1

UiO 3. mars 2010

Torbjørn Eika, SSBKonjunktursituasjonen

og arbeidet med Utsynet

Nyttige lenker:

Innfallsport til mye konjunkturstoff/statistikk http://www.ssb.no/okind/

Her er Utsynet over året 2009 (Økonomiske analyser 1/2010)http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201001/oa2010-1.pdf

Her ligger pressemelding og tabell med (de siste) makroøkonomiske hovedstørrelser – regnskap og prognoser http://www.ssb.no/kt/

2

Hva jeg har tenkt å gjøre

• Presentere konjunktursituasjonen og utsiktene framover – slik den er beskrevet i Utsynet (Økonomiske analyser 1/2010)

– Lagt fram på pressekonferanse 18. februar

• Trekke inn hvordan vi jobber– SSB – Forskningsavdelingen i SSB – Makroøkonomisk gruppe i forskningsavdelingen

• Men aller først: Hva er ”Utsynet”?

• Og før det igjen: Hva jobber makrogruppa med?

3

Makrogruppe i SSBs forskningsavdeling

• 1 av 7 forskningsgrupper– 13 økonomer

• Hva gjør vi?– Utvikling, drift og vedlikehold av store makromodeller

KVARTS/MODAG (oppdrag for Finansdep.)

– Konjunkturrapporter m/prognoser (hvert kvartal) og andre makroanalyser

– Ymse eksternt finansierte forsknings- og utredningsoppdrag– Akademisk forskning – direkte eller indirekte knyttet til modellene– Navnestatistikken…….

4

Konjunkturanalyse i SSB

• 15-20 år med modellbasert prognoser, 4 ganger i året

• SSB faglig uavhengig

• Prognoser og konjunkturvurderinger gjøres uten direktiver fra andre myndighetsorganer

– Avgjørende for vår virksomhet å ha troverdighet. Uten troverdighet for uavhengighet → liten samfunnsøkonomisk nytte av våre analyser

• Finansdepartementet ønsker en uavhengig aktør som oss, selv om de av og til oppfatter oss som brysomme

• Stor vekt på hva modellen ”sier”

5

Økonomisk utsyn 2009

Innhold• Perspektiver• Konjunkturtendensene

– utsiktene for norsk og internasjonal økonomi

• Utsynet over 2009Helhetlig gjennomgang av norsk økonomi i 2009, med kapitler om blant

annet:- Produksjon og produktivitet- Husholdingenes økonomi- BefolkningsutviklingenTemabokser/spesialavsnitt som tar for seg blant annet:– Virkningen av renteendringene på adferd i husholdninger– Boligprisutviklingen i Norge og internasjonalt– Klimaforhandlinger og klimapolitikk

Først og fremst: Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) for 4. kv. 2009 De første nasjonalregnskapstallene for hele fjoråret

6

• 2009: Negativ vekst i norsk økonomi– Men høy inntektsvekst i

husholdningene

• Verdensøkonomien tar seg forsiktig opp etter kraftigste fall siden krigen

• Langvarig, men moderat lavkonjunktur i Norge

• Lav lønns- og prisvekst

Økonomisk utsyn

over året 2009Økonomiske analyser 1/2010

7

Nye nasjonalregnskapstall 2009:Negativ vekst i norsk økonomi

• 2009: BNP og BNP Fastlands-Norge ned 1,5 prosent

– Fastlandet: Nedgangen startet 3. kvartal 2008 – svak oppgang fra 2. kvartal 2009

– Vareproduksjon klart opp i 3. og 4. kvartal

– Fortsatt fall i privat tjenesteproduksjonen i 4. kvartal

særlig forretningsmessig tjenesteyting og finans

• Liten nedgang i sysselsettingen på årsbasis

– Svak oppgang i 4. kvartal– Svakere utvikling i utførte

timeverk

8

Nye nasjonalregnskapstall 2009:Fall i etterspørselen hjemme og ute snudd til oppgang

• 2009: Samlede investeringer ned med 7,9 prosent

– Fortsatt nedgang i investeringene i fastlandsnæringene og i boliger

– Økte oljeinvesteringer og investeringer i offentlig forvaltning demper nedgangen

• Husholdningens konsum uendret fra 2008

– Nedgangen snudde til oppgang fra 2. kvartal

Vekst på 1,3 prosent i 4.kvartal

– Varekonsumet trekker opp

– 4,8 prosent økning i disponibel realinntekt Redusert netto rentebelastning bidrar

med nær halvparten

– Spareraten 7,5 prosent Høyeste siden 2005

9

Nye nasjonalregnskapstall 2009: Lavere oljepris trakk disponibel realinntekt for Norge ned

• Redusert handelsoverskudd med 140 mrd kroner fra 2008

– Prisfall på petroleumsprodukter

– Sterk nedgang i eksport av tradisjonelle varer inn i 2009

Tok seg opp i 3. kvartal og uendret i 4.

