1

“En vindmøllefri Aure kommune”08.04.2008

Mads LøkelandFor Naturvernforbunda i Midt Noreg

Vindkraft langs kystenmiljøvennleg svar på klimautfordringane?

Norsk vasskraft i dag: 125 TWh

Stor netto krafteksportør i dag

Stort potensiale for energisparing – vil dekke overgang til elektrisitet for transport etc i Noreg

All ny kraftproduksjon vil gå til eksport

Vindkraft til havs – mange tusen TWh – frå 2020

Vindkraft til lands – maks 40 TWh og øydelagt kystnatur

Sats på energisparing og vindkraft til havs

Energisparing = raskaste og rimelegaste bidrag til klimaet i dag

Havvindkraft = overlegent største bidraget til klimaet i framtida(Dersom vi er garantert at Europa stenger ned kolkraft når dei får vindkraft frå oss)

”Det første Noreg må gjera, er å slutte å sløse med energi. Ikkje minst med elektrisitet.”

4

Naturvernforbundet har vist:

Mange små tiltak for energifrigjøring

Mange små tiltak for energifrigjøring

+Mange små tiltak for

miljøvennlig, ny energi

+Mange små tiltak for

miljøvennlig, ny energi

Løyser «energikrisa»i Midt Noreg

på kort og lang sikt

Løyser «energikrisa»i Midt Noreg

på kort og lang sikt

Utan gasskraftUtan store vindkraftanlegg

Utan nye høgspentliner

Utan gasskraftUtan store vindkraftanlegg

Utan nye høgspentliner

5

2 0 0 8 2 0 1 0 2 0 1 2N o rm a lå r T ø rrå r N o rm a lå r T ø rrå r N o rm a lå r T ø rrå r

P ro d uk s jo n 1 4 ,0 1 0 ,6 1 4 ,1 1 0 ,6 1 4 ,1 1 0 ,6F o rb ruk 2 2 ,8 2 2 ,9 2 3 2 3 ,2 2 3 ,3 2 3 ,5Im po rtbe ho v 8 ,8 1 2 ,3 9 1 2 ,6 9 ,2 1 2 ,9Im po rtk a pa s ite t 1 0 1 2 1 6M a nk o ? O K 2 ,3 O K 0 ,6 O K O K

Utgangspunkt: Statnetts prognose frå mars 2007

Basert på jamn forbruksvekstutan satsing energisparing

Basert på jamn forbruksvekstutan satsing energisparing

Forelda normalårForelda normalår

Likevel er problemet minimaltLikevel er problemet minimalt

6

Slik kan vi ta utfordringa innen 2012

1,1 TWh sparing i industrien0,8 TWh sparing i generelt forbruk

0,4 TWh elproduksjon frå spillvarme (industrien)1,3 TWh opprusting av gamle kraftverk og nett1,5 TWh bio, småkraft, vind

5,1 TWh bedre kraftbalanse = 1 gasskraftverk

Vilkår:Bruke pengar på å gjera Midt Noreg til satsingsområde for miljøvennlege energiløysingar

Kjelde: ENOVA

ENOVAs resept og prioritering for å ENOVAs resept og prioritering for å skaffe energi og spare klimaet:skaffe energi og spare klimaet:

1.1.EnergisparingEnergisparing2.2.EnergigjenvinningEnergigjenvinning3.3.Energikonvertering / EnergistyringEnergikonvertering / Energistyring4.4.Til slutt: Nye energikjelderTil slutt: Nye energikjelder

Spart og gjenvunnet Spart og gjenvunnet energi har større verdi energi har større verdi enn ny energienn ny energi

Sparing og energiomlegging kan virke straks

Vindkraftanlegga vil levere først i 2012 – 2015

Mange enøk-tiltak kan bli gjennomført i løpet av veker, månader eller nokre få år etter vedtak

I Midt-Norge bruker vi 4-5 TWh på oppvarming og varmvatn.Kva klarer vi innen 2015 med målretta satsing?

