Tidsskrift av studentforeningen ved Handelshøgskolen i Bodø Nr 1 • årgang 25 • Mai 2010

2

2

Leder 2Dekans spalte 4Fagdager i hovedstaden 4Spir idelab 6Nettverk 7Idar Vollvik 10

Best i Bodø 12Master in Energy Management 14Innovasjonsmartnan 17Nyskapningsseminaret 18Gründing 19Eric Bruce, Nordea 24

Hva skjer på skolen 25Debatt 26På skole i Kina 26Info fra leder HHBS 30Doktorgrad 30

Mail: innova@hhbs.noTelefon: 97 65 51 65Utgiver: INNOVA ved Studentforeningen ved Handelshøgskolen i BodøTrykk: Adressa-Trykk ASOpplag: 5 500

Distribueres av Posten til alle tidligere siviløkonomstudenter ved HHB og diverse bedrifter. Legges også ut mange eksemplarer på Handelshøgskolen i Bodø.

Innova følger Vær Varsom-plakaten til Norsk Presseforbund

SIDEOVERSIKT

Som en oppmerksom leser av Innova, har du aller-ede lagt merke til at vi er inne i en endringspros-ess: Vi har endret format og papirtype. De største

endringene fi nner du imidlertid i innholdet. Vi ønsker å bruke mer plass på alle de spennende tingene som foregår i høgskolemiljøet. Vi skal lage mer lokale saker, samtidig som vi fortsatt vektlegger relevante faglige artikler. Gjennom en opplagsøkning, skal vi videre nå fl ere lesere blant studenter og næringsliv. Innova har i dag en redaksjon på 12 engasjerte medarbeidere, med ambisjoner om å skape et spennende, allsidig og aktuelt økonomisk tidsskrift.

Hovedtema i månedens utgave er innovasjon. Han-delshøgskolen i Bodø har gjennom en årelang satsing opparbeidet en vid kompetanse på innovasjon. At Cash, en studentbedrift herfra, vinner Innovasjonsprisen under NM for studentbedrifter viser at denne satsingen har båret frukter. Det spirer og gror ellers også. SPIR idélab Bodø er et spennende prosjekt som skal støtte gründere i startfasen. Les mer om disse sakene og andre driftige studenter i denne utgaven av Innova.

Elektron-saken har tydeliggjort at Norge står overfor store utfordringer sin nordområdepolitikk. Dette er på mange måter et sensitivt tema, ikke minst når det gjelder utnyttelse av de enorme energiressursene i området.

I høst mottok HHB de første studentene på Mas-terprogrammet i Energiledelse. Programmet er et samarbeid med prestisjeuniversitet MGIMO

i Moskva, og halvparten av årskullet kommer fra henholdsvis Norge og Russland. Studentene kommer til å knytte nær kontakt med hverandre, gjennom felles opphold i Bodø og Moskva på til sammen ett år. Dette vil skape et nettverk som i fremtiden vil komme til nytte for Norsk- Russisk energikommunikasjon. HHB er på denne måten med på å ta ansvar for framtidige utfordringer innen nordområdepolitikken.

Roar FlatøyAnsvarlig Redaktør

Per-Kjetil Skare Grafi sk Ansvarlig

Siv Jorun FossheimDistribusjonsansvarlig

Ivar Gjerde Redaksjonsmedarbeider

Magnus BerganRedaksjonsmedarbeider

Heine Toftegaard Redaksjonsmedarbeider

Thomas SteffensenRedaksjonsmedarbeider

Anette Marlen Knudsen Redaksjonsmedarbeider

Carina RistRedaksjonsmedarbeider

Vegard Arntsen Thingvoll Redaksjonsmedarbeider

Kim R. KrokstrandFotograf

Silje Nyhagen Redaksjonsmedarbeider

Innova i endring Av Roar Flatøy

VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE:

“Av og til må jo sirkushestene kjenne lukta av sagmugg” - Idar Vollvik, side 10

VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE:

SIDEOVERSIKT

Ledern 2Dekansspalte 4HHB25år 8Tidligerestudenter 10Studentmiljø 12Nyttårsball 14Nettverksdagen 16Studietur:NewYork 18StartHiBo 20FremtidsutsikteriNord-Norge22FremtidsutsikterforNorge 24IndeksNordland 26Oljedebatt 28HHBS-lederenharordet 30

Mail: innova@hhbs.noTelefon: 92869015Utgiver: INNOVAvedHandelshøgskoleniBodøStudentforeningTrykk: Nr.1TrykkTromsøASGrafiskansvarlig:IrisØrnhaug

DistribueresavPostentilalletidligeresiviløkonomstudentervedHHBogdiversebedrifter.LeggesogsåutmangeeksemplarerpåHandelshøgskoleniBodøitilleggtilådistribuerestilandrehøgskoleroguniversitetmedøkonomiutdanning.

InnovafølgerVærVarsom-plakatentilNorskPresseforbund

For det første, gratulerer med at du har fått et eksemplar av Innova, forhåpentligvis vil du finne artikler som får deg til å reflektere over nye ting, mimre tilbake til gamle oppleverse, og holde deg med selskap en liten stund.

I denne utgaven har vi sett på lokale muligheter, prøvd å skimte mot fremtiden og hva den vil bringe. Det blir også noen tilbakeblikk på vårsemesterets begivenheter, slik som det utmerkede nyttårsballet og en givende nettverksdag.Utgaven er også litt spesiell fordi distribusjonen til gamle studenter, som er vant til å få avisen i postkassen, nå er endret. Papirutgaven blir nå bare sendt til bedrifter og institusjoner, samt satt ut på skolen. Vi har valgt å benytte PDF-formatet mer aktivt av flere hensyn. Blant annet miljø, tidligere utgaver har resultert i store mengder returnert papiravfall, noe som

Redaktørens Ledernå forminskes. Effektivitet, vi kan få avisen ut til folket umiddelbart etter utgaven er ferdig. I forbindelse med trykking mister vi gjerne en ekstra uke. Når de fleste nå til dags får sine nyheter via nett gir det rett å slett mest mening at også vi henvender oss til dere primært gjennom denne kanalen.

En annen ny ting vi har valgt, er å donere enkelte annonsesider til politisk uavhengige organisasjoner som fortjener vår oppmerksomhet. I denne utgaven gjelder dette Amnesty International og UNICEF. Vi utfordrer alle andre studentaviser landet rundt til å gjøre det samme!

God lesning!Mvh. Arnt Myklebost

MartinGazeMarkedsansvarlig

ArntMyklebostAnsvarligRedaktør

OleMariusBergJournalist

MonicaMarieJakobsenJournalist

StianHiisBergJournalist

AnetteMarlenKnudsenJournalist

MarleneHermansenJournalist

Innova kan også leses på nett.Se vår hjemmeside: www.hhb.no/innova

Redaksjonen vår 2010

3

Har du personlige ambisjoner, erutadvendt og liker å ta initiativ ?Kundeansvarlig/PBA Personmarked Vadsø

Du er ansvarlig for å bygge og utvikle din egenkundeportefølje med enkeltpersoner og familier med etbehov for personlig og individuell finansiell rådgivning.Det betyr å skaffe nye kunder og være ansvarlig for å gilån og selge finansielle produkter i forhold til dinepersonlige mål. Prioriterte markedsområder vil væreVadsø og Kirkenes. Kjennskap til markedsområdene eren fordel, men ingen forutsetning.

Kundetilfredshet er høyt verdsattDet er derfor vi i Nordea jobber for å gi våre kunderverdi for pengene. Vi er i stadig dialog, der vi diskutererkundens behov og planer for fremtiden. For åoptimalisere vår rådgivning har vi en omfattendeverktøykasse med konsepter og et bredt samarbeid medinvesteringsrådgivere og andre spesialister, slik at dukan fokusere på å være rådgiver for kunden.

En god menneskekjennerDu må være utadvendt og like å være i kontakt med

kunder. Du må være i stand til på eget initiativ åkontakte egne samt nye potensielle kunder, identifiseredeg med kundens situasjon og skape gode relasjoner,og samtidig se kundens behov opp mot våre produkter.Nordea legger betydelige ressurser i å utvikle dittpotensial, både faglig og personlig. Som kundeansvarligvil du bli autorisert gjennom den nasjonaleAutorisasjonsordningen for finansielle rådgivere.Se også www.autorisasjonsordningen.no

For mer informasjon om stillingen, vennligst ta kontaktmed PM leder Øst-Finnmark, Rolf Ivar Hansen på tlf.90187769, eller avdelingsbanksjef Finnmark Ulf ToreIsaksen på 91581525.

Søknadsfrist: 22. mai 2010.

Se mer informasjon om stillingen på nordea.com/job.Benytt jobb-id 66873

Gjør det muligSpeed-date med våre medarbeidere på nordea.com/career

Vi er 6 medarbeidere i Pm Øst-Finnmark hvorav 5 årsverk i Vadsø og 1 årsverk i Båtsfjord.

4

Dekans spalte

2010 er et jubileumsår for HHB. Det er 25 år siden Siviløkonomutdanningen i

Bodø ble etablert som egen høgskole i Torggården på Mørkved i 1985. Etableringen kom etter hard lobbying fra Nord-Norske politikere, akademikere og næringslivsfolk, og i 1983 vedtok Stortinget å styrke økonomiutdanningen i Norge ved å etablere en Graduate School of Business i Bodø. Men hva skjedde egentlig forut for denne avgjørende beslutningen, og hva var det egentlig som sto på spill?

Det var mange som bidro til at handelshøgskolemiljøet nettopp ble lagt til Bodø. Den aktive stortingsmannen fra Høyre, senere også industriminister og næringsminister, Petter Thomassen, var en viktig pådriver på slutten av 70-tallet for å få en Graduate School of Business til Bodø. Det var i rollen som styreformann i det Regionale Høgskolestyret i Nordland at han framsatte denne ”ville ide”.

Beslutningen om siviløkonomutdanning i Nord-Norge

Bakgrunnen for dette var bl.a. utsagn fra Norges Handelshøgskole om at det var nødvendig og ønskelig å etablere en alternativ siviløkonomutdanning i Norge.

I 1979 tok direktør Åge Danielsen (Det Regionale Høgskolestyret), og rektor Magne Haakstad (Nordland Distriktshøgskole) initiativ til en konferanse i Bodø med tema ”Er det behov for en alternativ siviløkonomutdanning i Norge?” Denne konferansen var det første i sitt slag der de fleste høgskolene som tilbød øk/ad utdanninger ble samlet i tillegg til næringsliv og offentlig forvaltning. Konklusjonen fra denne konferansen var entydig: Det var et stort behov for å utvide utdanningskapasiteten for siviløkonomer. Kirke- og undervisningsdepartementet nedsatte deretter en arbeidsgruppe, det såkalte Hermansenutvalget (ledet av departementsråd og sosialøkonom Tormod Hermansen), for å utrede behovet for å øke kapasiteten for økonomer i Norge, og gruppen skulle spesielt legge vekt på behovene i Nord-Norge.

Nordland Distriktshøgskole ble allerede åpnet høsten 1971 av daværende Kirke og Undervisningsminister Bjartmar Gjerde (AP). På denne tiden var synspunktene delte i spørsmålet om hvorvidt man skulle satse videre på regionale kompetansesentra eller ikke. Fra politisk hold var det til dels stor enighet om at økt kompetanse i hele landet var nøkkelen til suksess. Man mente at

hjernekraften var en nødvendig innsatsfaktor for å lykkes med en offensiv satsning i næringslivet. Men dette synet ble ofte konfrontert med et argument som tilsa at det var problematisk å spre ressursene på for mange høgskoler, for dette ville gå utover de etablerte universitetene. Dette spørsmålet kom også opp i forbindelse med diskusjon av å etablere en vitenskapelig høgskole i Nord-Norge: Hvorfor kunne man ikke legge en siviløkonomutdanning til et av de etablerte universitetene?

I 1982 foreslo Hermansenutvalget at en ny siviløkonomutdanning i Nord-Norge burde prioriteres. Et flertall i utvalget foreslo å legge utdanningen til Nordland Distriktshøgskole, og at kapasiteten burde tilsi utdanning av 100-150 siviløkonomer årlig. Videre mente flertallet at en 2+2 modell var det beste fordi Norges Handelshøgskole på dette tidspunktet ikke gav kandidater med øk/ad utdanning uttelling når de søkte siviløkonomstudiet i Bergen. Dette betød at en ny utdanningsvei var ønskelig der kandidater med 2-årig økonomisk/administrativ utdanning skulle få mulighet til å søke seg direkte til et siviløkonomstudium som var spesielt skreddersydd for dem.

Som følge av Hermansenutvalgets konklusjon kunne man lese i Nordlys den 9. november 1982 at ”Tromsø har tapt kampen om siviløkonomutdanning i Nord-Norge”. Det skulle imidlertid vise seg at

Av Frank Lindberg, dekanus Handelshøgskolen i Bodø

Siviløkonomutdanningen i Bodø ble etablert som egen høgskole i Torggården på Mørkved i 1985

5

journalist Tore Skoglund nok var noe forhastet i sine konklusjoner. Et stort flertall var enige om å etablere en ny siviløkonomutdanning i Nord-Norge, men hvor skulle den plasseres? Selv om Tromsø opprinnelig ikke var interessert i en fremtidig siv.øk. utdanning, så kom miljøet allikevel på banen i sluttspurten.

Saken ble så komplisert at stortingsrepresentanter ble fristilt partipisken, og omfattende lobbying ble nå igangsatt fra Bodø og Tromsø. Eksempelvis inviterte rektor Helge Stalsberg (Universitetet i Tromsø) sentrale arbeiderpartipolitikere til Tromsø for å påvirke dem til å gå mot forslaget om etablering i Bodø. Etter sigende lyktes han med det. Eksempler på lobbying fra Bodøs side var gjennom Nordlandsbanken og det nasjonale rådet for øk/ad utdanning i Norge (det kommende Nasjonalt Råd for Økonomisk-Administrativ utdanning). Rektor Magne Haakstad og direktør Eivind Sommerseth ved Nordland Distriktshøgskole kontaktet rektorer blant øk/adm skolene, og disse skulle igjen påvirke de regionale stortingspolitikere. Det viste seg at mange distriktsrepresentanter skulle støtte Bodø fordi man så en mulighet for å styrke høgskolemiljøene nettopp i distriktene.

