uio 4. april 2014 torbjørn eika
DESCRIPTION
UiO 4. april 2014 Torbjørn Eika. Økonomiske analyser: http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/oa/ Pressemeldinger konjunkturrapporter: http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer?de=Konjunkturer&innholdstype=artikkel&se=Konjunkturtendensene. Hva jeg har tenkt å gjøre. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
1
UiO 4. april 2014 Torbjørn Eika
Økonomiske analyser:http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/oa/
Pressemeldinger konjunkturrapporter:http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer?de=Konjunkturer&innholdstype=artikkel&se=Konjunkturtendensene
2
Hva jeg har tenkt å gjøre
• Presentere konjunktursituasjonen og utsiktene framover – slik den er beskrevet i Utsynet (Økonomiske analyser 1/2014)
– Lagt fram på pressekonferanse 13. mars
• Trekke inn hvordan vi jobber– SSB – Forskningsavdelingen i SSB – Makroøkonomisk gruppe i forskningsavdelingen
• Men aller først: Hva er ”Utsynet”?
• Og før det igjen: Hva jobber makrogruppa med?
3
Makrogruppe i SSBs forskningsavdeling
• 1 av 5 forskningsgrupper (Økonomer ”dominerer” i 4)– 14-15 økonomer
• Hva gjør vi?– Utvikling, drift og vedlikehold av store makromodeller
KVARTS/MODAG (oppdrag for Finansdep.)
– Konjunkturrapporter m/prognoser (hvert kvartal) og andre makroanalyser
– Ymse eksternt finansierte forsknings- og utredningsoppdrag– Akademisk forskning – direkte eller indirekte knyttet til modellene– Makromodeller/analyser for Malawi, Kashakstan og Sør-Sudan– Navnestatistikken…….
4
Konjunkturanalyse i SSB
• Beskrivelse/analyse av nå-situasjonen– Kontrafaktiske modellberegninger
• 25 år med modellbasert prognoser, normalt 4 ganger i året
• SSB faglig uavhengig – Prognoser og konjunkturvurderinger gjøres uten direktiver fra andre
myndighetsorganer Avgjørende for vår virksomhet å ha troverdighet. Uten troverdighet for
uavhengighet → liten samfunnsøkonomisk nytte av våre analyser
• Finansdepartementet ønsker en uavhengig aktør som oss, selv om de av og til oppfatter oss som brysomme
• Stor vekt på hva modellen ”sier”
5
Økonomisk utsyn over året 2013
Innhold• Perspektiver: Produktivitet som rettesnor for politikken?
• Konjunkturtendensene– Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi– Litt mer utførlig enn i de 3 andre konjunkturrapportene
Første NR-tall for hele året som er gått
• ”Rest-utsynet”- Økonomisk vekst- Befolkning og arbeidsinnsats- Offentlig forvaltning- Husholdningene
Nasjonalinntekt i forhold til andre land – Kilder til forskjeller
Produktivitetsvekst
Inntektsulikhet over livsløpet/inntektsfordeling
Petroleumsrente
6
Økonomisk utsyn: Hvor mange jobber med utsynet og hva gjør de?
• Perspektiver adm.dir + noen i forskning
• Konjunkturtendensene makrogruppa
• Utsynet over 2013 Mange i SSB, men mest forskning
• 30-40 personer skriver og analyserer
• Enda flere er direkte involvert i tallarbeid
• Indirekte: Alle som lager statistikk i SSB
7
Retail sales
Quarterly nationalaccounts
80 products, 60 sectors
ForecastGDP, EmploymentC p ,...
Industrial production
Exports/imports
Consumerprices
Economicpolicy
Intern. ec. development
Oil prices, petro.invest.
HistoryGDP, EmploymentC p ,...Statistical residuals
Structuralstatistics
Final yearlynational accounts
Econometricmodelling
Exogenous assumptions
...
...
Statistics Norway – Accounting and Forecasting
p
Short term indicators
Weigths
Weigths
Quarterly model46 products, 28 sectors
kryssløp
Residuals
8
Svært kort om KVARTS – modellen bak prognosene• 30 år, men under kontinuerlig utvikling (nå sist: dynamikk boligpris-gjeld og innvandring)• Kort- og mellomlangsiktige analyser• Disaggregert makroøkonometrisk modell• Bygger i hovedsak på nasjonalregnskapets beskrivelse av økonomien• 22 næringer, 45 produkter, 3275 likninger• Strukturell modellering • Vare- og priskryssløp • Imperfekt konkurranse
– de fleste produktmarkeder
• Viktige eksogene variabler:– Politikkvariabler
Finanspolitikk (Norsk pengemarkedsrente)
– Verdensmarked Priser, rente, etterspørsel
– Problematiske sektorer Olje, vannkraft, primærnæringer
• Se http://www.ssb.no/emner/09/90/sos111/sos111.pdf for en meget detaljert dokumentasjon av MODAG
eller https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/151641?_ts=142b2afc508 for (bla.) en kort presentasjon av KVARTS
9
• Perspektiver: Produktivitetsvekst som rettesnor?
