samfunnsvitenskap- (fordypning i historie, journalistikk ... · +µuv 8¢t +µuv 8¢t -wppumcr...

Studieplan

Samfunnsvitenskap- (fordypning i historie,journalistikk, sosialt arbeid, sosiologi, statsvitenskap)

Master i samfunnsvitenskap er på 120 studiepoeng, tilsvarende to års studier på fulltid. Masteroppgaven teller 50 poeng, og utgjør siste del avstudiet.

Masterprogrammet har en fordypningsdel på 30 studiepoeng som går i vårsemesteret, første studieår. Fordypningskursene er obligatoriskefor studenter på vedkommende fordypning. I tillegg har programmet to obligatoriske metodekurs: Metode I i første semester og Metode II i 3.semester. Studenter på fordypning «Historie» følger et alternativt metodekurs i 3. semester.

I tillegg kan studenter velge 2 valgemner i første semester. Her tilbyr vi 5-6 alternative kurs.

Studiepoeng120

Type studiumMastergrad

SpråkNorsk

FakultetFakultet for samfunnsvitenskap

Studiested

Beskrivelse av studiet

Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet.Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet.

Side 1 av 53

Høst 2016

Vår 2017

Høst 2017

Vår 2018

KunnskapEtter endt utdanning skal kandidaten ha:

grundig kunnskap om samfunnsvitenskap og valgt fordypningstema, og et reflektert forhold til kunnskapengrundige kunnskaper om vitenskapsteori og forskningsmetoder og kunne anvende dette kritisk og i forhold til egen kompetanseha evnen til å analysere faglige problemstillinger ut fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv

FerdigheterEtter endt utdanning skal kandidaten kunne:

løfte fram og diskutere etiske problemstillinger i samfunnsforskningen og i samfunnet for øvriganvende samfunnsvitenskapelige metoder og perspektiv på praktiske utfordringer og spesifikke oppgaverholde seg oppdatert på ny og relevant forskning og anvende denne på egne faglige arbeider og i egen yrkesutøvelse

Generell kompetanseEtter endt utdanning skal kandidaten kunne:

anvende egen kompetanse til å sette enkeltfenomen inn i en større samfunnsvitenskapelig sammenhengutvikle, planlegge og gjennomføre et forskningsarbeid i tråd med akademiske krav til metode og innhold som leder fram til nysamfunnsrelevant kunnskap og forståelseformidle, argumentere og presentere sine kunnskaper og ferdigheter

Læringsutbytte:

Beskrivelse av de enkelte fordypninger med læringsutbytte:

Studiets oppbygging

Kvalitativ og kvantitativ metode del I

10 SPME310S

Velg retning[klikk for å velge)

Valgfritt emne[klikk for å velge)

Masteroppgave (1/2)

50 SPSO330S

Valgfritt emne[klikk for å velge)

Masteroppgave (2/2)

50 SPSO330S

Læringsutbytte

Side 2 av 53

Fordypning i sosialt arbeid

Introduksjon Fordypningen har som målsetting å gi studentene en bedre forståelse av sammenhengen mellom teori og praksis i sosialt arbeid. Fagetplasseres i en historisk, ideologisk, lokalt, nasjonal og internasjonal kontekst.

Vi vil se på hvordan sosiale og politiske strukturer er fordelt med hensyn til alder og kjønn, og på hvordan sosiale problemer har ulikinnvirkning for menn og kvinner. Fordypningen vil vektlegge refleksjoner om hvordan sosialt arbeid kan bidra til en mer etnisitets- ogkjønnssensitiv praksis for å forbedre levekår i ulike samfunn. Det er et mål at studentene utvikler evnen til kritisk og sammenlignende analysefor å arbeide for å fremme sosial rettferdighet og menneskerettigheter.

Fordypningen vil også ta for seg hvordan ulike velferdsytere og institusjonelle rammer bidrar til å forme metoder, etikk og kritisk refleksjon isosialt arbeid.

Læringsutbytte for fordypning i sosialt arbeid: Kunnskap Kandidaten skal:

Ha avansert kunnskap innenfor faget sosialt arbeid.Ha inngående kunnskap om sosialt arbeids teorigrunnlag.Kunne anvende kunnskap på nye områder innenfor sosialt arbeid.

FerdigheterKandidaten skal:

Kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet, og arbeide selvstendig med utvikling av ny kunnskapog forståelse av sosialt arbeid.Kunne forstå, kritisk vurdere, og bruke relevante metoder for faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte.Kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.Kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer.

Generell kompetanseKandidaten skal:

Kunne analysere relevante fag og yrkesetiske problemstillinger.Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter.Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer.Kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten.Kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser.

Fordypning i statsvitenskap

IntroduksjonFordypningen i statsvitenskap gir en innføring i utviklingstrekk og utfordringer knyttet til offentlig styring, demokrati, velferd ognordområdepolitikk. Foruten masteroppgaven består fordypningen av tre kurs i hhv. samfunnsstyring, nordområdepolitikk og velferdsstatensutvikling. Fordypningen gir kompetanse som passer for mange typer stillinger innen offentlig og privat sektor, spesielt knyttet tilutredningsarbeid og faglig eller administrativt ledelsesansvar.

Læringsutbytte for fordypning i statsvitenskapKunnskapEtter endt utdanning skal kandidaten:

ha breddekunnskap om politiske systemer og organisering, ledelse og styring innen offentlig sektor, inngående kjennskap til særegneproblemstillinger i nordområdene og breddekunnskap om den norske velferdsstaten, dens funksjon og organisering.ha bred og generell innsikt i statsvitenskapelige teori- og forskningstradisjoner på de områder fordypningen omfatterha spesialisert kunnskap om et valgfritt emne som er behandlet i masteroppgaven

FerdigheterEtter endt utdanning skal kandidaten:

kunne reflektere kritisk over statsvitenskapelige problemstillingerkunne analysere og forstå politiske og administrative prosesserkunne løfte frem og diskutere normative problemstillinger og dilemmaer i politiske institusjonerkunne forstå og kritisk vurdere forsknings- og evalueringsarbeider

Generell kompetanseEtter endt utdanning skal kandidaten:

kunne formulere presise analyser i skriftlig formkunne utvikle, planlegge og gjennomføre et større skriftlig forskningsarbeid som er i tråd med akademiske krav til innhold og utførelse ogleder fram til samfunnsrelevant ny kunnskap og forståelse

Side 3 av 53

Fordypning i sosiologi

IntroduksjonFordypning i sosiologi vil gi studenter både praktisk og teoretisk trening i å analysere sosiale fenomener ved å bruke sosiologiske teorier ogtenkemåter. Et sentralt tema er å forstå sosial endring, og studenter vil oppnå innsikt i moderne samfunn og nyere samfunnsmessigeutviklingstrekk. Et viktig fokus er også å forstå hvordan lokale og globale endringsprosesser er knyttet sammen i hverandre på kompleksemåter.

Fordypning i sosiologi vil med andre ord gi dybdekunnskap om sosiale fenomener og sosial samhandling på ulike nivå, fra det lokale til detglobale, og fra mikro til makro. Et sentralt tema er å forstå forskjeller og ulikheter, mellom sosiale grupper, kategorier og geografiske områder,et annet sentralt fordypningstema er det norske velferdssystemet og det som ofte kalles den nordiske velferdsmodellen som måte åorganisere samfunnets velferdstjenester på . Fordypningen vil også tematisk rettes mot studentenes masteroppgave gjennom seminarbasertundervisning.

Læringsutbytte for fordypning i sosiologiKunnskapKandidaten skal:

ha inngående kunnskap om det teoretiske grunnlaget og metodiske ressurser i sosiologi.ha inngående dybdekunnskap om sosiologiske tenkemåter og nyere sosiologisk teori.ha inngående kunnskap om ulike vitenskapelige formidlingsformer.


være i stand til å diskutere en problemstilling ved hjelp av ulike sosiologiske teorier.være i stand til å utvikle interessante og relevante problemstillingervære i stand til å formidle sosiologisk teori og analyse, både skriftlig og muntlig.

Generell kompetanse

Kandidaten skal:

være i stand til å utvikle sosiologisk relevante forskningsspørsmål og egnet design for å belyse disse.være i stand til å gjennomføre og formidle analyser av sosiale fenomener og prosesser på ulike samfunnsnivå.

Fordypning i journalistikkFordypningen i journalistikk skal kvalifisere for å kunne jobbe med, lede og utvikle journalistikkfaget, innenfor media og i utdanningssektoren.Den kvalifiserer også for forskning, utvikling og administrativt arbeid i privat og offentlig sektor. Fordypningen i journalistikk gir en teoretiskinnføring i utviklingstrekk og utfordringer knyttet til journalistikk som fag, profesjon og forskningsområde. Foruten masteroppgaven bestårfordypningen av to emner. Det ene setter søkelys på journalistikkens ulike teorier og forskningsmetoder, og det andre på journalistikk som fagog profesjon. Fordypningene vil plassere journalistikkfaget og profesjonen i et historisk perspektiv, og være opptatt av sentrale teorier ogmetoder som har vært med på å utvikle faget. Fordypningen vil også omhandle den samfunnsrolle journalistikken har og har hatt lokalt,nasjonalt og internasjonalt.

Læringsutbytte KunnskapEtter endt utdanning skal kandidaten:

ha breddekunnskap om journalistikks samfunnsoppdrag i et historisk perspektiv, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og om denhistoriske utviklingen av journalistikk som fag og profesjonha bred og generell innsikt i journalistikkfagets teori- og forskningstradisjonerha spesialisert kunnskap om et valgfritt emne som er behandlet i masteroppgaven

FerdigheterEtter endt utdanning skal kandidaten:

kunne reflektere kritisk over journalistfaglige problemstillingerkunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet, og arbeide selvstendig med utvikling av ny kunnskapog forståelse av journalistikkkunne forstå, kritisk vurdere, og bruke relevante metoder for selvstendig vitenskapelig arbeidkunne forstå og kritisk vurdere forskningsarbeid

Generell kompetanseEtter endt utdanning skal kandidaten:

kunne utvikle, planlegge og gjennomføre et større forskningsarbeid som er i tråd med akademiske krav til innhold og utførelse og leder framtil ny kunnskap og forståelsekunne formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformerkunne kommunisere om faglige problemstillinger og analyser innenfor fagområdet, både med journalistikken og til allmennheten

Side 4 av 53

Fordypning i historieIntroduksjonHistoriefaget gir grunnleggende innsikter i hvordan samfunn og samfunnsformer har utviklet seg over tid. Historikerne studererutviklingsprosesser regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Noen spesialiserer seg på eldre tids samfunn, mens andre legger hovedvekt påmoderne tid. Selv om faget av natur handler om fortida, er det også alltid dagsaktuelt ¿ noe som ofte kommer til uttrykk i debatter knyttet tilbokutgivelser, museumsutstillinger og ulike typer minnesmerker.

I masterstudiet skal studentene utvikle dypere innsikt i historisk forskning og historiske problem. Det legges vekt på å utvikle selvstendigeholdninger og evne til kritisk analyse av historiske framstillinger og kildemateriale. Studiet består av en kursdel som gjennomføres førstestudieår, og et selvstendig forskningsarbeid (masteroppgave) andre studieår.

