bladet august 2014

I tjeneste for forfulgte kristne

Nr. 8 • August 2014

DørerÅpne

Ingen lett søndag side 8-9

Vi er ett legeme i kristus side 10

Har du noen gang tenkt på å gi opp troen din? side 16

Skriv en hilsen til Yagana Lucia Kongbo side 11

VI VOKSER GJENNOM FORFØLGELSEFokus på Vietnam side 4-7

2 Nr. 8 • August 2014Åpne Dører •

Åpne Dørers målsetting er å styrke og ut ruste kristne brødre og søstre som lever under press og forfølgelse på grunn av sin tro på Jesus Kristus, og å oppmuntre dem til å være med på å oppfylle misjonsbefalingen. Vårt oppdrag er å:

• Skaffe til veie bibler og kristen littera tur, støtte kristen mediemisjon, lære opp nasjonale kristne ledere og yte humanitær hjelp.

• Forberede og utruste kristne som bor i truede og ustabile land til å stå fast i troen når de møter forfølgelse og lidelse.

• Kalle og utruste kristne i den frie verden til å identifisere seg med trossøsken som blir forfulgt, og til aktivt å støtte og be for dem.

Åpne Dører NorgeMagnus Barfotsvei 7 4633 KristiansandTlf.: 38 11 14 00 Fax 38 11 14 01Epost: [email protected]. nr: 970 443 010

Open Doors Internationalwww.opendoors.org

Gen. sekr.: Morten AskelandInformasjonsleder: Stig Magne HeitmannRevisjon: PriceWaterhouseCoopers ASKontonr: 3060.07.70000 (gaver og AvtaleGiro)Trykk: Synkron MediaOpplag: 17 000ISSN: 15048985Forsiden: Far og barn, Vietnam

3www.opendoors.no

leder

Morten Askeland | Generalsekretær

”Forfølgelsstider er høysesong for evangelisering!”

Jeg besøkte nylig Nigeria, det landet i verden hvor vold mot kristne akkurat nå er størst. Disse overgrepene skjer hovedsakelig nord i landet, hvor sha-rialover er innført i 12 delstater. Ter-rorgruppen Boko Haram sprer frykt, og har som mål at hele det nordlige Nigeria skal være styrt etter sharia. Mange kristne må flykte for livet.

Vi var tre fra Åpne Dører som var på hjemmebesøk hos kristne enker og lyttet til deres historier. Vi hadde lange samtaler med både unge og eldre, og ba etterpå sammen med dem. Noen var muslimer som hadde blitt kristne og derfor måtte forlate alt – inkludert kone og barn. En ung gutt trakk opp skjorten og viste arre-ne etter å ha blitt truffet av fem kuler. Historiene var gripende.

Vi besøkte et lite lokalsamfunn der pastoren fortalte meg: ”Det er her det hele begynte, og de siste årene har tusenvis av kristne blitt drept. Vi har kommet ut av tellingen.” Før vi går, sier han: ”Forfølgelsestider er høyse-song for evangelisering”!

Jeg forlot stedet med pastorens ord i ørene mine. Vi hadde besøkt et sted i Nigeria hvor kristne er blitt massakrert i stor skala. Et sted der det kommuniseres tydelig at kristen tilstedeværelse er uønsket. Et sted

hvor kristne ikke kan forvente noen beskyttelse fra myndighetene. Og de snakker om at dette er en god tid for å nå ut med evangeliet!

Å møte de forfulgte kristne er å snu opp-ned på begrepene for oss kristne fra Vesten. Hvordan kan en vestlig kristen, som er vant til at alt er trygt, forholde seg til en uttalelse som:

”Det verste som kan skje er at de dre-per meg”? Vår egen søken etter fred utfordres sterkt av en kristen leder i Kina: ”Det er fravær av forfølgelse som bekymrer oss.” I dette bladet sier en kristen kvinne i Vietnam: ”Det er gjennom forfølgelse vi vokser. Det er en velsignelse å lide for Kristus.”

I Norge tar vi for gitt at vi skal respekteres, og vi er forsiktige med å skille oss ut. En evangelist fra India sa etter et besøk kirken i Vesten: ”De har klart å forvandle en farlig Gud til en trygg Gud. I stedet for en Gud som er rasende over hykleri, avgudsdyrkelse og urett, har de en Gud som ser gjen-nom fingrene med våre feil og bare fortsetter å elske oss uten egentlig å ta det så nøye om vi står opp for Ham eller ikke.”

Den dagen vi innser hvor revolu-sjonerende evangeliet virkelig er, vil kampen også komme til oss. Ser du fram til det?


Huu og Nguyet* smiler idet de ønsker velkommen til hjemmet sitt. Jeg tar av meg skoene og går inn i stuen deres. Vi drikker kaffe, den serveres svart og er sterk, slik lokalbefolkningen i det sentrale høylandet gjør. Før vi går opp på loftet, ser jeg meg raskt omkring. ”Herren er min hyrde”, skinner det i den blanke veggpynten. I et annet hjørne henger det et inn-rammet bilde av Herrens nattverd med et annet bibelvers: ”Jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.”

