Flukten fraEritrea

Side 4-6

Nr 7

August 2012

DørerÅpne

Eritrea

Den kommunistiske revolusjonen i Etiopia begynte i 1974. Med den fulg-

te forfølgelse av kristne som hyllet Jesus fremfor revolusjon. En ung kristen kvinne, Saba, flyktet fra Etiopia til Norge. Foran et par hundre norske skoleungdommer inter-vjuet jeg henne. De norske ungdommene lyttet intenst. Hun fortalte om de etiopiske kristne ungdommenes ivrige tjeneste for Jesus. De evangeliserte så ofte de kunne i landsbyene. Det hendte at muslimer sendte bud på dem for å befri muslimer fra onde ånder. De unge kristne hadde den kraften og autoriteten i Jesu navn som skulle til. Men revolusjonens menn tålte verken Jesus eller dem som bekjente hans navn. Så en dag kom de med lastebiler til den kristne ungdomssamlingen. De lempet de kristne på lasteplanet og kjørte dem bort. De kristne ungdommene forbe-redte seg på fengsel eller død. Men etter trusler og lange forhør ble de sluppet fri. Saba flyktet og kom til Norge.

Hva vil du gjøre nå? spurte jeg. «Jeg vil bli sykepleier, slik at jeg kan hjelpe

andre som er i nød,» svarte Saba. «Og hvor vil du arbeide?» spurte jeg videre. På den tiden var det ett sted i Afrika som var et vanskeligere sted enn Etiopia med tanke på menneskelig nød, brudd på mennes-kerettighetene og forfølgelse av kristne og etniske minoriteter, nemlig Sudan. Og det var akkurat dit hun ville. Til Sudan? Til

Åp

ne

Dø

rer B

lad

et

Kristi kjærlighettvinger oss

Kristendommens og kirkens framtid i samfunnet vårt henger sammen med dette ene: å la Kristi kjærlighet berøre oss så dypt at vi på alle måter ønsker å berøre andre mennesker med den også. (Les 2 Kor 5,14)

Åpne Dørers målsetting er å styrke og ut ruste kristne brødre og søstre som lever under press og forfølgelse på grunn av sin tro på Jesus Kristus, og å oppmuntre dem til å være med på å oppfylle misjonsbefalingen. Vårt oppdrag er å:

• Skaffe til veie bibler og kristen littera tur, støtte kristen mediemisjon, lære opp nasjonale kristne ledere og yte humanitær hjelp.

• Forberedeogutrustekristnesombori truede og ustabile land til å stå fast i troen når de møter forfølgelse og lidelse.

• Kalleogutrustekristneidenfrieverdentilå identifisere seg med trossøsken som blir forfulgt, og til aktivt å støtte og be for dem .

Bibelen sier: Om ett lem lider, da lider alle lemmene med (1 Kor 12,26a).

Open Doors InternationalGrunnlegger: Broder Andreas Intern. leder: Jeff Taylor

Åpne Dører NorgeAdresse: Magnus Barfotsvei 7 4633 Kristiansand

Telefon: 38 11 14 00 Telefax: 38 11 14 01 E-post: norway@od.orgInternett: www.opendoors.no

Daglig leder og fungerende gen.sekr: Rita Aasen

Revisjon: PricewaterhouseCoopers ASKontonr: 3060.07.70000 og 3060.07.46444

Trykk: Bjorvand og Skarpodde

Bladet Åpne DørerRedaktør: Informasjonsleder Eivind FlåOpplag: 15 400 ISSN 1504-8985

E-post til områdeledereØst-Finnmark: ost-finnmark@od.orgTrondheim: trondheim@od.orgBergen: bergen@od.orgOslo: oslo@od.orgRogaland: rogaland@od.orgHaugaland: haugaland@od.orgMøre: molde@od.orgKristiansand: kristiansand@od.orgWomen to Women: kvinner@od.orgÅpne Dører Ung: ung@od.org

Åbne Døre Danmark Postadr.: Postboks 1062 7500 HolstebroTelefon: (0045) 9740 7781 E-post: denmark@od.org

Open Doors Sverige Postadr.: Box 48 701 40 ÖrebroE-post: sweden@opendoors.org

Open Doors Island (samme adresse som i Norge)Islandsk giro: 0528.26.077777

Åpne Dørers kontorer verden over:Australia, Brasil, Canada, Danmark, Filippinene, Frankrike, Indonesia, Italia, Sør-Korea, Malaysia, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Singapore, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Tyskland og USA. Forsidebilde: Motiv fra Eritrea

Sudan! Overraskelsen var synlig i de fleste ansikter. «Hvorfor til Sudan?» «Fordi Kristi kjærlighet tvinger meg! Det er bare ett sted det er verre enn i Etiopia nå. Det er Sudan. Derfor må jeg dit og tjene Jesus,» svarte Saba stille og sterkt.

Den guddommelige agape-kjærlighe-ten blir levendegjort i menneskers

liv ved Den hellige Ånd. Derfor er denne kjærligheten også vår kjærlighet til Kristus. Det er nydelig når nye etterfølgere av Jesus med muslimsk bakgrunn svarer slik på spørsmålet om de er blitt kristne eller har konvertert til kristendommen: «Vi elsker Jesus!» Enkelt og sterkt. Det dreier seg ikke om å endre livssyn eller å gå over til en ny religion. Det handler om å elske Jesus Kristus!

