.

Desto mer befriende og ryddigere ble det da vi

meldte oss inn i Lederne. Rollefordelingen er

blitt mye klarere for alle parter, understreker de.

Trygghet i ryggenMyrjord og Nordhus er svært fornøyd

med kursingen og bistanden de får i

Lederne.

- Vi har ikke tidligere opplevd så gode

kurs, kompetansetiltak, informasjon,

konferanser og nettverksbygging som

i Lederne. Plutselig ble fokuset nytt:

I stedet for kun å snakke om Posten

får vi nå også ledelsesdimensjonen

gjennom organisasjonen vår og kan

diskutere ledelsesspørsmål med

ledere i andre bedrifter som vi møter gjennom

kurs og samlinger i Lederne. Det synes vi er

veldig inspirerende, forteller de to, som er aktive

brukere av sentrale og lokale kurs i Lederne.

Neste kurs blir på Voss, der Ledernes region Vest

avholder kurs i nye ledelsesmodeller.

- Samtidig føler vi en sterk trygghet ved å ha

en organisasjonen i ryggen som er utenforstå-

ende i Posten. Her er det ingen bindinger eller

personlige relasjoner mellom organisasjonen og

arbeidsgiveren som ofte kan virke forstyrrende.

Det er også viktig at Lederne er partipolitisk

uavhengig, sier Nordhus og Myrjord.

Posten Norge

Posten Norge er en del av samfunnets infrastruktur og den største arbeidsplassen i Norge etter antall ansatte. Det er et statseid konsern med ansvar for postgangen i Norge. Konsernet driver også blant annet godsfrakt. Posten Norge er en av Norges eldste og største statlige bedrifter, opprettet av kong Christian IV i 1647. Konsernet omsatte i 2006 for 23,7 milliarder kroner. Virksomheten består av vel 23.000 årsverk, herunder 10.000 postbud og sjåfører, hvorav 2.000 er landpostbud.

Jan Christian Nordhus og Kjersti Myrjord, er distribusjonsledere og entusiastiske medlemmer av Lederne hos Posten Norge i Bergen. Her på Postens distribusjonssentral på Nesttun i Bergen.

LEDERNE • OKT 2010 53

Hovedoppgjøret for daglige ledere, administrative ledere og varehussjefer i Coop i havn

I årets tariffoppgjør har det vært viktig for Lederne å få på plass endringer i omfangsbestemmelsene for å fange opp ansatte i særlig selvstendige og betrodde stillinger. I tillegg har det vært viktig å fange opp dagens med-lemmer som ikke lenger rapporterer til daglig leder, men til nestleder og de som pga omorganiseringer ikke lenger rapporterer til noen av disse.

Tekst: Susanne Persson

Foto: Kåre Jon Langberg

Lederne og SAMFO gjennomførte et utvalgs-

arbeid for å se på denne problemstillingen i

2009 og arbeidet resulterte i en protokoll som

ble undertegnet 18. september 2009. Denne

protokollen ble verifisert i dette tariffoppgjøret

og vi har nå løst en rekke utfordringer for våre

medlemmer og kan starte nyrekruttering av

mange nye medlemmer innen det administrative

apparatet i de ulike samvirkelagene.

Omfangsbestemmelsen har nå fått ny ordlyd

for diverse ledende stillinger. I den nye ordlyden

fanger vi opp alle ledere som nå rapporterer

både til daglig leder og til nestleder. Det er også

nå åpnet for at alle som i dag er ansatt i stillinger

av overordnet og ledende art også omfattes av

overenskomsten. Her har man ikke nødvendigvis

personal- og budsjettansvar, men stillingen

defineres som særlig selvstendig stilling/betrodd

stilling. Har man en slik stilling omfattes en av

overenskomsten med unntak av bestemmelsene

om forsikring, pensjon, lønnssystemet i vedlegg

1 og trygghetsavtalen. Vi har også fått på plass

egne lønnsbestemmelser for ovennevnte gruppe

i § 4 B.

Det er også kommet inn en sikringsbestemmelse

for de som beholder sine arbeidsoppgaver, men

hvor den enkelte stilling endrer tilknytning til

persongruppe som står omtalt i omfangsbestem-

melsene. Lederne er meget fornøyd med å få

dette på plass etter lang tids frustrasjon for våre

medlemmer.

Det skal i tariffperioden arbeides aktivt for

lokal lønnsdannelse gjennom reelle person-

lige lønnssamtaler og utvikling av personlige

lønnssystemer. Det tas derfor sikte på å avvikle

bilag 1 innen neste tariffperiode. Det er også

blitt enighet om en protokolltilførsel: Det skal

nedsettes et utvalg som skal se på konsekvensene

av å fjerne bilag 1. Utvalget skal også fremme

forslag om hvordan dette i praksis skal gjennom-

føres i de bedrifter som ennå ikke har avtalt og

gjennomført personlige lønnssamtaler. Utvalget

starter sitt arbeid i august 2010 og skal være

ferdig innen utgangen av august 2011.