• Internasjonalt: Lav vekst – konjunkturoppgang fra 2015
• Moderat norsk konjunkturnedgang– Petroleumsinvesteringene nådd toppen– Moderate vekstøkninger i mange
etterspørselskomponenter– To år med økt arbeidsledighet
Økonomisk utsyn over året 2013
og utsiktene framover
Økonomiske analyser 1/2014
10
Euroområdet ute av resesjonen
• Men veksten er lav i euroområdet
• Vekst også i sør
• Markert oppsving i Storbritannia og Sverige
• Fortsatt stagnasjon i Danmark
11
Offentlig gjeldsbelastning slutter å øke• Budsjettunderskuddene
avtar, BNP vokser
• Statsgjeldsrentene faller
• Men fortsatt stram finanspolitikk framover
12
Avmatning i framvoksende økonomier
• Mange framvoksende økonomier preges av sviktende investeringer og svak internasjonal etterspørsel
• Fortsatt høy vekst i Kina– Men lavere enn før
13
Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp
2013– Økt vekst i løpet av året hos flere av
Norges handelspartnere– Europa ute av resesjonen
Konvergerende lønnskostnader Lavere renter på statsobligasjoner i
problemland
• Framover– Moderat, men økende vekst og lav
inflasjon i OECD, særlig i euroområdet– Dempet vekst i BRICS– Lave renter lenge – også i Norge
• Konjunkturoppgang for Norges handelspartnere først i 2015
14
Lav lånerente så langt øyet kan se…
• Styringsrenta har vært på 1,5 prosent i to år…
• … og vil holdes på dette nivået langt ut i 2015
– Påslaget fra styringsrenta til pengemarkedsrenta 0,2 pst.poeng – tilbake til nivået før finanskrise
– Påslaget fra pengemarkedsrenta til lånerenta (rammelån) på 2,4 pst.poeng, vil gradvis reduseres etter hvert som bankene oppfyller kapitalkrav med god margin
• Pengemarkedsrenta opp i 2,8 pst. i slutten av 2017
– Lånerenta fortsatt 4,1 pst. i 2017
15
Reversering av kronesvekkelsen er i gang
• Krona svekket seg mye gjennom 2013:
– Fra 7,30 til 8,40 målt mot euro– Om lag 10 prosent målt ved
importveid kronekurs (I44)
• Svekkelsen kan skyldes:– Svakere utsikter for norsk økonomi– Relativ stor inflasjonsforskjell
• Krona har styrket seg noe siden starten av februar
– Nå 8,27 målt mot euro
• Krona styrker seg ytterligere noe gjennom resten av året og neste år
– Eurokurs i overkant av 8,00 i 2016-2017
16
Svak eksport i 2013 og lavere overskudd i utenriksøkonomien
• Lav vekst i tradisjonell eksport i fjor – Tar seg gradvis opp
– Lavere prisvekst i år og neste år
– Svak kostnadsmessig konkurranse- evne gir tap av markedsandeler
Selv om valutakursen bidrar til bedring
• Nedgangen i olje- og gasseksporten flater ut
– Forventet lavere oljepris vil redusere eksportverdien framover
• Handelsoverskuddet kraftig ned i fjor – Sterkere importvekst og svakere
bytteforhold ventes å gi nedgang gjennom prognoseperioden
17
Litt mer ekspansiv finanspolitikk
• Anslagene for 2014 i tråd med vedtatt politikk
• Antar høy vekst i offentlige investeringer og stabil vekst i konsumet i offentlig forvaltning
– Vekst i offentlig etterspørsel og realstønader godt over trendveksten i økonomien
• Antar årlig skattelette på 6 mrd. kr. i 2015-2017
– ”Teknisk” som lavere personskatter
• SOBU like under 3 prosent av SPU i alle årene framover
18
• Moderat realinntektsvekst i fjor
• … og svakere konsumvekst enn modellen kan forklare
– Skift i konsumfunksjonen etter finanskrisen
Forsiktighetsmotivert sparing Ulik konsumtilbøyelighet mellom grupper Demografiske endringer: Alderspyramide,
innvandring Pensjonsreform: Inntektsfordeling, spareinsentiver Statistisk usikkerhet i tallene for inntekt og konsum
Konsumvekst på 2 prosent i år og rundt 3,5 prosent i 2015-2017