Men bibelverset i 2 Korinterbrev for-stås først og fremst slik: Kristus har

vist oss sin fullkomne kjærlighet ved å gå i døden for alle og sone hele verdens skyld. Når denne kjærligheten blir åpenbart ved Den hellige Ånd for et menneske, da driver og tvinger den dette mennesket til å gå videre med budskapet om Jesus, han som døde og sto opp for alle mennesker. Når Jesus gikk denne veien for at ingen skal gå fortapt, så må jeg være et villig vitne om det for andre. Kristi kjærlighet blir som en veldig drivkraft som ingenting kan stanse. Slik var det for Paulus. Han kunne ikke holde det for seg selv.

I Sør-Korea er det opprettet et «under-grunnsuniversitet». Studentene der er

flyktninger og avhoppere fra Nord-Korea. De har flyktet fra verdens verste kristen-forfølgere. De vet at bekjennelse av Jesu navn i Nord-Korea innebærer livsvarig opphold i de verste fangeleirer, tortur og henrettelse eller tidlig død. Men de har møtt Kristi kjærlighet og kan ikke holde den for seg selv. På «undergrunns-universitetet» forbereder de seg på å dra tilbake til sitt folk i Nord-Korea for å dele Kristi kjærlighet med et folk i det dypeste

mørket. De vet at det kan bli én reise inn i landet og ingen retur. Så sterk er denne drivkraften fra Kristi kjærlighet.

Da den første kommunistiske par-tikongressen i Romania fant sted

i 1944, sto den ene etter den andre av kirkens ledere fram og hyllet Stalin. I salen satt et ektepar som elsket Jesus, Sabina og Richard Wurmbrand. Da Richard noen år tidligere møtte Jesus gjennom les-ning av Det nye testamentet, sa han: «Jeg kunne ikke lese. Jeg kunne bare gråte når jeg så forskjellen på Jesus og meg selv.» Richard hadde vært en bitter ateist. Men han møtte den guddommelige kjærlighe-ten og ble forvandlet. Da han og Sabina nå satt på den kommunistiske partikon-gressen og hørte det som ble sagt, sa hun til mannen sin: «Reis deg og tal! Vask denne skammen av Kristi ansikt!» «Da mis-ter du din mann,» hvisket Richard tilbake. Men til tross for at han skjønte konsekven-sene, reiste han seg og hyllet Jesus foran mange hundre mennesker. Budskapet nådde millioner av rumenere som lyttet på radio. Wurmbrand måtte betale med fjorten år i fengsel og nesten daglig tortur. Sabina fikk seks år i fengsel, og sønnen deres flere år som foreldreløs gutt på gata. Men hver dag opplevde Wurmbrand Kristi kjærlighet, og hver dag ba han om å få dele denne kjærligheten med medfanger og fangevoktere.

Vitnesbyrdene fra den forfulgte kirke vekker oss. Kjære Åpne Dører-venner:

Kristendommens og kirkens framtid i sam-funnet vårt henger sammen med dette ene – å la Kristi kjærlighet berøre oss så dypt at vi på alle måter ønsker å berøre andre mennesker med den også.

Til ettertankeav Stig Magne Heitmann

Informasjonskonsulent i Åpne Dører

Det er nydelig

når nye etter-

følgere av Jesus

med muslimsk

bakgrunn svarer

slik på spørs-

målet om de er

blitt kristne eller

har konvertert

til kristendom-

men: «Vi elsker

Jesus!» Enkelt

og sterkt. Det

dreier seg ikke om

å endre livssyn

eller å gå over til

en ny religion.

Det handler om

å elske Jesus

Kristus!

3

På flukt til frihetForestill deg å være fengslet i en celle så liten og lav at du bare kan ligge ned. I fem måneder. Det er mørkt. Du kan nesten ikke se. Dette er den sanne historien om tre eritreiske menn som var fengslet for sin tro på Jesus, og deres flukt til friheten.

EritreaFlukten fra Eritrea

Alt startet i Sawa …

Alle studenter i Eritrea må fullføre sin høyere utdannelse med et år på Sawa Defence Training Centre. Deretter tjenestegjør de i allmenn verneplikt, som regel i 18 måneder. På grunn av den «kalde krigen» med Etiopia er det svært få som får fritak. Dette er en måte myndighe-tene kontrollerer befolkningen på, og i løpet av de siste ti årene har det også vært en måte å skille ut kristne fra uregistrerte menigheter. Bibler blir konfiskert, fellesskap og evangelisering er forbudt. Det var dette som hendte med John.

Ni år i fengsel

Han ble overført til en annen militærleir der han møtte Paul, en annen kristen. En søndag stormet militærpolitiet inn i fellesskapet deres og arresterte dem alle. De ble holdt fanget i nesten to år før de ble omplassert til et annet fengsel, hvor de ble innelåst i skipscon-tainere i over et år. Derfra ble de overført til enda et fengsel. De to guttene ble holdt fengslet uten tiltale i nesten ni år.

«Vi arbeidet veldig hardt,» sier John, «på gårder, i gruver, bygningsarbeid på regjerings-

prosjekter – alltid i solsteiken. Ingen skygge, i svært sterk varme. Temperaturen stiger opp i over 40 grader de fleste dager. Under disse forholdene arbeidet vi hver dag. Vi fikk aldri hvile.»

«Fengslene er svært skitne. Det finnes ingen vasking, eller ren-gjøring i det hele tatt. Og det er svært sparsomt med mat – mange ganger bare litt brød, andre ganger ingen mat i det hele tatt. Dette gjør mange fanger syke. De tillot oss ikke å besøke lege. Mange mennes-ker døde. I tillegg slo de oss ofte, uten grunn. Noen hadde brukne

hender, ben eller ribben – og ingen lege til å behandle skadene. Noen døde av skadene. Jeg tror også noen døde fordi de mistet håpet.»

