nordavær nr 1 2011

Nordavær nr 1 - 2011

1

32. årgangNr. 1 - 2011

Klubbavis for IL Nansen Løssalg kr 100,-

NORDAVÆR Høsten 2009

1

Nr. 3 – 2009 Høst 29. ÅRGANG

(Foto: Rolf Egil)

Høsten er tida for å foredle det vi måttefå i hus av markens grøde. Og av kjøtt,enten det er av bufe eller det er båretfrem fra fjell og skog i forbindelse medjakt. Og det er er tida for å holdegamle mattradisjoner i hevd...


1


(Foto: Rolf Egil)


I ”Dalsbygdbakken” på tremila i VM leder Therese Johaug foran Marit Bjørgen og resten av verdenseliten. Kan det bli gull tro…?

2


”Oi oi oi, det har jammen vørri en travel vinter gitt, tru je har svetta like mye som dom som har gått fort på ski og je har berre søtti rolig i godstolen og sjett på sportsendingan. VM sendingan fra Holmenkollen da vår egen skiprinsesse dro te og vant 3 mila, da mått je jammen grine en skvett gledestårer òg ... ”

Nordaværgubben


2

Redaktørens hjørne

Klubbavis for IdrettslagetNansen, Dalsbygda,2550 Os i Østerdalen

E-post: [email protected]

Redaksjonskomite 2008:

Turid Olsen, lederRolf Øvrum, redaktørBjørn Øverhaug, nestlederErna Nyaas, sekretærHege Brynhildsvoll, kassererMarianne MyrtrøenMette StrømbergGuril Bergersen

Annonseansvarlig:Turid Olsen

Årsabonnement 2008 kosterkr. 250,-. Bladet sendesomkostningsfritt til alleabonnenter.

Løssalg, kr. 80,- pr. eks.

Abonnement bestilles hoskasserer Hege Brynhildsvoll ogbetales til bankkonto i Tolga-OsSparebank, nr. 1885.42.14396.

Abonnementet løper til det siesopp skriftlig.

Annonsepriser 2008:1/1-side kr. 900,-1/2-side kr. 600,-1/4-side kr. 450,-1/8-side kr. 350,-1/4-side kr. 600,- (helår)

Trykk:Grøset ,Kirkenær.

Neste utgave avNordavær

kommer ca.10. des mber

Frist for leveringav stoff tilnr. 4/2009

er 15. november

Nordavær-gubben

No bli det fill faste plasser ikjerken og no? Nørr alleska kjøpe kvær sin stol!Nummer og navn på kvarteneste sete. Heretter ska detkoste – hvis du vil vil SITTEå høre ”Guds ord”.

Je lure på om det e mulig åfå sitte på en tå gammel-stolåm, je – og heller gitotusenfemhundre åt nøernsom treng det?

Siden tidlig i vår er vi advart mot og bedt om å ta forholdsregler fori sterkest mulig grad å dempe spredningen og skadevirkningen avsvineinfluensaen.

Såvidt vi skjønner har den foreløpig bare i beskjeden grad – sålangt – gjort seg gjeldende i Nord-Østerdalen. Det setter iallfall vi iNordavær-redaksjonen pris på.

Det betyr imidlertid ikke at det for vårt vedkommende har værtnon virusfri høst. I det bladet i midten av september så å si var klarttil trykking, ble redaktørens datamaskin angrepet av datavirus. Ogukers arbeid – både andres og eget – forsvant i løse lufta.

At våre trofaste lesere har vært nødt til å tråkke rastløst rundt ogvente på Nordavær, kan vi bare beklage.

Det vi kan forsikre om er at julenummeret allerede er på gang, påvirusfritt produksjonsutstyr. Så får vi bare krysse fingrene for atsvineinfluensaen ikke slår til på denne siden av årsskiftet.

Rolf Ø.

Mens vi venterpå svine-influensaen...

e

redaktørens hjørne

Neste utgave avNordavær kommer

i uke 25/2011

Frist for leveringav stoff til nr 2-2011

er 30. mai

Nytt år og nye muligheter er det visst noe som heter. Nå er vi ferdig med nyttårsfeiringa femundløpet, kusktreffet i Meierigarden, Røros-martnan og så var det plutselig VM på ski i Holmenkollen i Oslo. Det går i grunnen slag i

slag med alt som skal gjøres og alt man skal rekke. Det hender ganske ofte at man blir hengende litt bakpå ja, det beste hadde jo selvfølgelig vært å ligge litt i forkant. Da blir alt så mye mer behagelig og man slipper å stresse så fælt. Men det er også noe som heter at man jobber bra under press, fordi da må man bare gjøre ting ferdig. Kanskje man lærer å begynne litt før neste gang…

Det har vært en begivenhetsfull vinter særlig innen vinteridrett og da snakker jeg selvfølgelig om ski. Nansen har mange gode løpere nå. Therese stiller jo i en klasse for seg, men det er mange yngre som kommer etter også. Men det er ikke hvert år vi har en VM- deltaker i bygden, som kjemper helt i verdenstoppen. Det er nesten ikke så man kan tro det er sant.

I de siste 10 årene, må jeg nok innrømme at sportsinteressen har vært dalene, det er fordi det skjedde en del ting som gjorde at man måtte fokusere på helt andre ting. Sport er jo bare en del av livet, selv om det ikke virker slik i noen sammenhenger.

Men jeg husker tilbake til barndommens dager, da vi drev med skilek ute på jordene og i bakkene rundt der vi

bodde. Vi bygde hopp og tråkket unnarennet, og lekte vi var de store skiheltene vi hørte om på radioen og på TV, men alle var fremende og ingen fra Dalsbygda.

I den forbindelse tenker jeg på hva ungene som vokser opp i dag tenker, når vår egen ski dronning kommer innom skolen i bygda og hilser på ungene. Man trenger ikke tro noe annet enn at det må være stor stas. Ja ikke kommer hun bare innom, men jenta stråler sammen med ungene.

Jeg må bare si litt mer om ski VM, det ble et fantastisk arrangement, en flott folkefest og det var mye å glede seg over. Vår egen Therese gjorde det kjempebra, bronse, staffet gull og ikke minst gullmedalje på tre mila, der hun utklasserte hele verdenseliten, må bare innrømme det at tårene kom trillende mens jeg så på TV- sendingene sittende i godstolen. Og jeg regner med at alle som stod på tribunene og rundt i løypa koste seg enda mer. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må motivere andre til å satse på ski eller en annet idrettsgren man liker. Med talent og god hjelp ifra familie og støtteapparat kan man nå langt selv om man kommer fra relativt små plasser. Men man må jobbe hardt og være målbevisst.

Da får jeg håpe at dere finner noe å lese i dette nummeret. Tilslutt vil jeg takke alle som sender inn fine bidrag, det er til stor hjelp. Tusen takk og jeg håper dere forsetter med det.

Som mange andre synes også jeg, at Os i Dalsbygda klinger mye bedre enn Dalsbygda i Os. Det er ingen skam å være dalsbygding i disse dager nei…

Hilsen Erna

Foto på forsidenFreddie Øvergaard


3

Klubbavis for Idrettslaget Nansen, Dalsbygda, 2550 Os i Østerdalen


Redaksjonskomitéen 2011Erna Nyaas, redaktør, sekretær og midlertidig lederHege Brynhildsvoll, kasserer og annonseansvarligMari Kvernbekkeng, nestlederLene Elisabet Lyster, komitemedlemOlav Brynhildsvoll, komitemedlemMorten Haugseggen, komitemedlemGunhild Kirsti Sem , komitemedlemNina Helene MathisenGuril Bergersen, frilanser

AbonnementÅrsabonnement 2011 koster kr. 300,-

Bladet sendes omkostningsfritt til alle a bonnenter. Abonnement bestilles hos kasserer Hege Brynhildsvoll og betales til vår konto 1885 42 14396 i Tolga-Os Sparebank.

Løssalgsprisen er kr 100,- pr utgave.

Abonnement løper til det sies opp skriftlig.

Annonsepriser 20111/1-side kr. 1.000,-1/2-side kr. 700,-1/4-side kr. 550,-1/8-side kr. 450,-1/24-side kr. 700,- (helår)

Opplag: 500

Layout/førtrykk

(tidl. Eireway Ltd)2540 Tolgawww.ingrafo.no

TrykkFlisa Trykkeri AS


1


(Foto: Rolf Egil)


InnholdFrå innsida: VM i læring 5VM i Oslo 2011 6Thereses meritter 9Nominasjon av juniorløper 9Fakkeltog for Therese 10VM i Oslo 2011 - fra innsiden 12Ung i bygden 13Fra den gang ... 14“Nye” bygdainger 16Helsing hematt 19I Storstuen en aprilkveld 1965 20Dikt på rødt raster 29Smånytt fra kaldsnobygda 30Gamle gjenstander 35Dalsbygda Fotoklubb: Viltkamera 37Mathjørnet 38Nytt fra laga 39Fotogjesten: Jon Peder Borren 50Ski- og akedag i Dalsbygda barnehage 52Vitsehjørnet - Nå med Hjernetrim! 53Nytt fra hovedlaget: Årsmelding 2010 54Årsmelding Nordavær 2010 59nOrdKryss 60Barnesider 62Barnekryssord 65Sett bakaifrå 67

4


Domus Kjøpesenter- midt i sentrum• Åpent 9-19 (18) • Mega 9-20 (18)

• Intersport • Buddy leker• Amneus Boghandel • Cosmetique• Nr. 7 • Café Domus• Gullsmed Skjervagen • Coop Elektro• Eurosko • Coop Byggmix• Coop Mega • Princess• Vinmonopolet • Norsk Tipping• Røros Bandasje • Grønne Fingre• Trio Mote • Klipperiet

Peder Hiortsgt. 7, 7374 Røros, Tlf. 72 40 65 00


5

I skrivende stund er VM akkurat over, og den følelsen jeg sitter igjen med er at dette må ha vært en helt unik opplevelse. En sportslig opplevelse jeg antakeligvis aldri vil komme i nærheten av senere. Dette VM-et har vært en kjempesuksess for Norge, både sportslig, arrangementsmessig og publikumsmessig. Jeg kan jo nevne noen tall for å sette det hele i perspektiv: Norge tok 8 gull, 6 sølv og 6 bronse, mer enn i noe annet VM. Det nærmeste vi kommer er Oberstdorf i 2005 og Oslo i 1982, hvor vi tok 7 gull. I tillegg er det verdt å nevne at vi tok medaljer i alle tre øvelser, langrenn, hopp og kombinert. Publikumstallene er også ganske sensasjonelle: 275.000 solgte billetter og 300.000 tilskuere ute i løypene. I tillegg er det omkring 650.000 mennesker som har overvært medaljeseremoniene i sentrum. Et såstort og engasjert publikum har jeg ikke sett siden OL på Lillehammer. Som nasjon bør vi være stolte over å ha gjennomført et ski-VM på denne måten.

Som bygdainger har vi enda en grunn

til å være stolte. For i sentrum av det hele har vi hatt ei stor - i prestasjoner og personlighet - kvinne fra Dalsbygda. Jeg snakker selvsagt om Therese Johaug. To gull, én bronse og én fjerdeplass. Hennes deltakelse har ikke bare gjort det ulidelig spennende å se på øvelsene, det har også gitt hele VM en ekstra dimensjon. Bragt det hele litt nærmere, på en måte. Personlig kommer jeg aldri til å glemme jubelskriket etter målgang på 30-kilometeren, ei heller den hjertelige omfavnelsen av kongeparet i etterkant av samme øvelse. Til og med intervjuene etter løpene har blitt mer interessante, og jeg har en mistanke om at det også er på grunn av ei åpen og livat dame som alltid prater dalsbygddialekt. I Therese har vi utvilsomt fått en bedre representant for bygda enn vi noen gang kunne håpe å få.

Selv om de prestasjonene som blir vist under VM nærmest er overmenneskelige, hvertfall for de fleste, håper jeg de viser bygdas ungdom at store prestasjoner er mulige å oppnå, uansett hvilke arenaer det er snakk om. Det gjelder bare å arbeide hardt og målrettet, og ikke miste

gleden i det man holder på med. Dagens ungdom er flinke, arbeidsomme og målrettede, og har alle muligheter for å lykkes, uansett hvilket område av livet det skulle være. At Therese nå seiler opp blant de tre beste kvinnelige skiløperne i verden, gir forhåpentligvis andre inspirasjon til å følge sine egne drømmer.

Dalsbygda er et lite samfunn, og jeg tror vi har mye å lære av den suksessen som Therese har hatt. For selv om det er hun som har gjort den tyngste jobben, uten tvil, har hun hele tiden hatt folk omkring seg som har hjulpet henne og støttet henne opp. Jeg tenker her på familien og det profesjonelle støtteapparatet hun har rundt seg. På samme måte vil ei lita bygd som vår bare overleve dersom vi støtter oppunder de som gjør suksess. Dette gjelder uansett hvilke områder det er snakk om, det være seg innen idrett, akademia, frivillig arbeid eller som omsorgsperson i familien, for å nevne noen eksempler. Så til dere som virkelig vil utrette noe vil jeg si følgende: Vi trenger dere, alle sammen. Til dere andre: Ikke la bygdedyret ta dere!

Frå innsida: VM i læringTekst: Morten HaugseggenFoto: Vegard Haugseggen

VM i 2 11

6


For både fanklubb og Retten hadde buss nedover. I tillegg reiste mange privat med bil. Det de fleste hadde siktet seg inn mot var damestafett, herrestafett, tre mil damer og fem mil herrer.

Og dette gikk av stabelen siste helga i VM. At Therese hadde tatt en bronse før vi kom nedover økte våre håp om flere medaljer. Og hun innfridde til tusen. Stafetten var vi vel rimelig sikre på. Tre- mil damer kunne vi kanskje håpe på best sølv… Men du snakker for en turbo hun satte inn i bakkene der. Løypa og distansen var som skapt for Therese. Å lede med først 17 sekund og gå ned til 14 sekund og deretter øke opp til over minuttet, før tilslutt å vinne med 44 sekunder. Det var en maktdemonstrasjon av de sjeldne. For oss uti løypa ble spenningen vel stor om hun klarte å holde helt inn og ikke sprekke. Men Therese danset lett rundt i løypa og så ikke noe påvirket ut av dette. Og når vi i tillegg fikk se Bjørgen stiv og tung i kroppen, DA skjønte vi at Therese faktisk kunne klare det. Tror de aller fleste felte noen tårer når hun passerte målstreken.

For en presentasjon!!! Vi bøyer oss i støvet for en fantastisk presentasjon Therese. Du ga oss en uforglemmelig dag i kollen. Nå kan vi si:” Hvor var du da Therese tok VM-gull i kollen”, for det kommer vi til å huske resten av livet alle sammen uansett hvor vi var. I tillegg er du en kjempeambassadør for bygda vår.

Dette vil vi leve lenge på ...TUSEN TAKK THERESE!

Tekst og foto: Lene Elisabet Lyster

VM i 2 11

Med en OL-mester i bygden var fristelsen stor til å reise til Oslo på VM. Og den tanken hadde nok resten av Dalsbygda.

Folkehavet i Kapellskogen

Noen av de ivrigste fanklubb-medlemmene kledd til VM fest

Fanklubben til Therese på plass

Fanklubb- generalen Jan Morten Akeren


7

Trolsk stemning i kollen denne dagen

Foto under (øverst til nederst):

Holmenkollbakken i tåkedis

Torsdag 3. mars og damestafett. Det var det vi så den dagen

Folksomt rundt fanklubben

Foto under (øverst til nederst):

Morten Andreas og Laila Akeren gleder seg til damestafetten.

Veronika Johaug og Anja Kokvoll pynter seg til VM fest.

Fra venstre: Toini Brynhildsvoll, Emil Berg Lystad, Amanda Akeren, Eilen Aamo og Maria Berg Lingsell.

