post- & bringavisen nr 7 2011

Post- & Bringavisen

S.04 > Postbud Jane Dyrhaug vet hvor viktig det er å være skadefriS.06 > Ett år etter ny konsernstruktur går mye riktig vei i PostenS.18 > Bring har byttet ut fast grunn med totalansvar på sjøen

Konserninformasjon fra Posten NorgeNr. 7/2011 - 03. juni • 60. årgang

Lettere liv med Posten

skadefrigår mye riktig vei i Posten

på sjøen

MIDTPUNKTETAstri Gjerde kan mye om god ledelse og kinasjakk.

SIDE 16 »

SIDE 14 »

Bygger i HongkongBring skal bygge nettverk i millionbyen for å skape større vare� yt mellom Asia og Europa.

SIDE 15 »

Lettere liv med Posten

Konsernsjef for en DagTre traineer avslører hva som skulle skje i Posten om de havnet i sjefsstolen for en dag.

Velkommen hjemBrings grønnkledde sjåfører blir et stadig vanligere og ønsket innslag på døra hos folk � est.

SIDE 12 »

Kriminelt opptattPosten har nulltoleranse for korrupsjon og annen intern kriminalitet.

SIDE 9 »

Sjåfør Åge Steinar Strand har slanket seg frisk med god hjelp fra en arbeidsgiver som vil satse mer på helse-fremmende tiltak.SIDE 8 »

Foto

: Hen

rik

Sør

lie

2 3NR. 7 03. JUNI 2011 POST- & BRINGAVISEN NR. 7 03. JUNI POST- & BRINGAVISEN PULS

Puls

TELEFON REDAKSJONEN: +47 2314 8410 EPOST: [email protected]

STILLINGSANNONSER:Kristin Fremmergård, tlf: +47 2314 8097Epost: [email protected]

DESIGN OG PRODUKSJON:Konsernstab kommunikasjon, Design

UTGIVER:Posten Norge ASPostboks 1500 Sentrum0001 [email protected]

TRYKK: Mediatrykk, BergenOpplag: 25 000

Ettertrykk tillatt hvis kilde oppgis.

BESØKSADRESSE: Posthuset (19. etasje)Biskop Gunnerus’ gate 14A, OsloTlf: +47 2314 8410/Faks: +47 2314 8025

ANSVARLIG REDAKTØR:Elisabeth H. Gjølme, Tlf: +47 901 40 449Epost: [email protected]

REDAKTØR:Mads Yngve Storvik, Tlf: +47 900 45 079Epost: [email protected]

REDAKSJONEN:

POST- & BRINGAVISEN

Henrik SørlieTlf: +47 926 65 225Epost: [email protected]

Birger MorkenTlf: +47 922 67 978Epost: [email protected]

Nils MidtbøenTlf: +47 915 71 242Epost: [email protected]

FUNG. REDAKSJONSSJEF:Terje OwrehagenTlf: +47 408 58 927Epost: [email protected]

Maria SivertsenTlf: +47 417 70 101Epost: [email protected]

Håvard Jørstad Tlf: +47 936 92 847Epost: [email protected]

En ting er i hvert fall sikkert; de røde Posten-lastebilene er mye kulere enn Bring sine!Henrik Bergli, vinner av tegnekonkurranse, side 13

SITATET

Trusler og muligheter

DAG MEJDELLKONSERNSJEF

Det unike med vårt fysiske postsystem er at vi kan nå hvem som helst hvor som helst på kloden, så lenge mottageren har en postadresse.

Forrige uke arrangerte International Post Corpora-tion (IPC) sin årlige konferanse for verdens postin-dustri. Årets tema var ”Muligheter for postselskapene i en digitalisert verden”. For å gi perspektiv på de muligheter og trusler som postindustrien står overfor, var det blant annet hentet inn toppledere fra SAP, Microsoft og Massachusetts Institute of Technology som foredragsholdere.

Etter å ha tilbrakt to dager sammen med IPCs øvrige 23 medlemmer, som til sammen daglig distribuerer 80 prosent av verdens postvolum, kan man bli både bekymret og optimistisk. Bekymret, fordi utfordrin-gene våre synes så store. Volumene faller i de aller � este land, og i en raskere takt enn postselskapene klarer å redusere kostnadene.

Samtidig er det en ganske unison oppfatning at po-litikernes vilje til proaktivt å redusere servicekravene som stilles til postselskapene, ikke står i forhold til raskt skiftende behov og bruksmønstre. Derfor vil det tvinge seg frem en bredere diskusjon om hva fremtidens universelle serviceforpliktelse (USO) skal være. Dagens USO er ikke tilpasset den utvikling som postselskapene står overfor.

Likevel velger jeg å fokusere på de muligheter som postselskapene har. Selv om den teknologiske ut-viklingen skjer raskere og raskere og vil forsterke substitusjonen fra fysisk til digital kommunikasjon, gir dette også spennende og unike muligheter for å skape ny forretning. Bare i løpet av de siste 25 årene har for eksempel kostnaden ved å prosessere de samme datamengdene blitt redusert til 1/1000. Det er det samme som om vi i dag kunne kjøpt en ny bil for 100 kroner!

Postens lansering av Digipost er et eksempel på hvordan nye bruksmønstre og reduserte teknologik-ostnader gir nye muligheter. Kostnadene ved å lagre data halveres for eksempel hver 12. måned. Disse raske skiftene er noe av årsaken til at en digital post-kasse i dag ikke bare dekker et behov hos folk � est, men også har en mye større sannsynlighet for å lyk-kes kommersielt.

Av IPCs 24 medlemsvirksomheter har det store � er-tallet nå lansert en digital postkasse. Hvorvidt vi og de andre postselskapene vil lykkes kommersielt med denne satsningen, er fortsatt et åpent spørsmål. Med produktutvikling og innovasjon er det alltid høy risiko. Likevel tror jeg at om noen skal lykkes, er det post-selskapene. Ingen andre har 300-400 års erfaring med postdistribusjon samtidig som våre nasjonale merkevarer er blant de som nyter aller størst tillit i våre hjemmemarkeder.

Det unike med vårt fysiske postsystem er at vi kan nå hvem som helst hvor som helst på kloden, så len-ge mottageren har en postadresse. Et viktig spørsmål blir da hvordan elektroniske sendinger kan leveres like sikkert internasjonalt som gjennom de nasjonale postselskapenes digitale innenlandske postkasser.

Universal Postal Union (UPU) sikret seg for et par år siden retten til internett-domenet .post. Tanken er at .post nettopp skal kunne være den internasjonale, sikre «motorveien» for internasjonale sendinger. I regi av IPC vil det nå gjøres et arbeid for å se nærmere på om de nasjonale postselskapenes postkasse kan ko-bles sammen gjennom .post, eller om andre løsninger må utvikles. Den raske teknologiske utviklingen gir mange spennende muligheter også på dette området.

LEDER

FREMOVER

FREDAG 10. JUNI» Frimerkelansering:

Skog – FNs internasjonale skogår.

ONSDAG 15.JUNI » Bring Express videreutvikler sikre

betalingsløsninger.

SØNDAG 19. JUNI» Postens dag på Maihaugen.

TORSDAG 30. JUNI OG FREDAG 1. JULI» Konsernsjef Dag Mejdell på reiserunde

i Finnmark: Vadsø og Tana.

FREDAG 1. JULI» Endringer i postnummer og

poststedsnavn offentliggjøres.

JOBBER SMARTERE

Knekker koden fortere. Ny programvare hjelper medarbeidere på videokoderommet ved � ere terminaler å få � ere sendinger gjennom. Dette dreier seg om de terminalene som har multisorter eller storbrevsmaskin, altså Østlandster-minalen, Stokke, Stavanger, Bergen og Trondheim. Av og til blir bildene av sendingene som sorteringsmaskinene sender til videokoderommet, for store. For å slippe å � ytte på bildet på videokodepultene (for å � nne riktig adresse), arbeider det et program i bakgrunnen som forminsker bildene. Det blir satt en minimumsstørrelse (for eksempel 85 prosent), og så velger systemet selv størrelse mellom 85 og 99 prosent, alt etter hva som passer best for å kunne se mest mulig. Resultatet er mindre «bildebehandling» av videokoderen, og heller mer koding. – Vi forventer å se at færre sendinger blir avvist av videokoderommet (fordi de ikke ser adressen), og dermed blir det færre sendinger til «dump» på maski-nene, sier prosjektleder Tore Kvilhaug (stående på bildet). Altså: Det blir mindre tastetrykking på koderommet og færre sendinger å behandle manuelt ved sorteringsmaskinen.Foto: Nils Midtbøen

Har du et tips om en avdeling eller en person i Posten eller Bring som har funnet en smartere måte jobbe på? Send det til [email protected]

TIPS OSS!

OVEROPPFYLTE LØFTE» Miljøverndepartementet

krevde i fjor at minst 50 prosent av arbeidsreisene til Østlandsterminalen skulle skje kollektivt. Etter snart halvannet års drift på Robsrud viser fasiten at målet er nådd og vel så det: Hele 70 prosent av de ansatte benytter kollektivtransport. Regionsdirektør Hans-Øyvind Ryen er glad for at Posten har overoppfylt kravene som ble satt for arbeidsreiser til Østlandsterminalen. – Dette passer jo bra inn i miljøpro� -len vår. Det var i sin tid stor skepsis til hvorvidt vi skulle klare å oppfylle løftet, så det er jo morsomt å kunne vise til at det fungerer. Togreiser utgjør hovedtyngden av dette, men i samarbeid med Coca-Cola har vi også medvirket til at det ble satt opp to ekstra bussruter til Robsrud. Enkelte ansatte sykler også, forklarer han, og opplyser at det kun � nnes 370 parkeringsplasser til de omtrent 2500 ansatte på terminalen.

Kilde: Romerikes Blad

BESTILTE JAKKE, FIKK BÆSJ» Laila Juliussen på KappAhl i

Svolvær hadde bestilt en jak-ke fra kleskjedens søsterbu-tikk i Fauske. Hun gjorde store øyne da hun åpnet pakken og fant en klump med jervebæsj. – Pakken kom, men da jeg åpnet den og tok ut skinnjak-ken, så jeg et lite glassrør ne-derst i posen, sier Juliussen. I glasset lå det en liten, svart liten klump. – Jeg � kk bange anelser, og sjekket følgebrevet som lå i posen med glasset. Og joda, der sto det at det var en prøve med jerveekskre-menter fra Olfjellet i Hemnes. Den skulle tydeligvis til en forskningsstasjon for å DNA-testes, sier hun. Avsender av pakken, KappAhl i Fauske, har ingen forklaring på hvordan

bæsjen hadde sneket seg opp i pakken deres. Det hadde heller ikke Statens naturopp-syn på Fauske, som i det samme tidsrommet hadde levert inn 62 bæsjeprøver i en Smartpakke på postkontoret i Fauske. – Jeg tror vi må kon-kludere med at denne saken tilhører kategorien mysterier som ikke lar seg oppklare, sier informasjonssjef i Posten, Pål Jakobsen.

Kilde: NRK Nordland

SVINDELBANDE STJELER » I Trondheim har grupper av

kriminelle spesialisert seg på ID-tyveri, og Sør-Trøndelag po-litidistrikt får stadig � ere slike saker på pulten. Gjernings-mennene stjeler ofte post for å få kloa i papirer med fød-selsnummer og ID, og politiet frykter at antallet saker bare vil øke i fremtiden. Én av de som er blitt utsatt for ID-tyveri er Lars Erik Pettersen (31). Mens han var på en ukes for-retningsreise hadde noen tatt all post fra postkassen hans. Politiet har pågrepet gjernings-mennene, som var i besittelse av Pettersens personnummer, årsinntekt, navn og adresse.

Kilde: Adresseavisen

SAGT OM

halvannet års drift på Robsrud

Bring fi kk på nytt FotoKnudsen i søkeren, stilte skarpt og fi kk et stort oppdrag.

I mars � kk Berit Opdal, selger i Field Sales West, tilbakemeldingen alle selgere ønsker. Bring er valgt som transportør av et stort antall servicepakker. Den viktigste årsaken til at FotoKnudsen på nytt valgte Posten/Bring

var høy kvalitet og riktig pris. Årlig totalomset-ning vil ligge på rundt seks millioner kroner. Oppstartsdato for avtalen er 1. juli 2011. FotoKnudsen AS er en av landets største leverandører av alle typer fotoprodukter og tjenester. Selskapet har 26 butikker og 21 partnere i de � este av landets største byer.I mange år var FotoKnudsen en trofast kunde hos Posten og senere Bring. Nå er kjeden tilbake takket være iherdig salgsinnsats fra Bring Field Sales. Foto: Montasje

Godt eksponert

AVTALT

Hybrid postFrancotyp-Postalia i Østerrike har nå lansert «FP webpost», en hybrid postløsning. Med denne typen post kan kundene sende brev som en elektronisk � l, som blir printet ut og lagt i konvolutt i nærheten av mottakeren. Slik kan brevet bli overlevert av en post-betjent på den tradisjonelle måten. Denne løsningen skal både være tids- og kostnads-besparende, samtidig som den er mindre belastende på miljøet.

– Med denne tjenesten fortsetter vi å utvide markedsposisjonen vår med å tilby moderne og fremtidsrettede løsninger, sier Anton Kosar, administrerende direktør i Francotyp-Postalia i Østerrike.Kilde: postandparcels.info

SETT UTENFRA

Jeg får av og til spørsmål om hva jeg ville valgt hvis jeg � kk ha med meg én ting på en øde øy: Mobiltelefonen eller kona.

Spørsmålet ble aktualisert den siste uka fordi vi opplevde at mobiltele-fonen ikke virket og � yene sto askefast på bakken. Vi ble minnet om hvor sårbar den moderne verden er.

Nesten hele Norge sto uten mobil-nett og mange mistet internettforbin-delsen. En av årsakene var at et tre hadde falt over en luftkabel. Samtidig ble tusenvis av � ypassasjerer stående askefast. Kommunikasjonen i vår verden går så raskt at vi blir satt ut av å miste summetonen i noen timer.

Da jeg som ung student � yttet hjem-mefra var mobiltelefonen en svær, svart boks som bare var børsmeglere forunt. Jeg sverget til den røde telefonboksen for å ringe hjem til mine foreldre en gang i uka – til et fast tidspunkt jeg visste de var hjemme. Og A-posten hadde overta-ket på e-posten. Jeg var minst like lyk-kelig da som nå selv om jeg ikke sendte et titall SMS-er om dagen for å høre om hva mottakeren holder på med. Det er trolig den vanligste meldingen som sendes: «Hva holder du på med?», eller: «Hva skal vi ha til middag?»

Det ga faktisk et snev av ro ikke å ha mobilforbindelse i noen timer sist uke. Familien på fem � kk sitte i ro og mak for å nyte middagen. Ingen jobbtelefoner eller «hva gjør du?»-SMS-er. Kona kunne konstatere at jeg kanskje velger henne fremfor telefonen om jeg bare � kk ha med meg én ting til en øde øy.