«Vi ble ofte bedt om å forkaste troen vår. Men vi nektet og ble straffet. Noen ganger ble vi bundet i helikopterstillingen og etterlatt hengende i sola i mange timer. Det var svært smertefullt. Politiet truet med å arrestere familiene våre hvis vi ikke vendte Jesus ryggen. Egentlig visste ikke foreldrene våre hvor vi var, eller om vi i det hele tatt var i live. Men vi nektet alltid, for vi ønsket ikke å forlate Jesus og bli marxister.»

I mørke fangehullPeter ble også arrestert ved Sawa og holdt fanget i nesten seks år uten tiltale. Han ble med jevne mellomrom flyttet til nye fengsler. En gang ble han låst inne i ei celle som var så liten og lav at han bare

kunne ligge ned. «Jeg var i den cellen i fem

måneder. Jeg kunne ikke bevege meg fordi det var for trangt. Jeg kunne ikke se noe, siden det var nesten mørkt. De holdt meg på denne måten til jeg nesten var lammet! Deretter flyttet de meg til en underjordisk celle hvor det var fullstendig mørkt. I ytterlige seks måneder var jeg i mørke. Da de endelig tok meg ut, var jeg knapt i stand til å gå og var nesten blind. Men jeg takker Gud for at øynene mine sakte ble bedre.»

FluktenI det siste fengselet møtte Peter John og Paul. Det var et av de verste fengslene i landet. Vaktene var grusomme, volden var grov og mange døde. De tre oppmuntret hverandre til ikke å gi opp, og etter et par år lyktes det for dem å flykte – beslutningen ble tatt etter mye

bønn og planlegging. Endelig, en ettermiddag, løp de for livet.

«Gjerdet var laget av høye planter med store, skarpe torner. Vi greide å komme gjennom dem. Så løp vi. Da vaktene begynte å skyte, løp vi i forskjellige retninger. Vi hørte kulene hvine rundt oss, men ingen av oss ble truffet.»

Peter løp til han ikke lenger kunne høre skuddene. Men selv ikke da torde han å hvile. Den første natten byttet han på å løpe og å gå – uten å vite om de andre hadde overlevd. Neste dag var han helt utslitt og fikk øye på en boset-ning. Forsiktig nærmet han seg en eldre mann som satt under et tre. Til Peters overraskelse inviterte mannen ham inn i huset sitt og ga ham mat. «Dette var den første ordentlige maten jeg spiste på mange år! Han ga meg bondeklær for at jeg skulle se ut som en gjeter og folk ikke skulle stille spørsmål

5

«Helikopterstillingen» Kristen eritreere – Illustrasjonsfoto

Eritreiske pastorer som har vært fengslet – Illustrasjonsfoto

fokus Eritrea

når de møtte meg.»Mannen ga Peter gode råd og

veiledning i hvordan han skulle krysse grensen uoppdaget og nå en flyktningeleir. Styrket dro Peter videre, men han gikk snart tom for mat. «Jeg ble veldig svak! Ingen mat, ikke noe vann i flere dager. Jeg tvang meg selv til å spise bla-der. Det smakte bittert, men styrket meg til å fortsette å gå. Sola var sterk og tørket ut halsen min. Jeg visste verken tid eller sted, men fortsatte bare å gå. Til slutt fant jeg vann. Det var skittent og luktet ille. Men hva kunne jeg gjøre?»

«En kveld snublet jeg på en leo-pard da jeg kom rundt en sving på veien. Jeg stivnet til og kaldsvettet.

Stille hvisket jeg navnet Jesus og ba om hjelp. Og Herren reddet meg. Etter at vi hadde stirret på hverandre en kort stund, snudde leoparden og forsvant inn mellom buskene!»

GjenforentEtter å ha gått dag og natt i ei uke, nådde Peter endelig frem til flykt-ningeleiren. Til hans store overras-kelse var John og Paul der allerede! De var overbegeistret over å være gjenforent – men reisen var ikke over. De fortalte Peter at de ikke kunne bli værende i leiren. Det var enda fare for at de kunne bli arres-tert og sendt tilbake. Men Herren var trofast. Med hjelp fra kristne

brødre og søstre flyttet de tre mennene til et sikrere sted, hvor de nå befinner seg, i håp om å finne et sted med mer varig sikkerhet.

«Da jeg kom hit,» reflekterer John, «så jeg meg tilbake og vis-ste at jeg hadde levd uten frihet. Men jeg ser også at jeg har mistet tid. Jeg kunne ikke fortsette med skolen. Jeg fikk ikke yrkeserfaring. Jeg vet ikke hvordan jeg skal utføre kontorarbeid. Jeg kan ikke engang se meg selv som gift med egen familie. Jeg er blitt nesten 40 år gammel og må starte på bar bakke.» Han smiler. «Men jeg har fremdeles Jesus. Og Han er verdt det alt sammen.» (OD)

1. august - Takk Herren for å ha brakt Peter, Paul og John fra Eritrea til et sikkert sted et-ter at de flyktet fra mange år i grusomme fengsler. (Se side 4-6.) Be for fremtiden deres. Bønneord: Salme 32,7.

2. august - Be om at Gud griper inn og gjen-oppretter friheten for kristne i Eritrea. Bøn-neord: Salme 119,25-26.