8


AB paksngeR sO artskeV

dem edejk ne re SA artskeV etresirotua 02 nne rem

.rerotnokspaksnger

erediebradem etnetepmoK rerkis igolonket enredom go

ettyn go tetilavk ,tetilibiskefl go ,rednuk eråv rof

rof retehgilumsgnilkivtu .ettasna

on.artskev@artskev

on.artskev.www

va rødnarevel elakol niD

rof paksnger nenni retsenejt

ednevirdsgniræn gilnosreP repaksles repyt ellA

regninerof go gaL

røjgpposrå dem paksngeR gnirettejsduB

gnirerutkaF nnøL

paksngerstfirD gnindeliev ksimonokØ

gnildimrofsgnilateB eslegardrevosmodneiE tfirdeb nege gnirelbatE

revagpporæterkeS

AB paksngeR sO artskeV9 atagretsøS , 0552 neladretsØ i sO

:leT 00 10 74 26 / :xaF 01 10 74 26 :tsop-E on.artskev@so

on.artskev.www

AB paksngeR sO artskeV revo ejsate .2 i lit redloh

.murtnes sO i rekoJre ed va go ettasna ujs re iV

etresirotua erfi .ererøfspaksnger

Os Regnskap BA

VEDPRODUKSJON PÅ OS (8.00-15.30)

Bestill vinterveden nåog du er sikret god varme til vinteren!

VASKERI OG RENSERI PÅ TOLGA (8.00-15.30)

Til alle hytteeiere:

www.tosasvo.no

Vi hjelper deg med:• Bunader• Dresser

• Gardiner • Privattøy • Dyner og puter og sengetøy• Vask og rens av matter og tepper

Vi har tørr bjørk og furuved på lager;

E-post Tolga : [email protected] Tolga : 62 49 46 20

E-post Os : [email protected] Os : 62 49 72 09

60 ltr sekk: Bjørk kr 65,- / Furu kr 55,-

• BrudekjolerDuker - vask og rulling•

Gjør ferien mindre travel - utfør vask av tøy, gardiner mm. hos oss!

Fra last på 2,5 tonn til 24 tonn

Grusproduksjon fra godkjent grusuttakMasse/Godstransport, bil m/kran, planering og graving

- Levering og legging av torvtak -

Transport fra 1924

Mob.: Per 97 68 82 95 - Kjell 90 50 36 35 - Amund 90 11 36 25 - Øystein 95 85 29 10

Fra last på 2,5 tonn til 34 tonn


9

Lørdag 26. februarSKIBYTTE 15 KMPursuit 7,5 klassisk + 7,5 skøytingDet ble bronse til Therese, som kom i mål 3,6 sekunder bak Marit Bjørgen og kun 0,2 sekunder bak Justyna Kowalczyk. Charlotte Kalla ble nummer 4, hele 15 sekunder bak.

Mandag 28. februar10 KM KLASSISKTherese fikk 4. plass og var knappe 2 sekunder bak bronseplassen til Aino Kaisa Saarinen. Justyna Kowalczyk tok sølv og Marit Bjørgen fikk gull.

Torsdag 3. marsSTAFETT 4 x 5 KMDet norske damelaget fikk gull. Jentene var storfavoritter. Vibeke Skofterud tapte noen få sekunder på sin etappe, men hang godt med. Therese fikk en solid luke til konkurrentene, en luke Kristin Størmer Steira gjorde større med sin etappe. Marit Bjørgen som ankerkvinne hadde en paraderunde og gikk Norge inn til gull. Sverige fikk sølv og Finland bronse.

Theresesmeritter

Tekst: Hege BrynhildsvollFoto: Ingrid Eide

VM i 2 11

Lørdag 5. mars30 KM SKØYTINGTherese ble verdensmester med sitt første individuelle gull. Med denne seieren ble hun den yngste norske langrennsløperen til å vinne VM-gull i distanseløp noen gang. Therese var utilnærmelig i de tøffe VM bakkene. Først handlet det om Kowalczyk, Kalla, Steira, Bjørgen og Therese. Deretter forsvant de en etter en. I en knallhard motbakke etter 15 kilometer, avgjorde Therese løpet og dro i fra. Da slapp forhåndsfavorittene direkte når vår store klatredronning trykket gassen i bånn. I de tøffe partiene av løypa parkerte Therese de andre fullstendig. Hun utklasset feltet og hadde 44 sekunder ned til toeren Marit Bjørgen i mål. Bare en gang på de siste VM er tremila vunnet med større margin (Larissa Lasutina vant med halvannet minutt i 1999). Therese hadde et imponerende flott teknisk løp. Hun danset dobbeltdans langt oppover bakkene, der de andre måtte skifte til enkeltdans. Marit Bjørgen tok sølv og Justyna Kowalszyk tok bronsen.

Det ble totalt en sterk norsk dag, der alle de norske jentene var inne blant de seks beste, og alle deltok på medaljesermonien ved Universitetsplassen om kvelden. Det norske laget besto av: Vibeke Skofterud, Marit Bjørgen, Kristin Størmer Steira og Therese Johaug.

Vi fikk en henvendelse fra Norges Skiforbund på oppdrag fra Aker. Henvendelsen gikk ut på å nominere en juniorløper fra klubben som i de siste sesongene hadde vist til gode resultater.Kandidaten kunne da bli plukket ut til en juniorsamling under ski- VM og få gratis opphold på Holmenkollen Park Hotell fra fredag den 4/3 til søndag den 6/3, festmiddag på fredagen og billetter til 3 og 5 mila.

Vi har to jevne gode løpere, Martin Berg Tuveng og Karstein Johaug Jr. som vi nominerte fra vår klubb og Martin ble valgt ut.

Her ser vi Martin Berg Tuveng i fint driv

Nominasjon av juniorløperTekst: Toini BergBrynhildsvoll

10


VM i 2 11

Fakkeltogfor ThereseTekst og foto: Obr


11

Thereses store triumfer i ski-VM ble av sambygdingene belønnet med fakkeltog!

Fra samfunnshuset gikk toget til Johaugen med Nansen- og Therese fanklubbfaner i spissen. Etter hvert kunne mellom 250 og 300 personer fylle gårdstunet i Johaugen. En hvilende skiprinsesse våknet til brågjennoppstått hornmusikk og fyrverkeri. Rikspressen ved både tv og aviser kunne denne kvelden dokumentere at ”halve” bygda var møtt frem for å gratulere Therese med store prestasjoner.Det vanket både godord og gaver til verdensmesteren som fortsatt smilte sjøl om hun nå var sliten etter all viraken som hadde vært de siste dagene. Ordføreren hadde tatt på topplue og spanderbukse og delte ut marsipankake til alle fremmøtte.Det vites ikke hvor lang tid Thorvall brukte på å rydde gårdsplassen for utbrente fakler og tomme papptallerkener neste dag.

12


Martin Berg Tuveng er en av I.L Nansens store skitalenter. Han fylte nylig 19 år og går 3.året videregående på Idrettslinja på Tynset. Han satser på toppidrett, og trener motivert for å gjøre det så godt som mulig i skisporet. En kranglete rygg har satt han litt ut av form i vinter, men han kan vise til gode resultater i Norges-Cup allikevel. Deltagelsen på renn har nok blitt noe mindre enn ønsket.

Aker RGI er en av hovedsponsorene til Skiforbundet. I den forbindelse inviterte de foreldre til utøverne på landslaget, både kvinner og menn, til 5 dagers opphold på Holmenkollen Park Hotell, samt billetter til VM-øvelsene. Dette var fra onsdag 2. mars til søndag 6. mars. I tillegg ønsket de å invitere et skitalent fra utøvernes moderklubber til samme arrangement. Skigruppa oversendte resultater fra våre juniorløpere til Aker RGI sentralt, som plukket ut den aktuelle kandidaten. Martin ble den heldige utvalgte fra I.L Nansen.

Martin reiste til Oslo fredag 4. mars. Etter å ha booket inn på et av hotellets fine rom, ble det servert middag. Dette arrangementet var på Soria Moria, samme hotell som utøverne bodde på. Kveldens tema var ”Morgendagens helter”. Øystein Pettersen (pølsa) var kveldens konferansier. Åge Skinstad deltok også. Dette var samme dag som Norges herrelag i langrenn tok Gull. Det ble stor jubel i lokalet når herrelaget entret scenen. Øystein Pettersen foretok et revolverintervju i beste Lillelien stil, og

moro ble det. De inviterte utøverne hadde billetter

på hovedtribunen både lørdag og søndag. Lørdag var det 3-mil for damer, og Martin hadde orkesterplass når Theres gikk over målstreken som verdensmester. Det var stort, sier Martin. Et øyeblikk som vil sitte i minnet for all tid. Straks blomsterseremonien var over, ble det After-Ski på hotellet. Her deltok de inviterte gjestene, og Kjell Inge Røkke var vert. Vegar Ulvang og Vebjørn Rodal var også med i det celebre selskap. Som vi har lest i avisen, var Thorvall spillemann. Han hadde tatt med seg toraderen til Tigerstaden. Siden ble det servert middag. Jeg følte meg som en konge sier Martin. Servitørene var hele tiden i nærheten av bordet vårt, og passet nitidig på at glassene ble fylt og at fatene ikke ble tomme. Her ble vi dullet med. Etter middagen (og en liten hvil kanskje), tok vi turen ut i skiløypene. Det var ennå folkefest rundt løypene, og vi ble heiet frem. Tankene gikk til dem som hadde gått samme løypa før på dagen. For en drøm det må være, å bli løftet frem av publikum meter for meter. Tenk å få oppleve det! Søndag var vi igjen på plass på tribunen, når 5 mila for herrer gikk. Det ble nok en gullmedalje til Norge, og opplevelsen ble ”nesten” like stor som dagen før.

Martin er veldig takknemmelig for denne turen. Det sportslige og sosiale arrangementet var kjempebra. Det var flere av de inviterte gjestene Martin kjente fra før. Noen har han hatt møtt på ulike

VM i 2 11

Tekst: Hege BrynhildsvollFoto: Martin Berg Tuveng

skirenn rundt om i Norges land. Turen var ei skikkelig vitaminsprøyte for videre motivasjon og trengingsvilje. Nå har jeg virkelig lyst til å bevise hvor god jeg kan bli, sier Martin. Tenk å få være utøver i et slikt flott arrangement, med den store folkefesten og all den positive energien. Jeg gleder meg til å ta fatt på en ny sesong.

JUNIOR NM 2011Helga etter VM, den 11. til 13. mars deltok Martin på Junior NM i Selbu. Både Karstein Johaug, bror til Therese, og Martin har hatt en noe trøblete sesong denne vinteren. Derfor hadde de begge ganske nøkterne forventninger til konkurransen. Martin startet NM med 20 kilometer fristil, der ble resultatet under pari. Lørdag gikk begge guttene 10 kilometer klassisk, med greie resultater. Søndag var det stafett. Da gikk Martin på Hedmarks 1. lag og Karstein på Hedmarks 3. lag. Vi burde nok begge ha gått på førstelaget, sier Martin. Med Karsteins etappetid på vårt lag hadde vi avansert mange plasser.

Takk for praten Martin. Ønsker deg lykke til i skisporet, og håper at du er motivert og sulten på å satse noen/mange år til. Ingen tvil om at både du og Karstein er store talenter som kan gjøre det sterkt i årene fremover.

Over: Det var folkeliv i løypa, også etter løpetTil høyre: Vi bodde på dette hotellet

Ski-VM i Oslo - fra innsiden


13

Ung i Bygd’n

Morten Andreas er 16 år og går 10. klasse på ungdomsskola på Os. Han flytta hit til bygda fra Romsås i Oslo da han var fire år, sammen med far Jan Morten Akeren og mor Laila Prytz Akeren. Fotball er hovedinteressen, og treningene til årets sesong har allerede pågått i flere måneder.

Kan du beskrive deg sjøl med tre ord?Snill, omtenksom og hissig.

Hvilket fag liker du best på skolen?Samfunnsfag og gymnastikk er faga jeg liker best.

Hva liker du å gjøre på fritida?Jeg liker å treffe venner og spille fotball.

Hva skal du gjøre i påskeferien?Da skal jeg på hytta i Kjurrudalen og kose meg.

Hvordan tjener du lommepenger og hva bruker du dem til?Jeg støvsuger hver mandag. Sparer pengene til VM i Oslo og til Falun-tur.

Hva ville du brukt en million til?Jeg ville satt 700 000 på gullkonto, kjøpt klær og satt resten på brukskonto. Når jeg blir 18 ville jeg kjøpt meg en ordentlig bil.

Denne gangen har vi besøkt Morten Andreas Akeren som bor på Asplund, eller frempå ”Bygga” som en del sier.

Tekst og foto: Obr

Hvordan er det å være ung i Dalsbygda?Det er fint. Kanskje ikke all verdens tilbud, men er fornøyd med fotball- og turntilbud.

Hvordan tror du det er å være ung i en by som Oslo?Jeg tror foreldrene er strengere. Hvis jeg hadde bodd der, tror jeg at jeg ville vært punker.

Om du fikk være statsminister for en dag, hva ville du gjort da?Det vet jeg ikke.

Hva gjør du om 10 år?Da er jeg rørlegger!

Du vinner en reise for to og kan dra hvor du vil. Hvor ville du reist og hvem ville du tatt med deg?Da ville jeg dratt til Thailand med mor eller Bendik.

Du skal lage middag til resten av familien, hva serverer du?Det måtte bli finnbiff med tyttebær og forskjellig tilbehør.

Leser du Nordavær?Ja, det gjør jeg.

14


Fra den gang ...


15

Tekst: MariAlle foto utlånt av Ella Jorde

Øverst motstående side: Kari Brynhildsvoll og Magna Østvang prøver seg på å kjinne smør på setra oppi Storvolllia.

Nederst motstående side: Utsikt over elva og borti Moa fra gårdsplassen oppi Jorde. Med vakre Åsan i bakgrunnen.

Over: I juli 1924 giftet Anna Østgårdseggen og Lars Langeggen seg , her er de på tur til Tolga kirke hvor vielsen var.

Under: Ungdommen har samlet seg til badeliv uti Elvajorda. Badeplassen var populær, og grammofonen var med for å høre på musikk til badingen.

16


Ungfolket er Simen Krog og Nina Veslum. Simen er, som mange vet, født og oppvokst i bygda. Da han kjente at tida var moden for å flytte “hematt” spurte han gudbrandsdalsjenta, Nina, om det var av interesse å bli med til bygda og slå seg ned der. Svaret ser vi resultatene av da jenta sitter ved kjøkkenbordet ovenfor Nordaværs utsendte denne vinterkvelden og snakker om ei framtid på Simensgjelten og i Dalsbygda.

“Hemattvendte” bygdaingerNok en gang har Nordavær huket tak i bygdainger som knapt kan kalles nye bygdainger da både røtter og historie tilsier noe annet. Simensgjeltens nye

Tekst: Gunhild Kirsti SemFoto: Ola Krog

“Nye” bygdaingerSimen Krog og Nina Veslum

Simensgjelten ligger vakkert til i bygda. Her er det full drift med mjølkeku. Dette ser ut til å skulle fortsette selv om ungfolket har tatt over.

drivere har bodd i “utlendighet” i en god del år, men trangen til å flytte hjem var stor for Simen. Han fikk med seg Otta-jenta Nina og sammen skal de bygge og bo på slektsgården til Simen. Kvelden ved kjøkkenbordet ble svært så trivelig med servering av mye god hjemmelagd mat; lefse (fra Gudbrandsdalen), flatbrød, mølske, brunost og kirsebærsaft. Dette vitner så absolutt om driftige folk.

Simens veg tilbake til bygdaEtter flere år på skole, videregående på Tynset og Storsteigen i Alvdal har Simen bodd mange år utenfor Fjellregionen. På samvittigheten har han blant annet år bak seg som hovslagerlærling i Ski, i

Follo. Senere tok han fagprøva i 2007 ved Veterinærhøgskolen for å kunne smykke seg med hovslager som tittel. Siden dro han utenlands og tok fagbrev i hovslagerfaget i Wales i England. Denne utdannelsen tilsvarer høgskolenivå i Norge. Her til lands er det ingen som har tilsvarende fagbrev fra utlandet, noe som er svært imponerende i seg selv.

I dag praktiserer han i Fjellregionen mellom Røros og Alvdal. Han underviser også ved Storsteigen videregående skole. Det var på Storsteigen grunnlaget ble lagt og lysten til å drive med hovslagerarbeid. Hovslageryrket er dessuten et av få tradisjonsyrker vi har igjen.

