74

V1 Oversikt over kraftverk og problem............................................................................. 76

V1.1 Kraftverksliste .......................................................................................................... 76 V1.2 Isproblem.................................................................................................................. 79 V1.3 Drivgodsproblem...................................................................................................... 79 V1.4 Luftproblem.............................................................................................................. 79 V1.5 Sedimentproblem ..................................................................................................... 79

V2 Rapportar frå synfaring og telefonundersøking ........................................................... 80 V2.1 Synfaring til kraftverk nr. 0403, Hansfoss kraftverk ............................................... 81 V2.2 Synfaring til kraftverk nr. 0404, Langåsfoss kraftverk ............................................ 83 V2.3 Synfaring til kraftverk nr. 0405, Ulvilla kraftverk ................................................... 85 V2.4 Synfaring til kraftverk nr. 406.................................................................................. 87 V2.5 Synfaring til kraftverk nr. 407.................................................................................. 92 V2.6 Synfaring til kraftverk nr. 408, Nære Kraftverk....................................................... 95 V2.7 Synfaring til kraftverk nr. 501, Hårstadbekken kraftverk ........................................ 98 V2.8 Synfaring til kraftverk nr. 502, Breivold minikraftverk......................................... 100 V2.9 Synfaring til kraftverk nr. 505, Glisja kraftverk..................................................... 102 V2.10 Synfaring til kraftverk nr. 0705, Gjeisdøla kraftverk......................................... 104 V2.11 Synfaring til kraftverk nr. 0706, Glomnes kraftverk.......................................... 106 V2.12 Synfaring til kraftverk nr. 0707, Hugla kraftverk .............................................. 109 V2.13 Synfaring til kraftverk nr 0708, Utigardselva kraftverk..................................... 112 V2.14 Synfaring til kraftverk nr. 0709, Joka kraftverk................................................. 114 V2.15 Synfaring til kraftverk nr. 0710.......................................................................... 117 V2.16 Synfaring til kraftverk nr. 0711, Marifjøra kraftverk......................................... 118 V2.17 Synfaring til kraftverk nr. 0712.......................................................................... 120 V2.18 Synfaring til kraftverk nr. 0713, Vasstaket kraftverk......................................... 123

V3 Rapportar frå telefonundersøking............................................................................... 125 V3.1 Telefonundersøking, kraftverk nr. 801, Breiskallen kraftverk............................... 126 V3.2 Telefonundersøking, kraftverk nr. 802................................................................... 127 V3.3 Telefonundersøking, kraftverk nr 804, Skoltefoss kraftverk ................................. 128 V3.4 Telefonundersøking, kraftverk nr 805, Eid kraftverk ............................................ 129 V3.5 Telefonundersøking, kraftverk nr. 1401................................................................. 130 V3.6 Telefonundersøking, kraftverk nr. 1502, Damtjønn kraftverk ............................... 131 V3.7 Telefonundersøking. kraftverk nr. 1503, Trontveit Kraftverk ............................... 132 V3.8 Telefonundersøking, kraftverk nr. 1803, Rotnes Minikraftverk ............................ 133 V3.9 Telefonundersøking, kraftverk nr 1901 G, Gapestad............................................. 135 V3.10 Telefonundersøking, kraftverk nr 1901 H, Haugaard ........................................ 137

V4 Kostnadsoverslag kraftverk Sørdalen......................................................................... 139 V4.1 Kraftverk I .............................................................................................................. 140 V4.2 Kraftverk II............................................................................................................. 143 V4.3 Kraftverk III ........................................................................................................... 146 V4.4 Kraftverk IV ........................................................................................................... 149 V4.5 Kraftverk V ............................................................................................................ 152 V4.6 Kraftverk VI ........................................................................................................... 155 V4.7 Kraftverk VII.......................................................................................................... 157 V4.8 Kraftverk VIII ........................................................................................................ 159

75

V4.9 Kraftverk IX ........................................................................................................... 161 V4.10 Kraftverk X ........................................................................................................ 163 V4.11 Endeleg overslag Sørdalen ................................................................................. 165

V5 Kostnadsoverslag kraftverk Borddalen ...................................................................... 168 V5.1 Kraftverk I .............................................................................................................. 169 V5.2 Kraftverk II............................................................................................................. 171 V5.3 Kraftverk III ........................................................................................................... 173 V5.4 Kraftverk IV ........................................................................................................... 175 V5.5 Kraftverk V ............................................................................................................ 177 V5.6 Kraftverk VI ........................................................................................................... 179 V5.7 Endeleg overslag Borddalen................................................................................... 181

V6 Utrekning av kanallengd og tunnellengd ................................................................... 184 V7 Slamsugar ................................................................................................................... 186 V8 Samanheng mellom vasshastigheit og problem med tetting av varegrind ................. 190

76

V1 Oversikt over kraftverk og problem Her fylgjer lista over kraftverk som er med i BEDUIN. Nokre er synfart av Lars Jenssen og Steinar Lund. Andre er undersøkt pr. telefon av Lars Jenssen, Terje Grindhaug eller Steinar Lund. Rapportar frå anlegg Steinar Lund har undersøkt er med i vedlegg 2 og 3. Etter lista fylgjer fordelinga av kraftverk på dei ulike problema.

V1.1Kraftverksliste Nr. Navn Drivgods Luft Sediment Is Miljø Videre

arbeid 100 ------- 200 ------- 301 Mølnbekken X X N

302 Undfossen

Kraftverk ingen problem N

401 Steinselva X N 402 Mikrokraftve

rk Koabekken

J

403 Hansfoss

kraftverk (x)

synfart 404 Langåsfoss

kraftverk x

synfart 405 Ulvilla

krafverk x x

synfart 406 Bjørge

Storflor x x

synfart 407 Harry

Kristoffersen x

synfart 408 Nære

Kraftverk

synfart 501 Hårstadbekk

en Mikrokraftverk

X X X J synfart

502 Breivold Minikraftverk

ingen problem N Synfart

503 Søtvikelva Mikrokraftverk

under bygging

N

77

504 Fossum Mølle

X X J

505 Glisja X X J Synfart 601 Bjøråa X X X X J 701 Takleelv N 702 Gaular N 703 Grøeng

Minikraftverk

N

704 Bakkefoss

Kraftverk N

Nr. Navn Drivgods Luft Sediment Is Miljø Videre

arb 705 Gjeisdøla under bygging synfart 706 Glomnes

Krafverk x x

synfart 707 Hugla

Kraftverk x

synfart 708 Ivar Heggdal akkurat ferdig

synfart 709 Joka

Kraftverk under bygging

synfart 710 Jon Aaning x x synfart 711 Marifjøra

Kraftverk (x) (x)

synfart 712 Utvik E-verk (x)

synfart 713 Vasstaket

Kraftverk ingen problem

synfart

801 Åvella x 802 Bessa (x) 803 Søfferudsbek

ken N

804 Skoltefoss

Kraftverk x x

805 Eid ingen problem 900 -------

1001 Luren Mikrokraft

78

1002 Vistvik Minikraftverk

X X X J

1003 Kaldheimsel

va

1004 Melselva 1100 ------- 1201 Hamsabøåna X X N

1202 Moisåna 1203 Fiveland

Mikrokraftverk

1300 ------- 1401 Gurebo X 1501 Vinjeelva X X J 1502 Vegard Moe ”ingen Problem”

1503 Trontveit

Kraftverk x x (x)

1600 ------- 1700 ------- 1801 Verksfossen X X X J

1802 Sagfossen X X J 1803 Nitelven x x 1804 Spikerbrukfa

llet N

1901 Rakkestadsel

va x x x x

Nr. Navn Drivgods Luft Sediment Is Miljø Videre

arb 0100 – Finnmark 0800 – Oppland 1400 – Øst Agder 0200 – Troms 0900 – Hedemark 1500 – Telemark 0300 – Nordland 1000 – Hordaland 1600 – Vestfold 0400 – Nord Trøndelag 1100 – Buskerud 1700 – Oslo 0500 – Sør Trøndelag 1200 – Rogaland 1800 – Akershus 0600 – Møre og Romsdal 1300 – Vest Agder 1900 – Østfold 0700 – Sogn og Fjordane