Det var mange fra Bodø og Tromsø som var benket på stortinget den 6. desember 1983. Diskusjonen om etablering av siviløkonomutdanning i Nord-Norge skulle bli en omfattende debatt, og kl. 01.58 den 7. desember viste det seg at et overveldende flertall på 101 mot 30 stemmer stemte for at Bodø skulle etablere Siviløkonomutdanningen i Bodø.

Det skulle vise seg at det ikke kun var lokalisering som sto på spill. På nasjonalt plan var beslutningen viktig for den desentraliserte utdanningspolitikken, for Bodø fikk nå som den første distriktshøgskolen rettigheter til utdanning på høyere grads nivå. Monopolet til de fire universitetene var på mange måter brutt, og sentraliseringsargumentet ble svekket. Snart skulle også Stavanger starte sivilingeniørutdanning og flere distriktshøgskoler fikk mulighet til videreutvikling - til beste for et arbeidsliv som trengte utadrettede kompetansemiljøer og ikke lukkede universiteter. Det ble nå fart i ambisjonen om at kompetanse skulle være den dominerende innsatsfaktoren i utvikling

av nærings- og arbeidslivet i Norge. Dette gav også grobunn for forskningsbasert utvikling ved regionale høgskoler.

For Nord-Norges del ble det nå tatt et grep som på mange måter kan tolkes som en offensiv strategi for næringslivet. Mens mange av tiltakene i denne perioden kan argumenteres som defensive i den forstand at fokus ofte hadde vært på subsidiering og gjeldssanering, ville en satsning på høyere grads økonomiutdanning gi Nord-Norge kandidater som kunne tilføre etterlengtet kompetanse til arbeidslivet. Mange mente at dette var en viktig investering for på sikt å kunne snu en defensiv holdning til en mer konstruktiv og innovativ kultur. Det var derfor ikke overraskende at siviløkonomutdanningen nettopp valgte innovasjon og entreprenørskap som satsningsområder for utdanning og forskning.

For Bodø har beslutningen selvfølgelig hatt stor betydning. Den var første grunnstein i utviklingen av en fullverdig handelshøgskole, men like viktig var nok

beslutningen for høgskole- og forskningsmiljøet som sådan. Man hadde nå bevist at det var mulig å utvikle et slagkraftig utdannings- og forskningsmiljø utenfor de store byene. I årenes løp har derfor søknad på søknad gitt mange høyere grads studier i Bodø, og snart kom også ambisjonene om et Bodø universitet. Hvem vet - kanskje vi kan feire åpning av Universitetet i Nordland dette jubileumsåret?

Over årene har HHB utdannet 3500 siviløkonomer/master og anslagsvis 5000 øk/ad’ere og bachelorer i økonomi og ledelse, 1000 revisorer og regnskapsførere, 24 doktorer i bedriftsøkonomi og mange IKT eksperter. I jubileumsåret finnes det 35 PhD studenter og 1200 master- og bachelorstudenter ved HHB, og man anslår at HHB har bidratt med over 1000 siviløkonomer og MBA’er som i dag er bosatt i Nord-Norge (30%). I tillegg finnes det anslagsvis 4000 tusen økonomer med bachelor grad (80%). HHB fremstår i dag som næringslivets handelshøgskole, med nasjonal posisjon og med internasjonale ambisjoner - takket være ildsjeler som trodde på de ”ville ideer”.

Stortingsdebatt:Nødvendig å øke utdanningskapasiteten for siviløkonomer

Stortinget drøftet under en interpellasjonsdebatt 12. November 1980 siviløkonomutdanning i Norge.

Det hersket stor enighet om behovet for å utvide utdanningskapasiteten for siviløkonomer og at denne utvidelsen burde komme som en påbygging av distriktshøgskolens økonomisk/administrative studium.Representanter fra Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig folkeparti ga uttrykk for at en slik utvidelse primært burde finne sted ved Nordland distriktshøgskole.

Forrige regjeringspartiDaværende Kirke- og undervisningsminister, Einar Førde, pekte på at kapasitetsutvidelsen av ressurshensyn i første omgang burde begrenses til ett sted, og at fremlegget om Nordland distriktshøgskole fortjente særlig interesse i denne sammenhengen. I et budsjettinnlegg i Stortinget i desember 1980 oppsummerte Førde slik ”…..ein ekspansiv og god distriktshøgskole i Bodø, som nyleg fekk klarsignal her i Stortinget for at den skal bli vår institusjon nr. 2 når det gjelder økonomisk/administrativ utdanning”.

Nåværende regjeringspartiRegjeringspartiet Høyre har i sitt hovedprogram for erioden 1981-1985 programfestet etablering av siviløkonomutdanning i Nord-Norge.Det er stortingsrepresentant Petter Thomassen som mest aktivt har arbeidet for dette, - og da med tanke på at et slikt studium skulle etableres ved Nordland distriktshøgskole.

Einar Førde Petter Thomassen

(Fra Siviløkonomnytt nr. 7 - 1987)

6

HHB 25 år

OppstArtenFram til 1985 var Norges Handelshøyskole i Bergen den eneste norske institusjonen for utdanning av siviløkonomer og bedriftsøkonomi av høyere grad. Nord- Norges kommende siviløkonomer måtte dermed pakke støvler og anorakk og reise ned til byen med høylytte bergensere med skarr R. I 1983 ble det imidlertid vedtatt av Stortinget at Bodø skulle få en Handelshøgskole som skulle tilby et siviløkonomstudium. I 1985 ble dette en realitet, og HHB ble etablert under navnet Siviløkonomutdanningen i Bodø (SiB). Samme høst ble det første kullet tatt opp, og dette var starten på en ny og spennende epoke.

pOLitisk spiLLDet var på ingen måte smertefritt at Bodø skulle få lov til å utdanne siviløkonomer. Avgjørelsen om å utvide utdanningstilbudet til andre plasser enn Bergen kom som et følge av stor mangel på siviløkonomer, og i 1983 ble det åpnet for at andre lærersteder skulle få lov til å tilby denne utdanningen. I Nord- Norge sto kampen mellom Tromsø og Bodø. Tromsø var sammen med Trondheim, Oslo og Bergen en av fire universitetsbyer som lenge hadde hatt monopol på høyere utdanning. Distriktshøgskolen i Bodø hadde på sin side kun mulighet til å tilby en toårig økonomiutdannelse, og et klarsignal fra Stortinget ville bety en mulighet til å tilby økonomistudenter et lengre utdanningsløp. Tiden frem mot vedtaket om hvilken distriktshøgskole som fikk bygge opp et handelshøgskolemiljø med tilbud av et siviløkonomstudium var preget av politisk spill, lobbyister og utstrakt bruk av nettverk. Det var mange

Året er 1985. Mikhail Gorbatsjov blir leder i Sovjetunionen etter at Tsjerneko dør. Verdens Helseorganisasjon erklærer AIDS som en epidemi. Vraket av Titanic blir funnet. Lillehammer vedtar å søke vinter-OL i 1994 og Bobbysocks vinner Melodi Grand Prix. Popgruppa A-ha topper hitlistene i USA og 18 andre land. "Take On Me" er den største internasjonale slageren fra Norge noen sinne. 1985 er også året hvor vedtaket fra Stortinget om at det skal bygges opp et handelshøgskolemiljø i Bodø som skal tilby et siviløkonomstudium realiseres.

Marlene Hermansen og Line kjærran

som talte Bodøs sak, og som hadde direkte betydning for at det var nettopp Bodø som fikk klarsignal fra Stortinget høsten 1983. Distriktshøgskolen i Bodø skiftet navn og status til "høgskolesenter", noe som sikret utdanningen på høyere akademisk nivå utenfor universitet.

HAndeLsHøgskOLen i BOdø, HHBDa Handelshøgskolen startet opp høsten 1985 besto det første kullet av 30 studenter. Steinar Stene- Sørensen, fakultetsdirektør ved Handelshøgskolen i Bodø, var blant de første studentene som gjennomførte den fireårige siviløkonomutdanningen

Handelshogskolen i Bodo 25 ar

7

på Nord- Norsk jord. Han kan fortelle at kullet ikke bare besto av nordlendinger, men at det også var mange bergensere og svensker som benyttet seg av tilbudet. Første semester ble tilbrakt i lokalene i Torggården, mens man ventet på at det som er dagens lokaler skulle ferdigstilles. Økonomiutdanningen viste seg å være et populært og ettertraktet tilbud. Det var mange som søkte seg til Bodø, noe som medførte høyere opptakskrav og følgelig kø. Høsten etter var kullet utvidet med 20 studenter, slik at det totalt ble tatt opp 50 studenter. Antall studenter har steget gradvis opp gjennom årene, og var i år 2000 oppe i rundt 200. I 1995 fikk studentene ved HHB muligheten til å ta hovedfag i bedriftsøkonomi, noe som var første steg mot doktorgradsstudiet. I 2000 var doktorgradsutdanningen på plass, og medførte et navneskifte året etter, og siden da har Siviløkonomutdanningen i Bodø vært bedre kjent som Handelshøgskolen i Bodø. I dag er HHB en av tre veletablerte Handelshøgskoler i Norge, med rundt 90 ansatte og over 1200 studenter totalt. Hvert år tas det opp rundt 500 studenter til ulike studier innenfor økonomi og ledelse, samt IT-studier. Siden oppstarten i 1985 har Siviløkonomutdanningen i Bodø, og senere Handelshøgskolen i Bodø, utdannet over 3500 siviløkonomer.

et MAngFOLd Av MuLigHeterFrem til 2003 var siviløkonomutdanningen en fireårig utdanning, men som følge av departementets godkjenning av kvalitetsreformen ble dette endret til bachelor + master. Den nye kvalitetsreformen medførte også at siviløkonomtittelen ikke lengre var lovbeskyttet. ”I dag kan man få siviløkonomtittelen på 11 andre norske økonomiinstitusjoner. For Handelshøgskolens vedkommende betydde den nye kvalitetsreformen i 2003 at vi mistet et fortrinn, og at vi trengte å utvikle oss på andre områder”, sier Stene- Sørensen.

I oppstartsfasen hadde Handelshøgskolen kun to ulike spesialiseringer: Økonomistyring og entreprenørskap. Tilbudet har blitt utvidet etter hvert som antallet

First

ClassBusinessMember of

SIB - First Business Class1985 - 1987

studenter har økt, og det som skiller Bodø fra mange andre økonomiinstitusjoner er at studentene har et mangfold av muligheter når det kommer til profilering og spesialisering - både på bachelor- og masternivå. Hovedstudiene på bachelornivå er økonomi og ledelse, men i tillegg kan man velge profilering innen IT, regnskap og revisjon og informatikk. Fra og med høsten 2008 har også studentene ved HHB mulighet til å ta en bachelorgrad innenfor eiendomsmegling. Masterstudentene har muligheter til å velge mellom en rekke spesialiseringer: Master of Science (MSc) in Business, MSc in Energy management, MCs in Sustainable management og Master of Business administrasjon (MBA). Handelshøgskolen i Bodø har en flerfaglig arena å vise til og dette vil kunne bidra med å gi studentene en bredere læringsplatform, samt et større spekter av muligheter i fremtiden. I tillegg trekker nåværende og tidligere studenter frem nærhet til veiledere, et godt sosialt miljø og flinke lærere som det som utmerker skolen.

FOrskningEt annet fortrinn som HHB har i forhold til konkurrerende økonomiinstitusjoner er at det helt siden oppstarten har vært et stort fokus på forskning. Dette er med på å gi skolen en unik fordel. HHB har et solid forskningsmiljø innenfor økonomisk- administrative fag, er i toppsiktet innenfor områder som entreprenørskap, innovasjonsledelse, økonomistyring i offentlig sektor, transportøkonomi og økologisk økonomi og etikk. Skolen er en stor aktør når det kommer til Nordområdesatsning, og er dermed i særstilling når det kommer til å tilby retninger innenfor energiledelse og sustainable management. Fra HHB fikk på plass doktorgradsutdanningen i 2000 har 24 Ph.D’ disputert. Kontinuerlig er det over 30 doktorgradsstudenter i løp, hvor alle forskningsgrupper og sentra ved HHB har doktorgradstudenter i sin stab.

25 år FreM i tid!Handelshøgskolen har lang erfaring og kompetanse, og har opparbeidet seg nasjonal anerkjennelse på mange

områder. Spesielt kan vi trekke inn fagområdet etikk, og spesialisering innen økologisk økonomi. HHB er en stor aktør når det kommer til nordområdesatsning, med spesialiseringer som energiledelse og bærekraftig næringsutvikling. I tillegg er man gode på innovasjon og bedriftsutvikling, og det kommer studenter langveis fra for å fullføre mastergrad innenfor disse områdene. Selv om HHB har utviklet seg til å bli en meget solid og god handelshøgskole, er det likevel nødvendig å se fremover. Som den kjente forfatteren og humoristen Mark Twain en gang sa; Vi bør konsentrere oss om fremtiden, det er der vi skal være resten av livet. For å kunne fortsette å være en anerkjent Handelshøgskole de neste 25 årene er det derfor nødvendig å ha et fremtidsrettet fokus. - Men hvordan ser egentlig fremtiden til HHB ut?

Steinar Stene- Sørensen mener fremtiden til HHB er sterkt knyttet opp mot internasjonalt samarbeid, og dette er et område som det legges mye vekt på. Per dags dato har skolen samarbeidspartnere rundt hele verden, og det jobbes med å finne internasjonale aktører som kan styrke HHB som institusjon. I tillegg vil videreutvikling av MBA være viktig. Master of Business Administration (MBA) er et fleksibelt og samlingsbasert masterprogram med fokus på strategi og ledelse. Skolen har også flere Executive MBA programmer, blant annet ett i samarbeid med olje og gassgiganten Rosneft i Russland, og slike tilbud blir mer og mer populære.

Et annet viktig moment for fremtiden er selvfølgelig at nye studenter ønsker å søke seg til byen. Steinar Stene- Sørensen er av den oppfatningen at Bodø som by er vel så viktig som selve studiet som tilbys. Han har et inntrykk av at studentene ofte påvirkes av andre forhold enn skole, og at mange velger studium ut fra hva kompisen velger. ”For å overleve som økonomiinstitusjon er det derfor en nødvendighet for fremtiden å kunne selge byen Bodø i større grad. På masternivå er man mer bevisste hva man ønsker å velge, og det er derfor viktig å ha et godt tilbud.

