Årsmelding 2015

1

2015 Arkivsaksnr. 2016/xxx

Aure kommune Livskraft og samarbeid

Auresundsambandet kom på plass i 1995. Aure må vel være en av kommunene i fylket med flest bruer.

ÅRSMELDING

Årsmelding 2015

2

Innholdsfortegnelse

1 Rådmannens forord ..................................................................................................................................... 5 2 Organisasjon ................................................................................................................................................. 6

2.1 Administrativ organisering .................................................................................................................... 6 2.2 Politisk organisering .............................................................................................................................. 6 2.3 Selskaper og interkommunalt samarbeid .............................................................................................. 6 2.4 Kommunereform ................................................................................................................................... 7 2.5 Kommunens overordnede målsettinger ................................................................................................ 7 2.6 Overordnede mål i kommuneplana perioden 2008-2019 ..................................................................... 8

3 Økonomi ........................................................................................................................................................ 9 3.1 Oppsummering - regnskapsresultat ...................................................................................................... 9 3.2 Tjenesteenhetenes resultat ................................................................................................................. 12 3.3 Resultat finanskapitlet ......................................................................................................................... 13 3.4 Hovedtall for driftsregnskap ................................................................................................................ 14 3.5 Nærmere om driftsinntektene (tabell 3 linje A) .................................................................................. 14 3.6 Nærmere om driftsutgiftene (tabell 3 linje B) ..................................................................................... 16 3.7 Brutto driftsresultat (tabell 3, linje C) .................................................................................................. 18 3.8 Netto kapitalutgifter (tabell 3, linje D) ................................................................................................ 19 3.9 Netto driftsresultat (tabell 3 linje E) .................................................................................................... 19 3.10 Bruk av netto driftsresultat, avsetninger, regnskapsmessig resultat (FG)........................................... 20 3.11 Investeringsregnskapet ....................................................................................................................... 21 3.12 Finansforvaltning ................................................................................................................................. 21 3.13 KOSTRA – nøkkeltall 2015 .................................................................................................................... 26

4 Medarbeidere .............................................................................................................................................. 27 4.1 Omdømmebygging .............................................................................................................................. 28 4.2 Kommunale årsverk ............................................................................................................................. 28 4.3 Sykefravær ........................................................................................................................................... 29 4.4 Skademeldinger ................................................................................................................................... 30 4.5 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ................................................................................................................ 30 4.6 Bedriftshelsetjenesten ......................................................................................................................... 30 4.7 Kvalitetsarbeid - internkontroll ........................................................................................................... 30 4.8 Etikk ..................................................................................................................................................... 31 4.9 Seniorpolitikk ....................................................................................................................................... 31 4.10 Likestilling ............................................................................................................................................ 31

5 Samfunn og livskvalitet .............................................................................................................................. 33 5.1 Befolkningsutvikling - alderssammensetning ...................................................................................... 33 5.2 Folketall etter alder og kjønn .............................................................................................................. 33 5.3 Samfunnssikkerhet og beredskap ........................................................................................................ 35

TJENESTEENHETENES ÅRSMELDINGER ................................................................................................ 36

6 Sentral ledelse/fellesfunksjoner og politisk ledelse .................................................................................. 36 6.1 Politisk ledelse ..................................................................................................................................... 36 6.2 Rådmannen med fagstab ..................................................................................................................... 37 6.3 Økonomiavdelingen ............................................................................................................................. 37 6.4 Personalavdelingen ............................................................................................................................. 39 6.5 Servicekontor ....................................................................................................................................... 39 6.6 IKT ........................................................................................................................................................ 40 6.7 Skansen ................................................................................................................................................ 42 6.8 Kirken (Kirkelig fellesråd) ..................................................................................................................... 42

7 Tjenesteenhet skole..................................................................................................................................... 43 7.1 Beskrivelse av virksomheten ............................................................................................................... 43 7.2 Ressurser – økonomirapportering ....................................................................................................... 43 7.3 Viktige hendelser - Resultatvurdering ................................................................................................. 43 7.4 HMS ..................................................................................................................................................... 44

Årsmelding 2015

3

7.5 Utfordringer framover ......................................................................................................................... 44 8 Tjenesteenhet barnehage ........................................................................................................................... 45

8.1 Beskrivelse av virksomheten ............................................................................................................... 45 8.2 Ressurser – økonomirapportering ....................................................................................................... 46 8.3 Viktige hendelser - resultatvurdering .................................................................................................. 46 8.4 HMS ..................................................................................................................................................... 47 8.5 Utfordringer framover ......................................................................................................................... 47 8.6 Investeringer ........................................................................................................................................ 47

9 Tjenesteenhet hjemmetjeneste .................................................................................................................. 48 9.1 Beskrivelse av virksomheten ............................................................................................................... 48 9.2 Ressurser – økonomirapportering ....................................................................................................... 48 9.3 Viktige hendelser – resultatvurdering ................................................................................................. 49 9.4 HMS ..................................................................................................................................................... 50 9.5 Utfordringen framover ........................................................................................................................ 50 9.6 Investeringer ........................................................................................................................................ 50

10 Tjenesteenhet habilitering og demensomsorg .......................................................................................... 51 10.1 Beskrivelse av virksomheten. .............................................................................................................. 51 10.2 Ressurser – økonomirapportering. ...................................................................................................... 51 10.3 Viktige hendelser – resultatvurdering ................................................................................................. 52 10.4 HMS ..................................................................................................................................................... 52 10.5 Utfordringer fremover ......................................................................................................................... 53

11 Tjenesteenhet sykehjem ............................................................................................................................. 53 11.1 Beskrivelse av tjenesteenheten ........................................................................................................... 53 11.2 Ressurser - økonomirapportering ........................................................................................................ 54 11.3 Viktige hendelser – resultatvurdering ................................................................................................. 55 11.4 HMS ..................................................................................................................................................... 56 11.5 Utfordringen framover ........................................................................................................................ 57

12 Tjenesteenhet helse og familie ................................................................................................................... 57 12.1 Beskrivelse av virksomheten ............................................................................................................... 57 12.2 Ressurser - økonomirapportering ........................................................................................................ 57 12.3 Viktige hendelser - resultatvurdering .................................................................................................. 58 12.4 HMS ..................................................................................................................................................... 59 12.5 Planrapportering.................................................................................................................................. 60 12.6 Utfordringer framover ......................................................................................................................... 60

13 Tjenesteenhet NAV..................................................................................................................................... 60 13.1 Beskrivelse av virksomheten ............................................................................................................... 60 13.2 Ressurser – økonomirapportering ....................................................................................................... 60 13.3 Viktige hendelser – resultatvurdering ................................................................................................. 60 13.4 HMS ..................................................................................................................................................... 61 13.5 Utfordringer framover ......................................................................................................................... 61

14 Tjenesteenhet kultur, plan og næring ....................................................................................................... 62 14.1 Beskrivelse av virksomheten ............................................................................................................... 62 14.2 Ressurser - økonomirapportering ........................................................................................................ 62 14.3 Viktige hendelser – resultatvurdering ................................................................................................. 63 14.4 HMS ..................................................................................................................................................... 71

15 Tjenesteenhet kommunalteknikk og eiendom.......................................................................................... 71 15.1 Beskrivelse av virksomheten ............................................................................................................... 71 15.2 Ressurser – økonomirapportering ....................................................................................................... 72 15.3 Viktige hendingar – resultatvurdering ................................................................................................. 73 15.4 HMS ..................................................................................................................................................... 78 15.5 Utfordringane framover ...................................................................................................................... 79 15.6 Investeringsregnskapet ....................................................................................................................... 80

Årsmelding 2015

4

Leserveiledning

I tabellene betyr negative tall – dvs røde tall eller tall med minus foran – inntekter eller mindre

utgifter. Motsatt er positive tall - dvs. svarte tall uten minus foran – utgifter eller mindreinntekter.

Kapittel 3

I kapittel 3 finner vi de økonomiske hovedoversiktene og analysen av regnskapet for 2015. Kapitlet

starter med et sammendrag med kort beskrivelse av regnskapsresultatet (kap 3.1). Deretter kommer

samlet oversikt over tjenesteenhetenes resultat (kap 3.2) og resultat finanskapitlet (kap 3.3).

Videre finner vi samletabellen Hovedoversikt drift (tabell 5) som viser hvordan kommunens

inntekter og utgifter fordeler seg, og kommer ut når en sammenligner regnskapet med budsjettet.

Driftsinntektene og -utgiftene som en finner i tabellen er nærmere beskrevet og analysert i kap 3.5

Nærmere om driftsinntektene, og kap 3.6 Nærmere om driftsutgiftene.

I kap. 3,11 er det tatt inn en kort oversikt over utviklingen i kommunens investeringer. Dette er

nærmere omtalt under kap 15.16, enhetsrapporten fra tjenesteenhet Kommunalteknikk og eiendom.

Nærmere omtale av kommunens finansforvaltning, så som lånegjeld, utvikling i kapitalkostnad,

avsetning og disponering av fond, finner vi i kap 3.12.

KOSTRA-nøkkeltall i kap 3.13 viser utviklingen kostnader for diverse tjenester for Aure, og

sammenlignet med noen nabokommuner, kommunene i Møre og Romsdal og sammenlignbare

kommuner i samme kommunegruppe som Aure (gruppe 3).

Kapittel 4

I kapittel 4 Medarbeidere finner vi oversikter og kommentarer vedr. utviklingen i antall årsverk,

sykefravær, helse, miljø, sikkerhet, og likestilling.

Kapittel 5

En omtale av Samfunn og livskvalitet er tatt inn i kapittel 5. Her finner vi oversikter over

befolkningsutvikling, alderssammensetning, samfunnssikkerhet og beredskap.

Kapittel 6 - 15

Her finner vi tjenesteenhetenes årsmeldinger.

Årsmelding 2015

5

1 Rådmannens forord

Rådmannen legger fram en årsmelding for 2015 som synliggjør flere gledelige trekk.

Mange investeringsprosjekter er gjennomført. Tydeligst er kommunens satsing innen området

barnehage. Nye barnehager både på Nordlandet og Leira stod ferdige til nytt barnehageår i august.

Nytt idrettsanlegg Aure sentrum ble formelt åpnet våren 2015. Driftsbygget ved anlegget fungerer dels

som lager - dels som møte- og kontorlokale - for idretten i Aure.

Bygging av nye omsorgsboliger i Aure sentrum – totalt 24 – startet i november 2014. Leilighetene ble

tatt i bruk i desember 2015. Beboere i 21 av leilighetene flyttet inn til jul.

Ny vassledning er lagt over Gjerdevika slik at beboere tidligere tilknyttet Lesund vassverk nå er

forsynt med Steingeitvatn fra fastlandet.

Innbyggerne i kommunen vår har krav på tjenester av god kvalitet gitt av kompetente medarbeidere.

Kanskje særlig innen skole og pleie- og omsorg er det utfordrende å rekruttere kompetent personale.

Det er satt i verk rekrutteringsfremmende tiltak. Det kan tyde på at tiltakene, særlig ang.

lønn/ansiennitet, har hatt virkning.

Flere ansatte i barnehage har gjennom iherdig egeninnsats, tatt desentralisert førskolelærerutdanning.

Kompetanse innen helsefag er sentralt i forhold til gjennomføring av samhandlingsreformen.

Samhandlingsreformen ble gjort gjeldende fra og med 2012. Aure kommune var godt forberedt på

denne reformen. Vi har tatt imot alle utskrivningsklare pasienter fra sykehus til rett tid. Utfordringene

har kanskje tydeligst vært knyttet til kapasitet i fysioterapitjenesten.

Aure har nå bosatt flyktninger fra og med 2009. Med familiegjenforeninger har ca. 100 flyktninger fått

sjansen til en ny tilværelse i kommunen vår. Slik situasjonen i verden er, vil det sannsynligvis bli

behov for å bosette mange fler også i Aure kommune.

Startskuddet for gjennomføring av kommunereformen gikk tidlig høst 2014 og har preget både det

politiske- og administrative arbeidet gjennom 2015. I hovedsak er reformen et politisk anliggende. Det

administrative arbeidet ligger først og fremst i gjennomføring av prosessen og innhenting av

faktabasert kunnskap, kunnskap som må ligge til grunn for de politiske vedtak som fattes.

Kommunen oppnådde et positivt regnskapsresultat også i 2015. Faresignalene blir tydeligere år for år.

Aure kommune drives dyrt. Ved bortfall av eiendomsskatteinntekter fra gasskraftverk og etter hvert

inndelingstilskudd, vil kommunen miste betydelige inntekter. Mulighetene våre ligger først og fremst i

etablering av nye næringsarealer og forhåpentligvis nye arbeidsplasser.

Det rettes en stor takk til alle ansatte i kommunen for de gode resultatene som er oppnådd gjennom

året.

Martin Olav Folde

Rådmann

Årsmelding 2015

6

2 Organisasjon

2.1 Administrativ organisering

Administrativt er kommunen organisert etter en to-nivå-modell; rådmann med fellestjenester, og ni

tjenesteenheter. Kommunestyret delegerer myndighet til rådmannen med rett til å videredelegere.

Rådmannen delegerer myndighet videre til tjenesteenhets-lederne som rapporterer til rådmannen.

Kommunestyret har gitt enhetene stor grad av selvstendighet i daglig drift innenfor politisk fastsatte

rammer i budsjett, virksomhetsplaner og krav til måloppnåelse.

2.2 Politisk organisering

Det politiske styringssystemet i Aure kommune er betegnet som en modifisert hovedutvalgsmodell.

Kommunestyret består av 21 medlemmer. Under kommunestyret, som har all myndighet det ikke

velger å delegere, er det tre hovedutvalg med 7 medlemmer inndelt på bakgrunn av fagfelt.

Hovedutvalgene er satt sammen etter forholdstallsprinsippet. Alle hovedutvalgene behandler saker

både av langsiktig karakter og rene driftsoppgaver. Hovedutvalgene har endelig vedtaksmyndighet

som beskrevet i kommunenes delegeringsreglement og innstiller til kommunestyret der myndigheten

ikke er delegert.

I tillegg til hovedutvalgene inneholder den politiske organiseringen de lovpålagte organene som

kontrollutvalg, eldreråd, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og administrasjonsutvalg.

Høsten 2015 var det kommunevalg og det nye kommunestyret konstituerte seg og foretok valg av de

politiske ledervervene, nemnder, utvalg og råd for perioden fram til nytt valg høsten 2019.

2.3 Selskaper og interkommunalt samarbeid

Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep - Møre og Romsdal (SMISO MR) Nordmøre Krisesenter IKS IKA Møre og Romsdal IKS Møre og Romsdal 110-sentral KF Samspleis AS Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal Kystlab AS Muritunet AS Midt-Norsk Fergeallianse As

RÅDMANN Leder fellestjenester

- Økonomi / personal - IKT - Servicekontor - Fagstab

Enhetsleder

Kultur, plan og næring

Enhetsleder

Kommunalteknikk og eiendom

Enhetsleder

Barnehager

Enhetsleder Skoler

Enhetsleder

Sykehjem

Enhetsleder

Hjemmetjenester

Enhetsleder

Habilitering og demensomsorg

Enhetsleder

Helse og familie

Enhetsleder

NAV

Årsmelding 2015

7

Nordmøre Energiverk AS Energi 1 Kraft AS IUA Nordmøre (Beredskap mot akutt forurensning) ORKidé-Ordfører og rådmannskollegiet for Nordmøre Interkommunal kommunedelplan for sjøarealene på Nordmøre Interkommunalt tilsyn i byggesaker Nordmøre IKT ORKidé Nordmøre interkommunale innkjøpssamarbeid ORKidé Krafttak (Energi- og klimatiltak, energieffektivisering) Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Nordmøre interkommunale renovasjonsselskap IKS (NIR) Distriktsrevisjon Nordmøre IKS Nordmøre kontrollutvalgssekretariat IKS Arbeidsgiverkontroll for Nordmøre Regional PP-tjeneste for Nordmøre (10 kommuner) PPT for Ytre Nordmøre (Kr.sund, Aure, Averøy, Smøla) Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS Imarfinans AS Nordre Nordmøre Bru- og Tunnelselskap AS Brannsamarbeid Hemne-Aure Veterinærvakt Aure, Smøla Interkommunal skjenkekontroll Surnadal Miljørettet helsevern Kystlab-Aure Nordmøre oppvekstsamarbeid (Nettverk Nordmøre) Overgrepsmottaket i Kr.sund

Felles legevakt Halsa, Aure og Smøla.

2.4 Kommunereform

I kommuneproposisjonen for 2015 ble det lagt føringer, retningslinjer og fremdriftsplan for en

kommunereform som skal ende opp i færre og større kommuner. Aure kommune har fulgt opp

intensjonene i kommunereformen og kommunestyret har fattet vedtak om retningsvalg og nedsatt

styringsgruppe og forhandlingsutvalg.

Det ble i 2015 gjennomført samtaler med kommuner i området i tråd med de føringer som er gitt av

kommunestyret. Dette resulterte i at det ble utarbeidet to intensjonsavtaler om en mulig ny kommune,

en for hver av sammenslåingsalternativene. Den ene intensjonsavtalen ble inngått med Hemne,

Snillfjord og Halsa. Den andre med Kristiansund, Averøy, Halsa, Tingvoll og Gjemnes. I tillegg har

Telemarkforskning på oppdrag fra kommunene på Nordmøre laget en omfattende utredning av plusser

og minuser knyttet til ulike sammenslåingsalternativ. Våren 2016 ble det fulgt opp med tre

informasjonsmøter rundt i kommunen, før rådgivende folkeavstemming ble holdt 25. april 2016. På

grunnlag av den rådgivende folkeavstemmingen skal nå kommunestyret innen utgangen av juni 2016

ta stilling til arbeidet med kommunereformen videre.

2.5 Kommunens overordnede målsettinger

Mål nedfelt i forbindelse med kommunesammenslåingen

I forbindelse med kommunesammenslåingen ble der skissert følgende målsettinger for den nye

kommunen:

Hovedmål:

Sikre en livskraftig distriktskommune.

Delmål:

Styrke grunnlaget for samordnet næringsutvikling og kulturliv i distriktet, herunder å få

etablert bruforbindelse mellom Tustna og Aure.

Årsmelding 2015

8

Sikre og videreutvikle kvalitet i tjenestene til innbyggerne gjennom et bredere faglig miljø i

tjenesteytende enheter.

Skape grunnlag for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige økonomiske ressurser.

Tale utad med større styrke og felles røst.

Være en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de tilsatte.

Når det gjelder prinsipp for organisering av den nye kommunen og ansatte sier intensjonsplanen:

Både for den politiske og administrative strukturen er målet å lage en enkel og

kostnadseffektiv organisasjon.

Kommunestyrene har tidligere vedtatt å garantere at ingen skal sies opp som følge av

kommunesammenslåingen. Det er likevel en målsetting med kommunesammenslåingen å

redusere kostnadene. Medarbeidere som eventuelt blir overtallige vil kommunestyrene forsøke

å finne en løsning for gjennom omplassering og naturlig avgang.

Selv om det ikke lar seg gjøre å foreta noen eksakt og objektivt måling av resultatene kan det nok så

langt – 9 år etter sammenslåingen - konkluderes med at målene i det store og hele er nådd. Uten

sammenslåingen ville nok kommunene hver for seg hatt større utfordringer – og ferga Vinsternes –

Aukan hadde fortsatt vært der.

2.6 Overordnede mål i kommuneplana perioden 2008-2019

Kommunestyret vedtok i 2008 kommuneplan for perioden 2008-2019. Samfunnsdelen av planen

skisserer de overordnede mål for kommunen i perioden:

1. Befolkningsøkning – vi skal gjøre Statistisk sentralbyrås prognose til skamme, vi er 3700

innbyggere i 2019.

2. 200 nye arbeidsplasser i 2019.

3. Utøvere innen kultur /idrett på nasjonalt toppnivå i sin ferdighet.

4. Aure sentrum – regionalt handels- og servicesenter for nordre Nordmøre og deler av Sør-

Trøndelag.

5. 100 % barnehagedekning.

6. Aure kommune skal ha en grunnskole som skal hevde seg blant de beste i landet.

7. Lokalt kultur- og fritidstilbud skal ha et innhold av en slik styrke at folk som velger Aure som

bosted begrunner valget med kultur-/fritidstilbudet som en av de tre viktigste grunnene til å bo

i Aure kommune.

Noen av målene er for så vidt nådd, mens de andre virker mer fjerne og hårete. De overordnede

målene må så langt det er mulig konkretiseres inn i de årlige budsjetter og økonomiplanperioder. Dvs.

at budsjett og økonomiplan skal ses i sammenheng med kommuneplana, og fungere som

kommuneplanas handlingsplan. Kommuneplana skal for øvrig rulleres en gang i hver valgperiode, og

arbeidet med dette er satt i gang.

Årsmelding 2015

9

3 Økonomi

3.1 Oppsummering - regnskapsresultat

Når en skal analysere kommunens økonomiske resultat er det en del måleparametre som det er

vanlig å ta utgangspunkt i. Disse er kort kommentert her i sammendraget i kap.3.1. Tallene det vises

til fremgår av tabell 3. Mer overordnede kommentarer og regnskapsanalyse er omtalt etter

sammendraget, kap 3.2 – 3.13.

Hovedtrekk

Regnskapet for 2015 er avsluttet med et mindreforbruk i forhold til revidert budsjett på 3,3

millioner kroner. Dette framkommer etter bruk og avsetning av fond. Netto driftsresultat er på

4,0 mill kroner.

Driftsinntektene økte fra 2014 til 2015 med vel 8 mill. kroner (2,4 %) til 358 mill. kroner. Dette

er noe lavere enn tilsvarende økningen forrige år (2,6 %), og lavere enn gjennomsnittlige brutto

driftsinntekter i kommunenorge som økte med 4,2 % i 2015.

Driftsutgiftene økte mer enn inntektene, med 12 mill. kr (3,5 %), til 354 mill. kroner (da

medregnet netto kapitalkostnader, fratrukket avskrivning). Utgiftsøkningen er høyere enn fra

2014 til 2015 (var da 1,6 %). For kommunenorge samlet økte brutto driftsutgifter med 2,2 %.

Dette betyr at Aure kommune i 2015 hadde høyere utgiftsvekst og lavere inntektsvekst enn

landsgjennomsnittet.

Dette førte til at kommunens netto driftsresultat, som er det mest sentrale begrepet på

kommunens økonomiske handlefrihet, ble på 4,0 mill. kr (1,13 %). Selv om resultatet ble positivt

er det det laveste overskuddet siden 2008. Netto driftsresultat har vist en fallende tendens siden

toppårene 2010 og 2011 (var da hhv.17 og 16 mill. kr). Det tekniske beregningsutvalget for

kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at netto driftsresultat over tid bør utgjøre

minst 1,75 % av driftsinntektene. Kommunenorge sett under ett hadde et positivt netto

driftsresultat på 2,8 % i 2015 iflg foreløpige KOSTRA-tall. Som vist i oversikten nedenfor kan

mye av årsaken til det gode driftsresultatet tilskrives en del merinntekter og mindreutgifter som

ligger utenfor kommunenes påvirkning.

Aure kommune har de 6 siste årene gjennomført flere store utbyggingsprosjekt med en samlet

prislapp på hele 315 mill. kr, hvorav 95 mill. kr i 2015. Lånegjelden er kommet opp i 304 mill.

kroner. Pga. historisk lav rente har kapitalutgiftene i samme tidsrom kun økt med 5,5 mill. kr til

20 mill kr i 2015. Det lave rentenivået har fram til nå bidratt til at investeringene og

låneopptakene har latt seg gjennomføre uten de store dramatiske kutt i tjenestetilbudet.

I budsjett og økonomiplanperioden 2016 – 2019 planlegges det å fortsette med høy

utbyggingstakt, og å gå løs på nye store investeringsprosjekt. Med nye store investeringer og

låneopptak, samt framtidig renteoppgang, må en være forberedt på at kommunes kapitalutgifter

vil øke betydelig de nærmeste årene - og legge beslag på kommunens inntekter i stadig større

grad. I tillegg vil kommunen de nærmeste årene oppleve å miste betydelige inntekter. Når

inntektene reduseres, og rentenivået øker til normalt nivå, vil dette føre til store utfordringer for

økonomien.

Det er med et slikt framtidsperspektiv ekstra viktig å ha fokus på balansen mellom utgifts- og

inntektssiden i budsjettet. De fritt disponible inntektene må dekke de løpende drifts- og

finansutgiftene, samt nødvendige egenfinansiering av planlagte investeringer.

I driftsbudsjettene er det de senere år gjennomført betydelige reduksjoner og kutt i tjeneste-

enhetenes budsjettrammer. Dette bl.a. for å finansiere store investeringsprosjekter og nye tiltak.

Årsmelding 2015

10

Til tross for dette har driftsutgiftene de senere år økt mer enn driftsinntektene (unntatt 2014).

Dette er en tendens som ikke kan vedvare uten at det får negative konsekvenser for kommunes

økonomiske handlingsrom. Utviklingen må derfor følges nøye framover og nødvendige

innsparinger gjennomføres. Så selv om kommunestyret har valgt å sette den såkalte

tjenestestruktursaken på vent, vil det ikke være til å unngå at omstilling, tjenesteutvikling og

nye løsninger vil være sentrale oppgaver for kommunen i årene som kommer.

Hovedårsakene til at kommunen kom ut med et positivt resultat kan oppsummeres i følgende: Mill kr

Skatteinntektene og skatte-/inntektsutjevningen økte netto med 0,90

Redusert premieavvik/pensjon, nettoinnsparing 3,33

Eiendomsskatt, netto økning 1 2,16

Renteutgiftene ble lavere enn budsjettert 1,12

Introduksjonsordninger (flyktninger), nettoinntekt mer enn budsjettert

1,10

8,61

Dvs. at merinntektene/mindreutgiftene både dekte merutgiftene og budsjettoverskridelser, og bidro

til at regnskapet kom ut i pluss. Som en ser kan hovedårsaken til overskuddet tilskrives årsaker som

ligger utenfor kommunens påvirkning, og som kun gjelder 2015.

Økonomiske måleparametre

Brutto driftsresultat

finner vi på linje C i nedenstående tabell 3. Brutto driftsresultat forteller oss hvor mye av

driftsinntektene kommunen sitter igjen med etter at kostnadene til drift av kommunenes tjenester er

dekket. Brutto driftsresultat må være stort nok til å dekke utgiftene til renter og avdrag

(kapitalutgifter), og vil ut over dette kunne brukes til egenfinansiering av investeringer og til

avsetninger. Brutto driftsresultat i 2015 ble på 3,5 mill kr (7,2 mill kr i 2014), som fratrukket netto

kapitalutgifter ga et netto driftsresultat (overskudd) på 4,0 mill kr (7,6 mill kr i 2014) (linje E). Brutto

driftsresultat vil på grunn av avskrivningene i regnskapet være et uoversiktlig måleparameter. Likevel

vil de årlige resultatene være sammenlignbare.

Netto driftsresultat

framkommer som nevnt når alle drifts- og kapitalutgifter er betalt. Et positivt netto driftsresultat gir

kommunen finansiell handlefrihet og er kommuneregnskapets viktigste resultatbegrep. Det tekniske

beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at netto driftsresultat over tid

bør utgjøre 1,75 % av driftsinntektene. Før 2014 ble det operert med en prosentsats på tre, men den

ble redusert til 1,75 % pga at regnskapsreglene ble endret ved at momskompensasjon fra investeringer

skal inntektsføres på investeringsregnskapet (tidl. i driftsregnskapet). Som vist i tabell 5 ble netto

driftsresultat på 1,13 % i 2015. Landsgjennomsnittet var iflg foreløpige KOSTRA-tall på 2,8 %.

Regnskapsmessig overskudd

finner vi på nest nederste linje (G), og er summen av netto driftsresultat, pluss bruk av fond i drifta

(14,2 mill kroner), fratrukket avsetninger til fond (14,9 mill. kroner). Dvs. at etter de interne finans-

transaksjonene fremkommer det et regnskapsmessig overskudd på 3,3 mill. kroner.

Frie inntekter

er betegnelsen på kommunens hovedinntekter og består av skatt og rammetilskudd fastsatt i

Statsbudsjettet. Sammen med eiendomsskatten ga dette i 2015 en samlet inntekt på 266,5 mill. kroner i

2014. Økning fra 2014 var på 3,8 mill. kroner, eller 1,4 %, mens økningen forrige år var på 2,8 %.

Fond

Det er i 2015 satt av 9,6 mill. kroner av overskuddet i 2014 til generelt disposisjonsfond, mens det til

driftsformål er brukt 1,5 mill. kroner av fond. Av bundne fond er det brukt 3,2 mill kroner, og avsatt

1 Gjelder hovedsakelig engangsoppgjør fra Hitra i forbindelse med omtaksering av gassrørledningen Haltenpipe.

Årsmelding 2015

11

4,5 mill kroner. Forbruk og avsetning til bundne fond har hovedsakelig sammenheng med VARF, dvs.

selvkostområdet.

Inkludert ubrukte avsetninger fra tidligere år står det 50 mill. kroner til disposisjon på disposisjons-

fond. Å kunne disponere en «buffer» i denne størrelsesorden er meget positivt, og gjør oss i stand til å

kunne øke egenfinansieringsgraden av investeringer, samt møte svingninger i inntekts- og utgifts-

forutsetningene på en bedre måte. Samtidig er det viktig å tenke på dette som «engangspenger» som

ikke kan brukes til varige driftstiltak. I en tid der vanlig renteavkastning i bank er lavere enn

inflasjonen, vil det for øvrig være en utfordring å plassere og/eller benytte den ledige kapitalen slik at

verdien ikke forringes.

Enhetenes resultater

Enhetene får sine bevilgninger i nettorammer. Samlet gikk det med 239 mill. kroner til å drive de

kommunale tjenestene i 2015, en økning på 8,6 mill. kr fra 2014 (3,7 %). I forhold til vedtatt (revidert)

budsjett fikk vi et merforbruk på 0,9 mill. kr. I tillegg kommer at enhetenes budsjettrammer ble styrket

med ca 4 mill. kr under høstens budsjettsaldering. Når en også tar hensyn til at pensjonsutgiftene ble

3,3 mill. kroner lavere enn budsjettert, betyr det at merforbruket i forhold til det opprinnelige

budsjettet var hele 8,2 mill. kroner. Se nærmere i kap 3.2, og enhetenes rapporter lengre bak i

årsmeldingen.

Kapitalutgiftene

(renter og avdrag) kom på 19,8 mill. kroner, en besparelse på 1,2 mill. kr i forhold til budsjett, og en

økning på 1,3 mill. kr fra 2014. Når kapitalutgiftene ikke øker mer, til tross for store låneopptak, har

det sammenheng med et historisk lavt rentenivå. Dette gjør at rentekostnaden i 2015 nesten er bare

halvparten av rentekostnaden i 2008, mens lånegjelden i 2015 er omtrent dobbelt så høy.

Kommunenes låneportefølje begynner å bli stor, og er vedtatt fortsatt å øke de nærmeste årene. Netto

lånegjeld er i 2015 kommet opp i 87,6 % av brutto driftsinntekter (netto eiendomsskatt), en økning fra

65,9 % i 2014.

Investeringsregnskapet

Det er i 2015 brukt 134,6 mill. kroner til investeringer. Av investeringene er 80,3 mill kroner

finansiert ved lån og 52 mill. kroner av momskompensasjon, spillemidler og statstilskudd.

Arbeidskapitalen

Arbeidskapitalen (eks. premieavvik) gir et bilde av likviditeten i kommunen, dvs. evnen til å betale

forpliktelsene etter hvert som de forfaller. For 2015 har Aure kommune forbedret sin arbeidskapital

med vel 40,0 millioner kroner. Vi kan konkludere med at likviditeten er tilfredsstillende.

God økonomistyring kan være litt av en balansekunst

Årsmelding 2015

12

3.2 Tjenesteenhetenes resultat

Kommunens økonomiske kontroll måles ved avvik fra budsjettet. De to tabellene nedenfor viser hva

tjenesteenhetene og finanskapitlet har bidratt med til det positive regnskapsresultatet for 2015.

Selvkostregnskapet for VARF (under Kommunalteknikk og eiendom) slår ikke ut i nedenstående

oppstilling da disse tjenestene hvert år skal avsluttes med utgifter og inntekter i balanse.

Tabell 1 – regnskapsskjema 1B Regnskapsresultat for 2013 2014 2015 Avvik

2015

Endring Endring

Enhetene - netto Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett 2014/2015 I %

Sentral ledelse og fellesfunksjoner 27 125 27 451 29 326 29 665 -339 1 875 6,8

Skole 50 330 52 107 54 437 53 693 744 2 330 4,5

Barnehage 19 743 20 556 22 524 21 535 989 1 968 9,6

Hjemmetjeneste 21 917 22 047 23 614 24 866 -1 252 1 567 7,1

Habilitering og demensomsorg 22 377 22 058 23 270 22 123 1 147 1 212 5,5

Sykehjem 28 918 26 505 27 240 28 369 -1 129 735 2,8

Helse- og familietjenester 21 289 20 767 18 592 18 943 -351 -2 175 -10,5

NAV 3 932 3 683 3 867 3 977 -110 184 5,0

Kultur, plan og næring 10 415 10 883 11 083 12 024 -941 200 1,8

Kommunalteknikk og eiendom 23 978 24 286 25 291 23 145 2 146 1 005 4,1

Sum driftsenhetene - netto 230 024 230 343 239 244 238 340 904 8 901 3,8

Regnskapet viser at tjenesteenhetene har en samlet merforbruk/mindreinntekt på 0,9 mill. kr i forhold

til budsjett, mens det forrige år var et mindreforbruk/merinntekt på hele 7,9 mill. kr. I forhold til 2014

brukte Aure kommune 8,9 mill. kr mer til å drifte tjenestene for i 2015. I prosent utgjør dette en

økning på 3,8 %.

2015 var et år med negativt premieavvik på 10,8 mill. kroner – inklusive inndekking av det positive

premieavvik fra året. Dette, og beregninger av den ordinære pensjonspremien, var lagt til grunn i

årsbudsjettet for 2015. Imidlertid viste det seg at kommunesektoren fikk redusert sitt premieavvik med

mellom 2 – 2,5 milliarder kroner i 2015. I tillegg ble pensjonspremien generelt lavere enn kalkulert.

For Aures del utgjorde dette til sammen en mindreutgift på hele 3,33 mill. kroner.

Regnskapsreglene for føring av premieavvik – positivt det ene året og negativt den neste - gjør at når

en skal sammenligne utviklingen i tjenesteenhetene fra ett år til et annet må en også ta hensyn til

premieavviket. For Aure kommune var det positive premieavviket i 2014 på 7,1 mill. kr («fiktiv»

inntekt - til inndekking i 2015). Året før hadde vi et negativt premieavvik på 6,7 mill. kr.

Et merforbruk på 0,9 mill. kr utgjør 0,3 % av revidert budsjett. Isolert sett kan en si at dette ikke er så

aller verst. Imidlertid må en, som nevnt foran, ta i betraktning at pensjonskostnadene ble betydelig

lavere enn budsjettert. I tillegg ble tjenesteenhetenes samlede driftsramme styrket med nesten 4 mill.

kr under høstens budsjettsaldering. Dette tatt i betraktning vil vi i realiteten ha et merforbruket på 8

mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett.

For bl.a. å finne dekning for økte drifts- og kapitalkostnader som følge av store investeringer og

låneopptak de senere år, er det over flere år gjennomført betydelige budsjettkutt i enhetenes

driftsrammer. Likevel ser en at alle tjenesteenheter, unntatt helse- og familietjenester, har betydelige

økninger i sine driftsrammer i 2015. Dette er det flere årsaker til, men kan også være et signal om at

en nærmer seg en grense for hva som er forsvarlige kutt – og at en må begynne så se hva kommunen

skal drive med; driftsnivå, kvalitet og organisering av tjenestene, og investeringsnivå.

Når en skal vurdere regnskapsresultatet i forhold til de utfordringer kommunen har må en gå bak

tallene og ned på detaljnivå. Da ser en at bildet blir mer nyansert. Merforbruket har hovedsakelig

sammenheng med underbudsjettering i forhold til driftsnivå. Når det gjelder merinntektene og/eller

mindreforbruket er det en del større ting som slår inn og påvirker resultatet. Det vises for øvrig til

Årsmelding 2015

13

nærmere redegjørelse i bl.a. tjenesteenhetenes rapporter bak i dokumentet. Avvik – så langt det var

kjent under veis – har også blitt rapportert i tertialmeldingene – og nødvendige større

budsjettjusteringer er foretatt.