– Klare bidrag til inntektsvekst fra Lønn Stønader Etter hvert større økning i innskuddsrenter enn i
utlånsrenter Lavere inflasjon
– Fall i boligprisene demper konsumveksten i år
• Fortsatt høy sparerate
Konsumveksten tar seg etter hvert noe opp
19
Flat utvikling i boliginvesteringer og i reelle boligpriser framover
• Mindre igangsetting (tregt salg) gir lavere boliginvesteringer i 2014 og 2015
• Gjeninnhenting i 2016 og 2017 og boliginvesteringene passerer 2013-nivået
• På lang sikt avhenger boligprisene av disponibel realinntekt(+), realrenter(-) og tilbudet av boliger(-)
• Boligprisfallet i fjor høst drevet av mer pessimistiske husholdninger. Dette snur
• Fall i boligprisene på knappe 1 prosent i år og 2,5 prosent årlig økning deretter
2020
Kraftig fall i vekstbidrag fra petroleumsinvesteringene
• Etter flere år med meget sterk vekst, ventes det ikke ytterligere økning i petroleumsinvesteringene
• Oljeprisen har holdt seg høy de siste tre årene, men ventes å avta til $95 i 2015
• Petroleumsproduksjonen holder seg godt oppe framover
2121
Effekt av lavere petroleumsinvesteringer
• Hva er effektene av å holde petroleumsinvesteringene uendret fra 2012?
– Antatt ingen produksjonseffekt, uendret finanspolitikk og modellbestemt rente og kronekurs
• Gir klart lavere BNP F-N: 1/3 av veksten i 2013 kan tilskrives økningen i petroleumsinvesteringer
• Konsum og boligpris faller pga lavere disponibel inntekt
Avvik fra referansebane i prosent 2013 2014 2015 2016
BNP F-N -0,7 -0,8 -0,8 -0,8
Hush. konsum -0,3 -0,7 -1,1 -1,2
Investeringer, F-N -0,1 -0,2 -0,2 -0,3
Arbeidsledighet, nivå 0,2 0,2 0,2 0,2
Boligpris -0,2 -0,8 -1,5 -1,9
KPI 0,1 0,1 0,2 0,2
Rente, nivå -0,1 -0,1 -0,2 -0,3
NOK/Euro 0,3 0,6 1,0 1,2
Petroleumsinvesteringer -15,3 -17,3 -16,7 -17,3
2222
Næringsinvesteringer i sakte fart oppover
• Moderat utvikling siden 2010
• Svak utvikling i omsetning og drift av fast eiendom er motsvart av høyere investeringer innen forretningsmessig tjenesteyting
• Nyinvesteringer i kraftforsyning er nå på høyde med nivået i industrien
• Økt internasjonal etterspørsel bidrar til moderat økende vekst framover
• Sammenlignet med tidligere konjunkturoppganger er veksten lav
2323
Aktivitet i 2013: Industri og bygg og anlegg ledet an
• Høy vekst i– Produksjon av metallvarer, elektrisk
utstyr og maskiner– Verftsindustri + reparasjoner– Tjenester i tilknytning til utvinning– Bygg og anlegg
• Markedsrettet (MR) og offentlig tjenesteyting vokser litt under snitt
– Blandet bildet i MR tjenesteyting
• Framover– Gradvis økt vekst i BNP F-N om litt– Utflating i bygg og anlegg – Todelingen reverseres– Bredt basert vekst i tjenesteyting
24
Hvor sikre er vi?
2525
Fortsatt moderat konjunkturnedgang
• Veksten i BNP Fastlands-Norge var under trendvekst i 2013
• Litt mindre svak utvikling om vi korrigerer for kraftproduksjon
• Konjunkturnedgangen fortsetter i 2014 og inn i 2015
• Langvarig lavkonjunktur, men ganske moderat
26
Svak sysselsetting i prognoseperioden
• Jevn utvikling i sysselsettingen gjennom 2013
– Klart svakere enn i 2012
• Lavere vekst i sysselsettingen neste to år, før oppgang gir litt mer fart i arbeidsmarkedet
• Arbeidsstyrken vokser mer….– Økt yrkesdeltakelse for ”eldre”
Utdanningsnivå Helse Pensjonsreform
– Fortsatt høy innvandring, selv om den går noe ned
27
Arbeidsledigheten opp mot 4 prosent
• AKU-ledigheten 3,5 pst. i 2013, opp fra 3,2 pst. i 2012
• Registrert ledighet har økt jevnt gjennom fjoråret, men stabil så langt i år
• Ledige stillinger fortsetter å falle
• Framover blir veksten i arbeidsstyrken noe høyere enn veksten i sysselsetting, og ledigheten øker noe
28
Hvor sikre er vi?