Vi har også

fått på plass

en styrking av

bestemmelsene

om kompetanse.

Ledernes

medlemmer

er opptatt av

kompetansehe-

ving og ser at det

er meget viktig

å satse på økt

kompetanse for

ledere for å vinne

kampen om

markedsandeler

og økt fortjeneste.

Det er kommet på plass en skjerping av bestem-

melsene om lønn til etterlatte. Dersom bedriften

har etablert en gruppelivsforsikring som gir

utbetaling tilsvarende 3 måneders etterlønn eller

mer, erstatter forsikringen denne bestemmelsen.

På økonomisiden har vi fått på plass følgende:

Generelt tillegg: Kr. 2.925 per år. Basislønns-

satsene i bilag 1 heves med 12.500 per år

(inkludert det generelle tillegget). Nye satser

fra 1. april 2010 blir som følger: Daglig leder kr.

401.450, diverse ledende stillinger kr. 360.150

og varehussjefer kr. 387.750. Arbeidstakere

som lønnes i henhold til bestemmelsene om

investeringsgarantien (bilag 1) gis et tillegg

på kr. 10.000 per år (inkludert det generelle

tillegget). Arbeidstakere som lønnes i henhold til

trygghetsavtalen (bilag 4) gis et generelt tillegg

på kr. 2.925 per år.

F.v. Torgeir Kroken (direktør i SAMFO) og Tor Hæhre (nestleder i Lederne) ved undertegnelsen av protokollen

En epoke er over på Nymo i GrimstadGerhard Dovland sluttet på A/S Nymo i Grimstad 31. august. Han har jobbet her sammenhengende i 50 år. Det er første gang i JJUC-selskapene at noen har jobbet så lenge.

Tekst & foto: Øyvind Larsen, avdelingsleder

for Ledernes avdeling 57 Arendal

Han ble ansatt 1. august 1960 noen uker før han

fyllte 17 år og det ble mye reisejobber på Ugland

sine båter. Den gangen var Nymo bare en liten

båtbu i Vikkilen. Nå er det storindustri.

Så ble han bas og etter 20 år ble han formann

for platearbeiderne. Det har han vært i 30 år.

Det ble mange tøffe og usunne jobber. Asbest-

duker brukte vi daglig for tildekking mot brann.

På 1960- og 70-tallet var der ikke mye som het

HMS. Verneutstyr visste vi lite om, men det har

heldigvis bedret seg og Gerhards helse er god.

Når han nå går inn i pensjonistenes rekker får

han tid til hummerfiske som er en av hobbyene.

Han har vært medlem av Lederne siden 1981 og

vil fremdeles være med oss på årsmøter og de

turene vi har i bedriftsgruppen på Nymo.

Vi ønsker ham lykke til og håper han får mange

fine år fremover som pensjonist.

Ledernes avdeling 1 TrondheimLedernes avdeling 1 Trondheim har eget kontor i toppetasjen av Trekanten på Tiller, rett ved City

Syd. Avdelingen har en positiv medlemsutvikling med totalt 255 medlemmer.

Tekst & foto: Sverre Simen Hov

På avdelingskontoret avholdes styre- og medlemsmøter i avdelingen som ble stiftet i 1908. Etter

Bergensavdelingen, som ble stiftet allerede i 1903 men som var oppløst en periode, er Trondheims-,

Stavanger- og Fredrikstadavdelingene Ledernes eldste avdelinger. Trondheimsavdelingen har nå planer

om å ruste opp kontoret på Tiller med nye kontormøbler.

Avdelingen har medlemmer i ca. 60 bedrifter i Trondheimsregionen, Stjørdal og Rissa. Avdelings-

styret består i 2010 av leder Tore Kristiansen (tlf. 416 24 698, e-post tore.kristiansen@kvernelandbil.

no), nestleder Ingerid Kristine A. Olsvik (tlf. 907 79 947), kasserer Johnny Lysholm (tlf. 932 27 475,

e-post: jlysholm@broadpark.no), sekretær Nina Hofstad, kontaktperson Kjell Engelsås (tlf. 958 28

998, e-post: kjell.engelsas@malthus.no) og styremedlemmene Eva Schjølberg og Kenneth Pedersen.

Kontaktdetaljer til avdelingen er: Lederne avd. Trondheim, Trekanten, Vestre Rosten 81, 7075 Tiller.

Tlf. 72 88 50 11.

F.v. Kjell Engelsås, Gunnar Skansen og Tore Kristiansen foran høyhuset på Tiller i Trondheim som huser kontoret til Ledernes avdeling Trondheim.

LEDERNE AKTUELT

LEDERNE • OKT 2010 55

Tekst & foto: Sverre Simen Hov

Det poengterte områdeleder for Ledernes region Vest, Bjørn Tjessem, på

regionmøtet som ble avholdt på Brakanes Hotel i vakre Ulvik innerst i

Hardanger 27.-28. august.

- Det gjør inntrykk når ledere som har vært over 20 år i samme bedrift

ønsker seg vekk fordi de ikke lenger føler seg ønsket. Jeg har opplevd

mange grelle saker, men det viser seg at når folk står på og får en vurdering

fra Lederne, klarer vi i de fleste tilfellene å få gode løsninger, sa Tjessem.

