helsesekretæren

Fagblad for helsesekretærer og annet helsepersonell på legekontor og i medisinsk kontortjeneste

Helsesekretæren 01•1

2

Tema: Yrkesstolthet gir trivsel tøffere arbeidsmiljø i sYkehusene

FRa LaBeN: lojal for enhver pris

akTueLT: nYe krav til fastlegen

Klar for Samhandlingsreform?

Bergman Diagnostika AS er i dag en betydelig leverandør av laboratorieinstrumenter til norske sykehus-laboratorier. Vi har i vår portefølje et stort antall produkter som egner seg meget godt i primærhelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Samhandlingsreformen vil bl.a. innebære et ønske om flere labanalyser i primær-/kommunehelsetjeneste. Her er noen aktuelle produkter:

Celleteller:

ABX Micros CRP 200 Celleteller: Full hematologisk status m/CRP Enkel i bruk CRP-resultater opp til 200 mg/l Micros CRP 200 er kompatibel med de fleste journalsystemer.

Blodgass/Elektrolytter Oksymetri

ABL 80 Flex:

Kompakt kassettbasert og transportabel blodgass-analysator

Vedlikeholdsfri Alltid klar til bruk Fleksibel Transportabel Lavt prøvevolum Rask analysering

Hjerte-/akuttmarkører

AQT 90 Flex

Kompakt helautomatisk PNA instrument med kvalitet tilsvarende store labsystemer

Analysereportoar: Troponiner

D-dimer Myoglobin

CK-MB HCG

NTproBNP m.fl.

Klinisk kjemi

Hitachi M40

Helautomatisk klinisk kjemi analysator med et bredt analysereportoar

Enzymer,

Blodsukker, Lipider,

Substrater, Proteiner,

Elektrolytter og CRP

Jogstadveien 21, 2007 Kjeller Postboks 403, 2001 Lillestrøm

Tlf 63 83 57 50 Fax 63 83 57 40 www.bergmandiag.no

Vi har solid kompetanse på disse produktene og fagfeltene. Vi deler gjerne vår kompetanse med dere:

Ta kontakt på telefon 63 83 57 50, telefax 63 83 57 40 e-post: [email protected]

14

3

Innhold

11

7

8

Aktueltnye krav til fastlegen .................................................................................. 6Akseptabel telefontilgjengelighet .............................................................. 7

temA: ArbeIdsmIjøtøffere arbeidsmiljø i sykehusene .............................................................8o' helsesekretær - et blogginnlegg ........................................................... 9Arbeidsmiljøet på legekontorene ..............................................................10Yrkesstolthet gir trivsel .............................................................................. 11helsesekretærer i klinisk virksomhet .......................................................12

FAglIgViruskamp med enkle midler ................................................................... 14håndvask mot norovirus ............................................................................15Fra laben: lojal for enhver pris .................................................................16

nYtt FrA nettetbrystkompresjon først ............................................................................... 18kreft gir kreft igjen .................................................................................... 18sunn skepsis til helseinformasjon ........................................................... 18nøtter, egg og bukkehornkløver ............................................................... 18

nhsF/deltAlinjer fra lederen: nytt år og nye muligheter .......................................... 5Info fra landsstyret .....................................................................................21

kurstodagers etter-jobb kurs i rogaland ...................................................... 20

redaktørensspAlteI n g j e r d S t r ø m S k r e I e n

En kjapp sjekk på nettet avslører at for mange unge jenter er motivasjonen til å bli helse sekretær først og fremst knyttet til to ting: Kort utdanning og ryddig arbeidstid.

kampanjer for å rekruttere unge til helse- og sosialfag har ikke hatt ønsket effekt. det har også konsekvenser for helsesekretærfaget.parallelt med katastrofalt lav søkning til helsesekretærlinjene, presses yrkesgruppen i tillegg fra en annen kant: høyskoleutdannede sykepleiere som er lei av belastende turnus søker seg til helsesekretærstillinger både i sykehus og på legekontor.

I stedet for å resignere, er det på tide at helsesekretærene selv, nhsF og delta viser omstillingsvilje på vegne av yrkesgruppen. det må bli slutt på at helsesekretær blir betraktet som et lavstatusyrke – også av yrkesutøverne selv.

helsesekretær har alle muligheter til å bli et fremtidsrettet yrke. men da må yrkespro-filen og yrkesstoltheten bli tydeligere.

uansett vil de som satser på utvikling i faget, ikke mangle utfordringer.

Vinn eller forsvinn

4

Vi kan oppfylledin drøm!

60.000,-

MIN DRØM

RØM

DRØM

R DRØM

Har du en drøm du ønsker å realisere? Bayer AS, Diabetes Care deler ut et stipend påinntil kr. 60.000,- en gang i året til personermed eller foreninger/organisasjoner somarbeider med diabetes.

Hvordan søker du?Hver søknad bør inneholde en beskrivelse på ca 300-500 ord om hvorfor akkurat din drømbør få vår støtte. Alle opplysninger samtsøknadsskjema finner du på www.bayerdiabetes.no eller ved å kontakteBayer kundeservice på tlf.: 24 11 18 00.

Søknaden bør inneholde:• En god forklaring på hva din drøm er,

bakgrunnen for den og hva den koster• Ville drømmen din vært mulig å gjennomføre

uten god blodsukkerkontroll?• Hvilke positive innvirkninger har det på deg

eller dine omgivelser å få drømmen oppfylt?• Hvor gjennomførbar drømmeaktiviteten er,

tatt i betraktning din fysiske form?• Når aktiviteten kan påbegynnes (innen tolv

måneder etter at prisen er utdelt) og hvorlang tid aktiviteten vil antas å vare.

Søknadsfrist og nettavstemmingdato:Frist 30/3 – nettavstemming: 15/4 - 15/5

Stem og bestem!I nettavstemmingsperioden kan du lese om de utvalgte drømmene på våre nettsiderwww.bayerdiabetes.no og stemme på dendrømmen du mener bør vinne.

Bayer ASDiabetes CarePostboks 140212 Oslo

LINJeR FRa LeDeReN

et nytt år åpner uansett for nye og spennende muligheter. For noen er planene allerede lagt. hører du til dem som skal ha permisjon i for-bindelse med fødsel, utdanning eller reise gle-der du deg helt sikkert til det. kanskje er du fornøyd med å bli i din vante jobb. For andre er tiden moden for å ta steget videre og søke nye utfordringer.

2012 kan bli et godt år for etterutdanning el-ler videreutdanning. tenk litt igjennom om du trenger mer kunnskap på enkelte arbeidsom-råder. er det et spesielt fagfelt du ønsker å fordype deg i? er det på tide å se litt på egen-utvikling i yrket? klinisk fagstige er en slik mu-lighet. gjennom klinisk fagstige kan du spe-sialisere deg innenfor et spesielt fagområde.

mye skjer i helseforetakene. kravet til helhet-lig forståelse, dokumentasjon og kvalitet er stadig økende innen sykehussektoren. når det skal ansettes nye medarbeidere i kontorfag-lige stillinger ser arbeidsgiver stadig oftere etter spesialkunnskap innenfor ulike felt. da kreves det gjerne noe mer enn grunnutdan-ning som helsesekretær. mange har også fulgt opp og tatt helseadministrasjon, helseledelse eller spesialisering i Ikt.

så er det nye året godt i gang, og med et nytt år dukker det også opp ønsker om forandring eller forbedring. et nytt år kan bety starten på en rekke ulike prosjekter. Årsskiftet kan for eksempel markere begynnelsen på et nytt og sunnere liv, noe vi ser av køen på januarfulle treningssentre.

5

nytt år og nye muligheter

leder gro bengtson

Foto: Ingjerd strøm skreien

Vi vet at det er mange andre yrkesgrupper der ute som ønsker seg inn i helsesekretærstil-linger. Årsakene er mange. de fleste helse-sekretærstillingene er på dagtid og det kan være attraktivt å slippe turnus. mange som har arbeidet en del år innen pleien er slitne og ønsker seg en lettere fysisk jobb. utdanning innen helseledelse og helseadministrasjon er åpen både for sykepleiere, bioingeniører og helsefagarbeidere, men disse yrkesgruppene mangler den grunnleggende utdanningen innenfor medisinsk kontorfag. her har vi som helsesekretærer et fortrinn, dersom vi griper sjansen.

Ved å videreutdanne deg har du større sjanse for å komme i betraktning når det utlyses stil-linger som krever slik spesialkompetanse. hel-seadministrasjon finnes på enkelte fagskoler og helseledelse på høyskoler. undersøk med fagskoler/høyskoler i din nærhet og finn ut om de kan tilby studier som kan la seg kombinere med jobb. Vær klar over at helsesekretærer som ikke har studiekompetanse, men som har vært lenge i yrket også kan søke seg inn på høyskolestudier.

Vi i nhsF jobber for tiden med å få til et studie i helseledelse (15 studiepoeng), i samarbeid med høyskolen i buskerud høsten 2012. Vi ser at mange har problemer med å få fri/permi-sjon til studier og ønsker derfor å tilby studiet i en form som lar seg kombinere med jobb. om dette lykkes, har blant annet å gjøre med forventet søkning til et slikt studie. med andre ord: desto sikrere vi er på at dette er noe dere som helsesekretærer ønsker, jo enklere blir det å få i gang et slikt studium. Følg med på nett-sidene våre, og gi oss gjerne tilbakemeldinger. delta og deltas yrkesorganisasjoner har dess-uten et bredt studietilbud på høgskolenivå som nå er tilgjengelig for alle medlemmer og tillitsvalgte i delta. studietilbudet består av frittstående moduler som kan kombineres til årsenheter.

mulighetene er mange, dagene er travle, tiden går – men sett av tid til å finne ut av hva du vil videre, og hva du er villig til å investere for å utvikle deg i faget og kunne få mulighet til å ta nye arbeidsoppgaver og utfordringer.

Godt nytt arbeidsår!

