kosthold - norsk forening for angelman syndrom

© Capio

Kosthold- Norsk Forening for Angelman syndrom

Mona KleivenKlinisk ernæringsfysiolog

Volvat medisinske senter i Bergen

© Capio

Agenda

• Presentasjon

• Kostråd ved Angelman syndrom

• Utfordringer knyttet til mat– Spiseproblemer - spiseutvikling– Refluks– Forstoppelse– For lite mat– Overvekt

• Gode måltidsrutiner

• Behov for vitaminer og mineraler

• Sunn kost for alle!

© Capio

Presentasjon av meg selv

• Klinisk ernæringsfysiolog i 2010

• 50% på Haukeland Universitetssykehus– barn

• 50 % på Volvat medisinske senter– voksne

• Har selv en jente på snart 1,5 år

3

© Capio

Klinisk ernæringsfysiolog

• Spesialist på sammenheng mellom mat og helse• Autorisert helsepersonell• Sykehus, medisinske senter, forskning, mat- og

næringsmiddelindustri, rådgivingsorgan etc.

• Forebyggende og behandlende

• Kostråd til individ og grupper• Undervisning

• Kan være en del av teamet rundt barn, ungdom og voksne med Angelman syndrom – mener jeg

4

© Capio

Kostråd ved Angelman syndrom

• Kostråd: som resten av befolkningen – et sunt og variert kosthold

• Spisevansker - spesielt i første leveår

• Behov for struktur og forutsigbarhet

• Matinntak tilpasset aktivitetsnivå

- frustrasjon og bekymringer hos foreldre og andre omsorgspersoner

- risiko for feilernæring

5

© Capio

Utfordringer knyttet til mat

• Spisevansker– mest uttalt første leveår

• Vansker med amming– mangel på interesse– får ikke nok melk – hypotoni?– feil teknikk - tungen skyves frem under amming

• Suge-, tygge- og svelgevansker– hypotoni– motoriske utvikling er forsinket

• Refluks (GØR)

• For lite mat – utilfredstillende vektøkning

• For mye mat/feil mat– overvekt

6

© Capio

Psykomotorisk utvikling

• Fellesbetegnelse for– motorisk utvikling

• grovmotorikk• finmotorikk

– kognitiv utvikling

• Trinn i psykomotorisk utvikling omtales ofte som milepæler– ”man må lære seg å krype før man kan gå”

7

© Capio8

Psykomotorisk utvikling -innvirkning på ernæring• Spiseferdigheter

– tygge- og svelgemotorikk• væske, mos, biter

– fin og grovmotorikk• drikke fra flaske og kopp/glass,

spiseredskaper

• Skepsis typisk i småbarns- periode

© Capio

Normal spiseutvikling

• «må lære å krype før en kan gå»

Nyfødt: – Søke-, suge-, svelgerefleks. Suger inn mat, stenger

luftveiene og svelger

4-6 mnd: – Økende leppe- og tungekontroll. Kan dra moset mat

av skjeen og føre den bak til svelget.– Griper ting og fører det til munnen– Åpner munnen når skjeen kommer. Snur hodet bort,

dytter maten ut med tungen eller kniper munnen igjen når den er mett.

9

© Capio


6-8 mnd: – Tyggelignende bevegelser med gommene. Kan spise mer

grovmoset mat. – Tar mat med hele hånden.– Ser etter og peker mot mat når det er sultent. Skyver maten bort når

den er mett.

9-12 mnd:– Kan holde små biter av mat mellom tommel og pekefinger. Kan så

smått spise med fingrene selv. Kan drikke av kopp.– Kan bruke stemmen og strekke seg etter maten når den er sulten.

Rister på hodet, prøver å reise seg i stolen når den er mett.

