I nFoU� Nummer 1 apr i l 2011 årgang 3�

1�

InFoU� Senter for helseforsking�Nyhendeskriv nummer 1 april 2011 årgang 3�

Øyvind Glosvik tek lesarane med på�ein studietur i "Karboland" i siste num-�mer av Syn og Segn. Glosvik, som er�førsteamanuensis ved Høgskulen i�Sogn og Fjordane, reflekterar rundt�kva det vil seie å vere sjuk med diag-�nosen diabetes II. Etter sjølv å ha fått�diagnosen stilte han seg.�..meir på s. 3�

Psykiater og overlege Trond F. Aarre i�Helse Førde har gjeve ut boka�"Manifest for psykisk helsevern". I�boka tar han mellom anna eit oppgjer�med den medisinske modellen innan�fagfeltet. Boka blir omtala som eit�skarpt innlegg i den viktige debatten�om den..�.meir på s. 4�

Høgskulelektor ved AHF Anne-Grethe�Halding (biletet) er ute med ein ny ar-�tikkel i Scandinavian Journal of Caring�Sciences. Saman med medforfat-�tarane førsteamanuensis Kristin Heg-�gdal og professor Astrid Wahl frå�Universitetet i Oslo skriv ho artikkelen�"Experiences of self-blam....�meir s. 2�

Høgskolelektor ved Avdeling for�helsefag Tove Sandvoll Vee har vært�med å lage fagartikkel av eksamen-�sarbeidet til studenter ved Høgskolen i�Stord/Haugesund.�Sammen med førstelektor Arne�Langøen ved Høgskolen i Stord/�Haugesund...�meir s. 2�

Å trene med manualar kan vere�særs positiv, syner studien frå�Høgskulen i Sogn og Fjordane.�Ein studie utført av Atle Sæterbak-�ken syner at det ikkje nødven-�digvis er dei tyngste...�meir s. 2�

Psykoterapi er en meget virksom�behandlingsmåte for ulike�psykiske lidelser. Det finnes i dag�flere ulike retninger som baserer�seg på forskning, og de viktigste�tilnærmingene viser tilnærmet lik�effekt. Forskningsfokuset de�senere...�meir på s. 5�

Sjukleg overvekt er ein livslang sjuk-�dom som rammar om lag to prosent�av den vaksne norske befolkninga.�Bariatrisk kirurgi (”overvektskirurgi”) er�den einaste behandlingsforma som�har vist varig vektreduksjon for men-�neske med...�meir på s. 5�

Det regionale samarbeidsorganet ved-�tok tidlegare i år å løyve kroner 293�000 i år til prosjektet�Samhandling�mellom kommunale tenester og spesi-�alisthelseteneste i habilitering av barn�,�leia av Rolf Horne. Horne har permis-�jon frå stillinga som avdelingssjef for�Barneavdelinga i..�.meir s. 6�

Reime skal forske på korleis nye�politiske føringar verkar inn på�forholdet mellom tvang og fridom�i barnevernsinstitusjonar som skal�behandle ungdom med alvorleg�rus – og åtferdsproblem.�meir s. 7�

STIGMATISERING� KRONISKE SÅR� TREN MED FRIVEKTER�

PSYKOTERAPI PHD�KARBOLAND�

LIVSKVALITET PHD� SAMHANDLINGSMIDLAR� TVANG OG FRIDOM�

...OG FLEIRE ANDRE ARTIKLAR FRÅ HELSEFORSKINGSMILJØET I SOGN OG FJORDANE.�

I nFoU� Nummer 1 apr i l 2011 årgang 3�

2�

Høgskulelektor ved AHF Anne-�Grethe Halding (biletet) er ute med�ein ny artikkel i Scandinavian Jour-�nal of Caring Sciences.�

Saman med medforfattarane�førsteamanuensis Kristin Heggdal og�professor Astrid Wahl frå Universitetet�i Oslo skriv ho artikkelen "Experiences�of self-blame and stigmatisation for�self-infliction among individuals living�

with COPD (Chronic obstructive pul-�monary disease).�

Halding er doktorgradskandidat ved�Universitetet i Oslo, det medisinske�fakultet. Hennar doktorgradsprosjekt�handlar om pasienterfaringar frå kro-�nisk obstruktiv lungesjukdom og reha-�bilitering med fokus på livskvalitet og�meistring. Medforfattarane Heggdal�og Wahl er Haldings rettleiarar i dok-�torgradsarbeidet.�

Les samandrag av artikkelen på denne�internettsida:�http://bit.ly/gBUdf6�

Av: Bjorn.Leirdal@hisf.no�

Skam og stigmatisering for menneske med KOLS�

Høgskolelektor ved Avdeling for�helsefag Tove Sandvoll Vee har vært�med å lage fagartikkel av eksamen-�sarbeidet til studenter ved Høgsko-�len i Stord/Haugesund.�

Sammen med førstelektor Arne�Langøen ved Høgskolen i Stord/�Haugesund skal hun publisere fagar-�tikkelen i det nordiske tidsskriftet�"Sår". Artikkelen bygger på eksamen-�sarbeidet til videreutdanningen i pleie�og behandling av kroniske sår, der�Tove Sandvoll Vee var ekstern sensor.�

Eksamensoppgaver ble til fagartikkel�

Tove Sandvoll Vee�

Å trene med manualar kan vere særs positiv syner studien frå Høgskulen i�Sogn og Fjordane.�

Å trene med manualar kan vere særs positiv syner studien frå Høgskulen i�Sogn og Fjordane..�

Ein studie utført av Atle Sæterbakken syner at det ikkje nødvendigvis er dei�tyngste løfta som styrkar muskulaturen på best måte.�

-I studien har vi sett på effekten av nevromuskulær aktivering og kraftut-�vikling. Det vil seie korleis hjernen og nervane jobbar og kva signal som blir�

Du kan lese meir om artikkelen og�bakgrunnen for arbeidet på Høgsko-�len i Stord/Haugesund sine nettsider:�http://bit.ly/gJVAWv� .�

Av: Bjorn.Leirdal@hisf.no�

Tren med frivekter!�

sendt ut til musklane, seier Atle�Sæterbakken.�

Saman med Roland van den Tillar�og Marius Fimland (NTNU) har�han undersøkt korleis tre ulike�treningstilnærmingar påverkar�musklane og kva av dei som gjev�best effekt. Studien er publisert i�Journal of Sports Sciences.�Tyngst er ikkje nødvendig best�

- Studiet viser at ein får same�nevremuskulær effekt av treninga�ved bruk av manualar med min-�dre motstand, som med tyngre�vekter i treningsmaskiner seier�Sæterbakken, som er høgskulelek-�tor ved Høgskulen i Sogn og Fjor-�dane.�

- Ei vanleg oppfatning er gjerne at�dess tyngre ein løftar, dess betre�styrkar ein muskulaturen. Resul-�tata våre tyder på at det ikkje nød-�vendigvis er sant, legg�Sæterbakken til.�

Innverknad på opptrening�- Dersom det er om å gjere å løfte�tyngst mogleg, så er heilt klart�benkpress med stang eller Smith-�maskin å anbefale, seier Sæterbak-�ken.�

Samstundes dokumenterer stu-�dien at bruk av manualar gir same�nevromuskulære effekt som å løfte�20 kilo meir i benkpress med�stang.�

- For dei som driv opptrening og�er opptekne av å styrke muskula-�turen er dette godt nytt. Mange�med muskelskjelettlidingar får�smerter ved tunge løft, men ved å�endre treningstilnærming kan dei�oppnå same nevromuskulære ef-�fekt med langt mindre motstand.�Resultata vil ha implikasjonar for�både førebygging og opptrening�av ei rekke muskelskjelletlidingar,�avsluttar høgskulelektoren.�

Av: Eva.Marie.Felde@hisf.no�

ARTIKLAR OG BØKER�

I nFoU� Nummer 1 apr i l 2011 årgang 3�

3�

Boka ”Multifunksjonshemming – liv-�sutfoldelse og læring” vart gjeve ut�tidlegare i vinter. Boka er ei fagbok�innan psykologi, helse- og sosialfag.�

Fredag 21. januar vart boka�”Multifunksjonshemming – livsut-�foldelse og læring” lansert på Hånd-�verkeren i Oslo. Med på�lanseringskonferansen var medforfat-�tar Eirik Dahl. Han er tilsett ved vak-�senhabiliteringa i Helse Førde. Han�har skrive eit kapittel med tittelen�”Medelevers kompetanse”.�

– Kapittelet baserer seg på ei masterop-�pgåve med same tittel, der 6. klassin-�gar vart intervjua for å kartlegge deira�kompetanse i forhold til ein i klassen�som hadde multifunksjonshemming.�Spørsmålet var kva medelevane lærte,�og kva erfaringar dei fekk med seg i�høve auka sjølvverd, kunnskap og�haldningar og evne til refleksjon, fortel�Dahl.�

Forfattaren sin påstand er at�”føresetnaden for ei vellukka inklud-�ering av elevar med funksjonshem-�ming, ligg i at medelevane blir sett på�som sentrale ressurspersonar i ink-�luderingsprosessen”.�

Boka er ei fagbok innafor områda�psykologi, helse- og sosialfag, der�målgruppa er alle som jobbar med�born, ungdom og vaksne med ei om-�fattande funksjonshemming.�

Turid Horgen, Anita Gjermestad og�Knut Slåtta er redaktørar. Forfat-�tarane gjev både eit teoretisk og filo-�sofisk grunnlag for arbeidet med�menneske med multifunksjonshem-�ming, og bidrar med konkrete erfarin-�gar og praksisnær kunnskap. Boka har�seksten kapittel som dekker eit breitt�sett med perspektiv og praktiske�tilnærmingar som gjer det lettare for�oss å vere gode hjelparar for personar�med store hjelpebehov.�

Kjelde: www.helse-forde.no�

Glosvik på reise i Karboland�Øyvind Glosvik tek lesarane med på�ein studietur i "Karboland" i siste�nummer av Syn og Segn.�

Glosvik, som er førsteamanuensis ved�Høgskulen i�Sogn og Fjor-�dane, reflek-�terar rundt�kva det vil�seie å vere�sjuk med di-�agnosen dia-�betes II. Etter�sjølv å ha fått�diagnosen�stilte han seg�spørsmålet om kor vidt dette ver-�ekeleg er ein sjukdom, og det er dette�

spørsmålet som dannar grunnlaget for�ein særs interessant filosofisk artikkel�som snur opp-ned på førestillinga om�kva som er "sjukt" og "friskt" både på�individ- og samfunnsnivå.�Glosvik held fram diagnosen som ein�ontologisk storleik og nyttar ulike per-�spektiv, teoriar og døme på å avdekke�diagnosen sin metaforiske og fysiolo-�giske virkning på individet sjølv og�vår oppfatning av kva sjukdom er.�

Teorien om insulinresistens vart�avgjerande for korleis Glosvik meistra�diagnosen, men han ser også korleis�denne teorien gjev meining på grup-�pe- og samfunnsnivå, til dømes når�ein skal orientere seg blant dei mange�matstasjonane på Gardermoen kor�

tilbudet består av ein kombinas-�jon av karbohydratar og feitt:�

"Kjennskapen til teorien om in-�sulinresistens gjer at når du�møter meg på Gardermoen etter�ein lang dag, der vi ventar på�flya heim, sit eg med ein pakke�peanøtter og eit glas raudvin, og�tenkjer at eg er ein frisk person�på reise i eit sjukt land, og ikkje�omvendt."�

Artikkelen�På reise i Karboland.�Refelksjonar frå ein studietur�kan�lesast i�Syn og Segn nr. 1, 2011.�

Av: Runar.Tengel.Hovland@helse-�forde.no�

Eirik Dahl medforfattar i fagbok�

Ny bok om multifunksjonshem-�ming er gjeve ut. Eirik Dahl er�tidlegere masterstudent i spesi-�alpedagogikk ved HSF� og er tilsett�i Helse Førde.�

ARTIKLAR OG BØKER�

I nFoU� Nummer 1 apr i l 2011 årgang 3�

4�

Psykiater og overlege Trond F. Aarre�i Helse Førde har gjeve ut boka�"Manifest for psykisk helsevern". I�boka tar han mellom anna eit op-�pgjer med den medisinske modellen�innan fagfeltet.�

Boka blir omtala som eit�skarpt innlegg i den vik-�tige debatten om den�tradisjonelle psykiatrien.�

Etter Aarre si meining er det�avgjerande for psykisk helsevern si�eiga framtid å evne å tilpasse seg en-�dra forventingar og rammevilkår.�

Av: Arne Eithun, Helse Førde�

Aarre med manifest for psykisk helsevern�

I den nye utgåva av boka Organisert�velferd gir Magne Eikås (HSF) og Alf�Roger Djupvik greie for korleis�nyare reformer, som NAV-reforma,�skapar utfordringar for tenesteytarar�og brukarar i offentleg sektor.�

Boka har ei rekkje eksempel henta frå�kvardagen til helse- og sosialarbeida-�rar. Dei skriv mellom anna om korleis�sosialarbeidaren opplever og hand-�terer krysspress mellom faglege vur-�deringar og byråkratiske strukturar,�mellom leiinga i organisasjonen på�den eine sida og klientar/�brukargrupper på den andre.�

Boka gir elles ei generell innføring i�organisasjonsteori: Kva kjenneteiknar�ulike typar organisasjonar, og korleis�fungerer dei? Omgrep som mål, sosial�struktur, teknologi, deltakarar og om-�givnader blir forklart og drøfta. Boka�inneheld også ei brei presentasjon av�frivillige organisasjonar og korleis�desse samhandlar med offentlege�styresmakter.�Magne Eikås og Alf Roger Djupvik er�begge førstelektor - ved kvar si so-�sialarbeidarutdanning; Eikås ved�

Ny kunnskap om NAV og�helse- og sosialarbeidarrolla�

Høgskulen i Sogn og Fjordane og Dju-�pvik ved Høgskulen i Volda.�

Kjelde: hisf.no�

Førstelektor Magne Eikås,�Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF)�

Forskningsdagene følger FN og�erklærer 2011 for Kjemiens år.�

Blant formålene med det internas-�jonale kjemiåret er å nyansere bildet�av faget kjemi og dets rolle i samfun-�net. Det engelske slagordet for�kjemiåret er rett og slett "Chemistry -�our life, our future". Kjemi er nemlig�et sentralt element i alle de store�globale utfordringene verden står�overfor, som mangel på rent vann,�mat og medisiner, og spørsmål om�energi, klima og miljø.�

Det er viktig at barn og unge blir in-�teressert i kjemi tidlig, for å øke�sannsynligheten for at de velger en�utdanning og et yrke som har med�kjemi å gjøre, feks innen medisin eller�energiutvikling. (sitert frå�forskningsdagne.no)�

Forskingsdagane i Førde�Også i år vert det arrangert Forsk-�ingsdagar i Førde. Arrangementet�går av stabelen frå 23. september�til 2. oktober.�

Fjorårtets arrangement vart ein�suksess. Særleg forskingstorget på�Handelshuset i Førde var særs vel-�lukka, takka vere god innsats frå�kreative fagfolk.�

I år er som nemnt temet "kjemi" og�vi vil oppmode fagfolk om å�melde inn gode idear til tilstelnin-�gar av ulike slag sjølv om det ikkje�dreier seg om kjemi.�

Ta kontakt med:�runar.tengel.hovland@helse-�forde.�

ARTIKLAR OG BØKER�

I nFoU� Nummer 1 apr i l 2011 årgang 3�

5�

Personalia�Christian Moltu (født 1979) fullførte pro-�fesjonsstudiet i psykologi�(Cand.psychol) ved Universitetet i Ber-�gen i 2007. Han har vært ansatt som�klinisk psykolog ved Psykiatrisk klinikk i�Helse Førde, og har gjennomført dok-�torgradsarbeidet i deler av sin stilling.�Moltu har lenge vært spesielt interessert�i relasjonelle og intersubjektive pros-�esser i psykoterapi og har publisert ar-�tikler om dette nasjonalt og�internasjonalt.�

Psykoterapi er en meget virksom be-�handlingsmåte for ulike psykiske�lidelser. Det finnes i dag flere ulike�retninger som baserer seg på forskn-�ing, og de viktigste tilnærmingene�viser tilnærmet lik effekt. Forsknings-�fokuset de senere årene har derfor�rettet seg mot mellommenneskelige�prosesser som er felles innen de ulike�tilnærmingene. Det er imidlertid be-�hov for mer kunnskap om hva disse�mellommenneskelige prosessene er.�

Moltu har gjennomført dybdeinter-�vjuer med psykologspesialister og�psykiatere om deres erfaringer med�spesielt vanskelige terapiprosesser�som til slutt har utviklet seg konstruk-�tivt. Målsetningen var å få tilgang til�erfaringer med viktige terapiprosesser�fra informanter som jobbet godt med�dem. Intervjuene ble analysert ved�hjelp av en kvalitativ hermeneutisk-�fenomenologisk forskningsmetode.�

Funnene gir en utforskning av hva�god terapeutisk tilstedeværelse består�i fra terapeutenes erfaring, og hvilke�prosesser som kan presse terapeuten�ut av en slik tilstedeværelse. Disse�funnene er særlig relevant i forhold til�utfordringer med terapier som blir�avsluttet uten bedring, såkalt drop�out. Studien diskuterer hvordan pros-�esser i terapeuten kan medvirke til�dette, og gir holdepunkter for hvor-�dan en som terapeut kan jobbe for å�unngå å bidra negativt i terapien.�

Videre utforskes terapeuters behov i�arbeidet med særdeles vanskelige�terapiprosesser. Gitte former for sam-�spill med andre utenfor terapisituas-�jonen synes å være avgjørende for å�jobbe terapeutisk. Disse funnene er�spesielt viktige for å forstå hvilke be-�hov terapeuter har i sine relasjoner�utenfor terapi, for å kunne jobbe faglig�godt med pasienter. Videre drøftes�

Hva er god terapeutisk tilstedeværelse?�

sammenhengen mellom låste�terapiprosesser og kroppslige�spenninger og forvirringstil-�stander hos terapeuter.�

Kjelde: uib.no�

Christian Moltu, psykolog i Helse Førde, disputerte for Ph.d.-�graden ved Det psykologiske fakultet, UiB, 8. mars i år med tit-�telen ”Terapeuters deltakelse i vanskelige psykoterapier ”�

Overvektskirurgi gjev betre sjølvrapportert helse�John Roger Andersen disputerte�fredag 4. februar 2011 for Ph.d.-�graden ved Universitetet i Bergen�med avhandlinga:�

”Health-related quality of life before�and after duodenal switch for morbid�obesity”.�

Sjukleg overvekt er ein livslang sjuk-�dom som rammar om lag to prosent�av den vaksne norske befolkninga. Ba-�riatrisk kirurgi (”overvektskirurgi”) er�den einaste behandlingsforma som�har vist varig vektreduksjon for men-�neske med sjukleg overvekt.�

Ein relativt ny operasjonsmetode�som ser ut til å gi særleg stor og�varig vektreduksjon er ”duodenal�switch” (DS). Ved denne metoden�vert ein del av magesekken fjerna�slik at ein vert mett av mindre�måltid, og i tillegg vert ein del av�tynntarmen kopla ut slik at�næringsopptaket vert redusert.�

Det er gjort lite forsking på sjølvrap-�portert helse hos pasientar som har�blitt operert med DS. I denne studien�vart ulike sider ved sjølvrapportert�fysisk, psykisk og sosial helse og ar-�beidslivdeltaking undersøkt før op-�erasjon, samt eit og to år etterpå hos�

51 pasientar operert ved Førde�Sentralsjukehus.�

Resultata viser at pasientane�hadde svært dårleg helse før op-�

John Roger Andersen�

Ph.d�

I nFoU� Nummer 1 apr i l 2011 årgang 3�

6�

Ph.d�

JOHN ROGER ANDERSEN�(f. 1968) vaks opp i Balestrand i�

Sogn. Andersen vart utdanna�

sjukepleiar i 1993 og tok�

cand.san.-graden ved Univer-�

sitetet i Bergen i 2005. Han job-�

bar som høgskulelektor i�

sjukepleie ved Høgskulen i Sogn�

og Fjordane og som forskar i�

Helse Førde.�

erasjon, spesielt rapporterte pasientar�som fekk behandling for depresjon�eller leddproblem om store helseprob-�lem.�

Etter operasjonen vart kroppsvekta�betydeleg redusert, og den vanlegaste�biverknaden var plagsam gassdan-�ning i tarmen. Alle fysiske, psykiske�og sosiale helsemål vart signifikant�forbetra etter operasjonen, og nådde�eit nivå som er samanliknbart med�gjennomsnittet i den generelle norske�befolkninga. Det vart og funne ein sig-�

nifikant samanheng mellom redusert�angst og depresjon og betring i fysisk�funksjonog smerter. I tillegg auka arbe-�idslivdeltakinga signifikant, noko som�kan få samfunnsøkonomiske kon-�sekvensar.�

Pasientane i denne studien rapporterte�om betring på alle helsemål etter operas-�jon. Dette tyder på at DS kan vere eit�godt alternativ når ein skal velje operas-�jonsmetode for sjukleg overvekt.�

Kjelde: uib.no�

Rolf Horne tildelt�forskingsmidlar frå�Helse Vest�Det regionale samarbeidsorganet ve-�dtok tidlegare i år å løyve kroner 293�000 i år til prosjektet�

, leia av Rolf Horne.�

Horne har permis-�jon frå stillinga som�avdelingssjef for�Barneavdelinga i�Helse Førde for å�arbeide med dette�case-basert prosjek-�tet. Målet er å forske fram ny�kunnskap om kvifor habiliteringa av�barn er prega av mangelfull samordn-�ing og tverrfagleg arbeid mellom�kommunehelsetenesta og spesialisth-�elsetenesta.�

Prosjektet har fått midlar i tre år. Til-�delte summar for 2012 og 2013 vert�henholdsvis kr. 293 000 og kr. 225 000.�

Horne er for tida tilsett på stipendmil-�dar frå Helsedirektoratet i Regionalt�kompetansesenter for habilitering og�rehabilitering for å arbeide med�prosjektet.�

Eli Natvik tildelt�korttidsstipend�

Dag Fadnes tildelt�korttidsstipend�Styringsgruppa for den strate-�giske forskingssatsinga innan�sjukleg overvekt i Helse Førde�har tildelt overlege Dag Fadnes�eit tre månaders korttidsstipend�til prosjektet  �

 �Fadnes byggjer vidare på eit�igangsett prosjekt som studerer� korleis  feittvevet endrar seg i tida�frå det kirurgiske inngrepet  og 18�mndr fram i tid. Den første artik-�kelen i ein planlagt  PhD-grad vart�publisert i 2010. Fadnes vil søkje�eksterne forskingsmidlar i løpet av�året.  �

Styringsgruppa for den strategiske�forskingssatsinga innan sjukleg�overvekt i Helse Førde har tildelt�fysioterapeut Eli Nativk eit tre�månaders korttidsstipend til prosjek-�tet�

Hovudmåla med�prosjektet er å utd-�jupe forståinga av�pasientar sine erfar-�ingar med følgjene�av overvektskirur-�gi, og korleis dei�opplever eigen livskvalitet og�kroppslege endringar i eit langtidsper-�spektiv, samt få innsikt i vellukka og�varige vektreduksjonsprosessar til�sjukleg overvektige som ikkje har�gjennomgått overvektskirurgi.�

Natvik har også fått tildelt kr. 100 000�frå UH-nett Vest til prosjektet og vert�tilsett i HSF i stipendperioden.�

Målet med korttidsstipenda er å få�godt kvalifiserte søkarar til eksterne�forskingsmidlar.�

Tekst: runar.tengel.hovland@helse-forde.no�

Postdocstipend til�Andersen�John Roger Andersen har fått til-�delt kr. 156 000 for 2011 i strate-�giske midlar til prosjektet�Mental�helse og metabolisme etter bariatrisk�kirurgi - ein kontrollert studie.�Prosjektet er ein del av den strate-�giske satsinga innan helsefag og�det er Det regionale samarbeidsor-�ganet som står for tildelinga.�

Andersen er også tildelt�kr. 100 000 frå UH-nett Vest til det�same prosjektet.�

I nFoU� Nummer 1 apr i l 2011 årgang 3�

7�

Dette er tittelen på eit nytt doktor-�gradsprosjekt ved Høgskulen i Sogn�og Fjordane.�

I september 2010 vart det tilsett ny sti-�pendiat i offentleg politikk ved Høg-�skulen i Sogn og Fjordane. Monika�Alvestad Reime er sosionom, med�mastergrad i administrasjon - og or-�ganisasjonsvitskap. Reime skal forske�på korleis nye politiske føringar�verkar inn på forholdet mellom tvang�og fridom i barnevernsinstitusjonar�som skal behandle ungdom med al-�vorleg rus – og åtferdsproblem.�

”�Forholdet mellom barns rettigheter og�bruk av tvang er et grunnleggende tema i�barnevernet, og det er viktig at dette�temaet løftes frem i det offentlige ord-�skiftet�” (Audun Lysebakken, tale�23.08.10)�

Kvifor er dette eit viktig prosjekt?�- Forholdet mellom tvang og fridom er�eit klassisk tema både i politisk teori�og i praktisk barnevernfagleg arbeid,�seier Reime og fortel at dei seinare åra�har nye omgrep som empowerment�(myndiggjering), brukermedverknad,�individuelle ret-�tar og ansvarleg�gjering blitt�framsett som�viktig ideal for�utviklinga av�offentlege tenes-�ter, også innan-�for barnevernet.�

Implisitt i dei�nye politiske�målsetningane ligg ei forståing av�mennesket som fritt og likestilt, med�kompetanse til å ta ansvar for eige liv�og helse. Samtidig vert det stilt større�krav til den einskilde si deltaking og�engasjement.�

- I møtet med barnevernsinstitusjonar�som skal behandle umyndige (og�tvangsplasserte) ungdom, er det lett å�tenke seg at dette idealet kan kome i�

Ph.d�

konflikt med praksis, seier Reime og�viser til revisjon av Rettighetsfor-�skriften frå 2002, som har skapt mykje�debatt i praksisfeltet. Der vert det�blant anna hevda at fokus på indivi-�duelle rettar og fridom er til hinder for�behandling, og gjer det vanskeleg for�fagfolk å hindra rusing, stoffomsetting�og kriminalitet i barnevernsinstitusjo-�nane. I følgje Reime vert det i desse�dagar arbeidd med eit forslag til revis-�jon av Rettighetsforskriften, der det�vert foreslått visse oppmjukingar i in-�stitusjonane sin tilgang til å bruke�tvang. På same tid viser Fylkesman-�nen sine kontroller frå 2009, at det har�vore ein auke i tvangsbruken ved bar-�nevernsinstitusjonane.�

Kor går grensa mellom tvang og frid-�dom?�- Eg stiller spørsmål med kor grensa�går mellom tvangsbruk som er�naudsynt for å verne og rehabilitere�den unge, og tvangsbruk som er kren-�kjande for barnet sin integritet. Kor�går grensa mellom tvang og fridom,�spør Reime.�

- Som sosionom med lang erfaring frå�arbeid i barnevernsinstitusjon har eg�blitt opptatt av dilemma mellom�tvang og fridom, og utfordringane�med å balansere omsyn til den ein-�skilde sin integritet, fridom og med-�verknad på den eine sida, med omsyn�

til behov for reglar, struktur, kon-�troll og vern på den andre sida.�Særlig har eg opplevd at dette har�vore utfordrande i møte med ung-�dom som er tvangsplasserte�(barnevernloven § 4-24 og § 4-26).�Eg har møtt problemstillinga i�mange høve, både i samband med�fagleg utviklingsarbeid i institus-�jonen, i diskusjon med kollegaer, i�møte med tilsynsmynde, og ikkje�minst i den daglige samhandlinga�med ungdommane i institusjonen.�

- Eg har opplevd at det å stå i slike�dilemma knytt til relasjonen mel-�lom tvang og fridom kan ta mykje�tid, og medverke til å skape både�turbulens og uro i organisasjonen.�På same tid utløyser det viktige�diskusjonar knytt både til barnev-�ernet si rolle og organisering, til�profesjonelt arbeid og kunnskap,�og til synet på barnevernet sine�klientar, som eg vonar dette dok-�torgradsprosjektet kan bidra til å�synleggjere, avsluttar stipendiat-�en.�

Av: Runar.Tengel.Hovland@helse-�forde.no�

Mellom tvang og fridom�

Illustrasjonsfoto: sxc.hu�

Monica Alvestad Reime�

I nFoU� Nummer 1 apr i l 2011 årgang 3�

8�

MASTER ABSTRACTS�

I iverksettingslitteraturen skilles det�ofte mellom to hovedretninger, disse�omtales som ovenfra-og-ned (”top-�down”) og nedenfra-og-opp�(”bottom-up”).�

Jeg presenterer disse to hovedretnin-�gene, og benytter Paul Berman (1980)�og Richard Matland (1995) sine iverk-�settingsmodeller som utgangspunkt�for min analyse.�

I deres mod-�eller er situas-�jons- og�læringspers-�pektivet sen-�tralt. Studien er�gjennomført i�to institusjons�avdelinger og i hjemmetjenesten i en�kommune. Metoden som er benyttet�er kvalitativ metode og dataene er�samlet inn gjennom samtaleintervju�og dokumenter.�

Iverksettingen på kommunenivå�beskrives ved hjelp av Matland sin�”uklarhet og konflikt”-modell. Iverk-�settingen er avhengig av ressurser og�makt, og den beskrives som styrt�ovenfra-og-ned. Vilkårene for læring�på dette nivået er av teknisk, kulturell,�etisk og politisk art. I det praktiske�hverdagsarbeidet viser studien at det�er forskjeller ved iverksetting av�kvalitetsarbeidet i institusjonsavdelin-�gene og hjemmetjenesten. Forklarin-�gene på dette ligger i løseligere�struktur i hjemmetjenesten og ustabi-�liteten i omgivelsene. Berman�beskriver dette som en nedenfra-og-�opp prosess. I avdelingene på institus-�jon har de ikke disse utfordringene, og�iverksettingen av kvalitetsarbeidet vil�der være sterkere tilknyttet avdelin-�gens faste strukturer og stabilitet. Ber-�man beskriver dette som en�ovenfra-og-ned prosess.�

Iverksettingen på avdelingsnivå�kan også beskrives ved hjelp av�Matland sin ”uklarhet-konflikt”�modell. Nasjonalt og kommunalt�nivå legger føringer for kvalitet-�sarbeidet gjennom sine styrings-�dokumenter, men i den praktiske�hverdagen er det aktørene og kon-�teksten som gir kvalitetsarbeidet�innhold. Dette beskriver Matland�som en nedenfra-og-opp proses-�sen. Læringsperspektivet på dette�nivået viser at kommunen har et�forbedringspotensiale innenfor�disiplinene systemtenking, per-�sonlig mestring, mentale modeller�og gruppelæring, og at ledelse og�organisering av tjenestene er av�stor betydning for å nå målet om å�være en lærende organisasjon.�

Les masteroppgåva her�

Kvalitetsarbeid i pleie- og omsorgstjenesten�

Høgskulelektor:�Hanne Marie Heggdal�

Like, men ulike: ein studie av informasjonsflyt�frå sjukeheim til sjukehus�Eldre omsorgstrengande pasientar�har ofte samansette lidingar og be-�hov for hjelp frå ulike delar av�helsetenesta. Dette stiller krav til�samhandling og informasjonsflyt.�

Offentlege dokument og tidlegare for-�sking legg i stor grad vekt på samhan-�dling rundt uskriving av pasientar frå�sjukehus til kommunehelsetenesta.�Kva skjer når ein skal samhandle�rundt innlegging, og korleis kan ein�forstå og forklare det som skjer?�

- Dette er ein�samanliknande�studie der eg�intervjua seks�sjukepleiarar�ved to sjukehei-�mar i ulike�kommunar og�tre frå ei sjukehusavdeling. Fokuset er�

samhandling mellom sjukeheim og�sjukehus når sjukeheimspasienten blir�lagt inn på sjukehus, seier Strandos.�

Resultata hennar viser at det i liten�grad flyt informasjon med pasienten,�og det vert i liten grad overført�kunnskap om pasienten under sjuke-�husinnlegginga. Dette gjeld særleg in-�formasjon om pasientens�funksjonsnivå, sjølv om dette blir sett�på som viktig og nødvendig.�

- Informantane forklarar det med tids-�mangel, manglande kontinuitet og�kjennskap til pasienten, mangel på ru-�tine og standard skjema, ufunksjonelle�IT-løysingar, og individuelle faglege�vurderingar, seier ho.�

- Overordna avtalar mellom tenest-�enivåa er på plass, men er ikkje kjent�mellom dei som praktisk gjennom-�fører innlegging. Inntrykket er at�

sjukepleiarane som er intervjua ser�ikkje seg sjølv som ein del av eit�større system rundt pasienten.�

Det er funn som tyder på at status�og makttilhøve påverkar samhan-�dlinga mellom tenestenivåa, og�ulike ideologiar verkar inn på kva�som blir oppfatta som ”gyldig”�kunnskap.�

- Sjukepleiarane i dei to tenest-�enivåa står i ulike kontekstar og�har ikkje den felles forståing og�praksis for informasjonsflyt som�ein skulle forvente ut frå felles ut-�danning, oppsummerar Strandos.�

Les masteroppgåva her.�

Høgskulelektor:�Marta Strandosl�

I nFoU� Nummer 1 apr i l 2011 årgang 3�

9�

Best på presentasjon under kvalitetskonferanse�Jarle Øen, frå Helse Førde, vann�prisen for beste poster og presentas-�jon under konferansen der pasientt-�ryggleik, kunnskapsbasert praksis og�kvalitetsmåling var tema.�

Jarle Øen�presenterte�forbetring-�sprosjektet�”Trygg�Kirurgi”.�Han vann�prisen for�beste poster�og presentasjon. I tillegg til å lage pos-�teren hadde han eit 20 minuttars inn-�legg på konferansen om det same�temaet. Det var deltakarane på konfer-�ansen som stemte på beste poster og�presentasjon.�

– Trygg kirurgi er eit av satsingsom-�råda i den nasjonale pasienttryggleik-�skampanjen 2011 – 2013. Helse Førde�har hatt pådrivaransvaret for in-�nføring av Trygg Kirurgi i Helse Vest.�Prosjektet vart formelt avslutta haus-�ten 2010, og det er no innført i drifta til�

Helse Førde. Målingar på bruken av�sjekklista, som er ein del av Trygg�Kirurgi, blir no nytta som styrings-�verktøy i kirurgisk klinikk, fortel se-�niorrådgjevar Kari H. Furevik. Ho�leiar arbeidet med forbetringspro-�gramma i Helse Førde.�

Inghild Espeland Mowatt og Ina�Myklebust Ørjansen presenterte�prosjektet betre praksis for utskriving�av pasientar.�

Dette er eit prosjekt innanfor ”Døgn�til Dag” , og fekk såkornmidlar frå�Helse Vest i 2010.�

– Dei fekk mykje merksemd rundt�prosjektet og presenterte det på ein�veldig god måte, seier Furevik.�

Prosjektet blei gjennomførd fordi ein�mellom anna hadde varierande og�manglande rutinar for utskriving av�pasientar. Målet var å sikre betre ruti-�nar mellom Helse Førde og kommu-�nane, og at pasientane ikkje skal ligge�unødig lenge på sjukehus, samt at�pasientane skal sikrast rett omsorg-�

snivå i kommunen etter utskriv-�ing.�

Kjell Haaland ved revmatologisk�seksjon, med fleire i eit regionalt�prosjekt, presenterte innføring av�Go TreatIT ved revmatologiske�avdelingar. Dette er eit dataverkøy�for å forbetre pasientjournalane til�revmatiske pasientar. Denne�pasientgruppa blir følgt over�mange år og det er difor ei ut-�fordring å ha god oversikt over�sjukdomsforløpet hos pasientar�med kroniske sjukdomar.�

– Det er flott at vi får vise fram�noko av det vi driv med av�prosjekt i Helse Førde, både lokale�forbetringsprosjekt og der vi�deltek i større regionale prosjekt,�seier Furevik.�

Posterutstilling og presentasjon av�var ein del av programmet til kon-�feransen, der grupper vart guida�gjennom heile 45 ulike posterar�fordelt på 12 stasjonar. Kvar stas-�jon fekk 15 minutt til å presentere�og svare på spørsmål. Det var�Helse Vest som arrangerte�Kvalitetskonferanse i Haugesund�16. og 17. februar.�

Jarle Øen�

I nFoU� Nummer 1 apr i l 2011 årgang 3�

10�

TV-spel midlar til�forsking�Gjennom ulike brukarorgan-�isasjonar kan du søke midlar�frå ExtraStiftinga som deler ut�overskotet frå TV-spelet EX-�TRA. Du kan søke om midlar til�forsking, forebygging og reha-�bilitering. Dei ulike søknadsfris-�tane finn du på�heimesida�.�

Helse Vest midlar 2012�Planlegg du å søke forsk-�ingsmidlar frå Helse Vest i�haust? Ta kontakt med Senter�for helseforsking så hjelper vi�deg i gang.�

Rapport om ressursbruk�til Forsking i helsefore-�taka i 2009�Hovudresultat og dokumentas-�jon for samtlege helseforetak i�landet er no klare og kan lesast�på NIFU sine heimesider her:�http://bit.ly/ressursbruk-fou�Resultatet viser at Helse Førde�aukar innsatsen i forhold til�foregåande år.�

Ny måling for 2010 skal gjen-�nomførast i vår. Ta kontakt�med�runar.tengel.hovland@helse-�forde.no dersom du hadde�forskingsverskemd i fjor.�

(Denne teksten er sakset fra www.cristin.no)�Cristin er det nye felles forskningsdokumentasjonssystemet i Norge. Syste-�met skal brukes i universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og de�regionale helseforetakene. Systemet Cristin skal implementeres i løpet av�2011 i alle sektorer.�

Cristin er både navnet til datasystemet og et forvaltningsorgan i forbindelse�med forskningsadministrasjon. Samarbeidstiltaket Cristin er opprettet som et §�1-4 nr 4 organ etter universitets- og høyskoleloven med eget styre. Styret har det�faglige ansvaret for virksomheten. Universitetet i Oslo er vertsorganisasjon, det�vil si at universitetet bistår med administrative tjenester.�

Cristin skal gi forskning økt samfunnsmessig verdi ved å legge til rette for at�forskning i flere sektorer sees i sammenheng. Cristin skal sammenstille infor-�masjon for forskningsinstitusjonene ut fra prinsippet om åpen tilgang for alle.�Cristin skal også dokumentere, presentere og gjøre åpent tilgjengelig�kvalitetssikrede data om vitenskapelig publisering i en felles nasjonal database�som grunnlag for finansieringssystemene i universitets- og høyskolesektoren,�instituttsektoren og de regionale helseforetakene.�

Cristin i Sogn og Fjordane�Man er i gang med å implementere Cristin i Helse Førde. Høgskulen er allerede�på plass. Systemet vil berøre alle som forsker. Har du spørsmål om Cristin, ta�kontakt med:�

Runar Tengel Hovland, superbruker for Cristin i Helse Førde, tlf. 57 72 25 66�eller for høgskuleansatte: Biblioteket ved HSF.�

Informasjon om:� Notiser�

SENTER FOR HELSEFORSKING ER:�

Marit Solheim, forskingsleiar . tlf 57 72 25 31 .�marit.solheim@hisf.no,�

Runar Tengel Hovland, seniorrådgjevar . tlf 57 72 25 66�runar.tengel.hovland@helse-forde.no�

Ta kontakt med oss dersom du treng hjelp til noko i sam-�band med forskinga di.�

www.helseforsking.no�10�

God påske!