– best på tilgjengelighetTelefon: 73 53 20 97E-post: [email protected] H E L S E R E S P O N S – E N TJ E N E S T E L E V E R T AV W T W A S

Hjemmeside

SMS InternettReseptbestilling

HjemmesideReseptbestilling

HjemmesideTimebestilling

W W W . H E L S E R E S P O N S . N O

6

akTueLT

den nye forskriften setter blant annet krav til at 80 prosent av alle telefonhenvendelser skal besvares innen to minutter. I tillegg skal fast-legen tilby legetime og hjemmebesøk til pasi-enter som har behov for medisinsk behandling, men som ikke selv søker hjelp. trond egil hansen, leder i allmennlegeforenin-gen, mener det vil være umulig å imøtekomme forslagene til endringer i fastlegeforskriften om både redusert ventetid og krav om nye ad-ministrative oppgaver.han får støtte av tillitsvalgt for allmennlegene i østfold, Christina Fredheim. hun reagerer spesielt på at hun kanskje må kalle inn friske pasienter – bare fordi hun ikke har sett dem på en stund. – Vi kan ikke ha oversikt over hvem som burde vært hos legen, og som ikke kommer. det ser jeg på som helt absurd, og rett og slett et over-grep mot pasienten, hvis vi skal presse oss på noen som ikke ønsker å bli undersøkt, sier hun til nrk østlandet.

Massiv motstandhelse- og omsorgsdepartementets forslag til ny fastlegeforskrift møter massiv motstand blant norske fastleger. – nye krav til tilgjengelighet betyr i praksis at all helsehjelp skal skje uavhengig av prioriteringer rundt hastegrad. Ved å prioritere alt, prioriterer man i realiteten ingenting, fastslår trond egil hansen overfor nettstedet fastlegen.no

Å innkalle pasienter eller eventuelt oppsøke dem hjemme, uavhengig av om pasienten selv ønsker det eller ikke, mener han utfordrer pasientrettig-hetslovens krav til samtykke til helsehjelp. han advarer også mot økt arbeidspress for den enkelte fastlege dersom det ikke settes inn virkemidler for å håndtere økte forpliktelser til tilgjengelighet, møtedeltagelse, rapportering og andre administrative oppgaver. – hvis departementets forslag til forskrift blir vedtatt uten en samtidig opptrappingsplan for fastlegeordningen, vil færre nyutdannede leger bli fastleger. I så fall vil rekrutteringen til yr-ket stoppe opp og fastlegeordningen kan bryte sammen. da må legeforeningen se på hvordan allmennlegetilbudet til befolkningen kan sikres på annen måte, sier trond egil hansen.

SMS og epostFastlegen skal kunne motta timebestilling på sms og epost. Forskriften inneholder også krav om at alle fastleger skal være tilknyttet norsk helsenett, og at det elektroniske pasientjour-nalsystemet skal støtte sending og mottak av e-post. meldingene skal være kryptert. Allmennlegeforeningens leder tror det vil være fornuftig å bruke elektronisk kommunikasjon mellom lege og pasient i større grad enn i dag, men at bare timebestilling på sms og e-post ikke vil være nok til å redusere antall telefon-henvendelser i særlig grad. – telefontrafikken har økt formidabelt de siste ti

årene. hvis dette fortsetter, kan det bli vanskelig å håndtere.

Ingen pasienter skal måtte vente mer enn fem dager på å få time.trond egil hansen mener krav om like kort ven-tetid for alle ikke er egnet for forskriftsfesting. – jeg tror det fortsatt finnes pasienter som øn-sker å bestille time en eller to uker frem i tid for ting de ikke opplever haster, sier han til dagens medisin.

leder i norsk helsesekretærforbund, gro bengt-son, støtter hansens oppfatning. – Arbeidsmiljøundersøkelsen vi foretok i sam-arbeid med delta, viste at helsesekretærene på fastlegekontorer allerede har en svært hektisk arbeidsdag. det er simpelthen ikke rom for flere arbeidsoppgaver uten økte stillinger, sier hun.

statens helsetilsyn har tidligere uttalt at når pa-sientene ringer til fastlegen er en gjennomsnitt-lig responstid under to minutter, innenfor det akseptable. Forslaget til ny forskrift innebærer derfor en innskjerping. – Fastlegene er helt sentrale for å nå målene i samhandlingsreformen. For å få til bedre forebyg-ging, mer av tjenestetilbudet i kommunene og mer helhetlige tjenester, må vi bygge videre på den gode fastlegeordningen og sikre god tilgjen-gelighet til fastlegene for pasientene, sier helse- og omsorgsminister Anne-grete strøm-erichsen.

nye krav til fastlegen får konsekvenser for helsesekretæreneraskere svar og kortere ventetid er blant forslagene til endringer i den nye fastle-geforskriften som nå er ute på høring.

helsedirektoratet har lagt frem to alternativer til allmenne tilgjengelighetsbestemmelserAlternativ 1«Fastlegen skal kunne motta og vurdere alle typer henvendelser i sin åpningstid. systemet for mottak av telefonhenvendelser skal innret-tes slik at 80 prosent av alle henvendelser kan

besvares innen 2 minutter. pasienten skal til vanlig få tilbud om konsultasjon senest innen 2. arbeidsdag etter bestilling. Fastlegen skal kunne motta timebestilling på sms og e-post.»Alternativ 2 er identisk med alternativ 1 med unntak av hvor raskt pasienten skal få time.

«pasienten skal til vanlig få tilbud om kon-sultasjon senest innen 5. arbeidsdag etter bestilling.»høringsfristen utløper 22. mars 2012. norsk helsesekretærforbund er blant høringsinstan-sene. hele forslaget til revidert fastlegefor-skrift kan lastes ned fra helsedirektoratet.no

Strid om tilgjengelighetsbestemmelsene

77

Hel

sekr

etæ

ren

Mar

kets

quar

e

Navy Turkis Lilla Cerise Sort Hvit

Modell 25090 - Paris Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.Kvalitet: Skinn medinnersåle av ekte skinnFarge: Sort - Hvit - BlåStørrelse: 36 - 42

kr. 449,- inkl. mvakr. 359,20 ekskl. mva

Modell 25130 - AmsterdamDamesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.Kvalitet: Skinn med innersåle i mikrofiberFarge: Sort og hvitStørrelse: 36 - 42


Modell 25180 - Monaco Dame-/herresandal med borrelåslukking.Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og hvitStørrelse: 36 - 46


Modell 20213 Dame tunikaformsydd.XS - 4XL


Praxis topp modell - med ekstra myke sålerVi har ved utviklingen av denne sandalen valgt å ikke gå på kompromis med kvaliteten. Den er produsert i ekte skinn, noe som også gjelder innersålen. Yttersålen er meget myk og fleksibel - alt i alt en super sandal til arbeid og fritid - til en pris langt under markeds prisen for en tilsvarende sandal - prøv dem...!

Behagelige modeller på jobb

Bestill og se hele kolleksjonen på 57 69 46 00 eller www.praxis.no

COMFORT STRETCH - I LETTSTELT KVALITET!En ny behagelig serie hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet.47% bomull / 47% polyester / 6% EOL-stretch

Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand · Telefon 57 69 46 00 · Telefax 57 69 46 01

90x260_Helsesekretaeren_1_NO.indd 1 1/11/12 10:24 AM

to minutter har lenge vært satt som en grense for hvor lenge pasientene må vente på svar når de ringer fastlegen. men noen må vente mye lenger.

en fersk kartlegging fra Ålesund i september og oktober 2011 viser at de fleste pasientene fikk svar etter mellom 19 og 23 sekunders ringing. undersøkelsen målte gjennomsnittet av alle som kom igjennom til helsesekretæren i løpet av de første ti minuttene. som forventet var det lenger responstid mandager og mellom klokken åtte og ni på morgenen. gjennomsnittlig responstid lå på 1 minutt og 17 sekunder. noen av oppringningene kunne ta over ni minutter før telefonen ble tatt. på den andre siden ble telefonen tatt i løpet av tre-fire sekunder i mindre pressede perioder.– Vi er fullt klar over at noen pasienter i Ålesund kan være uheldige og oppleve ringetider på mer enn ti minutter, sier kommuneover-lege karsten Vingen. han mener likevel dette ikke er representativt for servicen ved legesentrene.en kartlegging i tromsø i 2005 viste en gjennomsnittlig responstid på halvannet minutt. Ved fire av de tolv legekontorene tok det mer enn to minutter før telefonen ble tatt. en pasient hadde ventet i fem minutter før telefonen ble besvart. kartleggingen forteller ikke hvor lett det er å få snakke med legen. den sier heller ikke hvor lett det er å komme frem til legekontoret i legekontorets treffetid.

Varierende praksisen undersøkelse fra 100 tilfeldig utvalgte fastlegekontor i 2003 viste at to av tre anrop ble besvart. gjennomsnittlig ventetid på svar var 25 sekunder. I løpet av et år besvarte fastlegekontorene 7 samtaler per listepasient. Ved 14 prosent av kontorene var det vanlig praksis at de som ville snakke med legen, ble satt direkte over, selv om legen satt i konsul-tasjon med en annen pasient. 10 prosent av kontorene hadde egne telefontider, og drøyt halvparten av legene pleide å ringe tilbake på et passende tidspunkt. resten av kontorene hadde varierende praksis fra lege til lege. da helsetilsynet i hordaland gjennomførte en tilgjengelighetsun-dersøkelse i 2003, ble svar innen 20 minutter vurdert som aksep-tabelt. Alle de 101 oppringte kontorene tilfredsstilte dette kravet. gjennomsnittlig ventetid var to minutter.

Akseptabel telefontil-gjengelighet

8

Tema: Arbeidsmijø

Jobb- engasjement

i helse- og omsorgsyrkernorske forskere har inter-

vjuet nesten tusen arbeids-takere i helsesektoren om

sammenhengen mellom ulike jobbkrav, jobbressur-ser og jobbengasjement.

Dette gir større trivsel:

– Autonomi eller muligheten til å bestemme over viktige aspekter av

jobben.

– Sosial støtte fra både leder og medarbeidere.

– Tilfredshet med karrieren.

– Mulighetene til avansement innenfor organisasjonen.

