foto: edgar glomnes 2018 Årsmelding · aure kommune Årsmelding 2018 . 1 . 2018. arkivsaksnr. aure...

Aure kommune Årsmelding 2018

1

2018

Arkivsaksnr.

Aure kommune Livskraft og samarbeid

Foto: Edgar Glomnes

ÅRSMELDING


2

Innholdsfortegnelse 1

Organisasjon ................................................................................................................................................. 6 1.1 Administrativ organisering ...................................................................................................... 6 1.2 Politisk organisering ................................................................................................................ 6 1.3 Selskaper og interkommunalt samarbeid ............................................................................... 6

Samfunn og livskvalitet ................................................................................................................................ 8 2.1 Befolkningsutvikling - alderssammensetning .......................................................................... 8 2.2 Folketall etter alder og kjønn .................................................................................................. 9 2.3 Befolkningsprognose ............................................................................................................. 10 2.4 Sysselsetting - pendling ......................................................................................................... 10 2.5 Kommunebarometret ........................................................................................................... 11

Økonomi ...................................................................................................................................................... 12 3.1 Sammendrag - regnskapsresultat 2018 ................................................................................. 12 3.2 Tjenesteenhetenes resultat ................................................................................................... 14 3.3 Resultat finanskapitlet ........................................................................................................... 15 3.4 Hovedtall for driftsregnskapet .............................................................................................. 16 3.5 Først litt om driftsinntektene i tabell 8 ................................................................................. 17 3.6 Nærmere om driftsutgiftene i tabell 8 .................................................................................. 18 3.7 Brutto driftsresultat (tabell 8, linje C) ................................................................................... 20 3.8 Netto kapitalutgifter (tabell 8, linje D) .................................................................................. 20 3.9 Netto driftsresultat (tabell 8 linje E) ...................................................................................... 21 3.10 Bruk av netto driftsresultat, avsetninger, regnskapsmessig resultat .................................... 22 3.11 Finansforvaltning ................................................................................................................... 23

Investeringsregnskapet .............................................................................................................................. 28 Medarbeidere .............................................................................................................................................. 29

5.1 Omdømmebygging ................................................................................................................ 29 5.2 Kommunale årsverk ............................................................................................................... 30 5.3 Sykefravær ............................................................................................................................. 30 5.4 Skademeldinger ..................................................................................................................... 31 5.5 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) .................................................................................................. 31 5.6 Bedriftshelsetjenesten .......................................................................................................... 32 5.7 Kvalitetsarbeid - internkontroll ............................................................................................. 32 5.8 Etikk ....................................................................................................................................... 32 5.9 Seniorpolitikk ......................................................................................................................... 32 5.10 Likestilling .............................................................................................................................. 32

Utvikling og service .................................................................................................................................... 34 6.1 Ressurser – økonomirapportering ......................................................................................... 34 6.2 Viktige hendelser – resultatrapportering .............................................................................. 34 6.3 HMS ....................................................................................................................................... 34 6.4 Planrapportering ................................................................................................................... 35 6.5 Utfordringen framover .......................................................................................................... 35 6.6 Politisk ledelse ....................................................................................................................... 35

Skole og integrering ................................................................................................................................... 36 7.1 Ressurser - økonomirapportering ......................................................................................... 37 7.2 Viktige hendelser – Resultatvurdering .................................................................................. 37 7.3 HMS ....................................................................................................................................... 38 7.4 Planrapportering ................................................................................................................... 38 7.5 Utfordringer framover ........................................................................................................... 38

Barnehage ................................................................................................................................................... 39 8.1 Ressurser – økonomirapportering ......................................................................................... 39


3

8.2 Viktige hendelser – resultatvurdering ................................................................................... 39 8.3 HMS ....................................................................................................................................... 39 8.4 Planrapportering ................................................................................................................... 40 8.5 Utfordringer framover ........................................................................................................... 40

Omsorg ........................................................................................................................................................ 41 9.1 Ressurser – økonomirapportering. ........................................................................................ 41 9.2 Viktige hendelser – resultatvurdering ................................................................................... 42 9.3 HMS ....................................................................................................................................... 43 9.4 Planrapportering ................................................................................................................... 44 9.5 Utfordringer fremover ........................................................................................................... 44 9.6 Investeringer ......................................................................................................................... 44 Helse og familie ........................................................................................................................................... 44 10.1 Ressurser – økonomirapportering ......................................................................................... 44 10.2 Viktige hendelser – resultatvurdering ................................................................................... 45 10.3 HMS ....................................................................................................................................... 45 Plan og drift ................................................................................................................................................ 46 11.1 Plan, byggesak, oppmåling og miljø ...................................................................................... 46

11.1.1 Forklaring på økonomisk avvik: ..................................................................................... 46 11.1.2 HMS ............................................................................................................................... 47 11.1.3 Planrapportering ........................................................................................................... 47 11.1.4 Utfordringer framover ................................................................................................... 47

11.2 Kommunalteknikk .................................................................................................................. 48 11.2.1 Forklaring på økonomisk avvik ...................................................................................... 48 11.2.2 Viktige hendelser - Resultatvurdering ........................................................................... 48 11.2.3 HMS ............................................................................................................................... 49 11.2.4 Planrapportering ........................................................................................................... 49 11.2.5 Utfordringen framover .................................................................................................. 49 11.2.6 Investeringer.................................................................................................................. 50

11.3 FDV Eiendom ......................................................................................................................... 50 11.3.1 Forklaring på økonomisk avvik ...................................................................................... 50 11.3.2 Viktige hendelser – resultatvurdering ........................................................................... 50 11.3.3 HMS ............................................................................................................................... 50 11.3.4 Planrapportering ........................................................................................................... 50 11.3.5 Utfordringer framover ................................................................................................... 51

NAV 2018 .................................................................................................................................................... 51 12.1 Beskrivelse av virksomheten ................................................................................................. 51 12.2 Ressurser – økonomirapportering ......................................................................................... 51 12.3 Viktige hendelser – resultatvurdering ................................................................................... 51 12.4 HMS ....................................................................................................................................... 52 12.5 Utfordringen framover .......................................................................................................... 52


4

Leserveiledning

I tabellene betyr negative tall – dvs røde tall eller tall med minus foran (eller i parentes) – inntekter eller mindre utgifter. Motsatt er positive tall - dvs. svarte tall uten minus foran – utgifter eller mindreinntekter.

Kapittel 2 En omtale av Samfunn og livskvalitet er tatt inn i kapittel 2. Her finner vi oversikter over befolkningsutvikling, alderssammensetning, samfunnssikkerhet og beredskap.

Kapittel 3 I kapittel 3 finner vi de økonomiske hovedoversiktene og analysen av regnskapet for 2018. Kapitlet starter med et sammendrag med kort beskrivelse av regnskapsresultatet (kap 3.1). Deretter kommer samlet oversikt over tjenesteenhetenes resultat (kap 3.2) og resultat finanskapitlet (kap 3.3).

Videre finner vi samletabellen Hovedoversikt drift (tabell 8) som viser hvordan kommunens inntekter og utgifter fordeler seg, og kommer ut når en sammenligner regnskapet med budsjettet. Driftsinntektene og -utgiftene som en finner i tabellen er nærmere beskrevet og analysert i kap 3.5 Først litt om driftsinntektene, og kap 3.6 Nærmere om driftsutgiftene. Netto driftsresultat finner vi i kap. 3.9.

Nærmere omtale av kommunens finansforvaltning, så som lånegjeld, utvikling i kapitalutgifter og -inntekter, avsetning og disponering av fond, finner vi i kap 3.11.

Kapitel 4 I dette kapitlet er det tatt inn en oversikt over utviklingen i kommunens investeringer. Investeringsregnskapet er et selvstendig regnskap.

Kapittel 5 I kapittel 4 Medarbeidere finner vi oversikter og kommentarer vedr. utviklingen i antall årsverk, sykefravær, helse, miljø, sikkerhet, og likestilling.

Kapittel 6 - 12 Her finner vi tjenesteenhetenes årsmeldinger.


5

Forord

Det hevdes fra mange at det er viktigere å se fremover enn å skue bakover. Underforstått at “gjort er gjort og spist er spist”. På mange av livets arenaer er det kanskje slik. Kommunen, som forvalter ressurser som andre stiller til rådighet, kan ikke legge denne leveregelen til grunn for sitt virke. Hva pengene faktisk er brukt til og om resultatet ble som forventet er spørsmål som alltid må stilles til kommunen. Dette har også med formaliteter å gjøre; at vi etter lov og forskrifter skal informere, men like mye for at samfunnet skal kunne få et grunnlag for diskusjon og refleksjon, og det igjen som basis for videre læring. En årsmelding skal gjenspeile det kommunen har levert til samfunnet den betjener, og om dette er i samsvar med de krav som er stilt i lover, planer og vedtak som er fattet av både sentrale og lokale myndigheter. Et års tidsperspektiv er en kort tidshorisont i kommunal sammenheng, og det er derfor minst like viktig å vurdere om vi er på vei i ønsket retning. Stabile og forutsigbare økonomiske rammevilkår er en vesentlig premiss for alt vi gjør. Vi har hatt flere økonomiske “gullår” etter hverandre. Dette har først og fremst sammenheng med høyere skatteinntekter enn forventet, det tidsbegrensede inndelingstilskuddet etter kommunesammenslåingen, samt en del engangs- og ekstrainntekter. Året 2018 føyer seg inn i rekken som et godt økonomisk år; regnskapet er avlagt med et mindreforbruk på vel 2,7 millioner kroner. Fremtidens kommuner kan ikke lenger forvente en sterk vekst i ressursene. For Aure kommune er virkeligheten at utfordringene ligger snublende nær når vi de nærmeste årene står foran bortfall av betydelige inntekter i mangemillionersklassen, og det skjer samtidig som vi fortsatt har store investeringsambisjoner. Da må vi tenke nytt og det i samarbeid med innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner. Til slutt vil jeg takke alle medarbeidere for vel utført arbeid i 2018, og alle kommunens samarbeidspartnere for et godt samarbeid i året som har gått. God lesing! Håvard Sagli rådmann


6

Organisasjon

1.1 Administrativ organisering

Administrativt er kommunen organisert etter en to-nivå-modell. Fom. 1. september 2019 ble det foretatt en omorganisering ved at noen tjenesteenheter ble slått sammen slik at den administrative organisasjonen nå består av rådmann med seks tjenesteenheter, mot tidligere ti. Kommunestyret delegerer myndighet til rådmannen med rett til å videredelegere. Rådmannen delegerer myndighet videre til tjenesteenhets-lederne som rapporterer til rådmannen. Kommunestyret har gitt enhetene stor grad av selvstendighet i daglig drift innenfor politisk fastsatte rammer i budsjett, virksomhetsplaner og krav til måloppnåelse.

1.2 Politisk organisering

Det politiske styringssystemet i Aure kommune er betegnet som en modifisert hovedutvalgsmodell. Kommunestyret består av 21 medlemmer. Under kommunestyret, som har all myndighet det ikke velger å delegere, er det tre hovedutvalg med 7 medlemmer inndelt på bakgrunn av fagfelt. Hovedutvalgene er satt sammen etter forholdstallsprinsippet. Alle hovedutvalgene behandler saker både av langsiktig karakter og rene driftsoppgaver. Hovedutvalgene har endelig vedtaksmyndighet som beskrevet i kommunenes delegeringsreglement og innstiller til kommunestyret der myndigheten ikke er delegert. I forbindelse med kommunestyrets behandling av næringsplan ble det vedtatt å opprette et nytt hovedutvalg - benevnt næringsstyre. Dette ble valgt og trådte i funksjon fra 12.02.2019. I tillegg til hovedutvalgene inneholder den politiske organiseringen de lovpålagte organene som kontrollutvalg, eldreråd, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og administrasjonsutvalg. Høsten 2019 er det kommunevalg. Kommunestyret har vedtatt at kommunestyrets medlemstall skal endres til 19 medlemmer fom. neste valgperiode. 1.3 Selskaper og interkommunalt samarbeid

Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep - Møre og Romsdal (SMISO MR) Nordmøre Krisesenter IKS IKA Møre og Romsdal IKS

http://76intranett/Organisasjonskart/ny%20organisering%20aure%20kommune.png


7

Møre og Romsdal 110-sentral KF Samspleis AS Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal Kystlab AS Muritunet AS Midt-Norsk Fergeallianse As Nordmøre Energiverk AS Energi 1 Kraft AS IUA Nordmøre (Beredskap mot akutt forurensning) ORKidé-Ordfører og rådmannskollegiet for Nordmøre Interkommunal kommunedelplan for sjøarealene på Nordmøre Interkommunalt tilsyn i byggesaker Nordmøre IKT ORKidé Nordmøre interkommunale innkjøpssamarbeid ORKidé Krafttak (Energi- og klimatiltak, energieffektivisering) Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Nordmøre interkommunale renovasjonsselskap IKS (NIR) Møre og Romsdal Revisjon SA Nordmøre kontrollutvalgssekretariat IKS Arbeidsgiverkontroll for Nordmøre Regional PP-tjeneste for Nordmøre (10 kommuner) PPT for Ytre Nordmøre (Kr.sund, Aure, Averøy, Smøla) Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS Imarfinans AS Nordre Nordmøre Bru- og Tunnelselskap AS Brannsamarbeid Hemne-Aure Veterinærvakt Aure, Smøla Interkommunal skjenkekontroll Surnadal Miljørettet helsevern Kystlab-Aure Nordmøre oppvekstsamarbeid (Nettverk Nordmøre) Overgrepsmottaket i Kr.sund Felles legevakt Halsa, Aure og Smøla.

Mektige Tustnafjell


8

Samfunn og livskvalitet

2.1 Befolkningsutvikling - alderssammensetning Befolkningsendring, alderssammensetning og framskriving av befolkningsutviklingen på de enkelte årstrinn er viktige rammebetingelser for prioritering av kommunens tjenester til innbyggerne. Aure kommune hadde pr 1. januar 2019 totalt 3 553 innbyggere, en reduksjon på 40 i forhold til samme tidspunkt 2018. Tabell 1 – folketallsutviklingen etter kommunesammenslåingen 2006

År Folketall Fødte Døde Fødsels- Innflytting Utflytting Netto- Folketalls- pr. 01.01. overskudd innflytting endring

2006 3 591 27 45 -18 101 160 -59 -77 2007 3 515 23 42 -19 143 112 31 12 2008 3 530 30 45 -15 125 130 -5 -20 2009 3 508 37 29 8 137 154 -17 -9 2010 3 502 31 44 -13 172 138 34 21 2011 3 523 21 46 -25 146 133 13 -12 2012 3 511 38 38 0 180 122 58 58 2013 3 570 31 36 -5 161 149 12 7 2014 3 577 22 31 -9 115 134 -19 -28 2015 3 549 31 44 -13 137 137 0 -13 2016 3 536 29 33 -4 184 126 58 54 2017 3 590 31 38 -7 156 146 10 3 2018 3 593 24 36 -12 121 149 -28 -40

1.kv 2019 3 553 4 13 -9 26 31 -5 -14 Siden kommunesammenslåingen i 2006 har folketallet holdt seg relativt stabilt. Det er imidlertid en del svingninger fra år til år, eksempelvis fra en nedgang på 77 det første året etter kommunesammen- slåingen, til en økning på 58 i 2012. Fra 2018 til 2019 fikk vi en nedgang på 40 personer, noe som både har sammenheng med lavt fødselstall og lavere innflytting enn utflytting. Dette siste har trolig sammenheng med reduserte muligheter for mottak av flyktninger. Også første kvartal av 2019 starter med røde tall, ytterligere folketallsnedgang på 14, slik at folketallet pr 01.04.2019 var på 3 539. Tabellen viser at det har vært fødselsunderskudd hvert år, med unntak for 2009. Til sammen minus 132. Hovedårsaken til at folketallet tross alt har vært noenlunde stabilt er innflytting, og da hovedsakelig fra utlandet. Fra 2006 tom. 2018 hadde kommunen et innflyttingsoverskudd på 88 personer. Det lave fødselstallet har bl.a. sammenheng med at kommunen over lang tid har hatt lav kvinneandel i fertil alder, og at antall barn pr kvinne både i Norge og ellers i Europa ligger under 2 (reproduksjonsgrense). Folketallsendringene har konsekvenser for kommunens inntekter både når det gjelder rammetilskuddet og skatteinntektene. For kommunen som kommune sin del vil nye innbyggere medføre både inntekter og utgifter i kommunekassa, avhengig av behov og hvor en befinner seg i livsløpet. For Aure som samfunn medfører flere innbyggere aktivitet og økt etterspørsel etter varer og tjenester.


9

Figur 1 – Folketallsutviklingen i Aure kommune årene 2000 - 2019

Tabell 2 - Folketall 2006 - 2018 fordelt på grunnkretsene (gml. skolekretser) Krets 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2017 2018 Endring Endring 2006-2018 % Grisvågøy/Lesund 233 258 225 219 225 228 235 243 10 4,3 Skarsøya 187 188 179 169 190 174 170 163 -24 -12,8 Kjørsvikbugen 188 174 198 201 211 222 248 261 73 38,8 Årvågsfjord/Stemshaug 253 247 232 214 226 210 224 222 -31 -12,3 Vean/Aure 940 912 980 973 1 007 1 002 1 002 995 55 5,9 Vik 110 104 95 96 86 82 76 70 -40 -36,4 Mjosundet/Ertvåg 197 209 199 211 223 221 211 214 17 8,6 Vågos/Ålmo 130 124 126 122 127 125 127 131 1 0,8 Straumsvik 189 192 174 185 190 195 196 187 -2 -1,1 Vingsternes/Høvik/Fuglvåg 110 111 134 136 129 133 135 142 32 29,1 Nord-Tustna 114 112 115 117 122 127 129 138 24 21,1 Gullstein/Knarvik 101 103 93 96 103 92 95 93 -8 -7,9 Leira 335 315 309 346 343 332 340 324 -11 -3,3 Sør-Tustna 414 408 399 387 359 357 364 364 -50 -12,1 Hals 34 38 37 32 28 30 34 37 3 8,8 Uoppgitt 56 35 7 7 8 6 4 9 -47 -83,9 Sum 3 591 3 530 3 502 3 511 3 577 3 536 3 590 3 593 2 0,1

2.2 Folketall etter alder og kjønn Store deler av den kommunale tjenesteproduksjonen er rettet mot bestemte aldersgrupper, og den demografiske utviklingen gir viktig informasjon om utviklingen i behovet for kommunale tjenester. De viktigste målgruppene for kommunale tjenester er barn og unge 1-15 år, og innbyggere 67 år og over. Endringer i alderssammensetningen kan utfordre flere sider ved disse tjenestene, både behovet for kompetanse, fleksibiliteten i organiseringen og behovet for fysisk infrastruktur. Tabell 3 - Folketall etter alder og kjønn Pr 01.01.18 (pr 01.01.16 i parentes)

I alt 0 – 15 år 16 – 19 år 20 – 44 år 45 – 66 år Over 67 år Menn 1 847 (1 815) 298 (292) 106 (98) 495 (495) 597 (595) 351 (335) Kvinner 1 746 (1 721) 294 (285) 102 (111) 458 (430) 496 (514) 396 (381)

Av tabellen kan en spesielt merke seg misforholdet mellom antallet menn og kvinner i alderen 20-44, selv om forholdet har bedret seg noe de to siste årene. Tendensen har i flere år vært at antallet kvinner

345035003550360036503700375038003850

Folketallsutviklingen 2000-2019(pr. 1. januar)


10

går ned i denne aldersgruppen, noe som påvirker fødselstallene (jfr. tabell 1). Fom. 67 år er det flere kvinner enn menn. Tabell 4 – Folketall etter alder til og med 01.07.2018 - prognose 2028 og 2040