3.3 Resultat finanskapitlet

Som vist i tabellen nedenfor utgjør samlet merinntekt og/eller mindreutgift på finanskapitlet hele 4,2

mill. kr i forhold til revidert budsjett, noe som bidrog til at regnskapet ble positivt. Nettoinntektene på

finanskapitlet økte med kun 2,6 mill. kr (1,1 %) fra 2014. Som vist i tabellen nedenfor var tilsvarende

økning fra 2013 til 2014 på vel 6 mill. kr (2,7 %). Som en ser tar kapitalkostnadene en økende andel

av inntektene.

Tabell 2 Regnskapsresultat for 2013 2014 2015 Avvik Endring Endring

Finanskapitlet - netto Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett 2015 2014-2015 prosent

Felles finanser 2) 6 017 13 496 8 230 8 184 46 -5 266 -39,0

Skatt på inntekt og formue -70 268 -72 801 -76 165 -73 715 -2 450 -3 364 4,6 Skatt på eiendom -37 072 -37 100 -38 682 -37 135 -1 547 -1 582 4,3 Rammetilskudd/skatteutjamning -148 149 -152 769 -151 625 -152 553 928 1 144 -0,7 Andre generelle statstilskudd -1 993 -2 006 -2 091 -2 301 210 -85 4,2 Renter og avdrag (netto) 14 814 15 490 16 747 19 100 -1 553 1 257 8,1 (Av dette aksjeutbytte (NEAS)) 0 0 -660 -800 140 -660 - Bruk og avsetning fond (netto) 1) - -5 037 149 0 149 5 186 - Overført til investeringsregnskapet 3 078 822 880 880 0 58 7,0

Sum felles finanser -233 573 -239 905 -242 557 -238 340 -4 217 -2 652 1,1

I 2015 ble det tatt i bruk nye barnehager på Leira

(Steinhaugen barnehage) og på Nordlandet (Nordlandet

barnehage).

Barnehagene er bygd etter samme konsept og samlet

investeringskostnad kom på vel 36 mill kroner.

Nordlandet barnehage

Barnehagene har tre avdelinger, hver avdeling med plass

til 18 barn, dvs en total kapasitet på 54 barn.

Pr mai 2016 var 39 plasser i bruk ved Nordlandet

barnehage, og 30 ved Steinhaugen.

Steinhaugen barnehage

2 Nedsetting av aksjekapitalen i Imarfinans ble ført som utgift under Felles finanser i 2014 (5 mill kr) og dekt av fond. Videre utgiftsføres tilskuddet av eiendomsskatten til Hemne og Hitra her. Som inntekt føres VARF-områdets kalkulatoriske andel av kapitalkostnadene, og fram tom 2013 ble også momskompensasjon fra investeringsprosjekter inntektsført her.

Årsmelding 2015

14

3.4 Hovedtall for driftsregnskap

Tabell 3 Hovedoversikt drift

Tekst Regnskap

2011 Regnskap

2012 Regnskap

2013 Regnskap

2014 Regnskap

2015

Just. budsj. 2015

Budsjett- avvik -15

Driftsinntekter Skatt på inntekt og formue -63 896 -67 299 -70 268 -72 801 -76 165 -73 715 -2 450 Rammetilskudd/skatteutjamning fra staten -131 248 -138 457 -148 149 -152 769 -151 625 -152 553 928 Eiendomsskatt (brutto) -37 020 37 304 -37 072 -37 100 -38 682 -37 135 -1 547 - herav andel e.skatt til Hemne/Hitra ( -10 695) (-10 764) (-10 800) (-10 670) (-10 218) (-10 838) (620) Andre statlige overføringer -10 014 -11 883 -14 318 -17 374 -21 726 -12 610 -9 116 Andre overføringer -1 981 -2 222 -3 639 -2 144 -1 851 -910 -941 Brukerbetaling -7 953 -8 352 -8 465 -8 749 -8 202 -8 610 408 Andre salgs- og leieinntekter -25 132 -27 281 -27 510 -29 306 -30 214 -29 506 -708 Overføringer med krav til motytelse -37 042 -34 056 -33 408 -29 292 -29 459 -15 946 -13 513 - herav momskompensasjon investeringer (-9 527) (-3 738) (-2 342) - - - -

A - Sum driftsinntekter -314 286 -326 854 -342 829 -349 535 -357 924 -330 985 -26 939

Driftsutgifter Lønnsutgifter (inkl. godtgjørelser) 157 632 169 352 177 280 182 915 188 501 177 786 10 715 Sosiale utgifter 31 417 30 875 41 130 36 051 43 262 46 577 -3 315 Kjøp av varer/tjen. som inngår i tjenesteprod 49 011 47 600 46 303 48 025 50 892 46 060 4 832 Kjøp av varer/tjen. som erstatter komm. tjen.prod 14 752 21 988 24 121 22 137 19 845 15 450 3 920

Overføringer 33 776 32 129 34 178 38 691 36 275 28 906 7369 - herav overført e.skatt til Hemne/Hitra (10 695) (10 764) (10 800) (10 670) (10 218) (10 838) (-620) Avskrivninger (kun regnskap) 11 979 13 513 14 604 15 638 17 284 - 17 284 Fordelte utgifter -1 954 - 1 779 -1 132 -1 145 -1 492 -1 546 54

B - Sum driftsutgifter 296 613 313 678 336 484 342 312 354 567 313 233 41 334

C - Brutto driftsresultat (overskudd) (A-B) 3) -17 673 -13 176 -6 345 -7 223 -3 357 -17 752 14 395

Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak -4 292 -4 490 -2 893 -3 015 -2 972 -2 650 -322 Mottatte avdrag på utlån -159 -140 -123 -152 -192 -25 -167

Sum eksterne finansinntekter -4 451 -4 630 -3 016 -3 167 -3 164 -2 675 -489

Finansutgifter Renteutgifter, prov. og andre finansutgifter 7 137 6 086 5 104 5 289 5 132 6 250 -1 118 Avdragsutgifter 10 633 12 393 12 507 13 136 14 518 14 700 182 Utlån 191 328 58 - 106 20 86

Sum eksterne finansutgifter 17 961 18 807 17 669 18 425 19 756 20 970 -1 214

D – Netto kapitalutgifter 13 510 14 177 14 653 15 258 16 592 18 295 -1 703

Motpost avskrivninger (kun regnskap) -11 979 -13 513 -14 604 -15 638 -17 284 - -17 284

E - Netto driftsresultat (overskudd) (C-D) 4) -16 142 -12 512 -6 296 -7 603 -4 049 543 -4 592

F- Overf. invest.regnskapet 9 527 3 718 3 075 822 880 880 0

F- Netto bruk fond (bruk/ – avsetning) -2 692 -1 985 2 747 -1 959 736 -543 1 279

G - Regnskapsmessig resultat -9 307 -10 779 -3 549 -9 562 -3 313 0 -3 313

Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 4,7 3,8 1,84 2,18 1,13 0

Tallene i tabellen er nærmere beskrevet og analysert i kap. 3.5 – 3.10.

3.5 Nærmere om driftsinntektene (tabell 3 linje A)

Kommunens brutto driftsinntekter ble i 2015 på til sammen 358 mill. kroner. Da er 10,2 mill. kr av

eiendomsskatten som overføres til Hemne og Hitra kommuner medregnet. Dette er en økning på 8,4

mill. kroner, eller 2,5 % fra 2014.

3) Linje C viser brutto driftsresultat, dvs. driftsinntekter fratrukket driftsutgifter. I beløpet på linje C er avskrivninger trukket fra. Bto. driftsresultat (da tillagt avskrivninger) må være høyt nok til å dekke nto. kapitalutgifter (linje D). 4 )Linje E viser netto driftsresultat.(Her er avskrivningene lagt til, (dvs nullet ut.) Netto driftsresultat ble på 4,0 mill kr, eller 1,13 % av driftsinntektene. Dette er lavere enn foregående år. Det er flere årsaker til at kommunen kom ut med overskudd også i år.

Årsmelding 2015

15

I det videre vil inntektene blir gjennomgått for hver enkelt artsgruppe slik de fremgår i tabell 3:

Skatt og rammetilskudd

Skatteinntektene ble 76,2 mill. kroner, en økning på 3,4 mill. kroner eller 4,6 % fra 2014. Dette er

2,5 mill. kroner bedre enn i justert budsjett. Skatteinngangen pr innbygger i Aure kom på kr

21.461, noe som kun utgjør 81,2 % av landsgjennomsnittet.

Lenge så det ut som Kommune-Norge ville få en skattesmell i 2015, noe som førte til at

kommunestyret ved saldering av budsjettet satte ned skatteanslaget med 1,1 mill. kr. På slutten av

året økte imidlertid skatteinntektene i landet mye, og godt over regjeringens reviderte skatteanslag.

For kommunene førte det til at 2015 ga 6 % høyere skatteinntekter enn året før, mens Aure endte

med en vekst på 4,6 %. Det var antakelig særlig skattelegging av uføre som har bidratt til økt

skattevekst. Veksten kom på tross av økt arbeidsløshet gjennom året.

Skatt på formue og inntekt må ses i sammenheng med rammetilskuddet. Som storparten av landets

kommuner er Aure minsteinntektskommune. Når egen skatteinngang er lavere enn landsgjennom-

snittet får en over rammetilskuddet (skatte-/inntektsutjevning) kompensert deler av differansen slik

at en kommer opp på vel 94 % av landsgjennomsnittet. Siden Aure hadde noe bedre skattevekst

enn budsjettert, fikk vi trekk på skatteutjevningen med nesten 1,6 mill. kr. Dvs. at skatt pluss

skatteutjevning økte netto med 0,9 mill. kr i forhold til revidert budsjett.

Rammetilskuddet for øvrig (eks. skatteutjevning) ble på 139 mill. kroner, eller 0,4 mill. kroner

lavere enn budsjettert. Iberegnet inntektsutjevningen ble rammetilskuddet i 2015 på til

sammen151,6 mill. kr.

Eiendomsskatt

Netto eiendomsskatt til Aure er 28,4 mill. kroner, etter at Hemne og Hitra har fått sin del (10,2

mill. kroner). Dette er 2,2 mill. kr mer enn budsjettert og har sammenheng med etterbetaling for

flere år, siden Hitra fikk skrevet opp eiendomsskatten av Haltenpiperørledningen.

Andre statlige overføringer

Her inntektsføres kompensasjon for eldresatsingen (omsorgsboliger og sykehjem), skoleutbygging

(grunnskolereformen), tilskudd ressurskrevende brukere og statstilskudd til introduksjons-

ordningen (flyktninger, tilskudd 13,7 mill. kr).

I forhold til budsjett er det på «Andre statlige overføringer» en merinntekt på 9,1 mill. kr. Av dette

kommer 6,1 mill kroner fra merinntekt på introduksjonsordningen. I tillegg er det mottatt 2,3 mill.

kroner til voksenopplæring (budsjettert under «div. refusjoner fra staten»).

Andre overføringer

Det er inntektsført 1,9 mill. kr, 0,9 mill. kr mer enn budsjettert.

Brukerbetalinger

Her inntektsføres bl.a. bruker- og oppholdsbetaling for SFO, barnehage, hjemmetjeneste,

sykehjem og kulturskole. Til sammen er det inntektsført 8,2 mill. kroner, 0,4 mill. kroner mindre

enn budsjett, og 0,5 mill. kroner mindre enn i 2014. Dette henger sammen med mindre bruk og

behov for sykehjemsplasser.

Andre salgs- og leieinntekter

Her inntektsføres bl.a. byggesaksbehandling og oppmåling, husleie, inntekter fra Aure Arena, salg

av mat/matombringing og årsgebyr m.v. fra VARF-tjenestene. Samlet utgjorde salgs- og

leieinntektene 30,2 mill. kr, dvs. 0,7 mill. kr bedre enn budsjettert, og en økning på 0,9 mill. kr fra

2014. Størst inntektsøkning finner vi under husleieinntekter, med 1 mill. kr. På den annen side

økte husleiekostnadene med hele 1,9 mill. kr (jfr. Kjøp av tjenester som inngår i

Årsmelding 2015

16

tjenesteproduksjonen), slik at det totalt er en underdekning på 0,9 mill. kr på husleiebudsjettet. På

VARF-området er det inntektsført 15,6 mill. kr. Dette er 0,96 mill. kr mindre enn forutsatt i

budsjettet. Siden VARF-tjenestene er selvkosttjenester balanseres regnskapet mot de respektive

selvkostfondene, jfr. oversikten i kap 3.10 Bruk av netto driftsresultat og avsetninger.

Overføringer med krav til motytelse

Inntektene fra Overføringer med krav til motytelse kom på 29,5 mill. kr, som er omtrent på samme

nivå som i 2014, og hele 13,6 mill. kroner høyere enn budsjett. Hovedårsaken til dette er bl.a.

refusjon for sykelønn/fødselspermisjon på 10,2 mill. kroner (8,5 mill. kr mer enn budsjettert – men

vikarutgiftene øker tilsvarende/mer, jfr. tabell 4). Momskompensasjon knyttet til drift 7,2 mill.

kroner, 4,2 mill. kr mer enn budsjettert, men tilsvarende motpost under «Overføringsutgifter».

Refusjon fra fylkeskommunen (1,8 mill. kr, 1,6 mill. kr mer enn budsjettert), refusjon fra andre

kommuner (3,0 mill. kr, 0,5 mill. kr mer enn budsjettert), refusjon fra andre (3,3 mill. kr, 1,5 mill.

kr mer enn budsjettert). Refusjon fra kommunene som deltar i SKANSEN-prosjektet er på 2,9

mill. kroner. Inntektene dekker driftskostnadene. Når det gjelder Div. refusjon fra staten ble det

mottatt 1,9 mill. kr, 2,9 mill. kr mindre enn budsjettert. Denne differansen finner en i stedet igjen

som økt inntekt under «andre statlige overføringer».

3.6 Nærmere om driftsutgiftene (tabell 3 linje B)

Driftsutgiftene (eks. avskrivninger, inkl. netto kapitalutgifter) kom i 2015 opp i 354,6 mill. kroner, en

økning på vel12 mill. kroner fra 2014 (3,5 %). Økningen året før var på 5,2 mill. kroner (1,6 %).

Motsatt økte inntektene med 8,4 mill. kr (2,5 %). Med unntak av 2014 har driftsutgiftene de senere år

økt mer enn driftsinntektene. Dette er en tendens som ikke kan vedvare uten at det får negative

konsekvenser for kommunes økonomiske handlingsrom.

Kommunens største utgiftspost er lønn og sosiale utgifter. 62 % av driftsutgiftene ble benyttet til dette,

mot 64,0 % i 2014. Virkningen av premieavviket er en hovedårsak til de store årlige svingningene.

Årslønnsveksten for ansatte i KS-området var 3,3 %. Lønnsoverhenget til 2016 er 0,6 %.

I det videre vil utgiftene bli gjennomgått for hver enkelt artsgruppe slik det fremgår av tabell 3:

Lønn- og sosial utgifter,

Tabell 4 1 000 kr

Tekst Regnskap Rev. Bud Avvik Avvik Regnskap 2015 2015 i % 2014

Lønn faste ansatte 151 750 155 170 -3 420 -2,2 146 860 Vikarkostnader 18 543 7 571 10 972 144,9 18 504 Annen lønn 15 976 12 649 3 327 26,3 15 772 Godtgjørelse politikere 2 232 2 396 -164 -6,8 1 779

Brutto lønnsutg. 188 501 177 786 10 715 6,0 182 915

Pensjonspremie 20 151 33 186 -13 035 -39,3 30 843 Arbeidsgiveravgift 12 301 13 391 -1 090 -8,1 12 319 Premieavvik pensjon 10 160 - 10 160 - -6 683 Arb.avg. premieavvik 650 - 650 - -428

Sos. utg. inkl. premieavvik 43 262 46 577 -3 315 -7,1 36 051

Brutto lønn + sos.utgifter 231 763 224 363 7 400 3,3 218 966

Refusjon sykelønn/fødselsp. -10 212 -1 666 -8 546 513,0 -9 986

Netto lønn og sos. utgifter 221 551 222 697 -1 146 -0,5 208 980

Brutto lønnsutgifter i denne tabellen og tabell 3 foran er inklusive kjøre-/reisegodtgjørelse.

Fratrukket refusjon for sykelønn og fødselspermisjon, ble det brukt netto 221,5 mill kroner til

lønn- og sosiale utgifter i 2015, 1,1 mill kr lavere enn budsjettert. I forhold til 2014 er dette en

Årsmelding 2015

17

økning på 12,5 mill kr, eller 6 %. Går en bak tallene ser en at det er flere forhold som forklarer

resultatet:

Lønn fast ansatte økte med 4,9 mill. kr fra 2014, eller 3,3 %. Dvs det samme som i KS-

området på landsbasis. For 2015 var det budsjettert med inndragning av 5 stillinger.

Mindreforbruk i forhold til budsjett har hovedsakelig sammenheng at ledige stillinger ikke

ble besatt, jfr enhetenes meldinger. Dette forklarer også noe av merforbruket til vikarer og

annen lønn.

Vikarkostnadene ut over budsjett dekkes langt på vei – men ikke helt – av refusjon

sykelønn/fødsels-permisjon (som inntektsføres under Overføringer med krav til

motytelse).

Annen lønn. Merforbruket henger bl.a. sammen med utgifter til overtid (1,4 mill. kr), og

introduksjonsordningen (1,7 mill. kr).

Godtgjørelse politikere økte med 25 % fra 2014.

2015 var et år med negativt premieavvik, mens 2014 var et år med positivt premieavvik

(«fiktiv» inntekt). Premieavviket føres i driftsregnskapet med motpost i balansen under

omløpsmidler eller gjeld. Et positivt premieavvik blir året etter netto utgiftsført i sin

helhet. Denne regnskapsføringen av premieavviket gjør at premieavviket bør holdes

utenfor når en skal sammenligne regnskapstall og resultat for de enkelte år.

Pensjonspremie og premieavvik pensjon må ses under ett. Både premieavviket på

landsbasis og pensjonskostnadene ble redusert i 2015, og mer enn KS hadde regnet seg

fram til at den ville bli. Dvs at pensjonskostnadene til sammen ble 3,3 mill. kroner lavere

enn budsjettert. Dette utgjør et betydelig bidrag til kommunens positive regnskapsresultat

for 2015.

Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Her føres utgifter for varer og tjenester som benyttes i kommunal tjenesteproduksjon. Regnskapet

viser at det er brukt 50,9 mill kr, 4,8 mill. kr mer enn budsjettet på 46 mill. kr. Går en bak tallene

er det både mer- og mindreforbruk. Merforbruket har hovedsakelig sammenheng med

underbudsjettering, hvorav flere er gjengangere fra tidligere år og burde vært tatt med under.

De største merforbrukene finner vi bl.a. på:

Selvkostområdene (VARF-tjenestene), ca. 0,4 mill. kr mer enn budsjettert.

Matvarer/bevertning/annet forbruksmateriell, brukt ca1 mill. kr mer enn budsjettert.

(Tilsvarende som i 2014).

Skoleskyss, 1,8 mill. kr mer enn budsjettert, noe som henger sammen med at faktura som

gjaldt tidligere år først ble mottatt til betaling i 2015.

Annonseutgifter, 0,2 mill. kr (Tilsvarende som i 2014).

Reiseutgifter, 0,4 mill. kr (Tilsvarende som i 2014).

Forsikringer bygg/anlegg, 0,5 mill. kr.

Husleieutgifter, 1,9 mill. kr. På den annen side ble husleieinntektene 1 mill. kr høyere enn

budsjettert, slik at netto merutgift i forhold til budsjett ble på 0,9 mill. kr.

Avgifter/gebyrer/lisenser, 0,5 mill. kr (Tilsvarende som i 2014).

Leasing/leie av biler og utstyr, 0,4 mill. kr. (Tilsvarende som i 2014.)

Juridisk bistand, 0,3 mill. kr. (Overskridelse også i 2014.)

Kommunale veier – sommer- og vintervedlikehold, 0,5 mill. kr.

Mindreforbruket finner vi bl.a. på følgende områder:

Legeskyssbåt, 0,6 mill. kr.

Energikostnader, 0,3 mill. kr.

Kontingenter, inventar og utstyr, 0,5 mill. kr.

Vedlikehold anlegg og materialer til vedlikehold, 1,5 mill. kr.

Renhold og vaskeritjenester, 0,2 mill. kr.

Til tross for et mindreforbruk på ca. 1,5 mill. kr som følge av tiltak som ikke er gjennomført, er det

på artsgrupperingen «Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon» et

Årsmelding 2015

18

samlet merforbruk på 4,8 mill. kr i forhold til budsjett. I forhold til 2014 er det en utgiftsøkning på

2,9 mill. kr (6 %) innenfor denne artsgruppen, mye på grunn av underbudsjettering som går igjen

fra år til år.

Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon

Varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er utgifter kommunen har på

områder der tjenesteproduksjonen er satt bort til andre aktører. Samlede kostnader ble i 2015 på

19,8 mill. kr, vel 4,3 mill. kr mer enn budsjettert, men 2,3 mill. kr lavere enn i 2014.

Av merforbruk i forhold til budsjett kan nevnes:

Felles skole, 0,8 mill. kr.

Brannvern, 0,7 mill. kr (Dette er budsjettert på lønnsbudsjettet.)

Framflex (taxi til buss), 0,4 mill. kr.

Innleie fra vikarbyrå Aure sykehjem, 0,6 mill. kr (Dette er budsjettert på lønnsbudsjettet.)

Barnevernstjenester, 0,2 mill. kr.

Tilskudd lege- og fysioterapitjenestene 0,3 mill. kr.

Flyktningetjenesten, 0,6 mill. kr. Jfr. merinntekter under Andre statlige overføringer.

Kjøp av tjenester renovasjon viser en besparelse på 0,7 mill. kr i forhold til budsjett. Henger

sammen med at faktura for 2015 først er mottatt i 2016.

En del av merforbruket dekkes av brukerne (selvkosttjenestene), noe av økt statstilskudd, og noe

er regnskapsført på annen post enn det er budsjettert på. For mer detaljerte opplysninger visses det

til enhetenes rapporter.

Overføringsutgifter

Overføringsutgiftene beløp seg til vel 36 mill. kr, et overforbruk på 7 mill. kr i forhold til budsjett,

og 2,7 mill kr over fjoråret. Under «Overføringsutgifter» føres bl.a. Hemne og Hitras andel av

eiendomsskatten, driftstilskudd til kirken, sosialhjelp, tilskudd private barnehager (0,35 mill. kr

mer enn budsjett), tilskudd fra formannskapets tilskuddspost, hvorav 0,86 mill. kr gjelder

ordningen med etableringstilskudd. Videre føres kulturtilskudd, tilskudd Tjeldbergodden

Utvikling, Aure næringsforum, Toppidrettsveka, tilskudd kabelfergeprosjektet Solskjelsøya, støtte

over næringsfondet («merforbruk» på 1,8 mill. kr dekkes av fond), og momsutgift drift

(samlepost). Momsutgift drift er bokført med 4,5 mill. kr mer enn budsjettert. Dette dekkes

imidlertid i sin helhet over momsrefusjonen som inntektsføres under «Overføringer med krav til

motytelse». Merforbruk knyttet til renovasjonsordningen dekkes av brukerne.

Avskrivninger

Bruk av avskrivninger har først og fremst som siktemål å synliggjøre kostnadene ved bruk av

anleggsmidler i kommunal tjenesteproduksjon. Håndtering av anleggsmidler representerer i

praksis den viktigste forskjellen mellom det finansielt orienterte regnskapssystemet brukt i

kommunene, og det resultatorienterte regnskapssystemet benyttet i privat sektor. For å eliminere

kostnaden slik at avskrivningene ikke får resultatmessig virkning blir det ført en Motpost

avskrivninger før netto driftsresultat. Avskrivningene utgjorde 17,3 mill kroner i 2015.

3.7 Brutto driftsresultat (tabell 3, linje C)

Brutto driftsresultat ble på 3,4 mill. kr, og utgjør 0,9 % av driftsinntektene, mot 2,1 % i 2014. Som

nevnt tidligere er dette tallet vanskelig å forholde seg til da det også inneholder avskrivningene. Aure

bør nok i åra framover ha et høyere brutto driftsresultat enn det ble i 2015. Det er nødvendig fordi

Aure har høy lånegjeld å betjene, og at lånegjelden de kommende år er planlagt å øke betraktelig.

Driftsinntekter minus driftsutgifter gir brutto driftsresultat. Dette bør minimum være så høyt at det

dekker netto rente- og avdragskostnader (som i 2015 var på 16,6 mill. kr.) Brutto driftsresultat viser

hvor stor del av driftsinntektene som kan brukes til å dekke utgifter ut over ordinær drift, dvs. utgifter

til renter og avdrag, egenfinansiering av investeringer og avsetninger.

Årsmelding 2015

19

3.8 Netto kapitalutgifter (tabell 3, linje D)

Netto kapitalutgifter består av renter og avdrag som utgift, minus renteinntekter og utbytte som

inntekt. Samlet kom netto kapitalkostnader på 16,5, som er en økning på 1,3 mill. kr fra 2014, men1,7

mill. kr bedre enn budsjettert. Renteutgiftene i 2015 kom på 5,1 mill. kr, 1,1 mill. kr lavere enn justert

budsjett pr 2. tertial. I forhold til opprinnelig budsjett for 2015 faktisk en besparelsen på 2,5 mill. kr.

Renteinntektene, inkl. utbytte fra NEAS, ble 0,3 mill. kr høyere enn budsjett. I dag har kommunen

plassert relativt store beløp (fond) i bank. Den lave bankrenta gir seg også utslag på avtalt

innskuddsrente. Med en løpende lønns- og prisvekst (konsumprisindeks) på vel 3 % fører det til at

verdien av våre fond relativt sett faller i verdi. Det er derfor et spørsmål om alternativ plassering burde

ha vært vurdert – eventuelt for deler av porteføljen – og/eller nedbetaling av gjeld.

4,8 % av driftsinntektene (fratrukket Hemne/Hitras andel av eiendomsskatten) gikk i 2015 med til å

dekke kapitalutgiftene. Bto. kapitalkostnad pr innbygger økte til 5.660 kroner i 2015. En del av

kapitalkostnadene innen selvkostområdene blir dekt av brukerne gjennom avgifter, gebyrer og husleie.

Renter og avdrag (jfr. kap 3.11)

Da rentenivået for 2015 ble vurdert i budsjettgrunnlaget høsten 2014, ble det lagt til grunn Norges

Banks referansebane for styringsrenten (var da på 1,5 %), med påslag for usikkerhet og forventet

finansieringskostnad for kommuner. På denne bakgrunn ble det lagt til grunn en gjennomsnittlig

rentesats på gamle og nye lån på 2,75 %. I løpet av 2015 ble styringsrenten (NIBOR) satt ned

ytterligere og havnet til slutt på 0,75 %. Dette bidro til lavere innlånskostnader for kommunen enn

budsjettert. Kommunens lånegjeld har de senere år skutt i været. Til tross for dette har kommunens

renteutgifter pga det lave rentenivået ligget relativt stabilt.

I kommunens finansreglement sies det at minst 20 % av kommunenes lånegjeld skal være

fastrentelån. I forståelse med kommunestyret (budsjettbehandlingen) har kommunen den senere tid

likevel hatt flytende rente på sine innlån. Dette har bidratt til gunstige rentevilkår, med en

gjennomsnittlig lånerente på ca 2,0 %.

Selv med en historisk lav rente brukes en betydelig andel av driftsinntektene til å betale renter og

avdrag. Dette har sammenheng med at nykommunen er inne i en periode med et historisk høyt

investeringsnivå, noe som iflg. økononomiplana skal fortsette et par år til. Dette fører til at Aure

kommune vil komme høyt opp blant kommunene når det gjelder lånegjeld pr innbygger.

Siden en ikke kan påregne at kommunesektorens generelle inntekter reelt vil øke, blir det en stor

utfordring for kommunen framover å frigjøre midler fra drift til egenfinansiering av de planlagte

investeringene. Over tid må en ta høyde for at rentenivået stiger til et mer «normalt» nivå, slik

Norges Bank har prognosert.

3.9 Netto driftsresultat (tabell 3 linje E)

For Aure kommune utgjør netto driftsresultat i 2015 4,0 mill. kroner, eller 1,13 % av driftsinntektene.

Dette er det laveste netto driftsresultat siden 2008. Ifølge foreløpige KOSTRA-tall var

landsgjennomsnittet 2,8 % i 2015.

Netto driftsresultat kalles også overskudd til investeringer og avsetninger, og er det mest sentrale

begrepet på kommunenes økonomiske handlefrihet. Økonomisk handlefrihet kan beskrives som

kommunenes evne til å påta seg nye oppgaver eller utvide tjenestetilbudet uten å måtte redusere

eksisterende tilbud.

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at

kommunene fom. 2014 bør ha et netto driftsresultat på 1,75 % som nivå for økonomisk handlingsrom.

Årsmelding 2015

20

Tidligere 3 %, men satt ned pga. endrede regnskapsregler for føring av momskompensasjon fra

investeringer.

Tabell 5 Utviklingen i netto driftsresultat Tekst 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Driftsinntekter -276 442 -284 338 -314 286 -326 854 -342 829 -349 535 -357 924

Drifts- og finansutgifter 266 489 267 289 298 144 314 342 336 533 341 932 353 875

Mva.komp. til investeringer 1 409 10 017 9 527 3 718 3 075 822 880

Korr. nto. driftsresultat 5) -8 544 -7 032 -6 615 -8 794 -3 221 -6 781 -3 169

3.10 Bruk av netto driftsresultat, avsetninger, regnskapsmessig resultat (FG)

Netto driftsresultat – overskuddet – ble på 4,0 mill kr og er i hht. vedtak/forutsetninger disponert slik:

Bruk av fond (jfr. kap 3.12)

Til sammen er det brukt 14,2 mill. kroner av fond i 2015, hvorav bruk av det regnskapsmessige

mindreforbruket fra 2014 er på 9,6 mill. Av disposisjonsfondet har vi brukt knappe 1,5 mill. kr.

Av bundne fond er det brukt 3,2 mill. kr, hvorav 0,9 mill. kr på VAR-området, 0,14 mill. kr til

legetjenesten og 1,8 mill. kr av næringsfondet.

Avsetning til fond (jfr. kap 3.12)

Til sammen er det satt av 14,9 mill. kroner på fond, hvorav 9,6 mill. kr fra mindreforbruket i 2014-

regnskapet er avsatt til disposisjonsfondet (jfr. avsnittet ovenfor). Til bundne fond er det avsatt til

5)Tom. 2013 ble momskompensasjon fra investeringer ført som driftsinntekt. For at netto driftsresultat skal være sammenlignbart i perioden, har en i denne tabellen og i grafen trukket ut momskompensasjon som gjelder investeringer, samt egenkapitaltilskudd KLP. Får da litt andre tall – men mer korrekt - enn nto. driftsresultat i tabell 5.

-6 000

-4 000

-2 000

-

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Netto driftsresultat i årene 2006-2015(korrigert i forhold til overføringer til investeringsregnskapet)

Kilde: Aure kommunes årlige regnskap

Årsmelding 2015

21

sammen 4,5 mill. kr, hvorav 1,2 mill. kr til næringsfondet, vel 1,9 mill. kr gjelder øremerkede

statstilskudd og 0,9 mill. kroner avsatt VAR-området (selvkost).

Etter finansielle transaksjoner er gjennomført som vist foran, kommer regnskapet ut med et

regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 3,3 mill kroner, jfr. linje G i tabell 3.

3.11 Investeringsregnskapet

Til sammen ble det investert for 95,4 mill. kr i 2015. Revidert investeringsbudsjett var på 118 mill. kr.

Avviket har hovedsakelig sammenheng med at prosjekt som omsorgsboligene på Aure, og diverse

utbygginger av vassverket, er budsjettert i 2015, men fullføres i 2016. Investeringene er i all hovedsak

finansiert med opptak av lån, men resten er finansiert ved bruk av momskompensasjon (16 mill. kr.)

tilskudd til omsorgsboligprosjektet (31 mill. kr) og spillemidler (4,6 mill. kr).

Tabell 8 - Brutto investeringsutgifter 1.000 kr

2007 2008 2009 2010 2011 2012

2013

2014

2015

Til sammen

23 270 9 619 15 204 62 014 52 052 23 662 22 849 59 585 95 352 363 607

De største prosjektene i 2015 var fullføring av

barnehagene på Nordlandet og Steinhaugen

(16,8 mill. kr), omsorgsboliger på Aure (59,6

mill. kr), framføring av Steingeitvann til

Drageidet/Lesundområdet (12,1 mill. kr), og

asfaltering (1,6 mill. kr). For nærmere detaljer

vises det til regnskapet, samt rapporten fra

Tjenesteenhet Kommunalteknikk og eiendom i

kap. 15.6.

Kommunen har de siste årene fått gjennomført

flere store utbyggingsprosjekter. I økonomi-

planperioden 2016 – 2019 er det planlagt

ytterligere nye investeringstiltak for hele 90

mill. kr, hvorav 41 mill. kr i 2016. 24 nye omsorgsboliger på Aure ble tatt i bruk til jul 2015. Prislappen for hele prosjektet er på 80 mill kr. Med statstilskudd og husleie er prosjektet selvfinansierende.

3.12 Finansforvaltning

Lånegjeld Kommunens lånegjeld er nå kommet opp i 304,4 mill. kroner, en netto økning på hele 81. mill. kroner

i 2015, etter at det er betalt avdrag med 15 mill. kr.

Utviklingen i lånegjelden etter kommunesammenslåingen har vært slik:

Tabell 7

1.000 kr – pr 31.12 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Investeringslån 152 934 144 763 150 973 202 165 231 732 219 339 227 831 214 696 296 140

Startlån i Husbanken 11 700 8 393 7 594 4 767 4 346 3 608 3 070 8 819 8 295

Sum lån 164 634 153 156 158 567 206 932 236 078 222 947 230 901 223 515 304 435

Kommunegjeld pr innbygger var på kr 86.100 ved utgangen av 2015, en økning på kr 23.000,- fra

2014.

Årsmelding 2015

22

I budsjettet for 2016 er det planlagt å ta opp nye lån for inntil 30 mill. kroner til finansiering av nye

prosjekter.

En del av kommunens samlede gjeld har sammenheng med investeringer innen selvkostområdene

(bl.a. VAR-området). Renter og avdrag på slike lån dekkes av brukerne gjennom avgifter, gebyrer og

husleie.

Fom. regnskapsåret 2002 har det vært et krav at kommunens beregnede nåverdi av pensjons-

forpliktelsene skal synliggjøres i balansen, og fremstår i standard hovedoversikt som «lånegjeld» (se

regnskapet - oversikt balanse – vedlegg 3). I Aure kommunes regnskap for 2015 er pensjons-

forpliktelsene registrert som langsiktig gjeld med 502 mill. kr. Det er en økning på 10 mill. kr. fra

2014. Lånegjeld og pensjonsforpliktelser er bokført i balansen som langsiktig gjeld med til sammen

807 mill. kroner.

Pensjonsforpliktelsene er Aure kommunes forventede forpliktelser i forhold til utbetaling av pensjoner

«framover i tid». I balansen er også «Pensjonsmidler» ført opp som «Eiendel» (anleggsmidler) med

410 mill. kr. Dvs. at pensjonsforpliktelsene er vel 90 mill. kr høyere enn pensjonsmidlene. Når en tar

hensyn til pensjonsreguleringer og forventede lønnsøkninger, er det naturlig at pensjonsforpliktelser er

større enn pensjonsmidler.

Kapitalutgifter – renter og avdrag

Tabell 8 Rente- og avdragsutgifter

1.000 kr 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Renter, inkl. provisjoner

7 240 9 813 5 759 5 807 7 137 6 086 5 104 5 289 5 132

Avdrag 8 387 8 294 9 048 8 667 10 633 12 393 12 507 13 136 14 518

Sum kapitalkostnader

15 627 18 107 14 807 14 474 17 770 18 479 17 611 18 425 19 650

Låneopptakene i 2015 ble i all hovedsak først foretatt på slutten av året, slik at rente- og

avdragskostnadene for disse lånene i hovedsak først slår ut fra og med 2016.

-

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Utviklingen i lånegjeld 2008-2015(lånegjeld pr. 31.12.)