For å beholde motivasjonen hos de ansatte vil det derfor være fornuftig å sørge for god informasjonsflyt og

praktisk assistanse, så vel som emosjo-nell støtte fra både medarbeidere og ledere. realistiske og framtidsrettede karrieremuligheter samt kontroll over

eget arbeid og deltakelse i beslutnings-prosesser har også betydning.

ki lde: forskning.no

økt intensitet skyldes at det stilles høyere krav til utførelsen av arbeidsoppgavene. samtidig har tidspress og krav til økonomiske resultater økt og bemanningen er blitt lavere. dette går frem av «null-punkt-undersøkelsen» fra 2004 om arbeidsmiljøet i sykehus. undersøkelsen dannet bakgrunn for den landsomfattende arbeidsmiljøkampanjen «god vakt» som Arbeidstilsynet gjennomførte i 2005 og 2008. omleggingen av det norske sykehusvesenet til statlig eide helseforetak var en stor og om-fattende endring. undersøkelsen tre år senere viste at helsepersonellet i liten grad var for-nøyde med den måten omstillingene hadde vært gjennomført på. hver fjerde sykehusan-satt mente at arbeidsmiljøet var blitt dårli-gere og arbeidsgleden mindre. mange hadde helseplager som helt eller delvis skyldes job-ben. samtidig opplevde de ansatte et stadig økende arbeidstempo. det kom tydelig fram at hms-arbeidet ikke hadde tilstrekkelig prioritet og manglet aksept

og anerkjennelse som lederverktøy. Verneom-budene hadde lav status, samarbeidet med le-delsen var tilfeldig, rollen var lite kjent og med-virkning manglet i viktige arbeidsmiljøsaker. Ansatte opplevde et misforhold mellom oppga-vene de skulle løse og egen arbeidskapasitet. de følte seg utilstrekkelige og var ofte plaget av dårlig samvittighet og redsel for å gjøre feil. siden 2005 er det skjedd betydelige forbe-dringer, men også betydelig forverring av tids-presset for enkelte grupper ansatte.– det blir stadig større sprik mellom oppgaver og ressurser, sier pål lund, prosjektleder for «god vakt!»I 2009 fikk i alt 17 helseforetak pålegg knyt-tet til arbeidsmiljøproblemer som hadde sam-menheng med en ubalanse mellom oppgaver og tilgjengelige ressurser. Fremdeles sliter mange sykehusansatte med en følelse av at de kommer til kort. For helsesekretærene har den største omleg-gingen vært knyttet til innføringen av elektro-nisk pasientjournal og talegjenkjenning.

Tøffere arbeidsmiljø i sykehuseneIntensiteten i arbeidet på sykehusene har økt som følge av den om-fattende omstillingen helsevesenet har gjennomgått de siste årene.

ous-sammenslåing under lupenFør jul ble det kjent at oslo universitetssykehus skal spare inn 800 millioner kroner og at nesten 1000 årsverk skal bort.

helseforetakene rikshospitalet/radiumhospitalet, ullevål og Aker ble 1. januar 2009 slått sammen til oslo universitetssykehus (ous). målet var å skape klarere arbeidsdeling mellom sykehusene. ous har per i dag forskjellige sys-temer for pasientinformasjon. Innføring av nytt system skulle fjerne grenser og la sykehusene kommunisere direkte. etter å ha brukt 160 millioner kroner ble prosjektet stanset.hele sammenslåingsprosessen blir nå vurdert av stortingets kontroll- og konstitusjons-komite. omstillingsprosessen er den største siden helseforetakene ble dannet i 2001 og berører både ansatte og pasienter.

organisatoriske forhold som er blitt påtalt:• MangelfullsystematikkiHMS-arbeidet• Manglendeforaformedvirkning

og tverrfaglig samarbeid• Manglendeopplæring• Ubalansemellomoppgaverogressurser• Dårligplanlagteomstillinger• Mangelfullinformasjonsflyt• Flaskehalser, det vil si manglende logistikk• Manglendeorganiseringpåtvers

av avdelinger og yrkesgrupper

9

Tema: Arbeidsmijø

o' helsesekretærønsker du en spennende og utfordrende jobb med god fast-lønn, hvor arbeidsoppgavene er interessante og ingen dager like? liker du tanken på en variert arbeidsplass hvor du møter mange spennende mennesker, og det er mulighet for forfrem-melse? da bør du i hvert fall ikke satse på å bli helsesekretær.

det er en jobb som passer for de som ønsker en monoton jobb for luselønn. du tror kanskje det du lærer på skolen har noe med det å være helsesekretær å gjøre? glem det. halve dagen sitter du i telefonen og forklarer gang på gang at doktor skoglund ikke har ledige timer før neste fredag klokken halv åtte. og du vil få tusen forklaringer på hvorfor akkurat børre lydersen bare må ha time nå, og gunhild haugen faktisk ikke orker stå opp klokken syv for å rekke bussen inn til byen! ja, for ikke snakke om alle de hundretusen blodprøvene du kommer til å ta fra de største hypokonderne fostret opp i vår nasjon. «jeg vil ha sykemelding!!» sier Finn skogseth enda legen ikke fant noe galt hos ham. narkomane pasienter som knuser møbler på venteværel-set i raseri, unger som hylskriker bare av en liten hb-måling i fingeren.... the list goes on. For ikke å snakke om å jobbe for leger. noen av dem kan være riktig arrogante og snakker til og med nedlatende om pasientene sine i matpausen. så motbydelig å høre på! også var det arbeidsmiljøet da... du jobber ikke akkurat med intelligenseliten på gnuk-keberg legekontor. legene er kanskje smarte nok, men det er ikke dem du jobber med. du jobber med gunda og hilde og trude og de leser se og hør, følger manisk med på Frustrerte fruer og syns lars sponheim er norges mest sexy mann. du får siste oppslaget fra her og nå opp i ansiktet mens gunda hysterisk roper: «herreguud se på den harry jakka til blomsterfinn'a du!»sa jeg at jobben var monoton? det er den. du starter dagen med å låse opp alle dører, skru på maskiner, åpne Winmed, skru på alle lys, ta ut av sterilisatoren, legge frem poser til celleprøver, ta ut diverse kjemikalier som skal ha romtemperatur. så tar vi frem boka vår hvor vi fører inn dato, pasient, fødselsdato, prosedyre og sendested for eventuelle prøver. tar imot pasienter hvis vi er på lab, alt for mange Inr'er, altfor mange blodprøver. eller du sitter i telefonen. «gnukkeberg legesenter... ja hei, fødselsdato? jeg har en ledig time klokken 14.00 mandag den 12. nei, beklager, jeg har ingen ledige timer hos doktor grang før det. ja, det beklager jeg. da tar du timen mandag den 12. da? ja, det var klokka 14.00. ha det godt, ja. gnukkeberg legesenter... ja, hei....» sånn går det.og alt for den liffige lønn av ca 140 kroner per time. du får med andre ord mindre i lønn som en helsesekretær med 10 års ansiennitet enn en butikkmedarbeider på kiwi med 5 år. bittert, huh? på en annen side, jobben kan være grei nok, om du foretrekker minimalt med utdannelse, om du kan leve med lavlønn, om du foretrekker forutsigbarhet fremfor noe annet, om du liker å møte mennesker, har tålmodigheten til en helgen og klarer å legge personlige pro-blemer til side, om du har hjerte til å høre på all verdens problemer og om vond rygg og clogs er noe som hører hjemme i ditt bilde av en perfekt arbeidsplass.

kilde: Victorias skriverier

(fucoc.blogg.no) utdannet

helsesekretær som elsker og

hater jobben.

helsearbeider = kvinne i deltidsjobbhver tredje sysselsatte kvinne jobber innenfor helse- og sosial-tjenester. halvparten jobber del-tid. de er utsatt for helseplager og de har ofte et tøft arbeids-miljø.

I alt 518 000 personer jobber i næringen helse- og sosialtjenester. Av disse er 428 000 kvinner, viser tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (Aku) i 2009. bare en av tre kvinner jobber heltid, altså 37 timer eller mer per uke. halvparten av kvin-nene jobber mellom 20 og 36 timer per uke (lang deltid) mens nær to av ti jobber 1-19 timer per uke (kort deltid). mange ønsker seg lengre arbeidstid, men til tross for uønsket deltid er de i stor grad fornøyde med jobben sin.bare fire av ti av helsearbeiderne har vanlig dagarbeid. Åtte av ti jobber i kommunal, fylkes-kommunal eller statlig virksomhet. muskel- og skjelettlidelser fører hyppigst til arbeidsrelaterte helseplager. det er spesielt smerter i nakke, skuldre og øvre del av ryggen som er utbredt. jobben kan også ha andre et-tervirkninger som kan være belastende. nær fire av ti helsearbeidere føler seg fysisk utmattet når de kommer hjem fra arbeid.høyt tempo gjør at mange føler at de ikke har tid til å utføre arbeidet sitt skikkelig. jobben krever også mye direkte kontakt med pasienter, som til tider kan være krevende.

selv om det ikke er tatt hensyn til hvor man jobber, og helsesekretærene inngår i samme gruppe som helsefagarbeidere, er konklusjo-nene på mange punkter sammenfallende med resultatene etter arbeidsmiljøundersøkelsen på fastlegekontor fra 2010.

10

Tema: Arbeidsmijø

resultatet fra AFI-undersøkelsen i 2010 viser at helsese-kretærer på fastlegekontor trives på jobb.

Å mestre arbeidsoppgavene og ha følelsen av kompetanse, teller gjerne mer enn økono-misk kompensasjon når det gjelder et godt arbeidsmiljø. For mye stress og for høye krav er derimot negative faktorer. det som oftest stresser helsesekretærene er dårlig organise-ring, kø og en overbelastet arbeidshverdag. helsesekretærene har en hektisk arbeidsdag. mange svarte at de hadde for mye å gjøre på jobben, at de kunne komme på etterskudd med arbeidsoppgavene og at arbeidsbe-lastningen kunne være ujevn. på den andre siden vil helsesekretærer som opplever å ha god tid i forhold til de oppgavene som skal løses, kunne oppleve jobben som kjedelig og lite utfordrende. de fleste får nyttige tilbakemeldinger, hjelp og støtte fra nærmeste leder. de blir spurt om hvordan de har det på jobb og legen snakker med dem om kvaliteten på arbeidet de utfører. men så mange som en tredjedel opplever liten lederstøtte, noe som kan innebære en risiko for helserelaterte problemer.

Mange baller i luftenFor høye kognitive krav kan lede til at medarbeiderne føler seg presset eller stresset, for lite kan føre til kjedsomhet. helsesekretærene har ikke vanskelige oppgaver, men de må utføre mange oppgaver på en gang. mange syntes også jobben stilte store krav om å stadig mestre nye oppgaver. helsesekretærene synes heller ikke arbeidet er emosjonelt krevende. relativt få svarte at jobben satte dem i situasjoner som de syntes var følelses-messig ubehagelige eller pinlige.et stort flertall oppga at de hadde myndighet til å løse arbeidsoppgavene sine på en god måte og at de hadde det utstyret og dataverktøyet de trengte. de fleste mente også at jobben var tilrettelagt slik at de kunne utøve ansvaret sitt på en gode måte. mange opplevde at de har gode læringsmuligheter i jobben, men en del mente at de ikke fikk tilstrekkelig med opplæring og at de til dels kunne komme i situasjoner der de ivaretok oppgaver som lå utenfor det de hadde kompetanse til.