10

© Capio11


• 12-15 mnd– Kontrollerte, stabile kjevebevegelser– Tygger med roterende kjevebevegelser– Kan spise det meste av lett-tygget mat– Kan bruke skje– Drikker fra kopp uten leppelukke

• 1-2 år– De fleste barn trenger en kombinasjon av spising på egen hånd og mating

(store variasjoner)• 3 år

– De fleste har et tilnærmet ferdig utviklet tyggemønster

• 5 år– Tygging av rent kjøtt og rå grønnsaker kan være vanskelig

© Capio12

Selvregulering

© Capio

Suge-, tygge- og svelgevansker

• Over 40 muskler involvert i tygge- og svelgeprosessen– riktig muskel til riktig tid

• Ammeveiledning– lære riktig teknikk– evt. pumpe og gi på flaske– supplere med morsmelkerstatning

• Munnmotorisk trening– logoped

• Sørge for at barnet er velernært– behov for veiledning av KEF?

13

© Capio


• Viktig å vurdere:– har man forutsetning for å spise dette?– har man erfaringen som skal til for å spise dette?

• Rett konsistens en forutsetning for at man skal kunne spise nok mat– mestring gir motivasjon for gjentakelse

• trening og erfaring for å komme videre– ofte behov for lang trening på ett trinn før en kan gå videre til neste– tilpasse maten til barnet – riktig konsistens til riktig tid

• Gi barnet tid til å oppnå motoriske milepæler– ikke presse

• unngå aversjoner mot mat/noen matvarer• bevare matgleden• mestring

• Utforske maten– ta på, smake på, se på, lukte på = gris

• Konsistens tilpasset funksjonsnivå, men smak tilpasset alder– krydder, farge

14

© Capio


Mat som er vanskelig å spise og drikke

• Tyntflytende væsker – vanskelig å kontrollere, lett å aspirere (svelge feil)– vann, saft, juice etc.

• Mat med blandet konsistens– må kunne ”sortere”– barnemat på glass – 8 mnd– betasuppe/lapskaus/yoghurt med hele bær etc.

• Mat som deler seg i to faser– frukt – saft som renner

• Mat som kleber– loff og hveteboller, nystekt fint brød, peanøttsmør, bananer etc

• Mat som krever tygging og faller fra hverandre– stekt kjøttdeig, kjeks, ren ris uten saus, hakket frukt og nøtter, rent kjøtt

15

© Capio


Konsistenstrinn

• Flytende– alt man kan drikke med sugerør

• Glatt, uten klumper– barneyoghurt, suppe , saus, iskrem, dressing

• Finmoset mat/mat som kan moses med tungen– moset mat, grøt, fruktmos, smørepålegg/leverpostei, guacemole, eggerøre, godt moden banan,

sjokoladepudding

• Grovmoset mat

• Sprø mat som løser seg opp i munnen– kjeks, ostepop, french fries

• Farsekonsistens– fiskeboller, pølsebiter, banan, avokado, godt kokte grønnsaker

16

© Capio

Suge- tygge- og svelgevansker

Konsistenstilpasning

• Findel maten med stavmikser, rivjern..

• Lag gjerne større porsjoner og frys ned i porsjonspakker

• Mos hver matvare for seg

• Bruk fortykningsmiddel– Nutilis, Thicken Up, Nestargel– potetmospulver, barnegrøtpulver– maisenna, potetmel (kokes)

17

© Capio

Mer informasjon…

• «Smelter på tunga» - konsistenstilpasset mat for barn– Logoped og klinisk ernæringsfysiolog– http://

nutricia.no/upload_dir/docs/Brosjyrer/Konsistenstilpasset-mat-til-barn.pdf

18

http://nutricia.no/upload_dir/docs/Brosjyrer/Konsistenstilpasset-mat-til-barn.pdf



© Capio

Refluks (GØR)

• Slapp lukkemuskel mellom spiserøret og magesekken medfører at syre lekker opp i spiserøret

• Gulping, raping, brekning, hoste, mistrivsel, dårlig vektøkning

• Atferdsvansker, selvskading etc.

• Kan gi spisevegring– selektiv i kosten (melkedrikkere)– spiseproblemer– utilfredstillende vekst

• Kan gi sårskader i spiserøret

• Utredes og behandles!– kostråd– medisinering?

