bladet juni 2014

I tjeneste for forfulgte kristne

Nr. 6 • Juni 2014

DørerÅpne

Jeg sender jer ud som får blandt ulve side 3”Jeg leste fra Bibelen,og hun begynte å gå!” side 8-9

Familien vår i Peshawar side 10

Søkelys på Russland side 12

VANDRING PÅ HÅPETS VEIStøtte til kristne i de mislyk-kede statene i Midtøsten

side 4-7

2 Nr. 6 • Juni 2014Åpne Dører •

”Stå sterk i stormen”-seminar i Irak

Åpne Dørers målsetting er å styrke og ut ruste kristne brødre og søstre som lever under press og forfølgelse på grunn av sin tro på Jesus Kristus, og å oppmuntre dem til å være med på å oppfylle misjonsbefalingen. Vårt oppdrag er å:

• Skaffe til veie bibler og kristen littera tur, støtte kristen mediemisjon, lære opp nasjonale kristne ledere og yte humanitær hjelp.

• Forberede og utruste kristne som bor i truede og ustabile land til å stå fast i troen når de møter forfølgelse og lidelse.

• Kalle og utruste kristne i den frie verden til å identifisere seg med trossøsken som blir forfulgt, og til aktivt å støtte og be for dem.

Åpne Dører NorgeMagnus Barfotsvei 7 4633 KristiansandTlf.: 38 11 14 00 Fax 38 11 14 01Epost: [email protected]. nr: 970 443 010

Open Doors Internationalwww.opendoors.org

Gen. sekr.: Morten AskelandInformasjonsleder: Stig Magne HeitmannRevisjon: PriceWaterhouseCoopers ASKontonr: 3060.07.70000 (gaver og AvtaleGiro)Trykk: Synkron MediaOpplag: 17 000ISSN: 15048985Forsiden: Syrisk flyktning i Libanon

3www.opendoors.no

”Stå sterk i stormen”-seminar i Irak

Jeg sender dere ut som sauer blant ulverJesus har ikke lovet oss et lett liv her på jorden. ”Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere,” sier han i Joh 15,20.

Som du kan lese i hovedartikkelen i dette bladet, er de kristne i Gulf-områ-det og Midtøsten under et voldsomt og brutalt press. Mange har allerede flyktet fra landet sitt. De som er til-bake, lever bokstavelig talt som sauer blant ulver. Som vi kan tenke oss, er det ikke en god situasjon å være i.

Slik opplever de kristne i Irak (og andre steder) sin situasjon. De fleste prøver å komme seg bort derfra, så sant de har mulighet. Mer enn tre fjerdedeler av den kristne befolknin-gen i Irak har flyktet.

Under et besøk i Irak for omtrent et år siden møtte Åpne Dører folk som har foreldre, søsken, onkler, tan-ter, nevøer osv. som hadde rømt og nå bor i USA, Canada eller Skandinavia. Selv hadde de valgt å bli igjen. En av dem, en pastor, gjorde det helt klart at det var veldig farlig for ham å være i landet. Spesielt når han skulle reise til byen Mosul i offisielle ærender.

Åpne Dører spurte ham: Hvor-for blir du? Hvorfor flykter du ikke som de andre? Svaret hans var kort og enkelt: ”Hvem skal da ta vare på menigheten her i byen? Hvem vil døpe, undervise, ha begravelser og

sjelesorg? Jeg kan ikke forlate kirken min.”

Derfor blir han værende i Irak og risikerer daglig livet. Han er en helt. Men han ser ikke så veldig heroisk ut. Han er en spinkel og ydmyk mann som har fått klart for seg hva Gud vil med livet hans, og han lever etter det. Ja, det innebærer risiko, stor risiko, men han er i Guds plan med sitt liv. For ham er dette viktigere enn den sikkerheten styresmaktene kan tilby.

Du kan hjelpe pastoren i Irak først og fremst ved å be for ham, og for andre i samme situasjon – både i Irak og i de mange land rundt om i verden hvor kristne blir forfulgt. Våre bønner bærer dem gjennom og gjør dem i stand til å tåle lidelsen.

Men det finnes også andre måter du kan gjøre noe på. Du kan gi pen-ger til våre prosjekter, du kan reise og besøke noen av disse kristne, eller du kan skrive postkort til dem for å la dem vite at de ikke er glemt.

Du og jeg kan stå sammen med våre brødre og søstre i midt i forføl-gelsen, selv om vi ikke er der fysisk. De lider, de er en del av Kristi legeme. Kan vi kjenne deres smerte?

”Om ett lem lider, da lider alle lem-mene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med.” 1 Kor 12,26

leder

Morten Askeland | Generalsekretær


fokus • Irak & Syria

VANDRING PÅ HÅPETS VEIStøtte til kristne i de mislykkede statene i Midtøsten

I den fullsatte kirken rensket koret nervøst halsen. Så hevet de stemmene og den skjøre, triste musikken fylte bygningen. Ja, mer enn musikk: tårer og klage. Det var, når alt kom til alt, en begravelse. De hadde kommet langveisfra.

”Den dagen gråt vi alle, til og med biskopen,” sa en av de tilstedeværende.

Kristne i Mosul, Irak, var i

sorg, fordi fader Iskander var død. Sju år etter at han ble bru-

talt myrdet, holdt de kristne en minnegudstjeneste til ære for Iskanders arv.