Kilde: Aure kommunes årlige regnskap

Investeringslån

Formidlingslån

Årsmelding 2015

23

1.000 kr (Renteutgifter – grønn farge)

En historisk gunstig renteutvikling har gjort at rentekostnadene ikke har økt i forhold til økningen i

lånegjelden. I 2008 var rentekostnaden bortimot dobbel så høy av 2015, mens lånegjelden bare var

nesten halvparten, jfr. tabellen og figuren foran. Spørsmålet er da hvor lenge denne situasjonen vil

vare.

På tross av en gunstig renteutvikling de seneste årene, er kommunes samlede finanskostnader økende.

Dette er også faste kostnader som en selv ikke kan påvirke i nevneverdig grad. Figuren nedenfor viser

Aure kommunes netto finanskostnader (renter og avdrag) i årene 2006-2015 når disse er korrigert for

rente- og avdragskompensasjon (kalkulatoriske kapitalkostnader) fra selvkostområdene:

-

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

16 000

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Rente- og avdragsutgifter 2008-2015(pr. 31.12.)

Kilde: Aure kommunes årlige regnskap

-

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

16 000

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Utviklingen i netto finansutgifter 2006-2015(korrigert for kompensasjon fra selvkost)

Kilde: Aure kommunes årlige regnskap

Årsmelding 2015

24

Figuren viser at vi fra 2016 og fram til 2015 har opplevd en økning i finansutgiftene på vel 10,0 mill.

kr. Kun kutt i de årlige driftsbudsjettene har gjort dette mulig. Et unormalt lavt rentenivå har bidratt til

å bremse effekten av et ekspansivt investeringsprogram de siste årene. Spørsmålet framover vil være

om man er nødt til å bremse noe på denne aktiviteten for å skape balanse i budsjettene. Vedtatt ØKPL

viser at vi har betydelige utfordringer i så måte fram i tid. Flere av de siste års investeringer er heller

ikke selvkostprosjekter, men en ren nettokostnad for kommunen. Vi kan nevne Aure Arena, Aure

sentralbane, samt barnehagene på Tustna og på Nordlandet.

Ubrukte lånemidler Regnskapet for 2015 viser at Aure kommune ved utgangen av året hadde ubrukte lånemidler

tilsvarende 27,4 millioner kroner. Av dette utgjorde ikke utlånte startlån 1,5 millioner kroner. Dette er

midler som er lånt opp i henholdt til vedtatt, og korrigert investeringsbudsjett, men som ennå ikke har

kommet til anvendelse. Hovedgrunnen til dette vil for det meste være at investeringsprosjekter har en

noe forsinket utbyggingstakt. En annen grunn kan være at prosjekter endte opp med en lavere kostnad

enn forutsatt. Dette er altså midler som for det meste er disponert fram i tid. Når det gjelder startlån,

har vi altså til rådighet 1,5 millioner kroner til videreutlån.

Egenkapital - fond Som vist i tabellen nedenfor sto det ved utgangen av året bortimot 75 mill. kroner på kommunens

forskjellige fonds, hvorav 50 mill. kr på disposisjonsfondet. Å kunne disponere en «buffer» i denne

størrelsesorden er meget positivt, og gjør oss i stand til å kunne øke egenfinansieringsgraden av

investeringer, samt møte svingninger i inntekts- og utgiftsforutsetningene på en bedre måte. Samtidig

er det viktig å tenke på dette som «engangspenger» som ikke kan brukes til varige driftstiltak.

I en tid der renteavkastning i bank er lavere enn inflasjonen, vil det for øvrig være en utfordring å

plassere og/eller benytte den ledige kapitalen slik at verdien ikke forringes.

Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at kommunene over

tid bør drive med et årlig netto driftsresultat (overskudd) på ca 1,75 %. Slike overskudd plasseres

vanligvis i fond.

Kommunens disposisjonsfond er frie midler som kan benyttes til formål innen både drift og

investering. Det er kommunestyret som vedtar bruk av disposisjonsfondet. Bruken av disposisjons-

fondet blir helst fastsatt i forbindelse med det årlige budsjettet, men kommunestyret kan også

bestemme bruk av disse midlene gjennom året ut over det som er vedtatt i opprinnelig budsjett.

Tidligere sektorvise fond (fond «øremerket» til tiltak i den enkelte enhet) er fra og med regnskapsåret

2014 slettet og lagt inn undere det generelle disposisjonsfondet. Disposisjonsfondet er i 2015 styrket

med overskuddet fra 2014 (9,6 mill. kr), mens det er brukt 1,5 mill. kr. Samlet disposisjonsfond pr.

31.12.2015 er på 50,2 mill. kr. Vel 15 mill. kroner av disposisjonsfondet gjelder foreløpig

«overskudd» av integrerings-/flyktningetilskuddet. Kommunestyret har vedtatt å bruke til sammen 11

mill. kroner av disposisjonsfondet til finansiering av investeringsprosjekter i 2016 og 2017.

Bundne driftsfond er midler som er øremerket bestemte formål innen den enkelte enhet. Det er den

enkelte enhet som vurderer bruk og avsetning av disse midlene til enhver tid. Øremerkede statlige eller

fylkeskommunale midler som tilføres kommunen til bestemte formål, eksempelvis knyttet til

barnehage, skole eller pleie/omsorg, vil ligge her. Videre vil tilskudd til bestemte prosjekt ligge under

disse fondene. En andel av denne porteføljen er knyttet til selvkosttjenestene (VAR). Bruk og

avsetning av disse fondene avstemmes mot årsregnskapet for VAR-områdene. Av bundne fond er det

brukt 3,2 mill. kr, mens det er avsatt 4,5 mill. kr, slik at det pr 31.12.2015 sto 19,0 mill. kr på fondet.

Ubundne investeringsfond er frie midler som skal benyttes til investeringsformål. Det er

kommunestyret som vedtar bruken av disse fondene.

Årsmelding 2015

25

Bundne investeringsfond er øremerkede midler som skal benyttes til bestemte/forutsatte

investeringsformål. Det er kommunestyret som vedtar bruken av disse fondene. Det er den enkelte

enhet som vurderer bruk og avsetning av disse midlene til enhver tid.

Bruk og avsetning til fond er kommentert i kap 3.10 «Bruk av netto driftsresultat, avsetninger,

regnskapsmessig resultat (FG)». Det kan settes opp følgende oversikt over bruttobeholdningen:

Tabell 9

Fond pr 31.12 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Disposisjonsfond 13 434 9 528 11 773 20 949 26 793 34 735 43 686 42 103 50 214

Bundne driftsfond 14 377 16 069 16 288 15 623 14 631 14 010 15 345 17 697 19 004

Ubundne investeringsf. 13 549 11 388 12 099 4 099 4 099 4 099 4 099 4 099 4 099

Bundne investeringsf. 2 896 1 146 1 886 637 859 733 872 872 1 539

Sum fond 44 256 38 131 42 046 41 308 46 382 53 568 64 002 64 771 74 856

Likviditet - til disposisjon i drift

Fra regnskapet kan vi hente følgende nøkkeltall for å vise hvor mye vi faktisk har av likvide midler til

disposisjon i den daglige driften av kommunen: (Tall i 1000 kr.)

Tekst Regnskap Regnskap

2015 2014

Bankinnskudd, kasse 112 268 75 488

Ubrukte lånemidler -27 435 -12 740

Bundne fond (drift/investering) -20 542 -18 568

Likviditet til disposisjon 64 291 44 180

Ubrukte lånemidler og bundne fond (til drift og investering) er disponerte midler som trekkes fra

bankinnskudd og kasse for å få en så riktig framstilling som mulig av kommunens likviditet.

-

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

1000 kr.

Utviklingen i kommunens fondsreserver i perioden 2007-2015Kilde: Aure kommunes årlige regnskap

Disposisjonsfond

Bundne driftsfond

Ubundne investeringsfond

Bundne investeringsfond

Årsmelding 2015

26

3.13 KOSTRA – nøkkeltall 2015 KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet.

Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunens:

Prioriteringer – viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål.

Dekningsgrader – viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet.

Produktivitet/enhetskostnader – viser kostnader/bruk i forhold til tjenesteproduksjonen.

I tabellen nedenfor har vi valgt å sammenligne oss med et par kommuner på vår størrelse, i tillegg til

SSB’s gruppe 3 (hvor Aure er med og er definert som liten kommuner med middels bundne kostnader

pr innbygger og høye frie disponible inntekter). Også historiske tall fra 2013 og 2014 er tatt med.

Tabell 10 - KOSTRA-tall (Ureviderte tall pr 18.03.2016)

Indikator Aure 2013

Aure 2014

Aure 2015

Hemne Ting-voll

Smøla M&R Gruppe

3

Innbyggertall pr 01.01 3 577 3 549 3 536 4 260 3 103 2 141

Finansielle nøkkeltall

Nto. dr.resultat i % av bto. dr.inntekter 1,8 2,2 1,2 1,8 0,8 0,3 2,1 2,9

Brutto driftsutgifter i kr pr innbygger 1) 91 851 89 864 95 006 80 068 85 829 100 485 74 643 95 881

Brutto driftsinntekter i kr pr innbygger 1) 95 200 99 673 101 008 79 640 89 004 100 761 76 604 98 085

Frie inntekter i kr. pr innbygger 61 062 63 559 64 434 51 508 58 487 60 285 50 302 57 770

Langsiktig gjeld i % av bto. driftsinntekter 201,3 - 200,6 192,4 262,6 217,5 216,3 220,2

Nto. lånegjeld i kr pr innb. 54 289 - 52 909 29 092 98 591 59 489 55 288 72 640

Prioritering

Barnehager – nto. dr.utg. pr innb. 1 – 5 år 122 497 132 349 147 550 148 381 136 922 118 212 132 810 138 290

Grunnskole – nto. dr.utg. pr innb. 6 -15 år 136 970 141 424 152 126 122 536 127 159 157 058 107 103 130 891

SFO– nto. dr.utg. pr innb. 6 - 9 år 5 467 6 789 7 763 9 461 357 6 940 2 905 6 301

Voksenopplæring – nto dr.utg pr innbygger 253 373 251 216 -1 087 - 236 135

Kommunehelsetjenesten – nto. dr.utg. pr innb. 4 242 4 432 4 198 2 707 2 317 4 577 2 357 3 794

Pleie- og omssorgstjen. – nto. dr.utg. pr. innb. 20 973 21 821 20 812 17 426 19 830 22 611 18 056 21 138

Pleie- og oms.tjen – nto. dr.utg. pr innb + 80 år 312 583 339 197 334 500 315 885 320 490 336 188 356 275 385 103

Sosialtjenesten – nto. dr.utg. pr innb. 20-66 år 1 705 1 365 1 674 2 650 2 581 1 673 - -

Barneverntjen. – nto. dr.utg. pr innb. 0-17 år 5 196 5 392 5 703 8 187 7 979 8 831 7 710 10 311

Administrasjon/styring- bto. dr.utg. pr innb.(120) 6 482 6 810 6 323 4 595 6 096 5 993 3 735 6 098

Politisk styring – bto dr.utg pr innb (100) 1 252 1 112 1 031 820 803 1 191 472 847

Kultursektoren – nto. dr.utg. pr. innb. 2 173 1 799 1 895 3 453 2 033 2 037 1 713 2 814

Musikk-/kulturskole – nto. dr.utg.pr innb. 6-15 år 3 494 3 638 4 010 5 603 5 142 5 133 3 094 4 233

Kirke – nto. dr.utg. pr innb. 947 899 929 888 1 183 1 041 646 946

Komm. eiend.drift – nto. dr.utg. pr innb 6 692 4 870 4 993 6 304 6 190 6 046 4 081 6 320

Tilrettelegg./bistand næringsl–nto dr.utg. pr innb 1 007 -337 1 452 -1 548 119 3 829 132 -281

Introduksjonsordningen – nto dr.utg pr innbygg. - - -395 253 878 -751 - -

Dekningsgrad

Andel barn 1-5 år med barnehageplass % 91,0 90,5 92,7 100,0 145,8 94,9 93,1 89,8

Andel skoleelever som får spesialundervisn.% 10,8 10,0 10,0 8,1 11,3 7,1 8,6 10,1

Andel innbyggere 6-9 år i SFO % 38,8 43,0 36,5 33,2 40,3 33,3 57,1 47,3

Legeårsverk pr 10.000 innbyggere 16,1 13,5 14,0 12,0 9,7 8,5 11,2 13,8

Fysioterapiårsverk pr 10.000 innbyggere 8,7 8,7 8,8 6,1 9,7 8,5 11,2 13,8

Pleie-/omsorgsinst – andel plasser i enerom % 94,7 94,7 94,7 100,0 100,0 88,2 92,1 93,0

Andel innb. 80 år og + som er beboere i inst.% 11,2 12,0 11,4 13,2 16,1 14,6 14,0 15,5

Andel sos.hjelpmottakere i alderen 20-66 år % 3,3 3,1 3,0 3,7 2,6 4,2 - -

Andel barn med barneverntiltak 0-17 år % 5,7 5,5 6,4 6,8 8,3 9,2 5,1 -

Komm. disp. boliger pr. 1000 innbyggere 28 28 35 27 26 21 22 28

Produktivitet/enhetskostnader

Brutto dr.utg. pr barn i komm. barnehage 166 826 173 119 188 557 188 248 110 812 153 064 173 927 179 362

Bto.dr.utg pr elev til grunnsk. inkl lokaler/skyss 137 543 136 767 148 687 126 624 121 136 147 311 107 361 134 208

Elever pr kommunal skole, gjennomsnitt 85 80 80 172 118 56 171 122

Gj.snittlig gruppestørrelse 1. – 4. årstrinn 8,8 7,4 8,9 12,7 10,6 9,3 12,5 10,1

Gj.snittlig gruppestørrelse 5. – 7. årstrinn 7,8 9,4 8,8 10,1 10,8 9,4 12,6 9,8

Gj.snittlig gruppestørrelse 8. – 10. årstrinn 9,6 9,3 7,7 12,8 13,5 11,7 14,0 11,2

Brutto dr.utg. pr hjemmetjenestebruker 179 765 192 328 197 729 121 161 107 912 157 467 254 668 222 961

Brutto dr.utg. pr. plass i institusjon 988 211 995 263 931 368 1 130 143

1 024200 853 944 967 818 1 054599

Brutto dr.utg. pr km kommunal vei - 48 469 47 947 84 847 73 677 81 486 100 174 88 690

Årsgebyr vann 1 492 1 536 1 584 4 721 4 766 4 450 3 338 3 293

Årsgebyr avløp 1 932 1 932 1 932 2 445 2 986 5 900 3 088 3 323

Årsmelding 2015

27

Indikator Aure 2013

Aure 2014

Aure 2015

Hemne Ting-voll

Smøla M&R Gruppe

3

Årsgebyr renovasjon 2 464 2 560 2 560 2 450 2 836 2 590 2 732 2 489

Jordbruksbedrifter – antall 103 93 90 97 91 66 - -

Jordbruksbedrifter med husdyr 88 84 81 85 78 61 - -

Jordbruksareal i drift - dekar 21 646 20 830 20 706 20 785 19 133 13 984 - -

Produktivt skogareal – dekar 196 950 196 950 196 950 176 682 166 582 1 180 - -

Kvalitetsindikatorer A H T S MR 3

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng 41,8 39,0 41,2 39,9 41,1 42,1 40,7 -

1) I disse tallene ligger for Aures vedkommende også andel eiendomsskatt som gjelder Hemne og Hitra. Dette

utgjorde i 2015 kr 2890 pr innbygger, som kan trekkes fra (både som inntekt og utgift).

Det er flere årsaker til forskjeller kommunene imellom. På flere tjenesteområder ligger Aure høyt når

det gjelder kostnad pr bruker eller pr innbygger. Aure er da også klassifisert som en kommune som i

2015 hadde et beregnet utgiftsbehov som ligger 15,8 % over landsgjennomsnittet (dyrere i drift),

noe som legges til grunn ved beregning av rammetilskuddet kommunen mottar. Som kompensasjon

for det ekstra utgiftsbehovet fikk Aure kommune 27,4 mill kr i 2015.

Behovsprofil Nedenstående behovsprofil kan bidra til å forklare en del av forskjellene kommunene imellom.

Tabell 11

Indikator Aure 2013

Aure 2014

Aure 2015

Hemne Tingvoll Smøla M&R Gr. 3 Landet u. Oslo

Befolkningsdata pr 31.12

Folkemengde i alt 3 577 3549 3536 4 260 3 103 2 141 - - -

Andel kvinner % 48,5 48,7 48,7 49,4 49,2 49,6 49,0 48,9 49,6

Andel menn % 51,5 51,3 51,3 50,6 50,8 50,4 51,0 51,1 50,4

Andel 0-åringer % 0,9 0,6 0,8 0,9 0,7 0,7 10,1 1,0 1,1

Andel 1-5 år % 4,7 4,8 4,3 5,4 4,9 4,6 5,7 5,2 5,9

Andel 6-15 år % 11,9 11,4 11,2 11,9 11,4 10,5 12,2 11,9 12,3

Andel 16-18 år % 3,8 4,2 4,5 4,3 4,1 3,8 4,0 3,9 3,9

Andel 19-24 år % 6,6 6,6 6,5 8,8 6,8 6,7 7,7 7,6 7,8

Andel 25-66 år % 53,1 52,8 52,4 50,2 51,5 53,6 53,3 52,9 54,1

Andel 67-79 år % 12,3 13,0 14,0 13,0 14,4 13,4 10,7 12,1 10,5

Andel 80 år og over % 6,7 6,6 6,2 5,5 6,2 6,7 5,1 5,5 4,4

Levekårsdata

Levendefødt pr 1000 innbyggere 8,7 6,2 8,8 8,7 7,1 7,0 10,5 9,8 10,8

Andel innvandrerbefolkning 9,2 9,7 10,7 6,7 9,6 10,0 11,9 10,7 13,9

Andel enslige 80 år og over % - - 137,3 122,6 131,2 137,5 125,3 132,5 127,8

Innflytting pr 1000 innbyggere o/oo 45,0 32,4 38,7 51,9 75,7 40,2 49,1 52,1 58,5

Utflytting pr 1000 innbyggere o/oo 41,7 37,8 38,7 48,6 69,0 34,6 45,4 48,3 53,0

Gj.sn. reisetid til kommunesentr. i min - 15,7 15,6 5,9 10,3 12,1 7,9 9,4 7,4

Andel som bor i tettsteder i % 18,5 18,0 18,3 58,8 32,1 - 70,2 50,6 76,0

Utgiftsbehov over landsgj.snittet i % 17,4 17,3 15,8 4,8 18,3 19,1 - - -

Et tettsted er iflg SSB definert som en samling hus der det bor minst 200 personer og avstanden

mellom husene ikke er lengre enn 50 meter. Av fylkets 36 kommuner er det bare 5 som har mindre

prosentvis andel av befolkningen som bor i tettsted enn Aure.

4 Medarbeidere

Aure kommune har ca 430 ansatte, deltidsstillinger medregnet. Det er en stor og kompleks

organisasjon med mye kompetanse – både realkompetanse og formell kompetanse.

Av de ansatte er det ca 90 som har passert 60 år. Disse fordeler seg på alle tjenesteområder.

Gjennomsnittsalderen er ca 48 år.

Årsmelding 2015

28

I et 10-årsperspektiv vil minst ca 100 medarbeidere gå av pga alder. I tillegg kommer behov for

ansatte som følge av befolkningsendring. Det er også en økende tendens til at dagens unge

arbeidstakere har langt flere jobbskifter enn tidligere og ikke nødvendigvis forblir i kommunens

tjeneste like lenge som tidligere generasjoner. Dette betyr at kommunens behov for å rekruttere

arbeidskraft er stort. Når man har rekruttert, er det også viktig å ha stort fokus på medarbeiderutvikling

for å beholde kompetansen.

Utviklingen går fort på mange av kommunenes tjenesteområder, og der er viktig at hver stilling

vurderes i lys av dette før utlysing. Alle tjenesteområder må jobbe med utførelsen av tjenestene, tenke

nytt og se mulighetene i ny teknologi.

Når kommunal sektor i framtida må skaffe seg mest mulig arbeidskraft, er det viktig å få de fleste

ansatte i hele stillinger. Arbeidet med å fylle opp deltidsstillinger er i gang, men det er fortsatt

potensiale til å ta ut mer.

Rekruttere og beholde er to sider av samme sak når vi går inn i en tid med mer konkurranse om

arbeidskraften. En kommunal rekrutteringsstrategi vil være rådgivende for vårt rekrutterings- og

personalforvaltningsarbeid framover. Dette krever fokus og systematisk arbeid med både rekruttering

og personalforvaltning.

Aure har ca 23 ledere. I trange økonomiske tider er det vanskelig å finne rom til lederutvikling og

lederoppfølging, men likevel er det nødvendig å ha stort fokus på ledelse framover. Gode, nærværende

og tydelige ledere kan gi mer fornøyde medarbeidere, økt tjenestekvalitet, mindre sykefravær og slik

sett bidra til at kommunens økonomi og omdømme bedres.

4.1 Omdømmebygging

Omdømme er bl.a. et uttrykk for hvordan et lokalsamfunn er og vil være. Et positivt omdømme er

avhengig av at det er samsvar mellom forventninger og de opplevelser man har.

Det er store forventninger til de kommunale tjenestene og det er ikke alltid at innbyggerne mener at

deres forventninger er oppfylt. Alle parter har ansvar for å gi gode, troverdige forklaringer p hvorfor

dette skjer.

I tillegg til denne dimensjonen er kommunenes ansatte viktige omdømmebyggere. Både npr de er i

kontakt med kommunenes tjenestemottakere og ikke minst når de omtaler arbeidsplassen sin.

Aure kommune har fremdeles en veg å gå når det gjelder holdninger og bevissthet blant alle ansatte i

forhold til dette. Dette gjelder både ledere og medarbeidere.

4.2 Kommunale årsverk

Produksjon av kommunale tjenester er personalkrevende. Som i de fleste kommuner i landet er også

Aure kommune den største arbeidsgiveren i kommunen. Kommunen er også en stor kvinnearbeids-

plass, ca 82 % av de ansatte er kvinner.

Tabell 12 Kommunale årsverk

Enhet Årsverk 31.12.11

Årsverk 31.12. 12

Årsverk 31.12.13

Årsverk 31.12.14

Årsverk 2. tertial-15

Endring 2014-15

Sentral ledelse og fellesfunksjoner 24,4 25,3 24,5 24,5 23,8 -0,7

Skolene 77,5 80,3 82,5 83,3 82,2 -1,1

Barnehagene 33,6 35,2 33,8 35,8 34,0 -1,8

Hjemmetj./habilitering og demens 68,8 68,3 68,6 69,9 68,6 -1,3

Sykehjemmene 44,7 44,7 43,5 43,6 43,7 0,1

Helse og familie/NAV 24,8 24,8 24,8 25,7 25,7 -

Kultur, plan og næring 16,6 16,3 16,3 16,0 15,4 -0,7

Kommunalteknikk og FDV Eiendom 33,0 33,0 33,33 35,4 35,4 -

Sum 323,4 327,9 327,3 334,2 328,7 -5,5

Årsmelding 2015

29

Oversikten ovenfor viser at vi fra 2012 til 2014 har hatt en økning i antall årsverk på 6,3.

Aktivitetsøkningen ligger hovedsakelig innen skole, hjemmetjeneste, helse/familie og FDV Eiendom.

Stikkord i denne sammenheng er spesialoppfølging av barn, voksenopplæring, barnehageutbygging,

barnevern, deltidsproblematikk, og kommunalt vedlikehold på bygg og anlegg. Fra 2014 og inn i 2015

har antall årsverk imidlertid gått ned med 5,5 årsverk, slik at vi nå nærmest ligger på samme nivå som

i 2012. Reduksjonen her ligger innen administrasjon, skole, barnehage, hjemmetjeneste og planarbeid

(kultur/plan/næring).

Vedtatt budsjett for 2016 innebærer inndragning av 7,1 årsverk og øking med 3,1 årsverk, dvs. en

netto reduksjon på 4 årsverk samlet sett.

4.3 Sykefravær

Tabell 13 – samlet sykefravær pr enhet og samlet

Enhet Hele 2010 Hele 2011 Hele 2012 Hele 2013 Hele 2014 Hele 2015

Fellestjenester 4,4 7,2 10,6 4,5 3,9 6,3

Skole 5 5,9 6,0 6,2 7,4 4,1

Barnehage 5,3 7,6 5,9 9,0 8,9 7,4

Hjemmetjenesten 6,3 8,2 7,6 6,4 9,0 12,4

Habilitering og demens 8,0 7,8 14,7 9,9 5,9 11,3

Sykehjem 5,3 7,6 12,9 10,7 10,4 9,4

NAV 13,8 5,6 2,2 10,2 8,5 0,3

Helse og familie 7,1 14,4 8,0 3,3 11,2 5,7

Kultur, plan og næring 3,6 4,0 3,2 6,4 12,3 5,4

Kommunalteknikk/eiendom 4,8 9,0 10,8 7,3 8,0 4,1

Samlet for hele kommunen 5,6 7,6 8,4 7,2 8,3 7,0

Tabell 14 – gruppering av sykefravær i forhold til lengde på fraværet Sykefravær i prosent Sykemelding Egenm. Sum

Samlet for hele kommunen 1-8 dg 9-16 dg 17-40 dg > = 41 dg 1-8 dg 2013

2012 0,4 0,4 0,9 5,7 0,8 8,4

2013 0,5 0,5 1,2 4,2 0,8 7,2

2014 1,4 0,6 1,2 5,1 - 8,3

2015 1,4 0,6 1,3 3,7 - 7,0

Tabellene gir en oversikt over egenmeldt og sykemeldt fravær i 2015, sammenlignet med tidligere år.

Et sykefravær på 7 % tilsvarer et daglig gjennomsnittlig fravær tilsvarende ca 23 årsverk, mot ca 27

årsverk i 2014.

Figuren til høyre viser samlet årlig sykefravær for hele kommunen årene 2007 – 2015. Statistikken

viser et gjennomsnittlig sykefravær i perioden på 7,7 %. 2015

endte på 7,0 %, faktisk det nest beste resultatet for perioden,

bare slått av året 2010 da fraværet var uvanlig lavt. En

nærmere gjennomgang av sykefraværet viser at en stor andel

skyldes langtids sykemeldinger og medisinske årsaksforhold

som ligger utenfor arbeidsgivers kontroll. I tillegg til muskel-

og skjelettlidelser utgjør lettere psykiske plager en stadig

økende fraværsårsak, i Aure så vel som resten av landet.

Langtidsfravær fører til refusjon av sykelønn og

fødselspenger fa NAV.

Som i kommunesektoren for øvrig er det slik at kvinner har

høyere sykefravær enn menn. Ved å analysere fraværstallene

finner man ingen sammenheng mellom stillingsstørrelse og sykefravær. Heller ikke finner man noen

sammenheng mellom alder og sykefravær. Det er fortsatt slik at tilstedeværende ledelse og

kontinuerlig fokus på ansatte – både de som er på jobb hver dag, og de som er sykemeldt – er en

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Sykefravær hele år 2007 - 2015

Årsmelding 2015

30

suksessfaktor for å redusere sykefraværet. Det jobbes godt med oppfølging av sykemeldte

arbeidstakere i alle enheter.

4.4 Skademeldinger

Arbeidsmiljølovens § 5-1 omhandler plikt til å registrere skader i jobbsammenheng. Skader registreres

på enheten, kopi sendes bedriftshelsetjenesten, hovedverneombud og personalkontoret, som eventuelt

videresender til rikstrygdeverket og forsikringsselskap. Det er viktig å ha gode rutiner for å registrere

skader og sykdommer som er arbeidsmiljørelatert. Dette for å sikre den enkelte arbeidstakers

trygderettigheter og for å skaffe verdifull informasjon som kan gjøre virksomheten i stand til å

forebygge skader på ansatte. Dialog mellom ansatte og leder for å finne gode, forebyggende tiltak, er

nødvendig.

Det ble i 2015 meldt 29 skader i kommunen (kilde KLP).

4.5 Arbeidsmiljøutvalget (AMU)

AMUs virksomhet reguleres av Arbeidsmiljølovens § 7-1 og 7-2, samt Forskrift om organisering,

ledelse og medvirkning (kapittel 3). AMU skal arbeide for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i

virksomheten. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet i virksomheten, og følge

nøye med på utviklingen av arbeidsmiljøet.

Utvalget består av 6 medlemmer, tre fra arbeidsgiver- og tre fra arbeidstakersiden. Fram til høsten

2015 har arbeidstakersiden hatt ledervervet. Utvalget har hatt 5 møter og behandlet 10 saker.

AMU deltok i 2015 på 40-timers HMS-kurs. HMS-dagen 2015 ble avlyst og utsatt il 2016, der tema

bl.a. vil være konflikthåndtering.

4.6 Bedriftshelsetjenesten

Ramme for samarbeidet mellom bedriftshelsetjenesten og Aure kommune er AML § 3-3, samt

forskrift om verne- og helsepersonale. Bedriftshelsetjenesten har som oppgave, foruten målrettet

helsemessig oppfølging for nærmere bestemte kategorier av tilsatte, å yte faglig bistand overfor

kommunens ledelse, AMU, AKAN-arbeid og attføringsarbeid – eksempelvis bistå ved kartlegging av

arbeidsmiljø, oppfølging av sykefravær, opplæring, utredning av arbeidsrelatert helserisiko e.l.

Aure kommune er tilsluttet Midtnorsk HMS-senter som leverandør av bedriftshelsetjeneste.

Kommunen gir bedriftshelsetjeneste til alle ansatte.

Bedriftshelsetjenesten utarbeider årlig en årsrapport og handlingsplan som vedtas av AMU.

Kommunen er inndelt i 14 verneområder med verneombud.

4.7 Kvalitetsarbeid - internkontroll

Kommunen opplever mange tilsyn fra ulike myndigheter. Det er nødvendig å ha et system som for å

fange opp avvik som skjer i tjenesteproduksjonen og de forbedringer som skjer. Dokumentasjon blir

stadig viktigere og mer sentralt i kommunenes forvaltning.

Det avvik- og kvalitetssystemet kommunen har brukt fra 2014 er levert av Compilo og brukes nå av

hele organisasjonen. Fortsatt gjenstår å bygge opp dokumentbibliotek, men superbrukere og

systemadministrator arbeider med saken.

Årsmelding 2015

31

Først og fremst brukes Compilo som et avvikshåndteringssystem. Totalt ble det meldt om 171 avvik i

2015. Avvikene behandles av nærmeste leder. Dersom avviket ikke behandles, går meldingen

automatisk til neste ledernivå.

4.8 Etikk

Etiske retningslinjer for Aure kommune ble vedtatt av kommunestyret i 2006. Andre retningslinjer

som berører etiske problemstillinger er å finne som vedlegg til Aure kommunes HMS-håndbok,

deriblant rutine for varsling av kritikkverdige forhold.

Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha

tillit til kommunen. Målet med de etiske retningslinjene er at alle kommuneansatte skal være seg dette

bevisst. Retningslinjene er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den

enkelte ansatte. De etiske retningslinjene gjelder også de folkevalgte.

4.9 Seniorpolitikk

Omtrent 20 ansatte har avtale om seniortiltak ved årsskiftet 2015/2016. Avtale om fortsatt å stå i

stilling etter 62 år utløser seniortillegg, enten i form av 5 dager fri, eller kompensasjon med lønn. De

fleste som har ordninger knyttet til seniorpolitikken, har benyttet anledningen til å ta ut fridager.

4.10 Likestilling

Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning skal i årsberetningen redegjøre for den

faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten.

Formannskapet er likestillingsutvalg. Som arbeidsgiver legges til grunn de krav som er stilt i

tilknytning til kommuneloven, arbeidsmiljøloven og likestillingsloven, hovedtariffavtalen (HTA), m.v.

Tabellene og beskrivelsen av tilstanden er beslutningsgrunnlag for politiske beslutninger knyttet til

likestilling.

De ansatte i Aure kommune er fordelt med ca 82 % kvinner og 18 % menn. Av alle i lederstilling i

kommunen (23) er 78 % kvinner og 22 % menn.

Årsmelding 2015

32

Tabell 15 - Kjønnsfordeling hele kommunen

Antall ansatte totalt (inkl. deltidsstillinger)

2015 2014 2013 2012

Antall menn 78 18,22 % 83 18,6 % 74 17,3 % 74 17,8 %

Antall kvinner 350 81,78 % 364 81,4 % 353 82,7 % 342 82,2 %

Total antall ansatte 428 100 % 447 100 % 427 100 % 416 100 %

Rådmannens ledergruppe (enhetsledere)

2015 2014 2013 2012

Antall menn 4 36 % 4 36 % 4 36 % 4 36 %

Antall kvinner 7 64 % 7 64 % 7 64 % 7 64 %

Sum 11 100 % 11 100 % 11 100 % 11 100 %

Ledergruppen i Aure kommune defineres til å være rådmannen og enhetslederne.

Tabell 16 - Kjønnsfordelt lønnsstatistikk

Gjennomsnittlig årsslønn 100 % stilling 2015 2014 2013 2012

Kvinner 457 214 463 952 Kr 436.203 Kr. 427.440,-

Menn 482 582 478 090 Kr 482.472 Kr. 454.425,-

Aure kommune skiller ikke lønnsmessig på mannlige og kvinnelige ledere. Aure kommune skiller

heller ikke på lønn mann / kvinne ved andre stillingstyper. Ulikt lønnsnivå mellom kvinner og menn

skyldes ulik alder, utdanning, arbeidserfaring og ulikt arbeidsområde. Som vist i tabell foran utgjør

kvinner vel 82 % av kommunens ansatte.

Tabell 17 – Stillingsstørrelse - deltid /heltid

Arbeidstid (fast og avtaler med stillingsprosent)

2015 2014 2013 2012

Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn

Antall ansatte med 100 % stilling 124 58 94 51 124 53 111 51

Antall ansatte i deltidsstillinger 226 20 270 32 229 24 231 23

Som følge av en lovendring gjeldende fra 01.01.13 skal deltidsansatte ansettelse i den stillingsbrøk de

faktisk har gått i siste 12 mnd. Arbeidsgiver tilstreber seg til enhver tid å gi utvidet stilling til

deltidsansatte jfr. HTA.

Gud, gi meg sjelefred til å godta de tingene jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de tingene jeg kan endre, og visdom til å se forskjellen. Frans av Assisi

Årsmelding 2015

33

5 Samfunn og livskvalitet

5.1 Befolkningsutvikling - alderssammensetning

Befolkningsendring, alderssammensetning og framskriving av befolkningsutviklingen på de enkelte

årstrinn er viktige rammebetingelser for prioritering av kommunens tjenester til innbyggerne.

Aure kommune hadde pr 1. januar 2016 totalt 3 536 innbyggere, en nedgang på 13 i løpet av 2015.

Tabell 18 – folketallsutviklingen etter kommunesammenslåingen 2006

År Folketall

pr 01.01 Fødte Døde

Fødselsover-

/undersk. Innflytting Utflytting

Netto

flytting

Folketalls-

endring

2006 3591 27 45 -18 101 160 -59 -76

2007 3515 23 42 -19 143 112 31 15

2008 3530 30 45 -15 125 130 -5 -22

2009 3508 37 29 8 137 154 -17 -6

2010 3502 31 44 -13 172 138 34 21

2011 3 523 21 46 -25 146 133 13 -12

2012 3 511 38 38 0 180 122 58 59

2013 3 570 31 36 -5 161 149 12 7

2014 3 577 22 31 -9 115 134 -19 -28

2015 3 549 31 44 -13 137 *) 137 0 -13

1. kv. 2016 3 536 6 5 1 32 21 11 12

*) Hvorav 28 innflyttere fra andre land.

Siden kommunesammenslåingen har folketallet gått ned med 55 personer. Fra 2010 til 2013 hadde

kommunen et innflyttingsoverskudd på 117 personer. De to siste åra er det 19 flere som har flyttet ut

enn inn av kommunen. Siden 2010 er det 65 flere døde enn det ble født. Det lave fødselstallet har bl.a.

sammenheng med at kommunen over lang tid har hatt lav kvinneandel i fertil alder, og at antall barn pr

kvinne både i Norge og Europa for øvrig ligger under 2 (reproduksjonsgrense). Som i de fleste andre

distriktskommuner henger folketallsøkningen sammen med at antall nye landsmenn øker.

Folketallsnedgangen har konsekvenser for kommunens inntekter både når det gjelder rammetilskuddet

og skatteinntektene (skatteutjevningen). Pr innbygger utgjør dette gjennomsnittlig ca kr 50.000

(beløpet varierer etter aldersgruppe). Dvs. at folketallsnedgangen har ført til en inntektssvikt på ca 2

mill kr de to siste årene.

