min by nr4 2013

Alternativ skolematEr du lei av tørre skiver med hvitost? Få inspirasjon til å lage niste på en ny måte i dag.Side 8-9

åsaNE sENtRUM

Sterke kvinnerpå DNS i høstI anledning stemme-rettsjubileet har Agnethe Haaland og DNS satt sterke kvinner på høstens teaterprogram. Møt noen av dem. Side 22-23

Levende travlegendeOve Wassberg begynte å kjøre travløp som 15-åring. Siden den gang har han vunnet 3146 løp og er blitt en levende legende.Side 12-13

NR3 – UKE 34 -2013 › BERgEN

MIN BY

Fana ›YTREBYGDa ›LaKSEVÅG ›FYLLinGSDaLEn ›ÅSanE ›

FANA: For Tiril Hausberg Kåstad (5) er skolestart litt annerledes enn for andre førsteklassinger i Bergen. Hun er nemlig den eneste førsteklassingen som begynner på Riple skole. Side 6-7

Tiril (5) er eneste førsteklassing

Alternativ skolemat

MIN BY

Fana ›YTREBYGDa ›LaKSEVÅG ›FYLLinGSDaLEn ›ÅSanE ›

Demokrati i praksis

Mandag 9. september er det klart for stortings- og same-tingsvalg. Mange har nok allerede bestemt seg for hva de skal stemme, mens en god del ennå er usikre. Derfor kjører partiene på med valgkamp, valgboder, dør-til-dør besøk, leserinnlegg og utspill om det ene og det andre. Valgløftene sitter ofte løst, og de fleste av oss vet at et valgløfte nødvendigvis ikke betyr noe som helst. Stolten-bergs løfte om å fylle alle landets svømmebasseng er et godt eksempel på det. Men han er ikke alene om å love mer enn han kan holde. Opposisjonspolitikere kan love hva som helst, og slippe unna med det fordi de ikke har makt til å gjennomføre. Om de kommer i posisjon så ser plutselig landskapet litt annerledes ut. Det har spesielt den grønne delen av regjeringen fått erfare.

Om vi ser forbi alle valgløftene, så er det viktigste likevel å bruke stemmeretten. Valgdeltakelsen ved stortings- og sametingsvalgene har gradvis sunket. I 1997 var det 78,3 prosent av de stemmeberettigete som avga stemme. I 2001 75,5 prosent. I 2005 økte deltakelsen litt da 77,4 prosent stemte, mens det i 2009 var nede i 76,4 prosent. Ser man på alderssammensetningen blant de som stemte ved disse val-gene, er det faktisk de i alderen 22 til 25 år som er dårligst til å stemme. Førstegangsvelgerne er hakket flinkere. Det er slik at jo eldre befolkningsgruppe, jo større er valgoppslut-ningen. At valgoppslutningen blant mennesker under 25 år er lavest er betenkelig, men statistikken viser at deltakelsen øker etter hvert som man blir eldre. Statistikken viser at valgdeltakelsen har bare sunket minimalt for de andre alderssammensetningene.

I år er det 100 år siden kvinner fikk alminnelig stemmerett i Norge. Kampen for kvinnelig stemmerett var en av de første store feministiske kampsakene, en bevegelse og en kamp som foregikk i flere land. Fremdeles er det enkelte land hvor ikke kvinner har stemmerett. Kuwait er det foreløpig siste landet som innførte stemmerett for kvinner i 2005. Vi ser på nyhetene daglig mennesker som kjemper for å få rettferdige demokratiske valg. Kamp mot diktatorer og despoter. En kamp som er fjernt fra den hverdagen vi lever i.

Vi synes det er merkelig at man velger å ikke benytte stem-meretten sin når det er valg. Ut fra den alminnelige debat-ten i media og på sosiale medier er det nok av mennesker som har sine meningers mot. Valget er den ene sjansen man har til å gi sin stemme for å endre på noe man er uenig i, eller å kjempe for noe man har tro på. Vi oppfordrer derfor alle som er i tvil om de skal gå til valgurnene om å delta. Demokrati i praksis er å gjøre et valg på valgdagen. Godt valg.

Ståle MelhusRedaktør

LEDER ›

UtgIvERBydelsavisene Bergen AS

REDaktøRStåle [email protected]

Ove [email protected]

Mette [email protected]

DEsIgN og pRoDUksjoNBydelsavisene Bergen AS

aNNoNsERINgOlaf Hatland476 65 [email protected]

tIps/[email protected]

55 16 47 [email protected]

55 18 50 [email protected]

MIN BY

tERjE BRINgsvoR [email protected]

– Å reparere arealer som har blitt ødelagt av trafikkmaskiner er en internasjonal trend. I en by der vi ønsker å skjerme byfjellene våre, er lokk over veiene en fornuftig måte å fortette på, sier Filip Rygg (Krf), byråd for miljø og byutvik-ling.

FøRstE I sItt sLagSkjoldnes Utvikling AS og StorBer-gen AS går snart i gang med byg-ging av det første boligprosjektet med eget veilokk i Bergen. Utbyg-ger tror ikke det blir siste gang lokk blir brukt for å ta tilbake landska-pet fra motorveier i Bergen.

– Det ligger store muligheter her, og dette er nok noe det vil komme mer av i Bergen. Det ble i sin tid gjort store inngrep da de store inn-fartsårene ble bygget, og slike lokk gir en mulighet for å bøte på det og samtidig skaffe gode arealer. Dette er noe flere går og tenker på. Tenk hva man kunne få til hvis man bestemte seg for å legge vei-systemet på Nygårdstangen under lokk, sier utviklingsdirektør Tom Arne Olsen i StorBergen.

For noen uker siden ga Fylkes-mannen sitt endelige ja til planene på Skjoldnes. Bak Fylkesmannens ja ligger år med naboprotester, politisk krangel og en opphetet diskusjon om Troldhaugens utsikt. Ideen, som først var forlokkende, viste seg å bli mer krevende enn de hadde tenkt.

– Vi håper jo at noen av de som har protestert nå ser hvilket fantas-tisk sted dette vil bli å bo. Det har vært mye medieinteresse rundt prosjektet, og det har nok også åpnet manges øyne; mange lurer på når disse boligene vil komme, sier Christian Foss, hovedaksjonær i Skjoldnes Utvikling.

FjERNER støYMotorveiduren høres godt når vi treffer Foss, Olsen og grunneier Jan Ramstad ved Villa Skjoldnes, det ærverdige festlokalet som skal få en sentral plass i det nye bolig-området. Nylig kjøpte StorBergen seg inn i boligprosjektet. De skal nå være med på å realisere planene, som har versert i det kommunale systemet i mange år.

FaNa ›En landlig idyll ved Nordåsvatnet ble i sin tid rasert da politi-kerne vedtok bygging av søndre innfartsåre. Nå kommer plasteret på såret – et 10.000 kvadratmeter stort lokk.

2 Min BY BERgEN › NR4 - UKE 34 - 2013

Legger lokk over gamle synder

Grunneier Jan Ramstad kjøpte den idylliske eiendommen alle-rede i 1991. Kort tid etterpå gikk kommunen i gang med en kom-munedelplan for strandsonen i Nesttun-området. Her ble ambi-siøse tanker om lokk over veien lansert. Men da Ramstad leverte inn en plan tidlig på 2000-tallet, var ideen å bygge boligene med et eget støyisolerende bygg ut mot motorvegen.

– I 2004 sa et enstemmig bystyre ja til boliger på én betingelse, at vi tok på oss å bygge lokket. Da var

det ikke annet å gjøre enn å snu på planene en gang til, sier Ramstad.

– Etter at vi inngikk samarbei-det, har vi vært tro mot ideen om å realisere det, legger Foss til.

Om vel et år satser de på å sette i gang anleggsarbeidene. Om ytter-ligere ett år kan den åpne motor-veien som vi ser i dag, være gjemt for godt.

– Ved å bygge lokk oppnår vi at vi reetablerer tilgangen til sjøen som forsvant da motorveien kom. Samtidig gjør vi dette området bedre for mange. Lokket gjør også

LOKK: Skjoldnes Utvikling har fått endelig godkjenning til å gå videre med disse planene. Om ett års tid starter byggingen av veilokket. (Illustrasjon: Snolys.no)

UTBYGGERE: Christian Foss i Skjoldnes Utvikling og Tom Arne Olsen i StorBergen har slått kreftene sammen for å gjennomføre lokk-planene i Fana. (Foto: Terje Bringsvor Nilsen)

3‹ MIN BY nR4 - UKE 34 - 2013

Her kan du forhåndsstemme

Alle stemmeberettigede, uavhengig av hvilken kommune en er manntallsført i, kan avgi forhåndsstemme i Bergen kommune de fire siste ukene før valget ved en rekke kommunale bibliotek. De to siste ukene kan du også forhåndsstemme på utvalgte kjøpesenter, studiesteder og ved NAV-Årstad. Under finner du en oversikt over når du kan forhåndsstemme ved de ulike forhåndsstemmestedene. I tillegg til stedene som er listet opp under, vil det være anledning til å stemme ved en rekke institusjoner.

Arna, Øyrane Torg - 26.08.13 til 06.09.13

Bergen rådhus 12.08.13 til 06.09.13 (NB! Tidlig forhåndsstem-ming her i perioden 01.07.13 til 09.08.13).Hovedbiblioteket, sentrum – 12.08.13 til 06.09.13UIB, Bibliotek for humaniora - 26.08.13 til 06.09.13NHH, biblioteket - 26.08.13 til 06.09.13

Biblioteket i Fana, Tokanten, Nesttun - 12.08.13 til 06.09.13Lagunen kjøpesenter - 24.08.13 til 06.09.13

Biblioteket i Fyllingsdalen, Oasen - 12.08.13 til 06.09.13

Biblioteket i Loddefjord, Vest-kanten- 12.08.13 til 06.09.13Fanatorget kjøpesenter - 26.08.13 til 06.09.13

Biblioteket i Landås, Landåstor-get - 12.08.13 til 06.09.13NAV Årstad - 26.08.13 til 06.09.13

Biblioteket i Åsane, Åsane Storsenter - 12.08.13 til 06.09.13IKEA- 24.08.13 til 06.09.13

vaLg 2013Legger lokk over gamle synder

at vi reduserer støy– og støvproble-mene fra trafikken. Som følge av lokket gir vi 49 eneboliger redusert støy i forhold til i dag, mens ingen vil få mer støy, sier Christian Foss.

paRkLokkDen nye, 220 meter lang kulverten kommer til å dukke opp like etter at du har kjørt gjennom Troldhaug-tunnelen på vei mot Lagunen eller Flesland. Oppå lokket kommer parkområdet. På sidene skal det bygges boliger i ulike størrelser og prisklasser, med de to byggene Villa Skjoldnes og Konow Lund-villaen som lokale kjennemerker.