8

HHB 25 år

Da er byen mindre viktig”, sier Stene- Sørensen.

internAsjOnAL AnerkjenneLse Dekan på Handelshøgskolen, Frank Lindberg, mener at fremtidsutsiktene for HHB vil avhenge av en internasjonal posisjon og internasjonal anerkjennelse. I forhold til oppstarten av siviløkonomutdanningen i 1985 har HHB beholdt fokus på entreprenørskap og økonomistyring, og i tillegg fokuseres det på å oppnå internasjonal anerkjennelse innenfor økologisk økonomi. ”Vi er på god vei når det gjelder disse områdene, men det vil være nødvendig med andre satsningsområder”, sier Lindberg. Hvilke nye områder er foreløpig ikke klart enda, men HHB søker anerkjennelse innen transport og logistikk, strategisk bruk av IKT, opplevelsesøkonomi og energiledelse. Dette er alle områder som er ”up and coming”. Målsetningen om å bli et Universitet vil styrke HHB som institusjon i nasjonale sammenhenger, samt være en viktig bidragsyter når det kommer til å oppnå renommé og posisjon på den internasjonale arena.

strAtegiske sAMArBeidspArtnere For å oppnå målene om internasjonal anerkjennelse vil HHB i fremtiden satse sterkt på strategiske samarbeidspartnere. Et ledd i denne planleggingen vil være å søke en obligatorisk del av utdannelsen i utlandet, både på bachelor- og masternivå. Dette vil kunne bidra til en global kompetanse og internasjonal erfaring. HHB`s ”talenter” vil da være bedre rustet til fremtidens arbeidsoppgaver, samt bli mer ettertraktet på arbeidsmarkedet. Denne økte internasjonale satsningen innebærer også flere satsningsområder innenfor finans. Det vil i tillegg bli mer fokus på spesifikke samarbeid, såkalte pakkeløsninger, hvor studenter fra HHB drar til utlandet og omvendt. Målet er også å utvide antall internasjonale samarbeidspartnere. ”I tillegg til våre utmerkede relasjoner i Russland og Ukraina vil vi rette blikket vestover, mot USA og Canada samt sørover til kontinentet og Asia. Internasjonal godkjent akkreditering, som den europeiske EQUIS, vil hjelpe oss i denne prosessen”, mener Lindberg. reLAsjOner Og nettverk på en internAsjOnAL ArenA Frank Lindberg er av den oppfatningen at tittelen på kommende studenter innefor økonomi vil være mindre viktig, men at fokuset i større grad vil rettes mot handelshøgskolens renommé. ”Statusen til den aktuelle skolen vil ha større betydning i en jobbsøkeprosess, og denne opparbeides ikke kun på en nasjonal arena, men i stadig større grad blant internasjonale aktører. Vår fremtid vil derfor avhenge av om vi lykkes å tilrive oss internasjonal anerkjennelse. Vi vil også se store endringer i høyere utdanning de nærmeste 10 årene”.

Alt i alt er det i dag 27 institusjoner som tilbyr bachelorgrader i økonomi, og Lindberg mener at dette tallet kommer til å halveres. I hovedsak er det de mindre økonomiske miljøene som vil forsvinne, og dette vil ha en klar sammenheng med den tiltagende fusjonsbølgen som feier over akademia. Handelshøgskolen må bli flinkere å fokusere på læringsutbytte og ulike pedagogisk modeller. ”Vi er nå i ferd med å presisere hva læringsutbytte skal være på emne og programnivå. I fremtiden vil næringslivet på en bedre måte forstå hva våre kandidater har lært ved å sammenstille læringsutbyttet med den enkeltes karakterer”. Han ser også for seg en fremtid som er preget av digitale tilbud. For å få et best mulig resultat må man differensiere mellom samling og bruk av internett.

”Vi har ikke tro på rene digitale eller virtuelle studier, men for å bidra til livslang læring mener vi det er avgjørende å tilby skreddersøm for folk som er i arbeid. Det blir viktig å klare å beholde den endringsdyktigheten som preger HHB, videreutvikle bredden av studietilbud innenfor våre søyler, og samtidig forsøke å videreutvikle et internasjonalt fokus på alle plan. Kort oppsummert vil relasjoner og nettverk på en internasjonal arena være de mest revolusjonerende stikkordene de neste 25 årene”, sier Lindberg.

MArkering Av juBiLeet 25 år som Graduate School har på ingen måte tenkt å gå upåaktet hen. Hvordan jubileet konkret skal markeres er ikke helt klart i skrivende stund, men det som imidlertid er klart er at det skal settes av en dag til en høytidelig markering av jubileet. Markeringen

Handelshogskolen i Bodo 25 ar

skjer trolig i forbindelse med oppstarten av studiene til høsten, og mest nærliggende er å legge dagen til åpningen av studieåret den 17. August. Hvert år gis det et John Skår Foredrag, og ved åpningen av nytt studieår ved HHB er det markedsdirektør i Nordea Norge, Arne Lambech, som skal holde foredraget. Tanken bak markeringen er en utvidelse av dette foredraget. Det viktigste med dagen er at det skal være noe for alle- både studenter ved HHB og tidligere uteksaminerte økonomer.

HVERT ÅR KJØPES OG SELGES DET OVER EN MILLION BARN

Vi i UNICEF jobber hardt for å endre dette. Men vi klarer det ikke alene.

På våre hjemmesider kan du lese mer om hvilke utfordringer vi står overfor

og hva du som student kan gjøre for å støtte vårt arbeid.

sammen for barn

s

Foto

: Pel

le P

erg

strø

m/T

ou

chm

e Id

e/te

kst:

Fo

rsm

ann

& B

od

enfo

rs

www.unicef.no

Innova_HHB_325X242 :Layout 1 26.04.10 15.35 Side 1

10

tiDligere stuDenter

Jeg var ferdigutdannet siviløkonom våren 2009, og gikk alle årene her i Bodø. På bachelornivå hadde jeg økonomistyring som spesialisering, mens jeg på mastergraden hadde spesialisering innen entreprenørskap og innovasjon. Er det en ting jeg angrer på, så er det at jeg ikke benyttet meg av muligheten for utveksling, da fortrinnsvis i USA. Her er HHB svært gode, det var bare jeg som ikke turte / tenkte på det.

Gjennom utdannelsen blir man jo delvis forberedt på arbeidslivet, man får et godt grunnlag. Likevel er det en nokså brå overgang. Som student gjør man en jobb i hovedsak kun for seg selv. I arbeidslivet kan andre enten ta skade, eller nyte godt av den jobben man gjør. Det er litt skummelt. Sykepleierstudenter og lærerstudenter har praksis som en del av studiene sine, det hadde ikke gjort noe om man på økonomistudier hadde fått lignende mulighet.

Jeg er ansatt i Kunnskapsparken som en av traineene i Trainee Salten. De første syv månedene har jeg vært leid ut til Polarfakta, og de neste syv månedene blir jeg å finne på Markeds- og Informasjonsavdelingen ved Høgskolen i Bodø. Jeg avslutter traineeprogrammet våren2011 med syv måneder hos Kunnskapsparken Bodø. Hos Polarfakta, som i hovedsak jobber med kundeservice og markedsundersøkelser fra sine callsenter, har jeg jobbet mye med marked og forretningsutvikling. Jeg har også fått jobbet tett opp mot ledelse, personal og styret. Det har vært en lærerik og god erfaring å ta med seg videre.

Hva har du studert, og når gikk du ut av HHB?På hvilken måte har HHB forberedt deg på arbeidslivet?Hvor jobber du i dag, og hva jobben din går ut på?Hva syntes du er det beste med jobben din?Hvordan tror du fremtidsutsiktene til Nordland/Nord-Norge er?Hvorfor er du bosatt her, og hvorfor skal folk bosette seg her?

Det beste med jobben min i Polarfakta har vært det å bli sett, hørt og tatt på alvor - til tross for at jeg er fersk og ny i næringslivet. Ved å jobbe tett opp mot ledelsen og administrasjonen i Polarfakta har jeg fått vært med på alle viktige kundemøter og styremøter, og dermed tatt del i store og små beslutninger. Som trainee i Trainee Salten får vi også en unik mulighet gjennom lederutdanningskurset vi har sammen med Stein Markussen hos Nordnorsk Lederutvikling. Disse samlingene er både morsomme og lærerrike, og gjennom traineeprogrammet beholder man "studentmiljøet" gjennom samlingene og samholdet med øvrige traineer.

De tror jeg er fantastiske! Forhåpentligvis får vi et oljeeventyr her, som både vil gi mange nye arbeidsplasser og et økonomisk løft for hele Nord-Norge. Drømmescenarioet er fiskerinæring og oljenæring hånd i hånd, og for all del må man ikke glemme turisme.For å ta Bodø konkret så synes jeg ideen Ørjan Berg og co har med hotell på Rønvikfjellet, og alle planene rundt dette er helt sinnsyke (i positiv forstand).

Dersom de klarer å realisere dette vil det gi hele byen, og forsåvidt landsdelen, et enormt løft. Dette vil virkelig plassere Bodø på kartet igjen. Og for all del må Bodø/Glimt komme seg opp i Tippeligaen igjen, og BHK beholde plassen i Eliteserien i håndball. Det trenger byen.

Jeg var vel egentlig lenge ganske klar på at jeg skulle ut av byen, og da fortrinnsvis til Oslo etter endt studietid. Det var der de fleste og beste jobbene var, trodde jeg. I ettertid er jeg sjeleglad for at jeg "slapp" å flytte til Oslo.

Jeg synes også at Bodømarka generelt og lysløypa spesielt er fantastisk, men er det en ting jeg savner her så er det alpinanlegg. Byen har to golfbaner i umiddelbar nærhet, men for å komme til nærmeste alpinanlegg må man kjøre halvannen til to timer. Det synes jeg er på grensa til flaut.Når det er sagt så skjer mye spennede i Nord-Norge og Bodø. Folk er positive og blide, det betyr mye for meg. Bodø som by er liten nok til at jeg kjenner mange, men også stor nok til at jeg stadig vekk oppdager nye ting her. Jeg er også svært positivt overrasket over hvor flinke folk i næringslivet i byen er til å ta imot oss nyutdannede, og kanskje være litt ekstra tålmodige med oss.

Hva gjør de nå?

tOM steFFensen Trainee i Trainee Salten

?

11

tiDligere stuDenter

Jeg startet utdanningen med en bachelorgrad i Økonomi og Ledelse som jeg gjennomførte ved Handelshøgskolen i Bodø (HHB), avdeling i Mo i Rana.Deretter flyttet jeg og samboeren til Bodø for å ta mastergrad. Jeg kom inn på et siviløkonomstudie som heter Energy Management, noe som har gitt meg god og bred innsikt i energi- og petroleumsrettede tema. Gjennom dette studiet fikk jeg i tillegg oppleve og bo i Moskva i et semester, noe som var en vanvittig spennende og lærerik opplevelse. Masteroppgaven omhandlet en olje- og gassfeltutbygging i Sandnessjøen, kalt Skarv, hvor oljeselskapet BP er operatør. I mai 2009 leverte jeg masteroppgaven og avsluttet med det en fantastisk studietid.

I dag er jeg ansatt som doktorgradsstipendiat ved Handelshøgskolen i Bodø, avdeling Mo i Rana, og har dermed ikke forlatt HHB på noen måte. Denne stillingen innebærer at jeg skal drive forskning i fire år fremover, parallellt med forelesninger, veiledning av Bacheloroppgaver, og andre aktiviteter. Forskningen fokuserer i første omgang på Helgelandsindustriens rolle i

”Å eg veit meg eit land” av Elias Blix er vel det som best beskriver mitt forhold til Nordland. Jeg har bodd i Nordland og Nord-Norge i hele mitt liv, bortsett fra starten i Bergen og et kort studieopphold i Kristiansand. Gjennom tidligere jobber har jeg vært så heldig å få besøke de fleste kommuner i Nordland og sett at vi er et langstrakt fylke med mange muligheter og ressurser. Nordland er sammensatt av både kyst- og innlandskultur, med et variert næringsliv, bl.a. industri, håndverksbedrifter, teknologi og primærnæringer. Det kan være vanskelig å karakterisere nordlendingen med noen få fellestrekk, men jeg opplever nordlendinger som åpne, direkte og meget omstillingsdyktige. Stadig skiftende vær og rammebetingelser bidrar til dette. Nordlendingen er ofte stolt av sitt eget og vil helst ha dette i fred, men byr samtidig på seg selv når utfordringene melder seg. Historisk sett har Nordland alltid vært internasjonalt orientert med handelsforbindelser mange steder i verden. Nordland har et næringsliv som består av mange små bedrifter, herunder også mye teknologi. Vi er ikke alltid like flink til å synliggjøre dette og ikke alltid like flink til å utnytte våre ressurser til å skape merverdier. Vi sender fra oss råstoff og kompetanse. Vi er blant landets laveste når det gjelder høyere utdanningsnivå i befolkningen, men det er mange høyt utdannende nordlendinger som har flyttet. Vi eksporterer kompetansen og bidrar dermed med kompetanse til utvikling av landet, men vi gjør det ikke fra Nordland i stor nok grad. Forskere og ledere i næringslivet, tillitsvalgte, kulturpersonligheter, sentrale personer i styringen av landet, Riksrevisjonen – følg med i nyhetene. Ofte når noen uttaler seg er det en nordlending.

Bente LArsenDirektør Studentsamskipnaden i Bodø (tidligere student HHB)

Gjennom min utdanning ved HHB - det startet med 3-årig økonomi/ administrasjon på 1980-tallet, fortsatte med studier ved Siviløkonomstudiet i 1994-95 ved siden av jobb og ble avsluttet i 1999-2000 – har jeg lært mye om økonomi generelt og innovasjon og entreprenørskap spesielt. Min siviløkonom-oppgave omhandlet Forskning og Utvikling (FoU) i næringslivet i Nordland, koblet til hvordan virkemiddelapparatet kan nå frem for å øke FoU-arbeidet. Utfordringen er mange småbedrifter hvor det skjer mange og uregistrerte innovasjoner og at de store bedriftene ofte gjennomfører FoU-arbeid ved hovedkontor andre steder i landet. Vi har en utfordring i å bruke kompetansen som finnes i Nordland i større grad – kompetansen er ikke nødvendigvis bedre om den kommer fra mer sentrale strøk. Bare gjennom å bruke kompetansen kan vi utvikle den videre.