19

© Capio

Refluks (GØR)

Spedbarn

• Unngå store måltider– lite og ofte

• Fortykningsmiddel i melken– ThickenUp, Nutilis– gir mindre oppkast / gulp - ikke nødvendigvis mindre refluks (målt ved pH)

• Morsmelkerstatning som tykner i magesekken (Enfamil AR)

• «Spisestilling»!– sitte litt oppreist under og etter måltidet

20

© Capio

Refluks (GØR)

Eldre barn, ungdom og voksne

Unngå:– store måltider– fet mat– sukkerrike, konsentrerte drikker

Kan forverre plagene:– fett– løk– tomat– sjokolade– peppermynte– sterkt krydret mat

Ved sårt spiserør:– unngå syrlig mat og drikke– unngå sterkt krydret og røkt mat– hard og skarp mat (knekkebrød,

harde kjeks)

– velg heller mild, myk og fuktig mat (grøt, yoghurt, brødmat)

– melk lindrer– kald mat irriterer mindre enn

varm mat

21

© Capio

Refluks (GØR)

Velg smart!

• Velg proteinrik og mager mat– magert kjøtt, fisk, egg, fjørfe, mager ost

• Spis nok fiber for sunn fordøyelse– unngå forstoppelse → økt trykk på magesekken

• Unngå store måltider de siste 2-3 timene før leggetid

• Sitt oppreist de 2 første timene etter et måltid– enda bedre: vær i aktivitet

• Unngå overvekt– økt trykk på magesekken

22

© Capio

Forstoppelse

Kostråd

• Kan prøves: biola, svisker/sviskesaft, kiwi, linfrø• Forsiktig med: blåbærsaft, modne bananer

• Spis nok fiber for sunn fordøyelse– løselig fiber: frukt, grønnsaker, belgfrukter. ↑ volum, ↑ bakterievekst og muskelaktivitet i magen.– uløselig fiber: grove kornprodukter og grønnsaker. ↑ volum og binder væske.– store havregryn er bra!

• Drikk nok– vann er best!

• voksne: minst 2-2,5 liter pr dag • barn

– 1-3 år: 100 ml pr kg kroppsvekt– 4-10 år: 80 ml pr kg kroppsvekt– 11-18 år: 50 ml pr kg kroppsvekt

23 http://www.freedigitalphotos.net

© Capio

Forstoppelse

• «5 om dagen»– en porsjon er

• ungdom og voksne ca.100 g• barnets håndfull

– minst halvparten grønnsaker

– variasjon i farger

– friske, rå, frosne, hermetiserte, varmebehandlede

– litt nøtter er bra – ca. en neve pr dag

– ikke inkl.: poteter, bønner, linser, frø, krydder og urter

24

www.frukt.no

© Capio

Forstoppelse

Når ikke kostråd er nok

• Volumøkende – Isphagula/Psyllium– Loppefrø, Vi-Siblin, Lunelax

• Laktulose – Laktulose, Duphalac, Levolac

• Movicol – resept fra lege– myker opp hard avføring

• Tarmstimulerende – unntaksvis (vanedannede)– Laxoberal dråper, klyster, stikkpiller og tabletter.

25

© Capio

For lite mat

• «failure to grow» – utilfredsstillende vekst– vekstkurver

• «failure to thrive» - mistrivsel– har barnet det bra?

• Kortvarig – ved sykdom (infeksjoner o.l.)

• spiser seg opp igjen når de blir frisk

• Langvarig – spiseproblemer– høyt energibehov

26

© Capio

For lite mat

Generelle kostråd

• Spise lite og ofte– frokost, lunsj middag, kvelds + små mellommåltid– små overkommelige porsjoner

• Flere retter – gjerne dessert etter middag

• Energiholdig drikke til måltidene– melk, saft, juice, brus, drikkeyoghurt, sjokolademelk...

• Små energirike mellommåltid– 50 g nøtter = 2 brødskiver med pålegg– tørket frukt– 1 Go` Morgen yoghurt = 2 brødskiver med pålegg– Piano desserter

• Kun vann mellom måltidene

• Ønskekost– utenom ved sykdom som eks. omgangssyke – unngå aversjoner

27

© Capio

For lite mat

Skape matlyst

• Kjekke og appetittvekkende omgivelser– lys på bordet, blomster, frisk luft..– fargerik mat

• Spre matglede

• Gode rollemodeller

• Stimulere til matlyst– aktivitet, frisk luft..