Læringsutbytte for fordypning i historie

KunnskapKandidaten skal:

ha breddekunnskap innen historisk empiri, metode og historiografispesialisere seg innen et valgfritt felt i forbindelse med masteroppgavenkjenne til ulike forskningstradisjoner, og vite hvordan man anvender metode og teori i møte med ulike problemstillinger


kunne stille nye historiefaglige spørsmål til kilder og sekundærlitteratur, og besvare disse gjennom selvstendig akademisk arbeidvære i stand til å utøve historiefaglig forskning som gir nye kunnskaper og perspektiverkunne kartlegge og systematisere stofftilfang innenfor et emne og underkaste stoffet kritisk analyseha erfaring fra praktisk arbeid som historiker

Generell kompetanseKandidaten skal:

kunne utvikle, planlegge og gjennomføre et større skriftlig forskningsarbeid som er i tråd med alminnelige vitenskapelige krav, og som lederfram til ny og samfunnsrelatert kunnskap

Se opptakskrav

Se yrkesmuligheter for den enkelte fordypning

Gjennomført og bestått master, inkludert valgemnet SO313S Social Science Analysis, gir grunnlag for opptak til forskerutdanning (ph.d). Former informasjon om opptakskriterier, se UiNs (FSV) utfyllende retningslinjer for ph.d.

Nord universitet har samarbeidsavtaler med en rekke institusjoner som kan være aktuelle for utenlandsopphold. For studenter på Master isamfunnsvitenskap vil det være mest aktuelt med utvekslingsopphold i vårsemesteret i 1. studieår, knyttet til fordypningssemesteret. Fakultetkan anbefale følgende partnerinstitusjon:

For fordypning i statsvitenskap og sosiologi:Wageningen University (Nederland)

Nord universitetet har også en rekke avtaler med andre universiteter som er aktuelle for alle studenter med forbehold om at de finner etrelevant fagtilbud.

Mer om utveksling

Opptakskrav

Yrkesmuligheter

Videre utdanning

Utenlandsopphold

Side 5 av 53

Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.

Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler.

Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikkebestått eller godkjent/ikke godkjent.Vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer

Studiet vurderes gjennom ulike eksamensformer (se emnebeskrivelsene) og iht. NOKUTs forskrifter.

Avsluttende eksamen på studieprogrammet er masteroppgaven. Masteroppgaven vurderes med en endelig samlet karakter etter en totalvurdering av skriftlig arbeid og muntlig høring.

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en delav universitetets kvalitetssikringssystem.

Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer

Kostnader

Realkompetanse

Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting

Eksamen og vurderingsformer

Avsluttende eksamen

Programevaluering

Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser

Side 6 av 53

Emnebeskrivelser (20)

Kvalitativ og kvantitativ metode del I ME310SIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

KVALITATIV OG KVANTITATIV METODE DEL I ME310S

Studiepoeng 10,0

Nivå Høyere nivå

Type emne Obligatorisk formaster isamfunnsvitenskap,master i HRM ogmaster isamfunnssikkerhet ogkriseledelse / Valgfritt

Undervisningssemester

Høst 2016

Hvilket år istudieprogrammet

1. studieår

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Fakultet forsamfunnsvitenskap

Undervisningsspråk Engelsk og norsk ognn

Søknadsfrist 30.06.2016 22:00:00

Ingrid Fylling

Emneansvarlig

Førsteamanuensis

+47 75 51 74 [email protected]

Emnet skal gi studentene erfaring i og dybdekunnskap om selvstendig praktisk arbeid med vitenskapelige metoder. Kurset har særlig fokus påhvordan kvalitative og kvantitative metoder kan utfylle hverandre. Studenten vil oppøve innsikt og ferdigheter i design av samfunnsvitenskapeligeundersøkelser og praktisk metodisk arbeid knyttet til ulike faser i forskningsprosessen. Det vil arbeides med metodisk design og fremgangsmåter forgjennomføring av intervju eller observasjon, samt innhenting av spørreskjemadata, registrering og behandling av disse i SPSS. Det skal også arbeidesmed analyse og tolkning av kvalitative og kvantitative data, med vekt på enkle kvantitative analyser, sannsynlighetsteori og statistisk inferensinnenfor kvantitativ metode og ulike analyseteknikker innenfor kvalitativ metode. Fordi kurset er praktisk orientert med veiledning og øvelseranbefales det sterkt at studentene følger all undervisning. Veiledning foregår normalt innenfor undervisning/seminartiden. Det vil ikke gis individuellveiledning eller oppfølging av studenter som ikke deltar i undervisningsopplegget.

Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:Kunnskaper og forståelseStudenten skal:- Ha inngående kunnskap om bruk av kvalitative og kvantitative metoder i en forskningsprosess- Kjenne til ulike forskningsdesign og måter og kombinere ulike former for innsamling av data- Kunne hovedprinsippene i sannsynlighetsteori og statistisk inferens

FerdigheterStudenten skal:- Kunne utforme et design for en enkel datainnsamling av kvalitative og kvantitative metoder- Kunne gjennomføre et metodisk arbeid, fra design til analyse- Kunne tolke resultatene fra egne kvalitative og kvantitative data

Generell kompetanseStudenten skal:- Kunne gjennomføre en datainnsamling og analyse ved hjelp av kvalitative og kvantitative metoder- Kunne kritisk evaluere de ulike stegene i en forskningsprosess- Kunne foreta mindre undersøkelses- og utredningsoppgaver

Må være kvalifisert til master i samfunnsvitenskap eller Master i HRM, eller være tatt opp på master i samfunnssikkerhet.

Beskrivelse av emnet

Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Side 7 av 53

Undervisning ansikt til ansikt: Forelesninger, seminarer og praktisk SPSS-arbeid i PC-lab.

Undervisningen er organisert som forelesninger og seminar.

Pensum blir publisert medio juni i foregående semester.

ME118S Samfunnsvitenskapelig metode.

Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker.

Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem

Oppgave - maksimalt 20 sider (første gang 2016 høst).

ME301S Videregående kurs i kvantitativ metode - 5 studiepoeng.ME302S Kvalitativ metode - 5 studiepoeng.ME304S Kvaliatativ metode - 5 studiepoeng.ME305S Quantitative Methods - 5 studiepoeng.ME306S Kvantitative og kvalitative forskningsmetoder - 10 studiepoeng.ME320S Kvalitativ og kvantitativ metode del I - 10 studiepoeng.

Undervisningsform

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

Pensum

Anbefalte forkunnskaper

Hjelpemidler til eksamen

Emneevaluering

Vurderingsordning

Overlappende emner

Side 8 av 53

Kvalitativ og kvantitativ metode del II ME311SIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

KVALITATIV OG KVANTITATIV METODE DEL II ME311S

Studiepoeng 10,0

Nivå Høyere nivå

Type emne Obligatorisk master isamfunnsvitenskap(foruten fordypning ihistorie) og master iHRM (120 stp.) /valgfritt


Høst 2017


2. studieår

Studiested Bodø


Undervisningsspråk Norsk

Søknadsfrist 30.06.2017 22:00:00

Ingrid Fylling

Emneansvarlig

Førsteamanuensis


Emnet bygger på ME 310S Kvalitativ og kvantitativ metode I. Emnet gir en fordypning i kvalitative og kvantitative metoder, med vekt på metodenesvitenskapelige grunnlag, analyse og tolkning. I kvantitativ metode vil fokus være multivariate analysemåter, med hovedvekt på en grundiggjennomgang av multivariat regresjon. Metodologiske forutsetninger for å bruke ulike multivariate undersøkelsesmetoder er et sentralt tema, særligdrøftes ulike forutsetninger for kausalitetstenkning og kausale modeller.

I kvalitativ metode vil det bli gitt en fordypning i kvalitative metoders teoretiske og metodologiske grunnlag. Emnet gjennomgår noen sentraleeksempler på kvalitative metoder, generering av kvalitative data gjennom bruk av kvalitative metoder, samt analyse av kvalitative data. Det vil særligbli lagt vekt på sammenhengen mellom datainnsamling og analyse.



Kostnader

Side 9 av 53

Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse

Studenten skal:

Ha inngående kunnskap om sentrale begreper i multivariat kvantitativ analyseKjenne til ulike forståelser av kausalitet og kausale mekanismer i samfunnsvitenskapelig metodeHa inngående kunnskap om forholdet mellom teori, vitenskapelig spørsmål og kvalitative metoderHa inngående kunnskap om forskningsetiske problemstillinger i kvantitativ og kvalitativ forskning

Ferdigheter

Studenten skal:

Kunne anvende sannsynlighetsteori og kunnskaper om statistisk inferens til å evaluere forskningsresultaters statistiske signifikans.Kunne tolke resultatene fra bivariate og multivariate regresjonsmodellerKunne analysere bivariate og multivariate krysstabeller ved hjelp av kausale modellerKunne analysere relevante faglige og forskningsetiske problemstillinger i kvalitativ forskningKunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre kvalitative arbeidsoppgaver og prosjekterKunne formidle kvalitativt faglige relevante problemstillinger, analyser og konklusjoner

Kompetanse

Studenten skal:

Kunne evaluere kvaliteten i kvalitative og kvantitative forskningsarbeider ved hjelp av kunnskaper om validitet og reliabilitet/troverdighet ogpålitelighetKunne kritisk vurdere de metodologiske forutsetningene for å kunne bruke ulike multivariate modellerKunne utforme og kritisk vurdere et kvalitativt forskningsdesign

Kvalifisere for et masterprogram ved Fakultet for samfunnsvitenskap og ha gjennomført ME310S Kvalitativ og kvantitativ metode I (eller tilsvarende).

Undervisning ansikt til ansikt.

Undervisningen er organisert som forelesninger og seminar.


Ingen.

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Årlige evalueringer sominngår i universitetets kvalitetssikringssystem

Hjemmeeksamen - 6 til 10 sider, 1 Uker (første gang 2019 høst).

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Pensum


Emneevaluering

Vurderingsordning

Side 10 av 53

ME301S Videregående kurs i kvantitativ metode - 5 studiepoeng.ME302S Kvalitativ metode - 5 studiepoeng.ME304S Kvaliatativ metode - 5 studiepoeng.ME305S Quantitative Methods - 5 studiepoeng.ME321S Kvalitativ og kvantitativ metode del II - 10 studiepoeng.SOS5000 Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse - 0 studiepoeng.

Overlappende emner

Side 11 av 53

Teori, metode og historiografi HI301SIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

TEORI, METODE OG HISTORIOGRAFI HI301S

Studiepoeng 10,0

Nivå Høyere nivå

Type emne Obligatorisk formaster isamfunnsvitenskapmed fordypning ihistorie og for lektor isamfunnsfag


Høst 2017


2. studieår

Studiested Bodø


Undervisningsspråk

Søknadsfrist 30.06.2017 22:00:00

Kjetil Ansgar Jakobsen

Emneansvarlig

Professor


Kurset gir en grundig innføring i teoretiske og metodologiske spørsmål som er sentrale for historiefaget. Studentene skal også bli kjent med debattersom har vært og er grunnleggende for faget. Dette innebærer historiografi som et delemne, hvor studentene skal få innsikt i utviklingen avhistorievitenskapen i Norge fra Den norske historiske skole på 1800-tallet til og med vår tid. Samtidig er det lagt vekt på at fagets historiografi ikkesees isolert, men at påvirkning fra og samspill med samfunnsvitenskapene over tid belyses. En del av litteraturen vil derfor ligge i spenningsfeltetmellom den humanistiske og samfunnsvitenskapelige tradisjonen.


Kunnskaper

Studenten skal:

ha kunnskaper om utviklingen av historiefaget i norsk og internasjonal sammenheng fra opplysningstiden og fram til i dag,ha kunnskaper om teoretiske og metodiske spørsmål som har vært og er sentrale for historiefaget.

Ferdigheter

Studenten skal:

vise evne til å diskutere teoretiske og metodiske emnerkunne ta selvstendig stilling til aktuelle spørsmål om teoretiske og metodiske rammer for historiefaglig forskning.