Kanskje litt verre for dem som følte at de ble værende på en øde øy, enten det var Svalbard eller Island på grunn av at moder jord lettet litt på trykket i en av sine mange ventiler. For noen uker siden var jeg på Svalbard. Da jeg ventet på � yet hjem, tenkte jeg på hvordan det hadde vært hvis jeg ble askefast der. Felles for hendelsene de siste dagene er at stadige fremskritt gjør oss avhen-gig av teknologi og veldig sårbare.

For meg ble tomrommet uten mobil-telefon en mulighet til å re� ektere over hva som er viktigst. Én ting er sikkert: Hvis jeg ble askefast på en øy, er det mye hyggeligere å ha med fruen enn en død telefon. Skjønt penn og papir hadde vært greit. A-posten går når e-posten står.

Mobilen eller kona?

MADS STORVIKREDAKTØR

SIGNERT

3 738Antall miljøbevis som er tatt i konsernet i Norge, Sverige og Danmark. Opp 20.

78 008 Antall inngående telefonhenvendelser til Posten og Bring kundeservice siste tre uker. Ned 17728.

94,5%Leveringskvalitet på stykk- og partigods fraktet av Bring Cargo de siste tre ukene. Opp 0,3 %.

4 5NR. 7 03. JUNI 2011 POST- & BRINGAVISEN NR. 7 03. JUNI POST- & BRINGAVISEN NYHETER

Sørg for egen sikkerhetKampanjen for en skadefri sommer uten fravær nærmer seg. For å unngå lange dager hjemme, som postbud Jane Dyrhaug, må vi alle ta forholdsregler.I � or hadde konsernet omtrent 25 fraværsskader i gjennomsnitt i sommermånedene. Flere av disse skyldtes rett og slett uoppmerksomhet. Du som ansatt oppfordres nå til å gjøre risikovurdering til en del av sommerhverdagen, slik at du unngår å skade deg som følge av nettopp uoppmerksomhet.

Legge inn små stopp når du utfører risikofylt ar-beid, og vurdér om det er noe spesielt du kan gjøre for å være sikker på at du ikke skader deg.

Sikker atferd handler om å ha økt oppmerksom-het mot risikomomenter!

Verv en SMS-venn

Nye regler ved fravær

5 på toppMest lest siden sist

» Vil du vinne en iPod? Bli med og verv en Posten- eller Bringkollega til SMS-nyhetstjenesten. Send følgende melding til én eller � ere av dine kollegaer i Posten eller Bring: Abonnér på gratis SMS-nyheter fra Posten og Bring. Klikk her for å melde deg på: http://ilnk.no/smsnytt

Det er viktig at du skriver lenken helt riktig i SMS-en.Den som verver � est stikker av med en iPod. Vi trekker også � ere Posten- og Bringeffekter blant dem som verver.Foto: Nils Midtbøen

» Oppfølging ved sykefravær vil skje i et annet tempo når nye regler etter planen trer i kraft 1. juli. Hvis du blir syk, får både du og arbeidsgiveren nye regler å forholde dere til. • En oppfølgingsplan skal være klar innen fi re uker

istedenfor seks. Planen skal sendes til sykmelde-ren (lege eller fysioterapeut) istedenfor til Nav.

• Et første dialogmøte skal gjennomføres innen sju uker, ikke 12 som i dag.

• Det legges opp til at sykmelderen i større grad skal delta dersom den sykmeldte ønsker det. Oppfølgingsplanen sendes til Nav innen ni uker.

• Hvis reglene om oppfølgingsplan og det første dialogmøtet ikke følges, kan arbeidsgiveren få et gebyr på 5 000 kroner fra Nav.

1) Normandbo slutter i Posten2) Se Postens første mobilside3) Ta steget opp og frem4) PostNord overtar stort logistikkselskap i Norge5) Bjørn Dæhlie med Posten-kake

AKKURAT NÅ

INFOLINK

Sveitserne tjente mer» Swiss Post økte i første kvartal driftsresultatet med 15 prosent til 318 millioner sveitsiske franc i forhold til første kvartal 2010. Veksten rapporteres i stor grad å komme fra den sterke veksten i fi nansielle tjenester. Omsetningen gikk ned med 0,6 prosent til 2,214 millioner sveitsiske franc.

Kilde: cep-research.com

USPS med digitale planer» US Postal Service skal i sommer lansere sine første ideer om hvordan de kan utvikle tjenester for digital post og hybridpost. Paul Vogel i USPS sier at det ikke er mangel på ideer, men at de jobber med å se hva som er mest realistisk å implementere. – Vi prøver å innskrenke til hva vi kan implementere uten å måtte ha godkjenning fra Kongressen, sier Vogel. (Kilde: postandparcel.info)

Øker mer enn infl asjonen» Canada Post vil øke prisene med i gjennomsnitt 2,7 prosent neste år. Det anslås en in� asjon på 2,3 prosent i 2011 og 2,1 prosent i 2012. Som årsak til prisøkningen oppgir Canada Post etterdønninger av fi nanskrise, synkende brevvolumer, økende konkurranse fra internettbasert kommunikasjon og behov for modernisering. Kilde: postandparcel.info

På god fot med jobben

TEKST OG FOTO HOGNE BØ PETTERSEN

– Vi fokuserer mye på sikkerhet i Posten, sier hun. – Jeg har også vært på sikker-hetskurs og vi har nøyaktige instrukser for å rapportere avvik og hendelser. Det-te var ren og skjær ufl aks, sier postbud Jane Dyrhaug (51). Hun er en av dem som kan representere skadene Posten setter i gang en sommerkampanje for å unngå. (Se sidesak.)

Det er en fredag i mars. Postbud Jane Dyrhaug (51) er ute på favorittruten sin i Eide kommune i Møre og Romsdal. Det er dårlig vær og sludd i luften når hun stop-per i sentrum av Eide. Hun går ut og foran bilen for å gå bort til postkassestativet da hun plutselig svever gjennom luften og kjenner beinet knekke. På fl ere steder samtidig.

Ikke uvirksom. To måneder og en dag senere møter vi henne hjemme, et gam-melt hus under ombygging.

– Det er et veldig spesielt hus, sier hun og viser inn på et kjøkken med teglstein-vegg.

– Men jeg er ikke noe A4-menneske, det tror jeg ikke man kan være når man jobber i Posten. Vi har litt annerledes ar-beidstider enn andre folk.

Krykkene støttes opp mot kjøkken-bordet. Hun ser uforskammet sprek ut til å ha gått hjemme med sykemelding så lenge.

– Jeg er ikke en sånn person som set-ter meg ned og er uvirksom. Så selv om jeg går med krykker har jeg både vasket klær og laget middag. Men klart, det går ikke så fort.

Mysterium. Hvordan hun klarte å knekke foten, er for henne et mysterium.

– Idet jeg gikk foran bilen må jeg ha fått tåballen fast i et lite hull i veien, for plut-selig vred foten seg helt rundt, og jeg fi kk da et sirkulært rotasjonsbrudd.

Etter sveveturen ble Dyrhaug liggende langfl at. Hun skjønte raskt at her var foten ødelagt, og ringte sporenstreks til kolle-gaen hun visste var nærmest. Mens hun ventet, kom det en rekke personer bort for å hjelpe.

– De tok av seg ytterklærne og pakket rundt meg for at jeg ikke skulle fryse, og kom med mange trøstens ord. Da ambu-lansen etter hvert kom, måtte jeg bare le, for sjåføren hadde dagen før vært sjåfør på bilbergingsbilen som måtte hente postbilen min da den hadde fått motor-stopp.

Smertefullt. Syke-husoppholdet varte 12 dager. Det var et brudd i tåbeinet og to i tjukkbeinet og ett i tynnbeinet i leggen. Musklene fi kk oksy-genmangel og legene måtte da skjære opp hele leggen fra kneet ned til ankelen. Det ble tre operasjoner på et døgn.

– De første ti dagene var så grusomme, sier Dyrhaug.

– Jeg har født fi re unger, og hadde gjort det på nytt i stedet for å gå gjennom dette.

Vel hjemme måtte hun gå på sterke, smertedempende medisiner. Hun klarte i den perioden ikke å konsentrere seg om enkle ting som lesing. Men etter hvert ble ting bedre.

Flott sjef. Oppfølgingen fra Posten har vært strålende, og Dyrhaug kan ikke få fullrost sjefen nok:

– Han har vært suveren. Ikke bare kom han på sykehuset, han ringer og har til og med vært hjemme her.

Også Vital, Postens forsikringsselskap, får skryt:

– Første gang de ringte og spurte om jeg trengte hjelp, ble jeg litt skeptisk og spurte hva de ville vite det for. Da viste det seg at de dekket alt fra folk som kom og hjalp meg hjemme til fysioterapi og behandling for psoriasisen min. Også de har holdt kontakten.

Sikkerhet. Hun har fl ere ganger gått gjennom hva hun kunne gjort anner-ledes for å unngå ulykken. Selv om hun hadde brod-der i bilen brukte hun dem ikke, men mener det ikke ville hjulpet da det ikke var is på veien.

Hun har likevel fi losofert over hen-delsen:

– Jeg var på vei mot postkassestati-vet, og når man er på vei mot et bestemt punkt, og har målet i sikte, så ser man ikke ned. Man ser rett fram og er fokusert på dit man skal. Så lærdommen er vel å se seg bedre for og konsentrere seg mer i fremtiden, sier hun og ler.

Ufl aks. – Jeg har vært på sikkerhetskurs og i Posten har vi nøyaktige instrukser for å rapportere avvik og hendelser. Dette var ren og skjær u� aks, sier postbud Jane Dyrhaug (51).

Lærdommen er vel å se seg bedre for og konsentrere seg mer i fremtiden.Postbud Jane Dyrhaug

PASS PÅ VED» Rygging av bil, truck etc.

» Kjøring i områder med barn

» Utførelse av oppgaver du ikke er trent i

» Dager med ekstra store volumer

» Truckkjøring i uoversiktlige områder

Jane Dyrhaug kan underskrive på at en kampanje for å unngå skader er på sin plass. Etter et fall under postlevering har hun vært hjemme og avhengig av krykker.

Mer info om kampanjen: mylink.posten.no

Foto: Anders Bortne

Col

ourb

ox.n

o

6 7NR. 7 03. JUNI 2011 POST- & BRINGAVISEN NR. 7 03. JUNI POST- & BRINGAVISEN NYHETERNYHETER

TV-reklame øker mest» Norges største mediebyråer handlet merkevarereklame for i alt 2,729 milliarder kroner i løpet av årets � re første måneder. Det er 9,9 prosent mer enn i samme periode i 2010. TV er både den kanalen med sterkest vekst (22,1 prosent) og med høyest omset-ning (982 millioner kroner). Direktereklame økte med 1,6 prosent til 251 millioner kroner. Kilde: kampanje.com

Grønn DHL-tjeneste» DHL Frakt vil tilby kundene rapporter som viser detaljerte CO2-utslipp for deres sendinger. I tillegg vil DHL gi kundene mulighet til å kjøpe klimakvoter, for å nøytralisere utslipp fra frakten. Inn-tektene fra kvotene går til ulike klimaprosjekter, blant annet innen biogass og vindkraft. Kilde: cep-research.com

Ny sjanse for US Post?» En domstol har bedt den amerikanske postregulatøren om å re-vurdere om U.S. Postal Service likevel skal få lov til å øke prisene mer enn in� asjonsraten. Selskapet ble i september 2010 nektet å øke prisene med 5,6 prosent. Kilde: postandparcel.info

Tysk vekst» Deutsche Post DHL økte omsetningen for første kvartal med 6,9 prosent til 12,8 milliarder euro. Det rapporteres om sterk vekst i alle tre divisjoner. Driftsresultatet økte med 22,9 prosent til 629 millioner euro. Kilde: hellmail.co.uk

Samhandling. Ragna Kyrkjebø (t.h.), Key Account Manager i Post, synes ny konsernstruktur er et godt grep for fremtiden. Her med kollega Siv Gudbrandsplass.

Gleder seg over ny organiseringKonsernet har lagt grunnlaget for mer vekst og samhandling ett år etter at Posten ble delt i tre nye divisjoner. Ragna Kyrkjebø i divisjon Post erfornøyd med sin nye hverdag.

TEKST HÅVARD JØRSTADFOTO BIRGER MORKEN

Ragna Kyrkjebø er Key Account Ma-nager i Posten, og har vært ansatt i konsernet siden 1981. Hun har opp-levd mange runder med endringer si-den den gang og mener � orårets om-organisering var e� ektiv og ryddig.

– Det var en veldig positiv og ty-delig omorganisering, og den gjorde organisasjonsstrukturen lettere å forstå. I tillegg bidro den til å skape dynamikk i konsernet, mener hun.

Nye omgivelser. Før omorganise-ringen var Kyrkjebø organisert under kundeservice i Posthuset. Da end-ringene trådte i kraft, ble hun fl yt-tet over til salgsavdelingen i samme etasje.

–Med ansvar for selskapets nøk-kelkunder var det en fordel for meg

å få komme tettere på salgsmiljøet igjen. Samtidig ligger kundeservice fortsatt i samme etasje, så jeg har dem innenfor rekkevidde om jeg skulle ha behov for dem, sier Kyrkje-bø, som også fi kk ansvar for fl ere di-rektekunder etter omorganiseringen.

Mer oversiktlig. Kyrkjebø innrøm-mer at hun fryktet at omorganiserin-gene skulle stykke opp avdelingene, men fant fort ut at det viste seg å bli stikk motsatt.

– Salgsavdelingene i konsernet har blitt til en helhetlig enhet. Det har gjort det mer oversiktlig, og åpner for bedre kommunikasjon når vi skal diskutere for eksempel salgseksem-pler. Det har blitt enklere å benytte seg av medarbeiderne mine som res-surser, og det har blitt lettere å vite hvor vi fi nner kundegruppene våre, sier hun.

Distriktssjef Anfrid Knutsen kjenner seg hjem-me igjen nå som Post i Butikk skal tilbake til regionene.

TEKST OG FOTO PÅL JAKOBSEN

– Kjededrift har fungert meget godt og gitt både oss og butikkene mye. Men med den utviklingen Posten har, kjennes det riktig at driften nå skal administreres fra regionene og at vi skal jobbe tettere med resten avdivisjonen, sier Tromsø-damen.

Knutsen har vært med på eventyret om Post i Butikk (PiB) fra starten; hun var en av Postens sju første distriktssjefer ved årtu-senskiftet. Siden har hun reist til nesten hver krok av Nord-Norge for å bygge opp et slag-kraftig PiB-nett og bistå i den daglige drifta.

Små endringer. Når hun og hennes distrikts-sje� ollegaer nå fl yttes fra sentralt styrt kje-dedrift og ut til regionene, forventer hun ikke store endringer i hverdagen.

– Kanskje får jeg et noe endret geografi sk område, og vi får alle en kortere linjevei for interne beslutninger. Våre oppgaver i det daglige blir nok ganske lik som de har vært, tror hun.

Regionsdirektør i vest, Frode Fyllingen, bekrefter dette.

– Den største endringen blir at vi nå får tettere regionale bånd mellom salgs- og ser-

vicenettet og distribusjon. Det gir bare forde-ler, og vil styrke både driften og samhandlin-gen vi er avhengig av for å møte våre kunders krav, sier Fyllingen.

