hjh nyhetsbrev desember 2015

4
Det har blitt kveld og skolen der Ulpan Halom leier rom til sin undervisning er tømt for barna som går på skole der om dagen. Nå er det ulpan-elevenes tid. Jeg går fra klasserom til klasserom – og en ting blir klart: Dette er mer en bare en språkskole. Hver lærer fyller klasserommet sitt med sin egen atmosfære, sin egen undervisningsstil og sin egen varme. Lærerne hos Ulpan Halom er spesielle, fordi dette ikke er det eneste de gjør – alle lærerne har andre «ordentlige» jobber – dette gjør de for sjelen. Jeg kommer inn i Yuriks klasserom. Han har undervist ved Ulpan Halom i snart 20 år. Han er lærer av yrke og underviser mange andre steder også – men Ulpan Halom har et spesielt sted i hans hjerte, forteller han. Han har tatt av seg skoene og går rundt i sokkelesten. Alle elevene virker avslappet, til tross for at det som blir testet denne kvelden er ordforråd og grammatikk i en lynende kjapp runde av spørsmål og svar. «Hva finnes i dette klasserommet?» spør Yurik studentene på hebraisk. «Elever,» sier en, «En lærer,» sier en annen, og snart hagler det med ord: «Vinduer, dører, pulter, bøker, papir, bokstaver, glede.» Det går fra elev til elev og Yurik kommenterer eller stiller ekstra spørsmål. «Ja, flott! Bra! Fint ord! – Hvor mange pulter er det i klassen? Er det et feminint eller maskulint ord?» Studentene konsentrerer seg hardt og følger godt med når han forklarer et ord eller skriver noe på tavla bak seg. De aller fleste kommer direkte fra jobb, men dette er mer enn et bare en kveldsaktivitet for dem – dette er noe de føler de trenger; for å forberede seg til fremtiden, for å ha en sterkere forbindelse til Israel, for å kunne reise til Israel og gjøre seg forstått og kunne leve et godt liv der. Inne i Kyrills klasserom er stemningen full av latter. Kyrill er en av de yngre lærerne som har kommet til Ulpan Halom de siste 5 årene. Han var selv elev her, før han startet som lærer. Han startet selv å lære hebraisk på en annen ulpan, men som han sier selv: «Der var ikke nivået noe særlig, og jeg ville virkelig lære å snakke hebraisk, så da var det bare et sted for meg: Ulpan Halom!» Alle på Ulpan Halom gleder seg til Pesach – når man feirer utgangen av Egypt. Pesach er en av de store jødiske helligdagene, og for Sovjet-jødene ble nettopp denne helligdagen ekstra spesiell. De følte seg som israelittene – fanget under et despotisk enevelde – Sovjetunionens ledere var deres Farao. Derfor har også i dag hjhome.org • Nyhetsbrev Nr.11 • Desember 2015 Tjuefem års innsats for jødisk innvandrin g AV: REBEKKA RØDNER Hvert klasserom har sin egen atmosfære – Ulpan Halom holder koken etter 24 år med hebraiskundervisning Hva finnes i dette klasserommet? «Ja, flott! Bra! Fint ord! – Hvor mange pulter er det i klassen? Er det et feminint eller maskulint ord?» Yurik og Grigory Levin i klasseromet HJH desember 2015.indd 1 04.12.2015 12.01.03

Upload: hjelp-jodene-hjem

Post on 25-Jul-2016

228 views

Category:

Documents


0 download

DESCRIPTION

Hvert klasserom har sin egen atmosfære – Ulpan Halom holder koken etter 24 år med hebraiskundervisning. Immigrantkvinner sprer kunnskap og sosial glede. Gjennom latter, fellesskap og gruppearbeide ønsker Hadassah å gi eldre vanskeligstilte immigranter lærdom, trygghet og tyngde nok til å kunne videreformidle viktig kunnskap om kvinners helse.