79

V1.2Isproblem Isflak/blokker tettar varegrind/sil heilt/delvis: 711, Sarr tettar varegrind/sil heilt/delvis: 707,1501,1503 Isflak/blokker tettar innløpet til bassenget heilt/delvis: Sarr tettar innløpet til bassenget heilt/delvis: 406,501,802,804 Iskappe i rør: 405,407,1803 Isproblem i avløpsområdet: 1901 Isgang fører til skader: 1803 Fastfrysing av luker: 405, ”andre problem”, eller uspesifisert: 601,710,1801, 1802

V1.3Drivgodsproblem Lauv, torv, kvist og kvas tettar varegrinda/silen: 301,401,408,501,504,505,601,706,

710,711,712,801,804,1002,1201,1503, 1801,1803,1901

Andre problem: 404,1901

V1.4Luftproblem Virveldanning, luftmeddrag: (403),408,1801,1802,1901 Luft i rør pga motfall: (1503)

V1.5Sedimentproblem Sediment i inntak: 301,405,406,(501),504,505,601,706,1002,1201,1901 Slitasje på turbin ol: 706,1901

80

V2 Rapportar frå synfaring og telefonundersøking

81

V2.1Synfaring til kraftverk nr. 0403, Hansfoss kraftverk Fredag 04.02.2005 kl. 08.45 Med på synfaring: Lars Jenssen og Steinar Lund Kraftverket vart bygd i 1913. Eigar i dag er NTE, representert ved Åge Waagø (905 47 180), gruppeleiar maskin/elektro. Tekniske data Feltstørrelse, km2: 80 Middelvassføring, m3/s: 2 Namn vassdrag: Levangerelva Kommune: Levanger Fylke: Nord - Trøndelag Installert effekt. kW: 1300, 1220 etter inntaksombygging Årsproduksjon, planlagt, GWh: 6 Årsproduksjon, reell: 5 Slukeevne, l/s: 3140 (2800 ved maksimal virkningsgrad) Tal turbinar: 1 Turbintype: Horisontal francis, asynkront aggregat Trykkhøgd, m: 48 brutto Styring: Automatisk, trykkcelle i inntak Rørgata er 560 m lang. Materialet er stål 25 m og GUP 535 m. Diameteren er 1400 mm. Inntaket, Reistad - dammen Elva er sperra av ein gravitasjonsdam på om lag 56 m lengde og 7 m høgd. Flomløpet, eit fritt overløp, er omtrent 52 meter. Dammen er nyrehabilitert. I utgangspunktet er dammen mura. Overløpet er no i betong. Regulert volum er 7,4 Mm3. Inntaket har ei grovvaregrind og ei finvaregrind. Grovvaregrinda har ståande impregnerte trebord med ein lysopning på 50 mm, arealet er 5 x 3 m2. Hastigheita blir (3,14 m3/s) / (15 m2) = 0,21 m/s. Finvaregrinda har lysopning på 20 mm. Problem: Det vart virveldanning i inntaket før rehabiliteringa. Virvelen medførte kavitasjon, betong og stein vart rive laus. Betong og stein førte til skade på turbinhjulet. Årsaka var antakeleg lite grindareal, lite dykking og i tillegg skeivstrømming i inntaket. Inntaket vart rehabilitert. Varegrindarealet er auka, og det er sytt for at ein ikkje får skeivstrømming. Det nye inntaket er mykje betre enn det gamle. Kommentar til kraftverket: dam og lukehus verkar veldig ordentleg og forseggjort etter ombygginga.

82

figur 2-1 Skisse av inntak. Øvst plan, nedst oppriss av dam sett motstrøms.

83

V2.2Synfaring til kraftverk nr. 0404, Langåsfoss kraftverk Fredag 04.02.2005 kl. 08.45 Med på synfaring: Lars Jenssen og Steinar Lund Kraftverket var bygd i 1915 – 1917. Eigar er NTE, representert ved Åge Waagø (905 47 180), gruppeleiar maskin/elektro. Tekniske data Feltstørrelse, km2: 29 Middelvassføring, m3/s: 1 Namn vassdrag: Levangerelva Kommune: Levanger Fylke: Nord - Trøndelag Installert effekt. kW: 1130 Årsproduksjon, planlagt, GWh: 4,7 Årsproduksjon, reell: 5 Slukeevne, l/s: 1800 Tal turbinar: 1 Turbintype: Horisontal francis Trykkhøgd, m: 79 brutto Rørgata er 627 m lang. Materiale er stål ø 950 mm (35 m), GUP ø 1100 mm (410 m) og GUP ø 1000 mm (182 m). Inntaket Dammen er ein tørrmura gravitasjosdam. Dammen er litt bua. Lengda er om lag 100 m, høgda om lag 20 m, og over dammen går ei vegbru. Flomløpet er eit fritt overløp på om lag 8 m. Inntaket ligg ved damfoten midt på dammen, og er dermed solid dykka. Det er eit betydeleg magasin oppstrøms dammen, slik at dette inntaket kjem litt på sida av BEDUIN – prosjektet Problem: Torv legg seg på overløpet. Kapasiteten blir redusert. Waagø meinte og at noko torv søkk og kan sperre deler av inntaksrista. Torva på overløpet blir fjerna manuelt. Kommentar til kraftverket: Dette inntaket er litt på sida av BEDUIN pga det store inntaksbassenget og dykkinga av inntaket.

84

figur 2-2 Øvst planskisse av inntak, dam og bru over dammen (brua er skravert). Nedst oppriss av inntaksdam sett motstrøms.

85

V2.3Synfaring til kraftverk nr. 0405, Ulvilla kraftverk Fredag 04.02.2005 kl. 08.45 Med på synfaring: Lars Jenssen og Steinar Lund Kraftverket vart bygd i 1917. Eigar er NTE, representert ved Åge Wågø (905 47 180), gruppeleiar maskin/elektro. Tekniske data Feltstørrelse, km2: 25 Middelvassføring, m3/s: ukjend Namn vassdrag: Ulvillaelva Kommune: Verdal Fylke: Nord - trøndelag Installert effekt. kW: 1100 Årsproduksjon, planlagt, GWh: 4,8 Årsproduksjon, reell, GWh: 4,8 Slukeevne, l/s: 1560 Ttal turbinar: 1 Turbintype: Horisontal francis Trykkhøgd, m: 84 Styring: automatisk, trykkcelle i inntak Rørgata er 397 m lang. Materialet er stål, og diameteren er 950 – 1100 mm. Inntaket Elva er sperra av ein gravitasjonsdam på om lag 40 m lengd og 3,5 m høgd. Inntaket ligg til venstre i dammen sett medstrøms. Flomløpet, eit fritt overløp, er omtrent 15 meter og ligg til høgre. Inntaksbassenget er relativt langt. Problem: Bassenget framfor dammen var fylt med sediment. Har akkrat tatt ut 20 000m3 med maskin. Wågø gjorde eit kvalifisert overslag og rekna med at dei må gjere det på nytt om 20 – 30 år Ved driftsstopp om vinterern har dei hatt problem med ising i rør (innvendig iskappe) og at lukene frys fast. Vintertapping er innført slik at vatn aldri står heilt i ro i røret. Luker har blitt løsna ved ishakking og elektrisk tining. Kommentar til kraftverket: Inntaket er gamalt, lukehuset er eit uoppvarma overbygg utan innlagt lys. Waagø er ikkje nøgd med dette, og vil endre på dette for å få ordentlege arbeidsforhold.

86

figur 2-3 Øvst planskisse, nedst oppriss sett motstrøms.

