Årsmagasin 2010

Litt historie

1954 - grunnlagt av ekteparet Birgit og Rolf Sunnaas,

ekspanderte utover 1960 og 70-tallet

1979 - sykehuset overtas av Oslo kommune

1995 - status som sykehus med universitetsfunksjoner

2002 - status som eget helseforetak i Helse Øst

2003 - Drøbak rehabiliteringssenter

(fra Asker og Bærum)

2004 - Askim sykehus (fra Østfold)

2004 - TRS – Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser

(fra Sosial- og helsedirektoratet)

2007 - Etablering av Poliklinikk i Oslo

2009 - Ansvar for Regional koordinerende enhet i Helse Sør-Øst

Dette er heLse sør-øst

• 7 sykehusområder – 11 helseforetak

• 70 000 medarbeidere – Norges største arbeidsplass

• Omsetning på om lag 60 milliarder kroner

• Ansvar for spesialisthelsetjeneste til en befolkning på cirka

2,7 millioner mennesker

• Fylkene: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud,

Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

• Hovedkontor på Hamar

sunnaas sykehus hFDrift og utvikling av foretaket gjennom perioden 2005–2010 har vært i tråd med nasjonale og regionale føringer, eksempel-vis redusert liggetid, høyere aktivitet – både i seng og på poliklinikk, mer veiledning og rådgivning av samarbeidspartnere, styrk-ning av forskning, reduksjon av sykefravær og god kostnadskontroll.

antall senger pr. klinikkNR 50RMM 52HS 57

Gjennomsnittlig liggetid 2005 20,5 dager2010 14,4 dager

PasienttilfredhetRMM 98,6%HS 97,0%NR 94,7%SunHF totalt 96,7%

Medarbeidertilfredshet 2010 2009 2008

RMM 95% 97% 96% HS 93% 94% 89%NR 97% 92% 94%Overordnet 95% 97% 96%

noen Fakta oM sunnaas sykehus hF• 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim

• 750 ansatte

• Pasienter kommer i hovedsak fra Helse Sør-Øst, men økende

tilgang fra hele landet

• Foretaket har i overkant av 2800 utskrivelser i året

• Økt fokus på poliklinikk og ambulant virksomhet

3Årsmagasin 2010 – Sunnaas sykehus HF

InnholdRehabilitering er en god investering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5

Et liv som reddes skal også leves . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6

– Hjalp meg å finne den nye Maren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7

Kurs i stressmestring – for bedre livskvalitet og arbeidsevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Klinikk for ryggmargsskader og multitraumer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Klinikk for hjerneskader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

Klinikk for nevrorehabilitering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

En stor takk til Sunnaas som hjalp meg på veien videre i livet! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

– Den store gevinsten ligger i rehabiliteringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Rehabiliteringsforskning – en viktig investering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

God samhandling rundt hver pasient . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

Samarbeid gir resultater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Brukerutvalget – opptatt av pasientsikkerhet og kvalitet i behandlingen . . . . . . . . . . . . . . . 28

– Uten trening ville jeg ha blitt sittende i stolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

– Vi må se på oss selv som en ressurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

Teamet rundt pasienten i rehabilitering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

Rehabiliterer hele mennesket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

4 Årsmagasin 2010 – Sunnaas sykehus HF

Kart over organisasjonen

administrerendeDirektør

Forskningsavdelingen med kliniske laboratorier

avdeling for interne tjenester og eiendom

stabøkonomienhet

kommunikasjonsenhet

hr-enhet

Fagdirektør

kvalitetssjef

sekretariat

trs nasjonalt kompetansesenter

samhandlingsavdelingen

klinikk for nevrorehabilitering

klinikk for hjerneskaderklinikk for ryggmargsskaderog multitraumer

Foretaksledelsen ved Sunnaas sykehus HF

judith Solbergleder,

admini strerende direktørs

sekretariat

johan Stanghelleforsknings-

direktør

Marianne jørstadHR-sjef

Sveinung Tornås

klinikksjef, klinikk for

hjerneskader (permisjon)

jan T. Engenkonst.

klinikksjef, klinikk for nevro re-

habilitering

Per Frydenborgdaglig leder,

TRS

Anne karinedihle

konst. klinikk-sjef klinikk for hjerneskader

Einar Magnus Strand

adm. direktør

Inger Nittebergavd.leder,

avdeling for interne tjenester

og eiendom

kirsten Sæther

samhandlings - sjef

Hilde Westlieøkonomi-direktør

kirsti Bjune fagdirektør

kathi Sørvigklinikksjef, klinikk for ryggmargs-skader og

multi traumer

Nina olkvamkommunika-

sjonssjef


”

Rehabilitering er et relativt lite og forskningssvakt fagfelt innen spe-sialisthelsetjenesten, men med et stort utviklingspotensial til beste for fremtidens pasienter. Det er i denne sammenhengen viktig å understreke at det er den samme pasienten som livberges i akuttfasen, som senere har behov for rehabilitering på ulike nivåer i behandlingskjeden. Slutt-resultatet er derfor helt avhengig av den samlede behandlingsinnsatsen i hele forløpet fra akuttfasen til pasienten er hjemme i primærhelse-tjenesten. Et liv som reddes er et liv som skal leves.

Tradisjonelt har de store fagområ-dene og spesielt akuttmedisinen vært prioritert. For fremtiden må den medisinske og teknologiske utvik-lingen sikre lik kvalitet på behand-lingstilbudet i hele pasientforløpet, og det må stilles krav om evidens-baserte behandlingsprogrammer og kvalitetsregistre på alle nivåer.

Utvikling av rehabiliteringstilbudet forutsetter en betydelig økt satsing på rehabiliteringsforskningen. I Norge i dag er det store forskjeller, både mellom og innenfor helseregio-nene, på hvordan denne forskningen blir prioritert. Sunnaas sykehus HF (SunHF) har siden 2003 satset bety-delig på forskning og økt andelen av foretakets budsjett til forskning fra 0,7 % i 2003 til ca. 5 % i 2011. Denne satsingen vil fortsette frem mot 2014, hvor målet er at 7 % av budsjettet skal prioriteres til forsk-ning.

Internasjonalt får rehabiliterings-forskningen stadig høyere prioritet. Resultatene av forskningen brukes i

økende grad inn mot pasientbehand-lingen. Eksempelvis viser interna-sjonal forskning at riktig spesialisert tidligrehabilitering for slagpasienter i akuttfasen, har større effekt på slutt-resultatet enn annen medisinsk eller kirurgisk behandling.

For å sikre et veltilpasset rehabi-literingstilbud i fremtiden, må det gjennomføres en oppgave- og funksjonsfordeling på nasjonalt og regionalt nivå på lik linje med annen medisinsk virksomhet. I tillegg må aktørfeltet avstemmes, koordineres

og utvikles på basis av en felles stra-tegi på kort, mellomlang og lang sikt. Dette krever at det etableres et nasjonalt kompetansesenter innen rehabilitering, som utøver omfat-tende rehabiliteringstjenester, kom-petanseformidling og forskning.

Rehabiliteringens effekt i et sam-funnsøkonomisk perspektiv er sterkt undervurdert. Pasienter med mid-dels til stort rehabiliteringspotensial etter sykdom eller skade må gis et optimalt tilbud. Det samfunnsøko-nomiske regnestykket blir interessant når en sammenlikner en 30-åring, som etter sykdom eller skade blir ufør, med en 30-åring som helt eller delvis blir arbeidsfør, i et tids-perspektiv på pluss 30 år. Det er et betydelig antall personer som hvert år rammes av alvorlig sykdom eller skade, men som har et godt rehabili-teringspotensial. Den samfunnsøko-

Rehabilitering er en god investering

nomiske effekten av kvalitativt god rehabilitering er svært stor.

For å kunne ivareta og videreutvikle det store potensialet som ligger i rehabiliteringsfeltet trenger Norge et lokomotiv med ansvar for koordine-ring og utvikling av pasienttilbudet. Det er på høy tid at det politisk fat-tes vedtak om et nasjonalt løft for rehabiliteringen i Norge. Dette har blitt signalisert gjennom fem ulike stortingsmeldinger i perioden 1988–1999 og bør nå besluttes.

SunHF har store ambi-sjoner både regionalt og nasjonalt på vegne av rehabiliteringsfeltet

i Norge, og ønsker også å være på et høyt inter-nasjonalt nivå. Rehabili-

teringsforetaket er beredt til å ta et særlig ansvar også i framtiden for å følge opp utviklingen på dette områ-det.

Den samfunnsøkonomiske effekten av kvalitativt god rehabili-tering er svært stor.

Einar M Strand,adm.dir.


Et liv som reddes skal også levesVåre helsetjenester skal så langt det er mulig legge forholdene til rette for at den funksjonshemmede pasient får et godt liv. Vi skal fore-bygge medisinske komplikasjoner, redusere risikofaktorer, kartlegge og trene fysisk og psykisk kapasitet, stimulere til aktivitet og deltakelse i arbeid, hjemme og på fritid. Dette er hovedhensikten med all medisinsk rehabilitering.

Dette koster mye innsats og tid både fra den funksjonshemmede og fra helsevesenets side. Alternativet: liten innsats og liten tid vet vi gir et dår-lig resultat som paradoksalt nok vil koste samfunnet mer i kroner og øre. «Det gode liv» som mer eller mindre selvhjulpen og yrkesaktiv funksjons-hemmet, vil da erstattes av et liv som mer eller mindre avhenger av andres hjelp, yrkesinaktiv, sosialt isolert og i lange perioder innlagt på sykehus eller pleiehjem. Det er ikke vanskelig å legge fram konkrete beregninger på at våre rehabiliteringstjenester lønner seg samfunnsøkonomisk.

Like fullt. Både samfunnet og pasi-entene selv har krav på å få se at våre tjenester er effektive. Det vil si at de gir gode resultater, og at vi utnytter tiden vår hensiktsmessig som pro-fesjonelle helsearbeidere. Derfor er vi opptatt med å få laget «Sunnaas sykehus HFs strukturerte fagsystem». I dette fagsystemet skal vi finne all den informasjonen som pasientene, vi fagfolk og alle andre interessenter vurderer som viktig og relevant.

Fra dette strukturerte fagsystemet skal det være enkelt å hente nødven-dig informasjon papirløst til nasjo-nale faglige kvalitetsregistre, Norsk pasientregister (NPR), epikriser og tverrfaglige rapporter og til det som skal bli Nasjonal kjernejournal. Vi vet godt at Helsenettet ikke fungerer godt nok ennå, og at dagens utgave av elektronisk pasientjournal (DIPS) ikke tilfredsstiller kravene til et slikt ambisjonsnivå. I påvente av at dette skjer, har vi mye å gjøre med å lage struktur og innhold i fagsystemet på SunHF.

Det hjelper at man både nasjonalt og internasjonalt har kommet langt i arbeidet med å utvikle ferdige kjernedatasett innen bestemte diag-nosegrupper, som inneholder faglige kvalitetsindikatorer som kan «kopi-eres» inn i fagsystemet. Det nasjonale norske ryggmargsskaderegisteret er oppe og går, i første omgang på siden av fagsystemet, men vil forhåpentligvis på kort tid bli implementert i fagsyste-met. Slik skal også skje med de andre faglige kvalitetsregistrene som kommer (hjerneslag og traumeregister).

Vårt faglige mål er å skape den frem-tiden vi selv ønsker å bli en del av. Det betyr åpenhet i forhold til våre faglige resultater og kvalitetsbevisst-het, samtidig som personvern og pasientsikkerhet gis enda større opp-merksomhet enn i dag.

Nils Hjeltnes, spesialrådgiver (fagdirektør

t.o.m. 1. feb 2011)

Kirsti Bjune, fagdirektør

(f.o.m. 1. feb 2011)

Sjelden har utfordringene til fagfolk i helsevesenet vært større enn i dag, og sjelden har det vært større mulig-heter til å skape en framtid som gir bedre kvalitet på tjenestene. Fagsys-temet vårt må struktureres og kon-strueres slik at det kan fungere både i horisontale nettverk og i vertikale behandlingskjeder. Samtidig må det ligge i takt med, eller et hestehode foran pasienten.

Den gjennomsnittlige levealderen øker, og den medisinske utviklingen fører til at flere liv reddes, med og uten varige funksjonstap i alle aldrer. Skal disse livene leves med selvsten-dighet og verdighet, har SunHF og rehabiliteringsfaget større og vikti-gere oppgaver foran seg enn noen gang tidligere i historien.

Den gjennomsnitt-lige leve alderen øker, og den medisinske utviklingen fører til at flere liv reddes.”

”Vårt faglige mål er å skape den fremtiden vi selv ønsker å bli en del av.


– Hjalp meg å finne den nye Maren Maren kleven Moen (33) ble

operert for svulst i hjernen

i 2007. operasjonen var vel-

lykket, og fastlegen mente

hun var frisk og sannsyn-

ligvis tilbake i jobb etter

noen måneders hvile. to

år og åtte måneder senere,

var hun ikke kommet et

skritt lenger. «Depresjon»

var diagnosen hun fikk fra

legen. Det var først da hun

skiftet fastlege, at livet fikk

en ny vending.