Alder 01.07. 2010

01.07. 2011

01.07. 2012

01.07. 2013

01.07. 2014

01.07. 2015

01.07 2016

01.07 2017

01.07 2018

2028 SSB

2040 SSB

Barnehage: 0-1 år 102 93 57 60 61 54 55 69 61 64 2-5 år 86 99 137 138 136 126 129 129 134 136 Sum 0-5 år (188) (192) (194) (198) (197) (180) (184) (198) (195) (200) (196) Grunnskole: 6-15 år 430 430 426 421 410 404 399 407 396 373 391 Studie-/yrkesaktiv periode: 16-22 år 298 290 299 316 320 323 325 323 318 273 23-66 år 1 951 1 956 1 951 1 947 1 946 1 932 1 943 1 919 1923 1851 Sum16-66 år (2 249) (2 246) (2 250) (2 263) (2266) (2 255) (2 268) (2 242) (2 241) (2 124) (2 007) Pleie- og omsorg: 67-79 år 378 405 421 443 459 478 498 527 529 581 597 80-89 år 189 191 185 182 194 182 178 174 174 260 323 > 90 år 52 46 48 53 44 36 45 49 48 46 99 Sum folketall: 3 486 3 510 3 524 3 560 3 570 3 535 3 572 3 597 3 583 3 584 3 613

2.3 Befolkningsprognose Statistisk Sentralbyrås har utarbeidet prognose for framskriving av folketallet – Middels nasjonal vekst alternativ MMMM er fra 26. juni 2018. Tabell 5 - Folketall etter alder til og med 2040 Alder/år 2018 2019 2020 2021 2022 2025 2030 2035 2040 0-5 år 202 194 186 194 192 194 205 206 196 6-15 år 390 397 397 378 383 372 361 377 391 16-19 år 208 182 169 172 163 166 162 157 158 20-66 år 2 046 2 040 2 051 2 036 2 021 1 986 1 961 1 919 1 849 67 år eller eldre 747 766 766 782 803 854 913 958 1 019 Sum 3 593 3 579 3 569 3 562 3 562 3 572 3 602 3 617 3 613

I SSB's framskriving av folketallet ligger også beregnet folketalssøkningen fra innvandring. Med endret politikk på området må en være forberedt på at innvandringen reduseres, noe nok forklarer deler av folketallsnedgangen i 2018. Denne tabellen og SSB's beregninger viser en svak økning i folketallet samlet fram til 2040. Innenfor de forskjellige aldersgruppene er bildet noe mer nyansert. Antall barn i alderen 0-5 år er stabilt i hele perioden med rundt 200. Vi har tidligere beskrevet situasjonen når det gjelder fødselstall i Aure kommune. Også når det gjelder de i aldersgruppen 6-15 år ser vi en forholdsvis stabil situasjon. Vi observerer imidlertid en viss reduksjon i antall personer fra 2025-2035, for så i ligge på 2018-nivå igjen i 2040. I aldersgruppen 16-19 år ser vi en ganske markant nedgang fra 2020. Også for aldersgruppen 22-66 år ser vi en nedgang i perioden. En må anta at den kraftigste nedgangen er i den yngste aldersklassen. I aldersgruppen 67 år eller eldre, ser vi, som forventet, en markant økning særlig fra 2025. Denne økningen vil naturlig nok influere på framtidig planlegging i forhold til tilbud til denne gruppen, herunder forebyggende tiltak, hjemmetjenester og institusjonsplasser. 2.4 Sysselsetting - pendling Fylkesstatistikken for Møre og Romsdal over sysselsatte personer etter næring viser følgende for Aure ved årsskiftet 2017/2018:


11

Sysselsetting Næring Antall personer Prosent M&R % Landet % Sum 1 628 100 100 100 Jord, skog, fiske 218 13,4 3,9 2,2 Industri 265 16,3 16,1 9,9 Bygg og anlegg 124 7,8 9,3 9,6 Varehandel, rep. motorvogner 110 6,8 12,5 13,3 Transport og lagring 153 9,4 6,7 5,2 Overnatting, servering 35 2,1 2,7 3,6 Tekn. og forretningsmess. tjenesteyting 99 6,1 7,9 11,3 Offentlig administrasjon 114 7,0 5,0 6,4 Undervisning 112 6,9 7,8 8,2 Helse og sosialtjenester 358 22,0 22,3 20,8 Andre næringer 43 2,6 5,8 9,6

Pendling SSB sin statistikk viser at det ved årsskiftet 2017/2018 var 275 personer som pendlet inn til Aure (16,9% av sysselsatte), hvorav 36 fra Kristiansund, 14 fra Halsa og 13 fra Smøla. Statistikken viser videre at det var 388 personer som pendlet ut (22,3% av sysselsatte), hvorav 117 til Kristiansund, 14 til Halsa og 13 til Smøla.

2.5 Kommunebarometret Kommunebarometeret er en måling som publiseres av Kommunal Rapport hvert år. Tallene er i hovedsak hentet fra SSB's Kostra-database, foreløpige tall for 2018. Her rangeres og måles kommunene etter 151 nøkkeltall, på tvers av 12 ulike sektorer hvor kommunene måles mot hverandre. Hensikten med barometret er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver.

Mange ting blir ikke målt i Kommunebarometret. En god plassering ett år kan skyldes tilfeldigheter - på samme måte som en dårlig plassering. I små kommuner kan spesielle forhold gi kraftig utslag. Det er viktig å se på årsaken til at kommunen kommer godt eller dårlig ut. En dårlig karakter kan også ha en god forklaring. En rangering er ingen kvalitetskontroll, og plasseringen på Kommunebarometret er ikke alltid fasiten. Målet for en kommune er ikke å drive billigst mulig, men å ha riktig kostnad ut fra hvordan tilbudet er prioritert og befolkningen sammensatt. Tabellen nedenfor viser sumtallene for de fleste av sektorene:

Plassering i Kommunebarometret 2017 2018 2019 Totaltabellen - korrigert inntektsnivå 363 402 - Økonomi 110 146 - Kostnadsnivå 320 338 - Saksbehandling 294 258 213 Grunnskole 207 364 335 Barnehage 85 60 68 Pleie og omsorg 141 260 274 Barnevern 374 383 156 Helse 372 390 383 Sosialtjeneste 131 120 - Kultur 287 360 401 Miljø og ressurser 332 320 345 Vann, avløp, renovasjon 352 367 136

Tabellen ovenfor er basert på foreløpige tall, og for Aure mangler foreløpig 2019-tall for totaltabellen, økonomi og kostnadsnivå. Endelig oversikt vil foreligge i juli måned 2019.


12

Økonomi

3.1 Sammendrag - regnskapsresultat 2018 Når en skal vurdere en kommunes økonomiske resultat er det en del måleparametre som det er vanlig å ta utgangspunkt i. En del overordnede trekk og tendenser som har påvirket regnskapsresultatet for Aure kommune er kort kommentert i sammendraget nedenfor. For mer grundig gjennomgang og analyse vises det til kap. 3.2-3.6, samt tjenesteenhetenes rapporter i kap. 6 - 12. Nøkkeltall regnskapsresultat: Regnskapet for 2018 viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) i forhold til revidert

budsjett på vel 2,7 millioner kroner, mot vel 8 mill kroner i 2017. Dette fremkommer etter bruk og avsetning til fond.

Driftsutgiftene eksklusive avskrivninger kom opp i vel 382 millioner kroner. Dette er en økning på 3,2 % i forhold til 2017, noe som i hovedsak skyldes økte lønnskostnader og kjøp av varer og tjenester. Lønn og sosiale utgifter har en økning på 3,6 % fra 2017 til 2018.

Driftsinntektene var på knappe 418 mill. kroner, en økning på 4,6 % i forhold til 2017. Når vi skal se på driftsinntektene opp mot driftsutgiftene, må vi ha i betraktning at eiendomsskatten fra det mobile gasskraftverket og midler fra havbruksfondet er med i denne summen. Disse utgjør til sammen en «merinntekt» på vel 19,6 millioner kroner. Korrigeres driftsinntektene for disse engangsinntektene har vi faktisk en reduksjon i driftsinntektene fra 2017 til 2018 på 0,2 %.

Netto kapitalkostnad (renter/avdrag) kom på 19,7 millioner kroner, en økning på 1,1 % fra 2017. Et fortsatt lavt rentenivå bidrar vesentlig til å holde finanskostnadene nede. En stadig større andel av kommunens inntekter brukes til å betjene gjeld, på bekostning av tjenesteproduksjon.

Netto driftsresultat - som er det mest sentrale begrepet for å definere kommunenes økonomiske handlefrihet, ble på hele 16 mill. kroner i 2018, noe som er vel 16,3 mill. kroner bedre enn opprinnelig budsjett. Opprinnelig budsjett for 2018 opererte altså med et negativt netto driftsresultat på 0,3 mill. kroner. Resultatet for 2018 må sies å være meget bra. Likevel må det sies å være engangsinntektene knyttet til eiendomsskatt og midler fra Havbruksfondet som gjør resultatet så godt (19,6 mill kr). Netto driftsresultat utgjør med dette 3,8 % av driftsinntektene. Dette er som vi vet, langt over anbefalt mål (1,75 %). Kommune-Norge hadde i 2018 et gjennomsnittlig netto driftsresultat på 2,5 % av driftsinntektene (SSB – tall mars 2018).

Kommunenes gjeld ved utgangen av 2018 var på knappe 326 millioner kroner, eller kr. 92.000,- pr. innbygger. Noe av dette betjenes med gebyrer, tilskudd og husleie. I inneværende økonomiplanperiode er det lagt opp til fortsatt betydelig gjeldsvekst.

Kommunens fondsbeholdning er på til sammen 76,1 mill. kroner, mot 85,8 millioner kroner i 2017. Av dette står knappe 50 mill. kroner på disposisjonsfond (ordinært disposisjonsfond og disposisjonsfond næring), mens resten er satt av til spesielle formål på bundne fond og investeringsfond. Bruk av disposisjonsfondet i 2018 er på til sammen 39,6 millioner kroner, hvorav 9,6 millioner kroner er knyttet til tiltak i drift og 29,9 millioner kroner er tiltak i investering (bl.a. utlånte midler til forskuttering F.v. 580 - Kjørsvikbugen). Disposisjonsfondene er styrket med vel 30 millioner kroner i 2018 (inkl. midler fra Havbruksfondet). I inneværende års økonomiplanperiode er det lagt opp til fondsbruk (av disposisjonsfondet) på 60,8 mill. kroner netto (bruk-avsetning) samlet for drifts- og investeringsbudsjettet.


13

Flere sammenfallende faktorer bidro til det positive resultatet for 2018. Vi kan kort nevne: o De frie inntektene (rammetilskudd og skatteinngang) økte med til sammen 3,3 millioner kroner i

forhold til opprinnelig budsjett. Skatteinngangen ga alene et pluss på 2,9 millioner kroner i forhold til opprinnelig budsjett. I revidert budsjett ble det tatt hensyn til forventningen om økt skatteinngang, slik at differansen mellom revidert budsjett og regnskap er minimal.

o I forhold til opprinnelig budsjett fikk vi økte eiendomsskatteinntekter med til sammen 3,8 millioner kroner. Hovedårsaken til dette var at vi opprinnelig budsjett ikke la inn inntekter fra det mobile gasskraftverket. Dette ga oss en ekstrainntekt på 7,2 millioner kroner. Øvrige anlegg ga imidlertid en reduksjon i inntektene tilsvarende 3,4 millioner kroner slik at netto altså ble 3,8 millioner kroner. I tillegg til denne gevinsten, ble overføringen til Hemne og Hitra kommuner redusert med 3,8 millioner kroner som følge av lavere skattesats for Tjeldbergodden-anleggene fra og med 2018 (ny taksering i 2018).

o 2018 var et år som endte opp med et positivt premieavvik og lavere pensjonskostnader samlet, tilsvarende 4,1 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Premieavviket utgjorde 2,8 millioner kroner. Besparelsen her var en vesentlig årsak til at tjenesteenhetene kom ut i balanse i 2018-regnskapet.

o Kostnadene knyttet til lønnsoppgjøret for 2018 ble 2,0 millioner kroner lavere enn forutsatt, slik at

det dermed ble delt ut mindre fra lønnsreguleringsposten for å kompensere tjenesteenhetenes kostnadsøkning. Innbefattet dekning av egenkapitaltilskuddet til KLP med knappe 1,3 millioner kroner, ble rest på lønnsreguleringsposten 0,8 millioner kroner. Disse midlene ble brukt ved budsjettsalderingen til å styrke tjenesteområder som hadde høyere forbruk enn budsjettert.

o Midler fra Havbruksfondet på 12,4 millioner kroner ga Aure kommune ekstrainntekter i 2018. Som nevnt tidligere er dette en vesentlig årsak til det gode netto driftsresultatet vi opplever å se. Midlene ble imidlertid avsatt i forbindelse med økonomimeldingen for 2. tertial 2018 slik at dette ikke påvirker kommunens mindreforbruk.

o Utgiftene til renter og avdrag ble 0,9 millioner kroner lavere enn opprinnelig budsjettert. Dette har sammenheng med et fortsatt lavt rentenivå. I tillegg kommer at forsinkelser når det gjelder gjennomføring av utbyggingsprosjekter fører til at låneopptak utsettes. Vi kan imidlertid legge merke til at denne «bufferen» vi har hatt gjennom mange budsjettår, nå er vesentlig redusert.

Konklusjon Store ekstraordinære inntekter, god skatteinngang, positivt premieavvik og fortsatt lav rente, bidrar til at kommunens netto driftsresultat blir bedre enn på mange år. Imidlertid ser vi at tjeneste-enhetene har utfordringer for å holde rammene sine. Dette på tross av at enhetene ble styrket med hele 8,5 millioner kroner i forbindelse med økonomimeldingen for 2. tertial 2018, er det premieavviket som gjør at enhetene faktisk balanserer til slutt. Vi vet imidlertid at styrkingen av budsjettene som ble gjennomført høsten 2018, for en stor del kom som følge av enkeltsaker som neppe vil dras med videre inn i 2019. Stikkordene her er driftssituasjonen for legetjenesten og tilskudd til Solskjel Kabelferge.


14

3.2 Tjenesteenhetenes resultat Det vil være et mål å styrke bevisstheten om at kommunenes tjenester, som organisatorisk består av en rekke enheter og områder, må kobles sammen og koordineres for at ønsket effekt skal oppnås. Vi har mange mål, oppgaver og metodiske tilnærminger som forutsetter stor grad av samordning og felles innsats som er vesentlige i kommunenes utvikling. Kommunens økonomiske kontroll måles ved avvik fra budsjettet. De to tabellene nedenfor viser hva tjenesteenhetene og finanskapitlet har bidratt med til det positive regnskapsresultatet for 2018. Tabell 6 – Regnskapsskjema 1B – utdrag Alle tall i 1000 kroner Regnskapsresultat for Regnskap Rev. bud. Avvik Regnskap Endring Endring enhetene (drift) - netto 2018 2018 2017 2017-2018 % Utvikling og service 33 604 33 833 -229 28 925 4 679 16,2 Skole og integrering 58 196 59 051 -855 58 187 9 0,0 Barnehage 24 021 25 031 -1 010 21 945 2 076 9,5 Omsorg 77 757 77 237 520 73 092 4 665 6,4 Helse- og familietjenester 22 363 22 375 -12 14 424 7 939 55,0 NAV 4 528 4 072 456 4 473 55 1,2 Kultur, plan og næring - - - 12 052 -12 052 -100,0 Plan og drift 38 636 36 909 1 727 29 496 9 140 31,0 Næring 1 226 2 273 -1 047 - 1 226 - Sum driftsenhetene 260 331 260 781 -450 242 594 17 737 7,3

Regnskapet og tabellen foran viser at tjenesteenhetenes drift har en besparelse på til sammen 0,5 millioner kroner, altså balanse. Økningen fra 2017 er imidlertid på nesten 18 mill kroner, eller 7,3%. Noe av årsaken til at det ble oppnådd balanse i 2018 er: Et positivt premieavvik, samt lavere pensjonskostnader generelt, ga en besparelse på 4,1 mill.

kroner (fordelt på enhetene). Ekstrainntekter fra statstilskudd integrering, bosetting av enslige mindreårige og tilskudd til

voksenopplæring, ga en merinntekt i forhold til revidert budsjett på hele 5,5 mill. kroner. Dette er inntekter vi vet vil trappes ned og etter hvert forsvinne i løpet av ØKPL-perioden. I forhold til 2017 er disse inntektene allerede redusert med hele 5,6 millioner kroner.

Vi vet også at regnskapet for 2018 inneholder en del ekstraordinære kostnader som var av en slik størrelsesorden at det påvirker tallene vesentlig. Vi har tidligere nevnt driftssituasjonen innen legetjenesten og utbedringen av Solskjel kabelferge. Ny pedagognorm og et økt antall barn i barnehagene gjør at enhet barnehage opplever en kostnadsøkning i forhold til 2017. Også området barnevern måtte styrkes vesentlig i 2018. Et misforhold mellom utgiftene og gebyrinntektene innen selvkostområdet vann har gjennom flere år medført underskudd her. Vannverkets fondsmidler er for lengst borte og et underskudd her vil virke direkte inn på kommunens driftsresultat. For 2018 er underskuddet på hele 1,6 millioner kroner. En kraftig hevning av vannavgiftene i de nærmeste årene må til for å balansere dette og bygge opp fond. Tabellen viser at de fleste tjenesteområdene kommer ut med mindreforbruk. Enhetene med merforbruk er enhet omsorg, NAV og plan/drift. Går en bak tallene ser en at situasjonen er mer nyansert, både med overforbruk og mindreforbruk. Avvikene er forklart nærmere i kap. 3.5-3.6 og i enhetenes egne rapporter. De omtalte enkeltsakene som ga oss ekstra kostnader i 2018, gjør også utslag når vi sammenligner med 2017-regnskapet. Samtidig vil tallene mellom enheten være forvirrende på grunn av en justert organisasjonsstruktur fra og med høsten 2018. Tas dette i betraktning er likevel kostnadsøkningen vesentlig.


15

Enhet utvikling og service har tatt over kulturområdet og vil i realiteten ikke ha en kostnadsøkning. Enhet skole har tatt over integrering og vil således oppleve en merinntekt som følge av dette. Rammen mellom årene blir dermed noe misvisende. Barnehage og omsorg har reelle økninger i sine budsjett fra 2017 til 2018. Helse og familie «mister» integrering og taper dermed inntekter og får høyere ramme på grunn av dette. Kostnadsøkningen her er knyttet til barnevern, men da også den spesielle driftssituasjonen innen legetjenesten vi opplevde i 2018. Plan og drift har tatt over en vesentlig del av arbeidsoppgavene til den tidligere enheten plan, kultur og næring og vil dermed oppleve å ha økte rammer i forhold til dette. Utbedringen av Solskjel Kabelferge med 3,1 millioner kroner påvirker kostnadene i 2018-regnskapet. Likeledes vil også underskuddet innen selvkost (vann) påvirke tallene i gal retning. 3.3 Resultat finanskapitlet Finanskapitlet viser kommunenes viktigste (frie) inntekter, fratrukket utgifter til renter og avdrag, samt bruk av og avsetninger til fond. For å få et positivt regnskapsresultat må summen av felles finanser være høyere enn utgiftene til drift av tjenestene (se Sum driftsenhetene, tab. 6 foran og tabellen nedenfor). Tabell 7 - Regnskapsskjema 1 A – utdrag (finanskapitlet) Alle tall i 1000 kroner Regnskapsresultat for Regnskap Rev. bud. Avvik Regnskap Endring Endring finanskapitlet 2018 2018 2017 2017-2018 % Skatt på inntekt og formue -90 994 -91 404 410 -89 415 -1 579 1,8 Rammetilskudd inkl. inntektsutjevning -161 830 -159 051 -2 779 -152 892 -8 938 5,8 Skatt på eiendom -34 498 -35 461 963 -37 551 3 053 -8,1 Andre generelle statstilskudd -13 715 -13 994 279 -1 848 -11 867 642,2 Renteinntekter -2 756 -2 200 -556 -2 368 -388 16,4 Renteutgifter 5 297 5 500 -203 5 171 126 2,4 Avdrag på lån 17 136 17 100 36 16 792 344 2,0 Bruk/avsetning fond 14 329 14 336 -7 3 371 10 958 325,1 Overføring til investeringsregnskapet 1 273 1 273 - 1 188 85 7,2 Til fordeling drift (1A) -265 758 -263 901 -1 857 -257 552 -8 206 3,2 Felles finanser (fra 1B) 2 656 3 120 -464 6 673 -4 017 -60,2 Sum finanskapitlet -263 102 -260 781 -2 321 -250 879 -12 223 4,9

Som en ser av tabellen bidrar finanskapitlet til det positive regnskapsresultatet med vel 2,2 mill. kr (se sumlinja Avvik 2018), mens enhetene bidro med 0,45 mill kroner (overført fra Regnskapsskjema 1B, tabell 6 foran). Dette førte til at overskuddet/mindreforbruket etter finansielle transaksjoner (bruk/avsetning fond og overføring til investeringsregnskapet) ble på vel 2,7 mill. kroner. Dette er nærmere forklart i de neste kapitler.