Generell kompetanse

Studenten skal:

vise evne til å sette seg inn avansert teoretisk litteraturvære i stand til å se spørsmål om faglig teori i forhold til fagets framvekst og historiske utvikling.

Emnet tilbys ikke som et frittstående kurs. Studenter må ha fullført bachelordel av lektorprogrammet med C i snitt, være tatt opp på master isamfunnsvitenskap med fordypning i historie eller være studenter på master i samfunnsvitenskap som skal arbeide med tekst, tolkning og historiskmateriale på masteroppgaven.


Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Side 12 av 53

På campus.

Langsgående undervisning ¿ forelesninger og seminar.


Mye av pensum er på engelsk.

Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem.

Mappe - 2 individuelle oppgaver på 5-6 sider hver (første gang 2017 høst).

HI301S-001 Teori, metode og histografi - oppgave - 8 studiepoeng.HI301S-002 Teori, metode og histografi - muntlig eksamen - 2 studiepoeng.HI301S-001, HI301S-002 Teori, metode og histografi - oppgave - 10 studiepoeng.

Undervisningsform


Pensum


Emneevaluering

Vurderingsordning

Overlappende emner

Side 13 av 53

Organisasjon og ledelse OR301SIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

ORGANISASJON OG LEDELSE OR301S

Studiepoeng 10,0

Nivå Høyere nivå

Type emne Obligatorisk formaster i HRM.Valgemne for master isamfunnsvitenskap


Høst 2016


1. studieår

Studiested Bodø



Søknadsfrist 30.06.2016 22:00:00

Kurset tar sikte på å belyse hvordan ideologiske endringer i omgivelsene og implementeringen av nye styringsinstrumenter gjør at lederrollenkommer sterkere i fokus. Det blir stadig større forventninger om å utøve et aktivt lederskap. Det gjelder også organisasjoner som har liten tradisjonfor et selvstendig lederskap (jfr. forvaltningsorganisasjoner og ekspertorganisasjoner). Samtidig blir det mer komplekst å utøve ledelse som følge avulike og sprikende resultatmål, arbeidstakere som stiller større krav til jobbinnhold og medvirkning etc. Spenninger og dilemmaer i kjølvannet avdisse endringene, og hvordan ledere søkere å håndtere dem står sentralt i kurset.

Noen viktige temaer er:

Nye styring/ledelsesregimer og ekspertorganisasjonerLedelse som noe medfødt, lært eller situasjonsbetingetMuligheter og begrensning for et sjølstendig lederskap i offentlige, tjenesteytende organisasjonerLedelse, konflikter og konflikthåndteringLedelse, strategi og innovasjoner


Kunnskap

Etter å ha gjennomført kurset skal studentene kunne dokumenter innsikt I forskningslitteraturen omkring utforming av lederrollen I ulikeorganisasjonskontekster.

Ferdigheter

Legge for dagen ferdigheter i analytisk problemløsning knyttet til ledelse

Generell kompetanse

Reflektere kritisk omkring dilemmaer og spenninger som hefter ved det å utøve ledelsekunne dokumentere teoretiske kunnskaper i ledelse, og spesielt kunne reflektere kritisk over problemer og utfordringer som ledere står ovenfor.Dette inkluderer en dypere forståelse av spenninger og dilemmaer kunne legge for dagen ferdigheter i selvstendig problemløsning


Kostnader

Læringsutbytte

Side 14 av 53

For å kvalifisere til opptak på emnet må søkere fylle ett av følgende kriterier:

Relevant bachelorgrad (eller tilsvarende utdanning) for opptak på master i samfunnsvitenskap med C i vektet snitt

En bachelorgrad på 180 studiepoeng eller tilsvarende utdanning av minimum tre års varighet, samt 2 års relevant arbeidserfaring jamføropptakskravet til master i HRM. Karakterkravet er C på et vektet gjennomsnitt

Ansikt til ansikt

Samling over en uke.

En kombinasjon av forelesninger og arbeid med en oppgave over selvvalgt tema (essay). Vi etterstreber å involvere studentene i sin egen læring. Detgjelder for eksempel utforming av oppgaven (evalueringsgrunnlag). Dessuten inviterer vi ledere i en utvalgt caseorganisasjon til Universitetet, meddet før øye å berette om problemer og utfordringer som de står overfor i hverdagen, og å svare på spørsmål fra studentene. Vanligvis bruker defleste studentene det som de lærer om caseorganisasjonen, kombinert med tilgjengelig informasjon, som empiriske kilder for refleksjonene deres iessayet.


Nei


Vurderingsordningen (eksamen) består av en oppgave. Studentene selv formulerer og utvikler tema samt problemstilling. Det vil gis veiledning påoppgaven under samlingen tilhørende emnet.

Oppgave - 1 person: 13-15 sider, 2 personer: 15-17 sider. NB: ekslusiv litteraturlista (første gang 2017 høst).

OR301S-001, OR301S-002 Organisasjon og ledelse - oppgave - 10 studiepoeng.OR301S-001 Organisasjon og ledelse - oppgave - 5 studiepoeng.OR301S-002 Organisasjon og ledelse - skoleeksamen - 5 studiepoeng.

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Pensum


Emneevaluering

Eksamensbeskrivelse

Vurderingsordning

Overlappende emner

Side 15 av 53

Strategisk samfunnssikkerhet, kontraterror ogdemokrati KL305SIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

STRATEGISK SAMFUNNSSIKKERHET, KONTRATERROR OG DEMOKRATI KL305S

Studiepoeng 10,0

Nivå Høyere nivå

Type emne Obligatorisk forfordypning isamfunnssikkerhet ogterrorismestudier påmaster isamfunnsvitenskap


Høst 2016


1. studieår

Studiested Steinkjer



Søknadsfrist

Stig Ole Johannessen

Emneansvarlig

Professor


Emnet tar for seg statens respons på terrorisme gjennom praksiser til organisasjoner som politi, forsvar og etterretning, og diskuterer hvordan disseorganisasjonene inngår i begrepene nasjonal sikkerhet og nasjonal beredskap. I emnet behandles utfordringer og endringer som skjer i disseorganisasjonenes strategier og roller i kjølvannet av terrorisme, samt aktuelle samfunnsdiskusjoner om paradokser knyttet til terrorbekjempelse idemokratiske rettsstater. Temaer som problematiseres er militarisering av politiet; organisasjonsreformer i politi og forsvar; innskrenking avrettssikkerhet gjennom bruken av statlig overvåking, hemmelige tjenester og unntakstilstander. I emnet tas også opp hvordan slike forskyvninger irelasjonen mellom borgere og stat aktualiseres av nye samfunnstema som cyberterrorisme.


Kunnskap:

Studentene skal tilegne seg kunnskap om de strategiske sidene ved samfunnssikkerhet og kontraterror, med spesiell vekt på organisasjoner sompoliti, forsvar og etterretning, og hvilke problemstillinger som oppstår fra dette i demokratiske rettsstater.

Ferdighet:

Studentene skal utvikle evnen til å analysere tema og problemstillinger fra emnet.

Generell kompetanse:

Studentene skal kunne diskutere emnets faglige tema i relasjon til dagsaktuelle saker og case.

For å kvalifisere til opptak på emnet må søkere fylle ett av følgende kriterier:ha en bachelorgrad som inkluderer minimum 80 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelige fag (organisasjon og -ledelsesfag, psykologi,økonomi, statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, sosialt arbeid, pedagogikk, geografi, kriminologi, utviklingsstudier o.a.) på bachelornivå.Minimum 20 studiepoeng av de samfunnsvitenskapelige emnene skal være fordypning/på 200-nivå. Karakteren må minimum være C på et vektetgjennomsnitt på de 80 studiepoengene med samfunnsvitenskapelig fag.ha en bachelorgrad fra Politihøgskolen eller krigsskole med C på et vektet gjennomsnitt.


Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Side 16 av 53

Ansikt til ansikt

Emnet omfatter forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Gjennom presentasjoner, diskusjoner og eksamen vil studentenes læringsutbyttedokumenteres.


Hjemmeeksamen - 16 til 20 sider, 1 Uker (første gang 2019 vår).

Undervisningsform


Emneevaluering

Vurderingsordning

Side 17 av 53

Omdømmehåndtering og omdømmeforsvar HR303Sngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

OMDØMMEHÅNDTERING OG OMDØMMEFORSVAR HR303S

Studiepoeng 10,0

Nivå Høyere nivå

Type emne Obligatorisk emne forMaster i HRM (90 stp.)Valgemne for master iHRM (120 stp.) ogmaster isamfunnsvitenskap.


Høst 2016


1. studieår

Studiested Bodø



Søknadsfrist 30.06.2016 22:00:00

Turid Moldenæs

Emneansvarlig

Professor II

[email protected]

Omdømme som begrep og fenomenOmdømmebygging og organisasjonsidentitetStrategier for å bygge og forsvare omdømmeOmdømmebygging som selvkommunikasjonKommunikasjonsmedierOmdømmebyggingens utfordringer og paradokser

Emnet passer for ledere og personell som arbeider med- og har interesse for informasjon, kommunikasjon og HRM-arbeid i bedrifter, offentligeorganisasjoner, så vel som i kulturinstitusjoner. Målet er å gi studentene kunnskap om omdømme som begrep og fenomen, om hvorfor dagensorganisasjoner er opptatt av sitt omdømme, virkemidler og medier for omdømmebygging, omdømmebyggingens utfordringer, strategier for åimøtekomme angrep på organisasjonens omdømme, samt noen av omdømmebyggingens utfordringer

ngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

Kunnskap:

Innsikt i og forståelse av forholdet mellom organisasjonens identitet, dens eksternt rettet kommunikasjon og omgivelsenes oppfatning avorganisasjonen, samt av utfordringer knyttet til omdømmemålingers og strategisk omdømmebyggingens

Ferdigheter:

Kritisk analyse av identitetsuttrykk, kommunikasjonsformer/kanaler og strategier for omdømmeforsvar


Drøfte og tilrettelegge for omdømmeanalyser-, prosjekter og strategier


Kostnader

Læringsutbytte

Side 18 av 53


Relevant bachelorgrad (eller tilsvarende utdanning) for opptak på master i samfunnsvitenskap med C i vektet snitt

En bachelorgrad på 180 studiepoeng eller tilsvarende utdanning av minimum tre års varighet, samt 2 års relevant arbeidserfaring jamføropptakskravet til master i HRM. Karakterkravet er C på et vektet gjennomsnitt

Ansikt til ansikt

Forelesninger og diskusjoner.

Emnet er samlingsbasert der det legges opp til en kombinasjon av forlesninger, diskusjoner av case og studentenes erfaringer.


Ingen


Hjemmeeksamen - 1 person: 11-13 sider, 2 personer: 13-15 sider, 10 Dager (første gang 2018 høst).

HR303S Omdømmehåndtering og omdømmeforsvar - 10 studiepoeng.

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Pensum


Emneevaluering

Vurderingsordning

Overlappende emner

Side 19 av 53

Operativ samfunnssikkerhet og kriseledelse KL300SIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

OPERATIV SAMFUNNSSIKKERHET OG KRISELEDELSE KL300S

Studiepoeng 10,0

Nivå Høyere nivå

Type emne Obligatorisk formaster isamfunnssikkerhet ogkriseledelse,Valgemne for master iSamfunnsvitenskap.


