h j h o m e . o r g • N y h e t s b r e v N r . 9 • O k t o b e r 2 0 1 2

- Hjem til Israel

Vi har fått en entusiastisk e-post. De første er ankommet til det nyrestaurerte mottakssenteret ikke langt fra Sderot! Men bildene derfra må vente til neste nyhetsbrev! Det skal også komme en video som vil bli lagt ut på vår nettside. Gleden over at det er kommet fortgang i innvandringen er stor. Men å få 2000 mennesker ut av Gondar er et løft, som mange gode mennesker over hele verden må ta sammen med Israel.

På en fire timers flyreise fra Addis Abeba og leiren i Gondar til Tel Aviv skal immigrantene forsere nesten 3000 års utvikling. Nå venter læring hele døgnet. En meget krevende hverdag er begynt. De vil bli overveldet av alle inntrykkene, alt de skal forstå og venne seg til.

I tillegg til å sørge for selve flybilletten er vår felles oppgave å hjelpe dem til rette på en god måte, vise dem respekt og forståelse. Det er krevende å integrere så mange mennesker med denne spesielle bakgrunnen på kort tid. Noe av det viktigste er å holde familiene samlet; hjelpe dem til å bevare samholdet selv om barna kanskje forstår mer av det nye samfunnet raskere enn foreldrene – eller selv om det kanskje blir mor som får jobb i første omgang og ikke far. Immigrantene kommer fra en kultur der familiesamholdet er sterkt, der de eldre respekteres fordi de vet mer enn barn og unge, der

Nå er de første Faslashmurajødene kommet til Sha’ar Hanegev!

TEKST: ELI FINSVEEN BILDE: JEWISH AGENCY

En grytidlig morgen forlater de Gondar og begir seg ut i det ukjente.

Uendelig mange venter på å komme til fedrenes land

menn er familiens overhode. Overgangen til et moderne, vestlig samfunn kan bli smertefull og brå.

Vi tar fatt med glede og fortrøstning. Det er fantastisk at de er kommet og at det ukentlig kommer flere. Å bringe dem hjem til fedrenes land er et profetisk oppdrag. Oppgavene er mange og praktiske. Vi trenger din hjelp for å kunne bidra – både i form av forbønn og økonomisk støtte.

oss landet, kulturen og tar oss med på de hyggeligste opplevelser. Selv om de bor noen mil unna, i Hod HaSharon, så er det alltid en hyggelig Ruth eller Shmuel i andre enden av telefonen som hjelper oss med å forstå regninger, brev fra myndighetene eller banken, og ellers hva dagliglivets utfordringer har å by på, forteller Wilma. Sønnen stortrives og tar språket raskt, mens datteren – nå 17 år - foreløpig nyter å bo, lære språket og arbeide på en kibbutz i nærheten av Tiberias. Ruths foreldre bor i Ashdod og er også en del av de frivillige i Hjemme – Sammen-programmet. Derfor var det også naturlig for Ruth og mannen å kunne bidra. - Og når kjemien stemmer så godt som den gjør mellom oss, er det blitt en vinn-vinn-situasjon hvor vi gleder oss til å være sammen. For vi har alle noe å gi hverandre, smiler Ruth og Smuel.

Det handler om å bry seg når man er ”Hjemme Sammen”

TEKST OG FOTO: MONA Ø. BECK, ASHDOD

Etter halvannet år i Israel er Wilma og Jack fra Columbia allerede godt integrert i sitt nye hjemland – takket være ekteparet Ruth og Shmuel som de ble kjent med gjennom frivillighets-programmet ”Babait Beyachad” eller ”Hjemme Sammen”.

Vi er på matlagingskveld i Ashdod sam-men med 26 nye og eldre immigrant-er samt innfødte israelere. En lys, hyggelig kantine i det nyoppussede absorbsjonssenteret danner rammen for kokk og kulinarist Adam Huber som også stiller opp frivillig for å gi sine

landsmenn – som denne kvelden kom-mer fra Columbia, Russland, Italia, Ungarn, Argentina, India og Israel - ideer om nye, smakfulle matretter. Ikke bare ideer, her tilberedes maten fysisk, alle får sine oppgaver og tilslutt skal måltidet nytes sammen.

Datteren fortapt i Israel-Israel er blodet som

flyter gjennom årene mine, smiler Wilma, mens hun viser underarmen, lykkelig over å ha blitt is-raeler og for å ha kommet hjem. – Vår den-gang 15-årige datter dro for to år siden på en reise sammen med jevnaldrende til Israel. Hun ble så fortapt i landet at hun ville flytte hit for godt. Lillebroren hadde aldri vært her før. Vi hadde et halvt år på oss før alle fire emigrerte. Noe vi ikke har angret på. Da vi kom hit til Ashdod og møtte ekteparet Ruth Nahustan og Shmuel Mashiah gjennom ”Babait Beyachad”, har vi til og med fått venner for livet. Vi feirer høytider og helger sammen med dem, de viser

Innfødte israelere t.v. gleder seg over sine nye venner fra Columbia – de er Sammen – Hjemme i Israel.

Mens kokken viser mulighetene, oversetter en av vennene i bakgrunnen.

Ingen tvil om interessen når kulinarist Adam Huber deler sin kokkekunst.

I dette og forrige nyhetsbrev har vi hatt mye fokus på den gruppen av jøder som fortsatt befinner seg i Etiopia og som ønsker å vende hjem til Israel. Mange av dem har ventet svært lenge, og forholdene de lever under er stadig blitt vanskeligere. Derfor har israel-ske myndigheter bestemt seg for å prioritere arbeidet med å bringe dem hjem, slik at alle snart kan være i Israel. Dette er et enormt løft for Israel som er inne i en vanskeligere økonomisk tid, men gode hjelpere rundt om i verden trår til og er med på å virkeliggjøre dette løftet.