Rufaidah* er en av mange kristne som var til stede på min-negudstjenesten. Han vokste opp i Mosul og ble døpt av Iskander. ”Det var et stort sjokk for meg da jeg fikk vite at han var blitt bortført,” sier han. ”De ba ham konvertere til islam, de ønsket å gjøre et stort show om konverte-ringen hans. Men han ønsket ikke å fornekte Jesus, så de halshogde ham og kuttet ut tungen. Jeg gråt mye og tenkte på det store spørs-målet: Ville jeg være sterk nok til å dø for min tro, hvis jeg måtte?”

Minnegudstjenesten viser hvor mye som har endret seg for Iraks kristne i løpet av de siste sju årene. For selv om noen av de samme menneskene er der, og de

synger de samme sangene, så er mange ikke lenger i Mosul. De er flyktninger. ’Internt fordrevne’, som er den nøkterne betegnelsen myndighetene bruker. Nå møtes de i en kirke for flyktninger i en landsby en times kjøring fra byen. Nå synger de sine sanger i ’et frem-med land’.

Under gudstjenesten deler biskopen hvordan martyrpres-ten alltid hadde vært en kilde til inspirasjon for ham. Han bønn-faller folk om å bli værende i landet på tross av den voldelige situasjonen: ”Landet vårt er sykt,” sier han, ”men vi elsker det frem-deles, fordi landet er som vår mor: Hvordan kan vi forlate henne når hun er syk?”

Død og tilbakegangFjoråret var det blodigste av mange blodige år i Iraks nære his-torie. Mer enn 8.000 sivile døde i

”Landet er som vår mor: Hvordan kan vi forlate henne når hun er syk?” Mens problemene ved å være en kristen i Midt-østen får mange til å flykte, er det noen som blir værende for å vise Guds kjærlighet til sine lidende landsmenn.

5www.opendoors.no

Barn i Syria og Irak går en usikker framtid i møte Åpne Dører hjelper nå over 8000 familier i måneden i Syria.

Irak i 2013. Men 2014 ser ut til å bli enda mer blodig. I løpet av det siste tiåret har minst 15 kirkele-dere blitt kidnappet, og av dem er ti drept. Mer enn 70 kirker er blitt angrepet eller bombet, hoved-sakelig i Bagdad og Mosul. Antall kristne i Irak har gått ned fra 1,3 millioner til rundt 300.000. Tre av fire kristne i Irak har reist fra landet.

De få gjenværende kristne møter intenst press og lidelse under et økende antall strenge islamske lover. En av de siste forulykkede er Laith Dakama, en kristen mekaniker som ble drept da han nektet å lage lyddempere på våpnene til en lokal terrorist-gruppe. Hans etterlot seg en 16 år gammel sønn. Noen ganger kan bare det å arbeide for kristne være nok. På slutten av 2013 ble tre ikke-kristne bussjåfører drept fordi de transporterte kristne studenter til Mosul universitet.

I denne mislykkede staten er kristne stort sett helt ubeskyttet av politiet eller lovsystemet, de er blitt en minoritetsgruppe prisgitt lovløs milits og kyniske bandit-ter. Hele lokalsamfunn er blitt revet opp fra sine historiske hjem. Det finnes ingen virkelig infra-struktur. Borgerne møter tomme butikkhyller og lange køer for å få

fylt drivstoff. Bare økonomien på svartebørsmarkedet trives.

Dypt grunnfestet tro”Tar de godt vare på irakiske kristne i utlandet? Har de kirker for dem der?” Zimraan* er prest i en liten kristen landsby i Nord-Irak. Han og kirken hans tar seg av hundre familier. Det pleide å være halvparten så mange, men så mange kristne har flyktet fra den sekteriske volden i Mosul at menigheten hans er blitt dobbelt så stor, og hver uke kommer det flere.

Det er vanskelig å tilpasse seg landsbylivet, og mange forlater landet for godt.

”Folk spør meg: Kan du love meg et bedre liv hvis jeg blir værende?” sier Zimraan. ”Jeg kan ikke besvare det spørsmålet med et ’ja’. Jeg ønsker bare å forsikre

meg om at de holder seg nær til kirken, hvor enn de er.”

Men Zimraan blir. Og med hjelp fra Åpne Dører tilbyr han støtte for flyktninger og gjør det mulig for kristne å bli værende i området.

Når solen begynner å gå ned i dalen og kvinnene skynder seg hjem for å lage middag, peker pas-tor Zimraan mot fjellene hvor små lys kaster et gyllent skjær over et århundregammelt kloster.

”Kristendommen har dype røtter i dette landet,” sier han, ”og jeg er kalt til å bidra med min del for å få den til å bli værende.”

Sårede helbredereHvis folk blir værende i regionen, må de tåle mørket, mørket som har senket seg rundt dem.

Syria grenser til Irak. Syria er den siste av regionens mislykkede stater. Når et land blir kastet ut i krig, er effekten dypt traumatisk. De fleste av dem som har flyktet fra områder med intens konflikt, har med seg frykt og mareritt blant sine få eiendeler. Så mye av Åpne Dørers arbeid i disse områ-dene går ut på å hjelpe folk til å akseptere det de har vært vitner til, og minne dem om Guds god-het og trofasthet.