Toppidrettsveka har utviklet seg til å bli en av Aures mest kjente merkevarer


16

3.4 Hovedtall for driftsregnskapet Tabell 8 – Hovedoversikt drift Regnskap Rev. bud. Oppr. bud Regnskap Alle beløp i 1000 kroner 2018 2018 2018 2017 Driftsinntekter Brukerbetaling -10 355 -13 626 -13 489 -9 722 Andre salgs- og leieinntekter -40 115 -41 478 -41 174 -36 985 Overføringer med krav til motytelse -35 259 -14 864 -14 864 -34 344 Rammetilskudd fra staten -161 830 -159 051 -161 433 -152 892 Andre statlige overføringer -42 762 -36 267 -23 090 -35 831 Andre overføringer -2 149 -1 925 -1 925 -3 014 Skatt på inntekt og formue -90 994 -91 404 -88 073 -89 415 Eiendomsskatt (brutto) 1 -34 498 -35 461 -30 687 -37 551 A - sum driftsinntekter -417 962 -394 076 -374 735 -399 754 Driftsutgifter Lønn (inkl. utgiftsgodtgjørelser) 215 147 202 156 199 654 208 143 Sosiale utgifter 40 586 44 672 44 249 38 642 Kjøp av varer og tj. som inngår i tjenesteprod. 65 808 64 128 58 680 60 856 Kjøp av varer og tj. som erstatter komm.tj.prod. 28 662 23 511 20 438 24 304 Overføringer 1 34 432 27 105 33 345 40 233 Avskrivninger (kun regnskap) 20 162 - - 19 706 Fordelte utgifter -2 474 -2 402 -2 402 -1 999 B - sum driftsutgifter 402 323 359 170 353 964 389 885 C - Brutto driftsresultat (overskudd) C=A-B -15 639 -34 906 -20 771 -9 869 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak -2 828 -2 200 -2 200 -2 462 Mottatte avdrag på utlån -101 -25 -25 -89 Sum eksterne finansinntekter -2 929 -2 225 -2 225 -2 551 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 5 300 5 500 6 200 5 172 Avdragsutgifter 17 136 17 100 17 100 16 792 Utlån 226 20 20 110 Sum eksterne finansutgifter 22 662 22 620 23 320 22 074 D - Resultat ekst. finansieringstransaksjoner 19 733 20 395 21 095 19 523 Motpost avskrivninger (kun regnskap) -20 162 - - -19 706 E - Netto driftsresultat (overskudd) E=C-D -16 068 -14 511 324 -10 052 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 3,8 2,5 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk -8 285 -8 285 - -5 471 Bruk av disposisjonsfond -9 616 -9 546 -1 992 -3 578 Bruk av bundne fond -3 187 -1 246 -1 246 -2 831 Bruk av likviditetsreserven - - - - Sum bruk avsetninger -21 088 -19 077 -3 238 -11 880 Overført til investeringsregnskapet 1 273 1 273 - 1 188 Dekning av tidligere års regnskapsm. merforbr. - - - - Avsetninger til disposisjonsfond 30 213 30 220 1 570 8 887 Avsetninger til bundne fond 2 899 2 095 1 344 3 572 Avsetninger til likviditetsreserven - - - - Sum avsetninger 34 385 33 588 2 914 13 647 F - Resultat interne finanstransaksjoner 13 297 14 511 -324 1 767 G - Regnskapsmessig mindreforbruk -2 771 - - -8 285 (overskudd) G=E-F

Hva tallene i tabellen kan fortelle oss er beskrevet i etterfølgende kapitler.

1 Inkl. overført eiendomsskatt til Hemne og Hitra, 6,1 millioner kroner.


17

3.5 Først litt om driftsinntektene i tabell 8 Kommunens brutto driftsinntekter kom i 2018 opp i 418 millioner kroner, dvs. en økning på 18,2 millioner kroner eller 4,6 % i forhold til regnskap 2017.

Kommunenes Sentralforbund (KS) opplyser at tilskudd fra Havbruksfondet og høyere skatteinntekter enn opprinnelig anslått, bidro til et tilfredsstillende resultat for kommunene i 2018. Kommunenes skatteinntekter ble 4,0 mrd. kroner høyere enn anslått høsten 2017 og 2,2 mrd. kroner høyere enn anslått høsten 2018 i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet for 2019. I det følgende vil inntektene bli gjennomgått for hver enkelt artsgruppe slik de fremgår av tabell 8.

Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd er kommunenes største inntektsposter. Summen av skatt og ramme-tilskudd må ses under ett. Skatteinntektene endte til slutt på 91 mill. kroner, en økning på 1,6 millioner kroner eller 1,8 % i forhold til regnskap 2017. Gjennomsnittlig økte skatteinntektene i kommune-Norge fra 2017 til 2018 med 3,8 %. Rammetilskuddet endte opp med 161,8 millioner kroner eller 5,8 % høyere enn tilsvarende tall i 2017. Høyere skattevekst enn forventet, vil i utgangspunktet gi et trekk i inntektsutjevningen (altså i rammetilskuddet). Dette styres imidlertid av hvordan skatteveksten har vært i landet samlet sett. Siden skatteveksten i Aure kommune er noe lavere enn landsgjennomsnittet, vil trekket også bli noe lavere. I forhold til opprinnelig budsjett ble skatteinntektene 2,9 millioner kroner høyere, mens vi på det nærmeste ikke fikk trekk i inntektsutjevningen. Netto gevinst ble dermed 2,9 millioner kroner. Skatt og rammetilskudd økte til sammen med 3,3 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett. I forhold til 2017 er dette en økning på 10,5 mill. kroner eller 4,3 %. Sum egen skatt og skatteutjevning fører til at Aure heves til vel 94,5 % av landsgjennomsnitt, som er det nivå minsteinntektskommunene (som flesteparten av landets kommuner er) blir liggende på etter utjevning.

Eiendomsskatt Netto eiendomsskatt til Aure er 28,4 mill. kroner, etter at Hemne og Hitra har fått sin del (6,1 mill. kroner). Eiendomsskatten ble 3,8 mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjettert pga. at det mobile gasskraftverket ikke ble fjernet i 2018 slik det var antatt. At eiendomsskatteinntektene ikke ble høyere sett i lys av dette, skyldes at ny taksering i 2018 medførte vesentlig lavere takst bl.a. på Tjeldbergodden-anleggene.

Andre statlige overføringer

Her inntektsføres kompensasjon for eldresatsingen (omsorgsboliger og sykehjem), skoleutbygging (grunnskolereformen), tilskudd ressurskrevende brukere, tilskudd voksenopplæring, statstilskudd til introduksjonsordningen (flyktninger) og statstilskudd til bosetting av enslige mindreårige, samlet 42,8 mill. kr.

I forhold til budsjett er det på «Andre statlige overføringer» en merinntekt på 19,7 mill. kr. Av dette kommer 12,4 mill. kroner som tilskudd fra Havbruksfondet. Merinntekter i forhold til opprinnelig budsjett knyttet til introduksjonsordningen/-bosetting av enslige mindreårige, utgjør 3,0 millioner kroner, mens merinntekter relatert til voksenopplæring utgjør 2,5 millioner kroner.

Andre overføringer Det er inntektsført vel 2,1 mill. kr, knapt 0,2 mill. kr. mer enn budsjettert.

Brukerbetalinger Her inntektsføres bl.a. bruker- og oppholdsbetaling for SFO, barnehage, hjemmetjeneste, sykehjem og kulturskole. Til sammen er det inntektsført 10,4 mill. kroner, noe som er 3,1 mill. kroner lavere enn opprinnelig budsjett. Hovedsaken til denne differansen er at 5,0 mill. kroner som


18

gjelder inntekter ved Tustna helse- og omsorgssenter er budsjettert her, mens inntekten er ført under «overføringer med krav til motytelse». Korrigerer vi tallene for dette, har vi reelt en merinntekt i forhold til opprinnelig budsjett på 1,9 mill. kr.

Andre salgs- og leieinntekter Her inntektsføres bl.a. byggesaksbehandling og oppmåling, husleie, inntekter fra Aure Arena, salg av mat/matombringing og årsgebyr m.v. fra VARF-tjenestene. Samlet utgjorde salgs- og leieinntektene i 2018 knappe 40,2 mill. kr, dvs. 1,0 mill. kr lavere enn opprinnelig budsjett og 1,4 mill. kroner lavere enn revidert budsjett 2018. Inntektssvikten ligger innen husleie (FDV Eiendom) og innen VARF-tjenestene. Siden VARF-tjenestene er selvkosttjenester balanseres regnskapet mot de respektive selvkostfondene, jfr. oversikten i kap 3.10 Bruk av netto driftsresultat og avsetninger.

Overføringer med krav til motytelse Inntektene fra Overføringer med krav til motytelse kom på 35,2 mill. kr., en merinntekt på hele 20,3 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett 2018. Hovedårsaken til dette er bl.a. refusjon for sykelønn/fødselspermisjon på 8,7 mill. kroner som er 8,4 mill. kr. mer en revidert budsjett. Denne merinntekten må naturlig nok ses i forhold til kommunens samlede vikarutgifter (jfr. tabell 9). Momskompensasjon knyttet til drift, 9,6 mill. kr., er 6,5 mill. kr. mer enn budsjettert, men med tilsvarende motpost under «Overføringsutgifter». Under posten refusjoner fra kommuner har vi en merinntekt på vel 5,0 mill. kr., men dette skyldes at dette er inntekter som opprinnelig ble budsjettert under brukerbetalinger.

3.6 Nærmere om driftsutgiftene i tabell 8 Driftsutgiftene (eks. avskrivninger) kom i 2018 opp i 382 mill. kroner, dvs. en økning på 12 mill. kroner eller 3,2 % i forhold til regnskap 2017.

Når det gjelder finanskostnadene (renter og avdrag) ble disse på vel 22,7 mill. kr. i 2018. Sammenlignet med 2017-regnskapet, var dette en økning på knappe 0,6 mill. kr. Med litt høyere finansinntekter i 2018, ble netto finanskostnader på tilnærmet samme nivå som i 2017 (19,7 mill. kr.) Fortsatt lavt rentenivå, bruk av ubrukte lånemidler, samt forskyving av en del investeringsprosjekter fram i tid, er forklaringen på at finanskostnadene er tilnærmet stabile. Kommunenes største utgiftspost er lønn og sosiale utgifter. Hele 66,9 % av driftsutgiftene ble benyttet til dette, mot 66,7 % i 2017 og 66,3 % i 2016. Årslønnsveksten ble for KS-området beregnet til 2,9 %, som er det samme som ble estimert i vårt opprinnelige budsjett. Dette gjorde at vi fikk en besparelse på 0,8 mill. kr. som kunne benyttes til andre formål, jfr. økonomimeldingen for 2. tertial 2018. Likeledes fikk vi en besparelse på pensjonskostnadene (inkl. premieavvik) på hele 4,1 mill. kr. i forhold til opprinnelig budsjett.

I det videre vil utgiftene bli gjennomgått for hver enkelt artsgruppe slik de vises i tabell 8.

Tabellen nedenfor viser fordelingen av kommunens utgifter knyttet til lønn og sosiale utgifter.

Metanolfabrikken på Tjeldbergodden


19

Tabell 9 - lønnsområdet Alle tall i 1000 kroner Regnskapsresultat for Regnskap Rev. bud. Avvik Regnskap Endring Endring Lønnsområdet 2018 2018 2017 2017-2018 % Lønn faste ansatte 168 881 173 389 -4 508 163 500 5 381 3,3 Vikarkostnader 2 19 807 8 917 10 890 20 281 -474 -2,3 Annen lønn 24 144 17 396 6 748 22 324 1 820 8,2 Godtgjørelse politikere 2 315 2 453 -138 2 037 278 13,6 Brutto lønnsutgifter (eks. sos.utg.) 215 147 202 155 12 992 208 142 7 005 3,4 Pensjonspremie 28 786 30 198 -1 412 25 564 3 222 12,6 Arbeidsgiveravgift 14 583 14 474 109 13 950 633 4,5 Premieavvik pensjon -2 615 - -2 615 -820 -1 795 218,9 Arb.avg. Premieavvik -167 - -167 -52 -115 221,2 Sum sos.utg. inkl premieavvik 40 587 44 672 -4 085 38 642 1 945 5,0 Sum lønnsutg. inkl sos.utg. 255 734 246 827 8 907 246 784 8 950 3,6 Refusjon sykep./fødelsperm. -8 713 -323 -8 390 -8 665 -48 0,6 Sum netto lønnsutgifter 247 021 246 504 517 238 119 8 902 3,7

Av tabellen ser vi at lønnsutgiftene inkludert sosiale utgifter, fratrukket refusjon sykelønn/fødsels-permisjoner, utgjør vel 247 millioner kroner. I forhold til regnskap 2017 er dette en økning på 8,9 millioner kroner eller en økning på 3,7 %. Som nevnt tidligere er det lønnsutgiftene som i stor grad påvirker økningen i driftsutgiftene fra 2017 til 2018. Samlet har lønnsområdet et merforbruk på kun 0,5 millioner kroner. Samlet lønnsvekst i kommunal sektor var på 2,9 % fra 2017 til 2018. Vi kan knytte følgende kommentarer til tabellen: Posten lønn faste ansatte har et mindreforbruk på 4,5 millioner kroner, eller 2,6 %. Dette viser at

de tiltak som er vedtatt i forhold til bemanning er gjennomført, og at kompensasjon knyttet til lønnsoppgjøret er riktig. Økningen fra 2017 til 2018 er på 3,3 %. Vikarkostnadene er på knappe 20 mill. kr. og 8,9 millioner kroner høyere enn revidert budsjett. Disse kostnadene må imidlertid ses opp mot refusjoner sykepenger/fødselsperm. på 8,7 mill. kr. Regnskapstallene for 2018 viser altså at kommunens nettokostnad er på 11,1 millioner kroner, mens revidert budsjett opererte med en nettokostnad på 8,6 mill. kr. Differansen er altså på 2,5 mill. kr. For å styrke budsjettarbeidet framover, bør en sikre at budsjettet blir oppjustert i forhold til de kostnadene en faktisk kan tallfeste når det gjelder vikarbruk, det være seg ferievikarer, kommunens andel av sykevikarordningen m.v.

Pensjonskostnadene gir en samlet "gevinst" på 4,1 millioner kroner, hvorav premieavviket utgjør 2,8 millioner kroner.

Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon

Her føres utgifter for varer og tjenester som benyttes i kommunal tjenesteproduksjon. Regnskapet viser at det er brukt 65,8 mill. kr, dvs. 1,7 mill. kr. mer enn budsjettet, og en økning på 5 mill. kroner i forhold til 2017. Går en bak tallene er det både mer- og mindreforbruk. Merforbruket har hovedsakelig sammenheng med underbudsjettering, hvorav flere er gjengangere fra tidligere år og burde vært ryddet opp i under budsjettsalderingen.

Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon

Varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er utgifter kommunen har på områder der tjenesteproduksjonen er satt bort til andre aktører. Samlede kostnader ble i 2018 på 28,7 mill. kr, 5,2 mill. kr mer enn budsjettert, og 4,4 mill. kr økning i forhold til 2017-regnskapet. En del av merforbruket dekkes av brukerne (selvkosttjenestene), noe av økt statstilskudd, og noe er regnskapsført på annen post enn det er budsjettert på. For mer detaljerte opplysninger vises det til enhetenes rapporter.

2 Merforbruk vikarkostnader må ses opp mot refusjon sykepenger/fødselspermisjon.


20

Overføringsutgifter Overføringsutgiftene beløp seg til 34,4 mill. kr, det vil si et overforbruk på 7,3 mill. kr i forhold til budsjett, men 5,8 mill. kr mindre enn i 2017. Under «Overføringsutgifter» føres bl.a. Hemne og Hitras andel av eiendomsskatten (9,7 mill kr), driftstilskudd til kirken, sosialhjelp, m.m. Videre føres kulturtilskudd, tilskudd Tjeldbergodden Utvikling, Aure næringsforum, Toppidrettsveka, tilskudd kabelfergeprosjektet Solskjelsøya, støtte over næringsfondet og momsutgift drift (samlepost). De vesentligste avvikene her er momsutgiftene med 6,7 mill. kr. og tilskudd gjennom næringsfondet på 1,1 mill. kroner, som ikke budsjetteres. Merkostnaden når det gjelder mva. må ses opp mot økte inntekter under «Overføringer med krav til motytelse». Tilskudd gjennom næringsfondet har sin motpost under «bruk av bundne fond».

Avskrivninger

Bruk av avskrivninger har først og fremst som siktemål å synliggjøre kostnadene ved bruk av anleggsmidler i kommunal tjenesteproduksjon. Håndtering av anleggsmidler representerer i praksis den viktigste forskjellen mellom det finansielt orienterte regnskapssystemet brukt i kommunene, og det resultatorienterte regnskapssystemet benyttet i privat sektor. For å eliminere kostnaden slik at avskrivningene ikke får resultatmessig virkning blir det ført en Motpost avskrivninger før netto driftsresultat. Avskrivningene utgjorde 20,2 mill. kroner i 2018.

