60 KART OG PLAN 1–2010

Aktuell debatt

God kommunikasjon i plan- og byggesaker krever god visualiseringsmetodikk

Tore Bø

En journalist i bladet Varden innledet for entid siden en artikkel med: Verden er ikkeflat. Det som utløste artikkelen var egenskuffelse over måten en kommune presen-terte en arealplan på. Utgangspunkt var atmange, ham selv inkludert, ikke er godekartlesere, men at det i mange saker er vik-tig for menigmann å kunne forholde seg tilkart. I plan- og byggesaker kan svake illus-trasjoner skape mye unødvendig støy. Vi somarbeider på fagfeltet, bør strebe etter å redu-sere denne støyen, og den beste måten er åangripe årsaken: Dagens visualiseringsme-todikk er ikke god nok, og mulighetene somdigitale verktøy gir oss, blir ikke utnyttet.

Men hvordan skal man få involvert Hver-mannsen i den gode samtalen som plan- ogbygningsloven legger opp til? Siden nå ver-den ikke er flat, og planer og byggesaker nor-

malt skal gjøre den enda mindre flat, måman anstrenge seg for å få synliggjort konse-kvensene av å gjennomføre et tiltak. I gamledager bygget man modeller ved hjelp av løv-sag; i dag finnes det gode, digitale verktøysom kan skape like gode fremtidsbilder. Løv-sagmetoden var dyr, dagens verktøy er billi-ge; så pris kan ikke forklare at de brukes sålite. Enda rarere blir det når alle vet at verk-tøyene er i omfattende bruk på verkstedeneder prosjektene utvikles. Allikevel skjer detnoe i prosessen som gjør at illustrasjonenesom følger saken, fremstår som avstumpedetorsoer. Kutter vi ut verkstedet og pris somårsaker, står vi igjen med syv forhold medpåvirkningskraft:

1. Det finnes ikke krav i lover og forskrifterpå området

2. Publikum stiller ikke krav om at sakerskal være bedre opplyst

Figur 1

Figur 2: Presentasjon på Internett av utbyg-gingsprosjekt i Marinestaden i Nacka. Fore-slåtte nye hus er vist med gul farve, eksiste-rende hus som skal bevares, med grått oghus som skal rives, med rødt. Betjenings-verkøyet nede til høyde åpner for å vippe,zoom og dreie illustrasjonen. Menyen opp tilhøyre sette bruker i stand til å sette inn og taut hus i de ulike gruppene. Det er mulig ålegge inn alternative løsninger, noe som eraktuelt i mange plansaker.

KP1-2010.book Page 60 Tuesday, February 23, 2010 3:04 PM

Aktuell debatt

KART OG PLAN 1–2010 61

3. Publikum råder ikke over muligheter for åkunne se bedre visualiseringer enn dagens

4. Kommunen synes det er unødvendig, detstiller krav til omstilling til noe nytt o.s.v.

5. Det finnes ikke avtalte formater som data-ene skal utveksles i (Konstruksjonsverk-tøyene «snakker» ett språk, de kommuna-le systemene et annet.)

6. Kommunene råder ikke over egnet verk-tøy til å forvalte, og drifte slike visualise-ringer

7. Kommunene råder ikke over ikke meto-dikk for maskinell tolking av «tegninger»

Når det gjelder punkt 1, er det på byggesaks-området liten tradisjon for å stille krav ompublikumstilpassede illustrasjoner. På plan-området kan det se ut som om papirkartet erparadigmet man har navigert etter, at Hver-mannsens interesser er tillagt liten vekt, ogat forståelsen til potensialet som ligger i mo-derne teknologi, har vært lite kjent.

Når det gjelder punkt 2, begynte varden-journalisten å stille krav. Da han ikke fikkdem dekket av kommunen, gikk han til enbekjent som kunne foredle budskapet i for-slaget slik at det ble lesbart. Dette er ingenfarbar vei. I et samfunn hvor vi ønsker åpen-het, må berørte få informasjon på en enkleremåte: Vi må bevege oss fra den klassiske må-ten å tenke kart og bygningstegninger på, ogover til fullverdige modeller av fremtidensom betrakteren kan bevege seg fritt rundt i.Dermed kan betrakteren stille seg opp påegen terrasse og få et bilde av hvordan detnye huset vil oppleves for ham. Georefere-ring av modellen kan bringe inn både sol ogmåne for å få frem skyggene som det vil føremed seg. Dette vil ikke skape mer «støy», denvil snarere være med på å redusere skinnue-nigheter som grunnes feiltolkninger av dår-lige visualiseringer.