Det var i slutten av september 2007 Maren oppdaget at hun hadde kreft. Symptomer som følelsesløshet i fingrer og tær, uklart sidesyn og pro-blemer med å forstå selv enkle sam-menhenger gjorde henne og hennes nærmeste mistenksomme. Hun gikk til lege, og fikk tatt en MR-undersøkelse av hodet. Bildet viste en middels stor, lavgradig svulst. Tre uker senere, kom beskjeden om at det var kreft.

– Min første tanke var «svulsten skal bort!», men jeg var aldri i tvil om at dette skulle gå bra. Tenkte bare posi-tive tanker, krisemaksimerte aldri. Samboeren min reagerte på samme måte. Vi var begge pragmatiske, og anså dette som en kortvarig prosess, bare en jobb som måtte gjøres. Vi så bare frem til å legge dette bak oss, sier Maren.

Sønnen Aksel (11) fylte åtte år den dagen Maren ble operert.

– Vi valgte ikke å gå i detalj om alvorlighetsgraden, da vi snakket med Aksel om operasjonen. Vi ønsket ikke å gjøre ham engstelig når vi egentlig ikke var det selv.

Maren hadde en mild form for svulst, og operasjonen gikk bra. Hun unnslapp både cellegift og stråling. Med beskjed fra legen om å ta det med ro, og at hun ville være frisk og rask tilbake i jobben som flyvertinne for Widerøe i løpet av en tre måne-ders tid, dro hun forventningsfull hjem.

aLt bLe ForanDret

Det var en litt annen hverdag som ventet Maren da hun kom hjem til familien i Sandefjord.

– Ingenting fungerte, jeg følte meg rar, annerledes. Det gikk flere måne-der, og jeg var fortsatt sliten hele tiden. Jeg hadde problemer med å


huske ting, simultankapasiteten min var elendig og jeg hadde problemer med å gjøre valg. Jeg var langt fra å kunne jobbe igjen. Legen ga meg diagnosen «deprimert».

Lenge gikk Maren med denne diag-nosen, uten at medisinene hjalp.

– Jeg hadde hele tiden en sterk følelse av at det ikke var depresjon som var problemet mitt. Jeg ville prøve ut andre muligheter, men legen ville ikke høre. Det var som han var «låst» i denne diagnosen. Jeg gikk med på å ta medisiner for at ingen skulle kunne si at jeg ikke hadde prøvd absolutt alt for å bli frisk.

Etter to år og åtte måneder uten bedring, var Maren både sliten og frustrert.

– Jeg følte at legen hadde laget et bilde av hva som var problemet, og spant rundt dette uten å prøve ut andre muligheter. Det var fryktelig frustrerende ikke å bli tatt på alvor. Til slutt var det pappa som slo gjen-nom, og fikk meg overflyttet til en annen fastlege.

ny verDen

Den nye legen henviste henne umid-delbart til Sunnaas sykehus, klinikk for hjerneskader, enhet for kognitiv rehabilitering (KReSS):

– Det viste seg at jeg hadde en hjerne-skade med flere kognitive utfall etter operasjonen. Å få komme til Sunnaas og KReSS, var en utrolig hjelp. De så meg, og lyttet til meg. Første gang siden jeg kom hjem etter operasjo-nen, følte jeg meg ivaretatt.

Maren tilbrakte ni uker med kogni-tiv rehabilitering på Sunnaas syke-hus.

– Det var en helt ny verden. Jeg skjønte endelig hva som skjedde med meg. At det var helt naturlig. Jeg hadde hele tiden følt meg anner-ledes etter hjerneskaden, uten at

noen kunne fortelle meg hva det var. På Sunnaas fortalte nevropsykologen meg hvorfor jeg ikke greide å gjøre valg. Jeg lærte hvordan hjernen fun-gerer og hva som skjer når hjernen blir skadet. På den måten fikk jeg en forståelse av min situasjon, hvorfor jeg følte det som jeg følte og reagerte som jeg gjorde.

«MaMMa, Du Ler iGjen»

Etter syv uker på KReSS, var Maren hjemme på perm hos familien, fylt av ny optimisme og energi. Det var skjedd en stor forandring hos Maren.

– Jeg husker vi hadde venner på besøk, og vi satt og skravla og lo. Aksel var oppe på rommet sitt. Han har ikke snakket så mye om det som har skjedd med meg, annet enn at det var litt «upraktisk at mamma må hvile så mye». Plutselig står han i døren og sier:«Jeg er så glad for at du ler igjen, mamma».

I dag er Maren bevisst sine grenser og flinkere til å sette dem. Hun prøver ikke å rekke over alt som før. Fra Sunnaas har hun fått med seg teknikker som hun daglig bruker i trening. Hun har kontroll over livet igjen, og føler seg trygg. Målet nå er å komme tilbake i jobb.

– Sunnaas hjalp meg å finne den nye Maren. Nå som alt det er på plass, håper jeg å kunne gå tilbake i flyver-tinnejobben i Widerøe. De har vært veldig imøtekommende hele veien. Jeg vært på jobbutprøving i bakke-mannskapet i en periode nå, og kan se progresjon allerede. Mitt største ønske er å komme opp i lufta igjen. Jeg er på arbeidsrettet rehabilitering på Sunnaas denne uken, som ender i en vurdering om jeg er sterk nok til å takle en slik jobb. Så er det opp til Luftfartstilsynet om de gir sin god-kjenning. Jeg krysser bare fingrene!

arbeidsrettet rehabiliteringI løpet av rehabiliteringsopp-holdet går pasienten gjennom flere tester og vurderinger. Det gjøres en nevropsykolo-gisk undersøkelse, kartlegging av språk, kommunikasjon, syn og hørsel, av fysisk funk-sjon, smerteproblematikk og arbeidskapasitet. Det gjøres en vurdering av mestringsevne og motivasjon, personlighetsmes-sige og psykososiale faktorer og en utprøvning i simulert arbeidssituasjon hvis mulig, med vurdering av ergono-miske forhold. Det gjøres også arbeidsplassbesøk ved behov. Pasienten får også rådgivning vedrørende hensiktsmessige att-føringstiltak i samarbeid med oppfølgende instans.

kognitiv rehabilitering Hovedfokus i rehabiliteringen er kognitive følgevirkninger etter brått oppstått hjerneskade. Det overordnede målet ved enhet for kognitiv rehabilitering (KReSS) er å bidra til at pasienter/delta-gere mestrer en endret hverdag etter en hjerneskade på best mulig måte. Behandlingstilbudet tar utgangspunkt i pasientens egne mål for oppholdet, og ret-ter seg mot problemer knyttet til kognitive følgevirkninger som nedsatt hukommelse, oppmerk-somhet, kapasitet, struktur og initiativ. I behandlingsperioden trener pasienten tett sammen med det tverrfaglige teamet med aktiviteter knyttet til arenaer som er aktuelle for den enkelte pasient. Dette kan være jobb, studier, hjemmet og sosialt liv. Sammen med pasienten, settes det individuelle mål og det gis rehabiliteringstilbud individuelt og i grupper.


Vanskelige, «usynlige» skader Andreas Schillinger, overlege ved Sunnaas sykehus HF, klinikk for hjerneskader:

Det var for ca 20 år siden, da jeg jobbet som trygdelege ved ett av Oslos trygdekontorer, lenge før NAV var et levende begrep. Jeg husker en pasient, en ressurssterk ung kvinne, profesjonell danser. Hun hadde falt i en skibakke. Ingen stor skade, men etter ulykken fungerte hun ikke. Faren, som selv var lege, var svært skuffet over datteren. Men det hjalp ikke å puffe på henne, kjefte på henne eller oppmuntre henne. Hun fungerte ikke i jobb, og hun slet i hverdagen. Jeg skjønte ikke så mye den gangen, annet enn at dette ikke kunne være ren psykiatri. Det ville ikke hjelpe å be henne ta seg

Tilbake i arbeidjobb er medisin, hevder

mange. en viktig del av

rehabiliteringen på sunhF

er å legge til rette for at

pasientene skal få et mest

mulig selvstendig og godt

liv etter utskrivelse. Maren

kleven Moen har under

rehabiliteringen hatt god

kontakt med arbeidsgiver,

flyselskapet Widerøe.

– Det er viktig for oss med tett oppfølging av sykemeldte, og å ha tett dialog for å kunne kartlegge hva vedkommende kan gjøre så tidlig som mulig, forteller Trond Pettersen HR-rådgiver i Widerøe.

Han forteller at de fleste ønsker å fortsette i jobb etter sykdom eller skade, selv om de kanskje ikke kan gå tilbake til samme jobb.

– Maren har startet å jobbe på inn-sjekk to dager i uken annenhver uke, og det har fungert veldig greit. Vi tror det er godt for henne å være i miljøet.

– Vi ser en egen verdi i at ansatte får prøvd seg andre steder i selskapet. Det gir en bedre forståelse av det totale selskapet. Vi får stadig tilbake-meldinger fra ansatte av typen «Nå skjønner jeg hvorfor de gjør sånn og sånn». En god ting i seg selv. Vi har ikke tro på at det å gå hjemme er bra, sier Pettersen.

En viktig målsetting for SunHF er å tilrettelegge for at pasientene får et så godt liv etter utskrivelse som mulig. Det innebærer også oppfølging på arbeidsplass. I Marens tilfelle var det primærkontakten hennes som hadde dialog med Widerøe.

– Marens nærmeste leder har hatt god kontakt med Sunnaas sykehus. Det har vært en ryddig og god måte

sammen. Hun var selv fortvilet over at hun ikke fikk til det hun ønsket.

Jeg har aldri glemt henne. Det har vært vanskelig å ta inn over seg ikke å kunne hjelpe. Jeg visste lite om kognitiv svikt den gangen, om den usynlige svikten som kan komme i kjølvannet av en hodeskade. Og jeg mistenker hun kunne ha pådratt seg en liten hjerneskade i fallet, en skade som var oversett, men ikke desto mindre av stor betydning for hennes hverdagsfunksjon. I dag hadde jeg henvist henne til SunHF for adekvat utredning og rehabilitering. Den gang visste jeg knapt hva en nevro-

å samarbeide på. Godt å forholde seg til én kontaktperson, sier Pettersen.

Nå gjenstår det å se hva vurderingen blir når det gjelder Marens fremtid i Widerøe:

– Vi venter ny vurdering i disse dager fra Luftfartstilsynet som er avgjørende instans i dette, avluter Pettersen.

Målet for Maren nå er å fortsette i jobben som flyvertinne. Nå er hun på arbeidsrettet rehabilitering på SunHF for å få hjelp til å nå dette målet.

psykolog var. Kanskje hadde man avdekket en kognitiv svikt? Det er ikke alltid mye som skal til før hver-dagen blir tung å komme igjennom. Litt redusert arbeidsminne. Litt svikt i oppmerksomhetsfunksjonene. Dette er nok til at du må anstrenge deg for å få med alt av nødvendig informasjon i en kompleks verden. Så hvordan gikk det med henne? Jeg vet ikke. Kanskje strevde og strever hun seg fortsatt gjennom livet? Kan-skje har hun fått hjelp? For det er hjelp å få. Les Maren Kleven Moens historie som et eksempel på det.


Kurs i stressmestring– for bedre livskvalitet og arbeidsevne

I 2007 etablerte SunHF poliklinik-ken «Raskere tilbake», som ledd i myndighetenes omfattende satsning på å få redusert langtidsfraværet. Poliklinikken gir i dag tilbud til per-soner som mottar sykepenger inntil 52 uker, eller som står i fare for å bli sykmeldt. Pasientgruppen har mus-kel/skjelettlidelser, tretthetstilstander og lett til moderat grad av angst og depresjon.

Poliklinikkens tverrfaglige team med lege, psykolog, fysioterapeut og sosionom, gir en samlet vurdering av pasientens tilstand. Konklusjonen munner ut i en plan for friskmelding som kan være basert på anbefalinger om behandling, trening, livsstilsend-ringer, tilrettelegging på arbeidsplassen eller andre former for tiltak.

stressMestrinGskurset

Stressmestringskurset avholdes av psykolog og klinisk sosionom ved poliklinikken.

Målet er at deltagerne skal tilegne seg ulike mestringsstrategier som har vist seg å kunne redusere smerter, tretthet, angst og depresjon og bidra til økt livskvalitet og jobbdeltagelse. Kur-set består av elementer fra kognitiv

adferdsterapi, undervisning, avspen-ning og bioenergetiske øvelser.

Kurset går over ti ettermiddager, åtte fortløpende uker og deretter to oppfølgingstreff med rundt 1,5 måneders mellomrom.

utvaLG tiL kurset

Ved utvelgelse av pasienter til stress-mestringkurs har man vektlagt god språkforståelse og fravær av alvorlig grad av psykisk lidelse. Utvalget er derfor ikke representativt for poli-klinikkens totale pasientmengde og heller ikke generelt for sykmeldte i Norge.