– Disse to byggene er med på å gi området identitet, og det har vært viktig for oss å utvikle dem videre. Vi satser på å gi beboerne et utvidet servicetilbud, og ser blant annet på

hvordan vi kan gjøre Konow Lund-villaen til et bygg som beboerne kan ha stor glede av, legger Foss til.

IkkE RakEttFoRskNINgPrisen på veilokket er anslått til rundt 100 millioner kroner, men utgiftene for utbyggeren blir trolig enda mye høyere.

– Selve lokket er en ting, men vi må også dekke alle de fremtidige drifts– og vedlikeholdskostnadene for Statens vegvesen. Til høsten starter vi på en dialog med vegve-senet om hvordan regningen skal betales, forteller Olsen.

– Er det krevende å få det til å lønne seg når man må gjøre en så stor investering før man kan begynne å bygge boliger?

– Å bygge lokket er egentlig en grei sak rent teknisk. Vi regner

med å kunne gjennomføre arbei-det på ett år, siden lokket kommer prefabrikkert. Det er ikke «rocket science», og det har vært gjort før. Sjølyst i Oslo er en liknende utbyg-ging som vi sammenlikner oss med og henter erfaring fra. Men det er klart at det er kostnadskrevende. Prisen er formidabel, sier Tom Arne Olsen, som etterspør en noe mykere linje fra staten overfor potensielle lokk-byggere.

– Skal man ha flere til å bygge lokk, bør nok staten i større grad se hvilken verdi man får av å bygge det, og ikke bare hvilke utgifter det blir. Man bør se på om det er noe det offentlige kan gjøre for å få prisen noe ned for utbyggere, sier han.

– Lokk løser flere problemer på en gangtERjE BRINgsvoR [email protected]

– Man skaper veldig fine area-ler, og oppnår samtidig at man begrenser støyproblemer. Støy er en utfordring og et helseproblem som bare er økende. Og støyen fra biltrafikk er egentlig et mye større problem enn flystøy. Her har slike lokk en positiv effekt, sier Rygg.

Tanker om et liknende lokk ved Glasskaråsen har versert i noen år. Også andre steder er utbyggere

inne på tanken om å legge bakken oppå motorveien. Blant annet er det laget flere skisser for lokk over veien i det sentrale Åsane. Ryggs parti KrF har gått til valg på å gjøre det lettere for utbyggere å få lov til å bygge lokk.

– Men vi ser at tiden fra du ten-ker på et lokk og til lokket er på plass er ganske lang, kommenterer byråden noe tørt.

– Hvis dette er noe dere ønsker mer av, hvordan kan dere stimu-lere utbyggere til å ta kostnaden

med å bygge oppå motorveien?– Det ligger en stimulans i det å

erverve gratis areal som man ikke kunne ervervet på noen annen måte. Motorvei-arealene er gra-tisarealer som utbygger får som kompensasjon for å bygge lokket. På Skjoldnes blir lokket brukt som friområde, mens boligene kommer ved siden av. Det gjør det også noe mindre krevende å bygge det, sier Rygg.

BERgEN ›Planer for lokk over motorveien finnes også i Åsane. Får byråd Filip Rygg det som han vil, blir ikke Skjoldnes-lokket det siste i Bergen.

• Skjoldnes Utvikling AS skal sammen med StorBergen Bol-igbyggerlag bygge rundt 230 boliger på Skjoldnes i Fana.

• For å få lov til å bygge, ble det i 2004 vedtatt at utbygger måtte sørge for et lokk over Fritz C. Riebers veg.

• Utbyggingen vakte store protester da den ble lagt frem i 2008. Ledelsen ved kunstmuseene i Bergen mente blant annet at utbyggingen ble for dominerende sett fra Troldhaugen.

• Planen omfatter også bevaring av de to villaene Villa Skjoldnes og Konow Lund-villaen, som skal utvikles til næringsformål.

Lokk på skjoldnes ›

LOKK: Skjoldnes Utvikling har fått endelig godkjenning til å gå videre med disse planene. Om ett års tid starter byggingen av veilokket. (Illustrasjon: Snolys.no) IDYLL: Oppå lokket blir det laget et parkområde. Boligene kommer på begge sider av der motorveien går i dag. (Illustrasjon: Snolys.no)

ÆRVERDIG: Konow Lund-villaen er tiltenkt en viktig posisjon i nærmiljøet, og kan kanskje bli overnattingssted. (Foto: Terje Bringsvor Nilsen)

Kjøtt, frukt og smør fra nabolagetBergen Matfestival arrangeres på Bryggen, samt et område på Fisketorget, fra 6. til 8. septem-ber. Her selger lokalmatproduse-nter sine egne produkter og gir publikum unik informasjon om råvarer og produksjon. Det legges også opp til mange spennende aktiviteter for store og små. Kjøtt, grønnsaker, frukt, honning, urter, smør og mye annet lokalt snadder er blant det som står på menyen når produsenter av kortreist mat fra hele Hordaland og Sogn og Fjordane inntar Bergen.

På tur med meis, sele og pulkI løpet av høsten og vinteren håper Barnas Turlag i Bergen Turlag å få til nye turer med utgangspunkt i skipulk, bæremeis eller bæresele. Til dette trenger Turlaget spreke mødre og fedre som gjerne selv har turforslag og ønske om å være turleder. Fra før av arrangerer laget trilleturer hver onsdag klokken 11.00. Turene er åpne for alle og er gratis å være med på. Oppmøtest-edet varierer med turene, og pro-grammet for høsten ligger ute på Turlagets hjemmeside.

4 MIN BY › nR4 - UKE 34 - 2013

Opel med storoffensiv Enorm interesse for EL-bil i HordalandOpel satser på mer utstyr og ingen øk-ninger i prisene for å kapre nye marked-sandeler i forbindelse med overgangen til nytt modellår - 2014.Opel i Norge ligger foran sine målset-tinger så langt i år, og har økning både i salg og markedsandel ut juli. Det blir nå foretatt store endringer i modell-programmet som skal tilbys i Norge. Endringene er en viktig milepæl i Opel Norges nye langsiktige forretningsplan – «Drive Opel Norge 2022».Gjennomgående får de forskjellige modellene standardutstyr som man før bare kunne drømme om. Utstyr som Opel Eye frontkamera, AFL adaptivt lyssystem, AGR ergonomiske sportsse-ter, radarbaserte assistansesystemer mm blir standard i et nytt topputsty-

rsnivå som vil hete Premium.Opel vil også tilby et slankere modell-program enn før, og alle modellserier har gjennomgått en betydelig «norges-tilpasning» av utstyrsnivåer og priser.- Vårt hovedmål er å bidra til at kunde-opplevelsen og bilkjøpet skal bli enklere for bilkjøperne og at alle forhandlere og selgere bedre kan gi kundene råd om hva som er det mest fornuftige valg for den enkelte kunde, sier Bernt G. Jessen, adm. direktør i Opel Norge. Opel går ikke til såkalt nettoprising for å få dette til. Der konkurrenter tar tillegg for utstyrselementer, er dette inkludert i en Opel. Dette er en ren norsk tilpasn-ing, og Opel har i lengre tid jobbet sam-men med forhandlere og fabrikk for å forberede dette opplyser direktøren.

Først 16. november lanseres el-bilen BMW i3, og allerede nå har nær 100 per-soner i Bergen og Hordaland satt seg på liste som potensielle kjøpere.- Vi har aldri opplevd tilsvarende inter-esse uansett modell, sier plassjef Helen Ibsen ved Jæger Sentrum.- Hver eneste dag mottar vi henvendelser fra hele fylket. Beskjeden er den samme, de ønsker å bli ført opp på listen over potensielle kjøpere. Listen har vokst for-midabelt bare de siste dagene. Dette kan forklares med at prisene nettopp er slup-pet, og bilen er langt rimeligere enn det folk hadde forventet, sier hun. - Jeg kan ikke legge skjul på at også vi ble overrumplet av den enorme interessen, spesielt siden det ennå er lenge til bilen lanseres. Vi tror at BMW i3 vil bidra til å

øke interessen for EL-biler gener-elt, fortsetter hun. Standardversjonen av den nye bilen ligger på 249.000 kroner, og det er ikke bare i Bergen og Hordaland inter-essen er stor.- Allerede nå må vi arbeide for at vi også kan få levert bilen innen rimelig tid etter at den er lansert. Vi håper de fleste som bestiller bil i forkant av lanser-ingen skal ha den levert i løpet av første kvartal neste år, sier hun.

M for monsterBMW X6 M50D

kaj [email protected]

Jeg har personlig aldri verken likt- eller skjønt X6. En svær SUV med former som en coupé, og dermed også med designets ulemper som plass, og ikke minst: Ingen kan krangle på at et coupé-lignende karosseri hører hjemme langt ned mot bakkenivå.

Men noen ganger føles det som om bilprodusentene har tatt av seg på føttene og ruslet en runde rundt i hodet mitt. For plutselig så dukker det opp versjoner av disse bilene jeg anser som en unødvendig krea-sjon, som kiler meg på nysgjerrig-hetsknappen min. Og X6 M50D er et slikt produkt.

vaNNvIttIg EFFEktX6 M50D er en av disse lokkebilene for meg. Man vil egentlig holde seg unna, men så har den så mye sno-perier at man har svært vanskelig for ikke å gi etter for søtsuget.

Da jeg ble tilbudt å teste bilen, prøvde jeg å undergrave min heller negative innstilling til X6- og tok den med på en tur. Du skjønner, snoperiet det er virkelig en svær godtepose som egentlig burde vare både en og to lørdagskvelder.

Den er utstyrt med BMW sin nye trippelturbo rekkesekser på tre liter. Det betyr 380 hester og 740 Nm. I en diesel-SUV. Den veier 2,2 tonn, og atomgeneratoren under panseret spytter X6’en av gårde fra stillestående til 100 km/t på 5,3 sekunder!

UMIDDELBaR kRaFtUmiddelbart etter å ha satt seg bak rattet på den svære SUV’en, begynner den å kaste bensin på myte-bålet. Man kan ikke hjelpe for å føle seg litt konge i trafikken. Man er større enn det meste som kan kjøres på klasse-b sertifikat,

Den nye BMW X6 M50D gir deg langt mer enn du trenger. Men noen ganger, er akkurat det kjekt å ha!

og det er muligheter for at man oppfører seg noe blærete.

Bilen i seg selv er også rimelig blærete. Den takler påkjennin-ger på strak arm, uten å krangle overhodet. Men den mangler noe som de aller fleste turbobiler har. Turbolag. Det vil si den tiden det tar fra du trykker gassen ned, til turboen har fått spunnet opp nok trykk til at den lader så effekten gjør seg meldende. Her er det null forsinkelse, siden den er utstyrt med to små turboer for lavere turtall, og en stor som overtar på høyere turtall. Kraften er enorm, og umiddelbar.

skREMMENDEOm du velger å kjøre den 8-trinns automatkassen i «manuell», blir den hustamme katten en utem-met tiger. Det som egentlig er en skremmende opplevelse, blir skremmende av helt andre grun-ner enn de man har foresett seg; at en høyreist bil med alt for mye effekt kan bli noe ustø i høy fart. Men BMW har løst dette mesterlig. Karosseriet krenger ekstremt lite,

og styringen er dønn presis. Farts-resursene absurde, og moment-kurven føles uendelig, man mister ikke trøkket selv på høye turtall, og det er dette som blir den skrem-mende effekten.