Dette er hjemmet til en stam-mepastor og kona hans i et av Vietnams fjellområder, der pepper,

kaffe og ris vokser. De driver en huskirke i et av landets mest over-våkede distrikter. Besøk av politiet skjer regelmessig og ofte, og det å leve ut sin tro på Kristus er svært utfordrende. Vietnam er tross alt nummer 18 på Åpne Dørers World Watch List 2014.

Men ifølge den 67 år gamle Huu var det verre før.

HUU I FANGENSKAP”Jeg var 23 år gammel da Gud kalte meg,” minnes han. ”Det var i 1970. Jeg gikk på bibelskole i to år, og etterpå fikk jeg ansvar for en menighet i en annen provins. I 1973 var jeg pastor for menigheten vår og for tre dattermenigheter.”

”Da Vietnamkrigen sluttet i 1975, fortsatte jeg å tjene Gud. To år senere sendte myndighetene meg til en arbeidsleir.”

Huu sier at leiren var delt i to. Enten var du en kriminell, eller så var du en politisk fange. Han

og andre pastorer var politiske fanger, anklaget for ”forsøk på å styrte” den nye kommuniststaten.

”Regjeringen – Viet Cong – m e n t e a t p a s t o r e n e va r amerikanske spioner og at kris-tendommen var en amerikansk religion. Derfor sendte de oss alle til arbeidsleir. Jeg var der i seks år.

I leiren tillot de oss ikke å ha våre egne Bibler, og enda mindre lese dem. Men en dag sendte noen meg en Bibel. Jeg gjemte den. Jeg gikk til hemmelige steder for å lese den, men andre fanger opp-daget det og rapporterte meg til vaktene.

”De raste inn på rommet mitt, endevendte alt, og til slutt fant de Bibelen min,” minnes han. ”De konfiskerte den og ville tvinge meg til å skrive under et doku-ment der jeg måtte love at jeg aldri mer skulle lese den. Men jeg nektet.”

”’Denne Bibelen er mitt liv,’ sa

På tross av mange lidel-ser gir ekteparet frem-deles bibelopplæring til stammen sin i Viet-nam, og de drar også over grensen for å tjene folket der.

fokus • Vietnam

VI VOKSER GJENNOM

FORFØLGELSEPastor Huu ble sendt i arbeidsleir

og fengsel for å ha forkynt evange-liet til stammen sin. Kona, Nguyet,

måtte ta over tjenesten hans.

5www.opendoors.no

jeg. ’Den er mitt brød – min ånde-lige føde. Jeg er nødt til å spise det hver dag.’ Og utrolig nok - de ga meg Bibelen tilbake! Cám ôn Chu’a! (Takk Herren!).”

”De andre pastorene og jeg ønsket å ha nattverd i leiren,” fortsetter Huu. ”En gang i måne-den snek vi oss ut og fikk tak i litt mat og honning som skulle repre-sentere brød og vin.”

Fordi Huu og vennene hans vitnet om Kristus mens de satt i fangenskap, overgav tre av med-fangene sine liv til Ham. Etter et år ble Huu satt fri. Han dro rett tilbake for å bygge opp kirken på nytt og for å være pastor for menigheten.

I 1988 arresterte politiet Huu enda en gang.

”Jeg ble satt i et vanlig fengsel den gangen, men de lot meg frem-deles gjøre hardt arbeid. De sa at jeg evangeliserte uten tillatelse, og de forhørte meg stadig om hvorfor

jeg gjorde det. Mens jeg var i feng-selet, påstod de at det ikke var noen kristne i landsbyen min. De fortsatte med å forhøre meg om hvorfor jeg startet nye menighe-ter, men de fikk ingenting ut av meg, så jeg ble løslatt.”

NGUYET TAR ANSVAR”Fra 1986 til 2001 kunne ikke mennene i kirken vår dra ut for å evangelisere,” skyter Huu’s kone inn. Nguyet er 46 år gammel, og

hun har lyttet til samtalen vår. ”Politiet fulgte alltid etter dem, for på den tiden hadde ikke kir-ken statlig godkjennelse. De som den gangen spredte Guds Ord, var kvinnene.”

I Nguyets stammekultur har kvinnene stor innflytelse. Det er deres navn som blir videreført til barna. Noen ganger tar de også ledelsen i ekteskapet. Da Huu ble fengslet for å ha forkynt Kristus, passet Nguyet på at budskapet om Kristus fortsatt ble spredt i lands-byen deres.

”Vi var fire,” fortsetter hun muntert. ”Vi lot som om vi skulle dra for å arbeide med jorda. Vi kledde oss i bondeklær, gikk fra sted til sted og delte evangeliet.”

På en tid da de møtte hard motstand, kom mange til Herren. Like etter at Huu ble fengslet, kom rundt 15 landsbyboere til Nguyet og sa at de ønsket å ta imot Jesus:

”Jeg spurte dem om de var

”DENNE BIBELEN ER MITT LIV... DEN ER MITT BRØD – MIN ÅNDELIGE FØDE – JEG ER NØDT TIL Å SPISE DET HVER

DAG.”