Internett og den gode bredbåndsdeknin-gen vi nå har, gjør punkt 3 til et ikke-pro-blem.

Når det gjelder punkt 4, blir kravene til do-kumentasjon satt av saksbehandlere. Hosdem er det en innarbeidet kultur for doku-mentasjonen etter dagens metodikk. Derforvil gevinstene som kan hentes ut av bedre il-lustrasjoner, synes små for dem. (En kynikerkunne tenke at disse ferdighetene er med på å

skape en status som er ønsket.) Presset fra pu-blikum, understøttet av rettighetene det haretter forvaltnings- og offentlighetsloven, erheller ikke så stort at det har utløst systema-tiske handlinger for å skape større åpenhet tilnå. Riktignok stilles det av og til krav, mendette skjer i enkeltsaker og utenom systemet.

En konstruert tegning er anvendt matema-tikk. Behandling av plan- og byggesaker er istor grad tolking av tegninger, og en vesentligdel av tolkningen består i måling og telling avfysiske størrelser. Maskiner er gode til å måleog telle. Herfra er det lett å komme til en er-kjennelse av at all måling og telling burdeoverlates til maskiner: beregning av bruksa-real, måling av fremkommelighet for rulle-stolbrukere og telling av antall toaletter. Re-sultatet kommer raskt og det er riktig. Medmaskiner til å gjøre måle- og telle oppgavene,kan saksbehandler bruke sin kapasitet på deskjønnsmessige spørsmålene som inngår i ensak: Er denne bygningen pen nok, hvordan vildet ta seg ut i forhold til sine omgivelser, kansøknaden om dispensasjon innvilges osv. Å ut-øve et faglig godt forankret skjønn er nettoppdet han er utdannet til.

I byggesaker ligger alle måle- og telleopp-gaver ute hos ansvarlig søker. Det vil såledesvære han som må kreve hjelp av verktøyleve-randøren. På dette området er det skjeddmye, men det er bare i et fåtall tilfeller poten-sialet som faktisk finnes, utnyttes fullt ut.I reguleringssaker er måle- og telleoppgaveneenklere, men her er illustrasjonene basert på

Figur 3: Maskinell kontroll av omsøkt tiltakopp mot grensene som er satt i regulerings-plan. Som det vil fremgå, bryter verandaeneutenfor grensen som er satt mot veien, og ta-ket bryter grensen som er satt for høyde.

KP1-2010.book Page 61 Tuesday, February 23, 2010 3:04 PM

Tore Bø

62 KART OG PLAN 1–2010

mer primitiv metodikk. Dermed kan planensavgrensinger og egenskaper bare tolkes utfra det planet den er projisert ned på. Meto-dikken i seg selv utarmer budskapet. Situa-sjonen blir ikke bedre av at deler av informa-sjonsoppgaven etter loven skal løses medskrevet, «død», tekst. Samlet tar denne meto-dikken bort vesentlige deler av mulighetenebåde for gode visualiseringer og for måling ogtelling. Dette kan ikke løses uten en meto-dikk som krever én modell som beskriverhele vedtaket som er fattet på en maskinles-

bar måte. Det er tragisk å oppleve at man vedlovrevisjonen i 2009 ikke satset på å utnyttemaskiners evner til å presentere, måle og tel-le. Situasjonen blir ikke bedre av at vi vet atkapasiteten i kommunene på området ersprengt, og at den nye loven legger ytterlige-re byrder på dem: Systematisk bruk av godmetodikk og gode verktøy vil kunne øke ka-pasiteten vesentlig. Dette ville kunne føre tilat dagens oppgaver, som ikke løses godt nok,kan løses bedre, og det kan også bli fristilt ka-pasitet til å løse nye oppgaver.