Det er svært få som velger å gå denne


17

veien, men som Simen sier selv er det kombinasjonen å drive med praktisk arbeid og det å være sin egen sjef som gjør at han trives svært godt. Ikke bare er dette et yrke for Simen, han har også konkurrert på svært høyt nivå innenfor hovslaging. Bak seg har han én individuell NM-tittel og én på lag, henholdsvis én 2. og én 3. plass. Deltagelse i VM i Canada, samt lag-VM i England har han også på samvittigheten.

Konkurranseaspektet har han fore-løpig lagt på hylla. Det koster for mye penger, krefter og tid til å drive på høyt nivå. Likevel høres det ikke ut som om det er usannsynlig at han én dag vil komme tilbake og prøve seg igjen.

“Lurt” til bygdaNina ble endelig lurt til bygda av Simen etter at et halvår med studier i Edmonton i Canada var unnagjort i høst. Dette var en del av bachelorgraden hun tar på høgskolen i Hedmark, avdeling Evenstad. Det treårige studiet (bachelorgrad) er en, som Nina sier det selv, en blanding av studier i natur- og økoturisme og i utmarksforvaltning. En treårig utdannelse innen akupunktur har hun også, men fant fort ut at det ikke skulle bli hennes levevei. Det er dessuten vel så interessant å nevne all den realkompetansen Nina har opparbeidet seg i løpet av sitt relative unge liv. I løpet av 12 år i Vågå har hun erfaring som avløser, veterinærassistent på dyreklinikk, lærer på Klones vidergående skole, samt ett og ett halvt år som saksbehandler på Landbrukskontoret i Vågå. “E har en tendens til å få jobb uten særlig relevant utdannelse.”

I dag har hun jobb som prosjektleder for Hest i Fjellregionen med kontorsted

på Tynset. Det passer bra for ei jente som er over gjennomsnittlig interessert i hest. Da er det heller ingen ulempe å ha en kar som er hovslager. De to firbeinte som går ute på jordet får med all sannsynlighet den beste forpleining.

Travelt som hovslager, bonde, prosjektleder og studentSimen og Nina har ingen problemer med å få dagene til å gå. Foruten fjøsstellet, hvor også far Ola er fullt med, har begge jobber utenom gårdsdrifta. I tillegg er Nina student i Trondhjem og tar et studium innen prosjektledelse. Simen har ikke vært i tvil om at det var bonde på Simensgjelten han skulle bli. Der har han vært skråsikker siden 17-årsalderen. For Nina var det bare å ta et valg; enten måtte ho bli med eller glemme odelsgutten på Simensgjelten. Men det var ikke et vanskelig valg skal vi tro Nina, selv om hun er Gudbrandsdøl på sin hals og trengte én virkelig god grunn til å flytte bort fra Vågå og dalføret hun er knytta til.

Bygda har det som skal tilPå spørsmålet om hva som er så

positivt med å bo i Dalsbygda er det Nina som griper ordet. Nina har alltid vært ei bygdajente og sier at hun trives med konseptet å bo på bygda. Dalsbygda er dessuten i en særstilling med et svært aktivt landbruk hvor levende gårdsbruk og et levende kulturlandskap er en del av bygdebildet, kort sagt et eksempel på en levende bygd. Dalsbygda er ei bygd med optimisme hvor folk har trua på at det går an å få til ting. Dette er unikt i dag hvor mange bygder trues med fraflytning og pessimistiske tanker om framtida. Nina trekker også frem reiselivet hvor det er et stort udekt potensiale i bygda.

Med litt tilrettelegging og en jordnær tilnærming til dette, er det mye en kan få til med tanke på turisme. I tillegg trekker Nina fram det fantastiske rideterrenget og potensialet for å ri mange plasser. Med bakgrunn i Ninas jobb og hennes idealistiske holdning til å få til ridestier, kan en nok forvente å høre mer om det fra den kanten.

Til slutt trekker hun fram at en kan være seg selv og ikke minst føle at en er en del av et større felleskap. Det er alle lag og foreninger i bygda et godt eksempel på. Med fare for å ta av på grunn av alle superlativene spør undertegnede helt til slutt om det finnes forbedringspotensiale. Som så mange andre innflyttere har sagt før, er avstanden til hjembygda i Gudbrandsdalen noe å sette fingeren på, men slike ting må en ta med seg når en har tatt slike valg. I nesten samme åndedrag, påpeker Nina at hestemiljøet i Dalsbygda er litt for lite og dersom det er flere med samme interesse der ute, så er felles arenaer og møteplasser noe Nina gjerne hadde sett gleden av.

Om ikke undertegnede var full av optimisme og stolt over å bo her fra før av så ble ikke dette mindre etter besøket hos Simen og Nina. Det er flott å ha slike folk i bygda. Helt til slutt kaster jeg ut et spørsmål, om de har gode råd til andre som kunne tenke seg å flytte hjem igjen eller rett og slett har et ønske om å flytte til Dalsbygda uten å ha særlig tilknytning fra før av. Nina repliserer fort med et glimt i øyet; “En må finne seg en bra odelsgutt!”

18


2550 Os i ØsterdalenTlf. 62 49 73 44 – Faks. 62 49 72 10 – Mob. 913 45 611

[email protected]

Alle typer anleggsmaskiner

– TOMTEG�VING– VEG - VANN - KLOAKK– PLANERING - DYRKING– GRUS - PUKK - SAND– DIVERSE MASKINARBEID

Over 60 år i bransjen!Ta kontakt – Innhent tilbud

Hyttetomter nær RørosHyttefeltet ligger mot sydøst i vakre fjellomgivelser i Dalsbygda like vedRøros og har store, høystandard tomter som er byggeklare fra våren 2010.Tomtene tilrettelegges med vei, strøm, vann, avløp og bredbånd.Området er et av landets best bevarte setertrakter med et flott kultur-landskap.Her kan alle i familien bruke fritiden sin på det de måtte ønske.• Gode muligheter for jakt og fiske• Stabilt vinterklima• Oppkjørte skiløyper rett ved hyttedøra• Forollhogna Nasjonalpark

i umiddelbar nærhet• Sykkelstier• Hummelfjell Alpinanlegg

7 km unna

Ta kontakt for visning –Østgård Nordgård Utbygging AS

v/ Erling Tingstad. Tlf. 419 30 217E-post: [email protected]

www.jakobsaasen.dalsbygda.no

– en investering for hele familien!

Jakobsåsen hyttegrend

Fotos: Arne Nyaas


19

Helsinga hematt den her gangen kommer fra Melhus. Melhus er en kommune som ligger i Sør-Trøndelag rett sør for Trondheim. Melhus har rett i overkant av 15000 innbyggere, er for tiden snøkledd og vi skriver slutten av februar. Jeg som skriver er Ellbjørg. For dem som ikke kjenner meg er jeg oppvokst på Engerya.

Det er ei stund siden jeg bodde i Dalsbygda. Flyttet derfra til Alvdal høsten 1988 for å gå på Storsteigen. Året etter fikk jeg meg jobb på en gård på Skedsmo før jeg gikk agroteknikker linja ved Jønsberg Landbruksskole. Før jeg traff mannen min, jobbet jeg tre år på en gård på Dovre. Kom hit til Melhus i 1995. Her er jeg gift med Torbjørn. Vi har to barn: Thomas født i 1997 og Ellen Kristine født i 2001.

Vi bor på en gammel slektsgård, der mine barn er det 10-ende slektsleddet. Men gården er nok fra vikingtida, fordi den er nevnt i Snorres kongesaga. Gården er på ca. 230 dekar dyrket mark. Det hører også noe skog til gården. Gården drives økologisk med mjølke produksjon. Har vært godkjent i 10 år. Har ca. 23 mjølkekyr, og har også litt kornproduksjon. Det er Torbjørn

Helsing hemattfraEllbjørg Enge Vold

som tar seg av gårdsdrifta.Jeg har en 80 prosent stilling som renholder ved NTNU i Trondheim.

Sønnen i huset, Thomas går første året på Gimse Ungdomsskole. Han er ellers opptatt med fritidsklubb og 4H. Ellen Kristine som snart er ti år, går i fjerde klasse ved Gimse Skole. Hun spiller gitar på Kulturskole. Hun har begynt med 4H, der er jeg også med som 4H rådgiver.Begge barna er med på poengrenn på ski, men mest for deltagelsens skyld.

Selv om jeg har flyttet til Trøndelag, blir jeg nok aldri noen trønder. Jeg forblir nok dalsbygding resten av livet. Og jeg liker vinter med snø og kuldegrader. Ikke varmegrader,plaskregn og glattis som det er her på vinteren. Nesten rart at trøndere ikke er født med isbrodder under føttene. Så gled dere over kvit vinter.

Så en bit av hjerte mitt ligger nok att i Dalsbygda, og det er bestandig trivelig å treffe kjentfolk derfra. Så jeg har bestandig varm kaffe til den som vil besøke meg i Trøndelag.

Hilsen Ellbjørg m/familie

20


I overskrifta står det en aprilkveld i 1965 og det har sin årsak i at jeg var dit med båndopptakeren, og fikk da et opptak med den da 82-årige Per. Per navnga mange steder i fjellom som folk sjeldent nå omtaler, så her var nok tankene fortsatt nordover de kvite fjella fra Skarvdalshåene, Skjærhøgda, Bratthøa og til Midt-Ydalen.

I min ungdom vokste jeg opp med jegerlegenden Storstuen og hadde bruddvis hørt fra jakthistoriene hans. På Kvennhusvollen hadde han en fabro, Halvor, som inntil nå har skutt den siste jerven i Dalsbygda. I den gamle Os-boka av Thoralf Grue, står det at Halvor i 60-årsalderen forfulgte en jerv i nesten et helt døgn og felte den. Når vi vet at Halvor var fødd i 1850 så er det ca 100 år sida dette skjedde. Og ingen annen dalsbygding har etterpå felt jerv i dette lange tidsrommet.

Per Eriksen Berg, Storstuen, var fødd i 1883 og døde som 84-åring i 1967. Omsider, etter mange år i fjella, gifta han seg 42 år gammel i 1925 med Kirsti Andreasdatter Utstumo som

I Storstuenen aprilkveldi 1965

Noen av de likeste jegere i Dalsbygda har kommet fra Storstuen i Vangrøfta. Den mest kjente var Per E. Berg, eller Storstuen, som han gikk for. Per levde i to tiår mye i fjella om vintrene, som revejeger, og hadde sitt rikelige utkomme fra revejaktene med gode skinnpriser i forhold til annet arbeid på begge sider av den første verdenskrig.

Tekst: Jon J. Meli

Storstuen debuterte nok tidlig som jeger. Bildet over er fra 1904 og viser Storstuen til h. som elgjeger og en elg han felte i Nonsåsen. Elgen vart frakta ned i Bankgarden på Os. Det to andre på bildet er fra v. Karlsrud og H. C. Backe (handelsmann på Os).


21

var ti år yngre. I 1927 kom det en ny Eirik til i Storstuen og han fikk søstera Anna året etter. Mange trodde nok at det kom en ny storjeger i Storstuen ved Eirik, men til stor sorg drukna han i 1945 i Vangrøftelva som renner like nedom husene i Storstuen. Anna vart den nye brukeren i Storstuen.

Som et bevis på at Storstugarden sto tom om vintrene i mange år, henviser jeg til noe av det Ola Normann Bakken skrev i Nordavær nr. 2/1985:

- Jeg må også nevne en annen form for moro på ski i Storstuåkeren. På senvinteren lagde vi en utforløype der, fra toppen, nedover åkeren, bak Storstufjøset og elva og langt frampå Enget gikk det på godt føre. Når sola sto på om dagen, fikk vi en fantastisk fart i denne løypa. Vi forlenget den oppå Brattegga, og da kilte det i magen på nedturen. Men oppfinnsomhet var ingen mangelvare for denne gjengen. Storstu sto tom om vinteren på den tid, Storstuen, `n Per revejeger, holdt til i Skarvdalen for det meste om vintrene.

Vi fant da på å åpne lemportene på fjøslemmen, å kjøre opp lemkloppa og innover kjørebrua når vi kom denne løypa. Det ble jo litt av en overgang, fra snøen og innover de tørre treplankene. Vi begynte forsiktig for å bli kjent med denne motstanden. Men vi økte farten og kom lengre og lengre innover brua. Tilslutt, med toppfart, kunne vi kjøre den nesten til endes.

Senere skulle vi få merke, at disse erfaringene kom godt til nytte i hoppbakken, på dårlig føre, med lugging i nedslag , overgang og på sletta.

Da jeg kom til Storstuen denne aprilkvelden i 1965, hadde ”gammelfolket” begynt å legge seg, men de sto opp igjen både Kirsti og Per, Anna og Erik var også heime, husker jeg. Det vart en trivelig kveld, med mange historier. Da vi kom inn på oksegjetertida til Per nordmed Grøntjønnom, fant også Kirsti fram Grøntjønnvisa som ho leste høyt og tydelig inn på lydbåndet.

Per hadde sin aktive jakttid fra først på 1900-tallet og til noen år etter den andre verdenskrigen. Det var sin spesialitet som revejeger han utvikla mest, og ettersom det var fjellrev i fjellom da, jakta han mest nordover fra Skarvdalen og

til Tjoholltraktene. Og jeg er ganske så sikker på at ingen nålevende vart så lokalkjent på disse traktene som `n Per vart. Det sies om han at han hadde evnen til å kjenne igjen steiner og tuver, om han kom der i styggvær. Og det hendte aldri at han gikk seg på ”tulla”, de lange skiene med tåvier brakte han alltid tilbake til Storstuvollen i Skarvdalen.

Under praten denne aprilkvelden i 1965 vart det bare prata om et fåtall hendelser han hadde vært ute for, og nå i ettertid ergrer jeg meg fælt over at jeg ikke stilte flere detaljspørsmål om hendinger og steder i fjella. Jeg tror ikke Per førte noen form for dagbok, men han er blitt skrevet om i flere blader og aviser, så noe kan også hentes derfra. Men denne gangen tar vi med det han utelukkende fortalte meg, direkte fra lydbåndet, og slik han uttalte ordene og forma setningene. Avslutningsvis tar vi med Grøntjønnvisa som Kirsti leste inn på båndet.

På tjuetallet var det en sjeldenhet at det vart felt elg i setertraktene. Men i 1926 felte Storstuen denne kolla i Skarvdalen og den vart frakta ned på Trøavollen. Hele setergrenda møtte fram for å sjå det sjeldne dyret.

Fra v.: Jon J. Berg , Per J. Berg , Gea Berg , Kirsti Berg , Gea Ryen, Per E. Berg (Storstuen), Olava Berg , Per H. Berg (Vollsen), og Erling Ryen. Ungdommene foran er fra v. Olga Berg , Eline Berg og Håkon Berg.

Det drygde før Per E. Berg (Storstuen) vart gift, han var for mye i fjella til at han fikk tid til å finne seg kone. Men i 1925 vart han så gift med Kirsti Utstumo. I den nye Os-boka er det bilde av dette bryllupet med 64 navngitte gjester.

22


Per E. Berg eller Storstuen som han gikk for, har her kommet tilbake til Storstuvollen i Skarvdalen som han hadde så mange vinterkvelder i. Setra her var basen for alle turene nordover fjella, og helt sikkert var han mang en gang stubbende kje etter turene nordover til Ya og Tjoholltraktene. Foto: Per Magne Grue

Aprilkveld i Storstustugguen i 1965 Ja, no sitt vi altså inni stugguen med à Per Storstuen og ska høre litt forskjellig ifrå gammel tid, ifrå den tien han drev som verst i fjellom, og den første historia je vil høre, e` den historia om hansken – je ha hørt den før, men ei god historie kan itte bli gjenteen førr mye! Du huse vel den, Per?

