h j h o m e . o r g • N y h e t s b r e v N r . 7 • A u g u s t 2 0 1 5

Tjuefem års innsats for jødisk innvandring

Tjuefem års innsats for jødisk innvandring

Tjuefem års innsats for jødisk innvandring

Fadderne gir de foreldreløse barna i Israel en fremtid de kan se frem til

Med god norsk hjelp på veien klarer de seg!

Vi kan ikke få sagt det ofte nok: Fadderskapsprogrammet hos HJH gjør en enorm forskjell i fadderbarnas liv. Kanskje har du lest det før – i nyhetsbrevet vårt, eller på websiden vår. Men, det er faktisk det som er realiteten.

HJHs fadderskapsprogram er et unikt fadderskapsprogram i samarbeid med SELAH Israel Crisis Management Center. Disse aller yngste immigrantene, barn og unge som har blitt foreldreløse, eller på annet vis lever i en foreldreløsliknende situasjon, og som nå blir tatt vare på av eldre søsken eller besteforeldre får tildelt 2 eller 3 faddere. Antall faddere kommer an på situasjonen og behovene til fadderbarna. Fadderskapet er personlig og varer vanligvis frem til barna fyller 21 år.

Tenåringer er også barn – som trenger ekstra hjelpDen siste tiden har vi sett at det har vært tilsig av litt eldre barn som står på ventelisten vår – gjerne tenåringer. Det kan kanskje virke overraskende at såpass «gamle» immigrantbarn trenger hjelp. Men ofte trenger de faktisk mer hjelp enn de yngre barna. De skjønner tross alt hva som har skjedd, men er ofte ikke klar over omfanget av hva det vil bety for dem og familien. I tillegg

har de også de vanlige tenåringsutfordringene som de skal takle – skole, fremtid etc, og det hele på hebraisk, som de ofte ikke behersker veldig godt som nye immigranter. Også blant tenåringsfadderbarna er det snakk om store tragedier som ligger bak. Foreldre som dør tragisk i en bilulykke, overraskende dødelig sykdom og terroraksjoner e.l. - dette er kun noen av de tragiske

omstendighetene som har rammet disse ekstra sårbare barna. Ungdommene som var i ferd med å akklimatisere seg til en ny hverdag i Israel blir ekstra hardt rammet av tragedien. De har lite nettverk, få venner og ingen som kan hjelpe. De eldre søsknene

eller besteforeldrene som skal ta vare på dem trenger ofte selv ekstra hjelp. Dermed blir hjelpen fra SELAH og de norske fadderne ekstra viktig.

Hvordan gjør de norske fadderne en forskjell?Ruth Bar-On, daglig leder hos SELAH, forteller at en stor forskjell selvfølgelig er det økonomiske. De 250 kr i måneden fadderne gir, gjør at disse barna har mulighet til å kjøpe de skolebøkene de trenger, eller et par joggesko, eller et par briller, for å bare gi noen eksempler. Fadderne kan også velge hvilket formål pengene skal gå til, eller la det være opp til den foresatte som bestemmer sammen med SELAH hva barnets største behov er ved enhver tid. Vi snakker ikke om luksusting, men heller ikke mat og strøm til husholdningen, nei dette er ting som barna trenger, som ellers ville vært meget vanskelig for disse små immigrantfamiliene å klare økonomisk. Dessuten er den psykologiske støtten enormt viktig, forteller Ruth. Barna og de som tar vare på dem er fullt klar over at de

har norske faddere heier på dem, og støtter dem til en bedre fremtid. De vet godt at uten fadderne ville situasjonen deres vært en helt annen en.

Mulighet for å gi ekstragaver - Noen faddere velger også å sende gaver til jul, til bursdag og til konfirmasjon. Noen faddere velger også å sende ekstra penger i tillegg til de 250, slik at det

AV: REBEKKA RØDNER

På workshop for søskenledede etiopiske familier får barna kose seg. Sosialarbeidere og frivillige gjør dem trygge på seg selv og fremtiden.

Ruth Bar-On leder arbeidet til SELAH. Det SELAH får til, de mange menneskene de hjelper - arbeidet er en hjertesak for

alle som jobber og er frivillige.

skal være ekstra å rutte med. Og noen faddere velger også å sende ekstra penger til et utdanningsfond for barnet, slik at det skal være lettere for barnet å få seg en høyere utdannelse ved endt videregående skole. Dette er personlig valg som hver fadder tar. Fadderbarna er takknemlige for enhver hjelp de får.

Barnas sikkerhet og trygghet kommer førstBåde for SELAH og for HJH er det barnas trygghet og sikkerhet som står i høysetet. Derfor får HJHs fadder vite barnets fødselsmåned og år, men hverken bilde eller navn av fadderbarna sine, dette for å beskytte barna. Alle faddere får tilsendt oppdatering en gang i året om hvordan det står til med fadderbarnet. SELAH passer på og følger opp barna i løpet av året.