Fra PiB er det i hver region valgt en dis-triktssjef som skal sitte i ledergruppen. Post-kontorene har fra 1. juni samme distriktssjef som distribusjon.

Oppgavefordeling. Stabene i regionene skal følge opp postkontor og PiB i det daglige. De skal blant annet betjene førstelinjeledere og følge opp kvalitet, regional rapportering og en del personalforhold. I tillegg blir det beholdt en sentral stab - Kje-dekonsept, som først og fremst skal holde i konseptene for postkontor og PiB, sentrale avtaler, beste praksis postkontor og PiB og sentrale kampanjer.

Bra for alle. Distriktssjef Anfrid Knutsen har forventninger til den nye organisasjonen.– Vi har alltid jobbet tett med både distribu-sjon og postkontorene; det er helt naturlig for PiB. Nå er vi formalisert i samme leder-gruppe, noe som vil gi e� ekter både for oss, butikkene og kundene. Det blir kortere vei når vi skal fi nne løsninger, sier distriktssjefen fra Tromsø.

Hjemmevant endring

1. FUNGERER NY KONSERNSTRUKTUR SOM FORVENTET? 2. FÅR KUNDENE MER OPPMERKSOMHET? 3. HVILKE OMRÅDER BØR PRIORITERES VIDERE?

1. Ja. Ambisjonen for divisjon Post og Distribus-jonsnett var å få eierskap til hele verdikjeden, fra salg til leveranse. Vi har også løst noen saker som har vært som en «surdeig» i organisasjonen. Det gjelder for eksempel pro-blemer med innlevering av aviser på Østlandstermi-nalen. Omorganiseringen bidro til at de som kunne gjøre noe med det, ble enige om en offensiv. An-tallet avvik ble formidabelt redusert på noen uker.

2. Driftsorganisasjonen er blitt mer komfortabel med at det er god aktivitet rettet mot markedet. Før var det mer usikkerhet. Det er bedre forståelse for levering av kvalitet og det kunden etterspør.

3. Vi må ha klart for oss hva som er best for Pos-ten totalt, ikke den enkelte enhet. Det ligger også store muligheter i måten vi jobber mot markedet på. Mye tyder på at kunden ønsker stadig mer levering til postkasse og hjemmet. Der har vi en unik posi-sjon. Vi må samarbeide godt for å utnytte dette maksimalt.

TORE K. NILSENkonserndirektør, divisjon Post

1. Ja, vi har fått en vel-fungerende organisasjons-struktur med Post og to logistikkdivisjoner.

Ved å slå sammen gamle Distribusjonsnett og Post har vi fått et mer helhet-lig ansvar for verdikjeden, raskere beslutningspro-sesser og dermed bedre reaksjonsevne.

Vi ønsket å få bedre synergi, eller samhandling, mellom pakker og gods. Vi har dratt i gang Spinnaker-prosjektet i Logistikk med fem enkeltinitiativer innen samhandling som er godt i

gang. Vi har et helt annet driv i organisasjonen når det gjelder samhandling.

Til sist ville vi gjøre det synlig at logistikk er et vekstområde ved å dele det i to divisjoner. Dermed veier logistikk tyngre på den totale konsernvekt-skålen.

2. Konsernledelsen har brukt mer tid på kunder og jobbet mer konkret med handlingsplaner for hvordan vi skal styrke oss i kontakt med kundene og vinne kampen om dem. En liten bekymring er at

ved å lage tre divisjoner har vi lagd en ny arena for samhandling som vi må se på. Særlig gjelder dette kunder som kjøper fra � ere av spesialistene.

3. Vi må ikke miste det vi allerede har fått til av gode samhandlingseffek-ter mellom divisjonene slik de nå er. I grensesnittet mellom divisjonene skal vi alltid gjøre det som er best for Posten og ikke for den enkelte divisjon.

DAG MEJDELLkonsernsjef

1. Det meste fungerer som forventet, men vi har fortsatt mye å gå på. Organisasjonen er veldig enig om målene, og det mangler ikke på arbeids-lyst og initiativ, men det er en rekke ting som må være på plass. Det ene er å øke organisasjonens kollektive kunnskap om de områdene vi har fått an-svaret for. Det andre er å få til systemer som gjør at ting vi gjerne skulle gjort, ikke stopper opp eller blir levert med dårlig kvalitet.

2. Det har vi fått til. Fremfor alt har vi glede av et mye tettere samarbeid mellom salg og drift. Vi tenker mer integrert. Vi har � ere steder i landet henting sammen og ho-vedpostgang sammen. De nye terminalprosjektene vil få stor betydning for hvor integrert vi kan jobbe med kundene i tiden som kommer.

3. Gjennom Spinnaker-prosjektet har vi identi� -sert og prioritert de tiltak som skal gjennomføres de neste to årene. Hvis vi hol-der oss til denne planen vil vi få konkurransedyk-tige kostnader. Et område vi må jobbe mer med er inntektssiden. Vi har et potensial for inntektssik-ring ved å få bedre måling, veiing og tariffering av god-set. Vi har også mulighet til å lage mer integrerte løsninger for kundene.

ARNE BJØRNDAHLkonserndirektør, divisjon Logistikk

1. Ja. Internt er spesia-listene blitt mer synlige på grunn av at den gamle logistikkdivisjonen er delt i to. Vi har derimot en stor jobb foran oss med å bli mer synlige i markedet, men det er jeg trygg på at vi skal få til.

2. I divisjon Logis-tikkløsninger har vi hatt omsetningsvekst innefor alle forretningsområder. Noe av veksten skyldes selvfølgelig at vi har vært gjennom � nanskrisen, men det bortforklarer ikke at det jobbes bra med kunder innenfor alle forretningsområder. Det er en god pågang av nye kunder som er interessert i vår tjenester. Dette er et langsiktig arbeid hvor vi alltid kan bli bedre.

3. Vi må forbedre lønnsomheten vår. Det vik-tigste initiativet vi gjør er et forbedringsprogram à la Spinnaker i Post og Logis-tikk. Når vi oppnår tilfreds-stillende lønnsomhet, gir dette oss muligheten til å investere og utvikle oss videre. Dette kaller vi «licence to grow». Vi skal oppnå forbedringer både gjennom kostnadsbespa-relser og inntektsgenere-rende tiltak. Alt annet har prioritet nummer to.

PÅL R. AMUNDSENkonserndirektør Logistikkløsninger

Det var en veldig positiv og tydelig omorganisering og den gjorde organisasjonsstrukturen lettere å forstå.Ragna Kyrkjebø


Arbeidet med å forebygge kriminalitet må gjennomsyre hele organisasjonen.Etterforsker Terje Ulfsten

Nettlast og Linehaul er sant» Bring Logistics Nettlast og Bring Logistics Linehaul slås sammen til Supply Chain. Hensikten er å samle kompetanse i et mer helhetlig og konkurransedyktig selskap. Supply Chain skal levere konkurransedyktige linjetra� kker til Posten og Bring. Selska-pet vil også kunne utvikle fulloads- og lukkede transportløsninger. Kilde: infolink.posten.no

Austrian Post fornøyd» Austrian Post hevder å være fornøyd med resultatene for årets første kvartal. Omsetningen øker med 1,6 prosent til 571,3 millio-ner euro. Driftsresultatet økte med 7,6 prosent til 48,8 millioner euro. Kilde: postandparcel.info

DPD lar kunden velge» DPD lanserer en ny, gratis tilleggstjeneste for pakkedistribusjon i privatmarkedet. Mottakerne kan velge hvilken dag og klokkeslett de ønsker å motta pakker. Dette gjøres ved at nettbutikkene sen-der kunden en SMS eller e-post dagen før pakken skal leveres. Kunden kan så velge om han ønsker å få pakken på oppgitt dag, eller en av de tre neste dagene. Kilde: cep-research.com

Underskudd i USA» U.S. Postal Service oppgir å ha hatt et underskudd på årets første kvartal på 2,2 milliarder dollar. Underskuddet i samme pe-riode året før var på 1,6 milliarder dollar. Inntektene ble redusert med 2,8 prosent til 16,2 milliarder dollar, og det totale volumet gikk ned med 3 prosent til 41 milliarder sendinger. Kilde: cep-research.com

Blikk for intern krimErfaringen som politimann kommer godt med når Terje Ulfsten skal forebygge og etterforske straffbare handlinger internt i konsernet.

TEKST OG FOTO BIRGER MORKEN

Posten har nulltoleranse for korrup-sjon og annen intern kriminalitet. Alle stra� are handlinger blir politian-meldt, og ansatte som stjeler av kun-ders post får avskjed. Dette er saker som vil oppta den nyansatte utrede-ren i konsernets sikkerhetsavdeling, men Ulfsten vil helst forebygge.

En forebygger. – Jeg vil være ute i både Posten og Bring og jobbe med holdninger og bevisstgjøre ansatte om ansvar og konsekvenser, sier Ulfsten.

43-åringen har vært i politiet i 14 år. Han har jobbet som etterforsknings-leder ved Gardermoen politistasjon med blant annet ansattkriminalitet.

– Arbeidet med å forebygge krimi-nalitet må gjennomsyre hele organi-sasjonen. Gode rutiner, utstyr og kom-petanse er avgjørende for å iverksette de gode rutinene. Min rolle vil være å jobbe mot lederne, være rådgiver, del-ta på personalmøter og bistå i saker.

Etterspør sikkerhet. Det stilles sta-dig fl ere eksterne lovkrav til Posten, for eksempel om luftfartssikkerhet. Ulfsten peker på markedets forvent-ninger til sikkerhet.

– Vi er avhengig av markedet, og i dag etterspør fl ere kunder nettopp sikkerhet for varene vi behandler, sier han.

Grundig rapport. Interne mislighe-ter er ikke høyt prioritert hos poli-tiet. Politiet forventer at Posten, som en stor bedrift, har egne utrednings-ressurser.

– Min oppgave blir også å under-søke saker og tilrettelegge for poli-tiet. En grundig rap-port med detaljerte observasjoner og opplysninger blir sjelden henlagt av politiet, sier den tidligere politietterfor-skeren.

Terje Ulfsten

begynte i jobben 1. april og tok over jobben til Frank Holst, som gikk av med pensjon. Også Holst var tidli-gere politimann.

– I løpet av min korte fartstid har jeg registrert at det er mange fl inke folk og «små etterforskere» ute i konsernet som er opptatt av sikker-het. Vi har et nettverk av sikkerhets-kontakter rundt på terminalene og andre strategiske steder. Disse gjør en betydningsfull jobb, og nå skal nettverket styrkes ytterligere, sier han.

OPPGAVENE» Kriminalitetsoppfølging» Kriseberedskap» Farlig gods» Brannvern» Forebyggende sikring» Ansattkort-ordning

Posten har nulltoleranse for korrup-sjon og annen intern kriminalitet. Alle straffbare handlinger blir politi-anmeldt, og ansatte som stjeler av kunders post blir oppsagt.

Nulltoleranse. Nyansatt etterforsker Terje Ulfsten (t.v.) og sikkerhetssjef Arn� nn Nordheim vil helst forebygge kriminalitet, men de har nulltoleranse hvis handlingene først skjer.

må gjennomsyre hele organisasjonen.Etterforsker Terje Ulfsten

En forebygger. – Jeg vil være ute i både Posten og Bring og jobbe med holdninger og bevisstgjøre ansatte om ansvar og konsekvenser, sier Ulfsten.

43-åringen har vært i politiet i 14 år. Han har jobbet som etterforsknings-leder ved Gardermoen politistasjon med blant annet ansattkriminalitet.

– Arbeidet med å forebygge krimi-nalitet må gjennomsyre hele organi-sasjonen. Gode rutiner, utstyr og kom-petanse er avgjørende for å iverksette de gode rutinene. Min rolle vil være å jobbe mot lederne, være rådgiver, del-ta på personalmøter og bistå i saker.

ter er ikke høyt prioritert hos poli-tiet. Politiet forventer at Posten, som en stor bedrift, har egne utrednings-ressurser.

– Min oppgave blir også å under-søke saker og tilrettelegge for poli-tiet. En grundig rap-port med detaljerte observasjoner og opplysninger blir sjelden henlagt av politiet, sier den tidligere politietterfor-skeren.

Terje Ulfsten

Alvorlige følgerInterne lovbrudd er alvorlige handlinger som kan få følger for både den som tas og de nærmeste.

– Interne misligheter er et lite problem, men i et konsern med 20 000 medarbeidere blir noen fristet. Vi har nulltoleranse, og én sak er én sak for mye, sier sikker-hetssjef Arnfi nn Nordheim.

Alvorlige konsekvenser. Nord-heim minner om at konsekvensene ved interne lovbrudd er alvorlige og at mange rammes.

– Politianmeldelser og avskje-der er alvorlig, og hele familier blir ofte berørt. Presseomtaler kan også bli en belastning. Vi har opplevd personlige tragedier etter interne misligheter, legger han til.

Avhengig av tillit. Han fastslår at arbeidet med intern kriminalitet er et viktig område, fordi det handler om å ha kundenes tillit. Konser-net skal kjennetegnes av høy etisk standard og en åpen bedriftskul-tur, og det er utarbeidet etiske ret-ningslinjer for alle ansatte.

– Kan du gi eksempler på intern kriminalitet som avdekkes?

– Det kan være tyveri av brev med bankkort og koder, et rosa brev til konfi rmanten – selv om det ikke er lov å sende penger i brev – og pakker med elektronisk utstyr. Vi har noen få økonomiske mislighetssaker der ansatte har gått inn på kundekonti eller har gjort underslag fra kassa.

Ekstern krim. – Postran skjer ikke så ofte som tidligere, men vi har fortsatt søkelys på dette. Vi ser at det er en tendens til bruk av mer vold under ran. Tyveri av og fra tømmepostkasser er et annet pro-blem, sier Nordheim.

Støtter økonomiskTilrettelegging fra Posten og tilskudd fra Nav bidro til mindre fravær for Åge Steinar Strand.

– Dette er et fl ott eksempel på lokalt ini-tiativ og rett fremgangsmåte, sier HMS-direktør Johan Swärd i konsernstab HR. Slik ble det gjort: Sjefen tok kontakt med bedriftshelsetjenesten (BHT) for å få bistand til oppfølgingssamtaler og kartlegging av arbeids-evnen til Strand. BHT mente at Strand ville få mindre sykefravær hvis han kom i bedre form. Dermed kunne Posten søke Nav om refusjon for bruk av BHT. Det er også mulig å søke om tilret-

teleggingstilskudd. – Det anbefales at arbeidsgi-ver søker Nav om tilskudd for tiltak som kan øke arbeidsevnen og forebygge fravær, sier Swärd.

Posten fortsetter arbeidet med å redusere sy-kefravær. Samtidig skal det satses mer på fore-byggende og helsefremmende tiltak.

– På HMS-konferansen til høsten skal vi vise mer konkret hvordan vi skal satse på slike tiltak, og hva det lønner seg å prioritere. Men har du idé til et godt tiltak, så er det ingen grunn til å vente til høsten med å sette i gang, oppfordrer Swärd.