3. august - Be for alle kristne som ak-kurat nå sitter fengslet i Eritrea. Be om at de opplever Jesu trøst og nærvær, og at fangevokterne må få se Jesus gjen-nom dem. Be om frelse og frigjøring. Bønneord: Salme 23,4.

4. august - Be for barna til kristne som er under sterkt press om å slutte seg til ge-riljagrupper i mange regioner i Colombia. Bønneord: Salme 17,8.

5. august - Be om visdom for pastorer og ledere slik at de kan veilede ungdom i evan-geliets sannhet. Be også om at pastorene må være i stand til å finne måter å undervise og arbeide på i områder hvor forfølgelse fra geriljaen gjør det vanskelig for ungdom. Bønneord: Rom 15,20.

6. august - Be om visdom for Rogelio Yon-da og andre ledere i arbeidet med å orga-nisere en juridisk prosess som vil bidra til at kristne blir sikret sine borgerrettigheter. Bønneord: Salme 54,3.

Riv ut bønnekalenderen og legg den i Bibelen eller andaktsboka

Vi ønsker å velsigne andre organi­sa sjoner som er med på å utbre evangeliet – både hjemme og ute. Husk også på disse i dine bønner.

«Om natten åpnet en Herrens engel fengslets dører. Han førte dem ut.»

Apg 5,19

7

7. august - Be om at de kristne som bor i Caqueta-regionen blir styrket i troen og erfarer Guds beskyttelse. Be også for deres økonomiske behov og for kirkene i dette området, siden presset fra geriljaen er spe-sielt sterkt her. Bønneord: 1 Kor 16,13.

8. august - Be imot den massive korrupsjo-nen og onde volden som preger Caqueta-regionen. Bønneord: Salme 140,5.

9. august - Situasjonen for de kristne i Co-lombias indianske urbefolkning er kom-plisert, ettersom de forfølges av sine egne brødre og andre kristne. Be om beskyttelse og om at de fortsetter å dele evangeliet med sine brødre. Bønneord: Gal 5,13.

10. august - Be om en endring i regimets holdning, slik at kristne kan få mer frihet og slik at landet også blir politisk og øko-nomisk reformert. Bønneord: Salme 142,7.

11. august - Be for dem som forfølger kristne. De er offer for alvorlig indoktrine-ring og innser ikke at de motarbeider den eneste, sanne Gud. Bønneord: Rom 12,14.

12. august - Be for kristne som er i feng-sel. De må utholde alvorlig vold og an-nen tortur, de får knapt mat og de må ofte sitte i samme stilling over lang tid. Bønneord: Hebr 13,3.

13. august - Be om visdom for kristne le-dere i det farlige og utfordrende arbeidet med å nå ut til husgrupper med evangeliet. Bønneord: Rom 11,33.

Be hver dag...Bønnekalender

Eritrea

Colombia

Nord-Korea

14. august - Be for bønnekonferansen som blir avholdt i august. Bønneord: 2 Tess 3,1.

15. august - Be for en retreat om indre hel-bredelse som blir avholdt i august med hen-blikk på mennesker som har vært igjennom tøffe traumatiske opplevelser. Be for talerne og om trygghet i gruppen til å dele fra sine liv. Bønneord: Ordsp 16,24.

16. august - Flere evangeliserings- og disippelskapskonferanser for unge finner sted i august. Be om at de må ha innflytelse på den unge generasjonen, og at unge men-nesker må bli kjent med Jesus og vokse i sitt forhold til Ham. Bønneord: Joh 15,4.

17. august - Takk Gud for at flere mennes-ker ønsker oppfølging etter å ha lyttet til el-ler sett på kristne satelittprogram. Det er et økende behov for arabiske ledere som er vil-lige til å følge opp disse nye troende. Be om at Gud må sende dem. Bønneord: 2 Tim 4,2.

18. august - Selv om Saudi-Arabia har en gruppekultur, blir folk også her stadig mer individualistiske. Be om at mange vil søke opp kristne nettsteder og innse at det de er blitt undervist i siden barndommen, ikke er riktig, og at de søker sannheten hos Jesus. Bønneord: Hos 6,3.

19. august - Landet er fremdeles i forand-ring. Be om større frihet for de kristne. Be for utenlandske kristne som ønsker å bli i landet og og bidra til at kirken vokser. Bønneord: Salme 85,11-14.

20. august - Takk Gud for nye troende. Be for dem, siden de med en gang deres tro blir kjent, kommer under sterkt press. Be også for dem som har vært troende en stund, at de må forbli sterke i Herren og kunne være hyrder for nye kristne. Bønneord: Sak 10,12.

21. august - Be om Herrens beskyttelse over husmenighetsbevegelsen. Be om at familie-medlemmer og venner må se kraften i Jesu navn, og at de også må begynne å spørre om hvem Han er. Bønneord: 1 Kor 4,10.

22. august - Takk Herren for åpenheten for evangeliet som finnes hos mange unge men-nesker. Be om at denne nye generasjonen må finne ekte håp og Guds perspektiv over sine liv. Bønneord: Luk 24,31-32.

23. august - Be om at vitnesbyrdet til fengslede kristne kan forberede veien for Herren inn i hjertene til fangevokterne. Bønneord: Apg 4,33.

24. august - Be om at de glade nyhetene om Jesus må spre seg over hele landet og nå ut til de mer enn 90 ulike folkegruppene. Bønneord: Matt 1,21.