Aktuelle saker blant medlemmene i Ledernes region Vest er blant annet

industridøden langs kysten, at medlemmer i vekst- og attføringsbedrifter

har stor vekst, den nye avtalen for ledere i offentlig sektor, profitt og

utbytte i barnehager, kraftintensiv industri og tettere samarbeid med

Coops butikkledere. Handlingsplan for 2011 og Norsk Ledelsesbarometer

2010 ble gjennomgått, og Tjessem orienterte om kurs for topptillitsvalgte

som skal avholdes i samarbeid med Ledernes region Olje og gass.

Liv Spjeld By fra Ledernes avdeling Bergen var dirigent, og forbunds-

styremedlem for Ledernes region Vest, Jan Roald Nysæther, orienterte

om sakene til Ledernes kongress som avholdes i midten av september.

Distriktene ga sine tilbakemeldinger på disse sakene.

Kommunikasjonsleder

Sverre Simen Hov

presenterte et forslag

som skal opp på

kongressen om å

støtte mødrehjemmet

Abrigo i Rio de

Janeiro, og dette ble

tatt godt imot. Han

gikk også gjennom

status for websider,

markedsføring og pressekontakt, og orienterte om 100-årsjubileet i Bergen.

Personal- og administrasjonsleder Kjetil Haave orienterte om budsjett for

2011, økonomi og informasjon fra hovedkontoret. Forbundet har de siste

årene hatt gode resultater på grunn av god medlemsvekst.

På fredagskvelden var alle delegatene samlet til båttur på Hardanger-

fjorden, middag og musikk fra Hardangerfele. Et godt gjennomført

arrangement, og det at såpass mange hadde en svært lang reisevei vitner

om mange engasjerte tillitsvalgte.

- Ledere og mellomledere ofte utsatt for trakassering

- Region Vest har opplevd mange saker det siste året. Ledere og mellomledere er etter min lange erfaring som tillitsvalgt mer utsatt for trakassering enn andre ansatte.

Ulvik i Hardanger. (Foto: Brakanes Hotel.)

Forbundsstyremedlem for Ledernes region Vest, Jan Roald Nysæther.

LEDERNE AKTUELT

Lederne meddelte 6. juli 2010 Riksmeklingsmannen, NHO og OLF at det anbefalte forslaget på sokkeloverenskomsten fra Ledernes forhandlingsdelegasjon var godtatt, etter at 81,2 prosent stemte ja og 18,8 prosent stemte nei i urav-stemmingen.

Tekst & foto: Sverre Simen Hov

Lederne valgte å sende meklingsresultatet fra Riksmeklingsmannen til

uravstemming blant medlemmene. Industri Energi og SAFE valgte å

akseptere tilbudet uten uravstemming. Et hett tema i meklingen var

Industri Energis krav om at renholdsoperatører med fagbrev skal ha samme

betaling som andre stillinger med fagbrev på sokkelen.

Meklingen hos Riksmeklingsmannen mellom OLF og Lederne, SAFE

og Industri Energi pågikk fra 14. juni og hadde utløp 16. juni kl 24.00.

Meklingsresultatet ble lagt frem etter mange og lange timer på overtid,

morgenkvisten 17. juni. Lederne hadde varslet at ca 110 medlemmer ville

bli tatt ut i streik om det ikke ble enighet.

Store ulikheter- Vi takker alle fagarbeidere på norsk sokkel for den massive støtten vi har

fått gjennom meklingen. Lederne mener naturligvis at det skal være lik

lønn for likt arbeid, men er sterkt uenig i at en renholdsoperatør skal ha

samme lønn som tradisjonelle fagarbeidere innen instrument, mekanisk,

elektro og prosess. Vi mener at det her er stor forskjell på ansvar, myn-

dighet og utdanning, understreket Ledernes forhandlingsutvalg.

Hovedårsaken til at Lederne brøt de opprinnelige forhandlingene med

OLF 6. mai var uakseptable tilbud på skift- og konferansetillegget, det

generelle tillegget til fagarbeiderne, samt fleksibel pensjonsalder for

helkontinuerlig skiftpersonell.

Meklingsmann var sorenskriver Nils Dalseide. I Ledernes forhandlings-

utvalg satt Jan Olav Brekke (forhandlingsleder), Per Helge Ødegård, Tor

Hæhre, Gudmund Gulbrandsen, Sverre Simen Hov, Hallstein Tonning,

Nils Helland, Alf Samuelsen, Norvald P. Holte, Finn Roger Døvik, Svend

Kristian Torkildsen, Ingelill Johansen Handeland og Terje Herland.

81,2 prosent stemte ja i uravstemmingen på sokkeloverenskomsten

Den lange meklingsnattens avslutning. Sittende helt til høyre Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke. Sittende i midten meklingsmann Nils Dalseide.