VI VOKSER GJENNOM

FORFØLGELSEPastor Huu ble sendt i arbeidsleir

og fengsel for å ha forkynt evange-liet til stammen sin. Kona, Nguyet,

måtte ta over tjenesten hans.


redde, og de sa nei. De ønsket bare å tro på Gud,” forteller Nguyet og fortsetter: ”Det er gjennom for-følgelse at vi vokser. Det er en velsignelse å ta del i Kristi lidelse.”

Etter at Huu ble løslatt for andre gang, ble han og Nguyet fortsatt undertrykt av de lokale myndighetene. Det kreves at befolkningen skal registrere navn, adresse og religion for å få et ID-kort. Dette er et verktøy myn-dighetene noen ganger bruker for å holde øye med de stammekrist-nes aktiviteter og hvor de befinner seg.

”Myndighetene ga ID-kort til alle i landsbyen, bortsett fra oss. Da de leverte ut matrasjoner, krevde de at folk hadde ID-kort. Og fordi vi ikke hadde noe å vise dem, ga de ingen ting til familien vår,” sier Nguyet.

”Vi var så sultne, men Gud visste det og Han sørget for oss,” fortsetter Nguyet. ”En dag, da vi var på vei for å evangelisere, falt det ned en fugl foran oss. Det hendte også ofte at vi ikke hadde ris å spise, men mennesker fra kinh-stammen kom til oss og brakte med seg ris. De kjente oss ikke en gang! Vi var fullstendig fremmede, men de hjalp oss. Noen søstre i Kambodsja sendte også ris. Det er forunderlig hvordan Gud sørger for oss!”

EN DRØM FOR GALILEEPå baksiden av ekteparets enkle hus ligger det et rom hvor vi møter tre kvinner i vindjakker og 20 menn i slacks. De har alle nesen begravd i Biblene sine. Det er her de har sine møter i huskirken, og undervisningen i Galilee Bible School (GBS) finner sted her.

GBS er et undervisningspro-gram for stammepastorer som Åpne Dører startet i 1994. Huu har brukt materialet derfra til å lære opp kirkemedlemmer siden 1995. Nguyet underviser kvin-nene. Modulene handler om Jesu liv, troslære, og prinsipper om tje-nestebasert lederskap i Bibelen.

”Jeg studerte modulene om Jesu liv på bibelskolen,” fortel-ler Huu. ”Da jeg fikk høre om de andre GBS-modulene fra tre pas-torvenner, studerte jeg dem på

”DET ER GJENNOM FORFØLGELSE AT VI VOKSER. DET ER EN VELSIGNELSE Å TA

DEL I KRISTI LIDELSE”.

fokus • Vietnam

7www.opendoors.no

egenhånd og underviste andre. GBS er et svært viktig redskap, for hvis vi ønsker å kjenne Jesus, trenger vi å kjenne livet Hans. Jeg har til og med undervist stoffet til barna mine!”

Huu sier at GBS hjalp kirken deres til å vokse åndelig. Det har styrket troen deres. ”Alt våre kir-kemedlemmer gjør, er basert på hva de har lært om Kristus gjen-nom GBS. Det er vårt grunnlag. Drømmen min er å ha en skikke-lig skole på dette stedet, en skole som også lærer opp studentene i GBS. Ikke bare én klasse, men at det kan være mange klasser på én gang.”

”Når vi underviser menighe-ten vår og dattermenighetene, underviser vi også våre brødre og søstre fra Kambodsja,” fortset-ter han. ”De kommer hit en gang i uken for å studere på GBS, og de møter mange problemer på rei-sene hit. Noen kommer på sykkel, ikke motorsykkel, så vær så snill å be om beskyttelse for dem.”

”De reiser 100 km for å komme hit,” legger Nguyet til. ”Vi bor i

fjellene, et godt stykke fra grensen, så det er farlig og vanskelig.”

Disse troende trosser ustadig vær, sterke vinder og bratte grus-veier for å komme dit. Det er en tøff tur til Huus og Nguyets hjem.

”Vi må også støtte dem økono-misk hver måned slik at de kan komme,” forsetter Huu. ”De har ofte ikke penger, men når de har det, gir de noe til kirken slik at vi kan kjøpe mat mens de er her. Hvis de ikke har noe å spise, prø-ver kirken støtte dem. Vi drar til skogen og sanker grønnsaker der. Stammen vår lever svært enkelt.”

Huu og Nguyet utvidet tjenes-ten sin til Kambodsja i 1989 og har siden startet en GBS-klasse der. I begynnelsen av tjenesten var det bare to huskirker som nådde ut til Huus stamme. Nå koordinerer de 22 huskirker med mer enn tusen medlemmer. De gir Gud æren og takker Ham for bønn og støtte fra troende rundt om i hele verden – troende som de vet går i forbønn for dem i deres utfordrende situa-sjon. b*For å beskytte ekteparet er navn og

stammebakgrunn pseudonymer.

• Pris Herren for alt Han har gjort i livene til Huu og Nguyet. Be Ham fortsette å utruste de troende i Vietnam i tjenesten deres, og at Herren gir Huu visdom til å lede menigheter i sju forskjellige distrikter.