Høst 2016


1. studieår

Studiested Steinkjer



Søknadsfrist

Stig Ole Johannessen

Emneansvarlig

Professor


Emnet tar for seg samfunnssikkerhet som operativt begrep i relasjon til ulike organisasjoners håndtering av kriser som for eksempel terrorisme. Vedhjelp av teori og eksempler diskuteres samhandling i og mellom organisasjoner under kriser. Det legges spesiell vekt på gruppe -ogorganisasjonsfenomen som kultur, ledelse, maktrelasjoner og kommunikasjon, og i denne sammenhengen utfordringer med beslutningstaking,informasjon og situasjonsforståelse. Emnet tar opp stress, organisasjonsatferd og ledelse i beredskapsorganisasjoner under krise og terror, oghvordan operative strategier vokser fram i kriser


Kunnskap:

Studentene skal tilegne seg kunnskap om emnets tema innen operativ samfunnssikkerhet og

kriseledelse

Ferdighet:

Studentene skal utvikle evnen til å analysere problemstillinger fra emnet.


Studentene skal kunne diskutere emnets faglige tema i relasjon til dagsaktuelle saker og case


Kostnader

Læringsutbytte

Side 20 av 53


ha en bachelorgrad som inkluderer minimum 80 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelige fag (organisasjon og -ledelsesfag, psykologi,økonomi, statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, sosialt arbeid, pedagogikk, geografi, kriminologi, utviklingsstudier o.a.) på bachelornivå.Minimum 20 studiepoeng av de samfunnsvitenskapelige emnene skal være fordypning/på 200-nivå. Karakteren må minimum være C på et vektetgjennomsnitt på de 80 studiepoengene med samfunnsvitenskapelig fag.ha en bachelorgrad fra Politihøgskolen eller krigsskole med C på et vektet gjennomsnitt.Relevant bachelorgrad (eller tilsvarende utdanning) for opptak på master i samfunnsvitenskap med C i vektet snitt

Ansikt til ansikt

Samlingsbaserte forelesninger


Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker.


Hjemmeeksamen - individuell - maks 16 sider, 1 Uker (første gang 2018 høst).

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Pensum

Hjelpemidler til eksamen

Emneevaluering

Vurderingsordning

Side 21 av 53

Samfunnsvitenskapelig analyse SO313SIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

SAMFUNNSVITENSKAPELIG ANALYSE SO313S

Studiepoeng 10,0

Nivå Høyere nivå

Type emne Valgemne /Obligatorisk forLektorutdanning isamfunnsfag (kull2014)


Høst 2016


1. studieår

Studiested Bodø


Undervisningsspråk Engelsk og norsk

Søknadsfrist 30.06.2016 22:00:00

Trude Karine Olaug Gjernes

Emneansvarlig

Professor


Emnet har som målsetting å gi studentene inngående kunnskap om sambandet mellom samfunnsvitenskapelig teori og metode. Emnet gir engrundig innføring i forskningsdesign og innføring i ulike samfunnsvitenskapelige analyseformer, og skal sette studentene i stand til å tenke kritisk oganalytisk ved hjelp av teori. Emnet skal gi studentene ferdigheter som setter dem bedre i stand til å planlegge, gjennomføre og formidle etselvstendig forskningsarbeid.



Kostnader

Side 22 av 53

Kunnskap:

Studentene

har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske og metodologiske perspektiver i samfunnsvitenskapenhar avansert kunnskap om hvordan samfunnsvitenskapelige forskningsprosjekter utformes og planleggeshar inngående kunnskap om forholdet mellom begreper, teorier, hypoteser og modeller i samfunnsvitenskapenhar bred kunnskap om ulike samfunnsvitenskapelige analysemåter

Ferdigheter:

Studentene

kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor samfunnsvitenskapen og arbeide selvstendig med metodisk og teoretiskproblemløsningkan vurdere og velge relevante forskningsstrategier og metoder i forhold til en problemstillingkan utforme og planlegge en vitenskapelig studie med utgangspunkt i gitte forskningsspørsmålkan relevante samfunnsvitenskapelige analyseformer

Generell Kompetanse:

Studentene

kan kritisk analysere relevante fagog forskningsetiske problemstillingerkan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å planlegge og gjennomføre selvstendige empiriske undersøkelserkan foreta valg og praktisk anvende samfunnsvitenskapelige analyseformer på et empirisk materialekan anvende teoretisk kunnskap for å begrunne metodiske og analytiske valgkan formidle avanserte teorier og teoretiske resonnementer skriftlig og muntlig

Kvalifisert for master i samfunnsvitenskap, master i HRM eller tatt opp på lektorutdanningen i samfunnsfag samt fullført bachelordel avlektorprogrammet med C i snitt.

Forelesning og seminararbeid

Forelesning, egenstudie og seminararbeid


N/A


Hjemmeeksamen - individuell, maks 11-12 sider, 1 Uker (første gang 2015 høst).Hjemmeeksamen - individuell, maks 11-12 sider, 1 Uker (første gang 2019 høst).

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Pensum


Emneevaluering

Vurderingsordning

Side 23 av 53

SOS5000 Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse - 0 studiepoeng.

Overlappende emner

Side 24 av 53

Youth@Risk SA385SIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

YOUTH@RISK SA385S

Studiepoeng 10,0

Nivå Høyere nivå

Type emne Valgfritt / obligatoriskpå fordypning i SocialWork (Master in SocialScience) / valgemnepå master isamfunnsvitenskap


Høst 2016


1. studieår

Studiested Bodø


Undervisningsspråk Engelsk

Søknadsfrist 30.06.2016 22:00:00

Reidun Follesø

Emneansvarlig

Professor


I kurset tematiseres de mange og ulike risikoer unge står ovenfor i dagens samfunn. Risiko viser på den ene siden til sosiale og strukturelle forhold.Dette kan være unges sårbare overganger, muligheter og begrensninger i utdanning, tilgang til arbeidsmarked, til boligmarked osv. På den andresiden kan risiko også forstås på bakgrunn av de aktiviteter og situasjoner unge selv aktivt velger å delta i. Disse ulike forståelsene av risiko rommerbåde potensielle farer og muligheter for dagens unge. Videre vil risiko og usikkerhet øke i takt med den ustabile økonomiske situasjonen vi ser bådei Europa og verden for øvrig. Dette, som særlig angår unge, understreker nødvendigheten av å være særlig oppmerksom på de unges situasjon. Vedå fokusere på dagens unge, og på dagsaktuelle utfordringer, vil kurset også bidra til å belyse sammenheng og samspill mellom ungdom, risiko ogungdomsforskningens ulike bidrag. Hva kan vi lære av unge som strever med livene sine, og hvordan kan vi få tilgang til den kunnskapen de selvhar? Disse spørsmålene vil inngå i kurset, i det vi diskuterer og utforsker hvordan unge i risiko kan inkluderes som aktive deltakere i forskning ogpraktisk sosialt arbeid.

Eksamen i emnet kan besvares på engelsk eller norsk.


Kunnskap:

Etter fullført kurs vil studenten ha tilegnet seg innsikt i sentrale forskningsbidrag og teoretiske perspektiver på unge i risiko. Videre vil studenten hafått kunnskap om hvordan han/ hun kan arbeide sammen med unge i praktisk sosialt arbeid.Studenten vil ha satt seg inn hvordan unge kan inkluderes som aktive deltakere i forskning.

Ferdigheter:

Etter å ha fullført kurset vil studentene kunne bruke sin teoretiske kunnskap og analytiske ferdigheter i refleksjon og problemløsning.


Forståelse for viktigheten av å overveie ulike perspektiv, løsninger og strategier i møte med unges utfordringer, problemer og muligheter

Studenten må være kvalifisert for Master of Social Science med fordypning i Social Work, eller ha en relevant bachelorgrad (eller tilsvarendeutdanning) for opptak på master i samfunnsvitenskap med C i vektet snitt

Ansikt til ansikt


Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Undervisningsform

Side 25 av 53

Forelesninger og seminarer.


Grunnleggende kunnskaper om sosialt arbeid


Oppgave (første gang 2018 høst).


Pensum


Emneevaluering

Vurderingsordning

Side 26 av 53

Moderne nordnorsk historie HI304S

MODERNE NORDNORSK HISTORIE HI304S

Studiepoeng 10,0

Nivå Høyere nivå

Type emne


Høst 2016


1. studieår

Studiested


Undervisningsspråk

Søknadsfrist 30.06.2016 22:00:00

Steinar Aas

Emneansvarlig

Professor


Hjemmeeksamen - individuell; 11-15 sider, 1 Uker (første gang 2016 høst).

HI302S Emner fra nordnorsk historie - 10 studiepoeng.

Vurderingsordning

Overlappende emner

Side 27 av 53

(Fordyping - Statsvitenskap)

Samfunnsstyring PO301SIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

SAMFUNNSSTYRING PO301S

Studiepoeng 10,0

Nivå Høyere nivå

Type emne Obligatorisk forfordypning PublicAdministration påmaster isamfunnsvitenskap


Vår 2017


1. studieår

Studiested Bodø



Søknadsfrist

Asbjørn Røiseland

Emneansvarlig

Professor


Målet med kurset er å gi en grunnleggende innføring i nyere teori om offentlig styring og offentlig politikk, med vekt på det som i den internasjonalelitteraturen omtales som ¿governance¿ og nettverksstyring. Slike begreper gjenspeiler viktige endringer i måten offentlig styring skjer på og denrollen offentlig sektor spiller i et samfunn, og endringene har konsekvenser for så vel ledelse av offentlige og private virksomheter som forskning påoffentlig styring og politikk. Eksempler på slike styringsformer kan være organisert samarbeid, aksjeselskaper, interkommunalt samarbeid,partnerskap og prosjekter.


Kunnskap og forståelse

Studenten skal

kunne reflektere over nyere styringsformer, og kunne diskutere dem i forhold til vanlige evalueringskriterier som effektivitet, styring og demokratiha tilegnet seg inngående kunnskaper om sentrale diskurser i tilknytning til offentlig styringkunne identifisere og analysere ulike problemstillinger knyttet til samfunnsstyring

Ferdigheter

Studenten skal:

kunne identifisere og belyse samfunnstyrings-relevante problemstillinger i lys av ulike perspektiver på effektivitet, styring og demokratikunne analysere og forholde seg kritisk til ulike typer data som kan belyse samfunnsstyring.

Generell kompetanse

Studenten skal:

kunne anvende kunnskap og ferdigheter fra emnet i relevante prosjekter innenfor statsvitenskap på en selvstendig måtekunne kommunisere slik kunnskap til relevante samarbeidspartnere, brukere, politikere og et allment publikum.


Kostnader

Læringsutbytte

Side 28 av 53

Søkerne må ha en en bachelorgrad på 180 studiepoeng eller tilsvarende utdanning av minimum tre års varighet. Her må søkerne må ha avlagteksamen i minimum 80 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelige fag (Organisasjon og -ledelsesfag, Human Resource Management, økonomi,psykologi, statsvitenskap, Internasjonale relasjoner, sosiologi, sosialantropologi, sosialt arbeid, pedagogikk, geografi, kriminologi, utviklingsstudiero.a.) på bachelornivå. Minimum 20 studiepoeng av de samfunnsvitenskapelige emnene skal være fordypning på 200-nivå. Forskningsmetode,Ex.phil. og Ex.fak. telles ikke blant de 80 studiepoengene med samfunnsvitenskapelige emner. Blant de 80 studiepoengene kreves det videreminimum 20 studiepoeng innenfor ett eller flere av fagområdene Offentlig politikk, Public Administration og Organisasjonsfag. Karakterkravet er Cpå et vektet gjennomsnitt.

Ansikt til ansikt

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Forelesninger og gruppearbeid. Kurset organiseres i form av 2-3 samlinger i Bodø.