FlaskehalserVed de fleste fastlegekontor har legene fordelt driftsoppgavene mellom seg. de fleste steder fungerer dette bra. Flertallet mente de kunne ta opp problematiske forhold i jobben, selv om problemene ikke alltid ble fulgt opp i etterkant. stort sett opplever helsesekretæ-rene at fastlegekontoret er godt organisert, men en del oppga at mangelfull planlegging og koordinering kan skape avbrytelser, flaskehalser og venting.et stort flertall oppga at arbeidsforholdene der de jobbet var gode. nesten halvparten mente det ville være relativt vanskelig å finne en jobb som var like bra som den de hadde – til tross for at de ikke har spesielt gode arbeidsbetingelser.

husk at ditt bidrag er viktig: Vær bevisst på din egen påvirkningskraft. Alle kan påvirke eget arbeidsmiljø. du har både ansvar og mu-lighet for å bidra positivt til en god arbeidsdag for alle.

Ta initiativ: si fra til lederen din dersom det er noe i arbeidsmiljøet som ikke er bra. ta initiativ og foreslå forbedringer dersom du synes det er behov for det.Bidra til god dialog: snakk med leder og kolleger om det som er vanskelig. slik kan dere sammen skape en åpen og god dia-log, med takhøyde for å ta opp problemer.Del kunnskap: del kunnskap, informasjon, tips og råd med kollegene dine.Ta deg tid: ta deg tid til de rundt deg i hverdagen. god sosial støtte fra kolleger og leder gjør oss i stand til å takle større utfordringer og er en viktig buffer mot stress, overbelastning og sykdom.Bidra til en god tilbakemeldingskultur: gi konstruktive tilbakemeldinger – og ta imot tilbakemeldinger på en konstruktiv måte. Alle kan bli bedre og tilbakemeldin-ger gir mulighet for læring og utvikling.Gi anerkjennelse: Alle trenger å bli sett og verdsatt for å trives på jobb. lytt til andre og vis interesse for det kollegene dine jobber med. gi kollegene dine aner-kjennelse for den jobben de gjør.Følg felles kjøreregler: Følg de kjørere-glene og rutinene dere har blitt enige om på arbeidsplassen din.Ta avstand fra mobbing: Ikke aksepter mobbing eller utfrysing. ta kontakt med verneombudet hvis du er usikker på hva du bør gjøre.Vær inkluderende: snakk pent om hver-andre. snakk med folk, ikke om folk. den gode fellesskapsfølelsen (vi-følelsen), er et viktig kjennetegn på et sunt og godt arbeidsmiljø.

ki lde: Arbeidsti lsynet

Arbeidsmiljøet på legekontorene

Slik kan du bidra til et godt arbeidsmiljø

Arbeidsforskningsinstituttet kartla to hovedfaktorer ved arbeidsmiljøet:1. Belastningsfaktorer – kvantitative, kognitive og emosjonelle krav2. Mestringsressurser – lederstøtte, læringsmuligheter, kontroll i jobben,

ytringsmuligheter og organisering av arbeidet.

11

Tema: Arbeidsmijø

Allmennlege johnny mjell i stokke er overbevist om at medarbeideren er enviktig forutsetning for et velfungerende legekontor. – I mange sammenhenger er faktisk medarbeideren viktigere enn legen for at publikum skal oppfatte legekontoret som vel fungerende. Forklaringen er at medarbeiderne ofte snakker mer med pasienten enn legene selv, og at det er dem som i første instans tar stilling til hvor mye det haster, om eventuelt pasienten kan vente – eller må rett inn. mjell trekker også frem yrkesstolthet som en viktig forutsetning for å trives på et legekontor, også når det koker som verst. når legen er en halvtime eller to forsin-ket, irritasjonen ulmer på venteværelset og det ikke er en ledig stol å oppdrive. eller når telefonen ringer i ett kjør og det er umulig å ta imot penger eller avtale ny time, kan hverdagen oppleves som noe stressende. mjell mener situasjonen ikke nødvendigvis må oppleves som stressende, men tvert imot som travel.

Kontroll og ansvar– stress oppstår hvis du mangler informasjon om hva som kommer til å skje, hvis du ikke vet om du kan påvirke situasjonen, og føler at du mangler kontroll og styring. Forutsetningen for at en travel hverdag ikke skal oppleves som stres-sende, er at det er gode kommunikasjons- og tilbakemeldingssystemer mellom leger og medarbeiderne. utvikling og mestring er bare mulig når vi opplever at vi styrer og påvirker noe. det gir følelse av kontroll og deretter ansvar. jo travlere en hverdag er, desto viktigere er det at medarbeiderne kan kommunisere med legene og tilrettelegge slik at flest mulig pasienter kan få best mulig hjelp. hvis medarbeideren blir sittende alene med belastningen, kan det oppleves stres-sende. jo bedre legen og medarbeideren kjenner hverandre, og jo større tillit legen gir til medarbeideren, desto lettere kan medarbeideren håndtere travle situasjoner, sier johnny mjell.

Tilbakemeldinghan mener dette blant annet innebærer at legen må gi klare tilbakemeldinger hele tiden. - dersom det har skjedd en feilvurdering, må medarbeideren gjøres oppmerksom på dette på en måte som oppleves som konstruktiv tilbakemelding og ikke kritikk. mjell trekker frem at det er viktig med tillit mellom lege og med-arbeider. – hvis jeg som lege ser at det har kommet en ekstra pasient inn på timelisten, må jeg stole på at medarbeideren har vurdert dette som riktig. hvis man gjennomfaglig og personlig kontakt utvikler tillit til hverandre, vil man kunne gi hverandre ærlige tilbakemeldinger. et velfungerende tilbakemeldingssystem er en forutset-ning for at travelhet ikke skal bli stressende.

ki lde: A l lmennlegebi lag , dagens medis in 10/04

Yrkesstolthet gir trivsel

det er legens ansvar å legge til rette for at en travel hverdag ikke bli stressende.

johnny mjell er opptatt av humor i hverdagen og at arbeidsplassen må

være god. lunsjpausen bør for eksempel brukes til å ha det hyggelig.

I pausen skal man slappe av, diskutere dagligdagse ting og ikke bruke

tiden til å jamre over hverdagen. Arkivfoto: Ingjerd strøm skreien

ti råd for et godt arbeidsmiljø

1. ros og smil smitter! prøv, du vil se at det virker.

2. stopp rykter og sladder, du kan sørge for oppklaringen.

3. bry deg om, slik at andre føler seg sett.4. Vær interessert i det andre gjør,

det er lov å lære av hverandre.5. gi og ta ansvar, alle har noe å bidra med. 6. ha tillit til at alle ansatte gjør sitt beste.7. unngå mobbing, alle har rett til

å bli tatt på alvor.8. ha tålmodighet og vær romslig slik

at alle kan jobbe i eget tempo, og med arbeidsoppgaver man mestrer.

9. lytt til andre og vær tydelig på det du sier.10. gi folk sjanser - det er lov å gjøre feil.

ki lde: rådet for psykisk helse

12

TemA: aRBeIDsmILJø

helsesekretærer i klinisk virksomhet

hvilke faktorer påvirker denne rollen? I hvilken retning endres rollen?

egen fagbakgrunn og personlig erfaring gjorde at kari Ilebekk valgte å skrive sin masteroppgave om situasjonen til de 660 helsesekretærene i klinisk virksomhet ved sørlandet sykehus.

I innledningen til oppgaven skriver hun:«Arbeidet med denne oppgaven har gitt meg en større forstå-else og bedre innsikt i flere forhold ved sekretærenes situasjon, og i helsevesenet generelt. det har vært en til tider vanskelig prosess, spesielt i forhold til at det er mange uavklarte forhold knyttet til sekretærenes fremtidsutsikter. Arbeidet med prosjek-tet har vært svært lærerikt, og jeg har fått et annet syn på sekre-tæryrket enn jeg hadde tidligere. Først og fremst har jeg skjønt at sekretæryrket er langt viktigere for organisasjonen enn jeg tidligere mente. dette har vært en aha-opplevelse for meg, fordi jeg spesielt har fått øynene opp for hvor avhengig sørlandet sykehus hF er av sekretærene og det koordinerende elementet gruppen utgjør, og hvilken viktig kunnskapsbase sekretærenes tause kunnskap er.»

kari Ilebekk beskriver helsesekretærenes arbeid som «limet» som får organisasjonen til å fungere. de tilrettelegger for at den medisinske kjerneaktiviteten som utføres av leger og sykepleiere skal fungere koordinert og sammenhengende. de fleste avdelin-ger har helsesekretærer, både sengeavdelinger, poliklinikker og serviceavdelinger. I tillegg til oppgaver som å skrive journaler og innkalle pasienter, består sekretærarbeidet også av pasient-kontakt. svært mye av dette arbeidet kan betraktes som rutine-arbeid. sekretærene har lite påvirkningskraft og autonomi, og har i liten grad innflytelse på stadige organisasjonsendringer og reformer.

helsesekretærene er en gruppe med relativt lav status, noe som delvis er betinget av at det er et typisk kvinneyrke. Ilebekk viser til at en fagansvarlig ved en videregående skole hevdet langt på vei at sekretærene i større grad må la kjønnsforskjellene være, og slutte å sammenligne seg med menn. hun mener dette peker i retning av at helsesekretærene allerede under utdanningen sosialiseres til å føle seg «underlegne» i forhold til andre, mer maskuline yrker, hvilket kan forklare at flere representanter for yrkesgruppen føler at de har lavere status enn andre grupper. denne formen for «negativ sosialisering» viser hvor viktig det er å se at kjønn er et konstruert begrep, og at arbeidslivet er en arena for utø-velse av kjønnsmakt.

undersøkelsen avdekker også at sekretærene generelt sett viser en stor avmaktsfølelse i forhold til fremtiden, fordi teknologisk utvik-ling bidrar til å gjøre sekretærenes funksjo-ner overflødige. I og med at yrkesgruppens muligheter for innflytelse er små, erfarer flere sekretærer at de må tilpasse seg endringer som blir gjort uten at de i særlig grad kan påvirke disse. Fremtidsutsiktene for gruppen står og faller på hva slags oppgaver de vil ha i fremtiden.

kari Ilebekk trekker likevel frem ett utviklings-trekk som kan gi grunn til optimisme, nemlig