Åpne Dørers arbeid med

”Vi får gå på håpets og gjen-opprettelsens

vei sammen med dem som

lider”


traumerådgivning begynte fak-tisk med irakiske flyktninger som hadde flyktet til Syria. På den tiden var det ingen som forsto at Gud sørget for noe som syrerne selv kom til å trenge.

Kyra* er en av våre veiledere i Syria. Hun lærer kursdeltakere å snakke om sorg, hvordan man kan lytte, og hvordan man kan forstå effekten av traumer, slik som søvnproblemer eller fysiske reaksjoner.

”Introduksjonen gjør dem oppmerksom på hva traumer gjør med folk,” forklarer hun. ”Nylig møtte jeg en 19 år gammel mann. Hans far hadde blitt drept to måneder tidligere av en snik-skytter. Jeg betraktet ham, og så hele tiden et trist ansikt. Likevel spurte han hvordan han kunne tjene andre. Han så ikke bare på sine egne problemer, men vendte blikket utover.”

Selv om arbeidet hennes konfronterer mørke og ondskap, møter hun også skjønnhet.

”Noe av det vakre jeg ser i Syria, er den store lengselen etter

Gud og ønsket om å tjene. Folk roper ut til Gud, mange mennes-ker blir frelst. Kirken blir vekket opp, underfulle ting skjer. Å tillate Gud å føre oss gjennom prosessen med helbredelse, gjør det mulig for oss å hjelpe andre til å bli hel-bredet. Vi blir ’sårede helbredere’. Vi får gå på håpets og gjenoppret-telsens vei sammen med dem som lider.”

”Eieren beskytter oss””Folk må ikke bare være ansvar-lige for sine fysiske behov, men også for de åndelige,” sier Robert*, en medarbeider i Åpne Dører. ”Vi ser mange muslimer som stil-ler spørsmål ved sin religion på grunn av volden mellom sunni- og alawittmuslimer. De ser også at kirker hjelper dem mens mos-keene ikke gjør det.”

Takket være bønner og gaver fra våre støttespillere, kunne Åpne Dører i 2013 støtte 8.000 syriske familier per måned med mat og bistand – i samarbeid med lokale menigheter. Vi distribuerte også mer enn 50.000 Bibler og kristne

bøker, inkludert en 16 tonns skips-last med 15.000 Action-bibler – en illustrert ungdomsbibel – som ble distribuert i Damaskus, Aleppo og Homs.

I m a d * , e n Å p n e D ø r e r -medarbeider som arbeider i Homs, fortalte oss: ”Det var ikke enkelt å levere bøkene. På veien til byen måtte vi passere kon-trollpunkt etter kontrollpunkt. De stilte mange spørsmål og vi er alltid på vakt mot kidnappere. Jeg var svært engstelig for å være på veien med et så stort antall bøker.”

En av Action-Biblene ble gitt til en ni år gammel gutt. Senere gikk han på gaten sammen med sin mor, da skuddvekslingen star-tet og folk rundt dem ble grepet av panikk og begynte å skrike. Gutten så opp på sin mor, trykket Bibelen inntil seg og sa: ”Mamma, hvorfor er du så redd? Vet du ikke at eieren av denne boken beskyt-ter oss?”

Den ene som gir håpI Syria og Irak vandrer kirken på håpets vei. Be for dem. Gå sammen med dem. Bak bombene og volden som fyller fjernsynsskjermene og avisene våre, er livene til van-lige kristne som holder ut under ekstreme forhold. Og på disse lovløse stedene skinner Kristi kjærlighet gjennom; i de såkalte ’mislykkede statene’ finner kirken nye måter å demonstrere Guds seier på.

”Nitti prosent av deltakerne ser ikke noe håp for fremtiden,” sier Kyra om traumekursene. ”Vårt mål er å lytte til dem og gå sammen med dem og peke på den ene som gir håp, Jesus. Ingen andre kan gi det håpet. Vi som kirke har dette håpet – Kristi legeme gir håp til menneskene.”. b

*Navnene er endret av sikkerhetshensyn

fokus • Irak & Syria

Vi distribuerte mer enn 50.000 Bibler og kristne bøker til Syria i 2013

7www.opendoors.no

Seks av de ti landene som top-per World Watch List 2014 er mislykkede stater der mili-tante islamske bevegelser blomstrer og styresmaktene har liten eller ingen kontroll:

Nr 2. Somalia – Kristne med muslimsk bak-

grunn møter motstand fra familie og myndigheter, og fra islamist-gruppen al-Shabaab som jakter på kristne.

Nr 3. Syria – Borgerkrigen har hjemsøkt alle

samfunnslag, men kristne har betalt en spesielt høy pris, ofte fra utenlandske jihadister.

Nr 4. Irak – Siden invasjo-nen i Irak i 2003 har

nivået på vold fra islamske mili-tante mot kirken stadig økt.

Nr 5. Afghanistan – Landet er fortsatt ustabilt, og

islamske ekstremistiske grupper fortsetter å vinne makt. Kristne konvertitter holder sin tro hem-melig, siden enhver forbindelse med kristendom er farlig.

Nr 8. Pakistan – Kristne blir jevnlig jaktet på

av islamske militante grupper, samtidig som en islamiserende kultur isolerer dem fra resten av befolkningen.

Nr 10. Jemen – Etter opp-rørene under Den

arabiske våren har militante fra Al Qaida benyttet anledningen til å spre seg til områder der myndig-hetene tidligere opprettholdt en slags orden. Dette har ført til mer undertrykking av kristne.

