Moshe Kot, gav opp sitt eget kopi- og trykkesenter for å jobbe til alle døgnets tider for en lav lønn i Lev Ramot. Personlig engasjement gjennomsyrer hele organisasjonen – og de frivillige liker å være her. Moshe forteller at hele familien hans er involvert i Lev Ramot på en eller annen måte. Det har blitt en livsstil.

Basert på frivillig arbeidMoshe forteller at han har folk som har drevet med frivillig arbeid hos Lev Ramot i 20 år nå. «Noen ganger husker de ikke at de ikke lenger kan drive og sjaue på samme måte som før. Det hender de må ta en pust i bakken før de kan fortsette, de er så ivrige!» ler han. Og neste generasjons frivillige er allerede i gang:

Hver mandag ettermiddag kommer en gruppe tenåringer fra den lokale skolen til matbodene der Lev Ramot oppbevarer alle matvarene i frysere, kjøleskap og hylle på hylle. De pakker, organiserer og sjauer, slik at alt står klart når andre frivillige kommer for å kjøre ut posene med mat til de trengende.

Ungdommene kan velge blant mange veldedige formål som sitt skoleprosjekt. Ilan, 18 år, går i 12.klasse og forteller hvorfor han har valgt akkurat Lev Ramot: «Jeg bor her i nabolaget, rett rundt hjørnet, og jeg ser alt det gode arbeidet de gjør her. Vi aner ikke hvem som får maten vi pakker, eller nyter godt av de timene vi nedlegger. Det er spesielt å vite at det er mange, mange mennesker rundt om i hele Jerusalem som har nytte av det arbeidet vi gjør, uten at vi vet hvem de er.»

Anonymiteten er viktigSelv frivillige som kjører ut eskene og posene med mat, møter aldri dem som mottar maten. Det er en del av jødedommens prinsipper for å gi til veldedighet – det er bedre å være anonym når man gir, og det er mindre ydmykende å motta hvis man ikke må ta i mot i hånden. Derfor leverer de matvarene på døren, men det sjekkes på forhånd at noen er hjemme. Når man har kommet frem, ringes det på døren og matvarene blir satt utenfor. Den som leverer går før døren blir åpnet, slik at mottakerens verdighet er intakt.

h j h o m e . o r g • N y h e t s b r e v N r 2 . • F e b r u a r 2 0 1 4

- Hjem til Israel

Frivillige i alle aldre stiller opp i Jerusalem- slik at de fattige får mat

Økt skattefradrag – kr 16.000Skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner er hevet til kr 16.000 for ligningsåret 2014.

Moshe Kot smiler fornøyd. De unge har gjort en kjempejobb."

Stolte ungdommer i innspurten av pakkingen

En flaske saft skal med i hver pose denne gangen

TEKST OG FOTO: REBEKKA RØDNER

Lev Ramot er et prosjekt under Beyachads paraply. Arbeidet, der det meste blir utført av frivillige, ledes av Moshe Kot. Moshe forteller: «Lev Ramot leverer mat til 250 familier som ikke selv har økonomisk evne til å kunne kjøpe inn matvarene. De bor spredt over hele Jerusalem. Det er åpenbart at i fattige strøk trenger de hjelpen vår, og de aller fleste bor der. Men, av og til bor de i boligstrøk vi tenker på som gode boligområder. Så hvorfor trenger de gratis mat, spør du? Ja, det spurte vi også om! Svaret er barna og deres utdannelse! Det er så mange skjebner!»

«Et eksempel er en mor som ble eneforsørger for barna, og hennes far hjelper henne økonomisk så de kan fortsette å bo i det bedre boligområdet for barnas skyld. Men det er ikke nok penger til at de klarer seg. Uten vår hjelp, ville hun ha måttet flytte til et rimeligere strøk. Det er viktig at så mange barn som mulig får bo i bedre boligstrøk. Skolene er bedre i slike boligområder og barna har en mye større sjanse for å komme inn på universitet, få en bedre jobb og komme seg ut av fattigdommen. Faren for dårlig innflytelse er mindre. Risikoen for at barna blir involvert i kriminelle aktiviteter, festing og alkohol er mindre. Derfor trenger selv disse fattige familiene som bor i et bedre strøk vår hjelp,» forklarer en tydelig engasjert Moshe.