Per på sin lune måte svarer – Ja, je gjer nok det. Ja, he, det va nå en rev je fekk sjå nordi Bratthøen, nesten nordi roen der. Den skull` je prøve å komme meg innpå. Før je kom innpå, fekk je sjå han gjorde så rare byks, og da je kom innpå fekk je sjå han hofte ette lemen. Je la meg ned og tenkte at je fekk sende han et skott. Je la hundskinnhansken under pipa så je skull` holde støtt og sendte så et skott. Og nørr skottet gikk, kasta han seg om og vart ståan å sjå åt berre ei le`. Han hørte sjølsagt kvininga tå kulen han? Nei, så stelte je te` og sendte à et skott te`, men dessverre vart det òg bom. Han kasta seg om og vart ståan i den are retningen. Det herr va nå litt førrærgelig førr je ville gjenne ha reven, å je måtte prøve det tredje skottet på `n. Den såmmå historia gjentok seg og han kasta seg rundt og vart ståan i den are retninga at. Det herr syntes je va så løyelig at je klarte itte å bare meg, men setta i å hikre og le. Mens je lå slik og hikra, dissas geværet og je skuvde hansken unna geværpipen og da je lå ytterst ute på ei bron, og det var bratt ned i Tverrfjelldalen, bynte hansken å danse nedover. Je så på reven og ansa itte at hansken dro. Men da hansken nådde en skavl, gjorde den et hopp og dermed fekk reven sjå den og kom settende i møte med den. Nyss før han nådde hansken, va kanskje 4-5 meter ifrå den, kom han i værtrekken tå en og kasta seg om – den lukta ville han itte ha noe med å gjørr og dro berre som ett strek oppover Tverrfjelldalen og innover Tverrfjellet.

Ja, vi må kanskje opplyse om at vi no skriv årstælet 1965, og da må vi spørr `n Per ke gammel han e` nørr han no førtæl de herre historian?

He, he, ja je bli no 82 år te` høsten, i september.Ja, som vi skjønner e` han gammel te å vørr vår tid, og hører

vi no godt etter, har han sikkert mange historier som kan få stor interesse nørr det liom nørre årtier. Og førr å gå viar må vi få høre nørr du va med finnom nordi fjella.

Vart snøblind under leting etter tamrein Ja, det skriv seg frå en tur je gjor åt Bratthøen, det. Der kom je over spora ette en rensflokk, og så kom je te å førrtæl det en gong je va te Røros, åt à Petter Larsa Krog, han va som tillitsmannen åt selskapa i Valdres. Ette at valdrisan hadde kjøpt opp ren i Rørostraktom, drev de renen som benest over bygda her, men den gongen hadde de gjett bort 60 storren borta Storøya.

Je fekk deretter oppringing om je ville bli med sjefsgjetera borti Valdres og sjå ette om vi kunne finne at dyra. Ja, så vart je med à nordover. Vi gikk tu Skarvdala ti`lig en mårrå og dro over åt Storøyen og oppi Slettfjellet. Der va det itte lenge før han fann stellet der drivaran hadde gjort en tabbe. Renen hadde vørr neì en dokk, men gjetaran hadde gått førrbi den.

Det hadde no gått tri vukkuer, men vi klarte å rekke dyra tvers over Londalen og oppå Bratthøa , der je fann spora, men valdrisen klarte fint å ta at spora og de gikk over Tverrfjelldalen og nordover og nørr vi kom nord for Forollshogna sa finnen: - Ja, no vet vi ke dyra eèst! Og da va det førr langt å gå fremmi bygda, vi hadde gått hele dagen og sola bynte å gå ne`åt. Så vi vart enige om å gå ne`åt Dalbusjøa og ligge der, je visste ke husa va hen der. Men nørr vi kom dit, fans det ingen huser der. Så bynte vi å undersøke og fann ei forhøyning og der grov je tå med skistava og det va skjælmuren som stakk opp.

To naboer som begge var jegere, til v. Jon J. Berg med to harer og Storstuen med en rødrev. Det vi legger merke til er de lange skiene med tåvier. Det var nok disse skiene han brukte da han rente nedi et høl i Bratthøen og berga seg med at det var tåvier på dem. (Kan det finnes flere bilder av Storstuen med revefangst?)


23

Vi måtte ha losji og bestemte oss førr å prøve å komme ned murpipa. Finnen holdt i hæ`en mine og je slepte meg nedover muren. Je måtte undersøke om det gikk an å ligge der. Jo da, det va brukbart. Ved fantes det og lampe med olje på lampene va det der. Så va det berre å få kameraten ette nedover muren.

Vi hadde det ganske fint om natta. Det vart noe kvomt, men vi la i ovnen og det vart trivelig der. Men det vart lite trasig å komme opp at om mårråen. Vi fann ei kasse å sti på og nørr je hjelpte te`, kom finnen seg opp først. Han hjalp så meg opp og vi va ferdig førr heimtur. Men nørr je kom opp i lyset, viste det seg at je va snøblind! Je hadde itte solbriller, men måtte legge et avispapir under luebremmen og dekke førr så mye lys som mole. Je førrtælte ke han skulle gå hen og je gikk i rennen ette han, men så nære at je så skibakan hans hele tida.

Nørr je kom heim, va det inga anna råd enn å kørre seg åt sengen. Neste dag greide je itte å sjå nørren ting.

Ja, men kelles gikk det viar med disse renom, va du med noe mer?

Nei, det va je itte. Men ålbyggan hadde ren nordi Nekjåskarvan og nordover fjella der, og finnen skjønte at dom va kømmen attåt der. Dom fikk ti at nørren tå dom, men denne historia kom visstnok på 5-6000 kroner åt selskapet.

`N Petter Larsa førrtælte at han var med og skaut ned en del ren nordi fjella. Va` det tå de herre renan det, tru du?

Ja, naturligvis va det tå dom det, vet du.Sei meg, nørr du drev nordi fjellom, va det villren nordi der

da?Je fant ren flere gonger nordi der, især i Tjoholltraktene fann

je ren flere gonger.Va det villren eller tamren?Antakelig va det rester tå tamren som va gjett bort, og det

vart villren tå dom, og det va tå dom villrenstammen vart bygd opp at tå. Je kunn` itte få te anna je nei.

Dette var trakter Storstuen rente mye forbi, seterhusene ved Grøntjønnan. I 1919 kjøpte kammerherre Haaken L. Mathiesen Grøntjønneiendommen av grosserer Arne Christensen som sjøl hadde kjøpt den i 1918 av Ole N. Skogstad, Kvikne. Kammerherren ansatte egen oppsynsmann for eiendommen, Enoksen, som ofte bodde ved Grøntjønnan. Det var flere revejegere som var innom vollen og jeg minnes Petter Larsa (Brataas) fortalte om en gang han hadde kommet forbi setrene mens Enoksen sto og kløvde ved. Per var fryktelig kje etter å ha rent etter reven hele dagen og skulle til setra i Storvollia før kvelden kom. Petter fortalte: - Je måtte berre slå meg ned på hoggstabben til Enoksen førr å kvile ut før je tok opp Bratthøa og ned i Storvollia! Bildet lånt fra albumet etter kammerherre Mathiesen

Det var ikke mange buene i fjella den tida Storstuen jakta som mest. Denne fiskebua som osingene hadde ved Stor-Ytjønna, var ikke særlig egna til vinterbruk for Storstuen, dertil var taket for dårlig. Her er Fabroåskarene Bersvend (til h.) og sønnen Bjarne på fisking ved den fiskerike tjønna rundt 1918. Det var ved dette årstallet (1917) Storstuen var oksegjeter og fortalte om det gode fisket som var på de tider. Kolbjørn Eggen fann i si tid fram bildet

24


Je ha sjett i Tverrfjelldala rester tå ei gamme, og det e` kanskje ette finnom?

Riktig ja, der losjerte finnan og dom hold te ved Såttåhaugen da, vet du.Fjellrev i BratthøenSka vi få høre om den første gongen du trefte på fjellrev nordi fjellom?

Ja, je kjem nå itte så nøyaktig i haug første gongen je trefte på fjellrev, kvitrev va det, men første gongen je trefte på blårev va det nordi Bratthøen det. Det va spor over alt og i Bratthøen kom je plutselig på ei tuve med fullt tå høl rundt omkring, så je så at han hold te der. Je tenkte å ordne te å fange `n, men så hadde je setta ifrå meg geværet litt uta tuva og rett som det va nørr je skull` sjå meg bakover, sto det en blårev og stakk huggu opp tu tuven og står der og sjer på meg. Og je hadde geværet på den are sida av reven, men så va det inga anna råd enn at je mått` nå berre gå utover og få ti geværet og dermed forsvans han. Nørr je va kømmen oppå at og stått lite grann, så kom han frem at å skulle sjå på meg. Det va berre å sende han et skott så va han min. Og der tok je tri blårever på den turen. Den fjerde kom ti ei soks je setta ut der, men det va et par andre jegere som fekk sjå det og rekte `n opp og skaut `n. Men je lett dom få reven.

Det va blårev som va nordi der da?Ja, det va blårev og likedan va det kvitrev i tuven. Det va en

gong je kom nordover og så visste det seg at det ha vørr jegere før, og nytt før je kom åt tuven kom det to skirenner og der hadde dom slee seg ned, og der låg det atte patroner så der hadde døm skøtte. Det va en hundre meter neaåt tuven, og nørr je kjem oppåt der, ligg det en kvitrev ti saksen og han ligg og gape enda førr de hadde sendt han et skott gjennom huggu. Men det e` liv tien enda, førr jegeran hadde så vidt gått frå stella.

Va disse jegeran Edvard Aasa og Ola Malimoa?Ja, det va dom førr dom låg på Aasvolla i Såttåhaugen. Men

den herre gongen innpå Bratthøen, hadde en tå dom vørr så hissig at han hadde hatt bort sluttstykket frå riflen, så han mått` berre gå hem at.

Ja, så tok je reven som hadde gått i saksa og la `n i sekken og samtidig såg je et spor te tett bortaåt. Je gikk itte lengre enn 400 meter så fekk je sjå `n og je skaut med en gong. Og trast ette gikk det et skott bakaåt meg, det va `n Edvard Aasa og han òg skaut en der.

Det va mye oppi Bratthøen da?Ja, det va rev over alt, men det gikk itte mer enn to år som je

hadde blårev der. Ja, vi fekk 150 te 180 kroner førr blåreven og `n 50- 60 kroner førr kvitreven.

-Ja, blåreven va best betalt, men ke kunn` dåkk få førr korsreven?

Ja, førr brae skinn kunn` vi oppnå 70 – 80 kroner førr den.Ke e` det meste du ha fått førr et blårevskinn?Ja, det e`180 kroner det førr blåreven. Men så va det nørre år

senar da, at det ha vørr lenge sea det ha vørr fjellrev nordi her. Da skøt je tri rever ett år og så skøt je en ett år nytt før, i roen inna Fjellsjøen, den skøt je på et langt hold. Den lå under en sten og je setta opp førr høgt og trefte stenen og kula eksploderte og gikk nedi ryggen på reven og slik fekk je den. Det va den første og den tok je og sendte inn, je vart bøen 90 kroner, men i martnan betalte dom oppi 150 kroner, men je syntes itte å ville selge den, ville ha den til neste martna. Je tok og averterte ett tå skinnom og fekk bud fra en oslomann, han bød meg 300 kroner. Sjølfølgelig selgte je og det e` det beste je ha fått og det fekk je førr de tri are revan som je skaut en vinter senar.

Oppdagelsen av hula i TjoholletJe ha hørt om Tjohollet, det va fil du som oppdaga det, kelles heng det i sammen?

Ja, det va berre det at je for ette en rev en dag, nordi Bratthøen, så hadde han dreie nordover og mot Tjohollet. Så e` det ei lita tuve nørdst i Tverrfjelldala - på sørsiden – og så kom je på den tuva, det va støkt vær – jorddrev – je såg reven ha gått mot tuven og tenkte at han hadde gått over tuva, så je brydde meg itte om å ta tå meg geværet. Men så kjem det opp tu ett tå hølom en svart rev – korsrev – tett fremma skibretta, men je hadde rifla på ryggen så det va itte snakk om å skøt. Det va itte mer å gjørr før det va et sånt vær at je måtte gå hemat.

Senar tenkte je at je måtte nordover å sjå ette om je fann korsreven. Je kjem nordover Tverrfjelldalen og finn et nytt revspor, men det bar nordover mot Tjohollet og førrbi Tjohollet og nordover Midt-Ydalen, og nørr je kom nordi Midt-dalen et stykkjy, fekk je sjå n`. Han for og hofte og tok lemen og je kom innpå og klemte på n`. Men skøt bom, skøt over og han kasta seg om og kom tebakers at i fullt sprang og førrbi meg og så dro han oppi berga der. Der hadde han greve seg nedover inni en enkjerre i kanta på et bratt berg. Je undersøkte der, grov unna snøen, men kjente ingen botn så je tørsa itte å sleppe meg nedi, je hadde itte nåe å lyse med.

Men så neste mårrå tok je med fyrstikker og dro dit at og slepte meg da nedover. Det visste seg at je kom inn i et stort rom – det va rom åt mange mann inni der, det va høgt oppunder taket å og der hadde reven hølle te inni. Men der va det ingen fare i tilfelle en vart ute førr uvær, ja så kunn` en godt oppholde seg der, det va lunt og fint inni der.

Det va den gongen je fann det hølet. Det va visst ingen som visste tå det før, førr je hørte itte nørren nevne noe om det. En god revejeger tjente godtHar du inntrykk tå at det va mer rev før enn no, eller e` det omvendt?

Det va mer rev, ja, iallfall fjellrev va det mer tå, og mår va det, no e` det sjeldent med mår og her fins det itte mår. Men han e`

Den største fjellrevtuva i Storstuens jaktmarker ligger i Ørvillbøtnan og den skiller seg godt ut i terrenget med den grønne grasvoksteren om sommeren. I denne tuva er det et utall av hiåpninger og tuva er nok gjennomhullet av ganger. Tuva er et kulturminne fra en svunnen faunatid i Dalsbygd-fjella! Foto: Jon J. Meli


25

sjelden på are steller å, det e` berre uti skogdistriktene at det fins nørren enkelte. Men da je jakta som mest, va det mår her, men je tok ingen, derimot n` fabro tok flere han.

Ja, men dom sei at det e` mer rødrev no enn før!Ja, det va et tak at vi va så mange som drev rødrevjakt og det

va god betaling førr rødrevskinna, opp til 180 kroner skinnet og da vart det lite rødrev. Det vart inga lita førrtjeneste det nørr en kunn` skyte to rever førr dagen enkelte gonger.

En gong vet je at je skøt en kvitrev innpå Åslifjella og en rødrev nørr je kom nesten neåt Mastukåsvollom. Og da fekk je 300 kroner førr kvitreven og 150 kroner førr rødreven.

Ja, det va førrtjeneste det nørr en tenkjer på verdien tå penger da mot no!

Ja, det va itte anna å tjene med da. Hvis en skulle levere en vedfavn fekk vi 12 kroner førr favnen nørr vi kjørte den te Os.

Men det hendte seg vel at du skøt tri rever førr dagen å?Nei, je kan itte huse det. Men, je skøt en, jo en gong skøt je

det. Først skøt je to på et stelle i Svartbekkdalsroen, dom lå side om side. Også skøt je en nørr je kom fremover at i floan, ja, det va sant det! Det e` den ene gongen.

Kefla gevær brukte du?Je gikk mye med riflen, især nørr reven hold te i fjella og nørr

det va pent vær. Men bestandig nørr det va ruskvær tok je hagla. Og det va helst i ruskvær at en kunn` gjørr forretninger med Mikkel, da va det itte fali å kåmmå innpå `n.

Ja, den som ha gått og rusla etter reven så vet `n ke lettvint det kan vørr å få ti rev sømme gonger og ke trasig det e` are gonger . Du ha fil vørr ute førr det òg du? Du ha fil vørr sikker på å få han, men så har han berga seg?

Å ja, det e` nå de fleste gongan `n Mikkel ha lura meg å itte je lura han!

Ke lenge va det fjellrev nordi her?Ja, det va kanskje en sju-åtte år det va mye tå a. Det ha vørr

nørren rev senar å – fjellrev – nørren enkelt streifar slik, men aldri nørren stamme som ha vørr nåe ette det at dom vart borte. Det va under den første verdenskrigen at han kom bort, og det va etter verdenskrigen at det vart svære priser.