3.7 Brutto driftsresultat (tabell 8, linje C) Driftsinntekter minus driftsutgifter gir brutto driftsresultat. Brutto driftsresultat, slik det presenteres i regnskapet inneholder også avskrivninger. Dette fører til at det blir vanskelig å forhold seg til når en skal sammenligne og analysere tallene og utviklingen fra ett år til et annet. Når en holder avskrivningene utenfor, ble brutto driftsresultat i 2018 på 35,8 mill. kroner, som utgjør 8,9 % av driftsinntektene, mot 7,7 % i 2017, 8,3 % i 2016 og 5,8 % i 2015. Brutto driftsresultat bør minimum være så høyt at det dekker netto rente- og avdragskostnader (som i 2018 var 19,7 mill. kr.). Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som kan brukes til å dekke utgifter ut over ordinær drift, dvs. utgifter til renter og avdrag, egenfinansiering av investeringer og avsetninger. 3.8 Netto kapitalutgifter (tabell 8, linje D) Netto kapitalutgifter består av renter og avdrag som utgift, minus renteinntekter og utbytte som inntekt. Regnskapet viser at netto kapitalkostnader i 2018 var på 19,7 mill. kr., dvs. en økning på kun 0,2 mill. kr. i forhold til 2017. Renteutgiftene i 2018 kom på 5,3 mill. kr., som er 0,2 mill. kr lavere enn revidert budsjett. På tross av betydelig økning i lånegjelden de senere årene, har renteutgiftene holdt seg stabile. Dette kan vi takke det generelle rentenivået for. Avdragskostnadene ligger på 17,1 mill. kr. Utbytte fra NEAS var i 2018 på kr. 795.600,-. Renter og avdrag (jfr. kap 3.11 Finansforvaltning)) Da rentenivået for 2018 ble vurdert i budsjettgrunnlaget høsten 2017, ble Norges Banks referansebane for styringsrenten lagt til grunn, med påslag for usikkerhet og forventet finansieringskostnad for kommunene. På denne bakgrunn ble det lagt til grunn en gjennomsnittlig rentesats på gamle og nye lån på 2,20 %. Det ble i forbindelse med økonomimeldingen for 2. tertial 2018 foretatt en nedjustering av renteutgiftene med 0,7 mill. kr. Regnskapet for 2018 viser at vi fortsatt har en mindre buffer i budsjettene i forhold til dette. Kommunens lånegjeld har de senere år skutt i været. Til tross for dette har kommunens renteutgifter pga. det lave rentenivået ligget relativt stabilt. I kommunens finansreglement sies det at minst 20 % av kommunenes lånegjeld skal være fastrentelån. I forståelse med kommunestyret har kommunen den senere tid likevel hatt flytende rente på de fleste av sine lån. Av en lånegjeld på til sammen 326 millioner kroner, har vi i dag fastrente på 86,7


21

millioner kroner eller 26,6 % av samlet lånegjeld. Søylediagrammet nedenfor viser Aure kommunes rente- og avdragskostnader de siste årene. For ordens skyld kan det være greit å sammenligne rentekostnaden i 2008 med 2018. I 2008 var kommunegjelda knapt 150 mill kroner, mot 300 mill kroner nå. Prognosert renteøkning vil bidra til å øke kommunenes økonomiske utfordringer i årene framover. Figur 2 – Rente- og avdragsutgifter

3.9 Netto driftsresultat (tabell 8 linje E) For Aure kommune utgjør netto driftsresultat i 2018 16,1 millioner kroner eller 3,8 % av driftsinntektene. Som tabellen på neste side viser, er dette bedre enn de siste årene, selv om Aure kommune må sies å ha hatt gode resultater over lang tid. SSB operere med et gjennomsnittlig netto driftsresultat for kommunene i 2018 på 2,5 %. Samme tall for 2017 og 2016 var på henholdsvis 3,8 % og 4,0 %. Netto driftsresultat kalles også overskudd til investeringer og avsetninger, og er det mest sentrale begrepet på kommunenes økonomiske handlefrihet. Økonomisk handlefrihet kan beskrives som kommunenes evne til å påta seg nye oppgaver eller utvide tjenestetilbudet uten å måtte redusere eksisterende tilbud. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at kommunene fom. 2014 bør ha et netto driftsresultat på 1,75 % som nivå for økonomisk handlingsrom. Tidligere var det anbefalt 3 %, men satt ned pga. endrede regnskapsregler for føring av moms-kompensasjon fra investeringer. Søylediagrammet nedenfor viser korrigert netto driftsresultat i årene 2006-2017. Korrigert netto driftsresultat framkommer ved at regnskapsmessig netto driftsresultat korrigeres for overføringer til investeringsregnskapet. Dette er gjort for å få en god sammenligning av tallene i perioden:

-

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

16 000

18 000

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Rente- og avdragsutgifter 2008-2018(pr. 31.12.)

Kilde: Aure kommunes årlige regnskap

Renter

Avdrag


22

Figur 3 – Netto driftsresultat

3.10 Bruk av netto driftsresultat, avsetninger, regnskapsmessig resultat Bruk av fond Samlet er det i 2018 brukt 21,1 mill. kr. av fond inn i drift. Av dette utgjør mindreforbruket (overskuddet) fra 2017 8,3 mill. kr. Det er brukt 9,6 mill. kr. av disposisjonsfondet i drift. I tillegg til dette er det brukt 29,9 mill. kr. fra disposisjonsfondet til finansiering av prosjekt på investeringsregnskapet. I dette ligger også utlånte midler til forkottering av F.v. 580 – Kjørsvikbugen med 16,6 mill. kr. Samla bruk av disposisjonsfondet i 2018 er derfor på 39,6 mill. kr. Bruk av bundne fond utgjør knappe 3,2 mill. kr. Avsetning til fond Til sammen er det satt av 33,1 mill. kroner på fond, hvorav 8,3 mill. kr som mindreforbruk fra 2017-regnskapet. Disposisjonsfondet er styrket med 30,2 mill. kr. Samlet sett (både i forhold til drift og investering) svekkes fondene derfor med 17,9 mill. kr. Som nevnt ovenfor utgjør her «lån» til Møre og Romsdal Fylkeskommune 16,6 mill. kr. Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) Etter finansielle transaksjoner er gjennomført som vist foran, kommer regnskapet ut med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på vel 2,7 mill. kroner, jfr. tabell 8.

-10 000

-5 000

-

5 000

10 000

15 000

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Netto driftsresultat i årene 2006-2018(korrigert i forhold til overføringer til investeringsregnskapet)



23

3.11 Finansforvaltning Lånegjeld Kommunens lånegjeld er pr. 31.12.2018 på 325,9 mill. kroner (inkl. formidlingslån), en økning på 27,2 mill. kroner i forhold til 2017. Kommunenes lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter ble i 2018 på 78 %, mens landsgjennomsnittet var på 101,7 %. At Aure kommune kommer relativt "godt" ut i denne sammenligningen må ses i lys av at kommunen i 2018 hadde betydelige engangs-/ekstrainntekter, samt det forhold at inntektene de nærmeste årene reduseres betraktelig. Fordeles gjelden pr. innbygger, vil lånegjelder ligge på kr. 91.742,- pr. innbygger, noe som er godt over landsgjennomsnittet. En del av kommunens samlede gjeld har sammenheng med investeringer innen selvkostområdene (bl.a. VAR-området). Renter og avdrag på slike lån dekkes av brukerne gjennom avgifter, gebyrer og husleie. Tabellen nedenfor viser lånegjeld i perioden 2008-2018: Figur 4 – Utviklingen i lånegjeld

Annen langsiktig gjeld (pensjonsforpliktelser m.v.) Fom. regnskapsåret 2002 har det vært et krav at kommunens beregnede nåverdi av pensjons-forpliktelsene skal synliggjøres i balansen, og fremstår i standard hovedoversikt som «lånegjeld» (se regnskapet - oversikt balanse – vedlegg 3). I Aure kommunes regnskap for 2018 er pensjonsforpliktelsene registrert som langsiktig gjeld med 566 mill. kr. Det er en økning på 17 mill. kr. fra 2017. Lånegjeld og pensjonsforpliktelser er bokført i balansen som langsiktig gjeld med til sammen 892 mill. kroner. Pensjonsforpliktelsene er Aure kommunes forventede forpliktelser i forhold til utbetaling av pensjoner «framover i tid». I balansen er også «Pensjonsmidler» ført opp som «Eiendel» (anleggsmidler) med 498 mill. kroner, dvs. at pensjonsforpliktelsene er 68 mill. kr høyere enn pensjonsmidlene. I 2017 var

-

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Utviklingen i lånegjeld 2008-2018(lånegjeld pr. 31.12.)


InvesteringslånFormidlingslån


24

differansen på 92 mill. kr. Når en tar hensyn til pensjonsreguleringer og forventede lønnsøkninger, er det naturlig at pensjonsforpliktelser er større enn pensjonsmidler. Kapitalutgiftene – renter og avdrag En historisk gunstig renteutvikling har gjort at rentekostnadene ikke har økt i forhold til økningen i lånegjelden. I 2008 var rentekostnaden bortimot dobbel så høy som i 2018, mens lånegjelden bare var nesten halvparten. Spørsmålet er da hvor lenge renta vil holde seg så lav som den nå er. Den senere tid har vi sett en viss økning, og det spås ytterligere økninger framover.

På tross av en gunstig renteutvikling de seneste årene, er kommunes samlede finanskostnader økende. Dette er også faste kostnader som en selv ikke kan påvirke i nevneverdig grad. Figuren nedenfor viser Aure kommunes netto finanskostnader (rente- og avdragsutgifter fratrukket renteinntekter) i årene 2006-2018, samt korrigert for rente- og avdragskompensasjon (kalkulatoriske kapitalkostnader) fra selvkostområdene:

Figur 5 – Utviklingen i netto finansutgifter

Figuren foran viser at vi fra 2006 og fram til og med 2016 har opplevd en økning i netto finansutgifter (dvs. fratrukket inntekter fra selvkostområdene) på 12,8 mill. kroner. Årlige kutt i tjenesteenhetenes driftsbudsjett har så langt gjort dette mulig. I 2017 og 2018 ser vi en liten nedgang i finansutgiftene, men da bare på 0,6 millioner kroner. Et unormalt lavt rentenivå og ekstrainntekter har bidratt til å redusere effekten på tjenesteproduksjonen av et ekspansivt investeringsprogram med låneopptak de siste årene. Spørsmålet framover vil være om man er nødt til å bremse noe på denne aktiviteten for å skape balanse i budsjettene. Vedtatt økonomiplan - med et samlet investeringsbudsjett på ca 170 mill kroner - samtidig som inntektene faller vesentlig - viser at vi har betydelige utfordringer for å opprettholde tjenestenivået i så måte fram i tid. Flere av de siste års investeringer er heller ikke selvkostprosjekter, men en ren nettokostnad for kommunen. Vi kan nevne Aure Arena, Aure sentralbane, samt barnehagene på Tustna og på Nordlandet.

-

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

16 000

18 000

Utviklingen i netto finansutgifter 2006-2018(korrigert for kompensasjon fra selvkost)Kilde: Aure kommunes årlige regnskap


25

Aure kommune må gjennom store nedskjæringer i årene framover. Det er da et paradoks at kommunen begynner økonomisk snuoperasjon med å øke gjelda ytterligere. Ubrukte lånemidler Regnskapet for 2018 viser at Aure kommune ved utgangen av året hadde ubrukte lånemidler tilsvarende 42,4 millioner kroner. Av dette utgjorde ikke utlånte startlån 0,3 millioner kroner. Dette er midler som er lånt opp i henholdt til vedtatt, og korrigert investeringsbudsjett, men som ennå ikke har kommet til anvendelse. Hovedgrunnen til dette vil for det meste være at investeringsprosjekter har en noe forsinket utbyggingstakt. En annen grunn kan være at prosjekter endte opp med en noe lavere kostnad enn forutsatt. Dette er altså midler som for det meste er disponert fram i tid. Egenkapital – fond Figuren nedenfor viser utviklingen i kommunens ulike fond i perioden 2007-2018: Figur 6 - Fond

Som illustrert i figuren ovenfor, har Aure kommune godt med fondsreserver. Samlet utgjør fondene vel 76 mill. kr., hvorav ordinært disposisjonsfond utgjør 38,5 mill. kr. Fra og med 2018 har vi i tillegg et disposisjonsfond som utgjør 12,4 mill. kr og som kommunestyret har vedtatt knyttet til nærings-utvikling. Dette er midler fra Havbruksfondet som ble tildelt i 2018. Samlet er derfor disposisjons-fondene på 51 mill. kroner. Det kan i denne sammenheng nevnes at Aure kommune har lånt ut 16,6 millioner kroner av disposisjonsfondet til Møre og Romsdal Fylkeskommune som forskottering til fullførelse av fv 680 gjennom Kjørsvikbugen. Dette er penger Aure kommune skal ha tilbake, men som pr idag påvirker det ordinære disposisjonsfondets størrelse. Å kunne disponere en «buffer» i denne størrelsesorden er meget positivt, og gjør oss i stand til å kunne øke egenfinansieringsgraden av investeringer, samt møte svingninger i inntekts- og utgiftsforut-setningene på en bedre måte. Samtidig er det viktig å tenke på dette som «engangspenger» som ikke kan brukes til varige driftstiltak. I en tid der renteavkastning i bank er lavere enn inflasjonen, vil det for øvrig være en utfordring å plassere og/eller benytte den ledige kapitalen slik at verdien ikke forringes.

-

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

Fond i Aure kommune årene 2007-2018Kilde: Aure kommunes årlige regnskap

Alle tall i 1000 kroner

Disposisjonsfond

Disposisjonsfond -næringBundne driftsfond


26

Kommunens disposisjonsfond er frie midler som kan benyttes til formål innen både drift og investering. Det er kommunestyret som vedtar bruk av disposisjonsfondet. Bruken av disposisjons-fondet blir helst fastsatt i forbindelse med det årlige budsjettet, men kommunestyret kan også bestemme bruk av disse midlene gjennom året ut over det som er vedtatt i opprinnelig budsjett. I 2018 ble det brukt til sammen 39,6 mill. kr. fra disposisjonsfondet, mens det ble avsatt 30,2 mill. kr. (inkl. disposisjonsfond næring/Havbruksfondet). Disposisjonsfond utgjør pr. 31.12.2018 51 mill. kr. En vesentlig andel av dette fondet kommer fra overskudd på flyktningetjenesten. Bundne driftsfond er midler som er øremerket bestemte formål innen den enkelte enhet. Det er den enkelte enhet som vurderer bruk og avsetning av disse midlene til enhver tid. Øremerkede statlige eller fylkeskommunale midler som tilføres kommunen til bestemte formål, eksempelvis knyttet til barnehage, skole eller pleie/omsorg, vil ligge her. Videre vil tilskudd til bestemte prosjekt ligge under disse fondene. En andel av denne porteføljen er knyttet til selvkosttjenestene (VAR). Bruk og avsetning av disse fondene avstemmes mot årsregnskapet for VAR-områdene. Av bundne fond er det brukt 3,2 mill. kr i 2018, mens det er avsatt 2,9 mill. kr, slik at det pr 31.12.2018 sto 21,5 mill. kr på fondene. Fondene tilknyttet VAR-områdene er på 4,3 millioner kroner, hvorav renovasjon står for 3,0 mill. kr. Når det gjelder selvkost vann har vi en utfordrende situasjon med et større underskudd. Som følge av at fondet her er brukt opp, har det siden 2015 vært slik at underskudd innen vannområdet har vært dekt av kommunens øvrige drift, dvs. at avgiftsnivået gjennom flere år har vært for lavt i forhold til kostnadene. Dette underskuddet er pr. 31.12.2018 på hele 3,2 millioner kroner. For å dekke underskuddet og bygge opp noe fondsreserver, må vannavgiftene fortsatt økes noe de nærmeste år. En del av de bundne driftsfondene inneholde betydelige midler som kanskje i større grad kunne vært benyttet i drift enn det de faktisk blir. Ubundne investeringsfond er frie midler som skal benyttes til investeringsformål. Det er kommunestyret som vedtar bruken av disse fondene. Pr. 31.12.2018 er det 99 000 kroner på dette fondet. Bundne investeringsfond er øremerkede midler som skal benyttes til bestemte/forutsatte investeringsformål. Det er kommunestyret som vedtar bruken av disse fondene. Det er den enkelte enhet som vurderer bruk og avsetning av disse midlene til enhver tid. Pr. 31.12.2018 er saldo vel 3,5 mill. kr. Likviditet - til disposisjon i drift Likviditeten skal til enhver tid være tilstrekkelig til å dekke løpende betalingsforpliktelser. Kommunen skal i hht. sitt finansreglement søke å oppnå høyest mulig avkastning på likviditeten innenfor gjeldende risikorammer. Fra regnskapet kan vi hente følgende nøkkeltall for å vise hvor mye vi faktisk har av likvide midler til disposisjon i den daglige driften av kommunen: Tabell 10 - Likviditeten Tall i 1000 kroner Tekst Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap 2018 2017 2016 2015 2014 Bankinnskudd, kasse 156 721 157 672 160 510 112 268 75 488 Ubrukte lånemidler -42 413 -20 881 -34 515 -27 435 -12 740 Bundne fond (drift/investering) -25 099 -25 387 -24 337 -20 542 -18 568 Likviditet til disposisjon 89 209 111 404 101 658 64 291 44 180

Ubrukte lånemidler og bundne fond (til drift og investering) er disponerte midler som trekkes fra bankinnskudd og kasse for å få en så riktig framstilling som mulig av kommunens likviditet.


27

Kapitalinntekter Aure kommune disponerer betydelige likvide midler, noe som ved siste årsskifte beløp seg til nesten 160 mill kroner. Det er store svingninger i denne likviditetsbeholdningen knyttet til lønnsutbetaling, utbetalinger i forbindelse med investeringer, skatteinngang, frie inntekter, med mere. Kommunens midler er i dag i sin helhet plassert som bankinnskudd, til en avtalt rente på markedsrente (3 mnd NIBOR) pluss 0,15 % , dvs f.t. 1,21 % med dagens NIBOR. Med en løpende lønns- og prisvekst (konsumsindeks) på 3,1 % i 2018 betyr det at våre fond relativ sett faller i verdi. Kommunens renteinntekter i 2018 utgjorde 1,9 mill. kroner, noe som gir en gjennomsnittlig rente på 1,2 % (men likviditetsbeholdningen svinger gjennom året). Aure kommunes eget finansreglement fra 2006, og Kommunaldepartementets forskrift for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fra 2009, legger rammer for finansforvaltningen. I kommunens finansreglement heter det at:

"Kommunen skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risko, og under hensyn til at kommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall."

Reglementet inneholder klare retningslinjer for plassering av ledig likviditet som skal disponeres hhv. innenfor en årsbudsjettperiode, og for langsiktig plassering. For begge tilfellene forutsettes det minimal eller lav risiko. Både i 2018 og så langt i 2019 ville plasseringer til "minimal" eller "lav" risiko gitt betydelig bedre avkastning enn plassering i bankinnskudd. Rådmannen er delegert fullmakt til å plassere ledig likviditet i samsvar med reglementets rammer og forutsetninger.

Jutulholet


28

Investeringsregnskapet

Investeringsregnskapet omfatter utgifter og inntekter til investeringer i bygg og anlegg, kjøp og salg av aksjer/andeler, renter og avdrag videreutlån og utlån av egne midler. I investeringsregnskapet føres i tillegg avsetninger og bruk av fond til investeringsformål.