25. august - Be for barna og de unge i Syria, at de må kunne få en levelig frem-tid i hjemlandet sitt. Be for kirkene som fortsetter med aktiviteter for barn og unge gjennom denne vanskelige tiden, hvor det eneste håpet kommer fra Herren selv. Bønneord: Ordsp 23,18.

26. august - Mange syrere har forlatt sine hjem etter at det ble umulig å bli værende. De fleste av dem dro som følge av voldelige angrep, andre dro fordi de ble beordret ut av

Be hver dag...Bønnekalender

Egypt

Saudi-Arabia

Libya

Iran

Syria

husene sine så raskt som mulig. I til-legg er det mange som har dratt fordi de ikke ser noen fremtid i sine gamle omgivelser. Be for denne situasjonen. Bønneord: Rom 5,2.

27. august - Be for de lavtliggende om-rådene i landet hvor de fleste kristne bor. Dette er den årstiden i Pakistan da monsunregnet kommer. Be imot store ødeleggelser, og be om at Åpne Dører-teamene blir i stand til å hjelpe dem som trenger det. Be også om at Gud reiser opp kristent medisinsk per-sonell til å ta seg av utbrudd av trope-feber. Mange mennesker døde i Pakis-tan mellom august og oktober i fjor på grunn av dette viruset. Kristne rammes hardt, siden de ofte bor i kolonier med dårlig sanitærforhold og har liten til-gang på rent vann og en fungerende kloakk. Be for teamene våre som jobber med å hjelpe og undervise kristne som er offer for ødeleggelse eller sykdom. Bønneord: Salme 57,2.

28. august - Be for Asiya Bibi (s. 12-13), at hun får oppmuntringer og styrke fra Herren til å takle motstanden og lidel-sen i fengselet. Bønneord: Hebr 12,1-3.

29. august - Innkalling til politiavhør er nesten rutine for mange innfødte pastorer i sentrale og nordlige distrikter i Vietnam. De spørres ut om sine gjøre-mål, sin tjeneste og detaljer om kirke-medlemmer. Noen ganger blir de spurt om sin tro på Kristus. Be om at Her-rens velvilje må omgi disse pastorene. Bønneord: Ef 5,17.

30. august - Vietnam har 55 etniske minoriteter. De fleste av dem har ikke Guds Ord på sitt eget stammespråk. Bibeloversettelse kan være svært ut-fordrende, siden mange av disse grup-pene ikke har et nedskrevet alfabet. Be Gud om å reise opp overgitte og dyk-tige oversettere til å påta seg denne ut-fordringen. Bønneord: Gal 6,9-10.

31. august - Be for alle som arbeider på Åpne Dører- kontoret i Kristiansand, og for våre områdeledere. Be også om at stadig flere vil være villige til å fun-gere som Åpne Dører-kontakter i sine lokale menigheter. Bønneord: Judas 20.

9

Be om fred for

Jerusalem! La det

gå dem vel som

elsker deg! Salme 122,6

Besøk våre INNHOLDSRIKE hjemme sider på

Internett:

www.opendoors.no

Nytt stoff til inspirasjon, takk og forbønn blir lagt ut

nesten daglig.

«Bønn er håpets rop.»Ukjent

Hjemmefronten

Ord om bønn

Pakistan

Vietnam

Året 2011 var et år fullt av utfor-dringer. Den «arabiske våren» feide over Midt-Østen og Nord-Afrika, flere ganger eksploderte situasjonen i Nigeria, og Nord-Korea fikk en ny leder. Dette var en utvikling som var utfor-drende for alle, men som også i høyeste grad påvirket situasjo-nen til forfulgte kristne. 2011 var samtidig et år fullt av muligheter og åpne dører.

Den «arabiske vår»Til tross for, og egentlig på grunn av, Den arabiske våren, var vi i stand til å distribuere flere bibler og kristne bøker i Egypt og Midt-Østen enn i 2010: i Egypt 60 pro-sent mer og i resten av Midt-Østen 61 prosent mer enn i 2010. Kaoset som en tid rådet på grenseover-gangene skapte muligheter for å importere materiell i store meng-der. Samtidig hørte vi fra våre feltarbeidere at det var en større åpenhet for evangeliet blant folk. For Åpne Dører var dette en velsig-nelse som fulgte år med bønn om nettopp dette!

Nord-KoreaI Nord-Korea var også 2011 et his-torisk år for Åpne Dører. Aldri før har vi vært i stand til å distribuere så mye mat og så mange kristne bøker som dette året. Det var stor etterspørsel, og vi var i stand til å innfri dette helt fram til desember, da Kim Jong-Il døde. Fra dette tids-punktet av ble landet hermetisk lukket. Dette hadde innvirkning på vårt arbeid. Våre medarbeidere hadde ikke lenger mulighet til å reise inn og ut av landet. Men etter noen uker var vi igjen i stand til å fortsette arbeidet med full styrke.

KinaI Kina markerte året 2011 starten på en ny arbeidsstrategi, og et vendepunkt, for Åpne Dører. Den kinesiske kirken har stort behov for hjelp innen veiledning og men-torstøtte. Så vi grep muligheten i 2011 til å etablere et nytt team som er utrustet til å hjelpe på disse områdene inn i den forfulgte kir-ken i Kina. Antallet bibler, kristent materiell og barnebibler som ble distribuert, avtok i 2011. Lokale

menigheter greier i økende grad å skaffe/produsere materiellet selv.

