lederne nr 1 - 2010

www.lederne.no

01 10MA

R

Da industrien forsvant

Å lete eller ikke lete i Lofoten og Vesterålen

Bedre leder uten barn

Kvinnekompass for bedre helse

OM LEDERNELederne er Norges ledelsesorganisasjon. Drøyt 15.000 ledere og betrodde tekniske og merkantile ansatte på ulike nivåer i vel 1.200 bedrifter har valgt Lederne som sin partner for individuell service, rådgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte.

OM MAGASINET LEDERNEMagasinet Lederne distribueres til alle medlemmer i Lederne og andre i ledende og betrodde stillinger.

OM LESERNEOrganisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: Barnehager, bergverk, bilbransjen, bygg og anlegg, handel, hotell og restaurant, IKT, industri, landbruk, luftfart, offentlig virksomhet, olje og gass, rederi, reiseliv, servicebedrifter, transport og vekst- og attføringsbedrifter.

UTGIVERLederne, Postboks 2523 Solli, 0202 OsloBesøksadresse: Drammensveien 44, OsloTlf 22 54 51 50, fax 22 55 65 48Hjemmesider: www.lederne.no

ANSVARLIG REDAKTØRSverre Simen Hov, tlf 915 95 055E-post: [email protected]: Norsk Kunde og MedlemsutviklingE-post: [email protected]

TEMANUMMERHvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema.

UTGIVELSESPLAN 2010nr 2 uke 21, nr 3 uke 37, nr 4 uke 48

OPPLAG : 17 000 LAYOUT : Norsk Kunde og Medlemsutvikling

TRYKK: Gunnarshaug Trykkeri AS

ISSN 1890-887X (online)ISSN 1504-601X (trykt utg.)

ANNONSER, INNSTIKK/BILAGNorsk Kunde og Medlemsutvikling v/ Tomas Jacobsen E-post: [email protected] 51 77 03 39

FORSIDEFOTO: Alf Ove Hansen

Leder

Lederne miks

Lederne 100 år 1910-2010

Velferdsstaten trenger mange i arbeid

Bevare og forandre - samtidig

Bedre leder uten barn

Å lete eller la være

Hvordan sikre at du kommer dit du vil i 2010?

Den myke sluggeren

50 år og utgått på dato

Advokaten svarer

Styrer kvinneledere i rett helseretning

Bedre innboforsikring

Bjørn Tjessem ny forbundssekretær

Innholdet i nettskyen

HR og målesystemer i Norsk Ledelsesbarometer

Nytt fra Lederne

Leserinnlegg

3

4

6

14

15

20

24

30

32

34

38

40

46

47

48

50

51

58

Innhold

LEDERNE • MARS 2010 3

Lederne fyller 100 år – vær med og debatter de neste 100!

Det er i oppgangstider man skal forberede seg på vanskeligere tider, heter et gammelt ordtak. Lederne er i dag preget av oppgang. Vi har en bedre netto medlemstilgang enn noensinne, og vår økonomi går med gode overskudd. Nye medlemstilbud utvikles kontinuerlig, noe som skal være med på å gjøre det stadig mer attraktivt å være medlem av vår organisasjon.

Jan Olav Brekke, forbundsleder

I september i år feirer Lederne sitt 100-årsjubileum og i den forbindelse

ønsker vi at organisasjonen skal debattere hvordan man best skal kunne

forberede seg for sine neste 100 år. Medlemmer og tillitsvalgte skal kunne

gi uttrykk for sitt syn på dette gjennom sine avdelinger, distrikter og

regioner. Administrasjonen og forbundsstyret deltar også aktivt. Vi håper

og tror at vi på denne måten skal etablere et godt grunnlag for nytenkning

og medinnflytelse i den utviklingen som må skje i de nærmeste tiårene.

Samtlige avdelinger i Lederne har fått oversendt debattopplegget. Den

enkelte avdeling bestemmer selv hvilke elementer i debattopplegget

man vil arbeide med, ut fra hva man vurderer som mest relevant for sin

situasjon.

Det er viktig at Lederne utvikler seg i takt med samfunnet og at vi tilpasser

organisasjonen til de endringene som ellers skjer i vår fremtidige samfunns-

struktur. Som en ledelsesorganisasjon skal vi være med i samfunnsdebatten

i forkant av at viktige beslutninger fattes, og markere oss som en sterk og

trygg organisasjon.

Hva vil vi at Lederne skal jobbe med de neste tiårene? Hvordan skal

Ledernes struktur være, hvem skal være medlemmer og hvilke bransjer

skal det satses på? Vi ønsker at alle tanker og ideer bringes inn sentralt og

jobbes videre med. Vi ønsker også at all kritikk som måtte ligge i organi-

sasjonen skal komme opp til overflaten, slik at denne kan håndteres på en

konstruktiv og løsningsorientert måte.

Lederne fremstår i dag som en moderne og nytenkende organisasjon, selv

om vi er 100 år. Jeg håper at vi får en debatt ute i organisasjonen som så

mange som mulig av våre medlemmer og tillitsvalgte deltar i. Innspillene

må være inne før 15. mai, noe som er i tråd med ordinær frist i forhold til

saker som skal behandles på kongressen.

En delrapport inneholdende et sammendrag av innspillene vil bli presen-

tert på kongressen i 2010, samt på nettsidene og i medlemsbladet.

LEDER

I FOKUSVil at Statoil klinker tilStrides om tempo for nye feltutbygginger.

En uke etter at Gudrun-utbyggingen omsider

er vedtatt, er det ennå stor usikkerhet om andre

norske oljeinvesteringer.

Statlige Petoro vil ha Statoil til å gjennomføre

en rask utbygging av Valemon-feltet til rundt 20

milliarder kroner, og en adskillig mer offensiv

satsing enn Statoil har skissert, skriver Dagens

Næringsliv.

Petoro vil full utbygging med henblikk på en

produksjonsstart allerede i 2014. Statoils plan vil

trolig ikke gi produksjon fra gassfeltet før et par

år senere.

Fyra chefstyper som inte blir befordradeOm du utvecklar rätt sidor hos dig själv är

chansen stor att du avancerar. Vissa typer har

dock svårt att klättra på stegen.

«Move on up» sjunger Curtis Mayfield i den

kända funklåten från 1970-talet. Kanske är det

dags för dig att ta ytterligare kliv i chefskar-

riären?

Om du har sådana funderingar krävs det att

du satsar extra hårt på vissa utvalda ledaregen-

skaper. Enligt Birgitta Reinfeldt, som har 25 års

erfarenhet av chefsrekrytering, har man andra

krav på karriärhungriga chefer i dag än för 20 år

sedan.

På 80- och 90-talen var allt möjligt. Det kom

fram mycket dåliga chefer då, eftersom man

framför allt bedömde dem på vad de hade

presterat. Man tittade inte så mycket på deras

potential.

Undersøkelse: Verden vet lite om NorgeNorge har fin natur, men det skjer ikke noe der.

Og nordmenn er ålreite, men provinsielle og

selvopptatte, er konklusjonen i en internasjonal

omdømmeundersøkelse.

Utenriksdepartementet og Innovasjon Norge har

fått Synovate til å finne ut hva folk i 19 viktige

samarbeidsland mener om vår lille utpost i nord.

Alt i alt har innbyggerne et vagt, men positivt

inntrykk av Norge. Vi har vakker natur og god

livsstil, men det skjer lite her i følge de spurte.

Jubler over Gudrun-kontraktJubelen står i taket i Aker Solutions i Verdal

etter at verftet har fått kontrakt på byggingen av

understellet til Gudrun-plattformen.

Kontrakten er på om lag en halv milliard kroner,

og er tildelt Aker Solutions etter at Statoil nå

er blitt enig med sine partnere om utbygging av

Gudrun-feltet.

– Det at vi vinner denne jacketen i internasjonal

konkurranse bekrefter at vi gjør ting riktig, sier

administrerende direktør Nina Udnes Tronstad

til Aftenbladet.no.

Først vil det bli gjort ingeniørarbeid i Oslo, mens

selve byggingen ved verftet, som totalt har 600

ansatte, vil begynne i juli. Om lag halvparten

av arbeidsstokken i Aker Verdal jobber med

den typen oppdrag som Gudrun-understellet

representerer. Understellet skal leveres fra Aker

Verdal sommeren 2011.

Regjeringen splittet om Lofoten-olje — Liv Signe Navarsete (Sp) åpner for å snu Etter skarpe reaksjoner fra sine egne, åpner Liv

Signe Navarsete (Sp) for å gå fra nei til ja i det

betente spørsmålet om utredning av oljeboring i

Lofoten og Vesterålen.

Sp-lederen hadde ikke skaffet seg støtte

fra hverken olje- og energiminister Terje

Riis-Johansen, parlamentarisk leder Trygve S.

Vedum eller stortingsgruppen før hun sa nei til

konsekvensutredning på landsmøtet til Natur og

Ungdom i begynnelsen av januar. Det opplyser

flere Sp-kilder.

Spørsmålet som er så hett at det kan sprenge

regjeringssamarbeidet, burde blitt diskutert i

partiet før partilederen konkluderte, mener flere

Sp-politikere.

POLLINGHvilket sosialt medium bruker du mest av disse?

Facebook 67%

Ingen

YouTube

18%

5%

Har du tatt eller planlegger du å ta vaksinen mot svineinfluensa?

ja 49%

nei

Ikke tatt stilling

44%

8%

Antall stemmer: 246

Antall stemmer: 235

fra lederne.no

via dn.no

via chef.se

via dagsavisen.no

via ukeavisenledelse.no

via vg.no

Fastlåst forhandling kan gjøre det fristende å kritisere motparten offentlig, men da kan uenighet bli store konflikter: http://is.gd/4X2Zr - 18. nov

Følg oss på twitter: http://twitter.com/Lederne

LEDERNE MIKS

LinkedIn 4%

Andre 4%

Twitter 1,5%

MySpace 0,5%

Tollpost Globe halverte sitt sykefravær etter å ha fokusert på sine mellomledere: http://is.gd/8zGTU - 17. feb

Kan det at lederen gir for mye tillit til medarbeiderne være skadelig for arbeidsplassen? http://is.gd/8rfAE - 15. feb

RT @ssbnytt: Høyeste fødselstall siden 1972. 4 858 200 bosatte i Norge per 1. januar: http://www.ssb.no/folkendrkv/- 23. feb

Papirmølle gir dårligere ledere, viser rapport fra ledelsesorganisasjonen Lederne: http://is.gd/7Vf5d - 7. feb

Er du morsom å følge på Twitter? Harvard Business Review tipser om hvordan Twitter bør brukes: http://is.gd/7BxLo - 3. feb

Aksepter de mannlige spillereglene og dropp selvironien. Slik når du til topps som kvinne, mener forfattere: http://is.gd/7zCRy - 2. feb

Slik leder du uten å være leder: http://is.gd/7qJaE - 31. jan

RT @JobMaker: Kvindelige ledere i voldsom vækst - Arbejdsmarked: http://bit.ly/akP4Rs - 31. jan

Ledere må ha psykologhjelp: http://is.gd/74WCt - 26. jan

ConocoPhillips nekter å gi offentligheten innsyn i giftrapport: http://is.gd/6NvqH - 22. jan


LEDERNE I MEDIA

1 av 3 ledere drukner i rapporteringsplikterHver tredje leder mener de gjør en dårligere

jobb som følge av at bruker mer tid på rapporte-

ring, viser undersøkelse.

En undersøkelse gjennomført av arbeidstaker-

organisasjonen Lederne skriver at rapporterings-

rutinene i landets bedrifter stadig styrer mer av

mellomledernes arbeidstid.

Én av tre norske ledere sier de føler de drukner i

rapporteringsplikter

- Skremmende

– Vi ser tendenser til et mer tayloristisk-orientert

menneskesyn, der alle har spesialiserte oppgaver

som skal rendyrkes. Dette er skremmende, sier

forbundsleder Jan Olav Brekke.

Han mener resultatene fra undersøkelsen tyder

på mer detaljstyring ovenfra, spesielt i store

selskaper, og at mellomledere havner i skvis

melllom toppledelsen og de ansatte.

– Toppledelse i Norge har beveget seg mot en

filosofi der mest mulig styring er nøkkelen til

å oppnå de målene man ønsker. Når et selskap

velger en ledelsesform som hovedsakelig er

basert på modeller og parametere, blir mel-

lomlederne mindre synlige og får vist lite av sine

lederkvaliteter, sier han i en pressemelding.

Forbundslederen frykter at dette kan bidra til at

ansatte føler seg umyndiggjorte og demotiverte.

- Rapportering er nødvendig i store selskaper,

men benyttes i altfor stor grad som et styrings-

verktøy, mener han.

Ledernes nye loverLedernes kongress vedtok 20. november 2009 forbundets nye lover, som gjelder fra 1. januar 2010. Disse kan lastes ned som pdf fra www.lederne.no. Klikk linken ”Om Lederne”, så ”Ledernes lover”.

8. feb

Prisliste NA24 2008

Annonsepriser fra 1. januar 2008

Last ned dokumentet som .pdf (høyreklikk og velg 'lagre mål som...")

ANNONSE Formater Pris Info Plassering Visning(Tall i 1000)

Unike(Tall i 1000)

Maks kb

Dominans ROS 768x150, 180x500, 468x400 30 øre per visning alle sider 300/dag 130/dag 47/format

Skyskraper ROS 180x500 22 øre per visning alle sider 300/dag 130/dag 47

Netboard ROS 468x400 15 øre per visning alle sider 300/dag 130/dag 47

Superboard 768x600, 768x400 kr 22.500 per dag forsiden 150/dag 100/dag 47/format

Fast stolpe_1 100x130 kr 11.000 per uke v.marg alle sider 300/dag 130/dag 20

Fast stolpe_2 100x130 kr 9.000 per uke v.marg alle sider 300/dag 130/dag 20

Søkeboks 270x65 kr 45.000 per uke alle sider, topp 300/dag 130/dag 20

Søkestripe 754x30 kr 45.000 per uke alle sider 300/dag 130/dag 20

Knapp_1 180x150 kr 20.000 per uke (en av fire) forside 900/uke 300/uke 20

Forsideknapp 160x40 kr 25.000 per mnd forside 900/uke 300/uke 20

Børsknapp 160x40 kr 25.000 per mnd børs 300/uke 100/uke 20

file:///Z|/annette.sand.doerum_bak/Dokumenter2007/annonseweb/annonseweb/na24/NYE%20sider/prisliste_na24_2008.html (1 of 3) [30.09.2008 09:26:00]

8. feb

Overrapportering gir dårligere ledereRapporteringsrutinene i landets bedrifter og

organisasjoner styrer stadig mer av mellomle-

dernes arbeidstid.

Rapporteringsrutinene i landets bedrifter

og organisasjoner styrer stadig mer av mel-

lomledernes arbeidstid. Hver tredje leder

mener de gjør en dårligere jobb som følge av

mer rapportering, viser en undersøkelse gjort

av arbeidstakerorganisasjonen Lederne, skriver

oppdragsnyhetsbyrået Pressenytt.

Forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne mener

resultatene tyder på mer detaljstyring ovenfra

og at mellomledere havner i en skvis mellom

toppledelsen og de ansatte. Norsk Ledelsesbaro-

meter er basert på svar fra 3.150 medlemmer i

organisasjonen Lederne. Her kommer det fram

at én av tre norske ledere føler at de drukner i

rapporteringsplikter.

- Toppledelse i Norge har beveget seg mot en

filosofi der mest mulig styring er nøkkelen til

å oppnå de målene man ønsker. Når et selskap

velger en ledelsesform som hovedsakelig er

basert på modeller og parametere, blir mel-

lomlederne mindre synlige og får vist lite av sine

lederkvaliteter, skriver han, ifølge Pressenytt.

Demotiverte og umyndiggjorte

Brekke tror overrapporteringsproblemet hoved-

sakelig gjør seg gjeldende i store virksomheter.

Han mener dette kan bidra til umyndiggjorte og

demotiverte ansatte. – Vi ser tendenser til et mer

tayloristisk-orientert menneskesyn, der alle har

spesialiserte oppgaver som skal rendyrkes. Dette

er skremmende, sier han.

Nøkkelen til å skape en vellykket arbeidsplass

ligger ifølge Brekke i å være synlig og vise

lederkvaliteter i alle bedriftens ledd.

18. jan

LEDERNE MIKS

Går til sak etter avskjedigelseRANA:Eiendomssjef Asbjørn Solheim i Coop

Helgeland ble avskjediget med umiddelbar virk-

ning. Ledelsen i Coop Helgeland mener at han

har opptrådt illojalt, og i strid med bedriftens

interesser. Advokat Alf Kåre Knudsen er fast

advokat for organisasjonen Lederne, og jobber

mye med arbeidsrett. Han representerer den

avskjedigete eiendomssjefen, som ikke selv vil

kommentere saken. Etter samråd med sin klient

forteller advokat Knudsen kort om bakgrunnen

for at de nå går til sak mot Coop Helgeland.

– I tillegg til sin stilling som eiendomssjef i Coop

Helgeland, satt Solheim også som styremedlem i

Bakeriet Mo i Rana. 13. oktober i fjor behandlet

Bakeri-styret Coop Korgens bruk av forkjøpsrett

til de 85 prosent av bakeriaksjene som Coop

Helgeland allerede hadde inngått avtale om å

selge til Bakehuset Nord-Norge. Et enstemmig

styre, styremedlem Solheim inkludert, godkjente

etter juridisk bistand bruken av forkjøpsretten

som å være i tråd med vedtektene. Han skal

ikke ha fått noen instrukser fra sin arbeidsgiver

om å stemme annerledes. To dager etterpå blir

han innkalt til et drøftelsesmøte hos ledelsen,

formålet er å diskutere hans framtid i bedriften.

Han får beskjed om at han hadde opptrådt

illojalt og i strid med arbeidsgiveren sine

interesser, forteller advokat Knudsen, som selv

var til stede på møtet.

I dagene etter dette gikk Coop Helgeland og

Bakehuset Nord-Norge til Rana tingrett og ba

dem kjenne Coop Korgens aksjekjøp ugyldig. I

løpet av dagen i retten kom konflikten mellom

eiendomssjefen og Coop Helgeland fram, men

det skal ha blitt benektet fra Coop Helgeland-

direktør Odd Harald Ribe at det var noen

arbeidsrettslig konflikt og at det ikke var tale om

oppsigelse- eller avskjedssak.

– 11. november mottok imidlertid min klient

avskjedigelsen. Etter mer enn 20 år i Coop, fikk

han avskjed med umiddelbar virkning.

Lederne 100 år 1910-2010

Stor feiring for 100-årsjubilanten Lederne

Tekst: Sverre Simen Hov

Jubileumskomiteen består av Jan Olav Brekke,

Gunnar J. Larsen, Jan Sørhus, John Eriksen, Tor

Hæhre, Egil Holgersen og Sverre Simen Hov.

Omfattende jubileumsfeiringForbundsstyret møtes onsdag 15. september

2010. Dagen etter avholdes det først frokostse-

minar sammen med Ukebrevet Mandag Morgen

der Ledernes jubileumsbok lanseres. Deretter

samarbeider Lederne og NHO om lederkon-

feransen med tema ”Norsk ledelse i historisk

og fremtidsrettet perspektiv”. Her er flere

attraktive navn allerede bekreftet som innledere.

Mer informasjon om påmelding til begge disse

arrangementene vil distribueres blant annet på

web og nyhetsmail.

Kongress på fredagenFredag 17. september 2010 avholder Lederne

sin kongress, mens selve 100-årsjubileet feires

samme kveld med festmiddag i Håkonshallen,

Bergens festsal fra 1200-tallet. Det sendes ut

egne invitasjoner til festmiddagen. Konferansier

både på lederkonferansen og jubileumsmarke-

ringen blir Ingrid Bjørnov.

Det blir i tillegg kransenedleggelse for forbun-

dets første forbundsleder Carl Jensen, som er

gravlagt i Bergen, og Ledernes avdeling i Bergen

jobber med underholdningen

til jubileumsarrangementet.

Gjestene overnatter på

Radisson Blu Royal Hotel på

Bryggen, et lite steinkast fra

Håkonshallen.

Eget designuttrykkI forbindelse med jubileums-

året er det blitt utarbeidet

et eget designuttrykk med

egen logo som nå brukes

på konvolutter, brevark,

medlemsblad, websider osv.

Denne kan lastes ned fra

Ledernes websider. Jubile-

umsboken begynner også å ta

form (se egne saker).

Ledernes første 100 år skal feires i byen der den ble grunnlagt i 1910, Bergen. (Foto: Bergen Tourist Board / Willy Haraldsen)

Ledernes jubileumsmiddag blir i Håkonshallen (helt t.v.). Her sammen med Rosenkrantztårnet og Fløybanen. Foto: Bergen Tourist Board / Oddleiv Apneseth.

Detaljene rundt Ledernes jubileumsfeiring i Bergen begynner å bli klare. Torsdag 16. til lørdag 18. september 2010 skal Lederne sette preg på byen der den ble grunnlagt i 1910.


Jubileumsboken får navnet “Balansekunstnerne”

Boken om Ledernes 100 første år begynner å ta form. Forbundsstyret har besluttet at forbundet dekker trykking og utsendelse av boken til alle medlemmer. Utdrag fra boken, som har fått navnet ”Balanse-kunstnerne”, kan leses på de neste sidene.


Boken lanseres i forbindelse med jubileumsfei-

ringen i Bergen, og sendes ut etter lanseringen.

Ledernes forbundsstyre ga ved påsketider

i fjor Dinamo Forlag oppdraget med å lage

jubileumsboken for å fremstille Ledernes rolle

i det norske samfunnet, samt beskrive de siste

100 års samfunnsmessige utvikling i Norge og

konsekvensene dette har hatt for ledelse og

ledelsesfilosofi. Boken presenterer personer som

har bidratt til Ledernes historie, og skal være av

interesse også utenfor Lederne.

Solide forfattereDet er et solid lag som dokumenterer Ledernes

100-årige plass i norsk samfunnsliv.

Hovedforfatter er Eva Grinde, som har lang

journalistisk erfaring fra blant annet NRK. Hun

er i dag reportasjeleder i Dagens Næringsliv og

styremedlem i SKUP-stiftelsen. Noen av hennes

interesseområder er ledelse og arbeidsliv. Hun

har syv års erfaring som mellomleder i ulike

roller, samt BI-kurs i ledelse og organisasjons-

psykologi. Grinde skriver alle portrettene samt

tre essays om ledelse, mellomledelse og trender/

fremtidsperspektiver.

Kåre Valebrokk bidrar med innlegget ”Landet

av melk og honning”, som handler om hvordan

samfunnet Lederne har operert i er utviklet

de siste 100 årene. Han har vært redaktør og

administrerende direktør i Dagens Næringsliv

og TV2. Som journalist, kommentator og

bedriftsleder har han lært seg å analysere norsk

næringsliv, og er nå skribent i Aftenposten.

Yngve Nilsen, forsker ved institutt for innova-

sjon og økonomisk organisering ved BI, skriver

den historisk-kronologiske fremstillingen av

Ledernes historie. Siden høsten 2000 har han

vært tilknyttet Senter for næringslivshistorie,

hvor han har arbeidet med en rekke bedrifts- og

organisasjonshistoriske prosjekter innen norsk

historie som treforedling, olje og gass, klima-

politikk, kraftutbygging, fagorganisasjoner og

kjøttsamvirke.

En bok til å bli stolt av- Ambisjonen er en flott designet bok med

betydelig informasjons-, profilerings- og

underholdningsverdi. Vi legger oss på et

kvalitativt høyt nivå for å ivareta Ledernes profil,

både når det gjelder innhold, bilder og design.

Dette skal bli en bok organisasjonen kan være

stolt av, forteller forlagssjef Ottar Samuelsen i

Dinamo Forlag. De har tidligere utviklet bøker

for blant annet Gilde, Jordmorforeningen og

Nasjonalbiblioteket.

Eva Grinde er hovedforfatter for Ledernes

jubileumsbok.

Forbundets første landsmøte i Bergen 10. juli 1910 samlet åtte delegater fra de lokale forenin-gene i Bergen, Fredrikstad, Trondheim og Stavanger.

Lederne 100 år 1910-2010

BalansekunstnerneTekst: Eva Grinde (utdrag fra Ledernes

jubileumsbok ”Balansekunstnerne”, som

lanseres i september 2010)

”Mellomledelse”, sier folk og himler med

øynene, underforstått: Det er en risikosport

for spesielt interesserte. Ingen har tittelen

”mellomleder”. Likevel utgjør mellomlederne

en stor gruppe ansatte i arbeidslivet. Det er en

broget forsamling, men det finnes likevel noen

fellesnevnere som karakteriserer rollen, og som

gir mellomledere helt spesielle utfordringer.

Mellomlederen manøvrerer ”mellom barken og

veden”, heter det. Han er ”mannen i midten”.

