landbruksmelding for valdres 2013¥det 18... · kjelde: valdres natur- og kulturpark, flikcr . 9...

Landbruksmelding for Valdres

2013

Foto: Morten Helgesen ©

«Aktivt vegval – ny giv»

2


3


Samandrag

Landbruksmeldinga har til hensikt å gje kunnskap om det regionale landbruket og skape

ei felles forståing for utfordringane landbruket står ovanfor. Meldinga er utarbeidd som

ein del av prosjektet «Valdreslandbruket, aktivt vegval-ny giv» etter førespurnad frå

Fylkesmannen i Oppland. Meldinga skal peike på korleis landbruksnæringa i Valdres kan

auke matproduksjonen frå dalføret jf. måla i stortingsmelding 9(2011-2012), og det er

ynskjeleg at meldinga blir lagt til grunn ved utforming av regional landbrukspolitikk og

næringsutvikling.

Meldinga inneheld presentasjon av gjeldande landbrukspolitikk som påverkar

matproduksjon i Valdres, særskilte utfordringar knytt til utviklinga i næringa, og mål og

tiltak som har til hensikt å styrke visjonen om «eit livskraftig og variert landbruk i heile

regionen».

Landbruket i Valdres er viktig for busetnad, verdiskaping og sysselsetting, samt ein viktig

faktor for å oppretthalde teneste- og skuletilbod rundt omkring i fleire bygder. Det er

heller få som per i dag har landbruket som einaste leveveg, men busetnad på

landbrukseiningane er ein viktig faktor for å mellom anna oppretthalde folketal, ivareta

landskapsbiletet og utvikle nye bygdenæringar som er knytt til gardsbruket.

Valdres har i fylgje Statens Landbruksforvaltning 147.691 daa dyrka jord og om lag

1 478 000 daa produktiv skog. Utmarksbeite kjem i tillegg. Det er registrert 3127

landbrukseigedommar og 881 aktive driftseiningar. Hovuddelen av jordbruksarealet i

Valdres egnar seg best til eng og beite.

Det er dei naturgjevne rammene og topografiane som lyt ligge til grunn når dei politiske

rammene skal meislast ut, og det er den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen som står i ei

særstilling for best å kunne nytte seg av dei nære ressursane. Det er avgjerande at ein

sikrar ei omstilling som bidreg til å auke utnyttingsgraden av grovfôr og utmarksbeite.

Ved støling og kultivering av utmarka bidreg landbruket med positive synergiar mot

reiselivet og anna bygdenæring. Ved sterkt fokus på lokal verdiskaping vil landbruket i

fjellbygdene ha eit godt grunnlag til å ta del i auka matproduksjon basert på lokale

ressursar.

4


Innhaldsliste

Samandrag ................................................................................................................................. 3

1.0. Innleiing .......................................................................................................................... 5

2.0. Målsetjingar for Valdreslandbruket .............................................................................. 8

3.0. Generelle utviklingstrekk for landbruket i Noreg ......................................................... 9

4.0. Valdreslandbruket i det store biletet .......................................................................... 12

5.0. Kraftfôrpolitikk ............................................................................................................. 14

6.0. Rammevilkår ................................................................................................................. 15

6.1. Naturgjevne rammevilkår ............................................................................................ 15

6.2. Politiske rammevilkår ................................................................................................... 16

6.2.1. Internasjonale avtalar med konsekvensar for lokalt landbruk .............................. 16

6.2.2. Nasjonal landbrukspolitikk ....................................................................................... 17

6.2.3. Regional landbrukspolitikk ...................................................................................... 19

7.0. Landbrukets betyding for Valdres ............................................................................... 20

7.1. Jordbruket .................................................................................................................... 20

7.2. Skogbruket ................................................................................................................... 24

7.3. Bygdenæringar ............................................................................................................. 25

7.4. Ringverknadar .............................................................................................................. 27

8.0. SWOT analyse for Valdreslandbruket ......................................................................... 28

9.0. Utviklingsområde og utfordringar .............................................................................. 29

9.1. Auke mjølk- og kjøtproduksjon på stor- og småfe ................................................. 29

9.2. Ivaretaking av landbruksareal, betre grovfôrkvalitet og auka beitebruk ........... 30

9.3. Rekruttering og landbrukskompetanse ................................................................... 32

9.4. Variert bruksstruktur og verdiskaping ..................................................................... 33

10.0. Satsingsområde, delmål og tiltak ............................................................................ 35

10.1. Rekruttering og kompetanse ...................................................................................... 36

10.2. Forvaltning av ressursgrunnlag ................................................................................... 38

10.3. Støling, beite og utmarksressursar ............................................................................. 39

10.4. Grovfôrbasert husdyrproduksjon ................................................................................ 41

10.5. Bygdenæring ................................................................................................................ 43

10.6. Skogbruk ....................................................................................................................... 44

11.0. Vedlegg ......................................................................................................................... 46

11.1. Produksjons- og distriktstilskot med betyding for Valdres........................................ 46

5


1.0. Innleiing

Føremål

Landbruksmeldinga er ei melding for landbruket i Valdres som har til hensikt å gje

kunnskap om det regionale landbruket og skape ei felles forståing for utfordringane

landbruket står ovanfor. Meldinga skal peike på korleis landbruksnæringa i Valdres kan

auke matproduksjonen frå dalføret, jf. måla i stortingsmelding 9(2011-2012).

Meldinga skal sette landbruket på den lokal- og regionalpolitiske dagsorden, vurdere og

identifisere satsingsområde, mål og tiltak som kan styrke landbruksnæringa og vonleg

vera eit verktøy for å utforme regional landbrukspolitikk(fjellpolitikk) og næringsutvikling.

Meldinga er eit resultatet av førespurnad frå Fylkesmannen i Oppland og har til hensikt å

utfylle mangelfulle tiltak i den overordna stortingsmeldinga Meld.St.9 (2011-2012).

Bygdeutviklingsstyret oppmodar til at landbruksmeldinga blir oppdatert og revidert kvart

fjerde år.

Forankring og målgruppe

Gjennom eit breitt samansatt arbeidsutval og møter med ulike aktørar i

landbruksnæringa, har det vore mange vore mange involverte partar i utforminga av

meldinga.

Meldinga er førebels inga sjølvståande politisk handlingsplan og får i all hovudsak

betyding når bygdeutviklingsstyret og relevante offentlege og private aktørar legg den til

grunn for eigne strategidokument og handlingsplanar. Landbruksmeldinga blir vonleg

lagt til grunn ved kommunal- og fylkeskommunal forvaltning i saker knytt til

landbruksnæringa.

Det er eit mål og eit ynskje at ein kan nytte landbruksmeldinga både til

kompetanseheving hjå lokal- og regionalpolitikarane, i undervisnings-/skulesamanheng og

til generelt informasjonsarbeid for landbruksnæringa i Valdres. At relevante aktørar er

oppdatert på utviklinga i Valdreslandbruket og har ei felles forståing av utfordringane,

6


samstundes som ein er bevisst på tiltak og virkemiddel, vil vera avgjerande for å nå måla

som er sett i denne landbruksmeldinga.

Bakgrunn

Landbruket er viktig for busetnad, verdiskaping, sysselsetjing og miljø i Valdres. Samla

årleg brutto verdiskaping i jordbruket ligg kring 192 mill.kr. (NILF 2012-1), der dei

grovfôrbaserte produksjonane mjølk og kjøtt frå stor-/småfe utgjer størstedelen av

verdiskaping og sysselsetting. Verdiskapinga i skogbruksnæringa varierar noko meir etter

dei økonomiske konjunkturane, men brutto verdiskaping ligg kring 92 mill.kr. (NILF 2012-

1).

Utøvarane i landbruket er ofte mangesyslarar og driv med bygdenæring ved sida av

vanleg gardsdrift. Årleg netto verdiskaping frå desse er kalkulert til om lag 64 mill.kr.

(NILF 2012-1). Landbruket genererer dessutan fleire arbeidsplassar innan tilhøyrande

næringar(leverandørar/varemottak) og sysselsettingsmultiplikatoren for jordbruket er

utrekna til 1,8 og for skogbruket 4,4.

Landbruket produserer og kollektive godar for både lokalbefolkning og reiselivsrelatert

næring.

Rammevilkåra for landbruket ligg både i naturen, marknaden og politikken. I 2012 var det

147.691 daa jordbruksareal i drift(SLF), noko som utgjer vel 2,73% av det samla arealet i

Valdres. Jordbruket består av mange små bruk og ein del brattlendt jord. Valdres har

gode tilhøve for beite og skogbruk.

Utviklinga dei siste 12 åra har gått i retning av større og færre jordbrukseiningar, og sidan

2000 har talet aktive drivarar(søkjarar av produksjonstilskot) gått ned frå 1238 til 881 i

2012(SLF). Det gir ein reduksjon på 357 drivarar og nær 29%. Det er særleg talet mjølke- og

sauebesetningar som har gått ned, medan besetningane med ammekyr har gått opp.

Jordbruksareal i drift har gått ned frå om lag 153.600daa i 2000 til 147.691 i 2012. Det gir

ein reduksjon på 5917 daa og nær 3,85%. Årsaka til avgangen av areal ligg mellom anna i

avgang av marginalt areal og beiteareal. Noko kan og skuldast overgang til digitalt

7


kartverk. Kostra-tala syner at berre ein mindre del er omdisponert til andre formål enn

landbruk. Mellom 2005 og 2011 vart dette talet 270 daa.

Sjølv om det har vore ein stor reduksjon i aktive driftseiningar, er det positivt at det

relativt sett har vore liten avgang av samla jordbruksareal. Bruksstorleiken var i 2000 i

gjennomsnitt 124 daa, medan den i 2012 var 167 daa. Det vil seie at kvar driftseining i snitt

driv 43 daa meir enn for 12 år sidan.