2011 i tallBibler og kristen litteratur

Åpne Dører distribuerte i 2011 store mengder bibler og kristen litteratur, inkludert barnebibler og materiell til barnearbeid, studiebi-bler og annet kristent materiell. Totalt: 3,1 million

OpplæringI 2011 la Åpne Dører til rette for ulike former for opplæring av for-fulgte kristne, – alt fra langvarig teologisk undervisning til korte helgeseminarer. Totalt: 263.500 deltakere

Humanitær hjelpÅpne Dører skaffet i 2011 hjelp og assistanse til forfulgte kristne, blant annet gjennom mat og medisinsk hjelp, yrkesopplæring og mikro-kreditt. Totalt: 172.000 personer har fått hjelp (OD)

Hva gjorde Åpne Dører i 2011?

Forfulgtmen ikke glemt

Filippinene

Jum AcidreFor noen måneder siden skjøt en uidentifisert

pistolmann den filippinske pastoren Mario med seks skudd i sitt hjem i Jolo, Sulu, sør på Filippinene. Mario kjempet for sitt liv i noen timer på sykehuset før han døde.

Hans kone Jum befant seg på soverommet da tra-gedien skjedde. I samtale med politiet nevnte hun to menn som ville selge amuletter til Mario, den samme morgenen som han ble skutt. Hun hørte at mennene sa disse amulettene ville beskytte Mario fra «kuler».

Nylig deltok Jum på et seminar som Åpne Dører arrangerte for enslige mødre. De fleste deltakerne var forlatt av sine muslimske ektemenn fordi de var blitt kristne. «Jeg savner Mario,» sa Jum til Åpne Dører. «Jeg savner hvordan han hentet vann for meg og vasket tøy når jeg var sliten. Når jeg var syk tok, Mario vare på meg. Han var et godt menneske og en god ektemann.»

Jum innrømmet at hun ikke har lest mye i Bibelen, fordi det minnet henne om Mario, som plei-de å lese høyt for henne. Hver gang hun nå prøver å lese selv, bryter hun bare ut i tårer.Enken bestemte seg for å forlate Jolo og dra for

å bo hos sin søster i Zamboanga City, etter at hun observerte noen «menn med mistenkelig utseende» snikende rundt hjemmet hennes.

Jolo, som er ei hovedøy i øygruppen Sulu sør på Filippinene, er tilholdssted for Abu Sayyaf, en separa-

tistgruppe tilknyttet Al Qaida. Utbrudd av væpnede konflikter mellom muslimske rebeller og regjeringssoldater er vanlig i Jolo, noe som forstyrrer handel og samfunnsliv. Før Marios død var det satt ut rykter om at han var medlem av det statlige mili-tæret og at han skjulte seg bak å være pastor.

Med hjelp fra Åpne Dører har Jum nå startet en forretning som selger kull. Hennes 26 år gamle dat-ter Misba Almidi, som selv er enke med to barn (Jon (5) og Ondong (3), hjelper henne. De planlegger å flytte inn i eget permanent hjem i Zamboanga City. Jum ønsker å delta på Åpne Dørers lederopplæring, bli involvert i menighetsarbeid og nå ut med evan-geliet til sine ikke-kristne slektninger.

11

Når du sender et brev/kort:

• Regn med at brevet/kortet kan bli sensurert.

• Skriv ikke noe som kan oppfattes som kritikk av

myndighetene i landet.

• Fortell at du ber for dem.

• Bruk gjerne et fargerikt postkort.

• Send brevet/kortet i en lukket konvolutt.

• Skriv kortfattet – og helst på engelsk.

• Unngå ordet “islam” i brev til muslimske land.

• Skriv gjerne navnet ditt og hvilket land du er fra,

men ikke din fulle adresse.

• Nevn ALDRI organisasjonen Åpne Dører!

Oppmuntring

Fargerike postkort og korte

brev er best. Du kan for eksem-

pel skrive et bibelvers og minne

om at du ber for dem.

Send brevet til:

Jum Acidre

c/o Åpne Dører

Magnus Barfotsvei 7

4633 Kristiansand

Jum Acidre

om forfulgte kristne

Nytt 40

10

Asiya Bibi – bringer kirker sammenPakistan: Gjennom nesten fire år har kristne rundt om i verden bedt for Asiya Noreen, også kjent som Asiya Bibi.

Som den første kvinne som noen gang er dømt til døden under Pakistans groteske blasfe-milover, kaster hun lys over forhol-dene for menneskers rettigheter og verdighet i Pakistans juridiske system.

Av hensyn til hennes sikkerhet har Åpne Dørers medarbeidere i Pakistan kun vært i stand til å gi begrenset informasjon til dem som stiller spørsmål og ønsker å hjelpe henne. Hennes egen familie er tvunget i skjul av sikkerhetshensyn, og selv har hun lidd mye. Det kan fremdeles bare bekreftes at hun er i fangenskap og har liten eller ingen kontakt med andre. Enhver advokat eller aktivist som berø-rer saken risikerer å utsette både Asiyas, hennes families og sitt eget liv for ytterligere risiko.

Kirken i Pakistan er takknemlig til kristne rundt om i verden som trofast har bedt og ber for Asiya. Selv om hennes situasjon er frykte-lig, og to høytstående politikere er drept fordi de valgte å tale imot blasfemilovens urettferdighet, er det i seg selv et bønnesvar at hun fortsatt er i live.

Ved nærmere undersøkelse er det tydelig at det ligger et «infor-masjonsdekke» over denne inter-nasjonalt kjente saken. Selv om regjeringen har sympati for henne, har den allerede mistet to av sine beste ledere, fordi de støttet henne – Salman Taseer, guvernør i Punjab, og Shahbaz Bhatti, minoritetsmi-nister i den pakistanske regjering.