ForLøPsstuDie

I perioden 2008 og 2010 ble det gjort detaljert måling av livskvalitet (spørreskjema SF-36) og arbeidsgrad fra fire stressmestringskurs, totalt fra 19 personer (18 kvinner, 1 mann). Målingene ble gjennomført ved kurs-start, kursslutt og ett år etter endt kurs. Deltagerne var fra 27 til 57 år gamle, med et gjennomsnitt på 45 år. 12 av deltagerne hadde vært sykmeldt i over seks måneder ved kursstart, mens de resterende hadde vært syk-meldt mindre enn et halvt år.

ved poliklinikken «raskere

tilbake» gis det tilbud om

stressmestringskurs for

arbeidstakere som mottar

sykepenger inntil 52 uker,

eller som står i fare for å bli

sykmeldte. tilbakemeldin-

gene er gode. For flere del-

takere har kurset vært et

vendepunkt. De har fått en

ny måte å forholde seg til

sertene på, og de har lært

teknikker for å håndtere

disse bedre.

Fig. 1 Fysisk helserelatert livskvalitet

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

KursstartKursslutt1 år oppfølging

Smerte Generell helse Fysisk rollefunksjon

Fysisk funksjon


resuLtater

Helserelatert livskvalitet økte fra kurstart til kursslutt og viste ytterli-gere økning etter endt kurs fram til måling som ble gjennomført etter ett år (fig. 1, fig. 2).

Arbeidsdeltakelsen sank betydelig mellom kursstart og kursslutt, men økte deretter fram til målingen ett år etter endt kurs (fig. 3). Betydelig flere pasienter var tilbake i 100 % jobb

og færre var i gradert arbeid ett år etter kursslutt enn ved kursstart. Det var færre som var 100 % sykmeldt på dette tidspunktet, sammenliknet med kursstart. Samtidig hadde en del av de sykmeldte gått over på arbeidsavklaringspenger (AAP), slik at andelen som mottok denne for-men for trygdeytelse var større året etter kursslutt enn ved kursstart.

Fig. 2 Mental helserelatert livskvalitet oPPsuMMerinG

I kursperioden økte den helserela-terte livskvaliteten, mens arbeids-deltakelsen gikk betydelig ned. En mulig forklaring til dette kan være at det tar tid å innarbeide nye vaner og innsikt som skal til for å redusere stressbelastningen i dagliglivet. Tan-ken bak kurset er at slike endringer kan bidra vesentlig til å redusere symptombelastning og plager og at dette sekundært øker evnen til å stå i arbeid. Friskmelding vil derfor for mange pasienter være et langvarig prosjekt.

Siden kurs og datainnsamling har foregått uten kontrollgruppe, må det fra et vitenskapelig synspunkt anmerkes at man ikke kan fastslå om den observerte økningen i helse-relatert livskvalitet og endring i arbeidsgrad som påvises etter ett år, faktisk skyldes pasientenes deltagelse på stressmestringskurset. Det er likevel vår oppfatning at resultatene avspeiler viktige positive endringer som har funnet sted hos deltakerne. Dette bekreftes av de skriftlige kom-mentarer som pasientene har gitt ved kursavslutning. Flere deltagere sier kurset har vært et vendepunkt for dem, fordi de gjennom praktisk erfa-ring nå selv tar ansvar for egen helse og livskvalitet.

Andre oppgir at de har fått en ny måte å forholde seg til og mestre smertene på. De har blitt mer bevisst stresskilder i eget liv og lært teknik-ker for å håndtere disse bedre.

Fig 3: arbeidsgrad

80

70

60

50

40

30

20

10

0

KursstartKursslutt1 år oppfølging

Mental helse Vitalitet Sosial funksjon

Emosjonell rollefunksjon

14

12

10

8

6

4

2

0

I arbeidSm/AAP

Kursstart Kursslutt Oppfølg 1 år


rMM kan igjen se tilbake

på et spennende og kre-

vende år som ansatte

og ledere har møtt med

engasjement og endrings-

vilje. hver eneste dag gjør

ansatte i klinikken

vår en fantastisk innsats i

møte med pasienter med

stadig økende kompleksi-

tet og rehabiliteringsbehov.

Gjennom faglig utvikling,

forskning og utadrettet

virksomhet er vårt mål å

være landets fremste kli-

nikk for traumerehabilite-

ring for våre målgrupper.

Klinikk for ryggmargsskader og multitraumer

nytt byGG, nye MuLiGheter

Etter ett år med ombygging, kunne vi endelig åpne «Nord-Europas flot-teste rehabiliteringsklinikk» 23. juni 2010. Bygget fremstår i dag som moderne, fremtidsrettet og funksjo-nelt. I planlegging og utforming var ansatte brukerkonsulenter, som selv er ryggmargsskadde, aktive. Dette ga oss muligheter og løsninger som er helt nye i sykehussammenheng. Fortsatt er en tredel av klinikken lokalisert i en av de eldste bygnin-gene ved sykehuset.

«Her skal det drives rehabilitering i mange, mange år fremover», sa styreleder Tor Berge da snoren ble klippet, til stor applaus fra ansatte, ledere og pasienter som var til stede.

Utsmykning av det nye bygget ble organisert som et kunstprosjekt med tittelen «Jeg var her». Malerier, foto-

grafier og andre dekorasjoner laget av pasienter skal være en hilsen til kommende pasienter.

De store bygningsmessige forskjel-lene har gjort det nødvendig å organisere pasientene ut fra funk-sjonsniva. Dette gjør det mulig å tilby et faglig og behovsrettet tilbud, til tross for bygningsmessige utfor-dringer.

Det kan se ut som at innflytting i nyrehabilitert bygg hadde positiv effekt på sykefraværet i klinikken. Ved utgangen av juni 2010 regis-trerte klinikken et rekordlavt syke-fravær på 4,6 %.

”Her skal det drives rehabilitering i mange, mange år fremover»Styreleder Tor Berge


Tilbud og målgrupperKlinikkens målgruppe er pasienter med følgeskader etter rygg-margsskader, multitraumer, brannskader, Guillain Barré Syndrom. De to største gruppene er mennesker som får en ryggmargsskade (traumatisk eller atraumatisk) eller multitraume inkludert amputa-sjon (sammensatte, omfattende skader etter alvorlig ulykke, for eksempel trafikkulykke).

Klinikkens behandlingstilbud er regionalt og nasjonalt, og er organisert som:

• sengebasert tilbud med tre behandlingsteam

• to team for primærrehabilitering

• ett team for kontroll-, vurderings- og gruppeopphold

• poliklinisk tilbud

• ambulante tjenester – eget team

Den samme positive utviklingen kommer til uttrykk gjennom den årlige medarbeiderundersøkelsen, med en positiv økning på alle indi-katorer som omhandler trivsel, arbeidsglede og motivasjon. Tilba-kemeldinger fra pasienter har også vært veldig gode. Ut fra tilgjengelig tallmateriale, var pasienttilfredsheten i 2009 på 92,2 % mens den i 2010 hadde økt til 98,6 %.

MestrinG oG LivskvaLitet

GruppeoppholdI 2010 gjennomførte klinikk RMM 12 gruppeopphold. Målet for gruppe-oppholdene er at den enkelte pasient utvikler kunnskap, holdninger og fer-digheter som bidrar til å mestre dag-liglivet på best mulig måte. Pasienter og pårørende har mye erfaring fra det å leve med en skade som har endret deres liv, direkte eller indirekte.

Denne erfaringen kombinert med fagfolkenes kunnskap vil gjennom gruppebasert rehabiliteringstilbud føre til aktiv erfaringsutveksling og kunnskapsformidling, som bidrar til økt trygghet og mestring i hverdagen.

«Å komme hit og møte andre som setter ord på hvordan jeg har det, er i seg selv utrolig befriende», sa én av deltagerne på gruppeoppholdet som het «Å leve med skjult funksjons-hemning».

SamhandlingGjennom de siste årene har klinik-ken utarbeidet beskrivelser av flere behandlingsforløp, som vil gi pasi-entene et bedre og mer forutsigbart tilbud. I 2010 begynte vi arbeidet med å beskrive behandlingsforløpet for ryggmargskader. Dette arbeidet vil bli sluttført høsten 2011.Den videre satsingen på samhand-ling via videokonferanser resulterte i en markert økning i denne type kommunikasjon. Videokonferan-sene benyttes blant annet flittig i

samhandling med kommuner og ved bruk av tolk. Klinikken har også jobbet med å utvide de elektroniske pasientterminalene i året som var. Informasjonen er nå tilgjengelig på våre nettsider, www.sunnaas.no, som gir en unik mulighet for bred kunn-skapsformidling om våre tilbud til pasienter, pårørende og andre samar-beidspartnere.

”Å komme hit og møte andre som setter ord på hvordan jeg har det, er i seg selv utrolig befriende.Deltager på gruppeopphold

kLinikk rMM

0

50

100

150

200

2005 2006 2007 2008 2009 20100

100200300400500600700800

2008 2009 2010

antall årsverk rMM antall utskrivninger rMM

Pasienttilfredshet rMMPasienttilfredsheten lå hos voksne på 98,6% i 2010.


Hva slags skade/sykdom har/hadde du da du kom til SunHF?Jeg kom til Sunnaas sykehus etter en stupeulykke sommeren 2008, med brukket nakke. Jeg hadde brist i nak-kevirvelen C6 og knusningsbrudd i C7. Jeg var innlagt fra august 2008 til midten av januar 2009.Skaden ble kategorisert som kom-plett, noe som ville bety at jeg aldri skulle kunne gå igjen. Likevel kunne jeg såvidt bevege på høyre stortå alle-rede på Ullevål sykehus.

Hva slags rehabilitering fikk du?De første ukene på Sunnaas sykehus var jeg stort sett sengeliggende p.g.a. urinveisinfeksjon. Jeg slet også med nervesmerter, og var så svak at jeg ikke klarte å holde et tomt pappkrus en gang. Da jeg omsider kunne fun-gere i sittende stilling, opplevde jeg relativt rask progresjon med ergo- og fysioterapi. Etter mye trening, klarte jeg å bevege på høyre stortå igjen.

Utvikingen i bena gjorde at diag-nosen ble endret fra komplett til inkomplett skade. Signalene under skadestedet ble gradvis bedre under oppholdet, men jeg forlot Sunnaas sykehus godt plassert i rullestolen.

Siden har jeg vært tilbake til kontrol-ler, og føler meg godt ivaretatt! I 2010 var jeg med på et skikurs i Hurdal, i regi av Sunnaas sykehus, hvilket også svarte til forventningene, selv om jeg da ikke mestret sitski noe særlig bra.

Hvor er du i dag? Hverdagen består av mye trening. Trening som gir resultater. Ut fra min skade er det ikke normalt og komme så langt som det jeg har gjort. I dag klarer jeg å gå med gåramme og «pre-kestol», dog ikke så langt ennå, men jeg gjør stadige fremskritt! Håper og tror at jeg en gang i fremtiden vil klare å forflytte meg til fots ved egen hjelp.

kLinikk rMM

Jeg er i fast jobb, og jobber i en 75 % stilling hos Viking Footwear AS, hvor jeg også jobbet før jeg skadet meg. Jeg står opp klokken 05:00 hver dag for å rekke både trening og jobb. Pendlerveien er på rundt halvannen time hver vei, så det blir mange timer i bil hver dag. Heldigvis har ikke overskuddet mitt forsvunnet av den grunn. Jeg får tid til familie, trening, jobb og venner.

Trening gir energi til familie, jobb og venneranders nupen hansen,

36 år. Gift med britt og far

til halvor på 4 1/2 år

jobb: selger i viking

footwear


troppene er samlet! kogni-

tiv rehabiliteringsenhet

flyttet i sommer fra Drøbak

til hovedsykehuset på

nesodden, og er nå loka-

lisert i samme bygning

som den øvrige klinikk for

hjerne skader (hs).

Dermed er et stort og dyktig fag-miljø samlet i tre enheter: Enhet for traumatisk hjerneskade, enhet for slagrehabilitering og enhet for kogni-tiv rehabilitering. I en samlet klinikk ligger forholdene til rette for felles inspirasjon og hjelp for å utvikle nye og bedre rehabiliteringstjenester.

Nytt av året er elektronisk undersø-kelse av pasienttilfredshet. Resultatet hittil viser at ca. 90 % av pasientene er fornøyde med oppholdet her. De deltar aktivt i egen rehabiliterings-prosess, og opplever behandlingstil-budet som nyttig.

Satsing på barn og deres pårørende er intensivert, ved betydelig kompetan-seøkning innen behandling av barn. Det er også utarbeidet egen strategi-plan for arbeid med pårørende.