TEKST OG FOTO HENRIK SØRLIE

DRAMMEN: – Jeg har nærmest blitt en helt annen person. Jeg har fått mer over-skudd til både familie og jobb, sier Strand, som er sjåfør ved Drammen postterminal.

For et snaut år siden veide han 165 kilo. Det er tungt å dra på – selv for en kar som Strand med sine 187 cm. Vekta bidro til helseplager og hyppig sykefravær. På forsommeren i � or slet han med senebe-tennelse i knærne og var sykemeldt 3-4 uker. Sjefen hans kom med et forslag:

– Jeg var ærlig med Åge Steinar og sa at han var nødt til å gjøre noe med vekta hvis han skulle fungere i jobben. Jeg foreslo å koble inn bedriftshelsetjenesten, sier Vidar Tveten, trans-portleder ved posttermi-nalen i Drammen.

– Lønner seg. Strand synes det er positivt at sjefen tok opp vektpro-blemet. Han har riktignok hørt andre som synes at slikt blir innblanding i privatli-vet. Tveten mener man må føle seg litt fram, men prøve å snakke om det. Han tror det blir positivt mottatt i 95 prosent av tilfellene.

– Det lønner seg å koble inn bedrifts-helsetjenesten hvis du ser at noen har høyt fravær som kanskje skyldes over-vekt. Det samme mener jeg hvis du ser at noen er i svært dårlig form og lite opptatt av helsa si, sier Tveten.

– Sett små mål. Strand har fått hjelp av ernæringsfysiolog Tine M. Sundfør i Sy-nergi Helse i Drammen. Sundfør er også kjent for å gi friske råd på TV2s «God morgen, Norge». Hun skryter av innsat-sen til Strand.

– Det har vært inspirerende å jobbe med Åge Steinar. Jeg ser at veiledningen har bidratt til at han tar helsefremmende valg både når det gjelder kosthold og ak-tiviteter, sier Sundfør.

Hun sier at de ønsker å oppnå en mest-ringsfølelse gjennom å sette små mål.

– Det er en klassisk feil å skulle løse alt på en gang. Da klarer ikke hodet å følge med, for eksempel når det gjelder endrin-ger som må til i hverdagen, sier Sundfør.

Mange tiltak. Strand startet seriøst med å legge om livsstilen i høst. For eksem-pel samler han familien hver søndag for å sette opp neste uke-middagsmeny. Han spiser oftere og mindre, og det blir mer grovt brød, knekkebrød og müsli. Han noterer alt i en matlogg. Han bestemmer hva han skal kjøpe før han går inn på en bensinstasjon. I tillegg går det i spinning på treningsstudioet to-tre ganger i uka og rusleturer mens intrigene i «Hotel Cæ-sar» utspilles.

Omtrent hver 14. dag møter han ernæ-ringsfysiologen. Med Sundfør diskuterer

han blant annet mat-loggen og hvordan og hvor ofte han trener. Dessuten blir han veid.

– Det er klart man skjerper seg litt når det er en søt, ung dame som skal veie deg hver 14. dag. Dessuten er det vel-dig inspirerende å se at alle de små endrin-gene har stor e� ekt til

sammen. Det skaper en positiv spiral.Postsjåføren sier at han kun har hatt to

dagers sykefravær det siste halvåret. Han er overbevist om at immunforsvaret er styrket. Og snorkingen er visstnok borte. Vekta skal videre nedover, men han har ikke noe konkret mål for hvor den skal ende.

– Jeg vet bare at jeg skal ha bort de siste bilringene. De får sitte på bilen og ikke rundt magen.

Det er klart man skjerper seg litt når det er en søt, ung dame som skal veie deg hver 14. dag.Åge Steinar Strand

Slanket seg frisk

TINES TIPS» Kombinér sunnhet og nytelse! Små

endringer kan gjøre stor forskjell.

» Sett deg realistiske mål som du kan mestre.

» Ha som mål å trene litt mer og spise litt sunnere.

» Begynn med 2-3 enkle ting. (Mer grønnsaker, faste måltider, regelmessige gåturer)

» Glem «mirakelkurene»– de � nnes ikke.

måltider, regelmessige

TINE M. SUNDFØR

Bilringene har trillet av sjåfør Åge Steinar Strand (43) det siste året. Med Posten-hjelp har han slanket bort 35 kg.

÷35 kgSlanket bort 35 kilo. Det har

blitt mer overskudd til familie og jobb – og mindre sykefravær – for

Åge Steinar Strand.


PostNL ønsker partner» PostNL, det fremtidige markedsnavnet på brevvirksomheten til TNT, vil fokusere på stabil lønnsom vekst, investere 240 millioner euro i sin pakkevirksomhet og åpne for internasjonale partner-skap. Det sa selskapets toppsjef på deres kapitalmarkedsdag. Kilde: cep-research.com

Mer internett i lufta» Norwegian har som første � yselskap lansert internett om bord på europeiske � ygninger, og vil gjennom en ny avtale med Telio tilby mobile IP-telefonitjenester til passasjerer i inn- og utland. Tjenestene er basert på Telios teknologiplattform, som innebærer HD-lyd og høykvalitets videokommunikasjon. Kilde: hegnar.no

PostNord tyngre i Norge» PostNord (tidligere Posten Norden) overtar Eek Transport AS, en av Norges ti største transport- og logistikkbedrifter. Bedriften er landsdekkende gjennom egne ressurser og agentsamarbeid. Store kunder hører til i VVS- og bildelsbransjen. PostNord mener overtakelsen styrker postselskapets muligheter og inn� ytelse i Norge. Kilde: postnord.com

Storebrand bruker Digipost» Storebrand sendte nylig ut brev til sine kunder via Digipost. Mange brukere har dermed fått sitt første digitale brev via den nye løsningen. Storebrand er fornøyd med at mange av kundene allerede er registrert som Digipost-brukere. Storebrand har vært med på utvikling, test og igangkjøring av Digipost fra starten. Kilde: infolink.posten.no

Bevis på gode rutinerPosten har bestått sertifi seringen som viser at selskapet har gode rutiner for håndtering av inter-nasjonal post.TEKST HENRIK SØRLIE

«Certifi cate of Excellence» heter ut-merkelsen som blir utstedt av IPC. Det stilles en rekke krav til post-selskap som ønsker å få dette. 200 sjekkpunkter gjennomgås, og man må oppnå minst 90 prosent av maks poengsum. IPC testet Posten i mai, og konsernet oppfylte kravene med hele 94,8 prosent. IPC fremhever at Posten er blant de som har fått høyest score på operativ produksjon.

– Det har blitt gjort grundige forbe-redelser både på Østlandsterminalen og Gardermoen, sier Finn Kristiansen som er teamleder for internasjonal postutveksling og kvalitet i Post.

Viser kontroll. Det har blitt lagt ned mye arbeid i å forbedre meldingsut-vekslingen med andre postselskap. Det betyr å ha kontroll på den elek-troniske informasjonen om hvor mye og hva slags utlandspost som sendes og mottas. I tillegg er det jobbet mye for å kunne dokumentere at rutiner blir fulgt som avtalt.

– Vi har vist at vi har kontroll, at vi kan dokumentere avvik og iverksette tiltak for det som kan gjøres noe med.

Vær og vind. Med norske værforhold er det ikke alltid enkelt å oppfylle de internasjonale kravene. Hvis inter-nasjonale brev ikke kommer fram innen de gitte tidsfristene, blir det mindre penger til Posten fra andre postselskap. Posten må ha en meget høy nasjonal kvalitet for å innfri kva-litetsmålet som er satt internasjonalt. Konsesjonskravet for A-brev innen-lands – på 85 prosent – holder ikke for å klare de internasjonale kravene.

– Posten kunne ha tjent omtrent 20 millioner kroner mer på internasjonal brevpost i � or. Mye skyldes den nasjo-nale kvaliteten, men også rutinene på Østlandsterminalen og Gardermoen.

IPC-sertifi katet viser at Posten nå har sikret gode rutiner for den inter-nasjonale brevposten.

– Kundene kan ha høy tiltro til at vi behandler deres internasjonale for-sendelser profesjonelt og sikkert, sier Finn Kristiansen.

Vi har vist at vi har kontroll, at vi kan dokumentere avvik og iverksette tiltak.Finn Kristiansen i Post

Utfordringer. Dag Mejdell oppsummerer debatten om digitale utfordringer i postbransjen. Paneldetagerne fra venstre: Jim Hagemann Snabe (konsernsjef i SAP), Stephen McGibbon (teknisk sjef i Microsoft Corporation), Marshall Van Alstyne (Professor MIT Center for Digital Business), debattlederen, Massimo Sarmi (konsernsjef Poste Italiane), Jukka Alho (konsernsjef Itella Corporation) og Frank Appel (konsernsjef Deutsche Post DHL). Foto: IPC.

Ledet verdens postelite Eliten i verdens postbransje var nylig samlet i Roma, under ledelse av Dag Mejdell.

TEKST TINA MARI FLEM

ROMA: Aldri tidligere har så mange av verdens toppsjefer i postbransjen vært samlet under samme tak. I anledning IPCs styremøte og års-møte arrangerte bransjeorganisasjonen også en konferanse om digitale muligheter i bransjen. Til stede var toppsjefene i 22 av 24 medlems-selskaper. Til tross for svært ulik størrelse og teknologisk nivå møter alle postselskapene de samme utfordringene. Synkende postvolumer, trange budsjetter og en digital revolusjon som utålmodig løper fra dem, er bare noen av de felles problemstillingene som ble tatt opp.

Sterkt engasjement. Dette var Dag Mejdells første store samling etter at han overtok styre-ledervervet i IPC 1. desember i � or. Med ver-dens mektigste postsjefer rundt samme bord, er meningene sterke og engasjementet stort.

Å enes om og prioritere tiltak kan bli krevende. – Som et lite postselskap tror jeg du automa-

tisk oppfattes som mer nøytral, det kan være en fordel for meg som skal lede denne organisasjo-nen, sier Dag Mejdell.

I løpet av den to dager lange samlingen rakk han å avholde styremøte, årsmøte, være delak-tig i konferansen om digitale muligheter og lede oppsummeringsmøtet etterpå.

Ifølge tilbakemeldingene fra postselskapene ble styrelederens innsats mer enn verdsatt.

– Dag har gjort en svært god jobb før styre-

møtet og årsmøtet. Det gir seg utslag i sluttre-sultatet. Han evner å få alle postselskapene med seg, sier Frank Appel, konsernsjef i Deutsche Post. Selv har han ansvaret for et budsjett i bil-lionklassen og over 450 000 ansatte fordelt på 200 land.

Unikt. Det er unikt at en bransje står samlet på denne måten.

– Her lukker vi ikke dørene for hverandre, men deler viktige erfaringer. Istedenfor at alle skal sitte hver for seg og gjøre det samme, kan vi gjennom IPC gjøre det smartere sammen, sier Mejdell.

Han får støtte fra sin postkollega Jean-Paul Bailly, konsernsjef i franske La Poste og tidli-gere styreleder i IPC. Bailly mener det er vikti-

gere enn noen gang at postselskapene har en felles samarbeidsarena gjennom IPC.

– Det har vært tø� e tider og er fortsatt tø� e tider i postbransjen. Men konkurranse er ikke lenger den største trusselen postsel-skapene imellom. Nå handler det om å fi nne løsninger sammen for å spare kostnader, bedre kvaliteten og sikre en god internasjo-nal postfl yt, sier han.

For å få til dette er godt lederskap en nøkkel, og Bailly har stor tro på at Posten Norges sjef er riktig mann for oppgaven.

– Dag Mejdell evner å konkretisere og ta tak i de viktige problemstillingene på en e� ektiv måte. Han er fl ink til å lytte og fordomsfri i mø-tet med andre selskaper, sier han

DETTE ER IPC

» Bransjeorganisasjon for verdens største postoperatører.

» Hovedkontor i Brussel, administrasjonpå 60 personer.

» Eid av 24 medlemsselskaper (bedrifter) fra Europa, Nord-Amerika, Asia ogStillehavsregionen.

» Medlemsselskapene håndterer over80 prosent av verdens postvolumer.

» Hovedoppgaven er å hjelpe medlemslan-dene med å maksimere produktivitet og kvalitet på internasjonal brev- ogpakkepost og forbedre avtaler for portoav-regning mellom postoperatørene.

» Tilbyr en møtearena for toppsjefenei bransjen.

Her lukker vi ikke dørene for hverandre, men deler viktige erfaringer.Dag Mejdell, styreleder i IPC og konsernsjef i Posten Norge

Jeg føler nesten tyngden av post-kunnskap i rommet. På rekke og rad sit-ter de der. I stødige stoler. Toppsjefene i Deutsche Post, United States Postal Service, franske La Poste og Poste Ita-liane. Dresskledde menn, samtlige med gråskjær i vikene.

Jeg er i Roma, en by med et forhisto-risk sus, som bugner av praktfull arki-tektur og forbløffende fortellinger i hver en vegg.

En postbransje som vanligvis bruker sin historie og erfaring som et av sine sterkeste kort, blir med ett veldig ung.

Det er varmt ute og varmt inne. Når 24 postselskaper fra 24 land skal enes om internasjonale prioriteringer, skrus ikke temperaturen ned. Italiensk sjarm, tysk pondus, fransk eleganse og nordisk pågangsmot blandes sammen.

Men det blir ingen usmak – til tross for en noe utradisjonell sammensetning av ingredienser. Det smaker derimot av respekt og forståelse. Og kamplyst. Det er ikke 24 postselskaper som kriger for å erobre mer postland, ikke David mot Goliat, men 24 postselskaper som går sammen og danner en sterk hær. Mot-standeren er fallende postvolumer og en digital endringstakt som selv de mest fremsynte hærførere ikke kunne forutse.

Våpenet er kunnskap og innovasjon. Under Romas tak snakker de sammen. Verdens posttopper deler og diskuterer. De argumenterer og krever. De snur og løper etter. De stopper opp og hører et-ter. De enes og forenes.

En sterk posthær

En postbransje som vanligvis bruker sin historie og erfaring som et av sine sterkeste kort, blir med ett veldig ung.

TINA MARI FLEM

KOMMENTAR

Uten digitale grenserMicrosofts tekniske sjef, Stephen McGibbon, holdt også et foredrag under IPCs kon-feransen, om digitale utfordringer. Han pekte på at vi i dag desverre organiserer våre lover og organisasjoner gjennom landegrenser, men at det ikke finnes landegrenser i den digitale verden. En kunde i Danmark vil ikke behandles annerledes av en ame-rikansk nettbutikk fordi han er dansk. Han vil fortsatt ha pakken sin like problemfritt levert på døra. Derfor må teknologiske internasjonale plattformer snakke sammen – alt må snakke sammen.

