SammenArbeiderpArtiets medlemsAvis

Nr 1 – FebrUAr 2010

LO versus NHO 8 Til kamp mot frafall 15 Inn i bloggosfæren 17

J e n s ' h j ø r n e

3 Høyrebølge og polarisering 4 Veien til ny IA-avtale 6 – Nøkkelen er tett oppfølging 8 LO versus NHO10 Arbeidsportalen søker dine tanker 11 – Samfunnet må endre holdning12 Meningsmotsetninger 14 Oslo mot 2029 15 Til kamp mot frafall 16 Teknologien forenkler og forbedrer 17 Inn i bloggosfæren18 E for engasjement 20 Nytt og nytting i partiet 22 Oppslagstavla24 Ordførerpraten

N R . 1 - f e B R u A R 2 0 1 0

I N N H O L DSamarbeid for arbeidI årets nyttårstale snakket jeg om viktigheten av arbeid og at det er hverandres arbeid vi skal leve av i framtiden. Den videre velferdsutviklingen i Norge avgjøres av at mange er en del av arbeidsstyrken og at vi bruker arbeidskraften godt. Riktignok finansierer oljeinntektene hver 11. utgiftskrone på offentlige budsjetter, men bruken av oljeinntek-ter er kommet så høyt at den snarere må reduseres enn fortsette å øke de nærmeste årene. Dette gjør de økonomiske valgene mer krevende. Skal vi klare å opprettholde det velferdsnivået vi ønsker må vi bruke de menneskelige og økonomiske ressursene våre best mulig.

Nå inviterer vi til «Samarbeid for arbeid», der Regjeringen vil møte folk fra hele landet for å få innspill og råd. Vi er opptatt av hvordan vi kan få flere i jobb, hvordan vi skaper et arbeidsliv som gjør at folk holder seg friske og motiverte, hvordan vi får bygd opp den kompetansen vi trenger og hvordan vi skaper et framtidsrettet næringsliv. Innsats mot sykefravær og frafall i skolen vil være viktige temaer. Det samme vil tilrettelegging for å skape arbeidsplasser.

å møte forbildene er en sentral del av «Samarbeid for arbeid». Det er mange som gjør en god innsats og som har noe å lære andre. Stovner videregående skole har for eksempel klart å få ned frafallet. Å møte elever og lærere der under et besøk nylig, ga meg mange nyttige innspill til hvordan vi kan bruke erfaringene herfra til å få ned frafal-let på andre skoler. Ofte står det ikke på regler og ressurser, men på ideer og gjen-nomføring. Vi må bruke dette og lage de gode systemene for å lykkes flere steder. en rekke kommuner gjør en flott innsats for bedre arbeidsmiljø og ser resultatene i lavere sykefravær. Vi må lære av deres erfaringer og hente inspirasjon i suksesshistoriene.

Samtidig er det viktig å høre om utfordringene – hva som skal til for å skape lønn-somme og framtidsrettede bedrifter og hvilke hindre gründere møter. Dette er ting vi vil vite mer om og ta med oss når vi skal legge den politiske strategien og lage nye stortingsmeldinger og budsjetter. Vi etterlyser folk med gode ideer og interessante erfaringer. for å nå flest mulig vil vi bruke nettet aktivt, gjennom egen nettside www.samarbeidforarbeid.no og ved å skape debatt på andre nett-kanaler som facebook og Twitter.

For en flertallsregjering er det ekstra viktig å være åpen og lyttende og å søke etter andre stemmer enn de som vanligvis blir hørt i de politiske pro-sessene. Men det er også viktig at dere som er med i Arbeiderpartiet kommer med innspill om disse spørsmå-lene – gjennom «Samarbeid for arbeid» og Arbeiderpartiets eget prosjekt «Herfra til 2029» som starter til våren. Her vil blant annet velferd og arbeid komme til å være sentralt. Jeg gleder meg til å komme i gang, til å møte folk, til å reise og til å følge debatten. Invitasjon til «Samarbeid for arbeid» går til alle!

andre stemmer enn de som vanligvis blir hørt i de politiske pro-sessene. Men det er også viktig at dere som er med i Arbeiderpartiet kommer med innspill om disse spørsmå-lene – gjennom «Samarbeid for arbeid» og Arbeiderpartiets eget prosjekt «Herfra til 2029» som starter til våren. Her vil blant annet velferd og arbeid komme til å være sentralt. Jeg gleder meg til å komme i gang, til å møte folk, til å reise og til å følge debatten.

FOTO

: gur

I dAH

L/Sm

K

MILJØMERKET

241 Trykkeri 683

Sammen - utgis av:

ArbeiderpartietAdresse: Youngstorget 2 A, 5.etg. OsloPost: postboks 8743 Youngstorget, 0028 OsloTelefon: 24 14 40 00Telefax: 24 14 40 01e-post: dna@dna.noe-post til redaksjonen: sammen@arbeiderpartiet.noInternett: www.arbeiderpartiet.no

Ansvarlig redaktør: pia gulbrandsen

redaktør: marte Ingul

redaksjon: Adrian Nøttestad, Bjørn Tore Hansen, gro Axelsen, Håvard Fossbakken, Kristine Nordenson Kallset, mari Brenli, Nina Yong Kviberg, Ola Tømmerås, Snorre Wickstrøm, Thomas Nordvik Strandberg og Tore Nordseth

Produksjon og administrasjon: LO media

kontaktpersoner, lO media: Administrasjonssjef Liv Lysaker, Tlf: 2306 2277, e-post: liv.lysaker@lomedia.nodaglig leder Tore ryssdalsnesTlf 970 73 092, e-post: tore.ryssdalsnes@lomedia.no

Forsidefoto: Adrian Nøttestad

layout: LO mediaTrykk: A/S dagblad TrykkOpplag: 51.000

2 f e B R u A R 2 0 1 0Registrer deg på: www.mittarbeiderparti.no

3

SNORRE WIKSTRØM er statssekretær på Statsministerens kontor. Han har arbeidet med meningsmålinger for Arbeiderpartiet siden 2002. I denne spalten tar han for seg ulike funn fra slike målinger. du kan diskutere denne artikkelen på www.arbeiderpartiet.no/debatt

Høyrebølge og polariseringMange har i det siste snak-ket om at vi befinner oss i en høyrebølge. Det er sant. Høyre og FrP samlet, er større nå enn under «høyre-bølgen» i 80-årene. Men denne gangen vokser høyre-partiene på bekostning av sentrumspartiene, og det er ingen stor overgang av vel-gere fra Arbeiderpartiet til høyresiden.

Stortingsvalget i 1981 omtales som høyrebølgens gjennombrudd i Norge. Ved dette valget fikk frP og Høyre en samlet oppslutning på 36,5 prosent. Ved stortingsval-get i 2009 fikk de samme to par-tiene hele 40,1 prosent i samlet oppslutning. Allikevel ble det altså rødgrønt flertall på Stortinget og Arbeiderpartiet gikk frem. Det kan se ut som vi beveger oss i retning av to blokker – en rød-

grønn med et stort Arbeiderparti, og en mørkeblå blokk av Høyre/frP. I stedet for høyrebølge kan vi derfor snakke om en polarisering i norsk politikk.

Det er også sånn at Høyre og frP har vært på et like høyt nivå 4–5 ganger tidligere de siste 10 årene. forskjellen mellom dagens målinger og disse «høyrebølge-toppene» er først og fremst at Arbeiderpartiet, SV og Sp i dag ikke ligger spesielt lavt på målin-gene (se bilde). Denne gangen ser det ut til at det er Krf og Ven-stre som betaler for den blå frem-gangen.

Selv om vi i Arbeiderpartiet vil oppleve store høyrepartier som skremmende, er ikke en polarise-ring med tydelige alternativer nødvendigvis negativt: Det kan virke mobiliserende på velgerne og dermed bidra til økt valgdelta-kelse. et svært svekket sentrum

kan også bidra til en avklaring på borgerlig side der Høyre og frP finner sammen om et regjerings-alternativ. Ved valget i 2009 så vi at velgerne oppga det som en vik-tig grunn for at de falt ned på å stemme på Arbeiderpartiet at det var et klart regjeringsalternativ på rødgrønn side. et tydelig mørke-blått regjeringsalternativ vil derfor både representere en utfordring og en mulighet for de rødgrønne frem mot valget i 2013.

Hvilke partier som går frem og tilbake på målingene påvirkes også sterkt av hvilke partier som for tiden mobiliserer sine velgere, og hvilke velgere som for tiden sitter på gjerdet og er noe usikre på valget sitt.

Hvis vi ser på oppslutningen om partiene i januar har Arbeider-partiet gått noe tilbake fra valgre-sultatet på 35,4 prosent. Mange vil derfor tenke at det har vært en

overgang fra Arbeiderpartiet til høyrepartiene. Det er imidlertid ikke tilfellet. Det er liten overgang fra Arbeiderpartiet til høyrepar-tiene (se bildet), og det er omtrent like mange som har gått motsatt vei. Det store flertallet av Arbei-derparti-velgere fra 2009 som nå har beveget seg bort fra partiet, har gått til vet ikke-gruppen. Disse velgerne vet vi at det er enklere å vinne tilbake enn dem som har gått til andre partier.

Selv om de rødgrønne ifølge meningsmålingene har mistet flertallet fra valget, har vi derfor et godt utgangspunkt for å mobili-sere mot høyrebølgen. Polarise-ringen gir oss muligheten til å synliggjøre de politiske forskjel-lene mellom de rødgrønne parti-ene og et mørkeblått alternativ. Gjennom dette kan vi vinne tilba-ke de velgerne som er litt usikre på oss for tiden.

Hvor går Ap-velgerne fra valget?

0

20

40

60

80

100

SpVKrFHSVFrPAp

0

5

10

15

20

25

30

35

40

1999-1

1

2000-0

3

2000-0

8

2000-1

2

2001-0

4

2001-0

9

2002-0

1

2002-0

5

2002-1

0

2003-0

2

2003-0

6

2003-1

1

2004-0

3

2004-0

8

2004-1

2

2005-0

4

2005-0

9

2006-0

1

2006-0

5

2006-1

0

2007-0

2

2007-0

6

2007-1

1

2008-0

3

2008-0

8

2008-1

2

2009-0

4

2009-0

8

2009-1

2

AP

KrF

FrP

Kilde: Synovate (MMI).

81,1

0,9 1,32,6

0,2 1,5 1,1

10,9

Vet ikke/stemmer ikke Ap

Høyre

SP

a n a l y s e n

f e B R u A R 2 0 1 0 Registrer deg på: www.mittarbeiderparti.no

IA er forkortelsen for «inkluderende arbeidsliv», som har sin opprinnelse fra Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Bakgrunnen er et ønske om å snu en utvikling som har ført til at stadig flere går ut av arbeidslivet og over på lang-varige trygdeordninger. Målet er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Intensjonsavtalen ble signert av Regjeringen, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene første gang høsten 2001. En ny avtale ble tegnet høsten 2005 med varighet ut 2009, men ble

13. november i fjor vedtatt å gjelde fram til 1. mars 2010, for at partene skal få tid til å vurdere en bredere virkemiddelpakke. IA-avtalens hadde som mål å redusere sykefraværet med 20 prosent.

Intensjonsavtalen skal bidra til• at en får et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet• reduksjon i sykefravær og uføretrygd• at den enkeltes ressurser og arbeidsevne utvikles og benyt-

tes i aktivt arbeidEn IA-virksomhet er en virksomhet som har tegnet en samar-beidsavtale med NAV, og dermed forpliktet seg til å arbeide for målene i intensjonsavtalen.

Som arbeidstaker i en IA-virksomhet, har du ansvar for å• bidra til å skape et godt arbeidsmiljø• si fra om ting som kan endres til det bedre• lete etter alternative løsninger for fravær, hvis du er / står i

H v a e r I A ?

Veien til ny IA-avtale– Alle parter har fokus på

arbeidsgivers nærvær ved

arbeidstakers sykefravær.

Jeg forventer at vi vil se

dette reflektert i en avtale,

sier statsråd Hanne Bjur-

strøm i forhandlingsinnspur-

ten om ny avtale om inklu-

derende arbeidsliv.

TekST: OlA TømmeråS

Sammen møter arbeidsminister Hanne Bjur-strøm etter at ekspertgruppa la fram sine anbefalinger. Om få dager skal forhandlin-gene mellom LO, NHO og staten om en ny IA-avtale være sluttført. Da får vi endelig pre-sentert konklusjonen etter en debatt som sjelden har engasjert så mange nordmenn gjennom en hel vinter.

Ingen konklusjonBjurstrøm er optimistisk i forhold til å få plass en IA-avtale som skal fungere, og hun har tro på at avtalen er på plass 1. mars. Men i for-hold til debatten som fulgte anbefalingene fra ekspertgruppa, understreker hun at ekspert-

gruppa har kommet med veldig mye interes-sant.

