25-30 barn og voksne gikk gjennom skogen i vakker skumringpå årets siste dag. Oppe på Darefjell tente vi et lite bål, drakkgløgg, spiste pepperkaker, lytta til dikt og sang sammen. Noenungdommer avfyrte to raketter og så gikk alle hjem tilkalkunen eller pinnekjøttet eller hva det nå var som venta.Kulturkomiteen ønsker alle et godt, nytt år!

Terje Sødal

Vinter program på Lokalet.

Velkommen til hyggelige vinterkvelder med god mat og drikkepå Lokalet.

Februar: Jan koker til «Thaiaften» med mange varmende,gode og spennende smakerLørdag 1 Feb. -20 fra kl 18.Pris pr.pers 200,-.

Mars: Jan og Per Mortenarrangerer ølsmaking kveld foross Lør. 7 Mars -20, kl. 18.Pris pr.pers 300,-

For å lettere kunne planleggeinnkjøp og koking, er viavhengig av påmelding til arrangementene tilsenest mandagen før dersom ikke annet er oppgitt.

Påmelding på sms til Tina på tlf 97169414.

Hilsen Lokalstyret

epost: skatoy.flaskepost@gmail.commobil: 90678830

Februar på SkåtøyEtter en usedvalig mild og solrikjanuar venter vi fremdeles påvinter.Mens vi venter – husk og meld degpå Thai-aften på lokalet 1. feb. (på-melding 27. jan). og kjøp billettertil Prestestranda Vel Vel Velkonserten på flerbrukshuset 22 feb.

Tor D

Vellykka fakkelvandring

PRESTESTRANNA VEL VEL VEL

Spellær på flerbrukshuset på Skåtøy 22. februar kl 19.- Æresrunde 2020 -

"Gamle slagere, uinnspella hits og nye vinklinger…"

Så prøver me oss litt på Ingrid Bergman, Nærbutikk på månen,Sulten og hol, James Dean, Nakne damer i badedrakt, Eg får såhår på tunga av og vaske pus, Når villdyra vakner, Legg deg påsia Maria, Bot og bedring, Flanellografens Venner, Stabbur &eksosvise, Donkedalstrusken, Barnefar, Finlandstour, Ensligebrødre, Forskjellen på 2 like epler, Kjell Smirnoff, PrestePreste Preste Prestestranna, Bestefars hevn, Gunnar GT…

Vel Vel Velkommen !

Skåtøy – sangpoetenes møtested

Billetter er nå ute på ticetmaster og salg er allerede godt i gang.

Sist Prestestranna besøkte Skåtøy ble det fullt hus med godstemning. Derfor løp og kjøp billetter på Ticketmaster nå.

Tom Jackie Haugens humørfølte tekster med karakterene frafra hans viseunivers skaper latter og begeistring både hos ihugatrofaste blodfans og nykomlinger blant publikum.

Ved Prestestranda Vel Vel Vels siste turne i 2016/17 lovte enTorbjørn Alfsen fra Søndeled på forhånd at han skulle gå fraSøndeled og til Kristiansand dersom det ble fullt hus (mer enn250 på konserten der).Men der gikk den godeste Torbjørn Alfsen skoa av seg.

Til Skåtøy kan du ikke gå, men til Skåtøybrygga kommer dudeg greit med Fjordbåtselskapets Perlens avgang fra Kragerølørdag 22.02 kl 1800. Fra Søndeled kan du gå hjem. men detgår ikke fra Skåtøy, derfor vedder jeg heller ikke på noe somhelst når det gjelder publikum.Men med årets milde vinter er det greit å komme seg til fast-landet med Taxibåt senere på kvelden.

Og bare så det er sagt — vi har sjenkeløyve og det blir også enenkel servering av litt fastere føde.

For Sangpoetene Tor D

Mer om Tom Jackiog Prestestranna finner du på hjemmesiden2

Vårfornemmelser?

Ærfugl-hannen har allerede lenge hulketpå sin karakteristiske elskovsang, forrigedagen fløy de første få gjess snadrendeover oss mot nord, flåtten dukker opp påbikkjer og katter og det skulle ikkeforundre meg om de forhatte brun-sneglene ligger å lurer under fjoråretsråtnende høstløv.