2

Viktig å vite!

Somali

a

Syria

3

Irak

4

Afghanistan

5

8

Pakistan

Jemen

10


Den dagen Saif* brakte Bibelen inn i hjemmet sitt ble han vitne til et mirakel: Hans handi-

kappede datter begynte å gå.Saif bor i Afghanistan, et av

landene hvor kristne blir mest undertrykt. Han slo på en kristen radiostasjon og hørte evangeliet. Så fikk han tak i et eksemplar av Det nye testamentet på arabisk – fra en venn. Han tok det dyrebare testamentet med seg hjem.

”Jeg har sju barn,” sa han.” Ett av dem var handikappet og kunne ikke gå. Da jeg kom inn i huset med Nytestamentet, begynte min datter å bevege seg. Da jeg begynte å lese fra Bibelen, begynte hun å gå!”

Et mirakel - en fantastisk nyhet!

Men i Afghanistan var det ingen jeg kunne snakke med. Det er altfor farlig. I stedet tok jeg telefonen...

HØR PÅ RADIOEN, VOKS ÅNDELIG

Kirken i Afghanistan er en av de mest bortgjemte i verden. Vi vet at den eksisterer, men ingen har oversikt over hvor stor den er.

Noen kristne har fellesskap i små grupper, men de fleste er iso-lerte og sårbare – og vet ikke hvem de kan stole på.

Hvis noen konverterer til kris-tendommen, føler familien seg forpliktet til å tvinge dem tilbake

til Islam – for å redde sin ære. Hvis det ikke går, kan kristne bli utstøtt, forvist, misbrukt, kidnappet eller til og med drept.

Kristne får ingen beskyttelse fra myndighetene og står over-for enda større fare fra ekstreme islamistiske grupper. Under slike omstendigheter er det svært risi-kabelt og vanskelig å kontakte og å hjelpe kristne. Åpne Dører samarbeider derfor med andre organisasjoner og sponser deres radioprogrammer og oppfølgingstelefoner.

Gjennom disse radio-programmene gir Gud nytt liv til et av de mest lukkede land i verden. Radioen kommer seg inn i de fjerneste dalene i dette utilgjengelige lan-det. Og når det ikke finnes andre å snakke med, så vet lytterne at de kan ringe til teamet bak disse programmene.

Det var en av disse råd-giverne som tok telefonen da Saif en dag ringte og fortalte at datteren hans hadde begynt å gå. Etter å ha hørt på Saifs historie, oppmuntret rådgiveren ham til å fortsette å lytte til radioen og sa: ”Du vil vokse åndelig hvis du lytter regel-messig.” Så bad de sammen.

Men mirakler er vanskelig å skjule. Noen dager senere ringte

Saif igjen. ”Folk i landsbyen min vil vite hvordan datteren min ble helbredet. Hva skal jeg si til dem? Vi har vært hos så mange leger, men ingen var i stand til å hjelpe henne. Og nå går hun.”

”Mirakler skjer for å gi Gud ære,” svarte rådgiveren. ”Del det du har opplevd med Jesus.”

”Men jeg er så redd,” sa Saif. ”Jeg tror på Jesus nå, og det gjør min kone også, men jeg går frem-

deles i moskeen fem ganger om dagen for å be.” ”Hvis du må gå i moskeen, så be til Jesus,” svarte rådgiveren.

”Jeg leste fra Bibelen,og hun begynte å gå!”

Radio bringer håp til isolerte kristne i Afghanistan

9www.opendoors.no

Nå begynte tøffe ting å skje. Ikke lenge etter denne samtalen ble Saif så redd at han flyktet til India. Men rådgiveren kontaktet ham gjennom det afghanske felles-skapet i India. Han innså snart at livet ikke var så mye lettere der. Så han vendte tilbake til Afghanistan og fort-satte å høre på programmer og snakke i telefonen med vennene sine ved radiostasjonen. Så stoppet plutselig all kommunikasjon med Saif.

BØNN FOR HANS LIVStaben ved radiostasjonen var bekymret for Saif og

lyktes til slutt å komme i kontakt med kona hans. Hun hadde sjokkerende nyheter: Saif var blitt kidnappet. De få kristne som visste om forsvinningen, ba for livet hans i dagevis.

Så kom det en telefon. Det var Saif. ”Jeg ble bortført av ekstremister,” fortalte han. ”Mennene tvang meg inn i en bil, og vi begynte å kjøre. Plutselig kom det en mili-tærpatrulje. Soldatene og ekstremistene begynte å skyte på hverandre. Kulene fløy omkring, og jeg kunne ikke komme unna. En kule traff meg i leggen, og så løp kid-napperne vekk.”

Da soldatene spurte Saif om hvorfor han hadde blitt bortført, klarte han ikke fortelle dem om den virkelige årsaken – hans kristne tro. ”Jeg sa til dem at det var fordi jeg støttet regjeringen.” Saif ble brakt til sykehuset og senere gjenforent med sin kone.

HOLDE FASTAfghanistan er et land i opprør. Etter 11. september

2001 gikk internasjonale styrker inn i landet for å drive ut Taliban, som hadde kontrollen. I en tiårsperiode har tusenvis blitt drept, men fremdeles er det farlig og ustabilt i landet.