– Det er en god tone mellom partene. Alle uttrykker et klart ønske om å få til en IA-avtale med modeller som skal virke. Og det er generell enighet om at sykefraværet må ned, legger hun til.

Videre forteller Bjurstrøm at alle parter er veldig tydelige på at de ønsker å videreføre

de tre delmålene i den forrige IA-avtalen: Redusere sykefravær, inkludere arbeidsta-kere med redusert arbeidsevne og øke alde-ren for fratredelse fra arbeidslivet.

– Også det eksisterende målet om 20 prosent nedgang i sykefraværet fra nivået i 2001 synes fortsatt å være et felles mål, leg-ger hun til.

– Alle parter har fokus på arbeidsgivers

Statsråd Hanne Bjurstrøm gikk rett fra klimaforhandlinger til forhandlingene om ny avtale for inkluderende arbeidsliv.

4 f e B R u A R 2 0 1 0Les mer på: www.arbeid.mittarbeiderparti.no

t e m a

FOTO

: NIN

A YO

Ng K

vIBe

rg

fare for å bli sykmeldt• opplyse om fraværet har sammenheng med arbeidssituasjo-nen• snakke med lederen din om hva du er i stand til å gjøre, slik at arbeidsgiver kan tilrettelegge arbeidet

en arbeidsgiver i en IA-virksomhet har ansvar for å• sette inkluderende arbeidsliv på dagsordenen og ha konkrete mål for IA-arbeidet

• arbeide systematisk med arbeidsmiljøforbedring• ta initiativ til en åpen og god dialog på arbeidsplassen• utarbeide gode rutiner for sykefraværsoppfølging i samarbeid med representanter for de ansatte• forsøke å tilrettelegge arbeidsplassen når en arbeidstaker blir syk eller får problemer med å mestre sine vanlige arbeidsopp-gaver• utarbeide en oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet (2008)

Forhandlingene.Forhandlingene mellom myndighetene og partene i arbeidslivet startet 21. januar. Innen 1. mars skal partene ha kommet til enighet om en ny avtale.

Regjeringen har signalisert at de er opptatt av at ambisjonen om 20 prosent reduksjon i sykefraværet opprettholdes. Regje-ringen vil også opprettholde de tre delmålene i den forrige IA-avtalen: Redusert sykefravær, økt rekruttering av personer med redusert funksjonsevne og økning i den reelle pensjoneringsal-deren.

Den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen har lagt fram sine innspill til forhandlingene om ny IA-avtale mellom staten, LO og NHO. Avtalen er ventet å komme i havn 1. mars.

Hovedtrekkene i ekspertgruppas forslag:Gå over til gradert sykemelding som ■

hovedregelen ved sykefravær, og bare unntaksvis bruke 100 prosent sykemel-ding ved fravær over åtte uker. Gradert sykemelding skal gjennomfø- ■

res selv om det krever omfattende til-retteleggingstiltak på arbeidsplassen og innebærer vesentlige endringer i arbeidsoppgavene.Utvide perioden du kan bruke egenmel- ■

ding fra tre til ti dager, og åpne for opp-til 24 fraværsdager i året uten legeer-klæring.Redusere perioden arbeidsgiver skal ■

betale sykepenger fra 16 til ti dager, og arbeidsgiver skal betale 20 prosent av kostnadene ved fravær ut over åtte uker.Innen fire uker skal arbeidsgiver i sam- ■

arbeid med den ansatte, ha utarbeidet en oppfølgingsplan. Innen åtte uker skal det gjennomføres ■

et dialogmøte i regi av arbeidsgiver for å drøfte oppfølgingsplanen.Innen 16 til 20 uker skal det gjennom- ■

føres et nytt dialogmøte i regi av NAV.

Fakta/Ekspertutvalget

nærvær ved arbeidstakers sykefravær. Jeg forventer at vi vil se dette reflektert i en avta-le, fortsetter Bjurstrøm.

– Null for arbeidsgiverneArbeidsgivere var bekymret for ekspertenes forslag om at de skal dekke 20 prosent av kostnadene ved fravær over åtte uker. et for-slag som satt ny fart i debatten i februar, men statsråden understreker at alle parter er opp-tatt av at endringer skal være kostnadsnøy-trale for arbeidsgiver.

– Det skal totalt gå i null for arbeidsgiver, og det gjør det også i ekspertgruppas forslag, påpeker hun, og henviser til at arbeidsgiver blant annet vil få lavere kostnader ved kort-tidsfravær dersom gruppas anbefalinger føl-ges.

– De totale kostnadene for arbeidsgiver skal ikke økes, men vi diskuterer endringer som kan gi større effekt. Jeg er veldig opptatt av at vi ikke innfører utstøtingsmekanismer for arbeidstakerne som kan stå i fare for å bli langtidssyke, legger Bjurstøm til.

– Inkluder alleHva skjer når IA-avtalen ligger på bordet og skal settes ut i livet?

– Vi må fortsatt holde fokus på at dette er en nasjonal dugnad for å redusere sykefra-

vær, sier Bjurstrøm. Som arbeidsminister vil hun også holde et sterkt fokus mot delmål to i IA-avtalen, som er målet om å få de med redusert arbeidsevne inn i arbeidslivet.

– Delmål to er viktig. for meg er det helt avgjørende for IA-arbeidet at vi får flest mulig inkludert i arbeidslivet. Vi må få inn de som står utenfor arbeidslivet på grunn av redusert arbeidsevne, sier hun.

møter omstillingerHanne Bjurstrøm gikk rett fra to hektiske år som forhandlingsleder i klimaforhandlingene til statsrådstolen i Arbeidsdepartementet. Ikke uventet er hun opptatt av utfordringene arbeidslivet vil møte for å imøtekomme klima-krav i framtiden.

– Det er liten tvil om at klimaendringene vil medføre krav om omstillinger i store deler av industrien og arbeidslivet i framtiden, for-teller Bjurstrøm.

Videre legger hun til at de som er gode på omstillinger vil klare seg godt.

Men hva slags arbeidsliv får vi i årene som kommer. Hva skal vi leve av?

– Vi er helt nødt til å satse stort på utdan-ning og teknologisk utvikling. Vi har utviklet høy kompetanse på flere teknologiske områ-der. Det må brukes for alt det er verdt, avslut-ter statsråden.

– For meg er det helt avgjøren-de for IA-arbeidet at vi får flest mulig inkludert i arbeidslivet. ArBeIdSmINISTer HANNe BjurSTrøm

5f e B R u A R 2 0 1 0 Les mer på: www.arbeid.mittarbeiderparti.no

s y ke f r a v æ r

Teamleder Servet Filizer

reduserte sykefraværet fra

26 prosent ned til null på tre

år. Trivselen derimot, har

gått i været.

TekST: OlA TømmeråS

Sykefraværsstatistikken på Tollpost Globe og da spesielt for teamet til Servet filizer, er et prakteksempel for politikerne og partene i arbeidslivet. filizer overtok som teamleder i 2006. Da begynte han umiddelbart å jobbe målbevisst for å få ned teamets høye syke-fravær (26 prosent). Siden den gang har fra-været falt bratt til under 5 prosent i 2008. De siste ni månedene har hver eneste av de 15 mennene på filizers team vært på jobb hver eneste dag.

medisinenStortingsrepresentant Anette Trettebergstu-en, som leder Arbeids- og sosialkomiteen, nikker samtykkende og tydelig imponert mens Servet filizer legger ut om metodene og verktøyene han bruker.

– Vi har fokus på å øke tilstedeværelse framfor å fokusere på fraværet. Vi prater mer om hva man kan gjøre for å komme tilbake i jobb enn hva man ikke kan gjøre, forteller fil-izer.

Han fortsetter på historien om et forbe-

– Nøkkelen er

tett oppfølging

Temaleder Servet Filizers viser Anette Trettebergstuen rundt på avdelingen der han arbeider systematisk for å redusere sykefravært.

6 f e B R u A R 2 0 1 0Les mer på: www.arbeid.mittarbeiderparti.no

t e m a

FOTO

: OLA

Tøm

mer

åS

Les mer om Arbeidsportalen på side 10. Her er et utdrag fra Trettebergstuens innlegg:

Fra langtidssyk til langtidsfriskVi må finne rett medisin mot det økende sykefraværet. Etter flere bedriftsbesøk med ulike erfaringer og innspill, mener jeg vi allerede har mange riktige verktøy for å redu-sere fraværet, men bedriftene ikke er flinke nok til å utnyt-te dem.

Tollpost Globe på Alnabruterminalen er en av bedrifte-ne som har tatt tak for å redusere fravær. Enkelte avdelin-ger har gått fra tosifret sykefravær til ned mot null. Den bedriften investerer i sine ansatte, satser på trivsel og et godt arbeidsmiljø. Som arbeidslaget i terminalhallen sier: «Nøkkelen er tidlig og tett kontakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.» Jeg er helt enig. Kontakten er et essensielt

steg for å forenkle veien tilbake til arbeidslivet. Vi må lære av bedrifter som denne, for bare det siste

året har det samlede sykefraværet i Norge økt med 11 pro-sent. For samfunnet utgjør dette om lag 160 000 tapte års-verk. Denne økningen er veldig alvorlig for de menneskene som rammes, fordi langtidsfravær ofte skyver deg ut i per-manent uførhet. Økningen tynger også bedriftene, men ikke minst vårt felles spleiselag – velferdssamfunnet. Hvis tryg-deytelsene øker like mye i fortsettelsen, spiser det opp handlingsrommet vårt når det kommer til muligheten til å satse på en bedre skole og et renere miljø.

Les hele innlegger på www.arbeid.mittarbeiderparti.no

– Å redusere fravær dreier seg om et godt lederskapANeTTe TreTTeBergSTueN, Leder FOr ArBeIdS- Og SOSIALKOmITeeN

dret arbeidsmiljø, om likeverdig og rettferdig behandling av alle ansatte, om nulltoleranse for mobbing og rasisme og om hvordan han som leder følger opp de som blir syke.

– Tett oppfølging så raskt som mulig er nøkkelen for å redusere fraværet, legger teamlederen til.

klare spillereglerTeamet hadde alvorlige problemer da filizer overtok. Både han og kollegene forteller om en tid der det ble gjort forskjell på ansatte etter hvor lang ansiennitet de hadde. Mob-bing florerte. filizer kalte inn til møte med hele teamet, og der fikk de ansatte hver sin utskrift av arbeidsmiljøloven.

– Man trenger ikke finne opp noe nytt. Spillereglene står i loven. Det er den vi for-holder oss til, og den skal være lik for alle, legger filizer til.

Siden den gang har de oppnådd et sam-mensveiset arbeidsmiljø der de ansatte stiller opp for hverandre, og ikke minst; der filizer som arbeidsleder sørger for å ringe, sende blomster og opprettholde kontakten med ansatte som blir syke.

– Vi skal gi hver og en av de ansatte opp-merksomhet. Spør de om hjelp så skal de få det. Trenger de opplæring så skal de få det. Som arbeidsleder er det min oppgave at det skjer, understreker han.

enkelt og vanskelig – Det er så enkelt og så vanskelig som nett-opp dette, sier Anette Trettebergstuen, etter å ha fått omvisning på Tollpost Globe og grundig innføring i bedriftens innsats for å bedre arbeidsmiljøet, og på den måten redu-sere fraværet.

– fokus på å skape trivsel og et godt arbeidsmiljø er uhyre viktig. Tollpost Globe tok det på alvor og det har de igjen for nå,

klikk deg inn på Arbeidsportalen For kort tid siden lanserte vi Arbeidsportalen på www.mittarbeiderparti.no. Her kan blant annet lese Anette Trettebergstuens innlegg om kampen for å redusere sykefraværet. Du kan også så videoreportasjen fra Trettebergstuens besøk hos Tollpost Globe.

fortsetter Trettebergstuen, som understreker at arbeidet med å bedre arbeidsmiljø og triv-sel ikke er noen utgift – det er lønnsomt.

– Å redusere fravær dreier seg om et godt lederskap, om ledere som ser de ansatte, leg-ger hun til.

– Bruk verktøyene!Trettebergstuen poengterer at verktøyene for å redusere fraværet allerede finnes.

– Vi må ta i bruk det vi har, og bruke det bedre, sier hun. Det mener også personal-direktør Terje Stuve i Tollpost Globe.

– Jeg tror ikke løsningen er å finne på noe nytt. Det dreier seg om å ha en tydelig ledelse og forbedre det som allerede gjøres, sier han.