Glem terrengegenskaper. Det

har ikke X6 mer enn X5 eller Audi’s Q7 for den del, og det er ikke imponerende så lenge man har Range Rover eller JEEP som konkurrenter.

Men X6 M50D smakte godt. Den holder det den lover, og mer til.

Motor: 2993 ccm, 6 syl, Trekk: 4WD Hk: 380 Dreiemoment: 740 Nm, Forbruk: 0,77 l/mil, CO2-utslipp: 204 g/km 0-100 km/t: 5,3 sek Toppfart: 250 km/t, Vekt: 2225 kg Pris: Cirka 1 390 100 kroner

BMW X6 M50D ›

Men spørsmålet er om det rett og slett er for mye. For denne føles virkelig som om den er utviklet av BMW’s M-divisjon, og det kan bli litt mye for hvermannsen. De svære hjulene, det veldig stramme sportsunderstellet og det latterlige dreiemomentet kan fort bli noe «overkill». Med mindre du er ute etter en bil som har overlegen luk-susfølelse, uforståelige veiegen-skaper i forhold til sitt utseende, og vil absolutt at familiebilen skal gjøre 250 km/t kjappere enn nabo-ens Porsche 911. Da, og bare da, er dette bilen for deg!X6 M50D smakte godt. Den holder det den lover, og mer til.

X6 M50D er i seg selv rimelig blærete. Den takler påkjenninger på strak arm, uten å krangle overhodet.

5‹ MIN BY nR4 - UKE 34 - 2013

Voss

Arna

Obs!

Felleskjøpet

VågsbotnGullgruven

Knarvik

IKEA

Travpark

Bergen

Her finner du oss: Tlf.: 03520For åpningstider og ytterligere informasjon se www.felleskjopet.no.

Alle priser er inkludert mva.

Tilbudene gjelder ut august, eller så langt lageret rekker.

Alt hundeutstyrTilbudet gjelder torsdag 22. til

lørdag 24. august

Norgården hagetrillebårTilbudet gjelder

torsdag 22. august

Bålpanne50 eller 60 cm

Tilbudet gjelder lørdag 24. august

TA

3BETAL

2

DAGSKUPP

199.-

DAGSKUPP

990.-

DAGSKUPP!

Tilbud fra Felleskjøpet Haukås!

Viking MB 448 T John Deere JS63V

Viking MB 2 RT

Før4990,-3990.-

Før4590,-3990.-

Før6990,-6290.-

Vi tømmer lageret forgressklippere og -trimmere!

Gjør hagen høstklar!

50cm

DAGSKUPP

1790.-60cm

Stihl FS 40

Før2290,-1590.-

El. sag MSE 180 C-BQ

Motorsag MS 181 C-BE

Motorsag MS 251

STIHL el. hekksaks HSE 52

El. løvblåser STIHL SHE 71

Før4490,-4290.-

Før3290,-2690.-

Før2690,-2290.-

Før1290,-990.-

Før1290,-990.-

Kompostkvern VIKING GE 150

Før3990,-3490.-Demon-

strasjon av Stihl

produktene

torsdag 22. aug.

kl. 16-20

6 MIN BY › nR4 - UKE 34 - 2013

FaNa ›De fleste førsteklassinger i Bergen ser frem til skole-start med ny skolesekk, ny skrivebok, nye venner og en ny verden. For Tiril Hausberg Kåstad (5) er det litt annerledes. Hun var nemlig den eneste første-klassingen som begynte på Riple skole i høst.

butikker og kafeer bare er en liten biltur borte. Og Bergen sentrum er heller ikke så langt unna, det er en fin tur. Da får vi liksom både i pose og sekk, forteller hun.

stoRE koNtRastERTo av Tirils beste venner bor bare fem og en halv kilometer borte. De skal begge begynne på Ulsmåg skole til høsten, og kommer til å få en litt annerledes opplevelse enn Tiril.

– Det er jo så ironisk! Der er de like mange i en klasse som de er på hele skolen her på Riple, forteller Kåstad. Som flere andre bergensskoler er det sprengt kapasitet, liten plass og dårlig vedlikeholdt. Riple skole er desidert en av de minste skolene i Bergen, sammen med Nordvik skole. Erik Skutle,

politisk rådgiver for skolebyråd Harald Vic-tor Hove, forteller om svært store kontraster i bergenskolen.

Det er veldig positivt med et lite og godt nærmiljø for barna. Men de vil få et sterkere og bedre fagtilbud ved en større skole. Det er en hårfin balansegang der, sier Skutle. Det har tidligere vært snakk om en sam-menslåing av Ulsmåg skole og Riple skole. Skolevei er en av grunnene til at det aldri ble gjennomført.

– Det er ikke verdens lengste busstur til Ulsmåg, men det er en utrolig dårlig vei. Dette tar på, spesielt for de yngste barna, sier han. I spørsmålet om en sammenslå-ing av skoler er det også kostnadsspørsmål inn i bildet.

– Det er klart at det koster mer med 5-6 elever i en klasse enn med 30 elever i en klasse. Pengene skal jo fordeles til alle elev-ene i Bergen, forteller Skutle samtidig som han forklarer at det ikke er pengene som er det største problemet.

FoR LItEN kapasItEtHan mener at hovedproblemet til bergen-skolen er skolebyggene.

– Det er mye bra som skjer, men vi er ikke fornøyd før alle skolene er inneklima-godkjent. Det er utrolig mange dårlige bygg. Vi vil hele tiden utvikle skolen faglig. Dette er lett å glemme når det er så mye fysisk trykk, sier Skutle.

Bergenskolen har fått mye oppmerksom-

En forsiktig skolestart

EIRIN EggE [email protected]

I idylliske omgivelser et drøyt kvarter fra Nesttun sentrum finner man Totland. Smale vestlandsveier, høye fjell og skog som nær-meste nabo. Lyden av sauebjeller og en liten elv. Det er totalt sett 110 hus på Totland. I ett av disse bor Tiril Hausberg Kåstad sammen med mor, far og tre brødre. Hun har nettopp begynt på skolen, som eneste førsteklassing.

– Jeg kan hele alfabetet nå! Og jeg kan også skrive navnet mitt, det er jo det enkleste i hele verden å skrive, forteller Tirill ivrig. Da Fanaposten besøkte 5-åringen og familien før skolestart kunne hun ikke bli mer klar for å begynne på skolen.

– Jeg gleder meg masse! Det gøyeste blir å lære nye ting. Og så gleder jeg meg til å være med vennene mine som går i andre klasse, forteller Tirill.

Moren hennes, Regine Kåstad, synes det er litt dumt a datteren startet som eneste førsteklassing.

– Jeg skulle jo ønske at det var flere som startet. Men på en annen side tror jeg dette kommer til å gå veldig fint. Hun har en sto-rebror i 3 klasse som hun alltid har strukket seg etter. Hun er utrolig ivrig etter å lære, forteller Kåstad.

Selv om Tiril er den eneste førsteklas-singen ved skolen betyr det ikke at hun vil sitte mutters alene i klasserommet. Skolen har nemlig ikke mer enn rundt 30 elever, og både 1., 2., og 3. klasse blir slått sammen. Elvene vil da bli trukket ut fra klasserommet av og til for å få undervisning tilpasset sin aldersgruppe.

– Tirils bestevenner går trinnet over, det blir kjekt for henne endelig å gå på skolen sammen med de andre, forteller Tirils mor. Hun legger til at de aldri har vurdert å bytte skole for noen av barna sine. Grunnen er at de ikke vil ta de bort fra det gode nærmiljøet.

– Sønnen vår i tredje klasse trives utrolig godt her på Riple. Den største utfordringen for henne blir nok å være så mye inne og å sitte stille, forteller Kåstad. I tillegg til en storebror har Tiril også to små tvillingbrø-dre på tre år. Alle de fire søsknene har gått i friluftsbarnehage og er vant til å være ute i naturen hele dagen.

Familien på seks har alt de måtte ønske av natur rett rundt hjørnet. Fjell, skog, store sletter, åkre og elv. Naboen har sauer og selv har de høns. De ville ikke ha byttet den gode plassen mot noe.

– Vi trenger ikke å kjøre noe sted, vi har alt rett utenfor døren. På vinteren går vi fine skiturer like utenfor her, og når det blir jul tar vi skiene fatt for å hente juletre i skogen. På sommeren setter vi garn i elven og bader i det lille vannet, forteller Kåstad med et smil om munnen. Rundt henne sparker de to tvillingene ball, mens Tiril spaserer rundt med den nye skolesekken hun har fått av besteforeldrene.

– Her trives både store og små. Men jeg liker også vissheten om at Nesttun med

ENESTE: Tiril Hausberg Kåstad (5) er den eneste som begynner i førsteklasse på Riple skole i høst. - Jeg gleder meg masse. Det gøyeste blir å lære nye ting, sier Tiril. (Foto: Eiring Egge Ryan)

7‹ MIN BY nR4 - UKE 34 - 2013

het i media den siste tiden. Dårlig vedlike-hold er fokusområdet.

– Vi holder på å kartlegge alle skolene i Bergen nå. Vi får mye pes, men det er noe som må til for å se hvor det er størst behov, sier Skutle. Han mener det er for lite midler til vedlikehold.

– Siden 60-tallet har penger til vedlikehold blitt nedprioritert av bystyret. Og siden tidlig på 2000-tallet har forfallet vært stort. Men nå er det på vei oppover, det skjer mye nytt og spennende, sier han. Med oppussing av skoler, kommer også spørsmål om avlast-ning opp.

– Det er alt for liten kapasitet i markedet. Elevene må ha et sted for undervisning når skolen blir pusset opp. Vi trenger steder som kan innlosjere mange elever på en gang. Da er den ledige lærerhøgskolen på Landås en løsning, forteller Skutle.

Få IgjEN Det er få skoler igjen i Norge som er så små som Riple skole. Fanaposten tar følge med Tiril, moren og brødrene gjennom hagen og bort til skole. På skoleporten henger det en lapp hvor det står «Lat att grinda!». Tiril forklarer at man må lukke porten for at ikke sauene skal slippe inn.

– Du skulle tro at vi nesten kunne vært med i «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», sier Kåstad og ler.

Rektor ved skolen, Gøril Undertun, ser både positive og negative sider ved små skoler.

