samfunnsvitenskapelig metode, og...

Samfunnsvitenskapelig metode, og Geografi Tekster (i kompendium):

Per Arne Tufte: “Hvordan forklare samfunnsfenomener?”, og

Iver Neumann: “En geografi for enhver anledning”

2 >

Samfunnsvitenskapelig metode •  På ca 45 minutter?...

•  Et utdrag av de sidene ved samfunnsvitenskapelig metode som er spesielt sentrale for områdestudiene

•  Hva er det samfunnsvitenskapene søker å gjøre – hva er formålet?

•  Tufte: •  ”Å finne vitenskapelige forklaringer på sosiale hendelser og fenomener”

+ beskrivelse, forståelse, forutsigelse, evaluering og endring av den sosiale virkeligheten (f.eks. kjønnsforskning – søker å fremme likestilling)

•  Man er altså opptatt av menneskenes samfunn – greit nok, men er ikke det nettopp hva historikerne er interessert it?

EXFAC03 EURA - Samfunnsvitenskapelig metode, og Geografi 11/11/2013

3 >

Samfunnsvitenskap vs. historie •  Forholdet historie/humaniora og samfunnsvitenskap –

hverandres fremste prygelknabe?

•  Forskjeller og likheter i tilnærming:

•  Objektet som studeres: •  Samfunnsvitenskap: I stor grad nåtids-/samtidsorientert (om enn ikke

alltid)

•  ofte fokus på direkte observerbar empiri

•  kan (i noen grad) gjennomføre eksperimenter

•  Historie: Fokus på fortiden •  hvilket betyr empiri som ikke kan nås eller observeres direkte

•  kan ikke gjennomføre eksperimenter


4 >

Samfunnsv. vs. historie, forts. •  Forholdet til tid(en): •  Samfunnsvitenskapen har ofte en ”top-down” vinkling – fortiden er først

og fremst interessant i kraft av hva den kan fortelle oss om samfunnet nå

•  Historie: fortiden er interessant i seg selv / i sin egen rett •  Områdestudiene – historie og nåtid (best of both worlds?)

•  Betydningen av modeller (eller teori): •  Påstand: Samfunnsvitenskapen har et sterkere fokus på teori eller

modeller enn det som er vanlig i historiefaget – hvorfor det?

•  Vel, én grunn kan være tilnærmingen – fokuset på nåtid (evt fremtid) fremfor fortid

•  La oss se på noen eksempler på temaer som kan behandles i ”begge leire”


5 >

Eksempler •  Demokratiseringsprosessen i Sør Afrika frem til 1994 (avhandling i

statsvitenskap): •  I hvilken grad oppfylte SA bestemte kriterier for demokrati i 1994?

•  Empirien testes opp mot en modell/teori

•  Begrepet industriell revolusjon •  Sett av kriterier for industrialisering – når har et land oppfylt dem og

gjennomgått en industriell revolusjon? Norge etter 1905 for eksempel

•  Problem (sett fra historikerens ståsted): Da skjedde det aldri i Storbritannia – man står i fare for å ”definere seg ut av historien”

•  Historiefagets svar: Interessen for det partikulære eller enkelthendelsen - Den Industrielle Revolusjon (i Storbritannia) •  Modellene er alltid underordnet den faktiske fortiden vi ønsker å studere og

beskrive


6 >

”Modellenes tyranni” •  Historikeren Jens Arup Seip vs.

statsviteren Stein Rokkan på 1970-tallet •  Seip: statsvitenskap var ”modellenes

tyranni”: modellene viktigere enn empirien

•  Sosiologen Gudmund Hernes’ svar: •  ”Modellenes maskerade”: Historikerne er

seg lite bevisst de teoriene de faktisk bruker –> slumsete og uvitenskapelig?

•  Uansett: Forholdet mellom modell og virkelighet/empiri er viktig! (og utfordrende)

•  Eks: hva var viktigst for marxistiske historikere, modellen eller virkeligheten?


7 >

Formålet / ”hensikten” med samfunnsvitenskapen •  Altså: Primært sett å studere menneskelige samfunn nå

•  Vi skal konsentrere oss om forklaringer •  Prinsipielt sett er det to typer:

•  Årsaker – der det ikke står noen menneskelig vilje bak

•  Begrunnelser – motiver for (menneskers) handling

•  Tre former for forklaringer: 1.  Årsaksforklaringer – hva førte til hendelsen?