I min nåværende jobb som direktør ved Studentsamskipnaden i Bodø jobber jeg tett på utdannings- og forskningsmiljøet ved Høgskolen i Bodø, og får i stor grad brukt min utdanning og tidligere erfaring. Å få være med og utforme studentvelferden som både skal gi studentene det beste tilbudet og bidra til rekruttering av studenter til høgskolene i Bodø, er utrolig spennende, spesielt nå som vi står foran Universitetet i Nordland.

Det jeg liker best med jobben min er kontakten og samarbeidet med studentene, at jobben er variert (studentboliger, barnehager, kantiner, bokhandel, rådgivningstjeneste), og muligheten til å være med og prege utviklingen av alle disse områdene. Her er det både rom og behov for nytenking. Etter mange år i Nordland og Bodø trives jeg godt bl.a. på grunn av det nettverket jeg har, men det er også kulturen, jobbmuligheter, fritidstilbud, utdanningstilbud, fjell og hav som gjør at jeg aldri har vurdert å flytte. Jeg er ganske mye på reise i jobben og det å fly over Nordland med alle sine flotte områder og å lande i Bodø med sin åpenhet mot havet er virkelig å komme hjem. Det er enkelt å reise herfra, men det er heldigvis også enkelt å komme tilbake. Det er derfor viktig at vi skaper og synliggjør mulighetene (er litt mer ubeskjeden) og får flere til å komme tilbake for å bidra til utviklingen i Nordland. Jeg ser også at noen av ordførerne i Nord-Norge samles for å diskutere felles utvikling. Det er positivt. For å hente litt fra fotballspråket: vi må gjøre hverandre gode, også i nord. Dette krever at vi er litt mer åpne – ikke bare for besøkende – men også for samarbeid i egen landsdel. Da tror jeg Nordland og Nord-Norge har uante muligheter.

de økende petroleumsaktivitetene vi ser i Norskehavet, og de potensielle ressursene lenger nord som kan bli satt i produksjon i fremtiden. Jeg er i en veldig tidlig fase av mitt doktorgradsløp, og veien vil gå seg til underveis, men dette er mitt fokus i dag.

Det beste med jobben min er flere ting. Jeg har en vanvittig frihet til å forme min arbeidsdag, jeg er i kontakt med mange spennende mennesker og ser at jobben fører til rask og bred nettverksbygging, jeg kan opprettholde kontakten med mine gamle kolleger i høgskolesystemet og dermed være i et spennende og lærerikt miljø, jeg har store muligheter til reiser - jeg føler i det hele tatt at denne jobben gjør meg i stand til å utvikle meg som person.

I mitt syn er fremtidsutsiktene for Nord-Norge i stor grad avhengig av industriell utvikling og vekst. Store deler av landsdelen er preget av fraflytting, og noe må gjøres for å gjøre det mer ettertraktet å flytte(tilbake) til regionene. Det kanskje aller viktigste er at man må kunne tilby interessante og utfordrende jobber, og jeg mener deler av dette vil avhenge av hva fremtiden viser i forhold til videre petroleumsaktivitet i vår "bakgård". Hvis ikke unge, ofte nyutdannede, mennesker har jobbmuligheter i sine hjemkommuner vil ikke landsdelen ha en lys fremtid - dessverre.

Jeg flyttet hjem til Mo i Rana av flere årsaker. Jeg har min familie og store deler av min omgangskrets her, jeg trives best i en relativt liten by, jeg ser at lokalsamfunnet er i en spennende periode med vekst i flere områder, og sist men ikke minst; jeg og min samboer fikk jobb her.

Til slutt må jeg legge til noe som blir nevnt så ofte at det nesten kan bli oppfattet som en klisjè; naturen og friluftsmulighetene her, og i Nord-Norge forøvrig, er helt fantastiske!

krister sALAMOnsenDoktorgradsstipendiat HHB, avdeling Mo i Rana

Av Magne rasch,plan- og utviklingsdirektørHøgskolen i Bodø

12

stuDentmiljø

Vi vet at studentvelferd og studentsosiale forhold på og omkring lærestedene er særdeles viktige faktorer som påvirker studiekvaliteten generelt sett. De høgre utdanningsinstitusjonene har hver i sær ansvaret for det helhetlige læringsmiljøet innenfor institusjonens virksomhet. Reformene innenfor høgre utdanning har ført til nye utfordringer for institusjonene og studentsamskipnadene i å tilrettelegge velferdstilbud og legge til rette for et godt studentsosialt miljø. Vi har sett en stor økning i desentraliserte og samlingsbaserte studier, samt at vi har fått mange flere godt voksne studenter – som ofte har etablert seg med familie, hus og jobb. Stadig flere studenter har valgt å kombinere studier og jobb, noe som ofte fører til lengre studietid enn forutsatt. Det sier seg selv at slike

Ta studenten på alvor!

endringer i ”studentmassen” som dette representerer stiller nye krav til både studentsosiale- og velferdsmessige ordninger.

Høgskolen i Bodø (HBO), Studentsamskipnaden i Bodø (SSiB)

og Studentorganisasjonen i Bodø (SoB) har over mange år utviklet et nært og fruktbart samarbeid. Studentenes aktive deltakelse i de reformprosessene som er gjennomført har vært helt avgjørende for høgskolens positive utvikling, og studentenes representasjon og innsats

De siste 15 – 20 årene har det vært gjennomført store reformer innenfor høgre utdanning. Høgskolereformen fra 1994 og kvalitetsreformen fra 2003 er de mest omfattende, men også realkompetansereform og livslang læring har vært viktige aspekter i utviklingen av universiteter og høgskoler. For tiden pågår det mange prosesser omkring i landet med sikte på sammenslåing av- eller mer forpliktende samarbeid mellom høgre utdanningsinstitusjoner. Østensjøutvalgets innstilling om framtidig struktur på høgre utdanning i Nordland er et godt eksempel i denne sammenhengen. Utviklingen av de høgre utdanningsinstitusjonene har i hovedsak hatt fokus på strukturelle og faglige forhold.

i forbindelse med utviklingen av HBO fram mot Universitetet i Nordland har vært svært viktig. Tilsvarende gjelder også det nære samarbeidet som høgskolen har med studentenes egen velferdsorganisasjon (SSiB). Høgskolen har representasjon i SSiB’s styre, og

ledelsen ved SSiB og HBO har et jevnlig tett samarbeid rettet mot felles målsettinger og utfordringer.

Den videre utviklingen av høgre utdanning i Norge kan gå i retning av langt færre organisatoriske enheter.

Det er ikke usannsynlig at vi i løpet av 5 – 10 år kan ha 10 – 12 universiteter i Norge, som favner alle eksisterende statlige høgre utdanningsinstitusjoner. Samtidig vil vi også se en fortsatt sterk utvikling i retning av mer desentralisert og fleksibelt organiserte utdanninger. Det kan hevdes at universitets- og høgskolesektoren har større framtidige utfordringer, enn de vi har lagt bak oss de siste årene.

Høgskolen i Bodø har hatt en fantastisk utvikling de siste 15 – 20 årene, ikke minst takket være engasjerte og motiverte studenter og et godt samarbeid med SOB og SSiB. Skal HBO lykkes med å imøtekomme de utfordringene som ligger foran oss, må dette samarbeidet videreutvikles og ytterligere forsterkes. En god og godt tilpasset studentvelferd, samt å tilrettelegge for et godt studentsosialt miljø, er særdeles viktige faktorer i et helhetlig læringsmiljø – og dermed et viktig grunnlag for hele høgskolens videre utvikling.

En god og godt tilpasset studentvelferd, samt å tilrettelegge for et godt studentsosialt miljø, er særdeles viktige faktorer i et helhetlig læringsmiljø – og dermed et viktig grunnlag for hele høgskolens videre utvikling.

© 2010 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. All rights reserved. Printed in Norway

KPMG er alltid interessert i å komme i kontakt med aktuelle kandidater. For mer informasjon og online søknadsskjema, besøk våre karrieresider:

kpmg.no/karriere

Lykke til på eksamen!

Ann_Innova_april2010.indd 1 15.04.2010 12:42:13

OVerskriFt

14

Studentlivet må være mer enn bare studier! Etter et hardkjør før jul var dette derfor en perfekt start på det nye året. Deltakerne på nyttårsballet besto av studenter jevnt fordelt på de ulike årstrinnene og representanter fra skolens samarbeidspartnere. Blant annet deltok det representanter fra Norges Handelshøyskole i Bergen, BI i Oslo og KPMG. I tillegg stilte deler av ledelsen til HHB i form av dekan Lindberg og prodekan Sørnes. Slike arrangementer med fokus på studenters sosiale samvær er med på å gjøre Handelshøgskolen i Bodø til et unikt studiested.

Dressen og ballkjolen sitter som støpt, neglene er lakket, voks i håret, glitter, glam og feststemte studenter - altså høy partyfaktor! På Thon hotell Nordlys møtte deltakerne lyse og innbydende lokaler. For anledningen var det satt opp en egen bar med muligheter for litt forfriskninger før maten (under og etter maten for den saks skyld), og det var tid til mingling med medstudenter og ellers oppmøtte. Bryggerikaia var ansvarlig for kveldens bevertning,

I tradisjonens tro var det også i år duket for nyttårsball for studentene ved Handelshøgskolen i Bodø. Datoen for årets begivenhet var satt til 31. Januar, og med utsolgte billetter lå alt til rette for en festkveld uten like. Arrangørene bak nyttårsballet var Kulturutvalget ved Handelshøgskolens studentforening (HHBS), og samtlige i utvalget hadde gjort sin flid for å gjøre dette til en minnerik kveld. Festen var i år lagt til Thon Hotell Nordlys, med tilhørende nachspiel på Nordly grendehus for de av deltakerne som ønsket å tilbringe kvalitetstid sammen i de sene nattetimer.

og på menyen sto det en treretters middag. Til forrett ble det servert asparges med serranoskinke, hovedretten besto av ytrefilet med kremet sopp og urtebakt potet og til dessert fikk vi servert sorbé og crème brulèe. Maten var upåklagelig og kokkene må virkelig berømmes.

Et ball uten taler er som en himmel uten stjerner, og klirrefaktoren var høy under årets ball. Spesielt av året var at det var svært mange internasjonale studenter som deltok på ballet, noe som medførte at talene ble holdt på engelsk for ikke å ekskludere våre nye venner. I hovedsak ble talene holdt av studenter både ved egen Handelshøgskole og studenter fra gjestende økonomiinstitusjoner. I frykt for ikke å ha fått med de gode poengene til årets talere, nøyer jeg meg med å nevne at vi innledningsvis ble ønsket velkommen av leder for studentforeningen ved HHBS. I tillegg ble det holdt damenes- og herrenes tale,

samarbeidspartnerne våre holdt taler, og det ble delt ut gaver fra våre konkurrerende økonomiinstitusjoner til det nye styret og fra egen studentforening til de gamle styremedlemmene. - I tråd med alle som klirret i glasset, ble det følgelig like mange skåler! Og stemningen rundt bordene var høy. Den talen som kanskje huskes best er den som ble holdt av vår egen Dekan, Visedekan og HHB's næringslivsrepresentant i Strategigruppa HHB. De snakket om fortiden til HHB -25 år som Graduate School, fremtiden til HHB, samt en oppfordring til studentene: Bli entreprenører! - Norge trenger innovative sjeler og nye bedrifter! De oppmøtte fikk også et musikalsk innslag under maten i regi av Dekanen og Visedekanen -En særdeles original tolkning av ”Livet er så elendig”. Latteren satt løst blant samtlige og det var en perfekt avslutning på den formelle delen av ballet.

Etter et herlig festmåltid var det nå tid for en svingom på parketten. Med oppsatte busser til Nordlys grendehus ble de som ønsket det trygt fraktet til nachspiel. Med innleid liveband var det ingenting å utsette på stemmingen, og festen fortsatte langt ut i de sene nattetimer.

Takk til arrangører og medstudenter for en hyggelig kveld, jeg gleder meg allerede til neste års ball!

OVerskriFt

15

16

Nettverksdagen2010Muligheter i Nord-Norge - Vekst og nyskapning.

Årets Nettverksdag gikk av stabelen 11. mars og hadde temaet Muligheter i Nord –Norge. De rundt 170 oppmøtte fikk høre gode foredrag med fokus på Nord-Norge.

Dagen ble åpnet av Frode Mellemvik, direktør ved Nordområdesenteret, han fortalte om kunnskapsbygging i nord, og hvordan Nordområdesenteret og Høgskolen i Bodø er med på denne prosessen. Etter ham fulgte en av tungvekterne i norsk næringsliv, Olav Fjell, adm. dir i Hurtigruten han fortalte om Hurtigrutens snuoperasjon fra å være et synkende skip, til nå å være et selskap i vekst og gode fremtidsutsikter. Det var flere som fikk øynene opp for hva Hurtigruten driver med og hva den betyr for turistnæringen og samfunnet langs norskekysten. Bjørn Eirik Olsen fra Nofima, holdt et foredrag hvor han fortalte om deres jobb med å bygge opp et fremtidsscenario om hvordan det vil se ut i Nord-Norge i 2040, med både positive og negative vinklinger.

nettVerkDagen

Det kan heller ikke skyves under en stol at dagens hovedtema var oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. En sak som kan gi store ringvirkninger for regionen og som stadig debatteres i media. Til å holde foredrag her var vi så heldig å få direktøren for Statoils nordområdesatsing, Hege Marie Norheim. Hun holdt et flott foredrag, hvor vi fikk et innblikk i Statoil som selskap og den satsingen de gjør i nord. Med videoer og animasjoner viste hun oss hvordan en eventuell utbygging utenfor Lofoten og Vesterålen vil foregå. Sigbjørn Aanes, informasjonssjef i Oljeindustriens Landsforening fulgte opp dette foredraget, med en entusiasme som smittet over i salen. Hans budskap var tydelig, oljeboring i nord er noe som må settes i gang nå. Og med en video som viste utviklingen i andre næringer, fastslo han at det vil skje mye frem mot 2026, da utvinningen kan starte, er betydelig. For å ikke bare la debatten foregå i media, ble den tatt inn i auditoriumet. Representanter fra både ja og nei til oljeboring stilte opp og holdt en livlig debatt. Konklusjonen var som i en vanlig debatt. Ble vi egentlig noe klokere av dette? Nettverksdagen 2010 var en informasjonsrik og nyttig dag for studentene, og måtte vi håpe at de neste også vil være slik.