5.2 Folketall etter alder og kjønn

Store deler av den kommunale tjenesteproduksjonen er rettet mot bestemte aldersgrupper, og den

demografiske utviklingen gir viktig informasjon om utviklingen i behovet for kommunale tjenester.

De viktigste målgruppene for kommunale tjenester er barn og unge 1-15 år, og innbyggere 67 år og

over. Endringer i alderssammensetningen kan utfordre flere sider ved disse tjenestene, både behovet

for kompetanse, fleksibiliteten i organiseringen og behovet for fysisk infrastruktur.

Tabell 19 – Folketall etter kjønn Pr 01.01.16 (pr 01.01.15 i parentes)

I alt 0 – 15 år 16 – 19 år 20 – 44 år 45 – 66 år Over 67 år

Menn 1815 (1 843) 292 (316) 98 (88) 495 (531) 595 (599) 335 (309)

Kvinner 1721 (1 734) 285 (310) 111 (91) 430 (457) 514 (506) 381 (370)

Av tabellen kan en spesielt merke seg misforholdet mellom antallet menn og kvinner i alderen 20-44.

Tendensen har i flere år vært at antallet kvinner går ned i denne aldersgruppen, noe som påvirker

fødselstallene (jfr. tabell 1). Også i aldersgruppen 0 – 15 år går folketallet ned og vil ha konsekvenser

for etterspørselen etter skole- og barnehageplasser.

Årsmelding 2015

34

Tabell 20 – Folketall etter alder

Alder 01.07. 2008

01.07. 2009

01.07. 2010

01.07. 2011

01.07. 2012

01.07. 2013

01.07. 2014

01.07. 2015

2020 SSB

2030 SSB

2040 SSB

Barnehage:

0-1 år *) 102 93 57 60 61 54 66 70 67

2-5 år *) 86 99 137 138 136 126 140 150 144

0-5 år 189 189 (188) (192) (194) (198) (197) (180) (206) (220) (211)

Grunnskole:

6-15 år 444 428 430 430 426 421 410 404 384 390 400

Studie-/yrkesaktiv periode:

16-22 år*) 298 290 299 316 320 323 304 275 279

23-66 år*) 1 951 1 956 1 951 1 947 1 946 1 932 1 995 1 974 1 898

16-66 år 2 272 2 243 (2 249) (2 246) (2 250) (2 263) (2266) (2 255) (2 299) (2 249) (2 177)

Pleie- og omsorg:

67-79 år 372 382 378 405 421 443 459 478 546 570 615

80-89 år 193 183 189 191 185 182 194 182 173 288 308

> 90 år 41 47 52 46 48 53 44 36 46 44 94

Sum: 3 511 3 472 3 486 3 510 3 524 3 560 3 570 3 535 3 654 3 761 3 805

*) Fom 2010 deler SSB befolkningen inn i flere aldersgrupper enn tidligere.

Statistisk Sentralbyrås prognoserte framskriving av folketallet – Middels nasjonal vekst alternativ

MMMM er fra 2014, og bygger på folketallsutviklingen 2010 – 2013. Dette var år Aure hadde økning

i folketallet, og framskrivingen gjenspeiler dette. Framskrivingen viser også at den beregnede

folketalssøkningen kommer fra innvandring.

Spesielt for de yngre aldersgrupper ser vi at SSB’s anslag fram til 2016 ligger over det det har blitt, der

folketallet i aldersgruppen 0-5 år (barnehagealder) har gått mye ned fra 2014 til 2015. Elever i

grunnskolealder fortsetter å gå noe ned og bli liggende på litt under 400 elever. (Dvs. nesten 100

mindre enn da kommunen ble slått sammen i 2006). Nedgangen er størst på ungdomstrinnet. Behovet

for institusjons- og hjemmetjenester har gått ned siste år, men vil øke mye etter 2020. Dette er forhold

en må ta hensyn til i kommuneplanleggingen.

Tabell 21 - Folketall 2006 – 2013 viser utviklingen i grunnkretsene (gamle skolekretser).

Krets 2006 2008 2010 2012 2015 Endring fra 2010

Grisvågøy/Lesund 233 258 225 219 236 11

Skarsøya 187 188 179 169 186 7

Kjørsvikbugen 188 174 198 201 216 18

Årvågsfjord/Stemshaug 253 247 232 214 219 -13

Vean/Aure 940 912 980 973 992 12

Vik/Todal 110 104 95 96 81 -14

Mjosundet/Ertvåg 197 209 199 211 217 18

Vågos/Ålmo 130 124 126 122 128 2

Straumsvik 189 192 174 185 192 18

Vingsternes/Høvik/Fuglvåg 110 111 134 136 135 1

Nord-Tustna 114 112 115 117 121 6

Gullstein/Knarvik 101 103 93 96 95 2

Leira 335 315 309 346 335 26

Sør-Tustna 414 408 399 387 364 -35

Hals 34 38 37 32 28 -9

Uoppgitt 56 35 7 7 4 -3

Sum 3 591 3 530 3 502 3 511 3 549 47

Etter 2010 har folketallet på Ertvågsøya økt med 39 til 672, størst økning i gml. Mjosundet skolekrets

(18) og Straumsvik (18). I nordbygda (inkl Grisvågøy/Lesund/Skarsøya og Årvågsfjord/-Stemshaug)

er økningen størst i Kjørsvikbugen (18) og Grisvågøy/Lesund (10). Aure sentrum fram til Vean har

hatt en økning på 12. I gml. Tustna kommune har folketallet gått ned med 10 til 943. Av kretsene har

Leira økt med 26, mens Sør-Tustna har hatt en nedgang på 35. Behovet for kommunale tjenester rundt

Årsmelding 2015

35

i kommunen svinger etter som alderssammensetningen endrer seg over tid. Mindre grendasamfunn

påvirkes ekstra sterkt av svingninger som går på inn- og utflytting, og perioder i livet der det samtidig

er flere par i «produktiv» alder i kretsen.

5.3 Samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap reguleres av Sivilbeskyttelsesloven og

Forskrift om kommunal beredskapsplikt. Forskriften sier blant annet at kommunen skal være forberedt

på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i en helhetlige risiko- og sårbarhets-

analyse utarbeide et beredskapsplanverk. Beredskapsplanen skal ifølge forskriften også øves en gang

minimum hvert andre år.

En overordnet ROS-analyse for Aure kommune har vært under arbeid siden senhøsten 2015, og ble

endelig vedtatt av kommunestyret i mars 2016. Dette dokumentet er nå utgangspunktet for en

pågående total revisjon av kommunens beredskapsplanverk, og legges også til grunn for kommunens

overordnede strategi og de enkelte enhetenes virksomhetsplaner for kommende budsjettår og

økonomiplanperiode. I Aure møtes kriseledelsen årlig for å gjennomgå beredskapsplanene, og for å

øve på håndtering av en uønsket hendelse, enten i egen regi eller i samarbeid med fylkesmannen.

Samhandlingsreformen Reformen har siden 2012 krevd stadig mer innsats i kommunalt folkehelsearbeid og en bedre

oppgavefordeling og samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.

Folkehelsearbeid Oversikt over folkehelsen og påvirkningsfaktorer bør benyttes som kunnskapsgrunnlag for

målsetninger i satsning på en god framtidig folkehelse i alle deler av planverket i kommunen.

Kommunen har opprettet stilling som folkehelsekoordinator for å bidra til nye og bedre prosesser så

dette blir ivaretatt i alle nivåer av organisasjonen. Stillingen har vært vakant siden medio 2015.

Oppgavefordeling kommune – sykehus Vesentlige forbedringer er gjort i samhandlingen siden 2012. Våre helsepersonell skal håndtere

meldinger, koordinere sammensatte tjenester, tilrettelegge individuelle tiltak, lære nye rutiner og

trygge brukere til å utnytte en fornuftig egeninnsats – en fortløpende kvalitetsutvikling har blitt

hverdagen i omsorgstjenestene.

Spesialisthelsetjenestens satsning på «pakkeforløp» eller «pasientforløp» knyttet til diagnoser fører til

at kommunen må tydeliggjøre sine roller i samarbeidet med dem. Det er nå særlig viktig å sikre en

hensiktsmessig dialog og styring av legetjenestene i kommunen som ledd i den videre

kvalitetsutviklingen.

Årsmelding 2015

36

TJENESTEENHETENES ÅRSMELDINGER

6 Sentral ledelse/fellesfunksjoner og politisk ledelse Enhetsleder Peder Hønsvik

Under dette tjenesteområde finner vi:

Politisk ledelse og styring, inkl. kontroll og revisjon.

Rådmannen med stab, økonomi-/personalavdeling, IKT-avdeling og servicekontor.

SKANSEN (interkommunalt digitalt arkivsamarbeid).

Driftstilskudd kirken (kirkelig fellesråd).

Stab- og støttefunksjonene skal sørge for å koordinere støttetjenestene i hele organisasjonen, og gi råd

og veiledning til hele organisasjonen. Dette for å skape mer helhet og likhet og bidra til å drive så

kostnadseffektivt som mulig. Dvs. at stab- og støttefunksjonene må tilpasses tjenesteproduksjons-

enhetenes behov. Alternativet er å desentralisere disse funksjonene ut på tjenestenivå.

6.1 Politisk ledelse

Beskrivelse av virksomheten

Området Politisk ledelse omfatter politisk ledelse (ordfører/varaordfører), styrer, råd og utvalg, valg og

revisjon/kontrollutvalg.

Sekretærfunksjonen for de politiske utvalgene, dvs. å betjene det faste politiske apparatet slik at de

folkevalgte kan utøve sine verv, er lagt til servicekontoret (kap. 6.5 bak). Det samme gjelder

valgavviklingen, dvs. å planlegge og gjennomføre valgene på vegne av den politiske ledelsen.

Høsten 2015 var det kommunestyrevalg og nytt kommunestyret trådte sammen til konstituerende møte

20. oktober. I løpet av høsten ble nye nemnder, utvalg og råd ble valgt, og nytt delegasjonsreglement

for de politiske organene og rådmannen ble vedtatt.

Tabell 22 Ressurser – økonomirapportering 1.000 kr

Tjenesteenhet Regnskap

2010 Regnskap

2011 Regnskap

2012 Regnskap

2013 Regnskap

2014 Regnskap

2015 Budsjett

2015 Avvik 2015

Ordfører/varaordfører 1 035 1 124 1 157 1 291 1 345 1 392 1 240 152

Kommunestyret 250 323 243 367 684 559 509 50

Formannskapet 405 407 576 1 000 1 471 895 1 055 -160

Boligtilskott nyetablerere 6 160 500 640 860 1 060 -200

Helse og oppvekstutvalget 57 67 95 131 70 98 123 -25

Kommuneutviklingsutvalget 177 141 189 163 185 160 189 -29

Administrasjonsutvalget 3 0 1 9 1 7 8 -1

Valg (annethvert år) 0 225 4 128 0 229 200 29

Revisjon/kontrollutvalg 548 579 526 467 780 436 559 -123

Overformynderiet 146 198 166 171 0 0 30 -30

Andre utvalg styrer og råd 186 115 169 278 183 327 216 111

Ungdomsrådet 19 63 56 16 22 44 50 -6

Eldrerådet 22 38 8 23 14 -15 15 -30

Råd for funksjonshemmede 11 4 18 12 3 12 18 -6

Sum politisk ledelse 2 861 3 285 3 368 4 555 5 398 5 004 5 272 -268

I tillegg kommer lønns- og driftsutgiftene i forbindelse med møtesekretariatvirksomheten som ikke er

med i oversikten foran da de regnskapsmessig er belastet servicekontoret.

6 I 2015 var det 11 nye som fikk etableringstilskudd slik at det pr 31.12.15 er 43 som er omfattet av ordningen, noe som binder opp 4,3 mill kr i tilskuddsperioden. Ordningen ble evaluert i 2015, og så godt som alle tilskuddsmottakerne ga uttrykk for at til skuddet ikke hadde vært avgjørende for bosetting i kommunen.

Årsmelding 2015

37

Tabell 23 Antall møter og behandlede saker (behandlede saker i parentes): Utvalg 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009

Kommunestyret 10 (85) 8 (84) 8 (85) 6 (96) 9 (55) 8 (69) 7 (82)

Formannskapet 18 (62) 18 (78) 16 (80) 15 (65) 15 (51) 17 (63) 14 (70)

Hovedutvalg helse og oppvekst 8 (23) 7 (19) 11 (33) 10 (40) 11 (39) 8 (39) 12 (33)

Hovedutvalg kommuneutvikling 12 (117) 11 (127) 11 (106) 12 (141) 12 (140) 14 (122) 13 (167)

En del av formannskapets møter avvikles i forkant av kommunestyremøtene. I tillegg behandlet

formannskapet 24 saker som næringsfondstyre.

Forklaring økonomisk avvik:

Tjenesteområdet Politisk ledelse har hatt et mindreforbruk på knappe 0,3 mill. kr i forhold til vedtatt

budsjett og ligger lavere enn 2014.

Mindreforbruk på område Revisjon/kontrollutvalg skyldes hovedsakelig kreditnota for tidligere år

(avregning 2013 og 2014).

Kostratall for 2015 viser at Aure kommune har relativt store utgifter til de formål som defineres som

«Politisk styring». Nedenstående oversikt viser Kostratall 2015 når det gjelder brutto driftsutgifter pr.

innbygger brukt på politisk styring i en del nabokommuner, fylket, og gruppe-3-kommuner

(kostrafunksjon 100):

Tabell 24 Kostra – politisk styring - kroner pr innbygger Indikator Aure Hemne Hitra Surnadal Averøy Eide Tingvol

l

Smøla M&R Gr. 3

Politisk styring – kr pr innb 1 031 820 961 667 584 651 803 1 191 472 847

6.2 Rådmannen med fagstab

Beskrivelse av virksomheten

Fagstabens viktigste oppgaver er å støtte opp under og initiere ulike oppdrag, og være rådmannens

saksbehandlere, rådgivere i strategiske spørsmål og ellers bistå rådmannen og enhetene. Det kan være

innen flere fagområder, men mer rettet mot overordnet ledelse og samordning av saker, og kan for

eksempel gjelde større og mindre rutineforbedringer, større analysearbeider, gjennomgang av

arbeidsprosesser – både med henblikk på effektivisering og bedre treffsikkerhet.

Fagstaben består, foruten rådmann, av rådgiver i full stilling og rådgiver i 37 % stilling (engasjement).

Tabell 25 Ressurser – økonomirapportering 1.000 kr

Ansvar Tjenesteenhet Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avvik

1000 Rådmannen 2 184 2 721 2 351 3 216 2 404 812

Forklaring på økonomisk avvik:

Et merforbruk på vel 0,8 mill. kr. skyldes i hovedsak ordningen Fram Flex (tidligere benevnt KID-

prosjektet). Her har Aure kommune en kostnad i 2015 på 0,4 millioner kroner. En del av kostnaden er

ment å dekkes av Møre og Romsdal Fylkeskommune, noe som imidlertid ikke er bokført i 2015-

regnskapet. Annet merforbruk er knyttet til juridisk bistand og konsulenttjenester.

6.3 Økonomiavdelingen

Beskrivelse av virksomheten

Økonomisk kontrollerfunksjon, budsjett, årsmelding, tertialrapporter, regnskap, lønn, finansiering,

fakturering, innfordring, rådgivning overfor enhetene, rapportering til eksterne myndigheter, andre

eksterne oppgaver og kemnerfunksjon (skatt). Utarbeiding av økonomiske analyser og prognoser. 6,1

årsverk.

Årsmelding 2015

38

Tabell 26 Ressurser – økonomirapportering 1.000 kr

Ansvar Tjenesteenhet Regnskap 2012

Regnskap 2013

Regnskap 2014

Regnskap 2015 Budsjett. 2015

Avvik

1110 Økonomiavdelingen 2 593 3 188 3 293 3 460 3 089 371

Forklaring på økonomisk avvik

Merforbruket skyldes noe differanse på lønn og pensjonskostnader (premieavvik), samt at fordelte

utgifter er justert ned. Dette er en beregning av utgifter avdelingen skal ha dekt gjennom selvkost. Nye

beregninger gjort i 2015 gjør at vi får en inntektssvikt her.

Viktige hendelser - resultatvurdering

Innføringen av LØP-prosjektet i regi av IKT ORKidè kom i gang fra høsten 2013. Et betydelig

grunnarbeid er gjort for å opprette systemet innenfor de respektive fagområdene. Deltakelse på en

del felles kursing gjennom IKT ORKidè. Lokal opplæring i egen regi. Arbeidet ble videreført i

2015 med implementering av flere moduler.

Det arbeides videre med prosjektet Skansen. Høsten 2010 ble det inngått kontrakt med firmaet

Geomatikk IKT AS for levering av programvare. Prosjektet kom i gang for fullt våren 2011.

Skansen har i 2012-2013 jobbet aktivt opp mot øvrige kommuner i ORKidè som ikke var med i

skansen-prosjektet opprinnelig. Dette har resultert i at både Tingvoll, Eide og nå Kristiansund

kommune er med i prosjektet. Første del av prosjektet (Skansen 1), dvs. uten Kristiansund

kommune, ble avsluttet høsten 2015. Videreføringen av prosjektet med Kristiansund kommune

(skansen 2) gjør at Skansenprosjektet vil gå i ytterligere 1,5-2 år. Avdelingen føler å ha et godt samarbeid med enhetene og enhetslederne. Dette er svært viktig i

forhold til den servicefunksjon og oppfølging som forventes. Et godt samarbeid med rådmannens

stab gjør arbeidet med budsjettprosessen, regnskap/årsmelding og tertialrapportering lettere.

Arbeidspress skaper imidlertid utfordringer i forhold til følge opp internt i enheten og på

avdelingsnivå.

HMS

Samlet for 2015 hadde økonomiavdelingen et sykefravær på 5,5 %, mot 1,9 % i 2014 og 3,4 % i 2013.

Sykefraværet har altså gått noe opp. Avdelingen sliter med en del langtidssykefravær. Oppfølging

skjer i h.h.t. kommunes rolle som IA-bedrift.

Utfordringer framover

Oppfølging og samarbeid i forhold til enheter, fellestjenester og rådmannens stab er også fokus i

årene framover. Videreutvikling av fellestjenester som en ressurs for enhetene må utvikles videre.

Oppfølging i forhold til innkjøpssamarbeidet.

Videre oppfølging i forhold til LØP-prosjektet i Orkidè (felles lønns- økonomi- og

personalsystem). Dette prosjektet er svært spennende og åpner muligheten for ytterligere

samarbeid og kompetanseheving i Orkidè-kommunene. En del nye prosesser/systemer vil på sikt

bidra til rasjonalisering av arbeidsprosessene i enhetene, men dette krever samtidig mer

tilrettelegging, oppfølging og etterkontroll fra økonomiavdelingens side. Mange av systemene vi

har gått inn i, er ikke nødvendigvis fullt ut utviklet fra leverandørens side når de innføres, noe som

i alle fall på kort sikt, medfører merarbeid for økonomi- og personalavdelingen med forplantning

videre ned i enhetene. På sikt, og med full utnyttelse av systemene, er dette likevel ment å gi en

rasjonaliseringsgevinst samlet for kommunene.

Årsmelding 2015

39

6.4 Personalavdelingen

Beskrivelse av virksomheten

Personalavdelingen er en stab-/støtteenhet med ansvar for å yte støtte for linjeledelsen (strategisk

ledelse og enhetslederne). Avdelingen består av 2,4 årsverk og er samlokalisert med

økonomiavdelingen. Ansvarsområdene har i hovedsak vært: Personalforvaltning, personal- og

organisasjonsutvikling, overordna HMS arbeid, saksbehandling og sekretariat for AMU,

attføringsutvalg/dialogmøter, ADMU, lokale forhandlinger og møter mellom rådmannen og

hovedtillitsvalgte. Personalforsikringer og pensjon.

Tabell 27 Ressurser – økonomirapportering 1.000 kr

Ansvar Tjenesteenhet Regnskap

2012 Regnskap

2013 Regnskap

2014 Regnskap

2015 Budsjett

2015 Avvik

1120 Personal – drift egen avdeling 1 138 1 348 1 622 1 670 1 733 -64

1121 Personal – fellesdrift hele komm.

1 515 1 363 1 854 1 967 2 340 -373

Sum 2 653 2 711 3 476 3 637 4 073 -436

Forklaring på økonomisk avvik

Mindreforbruket skyldes først og fremst noe lavere kostnader knyttet til lærlingeordningen og lavere

aktivitet innen fellesdrift (kurs m.v.) enn forventet i budsjettet. Det er også mindre forbruk av overtid

enn opprinnelig budsjettert.

Viktige hendelser – resultatvurdering

Avdelingen føler å ha et godt samarbeid med enhetene og enhetslederne.

Innføringen av LØP-prosjektet i regi av IKT ORKidè kom i gang fra høsten 2013. Et betydelig

grunnarbeid er gjort for å opprette systemet innenfor de respektive fagområdene. Deltakelse på en

del felles kursing gjennom IKT ORKidè. Lokal opplæring i egen regi. Arbeidet er videreført i

2015 med implementering av nye moduler (bl.a. reiseregning).

HMS

Samlet for 2015 hadde personalavdelingen et sykefravær på 1,4 %, mot 1,8 % i 2014. Sykefraværet

holder seg lavt stabilt.

Høsten 2015 var det oppstart med bevegelesegruppetrening med psykomotorisk fysioterapeut for

kommunalt ansatte. Det var da et prosjekt med støtte fra NAV arbeidslivssenter. Dette var vellykket

og tiltaket blir videreført i 2016. I tillegg ble ansatte tilbudt trening i Aure Arena med fysioterapeut fra

Bedriftshelsetjenesten. Antall deltakere varierte fra ca. 10 til 25.

Våren 2015 ble det avholdt seminar med Ståle Einarsen - professor i arbeids- og organisasjons-

psykologi. Tema for seminaret var "trivsel og mistrivsel på jobb - arbeidsmiljøloven som rettesnor".

Seminaret var tilbudt alle ansatte med veldig godt oppmøte. Ledere, tillitsvalgte og verneombud hadde

senere 1 dags oppfølgingskurs spesielt rettet mot konflikthåndtering.

Utfordringer framover

Oppfølging og samarbeid i forhold til enhetene og enhetslederne er i fokus også i årene framover.

Fortsatt utvikling av Visma og implementering av moduler.

6.5 Servicekontor

Beskrivelse av virksomheten

Servicekontoret er lokalisert på rådhuset og har åpent 5 dg/uka. Servicekontoret på Gullstein ble lagt

ned 1.juli 2015. Servicekontoret utfører tjenester internt og ekstern, internt i hovedsak post-

/arkivtjenester, møtesekretariat for alle politiske utvalg, systemansvar for Ephorte og eksternt i

hovedsak betjening av publikum på sentralbord og skranketjeneste samt informasjon gjennom

Årsmelding 2015

40

hjemmesiden og sosiale medier. Servicekontoret var også ansvarlig for gjennomføring av kommune-

og fylkestingsvalg i 2015 og hadde forhåndsstemmemottak.

Servicekontoret har hjemmel for 6,3 årsverk. I 2015 var kontoret bemannet med 6,1 årsverk.

0,8 av årsverkene er for tiden ansatt midlertidig ved Skansen prosjektet. Det er benyttet vikariater ved

servicekontoret for personene i disse stillingene.

Servicekontoret har to avdelinger; Aure rådhus åpent 5 dg/uka og Gullstein åpent 3 dg/uka.

Servicekontoret utfører tjenester internt og eksternt,- internt i hovedsak post-/arkivtjenester,

møtesekretariat for alle politiske utvalg, systemansvar for ePhorte og eksternt i hovedsak betjening av

publikum i sentralbord og skranke og informasjon gjennom hjemmeside. Servicekontoret bemannes i

dag med 6,8 årsverk.

Tabell 28 Ressurser – økonomirapportering 1.000 kr

Ansvar Tjenesteenhet Regnskap

2012 Regnskap

2013 Regnskap

2014 Regnskap

2015 Rev. bud

2015 Avvik

1130 Egen drift 3 236 3 599 3 545 3 452 3 775 -323

1130 Felles drift 1 304 1 675 1 293 1 290 1 522 -232

Sum 4 540 5 274 4 838 4 742 5 297 -555

Forklaring på økonomisk avvik

Det positive avviket skyldes i hovedsak noe høyere inntekter fra selvkostområdene. Dette er en

beregning av utgifter avdelingen skal ha dekt gjennom selvkost. Nye beregninger gjort i 2015 gjør at

vi får en inntektsøkning på denne avdelingen.

Viktige hendelser - resultatvurdering

Servicekontoret på Tustna ble nedlagt 1.juni 2015. 50% stillingsressurs tilknyttet kontoret er

fjernet ved naturlig avgang.

HMS

Sykefraværet for 2015 er 4,0 % noe som er en økning fra 2014 (2,6%). Det er korttidsfraværet som

øker. Sykefraværet følges opp etter IA-rutinene.

Det ble ikke gjennomført medarbeidersamtaler ved servicekontoret i 2015.

Utfordringer framover

Statsarkivet stiller krav om oppbevaring av eldre og avsluttet arkiv. Lokalene på Aure Rådhus

oppfyller pr i dag ikke disse kravene. Det er vurdert som mest hensiktsmessig å få avlevert disse

arkivene til Ika Møre og Romsdal. Men det vil kreves ressurser for å få ryddet de kommunale

arkivene som er lokalisert på rådhuset og ved andre lokaliteter for å kunne gjøre denne

avleveringen IKA Møre og Romsdal.

Digitalisering og bruk av selvbetjeningsløsninger er viktige begreper for servicekontoret og

kommunen fremover. Det stilles fortløpende større krav til kompetanse på dette området.

Ressurser til denne satsingen må prioriteres.

6.6 IKT

Beskrivelse av virksomheten

IKT-avdelinga er en del av fellestjenestene. Avdelinga skal være en direkte støtte for linjeledelsen

(strategisk ledelse og enhetslederne). Avdelingen hadde i 2015, 2,2 årsverk. Ansvarsoppgavene er i

hovedsak: Drift og vedlikehold av servere, arbeidsstasjoner og andre nettverkskomponenter.

Planlegging og oppfølging av eksisterende og nye IKT-systemer og tilhørende avtaler. Teknisk drift

og vedlikehold telefoni. Oppgraderinger og teknisk vedlikehold av fagsystemer og annen

programvare. Vedlikehold av brukerdatabase i intern-nettet og på mail-server. Oppfølging av IKT-

samarbeidet i Orkidé. Intern teknisk support, veiledning og opplæring. Driftsovervåkning av intern og

ekstern elektronisk kommunikasjon. Innkjøp av IKT-utstyr. IKT-sikkerhet. Utarbeide planer og

rutiner. Håndtering av backup og risikovurdering.

Årsmelding 2015

41

Tabell 29 Ressurser – økonomirapportering 1.000 kr Ansvar Tjenesteenhet Regnskap

2012 Regnskap

2013 Regnskap

2014 Regnskap 2015 Budsjett.

2015 Avvik

12* Sum IKT 4 528 4 698 4 850 5 638 5 852 -214

Forklaring på økonomisk avvik

Økning på ca 1 mill. kr i budsjett og regnskap fra 2014 til 2015 skyldes at investeringsprosjekt 10702

(utskifting av IT-utstyr) delvis er overført til drift etter krav fra revisjonen. Driftsbudsjettet for 2015

ble i økonomimeldingen for 2. tertial 2016 derfor økt med 0,9 millioner kroner. Det er utskifting av

PCer, printere o.l som nå skal belastes drift. Mindreforbruket på vel 0,2 millioner kroner skyldes noe

lavere driftsutgifter enn budsjettert.

Viktige hendelser – resultatvurdering

IKT-systemene har vært rimelig stabile i 2015. Av viktige hendelser kan nevnes:

Nett brett barnehage ferdigstilt

Klargjort ca 40 nye PCer til elever 7. klasse ungdomsskoler

Ny backupløsning er på plass

Startet arbeidet med å implementere IKT-Orkide sin felles SCCM-løsning (PC-oppdatering og

tanking)

Orkidé-samarbeidet:

Digitalisering Skansen

Innføring av felles oppvekstsystem – prosjekt i gang, innføring 2. halvår 2015

Innføring av felles kvalitetssystem – Kvalitetslosen valgt, prosjekt avsluttes 2015

Plan- og byggesaksportal – kobling mot ephorte gjenstår

Meldingsutbredelse (KOMUT)

LØP –løsning er levert, men ikke alle moduler er tatt i bruk

Felles pleie- og omsorgsløsning (forprosjekt avsluttet 2014)

Barnehageløftet – utviklingsprosjekt for barnehagesektoren, videreføres i 2015

Svarut – digitalisering av tjenester mot publikum og næringsliv, prosjekt i gang.

Felles HSPro

PC-håndtering

Felles barnevern

HMS

Avdelingen hadde 10,1 % sykefravær i 2015. Dette skyldes i det vesentlige langtidssykemelding.

Utfordringer framover

I stikkords form kan nevnes:

Oppgradering av virtuell serverløsning (VmWare)

Skifte ut et par gjenstående 2003-servere (Supportstopp på Win server 2003 høst 2015)

Utarbeide Informasjons sikkerhetsplan (IS-plan)

Opprettholde supportnivå med et stadig økende antall ”arbeidsstasjoner” i drift, spesielt har det

vært en sterk økning av antall mobile enheter.

Utvidelse og forbedring av internt trådløsnett

Gjennomgang av intern telefoniløsning (Oppgradering? Leasing av servere?)

Investeringsprosjekter IKT 2015 Tall i 1.000 kr

Brutto utgifter inkl. m.v.a, tusen kroner

Rev budsj.

2015

Regnskap

2015 Prosjektnr.

Merknad

1 Utskifting eget IKT-utstyr 450 407 10702 Sluttført

3 IKT- utstyr skole, elever 185 190 11301 Sluttført

4 Orkide, diverse prosjekter 312 271 11003 Sluttført

5 Orkide, LØP 0 (192) 11203 Sluttført

6 Nettbrett Barnehager 48 42 11402 Sluttført

Sum 995 718

Årsmelding 2015

42

6.7 Skansen

Beskrivelse av virksomheten

Skansen er et prosjekt initiert av ORKidè, der Aure kommune er vertskommune med arbeidsgiver-

ansvar. Prosjektet gjelder digitalisering av kommunenes eiendomsarkiv. 10 kommuner deltok i det

opprinnelige prosjektet (Averøya, Rindal, Smøla, Halsa, Fræna, Nesset, Gjemnes, Surnadal, Sunndal

og Aure). Fra 2013 kom kommunene Tingvoll og Eide med. Fra ettersommeren 2015 sluttet også

Kristiansund kommune seg til prosjektet. Dette vil trolig medføre en utvidet prosjektperiode med 2-3

år. Prosjektet startet reelt høsten 2010. Prosjektet rår over 3 årsverk fordelt på fire ansatte, hvorav en

driftsleder.

Kostnadene fordeles mellom samarbeidskommunene etter en fastsatt fordelingsnøkkel. Aure

kommune får inntekter fra prosjektet i form av husleie, dekking av strøm og renhold.

Tabell 30 Ressurser - økonomisk resultat 1.000 kr

Ansvar Tjenesteenhet Regnskap

2012 Regnskap

2013 Regnskap

2014 Regnskap

2015 Budsjett

2015 Avvik

13* Skansen – Orkide+ lokal 338 9 -61 187 63 124

Forklaring på økonomisk avvik Selve Skansen-prosjektet har et negativt avvik på kr. 99.000,-. Dette er i hovedsak effekt av

premieavviket i 2015. Det vil bli foretatt en avstemming i forbindelse med refusjonskravet til ORKidè

i 2016.

6.8 Kirken (Kirkelig fellesråd)

Beskrivelse av virksomheten

Kirken har fom. 1997 vært skilt ut fra kommunal virksomhet, og er en egen juridisk enhet. Det er nå

Aure Kyrkjelege Fellesråd som har ansvar for å ivareta administrative og økonomiske oppgaver for de

tre sokna i kommunen, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomheten, samt har ansvar for

drift og vedlikehold av kirkene og kirkegårdene. Fellesrådet er arbeidsgiver for de tilsatte i kirka,

utenom soknepresten.

Kommunene har etter nærmere bestemmelser i kirkeloven ansvar og plikt til å gi bevilgning til drift og

vedlikehold av kirkene og gravplassene. I tillegg har kommunen tatt på seg oppgaver for kirka i hht.

en tjenesteytingsavtale, som bl.a omfatter gratis husleie, forsikringer, snøbrøyting, m.v. Verdien av

denne avtalen utgjorde i 2015 kr 243.000.

Tabell 31 Ressurser – økonomirapportering 1.000 kr

Ansvar Tjenesteenhet Regnskap

2012 Regnskap

2013 Regnskap

2014 Regnskap

2015 Budsjett

2015 Avvik

1410 Kirkelig fellesråd 3 353 3 353 3 296 3 337 3 614 -277

Under budsjettkapitlet Kirken føres også kommunenes lovpålagte tilskudd til medlemmer av andre

trossamfunn. Dette utgjorde kr. 96.000,- i 2015.

Hovedårsaken til budsjettavviket er at verdien av tjenesteytingsavtalen ikke er bokført.

Kirkelig fellesråd avgir egen årsmelding.

Årsmelding 2015

43

7 Tjenesteenhet skole Enhetsleder Eva Berg

7.1 Beskrivelse av virksomheten

Grunnskole: Drives etter opplæringsloven. Enheten består av 5 grunnskoler, to av dem med

ungdomstrinn.

Voksenopplæring: Drives etter opplæringsloven og introduksjonsloven. Undervisning i norsk og

samfunnskunnskap for minoritetsspråklige voksne, grunnskoleopplæring og spesialundervisning for

voksne.

Tabell 32 Elevtall og årsverk skoleåret 2015/2016 (GSI, 01.10.15)

Skole Antall elever

Årsverk ped. personale

Årsverk fagarb / ass (skole og SFO)

Årsverk merk. personale

Årsverk adm.

ABUS 253 35,19 6,00 0,50 2,12

Leira 34 4,71 1,32 0,00 0,60

Nordlandet 18 2,49 1,47 0,00 0,50

Straumsvik 34 5,22 1,35 0,00 0,60

Sør-Tustna 61 10,08 0,25 0,20 1,00

AVOKS 35 3,80 0,00 0,00 0,60

Sum 451 61,49 10,29 0,70 5,42

Tabell 33 Elevtallsutvikling:

Skole 2015/2016 2016/2017 2017/2018 2018/2019 2019/2020

ABUS 253 238 228 230 220

Leira 34 34 28 28 26

Nordlandet 18 23 22 17 20

Straumsvik 34 36 31 33 33

Sør-Tustna 61 61 58 58 56

Sum 400 392 367 366 355

7.2 Ressurser – økonomirapportering Tabell 34 1.000 kr

Ansvar

Ansvar (tekst) Regnskap

2012 Regnskap

2013 Regnskap

2014 Regnskap

2015 Rev.bud.

2015 Avvik

2000 Felles skole 5 248 5 303 5 175 7 651 5 184 2 467

2010 Nordlandet skole 1 386 1 581 2 019 2 338 2 730 -392

2020 Aure barne- og ungdomsskole 23 063 25 539 26 179 26 293 26 808 -515

2030 Straumsvik skole 3 847 3 889 3 954 4 093 4 248 -155

2040 Leira skole 4 015 4 154 4 246 4 219 4 354 -135

2050 Sør-Tustna skole 8 519 8 793 8 955 8 917 9 039 -122

2090 Voksenopplæringen 1 062 1 071 1 579 926 1 330 -404

Sum 47 140 50 330 52 107 54 437 53 693 744

Enheten har et samlet merforbruk på kr 744.000. Mesteparten av dette merforbruket er på skoleskyss.

7.3 Viktige hendelser - Resultatvurdering

Rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i skolene: Tiltakene som ble vedtatt ser ut til å ha en

positiv virkning. Skoleåret 2015/2016 fikk vi rekruttert flere kvalifiserte lærere til kommunen. Vi

har likevel problemer med å skaffe tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft til alle skolene våre. Vi

erfarer at det er særlig vanskelig å rekruttere lærere med grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn.