Vi mer enn aner et ubehag, det er ikke enkelt å

være mellomleder, han befinner seg ulykksalig

inneklemt mellom de som legger planer og

bestemmer rammene, og de som skal utføre

dem. Underlig at noen blir mellomledere i det

hele tatt! Faktum er at til tross for mellomleder-

sjiktets lenge varslede død, er det lite som tyder

på at det blir færre av dem, og de fleste oppgir

stor tilfredshet med jobben sin. Mer om dette

senere. Først må vi ha en definisjon på plass.

En mellomleder har minst ett ledernivå over seg,

samtidig som hun selv leder en gruppe personer,

eller en ledergruppe med fagansatte under seg.

Hun har ansvar for en avgrenset del av virksom-

heten i en bedrift eller en organisasjon. Hun

er nærmere både menneskene som produserer

varer eller tjenester, og faget som utøves, enn

topplederen normalt er. I mange tilfeller utfører

hun jobben i henhold til strategier hun selv

kun har begrenset innflytelse over. Like fullt

anses hun å være en representant for ledelsen,

en firmaets kvinne, med forventninger om

hundre prosent lojalitet til bedriftsledelsens

beslutninger.

Det blir åpenbart at den gode mellomlederen

skal forene en rekke egenskaper i en og samme

person. Hun skal være interessert i mennesker

og dyktig i å motivere og utvikle dem, samtidig

som hun skal være opptatt av å levere de

resultatene som ledelsen over krever. Hun skal

balansere lojaliteten mellom bedriftsledelsen på

den ene siden, og gruppen på den andre, eller

aller best: Hun skal til enhver tid bidra til at

det ikke er noe motsetningsforhold mellom de

to. Hun skal sørge for å opprettholde en åpen

linje og bidra til en god relasjon til sjefen over

seg, og hun skal skaffe seg nok informasjon både

nedenfra og ovenfra slik at hun kan fungere som

den smøreoljen bedriften trenger. Ikke minst

skal hun balansere sin egen kunnskap og innsikt

i faget, med å delegere. Kort sagt: Den gode mel-

lomlederen er ofte en avansert balansekunstner.

Sjefen er inkompetent. Selvfølgelig.Hvem blir mellomledere? I en Dilbert-stripe

fra 1995 konkluderer bikkja Dogbert med at :

“leadership is nature's way of removing morons

from the productive flow.” Dogbert observerer

altså at de udugelige rykker opp i systemet på

en arbeidsplass, slik at de gjør minst mulig skade

på det som virkelig betyr noe: produksjonen. De

fleste vil trekke gjenkjennende på smilebåndet.

Det er noe universelt over å fryde seg over en

sjefs manglende kompetanse, vi har nesten alle

opplevd det, i det minste i noen situasjoner. Det

er dessuten nokså utbredt å stille spørsmålstegn

ved poenget med ledelse overhodet, og da

spesielt mellomledelse. Hva driver de med

egentlig, småsjefene; flytter papirer, bosser rundt,

går i møter? En ærlig mellomleder innrømmer at

hun av og til lurer på det samme. Det er nemlig

ikke alltid lett å få øye på hva man egentlig har

bidratt med. Innsatsen kan ikke alltid telles og

måles, i hvert fall ikke fra dag til dag eller uke

til uke. Kanskje har man tilrettelagt for et møte

mellom to personer slik at en arbeidsprosess


går bedre. Eller man har satt en medarbeider

på sporet av en løsning ved å stille de rette

spørsmålene, eller forbedret noen rutiner slik

at produksjonen flyter bedre. Og innsatsen be-

høver slett ikke oppleves som noe positivt blant

de ansatte. Bedrede rutiner for økt produktivitet,

for eksempel, kan like gjerne oppleves kun som

press og feil fokus, et utilbørlig hår i suppa.

Mellomledelse i arbeidslivet anno 2010 er ikke

noe entydig, og det kan i mange sammenhenger

like gjerne dreie seg om å koordinere fagfolk

med høy grad av ekspertkunnskap, som å være

den som til enhver tid tar de faglig funderte

avgjørelsene, og kontrollerer at ting går riktig

for seg. Leder du eksperter er det helt naturlig

at du vet mindre enn medarbeiderne dine på

deres spesialområde, og din oppgave blir å lytte,

sortere, hjelpe på vei, og balansere medarbei-

derens innsats og bidrag mot avdelingens og

bedriftens målsetninger. Ofte kan det være en

viktig mellomleder-egenskap å sette seg selv til

side, og la andre ta rollen som faglige stjerner.

Men utpreget talentløs er det selvfølgelig ingen

fordel å være. Dogbert har nok ikke all verdens

empiri å støtte seg på, når det gjelder tesen om

at de udugelige sparkes oppover. Kanskje er

han inne på noe når det gjelder kulturlivet, der

mange gir opp drømmen om å slippe gjennom

nåløyet og lykkes med en kunstnerkarriere, og i

stedet slår inn på å coache andre: Danseren som

ble pedagog, forfatteren som ble forlagskonsu-

lent, popstjernen som ble impressario.

I det mer tradisjonelle næringslivet er imidlertid

motsatt problemstilling minst like utbredt: De

flinkeste fagarbeiderne blir belønnet med en

sjefstilling. Det går ikke alltid like bra. Det viser

seg nemlig ofte at lederposisjonen i avdelingen

krever helt andre egenskaper enn de som kreves

for å være en god ekspert på et spesifikt område.

Der fageksperten må beherske fordypning,

sans for detaljer og nøyaktighet, må lederen ha

overblikk, være generalist, takle mange baller

på en gang og balansere mange hensyn opp mot

hverandre. Nettopp av denne grunn har mange

store selskaper skapt alternative karriereveier

for fagfolkene. Ved å etablerere klatremuligheter

i en ”fagstige” ved siden av den tradisjonelle

lederstigen, håper bedriften å beholde gode

fagfolk i produksjonsstillinger, samt å unngå

feilplasserte sjefer. I tillegg er selvsagt gode og

gjennomtenkte utviklingsmuligheter innenfor et

selskap en forutsetning for å beholde flinke folk

overhodet. Fremtidsforskere tror slike ”fagstiger”

bare blir enda viktigere i årene som kommer.

Disse egenskapene er selvsagt ikke gjensidig

utelukkende, og mange kombinerer høy faglig

kompetanse og ledertalent, det arbeidslivslit-

teraturen refererer til som den hybride leder. I

de fleste tilfeller vil nettopp disse være de mest

attraktive kandidatene til mellomlederposisjoner,

fordi det er en fordel å kjenne arbeidsproses-

sene, produktene, markedet og ”språket” fra

et faglig ståsted først og fremst for å kunne

treffe avgjørelser på rett grunnlag, men også

fordi det fremmer kommunikasjonen med de

underordnede som skal utføre oppgavene. Det

kan være vanskelig for en leder uten faglig

kompetanse å få den nødvendige autoriteten

til å lede. I motgangstider kan dette fort bli en

leders akilleshæl og en sårbarhet i systemet som

bedriften ikke har råd til.

Dette er et utdrag fra jubileumsbokens kapittel om mellomledelse.

Lederne 100 år 1910-2010

Frykt og avsky langs Norskekysten

Redningsselskapet har en sterk og livsviktig posisjon langs Norgeskysten. Foto: Tom Kaasen


Som tillitsvalgt i Lederne protesterte Arild Braathen på at fem mellomledere i Redningsselskapet, inkludert ham selv, ble degradert uten drøftinger, og senere oppsagt. Konflikten ble senere løst ved forlik. I mellomtiden ble Braathen avskjediget på dagen med beskyldninger om underslag, og politianmeldt for det samme. Arbeidsrettsaken tapte han i første instans, men vant anken til

lagmannsretten. Og i straffesaken ble han frikjent. I dag er han tilbake i nesten samme jobb som han hadde før bråket startet. Men sjefen og styret er byttet ut.

Tekst: Eva Grinde (utdrag fra Ledernes

jubileumsbok ”Balansekunstnerne”, som

lanseres i september 2010)

Foto: Ingrid Harboe

Arild Braathen reiser seg fra stolen i møte-

rommet, snur seg og forsvinner inn den åpne

døren til kontoret bak. Der bøyer han seg ned

og henter noe i et arkivskap. Det er et A-4

ark enkelt innrammet i tre. Han legger den

på bordet. ”Avskjed” står det øverst på arket.

Arket har Redningsselskapets logo i blått i høyre

hjørne, flagget med initialene NSSR. Avskjeden

er datert 6. januar 2005 og er undertegnet

Redningsselskapet, Monica Kristensen Solås,

Generalsekretær.

- Du har rammet den inn?

- Ja, men den henger ikke oppe. Jeg har den

liggende inne i skapet, sier Arild Braathen.

Vill vestKonfliktene som red Redningsselskapet på

2000-tallet er rene horror-historien. Den handler

om en humanitær organisasjon som foruten å

redde liv langs norskekysten, slet med dårlig

organisering og en pengebruk mange mente var

ute av kontroll. Kulturen hadde også lenge vært

preget av at sjefen gjorde som medarbeiderne

sa, snarere enn vice versa. I 2004 entret en

geskjeftig toppsjef denne scenen og ville ha

endringer fort. Litt for fort skulle det vise seg,

og slett ikke etter boka. Motstanden hun møtte

var massiv. Konsekvensen ble en toårig runddans

av oppsigelser, rettssaker, anker, sykemeldinger

og politianmeldelser. Klimaks ble nådd med den

såkalte ”epost-skandalen”, der Monica Kristensen

Solås foretok en omfattende gjennomgang av de

ansattes e-poster, på jakt etter illojale medarbei-

dere. Den ville konfliktspiralen har ikke mange

sidestykker i norsk arbeidsliv.

I slutten av 2005 ble generalsekretær Monica

Kristensen Solås suspendert, og noen uker senere

stilte styret samtlige av sine plasser til disposi-

sjon. Samtidig ble Solås’ hovedmotstander,

regionsjef Arild Braathen, frikjent i straffesaken

som var reist mot ham, og fikk jobben tilbake.

Ugler i mosenDet begynte bra.

- Jeg kjente henne bare gjennom mediene, en

blond og fager polfarer. Da jeg møtte henne på

en konferanse på Røros et par måneder før hun

skulle begynne fikk jeg et veldig godt inntrykk.

Blant annet ville hun gjerne ruste opp nordom-

rådene, sa hun. Og det var jo musikk i mine ører,

forteller Arild Braathen.

Monica Kristensen Solås tiltrådte som generalse-

kretær i Redningsselskapet 1. januar 2004 etter

at forgjengeren Anne Enger hadde slått til på

jobben som fylkesmann i Østfold. Etter drøye to

måneder i sjefstolen var det duket for et møte

mellom generalsekretæren og lederne rett under

henne, de fire regionlederne i selskapet. På et

Lederne 100 år 1910-2010

seminar på Leangkollen utenfor Oslo var Solås satt opp på programmet.

Med på møtet var også konsulent Andreas Øverland fra firmaet Papagayo

A/S. Tiden gikk, og Solås kom ikke.

- Hun hadde kjørt feil, og var på tur til Drammen, forteller Braathen.

Solås kom mer enn en halv time for sent, og flere møtedeltakere oppfattet

henne som amper, noe de reagerte på, særlig siden det var første gang

hun traff den regionale ledergruppen etter at hun ble ansatt mer enn to

måneder tidligere. Etter hvert kom hun i gang med sin presentasjon og

snakket blant annet om organiseringen av selskapet.

- Etter en stund tok assisterende organisasjonssjef, Lasse Gaathaug ordet

og forklarte bakgrunnen for organiseringen slik den var. Han har jobbet i

Redningsselskapet i 22 år. Han tegnet på tavlen og forklarte. Da husker jeg

Monica sa: ”Skal jeg være nødt til å sitte her å høre på noe sånt?”, forteller

Braathen.

- Vi var passelig himmelfalne. I pausen, på vei inn i spisesalen tok jeg følge

med en av de andre regionlederne, og jeg husker han sa ”Det der hadde

ikke skjedd med Anne” og jeg svarte noe sånt som: ”Nei, Anne hadde en

mer ydmyk måte å være på. ”

Ved siden av dem gikk Papagayo-konsulenten.

Oppdrag spionasjeNesten et år senere dukket Braathen og de andre regionledernes kom-

mentarer opp i ”Rapport om regionlederne i organisasjonsavdelingen”

skrevet av Andreas Øverland i Papagayo A/S. I forordet skriver Øverland at

rapporten er utarbeidet på oppfordring fra Monica Kristensen Solås, og at

den tar for seg relasjonene og kulturen ved organisasjonsavdelingen. Han

skriver videre at han baserer seg på ”atmosfære, kroppsspråk, toneleier,

kodete beskjeder og tvetydige setninger.”

Hovedkonklusjonen er negativ: Regionlederne har en illojal og kritisk

holdning til ledelsen i Redningsselskapet. Han belegger det med at ”man

ytret seg med relativt sarkastisk stemme at det ”…var jo hyggelig at

generalsekretæren kunne ta seg tid til å komme å hilse på dem”. Videre

konkluderer han at stemningen var fiendtlig fordi enkelte av regionlederne

hadde kommentarer som ”Du tar feil, det du sier er ikke riktig” i stedet

for for eksempel: ”Ja, jeg hører at generalsekretæren har oppfattet det slik,

men jeg har en annen oppfattelse. Kan jeg få meddele hvordan jeg har

oppfattet saken slik at vi kan oppnå en felles virkelighetsforståelse?”

Så beskriver han hvordan de gikk til lunsj, og at regionlederne snakket

om generalsekretæren i negative vendinger under lunsjen. Han presiserer

også i rapporten hvem av regionlederne han oppfatter som mest lojal, og

hvem som er sterkest i sin aversjon til toppledelsen. Arild Braathen faller i

sistnevnte kategori.

Dette er et utdrag fra jubileumsbokens kapittel om saken rundt Redningsselskapet i 2005.


Ledernemedlemmet Arild Braathen var i sentrum for saken som red Redningsselskapet som en mare i 2005.

LIV OG LEDELSE Emil Hansen

Velferdsstaten trenger mange i arbeidDe nordiske velferdsstatene møter kontinuerlig ulike utfordringer på en rekke områder. I en ny rapport har SSB belyst noen av disse.

Helse og aldring utgjør myeDen dominerende utgiften for nesten alle

velferdsstater er knyttet til alders- og etterlat-

tepensjoner. Dette er en allmenn utfordring for

alle velferdsstater, og den blir bare større i takt

med at andelen eldre i befolkningen øker.

• I Norge og Island utgjør utgifter til sykdom

og helse den største sosiale utgiften.

• I de andre nordiske landene utgjør dette en

mindre andel av de totale sosiale utgiftene.

• En aldrende befolkning påvirker ikke bare

utgifter til pensjoner, helse og omsorg, den

forskyver også balansen mellom inntekter

og utgifter ved at den yrkesaktive andelen

av befolkningen relativt sett blir mindre.

• I enkelte europeiske land er fødselsraten

alarmerende lav. I Norden er den

relativt høy selv om den ikke er tilstrek-

kelig til å sikre befolkningsvekst.

Emil HansenEmil Hansen har omfattende erfaring fra

helsesektoren. Han setter i denne spalten

søkelys på momenter som er sentrale for

Ledernes arbeid og for samfunnet generelt.

Hansen er sosialøkonom fra Universitetet

i Oslo og assisterende direktør i Unicare

Helse (privat helsevirksomhet). Tidligere

har han vært direktør for Hjelp 24/Gjen-

sidige, sykehusdirektør ved Hjertesenteret

i Oslo, Horten sykehus og Statens senter

for barne- og ungdomspsykiatri. Han

har vært direktør for Reuma Solsenter i

Spania, statssekretær sosialdepartementet,

økonomisjef hos fylkeshelsesjefen i Nord-

land, forbundsleder for Helsetjenestens

lederforbund, vært styreleder for de private

norske skolene i utlandet samt innehatt en

rekke tillitsverv som bl.a. bystyrerepresen-

tant for Arbeiderpartiet.

Emil Hansen har svært omfattende erfaring fra helsesektoren.

Rapporten fokuserer på noen få områder som

kostnader, demografi, utdanning, sosial eksklu-

dering, arbeid, helse og bolig, basert på tall fra

2006.

Velferdsstaten kosterEn overgripende utfordring for velferdsstatene

er utgiftene de medfører. En sammenstilling av

utgiftsdata viser at utgiftsnivåene i Europa, og

også innad i Norden, er til dels svært ulike. Selv

om det er utfordrende å sammenligne utgifter,

kan det hevdes at den norske og den svenske

velferdsstaten er nokså kostnadskrevende. Island

hadde på sin side det laveste kostnadsnivået i

Norden i 2006 (før finanskrisen).

Som en ser av tabellen har Norge høye sosiale

kostnader per innbygger, men som andel av

brutto nasjonalprodukt er disse utgiftene relativt

lave. Dette skyldes at BNP i Norge er høyt. På

den andre siden har Ungarn lave sosiale utgifter,

men høye målt ved BNP. Dette skyldes landets

relativt lave BNP.

Tabell. Totale sosiale utgifter per innbygger og som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP).

Viktig med mange i arbeidRapporten konkluderer med at det å holde en

størst mulig andel av befolkningen i yrkesakti-

vitet er kanskje den mest sentrale utfordringen

for velferdsstaten når en ser på bakgrunn av

demografi og kostnader.

Utdanning er en nøkkel for deltakelse på

arbeidsmarkedet og dermed for bekjempelse av

sosial ekskludering og fattigdom. Sysselsettingen

er systematisk høyere for personer med høy

utdanning, og de opplever også et mer stabilt

arbeidsmarked. Befolkningen i Norden har

relativt høy utdanning i europeisk sammenheng.

Utfordringene er større øst og sør i Europa.

Befolkningens totale utdanningsnivå kommer til

å øke i alle land i tiden framover siden de unge

gjennomgående har høyere utdanning enn eldre.

Sosiale utgifter14 000

12 000

10 000

8 000

6 000

4 000

2 000

Danmark

BMP

35

30

25

20

15

10

5

FinlandIsl

andNorg

e

Sverig

e

Tysk

land

Frankrike

Storb

ritannia

NederlandBelgia

Østerri

ke

SpaniaIta

liaHella

s

Ungarn

Tsjekkia

Polen

Sosiale utgifterBNP


Bevare og forandre - samtidigTenk alternativer før hjørnesteinsbedriften er borte. Sørg for å holde på gode folk.

Det er rådene fra museumsdirektør Randi Bårtvedt og ordfører Gard Folkvord i Odda.Tekst: Ann-Mari Gregersen - Foto: Alf Ove Hansen

Nei, dette er ingen feberfantasi. Slik var det for

drøyt 100 år siden. Odda var klar til å ta imot

i sommersesongen. De store endringene kom

derimot i 1908. Tungindustrien meldte sin an-

komst, og hyllet plassen inn i røyk. Odda fikk en

ny identitet som viktig industristed nasjonalt og

internasjonalt. Men, turistene sluttet å komme,

reisehåndbøkene fikk dette med seg. Selv da den

siste fabrikken som forurenset skikkelig, ble lagt

ned i 2003, hersker ennå denne oppfatningen av

Odda.

- Vi er et knutepunkt for bil- og busstrafikken

i Norge. Om sommeren passerer en million

mennesker oss. Nå blir jobben å få dem til å

stoppe. Vi har 8 lett tilgjengelige fosser i Od-

dadalen. Vi har breen samt Tyssedal kraftstasjon

og smelteverket, som forteller masse om stedets

industrifortid. Kraftstasjonen er juvelen i kronen,

som er en flott kontrast med dagens natur.

Lukk øynene. Du tar en tur i tidsmaskinen til det herrens år 1905. Føttene dine er plantet på dekk på en lekker passasjerbåt som stevner inn Sørfjorden. Du myser mot høyreiste fjell og buldrende fosser, og tenker at det er godt å være engelsk turist i Odda. Kaien nærmer seg. Det summes på ulike språk. Klesdraktene og folkene vitner om at verden har gått i land. Du forlater båten, og tar inn på et av det lille stedets 10 hoteller. Ferien kan starte.

Smelteverket er verdifullt og sammen med

Tyssedal og industriarv på Rjukan oppført på

norsk tentativ liste for UNESCOs verdensarv,

sier direktør Randi Bårtvedt.

SKILT SOM VISER VEIFor at reisende skal stoppe, er det jo greit at

de vet hvorfor. Selv kom vi kjørende sørfra, fra

Stavanger. Langs den knappe 200 kilometer

lange turen, etterlyser jeg stadig skilt om hvor

langt det er til Odda. Bare få kilometer før, står

omsider det første skiltet. Og ingen skilt sier at

vi nærmer oss hverken fosser, et industrimuseum

eller at Odda kjemper om Unesco-status. Skilt

om hvordan bompenger skal betales, ser vi

derimot.

- Ja, dette har vi hørt før. Det er nøyaktige

regler hos Statens vegvesen/Mesta om hvilke

skilt som skal stå hvor. Det er klart vi trenger å

vise oss bedre frem, og dette jobber vi med, sier

AP-ordfører Gard Folkvord.

- Vi trenger penger for å markedsføre oss. Ingen

tvil om det. Reiselivet i seg selv har også en

treghet i systemet, og vi trenger å nå frem til

dem også om våre tilbud, sier Bårtvedt.

Vi har tatt turen til Odda av en grunn. Mange

industristeder frykter nå for sin fremtid på grunn

av ordretørke. Kan de lære av Odda og hva som

skjedde etter nedleggelsen av smelteverkene.

Hva gjorde Odda galt, hva gjør de nå riktig?

Gard Folkvord og Randi Bårtvedt er begge

sentrale personer i Oddas fornyingskamp.

Tyssedal kraftanlegg ble vernet av Riksantikvaren i 2000. Nå er kraftkatedralen pusset opp, og lokalene brukes blant annet til konserter. Langt oppi fjellveggen kan du også klatre.


Museumsdirektøren Etnologen Randi Bårtvedt kunne sikkert med sin

energi egenhendig lyst opp Odda.

52- åringen brenner for hjemstedet, som hun

kom tilbake til for 25 år siden. Hjertet hennes

ligger i Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum

(NVIM). Lederne var blant museets stiftere.

Målet er å bli et nasjonalt senter for kunnskap

og rådgivning om norsk vannkrafthistorie og

prosessindustri. NVIM skal også bevare, forvalte

og formidle kunnskap om det nasjonale kul-

turminnet Tyssedal Kraftanlegg. Dette arbeidet

gjør Bårtvedt fra kontoret sitt, som er et staselig

jugendhus. Nærmeste nabo er nettopp Tyssedal

kraftanlegg, som ble fredet av Riksantikvaren i

2000.

Direktøren har flere punkter hun mener er

viktig for at små steder kan klare seg når

hjørnesteinsbedriften får sin gravstein.

* Tenk nytt mens dere har det bra. Sats på å

omstille dere, eller se om det er mulig å styrke

de beina dere allerede står på. Her i Odda har

vi jobbet med utviklingsprosjekter siden 2005.

Turisme er sentralt for oss. Et bein vi før sto

godt på. Vi kan tilby kunnskap, og bli sted for

undervisning i samarbeid med høgskoler og

universitet.

* Det er viktig at dere støtter hverandre. Det

kan ikke gjentas for ofte. Nettverk må bygges

hjemme og med andre utenfor kommunen.

Ingen er god alene. Slik kan nye ideer komme

frem og blomstre. I Odda tenkte vi: Hva kan

vi samarbeide om slik at Odda igjen kommer

på kartet? Mange av oss valgte å satse på

smelteverksfabrikken i sentrum, og jobbet for å

få den på Unescos verdensarvliste. Ikke alle var

enig med oss i det. Noen ville bruke tomta til

eiendomsspekulasjon og næringspark, uten de

store kulturminnene. Det er ikke alltid lett å få

alle med seg. For mange er også forandring noe

negativt og vanskelig. Noen foretrekker mer av

det som var, og ønsket mer industri på tomta i

bykjernen.

* Behold menneskene i kommunen. Sørg for at

tilbudene er så attraktive at de ikke reiser. Det

betyr blant annet et godt og rikt kulturliv for de

voksne. Gode fritidsaktiviteter og gjerne en god

kulturskole for barna. Da klarer du kanskje å

beholde ingeniøren. Er det mye kjekt å gjøre på

fritiden, er det lettere å få med seg familien. Den

andre parten i familien har gjerne også et yrke

som stedet kan ha bruk for.

* Har du en idé, kjemp for den. Odda har blant

annet satset mye på NVIM. Det ble ikke sett

blidt på av alle. De ville heller ha fiskeoppdrett.

Sammen fikk vi sørget for at det ble plass til

begge. Nå har fiskeoppdretten ca 3 årsverk, mens

museet har 20 og kjøper varer og tjenester for

3 millioner kroner årlig lokalt. NVIM har også

et nettverk som går til topps i verden på våre

fagfelt. Vi har kontakt med mange ulike museer,

og jobber for å få på plass et industriarkiv med

statlige midler. Jeg tror også at en eventuell

plass på Unsecos liste vil føre til mange positive

sirkler.

- Det gjelder å se litt lengre, våge å tro på en

tanke og fullføre til tross for motstand mot

forandring som mange har. Ting tar tid. Du må

være utholdende for å få nasjonale og regionale

prosjekter realisert, påkeker Bårtvedt.