ForskninG oG utvikLinG

For å måle utvikling og resultat, bruker fagpersonene tester og vurde-ringer, og vi fortsetter med tverrfag-lige verktøy (FIM). Hos de hardest og mildest rammede trengs det andre verktøy i tillegg. Oppfølgings-studier av pasienters mestring langt ut i forløpet/i senfase er startet, og dette er resultater vi venter spent på. Resultatene fra ulike undersøkelser tas ut hvert tertial, og henges opp sentralt i klinikken. På den måten kan pasienter, pårørende, gjester og ansatte se at det vi holder på med virkelig nytter.

Forskningskompetanse er viktig for at rehabiliteringstilbudet skal bli så godt som mulig. For å fremme sam-spillet mellom forskning og klinisk arbeid har klinikk HS utarbeidet egen

Klinikk for hjerneskaderforskningsstrategi. I tillegg til doktor-gradsarbeider og masterstudier, har hele tverrfaglige miljøer blitt opplært i forskningsmetode. Nysgjerrigheten på å lese internasjonale forsknings-artikler er tent, og både særfaglig og tverrfaglig utviklingstid går med til dette. Resultater er bl.a. at vi har utviklet nye program innen afasi. Ved hjelp av midler fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering er kognitivt laboratorium etablert, med data-maskiner for systematisk trening og opplæring av pasienter.

teLeMeDisin

Telemedisin er etablert som ordinær tjeneste for kontakt med oppføl-gende instans. Spesielt i samarbeidet om de hardest rammede er dette et mye brukt hjelpemiddel. Tekno-logien gir oss mulighet til å gjen-nomføre flere veiledningssekvenser. Kolleger ute melder at langt flere kan delta i møter og veiledning når de slipper utgifter og tidsbruk til transport.


Cordelia steinnes, 31 år

jobb: vernepleier sunhF

En god indikator på at rehabilitering er en god investering er at vi gjen-nom de siste årene har hatt forsøk med arbeidstrening for tidligere pasienter. Dette har fungert godt, og i utgangen av 2010 kan vi ønske vel-kommen både en vernepleier og en brukerkonsulent med egen erfaring som pasient ved klinikk HS.

Tilbud og målgrupperKlinikk HS gir rehabilitering på nasjonalt, flerregionalt, regionalt og flerområde nivå. Tilbud gis som primærrehabilitering, vur-deringer, intensiv trening, kontroll og livslang oppfølging. Det vanligste er individuelle opphold, men vi har også gruppebaserte tilbud, da pasienter med både fysiske og kognitive utfordringer kan ha nytte av å trene sammen med andre med tilsvarende utfordringer.

Enhet for traumatisk hjerneskade tar imot de mest alvorlig trau-matisk hjerneskadde pasientene, samt pasienter med anoxiskader, subaracnoidal blødning og nedsatt bevissthet. Barn og unge er i ferd med å få egne lokaler i enheten.

Enhet for slagrehabilitering tar imot pasienter med komplekse hjerneslag med fysiske og kognitive utfall. I tillegg tar enheten imot pasienter med Locked-in syndrom og dysfagi.

Enhet for kognitiv rehabilitering tar imot pasienter som i hoved-sak er selvhjulpne i daglig stell, men som trenger hjelp med å styre aktivitet. Årsaken til kognitive utfall må være ervervet hjerne skade, men er ellers ikke diagnosespesifikk.

kLinikk hs

Hva slags skade/sykdom hadde du da du kom til SunHF?Jeg har en traumatisk hjerneskade etter en bilulykke. Jeg hadde mange blødninger, og de kunne derfor ikke se hvilken hjernedel som var mest skadet. Jeg hadde fått en vridning på hjernestammen, og skaden min ble etter hvert klassifisert i størst grad som en frontallappskade. Jeg hadde mange brudd i overkroppen og en punktert lunge, samt en klemt lever. Jeg hadde nettopp våknet etter fem uker i koma, da jeg kom til Sunnaas sykehus. Jeg satt i rullestol, da hele venstre side av kroppen var lammet. Hva slags rehabilitering fikk du?Jeg fikk fysio- og ergotrening, og gikk i samtaler med logoped. Dette var både tilbud jeg fikk på Sunnaas, og som jeg fikk videreført i min hjemkommune etter utskrivning.

Hvor er du i dag?Etter intens rehabilitering i seks år, en treårig høyskoleutdanning med mer, er jeg nyutdannet vernepleier og har nå en stilling som vernepleier på klinikk for hjerneskader.

Fra pasient

til ansatt

0

30

60

90

120

150

2005 2006 2007 2008 2009 20100

100200300400500600700800

2008 2009 2010

antall årsverk hs antall utskrivninger hs

Pasienttilfredshet hsPasienttilfredsheten lå hos voksne på 97% i 2010.


klinikk for nevrorehabi-

litering (nr) er norges

fremste på rehabilitering

av ikke-traumatiske nev-

rologiske lidelser og kom-

plekse smertelidelser. Årlig

behandles nær 1 500 inn-

lagte pasienter i tillegg til

polikliniske konsultasjoner.

Klinikken har et omfattende tilbud til personer med kompleks smerte-problematikk. Det er program både for individuell smerterehabilitering og gruppetilbud. Felles for dette er at man søker å hjelpe pasientene til et godt liv tross smerter. Mange av våre pasienter har opplevd at livet er «satt på vent». På SunHF får pasi-entene hjelp til å finne tilbake til et mer aktivt og meningsfullt liv.

avkLarinG av arbeiDsevne

I vurderingsprogrammet og poli-klinikken «Raskere tilbake» mottar den sykmeldte en grundig analyse av sin egen arbeidsevne. Man ser at skade- eller sykdomsrelaterte

medisinske forhold ofte kompliseres av psykiske og sosiale vansker. Til sammen kan dette ende i en negativ spiral for pasienten. Noen pasienter trenger ny motivasjon for å kunne komme tilbake i arbeid igjen. Andre får nødvendig innsikt i årsaken til at de opplever visse konkrete funk sjonsvansker. Slik innsikt kan munne ut i bedre tilrettelegging av arbeidsforholdene, eller i nye former for sysselsetting.

Klinikkens innsats innen avklaring av arbeidsevne er av stor økonomisk betydning for de enkeltpersoner det dreier seg om. Forskning viser at det har mye å si for fysisk og psykisk helsetilstand, livslengde og livskvali-tet at man er i stand til å leve av egen inntekt og får bruke sine ressurser i en sosial sammenheng.

ForskninG MeD arbeiD soM MÅL

Klinikk NR har de siste årene syste-matisert resultatene innen forskning. Som ledd i en styrking av hele fore-takets akademiske, faglige stilling gjennomføres det flere forsknings-prosjekter i klinikken, knyttet både til master- og doktorgradsarbeid

Klinikk for nevrorehabiliteringhvor rehabilitering med arbeid som mål står sentralt.

behanDLinGsLinjer

Behandlingslinjer har vært sentralt i utviklingsarbeidet for 2010. En av disse (voksne med Ehlers-Danlos syndrom) er blitt til i samarbeid med TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser. I tillegg utarbeides behandlingslinjer for muskeldystro-fier, poliomyelitt og cerebral parese.

0

20

40

60

80

100

120

2005 2006 2007 2008 2009 2010

0

300

600

900

1200

1500

2008 2009 2010

antall årsverk nr

antall utskrivninger nr


kLinikk nr

britt eva sørbakk, 49 år

jobb: Lønnskonsulent på

uloba i Drammen

Tilbud og målgrupperKlinikken har tilbud om rehabilitering og vurdering til perso - ner med komplekse funksjonstap, som følge av medfødte eller ervervede nevrologiske sykdommer/skader. Målgruppen er mennesker som rammes av sjeldne og komplekse nevrologiske sykdommer og komplekse muskel- skjelettlidelser med sammen-satt problematikk av langvarige smertetilstander og psykososiale utfordringer.

Klinikken har vurderings-, rehabiliterings- og polikliniske pro-gram, og gir nasjonalt, regionalt og områdetilbud. Vi er plassert på tre geografiske steder: Askim, Nesodden og Oslo. Klinikken har ansvar for Sunnaas sykehus HF poliklinikk og Raskere til-bake poliklinikk.

Hva slags skade/sykdom har/hadde du da du kom til SunHF?Jeg fikk diagnosen Limb-Girdle i 1993, en progredierende muskel-sykdom. Det begynte med hofte-operasjoner i 1970 og -71, noe som i mange år ble unnskyldningen for ganglaget mitt. Jeg skjønte ikke riktig hva det kunne være, men ble anbefalt av fagfolk å fortsette å trene.

Trening hjalp ikke, snarere ble det verre etter for mye trening. På 90-tallet hadde jeg i tillegg en fysisk tung stilling som tøyforvalter, noe som sikkert også bidro til «rovdrift» på kroppen min. Mot slutten av 90-tallet begynte jeg å bruke elek-trisk rullestol som avlastning. Det er

og har vært veldig viktig for meg å fortsette å bruke funksjonen jeg har gjennom å gå og trene, og få mulig-het til å ta ut bevegelsene mine i vann. Det blir ikke bedre funksjons-messig, men det kan bidra til at jeg forlenger funksjonsnivået jeg har i dag, og det er av stor betydning for meg.

Hva slags rehabilitering fikk du?Målet for oppholdet på Sunnaas sykehus var at jeg skulle kunne fortsette å jobbe i 80 % stilling som lønnskonsulent på Uloba i Dram-men – lenge.

Det er veldig lett å finne sin egen «komfortsone» og bli der. En viktig del at oppholdet har gått på å bli utfordret og å tørre mer. Det er også problemstillinger ved sykdommen min som jeg har hatt behov for å få orden på, for å ha energi nok til å mestre hverdagslivet. Jeg har også fått orden på en del hjelpemiddel-søknader som jeg ikke helt har klart å få til selv.

Hvor er du i dag?Det er hele tiden en fin balanse mel-lom aktivitet og hvile. Å få komme på et opphold på Sunnaas sykehus, der noen ser helheten i min situa-sjon og gir meg hjelp til å rydde og å prioritere i utfordringene mine, er avgjørende for at jeg skal kunne fortsette med det livet jeg har i dag, over tid.

Jeg føler meg tryggere når jeg står. Nå vet jeg at jeg kan. Jeg har også fått en del tips om enklere trening som jeg kan gjøre hjemme. For meg som muskelsyk, er det veldig viktig å drøfte med fagpersoner som har kunnskap om sykdommen min, hva jeg skal bruke energien min på. Om jeg klarer å gjøre noen enkle øvelser hjemme i stedet for å bruke ytterli-gere en dag i uken hos fysioterapeu-ten, så sparer jeg mye energi.

– Målet mitt er å jobbe i 80% stilling som i dag – lenge!

Pasienttilfredshet nrPasienttilfredsheten lå hos voksne på 94,7% i 2010.


1Ambulant adults with spastic cerebral palsy. Studies on mobility, effects of botulinum toxin A, and gait analysis.

i denne teksten vil jeg

fortelle om veien videre

i livet. i 2008 hadde jeg

mange tanker om helsa

mi i forhold til CP-en.

Gjorde jeg tingene riktig?

Trening, behandlingsformer og hva med hofteslitasje? Senskader? Det var mange urolige tanker. Jeg rådførte meg med et styremedlem i CP-foreningen. Hun rådet meg til å få fastlegen til å søke om et individuelt vurderingsopphold på Sunnaas syke-hus. Dette tok jeg opp med fastlegen, og hun søkte meg inn.

inDiviDueLt vurDerinGs-oPPhoLD

Våren 2008 fikk jeg et godt opp -hold på Sunnaas. Jeg fikk god rådgivning og vurdering av min helsetilstand. Jeg gjorde mye riktig og lærte mye om trening og energi-økonomisering i forhold til å bedre ganglaget. Samtidig fikk jeg være med på Botox-prosjektet1 til lege og doktorgradsstipendiat ved sykehuset, Grethe Månum. Det var veldig interessant å se om Botox kunne hjelpe i forhold til spastisitet og ganglag. Under dette oppholdet fikk jeg tilbud om å delta på et gruppe-opphold for voksne med lettere grad av CP, noe jeg takket ja til.

GruPPeoPPhoLD

16 voksne med lettere grad av CP hadde meldt seg på gruppeopphol-det. Første dagen skulte vi vel alle sammen på hverandre og fant ut at det var individuelle forskjeller. Jeg ble overrasket over at det fantes så mange gående med CP! Vi ble fort en sammensveiset gjeng, som moti-verte hverandre til de forskjellige

aktivitetene og forelesningene.Oppholdet var svært lærerikt, og veldig trivelig sosialt. Under en av forelesningene var temaet psykisk helse, et veldig viktig tema, men tøft! Under denne forelesningen var det tungt å holde masken. En annen deltaker som satt ved siden av meg forsto dette, og hvisket til meg: «Jeg skal skrive det ned for deg, jeg ser du sliter».