Videreutdanning av lærere: Stortinget vedtok innstramminger av unntaksordningen for krav til

undervisningskompetanse for lærere fra 1.8.2015. Dette innebærer at i tillegg til å oppfylle

kravene til tilsetting, skal lærere på barnetrinnet som hovedregel oppfylle kravet om minst 30

studiepoeng for å undervise i fagene norsk/samisk/norsk tegnspråk, matematikk og engelsk. På

ungdomstrinnet må lærere som hovedregel ha minst 60 relevante studiepoeng for å undervise i de

samme fagene. For lærere godkjent etter 1.1.2014 gjelder krav om 30 relevante studiepoeng også i

Årsmelding 2015

44

de øvrige fagene på ungdomstrinnet. I forarbeidet til lovendringen går det fram at departementet

regner med at det vil ta 10 år før man når målet om at alle skal ha formell kompetanse i

undervisningsfagene. Dette innebærer at skoleeier i enda større grad må planlegge strategisk for

skolenes kompetansebehov framover i tid, og sørge for å rekruttere den riktige kompetansen. I

kompetanseplanen for grunnskolen i Aure kommune er det en målsetting at kommunen skal ha tre

lærere på videreutdanning hvert år. I tillegg til videreutdanning i fag, er det også viktig å prioritere

videreutdanning i skoleledelse. Skoleåret 2015/2016 tar fire lærere videreutdanning i norsk,

matematikk, engelsk og rådgivning. I tillegg tar to skoleledere rektorutdanning.

Vurdering for læring: Aure kommune deltar i pulje 5 i den nasjonale satsingen Vurdering for

læring sammen med de andre kommunene på Nordmøre. Dette prosjektet omfatter alle skolene i

kommunen. Bakgrunnen for prosjektet er ny vurderingsforskrift i 2009 som pålegger skolene å

vektlegge formativ vurdering. Målet med prosjektet er å utvikle en felles vurderingskultur i

skolene som har læring som mål. Prosjektperioden avsluttes våren 2016, men arbeidet med å

implementere de nye praksisene vil erfaringsmessig ta mye lenger tid.

Læringsmiljø og resultater

Når det gjelder kartlegging av elevenes læringsmiljø, resultater nasjonale prøver og

avgangskarakterer, så vises det til tilstandsrapport for grunnskolen i Aure for skoleåret 2015/2016

som vil bli lagt fram for kommunestyret høsten 2016.

7.4 HMS

Tabell 35 Sykefravær:

2012 2013 2014 2015

6,0 % 6,2 % 7,4 % 4,1 %

Sykemeldte blir fulgt opp i tråd med retningslinjene i IA

Tilrettelegging for sykemeldte med oppfølgingsplan

Det er gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte

Vernerunder blir gjennomført i samsvar med årshjul for HMS-arbeid ved skolene.

Alle skolene har tatt i bruk kvalitetssystemet Kvalitetslosen.

7.5 Utfordringer framover

Nedgang i elevtallet: Framskrivingen av elevtallet er basert på en kartlegging av antall barn i

kommunen i de ulike aldergruppene i dag. Framskrivingen viser en nedgang i elevtallet over en

tiårsperiode (2010/11 – 2020/21) på 104 elever. Nå vet vi at dette bildet vil endre seg som følge

av til- og fraflytting. Likevel er det helt klart en tendens som viser at elevtallet går ned.

Rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i skolen: Til tross for gode rekrutteringstiltak for

lærere, ser vi at vi har problemer med å rekruttere lærere med ønsket kompetanse. Pr i dag

mangler vi lærere med kompetanse på småskoletrinnet. Vi vil også ha utfordringer med å oppfylle

de nye kompetansekravene for lærere. For å møte denne utfordringen må rammene til

kompetanseutvikling økes slik at flere lærere kan få tilbud om videreutdanning.

Spesialundervisning: Aureskolen har fortsatt store utfordringer når det gjelder spesial-

undervisning. Det er en målsetting både nasjonalt og lokalt at ressursbruken skal dreies fra

spesialundervisning til tilpasset opplæring. Andelen elever med enkeltvedtak om spesial-

undervisning var skoleåret 2015/2016 10 %. Dette tallet har vært stabilt de siste årene. Aure ligger

høyere enn de andre eierkommunene til PPT for ytre Nordmøre og vi har hatt liten nedgang

sammenlignet med disse kommunene. Kommunen må i samarbeid med PPT finne ut hvordan vi

skal møte disse utfordringene. Det vil alltid være elever som vil kreve tett oppfølging og som vil

ha rett på spesialundervisning. Det er naturligvis ikke denne elevgruppen vi mener når vi ønsker å

redusere andelen enkeltvedtak. Et viktig tiltak for å kunne gi god tilpasset opplæring til alle elever

vil være å rekruttere lærere med spesialpedagogisk kompetanse til skolene. Det er stort behov for

kompetanse innenfor autismespekteret og psykiske lidelser. Både barnehage, grunnskole og

voksenopplæring har behov for logopedkompetanse i kommunen. Det må derfor arbeides for å få

på plass en logopedstilling og enten rekruttere logoped eller oppfordre ansatte til å ta

videreutdanning i logopedi.

Årsmelding 2015

45

8 Tjenesteenhet barnehage Enhetsleder Gunn Haugseth

8.1 Beskrivelse av virksomheten Aure kommune eier og driver fire barnehager: Nordlandet, Stemshaug, Steinhaugen og Aure

sentrumsbarnehage. I tillegg har kommunen som lokal barnehagemyndighet et overordnet ansvar

for barnehagetilbudet i hele kommunene, det inkluderer også de to private barnehagene:

Trollberget familiebarnehage på Sør-Tustna og Straumsvik barnehage SA.

Barnehagedrift reguleres av Barnehageloven med forskrifter og kommunens lokale Vedtekter.

Barnehagens samfunnsmandat: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta

barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig

utvikling.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver angir hvilke forpliktelser barnehageeiere og

personalet har når det gjelder barnehagens innhold

Barnehagene kommer under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde, det betyr at vi skal arbeide

for gode sammenhenger og helhet i barnas oppvekst. ( Barnehage – skole)

Antall plasser i bruk ved barnehagene varierer gjennom året. Pr. 15.12.2015 hadde 140 barn plass

ved barnehagene. Lave fødselstall de to siste årene gjør at antall barn har gått noe ned. Samtidig

ser vi at det søkes om fulltidsopphold for de aller yngste.

Alle som søker ved hovedopptak, og som fyller 1 år før 1. september samme år, har rett på plass i

flg. Barnehageloven. Ellers fortløpende opptak gjennom året. Vi hadde ingen søkere på venteliste.

Våren 2015 fikk alle tildelt plass ved den barnehagen de prioriterte

34 årsverk ved de kommunale barnehagene pr 31.12.15, fordelt på 41 kvinner og 3 menn.

Ansatte har bestått av 4 styrere, 14 pedagoger, 28 assistenter (derav 5 med fagbrev)

Barnehagene har kvalifisert personalet som oppfyller krav om utdanning. Flere av pedagogene har

gjennomført videreutdanning.

Lederopplæring. Barnehagelederne deltar i lederopplæring i regi av stiftelsen Imtec sammen med

andre barnehager på Nordmøre. I tillegg videreføres kompetanseutviklingsprogrammet Beste

praksis i lokal regi.

Tabell 36 Antall barn i barnehagen i perioden 2010-2015 (inkl. de private barnehagene)

Barnehage 2010 / 11 2011 / 12 2012 / 13 2013 / 14 2014/15 Pr.15.12.15

Trollberget familiebarnehage - 4 5 5 4 3

Steinhaugen barnehage 24 29 33 32 27 26

Straumsvik barnehage SA 22 22 35 28 25 22

Aure sentrumsbarnehage 53 52 50 50 47 38

Stemshaug barnehage 20 22 24 21 17 18

Nordlandet barnehage 24 29 32 33 35 33

Sum antall barnehagebarn 143 158 179 169 155 140

Tabell 37 Årsverk i barnehagene 2011 – 2015 (inkl. de private barnehagene)

Barnehage 2011 / 12 2012 / 13 2013 / 14 2014 / 15 Pr.15.12.15

Trollberget fam. barnehage 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0

Steinhaugen barnehage 8,3 9,3 8,0 8,0 7,18

Straumsvik barnehage SA 4,3 7,3 6,3 6,9 6,9

Aure sentrumsbarnehage 16,0 13.0 14,0 14,0 12,1

Stemshaug barnehage 4,3 4,9 4,7 4,7 5,4

Nordlandet barnehage 7,8 9,0 7,6 9,3 9,8

Sum årsverk barnehagene 41,7 44,5 41,6 43,9 42,3

Svingninger i antall årsverk skyldes:

Variasjoner i antall barn med behov for ekstra ressurser (Enkeltvedtak)

Økende etterspørsel etter større plasstilbud til de yngste barna

Lavere fødselstall = færre søker barnehage

Drift i midlertidige godkjente lokaler. (Nordlandet grendahus og Leira skole ). Drift i separate

lokaler vanskeliggjør samdrift med andre avdelinger ved barnehagene)

Årsmelding 2015

46

Byggevirksomhet tett inntil barnehageområder, viktig å ha fokus på sikkerheten for barna

Fortløpende opptak. Politisk vilje til at alle som søker, også utenom hovedopptak, skal få plass

Barnehageloven regulerer minstenorm for pedagogisk bemanning

8.2 Ressurser – økonomirapportering Tabell 38 Økonomi 1000 kroner

Ansvar Tjenesteenhet Regnskap

2012 Regnskap

2013 Regnskap

2014 Regnskap

2015 Rev. Bud.

2015 Avvik

2500 Felles barnehage 3590 4832 5413 5369 5164 205

2540 Steinhaugen barnehage 3473 3721 3387 3480 3405 75

2530 Aure sentrumsbarnehage 4947 5628 5733 6286 6108 178

2520 Stemshaug barnehage 1798 2188 1963 2433 2295 138

2510 Nordlandet barnehage 2856 3374 4060 4956 4563 393

Sum barnehager 16664 19743 20556 22524 21535 989

Forklaring på økonomisk avvik

Ansvar 2500 felles barnehage: Tilskudd private barnehager: (Jfr. Forskrift om likeverdig behandling

av off. tilskudd til ikke-kommunale barnehager).

Kommunalt driftsbudsjett 2015 for de to private barnehagene: kr 3.700.000

Regnskap 2015 (driftstilskudd + tilskudd / refusjoner for spesialpedagogisk hjelp) kr. 4.408.000

Avvik mellom budsjett og regnskap: Minus kr. 708.281

Ansvar 2510 og 2540: Avvik skyldes merkostnader i forbindelse med etablering av nye barnehager.

Nødvendige driftsutgifter som nye avgifter og lisenser, kostnader ved møtevirksomhet, befaringer,

utstyr og kjøp av tjenester som ikke kunne belastet investeringsbudsjettet. Det ble også fordyrende til

enhver tid å opprettholde gode sikkerhetsmessige hensyn med drift tett inntil bygge- /

anleggsvirksomhet.

8.3 Viktige hendelser - resultatvurdering

Rekruttering / Kompetanseutvikling:

Tre studenter gjennomfører Desentralisert førskolelærerutdanning. Tre assistenter gjennomfører

fagbrev som Barne- og ungdomsarbeider

En styrer gjennomførte videreutdanning i Personalsamarbeid, Ledelse og Kvalitetsutvikling

( DMMH) En styrer startet styrerutdanning (DMMH)

Fortsettelse av Kvalitets- og ledelsesprogram / prosjekt med «Beste praksis». Alle ansatte deltar.

Barnehagene i Aure er med i « Barnehageløftet»,- Utviklingsprosjekt for IKT i barnehagene,

samarbeid med Orkidekommunene.

Alle barnehagene har fått tilbud om gjennomføring av ICDP, et veiledningsprogram for

personalet. I samarbeid med Helse- og famileenheten.

Alle styrerne og pedagogene ved barnehagene i Aure deltar årlig på to-dagers felles

barnehagekonferanse med aktuelt faglig innhold

Barnehagene i Aure samarbeider på tvers av avdelinger om innhold, planer, kurs o.l. Etablerte

nettverk med regelmessige møter.

Enhetsleder samarbeider med barnehageansvarlige i andre kommuner (Nettverk Nordmøre).

«Førskoleprosjektet PPT». Aure kommune deltar i et interkommunalt prosjekt sammen med tre

andre eierkommuner av PPT for ytre Nordmøre. Mål: Å bidra til å høyne kvaliteten på

barnehagens læringsmiljø, å styrke kompetansen på relasjonelle vansker og utarbeide praksisnære

kompetansekurs

Nye barnehager på Nordlandet og Steinhaugen

Innflyttiningsklare senhøsten 2015. Vi har nå barnehagelokaler vi kan være stolte av!

Gode prosesser både før og under byggingen. Barnehageansatte involvert i planlegging og

beslutninger. Stor møteaktivitet, befaringer o.a.

Bruk av midlertidige barnehagelokaler fram til nye barnehager står ferdige.

Årsmelding 2015

47

Annet:

Videreføre implementering av Compilo, kvalitetssikringssystem for alle ansatte. (Etablere

prosedyrer og gode rutinebeskrivelser. Melde avvik ved brudd på prosedyrer, rutiner og lovverk.)

Innføring av nytt elektronisk verktøy FamacWeb, systemet gir oss en god oversikt og kontroll

med hensyn til dokumentasjoner og aktiviteter som gjelder drift og tilsyn av byggene våre

Kommunebarometeret 2015 viser god plassering for barnehagene i Aure (nr. 2 i Møre og

Romsdal). Indikatorer som er lagt til grunn er bl.a. fagutdannede i barnehagene, areal, menn i

barnehagene og andel språkminoriteter.

8.4 HMS Tabell 39 Sykefravær i barnehagene, i %

2011 2012 2013 2014 2015

Felles barnehager 9,2 17,2 0 1,2 0

Nordlandet barnehage 5,9 7,1 9,4 6,6 7,6

Stemshaug barnehage 2,5 5,1 18,8 11,7 4,0

Aure sentrumsbarnehage 6,4 4,5 6,4 10,3 9,6

Steinhaugen barnehage 16,7 6,9 7,2 8,6 6,3

Samlet barnehage 7,6 5,9 9,0 8,9 7,4

Barnehagene følger retningslinjene i IA.

Barnehagene gjennomfører medarbeidersamtaler

Vernerunder blir gjennomført i.h.t årshjul for vernerunder

Hver barnehage har verneombud. Alle verneombud gjennomførte opplæring i 2015

Med innføring av Compilo har vi et godt verktøy for internkontroll (også avviksregistrering)

Gjennomføring av Førstehjelpskurs for alle ansatte ved barnehagene. Noen har også gjennomført

livredningskurs

Sosiale tilstelninger for alle ansatte ved barnehagene, - hver barnehage / felles

Liten oppmerksomhet til alle ansatte til jul

Felles trim/ tur- aktiviteter ved noen av barnehagene. (F.eks. «Dytt»). Flere har deltatt på

organisert bassengtrening i regi av arbeidsgiver.

8.5 Utfordringer framover En av utfordringene for enheten er at alle som søker plass til hovedopptak og som fyller 1 år før 1.

september samme år, har rett på plass. Hovedopptaket er 1. mars, og mye er derfor usikkert m.h.t.

bemanningsbehov når budsjettet legges på høsten året før.

Behov for spesialpedagogisk hjelp dukker opp gjennom året, dette kan være vanskelig å forutse,

også barn som får utsatt skolestart

Skaffe kvalifiserte lærere til spesialpedagogisk hjelp

Fortløpende opptak av barn utenom hovedopptak kan utløse økte lønnskostnader -> økte

tilskuddsrammer til de private barnehagene

Redusere / bremse sykefravær. Mange ansatte som ikke bør arbeide med de yngste barna på grunn

av helsemessige årsaker

Barnehagelokalene i Aure sentrum

Legge til rette for at barnehagene skal være attraktive, trygge arbeidsplasser med dyktige,

motiverte medarbeidere. Utfordring å få flere menn til å arbeide ved barnehagene

Rekruttere og beholde lærere i barnehagene. Øke pedagogtettheten

Kompetanseutvikling for ufaglærte medarbeidere, flere Barne- og ungdomsarbeidere

Bemanningsnormen kontra lang åpningstid

Opprettholde og videreutvikle god kvalitet på barnehagene våre

Redusere driftskostnader i årsbudsjettene

Skape gode overganger barnehage -skole

Samarbeid på tvers av enheter: Helse-familie, Nav, skole

Gi et godt tilbud til språkminoriteter. Tidlig innsats

8.6 Investeringer Nye Steinhaugen barnehage og Nordlandet barnehage innflyttet senhøsten 2015. Kostnadsramme 37

mill kroner.

Årsmelding 2015

48

9 Tjenesteenhet hjemmetjeneste Enhetsleder Lene Sletta

9.1 Beskrivelse av virksomheten Hjemmetjenesten utfører tjenester etter Helse og omsorgstjenesteloven Kapittel 3 Kommunens

ansvar for helse – og omsorgstjenester §§ 3-1, 3-2 6a, 6b og 6d, 3-3, 3-4, 3-6, 3-7, 3-8. Og

Kapittel 4 Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet §§ 4-1, 4-2. Tilhørende forskrifter,

rundskriv og veiledninger.

Tjenestene består av: Helsehjelp i hjemmet, kreftsykepleie, praktisk bistand, matombringing,

trygghetsalarm, omsorgslønn, fritidsassistent, dagtilbud for demente, støttekontakter for voksne,

BPA (brukerstyrt personlig assistanse), saksbehandling av trygdeleiligheter/omsorgsboliger og

formidling av hjelpemidler i samarbeid med kommunens ergoterapeut. Vi bidrar inn i arbeidet

med fordeling av TT-kort. Enheten stiller også bemanning i hjemmet, f. eks ved terminalpleie

eller ved mangel på sykehjemsplasser.

Hjemmetjenesten i Aure kommune er inndelt i to soner, med en avdelingssykepleier ved hver

sone (80 %+20 %). Kontor og oppmøtested hhv. Aure og Tustna.

Til sammen 32,6 årsverk på 42 fast ansatte. Totalt 10-15 forskjellige vikarer til enhver tid. Samlet

kompetanse er sammensatt av flere faggrupper; Sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere,

assistenter, vaktmester, fritidsassistent, samt merkantilt personell.

Gerica-ansvarlig i kommunen sorterer under enhet for hjemmetjenester

Spesialkompetanse (Tverrfaglig rehabilitering, offentlig administrasjon og ledelse, onkologi,

videreutdanning i psykiatri for hjelpepleiere og rehabilitering for hjelpepleiere).

9.2 Ressurser – økonomirapportering

Tabell 40 Økonomi 1.000 kr

Ansvar

Ansvar (T) Regnskap

2012 Regnskap

2013 Regnskap

2014 Regnskap

2015 Rev. bud.

2015 Avvik

3010 Hjemmetjeneste Nord 13 592 14 076 14 619 15 720 17 049 -1 329

3020 Hjemmetjeneste Sør 7 320 7 841 7 428 7 894 7 817 77

Sum 20 912 21 917 22 047 23 614 24 866 -1 252

Forklaringer på økonomisk avvik

Område Resultat Årsak

Fastlønn -131.000 Vakanse avd.spl., 3 mnd uten innleie

Ekstrahjelp, forskjøvet, overtid -231.000 Ingen terminalpleie, moderat drift

Tidsavgrenset lønn -140.000 «Kunstig inntekt»

Vikarutgifter, inkl.ferievik. 1.540.000 Kun 11.000 merforbruk ferievikar

Omsorgslønn, støttekontakt -16.000 23.000 ufordelt oms.lønn, 8.000 merforbruk på

støttekontakt.

Arbeidsgiveravgift + premieavvik -66.000 Lite vikar-innleie pga moderat aktivitet.

Pensjon + premieavvik -430.000 Feilføring, overbudsjettert.

Refusjoner tilrettelegging,

sykdom/fødsel -1.679.000 Etter at budsjettert 80% stilling er trukket fra.

Tilskudd, gaver fra private -181.000 Prosjektmidler fra helsedir., minnegaver

Driftsutgifter egne transportmidler -98.000 Moderat aktivitet, avventet reparasjon av biler

pga utskifting ihht ny avtale.

Div.innkjøp og tjenester -182.000 Moderat aktivitet

Sum: -1.252.000 Generell moderat aktivitet

Overskudd totalt skyldes et år uten terminalpleie og derfor lite overtid/ekstravakter, mye

fødselspengerefusjoner, statlige tilskudd (dagtilbud demente og aktivitetstilbud med frivillige) og

generell moderat aktivitet. I tillegg har vi endel feilføringer på pensjon, premieavvik og lavere forbruk

på arbeidsgiveravgift, grunnet mindre innleie og overtid.

Foruten naturlige svingninger i hjelpebehovet, kan det ellers se ut til at vi begynner å høste resultater

av godt forebyggende og målrettet arbeid. Vi har i 2015 satset videre på hverdagsrehabilitering og

Årsmelding 2015

49

velferdsteknologi, og tallene viser at vi stadig hjelper flere pasienter, men at det totale pasientrettede

tidsforbruket fortsatt har gått ned. Dette er en viktig og riktig vridning av ressursforbruket. Det er også

positivt at vi har kunnet tildele flere et aktivitetstilbud, slik at dagene oppleves meningsfulle i takt med

at andre tjenester trappes ned.

Noen nøkkeltall for 2015, sammenliknet med 2014:

Innen nødvendig helsehjelp i hjemmet hjelper vi gjennomsnittlig 5 personer mer pr.uke, med 15,6

timer mindre ressursforbruk.

Samme trend innen praktisk bistand – vi hjelper det samme antallet, men benytter 3 timer mindre

til den samme jobben pr.uke.

Gjennomsnittlig er det 14 personer flere som har trygghetsalarm.

Det er 6 personer flere som mottar støttekontakt/fritidsassistent – tilbud.

Alle som har behov for trygdebolig har nå fått tilbud. Vi har noen få på venteliste fordi de ønsker

å flytte fra en omsorgsbolig til en annen, eller fordi de har spesielle ønsker om akkurat en bestemt

bolig, og derfor bor hjemme i påvente av at det blir ledig leilighet.

Vi har en godt utbygd omsorgstrapp, og kort saksbehandling – og responstid. Det gjør at brukere får

hurtig avklaring og hjelp etter behov. Dette er ressursbesparende, og sparer også den enkelte bruker for

unødige belastninger. Det er derfor en viktig økonomisk faktor at vi har et godt tverrfaglig samarbeid

på tvers av enheter, mellom fagutøvere og administrasjon, og med legekontor, ergoterapeut,

fysioterapeut, psykisk helse, sykehjem, habilitering og demensomsorg.

9.3 Viktige hendelser – resultatvurdering Oppstart drift og innflytning av Aure omsorgsboliger

Et arbeidskrevende, men veldig givende arbeid. De fleste beboerne flyttet inn til jul. Vi har fått et flott

resultat, og samarbeidet mellom byggherreombud, byggekomite, administrasjon, teknisk avdeling og

hjemmetjenesten har vært veldig godt i bygge- og innflytningsperioden. En har erfart at alle faglige

innspill ble tatt på alvor, og implementert i valgte løsninger.

Deltakelse i arbeid med overordnet ROS-analyse for Aure kommune

Denne prosessen var stor og arbeidskrevende, men har resultert i et godt fundament for det videre

beredskapsarbeidet. Her må også fremheves det gode samarbeidet på tvers av enheter, som var med på

å sikre en godt forankret rapport.

HMS-prosjekt med BHT.

Kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet ved hjemmetjenesten nord. Intervju med 19 ansatte

resulterte i en rapport med 3 forslag til tiltak. Tiltakene er oppfulgt sammen med verneombud og

tillitsvalgte.

Gjennomført medarbeiderundersøkelse.

Vi benyttet KS sitt verktøy bedrekommune.no

Oppstart av prosjekt, aktivitet for eldre, i samarbeid med Aure helselag og ungdomsklubben.

Dette har resultert i et ukentlig aktivitetstilbud/sosialt treff for eldre i Aure kommune, med Aure

helselag som vertskap og ungdommer som assistenter på aktiviteter. De holder til i fellesstua i

1.etg.ved Aure omsorgsboliger, på torsdager. Finansieringen ivaretas gjennom prosjektmidler fra

Helsedirektoratet, og tilbudet er populært!

Fritidsassistenten flyttet til fellesstue 1.etg Aure omsorgsboliger.

Flyttingen skjedde samtidig med at mange brukere av tilbudet flyttet inn i bygget. Tilbudet har nå fått

helt nye fasiliteter, og et mye bedre grunnlag for å gi et godt og variert aktivitetstilbud. Det har også

kapasitet til å huse flere deltakere.

Fredagstrimmen flyttet til 2.etg. Aure omsorgsboliger.

Et samarbeid mellom fysioterapeut, ergoterapeut og hjemmetjenesten. Det er et gratis trimtilbud

ukentlig, med tilknyttet transportordning. Trimmen er godt besøkt, med 12-16 deltakere hver gang.

Anbudsprosess, rammeavtale for vikarbyrå er gjennomført.

Leverandør er Helsenor AS.

Årsmelding 2015

50

Anbudsprosess, ny leasingavtale for biler til hjemmetjenesten og helse og familie.

Aure kommune hadde 2 representanter med i arbeidsgruppa fra Orkide, med Kristiansund kommune i

spissen. Ny 4-års avtale ble signert høsten-2015, med oppstart fra 1.des.2015.

Prosedyresystemet PPS er nå integrert med vårt fagsystem Gerica.

Det gir stor kvalitetsforbedring, og muligheter for enda bedre utnyttelse av elektroniske verktøy.

Enhetsoverbyggende gruppearbeid er etablert.

Forslagspakke for å beholde og rekruttere helsepersonell i tiden fremover.

9.4 HMS

Tabell 41 Sykefravær i % sykm. 1-8 dg sykm. 9-16 dg sykm. 17-40 dg sykm >= 41 dg Hele 2015 Hele 2014

Ansvar 3010 - Hjemmetjenesten Aure 1,8 0,8 2,9 7,6 13,1 6,0

Ansvar 3020 - Hjemmetjenesten Tustna 2,1 1,3 3,3 4,1 10,7 14,5

Samlet Hjemmetjenesten 1,9 0,9 3,0 6,5 12,4 9,0

Sykefraværet på Aure har gått endel opp sammenlignet med året før. Dette er hovedsaklig knyttet til 2

langtidssykemeldinger i store stillinger, som nå er avklart. I tillegg hadde vi også noe sykemeldinger

knyttet til svangerskap. På Tustna har statistikken gått ned. Dette er også knyttet til en

langtidssykemelding i 2014, som ble avklart i 2015. På grunn av få ansatte, får dette store utslag på

statistikken her.

På Aure fikk vi i 2015 gjennomført en kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet fra

bedriftshelsetjenesten. De konkluderte med at arbeidsmiljøet jevnt over var veldig bra, men anbefalte 3

tiltak vi burde jobbe videre med. Disse tiltakene er nå gjennomgått og opprettet i samråd med

verneombud, tillitsvalgte og personalavdelingen.

Resultatet av den elektroniske medarbeiderundersøkelsen via bedrekommune.no, viser at vi ligger på

landsgjennomsnittet i medarbeidertilfredshet. Det er en klar forbedring fra forrige undersøkelse i 2012.

Vernerunder er gjennomført og oversendt AMU til behandling.

Seniorsamtaler er gjennomført med alle ansatte over 55 år.

9.5 Utfordringen framover Økende antall søknader om støttekontakt, praktisk bistand og helsehjelp. Vi forventer enda større

arbeidsmengde i tiden fremover pga flere eldre og flere oppgaver til kommunen. Mer tid går også

til god saksbehandling.

Aure omsorgsboliger krever fortsatt mye fokus for å sikre god funksjonalitet og rutiner som

ivaretar både beboere, ansatte og driftsmessige hensyn.

Samhandlingsreformen videreføres med stor tyngde, og vi vil se fortsatt behov for

kompetanseheving og satsning spesielt innen rehabilitering, forebygging og kroniske sykdommer.

Det stilles stadig større krav til saksbehandlerkompetanse, da brukere i økende grad kjenner til

sine rettigheter og stiller krav til oss. Dette er bra, men krever også forståelse for

saksbehandlingsprosessen i alle ledd, fra de som står i møte med brukeren første gang og gjør

kartleggingsbesøk, til de som fatter vedtak og evt. skal behandle en klage. Færre ressurser å

fordele, gir et smalere vindu for å få tjenester. Mindre utmåling og tildeling gir økt grunnlag for å

klage. Klagebehandling krever mye saksbehandlingstid.

Fortsatt noe arbeid som gjenstår ift dokumentasjon av rutiner knyttet til Normen.

Fortsatt fokus på folkehelse

Fortsatt implementering av Compilo. ROS-analyser, årshjul og dokumentstyring.

Det bør vurderes å utarbeide en ny plan for rehabilitering, samt oppstart av pleie – og

omsorgsplan høsten 2016.

9.6 Investeringer Trygghetsalarmer analoge/GSM, nøkkelboks-system på Tustna og overspenningsvern/lynavleder på

trygghetsalarmene tilsv. kr. 100.000,- er anskaffet, ihht budsjett 2015.

Årsmelding 2015

51

10 Tjenesteenhet habilitering og demensomsorg Enhetsleder Kari Goa

10.1 Beskrivelse av virksomheten.

Enheten består av 5 avdelinger: Skogan boliger, 3 leiligheter med Heldøgns omsorg + 1

avlastningsbolig for barn, et Bokollektiv for demente og et dagsenter.

Heldøgns omsorg: 3 beboere med psykiskutviklingshemming/psykiatri. Brukerne der har 1:1

oppfølging stort sett hele døgnet, felles hvilende nattevakt. Det er 7,65 årsverk der.

Avlastningsbolig barn: Dette er en beboer med psykisk utviklingshemming, som har 1:1 oppfølging

ved avlastning. Antall årsverk: 3,00.

Bokollektivet: 16 leiligheter for senil demente, med felles oppholdsrom og døgnkontinuerlig vakt.

Beboerne har diagnosen dement, men skal for øvrig være mest mulig funksjons friske. I 2015 har det

til enhver tid vært 1-2 pasienter med stort pleiebehov. Dette skyldes at beboere og deres pårørende,

ikke har ønsket å flytte til sykehjemmet selv om pleiebehovet har endret seg. Bokollektivet er ikke

beregnet på pasienter med stort pleiebehov, da vi ikke har hjelpemidler eller bemanning til å håndtere

dette. Bokollektivet har 15,70 årsverk som benyttes til pleie, aktivisering, praktisk bistand og

kjøkkenfunksjon.

Aure Dagsenter: Det er mellom 8-9 brukere der på arbeid/aktivisering hver dag. De driver med

vedproduksjon, småsløyd, produksjon av benker og bord, baking, håndarbeide osv. Dette er et tilbud

som gir våre brukere en innholdsrik hverdag. Mange av brukerne har blitt eldre og klarer ikke å

produsere så mye som før, men de har et arbeid å gå til. Det er 2,3 årsverk ved Aure dagsenter.

Skogan Boliger: Der bor det 9 beboere med behov for bistand og tilrettelegging av hverdagen. De bor i

egne leiligheter. Det er en personalbase som følger opp beboerne på dag og kveld. Nattevakta i

hjemmesykepleien har tilsyn der på natten. Beboerne er på dagsentret på arbeid, og har for øvrig en

ADL dag hver i uka. Skogan har tilknyttet 4,87 årsverk.

Administrasjon: Enhetsleder 80 % og 40 % kontor medarbeider.

Totalt har Hjemmetjeneste Midt 35 årsverk, bestående av hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, assistenter,

vernepleiere, sykepleiere, kokk, sekretær og legesekretær.

10.2 Ressurser – økonomirapportering.

Tabell 42 Økonomi 1.000 kr

Ansvar

Ansvar (tekst) Regnskap

2012 Regnskap

2013 Regnskap

2014 Regnskap

2015 Rev.bud.

2015 Avvik

3110 Habilitering- og demensomsorg 7 344 8 019 8 703 8 534 8 707 -173

3120 Skogan boliger 3 078 3 643 3 511 3 580 3 562 18

3130 Solbakken bokollektiv 10 082 10 715 9 844 11 156 9 854 1 302

Sum 20 504 22 377 22 058 23 270 22 123 1 147

Forklaringer på økonomiske avvik:

Heldøgns omsorg, dagsenter og avlastning barn: Tabellen viser at det er et overskudd på 173 000 kr,

det er feil da refusjon fra fylkeskommunen på 200 000 ikke er budsjettert der, men feil budsjettert på

bokollektivet. Dette fører til at bokollektivet får 200 000 kr i underskudd mens Heldøgns omsorg får

tilvarende i overskudd. Vi har brukt 332 000 kr mer i sykevikar enn det vi får i refusjon fra NAV, dette

viser at vi har hatt mange egenmeldingsdager og sykemeldinger. Det er også underbudsjettert på flere

poster, selv om slutt resultatet er bra. Hvis en ser bort i fra dette, viser regnskapet at de har klart å

holde budsjettet akkurat.

Årsmelding 2015

52

Skogan Boliger: Er budsjettert slik at det gikk akkurat i pluss. Men vi har ikke fått regningen fra Signo

Konrad Svensen senter i Trondheim, der har vi en bruker som vi vil få ei regning på ca.100 000 kr for

høsten 2015.

Solbakken Bokollektiv: Har et overforbruk på 1 302 000 kr, kan forklare dette på følgende måte: Vi

fikk 1109 000,-kr i tilskudd fra staten til å drive dagaktivitet tilbud ved Solbakken bokollektiv, dette

hadde vi budsjettert med. Disse pengene er øremerket dagtilbudet og kan ikke brukes til noe annet enn

det som er beskrevet i prosjekt søknaden. I 2015 brukte vi ca. halvparten av disse pengene, resterende

ble satt på fond. Når vi førte 610 664,00 kr til fond ser det ut som om vi har tilsvarende i overforbruk.

Solbakken Bokollektiv hadde også budsjettert med 200 000 kr i refusjon fra fylkeskommunen, disse

pengene ble ført i Heldøgns omsorg der de hører hjemme. Når dette ble gjort, ser det ut som om

Solbakken Bokollektiv har 200 000 kr mer i underskudd og Heldøgns omsorg har 200 000 kr i

overskudd. Vi har også et stort underskudd på refusjon sykepenger på Bokollektivet, vi har brukt

250 000 kr mere på sykevikarer enn vi har fått refundert. Dette indikerer at vi har hatt mange

egenmeldings dager og sykemeldinger i 2015.

Det er også et premieavvik på pensjon som gir en mer kostnad. Ellers er det for lite budsjettert for

ferievikarer, annen permisjon med lønn, regulative tillegg vikarer og avspasering helligdags tillegg. Ut

i fra dette kan vi se at vi må revidere flere poster på budsjettet for 2016 for at vi skal komme i mål.

Det er første året vi har underskudd siden vi åpnet i juni 2005, dette indikerer at vi har brukt ostehøvel

prinsippet på nedskjæringer i så mange år nå at vi har nådd smertegrensen.

Det er vanskelig å få et riktig budsjett når en har poster som en ikke kan styre, slik som premieavvik,

sykefravær, refusjoner o.l.

10.3 Viktige hendelser – resultatvurdering

Fikk innvilget tilskudd fra Helsedirektoratet for å drive dagaktivitets tilbud ved Solbakken

Bokollektiv. Dette frigjør ansatte til å kunne aktivisere våre beboere fra 09.00- 14.00 hver dag

midt i uka. Nå har vi penger til å kjøpe inn alt utstyr vi trenger til aktivisering, vi kan også ha

leasing bil store deler av uka slik at vi kan dra på turer. Disse pengene er øremerket drift av

dagtilbudet og er til stor glede for våre beboere.

- Vi har tatt imot lærling i helsefagarbeider.

- Grunnkurs i medisinhåndtering for Helsefag arbeidere ble gjennomført på nett.

Oppdatering av Gerica slik at vi ble i stand til å kommunisere med helseforetaket via elektronisk

pasientjournal. E- Link.

Sommer ferie avviklingen gikk greit uten at vi måtte bruke vikarbyrå. Vi har hatt faste ferievikarer

hvert år de siste åra, hadde bare 3 ny vikar i 2015.

10.4 HMS

Det har vært arrangert sosiale sammenkomster og blåturer, dette har bidratt til en sammensveiset

arbeidsgjeng.

Vi har arrangert brannvernrunde, verneombudsrunde, svømme-/ livredningskurs, kurs i

løfteteknikk.

Det er gjennomført medarbeidersamtaler med ansatte.