Pakistans urettferdige lov kom-mer historisk sett fra antiblasfemi-lovene som ble innført av britene i 1927. Det ble erklært som en kriminell fornærmelse å begå «for-settelige, ondskapsfulle handlinger med den hensikt å krenke religiøse følelser hos noen klasse ved å håne dens religiøse tro.» Nøyaktig 50 år senere ble det juridiske systemet i den 30 år gamle staten gjennom-gått under president Zia Ul Haq, en militær leder som ønsket å islami-sere Pakistan. Opp gjennom årene er dette blitt en stadig farligere lov, med økt risiko for kristne og andre minoritetsgrupper. Mer enn 4000 blasfemisaker er registrert i retten siden president Zia kom til makten.

Asiyas sak er klassisk. Når et lokalsamfunn blir lei av de kristne og blir hjernevasket angående faren ved å ha disse «vantro» blant seg, eller når noen ønsker å tilegne seg land som tilhører en minoritet,

skal det ikke mer til enn et skrik, et rop og en falsk beskyldning. Mer trengs ikke før politiet kan arreste-re den påståtte spotteren og åpne en offentlig sak mot ham/henne. Så snart saken er registrert er det knapt noe håp om å unngå fengsel.

I Asiyas sak gikk det uker og måneder med følelsesmessig tortur og hån fra lokale muslimer forut for anklagen. Lokale kilder sier at Asiya ble nektet vann fra den lokale brønnen og at hun ikke fikk tillatelse til å samle inn korn om høsten. Det var dette siste angrepet på hennes tro som fikk henne til å stille spørsmål ved islam og forsvare sin egen tro.

Åpne Dørers medarbeidere, som er ivrige etter å finne Asiyas familie og venner for å få vite hvordan de best kan hjelpe henne, har funnet ut at kristne i hennes lokalsamfunn og ellers utover landet fortsatt lider. En mann i trettiårene, som gjemte seg i et forlatt rom i en låve i en landsby ikke langt fra Asiyas, advarte en ÅD-medarbeider om at dette ikke var en god sak å følge. Hvis de gjorde det, ville hele lokal-samfunnet ende opp med å betale en høy pris. «Be hvor enn du er, men ikke still oss noen spørsmål om denne saken,» sa han.

Asiya er ikke bare en eller annen

10

13

uvirkelig figur bak jernstenger. Hun er en kvinne, en hustru, en mor, en søster og en datter. Den bedende kirken må huske at hun er en levende kvinne, og hun er en del av et virkelig samfunn. Kristne i Pakistan sier at de er ydmyke overfor den globale kirkens innsats, som regelmessig oppmuntrer til å å be og forbli involvert i støtten til familiene til dem som har lidt på grunn av Asiyas sak.

«Vi er fullt klar over at Asiya trenger et mirakel,» sier med-arbeideren. «Under de nåvæ-rende omstendigheter er vi veldig bekymret over muligheten for at vi en dag vil våkne opp til tragiske nyheter – jeg finner det vanskelig å si ordene.»

Intet mindre enn et mirakel vil få Asiya fri. «Asiya vet at verden prøver. Hun vet at hun menneske-lig talt er i en håpløs situasjon. Men vi vet at hun har håp. Hun både faster og ber. Det gjør hun fordi hun setter sitt håp til Ham, Han som frelste hennes sjel, og som hun uttalte seg på vegne av, før hun ble lagt i lenker og ført bort,» sier medarbeideren.

Uheldigvis foreligger det ikke mer «ny» informasjon om Asiya Bibi og hennes sak. Jevnlig dukker det opp en bølge av informasjon som vandrer en runde i Pakistan og andre steder, men det er neppe

noe av dette som er troverdig. Ettersom uverifisert informasjon kan utgjøre en risiko for henne, er de lokale teamene svært forsiktige med å spre uverifiserte rapporter.

Selv folk med høy rang ønsker ikke å bli sitert for sine meninger om Asiya Bibi. «Vil du at jeg skal bli drept foran øynene på min kone?» spurte en politibetjent da han ble kontaktet. Selv om de politiske lederne har sympati for henne, sitter de som «en lus mellom to negler.» Hva de enn gjør, frykter de at blod vil bli utgytt på en eller annen måte. Saken er at regjerin-gen er kommet i denne klemmen etter noen forsøk på først å avskaf-fe loven helt, for deretter å gjen-nomgå og forbedre den. Men de ble tvunget til å bakke ut av denne gjennomgangen etter drapet på minoritetsminis-teren Bhatti.

Med den tur-bulens som nå er i Pakistan, er de ikke klar til å løpe en slik risiko igjen. Så selv om politikerne og lederne i regjerin-gen måtte ønske å løse Asiyas situasjon, står det et uløst spørsmål i veien: «Hvem

leder i virkeligheten Pakistan?» Er det de som har kontorene – som presidenten, statsministeren og parlamentsmedlemmene? Eller er det de voldsglade mennene i Taliban og al-Qaida, som helt åpenlyst feiret Salman Taseers og Shahbaz Bhattis død?