LEDERNE • OKT 2010 57

Her orienterte forbundsleder Jan Olav Brekke om økonomi og informasjon

fra hovedkontoret, 100-årsjubileet i Bergen og kjøpet av Breibakken 14 i

Stavanger sentrum. Forbundet har de siste årene hatt gode resultater

på grunn av god medlemsvekst. Saker til kongressen og debattopplegget

”Lederne mot de neste 100 år” ble gjennomgått av nestleder Tor Hæhre.

Områdeleder Norvald P. Holte orienterte om nytt kurs for topptillitsvalgte

som arrangeres i samarbeid med Ledernes region Vest. Han fortalte også

om aktivitetsplanen for region Olje og gass.

Forbundsstyremedlem Per Helge Ødegård orienterte om Ledernes

ECON-rapport om boring i nord, mens kommunikasjonsleder Sverre

Simen Hov presenterte et forslag som skal opp på kongressen om å støtte

mødrehjemmet Abrigo i Rio de Janeiro. Dette ble tatt godt imot. Han gikk

også gjennom status for websider, markedsføring og pressekontakt.

Høstens olje- og gasskonferanse i HaugesundLedernes region Olje og gass avholdt sin olje- og gasskonferanse (regionmøte) på Rica Maritim Hotel i Haugesund 31. august og 1. september.

Tekst & foto: Sverre Simen Hov

Fra Alexander L. Kielland til Deepwater Horizon – hva har arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter lært?

Forumet for trepartssamarbeid innen petroleumsindustrien, Sikkerhetsforum, avholdt 25. august pressekonferanse på oljemessen ONS 2010 i Stavanger. Fokus var hvordan arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter i Norge styrer risikoen for storulykker.

Tekst & foto: Sverre Simen Hov

- Et velfungerende samarbeid mellom myn-

digheter, arbeidstakere og arbeidsgivere er en

forutsetning for å håndtere risikoen ikke bare

i petroleumsvirksomheten, men også i andre

virksomheter, sa direktør Magne Ognedal i

Petroleumstilsynet (Ptil) på pressekonferansen.

Sikkerhetsforum er den sentrale samarbeidsare-

naen mellom partene i petroleumsnæringen og

myndighetene innen helse, miljø og sikkerhet i

petroleumsvirksomheten på norsk sokkel og på

land. Lederne er medlem av Sikkerhetsforum.

- I lys av ulykker utenfor Australia og Venezuela

og ikke minst Deepwater Horizon i Mexico-

gulfen er det vår erfaring at åpenhet og dialog

er en forutsetning for å lykkes med å håndtere

de utfordringene vi står overfor, poengterte

Ognedal.

Informere utlandetI tillegg til Ognedal, som er leder av Sikkerhets-

forum, satt også OLF-direktør Gro Brækken

og leder for industripolitisk avdeling i organi-

sasjonen IndustriEnergi (LO), Frode Alfheim,

på podiet. Alfheim representerte også Lederne

og YS/SAFE. Målet med pressekonferansen

var spesielt å informere utenlandske medier

om hvordan det samhandles mellom partene i

Norge.

LedelsesansvarOgnedal viste til at Ptil de siste årene spesielt

har prioritert oppfølging av ledelsens bidrag til

reduksjon av storulykkesrisiko. For å ta kontroll

over risiko og forhindre at ulykker skjer, er det

svært viktig å ta lærdom av tidligere hendelser,

påpekte Ognedal.

- Vi må aldri glemme fortiden, og den dyre-

kjøpte lærdom som ansatte, deres familier og

hele næringen har gjort gjennom katastrofer i

næringen, sa Ptil-direktøren.

Samarbeid og ansvar- Trepartssamarbeidet fritar ikke arbeidsgiverne

for ansvar. Det er helt unikt at vi i Norge har

et regelverk som blant annet gir verneombudet

rett til å stanse arbeid på en plattform, sa

OLF-direktør Gro Brækken i sitt innlegg, og

poengterte at man i bunn og grunn snakker om

menneskers sikkerhet.

Frode Alfheim mente at et vellykket treparts-

samarbeid forutsetter sterke og representative

organisasjoner på både arbeidstaker- og

arbeidsgiversiden.

- Vi skal trekke lærdom fra andre land som har

opplevd storulykker. Samtidig er det et faktum

at katastrofer som den i Mexicogolfen skjer i

land uten etablerte trepartsarenaer slik vi har i

Norge. Vi mener bestemt at trepartssamarbeid

er en forutsetning for at næringen skal kunne

håndtere storulykkesrisikoen i virksomheten,

poengterte Alfheim.

F.v. Frode Alfheim, Magne Ognedal og Gro Brækken på Sikkerhetsforums pressekonferanse på ONS 2010.

LEDERNE • OKT 2010 59

Terje Wilhelm Nygaard er gått bort4. juli i år fikk vi den triste meldingen om at vår mangeårige tillitsvalgte

ved Borregaard Industrier i Sarpsborg var gått bort. Ved sin bortgang hadde

han vært medlem i Lederne i over 40 år og i mesteparten av disse hadde

han også tillitsverv.