29
Midlertidig høyere konsumprisvekst – litt lavere lønnsvekst
• Kronesvekkelsen øker konsumprisveksten i fjor og i år
– Styrking trekker deretter inflasjonen ned
• Lønnsvekst 3,9 pst. i 2013– Høy prisvekst bidro til lavere reallønn
• Økt ledighet vil trekke lønnsveksten litt ned
• Kronesvekkelsen bedrer lønnsomheten
• Internasjonal konjunkturoppgang trekker opp på litt lengre sikt
• Mer kostnadsbevisst petroleumsnæring trekker lønnsomheten i industrien ned
30
Hvor sikre er vi?
31
Effekter av forsatt ”veldig” svak krone (+3%)
• Høye importpriser – reduserer konsum
• Bedring i konkuranseevne – øker eksporten
• Dyrere produktinnsats øker sysselsettingen
• Svak positiv effekt på BNP
• Økt pris og lønn, men– Lavere reallønn
2014 2015 2016
Eksport ekskl. petro -0,01 0,26 0,52
Import -0,42 -0,43 -0,35
Hush. konsum -0,26 -0,35 -0,32
Hush. Disp. realinnt. -0,43 -0,46 -0,37
Næringsinvesteringer 0,17 0,73 1,26
BNP F-N 0,04 0,12 0,23
Industri 0,54 1,01 1,21
Ledighetsrate, pst.p -0,11 -0,12 -0,15
KPI 0,50 0,79 0,88
Boligpris 0,34 0,88 1,39
Virkninger i prosent fra nivået i referansebanen der ikke annet framgår
32
Hvor godt traff vi 2013?
33
Perspektiver:
Produktivitetsvekst,
men ikke for enhver pris
34
Arbeidsproduktivitet i utvalgte OECD-land
34
Indeks: 1990=1 • Myndighetenes rolle: Stimulere til utvikling og effektiv bruk av ressurser • Høyest mulig samlet verdiskaping og fordeling• Konjunkturstyringen: Høy og stabil sysselsetting• På litt lengre sikt: Økt arbeidsinnsats, investeringer i utdanning og realkapital bidra til økonomisk vekst og økt velstandsnivå•Lang sikt: Produktivitetsvekst, mer ut av en gitt mengde med innsatsfaktorer, den viktigste kilden til vekst• Norge har et høyt inntektsnivå også uten petrorente. Et resultat av at vi har høy produktivitet• Lavere produktivitetsvekst ikke særnorskt
35
Utvikling i produktivitet og pris
35
Indeks: 2000=100
2013 2013
PetroleumsutvinningTelekommunikasjon
36
Disponibel realinntekt for Norge
36
Indeks: 2000=100
37
Arbeidsproduktivitet i privat tjenesteyting
37
Indeks: 1990=100•Endring i næringsstrukturen i retning av næringer med lav produktivitet/-vekst gir lavere produktivitetsvekst i makro•Kan være en følge av velstandsutviklingen•Nedgangen i produktivitetsveksten de senere i deler av privat tjenesteyting•Lav produktivitetsvekst i bygge- og anleggssektoren, med unntak av siste to år•Sterk vekst i befolkning og sysselsetting, høy innvandring•Lav investeringsvekst, særlig etter finanskrisen har vært moderat, beskjeden vekst i kapital per utførte timeverk. •Innvandrere har i stor grad har blitt sysselsatt i næringer med lav produktivitet
38
Reallønn og produktivitet
• Industrien representerer K-sektor
• Lønnsveksten reflektere lønnsomheten i næringen
– Industrien er normgivende for lønnsveksten ellers
• Innebærer at produsentreallønn må følge veksten i produktivitet
• Hva lønnsmottakerne oppnår av kjøpekraft (konsumentreallønn) er irrelevant for bedriftene
• Et gap mellom produsentreallønna og produktivitet medfører svekket lønnsomhet og nedleggelser/manglende fornying
• Vi finner ikke et slikt stort og økende gap i industrien
39
Lønnskostnadsandelen i norsk industri Litt høyere enn snittet siden 1970
• Erfaringen er at lønnskostnadsandelen er rimelig stabil over tid
• Valutakursutviklingen og bedring ute vil bidra til en bevegelse mot trenden
70
75
80
85
90
95