Generelt utløses endringer av at man øynergevinster. Fristilt kapasitet er en gevinst.Finnes det andre gevinstområder som kanpåvirke adferden? Vil gode visualiseringergenerelt gjøre resultatene bedre og den for-utgående saksbehandling raskere, billigereog bedre? Svarene på fire spørsmål er avgjø-rende:

1. Vil et bedre beslutningsgrunnlag gjøreproduktet kvalitativt bedre?

2. Vil saken bli raskere og billigere å tolke forsaksbehandler?

3. Vil behovet for å veilede publikum i forstå-elsen av en sak, bli redusert?

4. Vil antall klager som skyldes skinnuenig-het, blir redusert?

Beslutninger som er fattet under sikkerheter normalt kvalitativt bedre enn beslutnin-ger som er fattet under usikkerhet. Et enty-dig faktum åpner for bedre skjønnsutøvelse,og mye kvalitet hviler på skjønnsmessigevurderinger. Når noe går galt, skyldes detenten på uvitenhet, uflaks eller udugelighet.En godt opplyst sak skulle ta vekk mye avgrunnlaget for de to første.

Når det gjelder punkt 2, hevder saksbe-handlerne at de er så trenet i å tolke dataenesom følger av dagens metodikk, at det er lite

Figur 4: Maskinell oppbygging av byggesak ved hjelp av ByggSøk og digi-tal bygningsmodell, BIM/IFC.

KP1-2010.book Page 62 Tuesday, February 23, 2010 3:04 PM

Aktuell debatt

KART OG PLAN 1–2010 63

å hente. Dette er neppe riktig i og med at enmaskin alltid arbeider raskere og riktigereenn mennesker på måle- og telleoppdrag.Økt innsats på de skjønnsmessige områdeneskulle sikre bedre sluttprodukter.

Når det gjelder punkt 3, synes det ogsåutvilsomt at det er gevinster å hente. Det lig-ger i dagen at det er mer tid- og ressurskre-vende å veilede i en svakt dokumentert sak,enn i en sak som er vel tilrettelagt for selv-betjening. Hvor store de vil bli, er vanskeli-gere å forutsi, men gevinstene på dette områ-det er neppe så store at de i seg selv vil utløsenye handlinger.

Publikums rimelige krav på åpenhet isaksbehandlingen har tilsynelatende hatt li-ten skyvkraft til nå. Det kan skyldes at pu-blikum er lite bevisst de rettighetene det harog lite kjennskap til hvilke verktøy som fin-nes. Men indirekte gir klager som skyldesskinnuenigheten en viss skyvkraft. Alle vetat klagebehandling er svært ressurskreven-de. En strategi som går på å redusere antallklager gjennom å holde opplysninger mer el-ler mindre skjult, er neppe god forvaltnings-skikk, så et merarbeid her kan ikke påbero-pes. Men det å avverge noen grunnløse kla-ger, vil gi gevinst.

Den nye plan- og bygningsloven har to uli-ke tilnærminger til disse fire utfordringene:

– Byggekapitlene legger til grunn at alle sa-ker skal fremmes av en kvalifisert, an-svarlig søker som er forpliktet til å opplysesaken godt nok. Det stilles derimot ingenformkrav til dokumentasjonen. Det synesåpenbart et det er bygningsmyndighetensom skal overbevises at tiltaket er inneforrammene som er satt i lov, forskrift mv.Publikums manglende evne til å tolke do-kumentasjonen synes i liten grad å hastyrt kravene som er satt til innlevert ma-teriale. Verktøyet ByggSøk i kombinasjonmed et kartverktøy kan hente ut noen fak-taopplysninger fra reguleringsplaner pådigital form, men da hele tiden innenfor derammer som metodevalget setter.

– Plankapitlene har på sin side ingen auto-risasjonskrav til planleggerne, men form-krav på innlevert materiale. Dette burdekunne åpne for effektiv bruk, jf. ovenfor,men potensialet som foreligger, er ikke ut-

nyttet. Grunnen er at formkravene, somtil dels har forankring på lovnivå, støtterseg på tradisjonell papirmetodikk: Det erbilledlig sett satt strøm på et papir, i ste-det for å gjøre noe med papiret. Her villedet således ikke være mulig å sette innmaskiner på det de er best på, uten å en-dre formkravet.