Terje var engasjert i det som skjedde både på lokalplanet og også sentralt

i forbundet. Han hadde gjennom en årrekke ledervervet i bedriftsgruppen

og han var også nestleder i Sarpsborgavdelingen i flere år.

Sentralt i forbundet var han medlem av landsstyret i perioden 1995 –

2000. Han var også leder av valgkomiteen frem mot landsmøtet i Tromsø i

2000, hvor han løste denne krevende oppgaven på en veldig profesjonell

og god måte.

Men det som vel var det som interesserte Terje aller mest var lederrollen

han hadde i en årrekke som bestyrer for Græsdal Feriehjemsforening.

Dette var hjertebarnet til Terje.

Vi lyser fred over hans minne

Jan Olav Brekke, forbundsleder

LESERINNLEGG Ragnar Mortensen

Åpent brev til Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda

I Magasinet Lederne nr 4-2009 hadde jeg et leserinnlegg som oppfølger til nummeret før, hvor temaet var Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og norske legers kollegialitet. Jeg tillater meg å sende et nytt leserinnlegg med direkte henvendelse til NPE og Pasientskadenmnda (PN):

Dere har ikke kommet med noe svar på denne underlige saksbehandlingen,

og ikke minst avvisningen. Og den underligste skriftlige ”eksessen” PN

gjorde etter at jeg klaget på vedtaket, var å skrive et sammendrag av

legeerklæringen til min primærlege, som er professor i patologi, til det

ugjenkjennelige, slik at konklusjonen ble det motsatte av det han skrev.

Dette kaller jeg for i kronikken i Lederne for ”stryk det som ikke passer-

prinsippet”. Derfor vil jeg ha et offentlig svar. Advokaten hadde tydeligvis

ikke satt seg grundig inn i saken og blandet begrepene protese og implantat

med de fatale følger det fikk for min sak. Han brukte ordet protese i

stedet for implantat. Dette brukte NPE som sendte saken direkte over til

PN som igjen brukte det for alt det var verdt. Måten det ble gjort på ligner

en parodi.

Mer skal jeg ikke gå inn på det her, da det står om det i nevnte kronikk,

og som jeg regner med at både NPE og PN har lest. Jeg vil spørre NPE og

Pasientskadenemnda: Om advokaten bommet med begrepene, hvorfor

undersøker dere ikke fakta som for eksempel at en øyelege innrømmet

ovenfor meg at det var helseproblemer med implantatet, og journaler

fra sykehuset som opererte det ut og ikke minst mine kommentarer til

journalene på oppfordring fra advokaten? For meg fortoner det seg som at

dere ikke har fått med dere at jeg fikk operert ut implantatet.

Saken ble gjenopptatt p.g.a. sykehuset tilbakeholdt opplysninger om dette

implantatet i løpet av de seks årene acyløyeprotesesaken tok. Det gikk det

tydelig fram av min korrespondanse med advokaten. Kan nesten lure på

om advokaten sendte over journalkopiene fra det sykehuset som opererte

ut implantatet i desember 2002. Jeg fikk ingen kopier av hans korrespon-

danse med NPE, i den grad det var det, med ene brevet hvor saken ble

framlagt, og der var ikke spesifisert noen vedlegg.

Året før jeg startet denne saken fikk en dame fra Egersund operert ut et

plastimplantat, og i ettertid kan en bli så eitrende sint fordi ikke sykehuset

tilbød seg å fjerne mitt implantat, i stedet for å bruke 6 år på å dekke over

det hele - egen prestisje går foran pasientenes helse. Sykehuset kunne spart

meg for 6 av de 14 årene jeg gikk med den, for eksponeringen av disse stof-

fene som jeg holdt på å kveles av en seig slimpropp i luftveiene. Likedan

hadde denne Egersundkvinnen og.

Det forekommer meg meget rart at tre instanser blir ordblinde, eller det

jeg vil kalle for ”saksbehandlerdysleksi.” Saken er vel at dette ikke tåler

dagslys. Vi er tross alt en del som har disse implantatene innsydd av de vel

4000 som bruker øyeproteser, og som jeg tror var mest brukt i en tid.

Den 21. mars 2007 stod en liten notis på NRK Tekst-TV: ”Ingen har ana-

lysert klagesaker i NPE de siste 19 årene for å lære.” Det fortoner seg for

meg at dere er en slags ”stat i staten,” og ikke har noen form for kontroll av

hva dere driver med.

Dere burde hatt Riksrevisjonen eller kommisjon av uavhengige advokater

på jevnlig besøk for å gjennomgå saksbehandlingen for at pasientene skal

ha en noenlunde rettsikkerhet, elles så kan dere bare legges ned og en

forhåpentligvis en bedre instans opprettes.

Jeg venter på et offentlig svar på denne underlige saksbehandlingen.