Tollpost Globe har jobbet målbevisst med å forbedre arbeidsmiljø siden slutten av 90-årene, før IA-avtalen så dagens lys. Stuve kan vise til en nedgang fra 10,6 prosent fravær i 2002 til 6,5 prosent i fjor som inklu-derer tiden med svineinfluensa. for 2010 er målet å komme ned til 5,9 prosent.

må få være sykeAnette Trettebergstuen er opptatt av at det ikke blir et mål i seg selv å jage etter nullfra-vær.

– Ingen skal skamme seg over å være hjemme når de er syke, påpeker hun. Både filizer og Tollpost Globe-direktørene sier seg veldig enig.

– Jeg har faktisk måtte sende ansatte hjem, som helst ville jobbe, men ikke var i stand til det, forteller han og legger til at om man blir syk og må være hjemme har man ingenting å bekymre seg for.

– er man syk så skal man være hjemme, poengterer teamlederen.

HMS-sjef ved Tollpost Globe, Liv Sandvik, forklarer at de ansatte har et arbeid som kan medføre mye belastningslidelser. Hundrevis av tunge pakker lastes om i sentralen hver dag.

– Det er viktig at vi utvikler en kultur der folk sier ifra når de er slitne, påpeker hun.

vi fulgte Anette Trettebergstuen på bedriftsbesøket til Tollpost globe. Se tv-reportasjen på www.arbeid.mittarbeiderparti.no

7f e B R u A R 2 0 1 0 Les mer på: www.arbeid.mittarbeiderparti.no

s y ke f r a v æ r

FOTO: CHrISTIAN HAAKONSeTH/CIK medIA

– Det dreier seg om hva

slags samfunn vi vil ha, sier

LO-leder Roar Flåthen. Han

mener sykelønnsordningen

ikke kan bli del av forhand-

lingen om ny IA-avtale.

LO-leder flåthen mener enkelte utspill i vin-terens debatt om sykefraværet vitner om enkeltes forskrudde menneskesyn. - Å ville komme seg på jobb er en grunnleggende holdning i folket.

Vinn vinn-situasjon. – Vi må slå ned på all form for misbruk av sykelønnsordningene, men det er ikke der fokuset i debatten om inkluderende arbeids-liv skal ligge, sier flåthen.

Han mener redusert sykefravær er en vinn-vinn-situasjon, og at alle er tjent med en slik utvikling og en ny avtale om inkluderende arbeidsliv

– et av IA-avtalens mål var en reduksjon i sykefravær på 20 prosent, men resultatet ble i stedet en økning. Har avtalen vært for ambi-siøs?

– Vi undervurderte nok kompleksiteten i arbeidet med å få ned sykefraværet. Vi må derfor være mer realistiske i arbeidet med nye mål i den nye IA-avtalen, sier flåthen.

Han er imidlertid opptatt av å nyansere bildet av et mislykket IA-arbeid og krisestem-ningen da fraværsstatistikken ble lagt fram tidlig i vinter.

– Mange IA-bedrifter har faktisk fått gode resultater, men det kommer ikke fram i total-tallene, påpeker han.

– Hva kunne vært gjort annerledes?

– et problem bedriftene har møtt, er at virkemiddelapparatet ikke har fungert. NAV har hatt nok med sitt med omorganisering i samme periode, legger flåthen til.

regjeringens ansvar. – Hvor må hovedfokus være når ny IA-avtale utarbeides?

– Alle aktører må tenke gjennom hva de kan bidra med. Kommune og stat som arbeidsgivere må delta i IA-arbeidet. NAV må settes i stand til å fungere, og samarbeidet med legene må styrkes. Her må Regjeringen

komme klarere på banen, fortsetter flåthen, som poengterer viktigheten av bedre rappor-tering og oppfølging.

– IA-avtalen må følges bedre opp, og vi må få med flere bedrifter, ellers får vi aldri ned fraværsprosenten, mener LO-lederen.

Han legger også til at tallene verken kan sammenlignes med andre land eller tidligere år.

– Vi er flere i jobb enn noen gang. Bare i IA-perioden er 300 000 flere i jobb. Mange av disse, spesielt kvinner, har yrker med dår-lig organisert arbeidstid og høyere risiko for sykefravær. Vi har også flere eldre i arbeid og en høyere pensjonsalder enn mange andre land. Om sykelønnsordningen også svekkes, vil det gi utslag på andre statistikker, legger han til.

Tilrettelegging og oppfølging. flåthen er klar til å diskutere forslagene fra regjeringens ekspertgruppe.

– utvalget har kommet med mange inter-essante og konstruktive forslag, som vil gi ny energi til forhandlingene om en ny IA- avtale. Vi skal nå vurdere forslagene i forhold til hvordan de vil påvirke den enkelte arbeidsta-ker, fortsetter flåthen.

Han har spesielt merket seg ekspertgrup-pens bekreftelse av LOs utgangspunkt, nem-lig muligheten for å få ned sykefraværet uten å straffe syke med kutt i sykelønna.

– forslaget om raskere og tettere oppføl-ging, og behovet for økt kompetanse hos arbeidsgivere, arbeidstakere og leger er også forslag LO spilte inn i forhandlingene.

Videre trekker flåthen fram forslaget om økt bruk av gradert sykmelding, som forutset-ter at arbeidsgiver tilrettelegger bedre på arbeidsplassen.

– LO ønsker enda sterkere fokus på det viktige arbeidet som foregår på den enkelte arbeidsplass, avslutter flåthen.

– IA-avtalen må følges bedre opp

«At folk er late og unnasluntrere er feil innfallsvinkel. Enkelte utspill i debatten vitner om et forskrudd men-neskesyn.»

LO-Leder rOAr FLåTHeN

8 f e B R u A R 2 0 1 0

LO versus NHO sammen har møtt lO-leder roar Flåthen og

NHO-direktør svein Oppegaard. Hva mener

egentlig de to partene om forhandlingene

rundt ny iA-avtale og debatten om det økende

sykefraværet? TekST: OlA TømmeråS

FOTO: TrONd ISAKSeN/LO

Les mer på: www.arbeid.mittarbeiderparti.no

t e m a

9f e B R u A R 2 0 1 0

– Debatten har skapt forstå-

else for sykefravær som et

problem, sier NHO-direktør

Svein Oppegaard. Han opp-

fatter ikke vinterens sykefra-

værsdebatt som dramati-

sert.

NHO-direktør Oppegaard mener debatten om sykefravær har vært riktig og viktig.

- for bedriftene er sykefravær problema-tisk. Ofte er det slik at når én er borte fra jobb må man velge mellom overtid eller ikke å få jobben gjort.

– Alvorlig. – Men er egentlig fraværet så dramatisk høyt?

– I dag trenger vi alle hender, for vi er byg-get på et samfunn med høy yrkesdeltakelse og høy produktivitet. Derfor er det alvorlig både for den enkelte medarbeider, bedriftene og samfunnet når sykefraværet stiger, sier Oppegaard og understreker at det økende fraværet er noe alle er tjent med å arbeide mot hver dag.

– Debatten har vært med på å tydelig-gjøre behovet for at alle partene i arbeidslivet tar tak i problemet, som for eksempel i for-hold til NAV og til legene. Vi har reist mange spørsmål, og skapt forståelse for fravær som et problem, legger Oppegaard til.

Han mener ekspertutvalgets forslag til tiltak for å redusere sykefraværet inneholder mye som er i tråd med NHOs innspill til utval-get.

– Nå vil vi se nærmere på hvordan detal-

jene i forslaget slår ut for våre medlemsbe-drifter.

– må lønne seg. Oppegaard og NHO er opptatt av at det må lønne seg for bedriftene å bli IA-bedrifter.

– Vi ønsker å forlenge IA-avtalen, men med justeringer. Vi konstaterer at noe ikke har fungert i forrige IA-periode, sier Oppe-gaard, som understreker at forpliktelser må følges opp med fordeler.

– Det skal lønne seg å være IA-bedrift, og

det må simpelthen bli mer attraktivt, krever Oppegaard.

Videre mener NHO-direktøren at innspil-let om gradert sykemelding som det normale, er en interessant modell.

– Her kan det ligge gevinster for bedrifter som tilrettelegger for deltakelse på arbeids-plassen under sykemelding. Men dette for-drer at også leger og arbeidstakere gjør en innsats for å øke bruken av gradert sykemel-ding, samt at NAV bistår bedriftene i tilret-teleggingsarbeidet, fortsetter Oppegaard.

Nye tider og nye grep. – et av IA-avtalens mål var en reduksjon i sykefravær på 20 prosent, men resultatet ble i stedet en økning. Har avtalen vært for ambi-siøs?

– Jeg synes det var et riktig mål selv om vi ikke nådde det. Samtidig vil jeg nyansere bildet noe; bedrifter som har tatt i bruk virke-midlene i IA-avtalen har i større grad enn andre fått resultater, og våre medlemsbedrif-ter kommer relativt bra ut sammenlignet med andre virksomheter.

NHO har hittil stått sammen med LO i å verne om sykelønnsordningen, men mener nye tider kan kreve nye grep.

– Hvis heller ikke en ny periode med IA-avtale fører fram, så må vi på et tidspunkt ta utfordringen det er å se på sykelønnsordnin-gen i et nytt perspektiv.

Oppegaard har også gjort det klinkende klart at økte utgifter for arbeidsgivere i for-bindelse med sykefraværet ikke godtas.

– NHO er åpen for å drøfte endringer og en ny arbeidsgivermodell, men vi krever at enhver endring må bli kostnadsnøytral for bedriftene, avslutter Oppegaard.

«Om ikke en ny perio-de med IA-avtale fører fram, må vi på et tids-punkt se på sykelønns-ordningen i et nytt perspektiv.»

SveIN OppegAArd, NHO-dIreKTør

– IA-bedriften må lønne seg

LO versus NHO

Les mer på: www.arbeid.mittarbeiderparti.no

FOTO: HANS FredrIK ASBjørNSeN/NHO

s y ke f r a v æ r

TekST: mArTe INgUl

Statsminister Jens Stoltenberg inviterte i sin nyttårstale til et rådslag om samarbeid for arbeid. Med bakgrunn i dette, og debatten vi skal ha i Arbeiderpartiet om hvilket samfunn vi skal ha fram mot 2029, inviterer Johansen deg til å komme med forslag for å få ned sykefraværet, og å forme framtidens arbeids-liv.

Flere løsninger – Debatten om hvordan vi sikrer velferden vår de neste 20 årene er helt sentral for Arbei-derpartiet, derfor ønsker vi tanker og erfarin-ger fra alle, fortsetter Johansen.

Han understreker viktigheten av å redu-sere sykefraværet, både for den enkelte som rammes og for velferdsstatens framtid.

– I 2009 økte fraværet med hele 10 pro-sent. Denne trenden må vi snu. Det er dess-verre ikke slik at det finnes én enkel løsning på problemet, legger Johansen til.

På portalen vil Arbeiderpartiet legge opp til debatter rundt mange ulike temaer knytte til arbeidsliv, sykefravær og verdiskapning framover.

legemeldt og egenmeldtfor Arbeiderpartiet ligger ordningen med full lønn under sykdom fast.

– Alle blir syke innimellom. Ingen skal gå rundt og føle skam eller ha dårlig samvittig-het når man er syk, understreker Johansen.

Han legger til at for det først og fremst er legemeldt sykefravær som øker, og ikke det egenmeldte, så lite tyder på juks. Johansen trekker også fram viktigheten av å komme tilbake i arbeidslivet.

– Dersom du er sykemeldt i mer enn 1 år, vil sjansene for at du kommer tilbake i arbeid være under 17 prosent, som sier noe om alvoret, ikke minst for den sykemeldte.

Friskere og raskere På noen arbeidsplasser er det ordninger som gjør at de som jobber der holder seg friskere og at de kommer raskere tilbake i arbeid hvis de blir syke.

– Jeg og Arbeiderpartiet spør derfor alle dere der ute hvilke tiltak som fungerer. Har du gode eksempler, vil vi gjerne høre fra deg.

Norske leger er også involvert i denne debatten, og det er stor forskjell mellom leger med hensyn til sykemeldingsprosent.

– Hva er dine innspill på hvordan samspil-let mellom lege, arbeidstaker og arbeidsgiver bør fungere for å få folk raskere tilbake i arbeid?

Johansen legger også til at noen kommu-ner har langt lavere sykefravær blant sine ansatte enn andre.

– Vi vil gjerne høre om de positive eksem-plene, slik at de kommunene som har høyt fravær kan bli bedre.

Johansen håper på en god debatt med konstruktive innspill.

– for det haster å få ned sykefraværet både for de som er syke og for samfunnet!

Lansert 18. januar ■

Sted: ■ www.arbeid.mittarbeiderparti.no Du er invitert til å kommentere innleggene som lig- ■

ger på portalen, og til å bidra med egne innspill på gode eksempler om hva som har fungert på din arbeidsplass.