Huxham, Chris and Siv Vangen (2005): Managing to collaborate. London: Routledge. (260 sider)

Røiseland, Asbjørn og Signy I Vabo (2016): Styring og samstyring ¿ governance på norsk. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget (180 sider).

Pierre, J. (2011): The Politics of Urban Governance. Palgrave: Houndmills, Basingstoke. (165 sider).

Nei


Oppgave - individuell - 10-15 sider (første gang 2019 vår).

PO301S Lokalpolitikk og nye former for styring og deltakelse - 10 studiepoeng.

Pensum


Emneevaluering

Vurderingsordning

Overlappende emner

Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet.

Side 29 av 53


Velferdsstatens utvikling PO305SIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

VELFERDSSTATENS UTVIKLING PO305S

Studiepoeng 10,0

Nivå Høyere nivå

Type emne Obligatorisk forfordypning i PublicAdministration formaster isamfunnsvitenskap


Vår 2017


1. studieår

Studiested Bodø



Søknadsfrist

Jill Beth Otterlei

Emneansvarlig

Førsteamanuensis


Emnet beskriver velferdsstatenes historiske utvikling generelt og i Norge spesielt. De teoretiske perspektivene som kan forklare velferdsstatensframvekst, og hva som gir grunnlag for dens legitimitet blir beskrevet. I dette emnet ser vi også på nyere endringer og reformer innenvelferdspolitikken, blant annet NAV- reformen og samhandlingsreformen. Det settes videre søkelys på organisasjons- og styringsformer innenvelferdssektoren som er inspirert av "New Public Management". Herunderdiskuteres problemer og utfordringer ved mål- og resultatstyring, samt bruken av fristilte organisasjonsformer.


Studenten skal:

Kunnskap

om den historiske utvikling av velferdsstaterom hovedtrekk ved norsk velferdspolitikk, velferdsforvaltning og velferdstjenesterom nyere utviklingstrekk og reformer

Ferdigheter

kunne anvende statsvitenskapelige og organisasjonsfaglige teorier og perspektiver i drøfting og analyser av problemstillinger knyttet tilvelferdsstatens bakgrunn og videre utfordringer

Generell kompetanse

om velferdsstatens utvikling, endringer og reformer innen velferdspolitikkområdet

Søkerne må ha en bachelorgrad som inkluderer minimum 80 studiepoeng innen statsvitenskapelige emner på bachelornivå (hvorav minimum 20 spav statsvitenskapeligeemnene skal være fordypning / på 200-nivå) med karakteren C på et vektet gjennomsnitt. Karaktergjennomsnittet beregnes ifordypningen innen statsvitenskap.

Ansikt til ansikt


Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Undervisningsform

Side 30 av 53

Undervisningen blir gitt som en ukesamling, i. Undervisningen blir gitt som forelesninger og seminar. Studentene må forberede seg gjennom å leseigjennom pensum før ukesamlingen.

Bøker:

BAY, ANN HELEN, AXEL WEST PEDERSEN, JO SAGLIE (red.) (2009): Når velferd blir politikk. Partier, organisasjoner og opinion. Abstrakt forlag (260s.)

HATLAND, A., KUHNLE S., ROMØREN, T.I. (red.) 2011. Den norske velferdsstaten. Oslo, Gyldendal. (300 s.)

VABØ, MIA og VABO, SIGNY IRENE (red.) 2014. Velferdens organisering. Universitetsforlaget. (200 s.)

KOMPENDIUM: ¿Velferdsstatens utvikling, våren 2017»

Byrkjeflot Haldor & Kari Guldbrandsøy (2013): Både hierarkisk styring og nettverk - En studie av utviklingen i styringen av norske sykehus i Tidsskriftfor samfunnsforskning 04/2013 (side 464-491) Universitetsforlaget (27s)

Eriksen, E.O. (2001) Frontlinjebyråkratene mellom fag og politikk, kap. 2 i Demokratiets sorte hull ¿ om spenningen mellom fag og politikk ivelferdsstaten. Abstrakt forlag (33s)

Flermoen, S. (2001): Profesjonelle i organisasjoner, kap. 8 i Søkelys på organisasjon og ledelse. Innføring for helse- og sosialsektor. Fagbokforlaget.(21s)

Lipsky, M. (1980): Street-Level Bureaucrats as Policy Makers, kap.2 (s.13-26), i Street-level Bureaucracy ¿ Dilemmas of the individual in the PublicServices. New York: Russel Sage Foundation (13s)

Løcken, Y. (1985) Samfunnsvitenskapelige bilder av profesjonelle. i Bleiklie m.fl.red.: Politikkens forvaltning. Universitetsforlaget (11s)

Otterlei, Jill Beth (2008): NAV- partnerskap mellom stat og kommune, kap.5 i Andersen og Røiseland (red.): Partnerskap, problemløsning og politikk.Fagbokforlaget (17 s.)

Helgesen Marit K. og Hanssen Gro Sandkjær (2014):»Kommunalt handlingsrom etter samhandlingsreformen» i Tidsskrift for velferdsforskning,vol.17,nr.3, 2014 side 41-53, Fagbokforlaget. (12 s.)

Nei


Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2010 høst).


Pensum


Emneevaluering

Vurderingsordning

Side 31 av 53


Internasjonal politikk i nord PO304SIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

INTERNASJONAL POLITIKK I NORD PO304S

Studiepoeng 10,0

Nivå Høyere nivå

Type emne Obligatorisk forfordypning isamfunnssikkerhet ogterrorismestudier påmaster isamfunnsvitenskap


Vår 2017


1. studieår

Studiested Bodø



Søknadsfrist

Torbjørn Pedersen

Emneansvarlig

Professor


Emnet vil gi en god innsikt i tradisjonelle og moderne hovedteorier innenfor internasjonal politikk, og disse vil bli relatert til analyser av ulike aktuelleproblemstillinger i nordområdene, men med særlig vekt på sikkerhetspolitikk og situasjonen i de norske og russiske nordområdene. Dedominerende internasjonale samarbeidsarenaene og samarbeidsutfordringene i nord vil bli presentert og analysert med utgangspunkt i regimeteori.Hovedvekten vil ligge på fiskeri- og miljøsamarbeid


Kunnskap:

nyere teoridannelse innen faget internasjonal politikk, og fordypning innenfor regimeteori · om internasjonale problemstillinger i nordområdenebåde i et historisk og kontemporært perspektiv, med særlig blikk for Norges rolle og utfordringerom politikkområdene fiskeri og miljø, og om hvordan disse forvaltes av internasjonale regimer (for eksempel Arktisk Råd, Barentssamarbeidet,Havretten), og med særlig vekt på forholdet mellom Norge og Russland.

Ferdigheter:

å kunne benytte ulike teoretiske perspektiv i internasjonal politikk faget innenfor tematikkene i nordområdeneå analysere og presentere de viktigste internasjonale utfordringene i Arktis og hovedelementene i norsk nordområdepolitikkå analysere og presentere nordlige utfordringer i norsk utenrikspolitikk


analyse av internasjonal politikk i nordområdene

Søkerne må ha en bachelorgrad som inkluderer minimum 80 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelige fag (organisasjon og -ledelsesfag,psykologi, økonomi, statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, sosialt arbeid, pedagogikk, geografi, kriminologi, utviklingsstudier o.a.) påbachelornivå. Minimum 20 studiepoeng av de samfunnsvitenskapelige emnene skal være fordypning/på 200-nivå. Karakteren må minimum være Cpå et vektet gjennomsnitt på de 80 studiepoengene med samfunnsvitenskapelig fag.

Ansikt til ansikt


Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Undervisningsform

Side 32 av 53

Forelesninger og seminarer.

Hønneland, Geir (2012) Arktiske utfordringer, Kristiansand: Høyskoleforlaget (130 sider)

Heier, Tormod and Anders Kjølberg (eds.) (2015) Norge og Russland. Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene. Oslo: Universitetsforlaget.(208 sider)

Viotti, Paul R. og Mark V. Kauppi (2012), International Relations Theory (5th ed): Kap 1, 2, 3 & 6. Boston: Pearson. (220 sider)

KOMPENDIUM: ¿Politikk og regimer i Nordområdene, våren 2018»

Grunnlaggende kunnskaper i internasjonal politikk.


Hjemmeeksamen - 10-15 sider, 1 Uker (første gang 2019 vår).

PO304S-001, PO304S-002 Politikk og regimer i nordområdene - hjemmeeksamen - 10 studiepoeng.PO304S-001 Politikk og regimer i nordområdene - hjemmeeksamen - 3 studiepoeng.PO304S-002 Politikk og regimer i nordområdene - skoleeksamen - 7 studiepoeng.


Pensum


Emneevaluering

Vurderingsordning

Overlappende emner

Side 33 av 53

(Fordyping - Sosiologi)

Nyere sosiologisk teori med temafordypninger SO340SIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

NYERE SOSIOLOGISK TEORI MED TEMAFORDYPNINGER SO340S

Studiepoeng 30,0

Nivå Høyere nivå

Type emne Obligatorisk forfordypning i sosiologipå master isamfunnsvitenskap


Vår 2017


1. studieår

Studiested Bodø


Undervisningsspråk

Søknadsfrist

Berit Skorstad

Emneansvarlig

Professor


Emnet gir fordypning i sosiologi innenfor master i samfunnsvitenskap. Emnet skal for det første gi studentene fordypet og kritisk innsikt i ulikeretninger innen nyere sosiologisk teori, og vise hvilke forbindelser de ulike retningene har til mer klassiske teoritradisjoner. Det legges vekt på årelatere ulike retninger og posisjoner til en mer allmenn debatt i faget. For det andre skal emnet gi studentene fordypning i utvalgte temaer innenforsosiologisk forskning i Bodø-miljøet, med vekt på velferd, miljø, kultur, kjønn og mangfold. Kurset skal støtte opp om og gi en ramme for teoretiskeog empiriske emner studenten ellers møter i masterstudiet og i arbeidet med masteroppgaven


Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskap og forståelse

Studenten skal:

Ha inngående kunnskap om sosiologifagets teoretiske basis og teoretiske mangfoldHa god kjennskap til nyere teoretiske posisjoner i sosiologi, og kunne på selvstendig måte anvende slike perspektiver i analyse og drøfting.Ha god kjennskap til metateoretiske perspektiver på sosiologien.

Ferdigheter

Studenten skal:

Kunne belyse en faglig problemstilling i lys av ulike teoretiske posisjonerKunne identifisere og drøfte grunnlagsproblemer og debatter i sosiologiKunne beherske skriftlig og muntlig faglig presentasjon

Kompetanse

Studenten skal:

Kunne anvende sosiologisk teori til å analysere ulike samfunnsspørsmålKunne kritisk drøfte ulike teoretiske posisjoner i sosiologi.Kunne koble allmenn sosiologisk teori til tematiske fordypningsområder


Kostnader

Læringsutbytte

Side 34 av 53

Søkerne må ha en bachelorgrad som inkluderer minimum 80 studiepoeng innen sosiologiske emner på bachelornivå (hvorav minimum 20 sp avsosiologiemnene skal være fordypning / på 200-nivå) med karakteren C på et vektet gjennomsnitt. Karaktergjennomsnittet beregnes i fordypningeninnen sosiologi.

Undervisning ansikt til ansikt

Undervisningen er organisert som forelesninger og seminar med studentaktiviteter (fremlegg).