Ragnar Mortensen, Hammerfest

Forsikringer i LederneAlle kontingentbetalende medlemmer har livs-

og familieulykkesforsikring. Alle yrkesaktive

medlemmer blir også med i en

omfattende livs- og uføreforsikring som ikke

krever helseerklæring. Denne kan man reser-

vere seg mot. Medlemmer kan frivillig tilknytte

seg innbo-, reise- og ytterligere familieulykkes-

og livs- og uføreforsikringer. Vi har også prisga-

ranti på en del andre private skadeforsikringer.

Sjekk www.lederne.no/forsikringer for ytterli-

gere informasjon.

Støtte til etter- og videreutdanning

Støtten gis blant annet til fulltidsutdanning med

inntil kr. 60.000, deltidsutdanning med inntil kr.

30.000 og korte kurs o.l. med inntil kr. 20.000.

Forutsetter ett års betalt medlemskap.

Andre fordeler

•Nettverkblantledereiallebransjer

(totalt 15.000 medlemmer).

•Omfattendekursogkompetanseutviklingfor

tillitsvalgte.

•Sværtgodeogomfattendeforsikrings-

ordninger (kontakt Ledernes forsikrings

kontor på tlf. 22 54 51 50 – tast 2).

Stønader i Lederne

Begravelsesbidrag

Etter det kalenderår medlemmet fyller 67 år

og fram til og med det året man fyller 75 år utbe-

tales følgende begravelsesbidrag:

•Vedmedlemmetsdødutbetalesdetkr.15.000.

•Vedmedlemmetsektefelle/samboersdødutbe-

tales det kr. 15.000.

Etter det kalenderår medlemmet fyller 75 år utbe-

tales følgende beløp:

•Vedmedlemmetsdødutbetaleskr.6.500.

•Vedektefelle/samboersdødutbetales

kr. 6.500.

Begravelsesbidraget utbetales til avdødes ekte-

felle/samboer eller til avdødes barn. Utbetaling

ved ektefelle/samboers død gjelder så lenge med-

lemmet er i live. Hvor medlemmet ikke har ekte-

felle/samboer eller barn utbetales det kr. 3.750.

Stønad under arbeidsledighet

Aktive medlemmer som har betalt kontingent i 12

måneder, er arbeidsføre og som uforskyldt blir ar-

beidsledige, ytes økonomisk stønad fra forbundet

etter søknad. Det ytes kr. 115 pr. dag i stønad i inntil

100 dager for det enkelte medlem. Etter 100 da-

gers ledighet kan medlemmet søke om å få redu-

sert kontingent så lenge man går arbeidsledig slik

at det i den perioden kun betales forsikring/adm.

kontingent.

Julebidrag

Medlemmer som har vært sykemeldt ut over ett år

og fortsatt er syk eller på attføring, eller som har

fått utbetalt maksimal arbeids-ledighetsstønad og

fortsatt er arbeidsledig, kan søke om å få utbetalt

julebidrag. Bidraget er på kr. 2.500.

30 års medlemskap

Yrkesaktive medlemmer som oppnår 30 års uav-

brutt fullt betalende medlemskap er berettiget til

en gave på kr. 2.500 fra forbundets stønadskasse.

Juridisk bistand

Medlem og grupper av medlemmer som på grunn

av forhold knyttet til sine lønns-,

arbeids-, forsikrings- og ansettelsesvilkår trenger

veiledning og rettshjelp, kan søke forbundet om

fri juridisk bistand. Medlemmer kan søke om juri-

disk råd og veiledning (ikke rettshjelp) også i andre

saksforhold. Kontakt din regionale områdeleder for

nærmere informasjon.

Forsikringer og medlemsfordeler i Lederne• For mer informasjon om medlemsforde-

lene kontakt Lederne på telefon 22 54 51 50 eller se www.lederne.no/fordeler. • For mer informasjon om forsikringene

i Lederne, kontakt Ledernes forsikrings-kontor på tlf. 22 54 51 50 - tast 2 eller se www.lederne.no/forsikringer.

Medlemsavtale med StatoilMedlemmer i Lederne tilbys følgende fordeler med

Statoil Personkort eller Statoil Mastercard:

•Ingenårs-ellerfakturagebyr.

•Innfil36ørerabattpr.literbensinogdieselpåalle

Statoilstasjoner i Norge det første året. Etter 12 må-

neder er rabattene 15 øre over 750 liter - 28 øre

over 1500 liter og 36 øre over 2000 liter pr. år.

•45dagerrentefribetalingsutsettelsemedmulighet

til å fordele tilbakebetaling over tid.

•Hver6.vaskgratis(hver5.vaskgratisforgullmed-

lemmer - gullkortet får de som har benyttet kortet

for varekjøp og drivstoff for mer enn kr 20 000,- i

løpet av de 12 siste måneder).

•Opptil100prosentbilfinansieringtilgunstigebetin-

gelser for de som innehar Gullkort.

Se www.lederne.no/fordeler for detaljer.