Under Storstuens jakttid kunne det år om annet være mye fjellrev i fjella. Var det smågnagerår, hadde det vært godt med mat for revekvalpene som vart fødd om våren og mange av kvalpene vokste opp. Men de hadde ikke den skrekken i seg for mennesket som rødreven hadde avla, derfor var de også lettlurte og lette å jakte på. Foto. Jon J. Meli

Uhell i fjellaHadde du nørren uhell i fjella?

Det gikk førr det meste bra, men en tur je va nordi Bratthøa så rente je framover at nedover ei skråning fremma berga. Det fans itte revespor nordi der så je måtte berre renne hemat. Det gikk så pent nedover skråninga, og je sto berre og stirra om je skulle sjå nåe oppi Tverrfjellsiden og va da itte oppmerksom fremomte` meg. Plutselig fekk je sjå et juvt høl fremmaåt meg. Je vann itte mer enn å smette tu ene foten tu tåvieren og dermed bars det åt høla. Men je hadde såpass stor fart, at det bar over i borter kanten og derfra rann je tebakers at og nedi hølet. Mens je rann over i borter kanten, smatt bindinga tå det det are skiet tå meg og tebakers at og trefte meg i underlivet slik at je vart liggan å gjespe ette væra. Men heldigvis hadde je ingen bindinger, ha je hadd det hadde det gått gæle. Je rann te` botn i høla som va isdekt og hølet va nok `n fire meter juft og bredda på hølet va nok `n fire – fem meter.

Det va itte vanskelig å komme opp at da?Nei, det va berre å gjørr steig oppover kanten som va ganske

løs, men i botn va det berre blåisen.Du ha itte vørr ute førr nåe uvær så du måtte ha vørr i fjella

om natta?Nei da, je trefte så heldig at je, ja, je va ute i all slags vær, men

det gikk an å førrå nørr en passa på nørr en gikk inn i ruskværet og visste ke vindretninga va, og nørr en da va kjent på terrenga så visste `n omtrentelig ke `n kom ned at i skøgen.

- Men du fòr fil mye på nattens tider i fjellom å du, nørr du kom fremover fjella etter at det hadde vørte mørkt?

- Nei, aldri det. Jo, en gong va det nørr jeg gikk hem, ja. Je skulle gå hem en kveld, hadde vørr i tre-fire dager nordpå seteren. Jeg hadde geværet på rygga, brø meg itte om å ta tu patronan eller nørren ting, je va like sæl! Nørr je kjem nedover åt Nyaas-garda, gikk renna som benest nedover tå vinterveia der og den som ha gjort opp at renna, (det hadde kømme snø innai je rente nordover), ha gjort opp at renna på nytt og rente à opp midt mot en stenhåmmår. Å je visste itte nåe om det je, det va mørkt nørr je kom der og rente midt på stenen.

Je hadde geværet hengende på ryggen med kolben ned og i det sjokket je kjørte på stenen, gikk geværet rundt på aksla, og i det je gikk over stenen, snitta begge hørnøan nedi toppen av stenen og begge skotta gikk av mellom føten på meg og i snøen. Je vart liggan rolen og hadde da kolben under hugguen og brøsta og pipa mellom føten. Så trekte je først på en fot og kjente den va hel, så trekte je på den are og kjente at den va hel og da kan du skjønne je va glad.

Skutt rev i måneskinnetMen je ha hørt at du ha skøtte rev nordpå Bratthøen i måneskinna, je?

Ja, det e` sant ja! Det va en blårev det. Den drev je hele dagen, va innpå ̀ n på ganske pene hold, men berre bomma. Så kom vi fremover åt der vi kaller de derre knollan på Skjærhøgda. Utpå flaten der la `n seg og da gikk sola ned. Og så såg je at je kom itte innpå frå der je sto, men måtte gå helt fremåt skjærom på Skjærhøgden og tebakers at nordover kvølvet, men da hadde sola gått ned og månen kom opp. Je kom såpass innpå og det va såpass løst enda, at je såg to flekker nordpå der je visste han skulle ligge. Men så va je like vis på ke som va reven og ke som va sten, så måtte je berre gå te je fekk sjå det røvde seg, han reste seg opp. Så tok je berre å sløngte opp geværet, hadde itte nåe håp om å ta `n der nørr je ha bomma på løse daga. Men skøt nå og reven va borte, og nørr je kjem bortåt ligg `n der,

26


en blårev. Je ha treft midt under brøsta og så ha kula gått etter ryggbena og gått ut at attpå romptanga, og nørr je tok `n opp valt innvollan ut.

Va det langt hold du fekk `n på?Nei, det va i høyden femti meter.

Oksedrifta ved GrøntjønnomMen som vi vet ha det vørr ei oksedrift å nordi fjellom her en gong, og du Per va gjeter der!

Å ja, det va itte så mye moro kan je sei! Men en gong va det en okse som gikk innover ei snøfonn og plutselig hadde blitt borte. Det hadde kømme snø om natta så gammelspora va utviska. Je tok meg en runde i utkanten av fonna og der kom det en bekk frem og der hadde oksen kømme bekkefaret nedover – under fonna og berga seg.

Det herre va nok i 1917 og gjeterjobben va et fritt liv. Vi fekk mye fisk og levde mye på det, det va mer fisk da mot no.

Med dette ebber praten med Per E. Berg (Storstuen) ut, enda vi kunne ha prata mye om oksegjetertida hans i Midt-Ydalen, for oksegjetelægret lå på Enmoen, mens hestedrifta var ved Grøntjønnvollom.

Det er skrevet ei bok om Grøntjønndrifta, ”Blant olme okser” av Bernhard Stokke, og den lokale skribenten Esten Gjelten (bestefar til nåværende Esten) skrev Grøntjønnvisa, så det finnes noe skriftlig etter disse begivenhetsrike årene fra 1915 til og med 1920.

Forfatteren Bernhard Stokke var sønn av Thomas J. Stokke som var lærer i Os utover på 1900-tallet. Bernhard skrev flere kjente barne- og ungdomsbøker og foruten ”Blant olme okser”

og som har sine hendinger knytta til Grøntjønnoksan og som kom ut i 1931, skrev han også ei anna velkjent bok her oppi bygdom, ”Den ensomme vaktpost” som kom ut i 1937. Begge disse bøkene var i skoleboksamlinga i Dalsbygd-skola, og jeg er sikker på at mange dalsbygdinger husker disse.

Storstuen, som var gjeter sammen med Per Nygård – altså to blad Per fra Dalsbygda, fortalte at han var gjeter ved Grøntjønnan i 1917 og at det hadde kommet nysnø mens oksene var nordi der. Dette bekreftes også av årsmeldinga til Hedmark landhusholdningsselskap (senere Hedmark Landbruksselskap) som var de som leide inn havn for foreningsoksene.

I 1917-årsmeldinga står det bl.a.: Den 28de juni vart oksedriften sendt fra Os st. og den 29de

hingstedriften fra Tolgen st.Til oksegjeting var leiet 2 faste gjetere, dessuten var medleiet en

del faste ”drivere” som skulde følge driften til Grønkjønnan; men ellers skulde okseeierne selv være med og drive et stykke opover Vang-Røftdalen, en del til Fosbakken og en del til Saataahaugen.

Aukrust reiste den 30te (amtsagronom Aukrust overlot til O. H. Svenkerud-Hedemarkens amts hesteavlsforening å ordne med driftene ved Grøntjønnan) og denne dags eftermiddag fikk jeg melding fra Dalsbygden om at 1/3 (ca. 40 dyr) av driften var ”blit igjen” spredt på strekningen Os st. – Saataahaugen.

Den mand som Aukrust hadde antat i Dalsbygden som tillidsmand, sa øieblikkelig sit hverv fra sig og dette vanskeliggjorde i høi grad mit arbeide. Han sa ogsaa da, at det var umulig at faa leiet folk i Dalsbygden til å arbeide med okserne. Jeg fik da ansat en ny tillidsmand og leiet andre folk til at lete. Okserne maatte nu

Grøntjønntrakta var rike jaktmarker, men også brukbare beiteområder for både okser og hestedrifter. Hestedrifta hadde sitt læger ved Grøntjønnvollan, midt på bildet, mens oksegjeterne holdt til på Enmoen på veg innover Midt-Ydalen som vi ser til høyre i bildet. Storstuen var både jeger og oksegjeter i disse områdene.Foto: Jon J. Meli


27

letes fram enkeltvis å fores inde i bygden eller på sæterne til man fik saapass stor flok at den kunde drives over fjeldet til Grønkjønnan. Dette arbeide tok lang tid og blev meget kostbart. Da oksedriften ikke var blitt tellet kunde jeg heller ikke bestemt si om alle okser kom frem til Grønkjønnan.

Like efter fremkomsten til Grønkjønnan med den første del av driften – blev det et forfærdelig uveir (snedrev), og oksegjeterne hadde det i disse dage temmelig surt, da de enda ikke hadde faat opsat den opkjørte gjeterhytte. De to gjetere greide til at begynde med gjetingen bra, men de okseflokke som sidst blev drevet over fra Vang-Røftdalen, viste seg dog at være saa vanskelig at faa ”tilgjet”, at de bad om en ekstra mand i 8 dage. Dette fik de, og gjetingen gikk siden bra til sidst paa sommeren, da beitet blev daarligere og dyrene derfor mer urolige. Nogen enkelte dyr rømte da til Vang-Røftdalen og Vingelen. (Det står atskillig mer i årsmeldingen, men som vi ser var det ingen enkel sak å holde over 100 okser noenlunde samlet).

Fra 1917 angående Grøntjønndrifta har jeg også en notis av Sigvart Trøen hvor han skriver: Våren 1917 var jeg med paa driving av okser til Grønkjønnan. Jeg var borte i hele 5 dager og tjente i hele kr. 120.00.

Jeg har også dagboka for oksegjæterne for året 1920 liggende, men det må bli en annen historie!

GrøntjønnvisaPå slutten av praten med Per Eriksen Berg, hadde kona Kirsti funnet fram Grøntjønnvisa og ho sier det er Grøntjønnpoesi og skrevet av Esten Olsen som var fødd på Fremstugjelten i 1872 og døde i 1930. Han var bestefar til nåværende Esten O. Gjelten.

Visa vart nok vist som underholdningsinnslag på fester (ungdomsmøter) for han som fremfører visa identifiserer seg som `n Per i oksegjeterhabitt og en råbjørklurk i handa og synger Grøntjønnvisa på melodien ”Å kjøre vatn og kjøre ved”, forteller Kirsti.

Og så fremfører Kirsti Grøntjønnvisa på lydbåndopptaket fra 1965:

De va` i våle te strev å slitå menting uten all endefør vi fekk okshørja dreven hit, det må je rent ut bekjenne.Men ha itte rysshopen vørre medå` Per Skomaker, så hålede,om vi ha haddatte en laddtært vi ha nådd nordåt Kleven.

Litt a`less va det med de i fjor,døm hadde drivkraften fra Larsen (P.A.)så råbjørkpåken mer virkning gjord`,og dermed forserte marsjen.Å nei, vi hadde `n bikjeskrott, en halt skomaker og små ryssknott.Men det gjekk bra, det gjord det ja,ja, rektig bra ette vonom.

Men sømme folk må ha så slagå stikke alle i øra. Det kom en jobspost en vakker dag,og den lød slik ska døk høre:Sæterkullan æ slett itt bli –det tute okser i kvar i li,å gubban svær hett på `n Perfordi \n itte kan passe.

Døm sett inn okser bå her og der,og tri og fire på stella.Dom store hoper i haugom sjer –det hende slett itte skjella,`n Ola trefte i slikan skræ,han tella ølløv, det gjord`n dæ,men det va mer, tuta ti flere,tuta ti fler oppi haugom.

Det va førklaring som sa`e seks,å kæran het vart kring øra.Vi to en matbit å la te` verkssom bløgten utgjennom døra:En Per i sø` å en Per i nord,å `n Krestjan kom på ferske spor,å som `n nest dro i mot vest,ja, det vart bulder i leira.

De herre oksan har det slik,i allfall har døm det sømme,som tyskeran nordi Hommelvik,døm vil itt anna enn rømme.Å æresord gjeld itt mer herenn før en Berliens offisær –så det e likt, rektig all right,men slekt forstår itte selskapet.

Det kom `n svare te skrekk i fjorte både småe og store,da Hodalsoksen som ubåt forog torpederte `n Tore.Det va en dult som va stygg å sjå, men va nok verre å kjenne på. det stygge skot rev tå i` bottvers over sæte hans Tore.

I seksti døgn ha je vørre herå tråvd i fjell å i fjære: men så sant som je hete Per,det ska visst itte skje mer,hvis itte ”Leiret” da skifte rom,som Stenbuck mente da oksan kom,at Tjønnan lå, vakker og blå,tett neaunder Brattåsa.

28


ALPINT • KAFETERIA • CARAVAN • HYTTER • TOMTER • SKI- OG SKISKYTTERSENTER2500 Os i Østerdalen • Tlf. 62 49 71 00 • E-post: [email protected]


29

Dikt på rødt raster

VårlengtTekst: Ragnhild Christoffersen

Snart tar den lange vinter sluttog våren vil synge med vare toner.En sønnavindssang skal suse mildti sevjetunge løvtreliersom venter på sin grønne skrud.

Det søkker i snø og knepper i issom brister og brekker,lager svarte råker så fossekallen kan slippe til.Snart bærer elva brautende og villvinteren vekk på ryggen.

Det sildrer og suser under snø;nå livner rislebekken til,vokser seg hovmodsstor og sint før den fosser gjennom faret sitt,freser og viser styrke.

Sola stiger dag for daghøyere i horisonten,stråler over kvite vidder,varmer frosne vintersjeler -åpner oss mot lyset.

Fuglefløyt i soloppgangog orresjo i vårblå natttrosteskvatt og traners rop,linerle som tripper lett og vinker glad med stjerten.

Snart skal tusen soler lyse i den gråe grøftekant.Vårens gull og vakrest er du -vesle hestehovsom gir oss vårens første håp om liv påny!

Du kjære vår vi lengter motden hele lange vinter.Snart skal du farge verden nyliv skal gro og vokse, bære fruktfør en ny vinter kommer og skjuler alle spor.

Fjell-lengtTekst: Ragnhild Christoffersen

Te minne om Laila Brynhildsvollsom var en ivrig Nordaværleser ...

Ditt milde vesen – ditt gode blikk – det lune smilet,slik ska vi minnes deg!Så rask på foten – så flinke hend’ – så godt et hjertelag,slik ska vi minnes deg!

Du lengta te fjellet, te floer og flyer,te bekkesildring og heiloskrik,te suset tå vinden som strøk deg om kinnet,te duftende blomster og lyng og vier te vide utsyn som gleda synet.Du lengta, men kunn’ itte kommå dit.

Om sansan va der, vart kreftan borte,snart va det ingen krefter mer,Men viljen og motet kunn’ ingen ta frå degog minnan levde i sinnet ditt.I minnom vandra du skog og fjell,i minnom kunna du kommå dit.

Vi sjer deg sitte ved kaffebålet,så går du stien så lett på foteninnover fjellet med sekk på ryggen.Du snu deg og vinke,Så bli du borte bak høgste blåna..Og slik lev du viar’ i minnom våre!

30


Smånytt fra kaldsnobygda

Barnehageskidag med ASKOTekst og foto: Nina Helene Mathisen

Asko laget skidag i barnehagen. Alle barna fikk startnummer. Og gikk en runde fra start til mål. Ved målgang fikk alle barna sjokolade og juice. Senere skulle barna få diplomer. Diplomene var det selveste Therese som skulle dele ut. Barna gledet seg til Therese skulle komme. Ungene ble litt rar når hun kom uten ski, men hun tok en tur rundt løypa med alle barna. Hun tok seg god tid med barna. De spurte mange spørsmål og synes det var rart at hun ikke ville spise sjokolade. De sto i en lang rekke forran lastebilen fra Asko, så ga Therese ut diplomene.

Elleville gjensyn - gammel moro på ny!Dalsbygda bygdekvinnelag har sammen med gode samarbeidspartnere, rota og lett i det innholdsrike arkivet med alt av gode gamle revyer i Dalsbygda. Her blir det gjensyn med 15-20 år gamle revyperler, kanskje med store stjerner fra den gang. Bygdekvinnene serverer kveldsmat og det blir utlodning av ”matpakker”.