OPTIMISTRandi Bårtvedt er optimist både på egne og

Oddas vegne.

- Vi skal på verdensarvlisten. Vi har kompe-

tansen. Vi må innse at museet vårt er anerkjent

nasjonalt, men motarbeidet lokalt for tiden.

- Når det gjelder meg selv, blir jeg her. Jeg vil

jobbe for at flere kvinner kan ha valgmuligheter

til flere yrker i regionen. Jeg håper å ta videre-

utdanning og kanskje doktorgrad. Både for å få

ny kunnskap, inspirasjon og for ikke å råtne på

rot. Det er mange ganger tøft å stå i bresjen for

utradisjonelle løsninger i et lite samfunn. Når

vi lykkes, og får til noe sammen, er det selvsagt

verdt det.

Randi Bårtvedt i Norsk Vasskraft- og industristadmuseum ser frem til at Odda kan komme på verdenstoppen for tredje gang. Først var det turismen, så var det industrien og nå med mulig verdensarv-status med kultuminner i Tyssedal og på smelteverket i Odda. Det kan gi ny verdiskapning i en miks med industri og reiseliv.

ORDFØRERENGard Folkvord har trådt inn i en stolt rekke

av AP-ordførere i Odda. Fra kontoret midt i

sentrum styrer han debatter som sjelden går

rolig for seg.

- Det er fortsatt puls i Odda. Selv om vi er blitt

færre mennesker, går det fremdeles ei kule varmt

i debattene i kommunestyresalen. De er harde

og veldig direkte. En spade er en spade. I andre

kommuner er ordskifte rolig og gjerne avklart på

forhånd. Odda kjennetegnes med at her er det

mange som skal mene mye om alt. Det er både

på godt og vondt, sier Folkvord.

Han har ansvaret for et sted der mye er gjort

rett, men han er også mann nok til å innrømme

at noen feil er begått - dog ikke alle i hans tid.

Noen kan det læres av, i andre tilfeller er toget

for lengst gått fra stasjonen og det kommer ikke

tilbake.

Så vi kan jo gjøre unna det verste først. Bak

papirhaugen på pulten kommer det kontant

flere eksempler fra Folkvord. Eksempler han

håper andre kan bruke.

* Når distriktshøgskolene skulle spres, var Odda

et av stedene som ble vurdert. Her hos oss gikk

bedriftene for fullt, alle hadde arbeid og tilbudet

ble ikke sett på som interessant. Her gikk vi i

den første fellen. Vi ser nå at vi helt klart hadde

tjent på å ha et utdanningstilbud på høyere nivå.

Selv om alle nå kan ta flere utdanninger via

nett, er det klart at en høgskole betyr mye for

et samfunn på mange områder. Du holder lokal

ungdom igjen, du trekker til deg nye pluss at det

betyr mange arbeidsplasser og nytt blod. Det er

bare å se på Sogndal. Det er et levende sted, som

også har et fotball-lag på høyt nivå. Små steder

trenger mange alternativer. Vi må bare innse at å

få et lærested til Odda ikke blir aktuelt så langt

frem vi kan se.

* I Odda blir det lett sterke meninger om det

meste. Det som da kan skje, er at det blir tunge

prosesser som ikke fører til noe eller at det går

sakte fremover. Vi kunne nok behersket balansen

bedre. Det er mest fruktbart dersom det er med

kun et lite antall, som er så disiplinerte at det

blir fremgang. Hvis alle skal bestemme alt, skjer

det ingenting. Dette har vi tapt mye på, både når

det avgjørelser hvor veitraseer skal gå og annet.

* Har du først fått i gang en prosess, er det

viktig å definere hva målet skal være. Når det

gjelder Oddas plan om å bli med på Unsecos

verdensarvliste, gikk det nesten litt galt for oss.

Bevaringsprosjektet på smelteverkstomsta ble

nemlig stadig større. Kravene vokste om at stadig

flere mål måtte vernes. Da vi hadde folkeavstem-

ning i bygda, var vi delt helt på midten. Rådet

til andre er at det må defineres med en gang

hva dere jobber med, og ikke la prosjektet leve

sitt egen liv. Det kan føre til dype fronter og

motsetninger. Det endte med at vi ville verne

en ovn, men rive to andre. Dette for å gi litt til

begge sider. Det var helt nødvendig også å gi nei

til vern-siden en gevinst. Dette ble tilhengerne

ikke blide for, men jeg opplever at vi har en grei

enighet om at vi er uenige. Nå skal vi uansett

jobbe for å komme på Unesco-listen.

Gard Folkvord liker at det blåser på toppen. Skal

du leve og jobbe i et lite samfunn må du tåle

det. Han har to gode råd til andre små steder

med sårbare bedrifter.

Han advarer mot å ta hjørnesteinsbedriften for

gitt. Smelteverket overlevde i 100 år. Det er

veldig lenge.

- Sørge for å holde igang en

debatt som har fremgang i

seg. Ha også tålmodighet. Du

må kjenne ditt lokalsamfunn

og aktørene. Vit når det

skal bremses og når det skal gis gass. Det som

fungerer på Loppa, fungerer kanskje ikke på

Stord

ODDA SKAL IKKE DØ ENNÅFolkvord har også en stor tro på reiselivssatsing.

- En stadig større del av økonomien knytter

seg til natur, reiseliv og kultur. Mange turister

er rike og velstående. De vil oppleve og nyte.

De som tilrettelegger for dette, vil vinne.

Hos oss ser vi at industrikultur og natur har

potensial. Mulighetene er uendelige. Odda er

en sovende skjønnhet, som vi må vekke. For

100 års vertskap-fravær gjør at vi er rusten. Når

Fylkeskommunen legger konferanser til Odda,

sliter vi med kapasiteten. I tillegg har kvaliteten

vært for lav. Nå er det heldigvis stadig flere små

bedrifter som satser, og som tilbyr både overnat-

ting og opplevelser.

Folkvord har trukket ut av kontoret, og vi

sitter nå på en kafe like ved smelteverket. I et

containerverksted fra 1906 har driftige kvinner

startet kafe, butikk og keramikkverksted.

FAKTA: ODDA: Kommune i Hordaland. Ligger lengst sør-øst i fylket og omfatter store fjellstrekninger. De sentrale deler av kommunen ligger omkring innerste del av Sørfjorden og det nederste av dalføret sønnenfor. Viktig kraftkommune. Tett-stedet Odda ligger mellom fjordbunnen og Sandvinvatnet og er et industri- og skolesenter. Norzink AS på Eitrheimsneset lager sink og legeringer og kjemiske pro-dukter. Tinfos Titan & Iron KS i Tyssedal, 6 km ute i fjorden, produserer titanslagg og spesialråjern. Odda er Hordalands viktig-ste kraftkommune med 20,8 % av fylkets kraftproduksjon. I alt 636 MW er utbygd, fordelt på Suldalslågen (Røldal, 221 MW) og Tysso (Tyssedal, 419 MW).

INNBYGGERE: Folketallet i Odda Kom-mune er på vei nedover. Blant alle de 122 kommuner i de fire vestlandsfylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, mistet Odda flest innbyggere i 2006, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Odda, som hadde 10 481 innbyggere i 1965, og som har mistet over 1 000 innbyggere bare de siste 12 årene, fortsetter "stø kurs" nedover også i 2006 med et minus på 110. Det er et tap på 1,51 prosent av innbyggerne på ett år. I dag har Odda by et folketall på 5 136.

ODDA SMELTEVERK: Norsk industri-foretak, etablert i 1924. Produksjon av kalsiumkarbid, 95 % til eksport. Også produksjon av forskjellige derivater, bl.a. dicyandiamid, der verket var verdens største produsent. Overtatt av amerikan-ske Philipp Brothers Chemicals i 1998. Konkurs i 2003.

Odda har ikke tenkt å dø ennå! Men vi må få skikkelig orden på dekk, før vi setter seil. Gard Folkvord. Ordfører.

- Jeg er så glad i Odda at det plager meg. Et av

målene er å få unge oddinger hjem, så det er

kjekt at Smelt er blitt en suksess. For la det være

klart. Odda har ikke tenkt å dø ennå! Men vi må

få skikkelig orden på dekk, før vi setter seil.


Kafelivet har alltid stått sterkt i Odda, internasjonal som tettstedet alltid har vært. Siste tilskudd på stammen er Smelt, som selger både kunst og mat. Gard Folkvord er veldig fornøyd med at unge starter bedrifter.

Bedre leder uten barnGudrun Abascal er en velkjent svensk jordmor. Fødende kvinner står i kø til hennes unike BB Stockholm. Hun har aldri selv født barn. Men det har gjort henne til en bedre leder, tror hun.

Tekst: Moa Herngren

Foto: Magnus Laupa

Prisen har vært høy og den var ikke selvvalgt.

Samtidig er Gudrun Abascal, overjordmor

og gründer for den unike fødselsklinikken BB

Stockholm, overbevist om at hennes barnløshet

har gjort henne bedre i sitt yrke. At arbeidet

i stedet har blitt hennes ”baby” som hun gir

samme omsorg og kjærlighet som hvilken som

helst mor eller far.

- Jeg elsker lederyrket og det har vel erstattet det

å ha egne barn. Det er ikke bare en jobb men en

livsform som krever 100 prosent tilstedeværelse.

- Å arbeide med kvinner som føder er å være

på et dypere plan i livet, det er dobbeltheten

i liv og død, svette og blod og tårer. Det er

en livsnærhet og noe allmennmenneskelig i

barnefødsler som trigger meg.

Hun er en sjeldent karismatisk energi-bunt, og til tross for sine 60 år har hun ingen

planer om å trappe ned. Hennes elegante røde

hår og høye hæler skiller seg ut blant hvite

frakker og sykehustøfler. Og hun brenner for sitt

livslange ”kall” – å hjelpe kvinner med å føde

barn og la dem gjøre det på egne vilkår.

- Da vi startet BB Stockholm arbeidet jeg døgnet

rundt. Også nå jobber jeg mye, jeg kobler av fra

jobben først når jeg reiser bort. Mange rister på

hodet, men jeg trives med å ha det sånn, sier

Gudrun Abascal og ler overbevisende.

Det å ha en garantert fødselsplass uten å bli

avvist er filosofien som gjennomsyrer BB Stock-

holm. Det er Gudrun Abascals filosofi, og det var

Nær de fødende. Gudrun Abascal vil fortsatt være på gulvet med de fødende, her med Martin, Karolina og lille Viggo Valdemarsson.


hun som tok initiativet til å starte klinikken.

- For meg var det dypt personlig at man som

kvinne skulle kunne gjøre egne valg i fødsels-

rommet, og ikke kun være i andres hender uten

mulighet til å påvirke egen situasjon.

Gudrun Abascal ble født inn i omsorgs-yrket. Med en pappa som var ambulansesjåfør

og en mamma som var omsorgspleier vokste hun

praktisk talt opp på sykehuset Löwenströmska

i Upplands Väsby. Som 14-åring jobbet hun

i sykehusets matsal. At hun skulle jobbe på

sykehus var en selvfølgelighet, det var bare et

spørsmål om hvilken retning hun ville ta.

I løpet av sin sykepleierutdanning praktiserte

hun på en fødselsklinikk. Med skrekkblandet

fascinasjon kjente hun nesten umiddelbart at

hun hadde funnet sin ”nisje”.

- Jeg var ganske skjelven første gang jeg stod i

fødselsrommet uten noen som helst erfaring

med fødende. Men senere så jeg at kvinnen var

høyst kapabel til selv å føde sitt barn, og jeg

skulle klare å fikse min rolle i situasjonen.

- Det som lokket meg var den store makten man

har som jordmor. Om jeg skal overdrive litt, står

man der og later som om man er Gud. Man har

makten til å hjelpe kvinnen med å føde sitt barn

og få henne til å stole på sin egen kompetanse.

Til tross for at hun likte å ha innflytelse i

fødselsrommet tok det hele femten år før hun i

det hele tatt vurderte å bli leder.

- Jeg var i sterk tvil fordi det på den tiden var

veldig administrativt å lede, og jeg ønsket ikke å

slippe arbeidet som jordmor. Men på slutten av

80-årene begynte de fødende kvinnene å stille

høyere krav til oss jordmødre. De ville styre

mer, og organisasjonen klarte ikke å følge med.

For å kunne imøtekommende de fødendes krav

skjønte jeg at jeg måtte bli leder.

Det er et valg hun aldri har angret på, og hun

likte fort makten også i lederposisjon. Gudrun

Abascal sammenligner sykehusorganisasjonen

med militæret. Det er et rigid hierarki der

kvernen maler sakte men sikkert og med beslut-

ningsprosesser som vanligvis ikke er tilpasset en

fødsels ubestemmelige natur.

- En av mine fremgangsfaktorer var at

jeg faktisk ble lyttet til som leder til tross for

det hierarkiske og trege systemet. Jeg tror det

blant annet skyldtes at jeg ikke bare la vekt

på følelsesargumentene når jeg skulle gjen-

nomføre forandringer. Jeg passet også på at mine

argumenter var fundert på forskning og studier.

Jeg baserte det på fakta når jeg kunne bevise at

kvinner som ble avvist og sendt rundt til ulike

sykehus under fødselen fikk flere komplikasjoner.

Gudrun AbascalALDER: 60 år.GJØR: Jordmor og gründer av BB Stockholm med 35 år i yrket. Har gitt ut flere bøker om å føde barn, blant annet ”Att föda”. Var våren 2009 aktuell med den nye boken ”Att möta förlossnings-smärtan” (Albert Bonniers förlag). FAMILIE: Gift med Luis Abascal , to bonusbarn og to bonusbarnebarn. BB STOCKHOLM: www.bbstockholm.se

For åtte år siden fikk hun gehør og tillit til å

starte verdensunike BB Stockholm der kvinner

får en garantert fødselsplass og der hele miljøet

er bygget opp rundt kvinnen som føder. I 2006

fikk hun St. Eriks-medaljen av Stockholms by

for sitt utrettelige arbeid for å utvikle fødselsom-

sorgen.

Gudrun Abascals egen familie består av mann og

to voksne bonusbarn samt deres små barn. Hun

fikk ingen egne biologiske barn.

- Tiden viste at det ikke ble noen barn for meg,

og naturligvis var det en periode da jeg hadde en

stor sorg over det. Men det var ingen katastrofe.

Da hadde jeg nok gått lengre for å gjøre noe

med det.

At hun selv aldri fødte barn har blitt

kritisert av kolleger og til en viss grad også av

henne selv.

- Jeg tenkte at ’shit, hva skal foreldrene tenke?’,

for jeg fikk alltid spørsmålet. Spesielt i begyn-

nelsen var det veldig vanskelig når folk spurte

’og hvor mange barn har du da?’. Smått om

senn skjønte jeg at det ikke var et stort problem.

Men i blant når kvinner skriker til meg ’og hvor

mange jævla unger har du født da?’ har det

hendt at jeg svarer ’fem’ ettersom det føles feil

å si at jeg ikke har født barn når de har det som

mest vondt, hehe, og så får jeg fortelle de den

sanne historien etterpå.

Takket være en barnløs barnelege og kollega av

Gudrun Abascal klarte hun etterhvert å se sin

egen barnløshet som en fordel.

- Han sa at han kan alltid møte hvert barn der

og da fordi han ikke har egne referanserammer.

Derfor kan han fokusere på akkurat det barnet

han møter i stedet for å relatere seg til sine

egne. Nøyaktig slik føler jeg det også. Jeg legger

ikke ned energi på hva jeg følte og tenkte eller

hvordan det var for meg når jeg fødte barn. Jeg

kan derimot gi 100 prosent fokus på kvinnen

foran meg, sier Gudrun, som tror at barnløs-

heten har påvirket henne som leder.

- Én fordel kan være at jeg ikke behandler mitt

personal som barn, men som voksne med eget

ansvar.

Hun mener også at hennes erfaringer i

fødselsrommet har lært henne uvurderlig mye

om å være leder. Under en fødsel må man være

tilstede i nuet.

- Mange ledere er der uten å være tilstede. For

meg er det viktig å alltid ha døren åpen.

En personalundersøkelse i Sverige viser at

Gudrun Abascal får svært høye karakterer av

sine medarbeidere og at hun skiller seg ut fra

sine kolleger. Hennes ansatte mener hun er en

tydelig, støttende og tilstedeværende leder som

gir tilbakemeldinger.

Hvordan leder man så en så spesiell yrkesgruppe

som jordmødre, som daglig håndterer liv og død,

lykke og sorg og der traumatiske opplevelser

så vel som fantastiske øyeblikk er en del av

hverdagen?

- Jeg tror at man fremfor alt må orke å lytte

til alt som skjer, fra konflikter blant personalet

til traumatiske hendelser som at barn dør eller

klager fra foreldre.

- Man må også legge bort vurderinger og bedøm-

melser og skille sak og person. Det er noe jeg

har trent veldig mye på. Det er min opplevelse

at alt skjærer seg når man ikke gjør det men tar

alt personlig. Jeg kan synes at en medarbeider

er en fantastisk jordmor, men om et foreldrepar

oppfatter henne på en annen måte er det den

situasjonen vi må diskutere.

Gudrun Abascal poengterer hele tiden tilste-

deværelse som leder og som jordmor, og derfor

jobber hun også på gulvet og er aktiv i den

daglige virksomheten der hun veileder både

foreldre og ansatte. Hennes evne til å lede i nuet

gjennomsyrer hennes liv, og har hjulpet henne

med å finne gode strategier både i jobben og

privat.

- Jeg tror ikke at man skal grave i en del saker i

livet som er forbi. Det kan gjøre mer skade siden

man ikke lenger kan gjøre noe med det. Jeg tror

at jeg har ganske lett for å legge saker bak meg. I

stedet for å se bakover ser jeg fremover.

Norsk oversettelse: Sverre Simen Hov

Et nytt lite liv. BB Stockholms overjordmor Gudrun Abascal var lenge i tvil om hun skulle bli leder siden hun elsket jobben som

jordmor. Men til slutt følte hun at hun måtte bli leder for å virkelig-gjøre sine visjoner.

Høye karakterer. Personalet på BB Stockholm er glad i sin leder. Gudrun Abascal tror det kommer av at hun er tilstede og lar de ta eget ansvar.


Bedre leder med barn – om å gi og få trygghetAlle mennesker har egne personligheter som er formet av det man har opplevd i livet. Men alle, uansett alder og stilling, har det samme behovet for trygghet.

Kommentar: Sverre Simen Hov

Min nyfødte lille sønn ligger ved siden av meg.

Han sparker og slår ivrig i løse luften, ansiktet

smiler og gråter, det kommer gode lyder fra

munnen og han er nysgjerrig på alt rundt seg.

I 34 år levde jeg uten egne barn. Så, etter en

for moren lang og hard januarnatt, kom lille

Martin til verden. Nærmest instinktivt visste jeg

at heretter blir hans og morens trygghet langt

viktigere enn min egen hverdag.

På de foregående sidene har du lest om Gudrun

Abascal, den svenske jordmoren som ikke selv

har født barn og som er kåret til en av Sveriges

beste ledere. Nye verdensborgere får hver dag

føle hennes trygge, varme hender som de første

i sine liv.

Paradokset, at Sveriges beste jordmor og leder

ikke selv har født egne barn, er imidlertid ikke

et paradoks. Abascal har skjønt kanskje den

viktigste lederegenskapen: At både barn og

ansatte vokser på trygghet. Så enkelt er det, men

allikevel så vanskelig.

Den kanskje viktigste premissgiveren for en

trygg og utviklende arbeidsplass er lederen.

Skapes utrygghet, skapes også grobunn for

usikkerhet og irrasjonelle handlinger. Den vonde

magefølelsen av aldri å mestre noe.

Foreldre må alltid være der for barnet. Alltid

ta det på alvor. Vennlighet og trygghet avler

vennlighet og trygghet. Dette vet vi fungerer på

barn, men dessverre glemmes det ofte at dette

er basisbehov også voksne har. Alle trenger å bli

sett. Alle trenger å føle seg viktig. Alle trenger å

vite at noen bryr seg om deg.

Lille Martin har sovnet på sofaen ved siden

av meg. Jeg gir han et kyss på pannen og brer

ullteppet tettere rundt den lille kroppen.

Å lete eller la væreSkal Lofoten og Vesterålen være oljefritt? Ørjan Robertsen og Christoffer Ellingsen bruker mye tid og krefter for å nå frem med sitt budskap. Hvorfor?Tekst: Ann-Mari Gregersen Foto: Alf Ove Hansen


Tekst: Ann-Mari Gregersen Foto: Alf Ove Hansen

BØRØYA OG SORTLAND I VESTERÅLEN:Det er desember. Det er kaldt. Vi er i Hadsel

kommune i Vesterålen, på vei for å møte en

av dem i nord som klarest sier JA til oljeleting.

Direktøren for LOVE Petro har foreslått at vi

møtes hos SMV Hydraulic på Børøya. For Ørjan

Robertsen handler det nemlig veldig mye om

arbeidsplasser. Bedriften startet tidlig produksjon

av mekanisk drevet dekksutstyr til fiskeflåten og

i 1970 startet produksjon av hydrauliske spill og

vinsjer. I 1987 startet utviklingen av spesial-

vinsjer for lagring og håndtering av oljelenser.

Dette er etter hvert blitt et viktig produkt for

bedriften.

Senere på dagen skal vi til nabokommunen

Sortland. På en kafé venter styremedlemmet i

Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen

og Senja på oss. For ham er det miljøet og

trusselen mot fisken og fiskerinæringen som er

det viktigste, selv om det måtte gå ut over både

arbeidsplasser og innbyggerantall. Herrene

Ellingsen og Robertsen er ikke ukjente med

å møte hverandre til og fra talerstoler i ymse

debatter. For deg som ikke har opplevd dem der,

skal du nå bli litt bedre kjent både med dem og

argumentene. For det er liten tvil om de begge er

hjertelig uenige om mye.

I Henningsvær i Lofoten har fisk alltid vært en sentral del av livet. Å ha fiskerne på sin side, er helt avgjørende for Folkeaksjonen. Også LOVE Petro vil ha disse som medlemmer.

Om lag 36 prosent av den tilstedevæ-rende, utvinnbare oljen og gassen på norsk kontinentalsokkel er produsert og solgt siden starten i 1971. Produksjonen av olje (inkludert NGL) nådde en topp i 2001 på 3,4 millioner fat per dag. Siden oppstart av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel er det investert enorme summer i leting, utbygging av felt, transportinfrastruktur og landanlegg. Per 31.12.2007 var det investert godt og vel 2 100 milliarder kroner, målt i dagens pengeverdi. Videre ble det i 2007 inves-tert 109 milliarder kroner. Dette utgjør 23 prosent av de samlede realinvesteringene i landet. Næringen har skapt verdier for godt over 6000 milliarder kroner, målt i dagens pengeverdi. I 2007 sto petroleumssektoren for 24 prosent av verdiskapingen i landet. Verdiskapingen er tre ganger høyere enn i landindustrien, og rundt 18 ganger den samlede verdi-skapingen i primærnæringene.

(Olje- og energidepartementet)

For bedriftseier Per Arnt Seljeseth på SMV Hy-

draulic må hverdagen gå sin gang. Han har meldt

bedriften inn i LOVE Petro av flere årsaker.

- Jeg var ikke i tvil om at vi måtte med. Før

det første er det et viktig skritt å dra med seg

bedrifter. Vi i regionen må samarbeide og være

mer åpen med hverandre. Da stiller vi sterkere.

Som enkeltbedrift kan vi i mange tilfeller være

for små for å gå inn. For det andre er oljebran-

sjen et interessant marked. Vi vil gjerne flytte oss

fra å levere til oljevern til offshore-biten.

Per Arnt Seljeseth forsøker så langt han kan å

stille på møter og foredrag, for å markedsføre

bedriften og for å lære mer om hva som skjer.

Men det er ikke alltid tiden strekker til, for

familiebedriften krever sitt, som den har gjort i

snart 80 år. Her jobbes det uansett langt utover

37,5 timers uke. For første gang så lenge han

kunne huske, hadde 60-åringen i 2009 tre ukers

sammenhengede ferie. Ønsket for fremtiden er

klar: - Blir det ikke leting, er det ikke dom-

medag. Det er ikke avgjørende for bedriftens

fremtid at det blir et ja. Men vi leverer allerede

til oljeindustrien, og jeg håper at det blir

oljeleting. Det ville også vært bra for regionen.

Fakta

1

2

3

4

Et ja til oljeleting hadde betydd mye for oss og regionen. Uavhengig av det, skulle jeg ønske oljebransjen også slapp oss små bedrifter inn. Nå føler jeg at vi møter en vegg. Det bør jo være mange små elementer vi kan bidra med, sier daglig leder Per Arnt Seljeseth i SMV Hydraulic i Vesterålen.

Å være aktivist har alltid vært en del av livet til Christoffer Ellingsen. Nå er det oljeletingen og miljøfremtiden til Lofoten og Vesterålen det brukes mye av fritiden på.

Ørjan Robertsen har jobbet for oljeleting siden 2006, som direktør for LOVE Petro. Organisasjonen har rundt 200 medlemsbedrifter. Besøk hos disse står høyt på listen over Robertsens oppgaver.