Til sammen ble det investert for 45 mill. kroner i 2018, hvorav vel 15 mill kroner til diverse selvkostprosjekt (merket med grønn bakgrunn). De største prosjektene var ombygging av Prixbygget på Aure til administrasjonsbygg (5 mill kr + 9 mill kr i 2017), oppstart SFO-bygg ved ABUS (5,3 mill kr, ferdig 2019 budsjett 15,5 mill kr), vei til Tjeldbergodden biopark (8,9 mill kr, ferdig 2019, budsjett 16,9 mill kr), strøsandlager 3,3 mill kr. (Fullstendig oversikt i tabellen nedenfor.) Finansiering ble gjort ved bruk av lånemidler med 22,6 mill. kr. (50 %), bruk av fond med 13,4 mill. kr. (30 %), statlige tilskudd/overføringer med 3,6 mill. kr. (8 %) og momskompensasjon med 5,4 mill. kr. (12 %). Tabell 11 Hovedoversikt investeringsregnskap 2018 Alle beløp i 1000 kroner (Grønn bakgrunn = selvkost) Regnskap Rev. bud. Oppr. bud. Prosj.nr. Prosjekt (T) 2018 2018 2018

10702 IT-utstyr, utskiftning - 195 195 11003 Orkide - diverse prosjekter 274 410 410 11602 Adm.bygg (Aure sentrum) 5 068 5 077 4 000 21401 SFO-bygg - ABUS 5 374 15 500 4 300 21801 Ombygging Sør-Tustna skole - - 1 000 21802 Nærmiljøanlegg Aure sentralbane - område øst - 1 415 - 31801 Legekontor/jordmor/hjemmetjeneste - Tustna sykehjem - - 6 000 31802 Hjelpemiddellager - hjemmetjenesten - - 3 600 40803 Taftøy Næringspark 172 - - 41701 Helseløype - Aure sentrum 81 900 900 41702 Kjøp av 4 stk. leiligheter (Skoglund) 8 375 8 500 - 41706 Tilrettelegging/erverv for næringsvirksomhet - - 5 000 41801 Boligbygging - Aure sentrum - kjøp av grunn 1 550 1 600 1 600 41803 Oppgradering verkstedbygg - Aure sentrum 42 - - 60906 Rørlager Kjelklia - selvkost 1 004 - - 61105 Utbedr. av hovednett spillvann Tømmervåg 1 212 1 200 1 800 61106 Rehab. av overvannsledning Aure sentrum 5 - 1 000 61302 Hovedplan for avløp - - 500 61403 Vurdering av kommunal overtakelse av Sør-Tustna vassverk AL 13 500 7 900 61504 Aure vassverk - tilførselsledning Nedre Hjortåsen-Sykeheimsvegen - 400 100 61505 Utskifting av inntakspumper - Rennsjøen - - 300 61603 Aure vassverk - høydebasseng Kjelklia 952 1 000 7 000 61605 Aure vassverk - sikring av tilførselsledning Steingeita-Aurdalen 136 1 000 8 500 61606 Meladalen vassverk - omlegging ledningsnett Romundset (Trøa) - - 125 61612 Rehabilitering av ledningsnett - avløp 51 - - 61613 Brannstasjon/teknisk bygg Kjelklia 806 - 12 000 61703 Oppgradering av Bjørndalen avfallsmottak - 500 5 000 61704 Ombygging fellingsmiddel (vannbehandling) 994 1 000 500 61801 Vaskemaskin - brannvern 339 270 270 61802 Generell fornyelse av ledningsnettet (vann) 428 - 2 000 61803 Bil - feier - - 200 61804 ATV - drift vannverk 190 240 - 61805 Bil - drift vannverk 149 200 - 61806 Sjøledning Mjosundet 407 - - 71001 Vei-Tjeldbergodden Biopark 8 879 16 902 13 700 71403 Bil vegoppsyn - kommunale veier 119 - - 71702 Fætten industriområde - oppgradering vei m.v 472 500 5 000 71705 Kommunal andel - veiutbedring Kjørsvikbugen (gangvei og vannl.) 239 - - 71801 Traktor samferdsel - FDV Kommunalteknikk 1 618 1 500 1 300 71802 Strøsandlager - Kjelklia 3 282 4 145 1 500 71803 Omlegging av vei - Aure sentrum 1 564 2 500 200 71805 Oppgradering av Bugavegen 868 1 400 99999 Diverse prosjekt 436 - -

Sum 45 099 66 854 95 900 I opprinnelig budsjett var det satt av 96 mill kroner til investeringer. I forbindelse med økonomi-rapporteringene gjennom året viste det seg flere prosjekter ikke hadde den framdrift som opprinnelig


29

var ønsket. Investeringsrammen ble da satt ned til 67 mill kroner, mens regnskapet viser at man ikke greide å gjennomføre mer enn for 45 mill kroner. Flere av disse prosjektene er imidlertid i full gang og vil blir fullført i 2019. Kapasitet i forhold til planlegging og gjennomføring både eksternt og internt, samt nødvendige politiske avklaringer underveis, gjør at prosjekter trekker ut i tid.

Også i vedtatt budsjettet for 2019, og senere i økonomiplanperioden, legges det opp til fortsatt flere nye prosjekter. Det er vel da å frykte at politikernes investeringsambisjoner fortsatt er høyere enn det en greier å gjennomføre innenfor den ønskede tidshorisont.

Medarbeidere

Aure kommune har ca 440 ansatte, deltidsstillinger medregnet. Det er en stor og kompleks organisasjon med mye kompetanse – både realkompetanse og formell kompetanse. Av de ansatte er det ca 74 som har passert 60 år. Disse fordeler seg på alle tjenesteområder. Gjennomsnittsalderen er 47 år. I et 10-årsperspektiv vil minst ca 100 medarbeidere gå av pga alder. I tillegg kommer behov for ansatte som følge av befolkningsendring. Det er også en økende tendens til at dagens unge arbeidstakere har langt flere jobbskifter enn tidligere og ikke nødvendigvis forblir i kommunens tjeneste like lenge som tidligere generasjoner. Dette betyr at kommunens behov for å rekruttere arbeidskraft er stort. Når man har rekruttert, er det også viktig å ha stort fokus på medarbeiderutvikling for å beholde kompetansen. Utviklingen går fort på mange av kommunenes tjenesteområder, og der er viktig at hver stilling vurderes i lys av dette før utlysing. Alle tjenesteområder må jobbe med utførelsen av tjenestene, tenke nytt og se mulighetene i ny teknologi. Når kommunal sektor i framtida må skaffe seg mest mulig arbeidskraft, er det viktig å få de fleste ansatte i hele stillinger. Arbeidet med å fylle opp deltidsstillinger er i gang, men det er fortsatt potensiale til å ta ut mer. Rekruttere og beholde er to sider av samme sak når vi går inn i en tid med mer konkurranse om arbeidskraften. En kommunal rekrutteringsstrategi vil være rådgivende for vårt rekrutterings- og personalforvaltningsarbeid framover. Dette krever fokus og systematisk arbeid med både rekruttering og personalforvaltning. Aure har ca 23 ledere. I trange økonomiske tider er det vanskelig å finne rom til lederutvikling og lederoppfølging, men likevel er det nødvendig å ha stort fokus på ledelse framover. Gode, nærværende og tydelige ledere kan gi mer fornøyde medarbeidere, økt tjenestekvalitet, mindre sykefravær og slik sett bidra til at kommunens økonomi og omdømme bedres. 5.1 Omdømmebygging Omdømme er bl.a. et uttrykk for hvordan et lokalsamfunn er og vil være. Et positivt omdømme er avhengig av at det er samsvar mellom forventninger og de opplevelser man har.

Det er store forventninger til de kommunale tjenestene og det er ikke alltid at innbyggerne mener at deres forventninger er oppfylt. Alle parter har ansvar for å gi gode, troverdige forklaringer på hvorfor dette skjer.

I tillegg til denne dimensjonen er kommunenes ansatte viktige omdømmebyggere. Både når de er i kontakt med kommunenes tjenestemottakere og ikke minst når de omtaler arbeidsplassen sin.


30

5.2 Kommunale årsverk Aure kommune er en stor og kompleks organisasjon med masse kompetanse - både realkompetanse og formell kompetanse. For å gjennomføre kommunens totale virksomhet i et år kreves det en arbeidsinnsats som f.t. utføres av om lag 335 årsverk.

Produksjon av kommunale tjenester er personalkrevende. Som i de fleste kommuner i landet er også Aure kommune den største arbeidsgiveren i kommunen. Kommunen er også en stor og viktig kvinnearbeidsplass, ca 81 % av de ansatte er kvinner. Tabell 12 Kommunale årsverk til 01.01.2017

Tjenesteenhet Årsverk 31.12. 12

Årsverk 31.12.13

Årsverk 31.12.14

Årsverk 31.12.15

Årsverk 31.12.16

333,5 Sum årsverk 327,9 327,3 334,2 328,7 Oversikten ovenfor viser at vi fra 2013 til 2017 har hatt en netto økning i antall årsverk på 12,3. Aktivitetsøkningen ligger hovedsakelig innen skole, barnehage, helse/familie og FDV Eiendom. Stikkord i denne sammenheng er spesialoppfølging av barn, voksenopplæring/innvandring, barnevern, deltidsproblematikk, og kommunalt drift og vedlikehold på (nye) bygg og anlegg.

Fom. omorganiseringen pr 01.09.2018 er kommuneorganisasjonen delt inn i 8 tjenesteenheter. Nedenstående tabell er tilpasset den nye organiseringen.

Tabell 13 Kommunale årsverk fra 01.01.2018 Tjenesteenheter Årsverk Årsverk 31.12.2017 31.12.2018 Utvikling og service 28,74 26,74 Skole og integrering 87,92 86,31 Barnehage 37,36 39,51 Omsorg 110,9 110,71 Helse og familie 23,55 24,75 NAV 2,5 2,5 Plan og drift 48,39 43,64 Næring 0,8 1,5 Sum årsverk 340,16 335,66

Bl.a. som følge av behovet for å redusere kommunens driftsutgifter i takt med mindre inntekter, er det i løpet av 2019 vedtatt ytterligere reduksjon i antall stillinger med netto 7,6 årsverk. 5.3 Sykefravær Sykefraværet gjennom året er tradisjonelt på det høyeste i 1. tertial, og på det laveste i 2. tertial. Slik var det også i 2018, hvor sykefraværet for 1. og 2. tertial var henholdsvis 8,5 % og 5,6 % samlet for hele organisasjonen. Gjennomsnittstallene for siste 10 år er tilsvarende 8,3 % og 6,2 %. Totalt for hele 2018 var sykefraværet 7,4 %. Dette innebærer en økning fra 2017, hvor sykefraværet var på sitt laveste siden 2010. 7,4 % er likevel så vidt under gjennomsnittet for perioden. Se figuren under.


31

Når det gjelder den enkelte enhet er det stor variasjon i sykefravær. På enheter med større økning i sykefraværet, fortrinns omsorg og barnehage, er årsaken i hovedsak langtidssykemeldinger som følge av muskel- og skjelettlidelser og andre forhold som arbeidsgiver ikke direkte kan påvirke. Samtidig er det en mulighet for at høyt arbeidspress i hjemmetjenesten kan bidra til å øke terskelen for å gå på jobb når formen til den ansatte ikke er på topp. AMU orienteres jevnlig om status og utvikling av sykefraværet i kommunen. Administrativt er det stor fokus på sykefraværsoppfølging og tiltak for å få ansatte tilbake til jobb. Tabell 14 – gruppering av sykefravær i forhold til lengde på fraværet Sykefravær i prosent Sykemelding

Sum Samlet for hele kommunen 1-8 dg 9-16 dg 17-40 dg > = 41 dg 2012 0,4 0,4 0,9 5,7 8,4 2013 0,5 0,5 1,2 4,2 7,2 2014 1,4 0,6 1,2 5,1 8,3 2015 1,4 0,6 1,3 3,7 7,0 2016 1,6 0,6 0,9 3,8 6,9 2017 1,6 0,5 0,9 3,3 6,3 2018 1,7 0,8 1,1 3,8 7,4

Tabellene gir en oversikt over egenmeldt og sykemeldt fravær i 2018, sammenlignet med tidligere år. Et sykefravær på 7,4 % tilsvarer et daglig gjennomsnittlig fravær tilsvarende ca 25 årsverk.

5.4 Skademeldinger Arbeidsmiljølovens § 5-1 omhandler plikt til å registrere skader i jobbsammenheng. Skader registreres på enheten, kopi sendes bedriftshelsetjenesten, hovedverneombud og personalkontoret, som eventuelt videresender til NAV og forsikringsselskap. Det er viktig å ha gode rutiner for å registrere skader og sykdommer som er arbeidsmiljørelatert. Dette for å sikre den enkelte arbeidstakers trygderettigheter og for å skaffe verdifull informasjon som kan gjøre virksomheten i stand til å forebygge skader på ansatte. Dialog mellom ansatte og leder for å finne gode, forebyggende tiltak, er nødvendig.

5.5 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) AMUs virksomhet reguleres av Arbeidsmiljølovens § 7-1 og 7-2, samt Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (kapittel 3). AMU skal arbeide for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i

0123456789

10

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Sykefravær hele år 2008 - 2018


32

virksomheten. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet i virksomheten, og følge nøye med på utviklingen av arbeidsmiljøet. Utvalget består av 6 medlemmer, tre fra arbeidsgiver- og tre fra arbeidstakersiden. Arbeidstakersiden hatt ledervervet i 2018. Utvalget har hatt 4 møter og behandlet 14 saker.

5.6 Bedriftshelsetjenesten Ramme for samarbeidet mellom bedriftshelsetjenesten og Aure kommune er AML § 3-3, samt forskrift om verne- og helsepersonale. Bedriftshelsetjenesten har som oppgave, foruten målrettet helsemessig oppfølging for nærmere bestemte kategorier av tilsatte, å yte faglig bistand overfor kommunens ledelse, AMU, AKAN-arbeid og attføringsarbeid – eksempelvis bistå ved kartlegging av arbeidsmiljø, oppfølging av sykefravær, opplæring, utredning av arbeidsrelatert helserisiko e.l.

Aure kommune er tilsluttet Midtnorsk HMS-senter som leverandør av bedriftshelsetjeneste. Kommunen gir bedriftshelsetjeneste til alle ansatte.

Bedriftshelsetjenesten utarbeider årlig en årsrapport og handlingsplan som vedtas av AMU. Kommunen er inndelt i 14 verneområder med verneombud.

5.7 Kvalitetsarbeid - internkontroll Kommunen opplever mange tilsyn fra ulike myndigheter. Det er nødvendig å ha et system som for å fange opp avvik som skjer i tjenesteproduksjonen og de forbedringer som skjer. Dokumentasjon blir stadig viktigere og mer sentralt i kommunenes forvaltning. Det avvik- og kvalitetssystemet kommunen har brukt fra 2014 er levert av Compilo og brukes nå av hele organisasjonen. I noen grad benyttes også andre moduler, som ROS og dokumentstyring.

Meldte avvik behandles og lukkes av nærmeste leder. Dersom avviket ikke behandles, går meldingen automatisk til neste ledernivå, som derved kan kontrollere og purre behandling av saken. Totalt for hele organisasjonen ble det meldt 295 avvik i 2018 (mot 239 i 2017), hvorav 270 var behandlet og lukket ved årets slutt. De fleste av avvikene (204) gjelder tjeneste/bruker, resten gjelder HMS/ansatte/organisasjon.

5.8 Etikk Etiske retningslinjer for Aure kommune ble vedtatt av kommunestyret i 2006. Andre retningslinjer som berører etiske problemstillinger er å finne som vedlegg til Aure kommunes HMS-håndbok, deriblant rutine for varsling av kritikkverdige forhold. Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med de etiske retningslinjene er at alle kommuneansatte skal være seg dette bevisst. Retningslinjene er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte ansatte. De etiske retningslinjene gjelder i samme grad også de folkevalgte.

5.9 Seniorpolitikk Omtrent 20 ansatte har avtale om seniortiltak ved siste årsskifte. Avtale om fortsatt å stå i stilling etter 62 år utløser seniortillegg, enten i form av 5 dager fri, eller kompensasjon med lønn. De fleste som har ordninger knyttet til seniorpolitikken, har benyttet anledningen til å ta ut fridager.

5.10 Likestilling Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten.


33

Formannskapet er likestillingsutvalg. Som arbeidsgiver legges til grunn de krav som er stilt i tilknytning til kommuneloven, arbeidsmiljøloven og likestillingsloven, hovedtariffavtalen (HTA), m.v. Tabellene og beskrivelsen av tilstanden er beslutningsgrunnlag for politiske beslutninger knyttet til likestilling. De ansatte i Aure kommune er fordelt med ca 79 % kvinner og 21 % menn. Tabell 15 - Kjønnsfordeling hele kommunen

Antall ansatte totalt (inkl. deltidsstillinger) 2018 2017 2016 2015 2014

Antall menn 89 21% 96 22% 84 19 % 78 18,22% 83 83 Antall kvinner 329 79% 344 78% 356 81 % 350 81,78% 364 364 Total antall ansatte 418 100% 440 100% 440 100% 428 100 % 447 447

Rådmannens ledergruppe (enhetsledere)

2018 2017 2016 2015 Antall menn 5 55% 5 45% 5 45 % 4 36 % Antall kvinner 4 45% 6 55% 6 55 % 7 64 % Sum 9 100% 11 100% 11 100 % 11 100 %

Ledergruppen i Aure kommune består av rådmann, 6 enhetslederne, økonomisjef og personalleder. Tabell 16 - Kjønnsfordelt lønnsstatistikk Kroner

Gjennomsnittlig årslønn 100 % stilling Antall -18 2018 2017 2016 2015 2014 Kvinner 498 425 130 487 951 477 288 457 214 463 952 Menn 539 882 50 512 240 501 156 482 582 478 090

Aure kommune skiller ikke lønnsmessig på mannlige og kvinnelige ledere. Aure kommune skiller heller ikke på lønn mann / kvinne ved andre stillingstyper. Ulikt lønnsnivå mellom kvinner og menn skyldes ulik alder, utdanning, arbeidserfaring og ulikt arbeidsområde. Som vist i tabell foran utgjør kvinner 78 % av kommunens ansatte. Tabell 17 – Stillingsstørrelse - deltid /heltid

Arbeidstid (fast og avtaler med stillingsprosent)

2018 2017 2016 2015 2014 Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn

Antall ansatte med 100 % stilling

130 50 120 54 131 71 124 58 94 51

Antall ansatte i deltidsstillinger

199 39 224 42 225 13 226 20 270 32

Som følge av en lovendring gjeldende fra 01.01.13 skal deltidsansatte ansettelse i den stillingsbrøk de faktisk har gått i siste 12 mnd. Arbeidsgiver tilstreber seg til enhver tid å gi utvidet stilling til deltidsansatte jfr. HTA.


34

TJENESTEENHETENES ÅRSMELDINGER

Utvikling og service Enhetsleder: Ivar Andreassen

6.1 Ressurser – økonomirapportering Tabell 18 - Økonomi

Ansvar Ansvar (T) Regnskap Rev. bud. Avvik i Regnskap Regnskap 2018 2018 1000 kr. 2017 2016 1000 Rådmannen med fagstab 2 780 2 818 (38) 2 666 2 500 1110 Økonomiavdelingen 4 061 3 838 223 3 357 3 204 1120-21 Personalavdelingen 4 543 4 148 395 3 968 3 628 1130-31 Sørviskontor 3 191 4 373 (1 182) 4 059 4 340 1210-90 IKT 6 129 5 715 414 5 891 7 183 1310-13 Skansen/innkjøpssamarbeidet m.v. 656 (121) 777 240 83 1410 Kirkelig fellesråd 3 367 3 619 (252) 3 417 3 468 1810-93 Politisk virksomhet, inkl. revisjon 4 619 4 564 55 5 327 5 235 1900-99 Kultur 4 258 4 878 (620) 4 573 4 706 Sum enhet utvikling og service 33 604 33 832 (228) 33 498 34 347

Forklaring på økonomisk avvik Enheten oppnådde i 2018 et samlet overskudd / mindreforbruk på kr. 228.000, tilsvarende 0,7 %.

Rådmann / økonomiavdeling: Negativt avvik skyldes hovedsakelig nødvendig juridisk bistand i knyttet til takseringsarbeid, samt underbudsjetterte gebyrer (arbeidsgiverkontroll, KS-lisens). Advokatkostnadene vil i noen grad medføre reduksjon i overføringene til Hitra og Hemne, dette framkommer av kapittel 9000. Underbudsjettering på gebyrer er rettet opp fra og med 2019.

Personalavdeling: Kommunen har i 2018 lønnet flere lærlinger enn budsjettert. Lærlingene har delvis gått inn i vakante stillinger i omsorgstjenestene, og slik bidratt til å redusere vikarbehovet og –kostnadene der, men det er ikke foretatt noen internfakturering mellom enhetene.

IKT: Kostnader knyttet til innføring av Office365 og kjøp av Microsoftlisenser, er hovedårsak til at IKT-området får et samlet negativt avvik. I tillegg har lisenser for ulike fagsystemer vært underbudsjettert i 2018, dette er justert opp i 2019-budsjettet.

Servicekontor: Generelt mindreforbruk på flere forbruksposter (telefon, kontormateriell, kopi og print). Dette er en trend, og 2019-budsjettet er redusert som følge av dette. Mindreforbruk knyttet til avlevering av arkivmateriale og merinntekt på refusjon fra kommuner utgjør til sammen over 600.000 kroner. Dette skyldes feilbudsjettering / feilføring, skulle vært budsjettert/ført på Skansen, og en finner tilsvarende negativt avvik der.

Skansen: Se punktet over. Forøvrig er det ført regninger på dette ansvaret etter at skanneprosjektet ble avsluttet i november. Dette følges opp videre overfor IKT ORKide.