TRANSCRIPT

Page 1: Hjh nyhetsbrev desember 2015

Det har blitt kveld og skolen der Ulpan Halom leier rom til sin undervisning er tømt for barna som går på skole der om dagen. Nå er det ulpan-elevenes tid. Jeg går fra klasserom til klasserom – og en ting blir klart: Dette er mer en bare en språkskole. Hver lærer fyller klasserommet sitt med sin egen atmosfære, sin egen undervisningsstil og sin egen varme. Lærerne hos Ulpan Halom er spesielle, fordi dette ikke er det eneste de gjør – alle lærerne har andre «ordentlige» jobber – dette gjør de for sjelen.

Jeg kommer inn i Yuriks klasserom. Han har undervist ved Ulpan Halom i snart 20 år. Han er lærer av yrke og underviser mange andre steder også – men Ulpan Halom har et spesielt sted i hans hjerte, forteller han. Han har tatt av seg skoene og går rundt i sokkelesten. Alle elevene virker avslappet, til tross for at det som blir testet denne kvelden er ordforråd og grammatikk i en

lynende kjapp runde av spørsmål og svar. «Hva finnes i dette klasserommet?» spør Yurik studentene på hebraisk. «Elever,» sier en, «En lærer,» sier en annen, og snart hagler det med ord: «Vinduer, dører, pulter, bøker, papir, bokstaver, glede.» Det går fra elev til elev og Yurik kommenterer eller stiller ekstra spørsmål. «Ja, flott! Bra! Fint ord! – Hvor mange pulter er det i klassen? Er det et feminint eller maskulint ord?» Studentene konsentrerer seg hardt og følger godt med når han forklarer et ord eller skriver noe på tavla bak seg. De aller fleste kommer direkte fra jobb, men dette er mer enn et bare en kveldsaktivitet for dem – dette er noe de føler de trenger; for å forberede seg til fremtiden, for å ha en sterkere forbindelse til Israel, for å kunne reise til Israel og gjøre seg forstått og kunne leve et godt liv der.

Inne i Kyrills klasserom er stemningen full av latter. Kyrill er en av de yngre lærerne som har kommet til Ulpan Halom de siste 5 årene. Han var selv elev her, før han startet som lærer. Han startet selv å lære hebraisk på en annen ulpan, men som han sier selv: «Der var ikke nivået noe særlig, og jeg ville virkelig lære å snakke hebraisk, så da var det bare et sted for meg: Ulpan Halom!»

Alle på Ulpan Halom gleder seg til Pesach – når man feirer utgangen av Egypt. Pesach er en av de store jødiske helligdagene, og for Sovjet-jødene ble nettopp denne helligdagen ekstra spesiell. De følte seg som israelittene – fanget under et despotisk enevelde – Sovjetunionens ledere var deres Farao. Derfor har også i dag

h j h o m e . o r g • N y h e t s b r e v N r . 1 1 • D e s e m b e r 2 0 1 5

Tjuefem års innsats for jødisk innvandring

Tjuefem års innsats for jødisk innvandring

Tjuefem års innsats for jødisk innvandring

AV: REBEKKA RØDNER

Hvert klasserom har sin egen atmosfære – Ulpan Halom holder koken etter 24 år med hebraiskundervisning

Hva finnes i dette klasserommet?

«Ja, flott! Bra! Fint ord! – Hvor mange pulter er det i klassen? Er det et feminint eller maskulint ord?»

Yurik og Grigory Levin i klasseromet

HJH desember 2015.indd 1 04.12.2015 12.01.03

Page 2: Hjh nyhetsbrev desember 2015

Pesach en spesiell plass hos Ulpan Halom. Da samlet alle elevene, lærerne og deres familier til felles feiring med sedermåltidet som sentrum på skolen.