De internasjonale styrkene forlater nå landet, men Taliban fortsetter å true og angripe afghanske borgere. Al Qaida og andre islamistgrupper er fremdeles aktive. Den kriminelle aktiviteten øker – kriminelle gjenger er aktive og mange krigsherrer venter på at tiden skal komme da de kan tilrive seg makt. Livet er farlig for vanlige borgere

– og spesielt for kristne.Framtiden for Afghanistan er usikker. Presidentvalget

som fant sted i april, kan bringe mer stabilitet – eller fort-satt konflikt. Og for kristne som Saif er framtiden svært usikker. De følger fremdeles Jesus – enda de ikke har noen kirke eller gruppe å møtes i. Alt de har er radio, telefon og håpet om en dag å kunne tilbe i frihet.

*Saif er et psevdonym. Navnet er endret av sikkerhetsgrunner.

NR. 5 PÅ WORLD WATCH LIST 2014Befolkning: 35,6 millioner (noen tusen er kristne) Hovedreligion: Islam Styreform: Islamsk republikk Type forfølgelse: Islamsk ekstremisme og

”æreskultur”

Afghanistan

Be!Vær med og be for Afghanistan – bruk bønnekalenderen.


Hvor er familien din akkurat nå? Når du ser på nyhetene rundt om i verden, er det alltid mulig at dine brødre og søstre i Kristus er involvert.

Det var sannelig tilfelle 22. september 2013, da det skjedde en dødelig massakre av pakistan-ske kristne etter en gudstjeneste. Klokken var 12.15, og omtrent 600 kristne forlot gudstjenesten i All Saints Church i Peshawar. Noen ventet på at barna skulle komme fra søndagsskolen. Andre delte mat i et takkemåltid for familier på plenen.

Plutselig ødela to voldsomme eksplosjoner området. Kulelager, spiker og andre fragmenter fløy gjennom luften med barber-bladskarp styrke og skar opp og ødela alt som kom i deres vei. Øyenvitner så to unge menn som detonerte selvmordsvester, mens de skrek seg hese med ropet:

”Allahu Akbar!”Mange søndagsskolebarn og

kormedlemmer var blant ofrene, inkludert kvinnelige lærere; minst sju barn døde. En familie mistet seks medlemmer. I den endelige opptellingen var mer enn 120 mennesker drept.

Men de kristne var ikke bare ofre i denne episoden. Like etter gikk partnere av Åpne Dører til handling. To dager etter bombe-eksplosjonene besøkte pastoren i Allehelgenkirken, Ejaz Gill, og en kristen venn de sårede på sykehuset. Et av ofrene de møtte var Nussrat. Hun husket lite av det som hadde skjedd. Pastor Gill lurte på om hun i det hele tatt for-sto at familien hennes var drept.

”Jeg håper jeg er i stand til å finne slektninger som kan komme og besøke henne, og hjelpe oss å fortelle om familien hennes,” sa han. ”Når en har med posttrau-matisk stress å gjøre, er det viktig for henne at hun kan kjenne igjen

et familiemedlem som gir henne denne nyheten.”

”Her på grensen til Afghanistan, h v o r n y v a l g t e T a l i b a n -sympatisører har makten, har det vært en voksende fiendtlighet mot kristne,” forteller en annen pas-tor. ”Et brev ble sendt av Taliban der det stod at de var klare til å la de kristne få vite at de ikke er vel-kommen i Pakistan.”

I kjølvannet av bombene brøt det ut protester over hele landet, næret av sorg og beskyldninger om at regjeringen gjør for lite for å beskytte religiøse minoriteter i det muslimdominerte landet.

Åtte-ni måneder senere fort-setter team fra Åpne Dørers partnerkirker å tjene familier som fikk slektninger drept eller lem-lestet for livet. De gir helsehjelp og medisinsk hjelp, samt viktig traumerådgivning.

”Vi minner disse lidende tro-ende om at de er elsket av en familie som ber og som tror på Kristus rundt om på kloden,” sier en av teamkonsulentene. ”Vi er del av et legeme, en evig familie, og når vi lider, så lider hele legemet sammen med oss.”

Familien vår i Peshawar

“Vi er en del av et legeme, en evig

familie...”

11www.opendoors.no

world watch nyheter

NYHETERWORLDWATCH

PAKISTAN: Kristent ektepar dømt til døden for blasfemi

En pakistansk domstol har dømt et katolsk ektepar til døden for blasfemi, for å ha fornærmet pro-feten Muhammed og Koranen.

Shafqat Emmanuel, 44, og hans kone, Shaguftah, 41, bor i Gojra i Punjab. De er blitt siktet og dømt for å ha sendt blasfe-miske tekstmeldinger i juli 2013. Dommeren som ledet rettssaken, Mian Amir Habib, dømte dem i april i år og ga dem dødsstraffer. De planlegger å anke.

Saksøkeren, Muhammad Hussain, hadde påstått at han var i dyp bønn da han mottok en blasfemisk tekstmelding på mobiltelefonen.

Muhammad Nisar fra politiet

i Gojra fortalte til nyhetsbyrået World Watch Monitor at Hussains telefon-data avslørte at meldin-gene var sendt fra Shaguftah’s mobiltelefonnummer. Politiet var imidlertid ute av stand til å finne SIM-kortet fra Shaguftah’s tele-fon, ettersom Shaguftah forsikret at hun hadde mistet mobiltelefo-nen en måned før denne episoden.