Henningsvær i Lofoten


1 2

3

4

ØRJAN ROBERTSEN (56)Bosted: Melbu. Politisk aktiv. Ordfører for AP fra 1999 til 2003. Har hatt ulike stillinger i næringslivet. Hatt flere verv innen fotball. Direktør av LOVE Petro siden 1.1.2006. LOVE står for Lofoten og Vesterålen. Støttes av 200 medlemsbedrifter og flere oljeselskap. Hjemmeside: www.lovepetro.no

Når begynte engasjementet?Oljeindustrien har alltid vært en positiv næring

for meg. Det så jeg blant annet da jeg var

næringsbanksjef for Spare Bank1 Nord-Norge

avd.Vesterålen. Det virkelige engasjementet

mitt begynte da jeg ble bedt om å lede LOVE

Petro i 2006. Olje og gass var på mange måte

et jomfruelig område i Nordland opp til 2006.

Spredte miljøer som SMV og NorLense var

inne i bransjen, men generelt var det stille til

Nordland 06 ble åpnet.

Hva gjør du?Det viktigste er å motivere og være med på å

omstille bedrifter, slik at de blir dimensjonert for

petrolemumsaktivitet. Da må du starte med å få

på plass engasjement. Kunnskapen er fremdeles

veldig lav. Få vet hvordan oljeindustrien fungerer,

og hvilke krav som stilles for å bli leverandør. Så

langt har 85 bedrifter vært igjennom fase 1, som

går på generelle kunnskaper om oljeindustrien.

Hvis vi ser muligheter hos noen, loses de over

i fase 2. Vi har 20 til 30 bedrifter som enten

omstilles eller skoleres videre. Jeg er også med

i offentlige debatter og alle typer arrangement

som ønsker informasjon om petroleumsnæ-

ringen, også hos miljøbevegelsen.

Hvilke arenaer brukes?Vi gir ut ett annonsebilag i året. Det distribueres

over hele landet. Jeg besøker kommunestyrer,

og skal også besøke stortingsgruppene til Høyre,

FrP og Ap. Jeg har også arrangert studietur for

politikere og næringslivsaktører til Melkøya,

Kristiansund/Aukra og Nederland. Generelt

brukes mest tid på bedriftsbesøk. Sosiale medier

som Facebook brukes i mindre grad.

Hvor mye tid går med?Jeg er ansatt i full stilling, men jeg teller ikke

timer. Dette er en livsstil, og jeg har nok

problemer med å avvikle ferien. Jeg er i tillegg

aktiv politiker. Det går for så vidt greit på hjem-

mefronten dette. Det er dette jeg brenner for.

Hva får du i lønn?Jeg gikk ikke ned fra banksjeflønna. LoVe Petro

henter sine inntekter fra medlemskontigenten

fra 200 bedrifter, som har rundt 3500 ansatte,

tilskudd fra oljeselskap, tilskudd fra RDA-midler

samt inntekter fra prosjekter som vi gjennom-

fører .

Hva er du mest fornøyd med så langt?At det er en stadig økende grad av interesse fra

bedriftene for å bli leverandører til petroleums-

industrien. Noen har allerede tatt sine første

oppdrag for bransjen.

Og minst fornøyd med?Vi har ikke i stor nok grad nådd ut til kvinner

med informasjon. Det er der den største mot-

standen finnes. Dette skal vi endre på fremover.

Hva skjer dersom det blir JA?Det vil bety økt sysselsetting og mer kompetanse

til distriktet. Bare se på Aukra med sine 3000

innbyggere. De har fått 550 arbeidsplasser i et

50 års-perskektiv, og inntekter til kommunen på

150 millioner kroner. Jeg ser ikke veldig mange

næringer som kan bidra med folk og kompetanse

som oljeindustrien.

Hvis det blir NEI?Det betyr fraflytting, med alle dens konse-

kvenser. For enkelte kommuner kan det bli så

utfordrende at det truer velferdsordningen.

Hvordan overbeviser du TJA og NEI-siden?Det blir veldig mye fakta mot de som er

skeptisk. Få de til å forstå sammenhengen. At

det vil gå ut over jobbene deres. Jeg har faktisk

vervet en fisker som medlem.

Hvem må engasjere seg mer?Jeg savner mer engasjerte bedriftseiere. De må

ut og snakke om de utfordringene vi står overfor

dersom vi ikke skaper flere arbeidsplasser. Det

er tross alt de små og mellomstore bedriftene

som sørger for velferden i de små kommunene.

Så langt er de fleste for musestille!

Si noe fint om Folkeaksjonen! Det må stilles krav til bransjen, det er vi ikke

uenig i. Et uhell vil ha konsekvenser. Det kan

vi være enig i. Vi inviterer ellers miljøvernbe-

vegelsen på våre arrangementer, og de får holde

foredrag.

Lederne med studie om olje i nord.Ledernes forbundsstyre har tatt initiativ til en omfattende studie av de nærings- og sysselsettingsmessige konsekvensene av aktivitetsnivået på norsk sokkel. Studien, som gjennomføres av Econ Pöyry, offentliggjøres i løpet av nærmeste fremtid.


CHRISTOFFER ELLINGSEN (58 år) Bosted: Sigerfjord i Sortland kommune Ulønnet styremedlem i folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og SenjaAksjonen har mer enn 3200 medlemmer og 16 lokallagJobber som vaktmester på Sortland barneskole Aktivist siden først på 1970-talletSitter i Sortland kommunestyre for Rødt. www.folkeaksjonen.no

Når begynte engasjementet?Dette har jeg brent for siden midt på

1970-tallet. Jeg var aktivist mot boring nord

for 62 breddegrad og i Aksjon Kyst-Norge. Jeg

ble en del av et rødt politisk miljø, og opptatt

av forsvarlig uttak av naturressursene. I hele

mitt voksne liv har jeg også hatt tillitsverv i

fagbevegelsen.

Hva gjør du?Jeg sitter i hovedstyret for Folkeaksjonen, og

har ansvaret for å bygge lokalorganisasjoner. Jeg

deltar i lokale lagene, diskuterer og samordner

og organiserer ulike aksjoner som fakkeltog

og vardeturer. En stor del av tiden går med

til å kontakte politikere, ulike næringer og

fiskerorganisasjoner. Det er både for å fortelle

om saken, men også for å få økonomisk støte.

En del av jobben også er å delta i debatter samt

holde foredrag. Jeg snekrer også stands og maler

paroler.

Hvilke arenaer brukes?Vi står mye på gata. Jeg stiller opp i ulike møter,

både der andre arrangerer og på egne. Det blir

også noe lobbyvirksomhet. Vi bruker også sosiale

medier, og er tilstede på Facebook. Så går det

den del tid til å skrive leserinnlegg.

Hvor mye tid går med?eg har full stilling som vaktmester, så dette er

noe jeg jobber med på fritiden. Mitt engasje-

ment dreier seg også om å drive internasjonalt

solidaritetsarbeid. Jeg har også villsauer, og det er

blitt mindre tid til å være kompis med dem de

siste årene.andre oljelobbyister.

Hva får du i lønn?Haha. Jeg betaler faktisk for å være med. Det går

penger både til diesel, annonser, tusjer og papir.

Medlemmene spleiser på dette, for organisa-

sjonen har ikke mye penger. «Lønna» er et godt,

rikt og meningsfullt liv med masse spenning,

utfordringer og gode venner.

Hva er du mest fornøyd med så langt?At oljeleting ble en av de tre, fire viktigste

sakene i valgkampen.

Om minst fornøyd med?Vi har ikke godt nok synliggjort oljemotstanden

lokalt, og vi burde ut fra det fortsatt under-

skriftsaksjonen.

Hvordan overbeviser du JA og TJA-siden?Hvis folk er i tvil, bør de i det minste være

«midlertidige» motstandere. Slippes oljenæringa

til, vil det bli svært vanskelig å få dem ut igjen.

Det fins neppe noen angrefrist. Når Helge

Lund i Statoil skryter av at de har verden

beste miljøstandard, skyldes det i første rekke

de sterke motkreftene i kystbefolkningen og

miljøbevegelsen.

Hva skjer dersom det blir JA?Det betyr nye arealkonflikter med fiskere og mer

seismikkskyting, og det er muligens mer skadelig

enn et ukontrollert utslipp. Dette fordi at sok-

kelen er så smal utenfor Lofoten og Vesterålen.

Vi vet for lite om de faktiske konsekvensene. Jeg

er forresten heller ikke overbevist at oljeboring

vil føre med seg ekstra arbeidsplasser.

Hva skjer dersom det blir NEI?Verken et ja eller nei gir automatisk svar på

hvordan vi fortsatt skal lykkes med stor verdi-

skapning og ha et godt liv i regionen. Men jeg

er helt overbevist om at mulighetene er mange

ganger større med et ja til oljefritt Lofoten og

Vesterålen. Men lett blir det ikke uansett.

Hvem må engasjere seg mer?Alliansen mellom kystbefolkningen, ung-

dommen og miljøbevegelsen er vår dynamitt i

kampen for oljefritt Lofoten og Vesterålen. Men

vi trenger også mange flere. Så ligger det også et

svært stort ansvar på alle i Arbeiderpartiet som

er med oss. Dere må stå fram!

Si noe fint om LOVE Petro!3/4 av innlegg til Ørjan Robertsen bruker å

handle om alder- og befolkningsutvikling. Jeg

takker ham for at han tar opp det, for det viser

de utfordringene som vi står overfor. Men at

olja er løsninga, er en feilslutning. Når det er

sagt, ser jeg at oljenæringen har betydd mye for

Norge som helhet. På godt og vondt.

Alf Inge Stiansen

Alf Inge er partner og NLP Trener i NLP Leadership, og er ansvarlig for Ledernes kurs i coaching. Han har en Mastergrad i Strategy og Inter-national business, og er en av få som vitenskaplig har dokumentert hvilken lederadferd som best utvikler medarbeidere og skaper ønske om å prestere. Han trener og sertifiserer i dag ledere i NLP, blir brukt som mental trener innen toppidrett og støtter selskaper til å heve sine prestasjoner.

Hvordan sikre at du kommer dit du vil i 2010?Hva er det som gjør at enkelte mennesker og organisasjoner til stadighet når de målene de setter seg? Hvordan kan du sikre deg selv å komme dit du ønsker deg og samtidig coache dine medarbeidere til å nå sine mål? Studier av de beste viser seg at hemmeligheten ofte ligger i selve formuleringen av målet. Vi gir deg oppskriften på de ingrediensene som skal til for å skape drivkraft nok til å komme i mål og tips til hvilke spørsmål du kan stille for komme dit. Om du ikke har satt deg personlige mål for 2010, har du en fin anledning nå!

Tekst: Alf Inge Stiansen, NLP Trener

Foto: Erik Burås/kolonihaven.no

FØRST: Skriv ned de målene du vil nå i 2010.

Dette kan være innen ulike arenaer som jobb,

privat, helse, økonomi, relasjoner osv. Skriv de

ned – da blir det mer forpliktende! Ring gjerne

ut det ene målet som vil ha størst påvirkning i

ditt liv – om du når dette vil det ha stor påvirk-

ning på mange av de andre områdene.

Deretter gå gjennom målene for å coache deg

selv (evt teamet ditt) opp mot følgende kriterier

for å øke sannsynligheten for at du kommer dit:

I. Personlig ansvarI hvilken grad opplever du og medarbei-

derne dine at dere personlig kan påvirke

mulighetene for å komme i mål? Dersom det

oppstår sannheter om at omgivelsene i stor

grad påvirker mulighetene for å komme i mål

er sannsynligheten for at du blir passiv og det

oppstår fluktargumentasjon – forklaringer for

hvorfor man ikke har den ønskede fremdriften.

Enestående selskaper besitter medarbeidere

som har utviklet en evne til å ta personlig

eierskap til resultatskapning. Tenk nøye gjennom

dette når budsjettene skal formidles nedover i

organisasjonen! På hvilke måte arbeider dere

med å gi den enkelte medarbeider muligheten

for å få et personlig eierskap til budsjettene og

salgsmålene?

Still spørsmålet: I hvilken grad opplever du at

dine handlinger vil avgjøre om du kommer i

mål?

II. Positivt formulertDet er to grunnleggende krefter som driver

oss mennesker til handling: frykten for å

mislykkes og mulighetene for å lykkes. Det er

mye energi i de begge og det kan oppnås svært

gode kortsiktige resultater ved å være drevet

av frykten for å ikke komme i mål. Men over

tid er det slitsomt. Sørg derfor for at målene

du jobber mot er positive og noe du tiltrekkes

i mot. En gruppe studenter ble spurt en måned

før eksamen om hvor mange som motiverte seg

selv til å lese fordi de var bekymret for å ikke

å klare å bestå. Overraskende mange hadde

denne motivasjonsstrategien, og de innrømmet

at den var ubehagelig å arbeide med og at en

konsekvens av dette var at de ikke husket så mye

av det de hadde lest på lang sikt.

Still spørsmålet: Hva er den positive gevinsten

av å nå dette målet? Hva vil det gi av positive

effekter på sikt?

III. Gå inn i målet“What you see is what you get” sies det. Å gjøre

et mål spesifikt betyr at du forestiller deg at du

allerede er i målet. Ja, hjernen har faktisk en

mulighet for fremtidshukommelse!

Still spørsmålene: Når du nå er i målet, hva er

det du legger merke til rundt deg, hva ser du,

hva hører du, og hvilke helt bestemte følelse gir

det deg å være i målet?

Sørg for at den følelsen er god, for det viser at

målet er positivt formulert for deg.

IV. MålbartHva er beviset for at du er i målet? For mange

vil dette være noe kvantifiserbart – noe som

kan måles i et tall. Ha respekt for – avhengig av

hva som er det personlige temaet – at et mål

kan bevises gjennom en helt bestemt tilstand,


et selvbilde, eller tanker om seg selv, som kan

bekreftes gjennom en ny ønsket adferd.

Still spørsmålet: Hva vil være det beste beviset

for at du er i mål?

V. AttraktivtHvor attraktivt er målet for deg? Når målet

er attraktivt nok blir det knyttet positive

assosiasjoner til måloppnåelse og du blir villig

til å legge ned det arbeidet som skal til. Hva kan

du gjøre for at målet blir attraktivt for deg? Om

du klarer å henge målet på din identitet og at

det innfrir dine verdier, vil attraktiviteten øke.

Dersom målet i tillegg støtter opp under din

personlige visjon er sannsynligheten for å opp-

rettholde fokus mot målet betraktelig forsterket.

Et eksempel som å slutte å drikke kaffe er i

utgangspunktet kun en adferdsendring. Dersom

du forankrer den forandringen på din identitet

om at du er en beslutningsdyktig person – og

når du først bestemmer deg for noe så blir det

slik – er tilfredsstillelsen av forandringen mer

langsiktig stimulerende!

Still spørsmålet: I hvilken grad er dette målet

faktisk attraktivt for meg – og hva kan jeg gjøre

for å gjøre det enda mer attraktivt for meg selv?

VI. RealistiskHvor sannsynlig er det for deg å nå målet? I

det målet blir lite realistisk for deg oppstår

forklaringer på hvorfor du ikke arbeider

hardere mot det. Nå skal det nevnes at enkelte

personlighetstyper trigges spesielt av mål som

har en status av uoppnåelighet. Da blir det bare

enda mer attraktivt å nå det og statusen øker

deretter. Hva motiveres du av? En liten risiko for

å ikke komme i mål, eller størst mulig forutsig-

barhet for å komme i mål?

En selger med et budsjett på 5 millioner kroner

vil kunne oppleve sannsynligheten for å komme

i mål med en bevissthet om at det i snitt

innebærer ca 100.000 i salg i uka. Dersom man

i tillegg er bevisst på hvilke snittordre man har,

eksempelvis 33.000 kr, blir det å styre seg inn

mot 3 ordre i uka. Med en closing prosent på

50% – ja, da er det bare å sikre seg minimum 6

møter i uka. Oppnåelig?

Still spørsmålet: Hva er det som gjør at dette

målet oppleves som realistisk og fullt oppnåelig?

VII. TidsbestemtDet er mer forpliktende og gir et økt fokus når

tidspunktet for målinnfrielse er satt. Tenk deg

om vi kunne være like dedikerte på person-

lige mål som enkelte organisasjoner er på å

innfri sine månedsmål – med økt aktivititet og

engasjement for å sikre at man kommer i mål

innen deadline!

Still spørsmålet: Innen når skal målet være nådd?

VIII. ØkologiskNår du arbeider med økologien i målet løfter

du målet inn i en større ramme. Dette fordi du

ofte kan oppleve at det her ligger noen reelle

barrierer i å komme i mål. Er du i stand til

å håndtere de eventuelle hindringene? Hva

kan du gjøre? I tillegg kan målet bare bli

enda mer attraktivt når du ser at det har

en positiv effekt utover deg selv.

Still spørsmålene: Hvilke positive

konsekvenser vil det ha for de menneskene

rundt deg at du arbeider mot dette målet?

Hva kan være de eventuelle negative

konsekvensene? På hvilken måte vil innfri-

else av dette målet påvirke andre områder

i livet ditt?

Avslutningsvis: Om du kan si at målene

innfrir disse kriteriene vil jeg si det er meget

sannsynlig for at du kommer til å nå målene

dine. Nå gjenstår det å sette actionpunkter

ned under hvert mål som vil bringe deg

nærmere målet – hver dag. Hva er de viktigste

aktivitetene og beslutninger du tar for å bringe

deg selv i målet? Skriv dette ned og forplikte

deg til handling og fokus hver dag – dette er

oppskriften til de mennesker som til stadighet

når sine mål.

Lykke til med målarbeidet. Om du ønsker

tilgang til verdens beste webbaserte oppfølgings-

system for målarbeid ta kontakt ved å sende en

epost til [email protected]. Da kan du få

tilgang til å sette målene og tiltakene dine i et

system som følger deg opp med den frekvens du

måtte ønske.

Den myke sluggerenHan er en urolig og frittalende sjel, blottet for autoritetsfrykt. Få, om noen, norske tillitsvalgte har hatt større innflytelse.


Foto: Tommy Ellingsen

Som mangeårig tillitsvalgt og ansatterepresen-

tant i Statoils styre er Stein Bredal (59) blitt

kalt illojal og kastet på gangen, og han hadde en

stor finger med i spillet da Olav Fjell gikk som

konsernsjef for Statoil etter avsløringene om

pengeutbetalinger til sønnen av Irans tidligere

president Rafsanjani. Men det var en tragedie

som vekket fagforeningsengasjementet hos

Bredal.

Kielland-ulykkenFor ganske nøyaktig 30 år siden, om kvelden

den 27. mars 1980, veltet boligplattformen

Alexander L. Kielland på Ekofiskfeltet i

Nordsjøen. Ulykken var den verste på norsk

område siden andre verdenskrig; 123 av de 212

ombord omkom.

Bredal var på Ekofisk da det skjedde og kjente

mange av de omkomne. Katastrofen ble avgjø-

rende for hans syn på sikkerhet på sokkelen, og

han engasjerte seg for å få slutt på de mange

dispensasjonene. Siden har sikkerhet offshore

vært hans brennende engasjement.

Han var den klassiske førstegenerasjons oljear-

beider som startet ”på gølvet” med utenlandske

sjefer, og jobbet som tillitsvalgt i Statoil i over

20 år frem til han gikk av med ”gullpensjonen”

i Statoil som 58-åring i 2008. Bredal har tre

voksne barn med konen Aasny. Henne giftet han

seg med i 1976, samme år som han begynte i

Nordsjøen.

Profitt foran sikkerhet- Det var spennende tider i Stavanger på

70-tallet, da heldige gutter på lykke og fromme

kunne gjøre en årslønn på få måneder. Heldigvis

fikk oljeindustrien mer ordnete former etter

Kiellandulykken. Sikkerhetsnivået er i dag langt

høyere, men hendelser de siste årene har avslørt

en kultur der man tar sjanser for å oppnå profitt.

Særlig avdekket Snorre A-hendelsen en helt

uakseptabel ledelseskultur der profitt går foran

sikkerhet, mener Bredal.

I 2004 førte en ukontrollert gassutblåsning på

Snorre A til en svært kritisk situasjon, og Statoil

fikk sterk kritikk etter hendelsen. Petroleums-

tilsynet mente blant annet at Statoil hadde

vist manglende forståelse for risikoanalyse og

ledelsesinvolvering.

- Ved marginalt andre omstendigheter kunne

gassutblåsingen ført til en storulykke med tap av

mange liv. Hendelsen skyldtes ikke tilfeldigheter,

men gjennomgående svikt i Statoils planlegging,

prosedyrer og vurderinger, sa direktør Magne

Ognedal i Petroleumstilsynet.

Bredal berømmer Petroleumstilsynet som tør å

gå tungt inn i vanskelige saker.

- Grundighet betyr kortsiktig at det kan koste

penger, men du verden så godt investerte penger

det er når liv berges.

Godt samarbeid med LederneDet var med støtte fra Lederne at YS-mannen

Bredal kom inn i Statoils styre i 2000. Per Helge

Ødegård, hovedtillitsvalgt for Lederne i Statoil,

er glad for den beslutningen.

- Vi mente det var viktig med en klar og tydelig

stemme i styret. Derfor valgte vi Stein, forteller

Ødegård.

Da flere personer på 90-tallet ble nektet adgang

til Nordsjøen på grunn av diabetes, utfordret

Lederne et gammelt regelverk. Resultatet ble

at svært mange med diabetes, en av våre største

folkesykdommer, allikevel fikk jobbe Nordsjøen.

Stein Bredal hadde selv diabetes. Han var derfor

svært glad for Ledernes fokus og kompetansen

Lederne bygde opp på dette området.

- Bredal er ikke bare en kraftfull og tydelig

fagforeningsmann, han er også veldig sosial,

opptatt av de nære ting, og at folk har det bra.

Han er en nytenkende lagspiller med et enormt

kontaktnett, forteller Ødegård, som ofte rådfører

seg med Bredal selv om han nå er pensjonist.

DrømmejobbenNorsk oljehistorie rommer skjebner som

Nordsjødykkerne og kjemikalieofrene. Bredal

mener imidlertid at Norge stort sett har opplevd

mye fantastisk i de 40 årene som er gått siden

oljen ble oppdaget. Derfor håper han at det også

åpnes for boring utenfor Lofoten og Vesterålen.

Han ser ikke problemet all den tid det allerede

bores forsvarlig enda lenger nord.

- Jeg har hatt drømmejobben. Fått opplevd

et spennende liv med mye reising og truffet

mengder av hyggelige mennesker. Det norske

oljeeventyret hadde ikke vært mulig uten så

mange dyktige fagarbeidere. Det har vært

et privilegium å få jobbe for rettighetene og

sikkerheten til disse menneskene, avslutter

tillitsmannen som i større grad enn de fleste har

bidratt til utviklingen i Nordens største selskap.

50 år og utgått på datoNorske lederes vilje til å ansette eldre arbeidstakere har falt dramatisk i løpet av et år. I 2008 hevdet 64 prosent av norske ledere at de ikke ville nølt med å ansette kvalifiserte eldre. I 2009 var andelen sunket til 56 prosent. Virkeligheten er verre enn det som kommer frem i undersøkelser og intervjuer, hevder rekrutteringseksperter: Når norske bedrifter trenger nye ledere, havner søkere over 50 år lett nederst i prioriteringsbunken.

– Det er ikke fnugg av tvil. Eldre diskrimineres

på arbeidsmarkedet hver dag. Og de godtar det,

sier partner og karriereveileder Thorleif Solstad i

Solstad Gruppen.

Diskriminering i arbeidslivet på grunn av alder

er forbudt etter arbeidsmiljøloven. Derfor vil

rekrutteringsbyråer og hodejegere helst ikke

snakke høyt om det. Men Mandag Morgen har

vært i kontakt med flere i bransjen, og de fleste

innrømmer underhånden at eldre søkere lettere

ekskluderes i rekrutteringsprosessen.

Senter for seniorpolitikks årlige

”seniorpolitiske barometer” viser

at 54,8 år er den grensen ledere

definerer som ”eldre” i arbeidslivet.

Dette resultatet er hele

tre år høyere enn i 2004,

så eldre arbeidstakere har

fått noe høyere status.

Det er imidlertid grunn

til å bemerke at ledere

åpenbart setter grensen

for eldre lavere enn

arbeidstakerne for øvrig,

som i gjennomsnitt svarer

56,8 år. Men det siste

barometeret viser at gode

hensikter forsvinner med

dårligere tider - lederes

vilje til å ansette eldre har

sunket med 8 prosentpoeng fra 2008

til 2009 (se figur 1).

– På grunn av finanskrisen hadde

vi forventet en nedgang i ledere

som svarte at de kunne tenke seg å

ansette eldre. Men denne nedgangen

er såpass markert at det er grunn til

å ta det alvorlig, mener direktør ved

Senter for seniorpolitikk, Åsmund

Lunde. Han tror skepsisen til eldre

arbeidstaker dreier seg om allmenne holdninger:

– Det hele hviler på det kulturelle synet på eldre

i vårt samfunn, sier Lunde.