Ulpan Halom og hebraiskundervisningen er ikke bare et språk – det er også kultur og litteratur. Kyrill forteller at han hvert år arrangerer Channuka-fest med sine nåværende og tidligere elever som fortsatt bor i St.Petersburg. Han inviterer til tradisjonelle sufganyot – berlinerboller – som det er vanlig å spise til Channuka. «I fjor ble det over 100 sufganyot,» ler han. «For det hyggelige med den Channuka-feiringen er at de ofte tar med seg en venn eller to. Vi tenner Channuka-lysene sammen, synger sanger og spiser sufganyot (berlinerboller). Det er herlig!» De jødiske helligdagene er viktige for Kyrill, og det jødiske året er en naturlig del av hebraisk-undervisningen i hans klasserom – det gir en naturlig progresjon i tema i løpet av året.

Direktør Grigory Levin er bekymret for skolens fremtid – «Det er vanskelig å skaffe nok midler til å undervise alle de som trenger det,» sukker han. Det er kun takket være HJHs giveres trofasthet at vi kan fortsette det viktige arbeidet. Alicia som jobber på kontoret sammen med ham, og også som lærer og som en viktig del av teatergruppen, stemmer i: «Ja, tusen takk til dere i Norge!»

Dvora Wilshansky, som jobber med kvinneprosjektene hos Hadassah-sykehuset forteller oss stolt om et av deres nyeste prosjekter.

I mars samlet de en gruppe kvinner i 50-årene og oppover fra Bukhariankvartalet i Jerusalem. Området her er befolket av jøder opprinnelig fra islamske og nordafrikanske land, tidligere Sovjet, Europa, Amerika og også israelsk-fødte jøder.

Gjennom latter, fellesskap og gruppearbeide ønsker Hadassah å gi eldre vanskeligstilte immigranter lærdom, trygghet og tyngde nok til å kunne videreformidle viktig kunnskap om kvinners helse. De går på kurs for å lære mer om emner som ernæring, generell helse, mental helse som depresjon og ensomhet, fysisk aktivitet og tannhelse. Etter endt kurs skal de ut i sine nabolag for å gi kunnskapen videre i sitt lokalmiljø.

På kurset er de samlet, mødre og bestemødre som ofte har hatt store barneflokker og fostret disse opp med glede. Barna deres har ofte giftet seg tidlig og flyttet ut. Nå tar de med stor entusiasme imot lærdom som de kan bruke og spre videre til andre kvinner i samme situasjon, i et område hvor det ikke er vanlig å se på TV, lese aviser eller være på Internett.

Hadassah rekruttert 40 motiverte kvinner. Dette er kvinner som aldri har fått noen formell utdanning av helsepersonell, men nå får muligheten til å fordype seg i emner som er viktige for kvinners fysiske og psykiske helse. Gjennom engasjemanget kvinnene viser håper Hadassah å forbedre forholdene og livskvaliteten for svært mange kvinner i Bukharainkvartalet. Disse kvinnene er allerede blitt gode kilder til kunnskap i lokalmiljøet.

Sosiale gartnere.Kvinneprosjektet gir voksne mødre og bestemødre en ny hverdag med større aktivitet, høyere selvtillit og et mer meningsfullt innhold. Bestemødrene og mødrene blir sosiale gartnere med inngående kjennskap til kvinners helse. Dette skaper også en vinn-vinn situasjon der disse damene får økt sosial omgang med hverandre og andre imigrantkvinner fra samme nabolag.

Selv om de får med seg all denne erfaringen og kunnskapen fra kurset får de også nær oppfølging fra Hadassah inn i gjerningen som lokal ressurs.

Hadassah er svært glad for all støtte fra Hjelp Jødene Hjem som gjør dette prosjektet mulig, og bringer lys og håp til så mange verdige kvinner, sier Dvora, tydelig stolt av hva de utretter.

Grigory Leving sammen med lærer Kyrill(til venstre) og elever i klasserommet.

Damene fra Bukharainkvartalet i Jerusalem lærer øvelser for god mental helse gjennom glede og samhold.