• Delta i matlagingen

28

© Capio

For lite mat

Øke næringstettheten

• Velg helfet og fullsukret – unngå lettprodukter– ekte majones og majonessalater, fete kjøttpålegg, fet ost, helmelk, kremfløte, brus

med sukker..

• Tynne brødskiver + dobbel porsjon med pålegg (smør på flesk!)– alltid smør/margarin/pesto/aioli…– egg med majones, ost og skinke, laks og eggerøre, ostesmørbrød med masse ost…

• Berike med ekstra fett og proteiner i maten– ekstra fløte, olje og smør i supper og sauser– 1 ts. kald smakløs olje i yoghurten– egg (ikke koke) eller melkepulver i supper og sauser– smeltet ost

• Lage barnegrøt på helmelk + litt ekstra olje/margarin

29

© Capio

Beriking- eksempler

30

Brødskive:1 skive med vanlig lag lettmargarin og pålegg = 130 kcal1 skive med tykt lag vanlig Soft og dobbelt lag pålegg = 250 kcal

Sprett yoghurt:1 beger = 125 kcal1 beger tilsatt 5 ml kald rapsolje = 170 kcal

Rett i koppen suppe:1 porsjon = 95 kcal1 porsjon med ½ dl fløte i stedet for vann + 5 ml rapsolje = 340 kcal

Risgrøt:1 liten skål (1 ½ dl) laget med lettmelk = 110 kcal1 skål laget med H-melk + tilsatt 1 ss flytende margarin = 225 kcal

© Capio

For lite mat

Når ikke vanlig mat og drikke er nok

• Berikningsprodukter– fullverdige, karbohydrater, proteiner, fett

• Næringsdrikker– pulver eller ferdigblandete– i tillegg til annen mat– drikkes kald!– kan blandes i vanlig mat – oppskriftshefte fra produsenter

• Sondemat

• Få blå resept og søknad til Helfo av lege!

31

© Capio

Mer informasjon…

• «Når barn ikke har matlyst»– Klinisk ernæringsfysiolog– http://www.oslo-universitetssykehus.no/SiteCollectionDocuments/Om%20oss/

Avdelinger/Kvinne-%20og%20barneklinikken/Barneavdeling%20nevrofag/Når%20barn%20ikke%20har%20matlyst.pdf

32

© Capio

Selektiv kosthold /kresenhet

• Barn/voksne som nekter å spise matvarer med spesifikke smaker, utseende eller lukt

• Ingen liker alt!

• Bekymringsfullt dersom man nekter å spise mat fra hele matvaregrupper– kan bli så restriktivt at spesifikke næringsstoffmangler oppstår

33

© Capio

Innføre nye matvarer

• Server ”nye” matvarer med jevne mellomrom

• Mat som ligner akseptert mat går lettere

• Smake på bitte litt første gang

• Gode rollemodeller– se at andre barn og voksne liker maten

• Ikke prøv ny mat ved sykdom/stress

• Barn liker ofte sterke smaker

• Ikke gi opp – det skal gjerne mange eksponeringer til før man aksepterer noe nytt

34

© Capio

Overvekt

• Overvekt– for mye mat– feil mat – mye fett og sukker– for lite aktivitet

• Små barn – begrense for rask vektøkning– «vokse inn i vekten sin»

• Ungdom og voksne– vektreduksjon – maks 2-3 kg pr mnd– vanlig sunn kost – tømme skapene for fristelser– spise seg mett

• Øke aktiviteten dersom mulig

• Rammer og regler – kostplan?

• f• wef

35

© Capio

Overvekt

Kostråd - generelle• 4-5 måltider hver dag

– spise frokost hver dag!

• Sunne mellommåltider– frukt og grønnsaker, mager yoghurt, grovt knekkebrød med pålegg

• Vann som tørstedrikk

• Magre og lite bearbeidete kjøtt- og fiskeprodukter og magre melkeprodukter

• Grovt brød, knekkebrød, kornblanding etc.