Møt opp i Dalsbygda samfunnshus lørdag 30.april kl 19.30 for en unik opplevelse. 150 kr for voksne (kveldsmat inkludert) og 50 kr for barn (t.o.m. barneskolen)


31

Genos gullokse er født i

DalsbygdaDet kommer mye bra fra Dalsbygda i disse dager, det siste er den nye gulloksen til Geno.Den ble født hos Leif Olav Nordvang den 28. september i 2005. Den heter 10579 Eggtrøen, og med en avlsverdi på 26 kjemper den helt i Geno-toppen. De beste egenskapene er melk og fruktbarhet, men er litt dårlig på lynne. Mora til denne oksen var nok en spesiell ku å ha i fjøset, hun melket veldig mye, hele 13000 kilo i års-avdrått, og når gjennomsnittlig ytelse er i underkant av 7000 kilo pr. årsku i vårt distrikt, er det veldig mye. Likevel tok hun seg kalv til samme tid hvert år og fikk en sju- åtte kalver.Og det er meget bra, når en vet hvor vanskelig det kan være å få ei høytytende ku til å holde seg frisk og ikke minst det å få en bra avlsokse gjennom nåløyet til Geno.

På fritidenFor noen år side begynte jeg og lage smykker. Så jeg kjøpte skrin med forskjellige perler i og et skrin med metal deler i. og så ble det noen bøker med oppskrifter om smykker i. det er mange måter og lage smykker på. Man må lage seg et bilde i hodet om hvordan det skal se ut. Så må man finne ut hvilke fareger og matrealer, om det skal være kort eller langt. Så det er mye teke arbeid før man kan lage et smykke.

Det er blit ganske mange smykker igjennom årene. Noen er solgt og noen er gidd bort til vennerog kjente. Mange har fått smykker i gave i forskjelige annleninger. Det var mange som lurte på hva jeg skulle gjøre med alle smykkene. Det vet jeg ikke svarte jeg. Det var mange som sa at jeg måtte prøve og selge smykkene. Så for noen år siden ble jeg med på sommermorro. Der laget jeg noen smykker mens jeg var der. Noen synes det var morsomt og se på mens andre kjøpte smykker. Jeg har lager smykker til brylllup og andre annledninger. De senere årene har det ikke blit tid til og lage så mange smykker. Men jeg håper at jeg skal få laget meg en plass jeg kan ha alt utstyret og henge smykkene på veggen. Så kan folk komme og se på smykkene vist de vil.

Det koster ganske mange penger for materialer. Med det gjør det vel uansett hvilken hobby man har. Det er terapi og kunne gå for seg selv å skape noe med hendene sine. Når man sitter sån kan tankene drømme seg bort. Tror jeg har rundt 100 smykker liggende, men jeg har nokk laget rundt 400 smykker igjennom årene. Når jeg satt og skrev dette fant jeg ut at jeg vil prøve og få tid til og lage noen smykker igjen.

Gatenavn på veier i Os og DalsbygdaDet går mot moderne tider i bygden nå, det skal bli gatenavn på de fleste veiene i bygden. Den menige bygdaing kan sikkert bli litt forvirra over navnevalgene etter hvert tror jeg. For det er ikke sikkert at veiene blir hetende det vi er vant med. Leste i Retten her at Midtre Dalsbygdvei skulle hete Osmoveien, men Osmoen er jo på Os. Så man får bare vente å se ...

Trilledamene

Det ble dårlig med trilling i bygda. Så vi måtte finne en ny vri på trillingen. Så det har blit så vi reiser rundt til hverandre og triller tur. Vi er alt fra 2-8 stykker som triller turer.

Tekst og foto: Nina Helene Mathisen

Tekst og foto: Nina Helene Mathisen

32



33

Kusktreff i MeierigardenKusktreff i Meierigarden har nå vært arrangert i 19 år. Så til neste år i 2012 blir det 20 årsjublieum. Tenk at vi har holdt på så lenge med det. I løpet av disse to dagene like før martnan på Røros, får vi besøk av 45 hesteekvipasjer og over hundre mann. Det skaper mye liv og røre i Meierigarden midtvinters, og bygdefolket må trå til med dugnadsarbeid.

I år ankom Nord- Østerdal Lasskjørarlag, Meierigarden mandag den 14. februar etter en fin tur over Langen fra Vingelen. De hadde som vanlig en rast ved Sagbakkvollen, der en delegasjon fra Dalsbygda tente bål og bydde på forfriskninger.

På ettermiddagen da de ankom Meierigarden og Kølbua, ble de innkvartert, noen hit og noen dit. For å kunne losjere inn alle samme er vi avhengig av at noen i bygda har ledige rom slik at de får overnatte. Om kvelden ble det som før arrangert lasskjørartreff i samfunnshuset.

Der spiste de middag og etterpå var det dans. For å rekke åpninga av martnan på Røros må de starte tidlig, så allerede i halv sekstiden er de reiseklar. Det der stort sett de samme som kjører hvert år, så denne gjengen synes nok dette er artig. Tenkte å nevne at Arne Raabe og hans gode venn Granen har kjørt i alle år siden starten i 1992. Vi håper at Granen til Arne klarer turen til neste år også.

IstiningDet er mange som har fått tinet stikkrenner, bekker, vann og kloakk denne vinteren. Noen har laget midlertidlig vei for å få levert melken sin. Noen måtte ha gravd opp vann og kloakk for å få det i orden igjen. Dalsbygda Graveriservice er den eneste i området som har stimkjele for å tine slikt.

Smånytt fra kaldsnobygda... litt mer

34



35

Takk til alle som bidro til ei flott gjennomføring av Kølbua kafes 10årsjubileum! En spesiell takk til alle som velvillig stilte opp med underholdning og i komiteer, både enkeltpersoner og Dalsbygda Samfunnshus!

Takk til alle som ga gaver til basaren og til alle som deltok på arrangementene. Tusen takk for alle blomsterhilsener.

Og til slutt; en stor takk til alle som støttet basaren og som derigjennom bidro til nye “vaffeltallerkener”, kaffekanner m.m. på Kølbua-kjøkkenet!

Hilsen fra DNU

Kølbua kafes 10 års jubileum

På 10årsdagen for Kølbua kafe fikk bygda et hyggelig gjensyn med "Hussubandet"! Fra venstre Ola Breen, Per Jostein Nygård, Lars Inge Ytterhaug, Leif Olav Ryen, Olav Brynhildsvoll og Håvard Østgård.Foto: Randi Brænd

Noen vet sikker hva dette er. Men noen vet det ikke! Hva er dette og hva brukes det til?

Gamle gjenstanderTekst og foto: Nina Helene Mathisen

36


Tekst og foto: Arne A. Tønset

En spektakulær måte å fotografere laks på

Fotoklubben presenterer denne gang Arne A. Tønset i sine beste fruktbare år. Han har brukt bortimot 150 timer med laksefotografering i Gaulavass-draget og mange fine bilder er det blitt.


37

Dette er en sjelden fugl som kalles Stillits og den er for første gang registrert på Røros. Den finnes og hekker enkelte steder sør i Norge

Denne hannlaksen er stor og veier mange kilo Dette ekornet spiser med et smil om munnen etter et kraftig regnvær

38


Mathjørnet

Ved Lene Elisabet L

yster

Hvit pizzaPizzabunn

Fyll:1 boks Creme Fraiche1 ½ pose parmesan ostKvernet salt og pepper

Salat:Mozarella ostRuccola salatTomatRødløkBalsamicoeddik

Spekeskinke i skiver smøres med smøreost (valg fri smak, tine smøreost, philadelfiaost osv.)og rulles sammen. Legges på fat og serveres ved siden av pizzaen.

Pizzaen stekes på 225 grader til den er gylden brun.Ruccola salat strøes over pizzaen like før servering.

TacopaiBunn:50 g smelta smør1 ½ dl vann eller melk1 ts bakepulver4 dl mel(Stekes på 250 grader i 10 min) ikke nødvendig.

Fyll 1400 gr kjøttdeig½ hakket løk1 pose tacokrydder+ vann2 skivede tomater

Fyll 21 beger Creme FraicheCa 3 dl revet ost 1 boks tacosaus1 hvitløksbåtSalt og pepper etter smak.

Bland fyll 1 og fyll 2 og hell dette over paibunnen.Strø litt ost over og pynt med tomatskiver på toppen.Stekes på 225 grader i ca 20 min.

Serveres med en salat til.

Gårdsegg med ekstra gule plommer, RørosIs - “den beste isen”, RørosOst, Røroskake, spekemat, storfe- og hønsekjøtt.

På bestilling omvisning og servering for grupper, og levering av selskapsmat. Utleie av isvogn for selskaper.

Telefon: 911 27 947

Lokal kvalitetsmat

Nyhet: Burger av hønsekjøtt og ost!


39

Tekst: Obr

Fotballgruppa Os/Nansen har lykkes å stille A-lag for herrer kommende sesong. Treningene er i gang og laget består av en kjerne med spillere fra guttelaget for to år tilbake. Spillerene er hovedsaklig bosatt i Dalsbygda og Os, men det kan bli opptredener for spillere som har bosatt seg andre plasser. Imidlertid vil de som trener med laget til daglig også få fortrinnsrett når lag skal tas ut før kamper. Målet for laget er å spille for å ha det moro. Sjefstrener Einar Kokvoll forteller at det ikke er grunnlag for å ha spesielle ambisjoner i forhold til tabellplassering, opprykk og lignende. Sjefstreneren inngår i et trenerteam sammen med Pål Dalløkken og Jens Narjord.

Kokvoll kan berette at det går rykter om et overraskende comeback i år. Ulf Tuveng har etter å ha storspilt på en turnering på Alvdal i høst, seilt opp som en stor utfordrer til keeperplassen.

Det har ikke lykkes Nordavær å få verifisert disse ryktene da Tuveng i skrivende stund er i Selbu på skirenn (som tilskuer).

Os/Nansen stiller A-lag for herrerNytt fra fotballgruppa

Her presenterer vi håndballspillerne på Os/Nansens miniputtlag. De har nylig hatt håndballturnering.

Bak fra venstre: Erlend Gjelten, Marius Tuveng, Soland Henningsmo og Louise Stenseth

Foran fra venstre: Markus Westum, Andreas Tuveng, Jens Mikkel Resberg og Henrik Rønningen.

Os/Nansen miniputtlagNytt fra håndballgruppa

40


Tekst: Lene Elisabet LysterFoto: Lisbet Ytterhaug

Nansen-rennet gikk av stabelen 6. februar i Åsenkollen. Med strålende vær og bra temperatur.

Bakken var flott preparert. Det var hoppere i alle aldre fra 5 år og oppover. De minste viste stor iver i hoppingen. Stilen og nedslag spilte ikke så stor rolle bare de hoppet langt. Ettersom de kom oppover i klassene blir stilen og nedslagene bedre og bedre.

Nansen-rennetNytt fra hoppgruppa

Foto venstre: Bendik Johnsen som ble nr. 1 i G 16 i K 50. Han hadde også dagens beste poengsum i K 50 med 194,5 poeng

Foto høyre: Stilige hoppere. F.v. Per Gunnar Westvold, Joakim Smedås, Martin Westvold og Emil Berg Lystad


41

Som sikkert mange har fått med seg er det bygd en ny bakke i Nonsåsen. Det er en 20 m bakke, så nå er det også muligheter for de mindre å få hoppe i Nonsåsen. Det er hovedlaget som har vært ansvarlig for utbyggingen i og med det er de som eier anlegget. Og så vidt meg bekjent har hovedlaget fått tilskudd som dekker hele utbyggingen.

Etter Kåre Olavs bortgang ble det gitt en pengegave som skulle gå til bakke i Nonsåsen, og den er nå på plass. Idrettslaget har også mottatt en pengegave etter Ingar Smedås som skulle gå til den nye bakken. Gaven etter Ingar er brukt til kjøp av lyskastere som skal monteres opp i bakken. Da blir det mulighet å benytte den om kvelden. Lyset vil bli montert i løpet av sommeren. Speken kom for fort i høst, så vi rakk ikke å få det opp til denne vinteren. Det skal også legges strøm til dommertårnet for høyttaleranlegg. Nonsåsens Venner har kjøpt inn nytt aggregat som skal benyttes som strømforsyning til lys og lydanlegg. På grunn av kort brukstid vil det bli for dyrt å koble det til strømnettet.

Noen har også sikkert lagt merke til at det har kommet opp en bautastein i bakken, og lurer kanskje på hva vitsen med den er. Steinen fikk vi levert som gave av Per Langøien, og Jan Helge har besørget inngravering “Nonsåsen” på toppen av den. Harald Eilif sørget for å få den på plass. På steinen skal det festes tre til fire kobberplater med diverse inngraveringer. Hva som skal stå der vil dere antagelig finne ut i løpet av kommende sommer hvis dere tar en tur og kikker.

Det må også nevnes at skola og skoleungene setter av tid for å hjelpe oss med preparering av bakken. Det er god trim å tråkke hoppbakke, og god læring for ungene og gjøre en innsats for fellesskapet. Etter endt dyst i bakken blir ungene belønnet med litt servering.

Når dette leses har sikkert mange av dere fått giro om medlemskap i Nonsåsens Venner i postkassa. Vi håper en del av dere ser verdien av at dette kulturminne i bygden blir tatt vare på og støtter oss med en hundrelapp for året. Det er Nonsåsens Venner som bekoster alt vedlikehold og preparering av bakken, slik at hovedlaget ikke har noen utgifter på anlegget. Som en takk til de som betaler medlemskont, har vi grillfest ca. annet hvert år i bakken i førsten av juni. Det er en sammenkomst som jeg tror mange setter pris på. Kostnaden til denne sammenkomsten blir IKKE tatt fra kassa til Nonsåsens Venner, men dekkes av lokale sponsorer.

For Nonsåsens VennerLeif Viktor Haugseggen

Info om Nonsåsen

Etablert 1936

Mobil: 915 94 699 - 906 69 294Tlf.: 62 49 73 80 - Faks: 62 49 70 71

• Sand, grus og fyllmasser

• Leieknusing - Mobilkran- Snørydding

• Tomtearbeider - Vegbygging- Vann og avløp

• Tømmerkjøring

• Langtransport

Vargåen grustak

Storbyhelger enkelt

1.995,-kun fly

Direkte til Stockholm på www.rorostravel.no

Hver torsdag og søndag til og med 1. mai!

www.rorostravel.no

3.935,-Fly+hotell 3 netter

pr pers i dobbeltrom

42


Haugsgjelten Maskin AS etabl. 2010

- Vi selger nyere traktorer og redskap av de fleste kjente merker og størrelser

Norsk eneforhandler av kvalitetshengere og gjødselvogner m.m. av merket Herbst

Sjekk vårt store utvalg på www.haumas.no Ta kontakt og få fordelaktige introduksjonspriser

NB! Kun for en begrenset periode.

Jan Roar Ytterhaug, mobil: 90 14 25 79Tor Haugsgjelten: 739 70 400 / 91 82 84 87

Vi setter kunden først!

Haugsgjelten Maskin AS

Dalsbygda – Malvik


www.haumas.no

Os Trekultur as | www.ostrekultur.no | Tlf.: 62 49 92 20

inspirasjonTil


43

Foto høyre: Erik Lillebakken kjører kontrollert over kulene.

Foto venstre: Per Jostein Nygård i fint slalå driv rundt kjeglene.

Foto nederst: Ola Ryen er halvveis i å gå 8-tallet. Mamma Hanne Øverby Lund var også med rundt løypa.

Tekst og foto: Mari

Langrennscross ble arrangert for andre gang på Gladheim stadion onsdag 16/2. Ca. 40 barn og voksne i en alder fra 6-49 år stilte til start for å la seg utfordre i ei løype som trenerne hadde lagt opp. Å kjøre kuleløype, 8-tall og slalåm var bare noe deltakerne måtte igjennom før målstreken.