• ”Nå er situasjonen mindre krevende, men fremdeles må vi rapportere til styresmaktene hvor vi skal reise, og hvem vi skal møte. De lar oss dra, men følger oss og overvåker oss.” Be for Huus stamme.

• Be for ekteparets voksende familie. De har 7 barn, 17 barnebarn og tre oldebarn. Be om at Herren velsigner familien deres, slik at de kan være en velsignelse for andre.

BE

FRA PASTORER TIL NYE TROENDEGalilee Bible School har utvik-let seg fra å være opplæring av pastorer til å bli et viktig redskap i opplæringen av nye troende. Programmet er delt i to kurs: Jesu liv, og en videregående klasse.

Lokale pastorer innser at det å kjenne Jesu liv – hans fødsel, barn-dom, tjeneste, død, oppstandelse og himmelfart – er nødvendig for alle kristnes vekst, ikke bare for dem som er kalt til pastortjeneste.

Programmet er designet for å kunne gjennomføres på tre år, men analfabetisme, fattigdom og andre hindringer fører ofte til en langsommere framdrift i kurset.


Det er mer enn 50 etniske minoriteter i Vietnam, hver med eget språk og egen kul-

tur. Dette mangfoldet skaper store utfordringer for myndighetene – ettersom kommunismen er imot individualitet, privat eiendom og religion.

Kinh-folket blir regnet som den største av de 54 registrerte stammene. De utgjør om lag 86 prosent av de 91 millionene i lan-det. Lokalt blir de kalt ”Viet-folket.” Flesteparten av forretningsfolk, utdannede mennesker og poli-tiske ledere er Kinh. De lever for det meste i sentrum av landet og i nærliggende områder, mens andre stammer må ta til takke med fjerne og mer upraktiske ste-der å bo.

”Minoritets-folket,” som Kinh kaller de mindre etniske gruppene, er de som arbeider i fabrikker og i jordbruket. Noen av disse eier en liten jordflekk som de kan dyrke, men denne kan de fort miste om de prøver på å få eiendomsrett

– eller følger Kristus.I kirkene i Vietnam hører de

fleste troende til de etniske mino-ritetene. Seks av ti protestantiske kristne i landet er stamme-folk.

STAMMEKRISTNE OG DEKRET 92

I 2014 klatret Vietnam fra 21. til 18. plass på World Watch-listen til Åpne Dører. En av grunnene til dette er Dekret 92, som ble offi-sielt vedtatt i januar i fjor. Dette vedtaket krever at tilhengerne av visse trosretninger må søke om tillatelse for å samles til kristne aktiviteter. For en million stam-mekristne i Vietnam betyr dette at de må ha godkjennelse av lokale myndigheter før de kan samles til tilbedelse, bønn og fellesskap på søndagen.

”Vi leverer søknader hele tiden,” sier Vanh, pastor i et hus-fellesskap. ”Vi lager en liste over de som er til stede, og vi informe-rer om planer og aktiviteter – og om hvor lenge de varer. Så gir de

lokale myndighetene oss muntlig godkjennelse. Det er ikke ”offisi-elt” slik det skulle ha vært. ”For å kunne fortsette å fungere som husfellesskap må pastor Vanh følge mange regler og tilfreds-stille de religiøse kravene både på nasjonalt og lokalt nivå.

For et husfellesskap er betin-gelsen at huset ligger for seg selv, og at den som bor der, eier huset. Han må også bevise at husfellesskapet ikke har brutt religiøse lover, og det må ha utøvd

”stabile religiøse aktiviteter” (søn-dagsgudstjenester, julefeiring, undervisning, etc.) i minst 20 år etter at de fikk den første tillatel-sen fra lokale myndigheter.

”Dersom husfel lesskapet ønsker å registrere seg, må de bruke massevis av tid og krefter, og det tar mange år. Er pastoren en svak person, gir han kanskje opp, og de fortsetter bare å samles i hemmelighet uten godkjennelse,” forteller en annen stammepastor, Moan.

fokus • Vietnam

Ingen lett søndagFor Vietnams pastorer blant stammefolk kan det være lettere å dø for Kristus enn å leve for Ham.

9www.opendoors.no

Dette har noen pastorer gjort – og med alvorlige følger. I desem-ber 2013 opplevde for eksempel to husfellesskap i nord-Vietnam en razzia der medlemmene ble spredd, biblene konfiskert og en pastor slått med murstein. Minst 20 kristne strever nå med å kunne samles om søndagene.

KIRKETILLATELSE ELLER MØTETILLATELSE: HVA SKAL EN VELGE?

Dekret 92 gir ingen garanti for at pastorene Vanh og Moan alltid vil ha tillatelse til sine ”religiøse aktiviteter.” Det er helt utelukket å tenke seg at husfellesskapene kan få en varig tillatelse fra myndighe-tene. Derimot ser det ut til, ifølge kravene i Dekret 92, at risikoen er større for at husfellesskapene kan bli utsatt for nedleggelse om de øker i tall.