17

OVerskriFt

18

stuDietur

4.-12.mars dro vi, 9 masterstudenter fra HHB over Atlanterhavet for å ta en pause fra masteroppgaveskriving, snø og kulde. På turen besøkte vi verdens fremste universitet på entreprenørskap, Innovasjon Norge, sightseeing og shopping. Mye shopping. Dette er et lite sammendrag av turen, som kanskje kan friste andre til å dra over fjorden, eller finne ut mer om Babson College?

Mange av dere som leser denne avisen, har fått et eksemplar eller har sett Studentkalenderen, som ble delt ut på skolen i september og oktober i fjor. Og denne kalenderen stod vi bak – masterstudentene i Entreprenørskap og innovasjonsledelse. Kalenderen genererte et relativt pent overskudd, som vi i begynnelsen av mars brukte på en studie- og shoppingtur til New York og Boston. Vi dro fra Bodø 4.mars, og de fleste av oss kom tilbake 12.mars (bortsett fra undertegnede og to andre, som plutselig stod billettløse i Boston). Vi var ca. 3 dager i New York og ca. 4 dager i Boston.

tekst: Monica Marie jakobsen

new YOrkReisen fra Bodø til Oslo, fra Oslo til Amsterdam og fra Amsterdam tok 18 timer, og det kjentes faktisk ut som den evigheten det faktisk var. Men da vi først kom frem, ble bilturen fra JFK Airport og inn til Midtown der hotellet vårt lå, en perpleks affære – der vi alle satt klistret inn til bilrutene mens vi kjørte over Brooklyn Brigde og fikk se Lower Manhattan fra sin beste side – by night time. Lysende høyhus, Empire State Building med sitt lysende røde tårn og Chrysler Building lyste opp. Akkurat slik man har sett på TV og i aviser, og det var mye, mye penere i virkeligheten. Det var stille i bilen, for å si det slik. Da

vi kom frem var klokka bare 20 lokal tid, så vi brukte de siste timene før dagen var omme til å finne ut hvor nærmeste vannhull var, se på byen og finne en plass å spise – og det var for så vidt ikke så vanskelig. Man forstår veldig fort hvorfor amerikanere lager lite mat selv, og bare går ut for å spise. Maten er for det første utrolig god! Og når den er billigere enn å lage mat hjemme, og er lett tilgjengelig – så hvorfor lage den selv? Gjett hvem som spiste alle måltidene ute hele oppholdet?Allerede første dagen delte gruppa seg inn i to grupper – guttene og jentene. Og det er høyst forståelig – ettersom vi jentene kunne bruke en hel dag på å gå i 5-6 butikker. Hotellet vårt lå bare et par kvartaler unna Time Square, og i området rundt er det masse bra butikker, så etter å ha saumfart disse dro vi ned til Soho, som også er et shoppingmekka – bare med litt snillere priser. 5th Avenue som lå et par kvartaler ovenfor hotellet vårt, huset også masse flotte butikker og bygg, som alle fikk besøk av oss– deriblant Trump Tower. Senere dro vi ned til Lower Manhattan og finansdistriktet, der vi gikk forbi New York Stock Exchange (NYSE), oksen på Wall Street og tomta der World Trade Center-tårnene stod. Tvillingtårnene var inntil 11.september

2001 Manhattans høyeste bygg – og vi forsto da…eller prøvde å forstå for et vanvittig kaos det måtte vært denne dagen. Bygningene står tett i tett over hele byen, så tanken på at de to største byggene skulle rase sammen, er helt ubegripelig. Ved siden av tomta gikk vi forbi en mann som ropte og skrek om det som hadde skjedd 11.september og om sine kjære som hadde mistet. Det var en spesiell opplevelse. Etter å ha vært på tomta, ser jeg at hendelsen rett og slett er for stor og alvorlig til at vi forstår det faktiske omfanget. Både fredag og lørdag ble dedikert til shopping og å spise god og billig mat. Søndagen rakk i å få med oss Empire State Building – som er Manhattans høyeste bygg, etter at tvillingtårnene falt. Utsikten utover hele øya og bydelene utenfor var helt fantastisk – og med en elektronisk guide som vi hadde med oss, fikk vi også fortalt om mange steder, bygg og havner. Blant annet kaia som ble bygget i 1911 som Titanic skulle legge til. Man får håpe noen andre legger til der, så det ikke ble bom-bygg. Vi hadde ikke kommet oss ned fra tårnet, før det bar til Boston – med tog. Boston ligger 35 mil nord-øst for New York og er mest kjent for å være den første amerikanske byen som europeerne i sin tid kom til. I Boston

Klassen fikk møte Dr.Candida Brush, en av verdens fremste forskere på kvinnelig entreprenørskap (Foto: Anette Marlen Knudsen)

19

OVerskriFt

ble også den amerikanske grunnloven underskrevet, Kennedy-klanen er derfra og jaggu kaster de te i havet (Boston Tea Party).

BOstOnDet faglige alibiet for å dra på tur ventet på oss i Boston. Mandagen ble i sin helhet brukt på å besøke Babson College som ligger i Wellesley, ca 14 miles utenfor Boston. På veien til Babson møtte vi også på Harvard, MIT og Cambrigde, som er noen av verdens mest prestisjetunge universiteter. Babson College er verdens fremste universitet på entreprenørskap, og en privatskole grunnlagt i 1919 av Roger Babson. Campus på Babson er bygd opp av om lag 40-50 bygg spredt utover et stort område, med flere små bygg – som alle rommet forelesningssaler, kantiner, samlingsområder, grupperom, datalaber osv. Vi fikk omvisning av Deborah Lee og Elisabeth Alvestad, og sistnevnte er masterstudent på NTNU og kommer fra Bodø. Campus hadde flere større og mindre idrettsanlegg, og alt var så å si gratis for studentene – dette både for at studentene skal kunna ha et idrettstilbud, men også fordi de stiller med skolelag i blant annet football, soccer, icehockey som The Babson Beavers. I USA er det tydeligvis bra å være god i idrett, ettersom kan komme seg inn på college med scholarship basert på idretten man er god i, og man slipper å betale fullpris, slik som vanlige studenter må. Dette gjelder også for utenlandske studenter, som vil studere på amerikanske universiteter. På Campus var det også en enorm kantine med all-you-can-eat for $7. Det er ikke hver dag man spiser 3 porsjoner til lunsj, men det ble et unntak for de fleste av oss her. Erlend Bullvåg som var med oss til Boston, har selv jobbet på

Babson og hadde laget et kjempeflott opplegg til oss. Vi var på tre ulike forelesninger som alle naturlig nok hadde med entreprenørskap å gjøre. To forelesninger på Undergraduate Level (bachelornivå), og ei forelesning på Graduate Level (masternivå). Undervisningen på Babson er i stor grad casebasert, og timene bestod i å diskutere casene. Noe man kunne se på bokhandelen, der de nesten ikke hadde bøker. Særlig på Graduate Level var mange nasjoner representert, og det var en lærerik opplevelse å være med på forelesningene. På Babson og i universitetssystemet for øvrig i USA, teller 50 % av karakteren at man deltar aktivt i timene – og alle hadde med seg store navneskilt, slik at samtaler og diskusjoner kunne foregå mer ”nært” enn hva kanskje vi er vant med, samt at professoren ser hvem som er aktive eller ikke. Det var til og med dype furer i bordene, slik at navneskiltene kunne stå støtt! Særlig interessant var foredraget med David E. Earton som var grunnleggeren av Aperian Global, et selskap som driver med å tilpasse ulike globale bedrifter til den kulturen som bedriften er på tur å gå inn i. Utrolig interessant å høre på, og han var en svært karismatisk foredragsholder – og han imponerte oss 5 som dukket opp med å bruke norske begreper som blant annet ”janteloven”, og han visste faktisk hva det var! Vi hadde en fantasisk flott dag på Babson College, og jeg håper Handelshøgskolen i Bodø får i gang en utvekslingsavtale med dem – da dette er en mulighet som vil være gull verd for norske studenter! De som ikke drar hit, vet jo selvfølgelig ikke hva de går glipp av – men jeg kan bare fortelle men en gang at man går glipp av noe med å ikke dra hit. Hadde jeg visst det samme for 3

år siden, som jeg gjør i dag – hadde jeg tatt et år i utlandet, og ikke bare blitt hjemme i Nord-Norge fordi det er så trygt og godt. Skal man vokse, så må man satse!Tirsdags morgen dro vi ned til selve bykjernen i Boston, for å besøke Innovasjon Norge og daglig leder Sander Tufte. Han holdt et foredrag for oss om Innovasjon Norges virke i Boston og USA, og hva de gjorde for å fremme innovasjon utenfor Norges grenser. Vi fikk også møte norske Olaf Krohg som kom til USA for 25 år siden, med intensjon om å bare bo der i ett år. Han er i dag en svært suksessrik gründer med sitt selskap Dimensional Photonics International Inc, der de har funnet opp en ny måte å scanne tenner på som har revolusjonert tannindustrien. Det var veldig interessant å høre på hans erfaringer med det amerikanske markedet og amerikanske mennesker kontra norske markeder og mennesker – og det er jo selvfølgelig morsomt å

høre på mennesker som har lykkes og tjent godt med penger. Vi har altså – alle 9 av oss – hatt en helt fantastisk tur til USA! Vi har lært masse, brukt alt for mye penger, spist alt for mye god mat og kost oss med alt for mye drikkevarer på landets rimelige og fasjonable vannhull. Og jeg vil oppfordre alle som ikke har vært i USA til å dra til New York og/eller Boston. Flyreisen kostet nesten ingenting og likeså med hotellene – og med litt planlegging kan man ta seg en tur ut til Outlet-byen som så om lag en times kjøring utenfor Boston. Alle klær i alle merker man kan tenke seg til, med 60-70 % rabatt i forhold til norske priser. Her er det penger å spare! Jeg vil rette en stor takk til professor Bjørn Olsen som var sammen med oss i New York, og en enda større takk til Erlend Bullvåg som la opp til et kjempeflott opphold i Boston. Uten en Boston-los som han, hadde ikke oppholdet nådd slike høyder.

Foredrag hos Innovasjon Norge, med gründer Olaf Krohg. (Foto: Erlend Bullvåg)

Jentene foran NYSE. (Foto: Bjørn Olsen)

Time Square. (Foto: Monica Marie Jakobsen)

20

start HiBO

Venture Cup er Norges desidert største forretningsplankonkurranse og samler noen av landets beste gründerspirer og deres ideer. Gjennom Venture Cup får deltakerne mulighet til å utvikle forretningsideene sine til gjennomførbare forretningsplaner. Gratis veiledning av erfarne entreprenører, bedriftsledere, profesjonelle investorer og rådgivere, samt forelesninger og sosiale arrangement, bidrar til nettverksbygging, innovasjon og nyetablering av bedrifter. Årets hovedpremie er et stipend på 300 000 NOK til forretningsideen.

venture Cup kiCk-OFFÅrets konkurranse startet i begynnelsen av februar med en sosial oppvarming på den lokale uteplassen Puls. Det møtte opp i underkant av 50 studenter for å lære mer om Start-HiBO, Venture Cup og kreativitet. Dette var en hyggelig kveld med pizza, pils og en kreativ konkurranse hvor deltakerne skulle sette sammen forskjellige substantiver og verb til en forretningsidé på svært kort tid. Den seirende gruppen gikk ut med en selvbruningsmadrass man skal sove på om natten mens man oppnår ønsket brunfarge. Andre gode ideer var fotballbriller som har samme effekten som ølbriller, bare at med disse brillene vil norsk fortball faktisk bli underholdende. Kjetil Strand avsluttet kvelden med et inspirerende foredrag om kreativitet innenfor markedsføring og en ironisk fremstilling av idéødeleggere som man vil møte på i fremtiden.

LOkAL FinALe i venture CupDette var et av årets høydepunkter sett med Start-HiBO øyne. Den lokale finalen ble arrangert i Grillen i hovedkantinen til skolen. Denne gangen startet kvelden med et inspirerende foredrag av Malin Arntzen. Hun fortalte hvordan hun har klart å få Klokkergården til å bli et populært sted på den ”gudsforlatte” øya Rødøy. Videre var det kåring av bidragene i lokal finale i Venture Cup. Vinnerlaget ble Eagle Eye fra Tromsø som går videre til regional finale i Trondheim og har mulighet til å vinne 300 000 kr. Start HiBo ønsker dem lykke til!

Start HiBO relanserer Venture CupDe eldste studentene ved høgskolen husker kanskje entreprenørskapskonkurransen Venture Cup fra sine første år ved skolen. De siste årene har det vært stille rundt den årlige konkurransen som ellers er et høydepunkt rundt omkring på flere av de andre høgskoleinstitusjonene i Norge. Men nå er Start- HiBO gjenoppstått og den tradisjonsrike konkurransen er dermed tilbake i Bodø.

Av Anders sørmo og isabel Augustinussen

Fra premiering av idékonkurransen.

Fra venstre: Daniel Kumar, Thomas Mathisen og Isabel Augustinussen. Daniel Kumar er leder av Start Norge og var på besøk under Kick Off Venture Cup.

Presentasjon av idékonkurranse av Roger Fagerjord.

JORDEN RUNDT

TUSENVIS AV MENNESKER REISER USPESIFISERT

KAMPEN MOT TERRORISME ER I FLERE TIÅR BLITT BRUKT SOM ARGUMENT FOR Å FENGSLE FOLK UTEN LOV OG DOM, MEN SIDEN

ANGREPET PÅ WORLD TRADE CENTER 11. SEPTEMBER 2001 HAR TERRORRETORIKKEN FÅTT NY

KRAFT OG AKTUALITET.