Grønne fingre gjør forberedelser til driv-hus og parselldyrking. Bladpersille, chili,paprika, tomater og blomster er sådd, harspiret på varme bad, og godgjør seg nå ivinduskarmen.

Tulipaner og andre uteblomster stikkeroptimistisk hodet opp av jorden utentanke på fare for en livstruende frostnatt.

Det er ikke bare planter, dyreliv oghobbybønder som får vårfornemmelser.

Av en eller annen grunn driver defleste Skåtøyfolk og tar båtene sine påland om vinteren. Kanskje sitter minnenefor hardt i, fra før global oppvarming,om daglig hogging av is i månedsvisrundt innefrosne båter, det er rett og sletten for j@@lig meningsløs drittjobb.

Å måke av snø av en båt er minst tiganger verre enn av en bil og ikke å for-glemme knepping av stivfrosne kalesjer

og klakne fangliner – slikt kan få noenog enhver til å grøsse på ryggen. Ikkedesto mindre planlegges nå båtpuss ogførste pulje av båtuttak på Skåtøy.

Båtpuss i februar er en annen type vær-rekord enn den min bestefar Anton yndetå fortelle om – det året det var så mye isat man i Kragerø planla å gå 17. mai togrundt Veten på Øya, men det ble ikke noeav, da mildværet ødela for den rekorden.

Det er neppe noen fare for at publikumfra fastlandet på Prestestrannakonserten22. februar ikke skal komme seg hjemetter konserten.Optimismen rår og forsetter "vinter-været" slik vi har hatt så langt i år, harøyfolket båtene på vannet og tøffer rundti solskinnet i bare -skjorta.

Tor D

Etterfølgende melding tikket inn fra JanCranner.

Første båtutsett:

Vi prøver oss på tidlig utsett av farkosterlørdag 15. februar.Påmelding på SMS til 93025366 innenonsdag 12 februar.

Hilsen Jan

3

Kraft

«Når vi er barmhjertige, er vi en positivkraft i samfunnet – en befriende opp-rørsk motkraft til ufølsomheten, uvirk-somheten og urettferdigheten»

I 2003 ble boken Frelsesarmeens suppe-bok"Kraft" utgitt med Ole Paus somforfatter. En tankevekkende bok skrevetbåde for å hedre Frelsesarmeens suppe-kjøkken som hjelper de mest slitne isamfunnet vårt, men også for å fremmesuppe til middag for folk flest.

Ole Paus og mange andre artister støtterårlig Frelsesarmeen med gratis jule-konsert for deres pengeinnsamling tilnødstilte i sine «suppegryter»

Suppe i Sentrum

Balle Clorin (Heide Steen jr.), lederen avNorsk Supperåd, et offentlig organ med400-500 ansatte gjorde allerede i 1969suppen udødelig i sin sketsj i TVprogrammet «Å takk for det».

Der er Clorin overstrømmende munter,muligens alkoholpåvirket, og megetåpenhjertig når det gjelder rådetsnytteverdi og arbeidsmetoder: Blantannet ved å produsere det meningsløsebladet Suppe i Sentrum.

Bærekraft

Nå forespeiles vi av miljøhensyn at vi måspise mindre kjøtt skal kloden våroverleve. Det er nok lurt å reduserekjøttforbruket av mange andre grunnerogså. For oss moderne mennesker i denvelstående vestlige verden er økendefedme et stort helseproblem. Hvert sjettebarn er nå overvektig i Norge – vi er pågod vei mot «drømmen om Amerika»der hvert tredje barn nå er overvektig.

Statistisk sett forårsaker fedme nå mertidlig død og helseproblemer enn sult ien «sinnsyk?» moderne vestlig verden.

Råd og anbefalinger om mat ogkosthold florerer og det er ikke godt åvite hva hver enkelt av oss bør gjøre, format det må vi ha hver eneste dag, ogmatkultur og tradisjoner er ikke lett åendre over natten. Dessverre er det velslik at det kjedelige og lite spennendemed måtehold og nøysomhet er veien ågå videre.