2.  Funksjonsforklaringer – hva fulgte av hendelsen (virkninger)?

3.  Formålsforklaringer – hvilke intensjoner lå bak hendelsen/mennesker handlinger?


8 >

Årsaksbegrepet •  Psykologene: •  Et grunnleggende menneskelig trekk å lete etter årsaker – hvorfor?

•  Viktige hendelser må ha viktige årsaker – men hva da med tilfeldigheter?

•  Vitenskapelige metoder skal sikre oss mot tankefeil

•  Årsaksbegrepet

•  Hvis X så Y… direkte årsakssammenheng

•  X er årsak til Y hvis og bare hvis (et gyldig resonnement): •  X opptrer nær Y i tid og rom

•  X kommer før Y i tid

•  Y inntreffer med nødvendighet hver gang X inntreffer


9 >

Årsaksforklaringer •  Problem: vi har observert X så Y, men det betyr ikke at det er

en nødvendig forbindelse mellom de to – hvordan løser vi det?

•  Regularitetsprinsippet: •  Hvis det har skjedd ofte / mange ganger kan vi anta at det vil skje neste

gang også

•  Kontrafaktiske definisjonen av årsaksbegrepet: •  Hva ville skje dersom årsaken ikke var tilstede? –> Y inntreffer bare når

X inntreffer

•  Lovmessighet? •  Hvordan skille mellom reelle årsaksrelasjoner og andre regulariteter?

•  Postulere en universell lov


10 >

Lovmessighet •  Hvis X så alltid Y

•  En deterministisk lov; hvor man kan skille mellom:

•  En utløsende årsak, og randbetingelser •  Vanskelig å få til i samfunnsvitenskapene; nærmest kommer kanskje

sosialøkonomi/økonomi:

•  Loven om tilbud og etterspørsel – har ekstremt stor innflytelse

•  Tilstrekkelige årsaker •  Hvis årsaksfaktoren X inntreffer, så må Y følge (men også andre faktorer

kan utløse Y)

•  Nødvendige årsaker •  Y kan ikke inntreffe med mindre X inntreffer (men det er ikke sikkert at Y

inntreffer fordi om X gjør det – andre faktorer kan også være påkrevet) EXFAC03 EURA - Samfunnsvitenskapelig metode, og Geografi 11/11/2013

11 >

Sannsynlighet •  Universell lov:

•  Årsaken må være både tilstrekkelig og nødvendig

•  Et alternativ til å sette opp en deterministisk lov er å operere med sannsynlighetsberegninger: •  En probabilistisk forståelse av årsakssammenhenger

•  Hvis en årsaksfaktor ikke nødvendigvis fører til at fenomenet inntreffer, men øker sannsynligheten for at det skal skje •  Eks. øker sannsynligheten for ulykker i trafikken når den første snøen

faller?


12 >

Popper og falsifikasjonskriteriet •  Kan vi finne årsaker, og i så fall, med hvilken sikkerhet?

•  Popper: Det er lettere å motbevise enn å bevise, derfor:

•  Falsifikasjonskriteriet •  Er teorien formulert på et slik vis at den lar seg motbevise? – er

modellene ”testbare” mot empirien?

•  Viktig for å unngå faren for sirkelslutninger

•  Hypotetisk-deduktiv metode •  Vi tester modellen, og prøver iherdig å motbevise den

•  Alle konklusjoner er midlertidige – det beste vi kan forholde oss til, inntil vi vet noe mer

•  Mao, endelig, absolutt viten og sikkerhet kan aldri nås


13 >

Robust avhengighet •  Istedenfor lover, kan vi søke å etablere robuste avhengigheter

•  Basert på regularitetsprinsippet – hvor ofte

•  Vi kan sjelden observere den faktiske koblingen mellom årsak og virkning, bare om de opptrer sammen eller ikke

•  Hva gjør vi da? •  Observere at når X inntreffer, ja da følger Y

•  Kontrollere årsaksretningen – hva inntreffer først i tid?

•  Kontrollere for andre relevante variabler •  Dvs. kan det være andre ting som har endret seg og som kan påvirke det vi

observerer?


14 >

Robust avhengighet, forts. •  Evig problem i forskningen: Hvordan kan vi isolere variabler?

•  Én ting er å sjekke for spuriøse sammenhenger: •  F.eks. sammenfall i tid og sted gir ikke nødvendigvis en

årsakssammenheng!

•  Dette syndes det voldsomt mye mot i media blant annet; eksempel:

•  Statistikk viste at det var et sammenfall mellom dødelighet og frekvensen av kattehold i Oslo – farlig å eie katt?