Oppbygging av meldinga

Meldinga seier fyrst litt om utviklinga i landbruket på landsbasis og kvifor ein bør sikre

matproduksjonen i Valdres og i distrikta. Vidare set meldinga fokus på kraftfôret og

korleis dette påverkar verdien på grovfôret, før det blir ein overordna gjennomgang av

dei naturgjevne- og politiske rammevilkåra slik at alle som les meldinga får ei oppfatning

av kva som styrer og påverkar landbruksnæringa og matproduksjon. Vidare tek meldinga

ein gjennomgang av status og utviklingstrekk før ein ser det regionale landbruket i lys av

eit SWOT-analyse. Avslutningsvis vurderar meldinga dei viktigaste utviklingsområda og

ser desse i samanheng med målsettingane i kapittel 2 og noverande utvikling, før

særskilte satsingsområde og tiltak blir tema i siste kapittel.

8


2.0. Målsetjingar for Valdreslandbruket

Som utgangspunkt for arbeidet med meldinga er det arbeidt fram ein visjon og fleire

målsettingar.

Valdres ynskjer eit livskraftig og variert landbruk i heile regionen, gjennom å:

auke mat- og tenesteproduksjon, der auka i hovudsak skal vere tufta på nære og

naturgjevne ressursar

legge til rette rammevilkår som aukar lønsemd og rekruttering

styrke produksjonsgrunnlag, både areal og menneskelege ressursar

vidareføre eit mangfald av produksjonar og bruksstrukturar

skape gode kompetanse-, produksjons- og innovasjonsmiljø

Kjelde: Valdres Natur- og Kulturpark, Flikcr

9


3.0. Generelle utviklingstrekk for landbruket i Noreg

Grafen til høgre syner

strukturrasjonalisering (færre

og større bruk) på ein god

måte. I 2012 var det 42 700 bruk

som i snitt driv 230 daa kvar.

Denne utviklinga føregår med

bakgrunn i at færre og større

bruk skal gje auka lønsemd i

næringa.

Samstundes har det vore sterkt

vekst i produktiviteten i

jordbruket. NILF-notat 2012-4

«Innovasjon i landbruket» syner til at produktivitetsveksten målt som ein

totalfaktorproduktivitet var 1,65% årleg frå 1990 til 2009, og om lag på same nivå som

oljebransjen. Til tross for strukturendringar og produktivitetsvekst, er det mykje som no

indikerar at vi er komne til eit punkt der vi vill få stagnasjon og/eller fall i produksjon av

norske kjerneråvarer, fall i talet på dyr og at dyrka areal går raskare attende enn

produktivitetsveksten. Trenden på sikt vil dermed vera at norsk produksjon stadig dekker

mindre av etterspurnaden og ein får fylgjeleg redusert sjølvforsyning (Tufte, 2012)

Kjelde: Totalkalkylen, LMD, NILF

Kjelde: SSB, 2012

Kjelde: Statistisk Sentralbyrå, 2012

10


Diagrammet på førre side syner utviklinga i jordbrukets totale gjeld, drifskostnadar,

marknadsinntekter, statlege overføringar og total arbeidsinntekt frå 1970 til 2012 (tala er i

milliardar kroner). Diagrammet syner at jordbruket er på inne i ei utvikling som ikkje er

økonomisk berekraftig og at ei vidareføring av dagens politikk tvilsamt vil vera svaret på

auka lønsemd i næringa.

Gjelda i det norske jordbruket i dag er

på nær 50mrd.kr. Dette er fem

gonger meir enn jordbrukets totale

inntekter som er på om lag 10 mrd.kr.

Kostnadane har auka jamt sidan

2000-talet. Inntektene kjem frå

marknadsinntekter og frå statlege

overføringar. Marknadsinntektene

har hatt ei svak auke dei siste åra og

statlege overføringar har låge på om lag 12 mrd.kr. dei siste 20 åra. Justert for inflasjon er

det eit sterkt fall i både marknadsinntekter og statlege overføringar til jordbruket.

Gardsbruka i Noreg produserer meir mat, men produktprisane til bøndene reduserast.

Dette fører til at omsetninga i marknaden ikkje aukar likt med produksjonsauka, og at

tilskot og statlege overføringar utgjer ein større del av arbeidsinntekta. Tal frå

Totalkalkylen syner at bøndene sit att med ein stadig mindre del av prisen forbrukarane

betalar i butikk. Til dømes betalte konsumentane 8,33kr for 1 liter mjølk i 1996, medan

bøndene fekk betalt 3,20kr. I 2010 betalte konsumentane 14,81kr for 1 liter mjølk, medan

bøndene fekk betalt 4,30kr. Prisane er ikkje inflasjonjustert.

Når ein diskuterar inntekt i jordbruket er det viktig at ein held seg til næringsinntekt. Det

er denne som seier noko om grunnlaget til å drive med jordbruk i Noreg. Diagrammet på

neste side syner næringsinntekta som del av den samla inntekta på landsbasis. Tala er per

bruk, og utrekning av eigenkapitaldekninga per årsverk syner at bondeinntekta er om lag

150 000kr.

0

1

2

3

4

5

6

7

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010

Statlege overføringar som prosent av statsbudsjettet

Kjelde: LMD og Finansdepartementet

11


Diagrammet illustrerar

godt realitetane i

landbruket der

gardbrukarane i snitt

hentar mykje av inntekta

utanom garden. Ein ser på

utviklinga at

næringsinntekta utgjer

ein stadig mindre del av

det samla

inntektsgrunnlaget. Held

denne utviklinga fram kan

det etter kvart få store konsekvensar for norsk landbruket og for matproduksjon.

Kjelde: Statistisk Sentralbyrå, 2012

12


4.0. Valdreslandbruket i det store biletet

Med eit høgt kostnadsnivå og krevjande topografiske tilhøve, kan ein spørja seg kvifor ein

skal kjempe for og rettferdiggjera ”dyr” matproduksjon i distrikta og i Valdres når ein kan

kjøpe billigare mat frå utlandet. Dette er eit attendevendande tema i norsk media og

politikk.

Rammene kring nasjonal mattryggleik vil med dagens utvikling i aukande grad bli påverka

av globale utviklingstrekk. Aukande verdsbefolkning vil ha behov for meir mat,

økonomisk vekst og auka velferd vil føre til auka konsumering av kjøt og

klimaforandringane vil kunne påverke den samla globale matproduksjon. Etter

berekningar frå «Earth Policy Institute» av dei sju største kornproduserande nasjonane i

verda, er det kunn 22% av den samla kornavlinga som er gjenstand for handel over

landegrensene. Størstedelen av konsumet føregår innanlands. Med auka kjøpekraft frå

store nasjonar som t.d. Kina, så skal ein ikkje ta for gitt at Noreg for all framtid kan kjøpe

naudsynte innsatsfaktorar til eigen matproduksjon.

Kjelde: USDA/Earth Policy Institute

0

50

100

150

200

250

300

350

USA EU-27 Kina Russland Brasil Argentina Ukraina

Mill

.to

nn

Produksjon

Nasjonal bruk

Eksport

13


Verda må produsere meir mat for å dekke etterspurnaden og utfordringa blir ikkje mindre

når det blir anslege at om lag 120 mill. dekar landbruksareal går tapt kvart år(Vagstad,

2013).

Å ha kjennskap til den globale situasjonen er naudsynt for å få ein god og nyansert

diskusjon kring norsk matproduksjon. Det fell relativt naturleg inn i diskusjonen at alle

land bør nytte sine høve til å produsere mat og oppretthalde ei viss grad av sjølvforsyning

for å sikre mat til sine innbyggjarar. Utrekningar frå NILF syner at Noregs sjølvforsyning

stadig blir redusert, og i 2011 var denne 39 prosent for norsk produksjon på norsk fôr

(NILF, 2011).

Matproduksjon i Valdres utgjer berre ein liten del av den globale produksjonen. Det gjer

den ikkje mindre viktig av den grunn. Valdres er ein region som allereie produserer mat til

lang fleire folk enn dei som er fast busette og er i så måte ein del av løysinga på dei store

utfordringane i verdssamfunnet. Valdres har eit stort potensial til å auke matproduksjon

på ein økologisk berekraftig måte, tufta på beite- og grovfôrressursar. Valdres har og

høve for nydyrking, men dette er det førebels mindre økonomisk lønsemd i.

Landbruksnæringa i Valdres kan og forsvarast ved at den gjev store økonomiske

ringverknadar og sysselsettingar til regionen, for ikkje å nemne kva landbruket har å seia

for identitet, kultur, miljø og tilhøyre. Næringa produserer og kollektive gode som kjem

både fastbuande og tilreisande til gode.

Kjelde: Valdres Natur- og Kulturpark, Flikr

14


5.0. Kraftfôrpolitikk

Kraftfôrpolitikken er ein viktig del av den såkalla kanaliseringspolitikken. Denne har til

hensikt å sikre eit aktivt landbruk over heile landet og at ein nyttar regionale fortrinn i

matproduksjon. Kornproduksjonen føregår no i hovudsak i lågtliggande/sentrale område

som er eigna for denne produksjonen, medan dei grovfôrbaserte husdyrproduksjonane i

stor grad er kanalisert til distrikta.

Kraftfôrprisen blir forhandla fram i jordbruksforhandlingane, og det er Det Norske

Felleskjøp som har hovudansvaret for å regulere marknaden slik at avtalt pris blir

realisert. Ein viktig del av kraftfôrpolitikken går også ut på at kraftfôrprisen skal vera

tilnærma lik over heile landet. For å hindre at dyrt kraftfôr dreg opp konsumentprisen på

ulike husdyrproduktar, og mellom anna aukar fara for grensehandel, subsidierast

kraftfôret med eit «nedskrivingsbidrag» for å gje låge prisar på kraftfôr og husdyrprodukt.

Dette «nedskrivingsbidraget», i kombinasjon med frakttilskot til korn til område med

underskot av korn, bidreg mellom anna til at kraftfôrkrevjande husdyrproduksjonar i

distrikta blir meir konkurransedyktige.