Steinar Hopland, som har drevet med leder-

rekruttering i mange år, bekrefter skepsisen til

eldre:

– Er en kandidat til en lederstilling over 50 år

er det en fare for at han eller hun ikke blir blant

dem man kaller inn til intervju, uten at man har

0

10

20

30

40

50

60

70

200920082007200620052004

50%0%50%50%50% 49%49%49%49%49%

57%%57%57%57%

63%%63%63%63% 64%%64%64%64%

56%6%56%56%56%

Gamlinger? Æh… Nei, takk…Hvor godt eller dårlig ville du like å ansette eldre arbeidstakere? Andel som svarer godt/meget godt. I prosent. Andelen ledere som sier de ikke ville nølt med å ansette kvalifiserte eldre i dag har sunket med 8 prosentpoeng i løpet av et år. Kilde: Senter for seniorpolitikk

Om darwinisme og gamlingerFølgende utsagn fra en hodejeger er klippet fra Synovates (den gang MMI) intervjuundersøkelse om betydning av alder ved ansettelser i arbeidsli-vet fra 2006:

”Det å få en jobb er en konkurranse. Det er ingen som er i tvil om at en trettiåring stort sett løper fortere enn en sekstiåring hvis de trener like mye. Dermed så blir det et spørsmål om bedrifter som er i konkurranse de må vinne hver dag for å overleve, og da er spørsmålet hvem du vil ha med på stafettlaget ditt. Business er Darwinisme, det er survival of the fittest, og det er ikke nødvendigvis de beste, men de som kan tilpasse seg og prestere det som forventes. Og sånn er det, og sånn vil det alltid være så lenge det er en kommersiell verden vi lever.”

Tekst: Knut Petter Rønne, Mandag Morgen (publisert i Ukebrevet Mandag Morgen 1. februar 2010 (nr. 4, 2010),

og trykkes med tillatelse fra Mandag Morgen).


satt seg grundig inn i vedkommendes kvalifika-

sjoner. Dette begrunnes ofte med at en ønsker

å få ned gjennomsnittsalderen i bedriften. Kvin-

nelige ledere ser ut til å være hardere rammet av

dette fenomenet og har enda mindre sjanser for

å bli valgt ut når femtallet kommer opp. Denne

type ”datostempling” fungerer dessverre slik at

mange arbeidsgivere kommer i skade for å støte

fra seg den beste kandidaten, sier Hopland.

• De gamle er i eldste laget: Tross sterkt

fokus på eldre som en ressurs, er det mye

som tyder på at fine ord i taler og rapport

kommer til kort i møtet med virkeligheten.

• Går glipp av de beste: En inngrodd

skepsis mot at eldre ikke er «sultne» nok

eller ikke passer inn i ”vår bedriftskultur”

bidrar til at bedrifter kan gå glipp av de

beste kandidatene til nye lederstillinger.

• Eldreopprør på jobben: Den kommende

eldrebølgen vil føre med seg en ny

type eldre – eldre med høy utdanning

som er vant til å kreve sin rett. Den

demografiske utviklingen vil føre til et

eldreopprør i arbeidslivet. 68-ere vil kreve

utfordringer på jobben i mange år til.

”Passer ikke inn”En hodejeger i et stort skandinavisk rekrut-

teringsfirma hevder å møte skepsis til eldre

kandidater hver eneste dag:

– Kandidater på 50 + er mindre interessant for

mange bedrifter. Arbeidsgivere har forskjellige

motiver for dette. De har gjerne et ønske om å

ansette folk de kan forme til å ta en toppleder-

stilling senere, eller de ønsker å fange personer

med den aller ferskeste kompetansen. Ønsker

om foryngelse, og frykten for at mer erfarne

kandidater er vanskeligere å lede, spiller også

inn, sier vedkommende.

En undersøkelse Synovate gjorde i 2006, påviser

den skepsisen ledere i både privat og offentlig

sektor har mot å ansette eldre medarbeidere.

Mye tyder på at aldersekskluderingen gjerne

skjer ved behandling av søknader og at eldre ofte

ikke kalles inn til intervju til tross for at de er

kvalifiserte. Argumentene mot «eldre» går gjerne

på det å passe inn i bedriftskulturen, om ved-

kommende «orker kjøret», eller at unge ledere

føler seg usikre på å ansette eldre. Seniorpolitisk

barometer fra 2009 viser at antall ledere som

vegrer seg for å innkalle søkere til intervju øker

markant når søkerne runder 50 år (se figur 2).

Stereotype holdninger regjererKarriereveileder Thorleif Solstad mener det

er tre faktorer som bidrar til å opprettholde

skepsisen mot eldre i arbeidslivet:

– For det første er rekrutteringsbransjens folk

feige og dårlige rådgivere. At de bøyer seg for

oppdragsgivers ønske om en ung kandidat

dersom den beste er noe eldre, gjør at de mister

sin troverdighet som rådgivere, sier Solstad.

Den andre faktoren er bedriftsledere som

etter Solstads oppfatning ikke har økonomisk

forståelse, til tross for akademiske grader inne

økonomifaget:

– Eldre er jo ofte de mest lønnsomme arbeids-

takerne, påstår Solstad. – De er lojale til sjefen,

selv om sjefen ikke fortjener det. De er aldri

sykemeldte dersom det ikke er grunn til det, og

de er som regel ferdige med barn og skilsmisser

og private ”tidstyver”, hevder han. Men Solstad

lar heller ikke de eldre selv slippe unna kritikk:

– Disse 50-åringene sitter pent på plassen sin

og lar seg diskriminere! De er så veloppdragne

og opptatt av dannelse, at de ikke våger å ta til

motmæle. Nå må også de eldre snart våkne, og

kreve sin rett.

56-60

51-55

46-50

40-45

15-39

0 5 10 15 20 25 30 35

5%

4%

8%

15%

31%

54 år? Kommer hun opp om morran da?Omtrent hvor gammel skal en kvalifisert søker til en stilling være før du vil nøle med å innkalle vedkommende til intervju på grunn av alder? Andel svar i prosent. Jo lenger opp på 50-tallet du kommer, jo mer skeptisk vil norske ledere være til å ansette deg. Skal vi tro rekrutterings-

ekspertene er lederne ”snillere” i sine svar i slike undersøkelser enn hva de er når det kommer til konkret handling i en rekrutteringssituasjon.

Kilde: Senter for seniorpolitikk.

Og rettigheter har de. I 2004 ble det i lovs

form forbudt å diskriminere på grunn av alder

i arbeidslivet. På samme måte som kjønn og

hudfarge skal ikke alder kunne brukes mot deg i

en ansettelsesprosess.

– Vi har ikke hatt så mange klagesaker som går

på alder, forteller leder for samfunnsavdelingen

ved Likestillings- og diskrimineringsombudet

(LDO), Bjørg Unstad. Siden 2006 har LDO

behandlet 221 klagesaker som gjelder alder.

– Hva som er den reelle situasjonen er vanskelig

å si, men det er nok en del stereotype holdninger

ute og går med hensyn til eldre i arbeidslivet,

slik som at de er lite fleksible, jobber saktere og

har mindre omstillingsevne, sier Undstad, som

påpeker at Norge, med sin lave arbeidsledighet,

tross alt er et av de landene med høyest andel

eldre i jobb.

Per Erik Solem ved forskningsinstituttet Nova,

har forsket på eldre og arbeidslivet i flere år.

Selv om det er vanskelig å dokumentere ren

diskriminering, mener han det er mye som tyder

på at eldre diskrimineres på grunn av alder.

– Noen ledere nøler med ansettelser på grunn

av søkerens alder. Det er fortsatt slik at alder

blir tillagt stor betydning og at «eldre» ofte

sorteres ut uten nærmere vurdering, sier Solem.

Hans undersøkelser viser også at det er store

forskjeller når det gjelder holdninger til eldre

arbeidstakere mellom bransjer.

– Offentlig sektor er mer positive til eldre enn

privat sektor, der hotell- og restaurant er særlig

”ungdomsorientert”, sier Nova-forskeren.

Når det gjelder lederes alder i norsk arbeidsliv,

viser seniorpolitisk barometer, som har landsdek-

kende utvalg, at toppledere i Norge i 2007-2009

er gjennomsnittlig 49 år, mens mellomledere er

45 år og at arbeidstakere uten lederoppgaver i

gjennomsnitt er 44 år.

– Det er en vanlig oppfatning blant yrkesaktive

at evnen til å lede andre blir bedre med alder og

erfaring. Men det er selvsagt stor variasjon i hvor

gode eldre er til å lede. Alder er ikke i seg selv

noe negativt, slik praksis ved rekruttering kan gi

inntrykk av. Og med en aldrende arbeidsstokk

kan det også være lønnsomt med flere eldre

ledere, sier Per Erik Solem.

Må tenke nyttOm få år er vil antallet mennesker i Norge over

60 år øke dramatisk. I dag er drøyt 19 prosent

av oss 60+. I 2050 vil over 32 prosent av alle i

Norge være mer enn 60 år, og over halvparten

vil være eldre enn 46 år, viser fremskrivninger

FN har gjort. Dette er et demografisk faktum

ikke en gang den hippeste leder kan løpe

fra. Skal Norge ha en snev av mulighet til å

opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den,

må arbeidslivet åpne for flere enn dreamteamet i

alderen 30 til 40 år.

– Jeg tror jeg må helt tilbake til 1990 for å finne

min siste kunde som spesifikt ba om en voksen

leder på mer enn 50 år, forteller hodejeger

Steinar Hopland. Han mener norske bedrifter

snart må venne seg til tanken om at eldre både

kan være gode ledere og dyktige medarbeidere. –

Den demografiske utviklingen gir dem intet valg,

sier Hopland.

– Etter mitt skjønn kan strekket mellom 50 og

60 år være det mest produktive i en persons

karriere; en har betydelig erfaring og står oftere

friere i forhold til andre forpliktelser hjemme.

En kan virkelig gi jernet for sin arbeidsgiver,

mener han. Hopland påpeker imidlertid at det

sannsynligvis er riktig for en virksomhet å velge

medlemmer til sin toppledergruppe som i alle

fall har 8-10 år igjen til pensjonsalderen.

Direktør Lunde ved Senter for seniorpolitikk

håper på ”bedre tider” for de eldre, etter hvert

som de blir flere. Eldre sitter gjerne på en

kompetanse bedriftene trenger, men som de ikke

er klar over er unik før det er for sent.

– Et stramt arbeidsmarked og den offentlige

debatten har gjort det litt enklere å være eldre

arbeidstaker. Men det er langt igjen. Jeg tror

imidlertid at den gruppen eldre vi får i årene

fremover er mer bevisste på egen kompetanse og

egne ønsker. Mange av dem er høyt utdannet, og

de som har interessante jobber, vil ønske å jobbe

lenger. De har andre holdninger, og vil rett og

slett ikke godta å bli støtt ut av arbeidsmarkedet,

sier Lunde.

Thorleif Solstad i Solstad Gruppen mener det er

på tide med et eldreopprør i arbeidslivet.

– Vinduet for en friksjonsfri karriere i norsk ar-

beidsliv er 5 år, mens du er mellom 35 og 40 år.

Er du yngre, blir du ansett som pubertal. Er du

eldre, er du ferdig, spissformulerer han. Solstad

ser det som en oppgave å gjøre ”elitesoldater” ut

av eldre arbeidstakere.

– De er lojale og engasjerte. Begge deler er

svært lønnsomhetsdrivende for en bedrift, sier

Solstad, og bruker hotellbransjen i California

som eksempel. Der støvsuges markedet for

50-60-åringer. Disse stiller på jobb presis, og tar

med seg gubben eller kona hvis det er mye å

gjøre, forteller han. Her hjemme er hotellbran-

sjen fortsatt en av de bransjene som er mest i

opptatt av «ungdommelig spirit».

– Unge slutter gjerne i jobben etter to, tre år, så

det langsiktige perspektivet ledere har når de

tenker ungdom, er helt feil. Vi er noen sinker

når det gjelder å tenke annerledes om eldre i

Norge. Vi har erkjent problemet, men er fortsatt

langt unna handling. I California har de funnet

ut at det lønner seg å ansette eldre. Og da gjør

amerikanerne det.


EmosjonEll kommunikasjon- lederens nye spisskompetanse

Dette er et praktisk kurs som gir kompetanse på hvordan emosjoner styrer våre samtaler og handlinger. Alt det vi sier og gjør ligger det emosjoner bak. Alle emosjoner varierer i styrke, alt fra å vise sterk begeistring til å vise et sterkt sinne, frykt, sorg eller misunnelse. Det positive gir gode resultater, de negative dårlige.

Du vil lære hvordan du kommuniserer den vanskelige, inspirerende, empatiske, oppbyggende og den coachende samtalen ved å være bevisst dine egne og medarbeiderens emosjon(er) under samtalen.

Du vil også lære å identifisere hvilken emosjon samtalepartneren er i når han/hun er negativ og hvordan du kan snu denne samtalen til noe konstruktivt. Dette er et av lederens viktigste verktøy.

Informasjon og påmelding: Tlf 406 02 100 • E-post: [email protected] • Web: www.ringom.no

Bjørn Ringom, daglig leder, forfatter og kursholder.

Bjørn-Inge Skipperud, Seniorpartner Ringom Oslo.

Kurset er lagt opp med treningsoppgaver på de forskjellige ferdighetene.Et kurs med Bjørn Ringom og Bjørn-Inge Skipperud.Kurset holdes i Haut de Cagnes v/Nice den 21. – 23. april 2010. Pris kr 12.000,-. Medlemmer av Lederne kr 10.500,-. Prisene inkluderer ikke reise/overnatting.

NICE 21-23. aprIl

Advokaten svarer

Hvordan forholde seg til ”fristilling”?I de senere år har enkelte arbeidsgivere foretatt omorganiseringsprosesser ved hjelp av såkalt ”fristilling”. Begrepet har ingen fast definisjon og brukes om noe ulike situasjoner. Fristilling kan innebære at arbeidstaker blir løst fra sine arbeidsforpliktelser under omorganiseringen, men be-holder retten til lønn.

Fristilling brukes også om omorganiseringspro-

sesser der arbeidstaker fungerer i sin opprinne-

lige stilling frem til en eventuell omplassering

eller oppsigelse. Et fellestrekk er gjerne at

arbeidsgiver i større eller mindre grad stiller seg

fri fra den opprinnelige organisasjonsstrukturen

i planleggingen av en ny struktur. Som et ledd

i fristillingen har det vært vanlig at man får

beskjed om å søke på en eller flere stillinger i

den nye strukturen. I dag vil fristilling trolig

foregå under andre merkelapper, idet denne

fremgangsmåten har vært utsatt for mye disku-

sjon og kritikk.

Lanseringen av fristillingsmetoden kan foregå

med mer eller mindre grad av press overfor

arbeidstakerne, og mange kan reservasjonsløst

gå inn på en slik prosess i den tro at de ikke har

et annet alternativ og/eller fordi man er usikker

på egen stilling og ”tross alt” vil motta lønn en

periode.

I lys av stillingsvernsreglene og grunnvilkåret

om at enhver oppsigelse skal ha saklig grunn

fremstår bruken av fristilling etter Ledernes

oppfatning som svært betenkelig, og i mange

tilfeller helt uakseptabel. Arbeidsmiljøloven

åpner ikke for at arbeidsgiver kan omgå lovens

saklighetskrav for oppsigelser ved å gå veien om

fristilling. Dersom arbeidsgiver ensidig pålegger

fristilling er det lagt til grunn i juridisk lit-

teratur og rettspraksis at fristillingen kan anses i

realiteten å utgjøre en oppsigelse, som kan settes

til side av domstolene. Til tross for dette er det

likevel gode grunner for å ta noen forholdsregler.

Når man stilles overfor en fristilling (med

eller uten forsøk på å innhente aksept) og bes

om å søke nye stillinger, stilles man overfor et

spørsmål om man kan eller bør nekte dette og

si som så at man ønsker å beholde den stillingen

man allerede har. Dette er selvfølgelig fullt

mulig, men det er ikke nødvendigvis det som er

mest hensiktsmessig. Det vil som regel være en

fordel å vise en viss velvilje overfor den forestå-

ende omstillingsprosess selv om fremgangsmåten

fra arbeidsgiver ikke skulle være den ønskelige.

Dette kan gjøres ved at man setter opp en

”søknad” hvor man gjør rede for kvalifikasjoner

og fremtidige ønsker, samt at man understreker

at man under omstillingsprosessen ikke ønsker å

fratre sin stilling og forbeholder seg retten til å

fortsette i denne også etter omstillingsprosessen,

dersom ikke andre ønsker kan oppfylles. Dette

vil forhindre at en mer eller mindre akseptert

fristillingsprosess kan oppfattes som et frivillig

opphør av ansettelsesforholdet.

Dersom man kommer i en slik situasjon og

ønsker veiledning om hvordan man skal forholde

seg til denne, kan man som medlem i Lederne

kontakte sin forbundssekretær for bistand.

Lederne håper at fristilling er en omstillingsform

som avtar og viser til fusjonen av Statoil og

Hydro som et eksempel fra nyere tid hvor en

meget stor og omfattende omstillingsprosess ble

organisert uten fristilling og foregikk på en måte

hvor den enkeltes arbeidsavtale ble respektert.

Advokatfullmektig Oddvar Lindbekk hos Norman & Co mener bruken av fristilling er svært betenkelig.

Tekst: Oddvar Lindbekk, advokatfirmaet Norman & Co


Arbeidsgivers adgang til kontroll av ansatteDet stilles stadig høyere krav til effektivitet, produktivitet og lønnsomhet. Sam-tidig har behovet for arbeidsgivers kontroll av ansatte blitt større og arbeidsgivers teknologiske mulighet til effektiv overvåkning økt. Som samarbeidspartner for Lederne mottar vi stadig spørsmål om lovligheten av diverse kontrolltiltak som er iverksatt eller planlegges gjennomført på arbeidsplasser i Norge

Kontrolltiltak kan være alt fra rusmiddeltes-

ting, tidsregistrering, kameraovervåkning og

adgangskontroll mv. Arbeidsgivers adgang til

å kontrollere sine arbeidstakere kan utledes

fra arbeidsgivers styringsrett og adgangen er

dermed begrenset ut fra saklighets og forholds-

messighetskravet som ligger i styringsretten. I

arbeidsmiljøloven § 9-1, heter det at arbeids-

giver bare kan iverksette kontrolltiltak overfor

arbeidstaker når tiltaket har saklig grunn i

virksomhetens forhold og det ikke innebærer en

uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren.

Lovligheten av kontrolltiltaket må også være i

samsvar med det generelle krav til fullt forsvarlig

arbeidsmiljø i arbeidsmiljøloven § 4-1.

Arbeidsmiljøloven oppstiller også visse saksbe-

handlingsregler som arbeidsgiver plikter å følge

ved igangsettelse av kontrolltiltak ved bedriften.

Det følger av arbeidsmiljøloven § 9-2 at

arbeidsgiver plikter så tidlig som mulig å drøfte

behov, utforming, gjennomføring og vesentlig

endring av kontrolltiltak med arbeidstakernes

tillitsvalgte.

I forhold til butikkansatte oppstår særlig

spørsmål knyttet til kontrolltiltak med formål

å avdekke straffbare forhold. Utgangspunktet

er at det tillates mer inngripende tiltak overfor

arbeidstakeren i slike saker. Et eksempel er

hvor flertallet i lagmannsretten (RG-2007-855)

godtok bevis som var fremkommet gjennom

spaning på arbeidstakeren på bakgrunn av

konkret mistanke om tyveri. Det avgjørende

for lagmannsretten var at arbeidsgiver hadde en

konkret mistanke om at denne arbeidstakeren

stjal fra jobben. Motsatt har Høyesterett (i Rt.

2001 s. 668) avskjært bevis som har frem-

kommet ved overvåkning av arbeidstaker, hvor

det ikke forlå konkret mistanke. Oppklaring av

straffbare handlinger blir altså sett på som et

så aktverdig formål, at mer inngripende tiltak

kan være lovlige. Det må likevel påpekes at der

politiet og påtalemyndigheten som i første rekke

skal avklare straffbare forhold.

Avgjørelser fra Arbeidsretten viser at ar-

beidsgiver til et visst punkt har adgang til å

kontrollere vesker og bager ved inn- og utgang

på arbeidsplassen. Arbeidsretten har også under

bestemte forutsetninger godtatt stikkprøver av

arbeidstakers private bil.

Arbeidsgiver har tradisjonelt hatt rett til å påse

at arbeidet utføres til den tid og på den måte

som er avtalt med arbeidstaker. Som vist over

er arbeidsgivers adgang til å overvåke ansatte

imidlertid ikke ubegrenset og vi opplever ofte

at mange arbeidsgivere går langt utover retten

man har til å kontrollere de ansatte. Som vist

over, beror kontrolladgangen i stor grad på en

interesseavveining mellom arbeidsgivers og

arbeidstakers interesser.

Etter vår mening er det svært viktig at partene i

arbeidslivet har et prinsipielt og avklart forhold

til kontrolltiltak på arbeidsplassen og at man

følger saksbehandlingsreglene ved innføring av

nye tiltak. Formålet bak reglene som begrenser

adgangen til kontrolltiltak er blant annet at den

ansattes integritet ikke skal krenkes gjennom

tiltakene som iverksettes. Enhver skal kunne gå

på jobb uten å føle seg overvåket eller forfulgt.

Tekst: Advokat Alf Kåre Knudsen, Hodneland & Co

Advokat Alf Kåre Knudsen hos Hodneland & Co mottar stadig spørsmål om lovligheten av diverse kontrolltiltak som er iverksatt eller planlegges gjennomført på arbeidsplasser i Norge.


Styrer kvinneledere i rett helseretningKvinnelige ledere er ikke alltid flinke til å tenke på helsa. For å forebygge sykemeldinger, laget en duo kurset «Kvinnekompasset».

Tekst: Ann-Mari Gregersen Foto: Alf Ove Hansen

Det er Kristin Dahlmo Løkke til venstre og Anita White Olsen til høyre. Bildet er tatt utenfor kontoret til duoen i sentrum av Sortland i Vesterålen.

SORTLAND I VESTERÅLEN: Det lyser over-

skudd av Anita White Olsen og kollega Kristin

Dahlmo Løkke i lokalene til Godt arbeidsliv. Et

overskudd de får av å ha tatt noen riktige valg

både jobb- og familiemessig. I tillegg trives de

veldig godt sammen. Selv om bakgrunnen er ulik

og meningene kan bli deretter, er de ikke som

hund og katt.

- Vi jobbet sammen i fem år før vi etablerte

firma sammen. Vi opplevde nemlig ofte da vi

samarbeidet om ting, at vi hørte helt ulike ting.

Det ble det mange spennende diskusjoner av,

og vi opplevde at vi hadde noe verdifullt i dette

spennet mellom oss, sier fysioterapaut/coach

Dahlmo Løkke og coach White Olsen, som har

ledelse-og organisasjonsutvikling i sin sekk.

Kombinasjonen av lederskap og helse ga dem

verdifull innsikt, og fikk duoen til å skjønne

viktige sammenhenger. Dette hjelper både dem

selv, og ikke minst mange kvinnelige ledere.

Blant annet via Kvinnekompasset.

STRESS OG URO I SVERIGEKristin Dahlmo Løkke leste i 2005 en rapport

om sykefraværsutviklingen til kvinnelige svenske

ledere, foretatt av Karolinska Insstitutet. Kvin-

nelige ledere hadde i løpet av noen få år 326

prosent økning i sykefraværet. Stress og uro ble

kartlagt som de viktigste årsakene til langtids-

sykefravær hos kvinnene.

- Hvordan kan vi forebygge en slik utvikling i

Norge? Hvordan kan ledere her står mer styrket

Del 1: StåstedKjernen i kompasset: Her kartlegges nøye både

lederrollen og hele 24-timers dagen til lederen.

Målet er at deltakerne skal bli bevisst sitt ståsted

og situasjonen både på jobb og privat. Her sees

det på hva som allerede er bra, og hvordan hele

dagen kan bli enda bedre. De finner den enkeltes

fokusområder, og så skreddersys oppgaver til den

enkelte. Første del er ellers innom temaer som

Stressmestring

Helse

Balansekunst mellom jobb og hjem

Mestring totalt sett

Lederrollen

Tid til refleksjon

Å vite hva som gir deg energi og overskudd -og

prioritere å bruke tid på dette også!

Lærdom: Mange deltakere har sett at de trenger

trenger de mer tid til refleksjon. Dersom de ikke

vet hvor de har sitt ståsted, blir store og små

veivalg vanskelig.

Del 2: Kart og terrengKjernen i kompasset: Alle må beskrive sine

kjerneverdier, både personlige og jobbmessige.

Dette er det mange som ikke har tenkt over, og

opplever det som krevende å måtte svare på.

Det er helt nødvendig å vite for at de skal bli

mer bevisst på valgene de gjør i hverdagen. De

får utviklet selvledelsesteknikker. Skal du være

en god leder, må du være god til å lede deg selv.