Telefoni med VenteloLederne har avtale med Ventelo der du som

medlem får tilgang til gode betingelser på mo-

bilabonnement, fasttelefon, IP-telefon og bred-

bånd. Fordeler med avtalen: Priser forbeholdt

storkunder, Telenors mobildekning, bedriftsa-

bonnement fra Ventelo kan knyttes opp mot

familiens private mobiler, samlefaktura på alle tje-

nester, personlig oppfølging.

www.lederne.no

MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50

www.lederne.no

LEDERNE • OKT 2010 61www.lederne.no

MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50

Feriereiser til Hellas og BulgariaLederne har avtale med Lilleput Reiser som

tilbyr utsøkte, greske og bulgarske reisemål. Le-

dernes medlemmer får en rabatt på 5 prosent.

Se www.lederne.no/fordeler for detaljer.

For mer informasjon om medlemsforde-lene kontakt Lederne på telefon 22 54 51 50 eller se www.lederne.no/fordeler. For mer informasjon om forsikringene i Lederne, kontakt Ledernes forsikrings- kontor på tlf. 22 54 51 50 - tast 2 eller se www.lederne.no/forsikringer.

Eurocard Gold og Diners Club

Ledernes medlemmer får en redusert års-avgift

på kr. 295 pr. år (ordinær pris kr. 645).

•Gebyrfrittvedkjøpavvarerogvedfakturering.

Rabatter hos Choice Hotels/ Hertz bilutleie

Hotellavtalen med Choicehotellene Comfort,

Quality og Clarion i Norden gir: 10-12

prosent rabatt på overnatting, oppgradert rom

ved ledig kapasitet, 20 prosent i rabatt på leiebil

i Norden/Europa, samt rabatter på svært gun-

stige ferie/fritidspriser i verden for øvrig, 15 pro-

sent rabatt på både hvite og grønne avganger

hos NSB, bedre valutakurs enn den ordinære

dagskurs hos FOREX vekslingskontor. Søknads-

skjema for Choicekort fås ved henvendelse til

forbunds-kontoret.

Billigere strømLederne har valgt NorgesEnergi som strømleve-

randør for våre medlemmer. NorgesEnergi er en av

Norges største lavprisaktører og er ved en rekke

anledninger kåret til en av landets rimeligste strøm-

leverandører. Se www.lederne.no/fordeler for mer

informasjon

Kjøp av dekk og felger

Ledernes medlemmer tilbys avtale på kjøp

av dekk og felger med en rabatt på fra

50 til 60 prosent ved kjøp fra et av Megahjul sine

dekkvarehus.

Avtale om leie av hytterHyttene ligger på solsiden av Dagalifjell og ved

porten til Hardangervidda med nydelig turter-

reng og bare 200 meter til alpinsenter med

skiskole. Det er også tilbud på jakt og fiske. Jakt-

tilbud: Småvilt fra kr. 400. Hyttene er utstyrt med

dusj og toalett og noen også med badstue og

kabel TV.

Se www.lederne.no/fordeler for detaljer.

www.lederne.no

Høyrentekonto med rentega-ranti og uten uttaksbegren-sningerSom medlem i Lederene kan du benytte deg

av Plasseringskonto i Bank2 med rentegaranti.

Plasseringskonto er en høyrentekonto som

sikrer deg høy rente på dine innskudd til enhver

tid. I tillegg er det ingen uttaksbegrensninger.

Bank2 garanterer at dine betingelser er blant de

tre beste på Norsk Familieøkonomi sitt høyren-

tebarometer på www.norskfamilie.no. Garantien

måles ut fra innestående beløp på henholdsvis

50.000 kroner og 500.000 kroner, og beregnes

på løpende rente.

Se www.lederne.no/fordeler for detaljer.

Hotellbooking

Lederne har en avtale med AJM Hotellmegleren

som gir medlemmer av Lederne mulighet til å

booke hotellrom

direkte på nett og få tilgang til rabatterte hotell-

priser på 90.000 hoteller i hele verden.

Ved å gå inn på www.hotellmegleren.no og re-

gistrere deg som bruker, får du en medlems-

fordel som kan benyttes privat så vel som i

jobb. Klikk “Ny bruker” nederst i ruten til høyre

på siden og registrer deg der. Merk “Medlem

Lederne” i feltet for spørsmål/kommentarer.

I løpet av 24 timer får du en e-post som be-

krefter registreringen og kan da benytte ditt

brukernavn og passord for å få tilgang til ra-

batterte hotellpriser på 90.000 hoteller i hele

verden. Du kan søke etter ledige rom uten å

være registrert bruker, men de rabatterte avta-

leprisene i Norge er kun tilgjengelig med egen

logg in.

AJM Hotellmegleren AS kan også kontaktes på

tlf. 23 13 15 15 eller e-post

firmapost@hotellmegleren.no.

For mer informasjon kontakt Lederne på tlf 22 54 51 50 / www.lederne.no

www.lederne.no

BRANNSIKKERHETModum brannstige. Med utfellbar brannstige fra

Modum, er det enkelt å komme seg ut fra soverom i andre eller tredje etasje.

VARMEPUMPEMitsubishi varmepumper leveres

ferdig montert.

RABATT på utvalgtemodeller

Inntil

kr 2.000

25% RABATT

5–50% RABATT

TAKTEKKING/

BLIKKENSLAGERBetongtakstein, takrenner,

takpapp og shingel, takstiger, snefangere m.m.