Du blir mye fortere kjent med venner her, enn på en stor skole. Men på en annen side

har du også færre vennekandidater, sier Undertun. Hun legger til at elevene lærer seg å jobbe veldig selvstendig, da de ikke har så mange å lene seg på.

– Vi tenker ikke så mye på hvor små vi er. Så lenge det er skole her, så skal vi være så gode vi kan, lover rektor Undertun. Hun mener man ikke kan få en så mye tryggere skolehverdag enn den man får på Riple Skole. Det er noe både Tiril og hennes mor er fornøyd med.

I søkELYsEt– Vi vet at politisk sett er dette veldig i søke-lyset nå, sier Tirils mamma.

De siste årene har 400 skoler blitt lagt ned. Politisk rådgiver, Eirik Skutle, tror at grunnen til det er en bedre infrastruktur.

– Det blir stadig lettere å bevege seg fra a til b. Vi ser også at det er mer økonomisk å ha større skoler, sier han

Riple skole har overlevd flere kamper. Det har flere ganger vært foreslått sammenslå-ing, men bestod hver gang.

– Jeg håper den overlever, og får være som den er. En slik skole gir et utrolig fint miljø. Selv om Tiril er den eneste førsteklas-singen, er hun likevel klar som et egg til de neste årene på den lille skolen, forteller hennes mor Regine Kåstad.

De fleste er enige om at målet er en best mulig skole for elevene. Hva som er den beste er en endeløs diskusjon.

– I dag fungerer Riple Skole veldig fint, og gir bra resultater. Så ingenting vil skje med skolen i nær fremtid, sier Skutle.

Metallco Bergen ASDamsgårdsveien 95/97 5058 BergenTlf. 55 34 17 70 • Faks 55 34 32 32

Tlf. 55 34 17 70

Vi kjøper alle typer

metaller, skrapjern og

kabelavfall

Vi utplasserercontainere

Vi utfører ogsådemontering

Størrekvantahentes

Undersøk også andre produkter på www.bergenmarkise.no

Gratis måltaging utføres av fagfolk

Følg oss på Facebook!

Tlf. 55 13 17 10 Mob. 948 52 809Hardangerveien 72, 5224, Fax 55 13 20 10 www.bergenmarkise.no - [email protected]. 09.00-16.00 - lør. 09.00-13.00Tilbudene gjelder så lenge beholdningen rekker

Tlf. 55 13 17 10 • Hardangerveien 72

• God parkering• Gratis befaring

÷20%Utvendige persienner Markiser - PergolaScreen

Solfilm Innvendige persienner Lamellgardiner DuettegardinerPlissegardiner

8 MIN BY › nR4 - UKE 34 - 2013

Vinkelsliper GWS 7-125

Zarges Profftrapp C621 5 trinn

MINDEConrad Mohrs vei 11 (Innkj. fra Kanalv.)

Telefon: 55 38 93 00 - Faks: 55 38 93 01

Bosch bordsag GTS 10 m/stativ

ZargesKlappstillas Z 400

Verktøysett 120deler

Oppladbar drill GSR 18V VE-2 RO

Våt og tørr-støvsuger

495,-eks/619.- inkl.

1495,-eks/1869.- inkl.

2290,-eks/2863.- inkl.

1850,-eks/2313.- inkl.

990,-eks/1238.- inkl.

2990,-eks/3738.- inkl.

3990,-eks/4988.- inkl.

Proffpartner på Minde 27. august

Mange gode tilbudGrillmat

Næringsrike matpakker til skolestart

EIRIN [email protected]

En fullverdig matpakke med rene og natur-lige råvarer, mye grønnsaker, bær, nøtter og frø kan bidra til balanserte små mager og et bra næringsopptak. Dette er viktig nå som skoledagene nærmer seg og barn i alle aldere må være konsentrert om læring.

– Det kan skape roligere barn med jevnt humør, bedre konsentrasjons- og lærings-evne, sier Kongevold Foss fra Supersunn. Hun mener at smoothies er noen av det beste barn kan få i seg.

– En fantastisk måte å lure inn grønnsa-ker som spinat, spirer og avokado uten at de små merker det. Det blir et fullverdig måltid dersom man tilfører gode oljer, ris-proteinpulver og ulike frø! Smoothies går kjapt å lage og spise med tanke på små-spiste barn, forteller hun som selv har tre små barn.

vaRIgE vaNERKongevold Foss driver supersunn.no og driver også kursvirksomhet for voksne og barn. Hun har drevet med ernæring og kosthold i flere år og er opptatt av å vise hvor enkelt det er å leve litt sunnere.

– Supersunn ble startet etter at jeg fikk

eldstemann som i dag er 7 år. Han hadde atopisk eksem og slet med forstoppelse. Jeg opplevde hvordan han og meg selv ble bedre av å gjøre endringer i kosten, og dette ble en livsstil for hele familien på fem i dag, forteller hun.

Kongevold Foss ønsker å inspirere andre til en sunnere livstil, fordi det har gitt hen-nes familie så mye. Hun fokuserer på enkle tiltak som kan gjøre hverdagen sunnere.

– Jeg ønsker å bidra til at barn skal få en barndom preget av lite sykdom og medisinbruk, og at en dermed legger et grunnlag for en friskere fremtid. Det vi påfører barn i dag av ulike typer ferdigmat, tilsettingsstoffer og medisiner aner vi ikke langtidskonsekvensen av, forteller hun på nettsiden sin.

Familien spiser minst mulig mat med kumelk og hvete. Det har også et stort fokus på frukt og grønt, og unngår ferdigmat.

– Da har magen det bedre, immunfor-svaret styrkes og energinivået blir bedre. Desto tidligere en starter med kostendrin-ger, desto bedre er det! Likevel er det aldri for sent, og det viktigste er å ta små skritt, da er sjansen større for at det blir nye, gode varige vaner, sier Kongevold Foss.

Små og store skal begynne på skolen til høsten. Er du rett og slett lei av matpakken med tørre skiver og gulost? Agnete Kongevold Foss på Paradis startet bedriften «Supersunn» i 2011. Hun er overbevist om at vi må tenke annerledes når det gjelder helse enn det vi gjør i dag.

• Avokado (behold sten i 1/2 avokado så blir den ikke brun, og send med en plastkniv)

• Banan

• Mandelsmør

• Myk Chevre fra Tine

• Ekte brun geitost

• Hjemmelaget rekesalat

• Hjemmelaget sjokolade pålegg

• Paprika, tomat & agurk

Rene og naturlige pålegg ›

• Oppkuttet grønnsaker og frukt (velg økologisk når du har mulighet)

• Energikuler

• Nøtter

• Proteinkjeks

• Ferdig smoothies fra Ella’s kitchen (Kiwi)

tillegg til matboksen for å gjøre den mer spennende og mettende ›

9‹ MIN BY nR4 - UKE 34 - 2013

Næringsrike matpakker til skolestart

50/50 med frukt og bær/ grønnsaker er en god tommelfingerregel!1-2 skiver ananas1 kopp bær 1/2-1 banan eller avokado1-2 hender spinat Alfalfaspirer 1-2 ss risproteinpulver fra Sunwarrior eller et egg ved siden av 1-2 ss Linfrøolje eller Cocosa extra virgin kokosoljeVann og/eller Sunniva juice (ananas eller eple/mango) til ønsket konsistens. Ta gjerne i annen supermat som greens eller chiafrø. Tips: rått vaniljepulver smaker godt oppi!

Matpakke 1: Mettende & næringsrik smoothies + Frø & nøttebrød med godt pålegg (glutenfritt) ›

Sjokoladekuler/energikuler75 gram Cashewnøtter eller valnøtter75 gram Mandler 6-8 dadler2-3 ss Cocosa extra virgin2-3 ss rå kakao (Navitas Naturals hos Sunkost)Litt havsalt eller himalayasalt1/2 ts rått vaniljepulver (kan utelates)

Mixes sammen med en kraftig stavmikser eller en foodproses-sor.Trill til kuler og rull dem i kokos.Oppbevares i fryseboks, og kan spises direkte fryst eller tint.Har du nøtteallergi så bytt ut nøtter med musli, frø eller bokh-vetecrunch (Renée Voltaire)

Matpakke 4: Sunne speltvafler + Energi/sjokoladekuler + hardkokt egg ›

Knekkebrød 2 dl mandelmel4 dl havregryn4 dl frø (sesamfrø, linfrø, gresskarfrø, solskikkefrø eller chiafrø)

- helst malte frø i kaffekvern eller Nutribullet (blender)7-9 dl vann, avhenger av hvor lenge den står før den stekes og Chia/linfrø suger til seg mye væske

La gjerne røren stå noen timer eller natten over, da blir frø enklere å

fordøye for små og store magerSmør det utover 1,5-2 brett. Krydre med det dere liker, f eks urte-salt eller et godt pizzakrydderStekes på 150-160 grader varmluft. Stek i 10 min, og skjær opp ruter etter ønsket størrelse.Stek videre i 10 min om gangen, bytt på brettene og slipp damp ut (totalt 1,15 t).Tørk de gjerne over natten på 50 grader varmluft, med døren på gløtt.

Matpakke 3: Yoghurt & musli + proteinrike knekkebrød med godt pålegg ›

Pastasalat Speltpasta eller glutenfri pastaKylling, kalkun og/ eller eggCrisp salatCherrytomatSukkererterAgurk

Dressing: 2 dl soyayoghurt naturell1 dl majones1/4 ts urtesalt1 ts tomatpure1/2 ts sennep1/2 ts kokosblomstsukker

Matpakke 2: Pastasalat + Ezekielbrød med godt pålegg ›

Flere oppskrifter på www.supersunn.no

10 MIN BY › nR4 - UKE 34 - 2013

Bestill din time på www.fi xbil.no

Vi tar alle bilmerker

Hvorfor bruker ikke du vestlandets største verkstedskjede Fixbil !

• EU-kontroll kjøretøy og bobiler opp til 7500 kg• Hjulstilling• Lakkering og karosseri• Bremser, foringer m.m.• Diagnose-utstyr• Stort delelager personbil• Service på nyere og eldre biler• UnderstellsbehandlingTrygghet for deg og din bil

Kort ventetid

Bli venn med oss på Facebook.