Kristin Dahlmo Løkke ble valgt inn i HMS-utvalget til Lederne, men valgte det bort fordi det medførte en del reising. Hun er aktiv for barna, og sitter i styret i barneorkesteret og er trener i skiklubben, der datteren Lise Løkke (5) går i.

til å klare både jobb og privatliv? tenkte kvin-

nene i Vesterålen.

Belastingsplager er den vanligste årsaken til

sykemelding i Norge i dag. Gruppen lettere

psykiske lidelse er raskest økende. I mange

tilfeller har disse plagene sammenheng med

hvordan livene leves. Belastningsplager kan ofte

være psykosomatiske, og ha sammenheng med

utilstrekkelighetsfølelse. Dette er en sammen-

heng den det gjelder ikke nødvendigvis ser selv.

FRISKFAKTORER- Den svenske forskningen tyder på at kvinne-

lige ledere er en utsatt gruppe. Erfaringen vår

gjennom jobben er at det er mange som strever

med å finne en god helhetsbalanse, og at det

over tid gir seg helsemessige utslag. Dette kan

forebygges, og vi laget en forretningside der

tanken er å gjøre bevisste valg og selv stå for

navigeringen. Ikke la seg styre av andre, eller

bare flyte med. I tillegg handler det om å løfte

fram alle positive friskfaktorer, forklarer duoen.

Kvinnekompasset går over fire samlinger på ett

år. De kvinnelige lederne får også oppgaver de

må gjøre mellom samlingene. Så langt har kurset

vært kjørt i sin helhet to ganger. De ulike delene

kan gi både kvinnelige og mannlige ledere noe

å tenke på. For ofte handler det om å ta seg tid

til å stoppe opp og bli bedre kjent med seg selv,

sine styrker, preferanser, behov og verdier.


Hvordan påvirker du andre, hvordan er du til å

sette av tid til oppgaver og ansatte? Tidsklemma

er døpt om til verdiklemme. Hva skal styre din

tid, og hva skal påvirke? Ikke bruk halve livet til

å si at du ikke har tid til ting. Fortell heller deg

selv og andre at dette er ikke noe du prioriterer.

Sett grenser, og si nei. For noen er dette er helt

klart tøffe mønster å endre, og dette må øves

konkret på.

Lærdom: Det jobbes mye med ledelsesverdier,

men når det skulle snakkes om personlige ver-

dier, fikk mange aha-opplevelser og fikk klargjort

mye. For disse verdiene styrer også måten du

utfører lederjobben på. Enkelte deltakere fikk en

bekreftelse på at de var på rett hylle. For andre

kolliderte de personlige verdier med jobben.

Noen måtte tenke godt over om de faktisk var

på rett sted.

Del 3: Navigatørene Å kunne navigere: Her kartlegges ulike

preferanser.

Hva styrer deg? Hvilke behov har du? Hva

gir deg energi? Hvordan forholder du deg til

informasjon? Hvilken livsstil har du? Når du

vet mer om hvem du er og hvilke ressurser og

preferanser du har, blir det lettere å se når du går

i fellene. Et følelsesmenneske er for eksempel

opplært og har som grunnpreferanse at hun skal

tilfredstille andres behov. Men når bikker dette

over, slik at hun svikter egne behov? Mange

definerer også seg selv utfra prestasjonene, og

ikke ut fra seg selv som et helt menneske. Her er

det potensiell grobunn for utvikling av psykoso-

matiske helseplager.

Lærdom: Denne delen setter ord på det mange

tenker. Prestasjonsbasert selvfølelse er et viktig

og følsomt tema. Å stille seg selv spørsmålet;

Hva måler jeg min suksess i? viser seg å være

viktig for mange. Flere deltakere fant ut at de

satte altfor store krav til seg selv både på jobb og

privat, og ville justere dem.

Del 4: VendepunktetEndring: Alle lager seg en konkret handlings-

plan.

Hvordan få nytte av det du har lært, slik at du

kan klare å komme fra tanke til handling? Alle

må derfor sette seg konkrete, realistiske og gjen-

nomførbare mål. Du må være villig til å betale

prisen for endringen. De fleste har en innsikt i

hva de bør gjøre noe med, men å forstå hva du

skal gjøre og hvordan, er straks vanskeligere. Her

er løsningen at oppgavene brytes ned, slik at

de blir små og konkrete. En skriftlig plan settes

opp. Hvem kan du spille på lag med? Hvor kan

du hente støtte? Alle oppgavene skal sjekkes

underveis, og du skal dokumentere hva som

skjer. Det blir ditt eget personlige verdibudsjett.

Lærdom: Kurslederne så at mange fra den of-

fentlige ledergruppen som var på et kurs, etterpå

valgte å ta større utfordringer. På den tiden var

det for eksempel ingen kvinnelige rådmenn eller

ordførere i deres region. Det er det nå.

Anita White Olsen og Kristin Dahlmo Løkke

oppfordrere dagens kvinnelige ledere, men også

de mannlige, til å komme seg ut av hverdags-

strømmen. Kan du rekke over alt, tilfredstille

andre og neglisjere egne sentrale behov over tid,

uten at det går ut over deg selv - før eller siden?

- Livet er slitesterkt og vi tåler mye. Når

kroppen sier ifra med fysiske, følelsesmessige,

adferdsmessige eller motivasjonelle reaksjoner,

er det imidlertid viktig å forstå dette språket

, ta det på alvor og gjøre større eller mindre

endringer. Selv har de gjort sine egne erfaringer,

og kjent på grenser for hva de kan og vil være

med på.

White Olsen: Jeg har blitt spurt flere ganger

de siste årene om å ta på meg styreverv. I dag

sitter jeg i to styrer, for Reno-Vest Bedrift AS og

Lederne region Vesterålen. Reno-Vest Bedrift

AS har en klar miljøprofil, og det er noe jeg vil

engasjere meg i. Jeg har styremedlem i Sortland

næringsselskap, men måtte avslutte etter en tid.

Å ha egen bedrift, krever sitt.

Svensk forskning tyder på at kvinnelige ledere er en utsatt gruppe. - Erfaringen vår gjennom jobben er at det er mange som strever med å finne en god helhetsbalanse. Dette kan fore-bygges, og vi laget en forretningside der tanken er å gjøre bevisste valg og selv stå for navige-ringen, sier Anita White Olsen og Kristin Dahlmo Løkke. Med på sparken er Lise Løkke.

På kurset Kvinnekompasset må alle beskrive sine personlige verdier. - Dette er det mange som ikke har tenkt over, og opplever det som krevende å måtte svare på, sier Anita White Olsen.


Jeg har også barn på 12 og 15 år som jeg vil

bruke tid på. Jeg er oppmann på volleyball-laget,

men sa nei til å være styreleder. Tiden er ikke

riktig for det akkurat nå.

Dahlmo Løkke: Å drive egen virksomhet

er som kjent både utrolig artig og til tider

krevende. Jeg opplever at jeg har en spennende

og utfordrende arbeidssituasjon som gir mening,

mestringsfølelse og arbeidsglede. Jeg fikk barn

sent i livet, og har nå en 5 og 10-åring. For meg

er det å være mamma med overskudd viktigere

enn å søke ekstra jobbutfordringer nå. Jeg ble

valgt inn i HMS-utvalget til Lederne, men valgte

det bort fordi det medførte en del reising. Det er

ei tid for alt! Jeg er nå i styret i barneorkesteret

og aktiv som trener for barna mine i skiklubben.

Da gjør vi noe morsomt sammen samtidig som

jeg gjør en innsats for mange andre barn. Det er

en viktig verdi for meg.

Slik kan sykefravær reduseresVårt budskap til dagens ledere, er at du kan ikke møblere deg bort fra sykefravær eller problemer. En vond skulder kan skyldes samarbeidsproblemer, og ikke en dårlig pult. Sykefravær kan handle om mye mer enn fruktkurver og treningsstudio.Ledere som vil redusere sykefravær hos sine ansatte, bør:

• Legge tilrette for ansattes utvikling• En leder bør bruke noen de kjenner

eksternt for å få dette til• Bidra til at ansatte stopper opp og re-

flektere over jobbhverdag og privatlivet, og sammenhengen mellom disse.

• Å legge til rette for en helsefremmende ar-beidsplass. Dette skal ikke bare forebygge sykefravær, men sørge for en holdning til at jobb skal være en plass for å få enda bedre helse.

• Ha fokus på trivselsfaktorene og medarbeider-skapet. Når yter den ansatte på sitt beste i sin jobb og opplever glede og mestring? Spør om dette for eksempel i medarbeidersamtaler.

• Finn den ansattes indre motivasjon. Det som betyr mest for ansatte er at de trives i jobb, og at den er meningsfylt.

Råd for å komme gjennom glasstaketVåg å ta utfordringer du har lyst på. Det er da du utvikler deg selv.Sier du ja til noe, husk at det betyr nei til noe annet – og motsatt.Du må ta konsekvensen av å ta nye utfordringer Skaff deg nettverk. Lederjobber er ofte ensomme jobber. Diskuter med andre som har samme utfordringer som deg selv

Ting tar tid. Utvklingsarbeid tar tid. Egenutvikling er en kontinuerlig prosess. Alt må ikke gjøres på få år.Får du lederutfordringer: Tenk etter hva DU virkelig har lyst på. Toppjobb, eller leder for barnas fotballklub? Hvis begge deler, hvordan legge til rette for deg selv og hvordan skal du organisere hverdagen?Anerkjenn deg selv når du gjør en bra jobb. Det skaper selvtillitt.

Det handler også om å ta seg en trygghet på at du har nok kompteanse og pondus til å ta en lederjobb.

Skap møteplasser for kvinnelige ledere. Relasjonsbygging er utrolig viktig. Vi har sett flere eksemple på at slike møteplasser bidrar til at det skapes nye ideer, firmaer og arbeidsplasser.

Bedre innboforsikringForsikringskontoret svarer:

- Prisen på innboforsikringen har økt kraftig siden i fjor, hva er årsaken til det?

- Det er riktig at innboforsikringen er blitt 340 kroner

dyrere siden i fjor – for de medlemmene som IKKE

hadde Superdekning fra før. Nå har vi innført den

beste dekningen for alle medlemmene, derfor økte

prisen, forklarer daglig leder Marita Jansen på Ledernes

forsikringskontor.

En viktig grunn til å utvide innboforsikringen er at

mange vanlige skader nå blir bedre dekket av forsik-

ringen.

- De aller fleste forsikringssummene får en kraftig

økning, for eksempel dekkes sykkel inntil kr 20.000,

tidligere kr 10.000. Dette er en svært vanlig skade på innboforsikringen, og

mange vil derfor nyte godt av forbedringen, sier Jansen.

Dekning i garasjeI den nye innboforsikringen er det ingen sumbegrensning på tyveri og

skade fra låst bod og garasje. Dette er også en vanlig forekommende skade

som mange medlemmer vil få nytte av. Alle ”plutselige og uforutsette

hendelser” har også dekning i vilkårene. For eksempel at flatskjermen

tipper i gulvet og ødelegges, eller at hunden din uventet forårsaker skader

på innbo og løsøre.

Flytting dekkesEr du på flyttefot? Nå har du også dekning for inntil kr 200.000 på skader

som oppstår i forbindelse med flytting.

- Utvidelsen av vilkårene fører til at det blir færre disputter om skadeopp-

gjør. Nå er de aller fleste skader – både vanlige og uvanlige - godt dekket

av de nye innbovilkårene, mener daglig leder Marita Jansen på Ledernes

forsikringskontor.

Visste du at du sannsynligvis kan kjøpe alle forsikringene du trenger gjennom Lederne?

Kontakt Ledernes Forsikringskontor på tlf. 22 54 51 50 (tast 2), e-post [email protected] eller se www.lederne.no/forsikring.


Bjørn Tjessem ny forbundssekretær for Ledernes region VestBjørn Tjessem (49) er fra 1. desember 2009 ny forbundssekretær for Ledernes region Vest. Norvald P. Holte tok da over som forbundssekretær for Ledernes region Olje og gass. Etter en søknadsrunde med mange sterke kandidater er det en person med solid organisasjonsbakgrunn Lederne nå har ansatt.

De siste tolv årene har Tjessem jobbet som valgt første nestleder i

YS-forbundet SAFE, der han har vært med på å bygge organisasjonen

fra 3.500 til 10.000 medlemmer innen olje- og gassvirksomheten. Hans

oppgaver i SAFE har blant annet vært å lede tariffavdelingen med ansvar

for forbundets avtaler og forhandlinger, samt drift og medansvar for tolv

ansatte.

- I en slik jobb er man alt fra ”sjelesørger” for medlemmer i vanskelige

livssituasjoner til saksbehandler, kursleverandør og forhandlingsansvarlig.

Jeg har god innsikt i hvordan fagorganisasjoner er bygget opp og hvordan

de virker, og trives svært godt med strategisk og målrettet utviklingsarbeid,

forteller Tjessem, som bor på Figgjo utenfor Stavanger. Han er med-

dommer i Jæren tingrett, sitter i fylkesnemnda for barnevern og sosiale

saker og har tidligere vært avdelingsleder for avdeling 733 i Fellesfor-

bundet (LO).

Spennende og utfordrende jobb- Gjennom mine år i SAFE har jeg fått et relativt godt innblikk i Ledernes

profil og virke, og da jeg så stillingsannonsen for Ledernes region Vest

tenkte jeg at dette hadde vært en spennende og utfordrende jobb. Både

anser jeg meg for å ha god kompetanse og mye å bidra med, men jeg

ser også store muligheter for videreutvikling siden stillingen gjør at jeg

blir kjent med flere bransjer og yrkesgrupper utenfor petroleums- og

leverandørindustrien som

jeg allerede kjenner godt.

For medlemmene håper jeg også det er verdifullt at jeg blant annet har god

kjennskap til norsk fagbevegelse, avtaler i privat sektor, rettssystemet og

det politiske miljøet.

Som representant for medlemmene har Tjessem i møter med arbeidsgivere

lagt vekt på å være konstruktiv og løsningsorientert, og i arbeidet med

tillitsvalgte jobber han for å veilede og støtte. Han er overbevist om at

engasjement for organisasjonsarbeid har en positiv smitteeffekt, og ønsker

å legge til rette for gode relasjoner mellom mennesker på tvers av stillinger

og hierarki.

- Ta kontakt!De som kjenner Tjessem forteller om en pliktoppfyllende, lojal og ærlig

mann som lett tar skikken der han kommer, har godt humør, er løsningsori-

entert og lett å engasjere.

- Jeg gleder meg enormt til å bli kjent med medlemmer og tillitsvalgte i

Lederne og særlig i region Vest. Det er bare å ta kontakt, oppfordrer den

nyansatte forbundssekretæren. Hans kontaktdetaljer står øverst i denne

artikkelen.

Tekst: Sverre Simen Hov Kontaktdetaljer til Bjørn Tjessem: E-post [email protected]. 900 42 387

Innholdet i nettskyenMed 98,8 prosent av Norges befolkning med tilgang på bredbånd ser vi at tilbud som baserer seg på å streame fra inter-

nett, i stedet for å lagre lokalt på hver maskin, blir mer og mer populært. I denne artikkelen skal vi ta en gjennomgang av et par tjenester som lever i nettskyen.

Spotify er en svensk tjeneste som har

tatt verden med storm. Den gir gratis

og lovlig tilgang til streamet musikk

på nettet. Her kan man høre på så

mye musikk man vil mot å høre på

en reklamesnutt ca. hvert 10 minutt.

Ønsker man ikke å høre reklame kan

man enten kjøpe et 24 timers pass

for kr. 9,-, eller så kan man velge å

betale kr. 99,- i måneden for å slippe

reklamen for alltid.

Mye av suksessen til Spotify er basert

på gode avtaler med plateindustrien,

noe som igjen er mye takket være

at plateindustrien eier store andeler

av aksjene i Spotify. Det ble nylig

rapportert at Spotify gikk forbi iTunes

i inntjening på digitalt innhold for flere

plateselskap, noe som er et veldig godt

tegn for denne tjenesten.

Spotify har et utrolig rikt musikkbibli-

otek. Riktignok er det en rekke band, både store

og små, man ikke finner i samlingen, eksempelvis

The Beatles, Pink Floyd og Metallica, men det er

likevel imponerende det man finner.

Ønsker man flere muligheter, som f.eks. at man

ikke trenger å være online for å høre på mu-

sikken, som kan være veldig greit de få gangene

man ikke har tilgang til internett; på hytta, på

reise, eller lignende, eller for å høre på musikken

på mobilen, må man inngå et abonnement til kr.

99,- pr. måned.

Spotify leverer mobilapplikasjon til iPhone og

Android telefoner. Spotify applikasjon på iPhone

fungerer nesten like bra som den innebygde

iPod applikasjonen, det eneste man mangler er

muligheten for multitasking, som gjør at man

f.eks. ikke kan gå på internett, skrive sms osv.

mens man bruker spotify. Musikken pauses

selvfølgelig hvis det kommer en innkommende

samtale. Multitask er en begrensning i selve

iPhone telefonen. På Android telefoner finnes

ikke denne begrensningen.

SpotifyAdresse: www.spotify.comTilbyr gratis innhold: Ja*Tilbyr abonnement: JaMulighet for å kjøpe innhold: Ja

*tilbyr gratis innhold mot reklame

Tekst: Tomas Jacobsen


Voddler er en ny videotjeneste som lar deg se

filmer gratis og lovlig via internett. Voddler har

et bibliotek av filmer som man kan "leie" eller

velge å se gratis mot at man sitter igjennom 5

minutter med tv-reklame før filmen begynner.

Filmene blir streamet til din datamaskin via

internett, og lagres ikke på din egen maskin.

Begynner man å se en film

må man se den ferdig i

løpet av 24 timer, ellers

starter hele prosessen på

nytt.

Fordelen med å se filmer

via internett er at man

kan sitte komfortabelt i

sin egen stue å se utvalget

av filmer, og man slipper

å dra til videobutikken

for å levere filmen tilbake.

Kvaliteten Voddler leverer

på filmene sine er foreløpig

kun i dvd-kvalitetet, da HD

materiale fremdeles er for

dyrt å streame, men dette

kommer nok i framtiden.

Ulempene er at Voddler ikke har det største

utvalget av filmer enda, men tjenesten er

fremdeles under utvikling, og biblioteket vil nok

øke betraktelig. Noen av filmene er ikke mulig å

se gratis, og da må man leie filmen mot betaling.

Prisen ligger mellom 25,- til 37,- kroner. Med

den prisen blir de fort lite konkurransedyktige.

Vi ser heller at de kommer med et abonnement

med "spis-så-mye-du-orker" konsept der man

betaler et fast månedsbeløp for å se så mye film

man ønsker hver måned.

Vi liker at noen klarer å komme med en

slik tjeneste som er et reelt alternativ til

piratkopiering av film, som har skadet bransjen

lenge. På denne måten får rettighetsinnehaverne

penger, og dermed muligheten til å investere i

framtidige filmer.

VoddlerAdresse: www.voddler.comTilbyr gratis innhold: Ja*Tilbyr abonnement: NeiMulighet for å kjøpe innhold: Nei

*tilbyr gratis innhold mot reklame

WiMP er en norsk tjeneste som er

veldig lik Spotify. Forskjellen mellom

WiMP og Spotify er at WiMp ikke

tilbyr gratis musikk mot reklame. Det

er en ren abonnementstjeneste som

koster kr 99,- pr måned.

I likhet med Spotify fungerer pro-

grammet på Windows, Mac og Linux.

Musikken blir ikke lagret på din PC

men så lenge du er bruker av tjenesten

har du fri tilgang til all musikken.

Det er også mulig å kjøpe musikk i

tjenesten på en enkel måte. Du vil da

kunne laste ned filene du har kjøpt til

din PC og har dem da til odel og eie.

Du kan da også fritt overføre dem til

din mobil eller MP3-spiller. WiMP har

enda ikke lansert en mobilapplikasjon

til iPhone slik som Spotify har, men

det er under utvikling.

WiMP skiller seg fra Spotify ved å fokusere

på nye artister og norsk musikk. Her henger

dessverre Spotify litt etter da de ikke har fått

avtaler med alle norske plateselskap enda. Med

lanseringen av WiMP vil dette kanskje legge et

større press på Spotify til å få i havn slike avtaler.

WiMP skiller seg også positivt ut ved å ha

anbefalinger av musikk bygd inn i programmet.

Her kan man oppdage mye musikk man ikke

visste om før. Da man ikke betaler for hvor mye

man bruker systemet er terskelen lavere for å

ikke bare høre på main-stream artistene.

Ønsker man å prøve WiMP kan man gjøre det

gratis i 30 dager.

WiMPAdresse: www.wimp.noTilbyr gratis innhold: NeiTilbyr abonnement: JaMulighet for å kjøpe innhold: Ja

HR og målesystemer i Norsk Ledelsesbarometer 2010

Viktig at du deltar:

Nå kan du delta i Norsk Ledelsesbarometer 2010, som vil omhandle HR og målesystemer. Bred deltakelse er viktig for å få et godt forskningsresultat.

Tekst: Bitten Nordrik og Sverre Simen Hov

Som i 2008 og 2009 har Ledernes forbundsstyre

vedtatt at Norsk Ledelsesbarometer skal gjen-

nomføres også i 2010. Norsk Ledelsesbarometer

gir Lederne økt kunnskap om egen medlems-

masse og stadig flere oppslag i media.

For 2010 blir det som tidligere en todelt under-

søkelse. Et mindre antall spørsmål om lønnsnivå

og lønnsutvikling ble gjennomført i midten av

januar 2010. Spørreundersøkelsens del 2, om

målesystemer og HR, sendes ut som e-post til

Ledernes medlemmer i begynnelsen av april.

Målesystemer og HRForuten lønnsundersøkelsen blir hovedtema

for Norsk Ledelsesbarometer 2010 muligheter

og utfordringer knyttet til målesystemer og

HR. Dette er et dagsaktuelt tema for de fleste

grupper Lederne organiserer.

Med senere tiårs teorier har målledelse blitt

presentert som en vinn/vinn situasjon. Teoriene

forutsetter at det stilles krav til virksomheters

måldefinisjon, som er ment å skulle frembringe

en ny form for indremotivasjon hos arbeids-

takerne. Gjennom slik indremotivasjon skal

arbeidstakere utvikle en form for forpliktelse

overfor organisasjonen som overflødiggjør

tidligere former for kontroll og gir arbeidsta-

keren mer frihet.

Innskrenket frihetSenere tids forskning har imidlertid avdekket

at kun en liten del av arbeidsstokken opplever

dette som en realitet, mens resten enten hevder

at forskjellen er liten eller har gått i retning av

innskrenket frihet i arbeidet på grunn av for

eksempel toppstyrte prosesser og mindre dialog

mellom arbeidstakerne og deres nærmeste

leder. Tendensen innenfor både industri,

offentlig sektor og vekst- og attføringsbedrifter

er at stadig flere mål fastsettes på grunnlag av

gjennomsnittsberegninger som arbeidstakere har

liten innflytelse på.

Fristilling i omstillingerBedriftens kartlegging kan eksempelvis få betyd-

ning ved fristilling. Fristilling refererer i denne

sammenheng til at arbeidstakerne, i forbindelse

med omstillingsprosesser, løses fra sine opprin-

nelige stillinger og arbeidsoppgaver frem til

den nye organisasjonen er på plass. Da kan den

fristilte gis tilbud om ny stilling, bli direkte

innplassert eller bedt om å søke på aktuelle

stillinger i den nye organisasjonen.

Fra juridisk hold har man lenge uttrykt bekym-

ring for at arbeidsgivere i denne forbindelse

kvitter seg med arbeidstakere som på grunn av

kompetanse eller personlighet ikke er ønsket

videre i den nye organisasjonen selv om det ikke

foreligger saklig grunn for oppsigelse. Slik sett

kan fristilling åpne for en omgåelse av stillings-

vernreglene.

Human Resource (HR)Kartleggings- og målesystemer er nært forbundet

med Human Resource (HR) ledelse. HR som

ledelsesfilosofi er utviklet i en amerikansk

kontekst uten de samme tradisjonene for

partssamarbeid som særlig Skandinavia og Norge

er kjent for. Flere forskere har i den forbindelse

påpekt forhold ved ledelsesmodellen som kan

utfordre partssamarbeidet.

Mens norske virksomheter på 1980-tallet valgte

å tilpasse HR etter våre samarbeidstradisjoner

mener flere forskere at det i dag velges mer

amerikaniserte modeller. Dette har fått stadig

flere arbeidstakerorganisasjoner til å benytte

begrep som ”fagforeningsfiendtlig” ledelse om

deler av praksisen som følger med HR.

Ekstraordinært årsmøte i Ledernes avdeling 171 SurnadalDet ble avholdt ekstraordinært årsmøte i Ledernes avdeling 171 Surnadal den 14. desember 2009 på Hammerstuene i Surnadalsøra.

