kokebok for debatt i bibliotek

Kokkelering fra Drammensbiblioteket

til Øvre Eiker bibliotek

KOKEBOK FOR DEBATT I BIBLIOTEK

«KJØR DEBATT!» FREDRIKSTAD 11.1.2015

BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF I ØVRE EIKER

INGEN ARENA ER FOR LITEN : DEBATT PÅ

LIER VIDEREGÅENDE SKOLE



• Duell i biblioteket

• Skolebiblioteket på Lier vgs. inviterte til debatt om kontroversielle tema i

spisefriminuttet ( 25 min.)

• Lærerne Espen og Åge er henholdsvis «mot» og «for» tema. Ellen var

ordstyrer. Bibliotekaren var arrangør.

• Får 5 minutter hver til å fronte saken sin. Formen er tabloid!

• En debatt kan være så enkel som en duell eller en samtale mellom to

mennesker

http://birgithes-o.blogspot.no/2011/01/duell-i-biblioteket.html

KOKEBOK FOR DEBATT I BIBLIOTEK :

ERFARINGER FRA DRAMMEN 2011-2012



• Skrevet av Dag Erlend Lohne Moen ved Buskerud fylkesbibliotek

• MÅLET: Å samle erfaringene fra to år med debattarrangement slik at andre kunne dra

nytte av det når de skulle lage egne debatter.

2014 - 2015 : ETT ÅR SOM UAVHENGIG ARENA



• I det første året har vi diskutert de viktige prinsipielle spørsmålene

• Hvem bestemmer – bib.sjefen, rådmannen, juristene, ytringsfriheten?

• Hva er redaktøransvaret?

• Hvor mye storm må en være forberedt på i utøvelsen av redaktøransvaret?

• Hvilke stemmer skal få komme til orde og på hvilke premisser?

• Aslak Sira Myhre:

• Det er ikke et mål at alle bibliotek i landet skal invitere inn en nazist

• Målet med å gjøre bibliotekene til en debattarena er å melde dem inn i

kultursektoren og gjøre biblioteksjefen autonom på linje med en teatersjef.

KOKEBOK : PRAKTISKE OPPSKRIFTER



• Så, hvordan får vi til dette i praksis?

• Hvordan gjør vi et debattarrangement?

• Hvilken kompetanse og hvilke innvesteringer trenger vi?

• Og hvilke praktisk utfordringer kommer?

• F. eks. arbeidstid og nye og ekstra(?) arbeidsoppgaver?

1: FORBEREDELSER



• HVORFOR SKAL BIBLIOTEKET ARRANGERE DEBATTER?

• Biblioteket skal bli enda viktigere i lokalsamfunnet! Sette biblioteket i sentrum

for begivenhetene. Folk skal forvente en debatt når et tema er «hot»

• Vi har svært lav terskel – kanskje er vi til og med terskelløse

• Andre folkemøtearenaer som scener og puber kan ha terskler

• Folk oppfatter oss som en nøytral arena

• Tiltrekke oss nytt publikum

• Skaffe oss gode venner blant kommunens politikere, administrasjon og andre

som påvirker budsjetter og prioriteringer

LOKALER



• Bibliotekets lokaler signaliserer tydelig biblioteket som

arrangør

• Øvre Eiker: Svært små lokaler

• Den gml. festsalen i rådhuset eller den nye, fine

kultursalen på ungdomsskolen?

• Hvis ikke er det viktig at biblioteket synliggjørseg på andre

måter: Debattleder, i markedsføring, ønsker velkommen el.lig.

TEKNISK UTSTYR OG BEMANNING



• LYD OG LYS

• Folk må høre hva som blir sagt! I Drammen leide vi inn lydmann. Veldig stort lokale,

prestisje og uhyre viktig at lyden fungerte, bl.a. pga. strømming

• I Eiker har vi kjørt lyden selv: Lokalene er mindre og kanskje er vi litt mer vant med å

måtte klare ting selv

• Lys er supert og gir veldig god effekt. Men man kan også klare seg uten

• SITTEPLASSER

• På rekke og rad eller rundt bord – det kommer an på hva du har plass til. Sett ikke ut

alt på en gang, men fyll på etter hvert som lokalet fylles – så ser det aldri tomt ut.

PANELETS PLASSERING



• Bør sitte litt høyere enn de andre, på sceneelementer

• Barkrakker og høye bord

2: SAMARBEIDSPARTER

• LOKALAVISA

• Det geniale i Drammensdebatten var at begge parter hadde interesse i

arrangementet og samarbeidet

SKRIFTLIG AVTALE (ELLER IKKE?)



• Tja …

3: ARBEIDSFORDELING



• Ikke undervurder tid og krefter som trengs til rigging og rydding

• Det er også et poeng at biblioteket/biblioteksjefen, som

arrangør, også kan ha interesse av å snakke med

paneldeltakere etter debatten, da er det kjedelig om man har

satt seg selv i ryddeteamet

4: DE FØRSTE FORBEREDELSER



• Valg av tema

• Kommer debatten fordi et tema er hot (stuntbasert) eller skal

man ha en debatt og leter etter et tema (planlagt)

• Valg av tema kan utfordre nøytraliteten

• «Strategisk samarbeid om betente tema» – erfaringen fra

Drammen

Nyhetsoppslag i Drammens

tidende 11.4.14, ti dager

etter at jeg begynte i ny jobb

http://www.dt.no/kultur/viskum-pa-toppen-av-61-meters-sokkel-i-rundkjoring-1.8379399

http://www.dt.no/kultur/viskum-pa-toppen-av-61-meters-sokkel-i-rundkjoring-1.8379399



• Aslak Sira Myhre: Du må ikke ta debatten om det

spesielle tema fordi det «er så viktig» ….