– Større fall i import enn eksport

• Disponibel inntekt for Norge ned med 127 milliarder kroner fra 2008 til 2009

– Korrigert for prisstigning (disponibel realinntekt) var dette en nedgang på 8,9 prosent

– Svekket bytteforhold forklarer det meste

Prisnedgang på råolje og naturgass– Redusert produksjon utenom

petroleumsvirksomheten reduserte realinntekten med 1,7 prosentpoeng

10

Retail sales

Quarterly nationalaccounts

80 products, 60 sectors

ForecastGDP, EmploymentC p ,...

Industrial production

Exports/imports

Consumerprices

Economicpolicy

Intern. ec. development

Oil prices, petro.invest.

HistoryGDP, EmploymentC p ,...Statistical residuals

Structuralstatistics

Final yearlynational accounts

Econometricmodelling

Exogenous assumptions

...

...

Statistics Norway – Accounting and Forecasting

p

Short term indicators

Weigths

Weigths

Quarterly model46 products, 28 sectors

kryssløp

Residuals

11

Svært kort om KVARTS – modellen bak prognosene

• 25 år, men under kontinuerlig utvikling • Kort- og mellomlangsiktige analyser• Disaggregert makroøkonometrisk modell• Bygger i hovedsak på nasjonalregnskapets beskrivelse av økonomien• 30 næringer, 45 produkter, 3000 likninger• Strukturell modellering • Vare- og priskryssløp • Imperfekt konkurranse

– de fleste produktmarkeder

• Viktige eksogene variabler:– Politikkvariabler

Finanspolitikk (Norsk pengemarkedsrente)

– Verdensmarked Priser, rente, etterspørsel

– Problematiske sektorer Olje, vannkraft, primærnæringer

12

Etter kraftigste konjunkturnedgang siden krigen: Verdensøkonomien vokser igjen

• Ekspansiv politikk avgjørende– Asia leder an– Industriproduksjon og handel vokser igjen i OECD– Omslag i boligmarkedet i mange land– Tiltakende vekst i amerikansk økonomi gjennom høsten

• Men bildet er blandet– Kina strammer inn– Europa: BNP-fall i mange land i 4. kvartal– Midlertidige stimulanser: Finanspolitikk og lageroppbygging– Aksjekurser og råvarepriser flatet ut i høst etter en sterk

oppgang og har falt i år

• Aktiviteten tar seg gradvis opp– Konjunkturoppgang i 2012– Langvarig lavkonjunktur, høy arbeidsledighet

• Økte råvarepriser framover– Aluminium og matpriser– Oljeprisen - 94 usd/fat i 2013

• Risikomomenter– Urealiserte tap i bankene– Statsgjeld ute av kontroll?

For rask konsolidering på kort sikt vs gjeldsproblemer på lang sikt– Lav rente kan gi nye bobler

13

Økende rente framover

• Finanskrisen brakte rentene ute og hjemme langt ned

– Norske pengemarkedsrenter bunnet med 1,75 i begynnelsen av august

• Bedrede konjunkturutsikter trekker rentene opp

– Styringsrenta satt opp på de to rentemøtene i 4. kvartal 2009

– NB fortsetter å sette opp: Økte pengemarkedsrenter framover

2,90 prosent i 4. kvartal i år 5,20 prosent i 2013

• Innskudds- og utlånsrenter følger pengemarkedsrenta med tidsforsinkelse. Bunnen nådd nå