Tekst: Marit Garmannslund

Det var stor oppslutning om møtet med en

deltakelse på rundt 50 prosent av medlemmene

i avdelingen. Hovedsak på årsmøtet var valg av

nytt avdelingsstyre. Det sittende styret ønsket

å fratre for å kunne slippe til nye medlemmer i

styrevervene, og det var derfor svært gledelig å se

at så mange hadde møtt frem til årsmøtet.

Følgende medlemmer ble valgt til nytt styre: Ny

avdelingsleder Leif Arne Børset (Pipelife A/S),

ny kasserer Olav Bergheim (Trollheim Vekst

A/S) og ny sekretær Jan Olav Svensli (Pipelife

A/S). Det nyvalgte styret ble enige om å komme

i gang med arbeidet i avdelingen så raskt som

mulig, og dato for nytt styremøte ble avtalt

umiddelbart. Det nye styret er foreløpig valgt

frem til neste ordinære årsmøte i avdelingen,

våren 2010.

Forbundssekretær Marit Garmannslund var

invitert til årsmøtet for å bidra med informasjon

og orientering fra sentralt hold.


Lederne mot de neste 100 årLedernes forbundsstyre har gitt organisasjonsut-valget i oppdrag å initiere et debattopplegg som skal vurdere om Ledernes vår organisasjonsform og -struktur er optimal.

Samtlige avdelinger i Lederne har fått oversendt

debattopplegget. Den enkelte avdeling be-

stemmer selv hvilke elementer i debattopplegget

man vil arbeide med, ut fra hva man vurderer

som mest relevant for sin situasjon. Det er

selvsagt ingenting i veien for at flere organi-

sasjonsledd kan gå sammen om felles innspill

dersom man finner det formålstjenlig.

Når avdelingene har bearbeidet

materialet, sendes innspillene til

forbundssekretær Susanne Persson

på e-post [email protected] eller

tlf. 908 80 991. Hun vil koordi-

nere innspillene sammen med

administrasjonen og organisasjonsutvalget, med

rapportering til forbundsstyret.

Frist for innsendelse er den samme som

forslagsfristen til kongressen, som er 15. mai. På

bakgrunn av innspillene vil det bli utarbeidet

en delrapport som blir presentert på høstens

kongress. På bakgrunn av denne delrapporten,

og behandlingen av den, blir det så vurdert om

organisasjonsdebatten skal fortsette.

Vi har nå tatt for oss en rekke spennende

områder og spørsmål opp til debatt. Nå er det

opp til de lokale leddene å bringe debatten ut og

helt ned til grasroten i organisasjonen. Vi vil at

alle skal være med og at alle skal bli hørt.

Så oppfordringen er klar! Start debatten og

gi oss svarene. Vi ser frem til å grave oss ned

i alt som kommer inn og presentere dette på

kongressen i september 2010.

Ledernes avdeling 4 Stavanger 100 årOmtrent ett år før organi-sasjonen Ledernes 100-års-jubileum, feiret avdeling 4 i Stavanger 26. september 2009 sine første 100 år som ble rundet 12. mars 2009.

Tekst: Fridtjov Jensen

Kun avdelingene i Bergen, Fredrikstad

og Trondheim er eldre enn Stavan-

geravdelingen, der det i 1909 var

hermetikkindustrien som dominerte.

Ett av de første vedtakene avdelingen

gjorde var et nøytralitetsdirektiv for

medlemmenes opptreden under streik.

Representanter fra Bergen, Fredrikstad,

Trondheim og Stavanger etablerte 10.

juli 1910 den nasjonale organisasjonen,

og fra Stavanger møtte den gang

støberimester Carl L. Clemetsen og

bestyrer for Stavanger konserveringsfa-

brikk, H.M. Bache.

Eget husStavangeravdelingen eide først hus i Berge-

landsgaten 29, det gamle Folkets Hus der den

Apoliske Tro i dag holder til. Så kom nedgangs-

tidene og det ble for dyrt å sitte med huset, men

ved et gunstig makeskifte fikk avdelingen overta

Skagen 37 i 1929. Dette huset fremstår i dag

som et kvalitetsbygg. Det er fullstendig renovert,

og tilfører avdelingen gode leieinntekter som til i

dag i det vesentligste har gått til å betale ned lån

i forbindelse med oppussingen.

Selve feiringenTil feiringen i Stavanger 26. september 2009

var gjestene Jan Olav Brekke (forbundsleder),

Gudmund Gulbrandsen (forbundssekretær),

Norvald P. Holte (forbundssekretær), Jan Roald

Nysæther (forbundsstyremedlem og leder for

Ledernes avdeling 17 Stord) og Geir Høines

(nestleder for Ledernes avdeling 14 Haugaland)

invitert.

De vel 85 personene som deltok på festen i

bankettsalen på Victoria Hotel i Stavanger fikk

en munter opptreden før maten fra Rogaland

Barneteater som fremførte fra Ajax. Dette er

godt kjent i Stavanger.

Kveldens hovedtaleHovedtalen ble fremført av Fridtjov Jensen,

leder for avdelingen siden 2001 og styremedlem

uavbrutt siden 1976. Han har vært åtte år i

forbundsstyret, er medlem av utvalget for sam-

funnsutvikling og sitter i de regionale utvalgene,

og understreket at han har hatt en utrolig tid i

et for ham fantastisk forbund. Han har en drøm

om at Lederne blir like kjent i det offentlige rom

som de andre forbundene.

- Alt for mange kjenner ikke navnet vårt, men

jeg vil gjerne gi honnør til forbundssekretær

Norvald P. Holte som har gjort en kjempeinnsats

for Ledernes region Vest, blant annet med

gode medieoppslag. Dette er med og vekker

interessen hos en hel gruppe personer; og

den gruppen er stor; nemlig de uorganiserte,

poengterte Jensen, som har en drøm om at

kvinneandelen styrkes fra dagens 25 prosent av

medlemsmassen.

Gaver til avdelingenForbundsleder Jan Olav Brekke snakket om

forbundets historie og 100-årsjubileet i 2010,

og poengterte at han er veldig fornøyd med

tingenes tilstand for tiden.

- Det er ro blant ansatte og tillitsvalgte, økono-

mien er der den skal være og aldri har det meldt

seg inn så mange nye medlemmer som nå. Med

andre ord jobbes det for tiden godt fra alle hold,

sa Brekke, som overrakte pengegave og blomster

til Stavangeravdelingens leder.

Nok en gang: Takk til dere alle; også til dem som

måtte kaste inn håndkleet i siste liten grunnet

sykdom!

Stavangeravdelingens 100-årsfeiring fant sted i bankettsalen på Victoria Hotel i Stavanger 26. sept. 09.


Lederne på personalkonferansen for offentlig sektorPå den årlige personalkonferansen for offentlig sektor på Lillehammer 19. - 21. januar var Lederne til stede med egen stand. Det ble vist stor interesse for Ledernes stand, og den ble besøkt av mange deltakere.

Tekst: Marit Garmannslund (bransjeansvarlig

for offentlig sektor i Lederne).

HR Norge stod som arrangør for konferansen,

og hadde lagt opp et omfattende og interes-

sant program med gode foredragsholdere fra

ulike virksomheter i både offentlig og privat

sektor. Fra Lederne deltok bransjeansvarlige for

offentlig sektor i Lederne, Marit Garmannslund

og Christen Wallekjær Olsen.

Totalt var det møtt frem 410 deltakere, inkludert

26 utstillere. Disse representerte hovedsakelig

bredden innen ledelse og HR i offentlig sektor,

og kom bl.a. fra departementer, universitet,

høgskoler, fylkeskommuner, sykehus, direkto-

rater og offentlige etater. Flere av utstillerne kom

også fra private virksomheter, som leverandører

av tjenester til offentlig sektor.

Det ble vist stor interesse for Ledernes stand,

og den ble besøkt av mange deltakere. Etter

konferanseavslutning første dag ble det invitert

til ”mingling” blant utstillere og deltakere, og

dette var et utmerket utgangspunkt for å komme

i kontakt med alle som var tilstede.

Informasjonsmateriell, visittkort og andre profi-

leringsartikler gikk unna, og det ble etter hvert

mange og lange diskusjoner om Lederne. Siden

Lederne også deltok for første gang, ble det vist

ekstra interesse for denne ”nye” organisasjonen i

offentlig sektor.

Etter at Lederne for alvor tok steget inn i

offentlig sektor og tiltrådte avtalene til Kommu-

nesektorens og interesse- arbeidsgiverorganisa-

sjon (KS), er det viktig at Lederne er til stede

der offentlig ansatte ferdes. Deltakelse på slike

konferanser er en god anledning til å markeds-

føre Lederne på en ny og effektiv måte, og bidrar

til at Lederne blir et kjent navn, og ikke minst,

et naturlig valg for ledere i offentlig sektor.

Hektisk på Nymo i Grimstad

Her løfter kranfartøyet Rambiz den 1.530 tonn tunge boremodulen om bord i fartøyet Favorita, som 10. desember satte kursen mot Dahlian nord-øst i Kina.

Tekst: Øyvind Larsen

Dette er den fjerde og siste boremodulen i denne serien som nå er bygget

ferdig på Nymo i Grimstad. Det var lenge snakk om en femte rigg, men

den ble lagt på is etter finanskrisen. Disse boreriggene har sysselsatt

bedriften i fire år, og nå trenger man nye oppdrag.

Turen til Kina tar vel 40 døgn, koster rundt fem millioner dollar, og går

gjennom Suezkanalen. Det er det kinesiske boreselskapet Cosl som er

oppdragsgiver, og riggen vil sannsynligvis bli lagret lenge i Dahlian da

understellet ikke er påbegynt.

Nymos to neste store utfordringer blir ferdigstillelse av en boremodul for

Maracc som skal være ferdig og levert innen utgangen av 2010, og tre store

boligmoduler som skal være ferdig først i juni 2010. Da kommer båten

disse skal monteres på fra Indonesia. Nymo må da ferdigstille denne båten

og montere modulene

ombord.

ConocoPhilips har

kontrakt på tre år i

Nordsjøen for dette

som blir verdens

største bolighotell

med plass til 450

personer. Alt dette skal

være ferdig og levert i

løpet av tre sommer-

måneder, så det blir en

hektisk sommer i Tromøysund ved Arendal midt i ferietiden.

Medlemsmøte i avd 6 Drammen:

10. november arrangerte avdeling Drammen medlemsmøte. Over tjue med-lemmer stilte på møtet på First Hotel Ambassadeur.

Tekst: Christen Wallekjær Olsen

Avdelingens leder Ivar Nilsen orienterte om lo-

kale saker. Videre oppfordret han medlemmene

til å være flinke til å stille opp på avdelingens

arrangementer. Han snakket bl.a. om at det å

stille opp på et årsmøte ikke er ”farlig”. Dette

fordi valgkomiteen på forhånd har ferdigstilt

arbeidet med å skaffe representanter til styret.

Det er derfor ingen fare for at man blir valgt til

styreposisjoner fordi om at stiller på årsmøtene,

sa han. Etter Nilsens innlegg hadde forbundsse-

kretær Christen Wallekjær Olsen et kort innlegg

om nytt fra forbundet.

- Ikke bland legen bort i helsa di

Kveldens ”trekkplaster” var lege Magnar Kleiven.

Han sørget for at lattermusklene fikk trim, selv

om han snakket om et alvorlig tema. Han sa bl.a.

at vi ikke bør blande legen bort i helsa vår. Dette

fordi han skiller på helse og sykdom. Sykdom er

noe noen av oss har, som følge av en diagnose.

Mens helse er noe vi i stor grad kan styre selv.

Kleiven fikk oss til å le av et alvorlig tema – og

det har ingen vondt av.

Honnør til Drammensavdelingen for at dere tok

initiativ til en interessant temakveld. Det ble

et meget vellykket møte. Så takk for en veldig

hyggelig kveld – jeg kommer gjerne tilbake ved

en senere anledning.

Arne Tjemsland i Stavanger fikk Kongens sølvEn av de mest markante og trofaste tillitsvalgte i Ledernes avdeling 4 Stavanger, Arne Tjemsland, ble 8. desember tildelt Kongens fortjenst-medalje i sølv. Overrekkelsen ble foretatt av Stavangers ordfører Leif Johan Sevland under en flott seremoni på Radisson Blu Atlantic Hotel.

Tekst: Fridtjov Jensen på vegne av Ledernes

avd. 4 Stavanger

Tilstede foruten ordfører Sevland var Arnes

nærmeste familie samt tre direktører fra Bergen

Group Rosenberg med administrerende direktør

Kyrre Nese i spissen. Undertegnede deltok også

som Arnes inviterte fra bedriften.

Ansatt i 51 årArne Tjemsland har vært ansatt ved

Rosenberg i 51 år der han begynte

15. desember 1958 som kontor-

lærling. Han var også innkjøps-/

materialkonsulent og speditør før

han var arbeidsleder/kjøresjef fra

1967 til 1985. Han ble deretter

seniorplanlegger/driftøkonom. Han

er for tiden også driftsøkonom med

ansvar for mindre prosjekter.

Arne har vært medlem av Lederne siden 1968,

og tillitsvalgt i avdeling 4 Stavanger helt siden

1972. De siste 20 år som superkasserer, og det

er han fortsatt! Arne har også vært tillitsvalgt for

Lederne i bedriftsgruppen på Rosenberg siden

1975 og frem til i dag. Her som tillitsmann,

kasserer og styremedlem.

ProblemløsendeArne er en fantastisk mann å ha rundt seg. Som

kjennetegn kan det sies at han er nøyaktig,

systematisk, tillitsfull, ansvarsbevisst og

problemløsende. Alt Arne foretar seg blir utført

på en særs profesjonell måte, og han er ikke redd

for å gi beskjed om det han ikke måtte være

fornøyd med.

Videre er han en som koser seg i det sosiale

livet, men mest er han nok familiemann med

store bokstaver. Han og Anne Vigdis er utrolig

samkjørte med enighet om det meste, og har tre

flotte sønner. Familiehytten på Mosterøy rett

utenfor Stavanger er stedet hvor Arne og fruen

ofte lader batteriene.

Ledernes avdeling 4 Stavanger gratulerer med

en velfortjent utmerkelse, og ønsker et fortsatt

rikt liv!

Å lære å jobbe med livet - å lære å leve på jobben

T.v. Stavangers ordfører Leif Johan Sevland som 8. desember tildelte Arne Tjemsland, mangeårig tillitsvalgt i Ledernes avdeling 4 Stavanger, Kongens fortjenstme-dalje i sølv


Lederne i Stortingsmøte om prosessindustrienRammebetingelsene for fortsatt norsk prosess- og aluminiumsin-dustri var tema for møtet som Lederne hadde med flere repre-sentanter for Stortingets næringskomite 6. januar. På møtet ble det lagt stor vekt på at produksjonen av aluminium globalt er i sterk vekst, mens man i Norge sliter tungt fordi vi er i ferd med å tape konkurransen grunnet dårligere økonomiske og energimes-sige rammebetingelser.

Tekst & foto: Tor Hæhre

Administrerende direktør Per Øyvind Sævartveit

ved SØRAL på Husnes, som også deltok på

møtet, redegjorde for hvorfor et ledende alumi-

niumsverk som SØRAL går for halv kapasitet og

har måttet permittere 100 medarbeidere. Han

fortalte at energigrunnlaget for aluminiumspro-

duksjon i store deler av verden, spesielt i Asia, er

billig og basert på kullkraft, men med CO2-

utslipp tilsvarende det dobbelte av hva Norge

slipper ut i dag. Hovedproblemet for Norges

del, som har omkring 10 prosent av verdens-

produksjonen, er rundt 10 milliarder kroner i

ekstrakostnader

grunnet vår

pris på energi.

På bakgrunn av

den høye prisen

på energi i

Norge i forhold

til andre land,

uttrykte Sævartveit stor bekymring for framtiden

for norsk aluminiumsindustri.

- Dersom vi ikke får konkurransedyktige betin-

gelser, vil man risikere at næringen må bygges

ned, noe som både vil medføre tap av viktig

industrikompetanse, nedleggelse av fabrikker

og oppsigelser av mange tusen av ansatte, sa

Sævartveit.

Pågående arbeid i EUPå møtet kom det fram at EU har et arbeid

gående som omfatter bedrede konkurransebe-

tingelser for sine medlemsland innenfor samme

område. Det kom derfor en sterk henstilling fra

delegasjonen om at dette arbeidet i EU måtte

følges nøye, og at Norge i størst mulig grad

må påvirke dette arbeidet slik at man måtte få

tilsvarende bedringer i rammebetingelser for

norsk aluminiumsindustri.

Stortingsrepresentantene Tore Nordtun, Torfinn

Opheim og Terje Lien Aasland lovet å gjøre det

de kunne for å bidra til å bedre rammebetingel-

sene for industrien gjennom påvirkning i både

nasjonale og internasjonale fora.

Fra Lederne møtte forbundsleder Jan Olav

Brekke, nestleder Tor Hæhre, Ragnar Vågen fra

Lederne/SØRAL, Ove Ellefsen fra Lederne/

Hydro Karmøy, samt Terje Friestad fra NITO/

Hydro og Dag Olav Horvei, NITO/SØRAL.

På møtet i næringskomiteen på Stortinget møtte f.v.: Terje Friestad, Ragnar Vågen, Dag Olav Horvei, Jan Olav Brekke, Per Øyvind Sævartveit, og Ove Ellefsen.

Endringer i Coop4. januar 2010 skiftet Coop NKL SA navn til Coop Norge SA. Ola H. Strand, tidligere administrerende direktør for SAS Braathens, er administrerende direktør i dette selskapet, med datterselskapene Coop Norge Handel AS, Coop Norge Eiendom AS og Smart Club AS.

- Heller enn at Coop blir tatt igjen av Rema, ser

jeg for meg at Coop skal nærme seg Norges-

Gruppen i størrelse. Det sier administrerende

direktør Ola H. Strand i Coop Norge til

Adresseavisen.

Om sine første erfaringer med Coop, sier han:

– En fantastisk organisasjon. Jeg er imponert

over mangfoldet og omfanget. I løpet av de

få ukene jeg har bak meg i Coop, har det gått

opp for meg hvor sterkt kooperasjonen faktisk

står, ikke bare i Norge og Norden, men i mange

andre europeiske land. Til og med i USA. Vi har

å gjøre med en viktig del av den økonomiske

virkeligheten i store deler av verden gjennom

mer enn 150 år, sier Strand.

De seks fagorganisasjonene på SØRAL på Husnes deltok 16. desember 2009 på fellesmøte for å drøfte utfordringene for bedriften. Fra Lederne deltok avdelingsleder for Ledernes avdeling Kvinnherad, Ragnar Vågen, forbundsleder Jan Olav Brekke og forbundssekretærene Norvald P. Holte og Bjørn Tjessem.

Alle fagorganisasjonene samlet på SØRAL Husnes

De seks fagorganisasjonene på SØRAL Husnes

hadde invitert sentrale personer i sine organi-

sasjoner til et møte for å orientere om SØRAL

sin vanskelige situasjon. Ragnar Vågen ønsket

representantene fra Lederne, Negotia, FLT,

NITO, Tekna og Industri Energi velkommen til

møtet i Krokolabrekko torsdag 16. desember

2009. I tillegg til de inviterte gjestene møtte le-

derne for de samme organisasjonene på SØRAL,

samt personalansvarlig Sveinung Grønstøl og

administrerende direktør Per Øyvind Sævartveit

fra SØRAL. I sin åpning trakk Ragnar Vågen

frem manglende kraftkontrakter som hoved-

saken. Han la vekt på det gode samarbeidet på

SØRAL i denne situasjonen.

Uten kraftavtaler fra 2013Per Øyvind Sævartveit så det som svært positivt

at så mange møtte, og også han understrekte

det gode samarbeidet som avgjørende for

hvordan situasjonen er håndtert. Han pekte på

at SØRAL er uten kraftav-

taler etter 1. januar 2013.

Rammevilkårene etter 2013

spiller en vesentlig rolle også

for kortsiktige vurderinger.

Målet er å få B-hallen i drift,

men dette medfører betydelige kostnader som

eierne må vurdere opp mot andre alternativer.

Oljeinntekter på vei nedNorges eksportinntekter fra olje er på vei ned.

Skal vi kunne opprettholde importen vår må

vi sørge for å opprettholde eksportinntekter fra

blant annet kraftintensiv industri. Det er fire ting

som påvirker vurderingene rundt utsiktene til

norsk aluminiumsindustri:

• Storstilt kraftutveksling. Kraftbransjen

posisjonerer seg for et større marked.

Statnett planlegger enorm utbygging

av kabelkapasitet. Større utveksling

gir høyere kraftpris i Norge.

• All metallproduksjon i Norge er basert

på vannkraft. Mye lavere utslippstall for

CO2 sammenlignet med gass/kull.

• Vi er verdensledende på teknologiutvikling.

• Vi har bygd opp et svært

høyt kompetansenivå.

Kullbaserte prosjekterSævartveit gikk inn på prognosene for etter-

spørsel etter aluminium som viser en vesentlig

økning. Han viste til den betydelige globale

overkapasiteten frem til 2015, og alle de store

prosjektene som i all hovedsak er basert på kull

som står klare til å starte opp i perioden frem til

2012.

Lederne tar industriens utfordringer på alvorEtter møtet ble gjestene tatt med på omvising i

elektrolysen og støperiet. Ragnar Vågen takket

Jan Olav Brekke, Norvald P. Holte og Bjørn

Tjessem for at de møtte opp fra Lederne.

- Dette viser at Lederne tar vår type industris

utfordringer på alvor. Det er godt å ha med seg i

disse vanskelige tidene, poengterte han.


Stormbergguruen til Ledernes HMS-konferanse 201029. april 2010 kommer Steinar J. Olsen, gründer og daglig leder for Stormberg, til Ledernes HMS-konferanse for å snakke om Stormbergs filosofi. Den sier blant annet at en av fire ansatte i bedriften skal ha en bakgrunn som gjør det vanskelig å få innpass i arbeidslivet.

Konferansen avholdes i år på Rica Park Hotell

i Sandefjord i samarbeid med Ledernes region

Sør.

- Årets hovedtema er ”Hvordan holde ut i et

inkluderende arbeidsliv”, forteller leder av

Ledernes HMS-utvalg, forbundssekretær Trond

Jakobsen. Det er gjort avtaler med attraktive

innledere.

Første IA-leder- Magnar Kleiven var den første leder for sty-

ringsgruppen for Inkluderende Arbeidsliv (IA).

Han har arbeidet som bedriftslege ved Norsk

Hydro i Porsgrunn, Skien kommune, Sandefjord

og vært medisinsk fagsjef i NHO. Kleiven er en

ofte brukt og engasjerende foredragsholder, både

på grunn av sin erfaring, men også på grunn av

sine noe utradisjonelle innfallsvinkler, sier Ja-

kobsen. Kleiven jobber i dag på Vivilja AS, og er

utdannet lege, akupunktør og bedriftsøkonom.

Verdiskapning i StormbergI tillegg har HMS-utvalget altså gjort avtale

med Steinar J. Olsen, gründer og daglig leder i

Stormberg.

- Olsen står for verdiskapning i dobbel forstand.

Ikke bare fordi hans bedrift tjener penger, gir

arbeidsplasser og betaler skatt til samfunnet,

men også fordi han ansetter mennesker som

vanligvis har en tung vei å gå for å komme

seg inn i arbeidslivet. I Stormberg snur man

søknadsbunken for hver fjerde person man tar

inn i bedriften, forteller Jakobsen.

Steinar J. Olsen er en samfunnsengasjert person,

som gjør seg selv tilgjengelig og deler sitt

engasjement gjennom flere sosiale medier.

Gratis for medlemmer av LederneHMS-utvalget har dessuten engasjert rådgiver

Lars Trøan ved NAV Arbeidslivssenter Vestfold

som vil sette fokus på lederens handlingsrom

innenfor IA-begrepet. Det legges også opp til at

deltakerne selv skal kunne være aktive gjennom

gruppediskusjoner og få muligheten for å

diskutere spørsmålsstillinger i plenum.

For medlemmene i Lederne er deltakelse på

konferansen gratis. Bindende påmelding til

konferansen skjer til Karin Backer på e-post

[email protected] innen 25.mars 2010.

Ledernes HMS-utvalgUtvalgets mandat er å sette fokus på

HMSrelaterte emner, gi innspill til aktuelle

høringsuttalelser, avholde konferanser og for

øvrig være rådgivende for forbundsledelse og

forbundsstyret. For mer informasjon, kontakt

Trond Jakobsen på e-post [email protected] eller

tlf. 480 23 162.


Steinar J. Olsen er gründer, daglig leder for Stormberg og regnet som en guru på sosiale medier i Norge. 25 prosent av hans ansatte har hatt en tung vei å gå for å komme seg inn i arbeidslivet.

Dette er utsagn fra to ansatte ved MN Vekst AS

i presentasjonsvideoen bedriften fikk laget til

markering av sitt 20-årsjubilem. Jorulf og Kåre

formulerer enkelt det som er en av arbeidets

viktigste dimensjon – nemlig det å bekrefte at

vi alle er verdifulle både i produksjon og for

hverandre.