Sykefraværet har gått opp fra 5,9 % i 2014 til 11,3% i 2015 Vi har sykemeldinger på grunn av

kroniske lidelser, slitasjer i rygg, skulder og nakke. Dette kommer av at vi har en høy

aldersgjennomsnitt på våre ansatte, disse har jobbet i helsevesenet i 25 -30 år og har derfor fått en

del slitasje plager. Vi har jobbet en del med å tilrettelegge for ansatte med slitasje skader slik at de

skal holde lengre i arbeidslivet. Vi jobber fortsatt med å tilrettelegge slik at ansatte kan klare å

være i jobb lengst mulig. Mange har fått tilrettelagte turnuser.

Ansatte føler økt arbeidspress og press om å stadig springe fortere da vi blir pålagt å spare 2,5 %

av driftsbudsjettet hvert år. Dette blir en psykisk belastning for ansatte som føler at det er travelt

med den bemanningen vi har nå, og kan være en årsak til at flere blir sykemeldt. De fleste

avdelinger har redusert ned til smerte grensen nå, noe ansatte føler på.

Årsmelding 2015

53

10.5 Utfordringer fremover

Fortsatt rekruttering av helsepersonell, få ungdommen til å velge en utdanning innefor helse.

Gjøre jobbene våre attraktive i arbeidsmarkedet.

Holde fokus på HMS for å få ned sykefraværet.

Møte behov til flere unge og andre som innen kort tid vil ha rett til bolig med tilrettelegging og

daglig oppfølging. Det vil bli behov for å styrke bemanningen på Skogan, øke kompetansen og

finne egnet bolig.

Fortsette arbeidet med å fordele oppgavene mer hensiktsmessig for å utnytte kompetansen

optimalt.

Styrke fagansvarliges saksbehandlingskompetanse.

Følge opp 5 avdelinger med forskjellig faglig fokus og til sammen ca.65 faste ansatte og mange i

midlertidige arbeidsforhold.

Klare å redusere drifta hvert år når en ser at en har redusert det som er mulig for å ha ei forsvarlig

drift.

Ny arbeidsmiljølov som sier at ansatte har rett til å fylle opp stillingene sine i henhold til hvor

mye de har gått ekstra de siste 12 mnd. Vi har ikke stillingshjemler til dette, men ansatte har rett

til å få økt stillingene sine. Samtidig har vi bruk for disse vikarene hele året,

Enheten fungerer godt og har god kvalitet på tjenestene, men ansatte merker selvsagt

innsparingene som er gjennomført hvert år. Brukerne og deres pårørende virker fornøyde, da vi

får positive tilbakemeldinger.

11 Tjenesteenhet sykehjem Enhetsleder Eva Aksvik

11.1 Beskrivelse av tjenesteenheten

Felles sykehjemmene (Ansvar 3200)

Ansvarsområdet består av enhetsleder og to merkantile i 50 % stilling ved Aure- og Tustna Sjukeheim.

Aure Sjukeheim (Ansvar 3210):

Sykehjemmet har 23 pasientplasser fordelt på fire avdelinger. Den fjerde avdelingen (4 plasser) har

ikke fast bemanning, men bemannes opp når pasientbelegget krever det. Ved sykehjemmet tilbyr en

langtidsopphold, korttidsopphold for rehabilitering, utreding, behandling og avlastningsopphold.

Sykehjemmet tar også imot utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten og øyeblikkelig

hjelp pasienter fra bygda. Ved sykehjemmet er det i 2015 ca 23 stillingshjemler.

Kjøkken Aure Sjukeheim (Tjenesteområde 3212):

Hovedkjøkkenet er lokalisert som egen avdeling i sykehjems bygget. Kjøkkenet har 6 ansatte fordelt

på 4 årsverk.

Kjøkkenet forsyner beboere ved Solbakken med tørrmat og ferdig middag, og har også produksjon av

middag til hjemme boende. En har de senere årene sett et gradvis økende salg av middag til

hjemmeboende. I 2013 ble det levert ut 5145 middagsporsjoner til hjemmeboende, mens det i 2015

hadde økt til 6085 porsjoner.

Tustna sjukeheim (Tjenesteområde 3220):

Sykehjemmet har 15 pasientplasser. Ved sykehjemmet var det i 2015 ca 14,5 stillingshjemler. Ved

sykehjemmet tilbyr vi langtidsopphold, korttidsopphold for avlasting, rehabilitering og opphold for

utreding- og behandling. Vi har hjemmetjeneste og fysioterapeut i samme bygg. Dette gir god

mulighet for tverrfaglig oppfølging av pasientene.

Etter at Aure helsetun åpnet har det vært en dreining der det meste av korttidsopphold stiles dit,

primært på grunn av at oppfølging av pasientgruppen krever nærhet til stabile legetjenester.

Årsmelding 2015

54

Tustna sjukeheim-kjøkken (Tjenesteområde 3222):

Kjøkkenet har ca 2,5 hjemmel kokk, fordelt på tre stillinger. Sykehjemmets kjøkken er lokalisert

sentralt i avdelingen. Foruten produksjon av mat til sykehjemmet, leverer de også middag til hjemme-

boende og beboere ved omsorgsboligene på Gullstein.

Matombringing: En registrerer at det har vært gradvis synkende salg av middag til hjemmeboende de

senere årene. Det ble levert 5020 porsjoner i 2013, men i 2015 har dette blitt redusert til 3561

porsjoner. Da er middag levert til omsorgsboligen på Gullstein inkludert.

I helgene deler kjøkkenet personalressurs med pleieavdelingen ved at en av pleierne bistår kjøkkenet

på slutten av dagvakten.

11.2 Ressurser - økonomirapportering

Tabell 43 Økonomi 1.000 kr

Ansvar

Ansvar (tekst) Regnskap

2012 Regnskap

2013 Regnskap

2014 Regnskap

2015 Rev.bud.

2015 Avvik

3200 Felles sykehjem 1 134 1 330 1 204 1 040 1 371 -331

3210 Aure sykehjem 15 672 16 298 14 551 12 760 13 755 -995

3212 Kjøkken Aure sykehjem - - - 2 722 2 552 170

3220 Tustna sykehjem 10 225 11 290 10 750 9 412 9 012 400

3222 Kjøkken Tustna sykehjem - - - 1 306 1 679 -373

Sum 27 031 28 918 26 505 27 240 28 369 -1 129

Forklaring på økonomiske avvik i sykehjemmene:

Felles sykehjem (ansvar 3200)

Overskudd skyldes primært refusjoner i sykelønn der fravær ikke har blitt kompensert med vikar, og

redusert utbetaling av fastlønn i forbindelse med delvis uførhet hos ansatt. Ansvarsområdet har

feilaktig blitt belastet med tilskudd utbetalt ifbm. støtte til videreutdanning-til sammen kr 30 000.

Dette skulle vært belastet felles kursfond som disponeres av helse-, pleie og omsorgs-enhetene.

Aure sjukeheim (ansvar 3210)

Lavere pasientgrunnlag har ført til at en i stor grad kunnet ta imot utskrivningsklare pasienter og

øyeblikkelig hjelp uten å måtte bemanne opp den fjerde avdelingen med bruk av ekstravakts-

budsjettet. En har også kunnet begrense innleie av personell i forbindelse med ulike fravær.

På grunn av flere sykepleiere i fødselspermisjon og ubesatte stillinger har en måttet benytte seg av

vikarbyrå våren og sommeren 2015. Dette har gitt en merkostnad, men må sees i sammenheng med at

en uansett ville hatt vikarkostnader om en hentet vikarene lokalt. På grunn av at vi drifter øyeblikkelig

hjelp plasser er vi pålagt å ha tilgjengelig sykepleierkompetanse.

Et lavere pasientbelegg slår gunstig ut på de fleste driftspostene, men en tendens en registrerer er at vi

har stadig økende kostnader ifbm. medisinsk behandling av pasienter. Mange av pasientene som

legges inn som øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare fra sykehus er under aktiv og ofte

kostnadskrevende behandling.

Lavere brukergrunnlag slår negativt ut med inntekt på ca kr 221 000 mindre enn budsjettert.

Tilskuddet fra staten og helseforetak i forbindelse med drift av øyeblikkelig hjelp senger utgjør en

merinntekt på ca kr.30 000 mer enn budsjettert.

Kjøkken Aure sjukeheim (ansvar 3212)

En har et visst overforbruk på fastlønn, dette skyldes at sykevikarer har gått på avtale og mottatt lønn i

form av faste lønnsutbetalinger. Matbudsjettet har blitt redusert de senere årene, det kan virke som vi

nå har møtt «tålegrensen». Vi har et overforbruk på ca 72 000, men en skal også merke seg at

produksjonen av middagsporsjoner har økt med 940 porsjoner i perioden 2013-15

Årsmelding 2015

55

Tustna sjukeheim inkl. kjøkken (ansvar 3220/3222)

2015 er det første året kjøkkenet og pleieavdelingen er to separate ansvarsområder. Budsjettet må

derfor betraktet som litt prematurt, og vil bli mer tilpasset realitetene etter hvert som en får erfaring.

Samlet for de to ansvarsområdene gikk en med ca 27 000 i underskudd.

Ansvarsområdene har et underforbruk på budsjettert fastlønn, ca kr 438 000. Årsak ligger i

langtidssykemeldinger o.a fravær der det ikke har vært fast vikarer inn i stillingene. Lønnsutgiftene har

blitt postert som vikarlønn ved sykdom isteden. På grunn av lange perioder med lavt pasientbelegg var

det mulig å redusere kostnader på denne måten.

Brukerbetalingen gjenspeiler at avdelingen har hatt redusert belegg gjennom store deler av året.

Budsjettet tok høyde for at avdelingen hadde alle rom i bruk det meste av tiden. En ser en inntektssvikt

på ca kr 454 000.

Manglende tilsynslege store deler av året har medført at en har måttet ty til utstrakt bruk av annen

lege/ legevaktslege. Dette har medført en merkostnad på kr ca kr 80000.-

Inntekt matombringing har hatt en svikt i forhold til budsjettert på kr 80 000, men dette oppveies av

mindre forbruk i forhold til innkjøp av mat

11.3 Viktige hendelser – resultatvurdering

Tabell 44 Innleggelser 2012-15

Langtidsopphold i institusjon 2012 2013 2014 2015 Ant. pas. Liggedøgn Ant. pas Liggedøgn Ant. pas Liggedøgn Ant. pas Liggedøgn

Aure 25 4993 21 4158 15 3995 19 3591

Tustna 16 4693 17 4861 18 4768 17 3195

Samlet 41 9686 38 9019 33 8763 36 6786

Tendens: færre søkere til langtidsplass de senere årene. Tross flere innleggelser i 2015 er det færre

liggedøgn totalt. En må anta at flere omsorgsboliger bidrar til at eldre og hjelpetrengende blir i stand

til å bo hjemme med tilrettelagte tjenester lengre før de behøver plass i sykehjem.

Korttidsopphold utredning og behandling 2012 2013 2014 2015 Innleggelser Liggedøgn Innleggelser Liggedøgn Innleggelser Liggedøgn Innleggelser Liggedøgn

Aure 42 365 50 625 52 495 26 253

Tustna 12 300 4 206 8 98 5 93

Samlet 54 665 54 831 60 593 31 346

Korttidsopphold rehabilitering 2012 2013 2014 2015 Innleggelser Liggedøgn Innleggelser Liggedøgn Innleggelser Liggedøgn Innleggelser Liggedøgn

Aure 74 1024 116 1526 103 1315 119 1242

Tustna 13 197 27 306 20 245 29 491

Samlet 87 1221 143 1832 123 1560 148 1733

Tendens i forhold til korttidsopphold: En registrerer at stadig færre hjemmeboende sender ordinær

søknad om korttidsopphold. Langt de fleste får korttidsplass på sykehjemmet ved at de har kommet

inn som øyeblikkelig hjelp og blir overført til ordinært korttidsopphold, eller de kommer som

utskrivningsklar fra sykehus, og trenger videre medisinsk oppfølging eller rehabilitering.

Avlastningsopphold 2012 2013 2014 2015 Innleggelser Liggedøgn Innleggelser Liggedøgn Innleggelser Liggedøgn Innleggelser Liggedøgn

Aure 26 550 29 382 22 307 29 246

Tustna 10 283 0 0 4 78 5 46

Samlet 36 833 29 382 26 385 34 292

Årsmelding 2015

56

Vi har gode erfaringer for at det er god politikk for den hjelpetrengende og dens familie å ha en

forutsigbar og regelmessig avlastningsordning. Dette bidrar til at den hjelpetrengende kan bo lengre i

eget hjem.

Øyeblikkelig hjelp

Aure helsetun 2012 2013 2014 2015

Antall øyeblikkelig hjelp innleggelser 49 60 56 72

Pasienter som legges inn som øyeblikkelig hjelp har varierende diagnoser, og har tilstander som

forutsetter at en har tilgjengelig fagkompetanse i form av lege og sykepleiere. En stor del av

pasientene overflyttes til ordinært korttidsopphold etter de første 1-3 akutte døgnene.

Vi hadde ingen søkere på venteliste i 2015. Alle utskrivings klare fra spesialisthelsetjenesten ble tatt

imot innenfor fristen.

Andre hendelser:

Brukerråd i sykehjemmene ble etablert ved begge sykehjemmene høsten 2014. Brukerrådene har

hatt faste møter i tråd med vedtektene. Brukerråd ved Aure sjukeheim har i.l.a. 2015 etablert

samarbeid med Pasientvennene, og sammen har de bidratt ved flere arrangement ved

sykehjemmet. Ved Tustna sjukeheim er Sykehjemmets venner svært aktive, mens en har hatt litt

større problemer med å få aktivitet i Brukerråd ut over de faste møtene.

Sykehjemmene gjennomgikk i 2014 forvaltningsrevisjon utført av Distriktsrevisjon Nordmøre

IKS, med bl.a. fokus på fremtidig rekruttering innen pleie og omsorgssektoren. Oppfølgingen ble

noe forsinket på grunn av uforutsette hendelser. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer

fra sektoren som har jobbet med forslag rundt mulige rekrutterings tiltak. Målsetningen er at dette

skal være ferdig for politisk behandling i.l.a. vår 2016.

Enhetsleder har siden juli 2015 hatt permisjon fra 40% av stillingen sin. Noen av oppgavene som

er underlagt stillingen er nå delegert avdelingslederne. Avdelingssykepleiernes

administrasjonsressurs er styrket for å ivareta dette.

11.4 HMS

Tabell 45 Sykefravær i % sykm. 1-8 dg sykm. 9-16 dg sykm. 17-40 dg sykm >= 41 dg Hele 2015 Hele 2014

Samlet sykehjemmene 1,5 1,1 0,6 4,3 7,6 11,6

En ser nedgang i sykefraværet i 2015. En kan trolig tillegge det faktum at 2015 var et år preget av

mindre travelhet i avdelingene som noe av årsaken til dette.

Langtidsfraværene har ofte årsak i kroniske sykdomstilstander i muskel og skjelett, alvorlige

medisinske tilstander. Tilstander som ofte har krevd operasjoner og/eller påfølgende

rehabiliterings periode.

Tiltak gjennomført for å forebygge og bedre ansattes situasjon:

- IA oppfølging av ansatte med tilretteleggingstiltak og bistand fra Varde og Nav

arbeidslivssenter.

- Innkjøp av løfte-heiser og stå-heiser til bruk i pleiesituasjoner med en gang det signaliseres

behov. Det skal være nok tilgjengelig utstyr!

- Innkjøp av kombidamper ved kjøkkenet på Tustna sjukeheim (delvis med

tilretteleggingstilskudd fra arbeidslivssenteret) for bedre arbeidsstilling.

- Innkjøp av lift ved kjøkkenet ved Aure sjukeheim.

- Ryggombuds-arbeide og vernerunder gjennomføres ved begge sykehjemmene.

En har gjennomført halvårlige brannøvelser.

Det har vært gjennomført brannsyn ved begge sykehjemmene med bra resultat hva husenes interne

rutiner angår. Ved Tustna sjukeheim fikk en i 2014 pålegg om utbedring av overrislingsanlegget,

og drifter nå videre på dispensasjon i påvente av at gjennomføring av utbedrende tiltak.

Årsmelding 2015

57

11.5 Utfordringen framover

Rekruttering av personell med fagkompetanse.

Rehabilitering av bygningsmasse ved Tustna sjukeheim. Jfr. Vedtak i struktursaken/brannsyn.

Fysioterapi ressurs: økt aktivitet med pasienter som skal rehabiliteres etter sykdom, skade eller

operasjon gjør at avdelingene sliter med å få nok fysioterapi oppfølging av den enkelte. Høy

omløpsfart gjør at alle som skal bidra i prosessen med å få pasientene raskt på beina må være

tilgjengelig og forutsigelig. Sykehjemmet har ikke fast fysioterapiressurs.

Boliger til nyansatte og ferievikarer.

12 Tjenesteenhet helse og familie Enhetsleder Benedicte Nyborg

12.1 Beskrivelse av virksomheten

Hefam (Helse- og Familie) er en bred enhet sammensatt av 11 forskjellige fagområder og ansvar, med

tilhørende lovverk. Tjenesten omfatter:

Felles Helse og familie, barnevern, helsestasjon, jordmor, legetjenesten (privat og kommunal),

fysioterapi (privat og kommunal), ergoterapitjenesten, folkehelsekoordinator, flyktningetjenesten

(hittil over 100 bosatte), psykisk helse, ansvar for forvaltning av alkohol- og tobakkslov.

12.2 Ressurser - økonomirapportering

Tabell 46 Økonomi 1000 kroner

Ansvar

Ansvar (T) Regnskap

2012 Regnskap

2013 Regnskap

2014 Regnskap

2015 Rev.bud.

2015 Avvik

3300 Felles helse- og familie (Folkehelse, forvaltning alkohol-/ tobakkslov)

5 336 6 249 6 196 2 105 1 993 112

3310 Barnevernstjenester 3 744 4 029 3 861 4 341 4 001 340

3320 Helsestasjon 1 161 1 088 1 175 1 160 1 401 -241

3321 Jordmortjenesten 301 295 333 249 315 -66

3330 Legetjenester 8 461 9 453 9 280 9 743 9 279 464

3340 Psykiatritjenester 2 615 2 626 2 573 2 791 2 625 166

3350 Fysioterapitjenesten 1 196 1 254 1 256 1 535 1 375 160

3351 Ergoterapitjenesten 597 374 426 515 681 -166

3390 Flyktningetjenesten -1 919 -4 079 -4 333 -3 847 -2 727 -1 120

Sum 21 492 21 289 20 767 18 592 18 943 -351

Forklaring på økonomisk avvik A Ansvar Merforbruk / mindreforbruk Kommentar/Endringsforslag

3300

Felles helse og

familie

Folkehelse-

koordinator

Alkohol-

lovgivning

Merforbruk.

Adv. ifm personalsak

Ikke tilstrekkelig budsjett

for skjenke-kontrollør.

Ikke eget budsjett for skjenke-kontrollør.

Aure kommune er med i interkommunal

ordning. Kommer som meldt økning ifb

med budsjett-arbeidet. Endringer i

lovverk medfører også økning i

medl.avgift.

3310 Barnevern

Merforbruk

Drift (overtid, ekstrahjelp,

reiseutgifter,

bilgodtgjørelse mm)

Advokatutgifter

Opphold i barneverns-

institusjon

Merforbruket speiler en høy aktivitet på

området. På tross av at det er mindre-

forbruk på noen områder, medfører

spesielt utgifter til advokat-bistand

(fylkesnemd, hjelpetiltak og akutt-

plassering) og barneverns-institusjon

samlet et merforbruk.

Barnevernet har over mange år ikke hatt

et regnskap innenfor vedtatt ramme og

den vil forslås økt for 2017 gjennom

budsjettarbeidet.

Årsmelding 2015

58

Barnevernet i Aure viser lavt forbruk på

KOSTRA mot sammenlignbare

kommuner

3320 Helsestasjon Mindreforbruk lønn og pensjon

3321 Jordmor Mindreforbruk lønn og pensjon Permisjon fra fast stilling deler av året

3330 Lege

Merforbruk

Økte utgifter i forbindelse

med endring i eier av

fastlegehjemmel

Utgifter til Norsk

pasientskadeerstatning uten

budsjettdekning

Utgifter til helsetjenester

mottatt i andre EØS-land

uten budsjettdekning

Innleie av legevikarer via byrå

Utgift som kommer hvert år. Lovpålagt.

For 2016 vil en forsøke intern

budsjettkorrigering for å oppnå balanse.

Innbyggere som reiser til andre land og

mottar helsetjenester der (lege,

fysioterapi, sykepleiertjenester).

Utgiftene er selvsagt svært uforutsigbare

og vanskelig å forutsi. Det foreligger

ikke et budsjett for å romme denne

kostnaden.

3340 Psykisk helse

Merforbruk

Økt aktivitet; økte

driftsutgifter (Overtid,

bilgodtgjørelse,

reiseutgifter mm)

Brukere med 1-1 behov

medfører økning i budsjett

for avlastning og

støttekontakt

En generell økning i aktivitet medfører

økte driftsutgifter.

Mulig å justere innenfor egne rammer

for budsjett i 2017, med kjennskap til

endrede behov innenfor tjenesten

3350 Fysioterapi

Merforbruk

Innleie av ekstra

fysioterapeut over 6

måneder medfører ekstra

lønnsutgifter

Etter stort press på tjenesten og for å

imøtekomme kravet om faglig

forsvarlighet, ble det leid inn ekstra

fysioterapiressurs over en periode på ca

6 mnd

3351 Ergoterapi Mindreforbruk

Fastlønn og drift

Ikke tilsatt ergoterapeut deler av året

medfører mindreforbruk

3390 Flyktningetjenesten

Mindreforbruk

Høyere inntekter enn

forutsett i forbindelse med

økt bosetting på slutten av

året. Kommunestyrevedtak

etter forespørsel fra IMDI

12.3 Viktige hendelser - resultatvurdering

Flyktningetjenesten

Bosatte gjennom 2015 det høyeste antall flyktninger siden oppstart i 2009. Vi ble 28 borgere rikere!

Dette har selvsagt bakgrunn i den spente internasjonale flyktningsituasjonen, og ekstra anmodninger

fra IMDI. Medfører selvsagt et økt press på tjenesten, og det har vært behov for ekstra innleie av

personell. Et hektisk og noe uoversiktlig år for fagansatte og administrasjon!

Tjenesten har nå vokst i omfang, og vi forventer ca 130 bosatte i 2016 (totalt) i Aure kommune.

Tjenesten leier i overkant av 40 boliger som skal administreres, både med tanke på leiekontrakter,

strøm, vedlikehold, boveiledning, og diverse abonnement. I tillegg skal disse boligene utstyres ved

bosetting. For å ha mulighet til å administrere denne voksende oppgaven, er det foretatt ekstra innleie

av personell (vaktmestertjenester og merkantil).

Nybosatte skal innen 3 måneder starte opp med introduksjonsprogrammet, og i 2015 har deltagelsen

vært 36 personer! Programrådgiverne er nå samlokalisert med AVOKS, og fører til et tettere

samarbeid og er en ønsket organisering. En gjennomgang av tjenesten er bestilt fra politisk nivå, og

startes opp i etterkant av sommeren 2016.

Årsmelding 2015

59

Fysioterapi

Sterkt presset tjeneste og ansatte rapporterer bekymringsverdige psykososiale forhold knyttet til

arbeidspress. Innleie av ekstra ressurs for å opprettholde faglig forsvarlighet, med god effekt! 50%

ekstraressurs vedtatt ved budsjettbehandlingen -15.

Barnevern

Økning i antall barn i barneverninstitusjon og fosterhjem. Medfører mye reiseaktivitet for ansatte i

tjenesten.

Legetjenesten

Fastlegehjemmel vakant med innleide vikarer i hele 2015. Krevende prosess både for ansatte ved

legekontoret og administrativt. Likevel har det stort sett vært lege ved kontoret, med unntak av 3 uker i

2015. Kollegial fraværsordning gjennom Aure legekontor har fungert godt.

Innføring av nødnett. Alle leger opplært og løsningen fungere tilfredsstillende

Innføring av nytt legevaktsnummer. Ingen feilmeldinger på prosjektet i Aure kommune.

Innføring av ny akuttforskrift, en kvalitetsforskrift som også er svært kostnadsdrivende for

kommunene.

Jordmor

Innføring av ny faglig veileder som pålegger kommunene å foreta hjemmebesøk hos mor som har født,

innen 48 timer. Mor og barn skrives nå raskere ut fra sykehus, og det er et kommunalt ansvar å sørge

for tilsyn og hjelp når mor og barn er kommet hjem. Aure kommune har tilført tjenesten 20% for å

kunne svare på dette faglige pålegget. Jordmor har nå 70% stilling i Aure kommune.

Ergoterapi

Tilsatt fast ansatt i 100% stilling.

Psykisk helse

Økning av brukere innen rusbehandling. Etter søknad, er det mottatt ressurser for 50% prosjektstilling

som ruskoordinator fra Møre og Romsdal fylke. Midlene vil hovedsakelig bli benyttet i 2016.

Vedtak om 50% kutt i dagtilbudet for psykisk syke.

Forvalting av alkoholloven

Endring i alkoholloven medfører økt bemanning hos skjenkekontrollør

Folkehelsekoordinator Sluttet i 2015. Ikke nyansettelse i 50% stilling, da det var ønskelig å kombinere

med 50% fysioterapistilling. Dette ble vedtatt under budsjettbehandlingen des-15.

Gjennomført det rusforebyggende prosjektet DelTa i samarbeid med skole. Oppfølging etter

bekymringsverdiger resultater belyst gjennom UngData. Prosjektet videreføres og ansvaret plasseres

under folkehelsekoordinator fremover.

12.4 HMS

Tabell 47 Sykefravær i %

1-8dg 9-6dg 17-40dg >41dg Hele 2015 Hele 2014

Helse og Familie samlet 1,3 0,1 1,5 2,8 5,7 11,2

Sykefraværet er halvert fra 2014. Hovedsakelig med bakgrunn i avklaringer på langtidsmeldt

sykefravær, enten gjennom avsluttede arbeidsforhold eller friskmeldinger. Liten påvirkningsgrad via

arbeidsplassen.

Etablering av lokalt VO, Anders Todal

Tilsetting av ergoterapeut i fast stilling

Sosialt treff for enheten i september

Trusselhendelse på legekontoret med involvering av politi. Tiltak i etterkant av både fysisk og

organisatorisk art.

Årsmelding 2015

60

Innføring av kvalitetssystemet Compilio, opplæring av samtlige ansatte.

Avsluttede tilsyn både hos barnevernstjenesten og legevakt med fokus på HMS. Ingen avvik etter

gjennomføring av ROS analyser.

12.5 Planrapportering

Ruspolitisk handlingsplan har vært ute til høring, ferdigstilles mai 2016.

12.6 Utfordringer framover

Helse og Familie har hatt et år med høy aktivitet på mange av tjenestene som oversikten over «viktige

hendelser» speiler! Disse oppgavene kommer selvsagt i tillegg til økonomi og personalarbeid og betyr

samlet en krevede utfordring administrativt.

Utfordringene fremover vil både speile lokale forhold, men også lovendringer sentralt styrt.

Spesielt vil det være viktig å nevne mottak av enslige mindreårige, en ny oppgave for kommunen.

Denne oppgaven organiseres under tjenesten barnevern, men i tett samarbeid med flyktingetjenesten.

Uansett er dette nybrottsarbeid og vil kreve stort fokus fra samtlige involverte!

Det signaliseres også sentralt fra, at rusforebygging og behandling skal knyttes tettere til tjenesten

psykisk helse, og at det vil bli foretatt en opptrappingsplan på dette feltet. Det er ikke usannsynlig at

oppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene også på dette feltet.

I tillegg skal den nyopprettede stillingen fysioterapi/folkehelsekoordinator implementeres i samarbeid

med andre enheter for at det forebyggende tilbudet skal bli så godt som mulig! Dette vil være viktig

for å unngå innleggelse i sykehjem, og for å bygge oppunder arbeidet hjemmetjenesten allerede gjør i

dag.

Nytt planverk i inneværende periode, er alltid en oppgave som må prioriteres. Først står evalueringen

av flyktningetjenesten, men også oppstart med plan for psykisk helse og rus kommer til å ha fokus.

Spesielt med ventende endringer sentralt fra. I tillegg må det vurderes å ha en plan for

folkehelsearbeidet. Smittevernplan ligger også under Helse og Familie, og dagens plan er moden for

revidering. Denne skal utarbeides av smittevernslegen i samarbeid med flere enheter.

Lokalene ved legekontoret på Gullstein har over tid vært nedslitt. I tillegg er det kjent at å arbeide i

solopraksis og kun være ett hjelpepersonell, er utfordrende psykososialt. Det må være et mål ila 2016 å

kunne se på løsninger som understøtter et godt arbeidsmiljø, både organisatorisk, faglig og sosialt.

13 Tjenesteenhet NAV Enhetsleder Ingeborg Johnsrud Dyrnes

13.1 Beskrivelse av virksomheten Kontoret har 7 medarbeidere fordelt på 3 kommunalt ansatte (2,3 st.) og 4 statlige ansatte (3,5 st.).

Fra høsten 2015 har NAV i tillegg 0,5 ansatt i boligsosialt prosjekt (prosjektmidler fra Fylkesmannen)

Virksomheten har en felles leder for kommunale og statlige tjenester som er statlig ansatt. NAV-

kontoret har ansvaret for Arbeids- og velferdsetatens tjenester, de sosiale tjenester i arbeids- og

velferdsforvaltningen og Husbankens låne- og tilskuddsordninger.

13.2 Ressurser – økonomirapportering

Ansvar Tjenesteenhet Regnskap

2012 Regnskap

2013 Regnskap

2014 Rev.bud

2015 Regnskap

2015 Avvik

26000 NAV sosiale tjenester 3367 3932 3683 3977 3867 110

13.3 Viktige hendelser – resultatvurdering Ansatte: Fødselspermisjon, vikar ansatt. Lavt sykefravær gjennom hele året. For kommunalt ansatte

hadde vi i 2015 et sykefravær på 0,3%.

Årsmelding 2015

61

Ansatte trives på jobb og dette kommer også til uttrykk i HKI-undersøkelse og

medarbeiderundersøkelse som gjennomføres hvert år i NAV – disse undersøkelsene gjelder både for

statlig og kommunalt ansatte.

Fokus på arbeidsmiljø og sikkerhet. Ingen uønskede hendelser i 2015 som går på sikkerhet etc. En

har prøvd så godt det lar seg gjøre med de lokalene man har å legge til rette for at sikkerhet til ansatte

ivaretas, se pkt HMS

Saker: NAV Aure /sosialtjenesten har behandlet 262 saker etter lov om sosiale tjenester i NAV i 2015

Sakene gjelder økonomisk stønad, kvalifiseringsprogram eller økonomisk råd og veiledning.

Økonomi- og gjeldsrådgivning: Samarbeidsprosjekt i tjenesteområde med Averøy, Gjemnes,

Kristiansund og Smøla har utredet og konkludert i et prosjekt for felles gjeldsrådgiverstilling.

Stillingen besatt av person med stor kompetanse på området. NAV Aure har 9 aktive saker som

gjelder gjeldsrådgivning. Kontoret bistår også enkeltpersoner med frivillig forvaltning av økonomi,

dette er et tidkrevende men virkningsfullt arbeid.

Kvalifiseringsprogrammet / KVP: Dette er regjeringens viktigste virkemiddel i kampen mot fattigdom

og som overbygger kommunale og statlige økonomiske ytelser til personer som ikke fyller vilkårene

for andre ytelser. KVP er en rettighet om brukeren oppfyller kriteriene i Lov om sosiale tjenester i

NAV § 29. Tildelte midler fra staten beskrives i ”grønt hefte” til statsbudsjettet. Dette er det som

staten beregner som merkostnad for KVP, og er beregnet til å dekke ca. 60% av det et KVP-program

er stipulert til å koste. Resten skal kommunen selv dekke gjennom sitt budsjett. NAV Aure har hatt 3

personer på KVP i 2014.

Husbanken: NAV Aure har ansvaret for saksbehandlingen av bostøtte og startlån. I 2015 har kontoret

behandlet 2 søknader om startlån (16 saker i 2013, 5 søknader i 2014). En har også i snitt 80 mottakere

av bostøtte hver mnd.

13.4 HMS Sykefraværet har vært meget lavt i 2015. Trivselen i kontoret er god. Det ble også i 2015 gjennomført

medarbeiderundersøkelse (HKI), der kontoret i sum kom ut på forventet god score. Det jobbes

systematisk med HMS i kontoret.

NAV Aure har i 2014 gjort endringer knyttet til sikkerhet både for å ivareta ansatte, men også

sikkerhet knyttet til taushetsplikt. Bakdøren (døren inn fra rådhuset) er stengt og publikum henvises til

å bruke hoveddøren, dette for å unngå trafikk i arealet rundt arbeidsbenkene til veilederne. Det skal

gjøres endringer på dør inn til NAV fra rådhuset slik at det blir satt opp en dør med panikklås. Vi har

også flyttet skranken i mottaket, for å hindre trafikk inn på kontorene.

13.5 Utfordringer framover Generelt: Jevnt gjennom hele året har NAV merket at flere flyktninger var ferdig med sine

introduksjonsprogram, og kom til NAV med søknader om økonomisk stønad og søknader på tiltak

med ønske om å komme i arbeid. Det er grunn til å tro at dette vil fortsette å øke i 2016 etter hvert som

flere er ferdig med sitt introduksjonsprogram. En jobber med å etablere gode rutiner med

flyktningtjenesten / introduksjonsprogrammet for å sikre en god overgang. NAV Aure opplever at det

er store utfordringer knyttet til deltakere som har fullført sitt introduksjonsprogram, de er langt fra å

være reelle arbeidssøkere da de sliter med å beherske det norske språket både muntlig og skriftlig. En

opplever at pga språk står de langt utenfor arbeidslivet, flere har også for lavt nivå til å nyttiggjøre seg

av statlige tiltak i form av AMO kurs og lignende og blir derfor avhengig av økonomisk stønad.

Enheten har også i 2015 hatt fokus på tildelt budsjett og kommer i 2015 ut i balanse. Imidlertid

forvalter NAV et regelverk der brukere har rettigheter i forhold til ytelser som er konkret beskrevet,

mens det for andre skal legges et skjønn til grunn. Kontoret kan ikke avslå ytelser bl.a. fordi budsjettet

er oppbrukt.

NAV Møre og Romsdal gjennomførte høsten 2015en brukerundersøkelse i alle kontor. NAV Aure

kom godt ut av undersøkelsen, med flere gode tilbakemeldinger fra brukerne av vårt kontor.

Årsmelding 2015

62

14 Tjenesteenhet kultur, plan og næring Enhetsleder Bernt Olav Simonsen

14.1 Beskrivelse av virksomheten

Kultur-, Plan- og næring er dimensjonert (hjemmel) med en personalressurs på 14,96 stillinger som

fordeler seg slik i 2015 (stillingspst. i parentes):

Enhetsleder (100), planlegging (100), bygge- og delingssak (250), geodata/oppmåling (200),

landbruk/agro (140), skog/miljø/viltforv (50), rådgiver næring/kultur (100), fagsekretær (50),

kulturmedarbeider (50), kulturskole/rektor (60), koordinator ungdomsråd (10), ungdomsklubbleder

(30), bibliotek (100), lærere kulturskole (181), driftsleder Aure arena (75).

Kulturskolen kjøper i tillegg dansepedagog tilsvarende 37 % stilling fra Operaen i Kristiansund.

Ansvarsområder

Plan- og næring:

Kommuneplanen, arealplanlegging på reguleringsplannivå, saksbehandling private reguleringsplaner,

byggesaksbehandling, delingssaker, oppmåling og kartforretninger, innmåling og datainnsamling,

diverse «kommunale» kartbaser , vedlikehold og utvikling av ulike digitale kartbaser (systemansvar),

oppfølging av næringsaktører – etablere og eksisterende bedrifter, jord- og skogbruk, miljøsaker,

viltforvaltning, førstelinjetjeneste næringsutvikling – Hopp ID kontor, forvaltning av næringsfond og

fiskerifond.

Kultur

Aure Arena, kulturskole, folkebibliotek, drift av 2 ungdomsklubber, koordinering av ungdomsrådet,

idrett og friluftsliv, konsesjon kino/film, kulturprisen, samarbeid med kulturorganisasjoner,

kulturminner, Kråksundet notnaust- og sjøbruksmuseum, navnesaker, tilskuddsordninger –

kommunale/ regionale/ nasjonale, bygdabokarbeidet, den kulturelle spaserstokken/ skolesekken.