Jo meir det hastar – dess viktigare å leggja innsatsen på forbrukssida!I tillegg får vi langt meir energi pr krone.

9

Storstilt energiomlegging i norsk industriStyret i Enova har bevilget 125 millioner kroner i støtte til tre betydelige energi-omstillingsprosjekter i norsk industri. Støtten skal bidra til samlede investeringer på nær 800 millioner kroner i Norske Skog, Peterson og Eramet.

Prosjektene vil til sammen gi en energibesparelse på nær 600 GWh, noe som tilsvarer det årlige energiforbruket hos omkring 30 000 husholdninger i Norge.

Enovas nettsider

Storstilt energiomlegging i norsk industriStyret i Enova har bevilget 125 millioner kroner i støtte til tre betydelige energi-omstillingsprosjekter i norsk industri. Støtten skal bidra til samlede investeringer på nær 800 millioner kroner i Norske Skog, Peterson og Eramet.

Prosjektene vil til sammen gi en energibesparelse på nær 600 GWh, noe som tilsvarer det årlige energiforbruket hos omkring 30 000 husholdninger i Norge.

Enovas nettsider

Fjorårets viktigaste nyheitsmelding

Dette går raskt !Vedtak gjort ved forrige årsskifteTiltak ferdige i 2008 / 2009

Dette går raskt !Vedtak gjort ved forrige årsskifteTiltak ferdige i 2008 / 2009

1/3 prisen av vindkraftIndustriomlegging: 800 mill for 600 GWhVindkraft: 2500 mill for 600 GWh

1/3 prisen av vindkraftIndustriomlegging: 800 mill for 600 GWhVindkraft: 2500 mill for 600 GWh

10

Hydro Sunndal

– 6 TWh forbruk– 3,5TWh tap

Elektrisitet frå spillvarmen

0,35 TWh gjenvinning enkelt å få til1 TWh teknisk mogleg

Hydro Sunndal

– 6 TWh forbruk– 3,5TWh tap

Elektrisitet frå spillvarmen

0,35 TWh gjenvinning enkelt å få til1 TWh teknisk mogleg

Ny teknologi ferdig utvikla på Hydro Sunndal

NTNU med forskingsprosjekt på el-prodksjon frå lågtemperatur spillvarme.

NTNU med forskingsprosjekt på el-prodksjon frå lågtemperatur spillvarme.

11

Nøkkelen for sparing i næringslivet:Innfør energileiing i alle bedrifter

• Gjennomgang og vurdering av all energibruk• Registrere alt potensiale for energisparing• NVE og Enova har gode retningsliner for energileiing• Fleire ekstremt gode eksempel på resultat

20 – 40% sparing er ikkje uvanleg

• Gjennomgang og vurdering av all energibruk• Registrere alt potensiale for energisparing• NVE og Enova har gode retningsliner for energileiing• Fleire ekstremt gode eksempel på resultat

20 – 40% sparing er ikkje uvanleg

12

Kumøkk blir energi Landets første storskala-

anlegg for biogass frå husdyrgjødsel er i ferd med å realiserast på Jæren. Dermed blir også kumøkka luktfri.

Nationen 5. nov 2007

Prosjektleiar for Hå biopark, Tor-Inge Kjellesvik i IVAR, utelukkar ikkje at anlegget kan bli utvida frå planlagde 35 GWh til nærare 300 GWh dersom responsen og økonomien blir bra

Inntil 0,3 Twh frå kumøkk på Jæren.Kva får vi til i Midt Noreg ?Verdal er i gang.

Fornybar energi er ikkje berre vindkraft

Samtidig: eit spesielt godt klimatiltak

13

Oppsummering

Sats på miljøvennleg løysingar Tiltak som gir resultat raskt :

Energisparing / gjenvinning Fornybar varmeproduksjon

Utvikling av vindkraft til havs

Kortsiktig (i staden for mobil gasskraft): Å sette grenser for magasinfyllinga vil hindre

kraftkrise om vinteren i regionen

14

Vindkart for Nord-Europa

Heile landet har vindressursar, også høgfjellet

15

Trondheimsfjorden m/ omlandNoregs største våtmarkssystem for trekkfugl

Vindturbinar i kystriksvegen for trekkfuglane?