På avdelingen er det stor forståelse for at vi jobber sammen for å få til det vi skal,

men statusmessig er det jo langt unna at det er noen jevnbyrdighet mellom sekretærer,

sykepleiere og leger. (om yrkesstatus)

tekst: Ingjerd strøm skreIen

13

kompetanseheving, som vil si at man ved sy-kehuset kun vil satse på å ansette autoriserte helsesekretærer. denne kompetansehevingen kan innebære nye oppgaver rettet inn mot tra-disjonelle sykepleieroppgaver. her kan en for-vente en oppgradering av sekretærenes status og betydning i sykehusorganisasjonen.hun peker også på at det er avgjørende om helsesekretærenes interesseorganisasjon er sterke nok til å forhandle frem gunstige ar-beidsbetingelser for sekretærene.

sekretærene ved sørlandet sykehus har ulik bakgrunn. en gruppe er autorisertehelsesekretærer, andre er medisinske sekre-tærer, noen er kontorutdannet personell fra 3-årig handel og kontor/allmennfaglig studi-eretning i videregående skole. Andre har gått inn i stillinger som sykehussekretærer uten å ha noen relevant utdannelse. Ilebekk trekker frem at det har foregått en ut-vikling mot en sterkere samlet yrkesidentitet knyttet til autorisasjonen som helsepersonell. hun mener dette kan bidra til å høyne sekre-tærenes status og anerkjennelse i forhold til andre yrkesgrupper. Autorisasjon vil også gi sekretærene i helsetjenesten en beskyttet yr-kestittel og monopol på å utføre visse opp-gaver og funksjoner, og er dermed en måte å utvikle yrket på.

organisatoriske endringer i kjølvannet av tek-

nologisk utvikling er kanskje den mest avgjø-rende faktoren, fordi disse endringene avgjør om det er rom for sekretæren i en hverdag med mer teknologi. stadige krav om fleksibi-litet som foregår i arbeidslivet og samfunnet generelt, påvirker sekretærene i stor grad. sykehusledelsen og ledere på lavere nivåer, hevder at sekretærene må lære å tilpasse seg «nye tider», og lære seg nye oppgaver. Flere ledere påpeker at sekretærene må være flek-sible for å tilpasse seg nye oppgaver. dette mener Ilebekk kan innebære en differensier-ing mellom sekretærene, som kan være med på å splitte gruppen, og gjøre den svakere enn om den makter å fremstå samlet.pasientkontakt er en av de viktigste oppga-vene sekretærene utfører, og mye kan tyde på at denne oppgaven blir enda viktigere i frem-tiden. sekretærene synes selv at dette arbei-det er svært viktig, og er opptatt av gjøre det beste for pasientene. Fordi ledelsen har uttalt

at ikke alle er skikket til denne typen arbeid, er trolig pasientkontakt en måte å hevde seg på og danne en identitet i forhold til andre sekretærer.pasientkontakt er også en form for arbeid som dermed kan virke emosjonelt utmattende for sekretærene.

på bakgrunn av intervjuer og teori oppsum-merer Ilebekk med at sekretærenes fremtid avhenger av utvikling på tre områder: kompe-tanse, teknologi og organisering.hennes konklusjon er at for sekretærer som har ressurser til å gripe muligheter og er flek-sible og omstillingsdyktige, kan fremtiden se lys ut. For mange er fremtiden likevel preget av angst og usikkerhet for mange, og ikke minst en følelse av utilstrekkelighet. noen se-kretærer føler at de ikke får nok igjen for å heve sin kompetanse, det teknologiske «spø-kelset» truer i bakgrunnen og stor avstand til ledelsen kan virke demotiverende. Imidlertid taler det til sekretærenes fordel at man beveger seg bort fra tradisjonell profe-sjonstenkning, og i større grad ønsker å ori-entere seg mot oppgaver og teamfokus, samt at det fra ledelsens side finnes en sterk tro på hva sekretærene er i stand til å gjøre.

Vi har hatt diskusjoner på om enkelte poliklinikker likså godt kunne vært bemannet med legesekretærfunksjoner som sykepleiere.

Vi er de første de møter og de siste de møter.(om pasientkontakt )

TemA: aRBeIDsmILJø

14

FaGLIG

en grundig utført håndvask fjerner de fleste av mikrobene på hendene våre. I tillegg til å ska-pe et forsvar mot både forkjølelse, influensa og magesjau, hindrer det sykdomsspredning.Vaksine mot influensa anbefales for folk i risi-kogruppene, blant annet eldre, kronisk syke og personer med nedsatt immunforsvar. For dem kan en kraftig influensa i verste fall medføre døden. hos de fleste går influensaen over et-ter noen dager under dynen.

EffektivtI kampen mot farlige mikrober rettes mye av fokuset i dag mot utvikling av nye medi-siner og vaksiner. slik sett er det kanskje lett å glemme at enkle ikke-farmasøytiske tiltak også kan være viktige for helsen.I det daglige er håndvask det mest effektive tiltak mot bakterier og virus for hvert enkelt menneske. selv om influensasmitte er luftbå-ren ved hosting og nysing, skjer størstedelen av smitten likevel gjennom hendene.– Ved at vi vasker hendene grundig med varmt vann og såpe er det mulig å hindre at

Viruskamp med enkle midlerbåde du selv og andre blir smittet, sier rådgi-ver petter elstrøm ved divisjon for smittevern på Folkehelseinstituttet.hvis du først har pådratt deg influensa, råder Folkehelseinstituttet til å bruke engangs pa-pirlommetørkle når du hoster eller nyser, og at du vasker hendene etterpå.har du ikke papirlommetørkle, gjør det til vane å hoste eller nyse i albuen. da unngår du å få masse virus på hendene som lett spres til andre ved for eksempel håndhilsing eller via dørhåndtak. brukte lommetørkler er en «virus-bombe».

Ingen garantiI likhet med influensavaksinen gir heller ikke håndvask utført etter alle kunstens regler noen garanti mot smitte.– man skal ikke bli hysterisk, og overdrive vaskingen, for eksempel ved å gå løs på dør-håndtak, mobiltelefon og tastatur. Vask hen-dene godt etter toalettbesøk, og før du lager eller spiser mat. det handler ellers ganske enkelt om å vaske seg litt jevnlig, sier elstrøm.

på den andre siden er det mange som ikke vasker hendene når de burde. tidligere i år viste en amerikansk studie at én av tre menn dropper håndvasken etter besøk på offentlige toaletter. Folkehelserådgiveren mener at noe av be-visstheten om de daglige gjøremålene for å beskytte seg mot infeksjoner og smittsomme sykdommer forsvant med antibiotikaens inn-tog på 1950-60-tallet. I de siste årene har det vært mer fokus på farlige mikrober og resis-tensproblematikk, og de fleste er begynt å bli mer bevisste rundt daglig hygiene.

Barn og håndvaskhåndvask er viktig hele året, ikke bare i pe-rioder med influensautbrudd. undersøkelser viser at med litt innsats kan barn bli opplært til å gjøre håndvasken til en god vane.barnehagebarn bør vaske hendene i lunkent rennende vann, og med såpe, før de spiser og lager mat og etter toalettbesøk.Folkehelseinstituttet anbefaler ikke hånddes-infeksjon med sprit til barnehagebarn fordi man foreløpig ikke har nok kunnskap, for ek-sempel om mulige skadevirkninger av bruk og feilbruk av sprit.– det er egentlig ingen grunn til å bruke hånddesinfeksjon for vanlige mennesker. man bør generelt være forsiktig med desinfeksjons-midler i hjemmet. enkelte antibakterielle pro-dukter kan bidra til å forverre resistensproble-mene, mener rådgiver petter elstrøm ved FhI.– Vi må ikke overdrive redselen for smitt-somme sykdommer, det vil egentlig bare gjøre situasjonen verre, sier han.

HelsepersonellFordi helsearbeidere stadig kommer i kon-takt med sykdomsframkallende mikrober, og samtidig har nær kontakt med pasienter med økt mottagelighet for infeksjonssykdom, må de være ekstra nøye med håndhygienen. Ved hyppig håndvask gir spritbasert hånddesinfek-sjon bedre og raskere effekt og er lettere å utføre.men også her er det rom for forbedringer. prio-ritering av håndhygiene er det viktigste tilta-ket for å kontrollere mrsA (meticillinresistente gule stafylokokker). bruk av ringer, klokker og armbånd hindrer en tilfredsstillende utførelse

hvis du først har pådratt

deg influensa, råder

Folkehelseinstituttet til å

bruke engangs papirlom-

metørkle når du hoster

eller nyser, og at du

vasker hendene etterpå.

det kan lønne seg å tenke litt ekstra på håndhygienen, nå som influensasesongen er rett rundt hjørnet.

15

FaGLIG

håndvask mot norovirus

norovirus er svært smittsomt. så lite som 10-100 viruspartikler er tilstrekkelig til å forårsake smittsom gastroenteritt. Viruset smitter primært gjennom fekal-oral smitte, enten ved direkte per-son-til-person smitte eller via fekalt forurensede matvarer eller vann. det kan også smitte fra per-son til person ved nærdråpesmitte ved oppkast hvor det dannes aerosoler. nærdråpe- og kon-taktsmitte er trolig den vanligste smittemåten ved utbrudd i institusjoner og i husstander. det kan også smitte indirekte via forurensede omgi-velser. Viruset kan overleve i lang tid på overfla-ter som for eksempel dørhåndtak. norovirus er den vanligste årsaken til smitt-som magetarmsykdom, og er ansvarlig for minst halvparten av alle utbrudd med ma-getarminfeksjon på verdensbasis. Viruset ble første gang påvist i 1972. utbrudd av noro-virus forekommer gjerne om vinteren i norge – en annen betegnelse på norovirus-enteritt er «winter vomiting disease». sykdommen er vanligvis mild og går over av seg selv etter 1-3 dager hos ellers friske personer.en smittet person er mest smittsom mens han/hun har symptomer med oppkast og di-aré, men kan også være smitteførende etter opphør av symptomer. etter 48 timer skiller de fleste ut mindre smittestoff. Vanligvis kan man vende tilbake til jobb og skole når man føler seg frisk. Fordi man kan skille ut smitte-stoff også etter opphør av symptomer, er det ekstra viktig med god håndhygiene i de før-ste dagene etter at man har blitt frisk. unngå ikke-desinfisert drikkevann.

personer som håndterer mat bør ikke vende tilbake til arbeidet før 48 timer etter opphør av oppkast og diaré. barn i barnehage bør hol-des hjemme ved symptomer og ikke sendes til barnehagen igjen før det har gått 48 timer etter opphør av oppkast og diaré.