Jeg ble lettet og holdt masken, men etterpå knakk jeg sammen. Psyko-logen og sosionomen spurte hva det var, og jeg forklarte at temaet var tøft i forhold til angsten jeg strevde med. Jeg fikk da pratet ut om min psykiske helse. Psykologen og sosio-nomen rådet meg til å ta en nevro-psykologisk test. Dette takket jeg ja til, og vi ble enige om at vi skulle ta testen utpå høsten. Så dette opphol-det ble et godt og nyttig opphold!

nevroPsykoLoGisk test/ Psykisk utreDninG

Dette var tester som var tunge og slitsomme, men ga meg mange svar. Jeg fikk kartlagt mine kognitive funksjoner og min psykiske helse. Psykologen og overlegen på Sunnaas rådet meg til å søke om kognitiv hjelp på hjemmefronten. Dette var vanskelig å akseptere for meg, så jeg reiste hjem tung til sinns med mange tanker om livet videre.

oPPFøLGinG PÅ hjeMMeFronten

Sykehuset Telemark fulgte meg opp i forhold til videre behandling med Botox. Overlegen ved det tverrfag-lige teamet på fysikalsk medisinsk rehabilitering (FMR) tok godt i mot meg og det ble gjort gode tverrfag-lige undersøkelser. Jeg fikk beskjed om at de skulle følge meg opp videre

framover, det var en stor lettelse og glede! Etter samtaler om ganglag og fysisk helse, ble vi enige om å begynne med Baklofen i forhold til ganglag og spastitet. Overlegen rådet meg til å ta imot psykologisk hjelp i forhold til angstproblemerne mine. Disse vanskene forstyrret ganglaget i stor grad, men jeg var ikke mottak-lig for psykisk hjelp. Så jeg strevde videre med angst, frustrasjon, depresjon og sinne, til jeg en dag knakk sammen. Da stilte min gode svigermor opp og ringte legevakten. Legen på vakten sendte meg straks på akuttpsykriatisk. Der ble jeg tatt godt i mot, og fikk en god samtale med psykolog. Hun tok affære og fikk bestilt fellessamtale med fast-legen. Vi ble enige om at kognitiv behandling var nødvendig å få i gang så fort som mulig.

koGnitiv behanDLinG

Denne behandlingen bestod av 11 timer der jeg raskt fant ut av hva som hadde skapt angsten, frustrasjo-

En stor takk til Sunnaas som hjalp

meg på veien videre i livet!

Det var god medisin å være til nytte!”

Ruben André Smith


«Den store skremselen for alle i min situasjon er å

havne på sykehjem. ryggmargsskadde som meg, med

familie rundt seg, behøver ikke all verdens hjelp, men

man skal ikke basere seg helt og holdent på de nær-

meste. Det finnes alltid situasjoner der man må klare

seg på egenhånd, og plutselig kan livet ta en vending

slik at man blir alene.»

Knut Gjesdal (67 år), professor og overlege på hjerteavdelingen ved Oslo Universitetssykehus, avdeling Ullevål, tar oss i mot hjemme i Asker utenfor Oslo. Den 7. mai 2002 stupte han over styret på sykkelen på vei til jobb og brakk nakken. Ett år etter skaden var han tilbake i full jobb.

– Rehabilitering og trening har en enorm betydning for hvordan en ryggmargsskadet klarer å takle livet sitt, både fysisk og psykisk, sier Gjesdal som har satset mye på egen-trening.

Hans store drøm er et trenings-senter for ryggmargsskadde sentralt i Østlandsområdet. Et tilgjengelig treningsstudio med fysioterapeut med erfaring og nødvendig utstyr for trening både med og uten assi-stanse, og med mulighet for konsul-tasjon med fagekspertise fra SunHF. Rundt det hele ønsker han seg et miljø der pasientorganisasjoner som Landsforening for ryggmargsskadde (LARS) og Landsforening for tra-fikkskadde i Norge (LTN) bidrar.

I dag er fysioterapi ofte vanskelig tilgjengelig, i hvert fall for den som vil trene mer enn 1–2 ganger i uken. Gjesdal trener hjemme hver morgen fem dager i uken sammen med sin personlige assistent. Han har selv kjøpt og betalt for treningsutstyr.

Fordi han er over 26 år dekker ikke det offentlige noe som helst. Frem til nå har han kunnet trekke dette fra på skatten, men nå truer politikerne med å fjerne denne ordningen.

store Gevinster

En sykehjemsplass i Norge koster rundt 700 000 kroner per år. Om trening kan utsette sykehjemplas-sering bare ett eneste år, spares det offentlige for store summer, påpeker Gjesdal.

– Selv ørsmå funksjonsforbedringer betyr mye for å kunne klare seg selv. Alt blir enklere og hjelpebehovet mindre. For å klare seg selv må man være sterk, for å være sterk må man trene, og for å trene må man ha et system for det.

Det psykiske aspektet er også viktig, understreker Gjesdal. Evnen til å klare seg alene er avhengig av at man ikke er slått ut av depresjon. Derfor vil et sosialt fungerende trenings-miljø være verdifullt for ryggmargs-skadde.

nen og sinnet. Da var det å finne de positive motmomentene til angst-problemantikken. Det klarte jeg godt med god terapi, som bestod av å møte vanskelige situasjoner med kognitive teknikker. Teknikkene fikk jeg fort og godt jobbet inn, og jeg følte at livet smilte til meg! Etter terapien, har det vært fastlegen som har fulgt meg godt opp med faste samtaletimer.

Overlegen med det gode tverrfaglige teamet fulgte meg opp videre i for-hold til ganglag og spastitet. De fant fort ut at kognitiv behandling hadde gitt god effekt, så da fikk jeg de før-ste injeksjonene med Botox. Denne behandlingen har vært til stor hjelp!

arbeiDsLivet oG FraMtiDen

Høsten 2008 var det en lærer-bekjent som lurte på om jeg kunne være hjelpelærer for enkeltelever. Dette takket jeg ja til, og det var spennende å kunne bruke mine kunnskaper i ornitologi. Dette fun-gerte godt. Det var god medisin å være til nytte!

Livet har fortsatt å gå i positiv ret-ning både psykisk og fysisk. Å finne balansen mellom jobb, trening, fysioterapi, terapiridning og hvile har vært det viktigste. Jobben har vært det aller beste i livet mitt. Det å delta i samfunnet, og samtidig hjelpe barn, er en stor glede! Fagfolk som har vært til stor hjelp er fastlegen, fysioterapeuten, Sunnaas sykehus, Sykehuset Telemark, Beitostølen helsesportssenter og ridefysiotera-peuten.

Nå har jeg stor tro på framtiden etter siste besøk på Sunnaas sykehus. Der fikk jeg en meget god kartleg-ging av min restarbeidsevne! Nå vil jeg prøve å øke med en jobbdag til i uken. Så til alle med lettere grad av CP som er selvhjulpne i dagliglivet, bruk tilbudene Sunnaas har!

Hilsen Ruben André Smith

– Den store gevinsten ligger i rehabiliteringen


ForebyGGinG

Etter ni år i en tradisjonell manuell stol, begynner Gjesdal å kjenne det i skuldrene. Dette er en vanlig slitasjeskade for rullestolbrukere. For å spare skuldrene har Gjesdal nå søkt hjelpemiddelsentralen om en lettvekt karbonstol. Han er spent på svaret. Hadde skuldrene allerede vært ødelagt, ville han nok fått stolen automatisk, men da trengs i stedet ofte en elektrisk stol som koster minst like mye og har høyere driftskostnader og mindre funksjo-nalitet.

– Hvem har ansvar for å tenke lang-siktig forebygging hvis ikke Hjelpe-middelsentralen gjør det?

viktiG ForskninG

Rehabiliteringsforskning er også i fokus hos hjertelegen.

– Dette har opptatt meg mye siden jeg skadet meg, og jeg er imponert over hva dere har fått til på Sunnaas, sier han.

– Man skal vite, og ikke bare tro. For meg som hjertedoktor er dette en kjepphest. Innen mitt fag har man forsket på det meste over mange år. Man har kartlagt konsekvenser og satt prislapper på. Rehabiliterings-medisinen har i mye større grad vært tradisjonsstyrt.

Som mange andre, er Gjesdal også opptatt av stamcelleforskningen, og det temaet bringer ham fort tilbake til muligheter for trening – intensiv trening.

– Hvis man skal putte stamceller inn i ryggmargen og det skal skje like mye positivt som kineserne nå hevder går an, så må det være et treningsapparat rundt. I Kina kjøres et opplegg med trening seks timer om dagen, seks dager i uka i seks måneder i forbin-delse med stamcellebehandling. Fra å være et lukket system har kineserne nå åpnet dørene for innsyn i pro-sjektet, og de hevder å ha svært gode resultater. Sonderinger rundt slike forsøk har startet i Norge.

– Hvis det skal bli noe av dette, må det bli et tett samarbeid mellom celle-forskningsmiljøet på Gaustad og rehabilitering i regi av Sunnaas, sier Gjesdal.

vanskeLiG PrissettinG

– Det er vanskelig å sette en eksakt prislapp på hva rehabilitering betyr, men det må være store besparelser. At rehabilitering også gir økt livskva-litet, er vanskelig å måle i kroner, og derfor enda vanskeligere å markeds-føre. Det satses mest i festtalene, sier Gjesdal.

Det er for lengst opplest og vedtatt at vedlikehold av biler og hus er vik-tig i forebyggingsøyemed. Det skulle jo være veldig rart om ikke dette også gjelder helse, sier han.

Knut Gjesdal trener hjemme hver eneste dag. Utsyret må han betale for selv.


Forskningsaktiviteten ved sunhF er i ferd med å gå inn

i en ny fase. sykehuset har siden 2003 hatt en systema-

tisk og strategisk satsing på forskning, etter råd fra en

internasjonal evaluering i regi av norges Forsknings-

råd 2003. satsingen har gitt synlige resultater i form av

mange ferdige PhD kandidater og tettere tilknytning til

ulike universitetsmiljø. ved utgangen av 2010 hadde 16

ansatte ved sunhF PhD-grad.

Rehabiliteringsforskning – en viktig investering

I 2010 hadde sykehuset fem kombi-nerte stillinger SunHF/Universitetet i Oslo, av disse fire ved medisinsk fakultet og en ved Psykologisk institutt. I tillegg ble gjesteprofessor-avtalene forlenget med Karolinska Institutet, Gøteborgs Universitet og Syd-Danske Universitet.

SunHF er det helseforetaket som nest etter Oslo universitetssykehus HF har satset prosentvis mest på forskning de siste årene, 3,6 % av totalbudsjettet i 2010, og en målset-ting om 7 % i 2014. Det er natur-lig å spørre om denne investering i forskning er til nytte. For å illustrere forskningens innhold og eventuelle nytteverdi presenteres kort de fem doktorgrader som utgikk fra SunHF i 2010. Hver av disse representerer relativt omfattende samarbeidspro-sjekter mellom ulike fagmiljø ved SunHF og nasjonale og internasjo-nale samarbeidspartnere, noe som i seg selv sannsynligvis gir faglige ringvirkninger langt utover selve PhD-gradene.

ForskninG

Man forsøker nå å styrke kontakten mellom klinikk og forskning ved å opprette kombinerte stillinger, opp-rette tematiske forskergrupper og ha tettere dialog mellom forskningsavde-lingen og klinikkene gjennom jevnlige møter i fagforum. Denne satsingen har vært mulig gjennom en kombinasjon av intern og ekstern finansiering.


3 Ingeborg Lidal: Survival and long-term out-

comes in persons with traumatic spinal cord injuries: I alt 387 ryggmargsskadde som overlevde minst ett år etter ulykker i 1961–82 ble studert. I 2002 var 37 % av disse døde. Det ble funnet over-dødelighet grunnet komplikasjoner fra urinveier inkludert kreft i urin-veier, lungebetennelse, sykdommer i mage/tarmkanalen og selvmord. Hjerte-/karsykdom, psykiatrisk dia-gnose og rusmisbruk var risikoindi-katorer for tidlig død. Personer med høy alder, mer omfattende grad av lammelser og skade i nakkenivå var mer utsatt for å dø tidlig.

165 ryggmargsskadde deltok i en studie av langtidsfølger. Disse hadde lavere helserelatert livskvalitet enn normalbefolkningen, og tre av fire anga helseplager. Smerter og urin-veisrelaterte plager var vanligst. Rela-tivt mange (65 %) kom i jobb etter ulykken, men bare 35 % var i jobb over lang tid. Gjennomsnittlig alder ved frafall fra arbeidslivet var 43 år. Resultatene kan bli bedre og belyser viktigheten av systematisk langtids-oppfølging.

ForskninG

Doktorgrader fra

sunhF i 2010:

1 Nada Andelic: Moderate-to-severe traumatic

brain injury in Eastern Norway: trends and challenges. Avhandlingen presenterer fore-komst av sykehusinnleggelser for akutt traumatisk hjerneskade (TBI), funksjonsutkomme og helserelatert livskvalitet etter moderat til alvorlig TBI.