Kultur: Positivt avvik skyldes hovedsakelig ubrukte stillingsressurser (vakante stillinger). Noe avvik også på grunn av nøktern inntektsbudsjettering og lavt forbruk på ulike forbruksposter.

6.2 Viktige hendelser – resultatrapportering Etablert ny administrativ organisasjonsstruktur i november 2018. Kulturområdet lagt inn under Utvikling og Service, ny kulturskolerektor. Vedtatte innsparingstiltak for enheten er gjennomført. Kommunen er i en prosess med digital transformasjon, hvor enhet Utvikling og Service har et

særlig ansvar med hensyn til felles fagsystem og interne arbeidsprosesser. Enheten er i gang med omtaksering av verker og bruk. 6.3 HMS Det er gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte i enheten. Vernerunde for rådhuset og Skansen ble gjennomført i februar.


35

Enheten har hatt et samlet sykefravær på 7,5 % i 2018. Tallet er høyt, men noe lavere enn året før, og skyldes hovedsakelig langtidssykemeldinger og forhold som arbeidsgiver ikke direkte kan påvirke.

6.4 Planrapportering Enheten er i rute med hensyn til vedtatt planstrategi for perioden 2016-2019. Beredskapsplanverk ble vedtatt 2017. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet skal rulleres neste år. Det er avsatt ressurser til å ferdigstille arbeidet med kulturminneplanen i 2019. 6.5 Utfordringen framover Den største utfordringen er å opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet eksternt og internt, og samtidig redusere bemanning i henhold til budsjettvedtak. I 2019 og 2020 gjennomføres det stillingskutt innen lønn / økonomi, servicekontor og kultur. For å klare dette er enheten avhengig av å hente ut effekt av:

En tydelig digital strategi og et digitalt førstevalg for å forenkle arbeidsprosesser. God arbeidsfordeling internt på enheten og god samhandling med øvrige enheter. Ansatte som trives på jobb. Samtidig er det vanskelig å unngå at tjenester kan bli berørt av stillingskutt. Særlig gjelder dette kulturbudsjettet, som i henhold til vedtak skal reduseres 13 % fra 2020. Aure kommune trenger å henge med på de endringene som nå skjer i regi av IKT ORKide, men uoversiktlig kostnadsbilde og en svært rask framdrift er krevende for kommuner med små interne ressurser. Tilgang til fagsystem via skyløsninger innebærer sannsynligvis en større omlegging enn selve opprettelsen av fellespunktet IKT ORKide i 2008. Det er mye planleggingsarbeid knyttet til at ORKide-kommunene innfører Public360 som nytt sak-/arkivsystem i juni 2019. Skansen-prosjektet i sin opprinnelige form ble avsluttet høsten 2018. De ansatte ved Skansen arbeider nå med rydding, pakking og innsending av kommunens eldre arkiver til IKA Møre og Romsdal. Arbeidet er finansiert av avsatte fondsmidler, men er avhengig av å inngå avtaler om salg av tilsvarende tjenester til andre kommuner for å ha et grunnlag for videre drift. 6.6 Politisk ledelse Området Politisk ledelse omfatter politisk ledelse (ordfører/varaordfører), styrer, råd og utvalg, valg og revisjon/kontrollutvalg. Tabell 19 Ressurser – økonomirapportering politisk ledelse 1.000 kr

Tjenesteenhet Regnskap 2013

Regnskap 2014

Regnska 2015

Regnska 2016

Regnska 2017

Regnskap 2018

Budsjett 2018

Avvik 2018

Ordfører/varaordfører 1 291 1 345 1 392 1 370 1 485 1 480 1 381 99 Kommunestyret 367 684 559 639 493 491 493 -2 Formannskapet 1 000 1 471 895 1 000 1 120 499 551 -52 Helse og oppvekstutvalget 131 70 98 143 109 170 123 47 Kommuneutviklingsutvalget 163 185 160 164 141 181 188 -7 Administrasjonsutvalget 9 1 7 10 11 14 9 5 Valg (annethvert år) 128 0 229 44 151 2 0 2 Revisjon/kontrollutvalg 467 780 436 544 485 446 411 35 Andre utvalg styrer og råd 278 183 327 242 183 165 216 -51 Ungdomsrådet 16 22 44 31 28 21 50 -29 Eldrerådet 23 14 -15 22 89 42 25 17 Råd for funksjonshemm. 12 3 12 6 11 10 18 -8 Sum politisk ledelse 4 055 4 758 4 144 4 215 4 307 3 519 3 464 55


36

Antall møter og behandlede saker (behandlede saker i parentes): Utvalg 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 Kommunestyret 9 (73) 9 (68) 11 (88) 10 (85) 8 (84) 8 (85) 6 (96) 9 (55) Formannskapet 17 (73) 19 (77) 18 (71) 18 (62) 18 (78) 16 (80) 15 (65) 15 (51) Hovedutvalg helse og oppvekst 10 (44) 10 (31) 9 (34) 8 (23) 7 (19) 11 (33) 10 (40) 11 (39) Hovedutvalg kommuneutvikling 11 (85) 10 (71) 11 (104) 12 (117) 11 (127) 11 (106) 12 (141) 12 (140)

Ett formannskapsmøte er avviklet i forkant av kommunestyremøtene. I tillegg behandlet formannskapet 25 saker som næringsfondstyre. Dersom en tar utgangspunkt i regnskapstalla foran ser en at det i gjennomsnitt kostet ca kr 55.000 å avvike et kommunestyremøte, kr 29.000 for ett formannskapsmøte, kr 17.000 for et møte i Helse- og oppvekstutvalget og kr 16.000 for et møte i Kommuneutviklingsutvalget. Administrativt tidsbruk og kostnader er ikke med i dette regnestykket og kommer i tillegg. Når det gjelder medgått møtetid kan det settes opp følgende oversikt:

Utvalg Samlet møtetid Antall møter Gj.sn.møtetid Antall saker Tid pr sak Kommunestyret 36,5 timer 9 4,0 t 73 0,5 t Formannskapet 49 timer 17 2,9 t 73 0,7 t Hovedutvalg helse og oppvekst 27 timer 10 2,7 t 44 0,6 t Hovedutvalg kommuneutvikling 34,5 timer 11 3,1 t 85 0,4 t

Skole og integrering Enhetsleder: Eva Berg

Grunnskole: Drives etter opplæringsloven. Enheten består av 5 grunnskoler, to av dem med ungdomstrinn. Integrering: Voksenopplæring, introduksjonsordning og flyktningetjeneste. Drives etter opplæringsloven og introduksjonsloven.

Tabell 20 Elevtall og årsverk skoleåret 2018/2019 Skole Antall

elever Årsverk ped. personale

Årsverk fagarb/-assistenter skole/SFO

Årsverk merkantilt personale

Årsverk administrasjon

Aure barne- og ungdomsskole (ABUS)

257 31,10 6,77 0.50 2,12

Leira 31 4,77 1,82 0,00 0,60 Nordlandet 25 3,70 2,46 0,00 0,60 Straumsvik 17 2,79 1,40 0,00 0,60 Sør-Tustna 67 11.70 1,03 0,20 1,00 Aure voksenopplæring (AVOKS)

47 6,90 0,00 0,00 1,00

Til sammen 444 60,96 13,48 0,70 5,92


37

7.1 Ressurser - økonomirapportering Tabell 21 Økonomi

Forklaring på økonomiske avvik. Enheten har et samlet overskudd på kr 855.000. Overskuddet skyldes hovedsakelig merinntekt på statlige tilskudd i flyktningetjenesten og mindreutgift pensjon.

7.2 Viktige hendelser – Resultatvurdering • Kompetanseutvikling og utviklingsarbeid: Dette omfatter både videreutdanning og kurs og

kompetanseutvikling (etterutdanning). Kommunens satsingsområder innenfor videreutdanning var skoleåret 2018/2019 basisfagene norsk, matematikk og engelsk samt fag eller områder der skolen mangler eller står i fare for å miste kompetanse. Skoleåret 2018/2019 tar fem lærere videreutdanning i følgende fag: norsk (1), engelsk (2), andrespråkspedagogikk (1), rådgivning (1). Lærere som tar videreutdanning etter den statlige strategien Kompetanse for kvalitet får frikjøp i 40 % stilling der staten betaler mesteparten av vikarutgiftene. Kommunen må dekke utgifter til reise, opphold og læremidler. En rektor, en inspektør og en lærer gjennomfører rektorutdanningen. I tillegg til dette har vi en lærer som tar master i skoleledelse med delvis støtte fra arbeidsgiver. I juni 2018 vedtok kommunestyret at barnehagene og grunnskolene i Aure kommune skal delta i hovedprosjektet «Sammen skaper vi fremtiden- den gode oppveksteier 2040 - region Nordmøre», Gjennom dette samarbeidet ble det på slutten av 2018 satt i gang læringsløyper i alle barnehagene og skolene i alle kommunene på Nordmøre. Aure kommune valgte læringsløypa språk/skriv som fokusområde og Skrivesenteret ved NTNU som kompetansemiljø. Dette utviklingsarbeidet skal gå over tre år. Arbeidet med oppvekstplan for Aure kommune har pågått i hele 2018. Med utgangspunkt i fremtidsbildet for Aure kommune, ble det valgt fem hovedområder og det skal lages mål og strategier for hvert av hovedområdene. Planen skal være ferdig innen utgangen av 2019.

• Digital utvikling i skolen: Aure kommune har gjennom flere år satset på å styrke skolenes og elevenes digitale kompetanse I 2018 fikk vi 1:1-dekning med Ipad for alle på 1.-4.trinn og PC-er for alle på 5.-10. trinn. Alle skolene er utstyrt med digitale tavler. Digitale læremidler blir brukt i økende grad. Gjennom IKT Orkide oppvekst har vi innført Office 365 og bruk av OneNote i undervisningen. Målet med å ta i bruk Ipad i undervisningen er å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. STL+ er tatt i bruk i begynner-opplæringen ved to av skolene våre. Tilstrekkelig med oppdatert utstyr og god nett-tilgang er helt nødvendig, men ikke nok til å møte kravene til mer digitalisering av undervisningen. Utviklingen går stadig raskere og skal skolen klare å henge med, kreves det endringer av holdninger og kultur og det kreves god digital kompetanse både hos lærere og skoleledere.

Ansvar Ansvar (T) Regnskap Rev. bud. Avvik i Regnskap Regnskap2018 2018 1000 kr. 2017 2016

2000 Felles skole 7 878 6 575 1 303 7 572 7 236 2010 Nordlandet skole 3 735 3 875 (140) 3 523 2 715 2020 Aure Barne og Ungdomsskole 27 601 29 393 (1 792) 27 548 27 360 2030 Straumsvik skole 3 952 4 221 (269) 4 566 4 382 2040 Leira barneskole 4 369 4 640 (271) 4 319 4 131 2050 Sør-Tustna skole 9 622 10 124 (502) 9 120 8 755 2090 Voksenopplæringen 3 012 2 746 266 1 539 1 642 2091 Integering (1 973) (2 523) 550 - -

Sum enhet skole og integrering 58 196 59 051 (855) 58 187 56 221


38

• Spesialundervisning: Aureskolen har over tid ligget høyt når det gjelder spesialundervisning. For noen år tilbake hadde over 12 % av elevene våre vedtak om spesialundervisning. Dette tallet har gått ned de siste årene og i 2018 var vi nede i 9,3 %. Målet er å komme ned på landsgjennomsnittet som er ca. 8 %. Dette krever fortsatt innsats på flere områder: Vi må få til et langsiktig samarbeid mellom skolelederne og PPT der alle drar i samme retning. Vi må få en felles forståelse for hva som kan løses innenfor ordinær undervisning gjennom tilpasset opplæring som skolen har plikt til å gi alle elever, og hva som utløser behov for spesialundervisning. Vi må ikke minst sette inn ressursene slik at vi arbeider for å forebygge framfor å reparere. Viktige tiltak her er 1.1-dekning av Ipad/PC, STL+ og felles satsing på Læringsløypa Språk/skriv.

• Endring i skolestrukturen: Kommunestyret fattet vedtak om nedleggelse av Straumsvik skole fra skoleåret 2019/2020 når nytt SFO- og skolebygg ved ABUS står klart. Alle elevene på 5.-7.trinn ble imidlertid søkt over til ABUS allerede fra skoleåret 2018/2019. Elevene på 1.-4.trinn skal overføres høsten 2019 og begge skolene samarbeider om tiltak for å gjøre overgangen så trygg og god som mulig for elevene. Kommunestyret fattet også vedtak om nedleggelse av Leira skole. Tidspunkt for overføring til Sør-Tustna skole avhenger av når nødvendige bygningsmessige tilpasninger ved Sør-Tustna skole blir gjennomført. Kommunestyret vedtok på tampen av året å sette av 12 mill. kroner fordelt over to år til prosjektet.

7.3 HMS Tabell 22 Sykefravær

2013 2014 2015 2016 2017 2018 6,2 % 7,4 % 4,1 % 4,9 % 3,8 % 3,0

Tiltak: Sykemeldte blir fulgt opp i tråd med retningslinjene i IA Tilrettelegging for sykemeldte med oppfølgingsplan Det er gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte Vernerunder blir gjennomført i samsvar med årshjul for HMS-arbeid ved skolen Compilo er tatt i bruk, men ikke godt nok implementert i alle skolene.

7.4 Planrapportering I kommunens planstrategi er det vedtatt at det skal lages en oppvekstplan for kommunen innen utgangen av 2019. Dette er et samarbeid mellom skole og barnehage og der vi også ønsker å trekke inn andre tjenester som hører til på oppvekstområdet. Planarbeidet er i gang og ifølge fremdriftsplanen vil planen være ferdig innen utgangen av 2019.

7.5 Utfordringer framover I økonomiplanen ligger det inne betydelige reduksjoner på enhetens budsjettområde. Reduksjonene skal gjennomføres ved endring av skolestrukturen og generelle nedskjæringer.

Driften ved Aure voksenopplæring, introduksjonsordningen og flyktningetjenesten må tilpasses nedgangen i antall brukere av tjenestene. Dette vil medføre overtallighet blant fast ansatte og at vi står i fare for å miste viktig kompetanse som vi har bygd opp over flere år.

Dersom vedtaket om nedlegging av Leira skole skal iverksettes, må nødvendige bygningsmessige tilpasninger ved Sør-Tustna skole gjennomføres. Det er nødvendig at dette arbeidet får høy prioritet slik at sammenslåingen av skoler kan gjennomføres fra høsten 2020.


39

Barnehage Enhetsleder Gunn Irene Haugseth

8.1 Ressurser – økonomirapportering Tabell 23 Økonomi Ansvar Ansvar (T) Regnskap Rev. bud. Avvik i Regnskap Regnskap 2018 2018 1000 kr. 2017 2016

2500 Felles barnehage 5 463 5 788 (325) 5 263 5 032 2510 Nordlandet barnehage 4 283 4 492 (209) 4 071 4 504 2520 Stemshaug barnehage 2 810 3 011 (201) 2 531 2 207 2530 Aure sentrumsbarnehage 6 571 6 769 (198) 5 937 5 244 2540 Steinhaugen barnehage 4 894 4 971 (77) 4 143 3 416

Sum enhet barnehage 24 021 25 031 (1 010) 21 945 20 403

Forklaring på økonomisk avvik Revidert driftsbudsjett høsten 2018 på grunn av lovkrav om økt pedagogisk bemanning og økte driftstilskudd til private barnehager. Årsresultatet viser likevel betydelig mindreforbruk.

- Enheten har gjennom året redusert vikarbruk og vakanser - Alle avdelingene har gjennom hele driftsåret tenkt mulige innsparingstiltak - Refusjoner og inntekter / brukerbetaling ble større enn forutsatt

8.2 Viktige hendelser – resultatvurdering Rekruttering / Kompetanse- og organisasjonsutvikling

- Barnehagene oppfyller krav om utdanning jfr. Barnehageloven - En ansatt gjennomfører barnehagelærerutdanning, deltid ved DMMH - To styrere gjennomførte lederutdanning/ styrerutdanning 2017 – 2018. - Private og kommunale barnehager viderefører arbeidet med Kvalitets- og ledelsesprogrammet

/ prosjektet «Beste praksis» - Barnehagene i Aure er med i Utviklingsprosjektet IKT- forum barnehager, samarbeid med

Orkidekommunene. Nytt fagsystem Visma flyt barnehage fra høsten 2018 - Barnehagene i Aure deltar i regionale nettverk med veiledning og kompetanseutvikling - Alle styrerne og pedagogene ved barnehagene i Aure deltar årlig på to-dagers

barnehagekonferanse i regi av en av høgskolene - Enhetsleder og styrerne har deltatt på fagdager i regi av Fylkesmannen - Barnehagene i Aure samarbeider på tvers av avdelinger og barnehager om innhold, planer,

kurs o.l. - Brukerundersøkelsen (foresatte) våren 2018. Samlet helhetsvurdering for barnehagene i Aure:

Svarsnitt 5,3 på en skala fra 1(veldig misfornøyd) til 6 (veldig fornøyd).

8.3 HMS Tabell 24 Sykefravær i barnehagene i %

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Felles barnehager 9,2 17,2 0,0 1,2 0,0 0,0 0,0 0,0 Nordlandet barnehage 5,9 7,1 9,4 6,6 7,6 5,6 8,1 10,8 Stemshaug barnehage 2,5 5,1 18,8 11,7 4,0 2,3 3,5 2,9 Aure sentrumsbarnehage 6,4 4,5 6,4 10,3 9,6 5,5 7,0 6,8 Steinhaugen barnehage 16,7 6,9 7,2 8,6 6,3 3,5 4,2 16,1 Samlet barnehage 7,6 5,9 9,0 8,9 7,4 4,4 5,9 9,1

En stor andel av sykefraværet skyldes langtidssykemeldinger og medisinske forhold som ligger utenfor arbeidsgivers kontroll. Ved to av barnehagene har det vært en økning i sykefraværet i 2018. Bak tallene er det flere som har gjennomført operasjoner med påfølgende nødvendig rehabiliteringstid.


40

Tiltak som er gjennomført:

- Tilbud om kompetanseutvikling for alle barnehageansatte. Felles kurs- planleggingsdager. - Muligheter for faglig påfyll og støtteordninger for barnehagefaglige studier / videreutdanning. - Etablerte nettverk for lederne. - Stillingsbeskrivelser for alle yrkesrollene som arbeider ved barnehagene. - Barnehagene følger retningslinjene i IA. - Etablerte HMS-grupper med leder, verneombud og TV ved alle barnehagene. - Barnehagene gjennomfører medarbeidersamtaler. - Vernerunder gjennomføres i.h.t årshjul for vernerunder (ute og inne). - Godt samarbeid med Bedriftshelsetjenesten (rådgiving, kurs). - Hver barnehage har verneombud med gjennomført grunnkurs. - Ansatte har et godt verktøy for internkontroll, Compilo (også avviksregistrering.). - Bruk av Famac-web ved alle barnehagene (styrerne). - Sosiale tilstelninger for alle ansatte ved barnehagene, - hver barnehage / felles. - Oppmerksomhet til alle ansatte til jul. - Felles trim/ tur- aktiviteter ved noen av barnehagene. - Førstehjelpskurs for alle gjennomføres annet hvert år. Livredningskurs gjennomført våren

2018. - Medarbeiderundersøkelser «Bedre kommune» våren 2018. Gjennomsnittlig tilfredshet (skala

0-6) Helhetsvurdering 5,3. (Snitt i Norge 4,8). Svarprosent 87.

8.4 Planrapportering I følge kommunenes planstrategi skal det utarbeides en felles oppvekstplan for barnehage og skole. Oppvekstplanen vil være en fagplan, et nyttig styringsverktøy for å sikre helhet og sammenhenger innenfor hele oppvekstområdet. Det arbeides med brei involvering fra mange aktører. Det kjøres også prosesser i samarbeid med oppvekstnettverket Nettverk Nordmøre. Arbeidet med oppvekstplanen startet senhøsten 2016, og ferdigstilles med politisk godkjenning før jul 2019.