87

V2.4Synfaring til kraftverk nr. 406 Torsdag 03.02.2005 kl. 11.30 Med på synfaring: Lars Jenssen og Steinar Lund Kraftverket vart bygd i 1995. Eigar er Bjørge Storflor (92 42 73 17, 74 80 11 11) Hilmar Tollefsen i Stjørdal har levert maskin og turbin. Han har og bidrege under prosjektering. Tekniske data Feltstørrelse, km2: ukjend Middelvassføring, m3/s: ukjend Namn vassdrag: ukjend Kommune: Stjørdal Fylke: Nord - Trøndelag Installert effekt. kW: 11 Årsproduksjon, planlagt, GWh: 0,03 Årsproduksjon, reell, GWh: ukjend Slukeevne, l/s: ukjend Tal turbinar: 1 Turbintype: Pelton Trykkhøgd, m: 130 Rørgata er rundt 350 m lang. Materialet er plast, og diameteren er 125 mm. Inntaket Bekken er sperra med ei betongplate. Plata er 4 m lang og 1,5 m høg. Plata er støtta på ei jordfylling nedstrøms. Flomløpet er ei utsparring med dimensjonar 15x20 cm2. Eit rør er kopla på utsparinga, så det blir sug. I tillegg går noko av vatnet rundt dammen i eit sideløp, sjå figur. Silen er eit 5 m langt rør perforert med 10 mm hol. Problem: Dersom det blir is i innløpet, kan inntaksbassenget tømast for vatn. Det er veldig grunt i innløpet. Dersom det blir danna sarr som byggjer seg opp her, vil vatnet renne i sideløpet. Eigar fylgjer nøye med på strømmålaren i problemperiodar. Dersom produksjonen synk, reduserer han lasta for å unngå at bassenget blir tømt. Her kunne det ha vore ein fordel med styring basert på trykkcelle i bassenget. Inntaksbassenget blir oppfylt av sediment. Eigar reinskar inntaket for sediment 2 gonger i året. Tapperøret blir opna, og noko masser blir spylt ut. Tapperøret er forlenga for å få sug. Dette kan gå tett, dei har stakerør innvendig i tapperøret. Dei resterande massane blir fjerna for hand.

88

I dette tilfellet, med så små forhold, kan det vere det er best å ha verket som det er. Det kan vere eventuelle endringar er så arbeidskrevjande/kostbare at dei ikkje er fornuftige å gjennomføre. Her kjem likevel eit par forslag:

o Bekkeinnløpet bør rettast meir mot bekkeavløpet. Då vil forhåpentlegvis noko meir drivgods og lauv ta den vegen i staden for å renne inn i bassenget. I tillegg bør ein auke djupna i innløpet slik at det ikkje så lett isar

o Det kan byggjast ein ledevegg med varegrind på midten slik at drivgods og sediment blir leda til sidebekken i staden for inn i inntaksbassenget. Dette forslaget blir vidare forklart under forslag til utbetring.

o Det kan vere at ein form for hevert kan forenkle tømejobben. Dersom ein har ein mobil slange som kan suge slam under heile tømeprosessen, kan det hende ein ikkje treng å grave ut sediment for hand

Forslag til utbetring Den vesle utstikkande ”odden” blir gravd vekk slik at strømretninga blir retta meir mot sidebekken. Ein ledevegg byggast mellom bekkeløpet og inntaksbassenget. Midt i denne veggen er ei grind. Dette er vist i fig. 2 - 5. Som det går fram av fig. 2 - 6, er veggen foreslått bygd av staur og plankebord. Tanken er at sediment og lauv ikkje skal førast inn i inntaksbassenget, men følgje med restvatnet i sidebekken. Antakeleg blir det avleira ein del sediment, rusk og rask utanfor ledeveggen. Dette kan enkelt krafsast nedover langssidebekken. Viss dette patentet verkar, er det forhåpentlegvis mindre arbeid å utføre denne operasjonen enn å reinske sjølve bassenget. På figurane er det teikna inn ein terskel nedanfor ledeveggen. Det er mogleg systemet kan fungere utan denne, det vil gjere bygginga og reinskejobben enklare. Dersom ein får for lite vatn inn i bassenget, må ein ha ein terskel. Det må nok eksperimenterast noko med høgder på terskel og dimensjonar på inntaksutsparing. Dersom ein må ha terskel, bør denne lagast slik at han lett kan løftast opp når grus og stein skal krafsast nedover i bekkeløpet. Som nemnt over må ein framleis til med reinsking. Gevinsten ligg i at det blir lettare å krafse massar gjennom det planlagde systemet enn det er å få tømt sjølve inntaksbassenget i dag.

89

figur 2-4 planskisse inntak i dag.

90

figur 2-5 Planskisse, forslag til utbetring.

figur 2-6 Lengdesnitt A - A.

91

figur 2-7 Tverrsnitt B - B, nedstrøms terskel. På figur 2 - 6 er det teikna ståande stavar i inntaksrista. Det kan vere ein fordel at desse stavane er vinkla noko, som i . Figur 5

figur 2-8 grind med rette stavar. figur 2-9 grind med skrå stavar

Eit alternativ til å bygge ledevegg, er å nytte ein slags slamsugar for å få ut massar. I dag blir sediment krafsa gjennom tappeledningen, men denne har lett for å bli tett. slamsugaren er beskrive i vedlegg V7.

92

V2.5Synfaring til kraftverk nr. 407 Torsdag 03.02.2005 kl. 11.30 Med på synfaring: Lars Jenssen og Steinar Lund Kraftverket vart bygd i 1996. Eigarar er Harry Kristoffersen (74 80 11 96) og naboen. Hilmar Tollefsen har levert maskiner og turbiner. Tollefsen har og bidrege litt under prosjektering, elles har eigarane gjort det meste sjølv. Tekniske data Feltstørrelse, km2: 2,5 Middelvassføring, m3/s: ukjend Navn vassdrag: ukjend Installert effekt. kW: 3+4 Årsproduksjon, planlagt, GWh: ukjend Årsproduksjon, reell, GWh: ukjend Slukeevne, l/s: ukjend Tal turbinar: 2 Turbintype: pelton Trykkhøgd, m: 100 Styring: manuell Rørgata er 350 m lang. Materialet er plast, og diameteren er 90 mm. Leverandør sveisa saman røret på plassen, og Kristoffersen drog det på plass med vinsj. Røret ligg i dagen, forankra med tau i fleire tre mellom inntak og stasjon. Inntaket Inntaket er bygd ved at bekken er sperra med ei fylling av stein og morene. Det er danna eit lite basseng på ca. 200 m2. Overløpet er på ein steinknaus attmed dammen. Inntakssilen er eit perforert rør med lengd 1,5 m. Borhola er 9 mm, som tilsvarer dysedimensjonen. Dykkinga varierer rundt 1,5 m. Det er eit tapperør attmed inntaksrøret. Denne har ein treplugg i enden nedstrøms. Pluggen er skrudd fast med skruar gjennom godset i rørveggen. I følge eigar fungerer dette bra. Problem: Det vart mykje rask og grus rundt og på silen. Innløpsbekken gjekk beint mot inntakssilen. Leia til innløpsbekken vart endra, og no blir mykje av rasket med over overløpet, sjå figur. Dette fungerte i følgje eigar svært bra. Sidan kraftverket berre tek inn ein del av vassføringa, er det fornuftig å bruke restvatnet til å leie drivgodset og lauvet forbi inntaket. Det hadde nok vore gunstig å få dykka inntakssilen noko meir. Bassenget er ikkje særleg djupt. Dersom dykkinga skal aukast, må og djupna i bassenget aukast. Turbinhjulet var utsliti etter 10 år. Årsaka er antakeleg sediment i vatnet. Skovlane er av plast. Det er ein svært enkel operasjon å byte hjul. I eit lite kraftverk som dette er det vanleg at inntaksbassenget verkar som sandfang. Bassenget her har brukbart volum. Det er ikkje

93

økonomisk å byggje sandfang i dette anlegget. Det er sannsynlegvis dyrare/meir arbeid å byggje sandfang enn å byte turbinhjul kvart 10. år. Anbefalar difor å fortsetje som før. Ved kulde og lite vatn kan røret fryse. Krev 10 dagar med mildvêr for å tine opp att røret. Dimensjonen er 90 mm. Røret ligg i dagen og er uisolert. Med så lite tverrsnitt blir det fort gjennomfrose. Dersom røret blir nedgrave, vil nok fryseproblemet reduserast. Inntaksbassenget blir fylt med sediment og lauv. Vatnet er veldig roleg i bassenget, og ein del sediment vil bli lagt att. Eigar tømer bassenget for avleira massar omtrent kvart 3. år med traktor. Då tappar han ut vatnet gjennom eit tapperør. Det kan vere ein slamsugar med hevert vil fungere her. Då treng ein ikkje å tappe ut vatnet frå bassenget under jobben. Det går ganske fort å tappe ut vatnet og fjerne nokre lass med traktorskuffa. Sidan kraftverket kun forsyner eigarane sjølve, gjer det ikkje noko om dei koplar ut kraftverket ei lita stund. Eigar var nøgd med tilhøva slik dei er i dag, og vil nok helst gjere ting på sin eigen måte. Kommentar til kraftverket: Verkar som om falltapet er betydeleg. Eigar oppga brutto fallhøgd på 100 m, manometeret viste 6,5 bar. Dette gjer eit falltap på 30-35 m. Eigaren brydde seg ikkje med dette. Antakeleg burde røret hatt større dimensjon for å redusere falltapet. Sidan eigaren er nøgd med verket, er han sikkert ikkje interessert i å investere i eit nytt rør og kaste det gamle. Eigar har og den politikken at kraftverket skal koste minst mogleg i total investering, ikkje minst mogleg per produsert kWh.

figur 2-10 planskisse av inntaket.