Med enkle midler endres livFasilitetene er enkle. Kjøleskapene er gamle og trenger å bli skiftet ut. Det ene av tre har allerede sluttet å virke, et annet blir ikke kaldt nok lenger, men de bruker det likevel. «Vi har ikke noen annen mulighet. Vi har hatt disse kjøleskapene i 20 år, og nå synger de på siste verset. Det koster 40 000 kroner å skifte dem ut, og det er penger vi ikke har. Uten kjøleskap er det mye mat vi ikke kan oppbevare og sende ut hver uke. Kanskje noen kan hjelpe?» sukker Moshe.

Hver uke kommer det ferdiglagde matvarer, som kokte grønnsaker, hummus og salater, som de får fra forskjellige cateringbedrifter rundt omkring. Melkeprodukter som er i ferd med å gå ut på dato

får de gratis fra det store israelske meieriet, Tnuva. Grønnsaker kommer fra den veldedige organisasjonen Leket, som samler inn overflødig mat fra catering. De organiserer også innhøsting av frukt og grønnsaker, som eieren ikke selv ønsker å høste. Lekets frivillige gjør jobben og fordeler det blant de trengende i Israel. Slik blir også matsvinnet redusert. Andre ting kjøper Lev Ramot inn, slik at de 250 familiene får basisbehovene dekket.

EnkeltinviderDe trengende er enkeltindivider for Moshe Kot. Han kjenner historiene deres og livene deres. Hvert år er det en av mottakerne som ringer ham og sier: «Du husker at jeg har bursdag i august, ikke sant?» Og jo, Moshe husker, og passer på å sende en liten ekstra overraskelse med i matposen akkurat den uken mannen har fødselsdag, slik at det skal være noe ekstra å dele med familien.

«Ikke alle får like matvarer. Forskjellige immigrantgrupper trenger forskjellig mat. De etiopiske immigrantene trenger annen mat enn øst-europeerne, som igjen trenger noe annet enn de nord-afrikanske immigrantene. De må få produkter de kjenner, slik at de kan lage mat med dem. På denne måten lærer barna å lage mat selv. Det er kjempeviktig.» forteller Moshe.

Barna i sentrumBarna er det sentrale i engasjementet til Moshe: «I en familie vi hjalp, hadde foreldrene narkotikaproblemer. Moren ville bli nykter og gikk fra mannen sin, men stod da uten midler til å forsørge barna. Hun traff så en ny mann, og vi hjalp dem med bryllupet, og senere også med guttenes Bar Mitzva (jødisk konfirmasjon). Hele tiden fulgte vi opp. En periode trodde vi at vi hadde klart å redde hele familien. Og nå er begge barna studenter ved universitetet og gjør det godt. Dessverre har moren falt tilbake til narkotikaproblemene og er nå helt i periferien av samfunnet. Men, tenk på det – de to guttene klarte vi å redde!»

Disse to guttene er ikke de eneste. Historiene er mange. Takket være Moshe og hans frivillige arbeidere kommer den neste generasjonen seg ut av fattigdommen.

De leverer mat for barnas skyld - hjelper neste generasjon ut av fattigdommen

«Noen av de frivillige forteller oss at de får et adrenalin-kick av å levere matvarene på denne måten. Det er noe fint i det at mottageren ikke skal måtte skrape med foten og føle seg ydmyket, men at de heller kan motta disse varene på en anonym måte. Samtidig er det uvant å ringe på en dørklokke og så gå så fort som mulig.» forteller Moshe.

Itamar, 18 år, forteller at når de kommer er lagrene tomme, og når de går er hyllene fulle av esker og poser med matvarer de har organisert. De sjauer alle varene fra bilen og fordeler dem riktig i

poser og esker, slik at alle får det de trenger. Varene som må i fryser og kjøleskap blir flyttet dit.

«Tidligere var jeg hos en annen organisasjon på mandager, der jeg underviste, men nå ville jeg gjøre noe håndfast. Derfor valgte jeg å komme hit til Lev Ramot,» forteller Ori, 18 år gammel. Etter noen timer hver mandag hos Lev Ramot med sjauing og pakking føler han en tilfredshet: «Her ser jeg hver uke hva jeg har gjort, og jeg vet at det endrer folks liv og hverdag til det bedre med den innsatsen jeg gjør,» sier han.