KAMPEN MOT TERRORISME ER I FLERE TIÅR BLITT BRUKT SOM ARGUMENT FOR Å FENGSLE FOLK UTEN LOV OG DOM, MEN SIDEN

ANGREPET PÅ WORLD TRADE CENTER 11. SEPTEMBER2001 HAR TERRORRETORIKKEN FÅTT NY

KRAFT OG AKTUALITET.

2001.-

Kikkut Reklamebyrå Kikkut.no Illustrasjonsbilder: Istock / Scanpix

TA DIN EGEN USPESIFISERTE REISE PÅ USPESIFISERT.NO! TA MED MOBIL

22

FremtiDsutsikter i nOrD-nOrge

Nord-Norge har som resten av verden vært gjennom en nedgangsperiode som i media til tider har blitt fremstilt som en virkelig stor krise. Faktum er at på det verste i denne nedgangen var det i Norge færre arbeidsledige enn ved forrige høykonjunktur. I forkant av finanskrisen og nedgangen var Nord-Norge i en situasjon med stor knapphet på arbeidskraft og sterk konkurranse om de gode hodene og dyktige hendene. Selv om fokuset den siste tiden har vært på å redusere arbeidsledigheten er det konkurransen om arbeidskraften som vil prege næringslivet i landsdelen i årene fremover.

stAtus FOr LAndsdeLens økOnOMiNorge har blitt svært mildt rammet av finanskrisen og nedgangskonjunkturen. En viktig årsak til dette er at Norge hadde både midler og vilje til å drive en ekspansiv finans- og pengepolitikk. Nord-Norge har i enda mindre grad blitt rammet i nedgangstidene, og den store offentlige sektoren som virker som en buffer i både opp- og nedgangstider er en viktig forklaring på dette. Utviklingen i antall arbeidsledige den siste tiden tyder på at arbeidsmarkedet er i ferd med å snu i Nord-Norge. Den registrerte arbeidsledigheten i landsdelen i mars var 6 % lavere enn for et år siden,

De gode hodeneFremtiden for Nord-Norge befinner seg ikke under havbunnen, men i de gode hodene og dyktige hendene, hevder artikkelforfatter Brynjolv Anke, som er regionsjef for Nordea i Region Nord-Norge.

mens ledigheten ellers i landet økte med 6 %. Den sesongjusterte ledigheten i Finnmark har flere måneder ligget stabilt rundt 3,6 %, mens Nordland og Troms har flatet ut på et nivå med landsgjennomsnittet, i underkant av 3 %.

nOrd-nOrge trenger FLere FOLkEn viktig driver for knapphet på arbeidskraft i tiden fremover er den demografiske utviklingen; det blir stadig flere eldre og relativt sett færre i arbeidsdyktig alder. Med andre ord; det blir færre som skal produsere, og de skal produsere for flere.

Det at det blir flere eldre og en relativt sett mindre arbeidsstyrke får to effekter. For det første øker behovet for produksjon av tjenester til de eldre, dvs. helsetjenester, og for det andre vil det være færre personer tilgjengelig for den resterende vare- og tjenesteproduksjonen i samfunnet ellers. Vi får både knapphet på arbeidskraft og konkurranse om arbeidskraften til ulike formål. Samtidig vil nedgangen i arbeidstyrken redusere kommunenes skatteinntekter og dermed svekke finansieringen av helsetjenester.

Framskrivninger som Norut Tromsø har gjort viser at det vil bli en kraftig økning i arbeidskraftsbehovet i årene fremover. Hoveddelen av de nye arbeidsplassene vil komme i byene, noe som vil forsterke sentraliseringstendensene i landsdelen. Det er

sektorene forretningsmessig tjenesteyting og offentlig sektor som får størst økning i arbeidskraftbehovet de neste 10 årene, hvor det forventes en vekst i på ca 20 %.

Den største absolutte økningen i behovet for arbeidskraft framover, vil man se i offentlig sektor. Behovet blir større i alle tre fylkene, men øker mer i Nordland og Troms enn i Finnmark. Den sterke veksten i offentlig sektor skyldes hovedsakelig større behov for helse- og sosialtjenester, noe som igjen skyldes endringen i befolkningsstrukturen med en høyere andel eldre. I tillegg øker også behovet for arbeidskraft til undervisning.

de gOde HOdeneForretningsmessig tjenesteyting er et viktig element og en drivkraft i den såkalte kunnskapsøkonomien og bidrar til å skape, dele og overføre kunnskap mellom aktører i innovasjonssystemet. Sektoren er også en viktig drivkraft bak spredning av «ny kunnskap», gjennom informasjons- og kommunikasjonsteknologi og nye måter å organisere industriell aktivitet på.

I kunnskapsøkonomien er naturlig nok kunnskap og kompetanse de viktigste drivkreftene. Kunnskap og kompetanse forbedrer innovasjonsevnen i næringslivet og styrker både utvikling og verdiskaping i næringene. Kompetanse er humankapital, og uansett hvor rik en

– en større ressurs enn oljen

Av Brynjolv Anke,regionsjef for nordea, region nord-norge

23

FremtiDsutsikter i nOrD-nOrge

region er på naturressurser vil alltid humankapitalen være større enn naturkapitalen. Det er først og fremst hender og hoder som skaper verdiene.

I nasjonale verdiskapingskonkurranser kommer Nord-Norge dårlig ut. En viktig årsak til det er at de kunnskapsintensive næringene er mindre representert i Nord-Norge. De kunnskapsintensive næringene er avhengig av å nå en viss kritisk masse før de blir vekstdrivende i seg selv. Nord-Norge har imidlertid hatt en kraftig vekst i disse næringene de senere år, og kunnskapsgapet har blitt redusert. Utdanningsnivået i Nord-Norge er bare marginalt lavere enn for resten av landet, det er ikke der skoen trykker som mest. Det viktige er at næringslivet tar kunnskapen i bruk og anvender kunnskapen i verdiskapende virksomhet. For landsdelen blir det viktig både å spille på de attraktive aspektene for å tilrekke kompetanse og å legge til rette for økt innovasjonsgrad i næringslivet. Det er også viktig at næringslivet tar i bruk den kunnskapen som allerede finnes i landsdelen.

AttrAktive regiOnerHovedutfordringen for Nord-Norge i tiden fremover blir derfor å sikre seg nok hender og de gode hodene. Det er flere måter regionene kan gripe denne utfordringen på. Regionene kan konkurrere med andre regioner om arbeidskraften. Her vil regionens attraktivitet være avgjørende for om man klarer å tilfredsstille det økende arbeidskraftbehovet. En annen måte er å redusere arbeidskraftbehovet gjennom effektivisering og rasjonalisering. Et så stort arbeidskraftbehov vil tvinge fram vurderinger av eksisterende organisasjonsformer og hvorvidt dagens geografiske grenser er hensiktmessige i forhold til tjenestetilbudet som skal tilbys. Kommuner kan gå sammen om felles tjenester i interkommunale selskaper, og sammenslåing av kommuner vil i mange tilfeller kunne være aktuelle tiltak.

Regioner med stort innslag av kunnskapsintensive arbeidsplasser ansees som dynamiske og er attraktive som arbeidssted. For å tiltrekke seg folk må en region ikke bare være attraktiv som arbeidssted, men også som bosted. For at en region skal klare å tiltrekke seg arbeidskraft, er det i tillegg til et dynamisk næringsliv viktig at regionen fremstår som et attraktivt bosted. Det enkelte region kan påvirke sin egen attraktivitet, og dermed næringsutvikling. Viktige faktorer for å fremstå som attraktiv som bosted er; natur, sosiale nettverk og offentlige tilbud innen idrett, kultur og barnehager. Det er derfor fullt mulig også for de mindre regionene å være attraktive som bosted. Det

handler om å gjøre det mulig.

FrA råvArer tiL verdiskApingNæringsminister Trond Giske trekker frem marin og maritim sektor, energi og reiseliv som viktige drivere for landets økonomi fremover (DN, 13.03.10). Dette er ”nordnorske næringer”, men råvarer alene er ikke nok. For å sikre en vekstkraftig utvikling i disse næringene og at verdiskapingen skjer i og for Nord-Norge, er det avgjørende at regionene og næringslivet i landsdelen hevder seg i konkurransen om de kunnskapsrike hodene.

24

FremtiDsutsikter FOr nOrge

MiLd nedtur i nOrsk økOnOMiNorsk økonomi har som kjent klart seg svært godt gjennom den internasjonale nedturen sammenlignet med andre land. Norge var mindre utsatt i utgangspunktet på grunn av en næringsstruktur som i stor grad er rettet mot olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel, hvor det har vært høy aktivitet både i 2008 og 2009. Det har heller ikke manglet på stimulanser fra norske myndigheter. Rekordlave renter og en

Nå kommer innstrammingene

sverige

produksjon i økonomienIndeks 2007Q1=100

euroområdet

usA

Fastlands-norge

95 95

96 96

97 97

98 98

99 99

100 100

101 101

102 102

103 103

104 104

105 105

106 106

enorm tiltakspakke fra regjeringen har gjort at nedgangskonjunkturen i Norge har vært mild.

Arbeidsmarkedet har svekket seg, men mindre enn man hadde fryktet. Antall helt arbeidsledige er nå om lag 3 % av arbeidsstyrken, en økning fra rekordlave 1,5 % våren 2008.

nOrd-nOrge kLArte seg BestNord-Norge er den landsdelen som har opplevd minst økning i arbeidsledigheten. Arbeidsledigheten har riktignok steget, men mindre enn for landet som helhet. I februar var det 3,1 % arbeidsledighet i Nord-Norge, mens det i 2008 i gjennomsnitt var 2,2 %.

En viktig grunn til at Nord-Norge har klart seg så godt gjennom nedgangskonjunkturen er den høye

andelen sysselsatte i offentlig sektor. Sektoren står for oppunder 40 % av sysselsettingen i Nord-Norge, den klart høyeste andelen i landet. Det gjorde Nord-Norge mindre utsatt i utgangspunktet, og i tillegg har nok landsdelen dratt nytte av en svært ekspansiv finanspolitikk i 2009.

I tillegg har spesielt den nordligste delen av Nord-Norge nytt godt av store investeringer i petroleumssektoren. Det har også demmet opp for mye av økningen i arbeidsledigheten.

det BLir vekst, Men svært MOderAtInneværende år ligger an til å bli et år med moderat god vekst i norsk økonomi. En ekspansiv finanspolitikk gir et viktig bidrag til veksten sammen med lave renter som fortsatt stimulerer til økt forbruk. Et annet positivt bidrag til veksten tror vi vil komme fra boligbygging. Boligmarkedet snudde opp igjen ved årsskiftet 2008/2009 og boligprisene er allerede tilbake over toppen fra 2007. Det tror vi vil gi fart i boliginvesteringene igjen etter kraftig fall gjennom 2008 og 2009.

Situasjonen hos våre handelspartnere har også snudd til det positive. Vi ser allerede at oppsvinget internasjonalt har gitt utslag i økt eksport av varer

fra Norge og det meldes om at deler av industrien opplever bedre tider. Vi tror imidlertid ikke på noen kraftig oppgangskonjunktur internasjonalt i årene som kommer. Forsiktige forbrukere og betydelige innstramminger av offentlige budsjetter vil legge en kraftig demper på veksten. Ut fra et slikt syn vil vi fortsette å se bedring i eksporten fra Norge, men vi kan på ingen måte forvente at vi skal tilbake til en situasjon som i ”gullårene” 2004-2007 med sterk vekst i etterspørselen fra utlandet. Veksten ute blir for svak og i tillegg har vi tapt mye konkurranseevne som følge av høy særnorsk lønnsvekst de senere år og nå også en sterk kronekurs.

Mindre vekstiMpuLser FrA OLjeinvesteringerSom nevnt har kraftig vekst i oljeinvesteringene til nå vært en viktig kilde til etterspørsel og produksjon i fastlandsøkonomien. Fall i oljeprisen og finansieringsproblemer under finanskrisen har ført til kanselleringer og utsettelser av mange prosjekter og investeringer, og det gjør at veksten i oljeinvesteringene vil bli nokså lav i 2010 og 2011. Oljeinvesteringene vil fortsatt bidra positivt, men vil ikke være den samme vekstmotoren som de har vært de siste årene.

strAM FinAnspOLitikk FrA neste årStore utlegg til krisepakker under finanskrisen har ført til enorme budsjettunderskudd og stor statlig gjeldsoppbygging i de mange vestlige land. Når økonomiene nå forhåpentligvis klarer å stå på egne ben uten ekstra stimulanser fra myndighetene vil det bli satt fokus på budsjettkutt og innstramminger i offentlig sektor.

I Norge har den store tiltakspakken som kom vinteren 2009 og manglende innstramming i 2010 ført til at offentlig pengebruk nå ligger milevis unna den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger. Vi har nå et nivå på pengebruken som vi ikke skulle hatt før i 2023, ifølge finansdepartementets egne fremskrivinger. Det tror vi finansminister Sigbjørn Johnsen akter å gjøre noe med, og derfor venter vi en tilstramming i offentlige budsjetter i 2011 som vil legge en demper på

Figur: Mild nedtur i Norge

Av katrine godding BoyeAnalytiker i nordea

Det ser nå ut til at vi kan puste lettet ut over at vi unngikk å få en depresjon à la 1930-tallet med langvarig konjunktur nedgang i verdensøkonomien. Takket være myndighetenes iherdige virkemiddelbruk, både i form av høyt offentlig forbruk og diverse tiltak rettet mot finanssektoren, har de fleste store økonomiene igjen opplevd vekst i produksjonen i 2. halvår i fjor.

25

FremtiDsutsikter FOr nOrge

Din artikkel her...

norges Banks prognose for styringsrenten

0 0mar.2008 2008 2009 2009 2010 2010 2011 2011 2012 2012 2013 2013

mar. mar. mar. mar. mar.sep. sep. sep. sep. sep. sep.

1 1

2 2

3 3

4 4

5 5

6 6

7 7

Ønsker du lederansvar, redaktøransvar, kontakt med næringslivet, lære om grafisk arbeid, fotografering eller journalistikk? Eller ønsker du bare noe å gjøre ved siden av studiene?

Da er Innova tingen for deg!