Høyet i høystakkenJim Hageman Snabe, konsernsjef i SAP, var en av foredragsholderne under IPCs konfe-ranse om digitale utfordringer. Han tok blant annet opp at vi til nå har lært oss hvordan vi skal finne informasjon, men at vi bare finner høyet i høystakken. Nå handler det om å finne nye måter å lagre data på som gjør at vi også kan finne «nåla» når vi trenger den. Dette skal gjøre folk og arbeidere mer produktive. For postbransjen handler dette for eksempel om informasjon på detaljnivå, som hvor bilene til enhver tid befinner seg, hvor mye og hvilken last som er i akkurat den bilen.


3PLASS

Cargo-sjefen gjenvalgt i LTL» Erik Johannessen fortsetter som styreleder i Logistikk- og Transportindustriens Landsforening (LTL). LTL organiserer trans-port-, logistikk- og spedisjonsbedrifter og bedrifter som har sitt virke innenfor havne- og terminaldrift i Norge. Bring Cargos admi-nistrerende direktør tar fatt på sin andre periode som styreleder. Kilde: infolink.posten.no

Trykker dansk i Sverige» Hittil har PostNord, morselskapet til Post Danmark og Posten Sverige, arbeidet med frimerker i Kiruna og Kista i Sverige og Bal-lerup i Danmark. Nå skal produksjon og distribusjon skje i Kista. Salg, kundekontakt og drift av nettbutikk skal � yttes til Køben-havn. Nasjonal egenart skal fortsatt bestå, forsikrer PostNord. Kilde: postnord.com

Kjører mer selv» Bring Cargo har med hjelp fra konsernstab Innkjøp hatt en konkurranse fra mars til mai om innhenting og utkjøring av gods i Oslo-området. Til nå har mange eksterne transportører vært brukt. Nå vil distribusjonen skje mer med interne krefter. Bruk av � ere biler fra Posten og Bring gjør behovet for leie mindre.Kilde: infolink.posten.no

Nyskapende samarbeid» Sammen med 20 anerkjente bedrifter og institusjoner i norsk næringsliv (som Telenor, DnB NOR, Sintef og Arkitekthøgskolen), deltar Posten som partner for Senter for tjenesteinnovasjon ved Norges Handelshøyskole. Partnerbedriftene og forskningsmiljøer skal samarbeide om å utvikle nyskapende tjenester.Kilde: infolink.posten.no

Går rett hjemHåkon Lundberg tar imot sjåfør Marcos Espergues og hans to kolli med åpne armer. Lundberg har sans for levering på døren.

TEKST OG FOTO BIRGER MORKEN

Klokken er 18.00. Kunden på Holmlia er siste levering på ruten til Bring Express-sjåføren. Lundberg mottar to pakker fra Ellos på vegne av moren. Gateadressen ligger et godt stykke fra nærmeste postkontor.

Praktisk. – Ikke alle som bor i byen har bil, og da kan det bli et problem å selv hente store, tunge pakker på nærmeste postkontor eller i Post i Butikk. Når man er på jobb på dagtid, pas-ser det godt å få hjemlevering på ettermiddag og kveld. Så slipper man også å bruke sin egen tid på henting, sier Håkon Lundberg.

Marcos Espergues leverer varene, og den for-nøyde kunden kvitterer med et fast håndtrykk.

– Vi tre� er mange forskjellige kunder gjen-nom jobben, men vi må være hyggelige hele tiden. Min jobb er å gi og tenke god service, sier Espergues, og understreker med å løfte pekefi ngeren.

– En stor del av jobben er å levere Ikea-kjøk-ken hjem til folk. Mange kunder sier at jeg må være forsiktig med ryggen min, men da sier jeg: Ikke noe problem, jeg blir sterk av å løfte.

Sover godt. Den sympatiske og positive chi-leneren har bodd i Norge i over 20 år. Han er svært fornøyd med å jobbe for Bring Express.

– Det er system i Bring, og det liker jeg. Ru-tene får jeg alltid dagen i forveien. Da kan jeg sove godt, for jeg vet hva jeg skal gjøre neste dag. Det er mye å gjøre, og det er bra, fastslår den gode representanten for Bring-sjåførene.

Barna tegnet PostenBarna hev seg over tegnesakene da Østlandsterminalen inviterte til åpen dag og tegnekonkurranse lørdag 7. mai. Over 600 besøkende var innom anlegget i Lørenskog.

SIMON SEM JACOBSEN (9)

Hva har du tegnet?–Østlandsterminalen fra utsiden! Det tok en hel kveld å tegne den. Jeg måtte inn på internett for å smugtitte litt på terminalen der, for jeg husket det ikke helt av meg selv.

Kan du tenke deg å jobbe i Posten når du blir stor?– Nja. Pappa er leder for mange av bilene her, men når jeg blir voksen har jeg heller lyst til å bli pilot for et fl y. Men jeg kan jo kanskje kjøre postfl y, da. Eller så vil jeg bli kaptein for et stort skip. Kjører dere post med båter også?

1PLASS

HENRIK BERGLI (11)

Hva har du tegnet?– Å tegne en Posten-lastebil var det første jeg kom på, for jeg fi kk lov til å sitte i en sånn da jeg besøkte Østlandsterminalen sist. Jeg vet ikke helt hva lastebilen på tegningen er lastet med, men jeg regner med at det er en god del post. En ting er i hvert fall sikkert; de røde Posten-lastebilene er mye kulere enn Bring sine!

Kan du tenke deg å jobbe i Posten når du blir stor?– Jeg er litt usikker, men jeg vet i hvert fall at det er mye man kan jobbe med i Posten. Faren min er for eksempel sånn rådgiver-fyr her på Østlandsterminalen, og jeg tror han synes det er gøy.

2PLASS

TEKST HÅVARD JØRSTAD FOTO NILS MIDTBØEN

VICTORIA HANSEN (9)

Hva har du tegnet?– Jeg har tegnet en postkatt, og jeg tror kanskje den kjører post som mamma har sortert på Østlandsterminalen. Katten er for liten til å kjøre en vanlig postbil, da, så den har en spesiell minipostbil. Jeg vet ikke helt hvem den leverer posten til, men det er i hvert fall ikke til en hund.

Kan du tenke deg å jobbe i Posten når du blir stor?– Nei, når jeg blir voksen har jeg faktisk lyst til å bli kunstner. Og da vil jeg ikke tegne Posten-ting, men heller engler og sånn.

Hver tredje norske hushold-ning får varer levert hjem minst en gang i måneden. Hjemmeelektronikk, møbler og husholdningsmaskiner ligger på topp.

Netthandelsundersøkelsen 2011 fra Posten viser også at åtte av ti nordmenn sier de ønsker å få tyngre varer levert hjem på døra i fremtiden.

Sparer tid. Halvparten av kundene synes det er viktig å bestemme selv når varene skal komme. Over 80 prosent vil bli varslet på forhånd ved telefonoppringing, SMS eller e-post. 63 prosent ønsker å få levert varene på kveldstid. Halvpar-

ten av de spurte i en tilsvarende undersøkelse oppgir spart tid som en hovedgrunn til hjemle-vering. Og 71 prosent av de spurte vil at sjåføren skal ta med tomgods/emballasje tilbake.

Markedet er i endring, og integrerte løsninger mellom internettbutikk og logistikkfi rma (Pos-ten/Bring) er en nøkkel. På Døren ble lansert allerede for 10 år siden. Selv om Posten har et svært bra nett med 1450 punkter gjennom post-

kontor og PiB, ligger det et stort potensial i å få pakker levert helt hjem.

Kvalitet. – Vi er gode på dette området, men det gjelder å få avsender enda mer på banen. Samtidig må vi få mottaker til å ta en rolle ved selv å styre leveringen. Postkassen er unik, og sammen med På Døren har vi to solide kanaler, sier Petter Nordklev i Bring Parcels.

Flere får varer på døren

Behagelig. Håkon Lundberg er fornøyd med at Bring Express-sjåfør Marcos

Espergues leverer varer på døren.


Klikkebrev i Østerrike» Austrian Post har lansert en tjeneste som gjør det mulig for næringslivskunder å lage brev på internett. Den nye tjenesten he-ter Klick.Brief (klikkebrev). Forretningskunder skal kunne laste opp brev på internett, mens Austrian Post håndterer etterarbeid i form av utskrift, bretting, konvoluttering, frankering og levering. Kilde: post.at

Vannmerket post» Royal Mail er først ut av verdens postselskaper med digitalt vannmerket post. Folk kan da koble seg videre fra postsendin-gen til et � rmas nettbaserte innhold, som web-sider, video eller Facebook, på sekunder. Teknologien virker slik at brukeren mottar en vannmerket melding i posten som leses av en applikasjon på smarttelefon. Kilde: royalmail.com

Norges tøffeste kjendis» Bring-sponsede Pål Anders Ullevålseter gikk til topps i konkur-ransen og TV-serien «71° nord - Norges tøffeste kjendis» i konkur-ranse med ni andre kjendiser. «Alle» regnet Pål Anders Ullevål-seter som favoritt i � nalen av programmet, der han kjempet mot Asgeir Borgemoen og Maria Solheim. Kilde: infolink.posten.no

Utvider prøveordning» Prøveordningen med modulvogntog forlenges med seks år fra juni 2011. Ordningen omfatter vogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn. Ordningen ble satt i gang i juni 2008 på � re hovedstrekninger. Nå legges det til 21 strekninger for å få et bedre grunnlag til å vurdere effekten av ordningen.Kilde: logjobb.net

Bygger for Bring i HONGKONGCarsten Givskov (37) skal bygge nettverk i millionbyenfor å gi Bring større varestrøm mellom Asia og Europa.

TEKST HENRIK SØRLIE

I Hongkong bor man oppå hverandre. Utallige skyskra-pere gir plass til sju mil-lioner mennesker fordelt på 1100 kvadratkilometer. Sam-menlignet med Bergen bor de tolv ganger så tett.

– I Hongkong er det mennes-ker over alt – hele tiden. Det er litt av et kultursjokk for oss som er oppvokst i Skandinavia, sier danske Carsten Givskov (bildet) som har bodd seks år i Hong-kong.

Givskov har jobbet med lo-

gistikkoppgaver for både Schenker og Weiss Röhlig, men nå er det Bring som gjelder. I vinter har han opprettet et servicekon-tor for Bring i Hongkong, særlig for nordiske logis-

tikkunder og -selgere.– Bring ønsker å være der

nordiske kunder er aktive. Det er mange store, vestlige � r-maer som har Asia-kontoret sitt i Hongkong. De ansatte der påvirker hovedkontoret når det gjelder valg av logistikkpartner, sier Givskov.

Nettverk. Sentralt i jobben står

å ta vare på nordiske kunder, og å � nne � ere. Mye av jobben til Givskov går ut på å knytte og vedlikeholde et godt nettverk for Bring. Det innebærer reising til ulike land i Asia, i tillegg til nett-verksbyggingen i Hongkong.

– Hongkong har et stort in-te r nas jona l t miljø med mange møte-plasser der folk knytter kon-takter. Det kan være å høre på foredrag, gå i cocktailselskaper eller delta på ulike arrangemen-ter. Det er åpenbart viktig med arenaer som Det norske han-delskammer, men jeg har også brukt mye tid på å komme inn i kinesiske nettverk.

Totalleverandør. Bring ønsker å vise seg fram som en komplett

leverandør som kan ta hånd om hele logistikketappen – fra fabrikk til butikk. Med en stor kundedatabase i Skandinavia, er det potensial for at � ere kan bruke Bring også til den interna-

sjonale trans-porten fra Asia. Bring benytter – som så mange andre – under-leverandører til å frakte varene til Norden. Den operasjonelle jobben blir ad-ministrert av

agenter i Hutchinson Associates og Kerry Logistics.

Kvalitetskontroll. – Vi hjelper kundene med å se på hele ver-dikjeden. Og Bring kan tilby til-leggstjenester utover selve trans-porten fra Asia. Det kan være kvalitetskontroll eller ferdiggjø-ring av varer slik at de kan kjø-

res rett til butikk, sier vår mann i Hongkong.

Smartere verdikjede. Givskov trekker frem Princess som ek-sempel på et � rma som har gjort verdikjeden enda sterkere ved hjelp av tilleggstjenester fra Bring. Tidligere klargjorde Prin-cess de � este varene på lageret sitt i Ski. Nå sorteres og prises varene av terminalarbeidere i Kina, slik at de er klare for butikk ved ankomst i Norge.

– Rundt 2000 kroner er må-nedslønna for en terminalarbei-der på det kinesiske fastlandet, anslår Givskov.

Med andre ord kan det fort bli penger å spare for kunden. Bring ønsker å tilby smarte løsninger, yte service gjennom hele kjeden og i større grad bli totalleveran-dør.

– Da skaper vi også mer lojale Bring-kunder, avslutter Carsten Givskov i Hongkong.

Bring ønsker å være der nordiske kunder er aktive.Carsten Givskov

WW

W.C

OLO

UR

BO

X.N

O

Trainee-programmet tilPosten Norge gjør konsernet til en mer attraktivarbeidsgiver. TEKST OG FOTO HENRIK SØRLIE

Siden 1999 har Posten Norge hatt et trainee-pro-gram som har blitt svært populært blant nyut-dannede med mastergrad. Fem til åtte personer blir valgt hvert år, og det er mange å velge blant.

Over 300 søkere kjemper årlig om å bli trainee i Posten-konsernet.

– Vi ser etter lederemner når vi velger kandi-dater, sier trainee-koordinator Anne-Berit Brat-lie i konsernstab OU.

Bratlie mener trainee-ordningen er viktig for å bygge Postens omdømme som en attraktiv arbeidsplass. Hun sier at en del studenter ikke forstår hvorfor folk med lang utdanning skal jobbe i Posten.

– De får et annet syn når vi har fortalt dem om alt hva Posten inkluderer av store oppgaver og utfordringer. Da ser de at Posten er en spen-nende arbeidsplass.

Tiltrekker studenter. Trainee-programmet gjør at Posten får en god unnskyldning for å tre� e unge og lovende studenter. Det er mange bedrif-ter som besøker utdanningssteder for å tiltrekke seg de beste hodene. Uten et trainee-program ville neppe like mange møtt opp når Posten be-søker høyskoler og universiteter.

– Langt fra alle blir trainee, men mange får med seg hvilke muligheter som ligger i å arbeide for Posten. Det tror jeg gir gevinst når de senere ser en stilingsannonse fra konsernet vårt. En at-traktiv arbeidsplass tiltrekker seg dyktige søkere, poengterer Bratlie.

Konsernsjef for en Dag?

TRAINEE I POSTEN» Programmet er toårig» Består av tre hospiteringer på 6-8

måneder. » I tillegg er det en periode i operativ

drift med mulighet for utøvende lederposisjon.

» Parallelt arrangeres ledertrenings-samlinger, kurs i arbeidsmetodikk og fagdager om Posten.

» Traineene er sikret fast stilling etter fullført program.

» Les mer på: postennorge.no/trainee

1. Jeg jobber nå i Bring Express i Stockholm. Der leder jeg et prosjekt som skal sikre kvaliteten i Bring Express i Sverige og Finland.