Høyest forekomst ble påvist hos barn og eldre. Fallulykker var hoved-skadeårsak i disse to gruppene, mens trafikkulykker dominerte hos voksne. Det ble påvist stor grad av uførhet og dårlig fysisk og psykisk helse ett år etter skaden, også hos pasienter med mindre alvorlig TBI. Denne gruppen fikk ikke tilbud om strukturert rehabilitering etter utskrivning fra akuttsykehus. Fun-nene tyder på at det er nødvendig med effektive forebyggende tiltak rettet mot fall hos barn og eldre og trafikkulykker hos voksne. For å bedre funksjonsutkomme etter TBI, er det nødvendig med tettere pasi-entoppfølging og tidlig og seinfase rehabilitering.

Doktorgrader Professorer 2003–2010 2003–2010

Leger 3 6 1 3

Psykologer 0 2 0 1

Fysioterapeuter 0 4 0 1

Ergoterapeuter 0 2 0 1

Sykepleiere 0 2 0 1

Sosionomer 0 0 0 0

SUM 3 16 1 7

internasjonale publikasjoner/PhD 2000–2010

30

25

20

15

10

5

0

PublikasjonerPhD

2000 20042002 2006 2008 201020032001 2005 2007 2009

2Solrun Sigurdardottir: A prospective study of

Traumatic Brain Injury: Neuropsychological Functioning and Post-Concussion Symptoms at 3 and 12 months after injury: Avhandlingen fokuserer på kogni-tiv funksjon og hvilke faktorer kan forutsi senere funksjon. Totalt 115 deltagere i alderen 16–55 år ble fulgt opp tre og 12 måneder etter skaden. Kognitiv bedring ble funnet på tester for oppmerksomhet, hukommelse, psykomotorisk tempo, resonnering og luktesans. De som fungerte best ett år etter skaden hadde bedre kognitiv funksjon, høyere utdan-ning, kortvarig hukommelsestap, var mindre trettbare og hadde negative funn på MR (Magnetresonansto-mografi) og CT (Computertomo-grafi). Undersøkelsen viste at 24 % utviklet en tilstand med kognitive, emosjonelle og kroppslige sympto-mer (post-concussion syndrome). Forskningen illustrerer betydningen av diagnostikk og utredning av kog-nitive hjerneforstyrrelser, samt vik-tigheten av langsiktig oppfølging av de alvorligst skadede. Rehabilitering må også innrette seg mot å forebygge langvarige symptomer hos pasienter med moderate og lette påviste hjerne-skader.


4 Svend rand- Hendriksen:

Marfan syndrome – A diagnostic challenge. Aspects of a Norwegian cohort study: Marfans syndrom (MFS) er en sjel-den, arvelig bindevevssykdom som er vanskelig å diagnostisere. Utvi-delse av eller sprekk i hovedpulsåren gir kortere levetid. Innsettelse av kunstig hovedpulsåre gir lengre liv. Derfor er tidlig diagnostikk viktig. I en tverrsnittsundersøkelse av voksne med antatt MFS, undersøkte syv ulike spesialister fra fire sykehus 105 voksne for alle organsystemer som ofte endres ved MFS (i løpet av to dagers innleggelse). Studien viste at 87 fylte de diagnostiske kriteriene på 56 ulike måter. Hos 73 av disse fant man mutasjon i genet FBN1. Hos 18 var det ikke grunnlag for å gi MFS-diagnosen. Systematikken ved undersøkelsen benyttes fortsatt ved mistanke om MFS. Dette gir riktig diagnose og riktig oppfølging av den enkelte.

5 Vegard Strøm: Shoulder and neck pain

during office work. The signi-ficance of muscle activity and microcirculation: Arbeidsrelaterte muskelskjelettlidel-ser i nakke og skulder er svært van-lig, også ved lavgrads muskelarbeid som med arbeid ved PC. Hensikten med studien var å identifisere mulige sammenhenger mellom smerte, muskelaktivering og blodgjennom-strømning i skuldermuskulaturen ved kontorarbeid med PC. En gruppe fulltidsarbeidende personer med kroniske nakke/skuldersmerter og en kontrollgruppe med friske, smertefrie personer ble satt til å arbeide med en PC-basert kontorar-

ForskninG

beidsoppgave i 90 min. uten pause og med påfølgende hvile.

Utviklingen i smerte var forskjel-lig i gruppene, med en klart raskere utviklingstakt i smertegruppen, og særlig hos kvinnene. Allerede etter 15 min. var en økning i skulder- og nakkesmerte klart synlig. Det over-raskende var at også de friske delta-kerne rapporterte betydelig smerte, men først etter å ha arbeidet i 30–45 min. Høyest smertenivå ble i begge gruppene oppnådd ved sluttførelse.

Analysene viste en signifikant sam-menheng i begge gruppene mellom smerterapporteringen og blod-sirkulasjonen, men ikke mellom smerterapporteringen og muskelakti-veringsnivået.

Dette arbeidet gir innsikt i smerteme-kanismer, og danner forhåpentligvis grunnlaget for en best mulig behand-ling for personer med smerte. Slike, mer basale forskningsprosjekter er det derfor viktig at SunHF både deltar i og har god kjennskap til.

universitetsstatus i norge 2010

Fysikalsk medisin og rehabilitering

universitetssykehuset i nord norge

3 PhD kandidater

1 amanuensis

haukeland universitetssykehus

1 PhD kandidat

1 professor

oslo universitetssykehus

3 postdoc

10 PhD kandidater

2 professorer

sunnaas sykehus hF

4 postdoc

18 PhD kandidater

5 professorer

2 amanuensis

st. olavs hospital

3 PhD kandidater

1 professor


”

På sunhF jobber mange aktører daglig med samhandling

og koordinering rundt pasientens rehabiliteringsprosess.

Målet er å tilrettelegge for et så selvstendig liv som mulig

for pasienten. Da må noen trekke i trådene for å få de

ulike brikkene på plass.

Det er viktig å få alle brikkene på plass i de ulike systemene for at pasien-tens rehabiliteringsprosess skal henge sammen. Samhandlingen foregår med mange ulike aktører: Helsepersonell kommuner og bydeler, pårørende, fastle-ger, NAV, skoler, arbeidsplasser, private institusjoner, samt internt personell. SunHF samhandler med rundt 230 kommuner i året. Fagpersonene som koordinerer samhandlingen er sentrale ledd for å få alle tiltak til å fungere. Disse personene er SunHFs ambassadører utad:

God samhandling rundt hver pasient

HEIdI HANSEN: Pasientkoordinator og sosionom, klinikk for hjerneskaderFunksjon: Kontakt og koordinering med kommune og bydeler rundt pasienter med hjerneslag og locked-in syndrom.

ArNGuNNA SkIPLE: Teamkoordinator, klinikk for ryggmargsskader og multitraumeFunksjon: Kontakt og koordinering med kommuner og bydeler rundt pasienter med ryggmargsskade, multitraume og brannskader. Koordinering av tverrfaglig behandlings-team.

MåLFrId STENSLET: Inntakskoordinator, klinikk for nevrorehabiliteringFunksjon: Kontakt med kommuner, pårørende og perso-nell rundt inntak av pasienter med sjeldne og komplekse nevrologiske sykdommer og skader.

ToM ALkANGEr: regional koordinerende enhetFunksjon: Regional koordinerende enhet har oversikt over regionens offentlige og private rehabiliteringstilbud og deres innhold, kapasitet og ventetider. Vi svarer på 6000 henvendelser pr år på informasjonstelefonen, og behandler 9000 henvisninger.

GuNNBjørG AuNE: Ambulant rehabiliteringsteam (klinikk for ryggmargsskade og multitraume)Funksjon: Ambulant rehabiliteringsteam svarer på spørs-mål knyttet til å leve med en ryggmargsskade eller til andre av klinikkens målgrupper. Vi gir råd, veiledning, undervis-ning og opplæring til brukere, pårørende og ulike eksterne fagpersoner.

Her kan du møte noen av dem som jobber med samhandling på SunHF:

sunnaas sykehus hF

4 postdoc

18 PhD kandidater

5 professorer

2 amanuensis

st. olavs hospital

3 PhD kandidater

1 professor

SunHF samhandler med rundt 230 kommuner i året.

saMhanDLinGs-nettverket Samhandlingsnettverket er et foretaksovergripende nettverk som jobber med å utvikle og standardisere samarbeidet med kommunene, utvikle ulike samhandlingsarenaer, være erfaringsforum mellom kliniske avdelinger og foreslå samhandlingstiltak overfor ledelsen.

Samhandlingsnettverket har utført en kartlegging av hvordan kommuner opplever samhandlingen med SunHF. Ut fra denne kartleggingen har samhandlingsnettverket utviklet en felles samhand-lingsrutine. Dette har vært et omfattende og spennende kvalitetsarbeid, som alle aktø-rer i prosessen vil kunne ha nytte av. Samhandlingsnett-verket har også faglige innlegg for å øke kompetansen og bevisstgjøring rundt samhand-ling i sykehuset. Nettverket ledes av samhandlingsavde-lingen.


På trs kompetansesenter

for sjeldne diagnoser ser vi

at godt samarbeid mellom

brukerorganisasjonene,

spesialisthelsetjenesten og

det lokale hjelpeapparatet

gir gode resultater.

«Skjørt samarbeid» er eksempel på et prosjekt som involverer fagfolk og brukere i inn- og utland. I 2010 ble konferansen denne konferansen arrangert i samarbeid mellom Norsk forening for osteogenesis imperfecta (NFOI) og TRS. «Skjørt samarbeid» var opprinnelig planlagt som en nasjonal konferanse, men den utvi-klet seg til å bli et internasjonalt arrangement med deltagere fra Norge, Sverige, Danmark, Canada og Nederland. På programmet sto en rekke spennende foredragsholdere. De var hentet fra inn- og utland og ga et oppdatert bilde av dagens kunn-skap, behandlingsmetoder og erfarin-ger med osteogenesis imperfecta (OI).

Leder for NFOI, Ingunn Wester-heim, åpnet konferansen. Hun fortalte at det er store ulikheter i behandlingen og oppfølgingen av personer med OI fra sted til sted i Norge.

– Et mål med denne konferansen må derfor være å finne ut hvordan vi kan forbedre behandlingen og få til en regelmessig oppfølging av perso-ner med OI.

Noen måneder etter konferansen ble den første tverrfaglige OI-klinikken for barn gjennomført på Oslo uni-versitetssykehus. Arbeidet med å komme frem til felles nasjonale anbefalinger for oppfølging av barn med OI er dermed i gang.

– Min oppfatning er at de beste ide-ene kommer når både brukere og fag-personer får muligheten til å utveksle erfaringer og kunnskap i fellesskap. NFOI har hatt hovedrollen når det gjelder organiseringen av prosjektet og vi har også båret den økonomiske risikoen. Lena Lande Wekre har vært en uvurderlig faglig og praktisk støtte-spiller med TRS i ryggen, forteller Westerheim.

– Da vi skulle planlegge programmet kom også ideen om å ha korte inn-ledningsforedrag fra personer med OI eller foreldre til barn med OI. Dette for å sette ting litt i perspektiv og minne forsamlingen om at dette fak-tisk dreier seg om mennesker, og ikke kroppsdeler eller funksjoner. Dette var vellykket og flere kommenterte at

trs

Samarbeid gir resultater

internasjonaL konFeranse

Lena Lande Wekre er lege og doktor-gradsstipendiat ved TRS.

– Doktorgradsprosjektet mitt er del av en større studie om OI. Arbeidet har gitt meg muligheten til å bygge opp et nasjonalt og internasjonalt nettverk omkring diagnosen. Dette kunne vi dra nytte av da vi skulle planlegge det faglige innholdet i konferansen.

Det var lagt mye arbeid i å rekrut-tere de riktige deltagerne til denne konferansen. I alt 100 deltagere kom, deriblant omkring 50 leger i tillegg til mange andre fagfolk. Kon-feransen var lagt opp med sikte på fagfolk, men den var også åpen for andre som var interessert.

Overlege ved TRS Lena Lande Wekre og leder for OI-foreningen Ingunn Westerheim.


dette bidro til å sette konferansen i den riktige «modusen», forteller Westerheim.

viktiG ettersPiLL

I løpet av disse dagene ble det lagt et verdifullt grunnlag for videre samar-beid om oppfølging av personer med OI i Norge. Noen måneder etter konferansen var arbeidet med å utvi-

kle nye retningslinjer for oppfølging av barn med OI godt i gang. Nasjo-nale retningslinjer skal sikre helhetlig og likeverdig oppfølging, uavhengig av hvor man bor i landet.

– Vi setter pris på engasjementet og det gode samarbeidet som er opp-stått i etterkant av konferansen. Når vi jobber sammen på denne måten

Fakta om TRSTRS er et nasjonalt kompetansesenter for syv sjeldne, medfødte diagnosegrupper:

• Arthrogryposis multiplex congenita (AMC)

• Dysmeli

• Ehlers-Danlos syndrom (EDS)

• Kortvoksthet

• Marfans syndrom

• Osteogenesis imperfecta (OI)

• Ryggmargsbrokk (MMC) Senteret bygger opp kompetanse, formidler kunnskap og gir veiledning angående ulike forhold knyttet til alle aldersgrupper innen de syv diagnosegruppene. Diagnosen er grunnlaget for å bli registrert som bruker av senteret.