Nykkjelen til eit reelt fokus på verdien i grasproduksjonen er kraftfôrpolitikken. Dette

fordi kraftfôr til ein viss grad kan erstatte grovfôr. I dag er kraftfôret relativt sett så billeg

at ein ikkje får eit naudsynt fokus på den lokale grasproduksjonen. Føresetnadane for å

kunne nytte eksisterande grovfôrareal på ein betre måte er fyrst og fremst å auke verdien

på graset i høve til kraftfôret. Låg kraftfôrpris påverkar indirekte utnyttinga av norsk

innmark og utmark.

Ei forsiktig tilnærming med reduksjon av nedskrivingsbidraget og frakttilskotet,

kombinert med ein noko høgare kraftfôrpris, vil vonleg auke verdien på grovfôret og

fylgjeleg styrke dei regionale fortrinna. Ein føresetnad er at ein klarar å hente ut auka

kostnadar ved meirinntekt frå marknaden. Ei auka i verdien av grovfôret i høve til

kraftfôret vil vonleg føre til eit meir aktivt eigarskap til kapitalavkastninga frå eige jord og

setja meir fokus på produksjon av raudt kjøt. Dette er samanfallande interesserer med

kornprodusentane då det vil stimulere positivt til norsk kornproduksjon og sjølvforsyning.

15


6.0. Rammevilkår

6.1. Naturgjevne rammevilkår

Dalføret i Valdres strekkjer seg om lag 15 mil frå Sør-Aurdal i aust til Vang i vest. Areala

som nyttast i

landbrukssamanheng strekkjer

seg frå 160 til 2000 meter over

havet. Dette gjev store skilnadar

og variasjonar i temperatur,

nedbør, topografi og

berggrunn, fylgjeleg får ein ulike

føresetnadar for landbruk og

matproduksjon gjennom heile

Valdres.

Dei seinare åra har ein hatt

blautare vekstsesongar. Dette

gjev særskilte utfordringar

under hausting. Vekst- og beitesesongen er relativt sett kortare enn meir lågtliggande

område i Noreg, men blir smått om senn lenger for kvart år også i Valdres.

Valdres har i fylgje Statens Landbruksforvaltning 147.691 daa dyrka jord og om lag

1 478 000 daa produktiv skog. Utmarksbeite kjem i tillegg. Hovuddelen av

jordbruksarealet i Valdres egnar seg best til eng og beite, men det er noko korn- og

grønsaksproduksjon. Av naturlege årsaker er mange av dei dyrka areala i dalføret små,

bratte og krevjande, særskilt i sett i høve til sentrale deler av Austlandet, Trøndelag og

Jæren.

Landbruket i Valdres er i all hovudsak sentrert kring grovfôrbasert husdyrproduksjon av

kjøt og mjølk. Desse baserer seg på utnytting av dei nære grovfôrressursane i innmark og

utmark. Valdres har det mest aktive stølsområde i Nord-Europa. Ressursgrunnlaget i

utmarka har særskilt stor betyding for sauehaldet og lammeproduksjon.

Kjelde: Valdres Natur- og Kulturpark

16


Det er dei naturgjevne rammene og topografiane som lyt ligge til grunn når dei politiske

rammene skal meislast ut. For Valdres kan ein oppsummere med stikkorda: liten

bruksstorleik, krevjande topografi og store gras- og beiteressursar.

6.2. Politiske rammevilkår

6.2.1. Internasjonale avtalar med konsekvensar for lokalt landbruk

Internasjonale avtalar og prosessar legg føringar for utforminga av den nasjonale

landbrukspolitikken, mellom anna på import av matvarer. Den globale utviklinga går i

retning av ein meir open og liberal verdshandel med mat og auka internasjonal

konkurranse. Her står norsk landbruk og næringsmiddelindustri ovanfor store

utfordringar grunna høge produksjonskostnadar i høve til andre land.

WTO avtalen trådde i kraft i 1995 og bestemmer kva virkemiddel som kan nyttast for å

regulere importen av mat. Meir konkret er avtala knytt til mellom anna marknadstilgang,

eksportstøtte og samla støtte til landbruket. I denne samanheng er det relevant å nemne

at Noreg har fjerna all toll på import av matvarer frå verdas fattigaste land men behalde

importavgrensinga knytt til mengde.

Tollvernet er naudsynt for å kunne sikre så høge prisar i Noreg at gardbrukarane kan få

dekt sine kostnadar. Ein kan velje prosent- og kronetoll, der sistnemnde er eit fast

kronebeløp som leggast til importprisen på ei vare. Prosenttoll er ikkje eit fast beløp men

ein prosentvis del som leggast til vara. Prosenttoll er generelt gunstigare ved høge

importprisar, medan kronetoll er gunstigare ved låge.

I WTO forhandlingane arbeider regjeringa for å sikre landbrukets rammevilkår slik at den

kan fylgje opp vedtaket om å ha matproduksjon over heile landet. Mellom anna blir det

forhandla om storleiken på «boksane» som blir definert etter i kva grad dei er handels- og

produksjonsvridande.

Dei gjeldande boksane er:

17


«Gul boks»

Alle formar for innanlandsk støtte som antakast å vera handels- og

produksjonsvridande, som t.d. pristilskot på kjøt og mjølk. Det er klare

avgrensingar på den totale støtta i høve til samla verdiskaping i landbruket.

«Blå boks»

Denne boksen er ein mellomting mellom grøn og gul boks. Alle formar for støtte

som normalt blir plassert i gul boks, men som er underlagt

produksjonsavgrensingar, blir plassert her. T.d. husdyr- og driftstilskot.

«Grøn boks»

Støttetiltak som ikkje reknast for ikkje å ha handelsvridande effekt på handel blir

plassert i grøn boks, t.d. FoU-midlar, rådgiving, miljøtiltak, bygdeutviklingsmidlar,

m.m.

EØS-avtala «Protokoll 3» regulerar handelen med bearbeidde landbruksvarer og ein del

tradisjonelle landbruksvarar mellom Noreg og EU. Avtala har til hensikt å gradvis

liberalisere handelen med utvalde landbruksvarar mellom Noreg og EU.

6.2.2. Nasjonal landbrukspolitikk

I desember 2011 la Regjeringa fram ei ny melding om landbruks- og matpolitikken, Meld.

St. 9(2011-2012) Landbruks- og matpolitikken. Meldinga legg opp til auka matproduksjon i

takt med aukande folketal(1% pr/år), og med intensjonen om å auke produksjonen på

norske ressursar. Elles legg meldinga opp til å auke inntektsmoglegheitene i landbruket

og betre tilgangen til kapital.

Meldinga formulerar fire hovudmål for norsk mat- og landbrukspolitikk:

1. Mattryggleik

2. Landbruk over heile landet

3. Auka verdiskaping

4. Berekraftig landbruk

Nokre element i meldinga har særskilt betyding for landbruket i Valdres:

Meir regionalt tilpassa landbruks- og matpolitikk og auka regionalt handlingsrom

18


Tydligare distriksprofil(skal styrkast), særskilt i område der utviklinga er særleg

bekymringsfull. Her under fjellområda i Sør-Noreg.

Næringsutviklingsmidla skal i auka grad forvaltast regionalt

Vidareføre regionale bygdeutviklingsprogram

Utnytting av utmarksbeite i produksjon av mat skal aukast

Elles seier stortingsmeldinga at styresmaktene vil vidareføre jordbruksforhandlingane og

marknadsordningane. Samvirket er marknadsregulator, noko som i praksis betyr at dei

skal tilpasse volumet på produksjon av ulike jordbruksvarer for å balansere tilbod og

etterspurnad.

Jordbruksavtala er ei næringsavtale mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde-

og Småbrukarlag og er regulert gjennom Hovudavtala for jordbruket av 1950. Gjennom

jordbruksforhandlingane fastsett partane maks. prisar for jordbruksvarar, tilskot til

velferdstiltak, m.m.

Målpris er ein politisk bestemt pris som bestemmast i jordbruksforhandlingane.

Samvirket har som marknadsregulator ansvar for at å hente ut målprisane i marknaden og

arbeide for at politisk fastsette prisar blir realisert.

Regjeringa vil og sikre eit importvern som gjev norske produkt beskyttelse gjennom heile

verdikjeda.

Landbruket påverkast og av nasjonal rovviltpolitikk. Ved Stortingets handsaming av

Meld.St. nr. 15(2003-2004) «Rovvilt i norsk natur» og Inst. S. nr. 174(2003-2004), vart det

bestemt at landet skal delast inn i åtte forvaltningsområde. Oppland utgjer region 3 og

blir leia av ei eiga rovviltnemd. Rovviltnemnda har hovudansvaret for rovviltforvaltninga i

Oppland, skal syrgja for gjennomføring av nasjonal politikk og mellom anna utarbeide ein

regional forvaltningsplan for rovvilt.

Bestandsmåla for Oppland/region3 er fem årlige familiegrupper av gaupe og fire årlige

ynglingar av jerv. Det skal ikkje vera yngling av bjørn eller ulv i regionen.

19


Regulering av eigedomsmarknaden

Det er eit sentralpolitisk tema og mål om å sikre spreidd busetting og landbruk over heile

landet. Det offentlege ynskjer å styre utviklinga og strukturen på landbrukseigedomane

ved konsesjons-, bu- og driveplikt(Konsesjonslova, Odelslova og Jordlova)og ved

regulering av eigedomsprisane. Ein landbrukseigedom er konsesjonspliktig når den har

meir enn 25 daa overflate dyrka jord og/eller over 500 daa produktiv skog.

6.2.3. Regional landbrukspolitikk

Ved Ot.prp nr. 10 (2008–2009) «lov om endringar i forvaltingslovgivinga mv.» har

fylkeskommunen fått eit medansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken. Innan

mat og landbruk har fylkeskommunen mellom anna ansvaret innan verdiskaping i

landbruket, klima og samfunnsplanlegging samt rekruttering og kompetanseheving.

Ei av hovudutfordringane til fylket er å sikre og utvikle eit godt tilbod innan

landbruksutdanning og rekruttering til denne. Det vil og vera(og er) eit aukande behov

for gode etter- og vidareutdanningstilbod.