To år som daglig leder ved MN Vekst har lært

meg mye. Det å bli sett og det å få bekreftelse på

at en er viktig for andre er helt fundamentalt for

alle mennesker. Dette er også på mange vis selve

kjernen i Maslows behovspyramide. De to siste

årene har overbevist meg om at dette – det å bli

sett og det å få anerkjennelse – er så fundamen-

talt at vi uansett medfødt bagasje og uansett

alder, oppfører oss i ulike varianter som mitt

4-årige barnebarn som roper ”Bæssfar, bæssfar

–sjer du mæ” når han står på hodet. Dette er det

helt fundamentale for oss alle som arbeider med

mennesker.

Og da tilbake til Jorulf og Kåre. De uttrykker

nettopp at det er i arbeidssituasjon vi som

voksne får denne fundamentale bekreftelsen.

Dersom vi menneskene – slik jeg opplever hver

dag ved MN Vekst – er skrudd slik sammen

at vi alle ønsker å bidra og styrke fellesskapet

gjennom innsats og arbeid, blir diskusjonen om

sykefravær utfordrende.

La oss anta at vi menneskene

er slik jeg sier. Mennesket er

ikke skrudd slik sammen at

det vil lure seg unna og yte

minst mulig slik at kontroll,

premiering og rapportering er

de viktigste drivkreftene.

Ledelse av mennesker er et sammensatt og

utfordrende oppdrag i enhver organisasjon. Som

skolemann med et kvart århundredes praksis i

barneskole har en sett at all pedagogisk metode-

utprøving konkluderer med et mantra – nemlig

ta ledelsen. For pedagoger finnes det en forutset-

ning for å lykkes – nemlig å ta ledelsen i klassen.

Dette skulle en tro var en selvfølgelighet, men

jeg mener de siste tiårs skoleutvikling i for stor

grad har vært neglisjering av klasselærerens

faglige autoritet og en unyansert tillit til ”ansvar

for egen læring”. I noen tilfeller har dette ført til

en Laizze-fair-pedagogikk der all aktivitet tolkes

til positiv aktivitet.

Ledelse handler i stor grad om definering av mål,

veier og aksept. Dette er arbeidsledelse og dette

er klasseromsledelse. Men ledelse må samtidig

ta utgangspunkt i et menneskesyn om at alle

ønsker å bidra og yte.

Problemet i dette resonnementet er hvordan

sikre kvalitet i det arbeidet som utøves. Dette

må sikres, men konsekvensen bør ikke være

et kontrollsystem som til slutt ender opp i et

system basert på at mennesket må kontrolleres

for ellers vil det lure seg unna alle oppgaver og

alt ansvar.

Mennesket ønsker å yte. Da blir ”sykefravær”

som ikke er grunnet i sykdom, et fravær grunnet

forhold som ligger utenfor en selv. Da blir fravær

noe som har årsak i arbeidets art eller organise-

ring. Både arbeidets art og arbeidets organisering

er en ledelsesutfordring. Og det er ikke til å

komme forbi. Når sykefraværet innenfor ulike

bransjer varierer opp mot 10 prosent mellom

ulike virksomheter med samme type arbeids-

oppgaver, er det mest nærliggende å mene at

dette skyldes ulike ledelsesformer.

Historisk og utviklingsmessig har vi i Norge i

dag svært høy arbeidsinnsats fra befolkningen.

Samtidig begrunnes NAV-reformen i at mange

hundre tusener i yrkesfør alder er utestengt fra

arbeidslivet. Arbeidspress, organisering, mangel

på relevant kompetanse og ledelse fører til at

mange ikke makter det effektivitetspresset som

ligger i 100 prosent innsats i hele yrkesløpet.

Skreddersøm og individuell tilpasninger – ikke

minst i arbeidstid – vil etter min mening være

med på å hindre utstøting av arbeidslivet

og redusert fravær. Da blir ikke spørsmålet

mer kontroll, mer standardisering á la svensk

sykemelding og mer krav - men heller mer

inkludering, mer individualisering og mer

skreddersøm.

LESERINNLEGG Kåre Aalberg

Sykefravær, ledelse og verdi av arbeid”Dersom livet skal ha noen verdi, må jeg ha noe å gå til” (Jorulf Sedtnan). ”Det å være uten et arbeide gjør noe med et menneske - også innvendig” (Kåre Sæther).

For Kåre Sæther har utvilsomt rett:”Det å være uten arbeid gjør noe med et menneske – også innvendig!”Kåre Aalberg

Daglig leder for Midtre Namdal Vekst

Tusen takk for god hjelp!

LESERINNLEGG Thomas K. Hamre

Jeg vil rette en stor takk til Ledernes advokatfor-

bindelse Alf Kåre Knudsen i Hodneland & Co

og Susanne Persson i Lederne. Dette på grunn av

den gode hjelpen jeg fikk av dem, som førte til

full seier over tidligere arbeidsgiver.

Jeg vil også oppfordre andre medlemmer av Le-

derne til å ta kontakt med sin organisasjon hvis

de føler at noe ikke er riktig på sin arbeidsplass.

Det er utrolig hva enkelte arbeidsgivere kan

finne på for å tøye regelverket til sin fordel.

Med vennlig hilsenThomas Kåre Hamre


Trygve Norman var en viktig støttespiller for

Lederne gjennom mer enn fire tiår. Han døde 9.

februar 2010, 95 år gammel.

Trygve ble i 1945 ansatt i det som i dag er

Advokatfirmaet Norman & Co ANS. Han ble

partner i firmaet da han ble høyesterettsadvokat

i 1950. Firmaet har eksistert siden 1878, og

som tradisjonen var, besto firmaets navn av

partnernes navn. Navnet endret seg derfor over

tid. Nå er tradisjonen en annen, og det er Trygve

som er opphavet til dagens firmanavn.

Da Trygve begynte i Norman & Co hadde fir-

maet allerede lenge vært fast advokatforbindelse

for Lederne. Vi vet ikke nøyaktig hvor lenge,

men trolig helt fra Lederne ble stiftet i 1910.

Trygve arbeidet med mange rettsområder,

blant annet bergrett og strafferett. Han var

fast forsvarer ved Høyesterett, og redaktør av

Retstidende, men arbeidsrett og bistand til

Lederne var et stort og viktig arbeidsområde.

Han var rådgiver for Lederne i tariffrettslige

saker, og han bisto i forretningsjuridiske

spørsmål. For eksempel forhandlet han frem den

kontrakten som ga Lederne en gunstig leierett i

Drammensveien 40 fra bygget sto ferdig i 1964.

Hovedtyngden av arbeidet for Lederne var

allikevel å bistå enkelt-

medlemmer som fikk

oppsigelse, eller på andre

måter kom i vanskelig-

heter i tilknytning til sitt

arbeidsforhold.

Trygve hadde et sterkt

engasjement for sitt fag og

sine klienter, og han var

en vennlig og imøtekom-

mende mann.

Da Trygve hadde passert

70 år drev han firmaet

alene. Det gledet ham at

sønnen Nikolai sammen

med Morten Ringvold

gikk inn som partnere i

1986. Da følte han at firmaets framtid var sikret.

Etter dette har vi blitt flere advokater, men

Trygve hadde selv en rekke saker for Lederne

i til langt ut på 1990 tallet. At firmaet fortsatt

drives på en god måte var viktig for ham til det

siste. Vi hadde sist besøk av ham på 95 årsdagen

i november. Vi vet at han hadde stor glede av

besøket.

For oss som er partnere og ansatte i Norman

& Co i dag, er Lederne en stor og viktig

oppdragsgiver. Vi er bevisst at dette er en

forbindelse vi har overtatt fra Trygve, og vi vil

bestrebe oss på å ivareta Lederne og Ledernes

medlemmer med samme omsorg og engasje-

ment som Trygve viste i sin tid.

På vegne av partnere og ansatte i Norman & COVidar Lindbekk

Trygve Norman har gått bort

Trygve Norman på firmatur til Finse for ca ti år siden.

LESERINNLEGG Frede Sund

Det er utrolig hva politikere i posisjon og flertall

kan få seg til å rettferdiggjøre og vedta i strid

med loven. I mange år har statskassen nytt

godt av de statsansattes pensjonsinnbetalinger

og forsikret oss om at vi vil få våre pensjoner

bevilget over det årlige budsjett.

Hva skjedde så da folkepensjonen ble innført?

Jo, våre penger, sikret ved lov om offentlige

pensjoner av 1952 som slår fast at pensjonene er

å betrakte som opparbeidede rettigheter som er

urokkelige, noe som ble verifisert ved Høyes-

terettsdom i en sak i 1962, disse rettighetene

”samordnes” med folkepensjonen ved innfø-

ringen av denne, så selv om vi i alle år har betalt

inn til begge, forsvinner 90 % av folkepensjonen

vi skulle hatt ved fylte 67 år.

På tross av at ingen kan dokumentere hvor mye

penger, inklusive renter, vi nå har til gode fra

statskassen, siden det aldri har blitt opprettet

noe fond i motsetning til den kommunale, har

nå de rødgrønne advart med at uten pensjonsre-

formen ville vi ikke hatt penger nok.

Dette knapt fordøyd, finner den samme

regjering frem ”kildeskatten” som enda en måte

å frata oss pensjonister penger vi trodde vi hadde

rett på.

Før de rødgrønne overtok, og takk for det, ellers

hadde det vel ikke skjedd, ble skatteavtalen med

vårt annet fedreland Spania underskrevet i 2004.

De som har solgt sitt hjem i Norge (forutsetning

for å kunne flytte) og har valgt det velfortjente,

helsebringende klima i Spania etter et langt

yrkesliv, ble beroliget fra alle kyndige hold om

at skatteavtalen av 2004 beskyttet mot denne

skatten.

Hva koker så Finansdepartementet sammen? Jo,

en motsatt bevisførsel, da skatteavtalen sier klart

at den anses bosatt der en har fast bolig, sterkest

personlige og økonomiske forbindelser (sentrum

for livsinteresser), som da blir Spania.

Videre sier avtalen at ”pensjoner og lignende

godtgjørelse og livrenter som skriver seg fra en

kontraherende stat og pensjoner og andre utbe-

talinger i henhold til det sosiale trygdesystem i

en kontraherende stat som betales til en person

i den annen kontraherende stat, skal bare kunne

skattlegges i denne annen stat”.

Derfor Sigbjørn, om en pensjonist med hus i

Spania ikke betaler skatt, kan ikke du avkreve

ham denne, erklæring eller ikke, for avtalen sier

at det er det bare Spania som kan skattelegge og

ikke Norge, uansett!

Frede SundTidligere ansatt i SAS, talsmann for Pensjonistpartiet

Kildeskatten – urettferdig og brudd på skatteavtale

Forsikringer i LederneAlle kontingentbetalende medlemmer har livs-

og familieulykkesforsikring. Alle yrkesaktive

medlemmer blir også med i en

omfattende livs- og uføreforsikring som ikke

krever helseerklæring. Denne kan man reser-

vere seg mot. Medlemmer kan frivillig tilknytte

seg innbo-, reise- og ytterligere familieulykkes-

og livs- og uføreforsikringer. Vi har også prisga-

ranti på en del andre private skadeforsikringer.

Sjekk www.lederne.no/forsikringer for ytterli-

gere informasjon.

Støtte til etter- og videreutdanning

Støtten gis blant annet til fulltidsutdanning med

inntil kr. 60.000, deltidsutdanning med inntil kr.

30.000 og korte kurs o.l. med inntil kr. 20.000.

Forutsetter ett års betalt medlemskap.

Andre fordeler

•Nettverkblantledereiallebransjer

(totalt 15.000 medlemmer).

•Omfattendekursogkompetanseutviklingfor

tillitsvalgte.

•Sværtgodeogomfattendeforsikrings-

ordninger (kontakt Ledernes forsikrings

kontor på tlf. 22 54 51 50 – tast 2).

Stønader i Lederne

Begravelsesbidrag

Etter det kalenderår medlemmet fyller 67 år

og fram til og med det året man fyller 75 år utbe-

tales følgende begravelsesbidrag:

•Vedmedlemmetsdødutbetalesdetkr.15.000.

•Vedmedlemmetsektefelle/samboersdødutbe-

tales det kr. 15.000.

Etter det kalenderår medlemmet fyller 75 år utbe-

tales følgende beløp:

•Vedmedlemmetsdødutbetaleskr.6.500.

•Vedektefelle/samboersdødutbetales

kr. 6.500.

Begravelsesbidraget utbetales til avdødes ekte-

felle/samboer eller til avdødes barn. Utbetaling

ved ektefelle/samboers død gjelder så lenge med-

lemmet er i live. Hvor medlemmet ikke har ekte-

felle/samboer eller barn utbetales det kr. 3.750.

Stønad under arbeidsledighet

Aktive medlemmer som har betalt kontingent i 12

måneder, er arbeidsføre og som uforskyldt blir ar-

beidsledige, ytes økonomisk stønad fra forbundet

etter søknad. Det ytes kr. 115 pr. dag i stønad i inntil

100 dager for det enkelte medlem. Etter 100 da-

gers ledighet kan medlemmet søke om å få redu-

sert kontingent så lenge man går arbeidsledig slik

at det i den perioden kun betales forsikring/adm.

kontingent.

Julebidrag

Medlemmer som har vært sykemeldt ut over ett år

og fortsatt er syk eller på attføring, eller som har

fått utbetalt maksimal arbeids-ledighetsstønad og

fortsatt er arbeidsledig, kan søke om å få utbetalt

julebidrag. Bidraget er på kr. 2.500.

30 års medlemskap

Yrkesaktive medlemmer som oppnår 30 års uav-

brutt fullt betalende medlemskap er berettiget til

en gave på kr. 2.500 fra forbundets stønadskasse.

Juridisk bistand

Medlem og grupper av medlemmer som på grunn

av forhold knyttet til sine lønns-,

arbeids-, forsikrings- og ansettelsesvilkår trenger

veiledning og rettshjelp, kan søke forbundet om

fri juridisk bistand. Medlemmer kan søke om juri-

disk råd og veiledning (ikke rettshjelp) også i andre

saksforhold. Kontakt din regionale forbundsse-

kretær for nærmere informasjon.

Forsikringer og medlemsfordeler i Lederne• For mer informasjon om medlemsforde-

lene kontakt Lederne på telefon 22 54 51 50 eller se www.lederne.no/fordeler. • For mer informasjon om forsikringene

i Lederne, kontakt Ledernes forsikrings-kontor på tlf. 22 54 51 50 - tast 2 eller se www.lederne.no/forsikringer.

Medlemsavtale med StatoilMedlemmer i Lederne tilbys følgende fordeler med

Statoil Personkort eller Statoil Mastercard:

•Ingenårs-ellerfakturagebyr.

•Innfil36ørerabattpr.literbensinogdieselpåalle

Statoilstasjoner i Norge det første året. Etter 12 må-

neder er rabattene 15 øre over 750 liter - 28 øre

over 1500 liter og 36 øre over 2000 liter pr. år.

•45dagerrentefribetalingsutsettelsemedmulighet

til å fordele tilbakebetaling over tid.

•Hver6.vaskgratis(hver5.vaskgratisforgullmed-

lemmer - gullkortet får de som har benyttet kortet

for varekjøp og drivstoff for mer enn kr 20 000,- i

løpet av de 12 siste måneder).

•Opptil100prosentbilfinansieringtilgunstigebetin-

gelser for de som innehar Gullkort.

Se www.lederne.no/fordeler for detaljer.

Telefoni med VenteloLederne har avtale med Ventelo der du som

medlem får tilgang til gode betingelser på mo-

bilabonnement, fasttelefon, IP-telefon og bred-

bånd. Fordeler med avtalen: Priser forbeholdt

storkunder, Telenors mobildekning, bedriftsa-

bonnement fra Ventelo kan knyttes opp mot

familiens private mobiler, samlefaktura på alle tje-

nester, personlig oppfølging.

www.lederne.no

MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50

www.lederne.no

www.lederne.no

MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50

Feriereiser til Hellas og BulgariaLederne har avtale med Lilleput Reiser som

tilbyr utsøkte, greske og bulgarske reisemål. Le-

dernes medlemmer får en rabatt på 5 prosent.


For mer informasjon om medlemsforde-lene kontakt Lederne på telefon 22 54 51 50 eller se www.lederne.no/fordeler. For mer informasjon om forsikringene i Lederne, kontakt Ledernes forsikringskontor på tlf. 22 54 51 50 - tast 2 eller se www.lederne.no/forsikringer.

Eurocard Gold og Diners Club

Ledernes medlemmer får en redusert års-avgift

på kr. 295 pr. år (ordinær pris kr. 645).

•Gebyrfrittvedkjøpavvarerogvedfakturering.

Rabatter hos Choice Hotels/ Hertz bilutleie

Hotellavtalen med Choicehotellene Comfort,

Quality og Clarion i Norden gir: 10-12

prosent rabatt på overnatting, oppgradert rom

ved ledig kapasitet, 20 prosent i rabatt på leiebil

i Norden/Europa, samt rabatter på svært gun-

stige ferie/fritidspriser i verden for øvrig, 15 pro-

sent rabatt på både hvite og grønne avganger

hos NSB, bedre valutakurs enn den ordinære

dagskurs hos FOREX vekslingskontor. Søknads-

skjema for Choicekort fås ved henvendelse til

forbunds-kontoret.

Billigere strømLederne har valgt NorgesEnergi som strømleve-

randør for våre medlemmer. NorgesEnergi er en av

Norges største lavprisaktører og er ved en rekke

anledninger kåret til en av landets rimeligste strøm-

leverandører. Se www.lederne.no/fordeler for mer

informasjon

Kjøp av dekk og felger

Ledernes medlemmer tilbys avtale på kjøp

av dekk og felger med en rabatt på fra

50 til 60 prosent ved kjøp fra et av Megahjul sine

dekkvarehus.

Avtale om leie av hytterHyttene ligger på solsiden av Dagalifjell og ved

porten til Hardangervidda med nydelig turter-

reng og bare 200 meter til alpinsenter med

skiskole. Det er også tilbud på jakt og fiske. Jakt-

tilbud: Småvilt fra kr. 400. Hyttene er utstyrt med

dusj og toalett og noen også med badstue og

kabel TV.


www.lederne.no

Høyrentekonto med rentega-ranti og uten uttaksbegren-sningerSom medlem i Lederene kan du benytte deg

av Plasseringskonto i Bank2 med rentegaranti.

Plasseringskonto er en høyrentekonto som

sikrer deg høy rente på dine innskudd til enhver

tid. I tillegg er det ingen uttaksbegrensninger.

Bank2 garanterer at dine betingelser er blant de

tre beste på Norsk Familieøkonomi sitt høyren-

tebarometer på www.norskfamilie.no. Garantien

måles ut fra innestående beløp på henholdsvis

50.000 kroner og 500.000 kroner, og beregnes

på løpende rente.


Hotellbooking

Lederne har en avtale med AJM Hotellmegleren

som gir medlemmer av Lederne mulighet til å

booke hotellrom

direkte på nett og få tilgang til rabatterte hotell-

priser på 90.000 hoteller i hele verden.

Ved å gå inn på www.hotellmegleren.no og re-

gistrere deg som bruker, får du en medlems-

fordel som kan benyttes privat så vel som i

jobb. Klikk “Ny bruker” nederst i ruten til høyre

på siden og registrer deg der. Merk “Medlem

Lederne” i feltet for spørsmål/kommentarer.

I løpet av 24 timer får du en e-post som be-

krefter registreringen og kan da benytte ditt

brukernavn og passord for å få tilgang til ra-

batterte hotellpriser på 90.000 hoteller i hele

verden. Du kan søke etter ledige rom uten å

være registrert bruker, men de rabatterte avta-

leprisene i Norge er kun tilgjengelig med egen

logg in.

AJM Hotellmegleren AS kan også kontaktes på

tlf. 23 13 15 15 eller e-post

[email protected].

For mer informasjon kontakt Lederne på tlf 22 54 51 50 / www.lederne.no


www.lederne.no

BRANNSIKKERHETModum brannstige. Med utfellbar brannstige fra

Modum, er det enkelt å komme seg ut fra soverom i andre eller tredje etasje.

VARMEPUMPEMitsubishi varmepumper leveres

ferdig montert.

RABATT på utvalgtemodeller

Inntil

kr 2.000

25% RABATT

5–50% RABATT

TAKTEKKING/

BLIKKENSLAGERBetongtakstein, takrenner,

takpapp og shingel, takstiger, snefangere m.m.

For bestilling gå inn på www.tic.no

MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50Ved bruk av rabattene på denne siden må du vise ditt medlemskort i Lederne med …tic-logoen på baksiden.

Brannsikring hjemme er ditt ansvar!Medlemspriser på brannsikkerhet.

Deltronic trådløst seriekoblede røykvarslere.Med Deltronic PHR 1211 som reagerer bådepå røyk og varme, er din familie garantert tidligvarsling ved brann.Vi har også Deltronic Vannvarsler,Gassvarsler og CO-varsler

Medlemspris:

Kr. 632,- per stk.

HusbrannslangeEn brannslange er lett åbruke for store og små.

Medlemspris:

Kr. 590,-

Modum Brannstige Med Modum utfellbarbrannstige, er det enkeltfor barn og voksne åkomme seg raskt ut frasoverom i andreeller tredje etasje

Be om gratis befaring !Vi sørger for monteringover hele landet.

Medlemspris:

25 % rabatt

Modum ”Brannpakke”3 stk PHR 12111 stk Husbrannslange1 stk 4 meter brannstige

Medlemspris:

Kr. 4.890,-

Du kan bestille direkte via e-mail: [email protected] eller på tel. 51 81 74 00- Se også www.modum.com for oversikt over våre sikkerbutikker.

Oslo - S tavang er - Berg en - Trondhe im - Bodø - Tromsø

ADVOKATTJENESTERIndividuell juridisk bistand.

19–25% RABATT

PROGRAMVARERabatt på da Tax

programmer.

20% RABATT



www.lederne.no

www.lederne.no

MEDLEMSFORDELER Nærmere informasjon og bestilling på 22 54 51 50Ved bruk av rabattene på denne siden må du vise ditt medlemskort i Lederne med …tic-logoen på baksiden.

Sjekk også våre nettsider

www.lederne.no

www.lederne.no

Ledernes forbundsledelse og ansattePostadresse:

Postboks 2523 Solli 0202 OSLO

Besøksadresse:

Drammensveien 44, OsloTelefon: 22 54 51 50 Telefaks: 22 55 65 48 Epost: [email protected]

Regionkontor Stavanger: Hetlandsgata 35, Stavanger

Forbundsleder:

Jan Olav Brekke Epost: [email protected] Mobiltlf: 982 88 861

Nestleder:

Tor Hæhre Epost: [email protected] Mobiltlf: 982 88 859

Administrasjonsleder:

Kommunikasjonsleder:

Kjetil HaaveEpost: [email protected]: 934 01 496

Sverre Simen HovEpost: [email protected]: 915 95 055

Bjørn Tjessem (Sogn og Fjordane/ Hordaland/Rogaland) Epost: [email protected] Mobiltlf: 900 42 387

Forbundssekretær Region Nord:

Forbundssekretær Region Vest:

Forbundssekretær Region Midt Norge:

Forbundssekretær Region Øst:

Forbundssekretærer Region Olje og gass:

Norvald P. Holte Epost: [email protected] Mobiltlf: 982 88 860

Trond Jakobsen (Finnmark/Troms/Nordland/ Svalbard)Mobiltlf: 480 23 162Epost: [email protected]

Marit Garmannslund (Nord Trøndelag/Sør Trøndelag/ Møre og Romsdal) Mobiltlf: 982 888 64 Epost: [email protected]

Einar Mortensen (Østfold, Akershus, Oppland, Oslo og Hedmark) Mobiltlf: 982 88 872 Epost: [email protected]

(Også direkte tilsluttede medlemmer) Gudmund Gulbrandsen Mobiltlf: 982 88 870 Epost: [email protected]

Forbundssekretær Region Sør:

Forbundssekretær Region FLF:

Sekretær: Kurs/kompetanse:

Sekretær:

Medlemssekretær:

Susanne Persson (Lederne i Coop)Mobiltlf: 908 80 991Epost: [email protected]

Christen Wallekjær Olsen (Buskerud, Vestfold, Telemark Aust-Agder, Vest-Agder) Mobiltlf: 982 88 862 Epost: [email protected]

Karin Backer Epost: [email protected] Mobiltlf: 982 88 857

Inger Haave Mobiltlf: 982 88 858Epost: [email protected]

Ann-Christin Lauten Mobiltlf: 982 88 865Epost: [email protected]


Prøv Mandag Morgen i et kvartal til kun kr 595,-. Send SMS: MMG LE til 2440. Eller benytt deg av linken på www.lederne.no/mm. Husk å oppgi “leder” som referanse. Faktura kommer i posten.

Lederne har avtale med Ukebrevet Mandag Morgen der du som medlem kan abonnere på Mandag Morgen til en svært rabattert pris.

Ny viten - nye løsninger

www.mandagmorgen.notlf 22 99 18 23

B-bladReturadresse:Lederne, c/o Kunde og Medlemsservice postboks 4, 4349 Bryne

lederne nr 1 - 2010

Documents