14.2 Ressurser - økonomirapportering

Tabell 48 Plan og næring:

Ansvar

Ansvar (T) Regnskap 2012

Regnskap 2013

Regnskap 2014

Regnskap 2015

Rev. bud. 2015

Avvik

5100 Felles plan/næring / byggsak / oppmåling / miljø

135 192 114 128 258 -130

5110 Arealplaner / reguleringsplaner 664 1 203 1 418 1 323 2 160 -837

5120 Byggsaker 278 742 606 855 774 81

5130 Oppmåling 282 799 848 1 024 1 235 -211

5140 Næringstiltak 1 893 2 142 2 201 2 732 1 970 762

5150 Landbruk, miljø 1 131 1 361 1 553 1 329 1 416 -87

5160 Naturforvaltning 142 97 3 64 65 -1

Sum 4 525 6 536 6 743 7 455 7 878 -423

Tabell 49 Kultur:

Ansvar

Ansvar (T) Regnskap 2012

Regnskap 2013

Regnskap 2014

Regnskap 2015

Rev. bud. 2015

Avvik

5000 Felles kultur 663 757 768 889 715 174

5010 Bygdebok -520 -278 -24 8 - 8

5020 Bibliotek 651 690 694 768 804 -36

5030 Kulturskole 1 168 1 309 1 305 1 484 1 133 351

5040 Øvrig kulturvirksomhet 795 790 894 1 010 941 69

5050 Aure Arena 395 611 503 702 553 149

Sum 3 152 3 879 4 140 4 861 4 146 715

Årsmelding 2015

63

Forklaring på økonomisk avvik:

Kultur:

- 5000: merforbruk (174’) skyldes feilføring av lønn vikar skal på 5040, og tilskudd spaserstokk er

ikke ført, men er på fond.

- 5030: Økte lønnsutgifter pga. feilbudsjettering ved at feil stillingshjemler var lagt til grunn,

orientert om i 2.tertialmelding.

Plan og næring:

- 5100: Inntekter utover budsjett som følge av samarbeid med Norsk Eiendomsformidling, gjelder

informasjon ved omsetning av eiendommer. I tillegg mindre forbruk på kurs og opplæring.

- 5110: Planlagte planarbeid utsatt, samt mindre forbruk på lønn som følge av redusert

prosjektstilling.

- 5120: Kjøp av byggesaksbehandlling som følge av vakanser og sykemelding.

- 5130: Har sammenheng med mange fradelinger som realiseres med oppmåling og gode

medarbeidere som arbeider godt og effektivt.

14.3 Viktige hendelser – resultatvurdering

Kommunal planstrategi 2012 – 2015: Kultur-, plan- og næring har følgende planverk til oppfølging i

planstrategien:

a) Kommuneplanens arealdel – planarbeidet godt i gang, plan ut til høring høst 2015.

b) Kommunedelplan kulturminne og kulturmiljøer – i gang, framdrift revideres vår 2016.

c) Kommunedelplan for idrett og fysisk anlegg - igangsatt planprosess, vedtak i 2016.

d) Regional plan – hjorteviltforvaltning – plan vedtatt

e) Aure sentrum –mer enn bare sentrum, sluttrapport lagt fram og vedtatt.

Plan og næring

Resultatmål Plan- og næring 2015 – 2018 Status pr. 31.12.15

Fortsatt ha fokus på løpende oppdatering i sentrale lovverk som Plan- og

bygningslov, landbrukets særlover og matrikkelov. Deltagelse på kurs, nettverk mv.

Implementere konklusjonene av prosjektet Aure sentrum – mer enn bare

sentrum i områdeplan og detaljplan.

Detaljregulering igangsettes høst

2015

Vedta ny kommuneplan, arealdelen (2015). Vedtak om utlegging av forslag i

januar 2016

Fullføre arbeidet med Gårdskart, eiendomsdelen innen 31.12.15, så langt

Aure kommune har ressurser og kompetanse til dette.

Tas som «innimellom» jobb, ca.

25-30 saker ligger på vent.

Bidra til å igangsette arbeidet med en helhetlig ROS-analyse jfr.

kommuneplanen. Igangsatt, arbeidet pågår

Komme à jour med byggesaker og tidsfrister for saksbehandling etter

PBL. Fokusområde

Oppdaterte maler for byggesaksbehandling i ephorte Tiltak gjennomført

Iverksette tiltak med sikte som bidrar til at flere leverer komplette

byggesøknader.

Ingen særtiltak utover

veiledning

Ta i bruk nettbasert byggesaksveiledning i større grad. Ikke særskilte tiltak

Videreføre hoppid.no-programmet, herunder utarbeide lokal strategi for å

sikre flere og bedre bedriftsetableringer i regionen. Samarbeid med Aure

næringsforum.

Ny strategi vedtatt.

Samarbeidsprosjekter med Anf i

gang (INT II, profilering Aure

kom.)

Fortsatt fokus på gode og like rutiner ved behandling av i ulike saker etter

matrikkelloven bl.a. kvalitetssikre saksflyten i sakene. Fokusområde

Forbedre rutiner for mottak og kvalitetssikring av data fra eksterne

leverandører (vegvesenet, jordskifte). Fokusområde

Komme à jour med øvrige målinger og kartvedlikehold av bygninger,

veier med mer slik at kartet er oppdatert senest en måned etter

ferdigmelding.

Fokusområde

Sørge for at prosjekt knyttet til kommunalteknikk faktureres der det er

behov for stikking/prosjektering Utføres ved større prosjekter.

Årsmelding 2015

64

Fullføre prosjektet vegadresse i løpet av 2015. Pågår. Fortløpende adressering

veg for veg. Brev til alle.

Bidra til at flest mulig som har førstekontakt med publikum kan bruke

kartverktøy. Tilpasse innsynsverktøyet så det blir mer intuitivt og

brukervennlig.

Løpende opplæring, tilpasning,

tema i samarbeidsrelasjoner.

Være aktiv i forbindelse med nyetableringer og generasjonsskifte i

landbruket. Fokusområde

Arrangere fagmøter i samarbeid med andre aktører innen landbruket i

Aure.

Igangsatt, men rutiner må

etableres

Forbedre kartgrunnlaget i forbindelse med søknad om produksjonstillegg.

Være aktiv i forbindelse med etableringer av tilleggsnæringer og

nisjeproduksjoner.

Er drøftingspartner, men

utviklingsarbeid på dette område

må settes i system

Tjenestene ved Plan- og næring er svært publikumsintensive dvs. at en stor del av saksbehandlingen

ved enheten er basert på søknader fra publikum. Til sammen behandlet enheten om lag 850

saker/søknader i 2014. Av disse ble noe over 100 saker lagt fram for behandling i Hovedutvalg for

kommuneutvikling. Kultur-, Plan- og næring ivaretar også flere databaser på eiendom som kommer

andre enheter til gode i det daglige arbeidet. Sentrale lovverk i saksbehandlingen i tillegg til

Forvaltningsloven er bl.a. Plan- og bygningsloven, Jordloven og Matrikkelloven.

Jordbruk

Saksbehandling – ulike søknader:

Behandling av saker etter konsesjonsloven: 4søknader, derav ingen søknader om fritak/utsettelse

av boplikt.

Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL):

Aure kommune fikk i 2015 tildelt kr 210.000,- i SMIL-midler fra fylket.

Antall søknader SMIL: 9 søknader (med en total tilskuddsramme på kr. 226.000,-), fordelt på 9

søkere. Det ble innvilget tilskudd til 8 søkere. Av disse gjaldt 7søknader rydding/inngjerding av

beite, 1 investering i miljøtiltak og 0 bygningsmessig miljøtiltak.

Tilskudd til drenering.

Aure kommune fikk kr 240000 til drenering av jordbruksjord for 2015. Det ble innvilget tilskudd til 8

søkere.

Behandling av søknader om produksjonstilskudd:

Det er to søknadsrunder om produksjonstilskudd, januar og august. Søknadene blir behandla av

kommunen før de sendes elektronisk til Statens landbruksforvaltning.

Januar 2015: 84 søknader (85 i 2014) hvorav 42 søknader (pr 31.7) fra melkeprodusenter (45 i

2014).

August 2015: 90 søknader (92 i 2014).

Brutto utbetalt produksjonstilskudd i 2015: ca. 24,61 mill. kroner.

I tillegg behandler vi fortløpende søknader fra gardbrukere om tilskudd til avløsning under sykdom.

Søknader gjennom Innovasjon Norge: Bygdeutviklingsmidler (landbruk)

Kommunen gir uttale til søknader om tilskudd/rentestøtte/lån til landbruksnæringa gjennom

Innovasjon Norge. I 2015 ble 2 prosjekt ferdigstilt, det ble gitt uttale til 1 prosjekt, og det er per i dag 8

prosjekt som er i gang.

Søknader gjennom regionalt miljøprogram for Møre og Romsdal:

Antall søknader for RMP i 2014 var 39 (45 i 2014). Brutto utbetaling for ordningen i Aure: kr.

567.093.

I Aure er det 53 eiendommer med melkekvote, til sammen 5.467.021 liter.

Årsmelding 2015

65

Skogbruk

Det ble i 2015 behandlet og innvilget 16 søknader om NMSK

(Nærings- og miljøtilskudd i skogbruket). 1 av søknadene som

ble overført fra 2014 ble innvilget, med ekstra midler fra

fylkesmannen. Hele potten ble brukt opp, dette inkluderer

tilskudd til oppsøkende virksomhet (Allskog), tilskudd LENSA

koordinator. Dette medførte at hele tildelingen på 73.000 kr (+

ekstra tildelt kr 31 060,-) ble brukt opp i budsjettåret.

Avvirkningsaktiviteten i 2015 (tall for 2014 i parantes)

Totalt avvirkning inklusive salg og eget forbruk var ca.5830 m3

(4000 m3) med en førstehåndsverdi på ca.1,7 mill. kr. (1,1 mill.

kr.). Skogkulturaktiviteten i 2015 økte til 13 stk. (8 i 2014). Aure er med i et interkommunalt prosjekt

for skogbruksplaner med miljøregistrering

Vilt

Felte dyr fellingskvoter for 2015 (2014):

Tildelt Felt Fellingsprosent

Hjort 921 (950) 684 (700) 74,3 (73,7)

Elg 28 (28) 10 (10) 35,7 (35,7)

Rådyr 85 (69)

Fallvilt: Tallene inkl. all type fallvilt (påkjørsel, sykdom, funnet død osv.) År Hjort Elg Rådyr

2014 19 2 18

2015 30 0 21

Tallene er trolig større da vi har mistanke om en del underrapportering.

Bygge- og delingssaker

Byggetillatelser 2015 2014 2013

Søknader PBL § 20-1 150 123 141

Søknader PBL § 20-2 40 70 60

Nybygg: Bolighus/leiligheter

Fritidsboliger

2

9

7

9

4

13

Tabellen viser at det er et høyt aktivitetsnivå innenfor byggesak og kommunen har hatt forholdsvis

mange dispensasjonssaker. I 2015 har byggesak registrert et betydelig antall tiltak som ikke er omsøkt

som skal følges opp som ulovlighetsoppfølging. Dette er tilsynssaker som er tidkrevende og grunnet

bemanningssituasjonen har ikke disse blitt prioritert og dermed ikke fulgt opp. Tilsynssamarbeidet i

ORKIDE videreføres.

Deling

- Fritid 28 (18) saker herav 15 (11) saker behandlet som dispensasjon,

- Bolig 13 (14) saker herav 5 (9) saker behandlet som dispensasjon.

- Annet 39 (16) saker herav 14 (4) saker behandlet som dispensasjon.

- 30 (22) av fradelingsaker hadde særskilt tilknytning til landbrukseiendommer der jordlovens

bestemmelser var sentral i saken.

Motorferdsel

5 stk. 1 avslag og 4 fornying av scooterløyve (1) sak vedrørende motorferdsel.

Geodata

Størstedelen av stillingshjemlene knytet til geodata/oppmåling er relatert til oppmålingsarbeider

inklusiv etterarbeid. Det er utstedt 81 matrikkelbrev i løpet av 2015 (68 i 2013). Av disse er det tablert

69 nye grunneiendommer. I tillegg kommer reseksjonering, grensepåvisninger og andre

oppmålingsforretninger som ikke resulterer i nye matrikkelbrev. Overgang til ny matrikkellov fra og

med 1.1.2010 krever fortsatt mye av medarbeiderne, og det viser seg at det er betydelig merarbeid i

Årsmelding 2015

66

forhold til kartforretninger etter delingsloven. Dette gjelder særlig kontordelen med større krav til

kontroll og dokumentasjon. Krav til kontroller og målemetoder i felt medfører også her større tidsbruk.

Datainnsamling (innmåling i felt)

I forbindelse med geovekst vedlikehold forplikter vi oss til ajourhold av FKB-data. Dette gjelder i

første rekke bygninger og veier, men også VA og andre detaljer. Det har blitt innmålt ca. 40 bygg,

tilhørende veier og VA der vi har blitt tilkalt i forbindelse med aktivitet. Det er ikke praktisk mulig å ta

dette vedlikeholdet fortløpende, men vi er rimelig ajour i forhold til leveranse til Statens kartverk som

Geovekstpart.

Utstikking/prosjektering

Noe utstikking og bidrag til prosjektering i forbindelse med kommunale anlegg har blitt utført i 2015.

Det største er VA mot Lesund som er avsluttet i 2016. Her viser det seg svært nyttig å ha mulighet til å

bruke egne ressurser som kan bistå med målinger og komplettering av kartdata. Det er også foretatt en

del masseberegninger (måling terreng og beregning volum).

GIS/Kart

Kommunen disponerer store verdier i kartdata og ortofoto (flybilder). Disse er tilrettelagt for

saksbehandlere og andre som har tilgang til Innsynsløsninger. Datasettene er tilgjengelige for

servicekontor, saksbehandlere og andre aktuelle brukere. I lokalt innsyn/kartverktøy har vi flere

muligheter til å tilpasse brukernes behov.

- Ortofoto: (Flyfoto) Seneste kartlegging i 2012. Stor nytteverdi i saksbehandlingen.

- Historisk ortofoto: Digitalisering av historiske ortofoto fra kartlegging Økonomisk kartverk 1965

er ferdig og ble gjort tilgjengelig 2015. «Norge i bilder»

- Innsynsløsning: Saksbehandlere har tilgang til verktøyet. Det er også installert GisLine Innsyn i

skranken på servicekontoret da denne er mer egnet enn web-løsningen.

- Matrikkelkart (kart- og bokdelen slått sammen). For å få tinglyst eiendom må den være etablert i

matrikkelkartet. Dette medfører at vi til enhver tid har et oppdatert kartverk når det gjelder nye

eiendommer. Det har blitt tatt igjen mye etterslep på gamle målinger, men fortsatt gjenstår mye.

Noe som avdekkes gjennom adresseprosjektet. Aure Kommune har ingen midlertidige forretninger

lenger.

- Gardskart: Det pågår retting av eiendomsgrenser, men fortsatt er vi ikke i mål der. Innsatsen her er

avhengig av pågangen på andre oppgaver, som oppmåling. Retting av grenser i gardskartet bidrar

til at manglende grenser oppdages og matrikkelkartet oppgraderes. Nye målinger av selve

gardskartet er utført av eksterne, mens kartet (AR5) er kontrollert av kommunen og sendt inn til

fylkeskartkontoret.

- Planer: (GIS-delen) Skannede planer og planomriss er tilgjengelig i kommunens GIS-løsning og

kan ses sammen med andre detaljer. Oppdaterte plankart sendes to ganger i året til

fylkeskartkontoret, og fortløpende til Orkidekartet. GEO integrasjon mot Orkidekartet fungerer

som det skal slik at planregisteret oppdateres i fortløpende.

- Adresseprosjekt: Det er vedtatt navn på parsellene og det ble igangsatt et omfattende arbeid med å

tildele nummer og sende ut vedtaksbrev til alle som skal ha adresse. Det ble sendt ut i underkant

av 400 brev vedrørende ny gateadresse i 2015.

Kart på internett

Aure kommune er en av tolv kommuner (Orkide) i samarbeidsprosjektet. Drift sørger

programvareleverandøren for, men vi er ansvarlige for å sende over data for oppdatering. Løsningen er

tilgjengelig via kommunens hjemmeside. Tjenesten fungerer greit for de fleste brukere.

Andre systemer

Aure kommune bruker komtek-systemet for kommunale avgifter og forsystem til fakturering. Her

bidrar GIS-ansvarlig i driften. Selv om dette er litt utenfor ordinære oppgaver har dette blitt sett på

som fornuftig på tvers av fagområdene.

Årsmelding 2015

67

Ephorte

Maler og saksflyter: Det har ikke blitt prioritert å utarbeide flere maler. Delvis på grunn av andre

oppgaver, men også i påvente av en mer overordnet utarbeidelse av maler for å unngå dobbeltarbeid.

Kommuneplanlegging

Kommunal planstrategi vedtatt for perioden 2012 -2015. 13 ulike planer er vedtatt realisert i

planperioden, bl.a. revisjon av kommuneplanens arealdel. Planprogram for rullering av

kommuneplanens arealdel ble vedtatt 1.oktober 2013. Det er kommet inn om lag 100 innspill til

planen, arbeidet med konsekvensutredning for hvert utbyggingsområde er i gang, det tas sikte på

sluttbehandling av ny plan i løpet av 2016..

Aure kommune deltar i planprosessen som skal ende opp med en felles interkommunal

sjøarealplan for 11 kommuner på Nordmøre. Planprogram er fastsatt, og det er invitert til møte

mv. for å sikre god medvirkning. Planen sendes til kommunene for sluttbeandling sist i 2016.

Kommunedelplan idrett og anlegg er under arbeid, sluttbehandling vår 2016.

Kommunedelplan – Kulturminne og kulturmiljøer: Plan under utarbeidelse, revidert

framdriftsplan. Høring høst 2016.

For de øvrige planarbeidene vises det til årsmeldingen for de enkelte tjenesteområdene.

Resultatvurdering planlegging

I alt ble 8 reguleringsplaner lagt fram for egengodkjenning i Kommunestyret i løpet av 2015. For en

plan, Rommndset hytteområde, ble det gjennomført mekling med Fylkesmannen. 4 planer regulerer

ca. 125 nye tomter til fritidsboliger To planer gjelder boligområder med til sammen 20 boligtomter. En

reguleringsplan gjelder nautsområde og to planer gjelder næringsarealer.

Gjennom året hadde kommunen gjennomsnittlig ca. 15 reguleringsplaner under behandling. Flere av

planene er arbeidskrevende bl.a. ved at ulike sektormyndigheter har omfattende merknader og

innsigelser.

Aure sentrum – mer enn bare sentrum

«Aure sentrum – mer enn bare sentrum» er et prosjekt delvis finansiert av tettstedsmidlene i Møre og

Romsdal fylkeskommune. Prosjektleder ble ansatt i 60% stilling fra første mai 2013. Sluttrapport for

prosjektet ble lagt fram og tatt til etterretning av kommunestyret.

Næring

Vesentlige arbeidsområder for Aure kommune når det gjelder næringsutvikling i 2015 har vært:

Vurdering og behandling av prosjekter / søknader til Aure næringsfond - totalt er 22 søknader med

positivt vedtak behandlet, mens 1 fikk avslag. Totalt tilsagnsbeløp i 2015 var på kr.1.223.900. Med en

gjennomsnittlig tilskuddsandel på ca. 30 % utløste midlene næringsrelaterte investeringer på innpå 4.1

millioner kroner. 1.000 kr

Næringsfondet 2011 2012 2013 2014 2015

Påfyll 1.243 1.392 1.400 900 1.100

Overført fra året før 929 462 335 317 345

Renter beregnet 66 73 90 101 48

Til disposisjon 2.238 1.927 1.825 1.318 1.493

Tilsagn 1.776 1.592 1.508 973 1.223,9

Tilsagn, antall 28 stk 22 stk 18 stk 14 stk 22 stk

Drift av lokalt hoppid.no-kontor. Veiledning og drøftinger med etablerere, totalt har 7 tiltak fått

etablererveiledning i 2015.

Årsmelding 2015

68

Kultur

Resultatmål kultur 2015 - 2018 Status 31.12.15

Legge til rette for regelmessige fellesoppsetninger i kulturskoleregi

i henhold til årsplaner.

Gjennomføres. Bredere og flere

oppsetninger

Redusere ventelistene ved kulturskolen.

Følges kontinuerlig. Ventelistene har

vørt stabil en periode, men opptak til

kulturskoleåret 15/16 viser økning av

elever som står på venteliste.

Arrangere fylkesmønstring UKM i 2016. Møte med fylket avholdt

Innarbeide tilpasset driftsform i ungdomsklubbavdeling med base i

Aure Arena.

U-klubb Aure har vært i Aure Arena i

2015

Arrangere Data-LAN i regi av ungdomsklubbene. Arrangert (pinsa)

Utarbeide ny kommunedelplan for idrett- og fysisk aktivitet,

gjeldene fra 2016 Igangsatt, i rute.

Fullføre arbeidet med Kommunedelplan for kulturminner og

kulturmiljøer 2014-2017.

Igangsatt, avklare revidert

framdriftsplan etter sommerferie.

Videreføre kontrollregistrering SEFRAK Viderføres, god framdrift.

Ta i bruk Kulturminnesøk til erstatning for Kulturminneatlaset. Ikke arbeidet med

Gjenoppta arbeidet med lokalt fotoarkiv. Avtale med fylkesfotoarkiv i høst.

Videreføre utviklingsprosjektet for Kråksundet sjøbruksmuseum. Ikke noe tiltak igangsatt

Videreutvikle og fornye Den kulturelle spaserstokken (avhenger

noe av endelig vedtatt statsbudsjett). 60 000,- i 2015, disponert etter plan

Knytte tettere kontakt med organisasjoner, foreninger og

næringsliv. Et møte planlagt medio september

Avklaring ang. bibliotekets plassering på Tustna. (vedtak

tjenestestruktur)

Parkert inntil videre jfr. vedtak

Tjenestestrukturprosj.

Alle ansatte skal være i stand til å kunne formidle bibliotekets

tilbud best mulig. Kontinuerlig

Fortsette lesestimuleringstiltak for elever. Pågår, fast opplegg for skoleklasser.

Fortsette arbeidet med å rekruttere og legge til rette for

leseombudsvirksomhet.

Fokusområde, deltatt på

inspirasjonssamling i Molde

Arrangement på biblioteket. Bokprat

Evaluere driftsorganiseringen av Aure Arena, med sikte på

oppgaveløsninger og ressursbruk.

Innledende drøfting om aktuelle tema

som er relevant for evaluering

Etablere tilstrekkelige ressurser som tar høyde for stor og økende

aktivitet i mange delanlegg utenfor normal arbeidstid. Kartlegging av omfang mai - okt

Være en aktivitetspådriver i Aure Arena og gjennomføre program i

henhold til vedtatte strategidokument for kultur- og kinosal.

Følger opp strategiplan som gjelder

t.o.m 2015.

Aure Arena

Offisiell åpning av stadionanlegget 12.juni 2015, åpningen foretatt av Nils Arne Eggen. Alle

skoleelever i kommunen var invitert og gjennomførte et stort antall øvelser, svært vellykket

arrangement. Normal drift i alle delanlegg, generell stor bruk i alle delanlegg. Økende totalbruk, men

mindre inntekter.

Timer

2012

Timer

2013

Timer

2014

Timer

2015

Leie-

Inntekt

2012

Leie-

inntekt

2013

Leie-

inntekt

2014

Leie-

Inntekt

2015

Kommune 5241,75 6592,75 6245,58 7524,67 0 0 0 0

Forening 2542,50 2091,67 2254,00 3117,50 139995 143838 167773 121685

Privat/bedrift 556,50 429,00 341,50 296,25 53875 64195 59525 36450

Annet 18,50 494,00 333,42 3,00 10800 22400 13375 17800

Sum 8359,25 9607,42 9174,50 10941,42 204670 230433 240673 175935

- Første hele driftsåret på kunstgressbane og friidrettsstadion.

- Systemadministrator for bookingsystem og adgangssystem,

- Tilrettelegge og utleie av lokaler i Aure Arena, inkludert nøkkel- og adgangskorthåndtering.

Koordinering med FDV-avdeling ift. renhold og vaktmestertjenester.

Årsmelding 2015

69

- Utleie av lokaler ved Aure barne- og ungdomsskole, inkludert nøkkel- og adgangskorthåndtering

for leietagere og ansatte.

- Håndtering av drifts- og serviceavtaler og innkjøp.

- Markedsføring og gjennomføring av 20 kinodager i kultur- og kinosalen. Aure Arena den 7. største

Bygdekinoen i Norge i 2015.

- Planlegging, markedsføring og gjennomføring av 7 arrangement i kultur- og kinosalen: 24/1 Dr.

Bergland og den alternative medisin, 8/3 korkonsert med lokale kor og Belly Brothers, 17/4

Barneteatret Vårt med «Hvit», 30/4 Teatret Vårt med «Pusterom», 28/10 Barneteatret Vårt med

«Konglesugeren», 11/11 Bjarne Brøndbo «Ingen mjuke fiolina» og 11/12 familiekonsert med

«Rasmus og Verdens beste jul».

- Håndtering av spillemiddelsøknadene tilknyttet utendørsanlegget.

- Utstyrs- og arrangementsfondet ble styrket med kr 155 373 i 2015.

Aure kulturskole

- 4 forestillinger i mai og 3 forestillinger i desember. I tillegg har elever fra kulturskolen vært rundt i

kommunen og underholdt.

- Antall elevplasser på kulturskolen har holdt seg stabil fra i fjor. Vi har en del på venteliste, i all

hovedsak på avd. Aure Arena. Mange av disse har allerede undervisning på kulturskolen, men

ønsker seg mere i samme fag, eller i en annen disiplin.

- Nedgangen ved avdeling Aure Arena skyldes økning på en til en-undervisning og mindre

gruppeundervisning. Dette vil variere noe med bakgrunn i elevgruppen vi har.

- Kulturskolen har stadig lang venteliste på musikkundervisning. Samtidig ser vi med bekymring på

en fortsatt dalende interesse for de tradisjonelle folkeinstrumentene våre. På fiolin har vi derimot

økt til 5 elever, noe vi er veldig glade for. På trekkspill og torader har vi bare 2 elever.

- Hvis vi ser på elevgruppen vår ser vi en dreining i hvem som søker, og vi har de siste årene fått

både tettere samarbeid med barnevernstjenesten, flere elever med spesielle behov og en betydelig

økning på søknader fra flyktninggruppen. Selv om dette er elever som kan kreve litt ekstra, både

fra lærerne og rektor, ser vi det som en enorm berikelse for oss som kulturskole!

Elevplasser 2011 2012 2013 2014 2015

Avdeling Aure Arena 83 100 60 47 51

Avdeling Nordheim 90 90 68 116 105

Total 173 190 128 163 166

Venteliste 49 56 40 53 75

* Tall tatt fra GSI-rapportering

Aure folkebibliotek

- Personalressurs: 96 % stilling fordelt på 4 ansatte. Biblioteket på Gullstein har i tillegg hatt en

åpningsdag med stillingsressurs fra servicekontoret for å dekke servicekontorfunksjonen på

Tustna. Dette opphørte fra 1. juli.

- Åpningstid: Fram til 1. juli var åpningstida 36 timer, fordelt med 17 timer på Aure og 19 timer på

Gullstein. Resten av året var det to åpningsdager på hvert bibliotek, totalt 30 timer.

- Biblioteket på Gullstein hadde forhåndsvalget for kommunestyre- og fylkestingvalget.

- Biblioteket er et «Bok til «alle»-bibliotek. Det innebærer at vi har en samling av lettleste og

tilrettelagte bøker, og leseombudsvirksomhet for mennesker som av ulike grunner kan ha

problemer med å lese selv. I 2015 hadde to leseombud jevnlige lesestunder ved Aure sykehjem, og

Gullstein omsorgsbolig. De deltok på inspirasjonssamling for leseombud som fylkesbiblioteket

arrangerte.

- Bokprat og omvisninger i biblioteket for elever ved skolestart. Klassebesøk og grupper fra

barnehagene gjennom hele året.

- Omvisninger og tilrettelegging for brukere av voksenopplæringa/flyktningetjenesten.

- Bibliotekets samling er søkbar gjennom bibliotekets egen hjemmeside (mr.biblioteket.no/aure) og

regionalt samsøk for Møre og Romsdal.

Årsmelding 2015

70

- Transportordningen mellom bibliotekene i fylket fungerer veldig godt. Alt fjernlån, også det ut av

fylket, sendes med bil fra Norsk bibliotektransport. Begge bibliotekavdelingene har besøk av bilen

hver onsdag. I 2015 mottok og sendte vi 565 bøker.

- Utlån av e-bøker. Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom biblioteka i fylket ble lån av ebøker

lansert i juni 2014. Hvert bibliotek bidrar årlig med 5 % av bokbudsjettet til felles innkjøp. Dette

administreres av fylkesbiblioteket.

- Gjennomførte arrangement i 2015:

- Bokprat med presentasjon av ulike bøker, vår og høst.

Forfatterbesøk og boklanseringer.

- Markering av Nordisk bibliotekuke med høytlesningsarrangement for 1. klasse ved ABUS.

Utlån og besøk: Aure folkebibliotek 2014 2015

Utlån 13900 13461

Besøk 8543 8895

Øvrig kultur

- UKM (Ungdommens kulturmønstring ) ble gjennomført i Aure Arena sammen med Smøla.

- Aure kommune fikk tildelt UKM fylkesmønstringen for 2016.

- Den kulturelle skolesekken valgte å bruke sine midler, kr. 53.000 på tiltak der skolene kjøpte

profesjonell tjenester knytt til egenplanlagte kulturaktiviteter. Ikke noe felles prosjekt dette året.

- Ungdomsklubbene har til sammen 58 medlemmer. 47 på Aure sentrum og 11 på Tømmervåg.

Avd. Aure har økt medlemsmassen med nesten 100% i løpet av 2015. Dette tyder på at tilbudet er

populært og at ungdommen trives. Grunnlaget til økningen ser ut til å være at mange av dem

yngste (7-8.klasse) har meldt seg inn i ungdomsklubben.

Avd. Leira har hatt en nedgang på 35% i medlemsmasse i løpet av 2015. Medlemmene har likevel

et stort eierforhold til klubben sin men ser ut til at kanskje årskullene er mindre enn før på Tustna

og at dette kan være en av grunnlagene til nedgangen.

Aure kommune fikk, etter søknad, kr. 410 000,- i skjønnsmidler fra Fylkesmannen til igangsetting

av «ungdomsprosjektet» et prosjekt som har som mål å utvikle Aure arena som møteplass for

samhandling og demokratiutvikling i ungdomsgruppen. Prosjektleder(30%) ble ansatt fra mai

2015 og er i «linja» lagt til Helse- og familie.

- Ungdomsrådet har gjennomført 4 møter, og har hatt utsendinger på Ungdommens Fylkesting. I

september arrangerte de ungdommens dag og valg av nytt u-råd. Leder har vært representert i

styringsgruppen for kommunesammenslåing og ungdomsprosjektet fra grendahus til flerbrukshall.

- Kråksundet sjøbruksmuseum viderefører fokus på spesialisering. Utbedring av ytre vegger i gavl

på Notnaustet. Renovere museet er stadig i fokus. Nytt kjøkken montert. Flere foredrag og

forestillinger i løpet av de åpne søndagene i sommerhalvåret. Invitasjon til «Kveldsmat» vår og

høst med mål om venneforening. Antall noterte besøkende ca. 550, men riktig tall er noe større.

- Planprogram for kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2014-2017 er vedtatt,

plangruppa fikk vedtak på forlenget frist for arbeidet til høsten 2014, men arbeidet er ikke

gjenopptatt.

- Registreringsarbeidet (Kontroll SEFRAK) har god progresjon, vi går inn i siste 4.dels bolk i løpet

av sommeren.

- Kulturprisen er tildelt Line Ormset.

- Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2014, handlingsdel rullert i desember.

Arbeidet med ny plan godt i gang 2.halvår 2015.

- Prosjektet Bygdeboka for (gamle) Aure II ligger til kultur. Den almene historien 1900-1940 er

vedtatt skrevet. Det arbeides med kontraktsforlengelse.

- Tilskudd kulturformål

Tallene omfatter både tilskudd til drift og enkelttiltak. Videre er tilskudd til Nordlandet idrettshall,

lag som driver voksenopplæring, kulturprisen, lag som arr. kulturminnedagen, lag som arr.felles

17.mai og evt. private kulturverntiltak med i oversikten. Aure kommune låner ut både klasserom

og gymnastikksaler gratis, unntatt på sentrum siden 2012, noe som indirekte er en vesentlig støtte

til det frivillige kulturlivet i kommunen vår. Fra 2014 ble kulturmiddelpotten «andre

Årsmelding 2015

71

kulturaktiviteter» økt med kr. 40.000 og 30% av midlene her øremerkes kompetansetiltak/ 30%

lagshus. Noen få lag har ikke krevd sine midler innen 31.12.2015.

Tilskudd kulturformål 1.000 kr

- 2012 2013 2014 2015

- Andre kulturaktiviteter 110 135 160 209

- Aktiviteter barn og unge 88 65 75 69,5

- Idrettsaktiviteter 194 195 195 183

- Totalt kroner 392 395 430 461,5

- Fjerde hele driftsår for Den kulturelle spaserstokken. Vi fikk etter søknad kr 65.000 til formålet fra

kulturdepartementet til bruk i 2015. Tilbudet har vært variert og har hatt forskjellig innhold til

både institusjoner og på Aure Arena. Den kulturelle spaserstokk kan videreutvikles men grunnet

kraftig nedgang på tilskudd ( innvilget tilskudd 2016 kr 46046) så har dette sine begrensninger.

Søknad bør fornyes til neste søknadsrunde med kanskje andre type arrangement.

- Spillemidler: 8 godkjente søknader. Vi fikk siste delvise tildeling innvilget til klatrevegg og

treningsrom. De fornyede søknadene på svømmehall Aure Arena, klubbhus Foldfjorden, Aure

kunstgrasbane og Aure friidrettsstadion har ikke fått midler. Driftsbygning Aure sentralbane er ny

søknad av året.

14.4 HMS

Kultur, plan- og næring hadde i 2015 et gjennomsnittlig sykefravær på 5,4 % (12,3 % i 2014).

Økningen er først og fremst knytt til langtidssykemeldte.

Sykefravær i hele 2015 i %

Tekst 1-8 dg 9-16 dg 17-40 dg > = 41 dg Hele 2015 Hele 2014

Ansvar 5000-5050 - Kultur 1,3 0,2 1,0 0,6 3,1 17,0

Ansvar 5100-5160 - Plan / næring 1,9 1,4 1,1 2,5 6,8 9,7

Samlet Kultur plan,næring 1,7 1,0 1,0 1,8 5,4 12,3

I 2015 ble med bistand fra bedriftshelsetjenesten gjennomført risikovurdering for kulturområdet,

handlingsplan forelå i april 2015. Rapporten følges opp gjennom møter der tiltak i handlingsplan er i

fokus. Det er avholdt 7 enhetsmøter i meldingsåret.

15 Tjenesteenhet kommunalteknikk og eiendom Enhetsleder Johs. Kalland

15.1 Beskrivelse av virksomheten

Eiendomsforvaltning:

Forvaltning, drift og vedlikehald (FDV) av kommunale eigendomar - (adm. bygg, innstitusjonar,

skoler, barnehagar, trygde- og omsorgs- og andre bustader som er til utleie). Ressursfordeling:

Ledelse/ merkantilt : 150% , Felles drift 668% (inkl. vaktmesterfunksjon 388 %,vedlikehaldsarbeidar

på bygg 100%, prosjektstilling 100%, ledande reinhaldar 80%). Reinhald 14,98 stillingsbrøker. 1,16

stillingsbrøker vakant. Sum ressurser FDV Eiendom i 2015: 25,52 stillingsbrøker

Kommunalteknikk:

VAR- området + slam, samferdsel, brannvern og feiing. Ansvar og organisering/ drift av teknisk vakt.

Ressursfordeling: Ledelse/ merkantilt: 50%, teknisk vakt 60%, private avløpsanl. 20 %, VAR-området

305 %, samferdsel 169 %, brannvern 125 %, feiing 80 %. Vakant: samferdsel: 20 %, VAR: 80 %. Sum

ressurser bruka: 8,12 stillingsbrøker + 1,00 stillingsbrøker (brannsamarbeid med Hemne kommune). I

alt FDV kommunalteknikk: 9,12 stillinger.