Noen av innleggene på portalen: Jens Stoltenberg: Avtale for lavere sykefravær ■

Anette Trettebergstuen: Fra langtidssyk til langtids- ■

friskRaymond Johansen: Den store arbeidsdebatten ■

Fakta/Arbeidsportalen

Arbeidsportalen søker dine tanker

«Alle blir syke innimellom. Ingen skal gå

rundt og føle skam eller ha dårlig samvittig-

het når man er syk»

Har du meninger om framtidens arbeids-

liv? Partisekretær Raymond Johansen

håper du vil bidra med innspill på vår nye

portal arbeid.mittarbeiderparti.no.

FOTO: ArBeIderpArTIeT

10 f e B R u A R 2 0 1 0Les mer på: www.arbeid.mittarbeiderparti.no

t e m a

TekST: mArI BreNlI

Hver femte borger i Norge har en funksjons-nedsettelse, og under halvparten av dem er i arbeid. Brandvik mener ulne holdninger er den viktigste årsaken. – flere var skeptiske til om jeg kunne bli stortingsrepresentant, og var redd det ble for hardt, men politikk utøves med hodet, ikke muskelstyrke, sier politikeren fra Hordaland som kom inn på Stortinget i høst. Da ble hun også første fast møtende representant med en funksjonshemming.

Samme argumentasjon– Jeg har hørt mange historier fra funksjons-hemmede som har søkt jobber, uten å nevne sin funksjonshemming, og har blitt innkalt til intervju. Om de har nevnt det, er det flere som ikke har hørt noe fra arbeidsgiveren, fortset-ter hun.

Brandvik mener ulne holdninger er hoved-problemet til at funksjonshemmede holdes utenfor arbeidslivet. Hun understreker også at vi ikke må langt tilbake i tid for å møte de samme argumentene mot kvinners vei inn i mannsdominerte yrker.

– Kampen kvinner kjempet i 60- og 70-årene er den samme som funksjonshem-mede kjemper i dag, legger hun til, og mener det bør vurderes å innføre kvotering.

– Diskrimineringens vesen er universell, med samme mekanismene som gjelder for alle grupper. Spørsmålet er hvor lenge det er akseptabelt at en gruppe holder en annen gruppe utenfor, undrer hun.

– Så du synes ikke kvotering er diskrimi-nerende?

– Nei, grunnen til at man kvoterer, er at man allerede er diskriminert.

en del av arbeidslivetOm få år vil Norge mangle arbeidskraft, og Brandvik synes det er viktigere enn noen gang å få så mange som mulig ut i arbeid.

– Vi har ikke råd til å la være å gjøre noe med det. Vi må omstille samfunnet slik at funksjonshemmedes plass i arbeidslivet nor-

maliseres, legger Brandvik til. Hun mener mange arbeidsgivere er redd

for å ansette noen med funksjonshemming. – Årsaken kan være myter om mer syk-

dom, større kostnader ved tilrettelegging eller mer byråkrati ved ansettelsen, men jeg mener arbeidsgiverne tar feil.

Stortingsrepresentanten understreker at det finnes ordninger med tilskudd for å til-rettelegge arbeidsplassen, og fritak fra arbe-idsgiverperioden for de som har hyppig fravær som følge av kroniske sjukdommer eller funk-sjonshemninger.

– Jeg tror forresten at arbeidsgivere som tør å satse på noen med en funksjonshem-ming oppdager at de får en utrolig lojal medarbeider. I og med at det er vanskelig å skaffe seg en jobb, blir funksjonshemmede gjerne lenger i jobben og yter en ekstra innsats, legger hun til.

Universell utforming Statistisk sentralbyrås Levekårundersøkelse (LKu) viser at mange med nedsatt funksjons-evne opplever forskjellsbehandling på grunn av sin funksjonshemming. flere opplever dis-kriminering i en ansettelsesprosess, eller har blitt presset til å slutte i jobben.

– et universelt utformet samfunn betyr alt, og det er så enkelt synliggjort – kommer jeg ikke inn et sted, får jeg heller ikke gjort job-ben, fortsetter Brandvik.

Ifølge undersøkelsen oppgir også mange et behov for tilrettelegging uten å ha fått det, mens ti prosent av de spurte opplever at arbeidsgiver ikke tar hensyn.

– Arbeidsgivere som ønsker å stå sterkt når mangelen på arbeidskraft blir en større utfordring enn den er i dag, må allerede nå starte rekrutteringen av funksjonshemmede. De som ikke tar denne uutnytta ressursen i bruk, vil tape i framtiden, avslutter Brandvik.

– Samfunnet må endre holdning

Fra og med 2009 har arbeidsgivere som sysselsetter flere enn 50 ansatte plikt til å fremme likestilling. Her er noen av hovedpunktene:

Alle arbeidsgivere bør innkalle minst én kvalifisert ■

søker med nedsatt funksjonsevne og minst én kvali-fisert søker med minoritetsbakgrunn til intervju.Søknadsskjema og utlysningstekster må være til- ■

gjengelig for alle.Arbeidsgivere må sikre at krav til arbeidsantrekk ■

utformes på en måte som ikke utestenger personer på grunn av religion.Arbeidsgiver må sikre at nedbemanning skjer etter ■

ikke-diskriminerende kriterier.

Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet

Fakta/Likestilling

– Vi har ikke råd til å holde funksjonshemmede utenfor

arbeidslivet, sier stortingsrepresentant Tove Linnea Brand-

vik, som mener kvotering kan bli nødvendig.

Tove Brandvik mener mange arbeidsgivere hin-drer funksjonshemmedes vei ut i arbeidslivet.

FOTO: Fred jONNY

11f e B R u A R 2 0 1 0 Les mer på: www.arbeid.mittarbeiderparti.no

s y ke f r a v æ r

Grunnskolen – vår felles framtidVi har alle sammen store

ambisjoner på vegne av

norsk skole. Den skal være

en inkluderende skole der

det skal være plass for alle.

Alle skal få de samme

mulighetene til å utvikle

sine evner.

elevene skal bli møtt av en skole som tar dem på alvor, og som møter dem med en opplæ-ring tilpasset alle elever og legger vekt på at hver enkelt skal få økt læring. Vår felles fram-tid hviler på dagens skoleelever. Det er de som skal sikre velferdssamfunnet. Samtidig som hver enkelt skal utvikle seg som men-nesker og få mulighet til å utvikle egne evner og ferdigheter. Derfor er også tidlig innsats i grunnskolen viktig.

Norske skolebarn skal oppleve læring,

mestring og utfordringer i skolen. Målet er at vi gjennom tett oppfølging av elevene og høy kvalitet i opplæringen skal sørge for at alle er godt rustet når de går ut av grunnskolen, slik at de kan fullføre en videregående opplæring. Allikevel ser vi at nesten en tredjedel av elevene ikke fullfører denne opplæringen. Innenfor yrkesfaglige studieretninger er det nesten halvparten som ikke fullfører.

Vi vet at en av de viktigste tingene vi kan

gjøre er å satse på tidlig innsats, både ved at det satses ekstra på de laveste klassetrinnene, og ved at det tas raskt tak i problemer som oppstår gjennom skolegangen. Varierte arbeidsmåter og en helhetlig tilnærming til elever og læring skal gi trivsel, motivasjon og mestring for alle. Bedre lekser og oppfølging av lekser i klasserommet er en del av dette. Alle må repetere for å bli gode. Vi vil videreutvikle Kunnskapsløftet med klarere

Arbeiderpartiet kan ikke se

til Alliansen i Sverige for å

redusere sykefraværet. I et

ekte sosialdemokrati kan vi

nemlig aldri måles i kroner

og øre alene.

I den svenske Alliansens siste regjeringspe-riode har de under parolen «minsk utenfor-skapet» prøvd å senke sykefraværet ved å få flere arbeidsledige ut i jobb. Målet har vært å ramme menneskene som de mener

utnytter de offentlige støtteordningene, ved ulike tiltak. første eksempel er å gjøre til-værelsen som arbeidsløs uholdbar, gjennom å gjøre det mer attraktivt å jobbe. Støtten senkes i så stor grad at en uforutsett reg-ning er alt som skal til for at man ramler ut av støttesystemet. Svenskene betaler nem-lig en avgift hver måned til Arbeidskassen og har da ikke råd til den rekordhøye avgif-ten. Betaler man ikke, betyr det at man blir stående med en støtte på omkring 3500 kroner per måned. Går man til sosialkonto-ret ender man i en kø som er såpass lang at mange mister sitt hjem innen de får støtte.

flere medier har de seneste ukene vært fulle av eksempler på skjebner til personer som rammes, og flere har valgt å ta sine

egne liv i ren fortvilelse. Alliansen forsøker å bagatellisere det hele, men for de av oss som har mennesker rundt oss hver dag som er arbeidsledige eller syke, så ser vi helt klart at pressens skrekkbilder er virkelige. Syke kan ikke lenger vente at deres egen lege kan bevilge en sykemelding da det er forsikringskassens håndleggere som bestemmer om man er syk eller ikke – og det uten noen gang å møte pasienten. Medi-ene har vist eksempler på alvorlig syke mennesker med kreft eller muskelsykdom-mer som tvinges ut i arbeidslivet. Mentale sykdommer synes ikke lenger å eksistere. er man syk for lenge utforsikres man, og må stille seg i den evig lange køen på sosial-kontoret som alle andre.

– Ikke se til Sverige

FOTO: ArBeIderpArTIeT

12 f e B R u A R 2 0 1 0

d e b a t t

Les mer på: www.sammen.mittarbeiderparti.no

Med Sammen prøver vi nå å bygge bedre bro mellom Internett og medlemsbladet. Her vil vi derfor trykke ulike meninger i stort og smått format. Flere av innleggene er hentet fra www.mittarbeiderparti.no. I vår får også www.sammen.mittarbeiderparti.no ny drakt. Vi hører gjerne fra deg om du har for-slag til nye funksjoner på den portalen. Har du noe på hjertet som du ønsker å få trykket her eller andre innspill til medlemsbladet, kan du sende en e-post til sammen@dna.no.

for andre gang på kort tid har jeg selv resignert måttet oppgi brillefine arbeidsdager. Poden ble syk og herværende mor øste av arsenalet med trøste- og bærefunksjoner, ispedd gode doser underholdningsinnslag. Resultatet er at jeg antagelig selv er moden for en aldri så liten «tre-dagers» rekonvalesens. Det er kanskje ikke så rart at Norge har høyt sykefravær, vi som har så høy sysselsetting. Og så mange kvinner i arbeid. Med kvinner følger ofte barn. Med barn følger rennende neser, og mødre må sykemeldes for å ta vare på de små. Det som derimot er rart er at svenskene også har barn! Og mødre i arbeidslivet. Nesten like mange som i Norge, faktisk. Der blir de imidlertid ikke så syke. Sykefraværet er omtrent halvparten av vårt! Holder vi unna de som er langtidssykemeldte, har alvorlige kroniske lidelser og bare ser på oss helt alminnelige rimelige friske, eller bare litt syke om du vil, hva i all verden feiler det oss?

en liten stikkprøve i bladkiosken gir hundrevis av potensielle svar. under den noe misvi-sende overskriften «Helse» finnes et sykdomsfokus en hypokonder verdig! Og med diag-nosene følger kjekke sjekklister, som: Har du livvidde på over 80 cm eller kan komme til å få det? er du kanskje litt sliten, har humørsvingninger eller er litt oppblåst? Konsentrasjons-vansker og sovner ikke med en gang du legger deg? Kryss av i boksene ved siden av. Totalsummen vil i beste fall føre til forsøk på omlegging av kosthold og livsstil. I verste fall – et bekymret besøk hos fastlege. Det er det både hjelp og sykemelding å hente.

Leder i allmennlegeforeningen, Trond egil Hansen, tror nordmenn tåler mindre motgang enn tidligere: «Man kan få et inntrykk av at folk er mindre villig til å tåle livets belastninger, og har en større grad av forventning om at livet skal være sammenhengende velvære.» Luksusfellen, der altså. Velferdssamfunnets transformasjon til overflodssamfunn har gjort oss syke. Vi har rett og slett tid til å kjenne etter og råd til å ligge under dyna, bare for sik-kerhets skyld. Tingenes tilstand er milevis fra realiteten da jeg vokste opp, med mor og far i fullt arbeid. faren min lå aldri med nesa i været annet enn i helgen når han hadde fri. Mor hadde ikke tid til det en gang. Jeg mener ikke å framheve oss som familien friskus, men det er en vesentlig holdningsendring fra 60-tallets «lediggang er roten til all ondt » til vår tids «ingenting er viktigere enn helsa». Og vel å merke, her inkluderes glatt tømmermenn og en rennende nese i helsebegrepet.