TRS driver kunnskapsinnhenting, fagutvikling, forskning og informasjonsspredning.

Mer informasjon om TRS og disse diagosene finnes på www.sunnnaas.no/trs

kan vi få samlet kunnskapen som ligger hos de enkelte faggruppene. Mange kan mye, og ofte har vi sett forskjellige ting, sier Lande Wekre.

De første OI-klinikkene for barn er gjennomført på Oslo universitets-sykehus. Til stede på konferansen var blant annet ortoped, genetiker, fysioterapeut og barnelege.

– Når man jobber sammen på tvers av faggruppene kan man gjøre hel-hetlige vurderinger. På den måten kan man unngå at de pårørende selv må formidle informasjon om barnets tilstand fra en spesialist til en annen. Vi ønsker å videreføre denne formen for multispesialistklinikk enten på regionsnivå eller på nasjonalt nivå, sier Lande Wekre. – Den neste opp-gaven kan bli å få til noe tilsvarende for voksne. Her er utfordringene større fordi det er så lite som er gjort hittil. Men i forbindelse med doktorgradsstudien min har jeg alle-rede etablert et samarbeid med flere sentrale fagpersoner slik at vi har et godt utgangspunkt, forteller hun.

Westerheim tror konferansen har vekket engasjement:– Det jeg er mest fornøyd med, er at jeg tror vi klarte å skape en grobunn for videre fagutvikling og samarbeid mellom ulike fagmiljøer. Det ble sagt om ett av fagmiljøene fra Canada at de har «a passion for OI». Det opp-fatter jeg også at Lena Lande Wekre og miljøet på TRS har, og det virket på meg som om vi klarte å vekke et engasjement hos nye fagpersoner. Det håper jeg vi vil nyte godt av i fremtiden, avslutter hun.

TRS kompetansesenter utgir egen årsrapport. Denne er tilgjengelig på deres hjemmeside; www.sunnaas.no/trs

trs

antall brukere som har benyttet tjenester fra trs 2008–2010

0

50

100

150

200

250

AMC Dysmeli KortvokshetEDS Marfans syndrom OI Ryggmargsbrokk

200820092010


Brukerutvalget – opptatt av pasientsikkerhet og kvalitet i behandlingenbrukerutvalget ved sunhF har i 2010 vært engasjert

i ulike saker på ulike arenaer. De er opptatt av at faget

rehabilitering og spesialisert rehabilitering får gode

utviklingsmuligheter fremover, og at forskningen

innen rehabiliteringsfaget får en høyest mulig prioritet

innen helse sør-øst. utvalget er ikke minst opptatt av

pasient sikkerhet og faglig kvalitet i pasienttilbudene,

og sitter i ulike råd og utvalg som angår tilbudene.

I februar arrangerte brukerutvalget et dialogmøte med Samarbeids-forumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) og Funk-sjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) for å diskutere fremtidig rehabilitering i Helse Sør-Øst, og utvalget har vist stort engasjement i forbindelse med høringsrunden vedrørende Regional strategi rehabi-litering.De har en representant i Samhand-lingsnettverket, og også i saker ved-rørende bygget på Nesodden.

Andre saker brukerutvalget har vært engasjert i er• igangsetting av et elektronisk

verktøy for pasienttilfredshets-undersøkelsen

• skreddersydde kommunikasjons-løsninger for pasienter

• nye nettsider www.sunnaas.no • brukermedvirkning – medlemmene

har deltatt på ulike kurs og semi-narer for å tilegne seg ny kunnskap på området

• ta initiativ til saker som har betyd-ning for pasienter og pårørende, og sørge for at brukersynspunktet får en sentral plass i utformingen av pasienttilbudet ved sykehuset

• bidra til å utforme og kvalitetssikre tjenestetilbudet til pasientene

MeDLeMMer

Medlemmene er foreslått av de bru-kerorganisasjonene de representerer.Selv om medlemmene til brukerut-valget er rekruttert via sin interesse-organisasjon, er det viktig at samtlige medlemmer skal ivareta alle pasienter.

Medlemmer pr. januar 2011 er som følger:• Norsk Forening for Brannskadde:

Rune Kløvtveit, leder• MS-forbundet: Dordi Smiseth

Strand, nestleder• Landsforeningen for Ryggmarg-

skadde: Thomas Eide• Cerebral Parese Foreningen:

Anita Sjøstrøm• Landsforeningen for Slagrammede:

Audun-Kr. Nygaard• Foreningen for Muskelsyke:

Bjørn Moen• SunHF: Jan T. Engen

Varamedlemmer:• Landsforeningen for Polioskadde:

Karstein Kristensen

Sekretariat: • SunHF: Ann-Sissel Pettersen

Brukerutvalget deltar jevnlig på allmøter med pasientene på ulike avdelinger. Under rehabiliteringsuka høsten 2010 hadde utvalget sammen med foretakets Lærings- og mest-ringssenter og aktivitetsenheten AKIM ansvar for «brukernes dag», og var også involvert i diverse andre arrangement i løpet av denne uka.

Brukerutvalget er oppnevnt av styret for SunHF for to år av gangen.Utvalget har hatt ni møter i 2010, og har deltatt aktivt i referanse-/sty-ringsgrupper, råd og utvalg ved fore-taket og en representant fra utvalget møter på foretakets styremøter.

viktiGe oPPGaver

Brukerutvalget ved SunHF skal • være et rådgivende organ for ledel-

sen ved sykehuset, og bidra til at pasienter og pårørendes rettigheter og interesser blir ivaretatt

• involveres i saker av strategisk karakter på et tidlig tidspunkt Utvalgets synspunkter skal komme frem når sakene behandles i styret for SunHF


som medlem av bruker utvalget ved sunhF, har thomas

eide valgt en av sine viktigste kjepphester: Mer opp-

læring rundt trening og bevisstgjøring av viktigheten av

å trene også etter utskrivelse.

til å trene, er det ikke like lett å vite hvordan det fungerer, sier Eide.

Eide ble skadd i en skiulykke for seks år siden, og kom til SunHF som pri-mærpasient i begynnelsen av 2005.

– Da jeg lå i bakken, visste jeg hva som hadde skjedd. Men allerede der og da var jeg bombesikker på at jeg ville gå igjen. Jeg bestemte meg for bare å se fremover – bare se mulig-heter, ingen begrensninger.

Da Eide ble utskrevet fra SunHF første gang, kunne han stå i stol eller henge i sele og bruke høyre arm. Etter seks år med beinhard jobbing, går han med krykker og han kan stå uten hjelpemidler i 15 minutter. Han dri-ver terapiridning og kjører firhjuling.

– Legene sier at det er en uvanlig kombinasjon for en med mine skade, C4, C5 inkomplett, sier Thomas.

Det Thomas håper for andre i hans situasjon er den samme mulighet for trening. Det betyr en langt større til-

rettelegging og oppfølging enn i dag – fra Sunnaas – men ikke minst fra hjemstedkommune og fastlege. – Utenfor er det ingen som er interes-sert, ingen som har spurt hvordan det går og om jeg har noen funksjonsfor-bedring. Jeg er psykisk sterk og har valgt å gå egne veier, men hvis du ikke har den muligheten, er det vanskelig.

Thomas var heldig. Fordi han drev med mange typer ekstremsport, var han godt forsikret. Han har derfor ikke vært nødt til å jobbe etter ska-den, men har brukt all tid på trening.– Det oppfordrer jeg alle som har en mulighet om å gjøre, sier han.

Det er ikke nødvendigvis gjennom et aktivt yrkesliv mennesker med nedsatt funksjonsevne kan spare samfunnet for store beløp.

– Uten trening ville jeg sittet slavisk i en rullestol. Jeg ville ikke kunnet kjøre automatbil. Jeg ville trolig hatt mange følgeskader som blant annet trykksår. Målet nå er å redusere behovet for personlige assistenter.

– Jeg ville rett og slett vært en langt større kostnad for samfunnet enn det jeg er i dag.

– Uten trening ville jeg ha blitt sittende i stolen

– Fysisk trening er hjørnesteinen i all rehabilitering etter ryggmargsskade. Erfaring tilsier at personer som tre-ner iherdig over lang tid, oppnår et svært høyt funksjonsnivå og unngår komplikasjoner. Det er imidlertid lite forskning som viser hva man kan forvente av fremgang og hvilken måte som er best å trene på, derfor er det behov for individuelt tilpas-sede opplegg der også motivasjon og

– Det er ikke å gi falske forhåpnin-ger hvis man sier at man antagelig får bedre funksjonalitet ved å trene. For meg var det lett å fortsette treningen fordi jeg trente mye før skaden. Men for en som ikke er vant

overskudd inngår som viktige fakto-rer, sier klinikkoverlege ved klinikk for ryggmargsskader og multitrau-mer, Thomas Glott.

Mange opplever at de er motiverte for mer trening en periode etter utskrivelse fra SunHF, men det er vanskelig å få til et godt opplegg i hjemmesituasjonen. Tilgang, kom-petanse og refusjonsordninger for

Fysisk trening er «hjørnesteinen» i all rehabiliteringlokale fysioterapeuter medfører ofte at det ikke blir mulig å få til et effek-tivt opplegg i hjemmesituasjonen. Ifølge Glott, kan samhandlingsrefor-men medføre en uheldig utvikling ved at ivaretakelse forventes lokalt – der det verken finnes kompetanse, utstyr eller refusjonsordninger tilpas-set intensiv trening.


telenor open Mind er et til-

bud til funksjonshindrede

som ønsker seg en jobb.

Leder for tiltaket er tommy

rovelstad. For 16 år siden

var han pasient på sunhF

etter en ryggmargsskade.

– Jeg var i ferd med å avslutte vide-regående skole da jeg uten forvarsel fikk en prolaps som førte til lam-melse i bena. En mislykket opera-sjon gjorde at jeg fikk en inkomplett ryggmargsskade med varige lam-melser. Jeg kan gå noe, men må også bruke rullestol. Min plan var å bli barne- ungdomsarbeider. Det så jeg som en umulighet etter at jeg var blitt funksjonshindret. Selvfølgelig var det feil. Hindringene eksisterte først og fremst i mitt eget hode. Det er slike holdninger vi vil endre hos dem som blir tatt inn i Open Mind-programmet.

eGne ForDoMMer soM største hinDer

Open Mind har eksistert siden 1994. Telenor overtok ansvaret i 1996. Gjennom årene har mange tidligere Sunnaas-pasienter kommet ut i arbeid via programmet. Hele

tiden har det vært ledet av personer som selv har funksjonshindringer.

– Vi ser på det å ha en funksjons-hindring som en kompetanse i seg selv. Det gjelder ikke bare for oss som jobber i Open Mind. En viktig oppgave for oss er å få våre deltakere til å innse det og bruke det positivt i sin jobb, sier Tommy.

Tommy var til rehabilitering på SunHF i over fem måneder. I mai 1996 ble han skrevet ut:

– I tiden etterpå fikk jeg mange råd om hva jeg burde gjøre. Hadde noen sagt tydeligere til meg at jeg var den samme, selv om ikke bena var som tidligere, kunne jeg kommet på riktig spor raskere. Mine interesser, sterke og svake sider var de samme. Skaden hadde ikke endret det. Man ser ikke nødvendigvis det selv. Mine egne fordommer var det største hin-deret. Det er lett å bli for opptatt av det som ikke fungerer.

De FLeste kan koMMe ut i en jobb

Open Mind-programmet går over to år. De første tre månedene er en kartleggingsperiode med kurs og selvstudium, med fokus på arbeidsli-vets forventninger. Etter de første tre månedene blir deltakerne vurdert.

De som fortsetter, får en arbeidstre-ningsplass hos Telenor eller en av selskapets samarbeidspartnere.

– At programmet går over to år, gir deltakerne tid til å tilpasse seg og opparbeide trygghet. De fleste tren-ger tid. Det er viktig at rettigheter sikres av lovverk, regler og krav til bedriftene. Vi er opptatt av kravene som en funksjonshemmet må stille til seg selv for å ha muligheter på arbeidsmarkedet. Med den rette innstillingen mener jeg de fleste kan komme ut i en jobb, sier Tommy.

Til enhver tid er det rundt 30 delta-kere inne i Open Mind-programmet. Av de som gjennomfører program-met, er det ca 75 % som kommer i jobb.

– For å ha muligheter i dagens arbeidsmarked må mange lære å se på seg selv på en annen måte. Et gjennomgående prinsipp er ikke å fokusere på funksjonshindringer, men på muligheter. Vi vil almin-neliggjøre det å være funksjonshin-dret. Deltakerne må lære å se på seg selv som en ressurs. En del av vårt opplegg kaller vi «Unik som du er», avslutter Tommy.