94

figur 2-11 oppriss av inntaket, sett motstrøms.

figur 2-12 skisse over endring av innløpet. Til høgre innløp etter endring.

95

V2.6Synfaring til kraftverk nr. 408, Nære Kraftverk Torsdag 03.02.2005 kl. 14.30 Med på synfaring: Lars Jenssen og Steinar Lund Kraftverket vart bygd i 2004. Eigar er Ragnar Næss (74 82 45 20, 95 75 63 44). Prosjekteringa er delvis eigen, delvis av utstyrsleverandør Hilmar Tollefsen. Stig Lien (bergingeniør med kraftverkserfaring) har og bidrege med litt konsulenthjelp. Tekniske data Feltstørrelse, km2: 32 Middelvassføring, m3/s: 0,7 Namn vassdrag: ukjend Kommune: Stjørdal Fylke: Nord – Trøndelag Installert effekt. kW: 5,2 (3+2,2) Årsproduksjon, planlagt, GWh: ukjend Årsproduksjon, reell: ukjend Slukeevne, l/s: 120 Tal turbinar: 2 Turbintype: propell + tverrstrøm Trykkhøgd, m: 8,5 Styring: manuell Rørgata er 30 m lang. Materialet er plast. Diameteren er 400 mm, og røret er nedgravd. Inntaket Inntaket ligg i ein naturleg kulp. Sjølve inntaksrøret er vinkelrett på hovudstrømretninga i elva. Endestussen på røret er kopla til eit kon, og på konet er montert ei rist. Det er bygd ei råme som ein kan stå på ved reinsking av rista. Inntaksarrangementet er skissert i figur. Kraftverket tek inn berre ein liten del av den totale vassføringa. Arealet av rista er omtrent (0,4 m)2 x π = 0,5 m2. Dette gjer ein hastigheit på (0,120 m3/s) / (0,5 m2) = 0,24 m/s Problem: Lauv tettar rista. Dette fører til redusert produksjon. Reinsking er tungvint, rista er eit rutenett. Av og til må stasjonen stoppast for å få laus rask. Ristarealet er i minste laget. Rista bør erstattast med ei varegrind. Varegrinda skal ha loddrette stavar i staden for rutenett. Dette prinsippet gjer det enklare å bruke rive for å få opp rask. Arealet på grinda bør vere ein del større enn ristarealet er i dag. Ved låg vannstand blir det danna ein virvel. Dykkinga er beskjeden. Om vinteren fører denne virvelen til isdanning på rista og i røret.. Avstanden ned til topp inntakskon er 0,2 – 0,6 m. Inntakskonet har diameter 0,95 m. Det er ein tommelfingerregel at dykkinga skal vere 2 gonger inntakshastigheita (Lysne m. fl, 2003). I følgje denne regelen bør dykkinga altså vere

96

2 x 0,24 = 0,48 m. Det er poengtert at ein ikkje må rekne dette som ein absolutt grenseverdi, unntak frå regelen er vanleg. Regelen er meint for å gjere eit grovt, fyrste overslag. I følgje Lia og Jenssen (2003) bør varegrinda dykkast 2 -3 m under vassoverflata. Denne verdien blir veldig låg for store anlegg og veldig høg for små anlegg. Guttormsen (1988) foreslår ein annan handregel: Dykking Si = 0,6 x vi(inntakshastigheit) x D(høgda på vassvegen) = 0,6 x 0,24 x 0,8 = 0,115 m D er eigentleg høgda på vassvegen. Her er dimensjonen på inntaksrista brukt, det burde gje ein konservativ verdi. Etter denne handregelen er dykkinga bra nok. Det tyder på at handreglane ikkje bør brukast ukritisk. Sjølv om anbefalte verdiar for dykking sprikar mykje, er det i dette tilfelle overvegande sannsynleg at auka dykking av inntakskonet er ein fordel. Anbefalar derfor å senke inntakskonet noko. Det kan og lagast ein flåte som ligg over sjølve inntaket. Denne vil hindre at virvelen blir danna. Det er viktig at flåten har tilstrekkeleg areal til å hindre virveldanning. Flåten må og ha så stor oppdrift at han ikkje blir sugd ned og blokkerer inntaket. Det går og an å lage ein langsgåande skiljevegg i røret. Då vil virvelen bli splitta i to. Då vil det bli vanskelegare å få virveldanning. Det kan vere tungvint å montere ein slik skiljevegg, (sidan det ikkje er tappeluke i bassenget) og han vil medføre eit ekstra singulærtap. Før inntaket vart bygd, vart ein del sediment/lausmassar fjerna frå inntaksstaden. Eigar reknar med at sediment må fjernast med maskin av og til. Det er ikkje tappeluke i bassenget. Derfor kan det bli litt tungvint å reinske på denne måten. Her går det nok an å nytte slamsugar med hevertprinsipp.

figur 2-13 Planskisse av vassveg.

97

figur 2-14 Lengdesnitt av vassveg

figur 2-15 Skisse av sjølve inntaket. Til venstre plan, til høgre lengdesnitt.

98

V2.7Synfaring til kraftverk nr. 501, Hårstadbekken kraftverk Måndag 07.02.2005 kl. 09.00 Med på synfaring: Lars Jenssen og Steinar Lund Kraftverket vart bygd i 1998. Eigaren, Geir Erling Hårstad (979 66 049), har planlagt og bygd anlegget sjølv. Tekniske data Feltstørrelse, km2: 2 Middelvassføring, m3/s: ukjend Namn vassdrag: Hårstadbekken Kommune: Åfjord Fylke: Sør - Trøndelag Installert effekt. kW: 5 Årsproduksjon, planlagt, GWh: 0,07 Årsproduksjon, reell, GWh: 0,022 (pga havari?) Slukeevne, l/s: ukjend Tal turbinar: 2 Turbintype: Pelton Trykkhøgd, m: 34, brutto Styring: manuell før havari Rørgata er 170 m lang. Materielet er plast, og diameteren er 250 mm. Hårstad leigde inn mann med gravemaskin, han grov grøfta på ein lang dag. Firmaet som leverte rør, sveisa det på plassen, og Hårstad sjølv drog det på plass med traktor. Inntaket Inntaket er eit sideinntak. Attmed bekken er ein vegg parallelt med strømretinga. Gjennom denne veggen er ei utsparring/luke. Luka har ikkje lukeblad eller sil. Her renn vatnet inn i eit lite basseng. I dette bassenget ligg eit perforert rør som verkar som inntakssil. Eit tapperør ut parallelt med inntaksrøret. Inntaket er skissert i figuren i slutten av rapporten. Problem Det vart maskinhavari i sommar. Eit rør sprakk, det vart lekkasje, og stasjonen fekk betydelege vann - skadar. Det gamle systemet vart manuelt styrt. Eigar planlegg no ei ny maskin på 15 kW, med automatisk styring. Ei trykkcelle i inntaket vil då bestemme pådraget. Havariet hadde ingenting med inntaket å gjere. Silen vart tett av løv, torv og slam. Dette skjedde av og til, ikkje veldig ofte. Eigar reinska silen 2 -3 gonger kvar haust. No har han laga ein ny sil, eit nytt perforert rør med større overflateareal og fleire hol enn den gamle. Denne er ikkje testa grunna havariet. Større dimensjonar tilseier at han antakeleg ikkje må reinske så ofte som før.