Når det gjelder kjøtt bør vi spisemindre av dette, men det første vi børgjøre er i alle fall å sørge for at mestmulig av alle dyr som slaktes blir til mat.Det var mye enklere for en to, tre gene-rasjoner siden, i alle fall på landet derfolk holdt egne dyr og slaktet hjemme,da ble alt spiselig tatt vare på og brukt.

I Kragerø har vi fremdeles vår egenslakter Brubakken.

Brubakken startet for 100 år siden oger nå Telemarks eneste slakterforretningmed egenproduserte kjøttvarer.

Selve slaktingen av dyr ble langt ned formange år siden. Brubakken er nå av-hengig av matbaroner og kjøttprodusent-enes stordrifts selskap Nortura, for å fåråvarer (omsetning 2017 23 milliarder).Når Brubakken slaktet selv ble det gjorthjemme på gårdene eller dyr ble fraktetmed en kort transport til slakteriet i byen.Et slikt lokalt system fungerte godt.Lokal natur ga grunnlag for det kjøtt sombonden produserte. En bonde produsertekun det han visste det var et behov for ogdyr ble i stor grad slaktet, bearbeidet,solgt og spist lokalt. Dette ga litematsvinn, men det var før vi for-brukere ivår nåværende velstand på død og livskulle ha billigst mulig mat.

Mat må vi ha, men når økonomer ogreklamebransje slippes løs på det norske170 milliarders matmarkedet delt mellom3 matbaroner og noen få andre storeprodusenter, får vi de resultatene vifortjener.

Kanskje maten er billigere for oss for-brukere på tross av baronenes profitt, 4

men deres markedsføring og økonomi-styring fungerer dårlig for miljø, dyre-velferd og en bærekraftig og mangfoldigmatproduksjon med lite matsvinn.

Den nylige NRK saken om sauekjøttpå lager illustrerer dette. Nortura harkjøpt seks hundre tonn sauekjøtt for enkilopris til bøndene på godt under pante-prisen for en ølboks.

Kundene i Telemarks eneste slakter-forretning vil ha sauekjøtt, men nårBrubakken (ref KV) henvender seg tilengros leverandøren Nortura Vestfold forå bestille noen saueslakt får han til svarat det kan de ikke levere, fordi økonomiog logistikk i Nortura gjør at saueslaktkun blir håndtert på Norturas slakteri påGol, og de leverer kun ut saueslakt istore partier.

Galskap og idioti i våre systemer forhåndtering av matproduksjon og matsalgi Norge synes nå nesten like ille somtidligere tiders planøkonomi i Sovjet-unionens glansperiode når det gjelder an-vendelse av bondevett og sunn fornuft.Økonomer og markedsførere produsereringen ting vi kan spise, likevel styrerdisse høyt gasjerte fagfolkene i stor gradstordriften i den norske matvarebransjen.

Kritikk møtes med at de bidrar tilforbrukerenes billige mat, og får de detsom de ønsker lar de det internasjonalemarkedet råde fritt – det er jo åpenbart

ikke lønnsomt å produsere mat i Norge idet hele tatt.

Kraft og bærekraft?Det er utidig gammel-mannssutring, å hevdeat det var bedre før nåroksen ble fraktet medfergen fra Jomfrulandtil byen for og slaktes,selges og spises lokalt,slikt hører ikke hjemmei vår tid – eller gjør detdet?

I så fall kunne vi forbrukere kanskje fåtttilgang til kraftbein fra storfeslakt.

Kjøper du suppekjøtt hos Brubakkenfår du kraftbein med på kjøpet, det får duikke hos matbaronene, men dessverre harikke Brubakken nok tilgang til å selgestørre mengder kraftbein i løs vekt. Storvar derfor min lykke når en fryseboks påSkåtøy måtte tømmes for bein frahjemmeslaktet storfe. Da var det bare åhive seg på å brune bein og slakteavfall istore mengder. To 20 liters gryter ble fyltmed bein, løk og grønnsaker som var iferd med å gå ut på dato. Etter mangetimer med småputring på komfyren blekraften silt av og dampet inn, og ca 15liter med god kjøttkraft ble pakket iporsjonspakninger og fryst ned.