En stor takk til alle dere som ved deres gaver er med på dette. Ved de sjenerøse gavene dere gir, kan vi være en del av den store redningsaksjonen som både hjelper de etiopiske jødene hjem til Israel og i Israel. Oppgaven er fortsatt ikke fullbyrdet, men ved felles innsats skal vi klare det.

Overgangen til et nytt liv i Israel er enorm, mange kom-mer fra lite moderniserte jordbruksområder og inn i ett av verdens mest høyteknologiske land; det krever sitt. Derfor vet vi at vår hjelp vil være viktig lenge, og at opp-gaven på ingen måte er fullført når de krysser grensen til Israel. Vi vet at integreringen tar tid, mer tid enn for de fleste andre grupper som har flyttet til Israel, men som for alle andre grupper, vil de når de først er integrerte, bli en uunnværlig del av det israelske samfunnets ryggrad

Kjære giver!

AV ØYVIND BERNATEK, STYRETS LEDER

og være med på å sikre landets fremtid.

Og Israel trenger vi, selv vi som bor i en tilsynelatende trygg ver-densdel. Det er ikke mer enn noen få dager siden at det jødiske senteret i Malmö ble utsatt for et mindre bombeangrep. Ikke nok til å drepe noen, men nok til å spre redsel i det jødiske samfun-net i Malmö. Omtrent samtidig fikk byens rabbiner ramponert sin nye bil hvor det blant annet ble risset inn ”Palestina” i billakken. Over hele Europa har det vært en økning i slike angrep mot de forskjellige jødiske samfunnene og dets representanter. Mange av personangrepene har vært fysiske, og som vi har skrevet om tidligere, har de også ledet til at barn og unge og en rabbiner er blitt drept. Israel som et demo-kratisk jødisk samfunn, er den eneste garantien på lang sikt for jøder mot ny forfølgelse. De som vil noe annet, de som mener at det ikke trenger å være et jødisk flertall i ett eneste land i verden, kjemper ikke for det gode!

Takk for den støtten dere gir, nå har vi passert 200 mill-ioner innsamlede kroner, og på den måten har vi kunnet hjelpe mange jøder hjem til Israel og med en ny start i landet, og vi har kunnet informere om Israel og bekjem-pe antisemittisme. Dessverre er behovet fortsatt stort, og jeg håper derfor dere også i mange år fremover vil støtte det viktige arbeidet vi gjør!

200 millioner innsamlet siden oppstarten

Hjertelig takk alle sammen

25. september ble en svært spesiell dag på kontoret. Den dagen passerte vi 200 millioner innsamlet siden oppstarten i 1990.

Gode givere har trofast sendt oss sine bidrag for vid-ereformidling til prosjekter som hjelper jøder hjem og letter overgangen for dem som har det vanske-ligst. I tillegg til å vise kjærlighet og be for landet og folket har våre giver bidratt med økonomisk støtte. Det har satt gode hjelpere og frivillige i stand til å hjelpe nye immigranter til rette. Små og store har fått støtte og omsorg, praktisk hjelp i hverdagen, - råd, veiledning og økonomisk hjelp i et knipetak.

Som HJHs første styreleder, Anne-Marie Gravdahl, sa; «Pengene er drøye i Israel». Prosjektene bruker dem med omtanke og oppfinnsomhet, for å hjelpe immigrantene i gang som produktive borgere. Takk for at dere gjør holdning om til handling. Prosjekt-ene og brukerne verden rundt er takknemlige for støtten – og ikke minst - vennskapet.

FOTO: HARALD HUSVEG

Bak HJH står:Det norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Fellesinn sam lingen for Israel/Magbit, Den Norske Israelsmisjon, Norge-Israelforeningene, Med Israel For Fred, Ordet og Israel, Det Mosaiske Trossamfund, De Frie Evangeliske Forsam-linger, Komiteen for jødene i ex-Sovjet.

Holbergs plass 4, 0166 OsloTelefon: 22 36 21 70Telefax: 22 36 33 74

E-Post: post@hjhome.orgInternett: www.hjhome.orgPost- og bankgiro: 3000 21 42828

Levert av Mailbroking

I syv dager feires den jødiske løvhyttefesten til minne om de 40 årene israelittene vandret i ørkenen. Løvhyttene blir satt opp med løv eller greiner som tak, slik at man kan se himmelen og stjernene gjennom ”taket” – akkurat slik israelittene kunne se stjernene i ørkenen. Løvhyttene blir pyntet med tegninger, frukt hengende fra taket, og også det som nordmenn best kjen-ner som juletrepynt, men som i Israel er kjent som sukkot-pynt – nemlig blanke kuler, lenker, girlandere og lysledninger.

Sukkot er en av de tre jødiske pilgrimsfestene. Høytiden har mangfold og åpenhet i sentrum – på tempelets tid var dette kjent som høytiden da man ofret flere ofringer i tempelet enn på noen annen dag. Hele 70 ofringer for verdens nasjoner ble ofret på Sukkot i tempelet i Jerusalem. I dag kommer mange jøder og ikke-jøder til Jerusalem for å feire nettopp høytiden og samværet.

Ferieminne fra Ein Yael

Lukten av ved som brenner og smaken av selvlaget pita, en helt spesiell opplevelse for småtassene som takket være HJHs givere fikk komme på leir i år! BILDER: JERUSALEM FOUNDATION

Løvhyttefesten – Sukkot

TEKST OG FOTO: REBEKKA RØDNER

En ung mann legger siste hånd på verket med å bygge løvhytte på balkongen.