Nå er det jo håp i sikte. Regjeringen har fått sitt ekspertutvalg med anbefalinger om nye tiltak for å få ned sykefraværet. Og avisene har sine. ukas mest oppløftende helseresept hadde overskriften: «Sex gjør deg friskere». Ikke bare er det godt, men du får lavere blod-trykk og mindre risiko for kreft, faktisk. Vi bør altså gjøre som Sør-Koreas helsemyndighe-ter, som slukker lyset kl.19.30 en onsdag i måneden slik at de ansatte går hjem og gjør noe med folketallet. en idé til etterfølgelse, sånn for helsens skyld, kanskje? Det er bare en litt lei hake; det kan bli barn av slikt, og da er vi i gang igjen. Med snørrunger og mødre som må være hjemme. Kanskje det ikke er en vei utenom, folkens, enn å komme oss ut av syk-domsfokuset og skjerpe oss. Tørke nesa og stå hodepinen av, for det er mye vondter her i verden og grunn til å tro at ikke alle kommer til å plage oss nevneverdig.

Av Turid Birkeland, tidligere kulturminister

Dette kåseriet ble publisert på www.abcnyheter.no i februar.

God bedring, Norge!Norge, kjempers fødeland?! Det var før. Nå blir en nord-

mann sykemeldt hver tiende sekund. Stakkars oss! De

færreste er helt friske, sa statsministeren for litt siden, og

det har han åpenbart rett i.

nasjonal styring for å oppnå viktig kvalitetsmål i skolen.

Grunnskolen er vårt viktigste våpen i kampen mot frafall i videregående opplæring. Karakterene og fraværet fra grunnskolen er det som har størst betydning for om ungdommer fullfører videregående opplæring eller ikke. Når det er omtrent syv ganger større sannsynlighet for at barn av foreldre med lang høyere utdanning fullfører enn elever med foreldre som har grunnskole som høyeste utdanning, skjønner vi hvor viktig denne delen av skolen er for å utjevne sosiale forskjeller.

Barn har en vanvittig evne til å lære mye og fort. Den tiden må brukes godt. Til beste for hver enkelt og vår felles framtid. De vaner og arbeidsmetoder vi lærer oss som barn henger med oss hele livet. Derfor må de være gode, og de må sette oss i stand til å ta til oss kunnskap hele livet

Av Truls Wickholm, stortingsrepresentant

følg debatten på: www.utdanning.mittarbeiderparti.no

Tilstanden er så ekstrem at vi som bor her har vanskelig for å bli trodd i utlandet. Her er det viktig at Arbeider-partiet virkelig vurderer virkningene av lignende innstramninger ved å samtale med sitt søsterparti i Sverige, men også med dem som faktisk er rammet av dette. Det er også viktig å forstå at et steg i retning Alliansen er en spiker i kisten for Mona Sahlin og de rødgrønnes valgkamp i Sverige til høsten. Det finnes gode alternativer om man ønsker å få ned sykefraværet og få flere arbeidsledige ut i jobb. Graden av suksess får aldri måles i kroner og øre alene. Det er ei og vil aldri være et ekte sosialdemokrati.

Av Thomas Dahl, Ap-medlem i Stockholm

13f e B R u A R 2 0 1 0

k å s e r i

Les mer på: www.sammen.mittarbeiderparti.no

– Hvorfor skal folk gå i

glede og stemme Arbeider-

partiet på valgdagen? spør

nestleder i Oslo Arbeider-

parti, Beate Svenningsen,

og slår an tonen for Oslos

årsmøteprosjekt om 2029.

Møtedeltakerne er utfordret

til å skrive en kronikk om

sine visjoner for Oslo i 2029,

og mange synes oppgaven

er krevende.

TekST: krISTINe NOrdeNSON kAllSeT

– Begeistring er ganske krevende i kronikk-form, sier Victoria evensen, og setter ord på det mange som skal løfte blikket litt føler. for hvordan løsrive seg fra dag til dag-politikken og diskutere visjoner litt lenger fram i tid? Det spørsmålet var utgangspunktet da Oslo Arbeiderparti planla årets årsmøte. Bakgrun-nen for oppgaven er partisekretær Raymond Johansens tale til landsstyret med varslet framtidsdebatt via prosjektet «Herfra til 2029».

Oslo i 2029 en gruppe interesserte partimedlemmer er satt til å forberede debatten i partiorganisa-sjonen. for å få i gang en litt annerledes debatt har de planlagt å basere seg på kro-nikker som grunnlag for diskusjonen. Noen er skrevet av partimedlemmer, og samtidig er en rekke sentrale samfunnsdebattanter invitert til å skrive om det de brenner for. Samlet vil det dekke en rekke ulike vinklinger på «Oslo i 2029». Håpet er å få til debatt både i media og i partilagene. Målet er i denne omgang å komme til en felles forståelse for utfordrin-gene for byen og retningen man vil gå i.

– Prosessen skal ikke føre fram til et van-lig politisk program, sier Svenningsen, som leder årsmøteprosjektet. – På årsmøtet ønsker vi å få vedtatt et visjonsdokument som kanskje kan egne seg som et første kapittel i kommunevalgprogrammet i 2011.

konkrete utfordringer – Den ordinære programprosessen settes først i gang senere i år. – Ved å skille proses-sene kan vi kanskje klare å løfte blikket og få til en diskusjon om visjoner, håper Svennings-en.

Men det er vanskelig å diskutere visjoner. Og det er vanskelig å tenke lenger fram enn de konkrete utfordringene man står overfor

her og nå. – Det er utenkelig å komme fram til visjoner uten å diskutere politikk på helt konkret nivå. Diskutere hverdagsutfordrin-gene som er viktige for folk, sier Abdullah Alsabeegh fra Auf. Han ønsker å ta utgangs-punkt i skjebnen til en kvinne han møtte i valgkampen når han skal skrive om visjonene for sitt framtids-Oslo.

Utbygging og utvikling Partistyret har trukket opp seks utfordringer innen ulike samfunnsområder som peker ut retningen for debatten. De spenner fra hvor-dan barnehage og skole skal utvikle seg i årene framover, til hvilken rolle hovedstaden bør ha i utviklingen av landet. Oslo kan vokse med 200 000 innbyggere de neste 20 årene, og hvordan den utbyggingen og utviklingen det vil føre til blir gjennomført, vil avgjøre hvil-ken by vi får. – Vårt største prosjekt de siste 20 årene har vært den delte byen og utjev-ning av levekår mellom øst og vest, står det i invitasjonen til partilagene. Nå er utfordrin-gen å finne det store prosjektet for de neste 20 årene.

Og derfor sitter altså gruppen og diskute-rer hvordan de kan få fram begeistringen for byen og mulighetene gjennom kronikker.

– Skal vi vinne valg framover må vi få frem den begeistringen, konkluderer Svennings-en.

Oslo kan vokse med 200 000 innbyggere de neste 20 årene. politiske valg får store konsekvenser for barn og voksne i byen frem mot 2029.

krevende visjoner mot 2029

Oslo Arbeiderparti har lagt opp til en annerledes års-møteprosess i 2029. I stedet for å utarbeide et pro-gramdokument, skal partiorganisasjonen fram til års-møtet diskutere visjoner. Årsmøtevedtaket skal sann-synligvis være et visjonsdokument som oppsummerer denne debatten. Som en del av prosessen er både partimedlemmer og ulike samfunnsdebattanter invitert til å skrive kronikker og delta i debatten. Det er også lagt opp til samråd på mange ulike tema. Ble du nys-gjerrig på den videre debatten om visjoner for Oslo i 2029 vil kronikker og bidrag løpende bli lagt ut på www.oslo.arbeiderparti.no

Fakta/Oslo 2029

14 f e B R u A R 2 0 1 0

ny t t p å n e t t

Les mer på: www.utdanning.mittarbeiderparti.no

FOTO

: ArB

eIde

rpAr

TIeT

– Å ha forventninger til elev-

er i den norske skole, og

regler for hva som skjer om

du ikke møter opp eller ikke

gjør det du skal, er å vise

respekt, sier Marianne

Aasen, leder for Stortingets

utdanningskomité.

TekST: mArI BreNlI

fire av Arbeiderpartiets politikere i utdan-ningskomiteen besøkte nylig Sørumsand videregående skole i Akershus, som har vir-kelig har tatt tak i frafallsproblematikken. Med fokus på raskere oppfølging av elevene, økt involvering av foreldrene og alternative opplæringsarenaer, har de redusert frafallet med 60 prosent. Karakterutviklingen vært også vært positiv, med færre strykelever enn tidligere.

– Still krav. – frafall er et internasjonalt problem, men vi tar tak og fokuserer på viktigheten av at elev-ene skal føle stolthet ved å gå på denne sko-len. Blant annet har vi fire elevsamtaler i året, og ser at elevene trives med en tettere opp-

følging, sier Kjell Hermann, rektor ved Sørumsand v i d e r e g å e n d e skole.

At lærerne stil-ler høye krav til seg selv og elevene, har ført til svært gode resultater for Akers-hus-skolen med rundt 520 elever.

– Vi vet at ung-dommene liker seg best når vi forventer at de skal yte sitt beste. Vi har hatt en positiv utvikling siden vi startet oppfølgingsprogrammet, og nå er det bare å stå på videre. Dette er noe som vil ta tid, og underveis må vi evaluere og tilpasse, sier Hermann.

Ikke bare penger. Marianne Aasen synes det var en lærerik dag på Sørumsand videregående skole, spesielt å få se en del av de konkrete tiltakene som er gjort for å minske frafallet.

– Det har til tider vært en aksept for å ha lave forventninger til hverandre, og slik kan vi ikke ha det i norsk skole, understreker Aasen. utdanningspolitikeren er opptatt av å stille krav, og at det må være klare konsekvenser om de ikke blir innfridd. Hun mener besøket på Sørumsand er nok et bevis på at lavere

frafall og strykprosent kan spores tilbake til høye forventninger til elevene

– Kampen mot frafall handler ikke først og fremst om penger og budsjettposter, men om hva som daglig skjer i den norske skole, understreker hun

– Samarbeidet må styrkes. Det er i dag en tredjedel som faller fra videregående opplæring. Trenden er en av dagens viktigste utfordringer for våre utdanningspolitikere.

– utgangspunktet må være at så mange som mulig skal gjennomføre et fullverdig utdanningsløp. Det er skolene som må ha ansvaret for dette. Derfor bør det vurderes å innføre incentiver, både økonomiske og andre, for å legge skoleløpet bedre til rette slik at alle kan gjennomføre. Samarbeidet mellom skole og arbeidsliv må styrkes, mener stor-tingsrepresentant Truls Wickholm.

– del dine erfaringer. Nå vil Arbeiderpartiet ha dine innspill om veien videre for norsk utdanningspolitikk, og har nylig lansert utdanningsportalen.

– Vi ønsker å gjøre utdannings-Norge bedre. Jeg vil derfor oppfordre alle til å besø-ke vår nye utdanningsportal på mittarbeider-parti.no. Der kan du også lese mitt innlegg om kampen mot frafall i skolen, som er åpent for kommentarer, legger Wickholm til. Han understreker at alle som er interessert i utdanningspolitikk kan delta i samtaler og møte våre utdanningspolitikere på portalen.

– Vi har alle sammen store ambisjoner på vegne av norsk skole. Den skal være en inklu-derende skole der det skal være plass for alle. Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner. Vi håper du vil være med å gjøre utdannings-Norge bedre, besøk vår utdanningsportal, avslutter han.

Til kamp mot frafall

Stortingsrepresentant Truls Wickholm følger med på elevenes aktivitet sammen med skolens rektor Kjell Hermann.

frafall og strykprosent kan spores tilbake til

15f e B R u A R 2 0 1 0

n y t t p å n e t t

Les mer på: www.utdanning.mittarbeiderparti.no

FOTO: mArI BreNLI

Forenkler og forbedrer – Tiden er inne for å bruke

IKT for fullt, sier fornyings-

minister Rigmor Aasrud,

som vil fornye offentlig sek-

tor og effektivisere byråkra-

tiet.

TekST: OlA TømmeråS

for knappe fem år siden var Rigmor Aasrud ordfører i Gran kommune på Hadeland. Den gang kjørte hun, kommunestyrerepresentan-ter og byråkrater nesten halve Mjøsa rundt for hvert eneste fylkesmøte på Lillehammer – ofte i hver sin bil. – Tenk hva vi kunne spart, sier Rigmor Aasrud. Nå er det nettopp det hun gjør. Hun tenker mye på hva det offent-lige kan spare ved å bli bedre til å bruke ny teknologi.

Stopper sløsing– Vi har et behov for å fornye offentlig sektor, som har doblet antall ansatte siden 70-årene, påpeker Rigmor Aasrud.