Fana Dekksenter (Fana Bilverksted) Fanav. 15Tlf. 55 70 81 31 Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Auto Speed Odinsvei 110Tlf. 55 13 30 15 Man-Fre, 07.30-16.30

ME- KAROS-LAKKERING

Fixbil Olsvik(Godvik Bilservice) Hallheimslia 21Tlf. 55 93 02 74 Man-fre, 08.00-16.00

- Eu-kontroll personbilunder 3500 kg

- Hjulstilling- Lakkering og karosseri

- Bremse-reparasjoner- Diagnose-utstyr- Stort delelager personbil- Service på nyere og eldre biler

Fixbil Fana(Fana Bilverksted) Fanav. 15.Tlf. 55 11 22 22. Man-Fre, 07.30-16.30

Vi tar alle bilmerker

Vi er medlem i verkstedkjeden Fixbil

Fixbil Nesttun(Nesttun Auto) Nesttunv. 87Tlf. 55 13 58 58. Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Landås Dekksenter(Landås Dekksenter) Nattlandsveien 104. Tlf. 55 59 59 55. Man-Fre, 08-16

Fixbil Landås(Landås Bilverksted) Kolstien 2.Tlf. 55 28 08 18. Man-Fre, 07.30-16.30

Bestill time på www.fixbil.no

Fixbil Olsvik (Godvik Bilservice) Hallheimslia 21. Tlf. 55 93 02 74. Man-Fre, 08-16

Fixbil Hartveit (Hartveit Bilskadesenter AS) Møllendalsv. 17.Tlf. 55 20 70 70. Man-Fre, 07.30-16.

Vi har flyttet! Vi har flyttet!

Fixbil Møllendalsveien(Hartveit Bilsenter AS) Møllendalsv. 17Tlf. 55 20 70 70 Man-Fre, 07.30-16.00

Stor kapasitet på

Lakk og Karoseri

Stor kapasitet på

Lakk og Karoseri

Fixbil Knarvik (tidligere Viken Auto) ved Knarvik SenterKvassnesv. 41, 5914 Isdalstø Tlf. 56 35 69 90

Fixbil Landås(Landås Bilverksted) Kolstien 2Tlf. 55 28 08 18 Man-Fre, 07.30-16.30

Fixbil Landås Dekksenter(Landås Dekksenter) Nattlandsveien 104Tlf. 55 59 59 55 Man-Fre, 08.00-16.00

Fixbil Bilservice vest SotraIdrettsvegen 128 - 5353 StraumeTlf. 56 33 15 30 - Man - fre 07.30 - 16.00

Fixbil Nesttun(Nesttun Auto) Nesttunvn. 87Tlf. 55 13 58 58 Man-Fre, 08.00-16.00

Fixbil Fana (Fana Bilverksted) Fanav. 15Tlf. 55 11 22 22 Man-Fre, 07.30-15.30

ME-ME- KAROS-KAROS-LAKKERING

DEKKSENTER

DEKKSENTER

Bytt ikke kjøkken!Bytt bare dører, skuffer, benkeplater og vask! Nye dører produsert etter mål. Også helt til taks!Passer alle typer kjøkken uansett alder! Ferdig montert!

Vårt tilbud ved hel fornyelse: Gratis benkeplater!

Ring din lokale representant for en avtale

om GRatis hjemme besøk og

kostnads overslag:

www.tremo.no

Vi leverer også komplette

kjøkken!

Kjell Magne Røysen [email protected] 907 06 128

dittbudskap.no

Norskprodusertekvalitetsproduktfra egen fabrikk

på Hamar!





kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dittbudskap.n

o


på Hamar!





kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dittbudskap.no


på Hamar!

Ring vår lokale forhandler i

Hordaland for en avtale om GRATIS hjemmebesøk og

kostnadsoverslag:

KMR Montasje ASKjell Magne Rø[email protected]





kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dittbu

dska

p.no


på Hamar!





kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dittbudskap.no


på Hamar!





kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dit

tbudskap.n

o


på Hamar!



kostnadsoverslag:






kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dittbu

dska

p.no


på Hamar!





kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dittbudskap.no


på Hamar!





kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dit

tbudskap.n

o


på Hamar!



kostnadsoverslag:






kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dittbu

dska

p.no


på Hamar!





kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dittbudskap.no


på Hamar!





kostnads overslag:

www.tremo.no


kjøkken!


dit

tbudskap.n

o


på Hamar!



kostnadsoverslag:


www.tremo.noRing vår lokale forhandler i Hordaland for en avtale

om GRATIS hjemmebesøk og kostnadsoverslag: 907 06 128

Bytt ikke kjøkken!Bytt bare dører, skuffer, benkeplater og vask! Nye dører produseres etter mål. Også helt til taks!Passer alle typer kjøkken uansett alder! Ferdig montert!


Norskproduserte kvalitetsprodukt fra egen fabrikk på Hamar!

Vi leverer også komplette kjøkken!

BERGEN TURLAG

BERGEN TURLAG Tverrgaten 4-6 i Marken. Tlf. 55 33 58 10 • www.bergen-turlag.noÅpningstider: man.–fre. 10.00–16.00, tor. 10.00–18.00, lør. 10.00–14.00.

MEDLEMSKUPP!MEDLEMSKUPP!MEDLEMSKUPP!

Finnes i dame og herre.

Marmot GORE-TEX® «Nano» regnjakke 1950,-

Primus Thermos0,35LMedlemspriskr220,-

Veil.kr289,-

Primus Thermos

0,75LMedlemspriskr260,- Veil.kr299,-.

Vi har gjort valgene for deg i vrimmelen av funksjonelt turutstyr

Norgesserien(stortutvalg)Kart. 1: 50 000Medlemspriskr169,-Veil.kr199,-

Kartenetålervannogstorefysiskepåkjenninger.Dekkerstortområde.

(stort utvalg)

MedlemspriskrVeil2899,-

MEDLEMSKUPP!

Finnes i dame og herre. Finnes i dame og herre. Finnes i dame og herre.

Marmot «Nano» regnjakke «Nano» regnjakke

Dameogherremodeller

Aclima Ullnetting Medlemspriskr449,-pr.delVeil.kr499,-pr.del

Vi har et stort utvalg i ull fra Devold og Aclima

MEDLEMSKUPP!

11‹ MIN BY nR4 - UKE 34 - 2013

Den udødelige sekken

EIRIN [email protected]

Svein Aadland hadde lenge job-bet i Kløverhuset i Bergen, før han startet sin egen butikk i Kong Oscars gate sammen med sin kone. Sammen med døtrene Berit Aadland Senneseth og Marianne Aadland Stølen har de bygget opp Deguy-kjeden som nå har 13 butik-ker i hele landet. Det hele startet i butikken i Kong Oscars gate, som var det eneste stedet i byen man kunne får tak i Amanda-sekken. Den brune skinnsekken alle ville ha. Marianne Aadland Stølen hus-ker selv sin første sekk.

Jeg husker at jeg fikk sekken når jeg skulle begynne i fjerde klasse. Det var før den hadde kommet på markedet, og det var flere som mobbet meg for den. Det var nem-lig bare ungdosmsskoleelever som ville gå med den, jeg var nok litt for ung. Mange forbandt den med en tursekk, og de spurte om jeg skulle på fjellet, forteller Aadland Stølen. Lite visste hun om at sekken noen få år senere skulle bli et Bergens-ikon. Den samme sekken har hun den dag i dag.

Amandasekken er laget av gei-teskinn, og blir produsert i Sveits. Hvorfor den går under navnet Amandasekken er det få som vet.

Jeg tror at navnet var ganske tilfeldig egentlig. Butikken i Kong Oscars gate het jo Amanda, og vi var de eneste som hadde sekken. Så da ble det Amanda-sekken, for-teller hun. Grunnen til at butikken fikk navnet Amanda var moten på 70-tallet.

Det var jo et godt navn. På den tiden var det nemlig veldig inn med navn som inneholdt mange voka-ler. Og så skulle det helst ende på a, sier Aadland Stølen.

I gENERasjoNERI dag jobber også hennes datter i familiebedriften. Mia Aadland Stølen bor vanligvis i Paris, men jobber med innkjøp for firmaet når hun er hjemme.

Jeg fikk min første Amandasekk da jeg var seks år gammel. Jeg hus-ker at jeg var så stolt. Jeg følte meg utrolig kul. Som min mor, bruker også jeg den samme sekken den dag i dag, forteller hun og legger til at den også er populær i utlandet.

Flere ganger har jeg blitt stop-pet på gaten i Paris og folk spør hvor jeg har kjøpt sekken. Da er det morsomt å fortelle at den kommer

Det hele startet på tidlig på 70-tallet, da Svein Aadland fikk øye på skinnsekken i Alpene Sveits. Han måtte ha den med seg hjem. Siden den gang har Amanda-sekken blitt båret på mange rygger i Norge. I dag blir den sett på som et Bergens-ikon.

fra en liten by mellom mange fjell i Norge, sier hun stolt. Sekken ser ut til å være like populær i dag som på 70-tallet, om ikke mer. Mia tror grunnen er det tidløse utseende og den gode kvaliteten.

Det er jo en utrolig god sekk for ryggen, og det virker som foreldre liker den like godt som unge. Den er laget av geiteskinn, og er utrolig slitesterk. Det passer jo særlig bra her i Bergen, her trenger vi en sekk som tåler litt regn, forteller hun lattermildt.

svEItsIsk MENtaLItEtSvein Aadland så det som i dag er Amandasekken for første gang i Sveits. Han var ute på reise som innkjøper, og så sekken i et butikk-vindu. Han fikk tak i leverandøren så fort det lot seg gjøre, og avtalte møte.

Jeg tror de møttes ute i skogen, fordi min morfar ville kjøpe sek-ken så fort som overhodet mulig, forteller Mia og ler. Hun tror at noe av grunnen til at akkurat denne sekken har falt så godt i smak akkurat her i Bergen, er fjellene og naturen.

Vi har jo kanskje litt samme mentalitet, her og i Sveits. Vi har jo mye av den samme naturen og høye fjell. I hvert fall her i Bergen, sier hun.

HEMMELIg tRIksI motsetning til flere andre sek-ker, synes folk at Amandasekken er finere desto eldre den er. Den endrer nemlig farge med tiden.

Vi har hatt flere kunder som mener det er feil sekk vi har i butik-ken. «Nei, vi skal ha den mørke sekken!» er det flere som sier når de ser den lyse skinnsekken vår, sier Mia. Hun forklarer at sekken produseres ganske lys, men endrer farge etter hvert.

Sekken tåler alt! Men det er flere som pleier å dusje den eller smøre den inn i skokrem for å få den mørkere. Det hjelper også å sette den i lys, for eksempel i vinduet, et par dager, forteller den yngste av familiemedlemmene. Personlig anbefaler hun ikke å gjøre noen ting med sekken. Mia forteller at den vil få en mørkere farge av seg selv etter svært kort tid.

En gang var det en kunde som ville ha sekken sin mørkere. Hun hadde vasket den og puttet den i tørketrommel. Den krympet noe veldig. Hun reklamerte på sekken, og fikk pengene tilbake. Vi beholdt likevel den søte skinnsekken, som hadde blitt en liten mini-sekk, den var kjempesøt. Vi hadde den i utstillingen vår i lang tid. Helt til den en dag falt ned og sprakk, forteller hun og ler godt.

Utenom dette lille uhellet ser det ut til at alle får den mørke fargen de ønsker på sekken i god tid før skolestart. Det er sesong for kjøp av skolesekker, og i år startet salget tidligere enn noen sinne.