2. Jeg ville opprettet en «beste praksis-database» for god samhandling. Der kunne man gitt en vurdering av hva og hvorfor noe fungerer. Dessuten ville jeg lagd et forum for traineene og en del ledere. Det ville traineene ha god nytte av, og kanskje det ville vært nyttig for konsernsjefen og andre ledere å få innblikk i hva trainee-ene ser. Dessuten ville jeg ruslet rundt i konsernet og pratet med folk, uten å melde fra på forhånd.

1. HVOR OG HVA JOBBER DU MED NÅ? 2. HVA VILLE DU GJORT SOM KONSERNSJEF FOR EN DAG?

1. Jeg jobber i Lean-kommersielle prosesser i divi-sjon Post. Dermed er jeg med på å kvalitetssikre kontinuerlig forbedring i konsernet.

2. Det er ikke gjort på en dag, men jeg ville arbei-det for å innføre en mer konsekvensorientert kultur i Posten-konsernet. Jeg er svensk og ser mer snillisme her enn i Sverige. Jeg synes det bør få en konsekvens hvis du ikke lever opp til et mål eller resultat, slik at du handler annerledes neste gang. Dessuten ville jeg sett etter � ere muligheter for samhandling. Kanskje jeg ville tatt en tur til noen Bring-bedrifter i Sverige og Danmark og pratet om samhandling.

Snillisme, samhandling og beste praksis er i søkelyset hvis traineenesom startet i konsernet i fjor høst, havner i sjefsstolen for en dag.

1. Jeg jobber i Bring Parcels i Logistikk. Jeg er pro-sjektleder for utvikling av et produkt jeg ikke kan røpe så mye om foreløpig.

2. Jeg ville konsentrert meg om samhandling mellom ulike forretningsenheter. Vi har for eksempel mye å hente i logistikkselskapene med et mer integrert IT-system. Dessuten ville jeg forenklet sammensetningen av produktene vi tilbyr. Nå mener jeg det er for mange produkter og for mye overlapping.

Janicke Hægh Asakskogen (25)Utdanning: Master i industriell økonomi fraUniversitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.

Oscar Örtendahl (27) Utdanning: Master i Technology Managementfra Lunds Universitet.

Benjamin Flodda (27)Utdanning: Master i politisk økonomi (fra BI)og internasjonal politikk (London School of Economics)

Gjør Posten mer populær

16 17NR. 7 03. JUNI 2011 POST- & BRINGAVISEN NR. 7 03. JUNI POST- & BRINGAVISEN MIDTPUNKTET

Midtpunktet

TEKST OG FOTO HENRIK SØRLIE

LIABYGDA: Ein dryg time frå Åle-sund – etter ein del svingar, tre lange tunnelar og litt regn – kjem ein til Liabygda i Stranda kommune. Bygda har 260 innbyggjarar og utsikt mot båtane på veg inn til Geiranger� or-den. I eit romsleg, raudbrunt hus bur sunnmøringen Astri Gjerde med dei to yngste borna sine.

– Liabygda ligg sentralt, i alle fall for meg, seier Astri.

Og ho bur då også midt i området som ho dekkjer som distriktssjef. Ho har hatt ansvar for postkontora i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og tre kontor i Trøndelag.

– Eg liker å bu ved alle desse � ella der eg kan rusle rundt eller dra på topptur om vinteren. Eg liker � orda-ne og folka som bur her. Og eg liker at ein får mykje tomt og hus for pen-gane. Ein kafé er kanskje det einaste som manglar, men då har eg denne maskina, seier Astri og tilbyr ka� .

Ryddar og forenklar. Ka� en er av særs god kvalitet, på same måte som møblene til sunnmøringen. Huset til Astri er langt frå overfylt av ting. Ho er kjend for å rydde, reinske og kvitte seg med alt som ikkje er naudsynt.

– Eg er fl ink til å fornye meg. Eg makulerer og gjer det enkelt rundt meg. No har eg nett sagd ned pynte-treet i hagen. Det var til hinder når eg klipper plenen.

Nokre gonger går det litt for fort, som då ho ville ha vekk ei gamal dyne og stappa den i vedomnen. Dyna brann så godt at omnen blei raudglø-dande og nærma seg bristepunktet.

– Så du har høyrt om den episoden, seier Astri og ler.

Ho er neppe av typen som tek seg sjølv så alvorleg, og ho legg ut om då akvariet blei tømt i do. Ho var irri-tert på den siste fi sken som nærmast hadde ete opp den nest siste. Synda-ren forsvann i do, og alt av planter og sand følgde etter.

– Det var no ikkje så lurt. Klosettet vart tett, men vi fekk ordna opp i det også. No har vi ikkje akvarium lenger.

Ny jobb. Den impulsive Astri vert kombinert med oversikt, kontroll og delegering. Ho er typen som planlegg nøye. Slik må det kanskje vere når du er skilt, har fem born og karriere i Posten. Astri har hatt leiaransvar på ulike nivå sidan 1988.

Ho måtte fi nne ny jobb i samband med at Kjededrift opphøyrer og post-kontora skal styrast frå regionane. Denne veka starta Astri i nyoppretta stilling som leiar for både distribu-sjon og postkontor på Sunnmøre og Nord� ord. Ho får eit mindre geogra-fi sk område enn i førre jobb, men fl eire å leie.

– Distribusjon er eit nytt felt for deg. Korleis vert det å ha ansvar for det i tillegg til postkontor?

– Det vil heilt sikkert gå bra. Eg har ikkje drive med bilar og postruter før, men eg får så mange rundt meg som kan dette. Dessutan er det lov å prøve og feile. Kvinner må kutte ut det med å kunne alt for å søkje på ein jobb. Eg er oppdregen slik at dersom du vil noko, så greier du det.

Vinnarinstinkt. Ho synest ho jobbar hardt for stadig å forbetre seg, enten det er på jobb eller privat. Den 18 år gamle dottera fortel at mora er ein særdeles blid og energisk morgon-fugl. Slik har det ikkje alltid vore, ifølgje Astri:

– Ungane hugsar ikkje lenger at eg brukte å vere sliten og sur om mor-gonen, og at eg knapt snakka med nokon. Eg fann ut at eg berre måtte tvinge meg sjølv til ei anna innstil-ling, og no kjennast det helt natur-leg. Korkje ungane eller kollegaer har godt av å møte ein morgongret-ten Astri.

På jobben handlar det om å følgje opp leiarane, gi dei ansvar og utvikle dei slik at dei klarer å løyse oppgåve-ne på ein god måte. Astri innrømmer gjerne at ho er eit konkurransemen-neske som likar å bli best. Ho kan då også vise til mange gode resultat på jobb. Det gjeld blant anna salstal, sjukefråvær, HMS og høg skår på or-ganisasjonsundersøkinga.

Leiing. – Korleis er du som leiar for fyrstelinjeleiarane?

– Eg er raus med ros. Samstundes stiller eg høge krav både til meg sjølv og dei, og vi jobbar mykje med det å

vere leiar i ein organisasjon i endring. Ho meiner ho er fl ink til å lese folk,

observere og hugse. Det gir overblikk og kjem til nytte dersom ho seinare skal fi nne løysingar på eit problem.

– Men eg bør nok lytte meir og ikkje vere så kjapp til å kome opp med heile svaret. Det beste er ofte å la folk fi nne løysinga sjølv. Eg jobbar for å vere ein vegvisar, inspirator og pådrivar.

Energisk. – Det verkar som du er vant til travle dagar med jobb og heim. Kvar får du energien frå?

Astri har ikkje noko kort svar på det. Ho trekkjer fram opplagde ting som å vere strukturert og planleggje grundig. Ho hentar energi gjennom å teikne, fi kse ting i huset, gå i � el-let eller trene med ungane sine på helsestudio. Ho gler seg over livet og synest ho er privilegert med fem fl otte born.

– Dessutan lèt eg meg ikkje tappe for energi på grunn av alt som kan-skje ikkje er gjort bra nok. Eg trur vi kvinner ofte går rundt med dårleg samvit for alt vi ikkje får gjort, eller vi trur ikkje det er bra nok. Dersom du har gjort ditt beste, så må du slutte å gnage på det, oppmodar Astri.

Kinasjakk. Ho blir med ut på terras-sen for å bli fotografert. Det er regn og småkaldt og sikkert ikkje enkelt å halde det naturlege smilet i fl eire minutt. Men Astri veit råd: Den ener-giske 50-åringen hoppar og dansar og lagar grimasar før ho bryt ut i lat-ter. Så er det naturlege smilet tilbake.

– Eg høyrer du kjem godt overeins med ungdomen. Så godt at venene til dottera di inviterer deg med på fi lm-kveldar?

– Jaudå, det er artig å vere saman med dei. Dessutan elskar eg fi lm, særleg romantiske komediar.

Noko anna ho elskar er kinasjakk. Strategi og taktikk er sentralt i kina-sjakk, og Astri kan spele i lang tid. I alle fall dersom nokon orkar å spele med henne.

– Kinasjakk er fantastisk spen-nande. Dessutan vinn eg alltid, seier Astri og smiler breitt.

Astri Gjerde veit mykje om å leie andre, enten det er i Posten eller som mor til sine fem born.

Heimebane. – Eg liker å bu ved alle desse fjella der eg kan rusle rundt eller dra på topptur om vinteren, seier Astri Gjerde.

Eg jobbar for å vere ein vegvisar, inspirator og pådrivar.

Ho er veldig involverande, energisk,� ink til å delegere og gi ansvar. Ho har god oversikt utan å vere overkontrollerande. Resultatorientert. Svein Myhre, dagleg leiar ved Volda postkontor

Ho er alltid på farten, sta, målmedviten, konkurransemenneske, likar å prate.Og ho er eit utprega familiemenneske.Josefi ne Gjerde, lillesyster

Ho er omsorgsfull og fornuftig.Ei aktiv, uredd og tøff mor. Marius Moe, son

SAGT OM

DETTE ER ASTRIAlder: 50

Aktuell: Har fått ny jobb i

samband med at postkontora

no skal styrast frå regionane

Stilling (frå 1. juni): Distribusjon/

distriktssjef Sunnmøre/Nordfjord

Bur: Liabygda i Stranda kommune

Sivil status: Skilt, fem barn

(30, 27, 25, 18 og 15 år)

Utdanning: Postskulen og diverse

leiarkurs gjennom BI og Posten

Praksis: 27 år i Posten, med

leiarerfaring sidan 1988. Hadde

eit avbrekk på tre år då ho jobba

som servitør, pleieassistent og

fabrikkarbeidar

Interesser: Gå i fjellet, toppturar,

sjå � lm, teikne, strikke, Molde FK

Vegvisaren fråSU ORE

TEKST HÅVARD JØRSTAD FOTO THOR NIELSEN

ORKANGER: På Marulk-feltet, et gassfelt på 365 meters dyp langt ute i Norskehavet, putrer rørleggingsskipet Apache II. Utstyrt med 6,5 kilometer rørledning skal skipet sørge for å koble gassfeltet til Norne-plattformen 30 kilo-meter unna.

Mammarolle. På rørledningsleverandøren Technips spolebase i Orkanger, over 200 ki-

lometer fra Marulk, sitter avdelingssjef Bjørn Stavne og speditør Guttorm Forbord fra Bring Cargo. Her sitter de tørrskodde og bokstave-lig talt styrer skuta til alle døgnets tider, med totalansvar både for at Apache II spoles opp med ledning når den er inne i havna, og for båt-mannskapets ve og vel når båten er ute på tokt.

– Vi sørger for absolutt alt det administra-tive for mannskapet på båten, alt fra innkjøp av varer til bestilling av tannlege. Vi har litt mammarollen. Det eneste som mangler er at vi synger nattasanger for dem før de skal legge seg, humrer Bjørn Stavne. Han skyter inn:

– Det er ikke pakker vi jobber med her, det er mennesker. Det er mye uventet som kan skje ute på havet, og da er det ikke noe slingrings-monn for å gjøre feil, påpeker han. Forbord leg-ger til at all kommunikasjon med både kunden og båtmannskap foregår på engelsk.

Størst hittil. De to er ansatt ved Bring Cargo i Orkanger. Avdelingen inngår i en avtale mel-lom Bring og Technip, og bistår i prosjekter for planlegging og frakt av komponenter innenfor utbygging, oppgradering og vedlikehold av olje- og gassinstallasjoner i Norskehavet.

Marulk-prosjektet har pågått siden starten av mars i år, og er et av de største båtansvarene Bring har hatt så langt. Rørleggingsskipet Apache II har kapasitet til å frakte 6,5 kilometer med rørledning for hver tur den tar, og kjører i alt seks turer for å få lagt ut nok ledning til å dekke strekningen mellom Marulk- og Norne-feltet.

Avsluttes i juni. Rørene kan ikke legges der-som det er over to meter høye bølger ute på ha-vet – noe det har vært mye av de siste månede-ne. Derfor er prosjektet to måneder forsinket.

– Det tar omtrent fire dager å kveile opp rør-

Bring bak spakene

Det eneste som mangler er at vi synger nattasanger for dem før de skal legge seg.Avdelingssjef Bjørn Stavne, Bring Cargo

ledningen på båten når den kommer til land. Den har vært inne til lands fem ganger, og skal ut for å legge de siste kilometerne med ledning i juni, sier Stavne.

Offshore-erfaring. Til vanlig har Stavne og Forbord ansvar for å ta mange av Brings oppdrag for offshoremarkedet, og er drevne i bransjen. Hovedvekten av arbeidet går på transport i inn- og utland, samt at de gjen-nomfører fortollinger av alt fra personbiler til hester som fraktes inn og ut av landet.

Duoen har jobbet sammen i transportbe-

drifter og rederier siden 1987, og Guttorm Forbord mener erfaringen er grunnen til at de fikk ansvaret for et så tungt prosjekt som Marulk:

– To personer er ganske så minimalt for hva som skal til for å drive en avdeling med så mye ansvar, og vi må kunne litt om det meste. Nå er det slik at vi kjenner hverandre godt, og vi har i sum over 50 års erfaring i transport- og spedisjonsbransjen. Dessuten har vi god samhandling med fagfolkene i lo-gistikk hos Technip, så det skal litt til før det stopper opp, sier Forbord.Selv om prosjektet

snart er over, skal de ikke tilbake i gamle-jobben helt ennå. Orkanger er en plass hvor industrien generelt er i vekst, og snart skal gutta ta fatt på et nytt prosjekt.

– Da skal dobbelt så mye rørledning legges ut. Det blir en krevende jobb, men med et knasende godt samarbeid mellom så dyktige fagfolk, vil det gå like strålende denne gan-gen, betrygger Forbord.

Totalansvar. Avdelingssjef Bjørn Stavne i Bring Cargo har, sammen med speditør

Guttorm Forbord, totalansvar for at rørleggingsskipet Apache II spoles opp

med ledning når den er inne i havna.

Bring driver bare med pakker, sier du? Den må du lengre ut på havet med.

19NR. 7 03. JUNI POST- & BRINGAVISEN18 NR. 7 03. JUNI 2011 POST- & BRINGAVISEN

20 21NR. 7 03. JUNI 2011 POST- & BRINGAVISEN NR. 7 03. JUNI POST- & BRINGAVISEN

» FULL STENDIG utlysningstekst på stillingen � nnes på http://infolink.posten.no. /Jobben og jeg / Ledige stillinger. Følgende opplysninger må alltid stå i søknaden: Navn, ansattnummer, utdanning og erfaring.