Moshe Kot viser noen av de holdbare varene, som sendes ut en gang eller to i måneden

Frysere og kjøleskap synger på siste verset

TEKST OG FOTO: REBEKKA RØDNER

Se faktaboks neste side

I dag når jeg skriver til dere er det den internasjonale minnedagen for Holocausts ofre. Dessverre er dette blitt en dag som stadig blir viktigere, fordi jødehatet er stigende i svært mange land. Det burde ha vært omvendt, men sterke krefter i en rekke muslimske land og islamistiske miljøer bidrar aktivt til at dette hatet øker. Det sørgelige er at en rekke miljøer særlig på venstresiden verden over, er med på å nøre opp under denne ilden, og presse og media er ved å forfekte deres voldsomme kritikk av Israel vitende eller uvitende med på å rydde grunnen for at dette hatet kan spre seg.

Disse miljøene er også med på å misbruke Holocaust og å ufarliggjøre de uhyrligheter som skjedde, ved deres nedrige argumenter mot Israel om at Israel behandler den palestinsk arabiske befolkningen på samme måte som nazistene behandlet jødene under andre verdenskrig. Hva kunne være mer fjernt fra virkeligheten enn det, men historieløse lesere og lyttere kjøper dette dessverre ganske rått, og særlig dagens unge. Det er skremmende!

De som hele tiden er med på ensidig og ut av en hver proporsjon kritiserer Israel eller som propaganderer for at Israel ikke skal ha et jødisk flertall evner tydeligvis ikke å forstå at skjer dette vil et nytt folkemord på jødene finne sted. Da vil det være for sent for presse og venstresiden å rope ut deres motstand for å toe deres hender. Dette må aldri skje, og alle dere som støtter Israel er med på å sikre at dette aldri blir noe mer enn et dystert scenario.

Det er mange måter å støtte Israel og det jødiske folk på. Å informere om historien og å kjempe mot jødehatet er en måte, å tale Israels sak, forsvare dets rett til å eksistere innen trygge grenser og som en stat med et jødisk flertall, er en annen. Å hjelpe og støtte jøder verden over som ønsker å flytte hjem til Israel er en tredje. Vi i HJH gjør dette på alle tre måtene, så når du støtter HJH er du med på å hedre minnene over de mer enn seks millioner jøder som ble drept av nazistene rett før og under den annen verdenskrig!

Vår minnemarkering skjer derfor hver dag. Hver gang vi bruker tid på arbeidet i HJH eller støtter HJH økonomisk, hver gang vi er i Israel, hver gang vi kjøper et Israelsk produkt i en butikk, hver gang vi protesterer mot jødehat eller antisionisme, hedrer vi deres minne!

Det er reist mange minnesmerker rundt om i verden, også i Norge, og det er viktig og godt, men det flotteste minnesmerke over ofrene er Israel! Takk for at dere er med på å sikre at dette minnesmerket består! Takk for at dere støtter vårt arbeid, støtten er fortsatt minst like nødvendig som tidligere, så jeg håper du fortsatt vil gi dine bidrag gjennom HJH og tale Israels sak og bekjempe jødehatet!

Kjære giver!ØYVIND BERNATEK,

STYRETS LEDER

Dette blir sendt ut til de 250 familiene i Jerusalem:1 x uken: Meieriprodukter, basisvarer som grønnsaker og frukt, ferdigpreparert mat, kylling1 x måneden: En boks med 30 basisprodukter, man ikke kan kjøpe i butikken for under 8,50 kroner:

-for eksempel: vaskepulver, shampo, olje, ketchup, ris, pasta, cornflakes, tehina (sesampasta)2 x måneden: Ekstra porsjoner med ris, pasta og oljeTil helligdagene: Matprodukter som er tilpasset den spesifikke helligdagen; til Rosh Hashanah, ekstra kylling, runde challot, granatepler. Til Tu Bishvat, som nettopp var: Israels 7 frukter – druesaft (drue), småkaker (hvete), bygg, dadler, fiken, oliven o.s.v.

Immigrantene fra tidligere Sovjet har bidratt sterkt til Israels framgang.

Israels nå avdøde statsminister, Ariel Sharon, ønsket seg en million immigranter. Og han fikk det. De har bidratt til en utrolig vekst i israelsk næringsliv og forskning.