Et gigantisk miljøeksperiment med uante konsevensar

16

Noreg har underteikna Bernkonvensjonen

Vern av ville europeiske planter og dyr, og deres naturlige leveområder

Spesiell vekt på vern av trekkfuglar, som felles europeiske dyr

Vindturbinanlegget på Smøla er meldt til Bernkonvensjonens sekretariat av Norsk Ornitologisk forening

17

Reiseliv

Viktige regionale og nasjonale område

Kor mange arbeidsplassar er knytt til reiseliv?

Fylkesdelplan Sør Trøndelag

18

Norsk kystlandskap er attraktivt, også i internasjonal sammanhang.

Økoturisme / naturturisme heng dårleg saman med vindkraft

Reiseliv

Smølas vakre kystlandskap

19

Vindkraftplanar i Midt Noreg

2 500, turbinar7 500, MW22 000, GWh1 000, km2 areal750, km2 ingrepsfritt areal tapt

2,5 gongar installert vindkraft i Danmark

Den største raseringa av norsk natur langs kysten nokon gong, under dekke av klimatiltak.

Uante konsekvensar for naturen.

Er det slik kysten av Nordmøre og Sør Trøndelag skal sjå ut?

INNGREPSFRI NATUR – DEL AV VÅR NASJONALE KULTURARV

”Gjennom i størst mogleg grad å oppretthalde inngrepsfrie område ønskjer ein i Møre og Romsdal å verne om det biologiske mangfaldet og sikre komande generasjonar deira rett til å oppleve urørt natur.”

”Fylkeskommunen legg vekt på at inngrepsfrie naturområde, herunder område med villmarkspreg, er ein del av vår nasjonale arv - og ein ressurs som vårt land nesten er åleine om i eit urbanisert Europa.”

Fylkesdelplan inngrepsfrie naturområde – Møre og Romsdal

Inngrepsfri natur i Aure

Inngrepsfri natur i Aure

Anlegg MW GWh Areal Tap inngrepsfri

Ertvågøy 105 295 13 km2 8 km2

Skarsøy 90 150 10 km2 9 km2

Tustna 40 120 5 km2 0 km2

Sum 235 565 28 km2 17 km2

Kostnad for vindkraft i Aure:2,5 milliardar + kraftliner

Kor mykje energisparing og oppgradering av gamle kraftverk ville vi fått for 2,5 milliardar ? (og, kor mykje natur går med då?)

Tap av inngrepsfri natur ved kraftliner kjem i tillegg¼ av kommunens ingrepsfrie areal går tapt

25

Vil økonomien hindre edrueleg behandling i kommunane ?

Grunneigar i Snillfjord lovt 0,33 øre/ kWh årleg Tannvikfjellet (870 GWh): 2,9 mill i året

Kommunar reknar med store inntekter Haram: 20,5 mill i året Frøya: 9 mill i året Rørvik: 4 – 10 mill i året

Krav om naturressursskatt på 1,3 øre / kWh Rørvik kommune: 11,5 mill i året

26

Kraftliner

Statnett arbeider med RANA - MØRE

Lina kan ta 2300 MW

Med tillegg av nettet ellers er det kanskje plass til opp mot 3000 MW vindkraft i Midt Noreg

Er det vi har sett, berre første del i utviklinga?

Midt Noreg har gjort sitt

Midt Noreg har ca 1,8TWh produksjon når Ytre Vikna og Bessakerfjellet er ferdig:

Smøla, Hitra, Bessakerfjellet, Valsneset, Vikna, Harøy, Husfjellet og Hundhammerfjellet

På tide å seia full stans for utbygging på land Lag utgreiing for alternativ bruk av

vindkraftmilliardane