Om dette skulle skje, så har Vanh og Moan minst to utveier: Gå inn i en eksisterende kirke

– og kanskje raskt få registrert

husfellesskapet. Eller de kan dele opp den voksende gruppen i mindre fellesskap, sette inn nye ledere, og leve med restriksjoner og usikkerhet uke etter uke angå-ende tillatelser til gudstjenester, seminarer, bønnesamlinger, ung-domsmøter og høytidsfeiring. Det siste er det mest realistiske.

Minoritetsfolkene i Vietnam er de som hungrer mest etter evangeliet, og dette har ført til stor vekst, særlig de siste tre årene. Det trengs derfor flere ledere som må utrustes og settes til hyrder for de nye husfellesskapene. Særlig gjelder det i provinsene i nord og i sentrale områder, der de fleste kristne bor. Vanh, Moan og andre stammepastorer må arbeide mye mer enn de gjorde før, men de står ikke alene. Åpne Dører er der for å hjelpe dem.

Navn og stammetilknytning er endret av sikkerhetsgrunner.


Stammekristne er den mest sårbare delen av Kristi legeme i Vietnam. De er en minori-

tet som allerede er oversett og forhåndsdømt for sin bakgrunn, men undertrykkelsen øker kraf-tig den dagen de begynner å følge Jesus. De tvinges til å forlate sine familier og lokalsamfunn, er i ildlinjen på jobben, presses for å vende tilbake til sin gamle tro, blir hånet og slått, hindres fra å gå i kirken, overvåkes, blir arrestert og forhørt.

Likevel holder de ut, selv om det betyr at de må holde troen hemmelig en stund, møtes om nattenog gå sultne av og til fordi de har mistet jobben. Gjennom samtaler med dem har Åpne dører avdekket fem hovedområder hvor dine gaver og bønner vil ha størst innvirkning.

DISIPPELGJØRINGDisippelgjøring er noe av det vik-tigste, spesielt blant nye kristne. Stammekristne nord i landet ønsker å være følsomme både på bibelsk og kulturelt plan når

de deler evangeliet med sitt eget folk. De strenge restriksjonene på samlinger og møter gjør disippel-gjøring ekstra vanskelig. Klasser blir ofte kontrollert og kristne tatt med til avhør.

FORBEREDT FOR FORFØLGELSEStammekristne forfølges hoved-sakelig av et animist-buddhistisk samfunn, men også av lokale myn-digheter – da av politiske årsaker. Åpne Dører har med hensikt laget tilstelninger som forbereder de kristne på forfølgelse, og på en måte som avspeiler Jesu karakter og budskap.

SOSIAL UMYNDIGGJØRINGStammekristne blir nektet utdan-nelse, helsetjenester og andre grunnleggende tjenester. Det er grunnen til at mange er analfabe-ter og umyndiggjort. Forfølgelsen gjør det vanskelig for dem å tjene til livets opphold. Åpne Dører prø-ver å gjenopprette deres verdighet og gjøre dem til vitner i lokal-samfunnet gjennom bibelske seminarer og inntektsbringende

prosjekter.

LEDERSKAPMange stammekirker har hatt en sterk vekst på grunn av ini-tiativene fra åndsfylte og ivrige pastorer og ledere. Men en del strever med å lede en stor kirke på grunn av religiøse restriksjoner og uheldig lederstil. Galilee Bible School (GBS) utruster stamme-pastorer til å bli tjenestebaserte ledere.

BARN OG UNGDOMSelv om det fremdeles er van-skelig, så lever stammekristne under bedre forhold enn tidligere generasjoner. Dette skyldes den forrige generasjonens utholden-het, offervilje og martyrium. De gjennomgikk harde tider med for-følgelse mellom 1975 og 1990. Men de kristne barna og ungdommene i Vietnam glemmer raskt den rike åndelige arven etter sine foreldre og besteforeldre. Mange pastorer over hele landet er bekymret, og de ber om forbønn.

Vi er ett legeme i kristus

GIGi en gave til Åpne Dørers arbeid i Vietnam. Bruk ved-

lagte giro. BETa med de stammekristne

i Vietnam i dine bønner i august. Bruk denne siden som inspi-rasjon og finn flere bønneemner i bønnekalenderen.

11www.opendoors.no

Skriv en hilsen!

Den 28. januar 2014 drepte med-lemmer av den nå oppløste Seleka-gruppen pastor Pierre-Severin Kongbo (52) og hans sønn Dieubéni ved kirken hans i den nordlige delen av hovedstaden Bangui i Den Sentral-afrikanske Republikk (CAR).

Pierre, som også var styre-medlem i landets baptistforbund, etterlot seg en kone og fem barn.

Enken hans, Yagana Lucia Kongbo, sier til Åpne Dører at opprørere hadde besøkt hjemmet deres to uker tidligere. De hadde spurt etter mannen hennes, men hun fortalte dem at pastoren ikke var hjemme. Hun måtte gi dem alle pengene hun hadde i huset (tilsvarende ca 120 dollar).

Den 28. januar kom opprø-rerne tilbake i et forsøk på å finne Pierre. Da fant de ham i kirken. De ropte ”Allahu Akbar” (”Allah er stor”) og skjøt så pastor Kongbo og deres eldste sønn.