• Tynt lag lettmargarin– unødvendig ved smørepålegg

• Maks 2-3 glass mager melk pr dag

• Unngå tomme kcal og unødvendig sukker og fett– Kaker, snacks, brus med sukker, saft, majonessalater, sjokolade- og nøttepålegg, is, sjokolademelk,

drikkeyoghurt, fast- food, nøtter etc…

• Lørdagsgodt = ok36

© Capio

Overvekt

Kostråd - middag

• 1 porsjon middag– tallerkenmodellen

• Magre og lite bearbeidete kjøtt- og fiskeprodukter og magre melkeprodukter

• Koke, baking og grilling er bedre enn steking og frityr!

• Posesauer er ofte magre – les varedeklarasjonen (maks 5 g fett / 100g)

• Vann som drikke 37

© Capio

Overvekt – gode valg

38

FRA TILH-melk, kefir, lettmelk, cultura Ekstra lettmelk, skummet melk, skummet kulturmelk, Biola

bærdrikk med 0,1 % fett

Fet/fullsukret yoghurt Yoghurt med mindre fett/sukker; Yoplait 0,1 %, Tine yoghurt Ja, Tine yoghurt mild og lett, SKYR

Sæterrømme, Lettrømme, Cremè Fraiche, Cremè Fraiche lett, fløte, matfløte

Rømmekolle, kaffefløte, Vikingmelk, yoghurt naturell, lettmelk, Kesam original/mager, ekstralett Cremè Fraiche, ekstralett

rømme, SKYR naturell, matyoghurt. Bruk oljebaserte dressinger (Thousand Island eller olje/eddik) i

stedet for rømme/rømmedressing

Helfete oster (mer enn 20 % fett) Oster med mindre enn 20 % fett;Lettere Norvegia, Lettere Synnøve Finden, Vita hjertegò Gul, lettere Gudbrandsdalsost,

lettere Nøkkelost, lettere smørbare oster som Philadelphia light og oster fra Kavli, Prim, mager prim, Cottage Cheese, pultost,

Gamalost, mager mysost

Kjøttpålegg med mer enn 10 % fett. Salami, fårepølse, fenalår, morrpølse, servelat og

andre pålegg med synlig fett (hvite prikker)

Kjøttpålegg med mindre enn 10 % fett; Skinke, hamburgerrygg, kylling- og kalkunpålegg, spekeskinke uten synlig fett, biffkjøtt (roastbiff), bankekjøtt, salt kjøtt, okserull, pålegg fra "Go' og

mager"

Leverpostei med mer enn 15 % fett Leverpostei med mindre enn 15 % fett; Go' og mager leverpostei, leverpostei fra Delikat/Vita hjertegò (mye, men sunt umettet fett)

Kjøttdeig, familiedeig, medisterdeig Karbonadedeig, kylling/svin kjøttdeig

Kylling (og annet fjørfe) med skinn Kylling (og annet fjørfe) uten skinn

Kjøtt med mer enn 10 % fett. Kjøtt med synlig fett, pølser, medister, farse. Lette pølser,

kylling- og kalkunpølser og andre kjøttprodukter laget på kylling/kalkun, inneholder ofte mer enn 10-15 % fett.

Kjøtt med mindre enn 10 % fett; kjøtt med synlig fett (evt skjære bort synlig fett fra for eksempel koteletter), bogskinke, produkter

med lite fett , eks. "Go' og mager", indrefilet, biff, kalv, viltkjøtt

Smør, Smøregod, Bremykt, Brelett Myke margariner rike på umettet fett; Vita hjertgò, Vita lett, Omega, Soft light og andre med mer enn 70 % umettet fett (mykt

i kjøleskap temperatur)

Harde margariner som Melange, Per, Soft flora stekemargarin

Oljer, flytende margariner, myk margarin med mer enn 70 % umettet fett.