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Side 35 av 53

Bøker:

Allan, K. (2010) Contemporary Social and Sociological Theory. Visualizing Social Worlds. Thosen Oaks, Pine Forge Press. 450 sider. (Forkortes itimeplanen til CSST)

Bourdieu, Pierre: Distinksjonen, Oslo; Pax 1995. 250 sider. (- Innledning av Østerberg)

Calhoun, C., Gerteis, J., Moody, J., Pfaff, S. & Virk, I (eds.) (2002): Contemporary Sociological Theory. Blackwell. 450 sider. (Forkortes i timeplanen tilCST) (Unntatt s.129-182 og 461-472)

Kompendium I ¿Sosiologiske teorier¿

Innhold:

Beck, Ulrich : ¿The sociology of simple and reflexive modernization ¿ a comparison¿, i The Reinvention of Politics. Rethinking Modernization in theGlobal Social Order. Polity Press 1997. Side 20-40.

Blumer, Herbert. (1968): ¿The methodological position of symbolic interactionism¿, i: Symbolic Interactionism: Perspective and Method. University ofCalifornia Press 1969.

Goffman, Erving: Del I i Anstalt og menneske. København: Jørgen Paludans Forlag 1967. (Original tittel: Asylums, utgitt i 1961.)

Klima- og miljøutfordringer i dagens samfunn

Bøker:

Giddens, A. (2011): The politics of climate change, Second Ed. Polity Press. Kapittel 1, 3, 5, 7 og 9.

Benjaminsen, Tor A. ; Svarstad, Hanne (2010). Politisk økologi. Miljø, mennesker og makt. ISBN: 9788215011271. 251 s. Universitetsforlaget.

Kompendium II Miljø og klima:

Adger, W.N, S. Dessai, M. Goulden, M. Hulme, I. Lorenzoni, D.R. Nelson. L.O. Næss, J. Wolf and A. Wreford (2009): Àre there social limits toadaptation to climate change?¿i Climatic Change 2009, 93 s 335-354

Austgulen, M. H. and E. Stø (2013). "Norsk skepsis og usikkerhet om klimaendringer." Tidsskrift for samfunnsforskning 54(02): 124-150.

Barnett, J. (2012): Òn the risks of engineering mobility to reduce vulnerability to climate change: insights from a small island state.¿ 169 ¿ 186 In:Hastrup, K. og K. F. Olwig (red): Climate Change and Human Mobility Global Challenges to the Social Sciences. Cambridge University Press

Corner, A., E. Markowitz og N. Pidgeon (2014). `Public engagement with climate change: the role of human values.¿ WIREs Climate Change 2014doi:10.1002/wcc.269

Hovelsrud G. K., H. Dannevig, J. West, og H. Amundsen (2010): Àdaptation in Fisheries and Municipalities: Three communities in Northern Norway¿,pp 23-63 In: G.K. Hovelsrud and B. Smit: Community Adaptation and Vulnerability in the Arctic Regions. Dordrecht: Springer Publishers.

Hovelsrud, G. K., B. Poppel, B. van Oort, og J. D. Reist (2011): `Cultures and Peoples in a Changing Cryosphere¿ AMBIO: Volume 40, Issue 1: 100-110.http://www.springerlink.com/content/0044-7447/40/s1/ Svedin, (2011) `The Anthropocene: From Global Change to Planetary Stewardship Ambio¿40: 739¿761.

Velferdssosiologiske teorier

EVERS, A. & GUILLEMARD, A-M. (eds.) (2012), Social Policy and Citizenship. The changing landscape. Oxford, Oxford University Press.

STAMSØ, M. A. (red.) (2009) Velferdsstaten I endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. Oslo, Gyldendal.

Kompendium III Velferdssosiologiske teorier (elektronisk)

Tidsskrift for velferdsforskning Temanummer: Den nordiske velferdsmodellen nr. 2/13

Lipsky, M. (1980): Street-Level Bureaucrats as Policy Makers, kap.2 (s.13-26), i Street-level Bureaucracy ¿ Dilemmas of the individual in the PublicServices. New York: Russel Sage Foundation (13s)

Løcken, Y. (1985) Samfunnsvitenskapelige bilder av profesjonelle. i Bleiklie m.fl.red.: Politikkens forvaltning. Universitetsforlaget (11s)

Ingen

Pensum


Side 36 av 53


Hjemmeeksamen, 14 Dager (første gang 2015 vår, siste gang 2019 vår).

SO310S Sosiologisk teori og analyse - 20 studiepoeng.

Emneevaluering

Vurderingsordning

Overlappende emner

Side 37 av 53

(Fordyping - Sosialt arbeid)

Sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag SA370SIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

SOSIALT ARBEIDS KUNNSKAPSGRUNNLAG SA370S

Studiepoeng 30,0

Nivå Høyere nivå

Type emne Fordypning / valgfritt


Vår 2017


1. studieår

Studiested Bodø


Undervisningsspråk

Søknadsfrist

Hilde Berit Moen

Emneansvarlig

Førsteamanuensis


Fordypningen har som målsetting å gi studentene en bedre forståelse av sammenhengen mellom teori og praksis i sosialt arbeid. Faget plasseres ien historisk, ideologisk, lokalt, nasjonal og internasjonal kontekst.

Vi vil se på hvordan sosiale og politiske strukturer er fordelt med hensyn til alder og kjønn, og på hvordan sosiale problemer har ulik innvirkning formenn og kvinner. Fordypningen vil vektlegge refleksjoner om hvordan sosialt arbeid kan bidra til en mer etnisitets- og kjønnssensitiv praksis for åforbedre levekår i ulike samfunn. Det er et mål at studentene utvikler evnen til kritisk og sammenlignende analyse for å arbeide for å fremme sosialrettferdighet og menneskerettigheter.

Fordypningen vil også ta for seg hvordan ulike velferdsytere og institusjonelle rammer bidrar til å forme sosialt arbeid, etikk og kritisk refleksjon isosialt arbeid.


Kunnskap

Kandidaten skal:

Ha avansert kunnskap innenfor faget sosialt arbeid.Ha inngående kunnskap om Sosialt arbeids teorigrunnlag.Kunne anvende kunnskap på nye områder innenfor Sosialt arbeid.

Ferdigheter

Kandidaten skal:

Kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet, og arbeide selvstendig med utvikling av ny kunnskap ogforståelse av Sosialt arbeid.Kunne forstå, kritisk vurdere, og bruke relevante metoder for faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte.Kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.Kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer.

Generell kompetanse

Kandidaten skal:

Kunne analysere relevante fag og yrkesetiske problemstillinger.Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter.Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer.Kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten.Kjenne til nytenkning og innovasjonsprossesser


Kostnader

Læringsutbytte

Side 38 av 53

Relevant bachelorutdanning med et karaktersnitt på C (2,7) eller bedre.

Nettstøttet undervisning med støtteseminarer på campus.

Undervisning, seminar, gruppearbeid og individuelt arbeid vil foregå innen læringsplattformen Fronter. Det er utarbeidet en plan med månedligeinnleveringsoppgaver.

Felles pensum

Banks, S. (2006) Ethics and Values in Social work. 4th ed. Hampshire, UK: Palgrave MacMillan.

Campell, M. and Gregor, F. (2004) Mapping Social relations. A Primer in Doing Institutional Ethnography. AltaMira Press.

Fook, J. (2010) Social Work. Critical Theory and Practice. London, UK: SAGE Publications.

Healy, K. (2014) Social Work Theories in Context: Creating Frameworks for Practice. 2nd ed. Hampshire, New York: Palgrave MacMillan.

Healy, K. (2012) Social work theories methods and skills. The Essential Foundations of Practice. Hampshire, New York: Palgrave MacMillan.

Pierson, C, Castles, F.G. and Naumann, I.K. (2014) The welfare state reader. 3. ed. Cambridge, UK: Polity Press.

Kompendium:

2 artikler fra Nordic Social Work Research. Volume 5, Supplement 1, 2015 Social Work and Sociology: Historical and Contemporary Perspectives

Totalt antall sider: 1250 (kan avvike noe avhengig av lengde på artikler i kompendium).

Selvvalgt pensum

Hver kandidat velger minimum 500 sider selvvalgt pensum, gjerne knyttet til tema for masteroppgaven.

Kjennskap til sosialt arbeid i praksis.

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår somen del av universitetets kvalitets sikringssystem.

Oppgave (første gang 2015 vår, siste gang 2019 vår).

SA358S Sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag - 30 studiepoeng.

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Pensum


Emneevaluering

Vurderingsordning

Overlappende emner

Side 39 av 53

Side 40 av 53

(Fordyping - Journalistikk)

Journalistikk - fag og profesjon JO305SEmnet vil gi en innføring i sentrale teorier og metoder i forhold til journalistikken som fagog profesjon. Det vil legges vekt på profesjonsteoretisk kunnskap og hva som former denjournalistiske profesjonsrollen, sett i en historisk sammenheng. Det vil gis innføring isentrale utviklingstrekk i faget. Emnet vil ta opp diskusjonen om journalistyrket er enprofesjon i profesjonssosiologisk forstand. Emnet vil også ta opp rammebetingelser forden journalistiske profesjonsutøvelsen. Videre vil det gis oppmerksomhet mot densamfunnsrolle journalistikken har og har hatt lokalt, nasjonalt og internasjonalt.Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

JOURNALISTIKK - FAG OG PROFESJON JO305S

Studiepoeng 10,0

Nivå Høyere nivå

Type emne Obligatorisk emne forfordypning ijournalistikk på masteri samfunnsvitenskap


Vår 2017


1. studieår

Studiested Bodø


Undervisningsspråk

Søknadsfrist

Birgit Røe Mathisen

Emneansvarlig

Førsteamanuensis


Emnet vil gi en innføring i sentrale teorier og metoder i forhold til journalistikken som fag og profesjon. Det vil legges vekt på profesjonsteoretiskkunnskap og hva som former den journalistiske profesjonsrollen, sett i en historisk sammenheng. Det vil gis innføring i sentrale utviklingstrekk ifaget. Emnet vil ta opp diskusjonen om journalistyrket er en profesjon i profesjonssosiologisk forstand. Emnet vil også ta opp rammebetingelser forden journalistiske profesjonsutøvelsen. Videre vil det gis oppmerksomhet mot den samfunnsrolle journalistikken har og har hatt lokalt, nasjonalt oginternasjonalt.



Kostnader

Side 41 av 53

Kunnskap

Kandidaten skal:

Ha tilegnet seg inngående kunnskap om profesjonsteori i tilknytning til journalistikkenHa tilegnet seg avansert kunnskap journalistikkfagets historiske utviklingHa tilegnet seg særlig innsikt i journalistikkens samfunnsrolle, og betingelser for profesjonsutøvelsen.

Ferdigheter

Kandidaten skal:

Kunne analysere eksisterende teorier i tilknytning til journalistikken som fag og profesjon og kunne arbeide selvstendig med praktiske ogteoretiske problemstillinger tilknyttet disseKunne analysere og forholde seg kritisk til ulike forskningsprosjekter og annen faglitteraturKunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer med tema frajournalistfaglige emner

Generell kompetanse

Kandidaten skal:

Kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillingerKunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre forsknings- eller utviklingsprosjekt og utredningsarbeid påegenhåndKunne formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformerKunne kommunisere med fagpersoner og allmennheten om problemstillinger, analyser og konklusjoner innen det journalistfaglige områdeKunne bidra til journalistfaglig nytenking

Bachelorgrad innen journalistikk eller annen relevant bachelorgrad med et vektet karaktersnitt på C (2,7) eller bedre.

Ansikt til ansikt

Samlingsbaserte forelesninger og seminarer.