For bestilling gå inn på www.tic.no

MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50Ved bruk av rabattene på denne siden må du vise ditt medlemskort i Lederne med …tic-logoen på baksiden.

Brannsikring hjemme er ditt ansvar!Medlemspriser på brannsikkerhet.

Deltronic trådløst seriekoblede røykvarslere.Med Deltronic PHR 1211 som reagerer bådepå røyk og varme, er din familie garantert tidligvarsling ved brann.Vi har også Deltronic Vannvarsler,Gassvarsler og CO-varsler

Medlemspris:

Kr. 632,- per stk.

HusbrannslangeEn brannslange er lett åbruke for store og små.

Medlemspris:

Kr. 590,-

Modum Brannstige Med Modum utfellbarbrannstige, er det enkeltfor barn og voksne åkomme seg raskt ut frasoverom i andreeller tredje etasje

Be om gratis befaring !Vi sørger for monteringover hele landet.

Medlemspris:

25 % rabatt

Modum ”Brannpakke”3 stk PHR 12111 stk Husbrannslange1 stk 4 meter brannstige

Medlemspris:

Kr. 4.890,-

Du kan bestille direkte via e-mail: post@modum.com eller på tel. 51 81 74 00- Se også www.modum.com for oversikt over våre sikkerbutikker.

Oslo - S tavang er - Berg en - Trondhe im - Bodø - Tromsø

PROGRAMVARERabatt på da Tax

programmer.

20% RABATT

For bestilling gå inn på www.tic.no

www.lederne.no

LEDERNE • OKT 2010 63www.lederne.no

MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50Ved bruk av rabattene på denne siden må du vise ditt medlemskort i Lederne med …tic-logoen på baksiden.

Sjekk også våre nettsider

www.lederne.no

www.lederne.no

Ledernes forbundsledelse og ansattePostadresse:

Postboks 2523 Solli 0202 OSLO

Besøksadresse:

Drammensveien 44, OsloTelefon: 22 54 51 50 Telefaks: 22 55 65 48 Epost: lederne@lederne.no

Regionkontor Stavanger: Hetlandsgata 35, Stavanger

Forbundsleder:

Jan Olav Brekke Epost: jan@lederne.no Mobiltlf: 982 88 861

Nestleder:

Tor Hæhre Epost: tor@lederne.no Mobiltlf: 982 88 859

Personal- og administrasjonsleder:

Kommunikasjonsleder:

Kjetil HaaveEpost: kjetil@lederne.noMobiltlf: 934 01 496

Sverre Simen HovEpost: sverre@lederne.noMobiltlf: 915 95 055

Bjørn Tjessem (Sogn og Fjordane/ Hordaland/Rogaland) Epost: bjorn@lederne.no Mobiltlf: 900 42 387

Områdeleder Region Nord:

Områdeleder Region Vest:

Områdeleder Region Midt Norge:

Områdeleder Region Øst:

Områdeledere Region Olje og gass:

Norvald P. Holte Epost: norvald@lederne.no Mobiltlf: 982 88 860

Trond Jakobsen (Finnmark/Troms/Nordland/ Svalbard)Mobiltlf: 480 23 162Epost: trond@lederne.no

Marit Garmannslund Nortun (Nord Trøndelag/Sør Trøndelag/ Møre og Romsdal) Mobiltlf: 982 888 64 Epost: marit@lederne.no

Einar Mortensen (Østfold, Akershus, Oppland, Oslo og Hedmark) Mobiltlf: 982 88 872 Epost: einar@lederne.no

(Også direkte tilsluttede medlemmer) Gudmund Gulbrandsen Mobiltlf: 982 88 870 Epost: gudmund@lederne.no

Områdeleder Region Sør:

Områdeleder Region FLF:

Konsulent kurs/kompetanse:

Konsulent:

Konsulent medlem:

Susanne Slaatsveen (Lederne i Coop)Mobiltlf: 908 80 991Epost: susanne@lederne.no

Christen Wallekjær Olsen (Buskerud, Vestfold, Telemark Aust-Agder, Vest-Agder) Mobiltlf: 982 88 862 Epost: christen@lederne.no

Karin Backer Epost: karin@lederne.no Mobiltlf: 982 88 857

Inger Haave Mobiltlf: 982 88 858Epost: inger@lederne.no

Ann-Christin Lauten Mobiltlf: 982 88 865Epost: christin@lederne.no

Bergenseren Carl Johan Jensen var kun 34 år gammel da han i 1910 var den drivende kraften bak dannelsen av Lederne. 100 år etter er Jensens kongstanke en vital og levedyktig organisasjon med nær 16.000 medlemmer. I 2010 var Lederne igjen samlet i Bergen for å hedre alle de tusentalls tillitsvalgte som gjennom 100 år har gitt trygghet til norske ledende og betrodde ansatte.

B-bladReturadresse:Lederne, c/o Kunde og Medlemsservice postboks 4, 4349 Bryne