Forebyggende hygienerådFor rengjøring av overflater tilsølt med opp-kast eller avføring anbefales det at overflatene dekkes og tørkes opp umiddelbart, gjerne med husholdningspapir. deretter rengjøres flaten på vanlig måte med rengjøringsmiddel og vann. Av de vanlige brukte rengjøringsmidler i hjemmet kan klorinoppløsning brukes (1 dl klorin i 5 liter vann). Alle berøringspunkter (to-alett, dørhåndtak, vask) kan tørkes over med tilsvarende blandingnorovirus opptrer vanligvis som utbrudd, ofte i omgivelser der folk er i nær kontakt med hverandre, som helseinstitusjoner, barneha-ger, cruiseskip, militærforlegninger og hoteller. utbrudd som omfatter store deler av befolk-ningen i et område kan forekomme ved fekal forurensning av drikkevann, og virus kan også gi utbrudd via kontaminert mat (storhushold-ninger). norovirus er en av de vanligste regis-trerte årsaker til vannbårne utbrudd i norge i de senere år. I 2010 ble det varslet 151 utbrudd med ca 3500 syke der norovirus var mistenkt eller ve-rifisert årsak. 122 av disse utbruddene var i helseinstitusjon.

ny forskning viser at alkoholbasert hånddesinfeksjon er mindre effektivt ved norovirusinfeksjon.

av håndhygiene. etter grundig håndvask og spriting er det fremdeles bakterier under rin-ger, og de kan raskt spres utover begge hen-dene. glatt giftering er ikke noe unntak.god håndhygiene til enhver tid er av utfor-dringene for ansatte i helsevesenet, en annen utfordring er selve vaskingen av sykehusene. effekten av eksemplarisk håndhygiene brytes ned, hvis miljøet rundt er kraftig forurenset. en studie fra storbritannia viser at gulv og to-aletter blir prioritert i vaskingen, mens mange andre steder som berøres av hender, og som kan huse og overføre farlige mikrober, ikke vaskes godt nok.I norge har mrsA vært lite utbredt sammen-lignet med andre land, men det har vært en økning de siste årene. I 2002 ble det regis-trerte 67 tilfeller av infeksjon, mens tallet i 2006 var 335 registrerte tilfeller.


mekanisk rengjøring med

såpe og vann er spesielt

viktig for å forebygge

spredning av diaré og

omgangssyke.

eldre mest utsattÅrets influensaepidemi er nå i start-gropen. sesongen blir sannsynligvis dominert av A(h3n2)-viruset, som kan ramme voksne og særlig eldre hardere enn de andre influensaviru-sene gjør. størrelsen på epidemien er ikke mulig å forutsi. dette går fram av en rapport fra Folkehelseinstituttet til samarbeidende etater.

toppen av epidemien kommer tidligst i midten av februar, anslår Folkehelseinsti-tuttet. – Vi venter en del sykdom blant eldre denne vinteren. Vi vil nok også se en del tilfeller forårsaket av pandemiviruset fra 2009, men heldigvis langt fra så mange som i 2009. det er nå ganske utbredt im-munitet i befolkningen mot dette viruset, sier assisterende divisjonsdirektør preben Aavitsland.han minner om at årets influensavaksine beskytter mot de tre mest aktuelle viru-sene denne vinteren: – derfor haster det nå med å med å vaksinere seg. Vaksiner er anbefalt for alle over 65 år og personer med kroniske sykdommer samt helsepersonell med pasientkon-takt. sesonginfluensavaksinen også an-befalt til svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser. hovedhensikten med vaksinasjon av svi-nerøktere er å beskytte grisene mot influ-ensasmitte og å hindre utvikling av virus med nye egenskaper i svinebesetningene.

16

FRa LaBeN

Lojal – for en hver pris?

skal vi være lojale for enhver pris og hvem skal vi være lojale mot? og hva betyr det å være lojal?

Lydighet og lojalitetdet er forskjell på begrepene lydighet og lo-jalitet. opprinnelig var lojalitet betegnet som undersåtters lydighet i forhold til fyrsten. slik er det ikke mer. lydigheten er blind, umiddel-bar og bejaende. når man er lydig, stiller man ikke spørsmålstegn, men følger avtaler og in-strukser uten protester. lojal vil si at man er trofast mot sine forbindelser og til å stole på. jürgen habermas (tysk filosof og sosiolog) sier at lojalitet i form av lydighet ikke er tilstrekke-lig. et lojalitetskrav må også møtes med rasjo-nell kritisk diskurs. lojaliteten innebærer altså at vi er kritiske, reflekterende og kan også innebære protester. I de etiske retningslinjene står det: «helsesekretæren skal sette seg inn i den målsetting og funksjon arbeidsstedet har, og være lojal mot de gjeldende regler og in-strukser så langt disse er i samsvar med disse yrkesetiske retningslinjer.»Vi skal følge de reglene som gjelder på ar-beidsplassen, men si fra hvis vi opplever at de ikke holder mål faglig eller etisk. Alle arbeids-plasser har imidlertid noen situasjoner som kaller på lydighet hvor det ikke er rom for å stille kritiske spørsmål. I akuttsituasjoner hvor helsesekretæren skal assistere ved behandling av en alvorlig skadet person må hun /han ad-lyde ordre fra teamleder.

Uenighethva gjør vi hvis vi er uenig i instruksene? Vi opplever alle at noen ansatte ikke følger pro-sedyrene, selv om de vet om dem. de kan ha ulike grunner til det, men av og til er de ueni-ge og velger å bryte regelen. For eksempel er det prosedyrer for å sikre korrekt identifikasjon ved prøvetaking. prøvetaker skal spørre pasi-ent om navn og ellevesifret fødselsnummer og merke rørene umiddelbart etter prøvetaking. urin- og andre prøver som helsesekretæren mottar, skal merkes tydelig for å forhindre for-bytting og feil prøvesvar. Vi vet at dette ikke alltid blir gjort og kan det kan få alvorlige føl-ger for pasientene. er det i orden å ikke være lojal mot virksomhetens prosedyrer? hva hvis flertallet ikke følger prosedyrene? hvordan kan vi være et forbilde for studenter og nyansatte når vi ikke følger prosedyrene?

Hvem er vi lojale mot?lojalitet opptrer alltid mellom parter. jo nær-mere partene står hverandre, dess sterkere ytrer den seg. I vår profesjonelle hverdag har vi mange relasjoner som vi forholder oss lojalt til: Virksomheten vi er ansatt i, sjefen, kolle-gaer, fagfellesskapet, pasienter/brukere/stu-denter, det sivile samfunn, egne verdier. det er ikke alltid det er forenlig å være lojal overfor alle parter. hvem skal vi være mest lojal overfor? ofte er det riktig å være lojal mot den som blir mest berørt. som helsearbeider bør vi ta mer hensyn til pasientens behov enn

I de etiske retningslinjer for medlemmer av norsk helsesekretærforbund står det at helsesekretæren skal være lojal. I vår hverdag opplever vi lojalitetskonflikter.

AV sIgne røYnÅs, sørlAndet sYkehus hF, AVd For medIsInsk bIokjemI

Det kan være en god tommelfingerregel å spørre seg selv om vi vil at våre nærmeste skal oppleve tilsvarende. Spontane følelser er ofte en viktig kilde når vi skal finne ut hva som er rett og galt.

17

FRa LaBeN

Kontakt oss for mer informasjon: Tlf. 24 05 66 10. E-post: [email protected] www.medinor.com

Verdiskapende produkter og tjenester til helsesektoren

AudiometerFrittstående audiometer

PC-basert audiometer

Scan ved bruk av QR code app på din mobil

Scan ved bruk av QR code app på din mobil

kollegaens kaffepause. det beste er hvis vi kan tilret-telegge slik at alle blir ivaretatt. Vi bør alltid ha fokus på pasienten og den svakeste part. det kan være en hjelp å ha tenkt igjennom hvor vi skal ha vår lojalitet før vi står i situasjonen. hvem skal vi for eksempel ta mest hensyn til ved prøvetaking av små barn? I en slik situasjon har som oftest de involverte (barnet, pårø-rende, prøvetaker, rekvirerende lege) ulike opplevelser av og meninger om situasjonen.

Lojalitetskonfliktjeg håper ikke det blir aktuelt å varsle om kritikkver-dige forhold, men vi har alle et ansvar for å melde fra hvis vi oppdager dette på vår arbeidsplass. det kan oppleves som konfliktfylt fordi vi på den ene side har et lojalitetskrav overfor virksomheten. men vi må ikke være unnfallende, men tørre å si fra. Vi er mange som vil være stolt av en helsesekretær som tar ansvar og melder fra om ting som kan gå ut over pasientene eller misligheter på arbeidsplassen. det er viktig at vi sier fra formelt slik at det kan bli tatt tak i på rett måte. Vi har ytringsfrihet og har lov til å stille spørsmål. er for eksempel dette den beste behandlingen for denne pasienten? det kan være en god tommelfingerregel å spørre seg selv om vi vil at våre nærmeste skal opple-ve tilsvarende. spontane følelser er ofte en viktig kilde når vi skal finne ut hva som er rett og galt.legg fra deg det private i garderoben, men ikke på den måten at du fraskriver deg ansvaret for det du gjør.

ki lde: et iske retn ingsl in jer for medlemmer av norsk hel-

sesekretærforbund.

18

Orion Diagnostica [email protected]: 66 78 56 30

Markedets raskeste CRP system

Svar på 2 minutter

Helautomatisk

Fleksibelt, blod-bufferblanding

CRP TestingNyeste generasjon avNyeste generasjon av

holdbar i 2 timerGod overenstemmelse medSykehusmetoder

CRP Testing

Mer enn 400 fornøyde

kunder

Markedets raskeste CRP systemSvar på 2 minutterHelautomatiskBlod-bufferblanding holdbar i 2 timerGod overenstemmelse med sykehusmetoderKan kobles til journalsystemer

Videreutdanning innen helse- og sosialfagFagskolen i Oslo tilbyr 2 årig videreutdanning på deltid innen:

•Eldreomsorg•Psykiskhelsearbeid•Veiledning•Helseadministrasjon(forhelsesekretærer)

Inntakskrav er autorisasjon eller 5 års relevant yrkeserfaring.

søknadsfrist 1. mai.