» SØKNAD OG CV SENDES sendes via elektronisk søknads-skjema: http://infolink.posten.no > Jobben og jeg / Ledige stillingerPassord: norden

» KONSERNET ER OPPTATT AV mangfold og ønsker å speile mang-foldet i samfunnet. Vi oppfordrer derfor kvali� serte personer til å søke uansett alder, kjønn, funksjonsevne eller kultu-rell bakgrunn.

LEDER

Best Practice ManagerBring Express Oslo Frist 05.06.11

Project ManagerBring Express Oslo Frist 05.06.11

Distribusjonsledervikariat Hovdebygda distribusjonsenhet Frist: 10.06.11

Produksjonsleder (vaktlederA) Logistikk Kristiansand Frist: 10.06.11

Transportleder Logistikk Kristiansand transport 2 Frist: 10.06.11

PRODUKSJON

Postbud lørdag 5,5 t/u Mo i Rana distribusjonsenhet 1Frist: 10.06.11

Postbud 34,0 t/u Nesna distribusjonsenhetFrist: 10.06.11

Postbud vikariat 31,94 t/u Molde distribusjonsenhet 2 Frist: 10.06.11

Førstepostbetjent (postsjåfør) Longyearbyen postkontor Frist: 10.06.11

Postbud 37,5 t/u Sogndal distribusjonsenhet Frist: 10.06.11

Postbud 37,5 t/u Stange distribusjonsenhet Frist: 10.06.11

ADMINISTRATIV

Customer Analyst, Direct Salesvikariat Frist: 13.06.11

KundeservicemedarbeiderBring Express, avd QuickPack, GardermoenFrist 05.06.11

Kundeanalytiker vikariat, Bring Mail Frist: 12.06.11

NavigatørerKonsernstab Frist: 10.06.11

Internasjonal ruteplanlegger og forhandlerInternasjonal Post Frist: 08.06.11

IT-medarbeider med interesse for økonomiKonsernstab IT Frist: 05.06.11

SALG OG KUNDEBEHANDING

Kundebehandlerlørdag 2,75 t/u Bragernes postkontor Frist: 10.06.11

Kundebehandler lørdag (2) 5,67 t/u Lillehammer postkontor Frist: 10.06.11

Kundebehandler midlertidig 18,75 t/u Flekkefjord postkontor Frist: 10.06.11

Kundebehandler lørdag 2,25 t/u Flekkefjord postkontor Frist: 10.06.11

Stillingene er utlyst på infolink.posten.no

» BREVSPREKKEN. Har du noe på hjertet? Skriv inn til Brevsprekken. Dette er lesernes egen spalte for personlige leserbrev. Alle må undertegne med fullt navn. Maks 2000 tegn. Vi forbeholder oss retten til å forkorte brevene. Ubenyttede brev blir ikke returnert. Adresse: Posten Norge AS, Post -og Bringavisen, Postboks 1500, 0001 Oslo. Merk «Brevsprekken». Epost: [email protected]

Kobling mot andre tjenesterJeg lurer på når vi kan forvente å få kobling mot andre statlige tjenester, som Altinn, f eks?Trine Lise Haugen

Svar: Vi jobber hardt for å få o� entlig avsendere med oss, men disse er i likhet med oss underlagt lov om o� entlige an-ska� elser. Derfor tar det litt mer tid å få disse med. Hilsen Dag

SendeHei, Dag. Blir det mulig for meg å sende post i Digipost?Wenche Odinsen

Svar: Ja, det blir det. Dette skal være på plass i løpet av året. Men vi tar skritt for skritt for å legge til ny funksjonalitet. Hilsen Dag

Ok, men?!Ok med Digipost, men utfordringa til Posten blir vel å få bedriftskunder over hele landet til å benytte den, og så er det jo viktig at det ikke bare er et «bla� », slik som Bringkortet. Jeg har hittil kun mottatt lønnsslipp fra pos-ten. Går ut fra at det også jobbes mot bedriftsaktører utenfor østlandet?Inger M. Andreassen

Svar: Vi jobber intenst med å få avsende-re fra hele landet. En av de første kunde-ne er et bompengeselskap på Vestlandet. Hilsen Dag

VolumvekstHvor mener du volumveksten for Di-gipost bør skje den nærmeste tiden - brukere eller avsendere? Og fi nnes det en slags kritisk masse som må nås for begge grupper for at Digipost kan kalles en suksess?

Svar: Det må skje parallelt for begge grup-per - men det blir litt høna og egget. Vi er tilfreds med at vi har fått over 100.000 brukere første måneden, og det kommer nye brukere hver dag. Det er vanskelig å si hva kritisk masse er, men vi må komme vesentlig høyere enn der vi er etter en må-neds drift Hilsen Dag

Dansk konkurrentHei, Dag. Det er en dansk konkurrent som heter E-boks, har jeg sett. Hvor-dan ser du på å ha mange E-boks-løsninger å forholde deg til? Blir du kunde av E-boks?Atle

Svar: Jeg synes dette er et område hvor det er et naturlig marked for bare én boks. Det er jo nettopp enkelhet og muligheten til å samle alt på ett sted som er noen av den digitale postkassen fordeler. Vårt mål er å bli den foretrukne postkassen, så får vi se om markedet, det vil si det norske folk, vil ha to bokser. Jeg har ikke to postkasser på gjerdet hjemme og har heller ikke tenkt å ska� e meg det, så derfor holder jeg meg selvfølgelig til vår egen Digipost Hilsen Dag

Reaksjoner på DigipostDet hender at jeg «reklamerer» litt for Digipost, eller må forklare litt hva det går ut på til venner og kjente. Det forekommer typisk i det jeg vil kalle rødvinssamtaler. Det går blant annet igjen to reaksjoner i disse samtalene som jeg ikke helt vet hva jeg skal svare på. 1. Posten har i avtaleteksten forbe-holdt seg retten til å selge bruker-informasjonen (implisitt inkludert fødselsnummeret). 2. Hvorfor skal jeg gi Posten en ny reklamekanal inn til meg gratis? Jørgen Sveli

Svar: Vi har endret avtaleteksten på dette punktet ut ifra brukereaksjoner. Fødselsnummeret er det selvfølgelig under enhver omstendighet uaktuelt å selge eller videreformidle. Hovedfor-målet er viktig post. Om vi skal åpne for reklamesendinger i fremtiden, blir det sekundært og valgfritt for brukeren. Det vil heller ikke komme sammen med den «vanlige» posten. Jeg håper dette var positivt avklarende! Hilsen Dag

Få Bring på lagetHei. Jeg synes vi må få medBring-ansatte som ambassadører. Ole Petter Pedersen

Svar: Det er jeg helt enig i! Vi ønsker at alle ansatte - uavhengig om de er ansatt i Posten Norge eller et av Bring-selska-pene – skal være gode ambassadører. Hilsen Dag

DatalagringJeg får stadig spørsmål om «over-våkning» av post som sendes i Di-gipost – ref. datalagring. Men jeg er

svar skyldig. Hva skal jeg si til nabo-ene mine som er litt nervøse?Kristian

Svar: Akkurat som vi ikke overvåker innholdet i fysisk post, overvåker vi ikke Digipost. Vi har strenge sikkerhetsruti-ner for å sikre dette, og er i tett dialog med Datatilsynet om løsningen. For øvrig kan jeg nevne at datalagringsdi-rektivet ikke vil gjelde Digipost. Hilsen Dag

Leverandører på DigipostVi på kundeservice opplever at Di-gipost blir veldig godt mottatt av kundene våre. Dette er veldig bra !Det er nå over 100 000 brukere - kjempefl ott! Men nå er det viktig at vi får inn leverandører, så kundene begynner å få post innpå kontoene sine. Det er viktig å holde dette varmt nå. Hvilken strategi er det nå på dette? Her må Posten hand-le fort. Noen kommentarer rundt dette?Malin Odde

Svar: Helt enig, men som jeg skrev i sted er dette litt høna og egget. Neste uke kommer de første sendingene i Di-gipost. (Storebrand har begynt å sende. Red. anm.) Jeg kan forsikre deg om at det er full trykk for å implementere nye avsendere. Hilsen Dag

SverigeHej, Dag! Vi här på Bring i Sverige undrar om DigiPost kommer till oss? Om vi ska konkurrera med Posten på den nordiska marknaden utanför Norge? Allan Svensson

Svar: Vi har valgt å starte i Norge og skal lage den beste løsningen her. Vi er jo kjent med at PostNord har en egen løsning som ikke er så mye brukt, og sånn sett kan det være aktuelt å vur-dere på et senere tidpunkt - vi liker å være «utmanare». På den annen side vil det neppe være marked for mer enn én digital postkasse. Hilsen Dag

ReklameHei, Dag. Jeg har lest at det kan komme reklame i Digipost. Hvor-dan kan vi da reklamere med at dette er en postkasse for VIKTIG post?Per Arne Karlsen

Svar: Se tidligere svar på dette - jeg vil imidlertid tilføyte at noen mottakere faktisk ber om å få reklamen digitalt, men som sagt det blir valgfritt for mot-taker. Så vi har våre ord i behold. Hilsen Dag

PostbudHadde vært en idé med mulighet for å lage egne grupper under ar-kiv? Kan tenke meg at om noen år framover vil arkivet være et kaos med dagens løsning.Robin Skog Karlsen

Svar: Vi har diskutert det mye, men det er forskjellige brukerønsker her. Det som uansett er klart, er at det skal være mulig å organisere sendingene etter avsender og innhold. En løsning kommer over sommeren. Hilsen Dag

Hvor mange postkasser?NETTMØTE

Konsernsjefen møtte medarbeiderne i Posten og Bring til Digipost-diskusjon på Infolink. Der avslørtehan hvor mange postkasser han har.

Spørsmål. Konsernsjef Dag Mejdell, direktør for enheten Digital i divisjon Post, Thomas Mathisen og ansvarlig for dialog med Digipost-brukerne, David Hoem. Foto: Nils Midtbøen

Nå kan du bli regiondirektøri Posten og Bring.

TEKST MADS STORVIK

Samhandling er en av Postens ver-dier, og et av hovedsatsingsområ-dene i konsernet.

– Mottoet er: Det er bedre med en full Posten- eller Bring-bil i ste-det for to halvfulle som kjører etter hverandre , sier direktør for PTT, Finn Hungnes.

Nå skal samhandlingen mellom

Posten og Bring styrkes ytterligere. Derfor lyser Logistikk-divisjonen ut to stillinger som regiondirektør for Produksjon, Transport og Teknisk (PTT) og Cargo i region Nord og re-gion Midt.

– For å få størst mulig nytte og stordriftsfordeler ut av samhandlin-gen mellom PTTs enheter i morsel-skapet og enhetene i Bring Cargo, etableres to regioner i den nord-ligste delen av landet – en region

Midt og en region Nord. Disse skal ha en felles leder for PTT-enhetene i morselskapet og enhetene i Bring Cargo, opplyser Hungnes.

Nå kan du bli regiondirektør Midt og en region Nord. Disse skal

Ta steget opp og frem

Samhandling. Nå skal samhand-lingen mellom Posten og Bring styrkes ytterligere gjennom nye lederstillinger.Foto: Søren Nielsen

I fjor høst tok nesten 80 med-arbeidere kurs i basiskompetanse. Nå er kursene i gang igjen.

TEKST HÅVARD JØRSTAD

Basiskompetanse i Posten og Bring er et prosjekt under regjeringens Program for basiskompetanse i ar-beidslivet. Vox forvalter program-met. Det er inngått en avtale mellom Posten Norge AS og Vox om fi nan-siering og oppfølging av prosjektet. Studieforbundet AOF og gjennom-fører opplæringen etter avtale med Posten Norge AS.

Kviet seg for PC. Omtrent 430 000 voksne i Norge mangler tilstrekkeli-ge ferdigheter i lesing og tallforståel-se til å mestre utfordringene i dagens arbeids- og samfunnsliv. 27 prosent behersker ikke dagens teknologi. Kurset som tilbys i 2011 er på cirka 100 timer og har om lag ti deltakere. 75 timer lesing og skriving med data er obligatorisk. Dernest er opptil 25 timer viet innhold etter lokale behov. Dette kan være regning eller videre arbeid med lesing og skriving med data. Oppgaver og trening er tilpas-set deltakerne. De bruker tekster fra arbeidsplassen og andre deler av hverdagen.

Merkbare forbedringer. Undersø-kelser gjennomført av Vox viser at over halvparten av tidligere kursdel-

takere i dag bruker mer datamaskin, og de mener de har blitt fl inkere. Flere har etter kurset også skrytt av hvordan opplæringen styrket det sosiale samholdet samtidig som det hever kunnskapsnivået.

– Motiverende. Lederen for Sotra distribusjon, Widar Remseth Benes, har nå tre av sine ansatte på skole-benken igjen. Han er glad for at de får tilført litt ny kompetanse.

– Det som er positivt ved dette kurset er at de ansatte får en opp-frisking av skolekunnskapene. Det er motiverende for alle å få tilført kompetanse, og kurset vil være med på å motivere de ansatte både på jobb og privat, mener han.

Jubler for kunnskap

Glede. Vox-deltakerne er en positiv gjeng, ikke minst på grunn av motiverende instruktører. Foto: Terje Løseth

Alle ansatte i minimum 50 pro-sent stilling kan søke om plass på kursene i basiskompetanse. Ta kontakt med din leder

22 23NR. 7 03. JUNI 2011 POST- & BRINGAVISEN NR. 7 03. JUNI POST- & BRINGAVISEN FOLK I FARTA

Folk i farta TIPS OSS OM FOLK I FARTAFolk i farta Er du jubilant i Posten eller Bring? Fyller du rundt år? Har du giftet deg eller fått barn? Vet du om et arrangement for postfolk? Kjenner du noen som fortjener omtale? Vi tar imot tips på telefon 23 14 84 10, eller via e-post [email protected]

DAGENS VISDOMSORD: VISSTE DU AT...

Når det av og til lykkes en ektemann å få det siste ordet i en diskusjon, er det som oftest fordi han skal si «unnskyld». John Smithson

» United States Postal Service holdes i live av statlige overfø-ringer som stopper opp før året er omme? Selskapet har 100 milliarder kroner i gjeld, melder E24. Kongressen er nå usikker på hva som skal gjøres med det statlige postselskapet. En rapport konkluderer med at selskapet har gjort altfor lite for å omstille seg ved fallende portoinntekter.

Levering med frasparkMOTORISERT POSTVOGN: Postbudet Bård Bårdsen i Hammerfest er svært fornøyd med sin motoriserte postvogn som har gjort hverdagen mye enklere. Vinterens tunge tak langs tidvis ubrøytede fortau og over digre snøfonner, er erstattet med skyvekraft som holder svetteperlene på avstand. Når Bårdsen skyver forover på den nye doningen, drar motorene vogna automatisk forover, og når han rygger, følger også motoren med på notene. Ekstra hjul foran og bak gjør det enkelt å forsere fortauskantene. Bårdsen har også dobbelt så stor plass til posten i denne vogna som i den forrige. Her er det bare å laste fullt opp, motoren gjør at vogna ikke kjennes tung i det hele tatt, ifølge Bårdsen. Han har i sin «drøm av ei vogn» en lomme av stål helt foran til å legge klar posten som skal først ut. Foto: Helle Østvik, Finnmark Dagblad

TEKST HÅVARD JØRSTAD

Da den islandske vulkanen Grímsvö-tn startet å spy ut askeskyer i for-rige uke, luktet Thomas Lauritzen i Tromsø transportutfordringer.