•  Nei! Eldre damer var overrepresentert blant katteierne, og de har høyere dødelighet enn gjennomsnittet pga sin alder

•  Mao: Sammenfall uten årsaksrelasjon

•  Benjamin Disraeli / Mark Twain:

•  Tre typer løgn – løgn, forbannet løgn og statistikk…


15 >

Eksperimentell manipulasjon •  En annen måte å handskes med variabler på er å gjennomføre

eksperimenter: •  Tar utgangspunkt i den kontrafaktiske forståelsen av årsaksbegrepet

•  Hva skjer om vi manipulerer eller ”fjerner” en årsaksvariabel?

•  Randomisering – bruk av kontrollgrupper •  I hvilken grad kan eksperimenter faktisk gjennomføres?

•  For mange problemstillinger vil det være vanskelig rent praktisk, eller uetisk å gjennomføre eksperimenter •  Men det at man kan gjøre det i noen sammenhenger er åpenbart

forskjellig fra historiefaget, og den historiske tilnærmingen


16 >

Formålsforklaringer •  En egen type, eller en variant av årsaksforklaringer?

•  Fokus på menneskers motiver for handling

•  Opptrer mennesker alltid rasjonelt •  Dvs. å oppnå det beste man kan få til i henhold til sine preferanser

•  Legg merke til at dette er en dårlig parafrase av Tuftes tekst…

•  Nei, men man kan kanskje snakke om en begrenset rasjonalitet •  At vi velger tilfredstillende handlingsalternativer

•  Eksempel fra sosialøkonomi: •  Hvorfor kjøper vi dyre solbriller?


17 >

Mekanismeforklaringer •  Fokus på selve årsaksprosessen

•  Hva er det som skjer, hvilke mekanismer er det som utgjør sammenhengen mellom årsak og virkning?

•  Vanskelig å observere direkte, så her blir det også mest snakk om teoretiske forklaringsmodeller

•  Eksempler på teorier om årsaksprosesser: •  Den usynlige hånd

•  Evolusjon eller naturlig seleksjon

•  Nettverksmekanismer

•  Smaker ikke dette av deterministiske lover, med de svakheter det innebærer?


18 > EXFAC03 EURA - Samfunnsvitenskapelig metode, og Geografi 11/11/2013

Geografi – hvorfor det? •  Ved siden av språk er kanskje geografi det mest

grunnleggende element i studiet av et område

•  Alle områdestudier forholder seg til et geografisk territorium eller landområde på et eller annet vis

–  (Selv om dette ikke nødvendigvis behøver å være et sammenhengende geografisk territorium, samt at området ikke behøver å være definert av geografien, som vi har sett tidligere)

•  Spørsmålet er hvordan vi forholder oss til geografi, og hvilken betydning den har eller kan ha for studiet av et område?

–  Og da også utover selve avgrensningen eller definisjonen av området


Geografi – en definisjon •  Klassisk definisjon (SNL): –  Geografi, fag og vitenskap som beskriver og analyserer fenomener på

jordoverflaten, særlig ulikheter fra område til område. Både som fag og vitenskap har geografien et vidt omfang, og grensene mot en rekke nabovitenskaper er uskarpe. Det karakteristiske for geografien er den romlige (territorielle, regionale, areelle) innfallsvinkel og arbeidsmåte. Dette er en av grunnene til at kartet er et viktig hjelpemiddel i geografien. Osv.

–  Etymologi: Gresk: geo- (jord, men i sammensetning med andre ord); -grafi: ‘å skrive’ (som er skrevet eller tegnet)

•  Geografi synes mao å handle om grunnen, eller i ytterste forstand selve Jorda, og det fysiske rommet over bakken, og om nedtegninger av dette - altså kart


Geografi – flere kategorier •  Faget geografi deles igjen gjerne inn i: –  Naturgeografi – fokusert mot den fysiske verden

–  Samfunnsgeografi (tidl. Kulturgeografi) – fokusert mot mennesket i det fysiske rommet

•  Hvor kommer geografien fra / hva er opprinnelsen?