I motsetning til andre immigrantgrupper som kom i hopetall til Israel- bare for å oppleve at de var fattige og sto på utsiden av samfunnet – har immigrantene fra tidligere Sovjet på mange områder hatt suksess. Den russiske påvirkning er svært tydelig; fra butikkskilt med kyrilliske bokstaver til profilerte politikkere.

Innvandringen fortsetter. I 2013 inspirerte ungdomsorganisasjonen Ezra, som HJH støtter, 200 ungdommer fra dette området til å immigrere. Målet for 2014 er 1.000. Måtte de greie det!

Selv om mange av disse immigrantene, særlig de eldre, forblir fattige og står overfor kulturelle hindringer, viser Glade ungdommer på Ezra-leir i Russland. Leiren motiverer dem til å immigrere.

Foto EzraSe faktaboks neste side

AV: ELI FINSVEEN

Bak HJH står:Det norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Fellesinn sam lingen for Israel/Magbit, Den Norske Israelsmisjon, Norge-Israelforeningene, Med Israel For Fred, Ordet og Israel, Det Mosaiske Trossamfund, De Frie Evangeliske Forsam-linger, Komiteen for jødene i ex-Sovjet.

Holbergs plass 4, 0166 OsloTelefon: 22 36 21 70Telefax: 22 36 33 74

E-Post: post@hjhome.orgInternett: www.hjhome.orgPost- og bankgiro: 3000 21 42828

Levert av Mailbroking

Givertur 15. til 25 oktober med Charterfly.

Vi kan med glede fortelle at årets givertur til Israel blir med direktefly med utgangspunkt i Stavanger og Oslo. Været er deilig på den tiden i Israel og du vil få møte immigrantene

og se Bibelhistoriske steder. Vi kommer tilbake i neste nyhetsbrev med mer informasjon om programmet.

statistikken en immigrantgruppe i stor framgang. Adva Center, en israelsk tenketank har utgitt en rapport der det framgår at i 1992 var 56 % av de russiske immigrantene i den fattigste 3.delen i det israelske samfunnet – under fattigdomsgrensen. I 2010 var den sunket til 38 %. I den samme perioden er prosenten av russere i den øverste 3.delen i det israelske samfunnet økt fra 10 % til 27 %.

Natan Sharansky, tidligere refusnik nå styreleder i Jewish Agency for Israel sier det slik: « Ikke i noen annen immigrantgruppe hvor som helst i verden, vil du finne så stor suksess. Hvis du ser på militærtjenesten, på medisin og vitenskap – vil du se hvor velintegrert denne gruppen er»

Russernes suksess stammer til en viss grad fra utdanning og fagkunnskaper som de brakte med seg og som satte dem i stand til å lykkes i en moderne økonomi. Men selv om gruppen generelt har stor framgang, er det fortsatt store utfordringer for de eldre og for de som bor i de områder av Israel med størst arbeidsløshet og økonomisk stagnasjon. Nadejda Tararenko, 70, flyttet fra Ukraina da hun var 47 år, sier at eldre immigranter ofte ikke får de ytelser de har krav på og møter respektløs behandling fra byråkratiet. Men etter hvert som russerne blir bedre integrert, vil slike problemer reduseres.

Alle Israels venner verden over – også givere i Norge – har bidratt

til denne suksesshistorien, som dere kan være stolte av. Et inspirerende eksempel kommer her: Pavel Polev vokste opp i Ural og var deltaker på ungdomslandslaget i kunstløp. Men i 1992, da han var 15, immigrerte han til Israel. Etter tre års militærtjeneste fikk han jobb som vaktmester. To tiår senere finner man ham som en vellykket forretningsmann med et mindre firma og varaordfører i sin hjemby. Slike historier er det mange av blant russiske immigranter og deres etterkommere som idag er ca. en 5.del av Israels befolkning.

Fantastisk!

Pavel Polev har funnet sin plass i fedrenes land

Hva med å arrangere et lite måltid for utvalgte gjester og fortelle om Israel og alt det flotte arbeidet som frivillige gjør for nye immigranter? Hvis du trenger materiale til det, sender vi deg gjerne noe.

Eller vi kan komme og holde et foredrag, hvis du er med i en Bibelgruppe eller lignende der det kunne passe.

Om du trenger flere nyhetsbrev til utdeling blant venner og kjente - eller postkassene i nabolaget, så gi oss beskjed.

En venninnefrokost?TEKST: ELI FINSVEENFOTO: MONA BECK