Det blir til mange gode vintersuppe-middager, kjøttkraft kan brukesi grønnsaksupper, soppsupper,løksupper og selvfølgelig kjøtt-supper og andre matretter.Det frasilte matavfallet fra kjøtt-kraften er hønsefor og kjøttbeinkan også males opp til benmeltil hønsa, men til det mangler vien dertil egnet kvern.

NyttårsforsettSå et bærekraftig og sundt nytt-

årsforsett bør være å redusere kjøtt-forbruket for miljøets og helsens skyld,men for guds skyld bruk alt det spiseligepå alle dyr som like vel slaktes.

Og om du handler mindre kjøtt så kjøpdet i alle fall hos Brukbakken eller enlokal bonde. Gjør det til en fast handleru-tine, gå alltid først til Brubakken for detdu trenger av kjøttvarer før du går tilmatbaronene for å fylle din handlekurv.

Der får vi bedre kvalitet, faglige råd oggod service – vi unngår vakuumpakkedeskogs-baconskiver med innsprøytet salt-vann og lignende lettvinte og usunnehalvfabrikata produkter som mat-baronenes økonomer og markedsførerpusher på oss forbrukere fordi vi i våruvitenhet ikke gidder eller evner åetterspørre bedre.

Tor D 5

Lokalet - vårt eget hus; Vinter program på Lokalet.Vi ønsker alle velkomne til vintersesongens kvelder med god mat ogdrikke på Lokalet.

Lør 1. Feb kl 18: Jan koker til «Thai aften» med mange varmende,gode og spennende smaker. Pris pr. pers. kr 200.

Lør 7. Mar kl 18: Jan og Per Morten arrangerer nok en spennende øl-smakingskveld for oss. Pris pr. pers. kr 300

For innkjøp og kokkelering, er vi avhengig av påmelding tilarrangementene senest mandagen før dersom ikke annet er oppgitt.

Påmelding SMS til Tina på tlf 97169414.Hilsen Lokalstyret

Vinterstengt. Se – hjemmeside for detaljer

Det skjer på Skåtøy Gudstjeneste 9. feb kl. 1130.Prest: Harald Gulstad, Organist: Jorunn MyhreOffer til menighetsarbeidet.

Velkommen Skåtøy menighetsråd

6

Skåtøy Kirke

Velkommen til Huskestua.

3.og 24 feb, 16. og 30 mars, 20.april, 11.mai, tur lørdag 6.juni,vi begynner kl. 18.00.

Hilsen styret.

Skåtøy – sangpoetenes møtested.Vi våkner opp etter en kort vinterdvale medsangpoesi-besøk fra fremmede strender.

Som så ofte har artistene besøkt oss på Skåtøy før, sist i februar 2016(og deres forfedre flyttet faktisk hit i hopetall midt på 1800 tallet).

Prestestranda Vel Vel Vel dro fullt hus på Skåtøy. God stemning medgodt besøk av utenomøys publikum fra både Kragerø og ikke minst en"fanklubb" med hyggelige skarrende vestlendinger.

Nå fire år senere kommer Prestestranda Vel Vel Vel med Tom Jacki påen "Æresrunde -– 2020" på Flerbrukshuset 22 januar kl 19.Billetter er nå på ticketmaster

Styretl

Skåtøy Vel

Årsmøte i Skåtøy Vel 17 februar 2020 kl 18.30 på Lokalet.

Saker som ønskes behandlet av årsmøte må være styret i hende innen10.2. Innkalling med komplett saksliste vil bli sendt ut til medlemmene12.2.

Forslag til vinner av Dugnadsprisen 2019, sendes styret, medbegrunnelse, innen 10.2.Dersom du kan tenke deg et verv i Skåtøy Vels mange komiteer, kontaktvalgkomitéen ved Lisbeth eller Peder.

Årsrapport fra de ulike underkomiteen sendes styret.skatoyvel@gmail.com innen 10.2.20.)

Hilsen styret.

Månedens båe.Splitte mine Bramseil osv.

Når Flaskeposten startet skrev jeg, medhjelp fra leserne, båehistorier som hakkamøkk. Slik er det ikke lenger, men vi girikke opp båehistoriene – de utgjør enmorsom rød tråd i kystkulturen.

Jeg vet at det fremdeles fins mangebåehistorier der ute så kjære lesere sendinn og del med oss din båehistorie!