8.5 Utfordringer framover - Opprettholde og videreutvikle god kvalitet på tjenesten - Gi plass til søkere utenom hovedopptak (fortløpende opptak). - Rekruttere og beholde gode medarbeidere. Muligheter for kompetanseutvikling for alle - Få flere menn til å søke jobb ved barnehagene våre - Ha økonomiske rammer som gir rom for utvikling i tråd med krav om kvalitet og faglig innhold - Gode lokaler som tilfredsstiller dagens krav til godkjenning for brukere og ansatte - Tilstrekkelig bemanning gjennom hele åpningstiden - Disponere fagkompetanse til støtte for barn med særlige behov ( logoped, spesialpedagoger)


41

Omsorg Enhetsleder Lene Sletta

9.1 Ressurser – økonomirapportering. Tabell 25 Økonomi

Ansvar Ansvar (T) Regnskap Rev. bud. Avvik i Regnskap Regnskap 2018 2018 1000 kr. 2017 2016

3010 Hjemmetjeneste Nord 19 244 19 422 (178) 17 767 14 832 3020 Hjemmetjeneste Sør 8 548 8 120 428 8 017 7 906 3110 Habilitering- og demensomsorg 9 318 9 133 185 8 857 7 750 3120 Skogan boliger 3 715 3 592 123 3 355 3 171 3130 Solbakken bokollektiv 9 854 11 743 (1 889) 10 700 10 457 3200 Felles sykehjem 679 1 107 (428) 1 037 996 3210 Aure sykehjem 15 249 14 625 624 13 653 13 382 3212 Kjøkken Aure sykehjem 2 752 2 615 137 2 380 2 485 3220 Tustna helse- og omsorgssenter 6 829 5 186 1 643 5 913 7 587 3222 Kjøkken - Tustna helse- og omsorgss. 1 569 1 694 (125) 1 413 1 261

Sum enhet omsorg 77 757 77 237 520 73 092 69 827 Forklaring på økonomiske avvik

Ansvar Hjemmetjenesten Hovedårsaker til avvik, tall i hele 1000 kr 3010 Hjemmetj. nord Avvikling avlastningstjeneste for barn 300

Økt betaling for tjenester 490 Differanse på sykevikar/refusjoner 145 Husleie hjelpemiddellager NEAS 115 Midlertidig BPA 180 Generelt overforbruk pga økt arb.mengde 170

3020 Hjemmetj. sør Differanse sykevikar/refusjoner 150 Underfinansiering reg.tillegg/ferielønn etc. 230 Underfinansiering vaskeri/multidose 50

3220 Tustna HOS Differanse sykevikar/refusjoner 555 Ekstravakt, reg.tillegg,, ferievikarer 360 Ikke indexreg.leie av plasser 125 Inventar/utstyr til omhjemling 70 Mindre brukerbetaling 540 (nå husleie FDV)

Sykehjem 3200 Felles Vakant hjemmel (som nå er flyttet og besatt) 430 3210 Aure sykehjem Ikke ajourført statlig overføring 1.000

Medisiner/med.forbruksmateriell 240 Ekstrahjelp 50 Differanse sykelønn/refusjon 460 Pensjon 165 Div. poster ø.hjelp 380

3212 Kjøkken Aure Differanse sykelønn/refusjoner 130 Matvarer 170 Vakant stilling (som nå er inndratt) 170 Ny ovn 50

3222 Kjøkken Tustna Økt inntekt matsalg etter omhjemling 125 Hab&demens


42

3110 Heldøgns + dagsent.

Differanse sykelønn/refusjon 230 Ekstrahjelp 75 Refusjon ress.krev.brukere 105

3120 Skogan boliger Ekstrahjelp ressurskrevende bruker 180 3130 Solbakken bokoll. Vakant hjemmel 800

Differanse vikarinnleie/refusjoner 230 Avsetning til fond (dagtilbud for demente) ble ikke godkjent av revisor 600 Premieavvik 320 Inventar/utstyr (dagtilbud for demente) 235

Oppsummering: 1.000 kr Total differanse vikarutgifter/refusjoner 2.500 Tidsavgr.lønn (teknisk, regnskapsmessig føring) 300 Premieavvik, pensjon 600 Tilskudd dagtilbud for demente ikke overført fond som budsjettert 600 Vakanse Solbakken 800 Avvikling avlastning barn 300 Resultat 500

I praksis gikk vi ut i balanse i 2018, da budsjettert inntekt på 540 for langtidspasienter ble omgjort til husleie. Husleien for 2018 ble lagt til FDV eiendom som ekstra inntekt, mens det ikke ble justert for forventet redusert inntekt i enhet for omsorg. 9.2 Viktige hendelser – resultatvurdering

• Endring i organisering fra 3 enheter til en stor enhet. Flere har fått nye roller, og en ny leder er ansatt. Det tok litt tid å få personell på plass i alle funksjoner, men nå er alle på plass. Vi forventer videre en innkjøringsperiode før organisasjonen får «satt seg».

• Omhjemling av Tustna sykehjem til Tustna helse- og omsorgssenter. Det ble gjennomført omtrent samtidig som ny organisering skulle etableres. Det utfordret oss litt. Mye å jobbe videre med for å endre arbeidsmetodikk ift ansvarsfordeling.

• Deltakelse i Det gode pasientforløp - utviklingsarbeid– avdelingene opplevde det veldig positivt, og det tverrfaglige samarbeidet har profittert på det.

• Fortsatt økning i antall brukere av de forskjellige tjenestene og deres hjelpebehov.

Utvalgte nøkkeltall for 2018: Brukere som har vedtak om hjemmesykepleie, gj.snitt pr.mnd 190 Brukere som har vedtak om oppfølging av kreftsykepleier, gj.snitt pr.mnd 10 Brukere som har vedtak om praktisk bistand, gj.snitt pr.mnd 84 Beboere med som har/har hatt vedtak om langtidsplass ila 2018 22 Beboere i omsorgsbolig som har/har hatt vedtak om 24-timers omsorg ila 2018 44 Antall liggedøgn med langtidsplan ila 2018 5358 Antall liggedøgn med korttidsplass ila 2018 1814 Antall liggedøgn med øyeblikkelig hjelp, døgnplass ila 2018 56 Antall liggedøgn med avlastning i institusjon 255 Ressurskrevende brukere med vedtak (som Aure kommune får noe refusjon for) 3 Personer med psykisk utviklingshemming og vedtak (som Aure kommune får tilskudd for) 15 Brukere som har/har hatt oppfølging fra demensteam i 2018 17 Antall trygghetsalarmer 105 Antall kjørte kilometer i hj.tjenesten, månedlig gjennomsnitt pr.aug-18 29.000


43

9.3 HMS Tabell 26 Sykefravær hele 2018 i % 1-8 dg 9-16 dg 17-40 dg > = 41 dg Hele 2017 Hele 2018 Hjemmetjenesten Aure 6,7 10,0 Hjemmetjenesten Tustna 6,7 9,8 Samlet Hjemmetjenesten 6,7 10,0 Hab- og demensomsorg 7,8 5,3 Skogan boliger 8,4 5,6 Solbakken bokollektiv 8,9 8,9 Samlet Hab. Og Demensoms. 8,4 6,8 Felles sykehjem 0,0 0,4 0,0 Sykehjemmet på Aure 8,8 13,2 12,1 Kjøkken Aure sykehjem 0,0 3,6 16,4 Sykehjemmet på Tustna 4,6 7,2 12,4 Kjøkken på Tustna 5,0 12,4 20,6 Samlet Sykehjem 6 9,7 12,7

Det er gjennomført vernerunder og brannforebyggende arbeid ihht planer i alle avdelinger. Det er gjennomført kurs i førstehjelp for alle, og forflytningsteknikk der det er behov.

Jevnt over blir det gjort veldig mye bra fraværsforebyggende arbeid på avdelingene. Det er fokus på ledelsesnærvær, tilrettelegging, sosiale arrangement, god sykefraværsoppfølging gjennom tidlige oppfølgingsplaner og støtte fra arbeidslivssenteret når dette er aktuelt.

Det har vært høy aktivitet i alle avdelingene, og det har gitt utfordringer med å rekruttere nok vikarer og særlig utdannet helsepersonell. Lojale ansatte har strekt seg langt over lang tid, og en frykter at noen har tøyd grensene sine litt for langt for å avhjelpe driftssituasjonen. Kanskje er det også litt høyere terskel for å gå på jobb hvis man ikke er helt i form og vet at arbeidspresset er høyt.

I en tid med nye omstilling og utviklingsprosjekt, må det nevnes at vi har dedikerte og engasjerte ansatte, som er faglig dyktige og er flinke til å håndtere uforutsette arbeidsdager.

Hjemmetjenesten har en relativt høy økning i sykefravær fra 2017 til 2018. Dette har sammensatte årsaker, men arbeidstrykket har nok hatt mye å si, sammen med sesonginfluensa i 2018. Mange var skikkelig syke i lange perioder. Flere langtidssykemeldinger enn tidligere gjorde også utslag. Disse er nå over i andre pensjonsordninger.

Det må også nevnes at det i samme periode har vært mye endringer i ledelsen i hjemmetjenesten. Ny organisering ga forskyvninger i lederkabalen, og en ny ble rekruttert. Denne kunne ikke starte fullt i stillingen før etter nyttår. I en travel tid er det uheldig at man ikke har nærhetlig ledelse til enhver tid. Det kan ha vært med på å påvirke statistikken.

Habilitering og demensomsorg har en gledelig nedgang i sykefraværet, på tross av store utfordringer i tjenesten. Dette kan forklares med god ledelse og lojale ansatte, som strekker seg langt for å avhjelpe situasjonen og hverandre. I tillegg er det en del langtidssykemeldte som har gått over på avklaring eller pensjon.

Sykehjem: Her er det først og fremst kjøkkenene som utgjør den største økningen i fraværet. Små arbeidsplasser får store prosentvise utslag på statistikken. Fraværet skyldes i stor grad langtidsfravær som er under oppfølging og avklarte tilstander.

Økningen på sykehjemmet på Tustna er vi litt usikre på. Mulig noe er relatert til statistikkverktøyet ifm omhjemling av 10 plasser til hjemmebasert omsorg. Det har imidlertid vært et høyt fravær lenge, både korttids- og langtidsfravær. Dette jobbes det nå videre med i et eget arbeidsmiljøprosjekt. Det har vært skiftet ledelse også ifm adm.organisering og omhjemling, men verneombud og HMS-gruppen mener dette ikke ligger til grunn for økt fravær.


44

Vi har altså vært ekstra fokusert på det høye sykefraværet, med spørsmål om det kan relateres til omhjemlingsprosess og usikkerhet rundt kjøkkendrift. Ansatte er klare på at denne situasjonen også var slik før endringsprosessen, og har dermed ikke noen adekvat sammenheng. Det er blant vikarene det største fraværet har vært det siste året.

9.4 Planrapportering Vedtak i KomUt og kommunestyret 18.des-2018, om å endre planstrategi fra flere fagplaner innen omsorg til en overordnet kommunedelplan for helse og omsorg.

9.5 Utfordringer fremover • Ressurskrevende bruker. Forventer avklaring ila. mai på tiltak og økt ressursbehov. • Forene arbeidskulturer på Gullstein, og ta ut potensialet av et større miljø. • Byggeprosjekt hjelpemiddellager/brannstasjon og samlokalisering lege, jordmor og

hjemmetjeneste på Gullstein. • Digitaliseringsprosjekt med innføring av mobile enheter for dokumentasjon til alle ansatte i

helse, pleie og omsorg vil kreve mye arbeid fremover. • Forskjellige utviklingsprosjekt i tråd med bl.a. «Leve hele livet». • Rekruttere tilstrekkelig helsepersonell og vikarer forøvrig.

9.6 Investeringer Faglig deltakelse i byggeprosjekt med hjelpemiddellager/brannstasjon og samlokalisering av lege, jordmor og hjemmetjenesten på Gullstein.

Helse og familie Enhetsleder Geir Nilsen

10.1 Ressurser – økonomirapportering Tabell 27 Økonomi

Forklaring på økonomisk avvik. Ansvar Merforbruk/mindreforbruk Kommentar 3300 Felles Helse og familie Merforbruk Sum av flere ulike forhold mer enn enkeltfaktorer.

3310 Barnevernstjenester Merforbruk

Høy aktivitet bruk av ekstern konsulent.

Aktivitetsnivå fortsetter, konsulent avsluttes juni. Opprettes årsvikariat. Permanent bemanningsøkning må vurderes til budsjett 2020.

3315 Barnevernstjenester – enslige mindreårige

Mindreforbruk differanse mellom tilskudd

og forbruk

Overskudd forventes å opphøre i løpet av 2020 og følges av noen år med merforbruk ifht tilskudd


3300 Felles helse- og familie 2 501 2 185 316 2 987 1 954 3310 Barnevernstjenester 7 528 5 921 1 607 5 249 5 058 3315 Barnevernstjenester - enslige mindreårige (6 403) (3 848) (2 555) (4 373) (551) 3320 Helsestasjon 1 585 1 543 42 1 322 1 325 3321 Jordmortjenesten 298 471 (173) 241 372 3330 Legetjenester 12 353 11 145 1 208 9 941 9 752 3340 Psykiatritjenester 2 409 2 335 74 2 444 2 025 3350 Fysioterapitjenesten 1 719 1 913 (194) 1 709 1 626 3351 Ergoterapitjenesten 373 710 (337) 636 644 3390 Flyktningetjenesten - - - (5 732) (6 921)

Sum enhet helse og familie 22 363 22 375 (12) 14 424 15 284


45

3321 Jordmortjenesten Mindreforbruk lønn

Permisjon for politisk arbeide uten innleie

3330 Legetjenester Merforbruk

utløsning avtredende leger lønnsutgifter

3351 Ergoterapitjenesten Mindreforbruk lønnsutgifter

10.2 Viktige hendelser – resultatvurdering Oppsigelse fra to fastleger påvirket den kommunale legetjenesten og skapte usikkerhet i

befolkningen. Prosjektstilling som ruskonsulent (50%) videreført i fast stilling. Utfordrende å rekruttere til barneverntjenesten. Preget av midlertidig løsning ifht. bemanning.

Ansatte ny barnevernleder. Tiltrådte interkommunal barnevernvakt i desember 2018. Forsvarlighetskrav ble da oppfyllt. Helsestasjonen, tjenester for psykisk helse og rus og barneverntjenesten flyttet inn i nye

lokaler i andre etg. på rådhuset. Svært positivt å samlokalisere flere tjenester i enheten.

10.3 HMS Sykefravær hele 2018 i % 1-8 dg 9-16 dg 17-40 dg > = 41 dg Hele 2017 Hele 2018 Samlet helse og familie 1,4 0,6 0,3 3,6 3,7 6,0

Lokalene til lege, jordmor og helsestasjon på Gullstein har i mange år vært underkjent, og preget av midlertidige ad hoc-løsninger for å bøte på en rekke avvik. Arbeidstilsynet har, etter tilsyn, vist forståelse for at varig løsning oppnås ved å etablere nye lokaler, og gav pålegg om en plan for dette. Det ble utfordrende å legge fram en slik plan da rammer for en slik løsning ikke eksisterte. Dette kom på plass i 2018. Helsestasjonen har avsluttet sin lokalisering og tjenesteytelse på Gullstein.

Aktivt veteranbåtmiljø, men dårlig bør?


46

Plan og drift Enhetsleder Bernt Olav Simonsen

Tabell 28 Økonomi 2018

Tjenesteområde Plan og drift er delt inn i fire ansvarsområder. Som samletabellen foran viser kommer regnskapet for 2018 ut med et merforbruk på 1,7 mill kroner i forhold til budsjett. Kommentarer til økonomi er gitt i tilknytning til de enkelte ansvarsområdene nedenfor:

11.1 Plan, byggesak, oppmåling og miljø 11.1.1 Forklaring på økonomisk avvik: Avvik forbruk totalt er på 5,43% i forhold til budsjettert. Ikke behov for nærmere analyser. Viktige hendelser – resultatvurdering Resultatmål plan- og næring 2017 – 2020

Tiltak Status 31.12.2018 Fortsatt ha fokus på løpende oppdatering i sentrale lovverk som Plan- og bygningslov, landbrukets særlover og matrikkel lovgivning.

Fortløpende, kurs, nettverk mv.

Følge opp vedtatt planstrategi slik som planoppgaver er prioritert.

Fokus

Vedta ny Sjøarealplan – interkommunal plan for sjøområdene for 11 kommuner på Nordmøre.

Plan vedtatt

Komme à jour med byggesaker og tidsfrister for saksbehandling etter PBL.

Saker 2018 ajour. Opprydding pågår ifm nytt verktøy; eByggesak. Oversikt og logistikk på saker forenkles i nytt verktøy.

Oppdaterte maler for byggesaksbehandling, delingssak og matrikkel i ephorte.

Nye maler er en del av arbeidet som gjøres ifm implementering av eByggesak.

Iverksette tiltak med sikte på at flere leverer komplette byggesøknader.

Fokus på god veiledning. Planlegger eget møte med næring for å gi informasjon om søknadsverktøy. Kontinuerlig forbedring av hjemmeside.

Iverksette tiltak med tilsyn og ulovlighetsoppfølging av varslede tiltak om ulovligheter/mulig ulovligheter oppført i strid med plan og bygningsloven eller vedtak hjemlet i PBL.

Bekymringsmeldinger følges opp fortløpende. Tilsyn må det brukes mer tid på og dette bør prioriteres. Jurist i nettverksgruppen kan benyttes som ressurs.

Fortsatt fokus på gode og like rutiner ved behandling av i ulike saker etter matrikkelloven bl.a. kvalitetssikre saksflyten i sakene.

Samarbeid med andre kommuner er viktig. Nettverksgrupper prioriteres. Felles verktøy og felles maler, samt sjekkliste, kan gi gode og tilnærmet like rutiner.

Adresseprosjektet Noe gjenstående arbeid. Skiltplan prioriteres og adressering av hyttetomter utføres fortløpende.

Oppgradering av FKB (FellesKartBase). Geovekstsamarbeidet som styres av Kartverket.

Overgang til Sentral FKB først i 2019. Dette arbeidet har høy prioritet.


6000-99 FDV Eiendom 16 779 15 389 1 390 15 489 15 215 6100-99 FDV Kommunalteknikk 15 579 20 491 (4 912) 14 754 12 392 6200-99 VAR 1 507 (3 496) 5 003 - 61 6300-99 Plan, byggesak, oppmåling og miljø 4 771 4 525 246 7 479 6 088

Sum enhet plan og drift 38 636 36 909 1 727 37 722 33 756


47

Være aktiv i forbindelse med nyetableringer og generasjonsskifte i landbruket.

Ny landbruksrådgiver har etablert god kontakt med bøndene i kommunen og gir nyttig info bl.a. på bondekafé.

Være aktiv i forbindelse med etableringer av tilleggsnæringer og nisjeproduksjoner.

Kyststreif etablert som felles merkenavn

Være aktiv i forbindelse med fagmøter innenfor jordbruk. Bruke sammenslutningen samarbeidsrådet for landbruket i som verktøy for å styrke jordbruket.

Fungerer bra, aktiv styreleder p.t.

Tilskudd – informasjon og veiledning vedrørende en større omlegging av tilskuddssystemet.

Gjennomført!

Evaluere SMIL-ordningen, vedtekter, forvaltning mv. Gjennomført! Fortsette å utvikle samarbeidsrelasjon med landbruksrådgivingstjenesten.

Pågående.

Fortsatt bidra til å øke interessen og engasjementet blant skogeiere for LENSA (regionalt samarbeidssystem for utvikling av skogbruk som næring.)

Aure er med, LENSA er i en strategifase for å stake ut vegen videre

Fortsatt følge opp Rovviltprosjektet sammen med Halsa og Hemne kommuner.