Bøker:

Bjerke, Paul (2011): Journalistikkens vekst ¿ og fall? Om journalistisk profesjonsmakt. Kristiansand, IJ-forlaget. S 11-169 og 208-223: 173 sider

Lamark, Hege og Lisbeth Morlandstø (2014): Mulighetens tyranni. I Morlandstø Lisbeth og Arne Krumsvik (red): Innovasjon og verdiskaping i lokalemedier. Oslo, Cappelen Damm akademisk. (Flere deler av denne boka er på pensum i JO306S) 25 sider

Mathisen, Birgit Røe (2013): Gladsaker og suksesshistorier. En sosiologisk analyse av lokal næringslivsjournalistikk i spenning mellomlokalpatriotisme og granskningsoppdrag. Kapittel 5: Samfunnsoppdraget og det lokale skjønnet. S 87-111: 25 sider (ligger på nett)

Hovden, Jan Fredrik, Gunnar Nygren & Henrika Zilliacus-Tikkanen (eds) (2016): Becoming a journalist. Journalism education in the Nordic Countries.Nordicom. Kap 1,3,4,12,17. 81 sider

Open access: (http://www.nordicom.gu.se/sites/default/files/publikationer-hela-pdf/becoming_a_journalist.pdf)

Peters, Chris and Marcel Broersma (2013): Re-thinking journalism. Trust and participation in a transformed news landscape: Introduksjonskapitlet,samt kapitlene 1,2,5,7,8,9,10,11,,13,14. (150 sider)

Kompendie 246 sider

Det forutsetter grunnlaggende kunnskap om journalistisk eller annen mediefaglig teori.

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Pensum


Side 42 av 53

Årlige evalueringer som inngår i universitets kvalitetssikringssystem

Emneevaluering

Side 43 av 53

(Fordyping - Journalistikk)

Journalistikk - teori og forskningsmetode JO306SIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

JOURNALISTIKK - TEORI OG FORSKNINGSMETODE JO306S

Studiepoeng 20,0

Nivå Høyere nivå

Type emne Obligatorisk emne forfordypning ijournalistikk på masteri samfunnsvitenskap


Vår 2017


1. studieår

Studiested Bodø


Undervisningsspråk

Søknadsfrist

Lisbeth Morlandstø

Emneansvarlig

Professor


Emnet vil gi en innføring i sentrale teorier og metoder i journalistikkforskningen. Det vil legges vekt på institusjonaliseringen av journalistikkfaget ogdets historiske utvikling. Det vil gis innføring i sentrale temaer i journalistikkforskningen, det være seg studier av journalistikkens innhold,journalistiske fagområder, journalistikkens praksis og av de rammebetingelser som legger premisser for journalistikken.


Kunnskap

Kandidaten skal:

tilegne seg inngående kunnskap om sentrale teorier i journalistikkentilegne seg avansert kunnskap om institusjonaliseringen av journalistikk som forskningsfelttilegne seg særlig innsikt i journalistfaglige forskningsmetoder

Ferdigheter

Kandidaten skal:

kunne analysere eksisterende teorier og metoder og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemstillinger tilknyttet dissekunne anvende relevante forskningsmetoder i egne forskningsprosjektkunne analysere og forholde seg kritisk til ulike forskningsprosjekter og annen faglitteratur

Generell kompetanse

Kandidaten skal:

kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillingerkunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre forsknings- eller utviklingsprosjekt og utredningsarbeid påegenhåndkunne formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformerkunne kommunisere med fagpersoner og allmennheten om problemstillinger, analyser og konklusjoner innen det journalistfaglige fagområdetkunne bidra til journalistfaglig nytenking

Bachelorgrad innen journalistikk eller annen relevant bachelorgrad med et vektet karaktersnitt på C (2,7) eller bedre.


Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Side 44 av 53

Ansikt til ansikt

Samlingsbaserte forelesninger og seminarer.

Bøker:

Bergström, Göran & Kristina Boréus (2000). Textens mening och makt. Metodebok i samhällsvetenskaplig textanalys. Kap. 1-3 och 6. Lund:Studentlitteratur (185 sider).Cook, Timothy (1998). Governing with the news: the news media as a political institution. Del II. Chicago: University of Chicago Press (54 sider).Eide, Elisabeth og Kristin Skare Orgeret (red.) (2015). Etter beste kjønn. Med kjønnsperspektiv på medier og journalistikk. Kap. 1-2, 5-6, 8, 10 og12-14. Oslo: Universitetsforlaget (107 sider).Hallin, Daniel C. & Paolo Mancini (2004). Comparing Media Systems. Three Models of Media and Politics. Kap. 2-4 and 6. Cambridge: CambridgeUniversity Press (119 sider).Morlandstø, Lisbeth og Arne H. Krumsvik red. (2014). Innovasjon og verdiskaping I lokale medier. Kap. 1-3, 5-9 og 13. Oslo: Cappelen Damm (193sider).Wahl-Jorgensen, Karin & Thomas Hanitzsch ed. (2009). The Handbook of Journalism Studies. Kap. 1-6, 8-16 og 24-30. New York & London:Routledge (296 sider).Witschge, Tamara, Chris W. Anderson & David Domingo eds. (2016). Handbook of Digital Journalism. Sage. Kap 2, 6, 8, 13 og 19 (64 sider). (Kanlastes ned digitalt via biblioteket).

Kompendium (ca. 200 sider):

Bjerke, Paul (2011): Refleks eller refleksjon? En sosiologisk analyse av journalistisk profesjonsmoral. Kap. 2. Kristiansand: IJ-forlaget (33 sider).Mathisen, Birgit Røe og Lisbeth Morlandstø (2016). Kommentaren ¿ en sjanger i endring. Kapittel 1 (24 sider). Oslo: Cappelen Damm.Mathisen, Birgit Røe (2014). Fra partipresse til lokalisme - lokal journalistikk og lokale kampsaker. Pressehistorisk tidsskrift (21 sider). Oslo: NorskPressehistorisk Forening.Morlandstø, Lisbeth og Johans Tveit Sandvin (2014). «Større synlighet ¿ for noen. Representasjon av utviklingshemmede i norske medier» (15sider), i Ut av medieskyggen ¿ representasjoner av funksjonshemmede i media. Elisabeth Eide, Jan Grue og Tonje Vold (red.). Bergen:Fagbokforlaget.Morlandstø, Lisbeth (2012). «Institusjonalisering og vekst. En studie av journalistikkforskningen i Skandinavia» (14 sider), i Nordicom Information.Nr. 3-4, 2012. Göteborg: Nordicom.Morlandstø, Lisbeth (2012). «Tema med visse variasjoner ¿ en studie av utviklingen i skandinavisk journalistikkforskning» (20 sider), i NorskMedietidsskrift. Nr. 4/2012. Oslo: Universitetsforlaget.Morlandstø, Lisbeth (2012). «Den tvetydige forskjellen. Betydningen av kjønn i skandinavisk journalistikkforskning» (14 sider), i Tidsskrift forkjønnsforskning. Nr. 3-4/2012. Oslo: Universitetsforlaget.Nielsen, Rasmus Kleis (2015). Introduction: The Uncertain Fiture of Local Journalism, in Rasmus Kleis Nielsen ed. (2015). Local Journalism. TheDecline of Newspapers and the Rise of Digital Media. London: I. B. Taurus. (25 sider).Østbye, Helge, Knut Helland, Karl Knapskog, Leif Ove Larsen og Hallvard Moe (2013). Metodebok for mediefag. Kap 7. Bergen: Fagbokforlaget (22sider).

Det forutsetter grunnlaggende kunnskap om journalistisk eller annen mediefaglig teori.

Årlige evalueringer som inngår i universitets kvalitetssikringssystem

Hjemmeeksamen - 16 til 20 sider, 10 Dager (første gang 2016 vår).

Undervisningsform


Pensum


Emneevaluering

Vurderingsordning

Side 45 av 53

(Fordyping - Historie)

Historikeren i samfunnet HI310SSemesteravgift og pensumlitteratur. Universitetet dekker ikke slike utgifter som påløperekstra i løpet av praksisperioden, for eksempel reise, bolig, kost etc.

HISTORIKEREN I SAMFUNNET HI310S

Studiepoeng 20,0

Nivå Høyere nivå

Type emne Obligatorisk formaster isamfunnsvitenskapmed fordypning ihistorie


Vår 2017


1. studieår

Studiested Bodø


Undervisningsspråk

Søknadsfrist

Wilhelm Jørn Karlsen

Emneansvarlig

Førsteamanuensis


I denne modulen skal studentene, individuelt eller i små grupper, få tildelt en praksisplass. De skal bli kjent med arbeidsplasser og arbeidsoppgaversom er aktuelle for historikere. Det kan dreie seg om utredningsarbeid av ulik art for foreninger, bedrifter eller institusjoner. Arbeidsoppgavene kanvære gjennomgang av kildemateriale som gir grunnlag for kortere historiske arbeider, deltakelse i å utvikle historiske utstillinger, eller nyehistoriefaglige undervisningsopplegg for grunnskole, videregående skole o.a. Dersom arbeidet er ved et museum eller arkiv, kan det være aktuelt åknytte oppgaven til registrering/katalogisering av kildemateriale eller museumsgjenstander. Universitetet skal legge til rette for slikearbeidsoppgaver sammen med samarbeidspartnerne, men studentene skal også aktiviseres for å drive fram prosjektene.

Modulen inneholder et mindre, teoretisk pensum (ca 450 sider), som omfatter historiedidaktikk og hvordan faget brukes i ulike sammenhenger, iinstitusjoner som for eksempel arkiver og museer, samt i politikk og samfunnsliv for øvrig. Hver student skal i tillegg legge opp et begrensetindividuelt pensum (ca 250 sider) som støtter opp om det øvrige arbeidet studenten gjennomfører.

Faglig veiledning av studentene vil foregå i samarbeid mellom historikerne ved FSV og de aktuelle samarbeidspartnerne. Det skal utarbeideskontrakt mellom veileder, student og ekstern samarbeidspartner. Kontrakten må være inngått og underskrevet ved semesterstart. I løpet av denførste måneden av semesteret som kurset gjennomføres i, utarbeides prosjektbeskrivelse som også inneholder arbeids- / framdriftsplan. Godkjentprosjektbeskrivelse vedlegges kontrakten.

Praksis skal dokumenteres gjennom praksisrapport og gjennom et «sluttprodukt», dvs. en skriftlig dokumentasjon av selve det historiske arbeidet(for eksempel fagartikkel, dreiebok for utstilling, arkivkatalog, undervisningsopplegg).

Det foreligger veiledende maler for prosjektbeskrivelse, praksisrapport, sluttprodukt og eksamen.

Modulen vil kunne gi verdifulle erfaringer i forhold til studentenes senere praksis som historikere. Emnet som velges innenfor denne modulen, kansenere danne basis for den mer omfattende masteroppgaven.

Semesteravgift og pensumlitteratur. Universitetet dekker ikke slike utgifter som påløper ekstra i løpet av praksisperioden, for eksempel reise, bolig,kost etc.


Kostnader

Side 46 av 53

Kunnskaper

Studenten skal:

ha kunnskaper om historiedidaktikk og historiebrukha kunnskap om hvordan faget brukes i ulike sammenhenger, for eksempel i arkiver og museer.

Ferdigheter

Studenten skal:

vise evne til å diskutere og ta selvstendig stilling til hvordan historisk kunnskap og historiske spørsmål kan anvendes på ulike måter,kunne dokumentere og drøfte et praksis-case via praksis- og prosjektrapport

Generell kompetanse

Studenten skal:

vise evne til å sette seg inn avansert litteratur historiedidaktikk og historiebrukvære i stand til å anvende denne litteraturen i historiefaglig praksis.

Det kreves at studenten er tatt opp på master i samfunnsvitenskap med fordypning i historie.

Forelesninger, seminarer og veiledning.