99

Bassenget vart fylt med stein. Eigar laga ein påstøyp oppstrøms inntaksluka mot bekken. Denne skal lede stein forbi innløpet til inntaksbassenget. Fungerer bra, seier eigar. Hadde og vore ein fordel å legge inn ein terskel i innløpet, men dette kan hindre at ein får nok vatn i kraftverket ved lita vassføring. Det vart danna sarr og botnis i innløpet, like etter inntaksluka. Dette partiet var svært grunt, og vass - straumen endrar retning både før og etter luka. Eigar har derfor sprengd ut litt større djupn. Verknaden er ikkje testa, sidan dette vart gjort etter havariet. Kommentar til kraftverket: Eigar har bygd alt sjølv og er svært engasjert og interessert i både det vassdrags - og maskintekniske. Silen kunne ha vore erstatta med inntakskon og varegrind, som er lettare å reinske.

figur 2-16 planskisse av inntaket.

100

V2.8Synfaring til kraftverk nr. 502, Breivold minikraftverk Måndag 07.02.2005 kl. 09.00 Med på synfaring: Lars Jenssen og Steinar Lund Kraftverket vart bygd i 2001. 8 eigarar deler 9 andelar i kraftverket. Kontaktperson er Arvid Kr Staven. (992 67 055, 72 53 57 94) Staven m. fl har prosjektert anlegget. Generator, turbin og trafo er anskaffa hos ulike leverandørar. Dette vart det mest økonomiske alternativet. Dammen er planlagt av SWECO Grøner. Tekniske data Feltstørrelse, km+: 17,2 Middelvassføring, m+/s: 1,032 Namn vassdrag: Kvennaelva Kommune: Åfjord Fylke: Sør - Trøndelag Installert effekt. kW: 1000 , Hitzinger generator. Trafo: Sinus elektro Årsproduksjon, planlagt, GWh: 4,3 Årsproduksjon, reell, GWh: 4,8 (pga mykje nedbør, i følge eigar) Slukeevne, l/s: 1400 Tal turbinar: 1 Turbintype: Francis, BNTurbin AS Trykkhøgd, m: 90 netto Styring: Automatisk, trykkcelle i inntak Rørgata er 564 m lang. Materialet er GUP, diameteren er 800 og 700 mm. Inntaket eit gjel sperra av ein platedam med lengd 17,3 m. Høgda er 5,5-6,2m. Flomløpet er eit fritt overløp med lengd 15 m. Bassenget strekkjer seg omtrent 60 m bak dammen til ein liten foss. Inntaket er ei varegrind attmed vederlaget av dammen. Denne tek inn vatn vinkelrett på original strømretning. Varegrinda er i plast og har areal på 2,5 x 2 m2. Det gjer ei hastigheit på (1,4 m3/s)/(5 m2)= 0,28 m/s. Lysopninga mellom dei ståande stavane er 30 mm. Topp grind er dykka 1,5 m. Grinda er noko skråstilt for å lette reinskinga. Problem: Ein gong vart det sarrdanning i innløpet. Bassenget vart fullt av sarr, dette hindra driftsvatn i å nå inntaket. Eigar reagerte med å stoppe anlegget. Eigar meinte dette ikkje skulle skje fleire gonger. Neste gong det er fare for ein liknande situasjon, vil han redusere lasta/stoppe anlegget til vatnet er islagt, og deretter starte opp/auke pådraget att. Sidan det er så lite problem i inntaket, bør ein kommentere kvifor:

101

Sarr: Det er ein foss i innløpet, der blir det antakeleg produsert sarr. Sidan inntaksbassenget er så langt, blir det tilsvarande lang opphaldstid, og sarret tiner på vegen frå fossen til rista. Varegrinda er i plast, dette reduserer fara for ising ytterlegare. Drivgods, lauv og torv: Varegrinda er så stor i forhold til vassføringa at det tek lang tid å tette så mykje at reinsk er naudsynt. Bassenget er så roleg at ein del søkk til botnen. Det er lagt opp til maskintøming av bassenget med jevne mellomrom, ved at det går veg ned i bassenget. Kommentar til kraftverket: Svært vellykka og gjennomtenkt kraftverk.

figur 2-17 øvst: oppriss av inntaket sett motstrøms. Nedst: lengdesnitt av inntaket.

102

V2.9Synfaring til kraftverk nr. 505, Glisja kraftverk Onsdag 16.02.2005 kl. 12.30 Med på synfaring: Dorothee Huber og Steinar Lund Kraftverket vart bygd i 1999. Eigarane er to naboar, Ola Joar Sundli og John Kristian Granmo. Prosjektering har dei gjort i samarbeid med Gauldal Energi. Tekniske data Feltstørrelse, km2: 7,2 Middelvassføring, m3/s: 0,180 Navn vassdrag: Glisja Kommune: Midtre Gauldal Fylke: Sør - Trøndelag Installert effekt. kW: 50 Årsproduksjon, planlagt, GWh: 0,3 Årsproduksjon, reell, GWh: 0,3 Slukeevne, l/s: 54 Tal turbinar: 1 Turbintype: Pelton Trykkhøgd, m: 118 netto Styring: Automatisk, trykkcelle i inntak Rørgata er 760 m lang. Materialet er plast, og diameteren er 250 mm. Inntaket Vi fekk ikkje sett sjølve inntaket sidan dette var totalt dekt av snø. Derfor er det heller ikkje figur av inntaket i rapporten. Vi såg på bilete, og fekk ein tur i kraftstasjonen. Bekken er sperra med ein gravitasjonsdam. Denne er 6 m lang og 2 m høg. Varegrinda ligg til venstre i dammen sett medstrøms. Grinda er ca 1 x 0,8 m2 (antatt på augemål frå bilete). Dette gjer ei hastigheit på (0,054 m3/s) / (0,8m2) = 0,0675 m/s. Flomløpet er eit fritt overløp. I utgangspunktet var heile krona overløp. No er den venstre sida av dammen sett medstrøms (over varegrinda) sperra med treplankar. Forklaring på dette følgjer under problem. Grinda har ståande stavar. Reinskinga er for hand med rive. Dammen har eit bjelkestengsel i midten, dette har aldri vore brukt. Dersom ein tappar ned vatnet ved å fjerne stengselet, vil framleis inntaksrista vere dykka, så vidt. Det er to luker i botn, ei tappeluke for å tøme inntaket, og ei luke for minstevassføring på 15 l/s. Den siste luka manøvrerast manuelt. Problem: Dei hadde problem med ising i røret. Dei fyrste 100 meterane er ikkje nedgrave. Då dei kjørte kraftverket på låg last i sterk kulde vart det danna ei iskappe innvendig. Røret er derfor delvis isolert av eigar. Om vinteren plar dei dekke til røret med snø. Kraftverket blir ikkje kjørt med

103

så låg last som før. Dette har verka positivt. Dersom problema likevel vedvarer, bør røret gravast ned. Varegrinda blir tetta av lauv i haustflommen. Når grinda er heilt tett, opnar lufteventilen, og kraftverket stoppar. Lauvproblemet varer omkring 3 veker i strekk kvar haust. Det kan gå så kort tid som 1 time frå reinsking til tetting og maskinstopp Eigar har lagt på treplankar på krona over inntaket for å leie vatnet og rasket over på andre sida av dammen. Dette tiltaket var og for å beskytte stålrør med leidning til trykkcelle. Tiltaket hjalp litt. Vidare har han lagd eit bur av netting rundt varegrinda. Buret hadde tre veggar, ikkje golv og tak. Dette hjelpte lite. Buret blir dekt av lauv, og så passerte alt som før. Ei større varegrind hadde redusert behovet for reinsk noko. I dei periodane ein nyttar alt vatnet, vil grinda bli tett etter kvart. Større grind fører til seinare tetting. Dersom varegrinda skal bytast ut, må og inntakskonet bytast/forlengjast. Lenser kan ta unna noko av drivgodset i overflata. Ein automatisk grindreinskar ville løyse problemet. Det er imidlertid ikkje aktuelt med ei så stor investering på eit så lite anlegg. Her burde det kanskje ha vore bygt eit sideinntak med stor varegrind. Vanlegvis kjem det meste av drivgodset om hausten, og då er vassføringa og relativt kraftig. Då blir vanlegvis ikkje alt vatnet nytta til produksjon. Ved å leggje varegrinda heilt inntil overløpet ville ein nok bli kvitt litt drivgods her. Lufteventilen frys om vinteren. Dersom røret skal bli tappa, må ventilen tinast med byggeturke. Ventilen ligg på luftsida. (det er ein tilsvarande ventil i senter dam) Dette er tungvint, men fungerer. Eigar funderte på om ventilen burde ha vore på vass - sida. Då vil det nok ta lenger tid før ventilen frys. Dersom dette hadde skjedd, ville det imidlertid ha vore ein meir omstendeleg prosess å tine opp ein ventil på vass - sida. Det største faremomentet ved frosen lufteventil er at han ikkje vil hindre røret i å klappe saman dersom inntaket blir tett.