Lek på ski for voksne og barnNytt fra skigruppa

BULKA BILEN? Du får leiebilmens vi ordnerresten:

• Bilberging

• Taksering

• Repararsjon

• Oppretting

• Lakkering

Alle bilmerker vakt 24t901 14 502

44


Kort tid etter at Therese Johaug viste konkurrentene ryggen og ”fløy” inn til sin første verdensmestertittel på tremila fikk en annen Nansenjente prøve seg i Kollen-løypa.

Mens publikumet ennå koste seg i den varme ettermiddagssola gikk starten på den tradisjonelle Ungdomsstafetten, med kretsvise lag satt sammen av landets beste 15- og 16-åringer. I tillegg stilte flere utenlandske lag på startstreken.

Magni Smedås gikk tredje etappe på Hedmarks 2. lag, som for øvrig bestod av Karoline Haug, Hamar SK, Joachim Aurland, Kjellmyra IL og Andreas Rivenes fra Vaaler IF. Laget vekslet som nummer 22 etter første etappe, og som nummer 18 etter andre etappe. Magni gikk laget opp til 15. plass før siste veksling. Ankermann Andreas Rivenes gikk laget ytterligere opp to plasser på siste etappen. Hedmarks 1. lag endte på en sterk 5. plass i årets Ungdomstafett som ble vunnet av Finland foran Sør-Trøndelags to lag.

Selv var Magni svært fornøyd etter løpet:- Jeg var veldig spent på forhånd, og det var

utrolig stort å få gå i selveste Holmenkollen under et verdensmesterskap med så mye publikum til stede og rett etter at Therese vant VM-gull, sier Magni.

UngdomsstafettenTekst og foto: Inge Morten

Magni Smedås på vei opp mot ”Northug-svingen” i Holmenkollen.


45

Nansen stilte med to deltakere i årets Hovedlandsrenn for 15- og 16-åringer i langrenn. Rennet gikk 18. til 20. februar under flotte forhold i Granåsen, Trondheim.

Konkurransen startet med 5 kilometer fristil fredag 18. februar. I 15-årsklassen stilte Vilde Østgård til start. Hun endte til slutt nummer 110 av i alt 141 startende i sin klasse, som ble vunnet av Tiril Udnes Weng fra Nes Ski. Hun slo sin tvillingsøster Lotta med fattige tre tiendeler.

I klasse jenter 16 år ble Magni Smedås nummer 19. Hun var 42 sekunder bak vinneren Ane Blomseth Johnsen fra Ås, så her var ikke marginene store fram til teten. Totalt var det 118 startende i denne klassen.

Lørdag var det klart for klassisk sprint med innledende prolog og finaler. Dessverre greide ingen av Nansen-jentene å kvalifisere seg til sprintfinalene denne dagen. I langrennscrossen, som er et tilbud til de løperne som ikke kvalifiserte seg til sprintfinalene, ble Magni nummer seks. Her ble Vilde nummer 14.

Søndag ble det uoffisielle norgesmesterskapet avsluttet med stafett. Magni gikk andre etappe på Hedmarks førstelag, som til slutt kom på 19. plass. Vilde gikk siste etappe på Hedmarks 5. lag, som kom på 49. plass av i alt 59 lag.

To Nansen-jenter tilstart i HovedlandsrennetTekst og foto: Inge Morten

Øverst: Vilde Østgård i ferd med å avslutte sin 5 km fristil.

Over: Magni Smedås i aksjon på 5 km fristil.

46


Oppsummering av sesongen 2010Nytt fra O-gruppa

Øverst: Fra starten av KM/D lagsprinten i Skarvdalen med Øyvind W. Berg i front. Han løp et perfekt løp og kunne ta med en gullmedalje hjem

Over: Fra innkomsten til en av våre lovende løpere, Johan Kroken etter nattløpet i Dalsbygda

Vi går med raske skritt mot en ny O-sesong, og det kan være på sin plass å oppsummere litt av det som skjedde forrige sommer. Som de aller fleste idretter, tar orienteringa nå mer tid enn den gjorde bare noen få år tilbake. Den gang da vi var en eller to som arrangerte ett og annet treningsløp, litt undervisning på skolen med påfølgende o-troll mesterskap, der den gutten og jenta som vant kl 12-13 år, kamperte mot de andre lagene i kretsen og til slutt skulle representere Nord-Østerdal i O-trollfinalen. Denne gikk av stabelen ett helt annet sted i landet og heldig var den som kom så langt.

Så hadde vi cup-løp, konkurranse lagene imellom. Sommerens høydepunkt var Dølauka. Da var det løp 3 og/eller 4 dager til ende, og vi traff de samme familiene år etter år, som brukte en liten uke av feria si i Nord-Østerdal.

Klubbmesterskap og o-stafesten var også to løp fra den gang, der sistnevnte var en skrekkelig opplevelse engang på 70-tallet. Det ble arrangert i Mølmannsdalen og undertegnede var blitt satt opp på lag med ”de beste.”

Selvfølgelig ble det en kjempebommert og ødela for hele laget.

Så til sesongen 2010. Allerede først i april starter Os med en opplysningskveld ang. sommerens Hovedløp, der også vi har noen aktuelle. Etter en liten runde etter poster i sentrum, var det pizza og brus på Sagtunet. Premieutdelinga fra bygdakampen året før, ble arr. I Vingelen den 11. april, men vi fant ut at den heretter skulle foregå umiddelbart etter at siste løp var ferdig. Så fulgte 3 sprint-cup løp, for andre år på rad og med meget lette poster på sentrumskart. En kjempefin måte å starte sesongen på. Så følger treningsløp, o-stafest, bygdakamp og karusell på løpende bånd. Og for de mest ivrige, Østfoldløpene, Tiomila, Hovedløpsamling og Pinseløpene. O-troll leiren som var planlagt på Tronsenteret i midten av mai, måtte avlyses pga for mye snø. FINN FREM dagen ble arrangert på Svarthølmoen sammen med Os sist i mai. En dag med skikkelig godvær og mange aktiviteter for hele familien. Dette var så vellykket at vi planlegger vår egen dag utpå Moa den 29. mai, og da med enda flere aktører.

Tekst: Liv Meli


47

Skolesprinten (gamle Gildesprinten), arrangeres også sammen med Os og har i alle år vist oss at 5.-7. klassingene kan å orientere, HVIS DE VIL. De er kjempeivrige den dagen og vi vil gjerne ha dem med videre!!!!!!

Så var det noen meget ivrige som dro til Finland på Stafett ( Jukola). Ragnhild Utstumo og Per Engebakken representerte IL Nansen på Nord-Østerdalslaget, som for øvrig besto av Petter Gullikstad, Arild Bjarkø, Jon og Peder Osmoen og Jon Arve Engebakken.

De fleste IL Nansen-løpere, stiller for Nord-Østerdal på større løp og både på O-festivalen, Hovedløpet og Midt-Norsk Mesterskap hadde vi representanter. Anders T. og Øyvind B. var sommerens ivrigste, men den ”eldre” garde er sterkere representert. ”En gang o-løper, alltid o-løper”.

Nord-Østerdalsmesterskapet ble arrangert på Kvikne i artige stjerneløyper og iskaldt regnvær. Og betegnelsen for o-sporten som heter vilt, vakkert og rått, kunne ikke få en bedre beskrivelse.

I Dølauka arrangerte vi 2 løp og ett helt nytt kart over Skarvdalen ble tatt i bruk. Kan nok bare konkludere med ett ord . VELLYKKET. Alle i komiteen gjorde en meget bra jobb (men neste gang skal du få mer hjelp, Elin) og været var på topp.

Nytt for året var Sommer-cupen, som gikk av stabelen siste halvdel av juli. Til MNM i Verdal, reiste vi med buss sammen med Os og noen fra de andre klubbene. Stor representasjon var det også til KM nedi Glåmdalen, der flere kom hjem med medaljer. Klubbmesterskapet ved Nirsvollen i september ble en suksess, da Atle brukte malen til John Svergja og lagde ”en haug” med småløyper som han koplet sammen til større løyper alt etter hvilken klasse som skulle ha den. Sesongen oppi Dalen ble avsluttet med 3 natt-cup løp, også dette nytt av året. Vi var så heldige å få sponset premier fra Røros Flyservice, gjennom Petter Gullikstad og benytter sjansen til å takke hjerteligst for det!!!!

Ja, da er vi straks i gang igjen og håper at små og store, unge og gamle, slekt og venner, kaster seg med i jakten på poster også denne sommeren. O-sporten er i utvikling og det skjer mye spennende etter hvert.

NybyggIndustribyggModernisering

VarmeanleggVarmepumperSanitæranlegg

NybyggIndustribygg

VarmeanleggVarmepumper

Tollef Bredals vei 3 • 7374 RørosTlf.: 72 41 15 00 • Fax: 72 41 46 40E-post: [email protected] er åpen: Man.-fre. 10.00-16.00

MED SMAK FRA FJELL OG VIDDE

Stensaas Reinsdyrslakteri asTlf.: 72 41 90 50 www.stensaas.no

Form

til f

jells

as

Vilteksperten på Rørosvidda

Kom innom utsalget vårt på Stensåsen, rett ved riksvei 31, mellom Røros og Brekken.

Åpningstider:Hverdager 7.30–15.30.Lørdag 10.00–13.00.

Velkommen innom!

• Reinsdyrprodukter fra norske fjellvidder, foredlet og framstilt med bakgrunn i generasjoners kunnskap og erfaring.

• Viltprodukter og tradisjonsmat fra Røros-regionen.

48


Styret har bestått av

Leder: Liv MeliNestleder: Elin KrogKasserer: Kay Johanne AamoSekretær: Mona ØstgårdstrøenMaterialforvalter: Odd MyrtrøenVaramedlem: Atle Berg

Det har vært avholdt 4 styremøter og behandlet 30 saker det siste året. Leder har deltatt på styremøter i hovedlaget, møter i Nord-Østerdal o-region og på o-kretsting. Atle har deltatt på kurs i O-cad og kart uttrykking i Sandefjord.

MedlemstallAktive medlemmer, dvs alle som har deltatt på ett eller flere løp i løpet av sesongen:

K 0-5 år 1, K6-12 år 7, K13-19 år 4, K20-25 år 1, K26- år 15.M 0-5 år 1, M6-12 år 5, M13-19 år 4, M20-25 år 1, M26- år 17.

Medlemstallet har gått ned fra forrige år 87 til nå 56. Det har siste sesong ikke vært så bred deltakelse fra klubben, men de som har vært med har deltatt på flere løp. Turorienteringsdeltakere er ikke med i denne beregningen. ArrangementLaget har arr. 4 treningsløp+oppstartkveld,1 bygdakamp,1 karuselløp, ”finn frem-dag” sammen med Os, Skolesprinten sammen med Os, 1 løp i Sommer-cupen og natt-cup. Men vårt største arr. Denne sesongen var Dølasprinten og Dølaspretten på ny-kartet i Skarvdalen 3.- 4. juli. Ett meget vellykket arrangemntet der værgudene gjorde sitt aller beste og o-løperne fikk en uforglemmelig helg.

Trimaktiviteter

Skijeger: Kart Åsan og Setersjøen/Skårra 25 poster til sammen. Det ble solgt 28 konvolutter og 17 ekstra klippekort

Turorientering: Kart Ola/Svartåsen, Nonsåsen og 1:50000 kart med områdene Storbekkdalen og Dalfjellet. 40 poster til sammen. Det ble solgt 47 konvolutter og 33 ekstra klippekort.

Glade vandrer: Solgt 51 klippekort

OPPSUMMERING AV O-ÅRETBygdakampen ble vunnet av Vingelen. Vi har fått spesielt to gutter i sterk framgang, de har deltatt på hovedløpet, o-festivalen, midtnorsk, blodslitet og de fleste løp i kretsen. Øyvind Berg og Anders Tingstad gleder vi oss til å se videre i årene framover. Disse løper også for Nord-Østerdal, noe de aller fleste i klubben gjør som deltar på større løp for å stille på stafettlag.

Anders deltok på Hovedløps-samling i Levanger i mai. På KM stafetten i Kongsvinger løp Anders inn til en 1. plass sammen med Ivar Aukrust Osmoen og Ellen Merete Skarpsno i kl H13-16. Øyvind ble kretsmester på hjemmebane da KM mellomdistanse ble arrangert sammen med Dølasprinten. Begge deltok på alle løpene i O-festivalen og hadde spesielt bra løp på sprinten med en 13. plass på Anders og en 17. plass på Øyvind. I august arrangerte Stjørdalsblink og OK Skøynar Hovedløpet , og der ble det nok en sterk prestasjon av Anders som løp inn til en 25.plass. Hakk i hæl fulgte Øyvind og landet på en 35 plass på langdistansen.

O-troll leiren som skulle arrangeres på Tron-senteret den 14.-15. mai ble avlyst pga for mye snø. Ski-jeger og turorientering går sin jevne gang, og det legges merke til at flere utenbygdse deltar på dette. Derimot har vi en stor oppgave for å dra med flere rekrutter på flere løp. Vi samarbeider fortsatt med Os om treningskvelder og regionen arr felles samlinger for rekrutter en lørdag i mnd.

Ny kartet over Skarvdalen ble meget godt mottatt av løpere etter Dølauka og vi ser fram til nye større løp i det området. Vi har solgt Brakka vår, ettersom den ikke ble brukt til annet enn lagerplass.

Det kreves mye arbeid og mange timer både inne og ute i forbindelse med ett o-arrangement, så derfor:

Tusen takk til alle som har bidratt til at o-gruppa i IL Nansen fortsatt kan holde aktiviteten i gang

Meli, 5. februar 2011

Liv Meli (leder)


1


(Foto: Rolf Egil)


Årsmelding 2010O-gruppa


49

Søndag 16. januar var det oppvisning i Dalsbygda Samfunnshus. Foreldre, søsken, besteforeldre og andre kjente av utøverne hadde møtt opp for å se spretten akrobatikk. Bygdas storstue er nok ikke det mest ideelle lokalet for slik aktivitet, med lav takhøyde og få kvadratmeter gulvflate. Både hall og scene må benyttes i tillegg til salgulvet. Flere av turnerne har nok vært farlig nær taket i sine luftige hopp, og tilløpet kan nok bli i korteste laget noen ganger.

Turngruppa ble startet i 1999. Initiativet kom fra foreldre i bygda som kjørte unger til Røros på treninger. Det kjørte da 3 biler med aktive turnere hver uke. Tiden var kanskje moden for å starte ei egen gruppe? Lars Haukø tok utfordringen, og byttet treneransvar fra Røros til Dalsbygda. Gruppa hadde ingen ambisjoner om å konkurrere til å begynne med. Bredde var hovedmålet. De søkte om midler og fikk tildelt kr

Øverst: De minste hadde ei morsom sangregle med ulike koordinasjonsbevegelser

Over: De største hadde særs luftige hopp. Her ser vi, Åsmund Rise Haukø, Eivind Rise Haukø, Roar Galåen Bredalslien og Kristian Galåen Bredalslien

10 års jubileumNytt fra turngruppa

Tekst og foto: Hege Brynhildsvoll

10.000,-. Disse midlene ble benyttet til å kjøpe matte og en trampett. I tillegg fikk de startkapital fra Hovedlaget som ble benyttet til innkjøp av skumkasse. Elverum turn ble gruppas faddere. I 2000 ble turn ei egen gruppa under Hovedlaget, og fikk sitt eget styre. Det ble gode år med stor aktivitet og mange utøvere, og etter hvert ble lysten til å konkurrere større. De deltok på barneturnkretsstevne i flere år. I 2004/2005 var det en stor dugnadsinnsats i gruppa, da ble det nedlagt adskillige arbeidstimer for å skaffe midler til innkjøp av tumbling. Målet ble nådd og kr 140.000 ble investert.

Det har vært oppvisning hvert år. Eldre turnere tar treneransvar for de minste. Det er flott å se hvordan de tar ansvar og bidrar på en positiv måte. Ingen tvil om at det er gjort en god jobb med å rekruttere ny glød for turn fremover. Det er stadig ny rekruttering, og det er aktive

fra både Os og Tolga som deltar. Lars Haukø har hele tiden vært

en mentor og inspirator for gruppa. Samfunnshuset har nok i perioder vært hans andre hjem. En imponerende innsats som er prisverdig. Leder i I.L. Nansen Hovedlaget, Jan Arvid Aaamo, overrakte en stor takk og en gave for den solide innsatsen.