Statsråden bemerker at 56 prosent av befolkningen synes at det offentlige sløser.

– Det er et tankekors, og vi kan ikke bare si at de tar feil, legger hun og tar til orde for å gjøre offentlige tje-neste bedre med

mer bruk av IKT (informasjons- og kommuni-kasjonsteknologi). Aasrud understreket at vi må tørre å forandre oss.

– Tiden er inne for å gjøre flere ting enkle-re, ikke minst fordi vi trenger å frigjøre arbeidskraften til andre formål i samfunnet. Sparte årsverk kan for eksempel brukes i omsorgsyrker, påpeker hun.

en ny tidAasrud har flere gode eksempler på hvordan man kan bruke teknologien bedre.

– Videokonferanser er en møteform vi har hørt mye om i mange år, men som i liten grad brukes. Nå er tiden en annen. folk har et helt annet forhold til denne typen kommunikasjon enn for bare få år siden, påpeker fornyings-ministeren og forteller om et godt eksempel hun så på TV-nyhetene for kort tid siden.

– Der satt tre statsråder i videokonferanse og diskuterte luftforurensingen i Bergen med byens byråd. Det er veldig gledelig når man faktisk ser at teknologien blir tatt i bruk, men det er jo jammen på tide også, legger Aasrud til.

Begrenser klimautslippStatsråden kom rett fra besøk i Microsoft da Sammen møtte henne på kontoret i forny-ings-, administrasjons- og kirkedepartemen-tet, ett av flere besøk hos dataselskaper den siste tiden.

– Jeg er politiker, ikke dataspesialist, og synes det er viktig å besøke private aktører som sitter med kompetanse, sier Rigmor Aasrud.

for kort tid siden var hun på besøk i IBM. Der ble det lagt fram en rapport fra Climate Groupe som konkluderer med at Norges kli-mautslipp kan reduseres med opptil 15 pro-sent ved mer omfattende bruk av IKT.

– Om vi ikke kan nå 15 prosent, så er det i hvert fall helt sikkert at teknologien kan utgjøre et vesentlig bidrag til å redusere kli-mautslippene, fastslår Aasrud.

Prosjekter i gangDe siste årene er det gjennomført flere omfattende IKT-prosjekter i

staten. Minside (www.minside.no) er et av disse, som allerede brukes

av 1,6 millioner nordmenn. Statens lånekasse for utdanning er en av eta-

tene du finner på Minside. – etaten har redusert 69 årsverk

de siste fire årene og driftsutgiftene er kuttet med 50 millioner årlig. I

samme tidsrom økte antall kun-

der til 780 000, og saksbehandlingstiden – jo, den ble halvert, forteller Aasrud og under-streker viktigheten av slike suksessprosjek-ter.

– Jeg er opptatt av at vi får en universell utforming på prosjektene i staten. Offentlig sektor må tenke mer som Lånekassen har gjort, sier Aasrud.

Videre presiserer hun at staten sparte 20 millioner kroner da Minside begynte å sende passord via tekstmeldinger.

Stort potensialOm kort tid skal Minside utvides med flere tjenester.

– Det jobbes nå med å utvikle et nytt sik-kerhetsnivå for nye typer tjenester, men det er en krevende jobb, opplyser Aasrud.

Andre områder som statsråden gjerne vil fornye med ny teknologi, er bygging av offent-lige bygninger.

– Statsbygg har en enorm bygningsmasse som kan driftes mer effektivt ved hjelp av IKT. Jeg er opptatt av at også kommunesektoren kommer inn i dette arbeidet, fortsetter Aas-rud.

Videre forteller hun om en svært interes-sant studietur til Berlin, der myndighetene har igangsatt et prosjekt med datastyrt avvikling av trafikken i byen.

– Prosjektet er helt i startfasen, men det er enormt å spare ved å avvikle trafikken mer effektivt, via ny teknologi, avslutter Aasrud.

IkT i det offentlige Norge er blant de tre fremste OeCD-landene til å tilby forvaltningstjenester elektronisk.

Minside er portalen der alle nordmenn kan hente, endre og sende opplysninger til det offentlige.

Tjenesten ble opprettet i 2006 og har i dag 1,6 millioner brukere

Skatteetaten, NAV og Lånekassa er de største etatene på portalen

Næringslivet har spart til sammen 1200 årsverk de siste ti årene på mer effektiv elek-tronisk rapportering til det offentlige

Tre fjerdedeler av alle husstander i Norge har installert bredbånd, og med mobilt bred-bånd har 78 prosent av befolkningen tilgang til Internett.

Statens lånekasse for utdanning har vært blant de fremste i det offentlige til å innføre ny informasjons- og kommunikasjonstekno-logi.

Kilder: OeCDs rapport om e-forvaltning, SSB og Statens lånekasse for utdanning.

FOTO

: NIN

A YO

Ng K

vIBe

rg

Statsråden bemerker at 56 prosent av befolkningen synes at det offentlige sløser.

– Det er et tankekors, og vi kan ikke bare si at de tar feil, legger hun og tar til orde for å gjøre offentlige tje-neste bedre med

ings-, administrasjons- og kirkedepartemen-tet, ett av flere besøk hos dataselskaper den siste tiden.

– Jeg er politiker, ikke dataspesialist, og synes det er viktig å besøke private aktører som sitter med kompetanse, sier Rigmor Aasrud.

for kort tid siden var hun på besøk i IBM. Der ble det lagt fram en rapport fra Climate Groupe som konkluderer med at Norges kli-mautslipp kan reduseres med opptil 15 pro-sent ved mer omfattende bruk av IKT.

– Om vi ikke kan nå 15 prosent, så er det i hvert fall helt sikkert at teknologien kan utgjøre et vesentlig bidrag til å redusere kli-mautslippene, fastslår Aasrud.

Prosjekter i gangDe siste årene er det gjennomført flere omfattende IKT-prosjekter i

staten. Minside (er et av disse, som allerede brukes

av 1,6 millioner nordmenn. Statens lånekasse for utdanning er en av eta-

tene du finner på Minside. – etaten har redusert 69 årsverk

de siste fire årene og driftsutgiftene er kuttet med 50 millioner årlig. I

16 f e B R u A R 2 0 1 0Les mer på: www.internettpartiet.mittarbeiderparti.no

ny t t p å n e t t

Inn i bloggosfæren

17f e B R u A R 2 0 1 0

Hvorfor blog-ger du?– Jeg blogger for å få utløp for mitt politis-ke engasje-ment, og bru-

ker ledige stunder på bussen, flyplasser og tidlig om morge-nen. Jeg blogger om politikk, jobben min og følger ameri-kansk politikk.

Har blogging en funksjon i norsk politikk?– foreløpig har blogging en marginal funksjon, Viktigst er journalistenes egne blog-ger som er tilknyttet avise-ne. Likevel kan blogging om enkeltsaker påvirke en opinion som påvirker jour-nalistene, og setter dags-orden.

Hva har vært høydepunktet for bloggingen din?– flere journalister følger bloggen min, så jeg får avisoppslag. for eksempel da jeg skrev mye om foreldrepermisjon, ble det både avis og TV2-oppslag.

Hvordan kan man sette dagsorden med en blogg?– Bloggerne leser hverandre og journalistene leser bloggene for å finne saker, men ellers gjelder det å skrive poengtert og kunne til-føre noe til samfunnsdebatten.

Hvordan er nettverket mellom dere politiske bloggere? – På tvers av politiske skillelinjer finnes det nok et slags fellesskap mellom bloggerne som en uavhengig stemme. ellers har fredrik Mellem gjort en god jobb med å samle oss sosialdemokratiske blog-gerne, noe de er veldig gode på i Sverige.

– Hvor mye tid bruker du på bloggen din?Tidsbruken varierer etter hva jeg skal og hvilke saker som opptar meg. Stort sett kladder jeg via mobiltelefonen min mens jeg er på vei til steder, og publiserer innlegg senere.

Hvordan får du lesere på bloggen din?– Jeg har rekruttert abonnenter blant partimedlemmer i fylket, også er jeg nøye på å lenke til andre bloggere, som ofte lenker tilbake. Jeg bruker også ping-tjenester som viser bloggen min på ulike nett-steder.

Hvilke andre nye medier bruker du?– IPhone med Twitter, LinkedIn, facebook, Tumblr, flickr og Blog-ger.

Tre tips til andre som blogger eller vil begynne å blogge?1. Skriv om ting som engasjerer deg2. Lag lenker til andre bloggere3. Legg ut innlegg og taler du allerede har tilgjengelig

Hvorfor blog-ger du?– Jeg begynte å blogge på Sosialdemo-kratiet.no fordi jeg var irritert

over at vi sosialdemokrater hadde overlatt denne arenaen til andre.

Har blogging en funksjon i norsk politikk?– Ja, jeg mener blogging har sin plass i politikken. for eksempel kan kommunika-sjonsformen bidra til bedre og bredere debatt på tvers av lokallag og fylkeslag i organi-sasjonen.

Hva har vært høydepunk-tet for bloggingen din?– flere av mine innlegg har

blitt referert i andre medier. Høydepunktet for meg var likevel da jeg begynte å få abon-

nenter. Nå er det nesten 400 mennesker som abonnerer på oppda-teringer fra bloggen min.

Hvordan kan man sette dagsorden med en blogg?– Kontroversielle saker vil lettere havne på dagsordenen. Man kan også kommunisere med andre organisasjoner og medlemmer i eget partilag. Skriver du en sak og sender med en lenke, kan du få veldig god respons.

Hvordan er nettverket mellom dere politiske bloggere? – Tore og jeg har bare sporadisk kontakt, så vi kunne nok vært bedre organisert.

Hvor mye tid bruker du på bloggen din?– Tidsbruken varierer veldig, alt fra tre timer i uka og oppover.

Hvordan får du lesere på bloggen din?– Å åpne en blogg er ikke nok. Du må skrive godt og oppdatere ofte, og tørre å overraske leserne. facebook og Google gir også treff, men det er viktigere å bygge opp en trofast leserskare enn å se på antall sidevisninger.

Hvilke andre nye medier bruker du?– På facebook er jeg daglig og på Twitter et par ganger i uka. Gamle medier er også viktig. Du treffer du fortsatt flest lesere gjennom papiravisene.

Tre tips til andre som blogger eller vil begynne å blogge?1. Du må tørre å mene, for ingen gidder å lese en blogg som ikke står for noe eget. 2. Vær klar på hvorfor du vil blogge, hva slags blogger du er og hvil-ken blogg du har.3. Blogging er en tålmodighetsprøve. I en periode skriver du for en håndfull lesere.

TORE O. SANDVIKYrke: FylkesordførerFavorittnettsted: www.realclearpolitics.com Frekvens på oppdateringer: Flere ganger i uken Antall sidevisninger: Rundt 10. 000 i månedenBloggidol: www.thecaucus.blogs.nytimes.com

FREDRIK MELLEMYrke: Selvstendig næringsdrivendeFavorittnettsted: www.osloarbeidersamfunn.no Frekvens på oppdateringer: To til fem ganger i uka Antall sidevisninger: Over 9000 klikk per månedBloggidol: Tore O. er flink, men jeg har ikke idoler.

FOTO

: OSL

O AR

BEID

ERPA

RTI

FOTO

: SIr

I NOr

dBer

g

Les mer på: www.internettpartiet.mittarbeiderparti.no

ny t t p å n e t t

ny t t p å n e t t

mArTe INguL Og AdrIAN N

øTTeSTAd

18 f e B R u A R 2 0 1 0Les mer på: www.internettpartiet.mittarbeiderparti.no

11 A12

11 A12

10 A 12

10 A

9 A

12

12

13 A

12

13 A

12

19f e B R u A R 2 0 1 0

– Vi lager dette pro-

grammet for å vekke

engasjement, vise

hva Arbeiderpartiet

står for og hvordan

flere folk kan bli

med å forme vår

fremtid.

rAYmONd jOHANSeN

Er du nysgjerrig på Arbeider-partiets e-læringsprosjekt? Klikk deg inn via vår side på www.flickr.com og se ferske bilder fra filmopptakene til e-læringsprosjektet.

e for engasjement Arbeiderpartiet lanserer snart sitt første e-læringsprogram, som kommer til en datamaskin nær deg. TekST: mArTe INgUl

FOTO

: ArB

eIde

rpAr

TIeT

ny t t p å n e t t

Les mer på: www.internettpartiet.mittarbeiderparti.no

I generasjoner har Arbeiderpartiet møtt folk der de er. På vei til jobben eller i marka, på rockekonserter, eldresenter og kjøpesenter. – Stadig flere av oss er på Internett, og derfor lanserer snart Arbeiderpartiet sitt aller første e-læringsprogram, forteller partisekretær Raymond Johansen.