Det kan være vanskelig å finne ord som kan gi trøst i en slik

situasjon, men under et besøk til Yagana erfarte Åpne Dørers medarbeidere nok en gang at bare det å være til stede betyr mye. Åpne Dører oppmuntret henne og har siden også hjulpet henne økonomisk.

Som mange enker i Den Sentral-afrikanske Republikk (CAR) har Yagana Lucia Kongbo en lang vei å gå før hun er hel igjen, men du kan hjelpe henne til helbredelse. Be for henne om at Gud lindrer smerten hennes, og at det onde hun har opplevd, må bli snudd til noe godt.

Du kan også oppmuntre Yagana. Bruk noen minutter til å skrive en hilsen på et postkort som viser henne at du også står med henne og ber for henne. Følg veledningen nedenfor.

Skrivekampanjen utløper 1 . desember 2014

Den Sentral-afrikanske Republikk

Yagana Lucia Kongbo

Brevtjenesten

Yagana Lucia Kongbo

SENDES TIL: Åpne Dører, Magnus Barfotsvei 7, 4633 KristiansandTlf.: 38 11 14 00 Epost: [email protected]

• Skriv tydelig, med enkelt språk (helst på engelsk).

• Ikke nevn Åpne Dører.• Unngå omtale av ulovlige

væpnede grupper eller av

myndighetene.• Legg vekt på trøst og

oppmuntring.• Ikke legg ved penger i brevene.• Skriv gjerne fornavnet ditt, og

hvilket land du bor i, men ikke hele adressen.

• Vær oppmuntrende, gjør hilse-nen kort, men ta gjerne med ett eller to bibelvers.

Retningslinjer for skriving av en hilsen


NYHETERWORLDWATCH

BURMA: Loven kriminaliserer ’fornærmelser’ mot buddhismen

Nesten 1,3 millioner innbyggere har allerede signert et opprop for å støtte loven om beskyttelse av rase og religion. Loven er sponset av ekstremistiske buddhistiske grupper.

Loven er ment å beskytte buddhismen, selv om det i teorien skulle gjelde alle religioner. Og det vil gjøre livet vanskeligere for den kristne minoriteten i landet.

For det første vil loven begrense eller forby konverteringer, siden

den krever tillatelse fra et offent-lig organ. Videre vil frie ekteskap ta slutt, ettersom folk fra ulike religioner først må be om tilla-telse fra lokale myndigheter.

En av de mest urovekkende aspektene ved loven er bestem-melsen om at ”fornærmelse” av andres religion kan straffes med inntil to års fengsel. Det sies ikke hva ”fornærmelse” egentlig betyr. Den nye loven er inspirert av lover i andre asiatiske land og av land

i Midtøsten, der slike lover er blitt en enkel måte å sjikanere og straffe folk fra minoritetsreligio-ner på, inkludert kristne.

Mange frivillige organisasjo-ner og kristne ledere har uttalt seg mot lovforslaget. De er blitt sterkt kritisert av ekstremistiske buddhistmunker, som anklager dem for å splitte nasjonen og ikke være ekte borgere av Burma.

PAKISTAN: Muslimsk organisasjon rapporterer tvungen kon-vertering av kristne kvinner

En pakistansk muslimsk organis-asjon rapporterer at hvert år blir mellom 100 og 700 kristne kvin-ner, ”vanligvis mellom 12 og 25 år bortført, konvertert til islam og giftet bort til kidnapperen eller en tredjepart”.

I s in granskingsrapport ”Tvangsekteskap og tvangskon-verteringer i det kristne samfunn i Pakistan” har Bevegelsen for Solidaritet og Fred (MSP), identi-fisert et mønster. Den beskriver hvordan foreldrene til de unge kvinnene i de fleste tilfeller politi-anmelder bortføringen. Men som svar leverer slektninger eller ven-ner av kidnapperen en klage til politiet på vegne av den bortførte kristne kvinnen. Der hevdes det at hun frivillig har giftet seg og kon-vertert til islam, og at foreldrene hennes nå ”sjikanerer” henne ulovlig.

Av Pakistans omtrent 185 millioner innbyggere er ca 95 % muslimer – derav 20-30 % Shia, og resten sunnimuslimer. Kristne utgjør om lag to prosent av den totale befolkningen og omtrent like mange er hinduer. Ca 1% til-hører andre religiøse minoriteter.

Rapporten peker på at de kristne kvinnene etter bort-føringen blir utsatt for ”seksuell vold, voldtekt, tvungen prosti-tusjon, menneskehandel og salg, eller annen vold i hjemmet.” Så når de står i retten og blir bedt om å vitne om at de ble bortført, vil disse kvinnene (noen ganger unge tenåringer) gi en uttalelse i favør av kidnapperne sine i frykt for trusler mot deres liv og mot familien deres.

MSP sier at rapporten er basert på feltarbeid som er gjort av juridisk ekspert Emad Ansari

i løpet av sommeren 2012. Den inneholder en rekke intervjuer med representanter fra lokale organisasjoner, nasjonale poli-tikere og ulike myndighetsper-soner, blant annet fra det pakis-tanske rettsvesenet.