Landbruks- og matdepartementet har i STM 9 (2011–2012) «Landbruks- og matpolitikken»

gitt fylkesmannen ansvar for koordinering og utforming av regionalt

bygdeutviklingsprogram. Hovudmålet med bygdeutviklingmidlane er å legge til rette for

næringsutvikling som dannar grunnlag for «langsiktig og lønsam verdiskaping med

utgangspunkt i landbrukets ressursar og landbrukseigedommar spesielt». Valdres har sidan

2004 fått høve til å forvalte bygdeutviklingsmidlane lokalt gjennom Regionrådet for

Valdres (no Valdres Natur- og Kulturpark) og utforme eigne strategiar for utvikling av

landbruket i Valdres gjennom eit eige Bygdeutviklingsprogram.

20


7.0. Landbrukets betyding for Valdres

I fylgje tal frå Statistisk Sentralbyrå(SSB 2011) er det registrert 3127 landbrukseigedommar

i Valdres, derav 2924(93%) med bygningsmasse. Del eigedommar med bygningar, men

utan busetnad, varierar mellom 12,5% og snautt 30% i kommunane.

Landbruket i Valdres er framleis viktig for busetnad, verdiskaping og sysselsetting, samt

ein viktig faktor for å oppretthalde teneste- og skuletilbod rundt omkring i fleire bygder.

Det er heller få som per i dag har landbruket som einaste, eller viktigaste, leveveg, men

busetnad på landbrukseiningane er ein viktig faktor for å oppretthalde folketal, ivareta

landskapsbiletet og utvikle nye bygdenæringar som er knytt til gardsbruket.

7.1. Jordbruket

Jordbruket i Valdres er variert med ulike formar for husdyrhald og planteproduksjon. I

2012 var det 881 landbrukseiningar som søkte produksjonstillegg. I perioden frå år 2000-

2012 gjekk talet driftseiningar ned med 357(29%). Det er særleg talet mjølke- og

sauebesetningar som har gått ned, medan besetningane med ammekyr har gått opp.

Nedgangen var størst i fyrste halvdel av perioden medan kurven dei seinare åra har flata

ut.

21


Kjelde: Statens Landbruksforvaltning

Produksjon av mjølk og grovfôrbaserte kjøttslag er den viktigaste berebjelken i

Valdreslandbruket. Gode produksjonsmiljø lokalt og regionalt, som legg til rette for auka

samarbeid og deling av kunnskap og kompetanse mellom aktørane, er viktig for å

stimulere til utvikling og auka produksjon. Utfordringa ligg også i Valdres med at ein

stadig får større og færre bruk og at produksjonsmiljøet tynnast ut. Ny teknologi og

større maskinelt utstyr er medverkande faktorar til at ein del marginale areal takast ut av

drift.

Frå NILF-Notat 2012-1 om «Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i

Oppland» er samla verdiskaping for jordbruket i Valdres kalkulert til 155 millionar kroner.

Verdiskaping er lik nettoprodukt medrekna tilskot. Nettoprodukt er betaling for

arbeidsinnsats og forrenting av investert kapital.

1238 1184

1132 1069 1029 994 967 956 945 909 897 880 881

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Søknadar prod. tilskot i Valdres

22


Kjelde: NILF sine utrekningar på grunnlag av data frå SLF og NILF

Nord Aurdal er kommunen i Valdres med størst netto verdiskaping innan jordbruket og

også den kommunen som har hatt størst prosentvis vekst i verdiskaping sidan 2005.

Etnedalen er kommunen med lågast verdiskaping av kommunane og den kommunen med

størst prosentvis reduksjon.

Diagrammet nedanfor syner verdiskapinga fordelt på produksjon, der mjølkeproduksjon

er den klart største og står for vel 77% av verdiskapinga.


13

18

23

32

33

36

22

21

19

27

31

26

0 5 10 15 20 25 30 35 40

Etnedal

Sør-Aurdal

Vang

Vestre Slidre

Øystre Slidre

Nord-Aurdal

Jordbrukets verdiskaping pr. kommune, i mill.kr.

2005

2010

119,5

7

7,5

19,5

1,7

113,5

7,7

5,3

19,8

4,1

0 20 40 60 80 100 120

Mjølkeproduksjon storfe

Mjølkeproduksjon småfe

Ammekyr

Sauehald

Korn/grønt

Jordbrukets verdiskaping etter produksjon, i mill.kr

2005

2010

23


Valdres hadde i 2010 743 årsverk sysselsett i jordbruket, ned frå 950 i 2005. Diagramma

nedanfor syner desse årsverka fordelt per kommune og etter produksjon. Særskilt

interessant er det å sjå reduksjonen i talet årsverk i mjølkeproduksjonen.



488,4

29,6

47,4

172,3

5,1

656,7

39,1

37,1

203,1

13

0 100 200 300 400 500 600 700

Mjølkeproduksjon storfe

Mjølkeproduksjon småfe

Ammekyr

Sauehald

Korn/grønt

Sysselsetting etter produksjon. Årsverk.

2005

2010

56

91

120

137

158

180

85

117

159

185

190

214

0 50 100 150 200 250

Etnedal

Sør-Aurdal

Vang

Vestre Slidre

Øystre Slidre

Nord-Aurdal

Sysselsetting pr. kommune. Årsverk.

2005

2010

24


7.2. Skogbruket

I Valdres er det om lag 2880 skogeigedommar, med ein gjennomsnittsstorleik på vel

500daa. Den største skogkommunen er Sør-Aurdal, som også er den største i heile

Oppland(FMO).

Kvart år hoggast det i underkant av 200 000m3 tømmer i Valdres. Avverkinga har dei siste

åra vore avtakande, og plantinga har gått ned frå 1,2 mill. planter i 1996 til 830 000 planter

i 2010.

Diagramma nedanfor syner verdiskapinga og sysselsetting fordelt etter kommune, der

Sør-Aurdal særskilt skil seg ut i begge grafane med eit bruttoprodukt på 40 mill. kr. og 69

årsverk.

Kjelde: NILF sine utrekningar på grunnlag av data frå SSB

16

40

2

7

7

20

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

Etnedal

Sør-Aurdal

Vang

Vestre Slidre

Øystre Slidre

Nord-Aurdal

Skogbrukets verdiskaping pr. kommune, i mill.kr.

2010

25


Kelde: NILF sine utrekningar på grunnlag frå SSB, Landbrukstellingane 1999 og 2010

7.3. Bygdenæringar

Bygdenæring er definert som næringsverksemd utanom tradisjonelt jord- og skogbruk,

med utgangspunkt i ressursane tilhøyrande eigedommen(areal, bygningar, m.v.). Om lag

66,5% av alle driftseiningane driv med landbruksrelatert bygdenæring noko som

stadfestar at «valdresbonden» er ein mangesyslar. Årsaka til dette er mellom anna mykje

turisme i Valdres

I fylgje Nilf-Notat 2012-1 er verdiskapinga frå bygdenæring i Valdres berekna til om lag 60

millionar kroner. Til samanlikning er verdiskapinga i jordbruket 2,5 gonger så stor. Nilf har

og berekna sysselsettinga i bygdenæring til om lag 78 årsverk.

21

69

4

9

12

23

26

84

4

18

14

42

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Etnedal

Sør-Aurdal

Vang

Vestre Slidre

Øystre Slidre

Nord-Aurdal

Sysselsetting i skogbruket pr. kommune. Årsverk.

1999

2010

26


Kjelde: NILF sine utrekningar på grunnlag av data frå Landbrukstelling 2010 og Driftsgranskningene 2008-2010

Kjelde: NILF sine utrekningar på grunnlag av data frå Landbrukstelling 2010

5

9

10

10

13

16

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

Etnedal

Sør-Aurdal

Vang

Vestre Slidre

Øystre Slidre

Nord-Aurdal

Verdiskaping frå bygdenæring pr. kommune, i mill.kr.

2010

6

11

13

12

16

19

9

19

27

20

15

12

0 5 10 15 20 25 30

Etnedal

Sør-Aurdal

Vang

Vestre Slidre

Øystre Slidre

Nord-Aurdal

Arbeidsinnsats i årsverk pr. kommune.

2005

2010

27


7.4. Ringverknadar

Attmed verdiskaping og sysselsetting i jord- og skogbruk og bygdenæring, kjem

ringverknadar frå anna næringsaktivitet knytt til landbruket. Fleire lokale og regionale

føretak leverar varer og tenester til landbruket, t.d. forhandlarar av maskiner, driftsutstyr,

kraftfor, gjødsel, verktøy og klede. Handverkarar og entreprenørar hentar og mykje av

omsetjinga si frå landbrukseiningane. Avløysarar, veterinærar og rådgivingsapparat er

andre som er avhengige av landbruket. Berekningar syner at landbruket generer frå 1,5 til

2,5 årsverk i andre næringar.

Landbruket i Valdres bidreg også til kollektive godar for samfunnet elles, ved forvalting av

arealressursar, kulturlandskap, vegar og levande bygder. Tal frå SSB syner at om lag 43%

av befolkninga bur på ein landbrukseigedom. Dette varierar frå 29% i Nord Aurdal til 53,8%

i Vang.

28


8.0. SWOT analyse for Valdreslandbruket

SWOT er ei forkorting for «strength, weakness, oppurtunities and threats». Analysen er ein

metode for å identifisere kva som er Valdreslandbrukets sterke og svake sider og kva som

kan vera potensielle moglegheiter og trugslar knytt til vidare utvikling og auka

matproduksjon. I analysen samanlikner vi landbruket i Valdres med resten av landet, men

særskilt jordbruksområda på Austlandet, Sør-Vest landet og i Trøndelag.

Styrker

Fleire foredlingsbedrifter

Godt samhald i produksjonsmiljø

Stor hyttedestinasjon(18 000 fritidsbustader)

Store utmarksbeite og flott natur

Sterk stølstradisjon

Klimatiske fordelar(smak, lagringsevne, meirpris)

Lokal forvaltning av BU-midlar

Svakheiter

Små bruk/deltidsbruk

Spreidde og tidsvis tungdrevne areal

Stor del leigejord

Svak rekruttering(mjølk)

Få med landbruksutdanning

Svak lønsemd i høve til anna næring

Krevjande nydyrking

Moglegheiter

Auka avlingsnivå

Store utmarksbeite/utmarksressursar (jakt/fiske/mv.)