14

Impulser mot kronekursen

• 2010 og 2011 – Høy og økende renteforskjell

Pengemarkedsrenta i euro-området først opp mot slutten av 2010

– Høy og økende oljepris

• 2012 og 2013– Renta i Euro-området stiger mer

enn i Norge– Høyere inflasjon i Norge

15

Moderate kronesvingninger framover

• Krona vil styrke seg litt gjennom de to neste årene for deretter å svekkes noe

• Prisen for en euro vil bevege seg rundt 8 kroner

• Importveid kronekurs – 2010: Det meste har alt skjedd– 2012 og 2013 ventes en

svekkelse på 2 prosent over to år

16

Beskjeden eksportvekst framover

• Eksport av tradisjonelle varer nesten oppe av grøfta

• Positive etterspørselsimpulser fra utlandet bidrar til lav og stabil vekst i årene framover

• Tap av kostnadsmessig konkurranseevne gir lavere eksportvekst enn markedsvekst

• Tilbake på toppnivået fra 2008 først i 2012

• Lavere olje- og gasseksport i årene framover

17

Mindre impulser fra finanspolitikken

• Finanspolitikken meget ekspansiv i 2009

• Reduserte impulser i 2010 – men fremdeles høyere vekst i offentlig

etterspørsel enn trendveksten i norsk økonomi (to fregatter)

• Moderat kontraktiv politikk 2011-2013– Lavere vekst i offentlig etterspørsel

enn en i økonomien– Inflasjonsjusterte skatte- og

avgiftssatser

• Tilbake på handlingsregelens 4-prosentbane i 2012?

– Budsjettbalansen bedre enn sitt rykte?

– Et stadig større pensjonsfond utland

18

Høy konsumvekst i 2010 og 2011

• Høy realinntektsvekst i 2009– Vesentlig lavere renteutgifter– Nær halvering av konsumprisveksten– Økte offentlige stønader

• … men nullvekst i konsumet i fjor– Finansiell konsolidering pga. fall i formue og

usikkerhet omkring egen inntekt– Mer enn dobling av spareraten

• Konsumet framover vokser raskere enn realinntektene

– Konsumveksten spesielt høy i år Stigende boligpriser Lave realrenter Gjeninnhenting etter konsumnedgangen

– Økt formue– Lønnsinntektene tar seg etter hvert opp – Høyere renter og etter hvert økende konsumpriser

• Fall i spareraten i 2010-2013– Boligprisvekst og bedrede konjunkturer reduserer

behovet for finansiell konsolidering

19

Boliginvesteringene tar seg opp

• Nær 12 prosent boligprisvekst siste 4 kvartaler

– Gjeninnhenting av prisfallet i andre halvår 2008

– Høy inntektsvekst– Lavere realrenter– Lettere tilgang på lån

• Bedrede konjunkturer framover– Videre vekst i boligprisene, men i mer

moderat tempo– Inntektsvekst og lave realrenter

• Boliginvesteringene drives av boligpriser

– Falt med 35 prosent siste 10 kvartaler– Omslag i igangsettingen av boliger

tilsier at investeringene vil ta seg opp– Nivået i 2013 vil være om lag 9

prosent under toppnivået i 2007

20

Petroleumsinvesteringer på det jevne

• Fall i petroleumsinvesteringene etter 1. kvartal 2009

– Flere avsluttede prosjekter, få nye

• Fortsatt moderat nedgang, før en moderat oppgang i 2012 og 2013

• Negative impulser fra petroleumsinvesteringene kan dempes av utviklingen i petroleumsvirksomhetens kjøp av varer og tjenester til den løpende driften

• Realvekst i oljeprisene

21

Næringslivsinvesteringene når bunnen rundt kommende årsskifte

• Investeringene falt kraftig gjennom 2009

– Industri: -29 pst

• Fastlandsnæringene fortsetter fallet i 2010, men i avtagende tempo

– Kraftig fall i industrien– Kraftig vekst i kraftforsyning

Over 25 pst

• Vekst i investeringene fra begynnelsen av 2011

• Investeringsutviklingen en viktig faktor i konjunkturutviklingen

22

Importen tok mye av støyten i nedgangen

• Norges åpne økonomi bidrar til en automatisk stabilisering av sjokk i etterspørselen

• Når veksten igjen øker, vil importen øke mye, særlig når kjøp av varige konsumgoder og investeringene tar seg opp

• Kronestyrkingen gir fall i importprisene og bidrar til lavere inflasjon en stund framover