Innovativ på Internett Arbeiderpartiet har flere ganger blitt kåret til vinner av den digitale valgkam-pen og er det ledende politiske partiet i Norge på Internett.

– Vi ligger veldig langt fremme når det gjelder å ta i bruk nye medier, derfor er det desto viktigere at vi fortsetter å drive utviklingen videre, sier Johansen, som selv er en del av det innovative film-prosjektet som rulles ut på Internett i vår.

– Jeg har to roller. først er jeg med for å snakke om viktigheten av partipolitisk engasjement og medlemskap. Så presente-rer jeg den store debatten om viktige poli-tiske valg herfra til 2029, fortsetter han.

– Men hva er egentlig dette e-læringspro-grammet?

– Når du klikker deg inn, møter du en engasjerende miks av filmklipp med ulike dataelementer. Gjennom filmene får du vite mer om Arbeiderpartiets organisasjon, histo-rie og verdier, legger Johansen til, og vil ikke røpe hele prosjektets innhold før lanseringen i mars.

åpent og gratis Hvem er målgruppen for prosjektet?

– først og fremst lager vi dette program-met for å vekke engasjement, for å vise hva Arbeiderpartiet står for og hvordan flere folk kan bli med å forme vår fremtid. Man kan se på prosjektet som et veldig viktig ledd i vårt arbeid med å ta vare på våre nye medlemmer, som er et første ledd i skolering, fortsetter han.

Johansen er selv veldig spent på resulta-tet og gleder seg til prosjektet blir en realitet i vår.

– Vi har faktisk ikke hørt om noe politisk parti i verden som har prøvd å lage noe lig-

nende vårt e-læringsprosjekt. Programmet er åpent og tilgjengelig for alle via Arbeiderpar-tiets nettsider, og deler av konseptet vil også dukke opp andre steder på Internett, legger han til.

Videre poengterer partisekretæren at e-læringen er like interessant for nye som gamle medlemmer, samtidig som prosjektet er ment å nå ut over Arbeiderpartiets organi-sasjon.

– Gjennom dette programmet håper vi å nå flere av menneskene der ute som faktisk er enig med oss i mange saker, men som aldri har tatt steget ut og engasjert seg ved å bli medlem. Med e-læringsprosjektet kommer vi de i møte på en ny og bedre måte, avslutter Johansen.

Gjennom Arbeiderpartiets e-læringsprosjekt (elektro-nisk læring) får du vite mer om partiets historie, verdi-er og organisasjon via en interaktiv blanding av film, fotografier og dataelementer. Du kan klikke deg inn når som helst og fra hvor som helst. Programmet er gratis og vil være lett tilgjengelig på Arbeiderpartiets nettsider. Det eneste du trenger er en datamaskin, internettilgang og en e-postadresse. Du styrer selv hva og hvor mye du vil se. Underveis får du se ulike film-snutter og blir utfordret gjennom ulike oppgaver. Deler av det spennende innholdet kan du spre til dine venner på ulike sosiale nettsteder. Prosjektet forventes å bli lansert i løpet av mars.

Fakta/E-læring

Navn Vervede medlemmer Fylke

jens Stoltenberg 54 Oslo

Bjørge Fredheim 48 Telemark

mohamed Abdi mohamed 39 Oslo

Khalid mahmood 34 Oslo

Bjørn jarle røberg-Larsen 27 Hedmark

Ståle juvik Hauge 25 Hordaland

Tomas Lægreid 24 Oslo

magne Holmestad 21 Hedmark

Ahmed Ali Wais 20 Oslo

eirik Sivertsen 20 Nordland

Topp 10 for 2009

Listen viser antall betalende medlemmer den enkelte har vervet i 2009

jens topper lista

H åv a r d s h j ø r n e

God grasrotvalgkamp og sterk oppslutning til partiet gjorde at vi fikk 4364 nye medlemmer, enten etter direkte verving eller ved at med-lemmet meldte seg inn på egen hånd. Arbei-derpartiet kan derfor oppdatere medlemstal-let til 50 269 medlemmer.

På vervefronten er det noen av våre med-lemmer som har utmerket seg spesielt. Ikke uventet var det statsminister Jens Stolten-berg som vervet flest, men etter ham følger flere superververe.

Fredag 29. januar stod jubelen i

taket på årsmøtet i Rennebu parti-

lag, for medlem nummer 50.000 har

adresse i kommunen.

TekST: TOre NOrdSeTH

Rennebu partilag har gjennomført et fantas-tisk år, med en spennende valgkamp, et skik-kelig organisatorisk løft og ikke minst en formidabel vekst i medlemsmassen.

rekordstort oppmøteStolt ønsker lagsleder Sivert Berg velkom-men til et fullsatt forsamlingslokale og jubel-fest.

- Jeg har ikke sett så mye folk på et års-møte i Rennebu på mange år, sa partiveteran Bjørn Berntsen.

Styret fikk ros for sin innsats før laget gikk i gang med en lang beretning og en rekke innkomne forslag. Videre orienterte stortings-representant Arne L. Haugen om den poli-tiske situasjonen, mens fylkessekretær Tore

Nordseth fortalte om den organisatoriske situasjonen.

jubelfest og superverving etter alle formaliteter og siste vedtak var det klart for jubelfest og feiring. Høydepunktet kom med medlemstallet for 2009. Rennebu Arbeiderparti har fått over 30 nye medlem-mer, og har vokst nesten 30 prosent. Organi-sasjonens beste ververe ble behørig premiert, mens det ferske medlemmet Narinder Singh fikk beskjed om å komme på scenen. Der mottok han en fin t-skjorte som synlig bevis på at han var medlem nr. 50.000. Den ferske partikameraten ble vervet rett før jul av super-verver og leder Sivert Berg, som selv mottok en t-skjorte som synlig bevis på bragden. Jubelfesten fortsatte så med flere premierin-ger og utdeling av hederstegn til langt ut i de små timer.

Singh er nr. 50.000

FOTO: TOre NOrdSeTH

Håvard fossbakken er organisasjonssjef i Arbeiderpartiet

20 f e B R u A R 2 0 1 0Les mer på: www.mittarbeiderparti.no

50 000 kloke hoder

Arbeiderpartiet er summen

av 50 000 mennesker, med

hver sine kloke hoder, som

diskuterer og former mor-

gendagens arbeiderparti-

politikk.

Hver for oss gjør vi jobben som igjen gjør Arbeiderpartiet til Norges viktigste parti. Derfor er det så viktig å legge til rette for at alle får deltatt mest mulig i våre lokale og sentrale prosesser. Det er også grunnen til at jeg er så glad i organisasjonsarbeidet, med tanke på at hver dag gjøres det en kjempeinnsats for at medlemmene skal få sine arenaer til å diskutere politikk over hele landet, og ikke minst så alle får anledning til å avgjøre viktige spørsmål.

Disse to sidene blir nå fast innslag i Sammen. Her vil vi vise fram lokale historier, presentere nye prosjekter og arrangemen-ter. Vi vil også gjennom hele året vise ver-veaktiviteten i hele landet. Derfor ønsker vi tips og bidrag fra gode arrangementer der du bor. Send dine innspill til vår nye adresse sammen@dna.no.

Mangfoldet er avgjørende for at Arbei-derpartiet kan utvikle seg videre. Derfor trenger vi flere medlemmer. Å verve nye medlemmer til partiet vårt er udelt positivt. Nye folk bidrar med nye impulser, og bidrar til at partiet vårt vokser organisatorisk og politisk.

Arbeiderpartiet er i vekst. Vi har igjen passert 50 000 medlemmer, og vi vet det fortsatt er mange der ute som kunne tenke seg å bli medlem.

Arbeiderpartiets styrke ligger nettopp i medlemmene. Og jo flere medlemmer vi har, desto flere kloke hoder har vi til å finne de beste løsninger for framtidige utfordringer.

Vi trenger nye, engasjerte folk til møtene våre, folk som vil stå oppført på valglistene våre, folk som vil drive organisasjonen. Vi trenger folk som kan bidra til at partiet vok-ser politisk.

Derfor skal vi bruke dette året godt. Vi skal spørre naboer, ektefeller, venner og kolleger om de har lyst til å bli medlem i Arbeiderpartiet. Vi skal invitere dem inn i partiet for å gi dem politisk innflytelse i Nor-ges viktigste parti. Alle har et ansvar for å verve nye medlemmer. Jeg skal ta min del av jobben, jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme!

Mange der ute kan tenke seg å bli medlem i Arbeiderpartiet, men de har aldri blitt spurt. Vi trenger flere flinke folk for å lage enda bedre politikk. Så verv en venn eller fem, og du kan vinne konkurransen vår.

Verv tre medlemmer: Du får en radioVerv ti medlemmer: Du får symbol-

gaven som viser at du tilhører verveeli-ten, nemlig Norgesglasset fylt til ran-den med partikarameller.

Alle som har vervet tre medlem-

mer eller fler deltar i trekningen av en hotellweekend. Husk at jo flere man verver, desto større er vinnersjansen!

Beste kommuneparti: Kommune-partiet med størst prosentvis med-lemsvekst vinner en drømmedag i Oslo, med besøk på Stortinget, Stats-ministerens kontor og partikontoret.

Beste fylkesparti: Fylkespartiet med størst prosentvis medlemsvekst vinner en drømmedag i Oslo med besøk på Stortinget, Statsministerens kontor og partikontoret.

Hotell og drømmedag til superververne Ottar Skjellhaug fra Sulitjelma er den heldige vinneren av Arbeiderpartiets vervekonkurranse i 2009. – Jeg har jo ikke vervet medlemmer for å få premie, men dette var jo veldig artig.

Skjellhaug kommer til å fortsette vervearbeidet. Lokallagslederen i Sulitjelma Arbeiderlag vil jobbe for at laget blir størst mulig. Skjell-haug ser nå fram til en deilig hotellweekend på valgfritt sted. Høres dette fristende ut? Start vervingen nå, så kan du bli den heldige vinneren av gratis hotellweekend i 2010.

Vinnerne av årets drømmedag i Oslo er kommunepartiet Hjart-dal og fylkespartiet Oslo. Hjartdal økte sitt medlemstall med hele 53,3 prosent, som er et vesentlig løft for et lite kommuneparti. Oslo økte med 9,9 prosent fra i fjor, og begge får møte representanter fra Regjeringen og Stortinget i Oslo.

SNART FERDIG?Kvinnepolitisk konferanse 8.mars

Arbeiderpartiet inviterer til markering av kvinnedagen, og spør hva som er de viktigste likestillingssakene i morgendagens Norge. Ledende politikere og samfunnsdebattanter deltar. Meld deg på!

Her møter du blant annet: SelmaLønning Aarø • Helga Pedersen • Stine Renate Håheim • Mette Nord • Loveleen Rihel Brenna • Anne Marie Ottersen • Hagen • Gøril Bjerkan • Trude Ringheim •Statsminister Jens Stoltenberg

STED: Stratos, OsloTID: 8. Mars, 11.00 - 14.00ARR: ArbeiderpartietPåmelding til siv.elin.stormoen@dna.no innen 2. mars

VELKOMMEN!

Anniken Huitfeldt, Kulturminister og leder av Arbeiderpartiets kvinnenettverk

www.arbeiderpartiet.no

Fylkesparti Økning %

Oslo 9,9

rogaland 8,1

Telemark 6,9

Kommuneparti Økning %

Hjartdal Arbeiderparti 53,3

Lom Arbeiderparti 44,1

etnedal Arbeiderparti 34,6

Topplisten for verving i 2009

VERV OG VINN

21f e B R u A R 2 0 1 0 Les mer på: www.mittarbeiderparti.no

b o k a k t u e l l

22 f e B R u A R 2 0 1 0Registrer deg på: www.mittarbeiderparti.no

Fortellingen om gro Kulturminister Anni-

ken Huitfeldt er bok-

aktuell med fortellin-

gen om vår lands-

moder Gro. Her føl-

ger utdrag fra boka

som kom ut i januar.

UTgIVer: kAgge FOrlAg, 2010

Flyktninger Da krigen kom, dro Inga til Stock-holm med lille Gro, slik at mormor Margareta kunne passe på henne. Hitler og Tyskland gikk aldri til angrep på Sverige, så der var det tryggere å være.

Gros far hadde flyktet til Nord-Norge, og Inga dro etter for å møte ham der. De nordmenne-ne som prøvde å styre Norge fra england, bestemte at faren til Gro skulle flytte tilbake til Oslo for å arbeide mot nazistene i det skjulte. Gubbe dro derfor tilbake til Oslo.

Gro ble veldig glad da moren kom for å hente henne etter noen uker hos mormor i Stockholm. Lenge etter ble hun redd hvis moren gikk ut av rommet de var i. ettåringen fryktet nok at moren skulle dra fra henne igjen.