104

V2.10 Synfaring til kraftverk nr. 0705, Gjeisdøla kraftverk Torsdag 24.02.2005 kl. 13.00 Med på synfaring: Torbjørn Tuften, Lars Jenssen, Dorothee Huber og

Steinar Lund Kraftverket er under bygging, og skal startast opp 10. juni. Eigarar er Alfred Tuften og Nils Yttri. Anlegget er planlagt av Torbjørn Tuften og Bystøl. Tuften har 2 – års engasjement i Luster kommune. Stillinga hans er finansiert av Luster Kommune, Luster Energiverkt og Luster Sparebank. Han skal bistå utbyggjarar av småkraftverk. Bystøl er eit konsulentfirma innan bygg, med kontor i Vik i Sogn. Entreprenør er Mesta. Tekniske data Feltstørrelse, km2: ukjend Middelvassføring, m3/s: ukjend Byggeår: 2005, under bygging. Skal stå klart i sommar Kommune: Luster Fylke: Sogn og Fjordane Installert effekt. kW: 1200 Årsproduksjon, planlagt, GWh: 4,1 Årsproduksjon, reell: ukjend Slukeevne, l/s: 2000 Tal turbinar: 1 Turbintype: Francis Trykkhøgd, m: 80 brutto Rørgata er i GUP. Diameteren er 900 mm, og ho skal gravast ned. Inntaket Elva blir sperra av ein bogedam med høgd 8 m. inntaket er dykka om lag 3 m og ligg til høgre mot vederlaget sett medstrøms. Vatnet går fyrst gjennom ei grovvaregrind på 3,5 m2, deretter gjennom ei lite kammer før finvaregrinda på 2,8 x1,4 m2. Inntaket ligg noko nedanfor eit samløp mellom to bekkar. I utgangspunktet var inntaket planlagt noko høgare opp. Lengre opp er elva svært bratt. Pga erfaringa med Hugla kraftverk i Vik, (nr. 0707) vart inntaket flytta noko nedover i håp om at dette skal redusere sarrdanninga. Kommentar til kraftverket: Konsulentane i prosjektet kjenner til Hugla kraftverk (Vik i Sogn), som har store sarrproblem. Dammen er flytta noko nedanfor fossen slik at ein ikkje skal få akkurat same problemet som dei har i Hugla. Varegrinda er 3,5 m2, maksimal slukeevne er 2000 l/s. Dette tilsvarer ein vasshastigheit på 0,57 m/s. Dette er i henhold til tommelfingerreglar i litteraturen. På synfaringane i samband

105

med BEDUIN har det imidlertid vist seg at ein del andre kraftverk med endå mindre inntakshastigheit har problem med gjentetting av varegrinda. Prosjektleiinga i Gjeisdøla – prosjektet gjekk inn for å prøve å auka arealet på varegrinda då dei fekk høyre dette. Her er inntaket godt dykka. Fordelen er at flytande drivgods ikkje blir sugd ned på grinda, ulempa er at det blir vanskelegare å fjerne det som set seg fast. Inntaket var ikkje bygd då vi var på synfaring, derfor er det heller ikkje illustrert her.

106

V2.11 Synfaring til kraftverk nr. 0706, Glomnes kraftverk Mandag 21.02.2005 kl. 12.00 Med på synfaring: Lars Jenssen, Dorothee Huber og Steinar Lund Kraftverket vart bygd i 2001. BNT har levert maskin og turbin, og bidrege under planlegging. Eigar er Tor Glomnes (907 39 933, 57 87 52 10, 907 51 631) Tekniske data Feltstørrelse, km2: 36 Middelvassføring, m3/s: 2,6 Namn vassdrag: Glomsdøla Kommune: Stryn Fylke: Sogn og Fjordane Installert effekt. kW: 320 Årsproduksjon, planlagt, GWh: 1,8 Årsproduksjon, reell: ukjend Slukeevne, l/s: 950 Tal turbinar: 1 Turbintype: Francis Trykkhøgd, m: 43 Rørgata er 140 m lang. Materialet er stål, av fransk fabrikat, og røret er betongfora. Diameteren er 700 mm. Inntaket Bekken er sperra av ein platedam i betong. Bassenget er delt i to med ein betongvegg (kalt ”delevegg” på figur). Veggen har fire utsparringar som vatnet renn gjennom, frå primærkammer til sekundærkammer. I sekundær- kammeret er inntaket, med ei varegrind på 1,2 m2. Slukeevna er 0,95 m3/s. Hastigheita gjennom grinda blir (0,95 m3/s) /(1,2 m2) = 0,79 m/s. Det er eit par mindre spyleluker like under overløpet. Problem: Varegrinda blir hyppig tetta av lauv og drivgods i lauvfallet om hausten. Inntaket ligg like over havnivå, det er mykje skog i nedslagsfeltet. Feltet ligg mellom 50 og 1500 moh. Dette forlenger problemperioden fordi lauvfallet startar tidleg og sluttar seint. Grinda må reinskast dagleg i problemperioden. Eigar har gjort fleire forsøk på å redusere problemet: - Han har tetta to av fire utsparingar i skiljeveggen i inntaket, lagt garn innanfor for å stoppe lauv. Dette var mislykka, garnet vart fort fullt, og var vanskeleg å reinske - Han byggjer automatisk reinskesystem. Systemet består av ei rive med kjededrift, denne skal bli klokkestyrt. Konstruksjonen er under bygging, og derfor ikkje utprøvd enno. Automatisk grindreinskar frå forhandlar vart uøkonomisk. Større varegrind hadde her ført til at ein ikkje måtte reinske så ofte. Det hadde og gått an å prøve å montere varegrinder framfor utsparringane i skiljeveggen.