• «Blir vi tryggere med mer overvåking?»

Øvre Eiker bibliotek 19.3. 2015

4: DE FØRSTE FORBEREDELSER FORT.



• Finne tidspunkt

• Kunstdebatten hadde vi 17. juni …

• Invitere panelet

• Lokalt eller nasjonalt tema?

• Antall debattanter – hvor mange vil og hvor mange kan?

• Debattleder!


BIRGITHE SCHUMANN-OLSEN, BIBLIOTEKSJEF

I ØVRE EIKER

• NØYTRALITET:

• Panelet er med på å gjøre biblioteket til en nøytral arena. Flere stemmer

skal komme til orde og ulike syn skal få bryne seg mot hverandre.

• Hvor viktig er dette når andre vil bruke våre lokaler til en debatt?

• HONORAR

• Alle spennende stemmer tar ikke høye honorar, og mange er gratis.

Politikere, forskere/ansatte i UH-sektoren o.l.

• I blant er det verd å bruke penger på honorar for å sikre seg variasjonen

i stemmer, eller en god debattleder

• Jeg har fulgt Forfattersentrums satser

5: PROMOTERING OG PROFILERING



• Drammensdebatten og Eikerdebatten sikrer redaksjonell omtale

i DT i forkant

• Samarbeidet gir oss gratis annonseplass, som markedsfører

debattkonseptets egennavn og arrangørenes logo – og trekker

publikum

• Arrangement på Facebook

• Hvor mange Facebook egentlig trekker er usikkert – kommer

mange fler enn de som «skal» vi via FB, både i Drammen og

Eiker



• Profilering under debatten: Bordbanner

• Profilering etter debatten:

• Nyhetsdekningen i avisa dagen etter

• Bilder fra debatten har blitt brukt i andre redaksjonelle saker

seinere

5: PROMOTERING OG PROFILERING FORTS.



• Tigging – skal jeg gi eller ikke gi?

• Ikke en debatt for eller imot, men et forsøk på å

lage en «offentlig samtale» uten den politiske

diskusjonen

• Budsjett: kr. 8000,-

• Bruk av video i markedsføring og i selve debatten

• http://vimeo.com/77384949

http://vimeo.com/77384949

6: DIGITALE TJENESTER UNDERVEIS



• Strømming

• Twitterfeed

• Bilder på Flickr

https://www.flickr.com/search/?q=drammensdebatten

7: SJAUING OG 8: SERVERING



Sjauing

Arbeidsfordeling mellom

samarbeidspartene og

organisering av rigging og

rydding er veldig viktig

Enkel kjøreplan:

Før, under og etter selve

arrangementet

Gull verd for en godt

gjennomført debatt

Servering

Ikke undervurder verdien

av en gratis bolle!

Kaffe og boller gir noe

ekstra. Koster nok litt, men

gir også mye tilbake.

Evt. salg?

Litteraturhus?

9: KOSTNADER OG INNTEKTER



• Lavkostnad

• Drammensdebatten: Utgifter til servering og lydmann, rundt 12.000,- fordelt mellom

fylkesbiblioteket (i prosjektperioden), avisa DT og evt. medarrangører

• Tiggerdebatten: Utgifter til video og ett honorar = 8000,-

• Eikerdebatten (2014): Utgifter til servering, ca. 2000,- pr. debatt, på bibliotekets regning

• Debattbudsjett i 2015 for Øvre Eiker:

• To Eikerdebatter i samarbeid med Nedre Eiker bibliotek: 2000,-

• En eller to egne debatter: 10.000,-

• Kan debattene generere inntekt?

• Så langt har vi ikke vurdert å ta billetter, selv om det er servering …

• Kanskje kan vi selge boller og kaffe, mer som kafédrift

NYE UTFORDRINGER: ANSATTES ARBEIDSTID



• I dag har vi arbeidstid knyttet opp til åpningstidene og

skrankevaktsystemet, og vi har inne- og utetid

• Arrangementene begynner kl. 19.00, når biblioteket stenger

• Hvem skal jobbe etter kl. 19.00?

• Hvor ofte – og er det inne- eller utetida som må erstattes?

• Hvordan skal det godtgjøres?

• Forskjøvet arbeidstid, overtid, ekstra kveldstillegg …

SUKSESSFAKTORENE



• Vi vil gjerne ha høyt antall besøkende - til besøksstatistikken

• Publikum skal være fornøyd og kjenne at dette var interessant

• Panelet skal være fornøyd og kjenne at de fikk komme til orde og fikk lyttet

• De ansatte skal være fornøyd med gjennomføringen og oppleve en arbeidsplass som er relevant og viktig – vi betyr noe for nærdemokratiet

• Hva blir vi målt på?



•Tusen takk for meg

og lykke til!

kokebok for debatt i bibliotek

Presentations & Public Speaking