Årsmelding 2015

72

15.2 Ressurser – økonomirapportering

Tabell 50 Eiendomsforvaltning (tall i tusen kr):

Ansvar Tjenesteenhet Regnsk. 2012

Regnskap 2013

Regnskap 2014

Regnskap 2015

Rev. bud. 2015

Avvik

6000 Felles FDV Eiend 1 460 2 028 2 913 2 448 3 819 -1 371

6001-6010, 6053 Oppvekst, skole 8 727 9 092 8 327 8 620 7 796 824

6011-6012 Sjukeheimar 4 590 4 514 4 386 5 174 3 891 1 283

6013-6017 Komm. utleiebygg -3770 - 3 701 -3 019 -3 774 -4 005 231

6018-6019 Helsesenter-legektr 255 304 272 305 229 76

6020-6021 Rådhus/servise-kontor 600 673 565 611 582 29

6022,6025, 6054 Andre utleigeboliger -328 -389 -560 171

6023 Næringsbygg 510 396 527 112 -134 246

6024 Aure ressurssenter -266 -177 -191 -135 169 -304

6030 FDV grøntanlegg 149 107 84 85 170 -85

6040 Gass (LNG- bygg) 3 - - -

6050 FDV-Fleirbrukshall 690 853 1024 1 315 1 427 -112

6051 FDV sentralbane 87 334 372 (38)

6052 FDV Andre kulturbygg og -anlegg 485 110 -96 206

Sum FDV Eigendoms- forvaltning 12 945 14 092 15 135 14 816 13 660 1 156

Tabell 51 Kommunalteknikk (tall i tusen kr): Ansvar

Tjenesteenhet Regnskap 2012

Regnskap 2013

Regnskap 2014

Regnskap 2015

R. budsjett 2015

Avvik

6100 Felles FDV 398 443 456 337 280 57

6110 Private vassverk 0 0 0 - 4 -4

6112 Private avløps- anlegg 106 121 121 118 137 -19

6120 Samferdsel 7 596 6 296 5 853 5 778 5 530 248

6121 Trafikktrygging 182 0 25 13 347 -334

6122 Havner og kaier 9 280 30 -40 -50 10

6150 Brannvern 2 252 2 938 3 060 3 654 3 202 452

6160 Ind.omr. Taftøyan 272 - 272

6165 Ind.omr. Fætten -16 -16

Sum FDV kommunalteknikk: 10 543 9 798 9 545 10 116 9 450 666

Sjølvkostområder:

Sjølvkostområda er saldert mot bundne driftsfond. For dei kommunale vassverka (6201-6206) er det

for 2015 bruka 1,135 mill.kr av fondet, og på feiinga er det bruka kr 22 000 av fondet i samband med

saldering av budsjettet. På dei andre sjølkostområda vart fonda styrka i løpet av 2015 slik det går fram

av oversiktstabellen for sjølvkostområda nedafor.

Tabell 52 Sjølvkostområder 1.000 kr Tekst Vann Avløp Renovasjo Slam Feiing Sum 2015 Sum 2014

Direkte driftsutgifter 4 404 1 329 4 115 1 196 418 11 461 11 150

Indirekte driftsutgifter 449 259 424 174 128 1 434 1 145

Kalkulatoriske kap.kostnader (annuitet) 1 735 590 35 - 21 2 382 2 417

Sum utgifter (gebyrgrunnlag) 6 588 2 178 4 574 1 370 567 15 277 14 712

Gebyrinntekter -5 453 -2 230 -5 391 -1 367 -541 -14 983 -15 223

Årets finansielle resultat 1 134 -52 -817 3 27 294 7) -521

Resultat etter avsetning/bruk

Inngående balanse selvkostfond 01.01. -905 -1 306 -903 -174 -290 -3 578 -3 123

Netto avsetning/forbruk selvkostfond 905 -78 -844 -1 21 -4 521

Renter selvkostfond -10 -26 -27 -3 -5 -71 -82

Utgående balanse selvkostfond 31.12 0 -1 384 -1 747 -175 -269 -3 575 -3 725

Kommentar til regnskapstall/ avvik:

Eiendomsforveltning (ansvar 6000- 6052):

Eigendomsforvaltninga har i 2015 eit underskot i drifta på kr 1 156 000. Avviket skuldast ein del svikt

i leigeinntektene på kommunale bygg. Totalt utgjer dette kr 617 000 i 2015. Vidare er kostnadene

7 Underskot dekkes over regnskapet for 2016.

Årsmelding 2015

73

drifta har på lovpålagte tjenester (service-, drifts- og vedlikehaldsavtaler) no blitt langt høgare enn det

vedtatte driftsbudsjettet dekker opp. Dette vurderast da å ha ein klar samanheng med dei årlege

reduksjonane som har skjedd over fleire år ved salderinga med generell nedskjæringar i

driftsbudsjettet, og der kostnadene på tjenestene samtidig stig i takt med generell prisstigning og

inflasjon. Det var da rapportert inn i samband med 2.tertial -15 om ei underdekning i budsjettet. I løpet

av heile året har da dei største bygga følgande overforbruk i høve til budsjettert forbruk i 2015: ABUS

kr 565 000, Tustna sykehjem kr 463 000, Aure helsesenter 820 000. Vi viser og til at det for 2016 er

vedteke ei ekstraløyving for å koma betre i balanse i budsjettet med faste og lovpålagte tjenester med

at det er satt av 1 mill. kr. ekstra til drifta av FDV eiendom for 2016.

Kommunalteknikk (ansvar 33100- 33160):

Drifta av FDV kommunalteknikk har eit underskot i drifta på kr 666 000. Dette skuldast ein del at

tjensteområdet er blitt belasta med kostnadene ein har hatt i samanheng med avtaler om kjøp av

industriareal for Taftøyan næringspark utan at det er budsjettert med slike kostnader. Summen er kr

272 000. Likeeins er det innafor brannvern (33150), der det i løpet av året er bestemt å auka den faste

kompensasjonen til brannmannskapa betydeleg, det er gitt ekstra løyving til utstyr etter at rådmannen

sitt forslag var lagt fram til brannbekledning og også koma auka kostnader til 110-sentralen som ikkje

er blitt dekkt opp gjennom nye reguleringar av budsjettet til FDV kommunalteknikk. I alt utgjer dette

kostnader til nemte tiltak ca kr 450 000 som da er forskuttert innafor driftsbudsjettet sine rammer.

Samferdsel viser eit meirforbruk på ca.kr 547 000. Det meste av avviket er registrert i

sommarvedlikehaldet (503’). Vi har da dekkt opp ei større utbedring på komm.veg på Leira over drifta

(ca.kr100’), og likeeins er det ført kostnader med opprensking etter havarert båt i Lesundet.Kostnader

er på ca. kr 105’. Det er og bruka ein del ekstra ressurser på rydding langs kommunale vegar ved

innleige av entreprenører til dette. Vi ser og ein klart avvik til budsjett i samband med utbetalt overtid

til utrykningar hos brannvesenet.

15.3 Viktige hendingar – resultatvurdering

Eiendomsforvaltning

Administrativ del:

det vart lyst ut ledig stilling som vaktmester på slutten av 2015 i 100% stilling. Det vart tilsatt ny

vaktmester jan -2016.

valg av organiseringa av drifta på Aure Arena som omfattar tilsynsdelen på kveld og helg er enno

ikkje bestemt. Blir vurdert nærare i samband med arbeidet med å få inngått brukaravtaler mellom

FDV eiendom ( E) og brukardelen på bygga.

prosjektet med kartlegging og gjennomgang reinhaldsplanane av FDV E er no langt på veg tatt i

bruk og har resultert i stabilare drift og mindre ressursbruk på reinhaldet. Det arbeidast fortsatt

med tilpasningar og ein håpar å få til ei samordna reinhaldstjeneste på alle kommunale bygg i

løpet av 2016.

det er i 2015 bruka betydelege ressursar frå leiinga og ansatte i drifta til planlegging og

gjennomføring av større byggeprosjekt . Dette gjeld da særleg bygging av: Steinhaugen

barnehage, Nordlandet barnehage, Driftsbygg Aure sentralbane og Aure omsorgsboliger. Drifts-

og vedlikehaldsarbeid på FDV E har da blitt prioritert ned ein del i periodar av dette året.

Drift kommunale barnehager:

Det er fortsatt avvik på oppgradering av leikeplasser i kommunale barnehager. Plan for utbedringar

våren 2016.

Utleigeboliger og andre bygg:

Aurelånna – ein del av planlagte tiltak er ikkje blitt utført.

Kommunale utleigeboliger og trygdeboliger – opererer med venteliste på forefallande

vedlikehaldstiltak

Øvrige skolebygg:

Tilsyn og «må»-tiltak gjennomført. Større tiltak som er registrert ikkje utført.

Årsmelding 2015

74

SFO- Aure- FDV E arbeider med skisser for eit nytt SFO-bygg. Forespørsel blir sendt ut i til

aktuelle leverandører i løpet av 2016.

Sør- Tustna skole /idrettsbygg/svømmehall – etterisolering på ventilasjonsanlegg i idrettsbygg

ikkje ferdig.

Sykehjem/ eldreboligar:

Tustna sykehjem- prosjektet med oppfølging av brannfagleg rapport i gang. Rådmannen vil legga

fram ei plan for vidare tiltak i løpet av 1.halvår 2016.

Aure helsesenter- ein del arbeid med å betra ventilasjon i bygget utført Fortsatt er det mangler ved

ventilasjon i kjøkken.

Solbakken bosenter – mangler ved tekniske anlegg kartlagt. Utbedringstiltak enda ikkje utført.

Skogan boliger- oppgraderingsprosjekt gjennomført etter oppdaga lekkasje av vatn inne i bygget.

Andre prosjekt:

Aure rådhus- oppgradering av brannvarslingsanlegget ferdig.

Radonmåling av bygg- prosjektet er i gang og vil halda fram på kommunale utleigebygg i 2016.

Orkide-prosjektet KRAFTTAK- Sak om EPC-kontraktar er no tatt ut av FDV sitt arbeidsprogram.

Skal arbeidast vidare med eit alternativt spareprogram i kommunal regi i samsvar med føringar i

vedtatt energi og klimaplan for Aure kommune.

Kråksundet sjøbruksmuseum-det er gjennomført ein del utbedringer på bygningar .

Arbeid med brukaravtaler - nærare avklaring med avdelingane om å gå inn brukaravtalar med

FDV- eiendom forutsettast å bli gjennomført i 2016.

Kompetansehevande tiltak: FDV eiendom (reinhaldsledar: 2 dgr «ledarkurs»,HMS-grunnkurs 5

dgr. Internt HMS-kurs reinhaldarar 14 deltakarar. 1 vaktmester gjennomført 1 veke med kurs i

vidareføring av klasser(sertifikat).

Kommunalteknikk

For alle anlegga er det utført generelle drifts- og vedlikehaldsrutiner på ledningar og anlegg ut frå

kommunen si kvalitetshandbok(1999) og med tillegg for dei anlegg kommunen har tatt over og driftar

etter den tid. For 2015 er det rapportert inn følgande frå driftsavdelingane:

Samferdsel (6120)

Kommunal vegdrift – utskifting av veglys gang- og sykkelveg Tømmervåg (trafikksikring).

Bygging av veg Fætten ind.omr. Internveg for utnytting av området.

Opparbeida ny snuplass Gjeladalen i samband med omklassifiseringssak.

Gjelabrua klassifisert og utarbeida plan for utbedring i samband med overtaking til privat bruk.

Oppgradering og asfalteringsplan på 10 komm. vegar gjennomført. 7 vegstrekningar vart forsterka

før asfalteringa.

Rasforebygging i Fjellvegen- fjellskred over vegen meldt inn 20.12.15. Vegen avstengt og

geoteknisk undersøking av rasområdet bestillt som grunnlag for vidare oppfølging av saka.

Rydding av vegkater og rydding av kratt og skog langs kommunale vegstrekningar utført som

timearbeid: I alt er ca.120timer registrert utført. Kostnad ca. kr 130 000.

Det er kjøpt inn ca. 1 620 m3 grus til bruk på kommunale vegar.

Følgande vegar var med i «asfalteringspakken» i 2015: Kråksundet(delstrekning), veg

Steinhaugen barnehage(delstrekning), Veg ved omsorgsboliger Leira, Bedehusbakken Gullstein,

Mjosundet boligfelt(rundkjøring), Skoglund nedre, Torpbakken (vegkryss), Aurdalsvegen

(delstrekning), Åsgardsvegen (del), Fjellvegen(del).

Brannvern (6150)

Tankbilen ved Aure brannstasjon er skifta ut. Det vart kjøpt inn ein nyare bruka tankbil 2009-modell.

Det nye nødnettet satt i drift frå 29.04.15. Brannmannskapa som har grunnopplæring på

luftambulansen sitt kurs «Mens vi venter på ambulansen(MDVPA),» har hatt eit retreningskurs som er

pålagt kurs for denne gruppa. Det har og vore deltakarar på kode 160 kurs, som er krav for å kunne

kjøra utrykningskjøretøy. Det har og vore 2 personer på opplæring i bruk av nødnettsamband. Det er

Årsmelding 2015

75

gjennomført opplæring på bruk av ny tankbil for dei som skal kjøra denne. 2 nye personer er tatt inn

som brannmannskap i løpet av året.

Vatn og avløp

Aure vassverk (6201) – utbygging av ny ledning frå Eidestranda til Lesundet (Drageidet) og

Kallandsvågen. Anlegget driftssatt i des- 2015. Nytt høgdebasseng på Lauvåsen og 2 nye

målekummer er med i denne utbygginga. Tidlegare anlegg for Lesundet vassverk( Lesundvatnet

(kilde) og behandlingsanlegg ved Åkvikvatnet kobla ut av drifta frå same tidspunkt.

Det er skifta ut eldre anlegg og etablert 5 nye kummer for avgreininger mot nye abonnenter og

oppgradering av eldre kummer. Det er registrert og reparert 3 større lekkasjer på

hovedledningsnettet (Aurdalen, Eidestranda).

Omlegging av hovedledning frå Aurbuslettet ved Solbakken. Montert trykkreduksjonskum og

etablert ny målekum.

Årvågsfjord vassverk (6202)- div. vedlikehald av UV –anlegg, skifta lampe.

Meladalen vassverk (6203)- målekum er gjort operativ( Skagan). Arbeid for å lokalisere mindre

lekkasjer i gang.

Nordlandet vassverk (6204)- skader i sandfilter. Oppstart arbeid med utskifting av filtersystem i

sandfiltera(4 filter). Nye filter planlagt å settast inn i 1.halvår 2016. Det er oppretta serviceavtale med

leverandøren av UV-filtera for årleg tilsyn og oppfølging av filtera.

bytta ut slisserør i begge marmorfiltra

oppgradering av inntakspumper Rennsjøen (1 ny pumpe og 1 pumpe reparert). Koliebakterie

påvist på Vikan høgdebasseng. Taklekkasje årsak.

Lesund vassverk (6205) - Kokepåbud måtte innførast i to periodar etter ureine prøvar på

forsyningsledninane. Ekstra desinfeksjon og spyling av reintvassreservoar og ledningsnett vart

gjennomført etter fastlagte rutiner for varsling og oppfølging mot abonnenter. 3 større lekkasjer

reparert på ledningsanlegget.

Avløpsanlegg - montert ny ledning og kum i Åkvika. Tømmervåg boligfelt- ny OV-kum og Sp-

ledning. Leira ny Sp-ledning og stakekum. Opprydding Leira tidl.arbeid på ledning.

Vedlikehaldstiltak/ utskifting av deler i pumpestasjon på Våg. Omlegging ved Sommerfjøshaugen.

Planlegging av omlegging/rehabilitering av sementrør ved ABUS.

Ekstrahjelp på FDV kommunalteknikk og eiendom:

1 person leidd inn på slåing av plen og vegkanter mai - juni

5 skulelevar leidd inn i samband med ferieavvikling på FDV -området. Fordelt på områda:

samferdsel, grønt, vatn og eigendom.

Eiendomsforvaltning har hatt følgande prioriterte mål for drifta i 2015:

Arbeida vidare for å nå måla som er sett om å få ned fråvær og redusera behovet for vikarer

innafor reinhaldstjenestene i arbeidsåret.

Tilpassa drifta til økonomiske rammer

Utvikla ei samordna drifts- og vedlikehaldsplan for kommunale bygg og anlegg

Plan for nedsalg og betre utnytting av kommunal bygg og eigendomar

Følga opp tiltaksdelen i den vedtatte energi- og klimaplana

Arbeida med iverksetting av brukaravaler for kommunale bygg

Arbeida vidare med EPC-programmet- avklare framtidig energiforsyning på kommunale bygg

som i dag har LNG-tilknyting.

Resultatvurdering drift:

Framlagt rapport om sykefråvær viser ein stor nedgang frå 2014 til 2015 innafor FDV eigendom(

frå stitt 10,6% fråvær i 2014 til 5,8% i 2015. Systematisk HMS-arbeid, ny arbeidsteknikk og

Årsmelding 2015

76

ordna arbeidsforhold hos reinhaldstilsatte vurderast som viktige tiltak som har hjelpa til å gi ei

svært god utvikling dette året.

I vedtatt budsjett for 2015 er det da lagt til grunn å fase ut /selge to kommunale større bygg som da

ikkje lengre er i bruk av kommunen: tidl. Nordheim skole(i bruk som del av kulturskolen i

1.halvår 2015), og tidl. Mjosundet skole, no delvis leigd ut til leiligheter. Det er i begge desse

sakene gjort nye politiske vedtak om at begge bygga fortsatt skal driftast av FDV eigendom

Målet om å få tilpassa drifta til økonomiske rammer for FDV eigendom er ikkje nådd. Spriket

mellom budsjett og reelle faste lovpålagte kostnader innafor drifta av bygga er blitt større. Skal

bygga kunne forvaltast på ein meire forsvarleg måte i framtida innafor gjeldande ramme, krevast

det ut frå avdelinga sine vurderinger at enten må bygningsmassen bli betre utnytta eller så må

fordelingsnøkkelen mellom ulike driftsenheter i kommunen bli endra

Følga opp tiltaksdelen i den vedtatte energi- og klimaplana.

FDV eigendom har ikkje fått prioritert tiltaka som ligg i vedtatt plan. Plana bør likevel rullerast og

brukast i FDV eiendom sitt arbeid med utarbeiding av retningslinjer for energiledelse i drifta av

kommunal bygningsmasse. Det må da også vurderast kva bygg kommunen skal utvikla som

bærande for drifta i eit meire langsiktig perspektiv(kommuneplanperiode) ut frå gjeldande

miljøkrav.

FDV eigendom har ikkje fått prioritert arbeidet med å få på plass brukaravtalane med dei ulike

tjenesteområda i kommunen. Dette arbeidet vil bli vidareført i 2016 og er eit viktig grunnlag for til

ei meire rasjonell drift av dei større bygga som FDV leiger ut.

Kommunalteknikk har hatt følgande prioriterte mål for drifta i 2015:

Styrka innsatsen på oppgradering av kommunale VA-ledningsnett

Kunne følga opp tiltaksdelen i ny trafikktryggingsplan(2013-2016)

Utarbeida ei samordna plan for kommunale veglys som del av energispareprosjektet (LED –lys)

Auka prioritet på å forsterka kommunalt vegnett og med legging av fast dekke

Vurdera nærare driftssamarbeid med våre nabokommunar

Styrka bemanninga og fagkompetansen på avdelinga

Gjennomføra revisjon og samordning av kommunal avløpsplan

Resultatvurdering drift

Styrka innsatsen på oppgradering av kommunale VA-ledningsnett

- Kommunen har i 2015 skifta ut ein eldre sjøledning med mange lekkasjer i Ånesbugen (ca.

750 m). det er og og skifta ut fleire kummar på hovedledningane både på Aure vassverk og

Lesundet vassverk.

Kunne følga opp tiltaksdelen i ny trafikktryggingsplan (2013-2016)

- Det er gjennomført fleire prioriterte tiltak i trafikktryggingsplana. Mange av tiltaka er

trafikkregulerande tiltak i boligområder/boligfelt og andre tiltak er gjort ved ABUS og Aure

arena (sikra elever som kjem med bil/ buss til skulen). Nye prosjekt skal prioriterast i samband

med rullering av plana for 2016.

Utarbeida ei samordna plan for kommunale veglys som del av energispareprosjektet (LED –lys)

- Prosjektet er ikkje blitt prioritert i 2015 . Det er forutsatt at arbeidet blir tatt opp igjen i 2016.

Auka prioritet på å forsterka kommunalt vegnett og med legging av fast dekke

- Forsterking og asfaltering av kommunale vegar vart gjennomført . Det vart lagt ca.1,5 km med

ny asfalt. Det vil ta svært lang tid før målet om fast dekke på alle kommunale vegar er nådd

med bruk av 1,5 mill.kr pr år.

Vurdera nærare driftssamarbeid med våre nabokommunar

- Prosjektet er ikkje blitt prioritert. Det er likevel gode erfaringar med samarbeidsavtalen vi har

innafor brannvesenet. Det kan vera meire å henta innafor andre driftsområde ved

kunnskapsutveksling som er med å styrker beredskapsnivået og utvikling av gode å sikre

tjenester for innbyggarane.

Gjennomføra revisjon og samordning av kommunal avløpsplan

Årsmelding 2015

77

- Arbeidet er ikkje blitt prioritert i 2015. Ut frå at plana vi har er av eldre dato og ikkje

samordna mellom dei to tidlegare kommunane ( Aure og Tustna før 2006), er det ei plan som

bør få sin revisjon innan rimeleg tid. Det er da viktig at nødvendige ressursar blir stillt til

disposisjon for ei forsvarleg gjennomføring av revisjonen av plana. Det må leggast opp til at

ein oppstart av arbeidet kan skje i 2016.

Andre tiltak

Kaier og havneanlegg (6122):

Forslag til plan for framtidig bruk av kommunale kaianlegg er arbeida ut.

Brannvern (6150):

Det er starta arbeid med oppfølginga av brannteknisk tilsynsrapport for Tustna sykehjem og krav om

tiltak på bygget som er kome frå brannvesenet etter tilsyn på bygget. (Tidsavgrensa dispensasjon frå

bestemmelsane for instituasjonar gitt av brannsjefen). Bygningsteknisk gjennomgang er bestilt, og

rådmannen vil legga fram ei plan for utbedring i løpet av første halvår 2016.

Det er satt i gang reguleringsmessige tiltak som gjer at Aure brannstasjon risikerer å må flytta ut frå

det bygget som ein leiger i dag hos Smibekk eiendom. Gjeldande leigeavtale går fram til 15.10.17 med

rett til ytterligare leige i 5 år på same vilkår. Det arbeidast no med å finna alternativ for plassering av

brannstasjonen på Kjelklia. Bilparken til brannvesenet har ein stor andel eldre bilar som fører til

relativt høge vedlikehaldskostnader. Brannkorpset har eit betydeleg etterslep på kursgjennomføring av

mannskap og krava til godkjenning er blitt strengare.

Årsrapport frå brannsjefen på beredskapsmessig del og frå branninspektøren på forebyggende arbeid

vedleggast årsmeldinga.

Kurs/ kompetansehevande tiltak:

- Vatn/avløp: 1 pers- Driftsoperatørkurs 3 veker driftsassistansen Molde. Årsmøte og kurs i

driftsassistansen for VA i Ålesund 2 pers.

- Avløp: 2 møter fagdag avfall(Kr.sund).

- Vatn: Årsmøte/ fagseminar PJ brukarforening Tr.heim – 2 dgr-2 pers.

- Veg: fagmesse komm. teknikk 2 dgr.

Oppgaver som står på vent(ønska oppstarta) :

Arbeidet med plassering/løysing av miljøstasjon på Aure

Kartlegging og registrering av slamavskillarar på fritidseigedommar

Teknisk vakt (6120/190):

Oversikt over utrykningar/ alarmar til teknisk vakt (heimevakt) i løpet av året:

Utrykningar /

alarmer

Komm bygg /

boligar Vatn

Samferdse

l Avløp

Heis-

anlegg

MR-

fylke

NEAS/

GSMl

2014 - alarmer 42 162 20 7 3 3 30

2014 - utrykninger 8 40 5 5 2 2 10

2015 - alarmar 51 323 11 9 6 5 51

2015 - utrykninger 12 80 6 9 4 2 10

Den store auken i registrerte alarmar skuldast at det har vore mange avstengingar på El-forsyninga

(hovednettet). Dette utløyser da alarmar på driftsstyringa på Va-anlegga som da blir berørt. I tillegg

har vi hatt oppstart av nye anlegg som og har gitt ein del alarmar på grunn av testar som da er utført.

Det ligg og i saka at når vi får fleire anlegg som blir utstyrt med alarmfunksjonar vil dette auka

sannsynligheta for at fleire alarmar kan bli løyst ut.

Årsmelding 2015

78

Brannvern (6150)

Oversikt over gjennomførte tilsyn innafor området brannvern i 2015 (utført i 2014 i parantes):

Særskilde obj.type: a Særskilde obj.type: b Særskilde obj.type: c

Antall 31(31) 5(6) 1 (1)

Gj.ført tilsyn 22(26) 0(5) 0 (0)

Egenmelding 0(1) 0(0) 0(0)

Ikkje gjennomført 9(4*) 5(1) 1 (0)

Komm. bygg 11 (11 ) 1(1) 1(1)

Tilsyn komm. bygg 10(11) 0(1) 0(0)

Forklaring: * ungdomshus/ grendahus/ forsamlingshus

Personell: Totalt: 28 stk (deltid). Fordeling: 1 brannsjef, 1 varabrannsjef/ utrykningsledar, 5

utrykningsledarar, 21 konstabler

Utrykninger i brannvesenet i 2015 (tilsvarande registrering i 2014 i parantes)

Trafikkskade Brann i

bygning Pipebrann

Unødig

alarm

Brann i

gras / kratt Bilbrann

Annen

brann

Annen

assistanse

5 (5) 7 (6) 1 (0) 4 (4) 0 (7) 2 (3) 0 (4) 10 (9)

Feiing - 33160

Det er no tilrettelagt for behovsprøva feiing i kommunen. I 2015 har det blitt arbeida med å få

registrert inn på riktig trinn bygningar som skal ha feietjeneste og tilsyn utført av Aure kommune. Det

er no registrert inn 1 603 skorsteiner i kommunalt register(KOMTEK). Boligane er da registrert med

følgande inndeling for gjennomføring av feiinga:

568 skorsteiner med årleg feiing

994 skorsteiner med 2.kvart år

27 skorsteiner med 4.kvart år

14 skorsteiner som har kome inn inn og som ikkje er klassifisert enda.

Talla i oversikten vil variera etter som registreringane blir gjort ved nye besøk.(fordeling pr.27.04.16).

Feiing gjennomført:

451 piper (153 av pipene som vart feia stod som rest frå 2013).

263 piper ikkje gjennomført (mangelfull adkomst/ mangler godkjendte stiger)

78 tilsyn vart utført

Det var for 2015 planlagt tilsyn på 350 bygningar. Grunnane til at målet ikkje er nådd er opplyst å vera

vanskar med å få passa inn besøka ut frå opprinneleg plan med at folk var å treffa heime. Det er i

tillegg blitt bruka ressurser på oppfølging av boliger for flyktninger og nødvendig innføring/

opplæring om brannsikkerhet, fyring og rømming. Det ligg no eit stort etterslep på tilsynsarbeid,

grunna at feiinga er blitt prioritert. Det er satt mål om at tilsyn skal vera gjennomført på samtlige piper

innan utgangen av 2020.

15.4 HMS

Bedriftshelsetjenesta vert utført av Midtnorsk HMS-senter, kontor Surnadal. Dei har eit

orienteringsmøte med våre avdelinger og gjennomført helseundersøkelser ut frå inngått avtale. Dei har

og utarbeida ei ny handlingsplan for Aure kommune for 2016 for FDV kommunalteknikk og FDV

eigendom. Det vil da bli gjennomført helsekontroller våren 2016 av ansatte på vatn og avløp,

reinhaldarar og vaktmestrar.

Oversikt på sykefråvær. For å sjå utviklingstendensar over lengre tid har vi teke med åra 2012- 2015

Avdeling 2012 2013 2014 2015

FDV Eiendom 11,8% 9,6 10,6 5,3

FDV Kommunalteknikk 8;5% 0,3 0,6 0,3

FDV Kommunalteknikk og eiendom samla 7,3 8;0 4,1

Totalt i kommunen 8,4% 7,2% 8,3% 7,0 %

Årsmelding 2015

79

Sykefråværet har i 2015 gått vesentleg ned på FDV eigendom sitt område,frå 10,6% til 5,3 %. FDV

kommunalteknikk ligg fortsatt svært lågt. Heile FDV-området er da i snitt (4,1%) betydeleg under

gjennomsnittstalet for heile kommunen (7,0%), jfr. tabellen over.

Arbeidet som er gjort særleg med kartlegging og opplæring av dei som arbeider med reinhaldet synest

no å gitt resultat slik at fråværet er blitt betydeleg redusert.

15.5 Utfordringane framover

For FDV eiendom ligg den største utfordringa å få frigjort ressursar for eit auka vedlikehald av

kommunal bygningsmasse. Slik utviklinga har vore dei seinaste åra har etterslepet for vedlikehaldet av

bygga auka. Dette er godt dokumentert ved innspill som er lagt fram årleg frå driftsledar på FDV

eigendom ved starten av budsjettprosessen.

FDV kommunalteknikk har og same problemet for å kunne gi tjenester slik at måla på lengre sikt kan

bli nådd på dei områda som ligg utanom sjølvkostområdet. Både samferdsel- og brannvernområdet

heng no betydeleg etter dei målsettingane som kommunen har i sine langsiktige planer for å ha ei

bærekraftig utvikling for drifta.

Ut frå gjeldande økonomiplaner må kommunen framleis rekna med å redusera på rammene i høve til

ei kostnadsutvikling framover. Det er lenge peika på at sikre inntekter i dag vil bli tatt bort på og på litt

lengre sikt (2017 og 2021) da vil gi reduserte inntekter til kommunen.

Skal kommunen kunne gjennomføra ei forsvarleg drift av sin bygningsmasse vil dette ut frå vår

vurdering difor kreva ei betydeleg betre utnytting av bygningsmassen enn det som skjer i dag. I tillegg

bør ein og evaluere nærare dei ujamne utslaga vi meiner ein får hos enhetene ved ein prosentvis

skjæring av driftsbudsjetta. For FDV-området fører dette til at det meste av driftsmidlane da går til å

dekke faste og lovpålagte kostnader som ligg utanfor kommunal regulering, og andelen til drifta årleg

da blir redusert.

FDV kommunalteknikk har auka sitt ansvarsområde dei seinaste åra betydeleg særleg med utvidingar

av kommunalt ledningsnett for vatn til nye område. Det er no tid for å legga større vekt på vedlikehald,

utskifting og oppgradering av eldre anlegg innafor Va-området, slik at vi også i framtida kan ha ei

sikker vassforsyning og ein god kontroll på avløpsanlegga i kommunen. Det vil da krevast at det

arbeidast vidare med å få framlagt ei drift og vedlikehaldsplan for kommunale ledningsanlegg. Denne

vil da gi grunnlag for at årlege tiltak prioriterast og sikra ei kontinuerleg og styrt fornying av

ledningsnettett. Sidan vatn- og avløpsanlegga er ein svært viktig del av kommunal infrastruktur

vurderer vi også at drifta av desse anlegga i stor grad fortsatt må ligga innafor det kommunale

ansvarsområdet.

Tekniske og meir fagkrevande oppgaver ligg i tida med auka krav til styring og kontroll med drifta.

Krav til kompetanseheving og allsidighet vil bli enda viktigare i tida som kjem for dei som skal kunne

driva kommunane framover.

Rekrutteringstiltak for å få inn yngre arbeidstakarar må gjevast høg prioritet ved tilsettingar.

Samordning og styring av tjenestene våre mot økonomi- og regnskapsdelen bør styrkast.

Oppdatering, godkjenning og praktisering av våre fagplaner vil kreva auka ressurser framover.

På sjølvkostområdet for vatn er no fondet bruka opp. Fondet skal brukast for sikring av drifta, og da til

å kunne gjennomføra driftsmessige tiltak når uforutsette hendelsar på ledningsanlegga kan skje. Ut frå

at dei eldste ledningsanlegga no nærmar seg 40 år (Aure vassverk) må vi rekna med fleire tyngre

repararasjoner på ledningar og installasjonar. Kommunen bør da ut frå vår vurdering ha ein buffer på

dette fondet som da sikrar at driftsmessige tiltak kan gjennomførast som strakstiltak om situasjonen

gjer det nødvendig.

For å få bygd opp fondet på nytt vil ein da for neste budsjettperiode måtte ta høgde for dette ved

fastsetting av nye gebyr for vatn.

Årsmelding 2015

80

15.6 Investeringsregnskapet

Nedenstående oversikt viser alle investeringsprosjekter i 2015. Flere av disse går over flere år. Det

vises også til kap. 3.11 og 3.12. 1.000 kr Regnskap Rev. bud. Oppr. bud. Regnskap

Prosj.nr. Prosjekt (T) 2015 2015 2015 2014

10702 IT-utstyr, utskiftning 408 450 500 362 11001 Capitech Tidsreg. - - - - 11003 Orkide - diverse prosjekter 272 312 312 289 11203 LØP (Orkide) -193 - - 52 11204 Lesebrett politikere - - 100 - 11301 IKT-utstyr, elever 191 185 188 663 11402 Nettbrett barnehager 42 48 - 118 21350 Nordlandet barnehage, nybygg 8 219 8 000 6 200 9 970 21351 Steinhaugen barnehage, nybygg 8 610 8 000 8 000 9 353 21401 SFO-bygg - ABUS - 250 250 213 30701 Trygghetsalarmer/mottaker - 100 100 49 31201 Aure omsorgsboliger 59 590 74 400 74 400 8 839 31401 Brannsikring - Tustna sykehjem 1 - - - 31501 Bil - flyktninger 151 150 100 - 41401 Næringsareal - Fætten 80 100 - - 41402 EPC-prosjekt 68 100 6 700 8 41501 Kjøp av grunn - Aure sentrum 9 - - - 41502 Næringsareal - Kjelklia 250 - - - 50701 Gullstein kirkegård - utvidelse 32 - - 251 60901 Aure vannverk - nye kummer 140 200 - - 60902 Aure vannverk - nytt høydebasseng Aurdalen 37 - - 47 60903 Aure vannverk-overføringsledning Hjortåsen 36 - - 30 61101 Aure vassverk - overf.ledn. Eidestranda/Drageidet 12 145 18 529 18 529 325 61105 Utbedr. av hovednett spillvann Tømmervåg - - 1 900 - 61106 Rehab. av overvannsledning Aure sentrum - - 790 - 61203 Oppgrad. behandlingsanl. Nordlandet vassverk 262 300 - 1 994 61402 Aure vassverk - overf.ledn. Hjortåsen-Aure sentrum - 1 700 1 700 - 61501 Tankbil Aure (brann) 804 800 800 - 61502 Oppgr. driftsstyringssystem utestasjoner (vann) 204 200 - - 61503 Aure vassverk - Utskrifting av ledning til Ånes 401 550 - - 61505 Utskifting av inntakspumper - Rennsjøen 71 - - - 61506 Aure vassverk - nytt UV-anlegg Aurdalen 30 600 - - 70501 Trafikksikring 512 1 000 1 000 67 70701 Asfaltering kommunale veier 1 627 1 500 1 500 1 919 71001 Vei-Tjeldbergodden Biopark 47 - - 211 71103 Oppgradering Aure sentralbaneanlegg 953 400 - 22 435 71206 Snuplass Gjeladalen 171 300 - - 71401 Strøsandlager - Nordheim/ytre Foldfjord/Gjeladalen 47 - - 283 71502 Utbedring av vei - Leira 83 100 - - 99999 Diverse prosjekt 52 - - -

Sum 95 351 118 274 123 069 57 478

Til sammen ble det investert for 95,4 mill. kr i 2015. Revidert investeringsbudsjett var på 118 mill. kr.

Avviket har hovedsakelig sammenheng med at prosjekt som omsorgsboligene på Aure, og diverse

utbygginger av vassverket, er budsjettert i 2015, men fullføres i 2016. Investeringene er i all hovedsak

finansiert med opptak av lån, men resten er finansiert ved bruk av momskompensasjon (16 mill.

kroner) tilskudd til omsorgsboligprosjektet (31 mill. kroner) og spillemidler (4,6 mill. kroner).