Lovgiver har gjennom plan- og bygnings-loven ambisjoner om å skape et samfunnhvor mennesker kan leve trygt og godt oghvor verdier ivaretas på en betryggende må-te. Gode, åpne prosesser er ett av midlene forå oppnå dette. Det er da skuffende å finne atvirkemidlene som er etablert gjennom kart-og planforskriften, er metodisk så svake somde er. Her finner man på steder hvor det villevære naturlig å stille rasjonelle metodekrav,løsninger som innebærer at reguleringspla-ner skal projiseres ned på et eller flere, ikkeentydig definerte, plan og suppleres med re-guleringsbestemmelser i form av «død» tekst.Dette skjer i 2009, året hvor ambisjonene ieNorge 2009 i stor grad skulle ha vært reali-sert, og hvor billig og godt verktøy har værttilgengelig i minst to desennier! Skyldes det-te uvitenhet, udugelighet eller uflaks?

Nødvendig hjemmel for å kunne påleggeprivate planleggere og ansvarlige søkere ådokumentere tiltaket de ønsker gjennomførtskikkelig, er trygt forankret i den generelleopplysningsplikten. Lovlig metodikk beskri-ves i forskrifter. Det er så opp til plan- ogbygningsmyndigheten innenfor disse ram-mene å stille metodekrav som er tilpasset be-hovet i den enkelte sak: Det vil være forskjellpå behovet i en sak som gjelder en høyblokki et sentrumsområde, og en sak om en gara-sje i en bakhage. Dokumentasjonsplikten vilsåledes være et naturlig tema på forhånds-konferansen. Normalt er det en klar sam-menheng mellom hvilke saker som utløserønske om forhåndskonferanse, og hvilke sa-ker det vil være naturlig å stille særlige kravtil form på dokumentasjonen. Det er godgrunn til å tro at mange flere enn dem somfår et pålegg, vil bruke denne digital meto-dikk: Dataene er i mange saker så lett til-gjengelige at det er billigere enn å produserepapirdokumentasjon, sakene kan innleverselektronisk og saken kan behandles raskere.

KP1-2010.book Page 63 Tuesday, February 23, 2010 3:04 PM

Tore Bø

64 KART OG PLAN 1–2010

En særlig utfordring er at dataene somproduseres i DAK-verktøyene som brukesute, ikke «snakker» med GIS-verktøyene sombrukes i norske kommuner. En særlig utfor-dring er det at dataene fra DAK-verktøyene ifullintegrerte saker brukes i prosjektgjen-nomføringen. Dette betinger at det åpnesmuligheter for løpende, to-veis kommunika-sjon fra planutkastene fremmes til som-byg-get-dokumentasjonen legges frem. SOSI-data som åpner for georeferering m.v. av til-taket, må inn i DAK-verktøyet; utvalgte byg-ningsbeskrivende data må inn i GIS-verk-tøyet. Dermed kan den aktuelle saken tidligsettes inn i en «kommunal» sammenheng ogbrukes gjennom hele prosessen helt frem tildet er tid for å gjennomføre nødvendige ved-likeholdstiltak i kartgrunnlagt. I Nacka harman fått dette til.

På stadig flere områder tilbys det nå tje-nester på nettet, og det kjøpes varer og leverstjenester på nettet i økende grad. Det er på-fallende at det er letter å bestille en bil somskal brukes i en uke enn det er å få informa-sjon om konsekvensene av det naboen ønskerå bygge, på nettet. Jeg ser for meg at alle inn-byggere som ønsker det, etablerer en post-kasse som håndterer alle forhold til kommu-nen. Her søker man om barnehageplass, herfår man regningene på kommunale avgifter,og her blir man informert om når naboenskal bygge noe nytt. I Bergen satses det sys-tematisk på dette. Men utfordringen må heletiden være at skal slike løsninger virke, måbudskapene være forståelige. Det satses nåigjen på å gjøre offentlige skjemaer mer lett-lesbare. Også kartillustrasjoner kan gjøresbetydelig bedre dersom produsenten tillem-per sine produkter brukerens kapasitet.

KP1-2010.book Page 64 Tuesday, February 23, 2010 3:04 PM