13www.opendoors.no

world watch nyheter

SRI LANKA & NEPAL: Nye tiltak for religiøse minoriteter

To asiatiske land har nylig innført tiltak rettet mot religiøse grupper.

Sri Lanka annonserte nylig at de vil etablere en politienhet som skal arbeide med klager fra religiøse minoriteter. Dette kan være et positivt skritt for å for-bedre religiøse minoriteters ret-tigheter og vilkår, inkludert de kristne, sier Daniel, som er forføl-gelsesanalytiker for World Watch Research.

Likevel er det noen bekym-ringer.

”For det første er denne enhe-ten meget liten og ligger i landets

hovedstad. Tatt i betraktning at over 120 kirker og dusinvis av moskeer ble angrepet i fjor, og at 40 kirker er ødelagt allerede hit-til i år, vil mengden av religiøse konflikter sannsynligvis være for mye å bære for denne lille politi-enheten.”

I tillegg er enheten plassert under departementet for Buddha Sasana (buddhistisk undervis-ning) og religiøse saker. Denne har en historie av å være partisk, noe som vises ved at det aldri er blitt reagert mot en buddhistisk gruppe.

I Nepal har regjeringen inn-ført et ID-kort system som også viser religiøs tilhørighet. I denne prosessen har den nepalske regje-ringen oppfordret kristne, kristne konvertitter og muslimer til å «revurdere sin tro” før de søker om identitetskort.

”Hver politimann som sjek-ker deg på gaten, vil nå vite om din religion og konvertering. Det neste spørsmålet er: Hva vil de gjøre? Vil du bli behandlet som en annenrangs borger eller verre, vil du bli angrepet fordi du har for-latt hinduismen?”

”Jeg visste hele tiden at Herren hadde bruk for meg inne i fengselet for å ta seg av sauene sine”

MEXICO: Enda en Acteal-fange frikjent

I 1997 ble 45 mennesker drept i det som ble kjent som Acteal-massak-ren. De fleste av de arresterte var uskyldige bønder som feilaktig

ble anklaget for drapene. Av de 98 mennene som ble arrestert, var 30 kjent som evangeliske kristne.

Over tid begynte myndighe-tene å erkjenne at denne gruppen av kristne menn var uskyldige, og de fleste er nå blitt løslatt. Inntil nylig var bare seks igjen i fengse-let.

I slutten av april ble enda en fange løslatt.

Det var hans tro og tillit til Gud som bar Antonio Perez gjennom 17 år i Caña Hueva og El Amate-fengslene. Antonio var i tretti-årene da han ble arrestert. Frem til da hadde han vært pastor i en kirke som var grunnlagt av hans far, og tjente sammen med faren og brødrene sine.

Etter hvert så Antonio fengs-lingen som en mulighet til å

fortsette pastortjenesten i feng-selet. Han fortalte en av Åpne Dørers feltarbeidere at han ved Guds nåde var i stand til å fortelle sine medfanger om Guds godhet.

”Jeg forsto at Herren trengte meg inne i fengselet for å ta vare på sauene sine,” sier han.

• Pris Herren for Antonios løslatelse! Vær med og be for ham og familien hans, mens de nå venter på at regjeringen skal gi dem og 24 andre Acteal-fanger et nytt sted å bo.

• Fortsett å be for de fem gjenværende Acteal-fangene, om at de også må bli løslatt.

BE


Urs Wenk-Wolff Fiolinmaker

Prof. Dahls gt. 24, 0260 Oslo

Telefon: 22 55 20 03 – Mobil: 980 10 243

Postboks 362, 4664 KristiansandTelefon: 02028 Telefax: 38 12 24 42

www.fiskeeksperten.no [email protected]

Tlf: 905 50 940e-post: [email protected]

Gunnar Berland Gynekolog/fastlege

Kvam Legesenter - MoldeTlf: 71 20 38 50

www.kvamlegesenter.no

Siv. ing. Jan Helge Viste mobil: 909 25 977

www.silas.as

Postboks 1622 Lundsiden4688 Kristiansand S.

Holte Eiendom

Børge Dahlstrøm, 4580 Lyngdal Tlf: 38344508 / 95481665

Åpne Dører har program på TV Visjon Norge hver torsdag kl.19.30. Nytt program annenhver uke, reprise uka etter.

Se www.opendoors.no for mer info TV-programmer

med Åpne Dører

hjemmefronten

Adopsjon av sau. Salg av livdyr, ull, skinn og kjøtt. Grønn omsorg/ inn på

tunet.

www.fjeldgard.no Tlf: 958 34 122

eller 917 98 655

Åpne Dører er å treffe på Stand : UL, Kongeparken Ålgård 29.07.-02.08, og Skjærgardssang i Langesund 8.-10. august.

VI BESØKER BL.A. DISSE STEDENE I AUGUST

Årets Feedback-weekend 5.-7. september 2014Feedback-weekend er en inspirerende møteplass for alle som har reist på team med Åpne Dører fra år 2000 og fram til i dag. Årets hovedtaler vil formidle mye spennende fra kirken i Kina!