Tlf. 23 46 41 00www.fagskolen.oslo.no

19

NYTT FRa NeTTeT

det er også mange voksne som reagerer på hvete og skalldyr, mens det er få som reage-rer på fisk. dette kommer fram i rapporten fra matallergiregisterets første ti år.pollenallergi ser ut til å ha blitt mer vanlig enn før, hvilket kan føre til flere kryssreaksjoner mot plantemat som frukt, rå grønnsaker, nøt-ter og peanøtter. belgfruktene lupin og bukke-hornkløver har blitt identifisert som to «nye» allergener i matprodukter i norge, og flere til-feller av kontaminering og feil i produksjonen av mat har blitt avslørt. For å øke kunnskapen om alvorlige allergiske reaksjoner på mat i norge, for å sikre trygg mat for matallergikere og for å kunne gi re-levant informasjon til helsemyndighetene, ble det i 2000 etablert et nasjonalt matallergire-gister. tilfeller av alvorlige reaksjoner på mat meldes inn av leger, ved hjelp av et skjema på én side. Fullblod/serumprøve av pasienten kan sendes med til analyse av spesifikke Ige antistoffer.

en doktorgradsstudie fra 2009, basert på nes-ten 700 hjertestanstilfeller i oslo, antydet at utenfor sykehus kan kontinuerlige brystkom-presjoner være like bra som full hjerte-lun-geredning. men det er fremdeles grunn til å

holde på anbefalingen om at alle bør lære seg kombinasjonen av munn-til-munn og kompre-sjoner, ifølge nrr.hvis en voksen person plutselig faller om, skyldes dette ofte akutt hjertesykdom. da er det fortsatt oksygenreserver i kroppen og i blodet. I slike tilfeller er det tilstrekkelig med bare brystkompresjoner i de første minuttene, fremholder kristian lexow, overlege og leder i norsk resuscitasjonsråd.men i tillegg er det visse tilfeller der det er nødvendig å bokstavelig talt blåse liv i et menneske. dette gjelder blant annet hjerte-stans ved drukning, hos barn, ved overdose og ved kvelning - tilfeller der man ikke har mye oksygen å gå på, og trenger tilførselen.– det verste du kan gjøre er å ikke gjøre noe. ring 113 og be om hjelp, og start så hjerte-lungeredning etter beste evne ut fra forutset-ningene dine.nyere forskning viser at brystkompresjonene på voksnr bør være 5-6 centimeter dypefor å gi best mulig pumpeeffekt. de som ikke kan hjerte-lungeredning og ringer 113 skal få veiledning i å bare gjøre brystkompresjoner.

kreft gir kreft igjenpasienter som har avsluttet en vellykket kreftbehandling og blitt erklært friske, har større risiko for å bli rammet av kreftsykdom senere i livet.

risikoen for å få samme kreftform er dob-belt så stor som for andre. sannsynligheten for å få andre kreftformer er derimot bare litt høyere. det viser en ny studie ved herlev hospital i danmark. studien avslørte også kreftsykdommer hvor pasientene – overras-kende nok – hadde mindre risiko for å få en ny kreftform, for eksempel prostatakreft.Forskerne mener dette tyder på genetiske og miljømessige faktorer som er karakte-ristiske for nettopp en bestemt person.en av de miljøfaktorene man vet øker risi-koen for mange forskjellige former for kreft, er røyking. det gir større risiko for alle slags kreftsykdommer, spesielt blærekreft, lun-gekreft og strupekreft.


brystkompresjon først

nøtter, egg og bukkehornkløveregg og melk gir oftest allergireaksjoner hos barn, mens det hos voksne er nøtter og peanøtter.

både british heart Foundation (bhF) og American resuscita-tion Council anbefaler nå legfolk å bare gi brystkompresjoner. norsk resuscitasjonsråd (nrr) går fremdeles for fremdeles vanlig lunge-hjerteredning med innblåsinger.

Sunn skepsis til helseinformasjonnordmenn er blant de ivrigste i europa til å søke etter helseinformasjon på net-tet. men har vi forutsetninger for å forstå og vurdere kvaliteten på helseinformasjo-nen? nå finnes et nettsted som kan hjelpe med å tolke forskningsinformasjon.på nettsiden sunnskepsis.no finnes råd og verktøy som kan bidra til å tolke fors-kningsinformasjon, og skille mellom mer og mindre troverdige kilder til slik infor-masjon. den nye nettsiden er en del av doktorgradsprosjektet til Astrid Austvoll-dahlgren, stipendiat ved høgskolen i oslo og Akershus og forsker ved nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. – tilgangen til informasjon og kunnskap om helse har endret både brukeren av helsetjenester og helsesektorens forvent-ninger til brukerne, sier Austvoll-dahlgren.hun peker på at mange av dagens brukere av helsetjenester er aktive og involvert i egen helse- og behandlingssituasjon.

20

14. og 15. mars 2012Quality Hotel Residence, Sandnes

Program 14. mars:Kurset starter kl 16.30 med varmrett og kaffeTema: "Hvordan kan helsearbeidere opptre på en måte som

demper aggresjon, og forebygger voldssituasjoner?" ved ambulansesjåfør Olav Østebø og operasjonsleder Charles Bøgild ved Rogaland politidistrikt.

Program 15. mars:Kurset starter kl. 16.30 med varmrett og kaffeTema: HLR med "staying alive" ved ambulansesjåfør Morten Aardal "Vaksiner til liten og stor" ved vaksinatør Elin Baleiwai

Kursavgift: Medlem Delta/NHSF kr. 1300,- Ikke medlem Delta/NHSF kr 1600,-

Bindende påmelding innen 24. februar 2012 på e-post til [email protected] oppgi navn, yrkestittel og arbeidssted (Begrenset plass - "Førstemann til mølla")Kursavgiften betales inn på kontonr. 3230 09 37666 og merkes med deltagernavn og arbeidssted.Har du spørsmål ta kontakt med Marianne Steine, telefon 934 54 477

Kursarrangør: Avd. Rogaland av NHSF

kurs for helsesekretærer, medisinsk sekretærer, sykepleiere, hjelpepleiere eller annet hjelpepersonell ved primærhelsetjenesten, bedriftshelsetjenesten, sykehus, sykehjem og andre institusjoner.

kuRs ///

21

FRa LaNDssTYReT

For mer informasjon - ta kontakt:

Tel: 35 57 03 00 - Fax: 35 57 03 01

[email protected] - www.medic24.no

Nytt HbA1c instrument!

Quo-Test HbA1c

• Meget brukervennlig

• Analysetid under 4 min.

• Tilfredsstiller alle krav i SKUP evalueringen

Medic24_Annonse_16.01.12 17-01-12 12:26 Side 1

Skal se på helsesekretærfagetGro Bengtson representerer NHSF/Delta i arbeidsgruppen som skal gjennomgå helse-sekretærfaget.

Arbeidsgruppen skal vurdere om helsese-kretærfaget bør bli et lærefag og om det er behov for nye eller andre kompetansemål i læreplanen for Vg3 helsesekretær.

problemstillinger som skal diskuteres:

•Børopplæringsmodellenendres?

•Kandetbenyttesandreopplæringsmodeller?

•Erdetmuligåfålæreplassdersomfagetblir et lærefag?

•Hvilkeoppgaverskalhelsesekretærenløse?

•Hvilkenkompetansetrengerhelsesekretæ-ren for å løse oppgavene?

• Hvilkenoghvaslagsopplæringerdetbehov for slik at disse oppgavene kan løses?

Arbeidsgruppen er nedsatt av faglig råd for helse og sosialfag. øvrige medlemmer er hege ringsrød (Fagforbundet), mette mei-singset (spekter) og lisbeth thorsnæs (ks).

medlemspriser i gjensidigegjensidige gir også i 2012 medlemmer i delta gode tilbud på en rekke forsikringer. som delta-medlem kan du for eksempel få 12 prosent ekstrarabatt på boligforsikring, eller 15 prosent ungdomsrabatt på bilforsik-ring. last ned prisoversikt, eller se gjensidi-ges nettsider for alle tilbud og prisoversikt.

benytt deg av deltas medlemstilbudbruk de fordelene du har gjennom medlem-skapet i delta. her er en liten oversikt:

• Delta Direkte - ring 02125

har du spørsmål om lønns- og arbeidsvil-kår eller ditt medlemskap i delta? deltas direkte har åpent alle hverdager kl. 08.00 til 20.00 for å gi deg svar.

• Delta Faktabank

Faktabanken er en tjeneste utviklet spesielt for medlemmer og tillitsvalgte i delta. logg inn for tilgang til Faktabanken og søk selv i lov- og avtaleverk.

• Faglig utvikling, kurs og aktiviteter

søk i deltas aktivitetskalender for å finne temakvelder, kurs og andre aktiviteter som du vil delta på.

• Stipend til etter- og videreutdanning

som medlem i delta kan du søke om stipend til kompetanseutvikling i form av etter- og videreutdanning eller andre læringstiltak.

• Deltas rabattavtaler

gode tilbud på forsikringer, banktjenester, masterCard, sikkerhetsutstyr, hotellovernat-ting, leiebil, strøm, telefon

ta kontakt med landsstyretelisabeth nordnes har spesielt ansvar for å følge opp det som skjer innenfor syke-hus, mens Anne grethe embrå følger opp i primær- og bedriftshelsetjenesten. kontakt-opplysninger til elisabeth og Anne grete finnes bak i bladet.

medlemsopplysningerHar du byttet jobb? Flyttet? Fått nytt tele-fonnummer eller epostadresse?

logg deg inn med medlemsnummer og pass-ord på delta.no og sjekk hva som står regis-trert under «mine medlemsopplysninger» her melder du fra om endring av navn, adresse og arbeidsforhold. I tillegg er det viktig at både telefonnummer og e-post adresse er registrert. hvis du ikke får til å gjøre dette selv – ta kon-takt med delta direkte på telefon 02125.

Tenk smart - bruk plakatene!

på www.nhsf.no finner du disse plaka-tene som du kan skrive ut og bruke som

markedsføring i ulike sammenhenger.

Tenk smart. Skap kvalitet. Bruk helsesekretærene!

Fire gode råd for å fremme kvalitet i helsetjenestene.

Hva gjør en helsesekretær?synliggjør kompetansen din - last ned

og skriv ut plakaten «hva gjør en helse-sekretær» og heng den på et lett synlig

sted på arbeidsplassen din.

Fagblad for helsesekretærer og annet helsepersonell som arbeider innen medisinsk kontortjeneste i primærhelsetjenesten, sykehus/institusjon, bedriftshelsetjenesten, helsestasjon, trygdekontor og helse- og sosialsenter.Utkommer 6 ganger årlig.