Innova er Nord-Norges største økonomiske tidsskrift, og gis ut av Studentforeningen ved Handelshøgskolen i Bodø (HHBS). Innova distribueres til tidligere studenter ved HHB, et utvalg bedrifter og internt på skolen i et opplag på 5000 eksemplarer.

Innova er den viktigste måten vi som studenter kan profilere oss selv og Handelshøgskolen på.

Ta kontakt på innova@hhbs.no.

veksten her hjemme.

En strammere linje i budsjettpolitikken betyr tøffere tider for kommuneforvaltningen, noe også Nord-Norge vil merke fremover. Ifølge Norges Banks regionale nettverk, en kvartalsvis intervjubasert undersøkelse blant norske bedrifter og kommuner, planlegger offentlig sektor i Nord-Norge noe nedbemanning de neste månedene. Denne utviklingen vil sannsynligvis fortsette de neste par årene.

FOrsiktig renteOppgAngModerat vekst her hjemme og en arbeidsledighet som ikke kommer ned vil gi avdempet lønnsvekst og lav inflasjon. Det gjør at vi venter en svært forsiktig renteoppgang fra Norges Bank fremover. Ved utgangen av 2011 anslår vi at styringsrenten ikke har kommet høyere enn 3,25 %. Det vil si at også pengepolitikken vil gå fra ekstremt ekspansiv i retning mer normal. Høyere renter vil etter hvert gi forbrukerne mindre å rutte med, i tillegg til at det blir mer attraktivt å spare, og dermed vil forbruksveksten også komme ned. Det vil også legge en demper på veksten i norsk økonomi.

Figur: Forsiktig renteoppgang

skrevet av deg!

26

OVerskriFt

27

OVerskriFtinDeks nOrDlanD

Av Marlene Bruhaug

Indeks Nordland følger utviklingen i landsdelen og landets øvrige nærings- og samfunnsliv. Målsettingen er først og fremst å gi et overordnet bilde på regionens utvikling, men indeksen skal også være detaljert nok til å gi enkeltbedrifter mulighet til å vurdere egen utvikling. På spørsmålet om Nordland i fremtiden trekker Bullvåg frem både grønn energi, havbruksindustri og Universitetet i Nordland som store muligheter for fylket.

MiLjø tiL FOrdeL FOr nOrdLAndInnenfor grønn energi og fremvekst av stor grønn økonomi har Nordland svært gode vilkår. Fylket har store kraftressurser basert på fornybar vannkraft. Kombinasjonen bedriftene har av fornybar kraft, og svært avansert renseteknologi gjør det svært attraktivt å produsere varer i Nordland. Ser man på produksjonen i Qatar i forhold til i Nordland, ser man at karbonavtrykket er fem ganger høyere. Ettersom at fokuset på miljø øker vil det være en strategisk fordel for fylket å produsere med lavest karbonavtrykk og miljøbelastning. Fokuset på grønn energi forventes å bli en av de viktigste vekstområdene i mange år fremover og her har Nordland en fordel ved at forutsetningene ligger svært gunstig til.

Til tross for finansuroen har Nordland sterke internasjonale drivkrefter. Nordland har i dag de mest effektive og miljøvennlige bedriftene i verden. Dette skyldes høy kompetanse, stor forskningsinnsats, strenge miljøkrav sammen med høy grad av energigjenvinning. 73,5 % av all eksporten i Nordland kommer i dag fra prosessindustrien. Når eksporten var på 20 milliarder kroner er det ikke vanskelig å skjønne at dette utgjør en stor del av verdiskapningen i Nordland.”Dogmen mange studenter har om at industri er kjedelig, bør man kvitte seg med” sier Bullvåg. ”Det vil skapes mange spennende og globalt utfordrende arbeidsplasser innenfor industrien.”

Nordland er Norges største fylke når det gjelder oppdrett av laks og torsk, og også det mest lønnsomme. Fylket er preget av et sterkt og innovativ havbruksmiljø. De fantastiske resultatene innenfor havbruk kan blant annet forklares gjennom bedriftenes fokus på endring

og omstilling. Fiskeoppdrettere produserer 3 ganger så mye som den kompetansen som trengs. Nordland har gode driftsforutsetninger og gode tilganger til arealer og mulighetene innenfor dette markedet er store.

enOrMe MuLigHeterPetroleumsvirksomheten utenfor Helgeland og eventuelt Lofoten og Vesterålen vil skape enorme muligheter for Nordland. I løpet av 2009 har det kommet i gang verdifulle infrastrukturinvesteringer på Helgeland. Utbygging av betydelig terminalkapasitet i Sandnessjøen er i gang og forsyningslinken til petroleumsaktiviteten styrkes. Dersom oljeselskapene realiserer planene sine vil det bli en firedobling av

aktiviteten utenfor Helgeland frem mot 2020. I forhold til petroleumsaktiviteten utenfor Lofoten og Vesterålen er det en bred debatt om premissene. I og med at Oljedirektoratet og selskapene viser så stor interesse, indikerer det på at potensialet er stort. ”En jobb innenfor noen av oljeselskapene eller Oljedirektoratet er noe studenter bør satse på i dag”, sier Bullvåg.

unik tiLgAng på tALenterDet skal i 2010 bestemmes om Høgskolen i Bodø får status som Universitet i Nordland. Den politiske behandlingen og innstillingen kan starte høsten 2010. Dersom søknaden blir innvilget og Høgskolen blir et Universitet, vil dette bety en tydelig økning av kunnskapsproduksjonen om og for Nordland. Dette vil være til stor glede for næringslivet og offentlige aktører ettersom at tilførselen av tilgjengelig kompetent arbeidskraft vil bli revolusjonerende. ”Det vil være en unik tilgang på talenter”, sier Bullvåg. Interaksjonen mellom internasjonale kompetansemiljøer og Nordlands bedrifter og kunnskapsinstitusjoner vil også øke. Universitetet vil bli en viktig milepæl for Nordlandssamfunnet.

sAts på BYeneI løpet av de siste 20 årene har befolkningen i Nordland blitt redusert med 2 %. Samtidig har befolkningsveksten i Norge vært på 13 %. I Nordland er det Bodø, Meløy og Helgeland som viser befolkningsvekst. Flyttestrømmen ut av fylket går i to strømmer, i den ene retningen flyttes det ut av fylket, og i den andre retningen får strømmen mot bykommunene. Veksten i antall personer med høyere utdannelse i alderen 20-39 år er langt svakere i Nordland enn i resten av Norge. På landsbasis har økningen vært på 15 % mot 3 % i Nordland. Årsaken er ikke at færre tar utdanning eller at kullene har falt raskere i Nordland. Grunnen er at få av de som reiser ut, kommer tilbake. Dette er mye pga få relevante jobber for den kompetansen de tilgir seg.

Det er altså en sterk ubalanse med til- og fraflytting av høyere utdannede unge.

I likhet med regioner som tilrekker seg folk må Nordland satse sterkere på å gjøre byer og hovedsteder mer attraktiv. I tillegg må det tilrettelegges for at flere skal produsere tjenester og at flere skal bo sentralt. Det må komme en radikal satsing på å gjøre sentraene mer attraktive og konkurransedyktige. Siden dataene viser at befolkningen er interessert i å flytte til byer, bør det fokuseres på å gjøre byer mer attraktive. Av de to flyttestrømmene er det bedre at de velger å bli innad i fylket.

HOLd FOkuset OppePå spørsmålet om hvordan man skal

lykkes mener Bullvåg det er viktig å vinne kampen om de unge. Ungdommen må foretrekke Nordland. Ved å øke satsingen på mulighetene petroleumsvirksomhet, grønn energi og vekst i havbruksbedriftene vil man oppleve en økning i attraktive arbeidsplasser. I tillegg må det også satses på by - og regionssentra og modernisere samfunnsstrukturen. Å få Universitetet i Nordland opp og frem i verdensklasse er viktig. Dette vil gi en betydelig større tilgang på kompetansen som trengs. Bullvåg mener også at infrastrukturen er viktig for fylket. Blir Nordland ansett som utilgjengelige og kjedelige, blir det vanskelig å være konkurransedyktig. I fremtiden vil det også bli viktigere å satse på teknologisk trendovervåkning. Gode bredbåndsløsninger blir et viktig moment ettersom at mer og mer vil være tilgjengelig på internettet. Det er viktig å profilere , formere og utvikle Nordland – og man må ikke tro at alt løses på en gang, men ha fokuset oppe.

Nordland vil klare seg kjempegodt, sier Erlend Bullvåg. Han er førsteamanuensis ved Handelshøgskolen Bodø og prosjektleder i Indeks Nordland, en årlig utgivelse som måler farten i næringslivet og en rekke samfunnsøkonomiske faktorer. Utgivelsen er et samarbeidsprosjekt mellom Nordland fylkeskommune, Innovasjon Norge, NHO Nordland og kunnskapsparken i Nordland.

28

OljeDeBatt

Det sorte gull,eller bare tull?

nOrge, CO2 versting?Ser vi fra en global vinkel kan vi ikke si at Norge er noen miljøversting, men ser vi i forhold til folketallet er vi absolutt en del av problemet. Vi nordmenn liker å tro at vi er en del av løsningen og at vi bedrer situasjonen fremfor å forverre den. Faktum er derimot at Norge er en olje og gassnasjon, og et av landets største selskaper er Statoil som i hovedsak drifter rundt oljevirksomhet, noe som er en av hovedårsakene til situasjonen verden befinner seg i. En skulle kanskje tro at med de fakta vi har om jordens utvikling så ville vi kanskje se en endring i hvordan selskaper tenker og handler, men det virker som om kapital og økonomi fortsett regjerer som hovedmotivasjon i bedriftenes tankesett, i allefall hvis vi skal bedømme det ut fra Statoils siste erobringer.

stAtOiL Og FreMtidig prOduksjOnVi har den siste tiden vært vitne til at vårt norske flaggskip innen olje og gass Statoil har høstet astronomiske overskudd gjennom oljeutvinninger i Nordsjøen. Tiden er nå kommet hvor bransjens kalkyler om oljereserver viser at det vi kaller for den ”lett tilgjengelige” oljen langs norskekysten blir knappere og synes snart å være en tilbakelagt storhetstid. I den forbindelse må industrien se seg nødt til å løfte blikket for å sikre framtidig produksjon og vekst. For Statoils vedkommende innebærer dette en storsatsing i Shtokman-feltet i Barentshavet for

framtidig gassutvinning, samt et inntog i Canada for oljeutvinning av oljesand. Statoil inngikk i 2008 en avtale med selskapet North American Oil Sands Corp om et bud på samtlige aksjer i selskapet. Dette kostet Statoil 12 milliarder kroner i følge Dagens Næringsliv. Med dette kjøpet kom et oljefelt med 2.2 milliarder fat olje som skal utvinnes fra oljesand i den Canadiske provinsen Alberta. For de som ikke riktig vet hva oljesand er så skal jeg prøve å gjøre det litt klarere. I Alberta ligger oljen som en tykk tjære blandet med sand under bakkenivå. For å skille oljen eller bitumenet fra sanden blir vanndamp injisert i sandmassene. For å lage dampen som skal presses ned i bakken må store mengder vann kokes. Dette er en prosess som bidrar til å sende CO2 utslippene til et nivå som får oljeutvinning i Nordsjøen til å minne om en mindre vindmøllepark, da det er naturgass som står for oppvarmingen. For å tallfeste mengdene det er snakk om så må det to til fire fat med vann for hvert fat olje som utvinnes. I tillegg til dette vil CO2 utslippene være på 7 millioner tonn i året når Statoils produksjon er på topp. Dette tilsvarer hva alle norske privatbiler og raffinerier slipper ut i løpet av et år. Per dags dato slipper Statoil ut om lag 10 millioner tonn CO2 i deres oljeproduksjon, det vil med andre ord si at deres prosjekt hva angår oljesand vil øke utslippene deres med ytterligere 70%.

stAtOiL Og etikkSelv om dette er skremmende tall, særlig i den tiden vi lever i, hvor miljøforandringene er mer realitet enn teori så forsvarer Statoil sine planer gjennom

historisk kapitalistisk karakter. Selskapet ønsker som alle andre bedrifter å sikre økonomisk overskudd også i framtiden, og i den forbindelse er oljesand et av mange interessante alternativer. Ser vi dette ut fra et markedsperspektiv er det helt naturlig at Statoil sikrer fremtidig produksjon da vi som konsumenter stadig etterspør produktet deres. Innenfor etikken og teorien om bærekraftig utvikling er det flere ulike teorier som faktisk kan støtte Statoils handling. Mye av hovedprinsippet i disse teoriene handler om at en skal tilfredsstille menneskenes nytte, vi snakker altså om det lærebøkene kaller for en utilitaristisk tankegang. Det skal også nevnes at markedet som kjent styres av konsumentenes preferanser, og vi kan på den måten forsvare handlingen. Går vi litt dypere inn i problematikken kan vi diskutere fremtidig nytte, og vi kan se på hvordan verden vil endre seg dersom vår hensynsløse sløsing fortsetter. Våre etterkommere vil måtte betale dyrt for våre handlinger og en kan da begynne å stille spørsmålstegn ved hvilken handling som vil skape mest nytte for flest mulig.Ettersom jorden er i stadig endring har det blitt desto større fokus på bærekraftig utvikling. Den mest respekterte definisjonen av dette begrepet ble utformet av Brundtland kommisjonen i 1987 hvor bærekraftig utvikling er: ”… en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge muligheten for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov…” Det er tydelig at vi mennesker har rett til å dekke våre egne behov, men det er ikke dermed sagt at vi kan ta i bruk en kortsiktig og ufornuftig ressursbruk som fremtidige generasjoner må betale for. Et godt

I løpet av de siste 15-20 årene har miljøbevisstheten hos oss mennesker økt kraftig. Etter å ha erfart hvilke konsekvenser vårt forbruk har på omgivelsene våre, har vi innsett at vi må endre våre vaner for å bevare jorden slik vi kjenner den. Mye av dette ansvaret må den vestlige delen av verden påta seg. Vår sløsing av naturlige ressurser har ført til stadig oppvarming av jorden, og global oppvarming eller miljøforandringer som det heter, har blitt vanlig tale i media. Verdens ledere har gjort en del forsøk på å bli enige om en global avtale blant annet gjennom toppmøte i København sent i fjor. Så langt har ikke en effektiv avtale blitt iverksatt, og noe av grunnen til dette er at alle land har ulike interesser å ivareta. Selv om det har blitt en form for global enighet om at det er kritisk å få til en avtale, så har altså dette uteblitt, men hva gjør de store bedriftene for å bedre miljøet? Hvilke tiltak iverksettes av disse? Ser vi noen endring i det store og det hele?