Like etter at de flyttet tilbake til Oslo, fikk Gro en lillebror som ble kalt erik.

Hjemme i Oslo begynte moren og faren til Gro å lage hemmelige aviser. Nazistene bestemte at det var forbudt å si eller skrive hva man mente hvis man ikke støttet nazistene. Det var strengt forbudt å si at man ville at kongen og statsministeren skulle komme hjem. etter noen år med mot-standsarbeid forsto foreldrene til Gro at det begynte å bli farlig for familien. Da Gro var fire år og erik tre, tok mormor dem med til det trygge Sverige som ikke var med i krigen. De to barna ble flyktninger i nabolandet. Det ble ikke så lett for Gro. I fem måne-der bodde hun og broren på et

barnehjem utenfor Stockholm uten verken foreldre eller beste-foreldre.

en dag kom nazipolitiet til familiens leilighet i Oslo for å arrestere faren. Gubbe klarte heldigvis å flykte ned en bak-trapp. Sammen med Inga greide han å flykte over grensen til Sve-rige for å bo der med barna sine.

Da foreldrene kom for å hente dem på barnehjemmet, løp erik mot dem. Gro derimot ble ståen-de helt stille, og ville ikke løpe bort og klemme foreldrene sine. Hun var blitt «forlatt» for andre gang i livet. Nå var hun så redd for at det skulle skje igjen at hun ikke klarte å være ordentlig glad. Gro har senere i livet alltid vært opptatt av å ha familien rundt seg. Hun liker ikke å være alene.

etter at krigen var over, dro familien med toget hjem til Oslo. Den første tiden snakket Gro og

erik en blanding av svensk og norsk-svensk. I Oslo møtte fami-lien alle de gode vennene sine igjen i CC2, den store leiligheten de hadde bodd i før krigen. en familie kom tilbake fra London der de hadde vært flyktninger. en mann hadde sittet i fangeleiren på Grini utenfor Oslo, en annen kom tilbake fra fangenskap i Tyskland. Nå var de glade for å være samlet igjen i CC2. Da lille Lars ble født, ble det enda mer folksomt i leiligheten.

Gro ble storesøster til to gut-ter.

Gro var ei glad jente, men hun var absolutt ikke noe englebarn. Hun likte å få med lillebroren erik på rampestreker. Gro var flink til å finne på nye og spennende skøyerstreker.

Forelske seg i hvem man vilGro valgte å studere medisin akkurat som faren sin. På univer-

sitetet gikk det ikke lenge før hun traff Arne Olav, som hun forelsket seg i. Gro kalte ham bare for Olav. Han var ikke med i Arbei-derpartiet, men i Høyre. Noen av vennene til Gros far syntes dette var litt rart. en dag møtte Gro Werna, kona til statsminister einar Gerhardsen på gata: «Hva er det jeg hører Gro, er du sammen med en fra Høyre?» sa Werna. Gro ble flau og mumlet: «Ja, men jeg tror ikke det varer.» Da Werna hadde gått, angret Gro seg. Hun var jo kjempeforelska i Olav. Hvorfor skulle hun bry seg om hva den dama mente?

Da Gro var liten, syntes hun det var dumt at noen mente det ikke passet at faren var med i Arbeiderpartiet fordi han var lege. Nå skulle altså noen i Arbeider-partiet bry seg om at hun hadde en kjæreste fra et annet politisk parti. Dette kunne ikke Gro finne seg i. Man kan mene hva man vil, og forelske seg i hvem man vil!

Det tok ikke lang tid før Arne Olav fridde til Gro. Så var de for-lovet. Gro var bare 21 år. Da Arne Olav og Gro dro hjem for å for-telle den gledelige nyheten, sto Gubbe på kjøkkenet og skar brød.

«Vi har forlovet oss,» sa Gro.«faen,» sa faren og forsvant

ut av rommet.

Kanskje mente faren at de hadde vært kjærester for kort tid før de forlovet seg? Kanskje syn-tes han det var dumt at datteren var forelsket i en høyremann? Kanskje han bare syntes det var litt trist å tenke på at datteren var voksen og skulle flytte hjemme-fra?

etter noen dager snakket Gro med faren sin.

«er du sikker på at dette er en riktig mann for deg,» spurte Gubbe.

«Ja, det er jeg,» sa Gro. Gro fikk rett. Nå har de vært

gift i 50 år. Inga og Gubbe ble veldig glade i Arne Olav.

23f e B R u A R 2 0 1 0 Registrer deg på: www.mittarbeiderparti.no

Adresseliste fylkespartieneøstfold ApSt. Mariesgate 42,1706 SarpsborgTlf: 69 13 01 60, fax: 69 13 01 69E-post: ostfold@dna.no

Akershus ApYoungstorget 2 bPB 8794 Youngstorget, 0028 OsloTlf: 24 14 41 70, fax: 24 14 40 01E-post: akershus@dna.no

Oslo ApYoungstorget 2b, 4. etg.PB 8794 Youngstorget, 0028 OsloTlf: 24 14 41 50, fax: 24 14 41 33E-post: oslo@dna.no

Hedmark ApFolkets Hus, 2326 HamarTlf: 62 54 09 35, fax: 62 54 09 30E-post: hedmark@dna.no

Oppland ApServiceboks 55Folkets Hus, 2809 Hunndalen Tlf: 61 18 79 75, fax: 61 18 79 79E-post: oppland@dna.no

Buskerud ApFolkets Hus, 3017 DrammenTlf: 32 21 77 10, fax: 32 21 77 01E-post: buskerud@dna.no

Vestfold ArbeiderpartiStensarmen 16, 3112 TønsbergTlf: 33 38 11 30, fax. 33 31 58 46e-post: vestfold@dna.no

Telemark ArbeiderpartiBølevegen 152, PB 2830, 3702 SkienTlf: 35 91 57 00, fax. 35 91 57 09e-post: telemark@dna.no

Aust-Agder ApSkytebanen 14, 4841 ArendalTlf: 37 07 30 20, fax: 37 07 30 01E-post: aust-agder@dna.no

Vest-Agder ApSkippergata 21, 4611 Kristiansand STlf: 38 02 49 05, fax: 38 02 15 28E-post: vest-agder@dna.no

rogaland ApBreitorget, 4006 StavangerTlf: 51 89 55 10E-post: rogaland@dna.no

Hordaland ApTeatergaten 34, 5010 BergenTlf: 55 30 91 40, fax: 55 30 91 41E-post: hordaland@dna.no

Sogn og Fjordane ApStorehagen 5, PB 128, 6801 FørdeTlf: 57 82 87 05, fax: 57 82 87 01E-post: sogn-og-fjordane@dna.no

møre og romsdal ApStorgata 9,Postboks 168, 6401 MoldeTlf: 71 20 16 17, fax: 71 20 16 01E-post: more-og-romsdal@dna.no

Sør-Trøndelag ApFolkets Hus, Postboks 817, 7408 TrondheimTlf: 73 88 33 80, fax: 73 88 33 81E-post: sor-trondelag@dna.no

Nord-Trøndelag ApSamfunnshuset,Kongensgate 26, 7713 SteinkjerTlf: 74 13 56 41, fax: 74 13 56 40E-post: nord-trondelag@dna.no

Nordland ApNyholmsgate 15, 8005 BodøTlf: 75 54 96 50, fax: 75 52 81 00E-post: nordland@dna.no

Troms ApSkippergaten 41Postboks 6166, 9291 TromsøTlf: 77 60 35 30, fax: 77 68 08 69E-post: troms@dna.no

Finnmark ApPostboks 95, 9811 VadsøTlf: 78 99 19 76E-post: finnmark@dna.no

Sudoku

LøSN

INg

Ledelse Nettverk Mediatrening Politisk debattPolitisk debatt

Topp-politikere Jevnlige samlingerJevnlige samlinger

Vil du bli en A-leder?Søk på Arbeiderpartiets lederkurs!

Kvinne på Topp - for damer med tæl, ambisjoner og politisk teft Søknadsfrist 10. mai

Lederkurs - for deg som vil videre i Arbeiderpartiet, lede an og være forbilde Søknadsfrist 10. mars

Mer informasjon og søknadsskjema på http://kursogkampanje.mittap.no

B-PostAbonnementreturadresse: det norske Arbeiderpartipostboks 8743 Youngstorget0028 OSLO

vi vil vite hvordan vi kan nå deg og sikre at vi har riktig kontaktinformasjon til deg. Send sms med kodeord Ap [ ditt medlemsnummer ] [ din e-post adresse ] til 26001

Bente Frøyen Steindal

mener god dialog og lav ter-

skel for kontakt med inn-

byggerne er viktig. Ordføre-

ren i Flora har derfor startet

sin egen digitale ordfører-

benk på Internett.

TekST: BjørN TOre HANSeN

Hvorfor ble du politiker? – Jeg jobbet frivillig og ble gjennom det arbeidet kontaktet med spørsmål om å bli med i politikken.

Hva er din viktigste kampsak?– Som ordfører er alle saker som gagner inn-byggerne i flora kommune, mine kampsaker. Min jobb er å fronte kommunens saker, og jeg er spesielt opptatt av at vi klarer å få en posi-tiv utvikling i forhold til næringsliv, samferdsel og boligtilbud for alle her i flora.

Hva er din største politiske seier?– for meg er politikk lagarbeid der samarbeid gir resultat. for flora kommune er det viktig at vi nå har fått hand om sykehusbygget, at vi er kommet godt i gang med realiseringen av en kystvei og at vi endelig har fått en viktig gang- og sykkelsti inn på prioriteringslisten til fylket.

Hva ser du som den største politiske utfordringen i din kommune?– Det må bli å fortsette å tilby innbyggerne våre gode velferdstilbud i en presset kommu-neøkonomi. Jeg er opptatt av at innbyggerne våre skal oppleve at skolene våre holder en høy standard, og at vi tar vare på og har god oppfølging for dem som sliter med rus.

Og i Norge?– At vi også i framtiden har råd til å sikre

finansiering av velferdstjenestene våre. Hvis tilliten til offentlige tjenester holder seg, må vi levere høy kvalitet og være konkurranse-dyktige. Hvordan vi prioriterer, blir avgjørende for framtidige generasjoner.

Og i verden?– Bedre fordeling av ressursene våre, og at vi klarer å ta vare på miljøet.

Hvordan kan partiet lokalt og sentralt spille best mulig på lag?– Det er viktig med god dialog begge veier, og vi som er tillitsvalgte og folkevalgte lokalt må tas på alvor når vi tar opp problemstillin-ger oppover i systemet. Det er også viktig at det er en rød tråd i det vi gjør. De som har stemt på oss må kjenne seg igjen i politikken

vi har gått til valg på.

Hva gjør du når du har fri fra politik-ken?– Da nyter jeg livet sammen med mannen min, treffer familie og venner. Barnebarna har også høy prioritet, og jeg tar gjerne en tur på hytten. Hva setter du selv mest pris på med å bo i din kommune?– Jeg synes det er fantastisk å bo et sted der vi alle kan kjenne oss trygge, vi har en intim og koselig by med korte avstander til det meste. Her er en fantastisk natur og det er tilrettelagt for dem som liker å gå turer. Hva vil du vise fram fra din kommune om du må velge én ting?– I år feiret florø 150 år som by, og det kom-mer nok til å prege mye av det som skjer i kommunen vår framover. Vi håper at den sterke identiteten til innbyggerne våre skal gjenspile seg i byens jubileum og at vi skal klare å skape en folkefest.

Siden det er jubileumsår, vil jeg ta deg med en tur opp på Storeåsen der du kan se utover byen og nyte den fine utsikten over florø. Med oss på turen skal vi ha florø sko-les musikkorps som spiller florø-sangen «Skjønn er du by». du er aktiv på mittarbeiderparti.no, kan du fortelle litt om hvorfor du mener det er viktig? – Det er viktig for meg som ordfører å ha god dialog med innbyggerne, og jeg vil at det skal være en lav terskel for å ta kontakt med meg. Jeg er derfor aktiv på mittarbeiderparti.no, og har egen ordførersone på www.ordforarben-ken.origo.no der folk kan stille spørsmål til meg eller komme med synspunkt på ting som opptar dem. Sosiale medier åpner for nye måter å ha dialog på, og verktøyet anbefaler jeg virkelig.

Digital dialog i Flora

FOTO

: prI

vAT

Navn: Bente Frøyen Steindal Alder: 56 år. Sivilstatus: Gift med Agnar, to barn og tre barnebarnYrkesbakgrunn: Jobbet i bank Ordfører for Arbeiderpartiet i: Flora kommune i Sogn og FjordaneOrdfører siden: 2002

Ordføreren

o r d fø re r p r a t e n