•  Særlig knyttet til utformingen av kart, og historisk sett har disse først og fremst vært knyttet til militære formål

•  Ok, så langt ordboksdefinisjonen(e)

•  Vår påstand i dag: Geografi er en sosial konstruksjon


Oppfatninger av geografi •  En ganske vanlig oppfatning har vært at det romlige / det

fysiske rom og derav det geografiske, er objektivt gitt

•  Stalin: “geografi forhandler man ikke om”

•  I en forstand må dette trolig være riktig:

•  Det eksisterer et fysisk rom uavhengig av oss (som “befolker” dette rommet)

–  Det var der før vi ble født, det vil være der etter at vi er døde, må vi anta

•  Men betyr det også at vår oppfatning av og forhold til dette rommet er objektivt gitt?

•  Neppe…


Og geografien lager vi… •  Påstand: Når vi skal observere den fysiske virkeligheten rundt

oss, og når vi skal forholde oss til det fysiske rommet vi befinner oss i, er vi avhengige av sosialt konstruerte begreper

•  Dette kan gå på naturgitte fenomener som fjell, elver, skoger osv, eller menneskeskapte som byer, veier og kulturlandskap (samt at naturlige fenomener kan være påvirket av mennesker)

•  Eksempel: –  Min oppfatning av å ha gått på tur i “åsene” ved Waterford i Irland

–  Men de er klassifisert som fjell… –  The Englishman who went up a hill but came down a mountain

23 >

Ås eller fjell?...



Og geografien lager vi, forts. •  Eller det kan handle om ting som avstand, høydeforskjeller og

lign. (Eks. Neumanns eksempel med mbuti-folket i Afrika)

•  Mao: Hvordan vi tenker om geografi er ikke nøytralt eller objektivt gitt

•  Hvordan er det relevant for områdestudier?

•  Det geografiske territoriet/ene området viser til er på et eller annet vis avgrenset fra andre områder (nødvendigvis siden vi ikke beskjeftiger oss med hele jordkloden)

•  Og det å trekke opp grenser er en sentral side ved geografi


Geografiske grenser •  Å trekke opp grenser mellom ulike verdensdeler er den

kanskje eldste øvelsen innenfor geografien

•  Hva er Europa, og hvor går grensen til Asia f.eks.?

•  Peter den store av Russland som ønsket å føre Russland “inn i Europa”

•  Neumann: Den sentrale europeiske ideen/oppfatningen av geografi i moderne tid (særlig fra ca. 1600-tallet av) var tanken om det tomme rom

•  Grunnlaget (eller et viktig grunnlag) for den europeiske ekspansjonen – tilegnelsen av kolonier og imperier


“Kunstige” vs. “naturlige” grenser? •  I prinsippet kan man si at alle grenser som mennesker trekker

opp er kunstige – de har ikke noe med det fysiske rom i seg selv å gjøre

–  (selv om de kan være høyst reelle i forhold til å skille mellom mennesker)

•  Samtidig finnes det et begrep “naturlige” eller sogar naturgitte grenser – hva tenker vi på da?

•  Eksemplet USA:


Delstatsgrenser i USA


Four corners


Er “naturlig” også sosialt konstruert? •  Snorette linjer trukket opp på et kart slår oss umiddelbart som

kunstige, noe menneskene har påført naturen

•  Geografi i denne betydningen fremstår derfor klart som sosialt konstruert eller menneskeskapt

•  Men også det som fremstår som “naturlige” grenser kan konstrueres til å få en bestemt betydning

•  Ta eksemplet den engelske kanal:


Wogs begin at Dover… •  Storbritannia er åpenbart en øy adskilt fra kontinental-Europa av

vann… •  Tradisjonell oppfatning: britene hadde en identitet som en “øynasjon”,

med blikket rettet utover mot havene, ikke mot kontinentet – og derav fulgte:

•  Storbritannia var den “naturlige” hersker over et verdensomspennende imperium holdt sammen av havene og av sjøfart

•  Man var følgelig grunnleggende ulik det europeiske og landfaste Europa

•  Men konstrueres ikke da en kunstig europeisk enhetlighet, og britisk særegenhet?

•  Hva da med f.eks. Portugal – den verdensomspennende sjøfartens opprinnelsesland?


Geografi og nasjonen •  Det britiske eksemplet viser kanskje hvordan oppfatninger om

geografi kan spille en rolle i dannelsen av/konstruksjonen av en nasjonal identitet

•  Tilsvarende Neumanns eksempel om hvordan oppfatningen av Russland som en landmakt la føringer på hva som ble oppfattet “naturlig” russisk politikk

•  For de av dere som ikke skal studere de britiske øyer eller Russland, engelsk eller russisk, hvilken rolle tror dere geografi spiller for deres område?

samfunnsvitenskapelig metode, og...

Documents