Du kan lese mer om programmet på www.telenor.no/openmind

– Vi må se på oss selv som en ressurs


Teamet rundt pasienten i rehabilitering

birgit Lovise skarstein (22)

fikk en ryggmargsskade i 2009 etter

en feilsatt epiduralbedøvelse. Hun

tilbrakte fem måneder på SunHF.

I dag bor hun i Oslo og studerer stats-

vitenskap ved universitetet i Oslo.

Hun er også en av deltakerne

i neste ekspedisjon med Lars Monsen,

«Ingen grenser», som kommer

på tv til høsten.

rehabiliteringstilbudet ved sunhF er basert på

tverrfaglighet. Dette innebærer at et stort spekter

av fagpersoner jobber sammen med pasienten.

teamet blir satt sammen ut fra pasientens behov.

LeGen

Overlegen er faglig ansvarlig i alle behandlingsteam. De fleste overlegene er spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering. I tillegg har sykehuset fire overleger spe-sialisert i nevrologi, to i allmennmedisin, en i indremedi-sin, en i anestesiologi og en i arbeidsmedisin.

«Jeg ønsket mest mulig informasjon etter skaden min. Det fikk jeg. De var ærlige, tok meg på alvor og klarte å sette seg inn i problemstillingene. De hadde alltid åpen dør, og jeg følte at de så meg.»

sykePLeieren/hjeLPePLeieren

Rehabiliteringssykepleie/-hjelpepleie er basert på en omsorgsfilosofi, og ikke bare et sett av behandlings-metoder.

«Sykepleier/hjelpepleier hadde en evne til å være med på oppturer og nedturer uten å bli for mye følelsesmessig involvert. De hadde en profesjonell distanse med evne til å glede seg med meg. Som pasient føler du at du ikke bare er en vare på samlebånd!»

FysioteraPeuten

Fysioterapeuten tar utgangspunkt i pasientens mulig-heter for å bevege seg. Fysioterapeuten behandler og gir råd. Målet er at pasienten skal kunne bedre sin fysiske kapasitet til mest mulig selvstendig, for å kunne være aktiv og delta på ulike arenaer i livet.

«Fysioterapeuten er en nødvendig del av rehabiliteringen. De ga meg gode råd og veiledning. En god fysioterapeut er en som presser deg litt slik at du utnytter kapasiteten du har.»

erGoteraPeuten

Ergoterapien tar utgangspunkt i aktivitetene pasienten har behov for å utføre i hverdagen. Ergoterapeuten gir råd om trening og tekniske hjelpemidler, med det mål å oppnå aktiv deltakelse i hjem, arbeid, skole og fritid.

«Ergoterapeuten er gode å ha i jungelen av hjelpemidler. Jeg fikk god hjelp med rullestoltilpasning. De har erfaring og kan trekke i noen tråder der det trengs. På aktiviteket,

som er et fritidstilbud på SunHF, får man pusle med forskjellige ting som maling og keramikk. Et godt sted å komme til, der de utvikler den friske delen av deg.»

PsykoLoGen

SunHF har i dag et av landets største nevropsykologiske fagmiljøer. Nevropsykologi dreier seg om forholdet mel-lom hjerne og atferd og vekten ligger på undersøkelser, rådgivning og behandling. Hvordan man skal mestre store livsendringer eller varige skader og sykdommer er pro-blemstillinger som står sentralt i all rehabilitering.

«Vi reagerer alle forskjellig. Likevel er det viktig å få muligheten til å møte noen som er erfaren, og som har fokus på den psykiske delen etter en skade/sykdom. Det er også viktig å bli forberedt på at det kan komme en knekk etter en slik omveltning i livet.»

”Brukerkonsulenten var et levende bevis på at det går an å ha et godt liv etter skaden.


sosionoMen

Sykdom og skade kan få sosiale og psykososiale konse-kvenser for pasient og pårørende. Det er sosionomens oppgave å sikre en forståelse av den totale livssituasjo-nen og bistå i å skape en positiv utvikling. Sosionomen gir råd og veiledning om rettigheter og velferdsordnin-ger knyttet til arbeid, hjem og helse; og bistår i kontakt med øvrige hjelpeapparat ved behov. Støttesamtaler, nettverks- og familiearbeid er sentralt i sosionomens arbeid rundt endringer som skjer i familie- og hver-dagslivet etter sykdom og skade.

«Sosionomen har oversikt over systemet, og skaper en førstekontakt. De hjelper med å skilte ut veien og viser mulighetene.»

iDrettsPeDaGoGen

Idrettspedagogen motiverer og trener med enkeltpa-sienter, og bidrar til et godt og variert treningstilbud for inneliggende pasienter. Idrettspedagogen deltar også i kartlegging av trenbarhet og vurdering av videre treningstilbud for pasienten, og kartlegger interesser og funksjonsnivå hos pasienter i samarbeid med fysiotera-peuten.

«Som ryggmargsskadd er det spesielt viktig å komme i gang med trening. Idrett skal ikke være plikt. Idrettspe-dagogen møter deg på en frisk måte og tilbyr morsomme sportsaktiviteter utover ’plikttreningen’ som man må gjøre mht skaden. Jobben de gjør for å tilrettelegge for idrett hjemme er veldig viktig. De vet det er mulig, og kan vise til gode eksempler.»

brukerkonsuLenten

Brukerkonsulentene har selv en skade/sykdom, og deler av sin erfaring med pasientene. Brukerkonsulen-ten deltar aktivt i hele rehabiliteringen, og er med og demonstrerer konkrete teknikker/metoder i forskjellige behandlingssituasjoner, samt veileder ansatte og pasien-ter/pårørende slik at rehabiliteringen blir hensiktmes-sig. Brukerkonsulenten er til stede på avdelingen, og tilgjengelig for pasientene.

«Brukerkonsulenten var vesentlig for meg. Jeg var redd at livet, som jeg kjente det, var slutt. Takk og farvel til effek-tivitet og aktivitet! Brukerkonsulenten var et levende bevis på at det går an å ha et godt liv etter skaden. Jeg lærte mye praktisk, som man må være i situasjonen for å forstå og føle. Rett og slett ’overlevelsestips’ fra en som har levd med skaden en stund, som har følt det selv på kroppen.» I tillegg til faggruppene Birgit møtte, har SunHF også tilbud om Spesialpedagog/logoped:spesialpedagoger deltar i alle tverrfaglige team ved SunHF. De bidrar med spesialkompetanse innen språk og kommunikasjon, synsvansker, svelgevansker (dys-fagi), tilpasning av datahjelpemidler og rådgivning om utdanning og yrke. Pedagogene har også en sentral plass i teamet når pasienten er barn/ungdom under utdanning.

”Det er spesielt viktig å komme i gang med trening.


– God fysisk form gir overskudd. Det gjør at du tåler mer motgang,

det bedrer immunforsvaret og minsker sjansene for livsstilsykdommer.

Wenche Frosthammer Wilhelmsen (40) vet hva hun snakker om. Som idrettspedagog ved SunHF siden 2005, og bakgrunn fra Norges idrettshøyskole som lektor i idrett og spesialpedagog i kroppsøving har hun både kunnskap og erfaring. Sammen med idrettspedagog Ragn-hild Strømmen Strand (26) jobber hun for at pasienter kan utøve en idrett og holde seg i fysisk god form også etter utskrivelse.

– Vi på SunHF rehabiliterer hele mennesket, ikke bare skadestedet. Mennesket er sammensatt, det psy-kiske henger tett sammen med det fysiske. Begge deler må rehabiliteres for et fullverdig liv etter sykdom/skade. Derfor jobber vi tverrfaglig i team, og ser hele pasienten. Som idrettspedagog, ser jeg på hvilke behov og muligheter pasientene har for å fortsette et aktivt liv hjemme, forteller Ragnhild.

Ragnhild er bachelor i idrett, fysisk aktivitet og helse, i tillegg til admi-nistrasjon/ledelse og pedagogikk. Hun har jobbet på SunHF siden oktober 2010. Idretts pedagogene er en viktig del av teamet rundt pasienten:

Rehabiliterer hele mennesket

Idrettspedagogoene Wenche og Ragnhild (sittende på sykkelen) hjelper pasientene å teste ut ulike aktiviteter. – Det er viktig å finne noe de synes er gøy, som de også kan fortsette med hjemme, sier de to jentene.

”Vi jobber for å gi pasientene kunnskap om det å trene ut fra egne forutsetninger og målsettinger.


– Pasienten skal styre sin egen reha-bilitering. Vår jobb er å hjelpe pasi-enten å finne noe vedkommende har lyst til å drive med. Vi viser hvilke tilbud som finnes, hvilke hjelpemid-ler som kan brukes, så er det opp til pasienten å velge, forteller Ragnhild.

Livet etter sunnaas sykehus

En viktig del av jobben som idretts-pedagog er å bevisstgjøre pasienten på at vedkommende skal hjem igjen, og fortsatt leve et aktivt liv. – Som mor eller far har du lyst til å følge opp barna på fotballbanen, på skøyteisen eller i skibakken. En tenåring skal fortsatt kunne komme tilbake, være kompis og henge med vennene. Kanskje er det å kunne klare å gå tur med ektefellen, bare de to, noe som bidrar til å øke livs-kvaliteten. Mange skal også tilbake i jobb. Vi hjelper dem å teste ut ulike aktiviteter i trygge omgivelser, så det blir lettere å fortsette et aktivt liv hjemme, forteller de begge.

kartLeGGer behovet

Idrettspedagogene kommer inn på et tidlig stadium i rehabiliteringen, og kartlegger hvilke muligheter for akti-vitet pasienten har på hjemstedet, hva vedkommende har drevet med

før skaden/sykdommen og hva pasi-enten kan tenke seg å drive med.

– Alle er ikke mottakelige for å ta stilling til hjelpemidler og nye aktivi-teter tidlig i rehabiliteringen. Vi job-ber for å gi pasientene kunnskap om det å trene ut fra egne forutsetninger og målsettinger. Det er en viktig betingelse for å kunne fortsette tre-ningen på egenhånd hjemme. Vi har f.eks. kontakt med hjemkommunen, finner ut hvilke idrettstilbud som finnes og skaffer en kontaktperson i et idrettslag dersom pasienten ønsker det. På den måten blir terskelen lavere for å fortsette et aktivt liv hjemme, sier Wenche.

aktivitet oG MestrinG øker seLvFøLeLsen

Aktivitetstilbudene på SunHF er mange og varierte:

– Vi har treningstilbud både indi-viduelt og i grupper. Alt fra styrke- og kondisjonstrening til trening i kajakk, svømmeopplæring og styrke- og balansetrening i basseng. Aktiviteter som sykling, løping, stav-gang, langrenn, pigging, aerobics, svømming og diverse ballspillaktivi-teter står på programmet gjennom året. Trening i grupper motiverer mange til å yte litt ekstra, men alle er

ikke klare for å trene sammen med noen. Derfor er det viktig å ha tid til den enkelte pasienten også, forteller Wenche.

– Dette er aktiviteter som også pårørende kan delta på. Vi ser at dette skaper ekstra trygghet både hos pasient og hos pårørende.

SunHF arrangerer også aktivitets-opphold for tidligere pasienter. Disse gruppeoppholdene varer fra en til fire uker, og varierer i tema. Ski kurset i Hurdal er spesielt populært. Dette er et tilbud til inneliggende og tidligere pasienter med ryggmargsskader. I en hel uke får de testet ut tilrettelagt ski-utstyr på Hurdal skisenter, med egen instruktør som selv sitter i rullestol.

– For inneliggende pasienter er dette første turen borte fra hjem og syke-hus. Det er en kjempegod erfaring før man skal «ut i verden» på egenhånd. De bor i hytter, de lærer å klare seg selv sammen med andre i samme situasjon. Vi har også brukt å invitere med en pårørende som ledsager til pasienten, som også får opplæring hvis pasienten trenger en ledsager i bakken. På den måten blir det lettere å ta en tur i bakken når man kommer hjem, forteller Wenche.

– Det hele handler om å hjelpe og motivere pasientene til å finne en aktivitet eller treningsform som er lystbetont og som gir en noe tilbake. Dette bedrer selvfølelsen, og da øker også livskvaliteten, avslutter Ragnhild.

”Pasienten skal styre sin egen rehabilitering. Vår jobb er å hjelpe pasienten å finne noe ved-kommende har lyst til å drive med.

NesoddenBjørnemyrveien 111450 NesoddtangenTlf 66 96 90 00Faks 66 91 25 76

osloPilestredet Park 70176 OsloTlf 66 96 96 62Faks 66 96 96 70

AskimEventyrveien 21807 AskimTlf 69 81 80 00Faks 69 81 80 01

Gra

fisk

prod

uksj

on: E

ggen

Gra

fisk

- Try

kk: W

ittus

en &

Jens

en.

Årsmagasin 2010

Documents