Utgiver: norsk Helsesekretærforbund

Abonnement:Medlemmer i nHsF: kr. 250 pr. årIkke-medlemmer i nHsF: kr. 370 pr. år

Redaktør:Ingjerd strøm skreienPostboks 2301 Hansaparken 5828 Bergentlf. 55 960 960Mobil: 951 68 797e-post: [email protected]

Annonsekonsulent:Britt FossumHs Mediatlf. 62 94 69 03e-post:[email protected]

stillingsannonser:to ukers visning på nett: kr. 1500 + mvaAnnonse i bladet gir gratis nettannonse.

Fagpressekontrollert opplag: 4680

Trykk:Merkur-trykk As

Forsidefoto: istockphoto

Utgivelsesplan 2012 Nr. Materiellfrist Utgivelse1 16. januar 6. februar2 5. mars 26. mars 3 14. mai 4. juni 4 6. august 27. august5 24. september 15. oktober6 12. november 3. desember Tema 2012nr. 1 Arbeidsmiljønr. 2 Hudsykdommernr. 3 sorgnr. 4 tropiske sykdommernr. 5 kreftnr. 6 Angst/depresjon

Helsesekretæren

lokalavdeling 1, Troms/FinnmarkHeidi MyhrePlanetvegen 66, 9024 tomasjordtlf. 472 30 936 (m)e-post: [email protected]

lokalavdeling 3, NordlandPeggy Heggensmålia 10,8022 Bodøtlf. 990 23 729 (m)[email protected]

lokalavdeling 4, Nord- og sør-Trøndelag karita einsetFuruveien 6, 7200 kyrksæterøratlf. 901 55 127 (m)e-post: [email protected]

lokalavdeling 5, Møre og Romsdal Ikke aktiv.

lokalavdeling 6, sogn og Fjordanereidun Bergkalvehammaren 6c, 6800 Førdetlf. 928 01 097 (m) e-post: [email protected]

lokalavdeling 7, HordalandMargunn ekerhovdsøre Fjellavegen 735, 5382 skogsvågtlf. 976 03 957 (m) 55 97 53 04 (a)e-post: [email protected]

lokalavdeling 8, Aust- og Vest-AgderHege nordheim rykenesveien 31, 4825 Arendaltlf. 986 22 409 (m)e-post: [email protected] lokalavdeling 9, Rogalandelin eikeBoganesveien 9 B, 4020 stavangertlf. 51 84 21 21 (a), 454 29 137 (m)e-post: [email protected]

lokalavdeling 10, HedmarkIkke aktiv

lokalavdeling 11, OpplandMarianne enghFauchaldgutua2849 kapptlf. 990 35 196 (m)e-post: [email protected]

lokalavdeling 12, VestfoldMai kristin Askjem Allerød Holteveien 15 3158 Andebu tlf. 416 70 668 (m)e-post: [email protected]

lokalavdeling 13, OsloIkke aktiv

lokalavdeling 14, ØstfoldMaren Camilla GlosliVestby 2, 1892 Degernestlf. 412 64 224 (m)e-post: [email protected]

lokalavdeling 15, Telemarkeva OlssenVesteråsveien 12, 3960 stathelletlf: 35 96 39 90 (p), 916 10 244 (a)e-post: [email protected]

lokalavdeling 16, AkershusOliv HalmerLandskronaveien 59, 2013 skjettentlf: 67 84 17 51 (p), 414 14 906 (m)e-post: [email protected]

lokalavdeling 17, Buskerudeli Irene simonsenGrindene 1, 3408 tranbytlf: 32 85 54 70 (p), 32 85 25 60 (a)e-post: [email protected]

Nestleder Anne Cathrine Dahl Byggveien 9, 3039 Drammen tlf: 922 53 777 (m) e-post:[email protected] sekretær Bea Aksnes kleiva 89, 6900 Florø tlf: 464 84 691 (m) e-post: [email protected] styremedlem primær/bedrift Anne Grethe embrå Postboks 1007, 8001 Bodø

tlf: 75540061 (p) 75 50 45 00/75 52 05 01 (a) mobil 992 34 669 (m) e-post: [email protected] styremedlem institusjon elisabeth nordnes Balsnesveien 10, 9006 tromsø tlf: 909 58 174 (m) e-post: [email protected] styremedlem Gunn tone Bjørgen 7520 Hegra tlf. 997 03 650 e-post:[email protected]

styremedlem Hege nordheim rykenesveien 31, 4825 Arendal tlf. 986 22 409 e-post: [email protected] Varamedlem Anne Grethe Værland 4985 Vegårdshei tlf. 993 90 904 e-post: [email protected]

www.nhsf.no

Postboks 9202 Grønland0134 OsloBesøksadresse: Lakkegata 3, 7. etg.tlf: 21 01 36 50e-post: [email protected]

Forbundsleder:Gro BengtsonMobil: 905 74 223e-post: [email protected]

lOkAlAVdeliNGeR

lANdssTyReT

norsk helsesekretærforbund

www.delta.no

INNMELDINGSBLANKETT FOR DELTA OGSÆRFORBUND

NAVN INNMELDINGSDATO

MEDLEMSNR.

MEDLEMSNR.

Fylles ut av verver

Fylles ut av Delta

Kryss av

NAVN

ADRESSE

POSTNR.

STED

ARB. GIVER

ØNSKER PREMIE NR.

BESKRIVELSE AV PREMIE

FØDSELSNR.

PERSONNR.

TLF. ARB.

VIKAR I %

E-POSTMOBIL

UNDERSKRIFT

STED

STED

FAST ANSATT I %

DATO OG STED

POSTNR.

ARBEIDSGIVER

TLF. PRIV.

ADRESSE

ADRESSE

POSTNR.

ARBEIDSSTED

STILLINGSKODE/-BETEGNELSE

ÅRSLØNN I 100% STILLING

Jeg er ikke Delta-medlem fra før, men ønsker å melde meg inn i Delta og registrere meg i SÆRFORBUND

Jeg er medlem i Delta og ønsker å registrere meg i SÆRFORBUND. Mitt Delta-medlemsnummer er

For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere.

HUSK MEDLEMSFORDELENE!Ønsker du YS-innbo eller andre forsikringer fra i dag - ring 03100, ta kontakt med ditt nærmeste Gjensidige-kontor eller ring YS Medlemsfordeler på 21 01 39 39.

Innmeldingsblankett sendes til: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo Vil du beskytte ditt personnummer, send blanketten i lukket konvolutt.

Norsk HelsesekretærforbuNd

Norsk HelsesekretærforbuNd.

www.delta.no

INNMELDINGSBLANKETT FOR DELTA OGSÆRFORBUND

NAVN INNMELDINGSDATO

MEDLEMSNR.

MEDLEMSNR.

Fylles ut av verver

Fylles ut av Delta

Kryss av

NAVN

ADRESSE

POSTNR.

STED

ARB. GIVER

ØNSKER PREMIE NR.

BESKRIVELSE AV PREMIE

FØDSELSNR.

PERSONNR.

TLF. ARB.

VIKAR I %

E-POSTMOBIL

UNDERSKRIFT

STED

STED

FAST ANSATT I %

DATO OG STED

POSTNR.

ARBEIDSGIVER

TLF. PRIV.

ADRESSE

ADRESSE

POSTNR.

ARBEIDSSTED

STILLINGSKODE/-BETEGNELSE

ÅRSLØNN I 100% STILLING

Jeg er ikke Delta-medlem fra før, men ønsker å melde meg inn i Delta og registrere meg i SÆRFORBUND

Jeg er medlem i Delta og ønsker å registrere meg i SÆRFORBUND. Mitt Delta-medlemsnummer er

For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere.

HUSK MEDLEMSFORDELENE!Ønsker du YS-innbo eller andre forsikringer fra i dag - ring 03100, ta kontakt med ditt nærmeste Gjensidige-kontor eller ring YS Medlemsfordeler på 21 01 39 39.

Innmeldingsblankett sendes til: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo Vil du beskytte ditt personnummer, send blanketten i lukket konvolutt.

Norsk HelsesekretærforbuNd

nhsFs autorisasjonsnål kan bæres av alle som er autorisert helsesekretær og medlem av norsk helsesekretærforbund. nålen er håndlaget i norge og koster kr. 350.

Så enkelt er det å bestille: Fyll ut og send inn kupongen nedenfor eller send en tekstmelding med «nål», ditt navn og fødselsdato til gro bengtson - mobil 905 74 223du kan også sende en mail til [email protected]

jeg bestiller nhsFs autorisasjonsnål

navn: .............................................................................................................................................

Adresse: ........................................................................................................................................

postnummer/ sted: .....................................................................................................................

mobil: ............................................................................................................................................

medlemsnummer i nhsF: ..........................................................................................................

Fødselsnummer/Autorisasjonsnummer: ..................................................................................

Vær synlig- vis at du erautorisert helsesekretær

b-postabonnement r e t u r A d r e s s e :Norsk HelsesekretærforbundPostboks 9202 Grønland0134 Oslo

Helsesekretæren er landets eneste fagblad for

helsesekretærer og andre som arbeider innen medisinsk

kontortjeneste. Du kan abonnere på bladet selv om du er

medlem av et annet fagforbund enn Delta.

Abonnement for ikke-medlemmer koster kr. 370,- i året. Medlemmer

i nHsF betaler kr. 250,- for et helårs abonnement med 6

utgaver av Helsesekretæren. er du medlem av Delta, men

ikke er innmeldt i nHsF, vil du derfor spare kr 120,- årlig

på å melde deg inn.

For bestilling av abonnement, send en e-post til

[email protected]

HelsesekReTÆReN - et FAGBLAD FOr HeLsesekretærer OG Annet HeLsePersOneLL På LeGekOntOr OG I MeDIsInsk kOntOrtjeneste



0

Fast spalte: Fra laben

aktuelt: elektronisk tilgang til egen journalarbeidsmiljøundersøkelsen

tema: HodepineiStockphoto.com



0


aktuelt: TilgjengeligheT på TeleFonen

tema: SmiTTSomme barneSykdommer og vaksinasjoner

iStockphoto.com



0


tema: Hygiene

aktuelt: Systemsvikt i sykehusDen trøblete taushetsplikten



0

Laben: Internett - nyttIg på laben?

Portrettet: bedrIftshelsesekretæren

tema: den vanskelIge samtalen

iStockphoto.com

Abonnere på Helsesekretæren?

helsesekretæren

Documents