Sugerør kan brukes til mye. Kreative gruppeaktiviteter knytter bånd.

Avspenningsøvelser gir bedre helse og reduserer stress.

Immigrantkvinnersprer kunnskap og sosial glede

TEKST: LILL-HEGE FORBERG

Se faktaboks på siste side.

HJH desember 2015.indd 2 04.12.2015 12.01.04

Page 3: Hjh nyhetsbrev desember 2015

Vi er nå inne i desember måned, mørketid, men samtidig en tid fylt med lys og varme, hva enten man feirer Chanukkah eller Jul. Lyser opp i vintermørket gjør også den fantastiske gaveinngangen vi har hittil hatt i år. Vi håper på å komme opp i hele 13,5 millioner. Det vil i så fall være det beste resultat vi har oppnådd. På den måten har vi også kunnet hjelpe ekstra mange og lyse opp i deres mørke.

For det er virkelig mørkt rundt oss, ikke bare på grunn av vinteren, men også på grunn av islamistisk terror og et stadig voksende jødehat. Det er gått så langt at sjefsrabbineren i Brussel, Avraham Gigi, nylig uttalte at han ikke lenger ser noen fremtid for jøder i Europa.

Dette viser hvor viktig det er at Israel består som en jødisk stat; at det finnes ett land hvor jøder kan være majoritet og på den måte trygge. Dette er da også en av grunnene til at stadig flere jøder velger å vende hjem til Israel og ikke til andre land som USA, Canada eller Australia, hvor de sikkert kunne ha fått et bedre materielt liv. De ønsker trygghet for seg og sine, og ikke å måtte bryte opp enda en gang. Vi er der for å hjelpe noen av de som trenger vår hjelp, både med å komme til Israel og med en ny start i landet.

Også fra Russland ser vi nå at et økende antall jøder reiser ut og til Israel. Det er flere grunner til denne økningen, men et stadig mindre demokratisk styresett skremmer mange, likeså den svekkede økonomiske situasjonen dette har ledet til og antisemittismen som

er høyst tilstedeværende hos en stor del av befolkningen i Russland. St. Petersburg er blitt en stadig viktigere by for emigrasjon til Israel, og noen av de som planlegger å flytte til Israel forbereder seg godt, blant annet ved

å lære hebraisk på språkskolen der, Ulpan Chalom. Denne språkskolen som vi har støttet og fortsatt støtter, du kan lese mer om i dette nyhetsbrevet.

Ved å lære seg hebraisk før man flytter til Israel, blir tilpasningsprosessen i Israel mye enklere, og de som flytter til landet vil både raskere kunne klare seg selv og samtidig også bli en ny viktig ressurs for landet.

Det er ingen tvil, selv om vi ved våre prosjekter fokuserer på de som trenger spesiell hjelp i Israel, så er innvandringen av jøder med på styrke landet på alle måter. Vi har lett for å glemme det, men uten den store innvandringen, blant annet fra de tidligere Sovjet-statene, hadde ikke Israel vært der det er i dag som et av verdens ledende land innen medisinsk forskning, teknologi og it-virksomhet.

Jeg håper dere vil ha oss i tankene i desember måned, en måned i gavmildhetens tegn. Det er svært mange som trenger vår hjelp, herunder de mange jødene i Ukraina som ønsker å emigrere til Israel. I tillegg skal det i 2016 komme en ny gruppe på rundt 9 000 jøder fra Etiopia til Israel. Dette blir et nytt stort løft hvor vi ved alle våre giveres sterke støtte, skal kunne hjelpe godt.God Chanukka og God Jul og et riktig Godt Nytt År!

Kjære giver!ØYVIND BERNATEK,

STYRETS LEDER

Hjh planlegger en tur til Krakow i Polen til våren.

Foreløpig dato: 26.-30. mai 2016.Vi planlegger foredrag, shabbatmiddag, kulturelle innslag og

egentid til å utforske byenMeld din interesse til kontoret

mail: [email protected] eller telefon: 22 36 21 70.