I språket vår bruker vi mange ord ogutrykk fra seilskutetiden uten at vi er klarover det. Med årets milde januar harparselldyrkerne på «Det Grønne Havet»på Skåtøy allerede startet med for-beredelser for årets hagebruk. Jorda mågjødsles og blant idealistene på GrønneHavet duger ikke kunstgjødsel, eller min-eralgjødsel som Norsk Hydro yndet åkalle sine produkter på 1970-80 tallet dauheldige bivirkninger ved bruk av kunst-gjødsel ble et tema miljødebatten.

Før i tiden gjødslet man jorda med møkkfra Skåtøys mange fjøs, men nå for tidenmonner det lite, det er kun tilgjengeliglitt dyregjødsel fra noen små fjærkre-besetninger noen sauer og et par hester.

Skortebønder og fiskere gjødslet meddet de fikk fra havet, fiskeavfall, vrakfiskog tang – fisk fins knapt lenger, men det

er fremdeles tang å få tak i på strendene.Den beste tangen til gjødsling fins på

Jomfruland, mange dro før i tiden ut påSkadden for å hente den (sol)brente,halvråtne tangen, skyldt langt opp påland av fjorårets høststormer.

På 1800 tallet var det stort behov iEuropa for gjødsel og det ble snart enhandelsvare i seilskutetiden.Det hele startet med Guanofart til Chile,da måtte en runde Kapp Horn, ofte medstrabasiøse værforhold. Havnene i Chileder man lastet Guano var også dårlige oglastingen foregikk derfor i høyt tempo.

Guano er rett og slett fuglemøkk avsattover hundrevis av år i tykke lag i tørreområder langs kysten av Chile. Møkkable hakket for hånd av hele mannskapetsammen med lokal arbeidskraft i etforrykende tempo fordi man hele tidenfryktet dårlig vær i de dårlige havnene.

Det er rart å tenke på at transport avmøkk rundt halve jordkloden var enøkonomisk gullgruve for Norske seil-skuter på 1800 tallet. Det eneste vi harigjen av dette nå er utrykket at arbeideller saker og ting går unna som hakkamøkk.

Guanofarten ble etterhvert avløst avfraktfart med store mengder Chile-salpeter (mineralgjødsel) fra ørken-områdene i Chile.

Chilesalpeter inneholder ikke baregjødsel, men kanskje enda viktigere erbiprodukter brukt til fremstilling av krutt.

En stor utskipningshavn i Chile forsalpeter var Pisagua, stedsnavnet betyrfor øvrig pissvann, og det kommer avlukten fra vannet som rant ut i havet dersalpeteren ble lastet. En kan ikkeutelukke at idealistene på Grønne Havetogså gjødsler med såkalt «Gullvann»eller mere kjent som urin.

Størsteparten (cirka 60 prosent) avtørrstoffene i urin er nitrogenholdigeorganiske avfallsprodukter altså gjødseleller mer spesifikt Urea.

Ureafabrikken hos Hydro på Herøyable lagt ned i 1987, men Yara produsererUreagjødsel både i Tyskland og Neder-land fremdeles – på Skåtøy får vi nøyeoss med kortreist Gullvann.

Med en slik kai i Stillehavet måtte lastingengå unna som hakka møkk

Tor D 7

Værgalskap? eller Væridioti?

Ekstremvær og ekstremvær fru Blom.Mon tro fru "Blom" er Didriks kone?

Med opptil 123 cm høyvann varslet blealtså – en litt kraftig, men ganske vanligehøst/ vinterstorm gitt navnet Didrik.

Slikt er «gefundenes fressen» for pressenså også for lokalavisa vår som hauseropp stakkars lille Didrik. En skullenesten tro at KV redaksjonen var etunderbruk av Drangedalsposten og ikkeen representant for kystbyen Kragerø, tilog med, med sitt kontor i vannkanten?

Fra Kartverkets høyvanns statistikk(beregnede gjentaksintervaller)

167 cm: (1000 års)151 cm: (200 års)144 cm: (100 års)136 cm: (50 års)

135 cm: Høyest målt vann i Helgeroa

126 cm: (20 års)118 cm: (10 års)109 cm: (5 års)90 cm: (1 års)

0 cm: Middelvann (1996-2014)

Orange varsel brukes ved merenn 50% sannsynlighet foralvorlig og omfattende konse-kvenser for mange mennesker.