Styrke fagmiljø

Stølsmjølksatsing, Tine

Lokal foredling (smak/kvalitet/marknadsverdi/meirverdi)

Landskap, kultur, natur og miljø - den gode historia

Bioenergi

Produktutvikling i skogbruket(særskilt sortiment)

Småkraftverk(mikro/mini)

Potensiale for bygdenæring/mangesysleri

Auka satsing stølsturisme, mat og reiseliv

Trugslar

Kort vekstsesong

Rovdyrproblematikk

Investeringsetterslep

Svak rekruttering

Avvikling av større foredlingsanlegg

Attgroing av utmarksbeite og tap av beiteressursar

Låg omsetning av gardar(som ikkje er i drift)

Skogbruk – lønsemd/avsetning/vern

Klimaendringar, auka mengde nedbør

Auka pris på innsatsfaktorar

Føresetnadar for å lukkast

Gode produksjonsmiljø

Tilgang til kapital

Utgangspunkt i lokale fortrinn og ressursar

Auka fokus på marknaden/meirverdi

Tilgang til kompetent arbeidskraft

Tilgang til rådgivningsapparat

Lokale initiativ og positiv bygdekultur

God kompetanse

Samarbeid og nettverksbygging

29


9.0. Utviklingsområde og utfordringar

Landbruket skal ivareta fleire ulike landbrukspolitiske mål. Ved nokre tilfelle kan desse

koma i konflikt med kvarandre. Nedanfor er dei viktigaste utviklingsområda for

Valdreslandbruket definert med bakgrunn i «status og utviklingstrekk», «målsetjingar for

Valdreslandbruket» og «SWOT-analyse». Særskilte utfordringar blir sett i samanheng med

ynskjeleg måloppnåing og er diskutert innanfor kvart område.

Den pågåande utviklinga med større og færre driftseiningar har til hensikt å redusere

driftskostnadane per produserte eining. Mykje av strukturutviklinga har til no har vore

hensiktsmessig, men ein kan no få tilfelle der kostnadane blir større enn nytta.

Færre driftseiningar kan føre til utfordringar med landbruk i heile regionen grunna

krevjande topografi og eigedomsstruktur som ikkje er tilpassa volumlandbruk over ein

«viss storleik». For å kunne redusere avgangen av aktive brukarar og sikre landbruk i heile

regionen, er det grunnleggande naudsynt å få god økonomi innanfor dei rammene som

ligg til grunn for matproduksjon i Valdres i dag.

9.1. Auke mjølk- og kjøtproduksjon på stor- og småfe

Auka matproduksjon og investeringsbehov

I 2012 vedtok Stortinget ei stortingsmelding om mat og landbruk som seier at ein skal

auke matproduksjonen i Noreg i takt med befolkningsutviklinga. Landbruket i Valdres har

sett seg som hovudmål å fylgje

ambisjonane i meldinga med å auke

produksjonen tilsvarande.

Mjølk og kjøtproduksjon utgjer

størstedelen av matproduksjonen i

regionen. Desse produksjonane er

kapitalintensive og auka

30


produksjon vil krevja betydelege investeringar. Tilgang og bruk av investeringskapital vil

vera naudsynt for å nå målsetjingane innan mjølk og kjøtproduksjon. Det vil vera eit stort

behov for auka investeringsvirkemiddel.

Underdekning av storfekjøt i den norske marknaden er på om lag 10 000 tonn, og det er

store høve for å auke denne produksjonen. Auka avdrått i mjølkeproduksjon gjev færre

kyr, som igjen gir færre kalvar til oppforing. Auka kjøtproduksjon må difor koma av

kjøtproduksjon av ammekyr og spesialisert kjøtproduksjonen. Kjøtproduksjon av

ammekyr er og den produksjonen som har auka mest i regionen dei siste åra.

For Valdres er det eit paradoks at det blir seld mykje kalv ut av regionen. Det er viktig å

finne tiltak for å sikre at oppforing kalv og tilhøyrande verdiskaping skjer lokalt.

9.2. Ivaretaking av landbruksareal, betre grovfôrkvalitet og auka

beitebruk

Avgang av jordbruksareal

Med ofte små og tidvis tungdrivne jordbruksareal vil ein risikere at marginale areal går ut

av drift og at ein vil få auka kostnadar knytt til transport. Hausting av grovfôrressursar frå

stølsområda vil ofte få lågare prioritet.

Ved fleire tilfelle har drivarane større del leigejord enn eigejord. Auka del leigejord er ein

naturleg konsekvens av rasjonaliseringa og at ein ikkje får frådelt/kjøpt leigeareal. Mykje

leigejord vil i ein del tilfelle føre til dårligare vedlikehald av areal og reduksjon i

avlingsnivå. Ei av årsakene til dette er mellom anna korte/uklåre leigekontraktar.

Leigejord, då særskilt marginalt areal, går og vanlegvis lettare ut av drift.

Konkurransefortrinna og dei største utviklingshøva for husdyrproduksjonane i Valdres er

særskilt knytt til grovfôret. Skal ein klare å auka matproduksjon på nære og naturgjevne

grovfôrressursar, er fokus på agronomi og auka avling på eksisterande areal ein viktig

faktor. Det må skje ei auke i grøfteaktivitet, meir fornying av eng og det må leggast til

rette for nydyrking i tida som kjem. Ein bør også utgreie alternativ bruk av dei marginale

jordbruksareala som går ut av drift.

31


Støling og beitebruk

Større driftseiningar og auka

bruk av mjølkerobotar vil

kunne koma i konflikt med

auka bruk av utmarksbeite og

oppretthalding av støling

sumars tid. Mindre støling og

beiting vil over tid mellom

anna føre til attgroing av

kulturlandskap og tap av fôrressursar.

Det er eit mål å utvikle mjølkeproduksjon i Valdres slik at stølsdrifta og utnytting av

beiteressursane kan oppretthaldast.

Færre aktive utøvarar i landbruket vil potensielt auke utfordringane med beiting og

beitebruk i samband med dårlegare vedlikehald av gjerde og uklåre ansvarstilhøve knytt

til gjerdeplikt.

Rådgiving , landbruksfagleg kompetanse og fagmiljø

Valdres har eit breitt spekter i tilbod av kompetanse og produksjonsfagleg rådgiving.

Auka samarbeid og ei betre samordning mellom ulike fagaktørar vil kunne ha særs positiv

effekt på den generelle landbruksfaglege kompetansen.

Relativt få ungdommar i Valdres tek landbruksutdanning. Dette er bekymringsfullt for

landbruksnæringa. Det må arbeidast for at fleire av dei som skal overta

landbrukseigedommar tek landbruksutdanning på heiltid eller som vaksenagronom på

deltid.

Gode produksjonsmiljø og tilrettelegging av ulike arenaer for både faglege og sosiale

møte er viktig med tanke på positiv utvikling i landbruket. Færre aktive driftseiningar vil

etter kvart kunne påverke eksisterande rådgivingstilbod og produksjonsmiljø.

32


I Valdres har Valdres Landbruksrådgiving i samarbeid med Valdres Natur- og Kulturpark

gjennomført prosjektet «Nye Bønder», der hensikta var å heve den faglege kompetansen

hjå nye gardbrukarar i Valdres. Prosjektet var vellukka og hadde god deltaking.

Auka bruk av trevirke

Trevirke kan erstatte byggemateriale som til dømes stål og betong. Auka kompetanse og

produktutvikling i både landbruksnæringa og i skogindustrien kan auke etterspurnaden

etter trevirke. Trevirke har og eit stort potensiale innan biobrensel og energiproduksjon.

9.3. Rekruttering og landbrukskompetanse

Rekruttering

For i det heile å kunne nå målsetjingane om ei

kontinuerleg auke i matproduksjon, er det

avgjerande med eit høgt fokus på rekruttering til

næringa. Utan god rekruttering vil ein få stadig

færre som har landbruksfagleg utdanning, med

dei fylgjene at kompetansenivået i næringa vil

reduserast.

Landbruksnæringa er ei kompetanseintensiv

næring. Dei brukarane med god fagleg

kompetanse vil ha eit betre fundament til å kunne fatte rasjonelle og gode slutningar for

si eiga drift, mellom anna knytt til byggteknisk, økonomisk og agronomisk karakter.

Konkurranse med anna næringsliv

Viktige fokusområde knytt til rekruttering er omdømme til næringa, generelt god

lønsemd, investeringsvirkemiddel med rekrutteringseffekt og gode velferdsordningar.

Konkurranse med anna næringsliv om arbeidskraft er ei stor utfordring. Med dagens

omdømme med låge forventningar til inntekt, avgrensa investeringsvirkemiddel og

mindre gode sosiale ordningar, blir det utfordrande å sikre tilstrekkeleg rekruttering.

Kjelde: Valle videregående skole

33


Per i dag er det og liten omsetning av drivverdige gardsbruk til sals for dei som ynskjer å

starte med gardsdrift, men som ikkje har høve til å ta over til dømes eit familiebruk. Noko

av årsaka til låg omsetjing/få sal av gardsbruk er mykje grunna i at det er meir lønsamt å

nytte garden til andre føremål enn å omsetja bruk i drift.

9.4. Variert bruksstruktur og verdiskaping

Føresetnadar for ein variert bruksstruktur

Dersom Valdres får stor avgang og reduksjon i «volumlandbruket» mistar ein og mykje av

grunnlaget for verdiskaping innan bygdenæringane. Det å ha eit «volumlandbruk» i botn

er avgjerande for ein variert bruksstruktur.

Bygdenæring og lokal foredling har og ein positiv effekt og ringverknad på den samla

matproduksjon ved at dei på ein god måte synleggjer heile verdikjeda og bevisstgjer

konsumentane på opphavsstad til produkta. På fleire vis er det eit tilhøve der dei ulike

produksjonane er avhengige av kvarandre, for samen å kunne lukkast med auka

matproduksjon basert på norske ressursar.