Vi merker at utrolig mange kjøpte sekkene sine tidlig i som-merferien i år, bare slik at de er sikre på å få den rette fargen til skolestart. Det er lurt, forteller Mia. Den sveitsisk produserte geiteskinnsekken har blitt solgt i alle de store byene i Norge siden 70-tallet, men hovedsakelig i Ber-gen. Per dags dato har det blitt solgt 50.000 sekker, og det ser ikke ut til at den brune skinnsekken vil gå av moten med det første.

Sekk i generasjoner: Mia Aadland Stølen bruker fortsatt Amandasekken som hun fikk som 6-åring. Hun mener sekken blir finere og fine desto eldre den blir.

12 MIN BY › nR4 - UKE 34 - 2013

HILDE oLsEN [email protected]

– Pokalen jeg fikk etter min før-ste seier er nok den gjeveste. Det var et stolt øyeblikk. Den gang var pokalene store og i ekte sølv, så den er verdt mye. Både som minne og gjenstand, forklarer Wassberg.

kUsk FoR MaNgE HEstER Ved Bergen Travpark gjøres det klart til V75-løp. Denne lørdagen skal det også kjøres NM. Stemnin-gen i stallen til Wassberg er munter og avslappet.

– Her har jeg 25 av hestene jeg kjører. De resterende ti er i en annen stall. Jeg eier ingen hester selv. Da måtte jeg ha kjørt dem i hvert løp, sier han.

Wassberg har mange kunder som ønsker ham som kusk for sine hester.

– Selv om jeg har mange hester i stallen, har jeg ikke en spesiell som jeg pleier å kjøre. Jeg kjenner de personlige trekkene til hver enkelt hest. Det er viktig for å gjøre et bra løp, forteller han.

Samarbeidet mellom kusk og hest er elementært.

– Hestens egenskaper for å kjøre et bra løp er selvfølgelig viktig. Men det handler like mye om kusken. En må kjenne til hestens personlige trekk for å få til et godt samarbeid. Det er ikke en ufarlig sport dette

her, så det er viktig at samspillet fungerer, forklarer Wassberg.

sMERtEFULL kaRRIEREUlykkene har vært mange opp igjennom tidene. Men tanken om å ikke sette seg bak hesten igjen, har aldri slått legenden.

– Man sitter helt ubeskyttet bak hesten. Det har vært mange epi-soder hvor jeg har trodd at min siste time var kommet, forteller Wassberg.

Han går nå med skinne fra kneet og opp, på det ene beinet.

– For to-tre år siden havnet jeg i en ulykke hvor det ene benet mitt ble helt ødelagt. Jeg var bevisst under ulykken og husker alt som skjedde. Det er noe av det vondeste jeg har opplevd. I fem uker lå jeg på Haukeland. Men så fort jeg ble utskrevet kom jeg meg til stallen, og kjørte løp igjen, forteller Wass-berg.

Historiene om ulykker er mange, og selv tror han at han gjennom tidene har blitt herdet for smerte.

– Jeg husker at jeg en gang trodde jeg hadde blitt lam fra livet og ned. Jeg lå på banen og måtte ha hjelp for å kunne stå på bena. Da jeg ble løftet opp ba jeg om at bena skulle klare å holde meg. Det gjorde de. Jeg tror det var den største lettelsen jeg noen gang har opplevd, sier han.

Wassberg er innom Haukeland Universitets Sykehus en gang i året for å sjekke at alt er som det skal være for at han skal kunne kjøre løp.

– Hver gang legene leser gjen-nom journalen min, ser de på meg

og ler. Den inneholder nok mye rart. Og det er jo egentlig utrolig at jeg fortsatt sitter bak hestene og kjører løp, smiler Sandslimannen.

vIsER oMsoRgMed alle sine seire, og sitt enorme

pågangsmot er Ove Wassberg en helt for mange innen travmiljøet. Men det er ikke bare på banen han viser styrke. Han har hjulpet mennesker som ikke har hatt det helt enkelt, til nå å ha en jobb og et fint liv.

En levende legende

1963 var året da Ove Wassberg, som femtenåring, kjørte sitt første travløp. Han vant også sin første seier dette året. Siden den gang har han kunnet feire ytterligere 3146 seire. Smerte og omsorg har vært stikkord for travlegendens lange karriere.

FAR OG SØNN: Sønnen Svein Ove Wassberg har gått i farens fotspor og er selv blitt en habil kusk og trener i travsporten. Sammen er de to en fryktet duo som reiser land og strand rundt og kjører travløp.

I SULKYEN: Ove Wassberg kjørte sitt første løp som 15-åring. I dag 50 år senere har han blitt en levende legende i travsporten med sine 3.182 seire. (Foto: Hilde Olsen Aalvik)

13‹ MIN BYnR4 - UKE 34 - 2013

– For 24 år siden kom det en sosionom, en mor og en sønn hit til stallen. Sønnen var stille og beskje-den, og stod bak moren uten å si et eneste ord. De lurte på om det var mulig for meg og gi ham en jobb her. Det sa jeg ja til, og satte ham i arbeid, forteller Wassberg.

Etter kort tid var gutten nesten ugjenkjennelig.

– Det gikk ikke mange ukene før han blomstret og pratet. Livs-gleden lyste av ham. Han jobber fortsatt som stallgutt hos meg, og gjør en utmerket jobb, forklarer den omsorgsfulle travtreneren.

Etter dette har samme situasjon gjentatt seg.

– Jeg har gitt jobb til en i samme situasjon nå i senere tid. Akkurat det samme viste seg her. Det er nok noe med denne jobben. Den nærheten dyrene skaper, forklarer Wassberg.

Flere har lurt på hva hemme-ligheten bak disse solskinnshisto-riene er.

– Både psykologer, journalister og sosialarbeidere har vært her og spurt meg hva hemmeligheten

er, og om jeg har noen psykologisk utdanning. Da har jeg sagt at det kun handler om sunt bondevett, og å vise omsorg, smiler han.

tIDLIg kRøkEt soM kUsk og tRENERTravløp har blitt en livsstil for Wassberg. I 2012 tok han sin første ferie, siden han startet sin karriere.

– Da jeg var liten bodde jeg i et hus som lå der hvor Esso-stasjonen i Skjoldskiftet ligger i dag. Rett utenfor huset var det en stor mark, med bane og hester. I tillegg hadde mine besteforeldre gård med hes-ter på Håvardstun, hvor jeg var mye, forteller Wassberg.

Med travbane i hagen ble trav og hester en naturlig interesse.

– Jeg hadde svært gode kusker som lærte meg opp på denne tiden. Etter mitt første løp og min første seier, tok det cirka fem år før jeg fikk trenerlisens i 1968. Det ville da si at jeg selv kunne trene hestene, forklarer den erfarne travløperen.

Etter hvert ble trav mer og mer som en livsstil.

– Jeg vier mitt liv til dette. Før

kjørte vi løp på travbanen på Nest-tun, inntil banen ble flyttet til Ber-gen Travpark. Her har jeg nå også stall, sier Wassberg.

Høytidene for familien er nok noe utenom det vanlige.

– Vi har ikke tid til å sitte og se Askepott på julaften. Hestene tren-ger stell. Jeg har stallansatte som hjelper meg, men de skal jo også ha ferie. Da jeg tok min første ferie siden karrierestart dro jeg til USA. Der så vi selvfølgelig på travløp. Jeg

kom i snakk med noen, og fortalte at dette var min første ferie siden 1963. Dette syntes de var så stort at jeg ble intervjuet av en lokal TV-kanal, ler legenden.

LIvsstILEN gåR I aRvNår Wassberg selv en gang går av med pensjon, vil sønnen Svein Ove Wassberg ta over.

– Svein Ove jobber som stall-mann for meg nå. Han er 39 år og har kjørt 1000 løp. Han er god, forteller Wassberg.

Far og sønn jobber tett sammen.– Hver tirsdag drar vi til Stavan-

ger for å kjøre løp. Og hver torsdag er det løp her i Bergen. I tillegg er det ofte helgeløp som denne lørdagen, forklarer den livsglade treneren.

Løpene går på automatikk for Wassberg.

– Petter Northug jr og andre idrettsutøvere må tenke og psyke seg opp før de går i ilden. Jeg har ingen slike strategier, og jeg tenker heller ikke på noe spesielt når jeg kjører løpene. Likevel er jeg en av landets beste kusker, ler han.

EN kjERNEkaR På en benk utenfor stallen, sitter et par av Wassbergs stallansatte og nyter solen før løpene skal kjøres.

– Ove må være den beste arbeidsgiveren noen kan få. Han er alltid smilende og glad, og ingen-ting er et problem.

Selv har han også troen på at han vinner i konkurransen om best transport til de forskjellige løpene.

– I min bil har går Vikingarna og Lasse Stefans på full guffe. Akkurat slik det skal være, ler den livsglade kjernekaren, mens staben nikker seg enige.

Da jeg ble løftet opp, ba jeg om at bena skulle klare å holde meg. Det gjorde de. Jeg tror det var den største lettelsen jeg noen gang har opplevd.

Ove Wassberg, kusk og travtrener

Bosted: SandsliJobb: Travtrener og kuskAntall seire: 3.182Antall starter: 24.368Totalt inntjent: 59.980.277

ove Wassberg ›

PREMIEGROSSIST: Ove Wassberg har utrolige 29 trenerchampionat i Bergen, og i tillegg to stallchampionater. Premiesløyfer er det også blitt en god del av i årenes løp. Men fremdeles setter han sin første seierspokal høyest.

Hotellet med fjorden i hagen!

Arrangement hausten 201316.-20. sept.: “Vi over 60”. Tema: “Dei fi re grunnpilarane”Talar: Leif Kaslegard. Song: Bjørg BredvoldHusfolk: Signy og Finn Bjarnastein

www.innvikfjordhotell.no

Innvik Fjordhotell, Misjonsheimen AS • 6793 Innvik

Tlf. 57 87 49 90, fax 57 87 49 99e-post: [email protected]

Velkommen med

di påmelding!

Badestampar, badestrand, sandvolleyballbane. Kort avstand til kjende turistmål i området som Briksdalsbreen, Geiranger eller Vestkapp. Rom med fi n utsikt, god mat.

Noen ledige plasser i• Design og håndverk • Helse-og oppvekst • Barn-og ungdom

Vi tar også inn voksne elever

Et sted for vekst og utvikling

www.hopvgskole.noAskvegen 264, 5307 ASK • Tlf. 56 15 78 00 • 959 39 244

En inkluderende skole der ingen vanske er for stor, ingen er for liten.Kom og se hvordan vi har det!

14 MIN BY › nR4 - UKE 34 - 2013

Det smakfulle, vellykkede måltidet starter med råvarene!

Bydele

ns ene

ste

kjøttva

refore

tning

HER FINNER DU

OSS!