Hos SELAH snakkes det blant annet russisk, amharisk, hebraisk og spansk. Slik kan sosialarbeiderne, psykologene og de andre ansatte og frivillige kommunisere og veilede immigrantene i krise, på det språket de trenger.

Forskjellige familier har forskjellige behov, forteller Ruth Bar-On.

Blant de russisktalende immigrantene er det gjerne en bestemor som tar ansvaret for de foreldreløse barna, mens hos etiopiske immigranter er det stort sett et eldre søsken, gjerne ikke eldre enn 20 år gammel, som tar ansvaret for resten av søskenflokken. Slik ser vi at immigrantkultur spiller inn, og gjør at de forskjellige familiene har vidt forskjellige behov.

De etiopiske eldre søsknene som tar vare på sine ynger søsken er unge og fysisk sterke, men har liten erfaring, lite nettverk og få ressurser. De trenger hjelp til å finne frem i byråkratiet, til å finne ut av hvordan man oppdrar barn – og ikke minst; de setter sine egne liv på vent ofte, slik at familien kan være samlet mens de yngre barna vokser opp.

Besteforeldre som blir foreldre - igjenHvordan kan jeg beskytte barnebarnet mitt? Hva har jeg å gi til dette barnet, når jeg trenger så mye hjelp selv? Jeg oppdro barna mine for 30 år siden i et annet land – hvordan kan jeg gjøre det igjen? Hvordan sier jeg ‘nei’ til et barn som har vært igjennom så mye? Burde jeg la barnebarnet mitt kalle meg mamma? Hva skjer hvis jeg skulle dø?

– Dette er noen av spørsmålene besteforeldrene som plutselig skal være foreldre for disse foreldreløse barna stiller seg selv – og sosialarbeiderne hos SELAH. Gjennom SELAH får både barna og besteforeldrene hjelp til å finne svarene de trenger, og oppfølgingen de trenger.

Gjennom fadderskapsprogrammet gjør fadderbarna – og hele familien – det bedreFadderbarna har tragiske skjebner som de skal legge bak seg og bygge nye og gode liv i fedrenes hjemland. Gjennom fadderskapsprogrammet ser man at disse unge immigrantene, som har en tøff oppoverbakke å gå, klarer seg bedre enn de ellers ville. Fadderbarna gjør det bedre på skolen og legger grunnlaget

for en bedre fremtid. Besteforeldrene og de eldre søsknene som tar vare på dem klarer seg også bedre – de klarer å finne en egen identitet og ikke bare som foresatt. Ruth Bar-On og hennes stab gjør underverker for disse immigrantfamiliene – alt takket være de norske fadderne!

Vil du være med på laget? Slik blir du fadder: Send oss en epost til post@hjhome.org eller meld deg via fadderskapsskjemaet på internett: www.hjhome.org/hjhfadder/

Micha Feldmann gir hele seg til SELAH og barna de hjelper. Han kjenner deres sorger, vet hvilke tragedier som ligger bak. Han hjelper dem til en bedre fremtid og gleder seg med dem

når det går riktig vei.

Det er ikke for sent å melde seg på til HJHs 25 års jubileumstur 12.-22.oktober! Vi reiser til Israel for å møte israelerne på hjemmebane. Det blir en spennende og unik reise - der vi også får besøke flere HJH-støttede prosjekter og menneskene bak dem.

Det blir selvfølgelig også tid til de mer tradisjonelle turiststedene og til shopping.

Reiseledere: Ida Husveg og Torbjørn Ekroll. Se mer på websiden vår: www.hjhome.org/hjhtur/ eller ta kontakt på tlf: 22 36 21 70

Besteforeldrene på SELAH workshop. Som del av fadderskapet får både barn og foresatte oppfølging - både i hverdagen, og også på spesielle

seminarer der de møter andre i samme situasjon.

Selah arrangerer workshops der besteforeldrene får hjelp og støtte, og der de kan få råd av andre i samme situasjon. Det

hjelper å vite at man ikke er alene.

Ett av de mange gode prosjektene vi støtter i Israel er Selah – Israel Crisis Management. Med denne organisasjonen har vi også inngått et fadderskapsprosjekt. Dette prosjektet betyr virkelig noe for barn og unge som er blitt foreldreløse som følge av en tragisk hendelse etter at familien kom til Israel. Dette kan dere lese mer om i dette nyhetsbrevet.