107

Inntaket blir fylt med sediment. Delar av turbina er utskifta pga slitasje. Det er eit svært bratt inntak, og derfor ein del sediment – transport i elva. I inntaket står vatnet nesten roleg. Eigar har tømt bassenget for sediment med maskin 2 gonger på 3 år. Ein del av turbintromma er skifta pga sedimentslitasje. Her kunne det ha gått an å få reinska ut sediment med slamsugar. Overløpskapasiteten er for liten. Ved flom renn det vatn, lauv og drivgods frå primærkammer til sekundærkammer over skiljeveggen. I tillegg er det overløp langs heile damkrona, ikkje berre overløpet. Det kan sjå ut som om det er for liten høgdeskilnad mellom overløpet og topp skiljevegg. Dette kan skuldast feil i kalkulasjonen av dimensjonerande flomvassføring, eller for dårleg grunnlagsmateriale for utrekning av dimensjonerande flom. Eigar har bygd ein ekstra ledevegg ved venstre vederlag sett medstrøms. Under ekstreme flommar skal denne lede vatnet i elveleia, slik at ein unngår erosjon i skogen og marka nedanfor. På toppen av skiljeveggen i inntaket er det montert autovern – rekkverk for å forhindre det grøvste drivgodset i å kome over frå primærbasseng til sekundærbasseng (ved høge vassføringar har relativt store tre kome inn i sekundærbassenget) Høgdeskilnaden mellom overløp og skiljevegg bør aukast slik at ein unngår at vatn renn over skiljeveggen. Dette kan gjerast ved å senke overløpet (nedmeisling og påstøp) eller ved å auke høgda på skiljeveggen. Det kan vere eit sideinntak hadde vore lettare å drive. Dersom inntaket skulle ha vore bygd på nytt, burde mesteparten av deleveggen ha vore ei lang grovvaregrind. Fordelen med å stoppe det grove drivgodset her, er at det då er lettare å bli kvitt det, over overløpet. Sekundærbassenget kunne ha vore erstatta med eit inntakshus. Inne i inntakshuset kunne det ha vore ei finvaregrind inn på eit inntakskon. I eit lukka inntakhus slepp ein problemet med tre og drivgods som kjem over skiljeveggen i dag. Grovvaregrinda bør ha så lita lysopning at det meste av lauvet blir stoppa her. Dersom grinda er svært lang, tek det uansett lang tid før grinda blir tett. Vidare er det lettare å reinske grovvaregrinda enn å reinske finvaregrinda. For å reinske finvaregrinda må bassenget tømast. Grovvaregrinda kan reinskast mens maskina går. Varegrinda bør vere skrå, det lettar reinskejobben. Kommentar til kraftverket: Maskina, stasjonsbygningen og rørgata var i grei stand. Inntaket derimot var noko ruskut. Skiljeveggen hadde to provisoriske trestandarar for å motvirke einsidig vasstrykk ved nedtapping i sekundærdelen. Eigar følte seg ikkje trygg på at veggen var sterk nok til å ta lasta, fordi han var ”dimensjonert av ein ingeniør”. Ved flom var ikkje overløpskapasiteten god nok, og vatn rann over heile dammen, og over frå primær,- til sekundærbasseng. Dei hadde bygd ein ekstra ledevegg ved det eine vederlaget for å styre vatnet rett veg. Denne er vist på figurane.

108

figur 2-18 Planskisse av inntaket. Dei to nedste utsparringane er i dag stengt av plater.

figur 2-19 Oppriss av inntaksdammen, sett motstrøms. Ledeveggen til høgre er støpt i etterkant for å halde vatnet i originalt elveleie ved høge vassføringar.

109

V2.12 Synfaring til kraftverk nr. 0707, Hugla kraftverk Onsdag 23.02.2005 kl. 09.00 Med på synfaring: Lars Jenssen, Dorothee Huber og Steinar Lund Kraftverket var ferdig hausten 2004. Eigar er Sverre Aase (90 75 45 90) og tre til. Anlegget er prosjektert av Bystøl (bygningsrådgjevar i Vik i Sogn) og Ing. Hermod Seim, Sandane. Inntaket ligg nedanfor ein foss, og utløpet går like i bekkeinntaket til kraftverket Hove. (eigd av Statkraft) Tekniske data Feltstørrelse, km2: 12,5 Middelvassføring, m3/s: ukjend Navn vassdrag: Huglaelva Kommune: Vik i Sogn Fylke: Sogn og Fjordane Installert effekt. kW: 1490 Årsproduksjon, planlagt, GWh: 5,5 Årsproduksjon, reell, GWh: ukjend Slukeevne, l/s: 1200 Tal turbinar: 1 Turbintype: Francis, BNT Trykkhøgd, m: 142,4 brutto Styring: Automatisk, trykkcelle i inntak Rørgata er av duktilt støpejern. Ho er nedgravd, og vegen til inntaket går oppå røret. Diameter er 700 mm. Inntaket Elva er sperra av ein betongdam. Inntaket består av ei grovvaregrind på (1,2 m)2 og ei finvaregrind på 2 x 2,5 m2. Hastigheita gjennom grovvaregrinda blir (1,2 m2) / (5m2) = 0,24 m/s. Kanalen mellom grindene er overbygd. Lysopningane er henholdsvis 7cm og 2,5 cm. Det er ein foss like oppstrøms inntaket. Problem: I periodar blir det danna mykje sarr i fossen. Heile bassenget blir då fylt med sarr. Dette hindrar vatn i å kome inn gjennom varegrinda. Sarret frys vanlegvis ikkje fast på grinda. Dei fekk ikkje lov til å ha inntaket ovanfor fossen (NVE), fordi denne er veldig synleg frå bygda. Eigar har prøvd å skyfle sarret (manuelt) gjennom grinda. Han måtte til slutt stoppe kraftverket.

110

Eigaren sjølv hadde nokre forslag til endringar: - Lite inntak på topp av fossen for vintervassføring. Det er bratt og veldig vanskeleg å legge rørgate i dette området - Lage ledevegg midt i inntaket for å lede sarr over overløp og ta inn vatn under sarret - Lage hol for vintervassføring nedanfor inntaksgrinda Under drift med svært låg last vart ledeskovlane blokkerte av torv. Opninga mellom skovlane blir veldig liten ved låg last, og turbina blir meir ømfintleg for drivgods av mindre dimensjonar enn under full last. Det går an å montere varegrind med mindre lysopning, men då blir grinda raskare tett enn i dag. Stasjonen blir kjørt på ned mot 10 % last. Dersom ein endrar denne grensa noko, kan det hende at det ikkje blir så mykje problem. Til dømes kan dei setje ei nedre grense på 20 %, og heller stoppe maskina når det blir for lite vatn. Dette betyr litt tapt inntekt, men kanskje og mindre driftsproblem. Antakeleg må det eksperimenterast litt med kor låg last maskina bør ha. Kommentar til kraftverket: Inntaket burde ikkje ligge heilt inntil fossen. Men her er det så bratt nedstrøms at dei antakeleg hadde fått sarrproblem sjølv om dei hadde gått lenger ned. Bassenget er og veldig lite. Dersom volumet hadde vore større, hadde det kanskje bidrege til å auke vasstemperaturen noko pga lenger opphaldstid. Inntaket burde, ut i frå eit vassdragsteknisk synspunkt, ha vore på toppen av fossen. Dette tillet ikkje NVE. Inntaksbassenget kunne ha vore større (dyrt), og varegrindene burde ha større areal. Dette er ikkje spesielt dyrt. Større varegrinder løyser ikkje problemet, men begrensar det. Slik situasjonen er no, er det klokaste kanskje å drive kraftverket slik det er litt til. Dette for å observere om det blir andre problem for eksempel under lauvfallet til hausten. Etter å ha fått litt erfaring, kan ein vurdere om ein skal inn med tiltak.

figur 2-20 Oppriss av inntaket, sett motstrøms.

111

figur 2-21 Planskisse over inntaket.

figur 2-22 Lengdesnitt av inntaket.

112

V2.13 Synfaring til kraftverk nr 0708, Utigardselva kraftverk

Tysdag 22.02.2005 kl. 15.00 Med på synfaring: Lars Jenssen, Dorothee Huber og Steinar Lund Kraftverket vart stod ferdig i februar 2005. Eigar er Ivar Heggdal (57 87 41 56) m. fl Tekniske data Feltstørrelse, km2: ukjend Middelvassføring, m3/s: ukjend Navn vassdrag: Utigardselva Installert effekt. kW: 90+ (hadde oppgitt noko lågt, meinte eigar) Årsproduksjon, planlagt, GWh: ukjend Årsproduksjon, reell, GWh: ukjend Slukeevne, l/s: 127 Tal turbinar: 1 Turbintype: Pelton Trykkhøgd, m: 100, netto Styring: Automatisk, trykkcelle i inntak Rørgata er i plast. Diameteren er omtrent 400 mm. Inntaket Elva er sperra av ein betongdam. Inntaket har ei varegrind på 1 m2. Vasshastigheita er (0,127 m3/s) / (1 m2) = 0,127 m/s. Lysopninga er 19 mm. Dykkinga er på om lag 1,5 m. Betongveggane i inntaket er mellom 2 og 3 meter høge. Volumet i bassenget er ca. 300 m3 når vass-spegelen når overløpet. Anlegget hadde gått kun 10 dagar under synfaringa.

113

figur 2-23 Øvst planskisse av inntak. Inntaket ligg i samløpet mellom to bekkar. Nedst oppriss av inntaket sett mostrøms.