23

BNP-fallet historie – moderat vekst framover

• BNP F-N– Vinteren 2008/2009 -2,1 prosent på 2

kvartalet – +0,8 prosent siste 3 kvartaler

• Produksjonsoppgang i offentlig forvaltning ga sterke vekstbidrag

– Bruttoproduktet F-N uten offentlig forvaltning falt med 2,3 prosent i 2009

– Redusert, men positiv vekst framover

• Næringer med størst nedgang sist vinter, utviklet seg best i andre halvår i fjor

– Tjenestenæringene utviklet seg svakt

• Framover– Svak vekst i industrien – Bygg og anlegg tar seg opp i takt med

investeringene i 2011– Bedre produksjonsvekst i

tjenesteyting

24

Ikke ute av lavkonjunkturen før etter 2013

• Mens nedgangskonjunkturen var brå, vil oppgangen være treg

• Konjunkturoppgang tar fart først i slutten av 2012

• Kraftigste internasjonale konjunkturnedgang etter krigen: I Norge mindre dyp enn tidligere på 2000-tallet……

– Kraftigere motkonjunkturpolitikk – Lave renter virker kraftig

Høy andel med flytende rente Stor andel selveiere

– Oljevirksomheten og en stor offentlig sektor virker stabiliserende

25

Sysselsettingen faller i år

• Sysselsettingen falt mindre enn timeverkene i 2009

– Redusert omfang av overtid– Økt sykefravær

• Sysselsettingen vokser svakt fra og med 2011

– Produktivitetsvekst– Ingen skikkelig konjunkturoppgang

• Arbeidsstyrken redusert gjennom 2009

– Lavere yrkesfrekvenser Utdanning Pensjon

– Redusert netto arbeidsinnvandring

• Arbeidsstyrken øker framover

26

Ledigheten øker framover

• AKU-ledige økte med 22 000 personer fra 1. kvartal 2008 til 4. kvartal 2009

– Antall registrerte ledige økte med 35 000 (45 000 inkl. tiltak)

• Ledigheten øker i 2010 og 2011– Noe over 100 000 personer

• Ledigheten ventes å falle i 2013

27

Lav lønns- og prisvekst

• Lønnsveksten fra 6,3 prosent i 2008 til 4,1 prosent i 2009

• Svak lønnsomhet og økt ledighet gir lav lønnsvekst framover

• Høyere lønnsvekst med konjunkturoppgangen i 2012/13

• Lav inflasjon i 2010– Sterk og sterkere krone – Redusert lønnsvekst – Bedret produktivitet – Men økte råvarepriser inkludert energi

Høy elektrisitetspris i år - ned i 2011 Oljepris

• Stigende inflasjon etter 2010– Utflating og etter hvert svakere kronekurs – Økt lønnsvekst– Økte energipriser

28

Usikkerheten i anslagene

BNP 90 pst.

2010: 2,0 pst. +/-1,8 pst.poeng

2011: 2,7 pst. +/-3,1 pst.poeng

Ledighet 80 pst.

2010: 3,5 pst. +/-0,2 pst.poeng

2011: 3,9 pst. +/-0,4 pst.poeng

KPI-vekst 50 pst.

2010 : 1,7 pst. +/- 0,3 pst.poeng

2011 : 2,7 pst. +/- 0,6 pst.poeng

29

Usikkerheten i anslagene basert på hvordan vi har truffet tidligere

-6

-4

-2

0

2

4

6

8

2007 2008 2009 2010

-1

-0,5

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

2007 2008 2009 2010

Sikkerheten for at det foreløpige regnskapstallet vil ligge innenfor de tre intervallene er henholdsvis 50, 80 og 90 prosent.

Vekst BNP Fastlands-Norge

KPI-vekst

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

5

5,5

6

2007 2008 2009 2010

Arbeidsledighet

Hva sa vi i fjor?x

xx

x

xx

X siste anslag for 2010X fasit 2009

30

Anslag for 2009 gitt gjennom 2008 og 2009

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5

6

faktisk 07 faktisk 08 ØA 1/08 ØA 3/08 ØA 4/08 ØA 6/08 ØA 1/09 ØA 3/09 ØA 4/09 ØA 6/09 ØA 1/10

BNP F-N

BNP F-N "Fasit"

Konsum i hush.

Konsum i hush. "fasit"