De mange som besøker Selah og treffer noen av de som jobber der og kanskje også noen av de mange som får eller har fått hjelp av dem, får med seg sterke og smertefulle inntrykk, men også noe genuint godt. Vi ser at det nytter å hjelpe de som er rammet av tragedier, og vi ser at den hjelp vi formidler, virkelig betyr en stor forskjell for de mange som nyter godt av denne hjelpen. Det gir inspirasjon til å stå på litt ekstra for alle de vi forsøker å hjelpe!

Vi trenger flere faddere, kanskje kjenner du noen som kunne tenke seg å bli det? Tenk hva vi kunne utrette hvis alle dagens faddere klarte å skaffe en ny fadder! Det ville virkelig bli til velsignelse for de som på den måte vil få hjelp, og for Israel.

Det er en ekstra grunn til å takke alle dere som har støttet oss så langt i år. Gaveinngangen har vært meget høy, og det gir oss mulighet til å hjelpe enda flere jøder som lever under vanskelige

forhold i land utenfor Israel hjem til Israel hvis det er deres ønske, og å hjelpe en del av de nyinnvandrede til rette med en ny tilværelse i Israel hvis de treger en slik støtte.

Det er dessverre få tegn til lysning når det gjelder jødehatet verden over. Mørke krefter nører opp under disse hatets flammer, og stadig flere jøder i svært mange europeiske land, har mistet troen på en trygg fremtid for seg og sine i de landene de nå bor i og velger å bosette seg i Israel. Det er en trend som heller vil øke enn avta i de kommende årene.

Det hjelper lite med myndighetenes velvilje med hensyn til å arbeide mot det tradisjonelle jødehatet, når de og det meste av mediene samtidig fører en slik kritisk og urettferdig linje mot alt Israel står for. Jødehatere har i store kretser fått på seg en ny drakt; de kaller seg nå anti-sionister og arbeider bevisst eller ubevisst for å delegitimere Israel i så stor grad at landets fremtid står på spill. De skal ikke lykkes; Israel har sterkere krefter i ryggen enn hva deres fiender noen gang vil evne å forstå.

Takk for all den støtte dere gir Israel og det jødiske folk. Jeg håper dere fortsatt vil ha anledning til å hjelpe til i vårt arbeid. Hvert bidrag vi får inn, stort eller lite, betyr noe helt spesielt for alle de som vi da kan hjelpe, og som så sårt trenger denne hjelpen!

Kjære giver!ØYVIND BERNATEK,

STYRETS LEDER

AV: REBEKKA RØDNER

Dyrt i Israel – og det rammer de svakeste aller hardest

En studie utført i juni 2014 viste at 4 av 10 israelere ikke klarer å få endene til å møtes. Nesten 50% av alle israelere er misfornøyde med sin økonomiske situasjon.

En annen studie utført av den israelske nasjonalbanken viste at en handlekurv med basisprodukter (melk, brød etc) koster 12% mer i Israel enn det som er gjennomsnittet for de andre 34 OECD-landene.

Mellom 2008 og 2013 gikk boligprisene i Israel opp med hele 55%. Dette rammer særlig unge israelere og nye immigranter som har redusert evne til å få lån pga liten eller ingen kreditthistorie i

bankene, og uten ressurser fra andre som de kan få hjelp fra.Dette er den vanskelige realiteten de aller svakeste i Israel lever med – og som immigrantene kommer til når de gjør aliya. Mat, bolig og klær er dyrt – og lønningene lavere. Det gjør at hverdagen kan bli til et slit og en kamp for å få pengene til å strekke til.

De siste to årene har det vært en grasrotkampanje for å få en endring på dette – slik at alle skal kunne spise seg mette og ha et trygt og godt sted å bo. Det er sikkert mange som husker protestene i Tel Aviv og Jerusalem med teltleire der folket krevde billigere og enklere tilgang til bolig. Det samme gjelder matvareprisene.

Staten har derfor satt inn tiltak for å redusere matvareprisene, og har til dels klart det, viser tallene fra 2014 – da matvareprisene gikk ned noe.

Det siste året har man også sett flere private initiativ i akkurat denne retningen. Coffix er en ny kaffekjede der alle varene (kaffe, bakevarer etc) i kafeen koster 11 kroner. Det er likevel en dyr kopp kaffe for de som sliter mest. Men, nå er vel ikke kafebesøk det som har høyest prioriteringslisten for de som sliter med å få endene til å møtes. Og da er det godt å høre: Coffix-suksessen har gitt eierne mersmak: Det er nå snakk om at man vil åpne supermarked basert på samme konsept.

Dyre priser på supermarkedet er realiteten som møter nye immigranter og israelere likt. Det er de som står svakest i samfunnet som blir hardest rammet.

Bak HJH står:Det norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Fellesinn sam lingen for Israel/Magbit, Den Norske Israelsmisjon, Norge-Israelforeningene, Med Israel For Fred, Ordet og Israel, Det Mosaiske Trossamfund, De Frie Evangeliske For-samlinger.