Lokal foredling med utgangspunkt i gardens eigne ressursar gjev og gode høve for å sitja

at med ein større del av verdiskapinga. Ein vanleg føresetnad for å kunne hente ut ein

meirverdi i marknaden er at produkta er basert på historisk særpreg og lokal identitet.

Utfordringane med lokal foredling er at det til tider kan vera særs arbeidskrevjande, samt

at det krev stor kompetanse i mellom anna sal og marknadsføring.

Lokal mat og lokal foredling har og positive ringverknadar i lokalsamfunnet ved at dei

styrker den lokale identiteten og kulturen.

34


Bygdenæringar

Bygdenæringar som turisme og sal av tenester som «Inn på tunet» har gode veksttilhøve,

og kan gje gardsbruk ei god tilleggsinntening ved sida av vanleg produksjon. Landbruket

produserar allereie «kollektive gode» som kulturlandskap og lokal identitet, men har i

liten eller ingen grad hausta av denne verdiskapinga. Ei utfordring er at ein åleine blir liten

i den store samanhengen, og ein vil fylgjeleg ha mykje å hente på samarbeid både med

andre liknande aktørar og med større og meir profesjonelle marknadsaktørar.

Sal av ulike tenester, som t.d. «Inn på Tunet» kan vera eit godt alternativ for dei som sit

med dei rette personlege eigenskapane og kompetansen. Bygdeserviceføretak har og eit

stort potensiale med bakgrunn i eit høgt tal fritidsbustader i dalføret.

35


10.0. Satsingsområde, delmål og tiltak

For å nå målsetjingane for Valdreslandbruket er det naudsynt å peike ut nokre særskilte

satsingsområde med tilhøyrande tiltak. Landbruksmeldinga definerer seks

satsingsområde med bakgrunn i kapittel om utviklingstrekk, målsetjing og analyse.

Landbruksmeldinga er som nemnt innleiingsvis inga sjølvståande politisk handlingsplan. I

verksetting av foreslegne tiltak er difor i stor grad avhengig av samarbeid og samhandling

mellom aktørane i landbruksnæringa og god prioritering av tilgjengeleg tid og ressursar.

Særskilt i offentleg sektor er det ynskjeleg at ein legg meldinga til grunn for utforming av

strategiar, landbruksplanar og til bruk i offentleg forvaltning knytt til landbruksspørsmål.

Til kvart foreslegne tiltak er det sett opp ein eller fleire aktørar. Det er ynskjeleg at desse

på eige initiativ set i verk tiltak og er aktive i samarbeidet med dei andre der det er eit delt

ansvar for tiltaka.

I Valdres er det om lag 880 aktive bruk med kvart sitt unike utgangspunkt. Ulike

driftseiningar har ulike mål og ynskjer for framtida, fylgjeleg har dei ulike behov for tiltak

og virkemiddel. Det er difor viktig å ha (og opparbeide der det manglar) rammevilkår som

gjer det mogleg for den respektive brukar å ta eigne bevisste val for sitt eige gardsbruk.

Det er viktig at vegen ligg open for både den som vil drive med volumproduksjon og for

den som vil satse på lokal foredling.

Det er tre overgripande satsingsområde. «Rekruttering og kompetanse», «forvaltning av

ressursgrunnlag» og «støling, beite og utmarksressursar». Vidare er det satsingsområda

delt opp i «grovfôrbasert husdyrproduksjon», «bygdenæring» og« skogbruk».

36


10.1. Rekruttering og kompetanse

Skal landbruksnæringa i Valdres klare å oppretthalde og vonleg auke matproduksjonen er

den avhengig av god rekruttering og utdanning/kompetanse. Landbruksnæringa er ei

næring med eit uttal moglegheiter og med mange positive sider. Desse er det viktig å få

synleggjort på ein god måte.

Rekruttering til landbruksnæringa heng saman med omdømme til næringa og vilkåra for

dei landbruksrelaterte næringane. Ein føresetnad for auka rekruttering er høveleg god

lønsemd og gode velferdsordningar. Rekruttering heng og saman med miljøpåverking frå

grunn- og ungdomsskule og utdanningstilhøva i fylket.

For å vekke interessa for landbruket bør ein utvikle og tilby undervisningsopplegg etter

den kompetansen som næringa etterspør. For Valdres vil det vera viktig med ei utdanning

som er tilpassa dei regionale tilhøva med både grovfôrbasert matproduksjon og

bygdenæring/entreprenørskap. Eit tettare samarbeid mellom næringa og

utdanningsinstitusjonane vil vera naudsynt for å sikre naudsynt kompetanse.

Knytt til generasjonsskifte på gardane vil det vera ein stor fordel med aktiv dialog mellom

noverande drivar og overtakar i ei tidleg fase. Dette er særskilt viktig for å sikre at

investeringane og vedlikehaldet ikkje får eit for stort etterslep med bakgrunn i

usikkerheit kring overtaking og vidare drift.

Landbruksnæringa er ei kompetansekrevjande næring der brukarane er innom eit uttal

ulike fagområde. Å kunne tilby eit allsidig rådgivings- og kompetansetilbod som dekkjer

alle sider ved landbruksdrifta, og styrke samarbeidet mellom landbruksnæringane, vil

vera viktige steg på vegen for sikre god kompetanse.

Stadig fleire deltidsbruk byr og på utfordringar i høve til å sikre kompetansenivået i

næringa. Med ein høg snittalder i overtaking av gardsbruk vil eit godt tilbod i

etterutdanning innan agronomi og landbruk vera viktig.

37


For å sikre rasjonelle slutningar for eiga drift bør eit breitt spekter av rådgivingstilbod

vera lett tilgjengeleg. Kompetansenivået i næringa bør og kartleggast for at ein skal

kunne skreddarsy kurs med fokus på kompetanseheving.

Mål:

«Auke rekrutteringa til landbruket, betre utdanningstilboda i fylket, auke tilbodet om

etterutdanning og sikre eit godt lokalt/regionalt rådgivingsapparat»

Tiltak og arbeidsområde

Landbruksmeldinga: Nyttast aktivt for å auke kunnskapen til landbruksnæringa og synleggjera verdiskapinga næringa står for lokalt/regionalt. Informasjon og opplæring om landbrukets verdiar.

Synleg næring: Landbruksnæringa lyt bli meir synleg i media bilete, slik at fleire for positive assosiasjonar til næringa.

Møtestader: Halde fram med positive møtestader som t.d. «Landbruksdagen». Skape nye, sosiale møtestader og arrangement som skaper god blest om landbruket og som byggjer produksjonsmiljøet.

Landbruksutdanning: Marknadsføre utdanningshøva i VGS og ved universitet/høgskule, ved skulebesøk og god informasjon til rådgjevingstenesta i ungdomsskulene. Synleggjera mangfaldet av næringsvegar.

Samarbeid med skulene(rekruttering): Jobbe aktivt opp mot skuleverket for å synleggjera moglegheitene i landbruksnæringa og landbruksutdanninga. Vekke interesse ved landbruksrelaterte prosjekt i skula. Tilrettelegging for landbrukspraksis innan næringa. Stønad kan fåast gjennom BU-ordninga

RULL-ordninga(Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket: Vidareføre RULL-ordninga. Valdres må nytte seg av ordninga i auka grad. Aktivt fylgje opp satsingsområda i sluttrapporten(2013).

Regionalt behov: Fylkeskommunen må vurdere i lag med landbruksorganisasjonane om utdanningstilhøva er tilfredsstillande for landbruksnæringa i Valdres. Vurdere moglegheitene om landbrukskule i andre fylke

Utdanning for vaksne: Opparbeide eit internett og samlingsbasert utdanningstilbod for personar som kjem inn i næringa i vaksen alder, slik som «voksen agronomen» og «unge bønder» Spesialisert tilrettelegging/komprimert agronomiutdanning

Auka samordning: Gjennomføre koordineringsmøte med landbruksnæringa for å sikre eit breitt utval av aktivitetstilbod fordelt gjennom året. Hovudfokus på møtestader med retta fokus mot kompetanseheving i landbruket.

38


Gardssparing for unge(GSU): Opprette eit investeringsfond i landbruket på lik linje med BSU-sparinga for bustad. Nokre bankar tilbyr denne ordninga, men ein lyt jobbe politisk for å få skattefrådrag lik BSU.

Etablerartilskot: Vidareføre ordninga med investeringsvirkemiddel ved eigarskifte

Velferdsordningar: Auka finansieringsrammer av velferdsordningane. Betre tilgangen av avløysarar. Avløysarkurs i ungdomsskulen.

Ved eigarskifte: Auka fokus på alternativ verksemd/bygdenæring på gardens ressursar ved generasjons- og eigarskifte. Dette for å stimulere til tidligare overtaking.

10.2. Forvaltning av ressursgrunnlag

Skal ein nå målet om å auke matproduksjonen frå Valdres på eksisterande produksjons-

og grovfôrareal, treng ein auka fokus på særskilte utfordringar innan landbruksnæringa

og høgt fokus på agronomi. Med krevjande topografi og bruksstorleikar, og stor del

leigejord, er det fleire store utfordringar knytt til framtidig avgang av ugunstig

jordbruksareal og auka avlingsnivå. Tilskotsordningane er slik i dag at det i mange høve er

gunstigare å ha mykje grasareal enn å arbeide for høge avlingar.

Mål

«I vareta eksisterande produksjonsareal, auka avling og tilpassa kvalitet»


”Leigejordskifte”: Foreta ei kartlegging av kva jord som blir leigd, og gjennomføre eit frivillig arealbyte med hensikt på å effektivisere drift og redusere transportkostnadar. Jobbe aktivt for å reise kapital til eit fullverdig prosjekt.

Offentleg forvaltning: Sikre ei felles forståing av landbrukets utfordringar blant folkevalde og kommunal adm. som bidrag til ei hensiktsmessig god handheving av gjeldande lovverk og forvaltningspraksis

Synleggjera verdiane: Viktig å synleggjera og orientere om verdiskapinga og dei positive ringverknadane som landbruket produserar

Omdisponering/nydyrking: Dersom jord blir omdisponert skal ein ha som mål å dyrke opp tilsvarande. Innføre

39


nydyrkingstilskot.