Av Ole Marius Berg

29

OljeDeBatt

eksempel på hvordan denne tankegangen tas i bruk er Stortingets forvaltning av petroleumsfondet, hvor en bare benytter avkastningen av fondet i sine budsjetter. Dette gjør at vi ikke tærer på selve grunnkapitalen, dermed etterlater vi et fundament av kapital til neste generasjon som etter all sannsynlighet vil gi dem lik avkasting. Ser vi på Statoils handling ut fra denne definisjonen er det ikke noen tvil om at det strider mot bærekraftig utvikling. Riktignok dekker Statoil våre nåværende behov, men dette går på bekostning av våre etterkommere. Det er ikke dermed sagt at Statoil eller oljeindustrien skal bære denne byrden alene, vi som kunder eller konsumenter må påta oss en del av skylden for at utviklingen har kommet dit den er. Når vi snakker om hva selskapenes hovedmotivasjon er synes jeg det virker naturlig å trekke inn filosofen Arne Næss. Næss har gjort en del tanker om økologisk økonomi, og han fremmer blant annet forslag om å skifte fokus fra det økonomiske ladede velferdsbegrepet til livskvalitet. Det råder ingen tvil om at Statoils motivasjon for sin virksomhet i Canada er preget av kapital, hvor økonomisk overskudd og fremtidige verdier for deres interessenter står i sentrum. Det store spørsmålet er derimot om økonomisk profitt vil øke vår velferd da det er miljøet som må ta støyten. I 2010 bærer samfunnet preg av en kapitalistisk tankegang hvor økonomi og velferd får stor oppmerksomhet, men hvor er natur og kultur? Gjennom det vi kaller for økologisk økonomi er vi opptatte av økonomi, miljø og kultur i et perspektiv hvor ”alt avhenger av alt”, og dermed er ikke økonomi alene om å påvirke vår velferd. Til tider kan det nemlig virke som om natur sees på som en eksternalitet hvor skadene av den blir forsvart gjennom økonomisk gevinst.

tHe Business OF Business is BusinessTilbake til oljesanden i Canada, mange vil nok reagere med avsky når vi hører om de fremtidige planene til Statoil, og holdningene til de ulike aktørene i industrien er til tider barnslig. De som har forsvart Statoils erobring har tatt i bruk argumenter som: ”hvis ikke Statoil gjør det, så vil noen andre aktører gjøre det, noe som vil bety enda større utslipp”. I Canada – saken var oljeselskapet Exxon meget interessert i å sikre seg dette området, og ja det kan hende at dette selskapet ville vært mindre forsiktige enn Statoil, men er dette grunn nok for å forsvare Statoils handling? Selv Statoil kan ikke forsvare tallenes tale. For meg virker det som om de handlinger bedriftene gjør i dag i har ett mål for øyet, å skape økonomisk avkastning. Så lenge forbrukerne etterspør olje vil industrien fortsette å tilby den, koste hva det koste vil, men hva er det som skal til før industrien begynner å innse at denne utviklingen ikke holder mål? Økningen i CO2 utslipp og jordens utvikling hva

gjelder folketall er noe som henger godt sammen, og dette er et interessant tema i denne diskusjonen. For et stadig økende antall mennesker betyr økning i utslippene, og det hjelper ikke at stadig flere mennesker får mer å ”rutte” med. Denne utviklingen ser vi spesielt i Kina, men også i andre asiatiske land. Den allmenne mann har blitt mer velstående, og Kina som en gang var en nasjon kjent for sine mange sykler har nå begynt å se seg råd til biler og en mer behagelig form for transport. Dersom denne utviklingen fortsetter vil etterspørselen etter olje i allefall ikke gå ned, så hva er det da som skal til før vanene våre endres? Må vi rett og slett gå tom for olje for å stoppe forbruket vårt, eller er det statlige organer som må iverksette strenge regler og reguleringer som skal til?Jeg kan forstå et denne teksten kan virke svært kritisk og objektiv, og jeg vil få poengtere at det forekommer fremskritt hva gjelder alternative energikilder. Og jeg skal ikke ta fra Statoil deres engasjement når det gjelder dette, faktum er at Statoil bruker store summer på forskning innenfor området, men dette gjør at det for meg virker noe ironisk når de da presterer å investere så store summer i en produksjon som faktisk øker utslippene fremfor å redusere dem. En av de alternative kildene som har blitt heftig diskutert er biodiesel, og om hvorvidt dette er et forsvarlig alternativ til drivstoff. Biodiesel sparer som kjent naturen, men det at flere millioner mennesker sulter i

ulike deler av verden gjør at biodiesel ikke er så aktuelt som vi skulle ønsket, og det strider i aller høyeste grad mot baktanken til det Brundtland kommisjonen mente med bærekraftig utvikling.

I dag er media nesten infiltrert med saker som omhandler jordens utvikling, og det at vi er nødt til å endre våre vaner har vi blitt så vant til at det skremmer oss ikke lenger, men hvem er det opp til? At flere av oss enten velger å gå eller sykle til jobben blir bare sett på som ”søtt” av ekspertene, spiller det ingen rolle? Det at flere tusen mennesker velger å sykle til jobben, kildesortere eller tar i bruk andre midler for å spare miljøet viser i alle fall at det finnes noen der ute som er villige til å endre seg for å bedre omgivelsene våre, og det er da verdt noe, eller? Når det gjelder næringslivet kan det for mange av oss virke som at de store aktørene ikke tørr å satse på noe nytt ganske enkelt fordi de er redd for økonomiske tap. Videre ser vi i alle fall at den norske stat er opptatte av problematikken, men det virker å være vanskelig å få øye på konkrete tiltak, og klimatoppmøtene synes så langt å være en fiasko. Så hvem er det da som skal redde planeten vår?

Menneskeheten står ovenfor sin største ”kamp” noen sinne og vi ligger under 3-0 med ett kvarter igjen å spille, hvem skal vi bytte inn?

Menneskeheten står ovenfor sin største ”kamp” noen sinne og vi ligger under 3-0 med ett kvarter igjen å spille, hvem skal vi bytte inn?

Foto: øyvind Hagen - statoil

30

leDeren Har OrDet

Jeg har nå sittet som leder for HHBS i nesten fem måneder. Disse månedene har vært fulle av

spennende og utfordrende arbeidsoppgaver. Jeg gjennomførte førsteåret i min siviløkonomutdannelse i Tromsø og flyttet deretter til Bodø, og startet andreåret her. Jeg er ikke en typisk student som er veldig mye på forelesning eller i lesesalen. Jeg trives bedre med å sitte hjemme å lese, derfor var det svært få som visste hvem jeg var eller hva jeg stod for da jeg stilte til valg som leder for HHBS. Jeg ble derfor både overrasket og glad for den tilliten mine medstudenter viste meg da jeg ble valgt, den tilliten skal jeg gjøre meg verdig gjennom mitt år som styreleder, slik at det neste styret skal få en like flott start som vi gjorde da vi tok over etter HHBS- styret 2009 med Anders Sørmo som leder. Jeg synes de har gjort en kjempejobb med å styre HHBS- skuta i et år preget av bekymring og pessimisme over den økonomiske fremtiden. På grunn av dette vil jeg gjerne takke dem for å ha gitt oss en ryddig start med med gode økonomiske rammer og handlefrihet. Jeg håper at det nye styret med uvurderlig hjelp fra de engasjerte i underutvalgene kan fortsette jobben med å utvikle HHBS og fremme Handelshøgskolen i Bodø som et merkenavn det står respekt av i nasjonalt og regionalt næringsliv.

Da vi tok over hadde vi en klar plan om å forbedre HHB studentenes kontakt med næringslivet. Dette skulle vi gjøre ved å å flere bedriftspresentasjoner med spennende bedrifter, til nå i år har vi hatt sju stykker, der høydepunktet for studentene var Orkla. Det kan vi være fornøyde med, men målet må være å få enda flere i neste semester. Nettverksdagen har tidligere inneholdt interessante foredragsholdere med aktuelle temaer. Årets dag ble også vellykket med foredraget til Olav Fjeld som det store høydepunktet. Vi vil fortsette suksessen fra i fjor med å utvikle vår egen karrieredag mot å bli en dag som norsk næringsliv ikke vil gå glipp av. Denne er jeg overbevist om at kommer til å bli verd å være med på. Karrieredagsutvalget er allerede godt i gang med jobben. Børsgruppen satser i år hardere enn før på Finansdagen. Jeg mener dette er viktig, og vi i HHBS styret kommer til å bidra så mye vi kan for at Børsgruppen skal få til en vellykket finansdag.

Jeg synes det er veldig morsomt at Børsgruppen har levert så gode resultater i konkurransen «Studenter på børs», der de i en periode ledet alle de tre øverste divisjonene. Vi hadde også en gruppe bestående av fire elever fra HHB som gjorde det godt i KPMG Case competition. Dette viser at studentene ved HHB har evne og kompetanse som er fullt på høyde med skolene vi ønsker å måle oss mot og konkurrere med, nemlig BI og Handelshøyskolen i Bergen.

Kjære medstudenter og lesere.Da vi hadde representanter fra styret til BI Oslo og Handelshøyskolen i Bergen på besøk ble de svært imponerte av vårt nyttårsball, hvor lett det var å komme i kontakt med studentene her og hvor gjennomført hele arrangementet var. I år deltok også mange studenter på HUMAK aksjonen til tross for dårlig vær, det er viktig at vi viser samfunnsengasjement og den årlige HUMAK aksjonen i regi av skolen er en flott måte å gjøre det på. Under fadderperioden planlegger HHBS sine vanlige arrangementer, som «Bli kjent festen» og «Rebusløpet». Det vil sannsynligvis også dukke opp noen nye sosiale arrangementer utover høstsemesteret som vi håper vil falle i smak for våre studenter. Til tross for vårt sterke fokus på kontakten med næringslivet vil vi også jobbe videre med det vi virkelig er gode på, nemlig våre sosiale tilstelninger.

Til nå i 2010 vil jeg si at den jobben er gjort i henhold til disse forventningene, og jeg vil takke de andre styremedlemmene og de som er engasjert i HHBS for en god jobb så langt. Økonomien i HHBS var bra ved inngangen til 2010, og den har blitt enda bedre de fire første månedene av dette året. Denne friheten og de gode økonomiske rammene vi har fått planlegger vi å bruke til å gi studentene ved HHB en bedre studenthverdag.

Jeg vil også bruke litt av dette innlegget til å gjenta tidligere ledere i Innova. Det sies kanskje ofte, men engasjement er viktig. Et verv i studentforeningen kan bidra til å gi deg jobben du ønsker. Vi i HHBS styret er avhengig av engasjement fra dere for å kunne fortsette jobben med å tiltrekke bedrifter og spennende fremtidige arbeidsgivere til skolen. Studentene ved HHB må stille opp og vise interesse ved bedriftspresentasjoner og karrieredager. Det er det som gjør at selskapene som er her kommer tilbake hvert år, og gjør at disse vil ansette studenter fra Handelshøgskolen i Bodø. Dess mer attraktive vi blir, dess flere spennende selskaper vil besøke oss. Det er også et faktum at kontakten mellom student og en fremtidig arbeidsgiver ofte knyttes på slike karrieredager eller bedriftspresentasjoner.

En arbeidsgiver ser ikke bare på karakterer når de vurderer en kandidat, det er mye annet som teller. Nettopp var det en artikkel i Dagens Næringsliv som sa at det var et pluss å ha gått Birkebeineren når man søkte på jobb. Dette viser at det man gjør utenom eksamener også teller. Det er ikke alle som klarer å oppnå topp akademiske resultater, da tror jeg måten å gjøre seg interessant på er å vise at man er aktiv og engasjert. For å oppnå det man vil ha må man jobbe hardt og ta i bruk sine gode egenskaper, jeg vil i

forhold til dette sitere en mann som har et halvt år med høyere utdanning, nemlig Petter Stordalen. Han sa under Næringslivsdagen på BI Trondheim:«Man må selge de jordbærene man har».

Høsten 2010 har HHBS ny generalforsamling, grip sjansen og still til valg på et verv i studentorganisasjonen. Det krever litt ekstra arbeid gjennom året, og betalingen kommer ikke i himmelen som mange sier om frivillig arbeid. Min erfaring sier at det lønner seg i form av spenning, utfordringer, nettverk og når man søker drømmejobben.

Til slutt vil jeg på vegne av styret i HHBS ønske alle sammen lykke til på eksamen og en riktig god sommerferie.

Returadresse:Innovav/HHBS,8049Bodø

Meld deg inn nå!

For studenter som har fullført en utdanning ved høgskolen, gir nettverket mulighet for å opprettholde kontakten med tidligere studiested og ikke minst, tidligere studiekamerater. Et alumnisystem innebærer at alumnene logger seg inn og oppdaterer sin egen profil som inneholder adresser, e-post, arbeidssted, stilling med mer. Alumnene kan etablere sine egne kontaktlister, slik at de lett kan kontakte tidligere medstudenter.

De vil også kunne finne “gamle” studiekamerater som de kanskje har mistet kontakten med, men som de kunne ønske å komme i kontakt med igjen.

Når systemet har vært i drift en tid vil studentene kunne søke seg fram til andre alumner ut fra arbeidsgiver, interessefelt, bosted og annet. Dette kan være interessant når du skal søke jobb eller ansette personer, når du har faglige utfordringer, når du flytter og lignende.

Tanken bak oppstart av et alumninettverk sett fra høgskolen side, er å opprettholde kontakten med tidligere studenter. Det kan være nyttig både i forhold til behov for mentorer, gjesteforelesere, i forbindelse med forskningsprosjekter og så videre. Handelshøgskolen tar også initiativ til å arrangere sammenkomster/møteplasser for tidligere studenter.

http://alumni.hhb.noRegistrer deg i alumninettverket