114

V2.14 Synfaring til kraftverk nr. 0709, Joka kraftverk Onsdag 25.02.2005 kl. 13.00 Med på synfaring: Lars Jenssen, Dorothee Huber og Steinar Lund Kraftverket er under bygging og skal stå ferdig i mai. Eigar er Jomar Hov (91 72 30 32, 918 03 026, 57 69 74 74) og Kjartan Hauglum. Hov har tatt seg fri frå jobben eit år for å byggje kraftverket. Tekniske data Feltstørrelse, km2: ukjend Middelvassføring, m3/s: omtrent 3 Navn vassdrag: Fresvikelva Kommune: Vik i Sogn Fylke: Sogn og Fjordane Installert effekt. kW: 1350 Årsproduksjon, planlagt, GWh: 7,5 Årsproduksjon, reell, GWh: ukjend Slukeevne, l/s: 2800 Tal turbinar: 2 Turbintype: Francis Trykkhøgd, m: 70 brutto Styring: Automatisk, trykkcelle i inntak Rørgata er 1050 m lang. Materialet er GUP, og diameteren er 1100 og 1200 mm. Inntaket Elva er sperra av ein betongdam. Inntaket er eit sideinntak med seks inntaksluker. Vatnet renn gjennom lukene (som har grovvaregrind) og inn i eit basseng. I dette bassenget er ein terskel. Nedst i bassenget er ei finvaregrind og inntakskon. Finvaregrinda har dimensjonar 2 x 5 m2. Hastigheita gjennom denne er (2,8 m3/s) / (10 m2) = 0,28 m/s. Primæroverløpet er på sperredammen i elva. Det er eit sekundæroverløp frå inntaksbassenget. Dette leier vatn ut like nedstrøms sperredammen. Planen er at sediment skal bli liggjande oppstøms terskelen i inntaksbassenget. Primæroverløpet er om lag like høgt som overkant inntaksluker. Inntaket blir dermed lite dykka. Bakgrunnen for dette er at elva dreg med seg betydeleg botnlast. Eigar var redd for at grov stein fort ville sperre inntakslukene om dei låg djupare. På figuren er teikna ei luke i sperredammen, heilt inntil bassenget. Dette er ei spyleluke for sediment/stein. Overløp er og teikna inn på dammen. Dammen var ikkje bygd under BEDUIN - befaringa, dimensjonar er derfor antatt. Sekundæroverløpet, frå bassenget, er noko høgare enn primæroverløpet

115

Andre opplysningar om prosjektet: Investering, Mkr: 10 Investering, kr/kWh: 1,36 Damhøgd, m: 1,5 – 2 Minstevassføring, Qmin, l/s: 140 Høgd over havet, m: 163 Det er bre i nedslagsfeltet. Det har gått med 3000 tonn singel i samband med rørgata. Det er planlagt at sediment i inntaksbassenget skal fjernast med maskin. Det er ikkje avgjort om bassenget skal overbyggjast. Kommentar til inntaket Det ser ut for at areala på varegrindene er store nok. Det vil antakeleg ta lang tid før desse blir tette av drivgods og lauv, dette fører til lite behov for grindreinsking. Det er såpass langt ned frå varegrindene til botnen av elva at ein ikkje får problem med stor stein inn i bassenget. Inntakslukene er imidlertid så vidt dykka. Dette kan føre til at grindene blir fortare tetta av drivgods og lauv enn om dykkinga hadde vore auka. Dessutan kan dette medføre problem med sarr på varegrindene. Bassenget er langt og gjer lang opphaldstid på vatnet. Dersom sarr kjem inn gjennom grovvaregrindene er det altså gode moglegheiter for at det ikkje blir problem ved finvaregrinda.

figur 2-24 Lengdesnitt av inntaket.

figur 2-25 Oppriss inntak, sett motstrøms

116

figur 2-26 Plan skisse over inntaket.

117

V2.15 Synfaring til kraftverk nr. 0710 Onsdag 23.02.2005 kl. 09.00 Med på synfaring: Lars Jenssen, Dorothee Huber og Steinar Lund Kraftverket var ferdig i 1999. Eigar er Jon Aaning (481 09 469, 57 87 71 82) Anlegget er prosjektert av utstyrsleverandør, Bygland Teknologi Tekniske data Feltstørrelse, km2: ukjend Middelvassføring, m3/s: ukjend Namn vassdrag: ukjend Kommune: Stryn Fylke: Sogn og Fjordane Installert effekt. kW: 15 Årsproduksjon, planlagt, GWh: ukjend Årsproduksjon, reell: 0,05 – 0,07 Slukeevne, l/s: ukjend Tal turbinar: 1 Turbintype: Turgo Trykkhøgd, m: 180, brutto Rørgata er 375 m lang. Materialet er plast, og diameteren er 140 og 160 mm. Inntaket Inntaket var nedsnødd, i tillegg er det skredfare i inntaksområdet, dermed fekk vi ikkje sett det. Det er derfor ikkje figur av inntaket i rapporten. Eigar beskreiv inntaket som ei renne gravd ut i jord. Renna er ”tetta” med landbruksplast, og inntakssilen er ein perforert røyrstuss. Problem: I lauvfallsperioden tetta silen seg ofte. Eigar må reinske hyppig. Inntaket ligg eit område som er utrygt for ras, det er derfor både tungvint og risikabelt å drifte inntaket. Antakeleg er silen lite dykka. Overflateareal på silen er nok og i minste laget. Eit enkelt tiltak som kan redusere arbeidet med reinsk er å auke silarealet. Om vinteren frys alt til, og det er uansett for lite vatn til rasjonell kjøring av anlegget. Eigar lar alt stå i denne perioden. Kommentar til kraftverket: Eigar har bygd det meste sjølv og prøvd å få kraftverket så billeg som råd. På inntakssida har han vanskelege og til dels risikable høve. Om vinteren ser det ut for at det einaste fornuftige er å stoppe anlegget

118

V2.16 Synfaring til kraftverk nr. 0711, Marifjøra kraftverk Torsdag 24.02.2005 kl. 10.30 Med på synfaring: Lars Jenssen, Dorothee Huber og Steinar Lund Kraftverket var ferdig i 2001. Eigar er Per Jarle Molland. Stasjonen er i eit tilbygg til garasjen hans, inntaket ligg eit steinkast unna. For Molland er det svært god økonomi i å vere sjølvforsynt med kraft, han leiger ut campinghytter. Overskotskraft blir seld. Tekniske data Feltstørrelse, km2: ukjend Middelvassføring, m3/s: ukjend Namn vassdrag: ukjend Kommune: Luster Fylke: Sogn og Fjordane Installert effekt. kW: 90 + 25 Årsproduksjon, planlagt, GWh: ukjend. Årsproduksjon, reell, GWh: 0,5 Slukeevne, l/s: ukjend Tal turbinar: 2 Turbintype: Kaplan Trykkhøgd, m: 8,5 netto Rørgata er omkring 60 m lang. Materialet er glasfiber, og diameteren er ca 1,2 m. Inntaket Elva er sperra av ein platedam. Inntaket er dykka mellom 0,5 og 1 m. Varegrinda var før 1 m2, no er ho 4,3 m2. Ved antatt verknadsgrad på 80% blir slukeevna 1,72 m3/s. Då blir hastigheita gjennom grinda (1,72 m3/s) / (4,3 m2) = 0,4 m/s. Inntaket ligg like under ei bru. Problem: I lauvfallsperioda tetta grinda seg ofte. Eigar måtte reinske hyppig. Årsaka var lite dykking og lite overflateareal på silen. I sommar har han auka arealet på inntaksrista og laga ledevegg for å lede drivgods over overløpet. Erfaringane er hittil positive. Om vinteren var det ein del isflak – og blokker i inntaket. Dette hindra driftsvatn. Ledeveggen har redusert isproblema.

119

Kommentar til kraftverket: Den minste turbina i dag er ein propellturbin. Denne har ikkje vridbare skovlar eller justerbart ledeapparat, og vassføringa er så å si konstant når maskina går. Dersom det er lite vatn i elva, medfører dette mykje start og stopp av maskineriet. Eigar ville byte ut propellturbinen med ein kaplanturbin som er meir fleksibel i bruk for å få meir kontinuerleg drift.

figur 2-27 Planskisse av inntaket.

figur 2-28 Oppriss av inntak, sett motstrøms..