Sted: Møter, overnatting og bespisning vil være på Hamresanden i Kristiansand.Pris: Kr 800 for dobbeltrom og kr 900 for enkeltrom (kr 1150 etter 22. aug.).

Påmelding: Send en epost til [email protected] og informér om følgende:• enerom eller dobbeltrom• eventuell mat-allergi

Påmeldingsfrist er 22. augustVi i Åpne Dører håper du vil sette av denne helgen til et godt åndelig og sosialt fellesskap!

15www.opendoors.no

Har du hørt om Shockwave, ungdommens globale bøn-nekampanje for forfulgte kristne? Kanskje du har hørt om IDOP, «International Day Of Prayer», eller «Søndag for for-fulgte kristne», som det også kalles. Menigheter som hvert år får tilsendt en pakke med ressurser som de kan bruke i menighetssammenheng for å sette fokus på forfulgte kristne. Jeg vil denne gang benytte mitt «Underground-hjørne» til å fortelle deg litt om Shockwave, ungdomsversjonen av IDOP. PS: Hvis du ikke er ung selv, kan du jo tipse noen du tenker kan være interesserte i Shockwave!

H v o r f o r a r r a n g e r e r v i Shockwave? Millioner av våre trossøsken betaler hver dag en høy pris for sin tro. De

trenger vår forbønn, solidaritet og støtte. Og vi trenger deres vitnesbyrd. Åpne Dører oppfor-drer hvert år ungdomsgrupper over hele verden til å sette av en kveld til Shockwave-bønn for forfulgte kristne. Vi sender ut ei gratis ressurspakke med filmer, brosjyrer, bønnekort og annet spennende materiell som gjør det enkelt og spennende å komme i gang.

I år er hovedfokus Nord-Korea. I brosjyren vil du blant annet få kreative tips til hvordan gjøre samlingen deres om til en «Nord-Korea» kveld, altså simulere at dere er samlet på et hemmelig sted i dette landet som er så livsfarlig for kristne.

Kontakt oss på [email protected], eller ring på 38111400, så sender

vi dere en kjempeflott GRATIS ressurspakke med filmer, bøn-nekort, og masse kreative ideer til hvordan få til en skikkelig bra Nord-Korea kveld. Opplys oss gjerne om hvor mange du tror kan komme på deres samling. NB: Shockwave fungerer bra i både store og små grupper. John R. Arnesen.

”Shockwave-pakken gjorde det enklere for meg å engasjere andre til å be for forfulgte kristne. Alt jeg trengte å gjøre var å samle noen til en kveld og vise dem litt av materialet. Shockwave gjorde oss inspirert til å be for forfulgte kristne og det beste var at vi forstod at vi stod sammen i bønn for Nigeria med andre i fra hele verden.”

- Arlin Stensland, NLM

NORD-KOREA ER FOKUS FOR ÅRETS SHOCKWAVE

Reisetjenesten

Åpne Dører støtter forfulgte kristne i mer enn 60 land. Gavene vi mottar denne måneden, vil gå til Vietnam og Sørøst-Asia.

Hjertelig takk for sin forbønn og støtte!

Telefon: 38 11 14 00 E-post: [email protected]

www.opendoors.no Konto: 3060.07.70000ÅpneDører

I tjeneste for forfulgte kristne

Dette er ikke et vanlig spørs-mål å forholde seg til i Norge. Men for mange nigerianske kristne er dette en del av hver-dagen. Og svaret som denne unge jenta ga, er overbevi-sende: «Nei, ikke et øyeblikk!» Hun har to ganger blitt for-søkt drept av sin egen onkel, men står allikevel fast i troen på Jesus.

Inntrykkene er mange for en av Åpne Dørers ansatte etter en reise til Nigeria. Han sier at halvparten av de kristne fra muslimsk bakgrunn som han møtte, kunne fortelle at møtene med Jesus i drømmer og syner hadde ledet dem til tro på Jesus.

Han forteller om en enke som var så redd for at sønnene skulle hevne drapet på faren. Og ikke minst de enkene som hadde fått 300 kroner hver i mikrokredittlån, og som med stolthet kunne vise fram

restauranten eller frisørsa-longen de nå driver. Nesten alle disse enkene hadde lyk-tes med å starte opp sitt eget foretak, og de hadde fått vise overfor egne barn og lokal-samfunnet at de er mer enn bare ofre for forfølgelse.

De nigerianske kristne, som går gjennom så store utfor-dringer, fortalte at det betyr mye for dem å få besøk av kristne utenfra. «Vi står ikke alene.»

Ved å reise med Åpne Dører kan du sette nytt mot i de kristne du møter. Det å vite at man ikke er glemt, kan gjøre at

man holder ut i vanskelige tider. Og de som reiser, får med seg mange verdifulle minner, bønneemner og utfordringer hjem til eget kristenliv og kirken i Norge.

Ta kontakt med oss for mer informasjon: [email protected]

Har du noen gang tenkt på å gi opp troen din?

bladet august 2014

Documents