Vi er kjent for våre kvalitetsvarer. D

et smakfulle,

vellykkede måltidet starter selvfolgelig

med råvarene

og det vet kokken å benytte seg av.


et smakfulle,


et smakfulle,


et smakfulle,


et smakfulle,


et smakfulle,


et smakfulle,


et smakfulle,


et smakfulle,

vellykkede måltidet starter selvfølgelig

med råvarene


med råvarene


med råvarene


med råvarene


med råvarene


med råvarene


med råvarene


med råvarene








og det vet kokken å benytte seg av. Bydele

ns ene

ste

kjøttva

refore

tning

Bydele

ns ene

ste

kjøttva

refore

tning

Bydele

ns ene

ste

Gjør som mange av byens beste restauranter, catering � rmaer og cafèer:Kjøp dine kjøttvarer hos H. Brakstad Eftf. AS!

Nytt parti spekelår og spekeskinke klart for salg.

Vi har ca. 25 forskjellige pølser.Våre smakfulle lammepølser, Ulrikpølsen og Godvikpølsen lages uten melk.Pølser for allergikere produseres på bestilling.

H. Brakstad Eftf. AS

Leirvikåsen 31, 5179 Godvik Tlf. 55 93 66 75 · Faks 55 93 04 96 · E-post: [email protected]

ÅPNINGSTIDER: Man-Fre : 08.00-16.00Lør: 08.00-13.30

Kun

10 MINUTTERS

kjøring fra sentrum.

Like ved Bergen

Malingfabrikk.

Ask

øyve

ien

Leirvikåsen

Godsviksvingene

H. Brakstad Eftf. ASKjøttforedlingLeirvikåsen 31

H. Brakstad Eftf. AS

Mot Bergen sentrumMot Sotra

HerjedalsKjøkken fornyer gamle kjøkken til nye kjøkken på under en dag. Vi monterer helt enkelt nye fronter og skuffer på deres nåværende skrog.

Kan du ikke komme? Ring oss på 55 25 71 01 for et gratis kostnadsovers-lag, eller besøk vår butikk i Åsane, vis a vis Living.

Åpent: Man-fre 11 - 17 • Tors 11 - 19 • Lør 11 - 15

NYTT KJØKKEN, BYTT DØRER OG SKUFFER.

Besøk våre visninger:

Onsdag 4. FebruarNestun Senter kl. 12:00 - 16:00Torsdag 5. FebruarVestkanten kl. 12:00 - 16:00Fredag 6. FebruarSlettebakken Senter kl. 12:00 - 16:00

www.herjedalskjokken.no

Christer Justad kan også kontaktes på tlf 970 53 158 for gratis prisoverslag.

Spis frokost i ditt gamle kjøkken.

Lag middag i ditt nye.

HerjedalsKjøkken fornyer gamle kjøkken til nye kjøkken på under en dag. Vi monterer helt enkelt nye fronter og skuffer på deres nåværende skrog.

Å redde verden på riktig måteSiri Velands eventyrlyst var større enn de fleste etter videregående skole. Hun ville studere og lære. Hvor-for ikke da i Australia? Det viste seg å være starten på et eventyr.

samfunnsendringer. Her tilbrakte hun seks måneder sammen med et aboriginsk sam-funn.

– Samfunnet bestod av 500 aboriginer. Stedet lå en to-timers flytur fra Darwin i Australia, og det var vanskelig å ta seg frem med bil, forteller Veland.

Hun leide et enkelt hus ved den lokale skolen som hun bodde i under oppholdet. Hennes jobb var å snakke med de lokale, både på kommunehuset, lokalbutikken og på veien. Hensikten var å klare å finne skjæringspunktet mellom statlig styring, klimaendringer og lokalsamfunnet. Altså en oppgave som tar tid.

– Det er bare 100 år siden de begynte å gå med klær, så det er klart det var enorme kulturforskjeller. Men vi levde tett på hver-andre og jeg lærte litt etter litt, sier Veland.

Hun legger til at de lokale var svært nys-gjerrige og hyggelige. Tidlig på 1900-tallet ble aboriginske samfunn plassert på små øyer svært usentralt og vanskelig å flykte fra. Et rasepolitisk tiltak som gjorde at de hvite kunne ha bedre kontroll over urbe-folkningsgruppene. Dette er noe som preger dem den dag i dag ifølge Veland.

– Realiteten av å leve med folk som lever på kanten av samfunnet er vanskelig. De er så fanget, samtidig som de er fri. De har behov for arbeid, skole og helsevesen, sam-tidig som de har et sterkt ønske om å være selvstendige, forklarer hun.

Det var en utrolig sterk fattigdom, og både den psykiske og fysiske helsen var dårlig. Veland hadde noen forestillinger og forvent-ninger før hun dro. Den dårlige tilstanden utfordret hennes ideer.

– Mange av dem jeg snakket med lengtet tilbake til da det var misjonærer der. Da var det bakeri, slakter og et levende lite sentrum. Da misjonærene forsvant, forsvant også dette. I dag finner aboriginene det vanskelig å forholde seg til offentlig byråkrati da de aldri har gjort dette på egenhånd, sier hun.

LøsNINgEN ER LokaL


Etter videregående begynte Siri Veland på sin bachelorgrad i samfunnsgeografi i Australia. Etter fire år på andre siden av jorden kom hun tilbake til Bergen. Hun ble ikke så lenge, da turen gikk videre til land-brukshøgskolen på Ås. Her ble hun sendt på kurs i Uganda og feltarbeid i Tanzania. Hensikten var å studere kystsoneforvalt-ning, for å kunne finne sammenhenger mellom fysiske prosesser på havbunnen og menneskelige handlinger på land. Hun fullførte hun mastergraden sin etter to nye år, med masteroppgaven som het «Build-ing houses on sand». Men Afrika hadde gitt henne nye perspektiv, og hun ville lære mer. Etter noen år som engelsklærer i Frankrike, vente Veland nesen tilbake til universitetet i Australia hvor hun hadde kommet inn på doktorgradstudiet.

tEtt på– Jeg er så utrolig glad i å studere og i å fordype meg i emner. Jeg var sjeleglad da jeg kom inn på doktorgradstudiet, forteller Veland da Fanaposten møter henne på en kafe på Nesttun.

Hun er hjemme på sommerferie, i litt andre omgivelser enn hva hun er vant til. Da hun kom tilbake til Australia dro hun nordover i landet for å forske på klima- og

ArnhemKrokodillevann

15‹ MIN BYnR4 - UKE 34 - 2013

Å redde verden på riktig måte

Etter å ha blitt kjent med folkegruppen i Nord-Australia, fikk Veland nye synspunkter. Helt fra starten av valgte Veland å fordype seg i klimaendringer fordi hun ønsket å drive med utviklingsarbeid. Etter sine reiser og oppdagel-ser i Uganda, Tanzania og Nord-Australia ble hun mer kritisk.

– Jeg har flere ganger møtt hjelpeorganisa-sjoner som jobber i u-land, og samtidig holder til i store luksusvillaer der de jobber. Dette er dobbeltmoralsk. Utviklingshjelp er viktig, men jeg setter spørsmåltegn ved måten den blir gjort på i dag, forteller hun. Det er dette Veland vil endre.

Hun mener at det finnes potensiale dersom folk bare vil se. – – – Aboriginene er et folkeslag som har gått gjennom mye.

– Aboriginene og andre urbefolkningsgrup-per blir overkjørt stadig vekk. De sitter på sine egne løsninger dersom folk bare vil høre på dem! Til tross for at de har gjennomgått så mye, har det et sterkt fremtidshåp, sier Veland.

Selv om håpet er stort hos lokalbefolkningen er det liten interesse fra den australske stat. De ønsker å sentralisere de små samfunnene. Veland mener at de er avhengig av økonomisk aktivitet dersom de skal kunne fortsette å bo der de bor.

– De er avhengig av statlig tilskudd. Der-

som de ønsker å være mer selvstendige, må de benytte seg av mulighetene som finnes. Noen aboriginske grupper har hatt stor suksess med turisme. Dette krever mye vilje og erfaring, men det hjelper på både stolthet og informasjons-spredning, forteller Veland. Hun mener at både kunst, grensekontroll og turisme kan spille en viktig rolle for økonomien.

FoRUtsIgBaRHEt og FRIHEtVeland synes det er en vanskelig balansegang hos aboriginene. Dersom de klarer å ha øko-nomisk aktivitet uavhengig av den vestlige kulturen, mener hun de kan finne en balanse mellom forutsigbarhet og frihet. Begge fakto-rene er nødvendige for å overleve. I dag er det en blanding av kulturer hos den lille gruppen. Mye av kulturen er ivaretatt og det blir fortsatt avholdt ulike seremonier. Andre avholder også gudstjenester og går i kirken.

– Det var mange uskrevne regler og normer for meg. Her i Norge er det for eksempel høflig å vise interesse. Der skulle man helst ikke se hverandre i øynene, og man skulle helst ikke spørre og grave så mye. Dersom man var ung som meg, skulle man helst bare høre etter. Det gjorde jo jobbene min litt vanskelige, forteller Veland og ler.

Hun legger til at de var svært tålmodige med

henne og de hadde erfaring fra andre besøk av utenforstående.

HELLER saMaRBEID ENN HjELpVeland forteller videre at aboriginene har en kompleks oppdeling av samfunnet sitt. De to hovedgrupper i samfunnet. Innenfor disse grup-pene finner man mange mindre grupper. Man kan bare gifte seg med dem som korresponder i gruppene. Dette fører til en familieoppdeling langt fra de vi er vant til i Norge. Man kan nem-lig ha en nyfødt baby som bestemor. Eller et barn kan være moren til en gammel mann. Dette fører igjen til mange strenge regler.

Et godt eksempel på dette er en evakuering etter en naturkatastrofe i 2006. Det var en stor utfordring hvem som kunne reise sammen. Noen må sitte med ryggen til hverandre, andre kan ikke sitte ved siden av hverandre i det hele tatt. Da er det en utfordring å reise effektivt, sier Veland.

I dette tilfellet var det Røde Kors som var på stedet for å hjelpe. Det er her Veland setter spørsmål ved utviklingshjelpen.

– Dette gjør dem avhengig av den vestlige verden. Hvorfor ikke starte opp Røde Kors som er drevet av lokalsamfunnet der? Det er mer bærekraftig enn å hente inn folk fra de store byene, forteller hun.

– Jeg tror det er viktig at de kan være en del av Røde Kors, istedenfor å kun være ofrene som Røde Kors hjelper, sier Veland.

Vil tilbake til byfjelleneNår hun kom tilbake til universitetet skrev

hun ferdig doktoravhandlingen sin, som heter «Indigenous contexts of climate and change». Den er preget av hennes forskning og hand-ler om ulike måter å tilegne seg kunnskap om hvordan verden henger sammen.