Vil du ha en langhelg i Polen?

HJH desember 2015.indd 3 04.12.2015 12.01.05

Page 4: Hjh nyhetsbrev desember 2015

Bak HJH står:Det norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Fellesinn sam lingen for Israel/Magbit, Den Norske Israelsmisjon, Norge-Israelforeningene, Med Israel For Fred, Ordet og Israel, Det Mosaiske Trossamfund, De Frie Evangeliske For-samlinger.

Holbergs plass 4, 0166 OsloTelefon: 22 36 21 70Telefax: 22 36 33 74

E-Post: [email protected]: www.hjhome.orgPost- og bankgiro: 3000 21 42828

Levert av Mailbroking

FAKTA

Denne kalenderen er et must for alle Israels-venner.

Tlf. 22 36 21 70 Fax. 22 36 33 74w w w.hjhome.org

Pris: kr 175,- eller mer!

Merk giroen "Kulturkalender 2016"

Bestill på telefon, faks

eller via e-post

Kulturkalenderen inneholder både den jødiske og den kristne kalender parallelt. God oversikt over jødiske høytider og helligdager. Presentasjon av organisasjonene bak HJH og prosjektene som HJH støtter. Redaktører:Torbjørn Ekroll, Øyvind Bernatek og Eli Finsveen.

JØDISK OG KRISTENKULTURKALENDER

2015/2016

Jødisk og kristen kulturkalender for 2016 er kommet!

3000 21 42828

Nytt fra Kontoret

Julen 2015!På grunn av mange helligdager i julen vil

bankinnbetalingene ta ekstra lang tid. Vi anbefaler deg å beregne ekstra tid på innbetalingene dine.

Kontoret vil holde stengt mellom jul og nyttår!

Skattefradrag!Gaver til Hjelp Jødene Hjem kan trekkes fra på

skatten. Send oss ditt fulle personnummer så registrerer vi

dette for deg.

FadderbrevDet blir i disse dager sendt brev til alle våre faddere fra Selah i Israel. Brevene er skrevet på engelsk. Om du trenger hjelp til å oversette brevet til norsk send det til oss på kontoret så oversetter vi dette for deg!

Møte HJH?Representater fra HJH er ofte ute å besøker andre organisasjoner, menigheter eller skoler, vil du ha

besøk av oss kontakt oss på kontoret.

Hvor møte oss i 2016Torbjørn Ekroll i MIFF Drammen:

Historien og arbeidet til Hjelp Jødene HjemOnsdag 27. januar inviterer MIFF Drammen til åpent

møte med foredrag av Torbjørn Ekroll

Hadassah Elderly Women Project HJH støtter et helseprosjekt drevet av Hadassah sykehuset, for eldre, vanskeligstilte immigranter. De gir undervisning i kosthold, mosjon, sykdommer som rammer eldre. Gjennom denne kontakten håper man å kunne hjelpe dem til å tilpasse dietten til billig, lokal og sunn mat. Dette er også et lavterskel tilbud som gir legehjelp på eget morsmål, slik at de eldre lettere kan forklare om sine plager. Man har også mindre ”Ut-i-frisk-luft” grupper, som både kan ha en sosial funksjon og gi mosjon. Hensikten er å gi de eldre bedret livskvalitet.

Hadassah Medical OrganizationSykehusdriften har historie helt tilbake til 1918, da Rotschild-familien donerte et sykehus i Jerusalem til organisasjonen. I dag behandler de mer enn 1 million pasienter årlig gjennom sine to store sykehus i Jerusalem.

Staben teller blandt annet:800 leger, 500 akuttmedisinere, 2200 sykepleiere og 1500 støttepersonell

Alle typer sykdommer og skader behandles på sykehusene.

Her er også det berømte Chagall vinduet som er plassert i synagogen som finnes på området.

HJH desember 2015.indd 4 04.12.2015 12.01.06