De eldste aktørene i gruppa (juniorene) har vist et godt nivå i konkurranse. Deres beste plassering var nr 9 i NM for tropp i 2009. Å delta krevde en lengre kvalifiseringsrunde, der kun de 20 beste i landet fikk delta i selveste NM. Trampetten ble den beste øvelsen.

Årets oppvisning var i tradisjon tro, der de minste viste sine ”kunster” først og de eldste til slutt. Det var tumbling før kaffepausen og trampett etterpå. En trivelig kveld for både liten og stor.

Her ser vi Thea Nygård og Maren Eline Lillebakken hoppe trampett

50


Fotogjesten | Jon Peder Borren

TorreviejaDet var hyggelig å bli forespurt om å bidra med bilder som fotogjest. Jeg har dessverre nesten ingen bilder tilgjengelig her hjemme i Dalsbygda. Alle bildene er fra byen Torrevieja og fra hjemmet vårt 6 km syd om byen, der vi bodde i 7 år. Torrevieja ligger ved Middelhavskysten av Spania.

Jon Peder Borren

Over: Utenfor hjemmet vårt, på plassen med felles svømmebasseng

Til høyre:Fra terrassen. Interessant byggestil


51

Utenfor den flotte kirken i Torrevieja

Gartneren er flink med planter og trær

52


Lørdag den 12. mars arrangerte nybarnehagen aktivitetsdag på Bakkajordet, og været, ja, det viste seg fra sin aller beste side. Vintersol som skinte ned på rødkinnede unger, der de ruslet i naturstien eller satte utfor enten et hopp eller ei kuleløypen.

Men hvem hadde det mest moro; treåringen som for aller første gang sto ned skibakken, eller mor på kjelken i full fart ved siden av? Det er ikke godt å si, for når foreldre og barn kommer sammen i lek, så våkner lekelysten i ethvert voksenhjerte.

Therese i skuddetAt Therese Johaug, barnas store idol, var å finne i løypene, satte heller ikke noen demper på en allerede flott dag. Nåvel, det var vel kanskje en sannhet med moderasjoner, for denne lørdagen hadde Therese helt andre ambisjoner, nemlig gull i Lathi! Likevel, hun var i det minste avbildet på en av postene i naturstien, med følgende spørsmål: “Tidligere barnehagejente i Dalsbygda som er i skuddet nå.” De aller fleste hadde ingen problemer med å svare på den posten, heller ikke de resterende som omhandlet dyr, og blant annet ville vite hva et rovdyr var.

PremieutdelingDer kom det inn mange kreative svar, og flere var enig i at et rovdyr, ja, det var et dyr som spiste bullene. Foreldrene til “Bjørnegruppa”, de ungene som begynner på skolen til høsten, disket opp med kaker, rundstykker og pølser i restauranten, samfunnshuset etterpå. Så ble det premieutdeling og fine diplomer til alle barna, med motiv fra Hundremeterskogen, tegnet av Hildegunn P. Stenseth.

Ski- og akedagi Dalsbygda barnehage

Tekst og foto: Astrid Sæther

Toppfoto: I farta! Monja H. Stølhaug med Isabella Kamsvåg som passasjerMidten: Gro Johnsen får skyss med Hauk J. ÅsgårdNederst: Amund Grue, en mann for sin mat


53

Send løsningen på oppgavene til Nordavær innen 29. mai 2011 og vinn et Nordaværkrus. 2 Kan du få denne ligningen til å gå

opp bare ved å flytte ett enkelt siffer?

101 – 102 = 1

Gutten kommer segAlbert Einstein hadde allerede noen år på baken, men ennå hadde han ikke sagt ett ord. Foreldrene var bekymret. Til slutt åpnet gutten munnen og sa: ”Suppen er for varm.”

Foreldrene var fra seg av glede og spurte:”Lille skatten vår, hvorfor har du ikke sagt noe før? Du kunne jo!”

Lille Albert svarte: ”Inntil nå har det ikke vært noe å sette fingeren på!”

Hjernetrim

1Du har tre bøtter med vann. I bøtte A er det 5 liter av 8 liters kapasitet. I bøtte B er det 3 liter av 5 liters kapasitet. I bøtte C er kapasiteten 3 liter, men der er bare 2 liter i bøtten. Hvordan vil du måle nøyaktig 1 liter vann ved bare å helle fra bøttene to ganger.

Vitsehjørnet

Nå med HJERNETRIM!

Redigert av Erna

Alt vel?Kompisene kranglet om hvordan det ville bli hvis Norge kom med i EU.En var ivrig EU- tilenger og sa oppglødd:

”Nå får vi det franske kjøkken og tysk lov og orden, italienske elskere og engelske politimenn!”

”Vær ikke trygg på det”, innvendte en annen. ”Dere skal få se at vi får franske politimenn og tyske elskere, det engelske kjøkken og italiensk lov og orden…”

Skikkelig målestokkEn norskamerikaner fra Midtvesten besøkte en gård på Hedmarken.

Han tittet rundt seg og spurte hvor stor gården var. Bonden forklarte:

”Der går grensen langs gjerdet til skogbrynet og derfra til elva. Og gården din da, hvor stor er den? Når jeg bruker bil, tar det en halvtime før jeg kommer til naboens grunn!”

”Ja vel, ja!” svarte bonden. ”Vi hadde også en slik bil en gang.”

VidunderboksenEn bondegubbe fra Indre Østfold sto og undret seg over heisene i det store varehuset i byen. En gammel kone gikk inn i heisen, og ut kom en ung skjønnhet.

”Jøsses”, sa bonden ivrig. ”Hvor mye skal du ha for å ta med kjerringa mi en tur?”

??

54



55

56



57

58


Medlemskontingent 2012BakgrunnKontingentene ble økt sist år. Derfor ser ikke styret det som formålstjenelig å justere kontingentene for inneværende år Dette tas opp til ny vurdering ved neste årsmøte og ses da i sammenheng med eventuelle aktivitets/treningsavgifter samt hvordan leiekostnader på hall på Os vil påvirke de enkelte gruppers og hovedlagets økonomi

InnstillingStyret foreslår overfor årsmøtet følgende satser for medlemsavgift for 2012. Disse er uendret i forhold til 2011:

Familiemedlemskap kr. 650,-,Enkeltmedlem voksen kr. 300,-,Enkeltmedlem barn/pensjonister kr. 200,-.

DefinisjonerFamiliemedlemskap: Minimum 1 forelder og et barn under 19 årEnkeltmedlem barn: Barn under 19 årEnkeltmedlem pensjonist: 67 år og eldre

BM Tynset Maskin Logo.pdf 08-10-09 12:46:47


59

Årsmelding NordaværRedaksjonen 2010 har bestått av:Leder Turid HenningsmoRedaktør Erna NyaasNestleder Mette StrømbergKasserer Hege BrynhildsvollSekretær Erna NyaasRedaksjonsmedlemmer Marylin Gjelten Guril Bergersen Lene Elisabeth Lyster

Det kom ut fire nummer av Nordavær i 2010. Vi har 360 abonnenter. Abonnentene er hovedsakelig lokale, men vi sender bladet med post både til inn- og utland. Vi har 52 annonsører som støtter oss og gir et bidrag til drifta. Vi har ikke gjort noen investeringer dette året, men vi har lagt om produksjonen av bladet. Dette tvang seg frem etter en turbulent periode i Nordavær, og resultatet er at vi får et underskudd i år. Vi har satt opp abonnementet, annonsørprisene og løssalget for 2011, for å prøve og få litt mer inntekter. Nordavær er nå inne igjen, i gode rutiner og tidsfrister blir overholdt.

2010 har vært et aktivt år og vi i redaksjonen prøver å få med oss det meste som skjer, men vi er fortsatt avhengig av tips fra leserne . Vi rekker ikke over alt, så alle bidrag taes imot med takk. En stor takk til alle som sender inn bidrag. Det setter vi stor pris på.

Nordavær hadde stand på sommermoro i år også. Folk er flinke til å komme innom, både for å gi ris og ros. Vi holder oss til det kjente og hadde både godteriglass og klassebildet. Tegnekonkurranse for barna var det også.

Midt i året fikk vi inn to nye i redaksjonen, Gunhild Sem og Olav Brynhildsvoll. Takk til dere. Pr. dags dato mangler det fortsatt en-to personer til i redaksjonen, men det håper vi vil løse seg. En stor takk til Marylin Gjelten og Mette Strømberg som har gått ut av redaksjonen. Jeg vil også benytte anledningen til å takke for meg.

Nirsen 4/2- 2011Turid Henningsmo


1


(Foto: Rolf Egil)


60


Loddrett 1. Dyr t pluss verselinje = lite hyggelig opplevelse 2. Ul 3. Hun er lys fager, men se nøye under skjørtekanten 4. Jeg 5. Lyd – hørtes oftere før enn nå 6. Kvinnenavn 7. Stirr 8. Nærmest veggen 9. Folkerekke10. Mannsnavn11. Obs16. Jehovas vitner er en…

XnOrd Kryss


61

19. Fiske22. Øl…23. Forsvinn24. Tropisk værfenomen25. Gi26. Frysning33. Smil36. Tel37. Og de kommer…?38. Ubrukte40. . --44b. Fint stoff45. Innsjø46. Preposisjon48. Sånn 49. Kommune i Hedmark52. Utroskap53. Vis54. Svømmer55. Kursted56. Positivt svar57. Departement ( forkortelse)58. Preposisjon59. Vi ---. ( avskjed)59b. Farge

Vannrett2. Idrettspresentasjon (setning)10. Røyk12. Flatemål13. Edelt metall14. Av ei hespe kan du lage et -----15. Hold ut16. Slik17. Måne18. Gåten19. Skøyteløper ( fornavn)20. Leker21. Tøye23. Nervøs27. Preposisjon28. Overenskomst29. Stille30. Eldre uttrykk for kroppsøving31. Rydd32. Sport34. – redrik –avlan35. Rekkevidde39. ----lys41. Gidd42. Nekt43. Even Evensen

Fasit 4/2010Her er fasiten på kryssordet i forrige nummer. Vinneren blir denne gang Elly Rønningen som får et Nordaværkrus i premie.

Ingunn Ryen har også denne gang vært snill og laget kryssord. Da er det bare og ta pennen fatt og løse den. Lykke til!

44. ---blere46. Preposisjon47. Bert50. Preposisjon52. Heste---55. Et par slike må ”kanskje” Therese ha for å komme over (64 opp) heme. Ho trivs jo så godt heme i Dalsbygda60. Moderne innretning61. –du sei? Dialekt62. Område i Jerusalem63. Vi har a` ---- Trå, men stakken til denne dama var det ikke en eneste tråd i64. ( Opp) se 55 vannrett

62


Svar: Begge venter på kronen…

BARNESIDEr

Her er 6. trinn ved Dalsbygda skole 2011

Krona- Læreren sa til elevene: ”den som sier en gåte jeg ikke kan svare på, får en krone”. En gutt spurte læreren: ”Hva er likheten mellom meg og kronprinsen?”. Det kunne ikke læreren svare på!


63

SudukoFinn 5 dyr

Svar: Ei humle som flyr baklengs…

Svar: De blir våte…

Svar: Fordi de utforsker tomrommet.

Svar: Spøkhetti!

Hodet dittHvorfor kan russerne være interessert i hodet ditt?

Italienske spøkelserHva spiser italienske spøkelser?

ElefantenHva skjer med elefanten når det regner?

Flyver’n Hva er det som flyr i lufta og sier ”mus, mus”?

64


SIKRE DEG EN HIACE NÅ!

Bli venn med oss på Facebook!

Toyota Hiace 2,5 D-4D 4wd . kort , 3 seter • Radio CD• Vinterhjul• Hengerfeste• Matter• Metalliclakk• SERVICE3ÅR /45000KM

Leasing 3 år / 45 000 km

kr 2 543,-eks mva pr.mnd Forskuddsleie eks.mva kr 60 000,-

Toyota Slettum Bil ASKjærlighet til kvalitet

RØROS: TYNSET:Tollef Bredals vei 11 Engveien 27374 Røros 2500 TynseTlf: 98 29 49 40 Tlf: 98 29 49 90

Åpningstider:Man. - fre. 08 - 16 Lørdag 10-13www.slettumbil.no

Toyota Slettum Bil ASKvalitet hele veien




RØROS: TYNSET:Tollef Bredals vei 11 Engveien 2Tlf: 98 29 49 40 Tlf: 98 29 49 90

Åpningstider:Man. - fre. 08 - 16Lørdag 10-13




Toyota Slettum Bil ASRØROS: Tollef Bredals vei 11, 7374 Røros - Tlf. 98 29 49 40TYNSET: Engveien 2, 2500 Tynset - Tlf. 98 29 49 90

Åpningstider:Man. - fre. 08 - 16. Lørdag 10-13www.slettumbil.no

Forhandlernavn tekstsatt med Toyota skriftfamilie.Bunnelement ved annonsering i avis. Oppsett uten slagord og web-adresse:

Oppsett med slagord og uten web-adresse (merk også postnr og sted er fjernet til fordel for uthevet stedsnavn):

Oppsett med slagord og web-adresse (det kan bli for mye med postnr og sted (!)):













Toyota Slettum Bil ASRØROS: Tollef Bredals vei 11, 7374 Røros - Tlf. 98 29 49 40TYNSET: Engveien 2, 2500 Tynset - Tlf. 98 29 49 90

Åpningstider:Man. - fre. 08 - 16. Lørdag 10-13www.slettumbil.no

Forhandlernavn tekstsatt med Toyota skriftfamilie.Bunnelement ved annonsering i avis. Oppsett uten slagord og web-adresse:

Oppsett med slagord og uten web-adresse (merk også postnr og sted er fjernet til fordel for uthevet stedsnavn):

Oppsett med slagord og web-adresse (det kan bli for mye med postnr og sted (!)):


65

1: Har du over deg på natta!2: Et dyr som spiser banan.3: Noe svart godteri som er salt.4: Noe alle barn i Norge går på hver dag...5: En gul frukt.6: Det samme som søt.7: Alle mennesker blir eldre.8: Noe små barn liker å leke med… 9: Noe barn liker å gjøre på vinteren.

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

Kryssord

10: Når vi ikke føler oss helt bra er vi...11: Noe du har på deg.12: Hovedstaden i Norge.13. Det norske ordet for ”team”.14: Ei frukt som er rød og rund.

Løsningsord:

66


72 40 62 70

Informasjon - Internett - MediaGrafisk design - Fotografi

Kurs - Rådgiving

2540 Tolga - 62 11 71 99 - [email protected]


67

Sjettbakaifrå

Med nytt år og nye muligheter er det på `n igjen med nye hus, der dere kan finne ut hvor jeg har vært denne gangen. Bildene blir tatt litt bakaifrå, litt på siden og noen ganger framaifrå, synes ikke det gjør så mye, da det er meningen at man skal kjenne seg igjen.

Løsning sendes på mail til:[email protected]

... eller legg den i postkassa vår i Meierigardeninnen 30. mai 2011

Vinner av Nordaværkruset i forrige konkurranse ble Ola Krog. Vi gratulerer.

Riktige svar:

Bilde 1Buret i Haugen ( Jan Ove Tømmerhoel)

Bilde 2Sandmo ( Egil Nyaas)

Bilde 3Nyhuset til Line og Harald Enge

Tekst og foto: Erna

1

2

3

68

Nordavær nr 1 - 2011 B

Telefon, hovednummer 62 47 00 90 eller 62 47 00 94Joker 62 47 00 91 telefaks 62 49 81 65daglig leder 62 47 00 92 Byggeriet/Innkjøpslaget 62 47 00 93 Epost [email protected]

Notsekk 1,5 m3 m/bunntømming Kr. 224,-Kombistativ Euro / Hydro Kr. 1.800,-Eurosekk min. 10 stk - 10 % Hydrosekk min. 10 stk - 10 %60 l sekk min. 50 sekk - 15 %80 l sekk min. 50 sekk - 15 %Vippestativ f/ småsekk Kr. 1.255,-Sekkekanal f/ småsekk Kr. 495,-

NB !! Alle priser ex.mva

nordavær nr 1 2011

Documents