Forsyner Svalbard. Den erfarne transportlederen og hans avdeling er ansvarlige for at postflyene til Sval-bard daglig lastes med ferske brev og pakker. Postflyene lastes også med dagligvarer, og er den eneste mu-ligheten Longyearbyen har for å få tilsendt ferskvarer i vinterhalvåret.

– Vi kjører post til flyplassen i Tromsø, som så skal videre til Sval-bard. Til de samme flyene kjører vi også dagligvarer for Coop og Tine. Da askeskyen fra Island dekket luft-rommet forrige uke, var det tre da-gers flystopp, og både post og daglig-varer hopet seg opp, sier han.

Da luftrommet ble klarert, fikk SAS begynne å fly en dag før post-flyene. Lauritzens avdeling sørget da

for at SAS-flyet tok med seg A- og ekspresspost til Svalbard, slik at de kom seg à jour rimelig raskt.

Samdrift. Lauritzen skryter av god samdrift og utnyttelse av fyllings-grad på tvers av Bring og Posten i Tromsø. Ved å samarbeide om både bilpark og personell, skaper de god samhandling mellom rødt og grønt. Geografien nordpå gjør det lite hen-siktsmessig at begge aktørene kjø-rer lange strekninger med halvfulle biler, når de uansett skal til samme sted.

– Vi har en geografi og logistikk hvor sjåførene gjerne kan oppleve fire årstider på én og samme reise. Vi jobber stadig sammen for å finne nye og fornuftige måter å kjøre på, sier han.Liker at det koker. I tillegg til as-keskyene tærer harde vintre på dis-tribusjonen i nord. Ras og dårlige kjøreforhold har gitt forsinkelser i distribusjonen og kanselleringer i flyruter.

30 ÅR:12. juni:Terje Svenkerud, Lørenskog

50 ÅR:25. juni:Odd Arne Mikalsen, Finnsnes

60 ÅR:8. juni:Ellinor Bakkejord Hansen, Svolvær

50 ÅR:9. juni:Per Morten Olsen, Verdal

50 ÅR:14. juni:Inger Fossberg, Bergen

50 ÅR:21. mai:Jorun Nilsen Stallemo, Nodeland

30 ÅR:22. juni:Malik Waseem, Lørenskog

40 ÅR:24. juni:Jan Sundby, Vinterbro

60 ÅR:12. juni:Ernst Sørensen, Farsund og Lyngdal

50 ÅR:2. juni:Vårin Stormo, Oslo

60 ÅR:10. juni:Marvel Børset, Heimdal

50 ÅR:6. juni:Geir Borgenvik, Sandnes

60 ÅR:10. juni:Terje Kristian Aarthun, Drammen

40 ÅR:25. juni:Torleiv Brennhovd, Oslo

25 ÅR I POSTEN:1. september 2007Kai Greibesland, Kristiansand

25 ÅR I POSTEN:2. juni:Herdis Terese Rosvold Espeland, Karmøy

25 ÅR I POSTEN:21. mai:Britt Hulback, Lørenskog

25 ÅR I POSTEN:9. juni:Tor Erik Tveita, Lørenskog

25 ÅR I POSTEN:20. juni:Tom Ingvald Løvereide, Haugesund

25 ÅR I POSTEN:9. juni:Per Helge Kvernmark, Hitra

25 ÅR I POSTEN:6. juni 2009Berit Hagen, Kristiansand

25 ÅR I POSTEN:6. juni:Karin Sneve, Oslo

25 ÅR I POSTEN:17. juni:Kjetil Undem, Bryne

40

60

GRATULERER SEND INN DINE GRATULASJONER TIL [email protected]

NÆRBØ DISTRIBUSJON 10. Reidun, Maren, Møyfrid, Helen, Tove, Malena, Signe, Reidun, Møyfrid, Turid, Johanna, Agnes, Grete, Vilhelm, Tor Egil, Ågot, Brit June og Sissel. Foto: Anna Nesvik

MIN HVERDAG BRA JOBBA! TILBAKEBLIKK

LAGBILDET

Vær til besvær

av din avdeling til [email protected]

SEND INN FOTO

THOMAS LAURITZENArbeidssted: Tromsø postterminalStilling: Transportleder

40 ÅR:8. juni:Ronny Syversen,Lørenskog

25. juni:Arne Erik Berntzen,Oslo

50 ÅR:19. juni:Inger Elise Barane Knutsen,Haugesund

25 ÅR I POSTEN:9. juni:Kåre Håkon Olsen,Oslo

18. juni:Inger Lise Aanonli,Hamar

20. juni:Turid Juverud,Lørenskog

23. juni:Heidi Lillemark,Steinkjer

23. juni:Liss-Ane Hil-donen,Rykkinn

25 OG 40 ÅR I POSTEN OG BRING

Liker storm. – Det er spennende at det koker, jeg trives godt når det stormer rundt meg. Jeg vet nemlig at jeg har dyktige sjåfører som takler utfordringene, ler transportleder Thomas Lauritzen i Tromsø. Foto: Pål Jakobsen

FOR 10 ÅR SIDEN:« Vi har vært for internt rettet. En monopolbe-drift. Vi må lære mer om kundenes behov og hvordan vi skal dekke dem.

« Innrømmelsen kommer fra regiondirektør i Logistikk Produksjon Nord, Anders Stenseth: – Vi har større fleksibilitet nå og er ikke lenger så firkantet. Vi innser at selgere og produksjons-personale skal ha tettere kommunikasjon.

« Dette er blant de forhold han vil ta fatt i: Flere sporingspunkter, forskjellige opplysninger fra forskjellige enheter i Posten, mer informa-sjon til kundene ved forsinkelser, automatisk portorefusjon ved forsinkelser, ikke god nok reklamasjonsbehandling, dårlig informasjon på fakturaer. (Postavisen nr. 11/2001)

FOR 25 ÅR SIDEN« Retningslinjene for Postverkets AKAN-opplegg er utformet i samarbeid mellom Postdirektoratet og personalorganisasjonene, sier kontorsjef Asbjørn Soltvedt i 5. Personalkontor. – Vårt opplegg er først og fremst innrettet på informa-sjon vedrørende bruk/misbruk samt konkrete hjelpetiltak, sier Soltvedt. Han tilføyer at AKAN-kontaktene og personalkontaktene som er opp-nevnt ute ved tjenestestedene er viktige brikker i denne sammenheng. Soltvedt kan fortelle at det pr. i dag er oppnevnt cirka 110 AKAN-kontak-ter i Postverket.

« Selv om vi ikke har konkrete tall å vise til, mener vi det har vært økonomisk gunstig å satse på AKAN. For det første vet vi at antall sykefravær og andre fravær er blitt redusert. For det andre kan vi si at AKAN er medmenneskelig-het satt i system. Og verdien av dette er vanske-lig å måle i kroner og øre, sier Soltvedt. (Post nr. 2/1986)

FOR 50 ÅR SIDEN« Der kommer han, mannen som i førti år har gått ti tusen mil med en postsekk og som bar en sju, åtte millioner kroner med seg på sin ferd… En mager og lettbygd mann, med postlue og veske med horn, nå skal han ned til båten. Båten kommer fra Kirkenes og legger til her i Grense Jakobselv to ganger i uka. Den går hit og ikke lenger, her er grensen, hit rekker Norge, her står Ishavet på, her tøyer fjellene seg nakne mot skyene. Et underlig og bistert sted er dette, uten butikk – mannen som handlet her døde. Et lite bygdelag med en ørliten skole og tolv-fjorten un-ger i skolepliktig alder, med kapell og kirkegård, men uten kino, med en skarve telefontråd over fjellet, men uten en eneste bil. Slik er Grense Jakobselv.

« Det er lett å forstå at mannen med posten blir som en bærer av skjebnen på et slikt sted. De fleste har en sønn eller datter ute i verden, noen søker på en plass og vil reise herfra om de får plassen. De fleste holder en avis og føler et lite stikk av glede ved å se at deres eget navn er skrevet på avisa – så er det noen ute i landet som kjenner dem og vet de har et navn! (Post nr. 1/1961)

60 ÅR:16. juni:Anne-Lise Aslaksen, Kristiansand

60 ÅR:18. juni:Kurth Magne Arnulf Engenes, Tromsdalen

60 ÅR:14. juni:Solveig Helen Kvia, Nærbø

60 ÅR:18. juni:Hasan Sadikovic, Drammen

60 ÅR:22. juni:Bjarne Ravlo, Steinkjer

40 ÅR I POSTEN:21. juni:Willy Andersen, Arendal

25 ÅR I POSTEN:22. juni:Gry Kjos Olsen, Lørenskog

40 ÅR I POSTEN:14. juni:Birgit Torbjørg Solstad, Kolbotn

3030 ÅR:13. juni:Randi Seim, Ålesund

40 ÅR:14. juni:Kåre Selseng, Sogndal

5050 ÅR:7. juni:Eva Merete Trondsethås, Selbu

17. juni:John Henry Mellembråten,Lørenskog

23. juni:Inger Anna Lysthaug,Dokka

60 ÅR:6. juni:Egil Oddvar Pedersen, Bergen

6. juni:Birte Pedersen,Drammen

12. juni:Ingebjørg Skogaas,Røros

21. juni:Nansy Farstad,Molde

25 ÅR I POSTEN:1. juni:Svanhild Blø Kristensen, Oslo

40 ÅR I POSTEN:8. mai:Inger Johanne Johansen,Sortland

28. mai:Henning Vabø,Måløy

13. juni:Anne Marie Strømmen,Rødberg

14. juni: Tor Rune Sandvik,Florø

21. juni:Per Magne Forren,Kyrksæterøra

24. juni:Erik Halleby:Drammen

50 ÅR I POSTEN:12. juni:Bjørn Brustad,Oslo

12. juni:Steinar Hage, Lillehammer

Vi har en geografi og logistikk hvor sjåførene gjerne kan oppleve fire årstider på én og samme reise.

Thomas Lauritzen fnyser av dårlige værforhold – transportlederen liker når det stormer.

Punktum » Er du ansatt i Posten Norge AS og det er feil adresse på denne utgaven av Post- og Bringavisen? Gi beskjed til ditt «Lønnskontor». » Andre adressater gir melding til Posten Norge AS, Konsernstab Kommunikasjon, Postboks 1500 Sentrum, 0001 OSLO om riktig adresse.

» Red ak sjonen avsluttet arbeidet med denne utgaven tirsdag 31. mai.

Neste utgave av Post- & Bringavisen kommer fredag 24. juni.

FEIL ADRESSE? REDAKSJONEN AVSLUTTET:

24 NR. 7 3. JUNI 2011 POST- & BRINGAVISEN

Langrennslegenden Bjørn Dæhlie spanderte kake da Posten åpnet et nytt distribusjonshus på øvre Romerike.

TEKST MADS STORVIK

Dæhlie satser på eiendom etter skikarri-eren og leier ut lokalene til det nye distri-busjonssenteret på Råholt i Eidsvoll kom-mune. Østlandsterminalen er hovedsete for distribusjon i Oslo og Akershus. Derfor opprettes det fire distribusjonshus for å håndtere posten i utkantområdene.

Det nye senteret på Råholt erstatter distribusjonssentraler på Årnes, i Eids-voll, i Nannestad og på Jessheim. Posten har allerede noen måneder vært i aktivitet i bygget, men først nå er alle de tidligere avdelingene samlet på Råholt.

Ordfører Terje Teslo i Eidsvoll sto for snorklippingen. Han er tilfreds med at det er nettopp Råholt som heretter skal stå i sentrum for postdistribusjon på Øvre Ro-merike.

Tømming på to hjul. Fram til 1934/35 ble tømming av de røde tømmepostkassene i Oslo utført med motorsykler. Her kjører Reidar Eltoft, Torger Stensland, Birger Lemann, Kjell Døhlen og Torbjørn Klingenberg ut fra Postgården i Dronningensgate for å tømme postkasser i hoved-staden. Foto: Posten

Godbit. Anders Kleven var førstemann til fatet da Bjørn Dæhlie spanderte kake i det nye distribusjonshuset på Råholt. Foto: Nils Midtbøen

ARKIVBILDET

Feiret med frimerkeDrammen by markerte milepælen 200 år, og dermed vanket det feiring med kunstferdig frimerke fra Pos-ten. Drammen by ble stiftet i 1811, da Strømsø og Bra-gernes ble slått sammen. Byen har hele tiden vært i sterk utvikling, og spesielt de siste årene er det skjedd mange spennende endringer.

– Posten har ønsket å gi ut et frimerke som boksta-velig talt speiler den utviklingen. Motivet hvor Kunn-skapsparken / Drammensbiblioteket og Union slik det ser ut i dag, møter refleksjonene i elva av de gamle papirfabrikkene, symboliserer at byen har endret seg fra sliten industriby til moderne kunnskapsby, sier fri-merkedirektør Halvor Fasting i Posten.

SMÅNYTT

Stolt. Det første frimerket med motiv fra Drammen er laget av drammensillustratøren Kristin Granli (t.h.). Det ble avduket av en stolt ordfører Tore Opdal Hansen (t.v.) ved åpningen av frimerkeutstillingen Drafnia 2011. I midten Postens frimerkedirektør Halvor Fasting. Foto: Nils Midtbøen

Mobile nyheterNå kan du enkelt lese nyheter om Posten og Bring på mobiltelefon. Infolink er konsernets første mobile nettside. Dette er et ledd i å gjøre innhold tilgjengelig i stadig flere kanaler.– Vi er stolte av å kunne tilby våre medarbeidere muligheten til å lese ny-heter på mobiltelefonen. Det er den veien medi-eutviklingen går, og det vil vi være med på, sier redaktør Mads Yngve Storvik.52 prosent av Norges befolkning har i dag en smarttelefon, og dermed blir det flere som ønsker å lese nyheter via mobil.

– Et konsern som Goo-gle forteller at de nå utvikler nettsider for mobil før de lager tilsvarende sider for PC-brukere. Det skyldes utviklingen mot en stadig mer mobil befolkning.

For å følge Infolink på mobiltelefon skriver du http://infolink.posten.no og bruker passordet «nor-den». Etter planen skal flere av nettsidene til Posten og Bring bli tilrettelagt for mobiltelefon i løpet av året.

Hvis du melder deg på Postens SMS-tjeneste for viktige nyheter, får du melding hver gang du bør ta en titt på Infolink på mobilen.

Kake fra skikongen

SLIK BLIR DU SMS-ABONNENT: Lag en ny SMS og skriv: info start – send til 2262. Tjenesten er gratis.

post- & bringavisen nr 7 2011

Documents