© Capio

Overvekt – gode valg

39

DET UBEVISSTE VALGET DET BEVISSTE VALGET FROKOST 2 mellomgrove brødskiver 2 grove brødskiver meierismør Vita lett margarin

salami mager salami leverpostei mager leverpostei 2 dl lettmelk 2 dl skummet melk kaffe/te kaffe/te MELLOMMÅLTID 1 fruktyoghurt 1 mager yoghurt uten sukker 1 eple 1 eple LUNSJ 2 mellomgrove brødskiver 2 grove brødskiver meierismør lett margarin makrell i tomat makrell i tomat hvitost mager hvitost 2 dl appelsinjuice 2 dl appelsinjuice 1 banan 1 banan kaffe/te kaffe/te MIDDAG entrecote (175 g) flatbiff (175 g) pommes frites kokte poteter bearnaise saus sjysaus grønnsaksblanding KVELDS 1 melkesjokolade (50g) 1 kopp lett kakao 1,5 dl druer

2050 KCAL 1550 KCAL

© Capio

Gode måltidsrutiner

• Måltidet– strukturert situasjon– voksen har ledelse og ansvar for å skape en god stemning– tilpasset det enkeltes utviklingsnivå og evne

• Forberedelse på hva som skal skje– planlegge meny, handle inn, tilberede…

• Skape positive forventninger til måltidet

• Faste rutiner og struktur – forutsigbarhet– måltidsplaner og oversikter ?

• Spise med andre – gode rollemodeller og være sosiale• Være opplagt og sulten• Overkommelige porsjoner• Ikke presse eller mase• Unngå avledning og forstyrrelser – tv o.l.• Det er normalt å ta pauser

• Ikke snakke om evt. spiseproblemer eller bekymring knyttet til mat slik at barnet/den voksne hører det40

© Capio

Gode måltidsrutiner

Måltidsrytme

• Hovedmåltid hver 3-4 time + 1-2 mellommåltid– små barn trenger mat oftere (hver 2-3 time)

• Avslutte etter 20-30 minutter – mens opplevelsen av spisingen/måltidet er

positivt– evt. før om en er mett

• se etter individuelle tegn

• Kun vann mellom måltidene

41

© Capio

Behov for vitaminer og mineraler

• Barn er ikke små voksne!– mindre energibehov enn voksne– Men, neste like stort behov for vitamin og mineraler

• Jern– medfødt lager – tomt ved ca. 6 mnd. alder– gode kilder: rødt kjøtt, leverpostei, grove kornprodukter, jernberiket

barnegrøt, frukt og grønnsaker, «sprett» prim.

• Kalsium– 5 dl melk til små barn under 10 år– «3 om dagen» til eldre barn og voksne

• 1 gl melk / 1 yoghurt / 1 skive med hvitost X 3 pr dag

• Vitamin E– grove kornprodukter, matoljer, tran

42

© Capio

Mer informasjon..

• «Måltidet – en verdi å ta vare på»– samarbeid mellom ulike opplysningskontor

43

© Capio

Kosttilskudd

• Tran – Omega- 3 fettsyrer og vitamin D– fra 4 ukers alder– evt. vitamin D -dråper

• Ikke behov dersom man spiser nok mat og variert mat

• Behov ved påviste mangler eller ved selektivt kosthold

• Multivitamin- og mineraltilskudd?– obs: vitaminbjørner

44

© Capio

Sunn kost for alle

• 11 Kostråd fra Helsedirektoratet – 2011

• Gjelder for de aller fleste – også barn og voksne med Angelman syndrom.

© Capio

Sunn kost for alle

1. Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.

46

© Capio

Sunn kost for alle

3. Spist minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

• halvparten grønnsaker• en porsjon er ca.100 g• varier med forskjellige farger

• frisk, rå, hermetiserte, varmebehandlede

• litt nøtter er bra – ca. en neve• poteter er ikke inkl. i «5 om dagen» • .. heller ikke bønner, linser, frø, krydder og urter

48

© Capio

Sunn kost for alle

5 om dagen i praksis:

49

• 1 glass appelsinjuice

• 1 gulrot til lunsj

• 1 eple/banan/skive kålrot som mellommåltid

• salat/grønnsaker til middag

© Capio

Sunn kost for alle

4. Spise minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag

• til sammen 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn hver dag• mye fiber og fullkorn• lite fett, sukker og salt

50

0-25% 25-50% 50-75% 75-100%

© Capio

Sunn kost for alle

5. Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken

• tilsvarer 300-450 gram ren fisk i uken– hvorav minst 200 gram bør være fet fisk (laks, ørret, makrell eller sild)