Parkert inntil videre, fokus har vært interkommunal målsettinger for hjorteviltforvaltning og skogbruksplan

Følge opp arbeidet med en samla oversikt over skogsveier med vegklasse, digitalisere og berede grunnen for nettbasert informasjon skogsbilvegene.

Delvis utført.

Hjortevilt, samarbeid med Hemne og Halsa; Den overordnet bestandsplanen, "Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i kommunene Aure, Halsa og Hemne 2015-2017", skal forlenges. Arbeidet starter på nyåret 2017.

Ferdigstilt.

Hjortevilt; I Aure er det 8 vald med godkjent bestandsplanområder og 18 vald uten plan. Ingen bestandsplanområder på elg. Ut fra forvaltningsmessige hensyn er det ønskelig å øke antallet områder med bestandsplan.

Dette arbeidet er pågående.

11.1.2 HMS

Egenmeldinger og sykemeldinger følges opp fortløpende med dialogmøter. HMS Handlingsplan er fast på agendaen i «enhetsmøter». Dialogspill satt i gang 2019. Dette er et spill hvor psykososiale temaer tas opp i gruppen og ender i en aksjonsliste for å forbedre arbeidsmiljøet.

11.1.3 Planrapportering Strategisk næringsplan - vedtatt i september 2018. Kommuneplanens samfunnsdel – revidert framdrift, oppstart vår 2019. Regional plan hjorteviltforvaltning – vedtatt februar 2018. Sjøarealplan – vedtatt i mai 2018. Kommuneplanens arealdel – vedtatt i desember 2017

11.1.4 Utfordringer framover Prioritere de viktigste oppgavene ift de ressursene vi har. Det foregår mange prosjekter på

sidelinjen av de daglige oppgavene med saksbehandling.

Sykefravær hele 2018 i %Sykm. Sykm. Sykm. Sykm

Tekst 1-8 dg 9-16 dg 17-40 dg > = 41 dg Hele 2017 Hele 2018Ansvar 1900-1942 - Kultur 1,5 0,5 0,2 2,3 1,8 4,4Ansvar 5000-5060 - KulturAnsvar 5100-5160 - Plan og næring 6,0Ansvar 6300-6360 - Plan og næring 2,7 1,2 1,0 1,0 5,9Samlet Kultur plan,næring 4,4


48

Kundefokuset skal alltid ha høyeste prioritet. Implementering av nytt verktøy for plan-/bygge-/delesaker og oppmåling, eByggesak – juni 19.

Krever tid til opplæring og implementering. Kommunale planer i 2019: Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel, Trygg adkomst

Kjelklia - Vågsand, Industriområde Mjosundet, Gang-/sykkelveg Kjelklia – Aure Sentrum. Dette krever ressurser og god oppfølging av fremdriftsplaner.

Etablere nytt verktøy for klimaregnskap i 2019. Ny klima- og energiplan skal bli en del av kommuneplanens samfunnsdel.

11.2 Kommunalteknikk 11.2.1 Forklaring på økonomisk avvik Ansvarsområde viser et overskudd/mindreforbruk på 4,9 mill kroner. Dette avviket må ses i sammenheng med tilsvarende overforbruk innen VAR-områdene. Differansen skyldes bokføring på lønn mellom opprinnelig budsjett og regnskapsresultat. Aktiviteter innen ansvar 6121 Trafikksikkerhet ble ført på ansvar 6120 samferdsel siden det ikke forelå en vedtatt Trafikksikkerhetsplan.

11.2.2 Viktige hendelser - Resultatvurdering a. Vann, avløp, vei, kai, renovasjon (uttak): Slyngstein: utskifting av vannledning og oppgradering av vei. Kjelklia Lagerbygg KomTek: overtakelse Hovedledning Aurdalen: flere ledningsbrudd i begynnelsen av året Hovedledning Mjosundet: ledningsbrudd Hovedledning Aurdalen: igangsettelse av prosjektering Bioparkveien: videreføring av prosjektet Overtakelse Sør Tustnavassverk AL: forhandlinger og avtaler med grunneiere Vannbassenger og råvannskilder: Kontroll med hjelp av dykker Tømmervåg Avløpsanlegg: Prosjektering og utførelse Mjosundet Avløpsanlegg: Prosjektering og utførelse Lerdal: lekkasje avløpsledning Ny Renovasjonsselskap: Prosjektarbeid

b. Brann

Utrykninger brann. Hendelsestype Aure Tustna Brann i bolig 4 3 Pipebrann 4 1 ABA (automatisk brannalarm) 9 2 MDVPA (first responder) 4 3 Trafikkulykker 5 3 Lyng/ skogbrann 5 2 Annet 4 3 TOTALT 35 17

Branntilsyn - særskilte brannobjekt:

Objekt type a Objekt type b Objekt type c Totalt antall objekter 34 5 1 Planlagte tilsyn 25 4 1 Gjennomførte ordinære tilsyn 20 3 0 Gjennomførte tilsyn ved egenmelding 0 0 0 Ikke gjennomførte tilsyn ihht. årsplan 5 1 1 Antall kommunale bygg 15 1 1 Gjennomførte tilsyn i kommunale bygg 10 1 0

Siste frist for tilbakemelding fra eiere/virksomheter for de sist gjennomførte tilsynene er 15. februar 2019. Pr. 18.01.2019 mangler tilbakemeldinger på 6 rapporter. Branntilsynene avsluttes ikke før eier/virksomheter har kommet med skriftlige tilbakemeldinger som brannvesenet vurderer som tilfredsstillende.


49

Kommunens tilsynsmyndighet og tilsynsplikt er regulert i brann- og eksplosjonsvernloven § 13, og gjennomføringen av tilsyn er regulert i lovens kapittel 7.

Kommunens forebyggende plikter, delegert til brannvesenet, fremgår av forskrift om brannforebygging kapittel 4. Forskriften er styrende for brannvesenets forebyggende arbeid. Tilsyn etter brann- og eksplosjonsvernloven § 13, skal gjennomføres og prioriteres på bakgrunn av: • Risikoen for tap av liv og helse • Risikoen for tap av materielle og kulturhistoriske verdier • Risikoen for samfunnsmessige konsekvenser • Risikoen for brudd på forebyggende plikter • Effekten av tilsyn sammenlignet med andre forebyggende tiltak

Jfr. forskrift om brannforebygging § 18 – Risikobasert tilsyn Kommentar til «Ikke gjennomførte» a-objekt

• Tilsynene ved Leira skole og Straumsvik skole i 2017 ble ikke avsluttet før i september 2018. Derfor ble ikke planlagte tilsyn i 2018 gjennomført. Nye tilsyn planlegges gjennomført 1. halvår 2019.

• Aure kommunes adm. Bygg (coopbygget). Første tilsyn med ny eier utføres i 2019. • Statoil TBO – rigger. Enighet med eier om at tilsyn gjennomføres i forkant av større aktivitet

på riggene. Neste tilsyn gjennomføres uke 25 el. 26 2019. Riggene står tomme store deler av året. Fullt belegg under revisjonsstanser. Leies bl.a. ut i forbindelse med Toppidrettsveka.

• Ringholmen Sjøhus. Eierskifte og usikkerhet vedr. drift. Nytt tilsyn varsles før sesongstart 2019.

b-objekt • Statoil TBO – Adm.bygg. Plan for tilsyn hvert andre år. Siste tilsyn gjennomført i 2016.

Tilsyn gjennomføres sammen med riggene på TBO. Det skal også vurderes på nytt om dette skal være et særskilt brannobjekt.

c-objekt • Tilsyn ved Sjøbruksmuseet i Kråksundet skal etter planen gjennomføres hvert andre år. Siste

tilsyn var i 2016. Av ulike grunner ble det enighet med eier om å utsette tilsynet til våren 2019.

11.2.3 HMS Sykefravær hele 2018 i prosent

Sykm. Sykm. Sykm. Sykm Tekst 1-8 dg 9-16 dg 17-40 dg > = 41 dg Hele 2017 Hele 2018 Kommunalteknikk 0,6 0,0 1,2 3,9 7,3 5,6

Sykefraværet har en positiv utvikling. Noen langtidssykemeldinger gjennom året virker negativ på trenden. KomTek driver aktivt HMS-Arbeid. Alle møter og sammenkomster har HMS som tema. KomTek har gjennomført HMS-Runder på alle lokasjonene. Avvik behandles med høyest prioritet. Medarbeiderne gjennomfører regelmessig pålagt helseundersøkelser.

11.2.4 Planrapportering Trafikksikkerhetsplanen – handlingsdelen 2019 – 2022 under arbeid. Kommunedelplan avløp – ikke igangsatt. Hovedplan – kommunalt vegnett. Ikke igangsatt planprosess.

11.2.5 Utfordringen framover Kommunale veier er i en dårlig tilstand. Det forventes betydelige kostnader innen området samferdsel for opprettholde et brukbart nivå.


50

Ledningsnettet for vann er av varierende alder og kvalitet. Utskiftinger i større grad enn tidligere må påregnes. Pga klimaforandringer må en regner med utfordringer innen overflatevann. Nedbør vil forekomme i høyere grad enn tidligere med mengde og hyppighet. En endring innenfor renovasjon vil påvirke henting av resurkalasjonsstoffer. Næringsmiddel, glass- / metall- emballasje kommer i tillegg til de eksisterende fraksjoner rest, papir og plast.

11.2.6 Investeringer 41803 Oppgradering Verkstedbygget – Aure sentrum: prosjektering igangsatt 61403 Kommunal overtakelse Sør-Tustna Vassverk AL: forhandlinger med grunneiere,

utarbeidelse kontrakt 61403 Vurdering overtakelse Sør-Tustna Vannverk: igangsatt. Avsluttes sommer 2017 61603 Aure vassverk – høydebasseng Kjelklia: igangsatt. Avsluttet 61605 Aure vassverk – sikring av tilførselsledn. Steingeita-Aurdalen: Prosjektering igangsatt,

start forhandlinger med grunneiere. 61613 Brannstasjon/Hjelpemiddellager Kjelklia: igangsatt. 1. Utlysning avvist kommunestyre.

2. Utlysning igangsatt. Avsluttes 2020 61703 Oppgradering Bjørndalen avfallsmottak: prosjektering igangsatt 61704 Nordlandet vassverk – ombygging jernkloridanlegg: igangsatt 61801 Brannvern – vaskemaskin: avsluttet Fornyelse av brannkummer: igangsatt Vaktbil, vannbil, bil STV: avsluttet 70701 Asfaltering kommunale veier: igangsatt. Fortløpende 2018 71702 Fætten Industriområde – Vei: igangsatt

11.3 FDV Eiendom 11.3.1 Forklaring på økonomisk avvik Overforbruk på enkelt bygg skyldes i hovedsak økte strømutgifter. Nedenfor er det i gitt noen kommentarer til bygninger der det har vært særskilte utfordringer i 2018.

6007 Leira skole – ventilasjonsanlegg, utbedringer. 6009 Sør-Tustna skole – brannforebyggende tiltak. 6010 Aurevangen barnehage - porter og gjerde. 6011 Tustna sykehjem – brannforebyggende tiltak, fyr- og røropplegg. 6023 Næringsbygg – økte strømutgifter.

11.3.2 Viktige hendelser – resultatvurdering - Tap av leieinntekter på utleieobjekt, spesielt leilighetene på Skoglund. - Betydelige satsing på kompetansehevende tiltak på renhold. - Kartlegging av status på bygningsmassen. - Kloakklekkasje SFO Straumsvik. - Omklassifisering av enheter fra sykehjemrom til omsorgsboliger på Gullstein.

11.3.3 HMS

Størstedelen av fraværet skyldes langtidssykefravær innenfor renhold.

11.3.4 Planrapportering

Sykefravær hele 2018 i %Sykm. Sykm. Sykm. Sykm

Tekst 1-8 dg 9-16 dg 17-40 dg > = 41 dg Hele 2017 Hele 2018Ansvar 6000 - 6056 - FDV Eiendom 1,9 1,3 1,7 4,9 9,4 9,8


51

Ansvarsområde FDV Eiendom har ingen planverk som inngår i Planstrategien 2016 – 2019.

11.3.5 Utfordringer framover - Vedlikeholdsetterslep på funksjonsbyggene. Mye «brannslokking» istedenfor systematisk plan

(ressurser). - Realisering av større byggeprosjektet på tid og økonomi.

NAV 2018

12.1 Beskrivelse av virksomheten Kontoret har 7 medarbeidere fordelt på 3 kommunalt ansatte (2,3 st.) og 4 statlige ansatte (3,5 st.). Fra høsten 2015 har NAV i tillegg 0,5 ansatt i boligsosialt prosjekt (prosjektmidler fra Fylkesmannen). Virksomheten har en felles leder for kommunale og statlige tjenester som er statlig ansatt. NAV-kontoret har ansvaret for Arbeids- og velferdsetatens tjenester, de sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og Husbankens låne- og tilskuddsordninger. 12.2 Ressurser – økonomirapportering

a) Økonomi Ansvar Tjenesteenhet Regnskap

2015 Regnskap

2016 Regnskap

2017 Rev.budsjett

2018 Regnskap

2018 Avvik 2018

4000 NAV sosiale tjenester 3 867 4 271 4 473 4 072 4 528 456

b) Avvik

Avvik er i all hovedsak knyttet til overforbruk på bidrag livsopphold (14705) og lønn (refusjoner sykelønn og fødselspermisjon), lønnsposten balanseres noe av refusjon på sykelønn på nesten 300`.

12.3 Viktige hendelser – resultatvurdering Ansatte: Høyt sykefravær (langtids)gjennom hele året. Få ansatte gir store prosentvise utslag ved ett langtidsfravær. For kommunalt ansatte hadde vi i 2018 et sykefravær på 24,8. Ansatte trives på jobb og dette kommer også til uttrykk i HKI-undersøkelse og medarbeider-undersøkelse som gjennomføres hvert år i NAV – disse undersøkelsene gjelder både for statlig og kommunalt ansatte. Fokus på arbeidsmiljø og sikkerhet. Ingen uønskede hendelser i 2018 som går på sikkerhet etc. En har prøvd så godt det lar seg gjøre med de lokalene man har å legge til rette for at sikkerhet til ansatte ivaretas, se pkt HMS. Saker: NAV Aure /sosialtjenesten har behandlet / fattet vedtak i 370 saker etter lov om sosiale tjenester i NAV i 2018. Sakene gjelder økonomisk stønad, kvalifiseringsprogram eller økonomisk råd og veiledning. Økonomi- og gjeldsrådgivning: Samarbeidsprosjekt i tjenesteområde med Averøy, Gjemnes, Kristiansund og Smøla har felles gjeldsrådgiverstilling. Stillingen besatt av person med stor kompetanse på området, samtidig som en har lokale ressurser ved kontoret som legger ned et betydelig arbeid på dette området. NAV har at dette er økende. NAV Aure har flere aktive saker som gjelder gjeldsrådgivning. Kontoret bistår også enkeltpersoner med frivillig forvaltning av økonomi, dette er et tidkrevende men virkningsfullt arbeid.


52

Kvalifiseringsprogrammet / KVP: Dette er regjeringens viktigste virkemiddel i kampen mot fattigdom og som overbygger kommunale og statlige økonomiske ytelser til personer som ikke fyller vilkårene for andre ytelser. KVP er en rettighet om brukeren oppfyller kriteriene i Lov om sosiale tjenester i NAV § 29. Tildelte midler fra staten beskrives i ”Grønt hefte” til statsbudsjettet. Dette er det som staten beregner som merkostnad for KVP, og er beregnet til å dekke ca. 60% av det et KVP-program er stipulert til å koste. Resten skal kommunen selv dekke gjennom sitt budsjett. NAV Aure har hatt 5 personer på KVP i 2018. Boligsosialt prosjekt: Prosjektstilling i 50%, der den ansatte også jobber i 50% i psykisk helsearbeid med rus- og avhengighetsproblematikk. Det er positivt med den tverrfaglige tilnærmingen og en svært viktig faktor at disse stillingene er kombinert, da problematikken henger sammen i svært stor grad. Vi har sett en jevn økning av antall brukere som får oppfølging, om dette handler om at det er et økende problem eller om det er pga tilgjengelige tjenester er ikke godt å si. Det er et svært nyttig tiltak som bl.a. kan forebygge og avhjelpe de som midlertidig ikke har bolig (NAV sitt ansvar ihht lov om sosiale tjenester), det er også forebyggende i forhold til å beholde bolig. Ansatt i prosjektet hadde ved utgangen av 2018 oppfølging på 18 brukere (både rus og boligsosial problematikk), i tillegg har hun ansvar for pårørendearbeid, BrukerPlan og programmet «Heldig er den som har teite foreldre» i samarbeid med KoRus. Husbanken: NAV Aure har ansvaret for saksbehandlingen av bostøtte og startlån. Vi har følgende statistikk når det gjelder startlån i Aure kommune i årene 2014-2018: Tekst/år 2014 2015 2016 2017 2018 Antall lånesøknader 9 4 3 1 2 Innvilgede lån 8 3 1 0 1 Avslåtte søknader 1 1 2 1 1 Innvilget/utbetalt lånebeløp i kr. 1 800 095 1 100 000 250 000 - 1 375 000

*Den store nedgangen i antall lånesøknader handler om endring og innstramming av forskrift om startlån. NAV følger opp søknader om bostøtte og snitt 80-90 mottakere av bostøtte hver mnd.

12.4 HMS Trivselen i kontoret er god. Det ble også i 2018 gjennomført medarbeiderundersøkelse (HKI), der kontoret i sum kom ut på forventet god score. Det jobbes systematisk med HMS i kontoret. Gjennomført vernerunde med verneombud på rådhuset. Noen «avvik» som det er jobbet med og endret på. Som en følge av sikkerhetsinstruksen til NAV er det alltid minimum to ansatte tilstede i åpningstiden. Gjennomført luft- og støymålinger av Midt Norsk HMS senter. Denne påpeker utfordringer knyttet til kontorlokalene (fire ansatte på et stort lokale gir utfordringer både mtp støy og luft), en har derfor frigjort to selvstendige kontor, som ansatte rullerer på. Dette har fungert godt.

12.5 Utfordringen framover Generelt: Aure kommune har det siste året ikke bosatt mange flyktninger, men NAV har fortsatt en jevn strøm at flyktninger som er ferdig med sitt introduksjonsprogram. NAV og Introteamet har et godt samarbeid og en er flink til å se mulige løsninger for deltakere som munner ut i arbeid eller videre utdanning. NAV Aure opplever til tross for godt samarbeid at det er store utfordringer knyttet til deltakere som har fullført sitt introduksjonsprogram, de er langt fra å være reelle arbeidssøkere da de sliter med å beherske det norske språket både muntlig og skriftlig. En opplever at pga språk står de langt utenfor arbeidslivet, flere har også for lavt nivå til å nyttiggjøre seg av statlige tiltak i form av AMO kurs og lignende og blir derfor avhengig av økonomisk stønad. NAV synes det er positivt at introduksjons-programmet har fokus på utdanning – grunnskole og videregående skole.


53

NAV sin arbeidsmetoder og verktøy har gjennom 2018 endret seg mye og dette vil fortsette også over i 2019, da prosjekt som handler om å digitalisere tjenester og verktøy holder et formidabelt tempo. Vi ser allerede at dette gagner både våre brukere og ansatte, men det kan være krevende å henge med. Enheten har også i 2018 hatt fokus på tildelt budsjett, men kommer allikevel ut med et overforbruk. Imidlertid forvalter NAV et regelverk der brukere har rettigheter i forhold til ytelser som er konkret beskrevet, mens det for andre skal legges et skjønn til grunn. Kontoret kan ikke avslå ytelser fordi budsjettet er oppbrukt.

foto: edgar glomnes 2018 Årsmelding · aure kommune Årsmelding 2018 . 1 . 2018. arkivsaksnr. aure...

Documents