Advokaten for Shafqat og Shaguftah, Nadeem Hassan, sa også at flere advokater fra Lahore var til stede i retten på vegne av saksøkeren, noe som skremte dommeren. ”Dommeren er blitt påvirket, og dommen er avgitt under press.”

Saken er én blant f lere

liknende saker de senere år, der folk blir anklaget for å bruke tekstmeldinger til å fornærme islam.

SYRIA: Prest skutt og drept i Homs

En 75 år gammel prest, Frans van der Lugt, ble drept i Homs man-dag 7. april. En eller to bevæpnede menn ankom klosteret og tok fader Frans. Han ble formodent-lig slått inne i klosteret, men så snart han var utenfor klosteret, ble det skutt to kuler gjennom hodet hans.

Den opprinnelig nederlandske presten, kalt Abouna Francis blant sitt folk i Homs, ble kjent fordi han tok seg av eldre og funksjonshem-mede mennesker i Homs’ gamleby midt under krigen. Gjennom kri-gen ble han værende hos sitt folk i den beleirede gamlebyen, uansett hvor farlig situasjonen var.

I begynnelsen av februar fikk

flere hundre syrere tillatelse til å forlate den beleirede gamlebyen. Fader Frans var en av dem som hadde tillatelse til å dra. Men han valgte å bli. ”Selv om alle de kristne vil dra, så vil jeg bli. Jeg er her for Syria. Jeg ønsker å tjene alle syrere og jeg ønsker å tjene Syria, landet jeg elsker.”

I løpet av de siste årene har bilder av fader Frans blitt vist i internasjonale media mens han sykler gjennom byen Homs. Han var bestemt på å hjelpe, og levde som enhver annen syrer i gamle-byen der de forsøker å få nok mat til hver dag.

Ifølge en kollega ble Frans van der Lugt kalt fader av de fleste.

Ikke bare på grunn av stillingen hans, men fordi han fylte denne faderlige rollen til menneskene i nabolaget. Han støttet dem med mat, med medisiner og ved å være der sammen med dem.

Illustrasjonsfoto

Frans van der Lugt


Søkelys på Russland

Så hvordan er det å være kristen i Russland i 2014? I det 20. århun-dre led kirken i Russland under noen av de mest alvorlige og lang-varige forfølgelser som har funnet sted i noe land. Men – som i Kina – har situasjonen for kristne endret seg mye de siste tretti årene. Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 har antallet evangeliske kristne blitt tredoblet i Russland. Men vinduet for religionsfrihet synes å lukke seg.

Mellom 10 og 15 prosent av Russlands befolkning er muslimer, dvs. 15-20 millioner mennesker. Flesteparten tilhø-rer etniske minoriteter som bor i nord-Kaukasus. Dette innbefat-ter områder som Tsjetsjenia og Dagestan – og områdene ca. 800 km øst for Moskva, mellom byene Kazan og Ufa.

Forfølgelsen i selve Russland blir hovedsakelig utført av myn-dighetene, som i økende grad er totalitær. Den er verre i sentrale og sørlige områder, som Tsjetsjenia og Dagestan, der myndighetene og sikkerhetspolitiet forfølger både kristne og muslimer. Den russisk-ortodokse kirken har trofast støttet president Putin og hans nasjonalistiske program, så ortodokse kristne i Russland er relativt trygge. Kristne som ikke tilhører den ortodokse kir-ken, blir sett på som farlige, fordi

de mistenkes for å motarbeide regjeringen. De vet at de tjener en

høyere makt. Muslimer blir truet fordi de ønsker en selvstendig muslimsk stat.

Dømt til dødenKristne som tilhører urbefolk-ningen i disse områdene er også utsatt for fare fra islamske ekstremister. Lokale myndighe-ter og slektninger (disse har alle muslimsk bakgrunn ) overvåker aktivitetene til de kristne og prø-ver å tvinge dem tilbake til Islam.

I juli 2010 ble Artur Suleimanov, pastor i en stor protestantisk kirke i Dagestan, drept fordi han var aktiv og bidro til at etniske muslimer ble omvendt. For ikke så lenge siden fortalte en mann, Mansoor, sin familie at han hadde blitt en kristen. De bestemte da at hans kone skulle sendes tilbake til sine foreldre, barna hans bli sendt

bort – og han selv dømt til døden.I 2011 var Russland nr. 50 på

World Watch List. I 2014 holder de seg akkurat under Topp 50. Men dette er ikke fordi situasjonen har bedret seg; det skyldes kun at situ-asjonen i andre land er blitt verre.

Leder:President Vladimir Putin

Befolkning:143 mill. (82 mill. kristne)

Hovedreligion:Kristendom (ortodoks), islam

Statsstyre:Konstitutionell rupublikk

Krisen i Ukraina får verdens oppmerksomhet. Nylige hendelser viser hvordan Russland i økende grad hevder sin rett til å dominere det tidligere Sovjetunionen.

Mellom 10 og 15 prosent av Russlands befolkning er muslimer

Artur Suleimanov

13www.opendoors.no

SENDES TIL: Åpne Dører, Magnus Barfotsvei 7, 4633 KristiansandDu kan få andre skrivekampanjer tilsendt fra ÅDkontoret: Tlf.: 38 11 14 00 Epost: [email protected]

• Skriv tydelig, med enkelt språk (helst på engelsk).