Holbergs plass 4, 0166 OsloTelefon: 22 36 21 70Telefax: 22 36 33 74

E-Post: post@hjhome.orgInternett: www.hjhome.orgPost- og bankgiro: 3000 21 42828

Levert av Mailbroking

AV: REBEKKA RØDNER

Kuppet i Jemen gjør jødisk liv enda vanskeligere

Som HJHs givere vet, foregår emigreringen fra Jemen av jemenittiske jøder til Israel stille og i all hemmelighet. Fra 2009 til 2013 flyttet ca 150 jemenittiske jøder til Israel. Vel fremme i Israel står det jemenittiske kultursenteret i Netanya klare til å ta dem imot og støtte opp om dem. Disse immigrantene trenger ekstra mye hjelp – de kommer fra fattigslige kår og har levd under enorme vanskeligheter de siste årene.

Det siste året har det blitt enda vanskeligere for de få jødene som er igjen i Jemen. De flyttet fra Saada til hovedstaden Saana i 2009 etter at det kom trusler fra den ekstreme islamistiske gruppen Houthi om at de ville drepe dem hvis de ikke kom seg ut. I Saana levde de så under presidentens beskyttelse.

I september i fjor kom kampene mellom det jemenittiske militæret og Houthi til Saana. Og i februar i år ble det gjennomført et kupp. Presidenten flyktet fra hovedstaden og det er Houthi-gruppen som nå har kontroll der, også i det området der jødene bor. Det er jevnlig kamper i Jemen mellom denne gruppen og andre grupperinger, samt også bombing av områder av det saudiarabiske militæret for å stoppe den ekstreme gruppen. Dette gjør livet i Jemen generelt meget vanskelig.

Siden september i fjor har situasjonen for de få jødene som er igjen blitt meget vanskelig. De får ikke bevege seg noe særlig utenfor det området der de bor, men bor i tilnærmet husarrest. Jødene i Jemen har tradisjonelt livnæret seg gjennom snekker- og metallarbeid. Nå er det blitt omtrent umulig for dem å jobbe videre med dette, og de lever på meget lite.

Antall jøder som bor i Saana er nå veldig lavt, ned fra 2-300 personer til ca. 100 regner man med. De lokale Houthi-medlemmene som kontrollerer området der jødene i Saana bor, sier at de ikke har noe problem med jødene, kun med Israel. Likevel ser man stadigvekk plakater og hører rop i hovedstaden som «Død over jødene.» Houthis motto er tross alt: «Død over

Amerika, død over Israel, forbann jødene, gi islam seieren.»

Dermed må arbeidet for å redde de jemenittiske jødene ut av landet foregå i all stillhet, slik at livene deres ikke skal bli enda vanskeligere pga det pågående arbeidet med å hjelpe dem til Israel.

Det vi kan fortelle dere er at når de kommer til Israel trenger de

mye hjelp – av oss, gjennom det jemenittiske kultursenteret. Her får de støtte og hjelp til å bli kjent med det moderne landet Israel. Her blir de introdusert for hvordan byråkratiet og det israelske samfunnet fungerer. Og ikke minst – de er sammen med andre som har vært i liknende situasjon tidligere, som vet hva de går igjennom, som vet hvilke sanger som trøster og hvilke som er til oppmuntring når alt er som vanskeligst.

Nyankomne jemenittiske jøder trenger vår hjelp, slik at de får en god start i Israel. De kommer med meget lite, og trenger mye hjelp - særlig i begynnelsen. Det får de bl.a. på det jemenittiske

kultursenteret i Netanya, som HJH støtter.

Har du flyttet? Send oss din nye adresse via websideskjemaet på websiden vår:

www.hjhome.org, eller på epost til: post@hjhome.org eller ring oss på: 22362170 eller send oss beskjed i posten til: HJH, Holbergs Plass 4, 0166 Oslo

Immigrasjonen fra Frankrike er opp med over 20% i første halvdel av 2015 i sammenlikning med 2014. i 2014 viste første halvdel at 4000 hadde gjort aliya fra Frankrike i årets første seks måneder, mens i år har hele 5100 gjort aliya. Immigrasjons- og integreringsdepartementet regner med at det totale antallet nye immigranter fra Frankrike vil være over 9000 i år, sammenliknet med 7200 i fjor.

Den store strømmen av olim – immigranter - betyr at ulpanene (hebraiskskolene), sosialarbeidere og alle de andre instansene som hjelper immigrantene når de kommer jobber på spreng for å kunne hjelpe alle sammen. De trenger vår hjelp slik at de nye immigrantene får en god start i Israel.

Franske jøder flytter til Israel som aldri før – opp 20% fra toppåret 2014