I et land som rives i stykker av vold og terrorisme, har historien om Asiya Bibi kommet til å repre-sentere behovene til kristne som er fanget i en konklikt, og som søker rettferdighet og helbredelse. Hennes historie viser den lokale kirken at den globale kirken ikke vil glemme å be for, og i tro bære Asiya og millioner av andre kristne som frykter samme framtid som henne. (OD)

Asiya Bibi

Vi besøker bl.a. disse stedene i juli:Søn 6. mai Foldnes, Bedehuset kl 11.00

For flere møter, se: www.opendoors.noÅp

ne

Dø

rer

Bla

det

Siv. ing. Jan Helge Viste - mobil: 909 25 977

www.silas.as

Postboks 1622 Lundsiden4688 Kristiansand S.

Holte Eiendom

Urs Wenk-Wolff Fiolinmaker

Prof. Dahls gt. 24, 0260 Oslo

Telefon: 22 55 20 03 – Mobil: 980 10 243

Hjemmefronten

Børge Dahlstrøm, 4580 Lyngdal Tlf: 38344508 / 95481665

Ønsker dere besøk fra Åpne Dører i

menigheten deres? Ta kontakt med

kontoret i Kristiansand, så vil vi forsøke å legge inn besøk i reiseruten.

Telefon:38 11 14 00

E-post:norway@od.org

Adopsjon av sau. Salg av livdyr, ull, skinn og kjøtt. Grønn omsorg/ inn på

tunet.

www.fjeldgard.no Tlf: 958 34 122 eller

917 98 655

Postboks 362, 4664 KristiansandTelefon 38 12 24 40 Telefax 38 12 24 42

www.fiskeeksperten.no - post@fiskeeksperten.no

Hjemmefronten

Feedback-weekend 2012

Har du noen gang vært bibelkurér eller deltatt på en av Åpne Dørers turer? Da er du hjertelig velkommen til Åpne Dørers feedback-weekend.

I år får vi besøk av en av våre kontakter i Midt-Østen gjennom mange år, og det blir mulighet til å få førstehånds-informasjon fra et land og en region som står framfor mange forandringer og utfordringer.

Tid: 31. august. - 2. september 2012Sted: Agderstrand, Søgne (ca 15 km fra Kristiansand)Egenandel: 750 kronerPåmelding: norway@od.org eller 38 11 14 00 innen 17. august

Vi gleder oss til å treffe deg for en helg med fellesskap, inspirasjon og utfordringer!

Tlf: 905 50 940e-post: htaraldsen@gmail.com

Barstølveien 174636 Kristiansand

Telefon: 38 05 63 00

15

Hjemmefronten

Bursdagsfeiringer med gaver til Åpne Dører

Merethe (50 år), Stig Magne (60 år) og Harald (70) år. De tre jubilantene har ett til felles. De brukte bursdagesfeiringen til å oppforde gjestene til å gi en gave til Åpne Dører i stedet for personlige gaver. Til sammen har dette innbrakt flere titalls tusen kroner. Alle tre opp-fordrer nå andre Åpne Dører-venner til å gjøre det samme. Vi har også tidligere opplevd at jubilanter har brukt anledningen til å sette fokus på Åpne Dører, og oppforde venner til å gi en gave til forfulgte kristne. Vi har ikke plass i bladet til å vise bilde av dem alle. Men vi vil uttrykke stor takknemlighet for gavene! Vi oppfordrer til å praktisere ordtaket: «Kjærlighet oppfinnsom gjør!»

Stig Magne (60 år)Merethe (50 år) Harald (70 år)

15

Tur til Egypt!

Bli med på en 9-dagers tur til Egypt i november/desember. I en avgjørende tid for landet og de kristne i Egypt vil vi møte menig-heter og kristne ledere for å lytte til deres situasjon og be for dem. Vi besøker flere forskjellige byer og møter våre trossøsken fra forskjellige kirker. I tillegg vil det være mulig å se noen av landets severdig-heter.

Prisantydning: Ca 11.500 kroner per person.

Turen er for forkynnere, pastorer og andre kristne ledere i Norge. For nærmere informasjon om turen: Ta kontakt med Åpne Dørers kontor, på telefon 38 11 14 00 eller reise@od.org.

Vil du støtte Åpne Dørers arbeid blant undertrykte

og forfulgte kristne?

Bruk vedlagte giro.

Gavegiro: 3060 07 70000

Telefon: 38 11 14 00 • E-post: norway@od.org • www.opendoors.no

Åpne Dører støtter forfulgte kristne i mer enn 60 land. Gavene vi mottar denne måneden, vil bli benyttet til arbeid der behovet er størst. Hjertelig takk for all forbønn og støtte!

PS: Dersom du ønsker å støtte kristne i et bestemt land, skriver

du landets navn på giroen og setter strek over tallene i

KID-feltet nederst til venstre på giroen.

Fiender av statenEritrea: I Eritrea blir alle kristne som ikke tilhører den orto-dokse, den romersk-katolske eller den lutherske kirke forfulgt og ofte fengslet. I 2012 ligger landet på 11. plass på Åpne Dørers forfølgelsesliste. Landets president, Isaias Afewerki, har erklært landets evangeliske kristne som fiender av staten.

Det er den marxistiske regjeringen som forfølger de kristne. Motstanden skyldes ikke religiøse ledere eller muslimske terrorganisasjoner, men en systematisk statlig forfølgelse. Tortur og lange fengselsstraffer brukes for å presse kristne til å bli registert i lovlige trossamfunn. Mange har blitt innesper-ret i containere eller forferdelige fengselsceller (se side 4-6).

Åpne Dører antar at det i dag sitter minst 1.500 kristne i forskjellige fengsler, containere eller militærforlegnin-ger, uten noen rettsak eller dom.