• Ikke nevn Åpne Dører.• Unngå omtale av ulovlige

væpnede grupper eller av

myndighetene.• Legg vekt på trøst og

oppmuntring.• Ikke legg ved penger i brevene.• Skriv gjerne fornavnet ditt, og

hvilket land du bor i, men ikke hele adressen.

• Vær oppmuntrende, gjør hilse-nen kort, men ta gjerne med ett eller to bibelvers.

Retningslinjer for skriving av en hilsen

Skriv en hilsen!

Denne lørdagskvelden var pastor Charles Mathole alene i kirken sin, Redeemed Gospel Church i Mombasa, Kenya.

Han holdt på å forberede sønda-gens preken da en gruppe ukjente menn dukket opp i kirken. De skjøt ham, og denne dagen, 19. okt. i fjor, ble hans hustru, Claris Mathole, gjort til enke.

Dagen etter skjedde det i en annen del av Mombasa at presten Ibrahim Kithaka fra Pinsekirken i Øst-Afrika ble drept av ukjente gjerningsmenn. Kroppen hans ble funnet i noen busker, og mot-orsykkelen hans lå like ved. Han etterlot seg kone, Sarah Kithaka, og sju barn.

Livet blir aldri det samme igjen for Claris Mathole og Sarah Kithaka. Men gjennom din støtte kan de komme seg gjennom tapet og sorgen.

Claris har bruk for hjelp og oppmuntring til å bearbeide sitt

tap og finne at av sine mulighe-ter for fremtiden.

Sarah Kithaka og hennes barn Betty (34), Samuel (30), Paul (24), Mary (22), Rose (19), Emanuel (16) og Isaac (14) skal også finne fotfeste på ny. Da Åpne Dører besøkte familien en måned etter drapet, hadde de fremdeles vanskeligheter med å erkjenne realitetene i ugjerningen – som ugjenkal-lelig hadde forandret deres liv.

Du kan gi trøst og opp-muntring til Claris og Sarah. Be på deres vegne til vår fel-les himmelske Far. Eller du kan sende en oppmun-trende hilsen til en eller begge ved å følge veiled-ningen nedenfor. Husk å skrive hilsenene til kvin-nene på hvert sitt kort.Skrivekampanjen slutter den 15. desember 2014

Kenya Enkene Claris og Sarah

brevtjenesten

Sarah Kithaka


Urs Wenk-Wolff Fiolinmaker

Prof. Dahls gt. 24, 0260 Oslo

Telefon: 22 55 20 03 – Mobil: 980 10 243

Postboks 362, 4664 KristiansandTelefon: 02028 Telefax: 38 12 24 42

www.fiskeeksperten.no [email protected]

For flere møter, se: www.opendoors.no

Tlf: 905 50 940e-post: [email protected]

Gunnar Berland Gynekolog/fastlege

Kvam Legesenter - MoldeTlf: 71 20 38 50

www.kvamlegesenter.no

Siv. ing. Jan Helge Viste mobil: 909 25 977

www.silas.as

Børge Dahlstrøm, 4580 Lyngdal Tlf: 38344508 / 95481665

VI BESØKER BL.A. DISSE STEDENE I APRIL:

Bladet er gratis. Har du aktuelle navn, kan du nå oss på telefon 38 11 14 00, sende en e-post til [email protected] eller sende brev til Åpne Dører, Magnus Barfotsvei 7, 4633 Kristiansand. NB! Husk å få samtykke fra personen før du sender inn navn!

Women to Women-møter i Bergen og RogalandTaler: dr. Amany fra Egypt, som leder et viktig kvinnearbeid.Tid: 31. mai til 1.juni Sted: Credokirken, Bønes, Bergen lørdag 31. mai kl. 11.00-16.00 Klepp frikirke søndag 1. juni kl. 19.00

HJELP OSS Å VERVE NYE ABONNENTER TIL ÅPNE DØRERBLADET

Åpne Dører har program på TV Visjon Norge hver torsdag kl.19.30. Nytt program annenhver uke, reprise uka etter.

Se www.opendoors.no for mer info TV-programmer

med Åpne Dører

hjemmefronten

Adopsjon av sau. Salg av livdyr, ull, skinn og kjøtt. Grønn omsorg/ inn på

tunet.

www.fjeldgard.no Tlf: 958 34 122

eller 917 98 655

Credokirken, Bergen Kvinnemøte, W2W-dag 31.mai 11:00Klepp Frikyrkje Kvinnemøte, W2W 01.juni 19:00Randaberg Unge voksne Ungdomsmøte 06.juni 20:00PitStop IMF Rogaland Ungdomsmøte 07.juni 15:30Emmaus Bedehus, Ræge Gudstjeneste 08.juni 11:00Vigrestad Misjonshus Kveldsmøte 15.juni 19:00Ebeneser Ganddal Gudstjeneste 22.juni 11:00

15www.opendoors.no

Credokirken, Bergen Kvinnemøte, W2W-dag 31.mai 11:00Klepp Frikyrkje Kvinnemøte, W2W 01.juni 19:00Randaberg Unge voksne Ungdomsmøte 06.juni 20:00PitStop IMF Rogaland Ungdomsmøte 07.juni 15:30Emmaus Bedehus, Ræge Gudstjeneste 08.juni 11:00Vigrestad Misjonshus Kveldsmøte 15.juni 19:00Ebeneser Ganddal Gudstjeneste 22.juni 11:00

Solen står høyt på himmelen da Ina fra Filippinene går ut på markene for å høste pandan. Bladene fra denne eksotiske planten utgjør den viktigste inntektskil-den for Ina og hennes datter Mary.