• 6 påleggsporsjoner = 1 middagsporsjon

• velg gjerne

52

© Capio

Sunn kost for alle

6. Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet

• god kilde til proteiner, kalsium, jod, fosfor og B-vitaminer

• velg produkter med lite fett, salt og lite tilsatt sukker

• begrense meieriprodukter med mye mettet fett– helmelk, fløte, fet ost og smør

53

www.melk.no

© Capio

Sunn kost for alle

54

Daglig inntak: Fettinntak pr. år:

½ l. lettmelk

½ l. skummetmelk

½ l. H-melk 21 stk

10 stk

4 stk

© Capio

Sunn kost for alle

7. Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter, og begrenser inntaket av mengden rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

• velg kjøtt med lite salt

• begrens inntak av røkt, saltet eller konservert med nitritt– eks bacon og spekepølse

• maks 500 gram rødt kjøtt pr uke– ca. 2-3 middager + litt kjøttpålegg

• velg magert– maks 10 g fett/100 g. 55

© Capio

Sunn kost for alle

Fett i pålegg (g/100g)

• Vanlig leverpostei: 21g fett– Mager 3-15 g fett

• Salami 39g fett– Kokt skinke: 4 g– Kalkun: 1g

• Vanlig ost (hvit/brun): 27-29 g fett– Lett: 16 g

56

© Capio

Sunn kost for alle

57

Fett i middag (g/100g)

• Kjøttpølse: 22-24g– Lett: 3-11g

• Kjøttdeig: 10-14g– Karbonadedeig: 4-6g

• Biff: 2-5g

• Kylling m/skinn: 15g– Kylling u/skinn: 1g

• Elg(vilt) 2g

© Capio

Sunn kost for alle

8. Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin og myk margarin.

• sikrer en god fettsyresammensetning i kostholdet– mettet fett byttes ut med umettet fett

• velg margarin og smør som er myk i kjølskapstemperatur

58http://www.freedigitalphotos.net

© Capio

Sunn kost for alle

59

S j okoladeI skr em

Pot et gull

K j eks og kaker :t e- br ød, t er t er

kr emkaker

Pølser og f ar sematF et e kj øt t pålegg

F et e meier ipr odukt erost , smør , fl øt e,r ømme

MET T ET

KyllingKalkun

A vokadoN øt t er

Rapsolj e

O livenolj e

EN U M ET T ET

L aks,M akr ell,S ild,ør r et , kveit e

M yke plant emar gar inerV it a, sof t o.l.

S ols ikkeolj eS oyaolj e

FLERU MET T ET

FET T

© Capio

Sunn kost for alle

9. Vann anbefales som drikke.

• nødvendig for å opprettholde normale kroppsfunksjoner

• gir ingen unødvendig kalorier

• smaker best når man er tørst!

60 http://www.freedigitalphotos.net

© Capio

Sunn kost for alle

10. Begrens inntaket av tilsatt sukker.

61

Kaker7 %

Sukker/honning10 %

Fløteprodukter3 %

Nektar og syltetøy21 %

Yoghurt4 %

Søtsaker9 %

Brus og saft42 %

Annet4 %

Over 70 % kommer fra ”mat” som ikke gir noen nyttige næringsstoffer...1. Utviklingen i norsk kosthold. Matforsyningsstatistikk og Forbruksundersøkelser, Sosial – og helsedirektoratet 2005.

© Capio

Sunn kost for alle

11. Begrens inntaket av salt.

• 70-80 % av saltinntaket kommer fra bearbeidete matvarer

• Bruk andre smakstilsetninger for å gjøre maten spennende– urter, hvitløk, ingefær, sitron etc.

• Velg produkter med lavere saltinnhold

• Råd: 5 g/dag

62

© Capio

Sunn kost for alle

• Felles nordisk merking• Kriterier:

• mindre fett• mindre sukker • mindre salt • mer fiber

• Frivillig for matprodusenten å bruke• Lettere for forbruker å skille sunnere matvarer fra usunne• I Norge: Helsedirektorat og Mattilsynet

64