Agronomi: Fokus på agronomi er avgjerande for å nytte produksjonsarealet på beste måte. Reise kapital til FoU prosjekt knytt til ei samla satsing for landbruket i fjellregion. Vi treng særleg ny kunnskap om korleis agronomi og driftsteknikk kan tilpassast endringar i driftsstruktur og klima, t.d. berekraftig tilpassing av mekaniseringslinjene for husdyrgjødselhandtering og grashausting.

Marginale jordbruksareal: Stimulere til drift på marginale jordbruksareal ved auka overføringar av særskilte tilskot i RMP(t.d. til brattlent terreng og areal i fjellet)

Høg arealutnytting: For å sikre auka produksjon på eksisterande areal bør sentrale myndigheiter utgreie nærare om omdisponering av areal- og kulturlandskapstilskotet.

10.3. Støling, beite og utmarksressursar

Næringa i Valdres nyttar beiteressursane aktivt, men ser og eit stort potensiale i auka

utnytting av utmarka. Om lag 43 000 husdyr går på utmarksbeite i sumarhalvåret. Av

desse er 8500 storfe, 32000 sauer, 2250 geiter og 6000 rein. Det er viktig å ikkje berre

tenke på beiting som eit eige mål i seg sjølv, men som eit middel for å nå eit mål, nemleg

auka matproduksjon basert på lokale ressursar.

Ein viktig føresetnad for den lokale ressursutnyttinga er stølskulturen og strukturen vi har

opparbeidd over lang tid. Støling er ein viktig bidragsytar til at husdyrnæringa trekkjer til

fjells og til utmarksbeite. Den har og positive ringverknadar for både kulturlandskap og

reiseliv. Om lag 70 % av alle mjølkebønder i Valdres er på stølen, men talet stølar dei siste

åra er redusert med (om lag) 38%. Det skuldast i hovudsak at talet på mjølkebønder

minkar.

Stadig større og færre driftseiningar kan påverke beitinga. Redusert beiting vil igjen

påverke attgroing, biologisk mangfald og tap av fôrressursar. Landskapsbiletet skal som

utgangspunkt endrast av bruk og ikkje mangel på bruk.

Utfordringane med rovdyr i beiteområde gjer seg meir og meir gjeldande også for

Valdres. Fleire rovdyr, både stadbundne og streifdyr, vil påverke utnytting av

beiteressursane særs negativt. Særskilt vil det påverke dei som driv med sau og tamrein.

40


Forvaltninga skal fylgje opp «rovviltforliket» på ein slik måte at rovvilt ikkje er til hinder for

tradisjonell drift med husdyr på prioriterte beite. God rovviltforvaltning er avgjerande for

god utnytting av utmarksbeite.

Mål

«Utnytting av beite i Valdres skal aukast ved fleire dyr på beite og/eller ved lenger

beiteperiode»


Kartlegging(beite): For å kunne auke bruken av beite, og utnytte beitearealet på ein betre måte, lyt ein kartlegge ressursane i kvar kommune. Det lyt reisast kapital til gjennomføring av kartlegging.

FoU knytt til innmark- og utmarksbeite: Tiltak innan beiting i utmark for små- og storfe må sjåast i samanheng med effektar på vegetasjonen/kulturlandskapet og moglege konfliktar i høver til ulike brukargrupper. Det siste gjeld t.d. flokkar med frittgåande kjøtfe i høve til turistar/hytter. For sau er det viktig med tiltak som kan sikre nok fôr/beite haust og vår, t.d. utnytting av tidligare hamnehagar og anna areal som grensar mot innmark.

Støling: I verksetting av prosjekt/studie som aukar kunnskap om korleis beitekvaliteten kan oppretthaldast, og korleis beitebruk kan brukast for å hindre attgroing sentralt.

Gjerding(beite): Auka satsing og opplysning knytt til gjerding og gjerdeplikt. Gjerdetilskotet bør aukast.

Skjøtselstiltak(beite): Stimulere til auka vegetasjonsrydding av beite. Auka og utvida tilskotsordningar.

Satsing mot reiselivet: Det bør gjennomførast eit forstudium/prosjekt som ser nærare på synergiar og samarbeidsmodellar mellom støling/beitebruk og reiseliv, og auka bruk av stølane i reiselivssamanheng

Tilskot: Tilskot som stimulerer til auka beite på innmark- og utmarksbeite må styrkast.

Stølstilskot: For å sikre framtidig stølsdrift bør tilskotsramma doblast. Det bør vurderast om tilskotet skal lyftast ut av RMP og gjerast om til ei nasjonal ordning.

Rovdyrproblematikk: Ein lyt aktivt fylgje opp rovdyrforliket og sikre ei god praktisering/forvaltning av «rovviltforliket». FoU innan førebyggande tiltak mot rovdyr. Forsøk på auka tilsyn med beitedyr sumartid. Prosjekt med hund på særskilte beite. Regional kadaverhund

41


10.4. Grovfôrbasert husdyrproduksjon

Den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen står for størstedelen av verdiskapinga og

sysselsettinga i næringa. For å bremse nedgangen i aktive driftseiningar, og følgjeleg sikre

utnytting av dei lokale grasressursane, er det avgjerande for landbruksnæringa i Valdres

at ein betrar økonomien i produksjonane som baserer seg på gras og grovfôr.

Konkurransedyktige næringsinntekter i landbruket vil i alle tilfelle stimulere og vera det

absolutt viktigaste incitamentet for å auka matproduksjonen i og frå dalføret.

Mjølkeproduksjon er bærebjelken i regional landbrukssamanheng og står for

størstedelen av sysselsetting og samla verdiskaping. Dette er også den produksjonen som

har det største behovet for investeringar. Ein nedgang i talet på aktive driftseiningar har

sin konsekvens av strukturendringane og samarbeidstiltak(etablering av samdrifter),

medan produksjonen syner ein mindre nedgang. Positiv utvikling og vekst av

mjølkeproduksjonen er nykkjelen for vekst regionalt. Betre grovfôrkvalitet er viktig for å

kunne auke produksjonen basert på nære ressursar.

Kjøttproduksjon av storfe er ei næring med stort vekstpotensiale p.t., då det er stor

underdekning av storfekjøt på marknaden. Ei utfordring er at det stadig blir færre kyr i

regionen som igjen gjev færre kalvar. Likevel blir det seld mykje kalv ut av regionen som

potensielt kunne vorte fôra opp innanfor skigarden. Skal kjøtproduksjonen aukast må

fleire satse på kjøtproduksjon av ammekyr og spesialisert storfeproduksjon. Rådgiving

innan byggtekniske løysingar for småskala produksjon i eksisterande bygningsmasse kan

vera ein skritt i høve til å halde investeringskostnadane låge.

Sauen er det viktigaste beitedyret og har høve til å nytte seg av vanskeleg tilgjengelege

ressursar. Sauen, då særskilt lamma, hentar storpart av fôrgrunnlaget frå utmarksbeite

og gjer ein betydeleg jobb med å halde oppe kulturlandskapet. Sterk reduksjon i talet

sauer og besetningar er uheldig for kulturlandskapet og unytting av utmarksbeite.

42


Geitproduksjonen er relativt sett liten i Valdres, likevel står Valdres med om lag 35% av dei

samla geitebruka i Oppland. Næringa har vore gjennom store sanneringsprosjekt med

hensikt i å få opp helsetilstanden hjå geitene.

Reindrifta i Valdres bidreg i stor grad når det gjeld beiting og oppretthalding av

kulturlandskap over tregrensa. I Valdres er det to tamreinlag, Fram og Filefjell, som til

saman har om lag 6000 rein. Tamreinlaga Lom og Vågå nyttar også utmarksbeite i

Valdres, noko som medfører til at om lag 23 000 rein i beite på sumartid.

Mål:

«Auke mjølk og kjøtproduksjon på nære og naturgjevne ressursar»


Forsking og utvikling: Samarbeidet mellom forskingsinstitusjonane innan agronomi og økonomi og landbruksorganisasjonane må styrkast. Aktiv bruk av forsking og utvikling for å fremje produksjon og kvalitet på fôr og produkt. Kunnskap om haustetid og grovfôrkvalitet tilpassa den aktuelle produksjonen.

Kapitaltilgang: Sikre og auke naudsynte midlar til investeringar

Fagleg rådgjeving: Styrke kompetanse og individuell rådgiving. Fagleg rådgjeving knytt til ulike produksjonar er naudsynt for å sikre gode slutningar i sin eigen produksjon

Mobilisering: Rådgjeving, studieturar, nettverksarbeid, m.v.

Veterinærtenester: Sikre eit godt tilbod av veterinærhelseteneste

Kjøtproduksjon av storfe: Fange opp mjølkeprodusentar som vurderer å avvikle mjølkedrifta. Starte opp med kjøtproduksjon.

Byggteknikk: Byggteknisk rådgiving for rasjonell bruk av eksisterande bygningsmasse

Samvirke: Jobbe aktivt for å styrke samarbeidet med samvirke(Nortura) med hensikt for å skape auka forståing for regionale produkt og prisdifferensiering. Eit meir dynamisk samvirke.

Nye samarbeidsformer: Utfordre organisasjonar og produsentar i høve til nye samarbeidsformer innan produksjon og foredling.

Avløysarordninga: Fremme tiltak for å sikre god og naudsynt arbeidskraft. Vurdere om organiseringa kring avløysing er god nok

43


10.5. Bygdenæring

Bygdenæringane bidreg til auka verdiskaping i landbruksnæringa og gjev eit breitt

mangfald av mangesysleri. Med bakgrunn i vurderingane elles i landbruksmeldinga kan

bygdenæringane med tida få ei endå viktigare rolle for Valdreslandbruket.

Lokal foredling

Valdres har dei seinare åra markert seg sterkt utanfor Valdres sine grenser som ein region

med fokus på lokal mat og lokale ressursar. Mellom anna har ein større konstellasjon av

lokale råvareprodusentar etablert seg i Mathallen i Oslo under namnet «Smak av Valdres».