Ina og Mary kommer fra Sama-stammen, som er en av de 13 muslimske stammene på Filippinene. Samaene er fattige, og de blir ofte diskriminert, undertrykt, utnyttet og mishandlet. Enda verre er det for samaer som blir kristne. Det er ofte vanskelig for kristne samaer å finne en jobb, og det er en kamp for å få endene til å møtes. Åpne Dører har opprettet Kaholatan-prosjektet for å støtte kvinner som Ina og Mary.

Kaholatan betyr «håp». Kvinnene i prosjektet vever matter av pandan, som igjen blir brukt til å lage vesker, lommebøker og mapper. Gjennom dette prosjektet får kristne som Mary og Ina en mulighet til å forsørge seg selv. Med et stort smil om munnen viser Ina frem mattene hun er i gang med å veve. Mor og datter har vært en del av prosjektet i fem år.

Mary var den første i sin familie som begynte å tro på Jesus. «En dag gikk jeg forbi en kirke hvor det var et møte. Jeg ble nysgjerrig på hva de gjorde der og sto og lyttet utenfor et åpent vindu. Den dagen åpnet Gud øynene mine.» Men familien hennes ble ikke glad for hennes nye tro. «Fordi jeg var den eneste

kristne i familien min, ble jeg undertrykt av de andre i familien.» Etter en stund begynte også hennes mor, Ina, å tro. Hun bestemte seg for å vende seg vekk fra avgudsbildene og følge Jesus.

Kaholatan-prosjektet har stor betydning. Mary forteller at «Gud har gitt meg dette prosjektet slik at jeg er i stand til å forsørge familien min. Ved å selge matter får vi penger til å kjøpe mat og vann. Våre barn kan fullføre skolen. Før kunne jeg bare drømme om at barna skulle fullføre mellomtrinnet, men nå er det mulig. Jeg vet at det er Herren vi kan takke for dette.»

Hva kan du gjøre?• Takk Gud for den forskjellen

Kaholatan-prosjektet gjør. • Be om kraft og glede for Mary og

Ina, som begge utfører et hardt, fysisk arbeid.

Vi er svært takknemlig hvis du også ønsker å støtte kvinnene økonomisk.

Det koster å drive opplæring i den kristne tro og gi kvinnene yrkesopplæring.

Hjelper vi kvinnene, hjelper vi hele familien! Vil du gi spesielt til kvinnearbeidet, kan du merke giroen Women2Women. Gud velsigne deg!

Ina og Mary fra Filippinene

Nylig leste jeg et vitnesbyrd som oppmuntret meg veldig. Boka heter «Tro seri-øst» og inneholder vitnesbyrd fra norske ungdommer. Et av vitnesbyrdene grep spesielt tak i meg:

«I oppveksten gav pappa meg mange spennende bøker om forfulgte kristne som hadde opplevd mye med Gud. Å lese om kristne som ble torturert fordi de trodde på Jesus var veldig sterkt for meg. Det var utrolig spennende og dra-matisk å lese dette, samtidig som de opplevde mange mirakler. Jeg ble veldig

grepet av å lese om kinesere som Broder Yun og pastor Samuel Lamb, og om vekkelser i Sør-Amerika. Disse historiene preget meg, og jeg lengtet etter å oppleve overnaturlige ting med Gud.»

Som ungdomsarbeider i Åpne Dører har jeg møtt ganske mange tilsvarende historier. Personlig har også jeg erfart at historier fra

den forfulgte kirke har vært livsforvandlende.

Det er spesielt to bøker som jeg vil anbefale for ungdom: «Jesus Freaks» og «Med Guds

Ord gjennom jernteppet». Den første innehol-der gamle og nye martyrhistorier. Den andre er

Broder Andreas’ utrolige selvbiografi.

Kjøp dem til deg selv, eller noen du tenker på. Du kan bestille dem på www.opendoors.no, eller ved å

kontakte oss på epost eller telefon

FORVANDLEDE UNGDOMMER!

John. R. Arnesen - ungdomskoordinator

Feedback-weekend er en inspirerende møteplass for alle som har reist på team med Åpne Dører fra år 2000 og fram til i dag. Årets hovedtaler vil formidle mye spennende fra kirken i Kina!

Sted: Møter, overnatting og bespisning vil være på Hamresanden i Kristiansand.Pris: Kr 800 for dobbeltrom og kr 900 for enkeltrom (kr 1150 etter 22. aug.).

Påmelding: Send en epost til [email protected] og informér om følgende:• enerom eller dobbeltrom• eventuell mat-allergi

Påmeldingsfrist er 22. augustVi i Åpne Dører håper du vil sette av denne helgen til et godt åndelig og sosialt fellesskap!

Årets Feedback-weekend 5.-7. september 2014

Åpne Dører støtter forfulgte kristne i mer enn 60 land. Gavene vi mottar denne måneden, vil bli benyttet til arbeid i Gulf-

området og omkringligende land. Hjertelig takk for sin forbønn og støtte!

Telefon: 38 11 14 00 E-post: [email protected]

www.opendoors.no Konto: 3060.07.70000

ÅpneDørerI tjeneste for forfulgte kristne

bladet juni 2014

Documents