Didrikvarselet med 100-130cm over middelvann uttrykkerogså usikkerhet i slike varsler.

Statistikken sier noe om hvorofte vi kan vente høyvann iKragerø.

Spørsmålet blir da hva vibetrakter som normalt høyvann?

Høyvannstand som inntreffer årlig må ialle fall anses som normalt, og forvanlige tenkende mennesker oppfattesvel en vannstand som inntreffer igjennomsnitt hvert 5. eller 10. år hellerikke som ekstremt?

I 2008 var f. eks. høyeste vannstand118 cm, i 2000 132 cm, i 1990 135 cmover middelvann.

Varslet i år var opprinnelig på 123 cm forKragerø, men det ble senere nedjustert til107 cm og målingen bekreftet en topp på112 cm den 16. januar 2020, kl. 02:20.Altså en vannstand som kan forventesoftere enn hvert 10 år. Slikt er ikkeekstremt, dette har folk langs kysten ialle år forholdt seg til uten problemer, ogdet er ikke verre enn at man sjekker

fortøyninger og løse gjenstander påbryggene slik man har gjort i alle år.

Men når stormene får navn haussesvær opp til det latterlige, til og med ilokalpressen.

Kommunen gjør også sitt og økte bered-skapen mot stakkars lille Didrik, medoverkommelige tiltak – nederste del avparkeringsplassen på Øya ble sperret av.Et forståelig tiltak ut fra at kommunenskal har ryggen fri ved mulige skader,men jeg tenker at er folk dumme nok til åparkere på en lav brygge ved høyvannfortjener de kanskje at bilen blir våt?

I KV på nett hentet man også gode rådom forebyggende skadetiltak fra for-sikringsbransjen. Skadespesialisten iselskapet kom med følgende gode råd:«For båter i vinteropplag er det vanlig å 8

ta ut bunnproppen for at vann skal renneut, og ved høyvann kan vann derforkomme inn i båten så det er viktig å skrudenne på plass igjen for at båten ikkeskal skades»

Et slikt glupt råd førte nok til atKragerøfolk løp mann av huse medbunn-proppene sine for å berge båten fraDidriks herjinger. Setter du båten fra degi opplag slik at et normalt 10-årshøyvann drukner den via åpen bunn-propp er du såpass dum at du ikkefortjener bedre? Ikke hjelper det å settebunnproppen i heller – da vil båten troligflyte og drive ukontrollert avgårde.

Varslet ekstremvær gjør sannelig ikkelivet lett hverken for journalister ellerforsikringsagenter, men trenger vi denslags skriverier om såkalt «ekstremvær»?

Jeg husker ennå KV’s artikkel med etbilde etter stormen Ninas herjinger i2015 – det viste at en juledekorasjons-halmballe var drevet i land på brygga vedFritjof Johnsen – og en manglende ballepå bybrua bekreftet en forferdelig vind.

Slike skildringer fra et ekstremværsdramatiske herjinger lokalt trenger viikke og dette tar trolig vekk opp-merksomheten fra de globale vær ogklimaendringer som dramatisk kan på-virke oss alle på lengere sikt.

(Kanskje halmballen til og med ikkeblåste til havs, men ble ble dytta på sjøeni nattens mulm og mørke av en senrestaurantgjest?)

Stemmer yr.no langtidsvarsel ser det uttil at middeltemperaturen ikke kommerpå minussiden i hele januar i år påJomfruland.

I år har ikke langvarig østavær satt seg,og til koggfolkets glede har kuldegraderikke vist seg, selv i perioder medøstavær. I motsetning til min bestefarfølger jeg ikke med på temperaturen i

Moskva for å spå om isvinter, men jegunngikk ikke å lese i Aftenposten atselveste Putin utrykte bekymring forårets uvanlig milde vinter der.

Hadde det enda vært Putin som bestemtetemperaturen i Moskva kunne vi kogg-folk følt en ekte glede, men den sørgeligesannhet er nok at global oppvarmingbidrar sterkt til den varmeste januar imanns minne.

Tor D

9