Lokal, kortreist mat, kan syne til ei differensiering på kvalitet og følgjeleg hente ut ein

høgare pris i marknaden. Lokalt særpreg og identitet er andre viktige faktorar for

uthenting av meirverdi. Valdres ynskjer betre rammevilkår som gjev høve for næringa

sjølv å ta aktive vegval for eigen framtid og eigen produksjon.

Grøn omsorg/Inn på Tunet

Inn på Tunet er eit tenestetilbod frå landbruket til offentleg sektor. Tenestene er knytt

opp til meistring og utvikling med utganspunkt i gardsbruket. Arbeidsområda er i

hovudsak delt opp i helse og omsorg (psykisk helse, funksjonshemming, rus),

arbeidstrening og oppvekst og opplæring(spesialpedagogikk). Inn på Tunet er eit godt

alternativ dersom ein har dei rette kvalifikasjonane.

Naturbasert reiseliv

Interessa for opplevings- og aktivitetsbasert turisme er aukande. I Valdres er tilhøva gode

knytt til jakt, fiske, fjellguiding, riding og andre naturbaserte aktivitetar. I Valdres er det

og fleire som har byrja med besøksstølar og gardsturisme. Sal av lokal mat gjev gode

synergiar mot reiselivet.

Det er eit stort behov for bevisstgjering av eigne ressursar og kompetanseheving innan

marknadsføring, sal og organisering.

44


Mål:

«Auke mangfaldet og verdiskapinga i bygdenæringane»


Forsking og utvikling: Opparbeide kunnskap om samanhengar mellom beite/fôr og produktkvalitet. Slik dokumentert kvalitet må vera grunnlaget for marknadsføring av produkt/kvalitet i høve til produksjonsstad, i tillegg til historia om lokalt særspreg og identitet.

Mobilisering: Rådgjeving, studieturar, nettverksarbeid, m.v.

Kompetanse: Styrke kompetanse innan bedriftsleiing, etablering, organisering, marknadsføring og sal.

Lokal identitet: Styrke kompetanse innan merkevarebygging, profilering, m.v.

Omsetningskanalar: Stimulere til fleire omsetningskanalar. Aktivt jobbe opp mot deltaking i offentlege prosjekt. Styrke logistikk/distribusjon lokalt. Opparbeide interaktivt kart(kvar kan me få kjøpt kva av dei ulike produsentane)

Vidareutvikling: Stimulere til produktutvikling av nye lokale matprodukt.

Inn på Tunet: Valmoglegheit/tema innan utdanning Bygge kompetansenettverk mellom tilbydarar Legge til rette for samarbeid over kommunegrensene

Synergiar i reiselivet: Utvikle fleire reiselivsprodukt og samarbeide med større reiselivsaktørar. Bygge nettverk og styrke tilskot til samarbeidsprosjekt.

Auka samarbeid: Auke samarbeid og utarbeide konkrete prosjektplanar med Fjellregionsamarbeidet og Fylkeskommunen i høve til forskings- og utviklingsprosjekt knytt til «fjellmidlane frå LMD».

10.6. Skogbruk

Skogbruksnæringa står sterkt i Valdres, der Sør Aurdal kommune er den største

skogbrukarkommunen i både region og i heile Oppland. Verdiskaping frå næringa er stor

og det vil vera viktig å stimulere til auka avverking, produktutvikling og bruk av

ressursane frå skogen.

45


Mål:

«Auke verdiskapinga frå skog og skogbasert industri»


Tilskot til skogbruksføremål: Grunna ein krevjande situasjon i skogbruket pga. nedlegging av store foredlingsanlegg trengst strakstiltak for å oppretthalde avverkinga. Det bør raskt utgreiast moglegheitene for ei geografisk differensiert inndeling, der ein kan auke rammene for tilskot til skogkultur, skogsvegar og drift i krevjande terreng.

Vedproduksjon: Stimulere til meir hogst til vedproduksjon

Trevirke: Stimulere til satsingar innan treforedling, treindustri og bruk av tre som byggemateriale. Viktig å auke kjennskapen og kunnskapen om tre som byggemateriale.

Juletreproduksjon: Kartlegge høva og stimulere til auka produksjon av juletre. Starte opp med juletreproduksjon på marginale jordbruksareal. Sjå skogbruk/jordbruk meir i samanheng

Bioenergi: Stimulere til auka bruk av bioenergi som energikjelde. Stimulerer til auka bruka av virke frå rydding på attgroingsareal. Jobbe aktivt for auka bruk i offentlige bygg. Få fram samanhengen mellom skog, beite og kulturlandskap

Kartlegging: Kartlegge område som er økonomiske drivverdige som det er mogleg å hente ut særskilte verdiar i.

Vegnett: Godt utbygd vegnett gjev grunnlag for å driva eit meir miljømessig, skånsomt og betre skogbruk.

Produktutvikling/FoU: For å sikre inntektene i næringa og lønsemd i produksjonen, er det viktig med midlar til produktutvikling og FoU.

Beiteskader: ”ROS” taksering. Registrering av elg og trekkruter. Vurdere meir jakt. Endre Hemsing.

Utdanning/kompetanse: Skogbruksnæringa bør aktivt inn i skulesamanheng. I verksette prosjekt/valfag

Auka planting/tynning: Stimulere til planting og fornying

46


11.0. Vedlegg

11.1. Produksjons- og distriktstilskot med betyding for Valdres

Det er hensiktsmessig med ein gjennomgang av dei viktigaste produksjons- og

distriktstilskota som har betyding for landbruksnæringa i Valdres. Henta frå Statens

Landbruksforvaltning og Fylkesmannen i Oppland.

Arealtilskot

Føremålet med arealtilskot er mellom anna å nå målet om aktivt jordbruk over heile landet.

Tilskotet skal medverke til å styrke og jamne ut inntekter mellom ulike produksjonar,

bruksstorleikar og distrikt innanfor planteproduksjon og husdyrproduksjon basert på

grovfôr.

Kulturlandskapstilskot

Føremålet med kulturlandskapstilskotet er å medverke til å skjøtte, vedlikehalde og utvikle

kulturlandskapet gjennom aktiv drift, og til å halde jordbruksareal i drift i samsvar med

gjeldande landbrukspolitiske mål.

Tilskot til husdyr

Føremålet med tilskotet er å medverke til å styrke og jamne ut inntektene mellom ulike

produksjonar og bruksstorleikar i husdyrhaldet. Tilskotet blir berekna på grunnlag av

mengde dyr/slak, der satsane er differensiert mellom dyreslag og distrikt. Tilskotet blir

avgrensa ved eit maksimaltbeløp per føretak per år.

Tilskot til dyr på beite

Det er to ordningar for dyr på beite. Beitetilskot som givast for dyr som beiter i

kulturlandskapet (innmark og/eller utmark) og tilskot til dyr på utmarksbeite som givast for

dyr som beiter i utmark. Føremålet med ordningane er å pleie kulturlandskapet gjennom å få

mange dyr ut på beite, samt å få ei betre utnytting av utmark- og beiteressursane.

Ordningane har også en positiv effekt på dyrevelferda.

47


Driftstilskot til spesialisert kjøtfeproduksjon

Føremålet med tilskotet er å stimulere storfekjøtproduksjonen og styrke økonomien i

spesialisert kjøtfeproduksjon. Tilskotet blir berekna på grunnlag av talet ammekyr.

Driftstilskot til mjølkeproduksjon

Føremålet med tilskotet er å styrke økonomien i mjølkeproduksjonen og jamne ut skilnadar

i lønsemd mellom føretak av ulik storleik og geografisk lokalisering. Tilskotet blir berekna

som ein fast sats per føretak per år, der satsane er differensiert geografisk, samt mellom kyr

og geitemjølk produksjonen.

Velferdsordningane

Avløysarordninga omfattar tilskot til avløysing ved ferie og fritid og tilskot til avløysing ved

sjukdom m.v. Avløysinga må organiserast som eit arbeidsgivar-/arbeidstakartilhøve, men

søkjaren kan overlate arbeidsgjevaransvaret til eit avløysarlag, ein avløysarring eller til

kommunen. Avløysartilskotet kan gjevast til å dekke faktiske utgifter.

Pristilskot mjølk

Føremålet med pristilskot til mjølk er å medverke til ein inntekts- og produksjonsutvikling i

mjølkeproduksjonen som bidreg til å oppretthalde busetting og sysselsetting i distrikta ved

å utjamne skilnadar i produksjonen. Det skal også bidra til å jamne ut skilnadar lønsemd

mellom ulike bruksstorleikar generelt og mellom bruk i Sør-Noreg og Nord-Noreg.

Soneinndeling

For «distriktstilskot mjølk» er landet delt inn ti sonar. Differensiering av tilskotet på

bakgrunn av soneinndeling skal bidra til å jamne ut skilnadar i lønsemd i produksjonen.

Grunnlaget for soneinndelinga er ulike kriteria som veksttilhøve, klima, infrastruktur,

avstandar og arrondering. Eksempelvis har fjellbygder og store deler av Nord-Noreg soner

med høgare tilskot enn flatbygdene på austlandet.

Hjå Fylkesmannen i er det utarbeid eit regionalt miljøprogram(RMP) som har til hensikt å

styrke og samordne regionale nærings- og miljøarbeidet innan for landbruks- og

48


matproduksjon. I Oppland var det sett av 54,2 mill.kr. i 2012, og omfattar i hovudsak

fylgjande miljøtilskot: Guri – areal som ikkje blir haustpløgd. Stor ”pott”. 1-årige vekster.

Stølsdrift med mjølkeproduksjon

Slått/beite av innmark i stølsområde

Dyr på beite (geit, hest, gammalnorsk spælsau, bevaringsverdige saueraser)

Organisert beitebruk

Slått/beite av bratt dyrka mark

49


landbruksmelding for valdres 2013¥det 18... · kjelde: valdres natur- og kulturpark, flikcr . 9...

Documents