I begynnelsen av semesteret (3-4 uker) vil det bli gitt ordinær undervisning knyttet til pensum. I resten av semesteret (februar, mars og april) skalstudentene gjennomføre det praktiske arbeidet hos den aktuelle samarbeidspartneren. Arbeidsomfanget (jf. emnets størrelse; 20 studiepoeng) skal ihvert enkelt tilfelle framgå av godkjent prosjektbeskrivelse. Veiledning vil bli gitt av en av historikerne på FSV og oppnevnt veileder hossamarbeidspartneren. Det vil også bli arrangert fellessamling ca. en gang i måneden der studentene kan legge fram problemer og erfaringer fraarbeidet til diskusjon.

Generelt pensum for alle studenter:

Amundsen, Arne Bugge og Brenna, Brita; "Museer, kritisk museologi og tverrfaglige museumsstudier ", Samling og museum (red. Rogan ogAmundsen),Oslo 2010: 9-23 (14 s) (*)Bøe, Jan Bjarne & Ketil Knutsen: Innføring i historiebruk. Høyskoleforlaget 2013, (192 s).Vilhelm Lange, Dag Mangset, Øyvind Ødegaard : Privatarkiver, Kommuneforlaget 2001: s.16-46 (30 s.) (*) Kultur- og kyrkjedepartementet: St.meld. nr. 48 (2003-2004) Kulturpolitikk fram mot 2014: s.165-166 og 178-186 (10 s)https://www.regjeringen.no/contentassets/382efb47f7474108b2e8172009885cd9/no/pdfs/stm200220030048000dddpdfs.pdfKulturdepartementet: Stortingsmelding om arkiv (Meld. St. 7. (2012-2013) s. 5-61, 71-74. (70 s) Link:https://www.regjeringen.no/contentassets/8c6e9a91aa6d488580c8f1f76563fb52/nn-no/pdfs/stm201220130007000dddpdfs.pdfMathisen, Silje Opdahl: Likt men likevel forskjellig. Om representasjon av samisk identitet og forhistorie i samiske museer og majoritetsmuseer. iSamling og museum (red. Rogan og Amundsen),Oslo 2010: 9-23 ( 13 s) (*)Museumsplan for Nordland, Nordland fylkeskommune 2001, (60 sider). Link til digital kopi presenteres ved semesterstart.NOU 2013:4: Kulturutredningen 2914, s.145¿158 (14.s) Link:https://www.regjeringen.no/contentassets/1e88e03c840742329b9c46e18159b49c/no/pdfs/nou201320130004000dddpdfs.pdfRogan, Bjarne: Tingenes orden. Klassifikasjon, samling, museum i Samling og museum (red. Rogan og Amundsen),Oslo 2010: 9-23 ( 19 s) (*)

I alt 422 sider

I tillegg kommer et individuelt pensum på ca 200-300 sider som godkjennes av veileder.


Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Pensum

Emneevaluering

Side 47 av 53

Tre måneder.

HI310S-001 Historikeren i samfunnet - oppgave - 14 studiepoeng.HI310S-002 Historikeren i samfunnet - muntlig eksamen - 6 studiepoeng.HI310S-001, HI310S-002 Historikeren i samfunnet - oppgave - 20 studiepoeng.HI310LS Historikeren i samfunnet - 18 studiepoeng.

Praksis

Overlappende emner

Side 48 av 53

(Fordyping - Historie)

Leseemne for historie (selvvalgt pensum) HI318SIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

LESEEMNE FOR HISTORIE (SELVVALGT PENSUM) HI318S

Studiepoeng 10,0

Nivå Høyere nivå

Type emne Obligatorisk formaster isamfunnsvitenskapmed fordypning ihistorie


Vår 2017


1. studieår

Studiested Bodø


Undervisningsspråk Engelsk

Søknadsfrist

Studenten velger, i samråd med veileder, ut et pensum på 800 sider historiefaglig litteratur som støtter opp om emnet for planlagt masteroppgave.Litteraturen skal være diskuterende forskningslitteratur og bør representere flere forskjellige perspektiver på emnet. Litteratur som vil bli spesieltsentral for masteroppgaven kan ikke inngå i pensum. Undervisning gis som individuell veiledning


Kunnskaper

Studenten skal ha kunnskap om hvordan historiefaglig forskningsdebatt foregår i forskjellige typer faglitteratur.Studenten skal ha kunnskap om hvordan man finner fram til relevant og representativ forskningslitteratur.

Ferdigheter

Studenten skal kunne planlegge og utføre søk etter relevant, representativ og oppdatert vitenskapelig litteratur.

Kompetanse

Studenten skal kunne sette seg inn i nye emner og formidle faglig innsikt på en reflektert og effektiv måte.

Søkerne må ha en bachelorgrad som inkluderer minimum 80 studiepoeng innen historiefaglige emner på bachelornivå (hvorav minimum 20 stp. avhistoriefaglige emnene skal være fordypning / på 200-nivå) med karakteren C på et vektet gjennomsnitt. Karaktergjennomsnittet beregnes ifordypningen innen historie.

Ansikt til ansikt

Individuell veiledning.


Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Side 49 av 53

Godkjent selvvalgt historiefaglig litteratur


Presentasjon - individuell, 20 Minutter (første gang 2019 vår).

HI318LS Leseemne for lektorutdanning i samfunnsfag - 10 studiepoeng.

Pensum

Emneevaluering

Vurderingsordning

Overlappende emner

Side 50 av 53

Masteroppgave SO330SIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

MASTEROPPGAVE SO330S

Studiepoeng 50,0

Nivå Høyere nivå

Type emne Obligatorisk


Høst 2017/vår 2018


2. studieår

Studiested Bodø



Søknadsfrist

Formålet med oppgaven er å gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt, og på den måten tilegne seg trening i vitenskapelig arbeidsmåter.Studenten velger selv tema og problemstilling for oppgaven. Dette skjer i samråd med veileder.

Oppgaven må ha en klar og forskbar problemstilling. Problemstillingen kan være av empirisk eller teoretisk karakter. Empirisk orienterte oppgaverkan bygge på data samlet inn gjennom studentens egen undersøkelse, eller allerede eksisterende data. Når oppgaven bygger på eksisterende data vilkravet til nivå på bearbeiding og fortolkning bli større. Der det er relevant, kan oppgaven knyttes til studentens egen yrkesutøvelse, hvor arbeidetbeskrives og gjøres til gjenstand for teoretisk refleksjon. Oppgaven skal vise at studenten er i stand til å utforme faglig interessante problemstillinger,skaffe til veie materiale som fordres for å belyse forskningsspørsmålene, og ta i bruk velegnede teoretiske analyseredskap.

Det er et krav at oppgaven må demonstrere en kobling til mål og innhold i den aktuelle fordypningen på masteren (Master i samfunnsvitenskap)eller det aktuelle programmet (Master i HRM), og vise relevansen av de fagspesifikke emnene.

Oppgavens omfang er på maksimalt 90 sider. Når to studenter skriver sammen øker maksimum antall sider med 50% (maksimalt 135 sider).Studenter som har skrevet under på veiledningskontrakt tilbys inntil 13 timer veiledning.



Kostnader

Side 51 av 53

Masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid av forskningskarakter. Formålet med oppgaven er å gi studenten praktisk trening og dokumenterteferdigheter i å utvikle en forskbar problemstilling som tematisk hører hjemme innenfor fagområdet. Studenten skal lære å utvikle etforskningsdesign, velge relevante teoretiske tilnærminger, bruke adekvate metoder, samle inn relevante og brukbare data, gjennomføre en fagliganalyse og skrive en faglig forskningsrapport. Arbeidet med oppgaven skal gi studenten oversikt over aktuelle deler av forskningen på fagområdet ogfaglitteraturen, gi innblikk i sentrale problemområder, samt utvikle evnen til kritisk refleksjon. Arbeidet med oppgaven skal være gjennomførbartinnenfor rammene av normert tid.

Etter gjennomført masteroppgave skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskap og forståelse:

Studenten skal

Ha avansert kunnskap om faget, og ha spesialisert innsikt i et avgrenset områdeHa inngående kunnskap om forskningsmetode og teknikker for datainnsamling, både teoretisk og praktiskHa god kunnskap om oppbygging av et vitenskapelig arbeidKunne anvende kunnskap på nye områder innenfor faget

Ferdigheter:

Studenten skal

Kunne belyse en faglig problemstilling i lys av ulike teoretiske posisjoner og relevant empiriKunne utvikle forskbare problemstillingerGjennomføre et vitenskapelig basert arbeid, fra problemstilling, teori- og metodevalg, til analyse og konklusjonKunne formidle skriftlig og muntlig kunnskap basert på egen forskning på en vitenskapelig tilfredsstillende måte


Studenten kan

Utforme, igangsette og gjennomføre forsknings og utviklingsarbeidAnalysere relevante fag-, yrkes og forskningsetiske problemstillingerKritisk analysere og reflektere over så vel egne som andres analyser og konklusjoner i vitenskapelige artikler, bøker og forskningsrapporterFormidle selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformerKommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet

Studenten må være tatt opp på Master i samfunnsvitenskap eller Master i HRM (120 stp.). Videre må studenten ha bestått Kvalitativ og kvantitativmetode I (ME310S).

Seminar og individuell veiledning

Arbeidet med masteroppgaven baserer seg i hovedsak på egenstudium under individuell veiledning ansikt til ansikt, på nett eller over telefon. Itillegg arrangeres det seminarer for å hjelpe studentene å utvikle et masteroppgaveprosjekt. Arbeidet med masteroppgaven bør starte med å utvikleen prosjektskisse med følgende innhold:

Tema for oppgaven med problemformulering og forskningsspørsmålOversikt over annen relevant forskning, hva studentens problemstilling kan bidra medRelevant teori og metodeStruktur og tidsplan

Prosjektskissen skal leveres fordypningsansvarlig (Master i samfunnsvitenskap) eller programansvarlig (Master i HRM), og danner grunnlaget fortildeling av veileder som godkjenner skissen eller gir tilbakemeldinger for behov for omarbeiding

Selvvalgt i samråd med veileder.

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Pensum

Side 52 av 53

Studentene anbefales å starte tidlig med å orientere seg mot et emne for masteroppgaven. Det er likevel ønskelig at studentene har avlagt eksamen iobligatoriske emner som metode på masternivå og andre relevante emner, før datainnsamlingen starter.

Studentene tildeles veileder for masteroppgaven, som jevnlig vurderer studentens progresjon og oppgavens kvalitet. Studentene evaluerer jevnligstudieopplegget som rapporteres enten direkte til veileder, eller til programansvarlige

Masteroppgave med muntlig (innlevering august) (første gang 2015 høst).Masteroppgave med muntlig (innlevering februar) (første gang 2015 høst).Masteroppgave med muntlig (innlevering mai) (første gang 2015 høst).Masteroppgave med muntlig (innlevering november) (første gang 2015 høst).

SO320S Masteroppgave i sosiologi - 45 studiepoeng.PO311S Masteroppgave i politikk og samfunnsendring - 45 studiepoeng.RH335S Masteroppgave i rehabilitering - 45 studiepoeng.SO333S Vitenskaplig basert masteroppgave (3 sem) - 50 studiepoeng.SO321S Oppgaveskriving og forskningsetikk - 5 studiepoeng.SO321S Masterseminar - 5 studiepoeng.RH334S Forskningsdesign - 5 studiepoeng.SA349S Masteroppgave i sosialt arbeid - 50 studiepoeng.


Emneevaluering

Vurderingsordning

Overlappende emner

Side 53 av 53

samfunnsvitenskap- (fordypning i historie, journalistikk ... · +µuv 8¢t +µuv 8¢t -wppumcr...

Documents