– For å forstå klimaendringene som skjer er det viktig å se på de fysiske faktorene i naturen, og sette det opp mot lokal, nasjonal og interna-sjonal styring. Hva forteller lokalsamfunnet om hvordan verden henger sammen? Og hva har dette å si for velstanden, sikkerheten og klimaet? Spør Veland.

Spørsmålene til Veland falt i smak hos mange, deriblant Brown University i USA. I dag er hun ansatt ved universitetet i en postdoktorgrad-stilling.

– Det mest spennende er å lære av veldig dyktige folk. Jeg setter veldig stor pris på alle mulighetene jeg får, sier hun og legger til at det er en jobb man aldri legger bort.

– Det er ingen som har alle svarene. Jeg vil likevel forstå hvorfor ting er som de er, sier hun.

Doktorgradsstudenten forteller at engasje-mentet for miljø og klima kom allerede på videregående.

– Jeg hadde en veldig engasjerende geogra-filærer på videregående. Det var der engasje-mentet for miljø og utvikling startet. I dag er jeg nok mer pragmatisk, ikke så ideologisk, forteller hun. Men det å bidra noe er fortsatt like viktig.

– Jeg ønsker å hjelpe folk til å tenke kritisk. Det er viktig å stille spørsmål ved egne mål, sier hun.

Veland legger ikke skjul på at hun synes det hadde vært koselig å komme hjem til Bergen etter hvert. Å undervise ved universitetet hadde vært en drøm.

– I begynnelsen virket hele verden så ekso-tisk. Nå er det Bergen som er mest spennende, sier hun og smiler. Med mann og en datter på tre år tenker hun på å slå seg ned.

– Jeg savner jo venner og familie hjemme når jeg er i USA. Mest av alt savner jeg kanskje byfjellene rundt Bergen. Det er rolig og forutsig-bart. En fin plass å oppdra barn, forteller hun.

Ikea-senger kan gi sårIKEA ber kunder som har kjøpt senger av modellene Kritter eller Sniglar om å sjekke datostemplingen på etiketten. Den svenske møbelgiganten har mottatt sju rapporter om brudd på metallstangen mellom sengehesten og sengestammen. En slik brukket stang kan ha skarpe metallkanter som utgjør en fare for sårskader. Kritter-senger med datostemplingen (år – uke) fra 11 14 til 13 22 og Sniglar-senger med datostempling fra 11 14 til 13 18 er berørt. Etiketten med da-tostemplingen sitter enten på hode-gavlen eller under sengen. Det er ikke rapportert om noen fysiske skader som er forårsaket av en brukket met-allstang, melder varehus-kjeden. Har du en av de berørte sengene, må du kontakte Bytte- og returavdelingen eller kontakte kundeservice. Da vil du få tilsendt et gratis reparasjonssett.

Mohney til kreft senter på HaukelandHAUKELAND: Trond Mohn gir 250 millioner kroner for å få et nytt, nas-jonalt senter for fremtidens kreft be-handling på Haukeland.En ekspertgruppe ledet av Helse Vest, har konkludert ned at det bør satses på partikkelterapi også i Norge. Syke-huset har meldt sin interesse, og får stor støtte fra milliardær Trond Mohn.

- Det er fantastisk snilt av Mohn å gi oss disse pengene, sier direktør Sten-er Kvinnsland ved Haukeland univer-sitetssykehus.høsten.

Nesten smertefri bussåpningBERGEN: Mandag 12. august beg-ynte Bybanen å gå med full frekvens mellom Bergen sentrum og Lagunen. Det vil si avganger hvert femte minutt. Som en følge av forlenget bybanetra-sé, la Skyss om bussrutene i Bergen sør fra samme dato. I hovedsak inne-bærer det at mange av bussene som før gikk fra Nesttun, nå går fra Byban-ens endestopp Lagunen.Kommunikasjonsrådgiver Camilla Lundberg Berntzen i Skyss kan for-telle om en omlegging som har gått nesten smertefritt.

- Ruteomleggingen går foreløpig vel-dig bra, vi følger produksjonen tett og evaluerer fortløpende. Vi vet at det kommer fl ere reisende denne uken når skolene starter opp igjen og fl ere er tilbake til arbeid etter ferie. Her vil vi være ekstra oppmerksomme. Sjåførene hos vår bussoperatør Tide Buss har gjort gode forberedelser slik at det var få feil i produksjonen. Vi har hatt noen utfordringer knyttet til skilting på enkelte av bussene, men dette skal være rettet nå, sier hun.

EVENTYRLYST: Siri Veland har fått jobb ved Ivy League-universitetet Brown utenfor Boston. Hun jobber med problemstillingene rundt å forstå klimaendringene ved å se på de fysiske faktorene i naturen, og sette det opp mot lokal, nasjonal og internasjonal styring. – Hva forteller lokalsamfunnet om hvordan verden henger sammen, spør hun. (Foto: Eirin Egge Ryan)

Urabadi ZanzibarArnhem

16 MIN BY › nR4 - UKE 34 - 2013

www.voice

.as

www.voice

.as

Kommer snart

for salg!

Registrerer du deg kan du slappe helt av.

Vi kontakter deg i god tid før salgsstart.

ncc.no/lon

aparken

17‹ MIN BY nR4 - UKE 34 - 2013

Litleåsveien 49, 5132 Nyborg - Pb 46 Ulset, 5872 Bergen.tlf: 55 95 07 30 - fax: 55 95 07 31 - e-mail: [email protected]

VI TILBYR VÅRE TJENESTER TILPRIVAT- OG OFFENTLIG VIRKSOMHET

MalermesterMaling- og gulvbeleggingsarbeider.Nybygg og rehabilitering.

RSV MALING & GULV AS

ÉN LEVERANDØR TIL ALT DU TRENGER

- ET RIKTIG VALG

RenholdsselskapRenhold av kontorer, skoler, industri, kjøpesentre ogbutikker, privathus og kantinebetjening.

Rsv Renhold utfører bl. a. daglig renhold temporære tjenester som boning av gulv, vindusvask, tepperens,fasadevask m.m.

Vi tilbyr også vaktmestertjenester og utfører varierteoppgaver ut fra kundens behov.

RSV RENHOLD AS

ByggmesterSnekker/Tømrer, muring og fl iselegging, rehabilitering, ommbygging og nybygg.

RSV BYGG AS

RsV

Vi har:Spisskompetanse på Mercedes.Service/reparasjon påMercedes.Alt i originale Mercedes deler.Stort delelager.Eksklusiv styling for Mercedes-produkter fra anerkjente leverandøreri Tyskland.

L a o s s t a v a r e p å d i n M e r c e d e s . . .

Vi kan Mercedes

Tel 55 38 04 44, Fax 55 38 04 45, Totlandsveien 8, N-5224 Nesttun, email: [email protected]*Vi er et frittstående, uavhengig verksted

w w w . a u t o t e a m b e r g e n . n oVi har:Spisskompetanse på Mercedes.Service/reparasjon påMercedes.Alt i originale Mercedes deler.Stort delelager.Eksklusiv styling for Mercedes-produkter fra anerkjente leverandøreri Tyskland.


Vi kan Mercedes


w w w . a u t o t e a m b e r g e n . n o



Vi kan Mercedes





Vi kan Mercedes





Vi kan Mercedes


w w w . a u t o t e a m b e r g e n . n oVi har:Spisskompetanse på Mercedes.Service/reparasjon påMercedes.Alt i originale Mercedes deler.Stort delelager.Eksklusiv styling for Mercedes-produkter fra anerkjente leverandøreri Tyskland.


Vi kan Mercedes



Luksus for alle - hele året!Ta et avbrekk med 2-døgnscruise til Danmark enten med eller uten bil.

Se vårt mangfold av tilbud og bestill på fjordline.com eller tlf 815 33 500.

BERGEN | STAVANGER | HIRTSHALS

HOPP PÅ!

CRUISE FRA

Per pers + innv. lugar

499,-*Fo

to: E

spen

Gee

s.

Rudolf Steinerkolen i BergenTelefon: 55 92 29 29

www.bergen.steinerskolen.no

Det er fortsatt ledige plasser i 1. klasse

og noen av de andre klassene i barnetrinnet.

Ta kontakt for informasjon eller omvisning

18 MIN BY › nR4 - UKE 34 - 2013

GANDALF

Premieredager 11.–22. juni

Facebook.com/Chevroletnorge | www.chevrolet.no

chevrolet trax fra kr. 219.990,-

Chevrolet skapte i 1935 verdens første SUV for å flytte folk mellom by og land. Nye Trax er dagens urbane SUV, bygget på mange års innovasjon. Med avansert MyLink infotainment kan du koble deg til ditt digitale liv og resten av verden, med et tastetrykk. Oppdag nye Trax.

Forhandler: XXX. Adresse: XXX. Tlf: XXX.

CO2 utslipp fra 129 g/km. Pris levert Drammen Bilhavn.

trax. the original reborn

GANDALF

Premieredager 11.–22. juni

Facebook.com/Chevroletnorge | www.chevrolet.no

chevrolet trax fra kr. 219.990,-

Chevrolet skapte i 1935 verdens første SUV for å flytte folk mellom by og land. Nye Trax er dagens urbane SUV, bygget på mange års innovasjon. Med avansert MyLink infotainment kan du koble deg til ditt digitale liv og resten av verden, med et tastetrykk. Oppdag nye Trax.

Forhandler: XXX. Adresse: XXX. Tlf: XXX.

CO2 utslipp fra 129 g/km. Pris levert Drammen Bilhavn.

trax. the original reborn

www.mobile-bergen.noLiavegen 12 - 5132 Nyborg - Tlf. 55 19 90 00 - Fax. 55 19 90 01Åpningstider: Hverdager kl.09-17, Torsdag kl.09-19, Lørdag kl.10-14

www.mobile-bergen.noLiavegen 12 - 5132 Nyborg - Tlf. 55 19 90 00 - Fax. 55 19 90 01Åpningstider: Hverdager kl.09-17, Torsdag kl.09-19, Lørdag kl.10-14

FRA KR. 231.800,-

Chevrolet skapte i 1935 verdens første SUV for å flytte folk mellom by og land. Nye Trax er dagens urbane SUV, bygget på mange års innovasjon. Med avansert MyLink infotainment kan du koble deg til ditt digitale liv og resten av verden, med et tastetrykk. Oppdag nye Trax.deg til ditt digitale liv og resten av verden, med et tastetrykk. Oppdag nye Trax.deg til ditt digitale liv og resten av verden, med et tastetrykk. Oppdag nye Trax.

Facebook.com/ChevroletFacebook.com/Chevroletnnorge | orge | www.chevrolet.nowww.chevrolet.no

19‹ MIN BY nR4 - UKE 34 - 2013

Omsorg og innsatsvilje i 150 år

sENtRUM › Onsdag rundet Bergen brannvesen 150 år. – Det grunnleggende arbeidet vil være det samme også de neste 150 årene, sier brannsjef Johnny Breivik.

kENt RoaR NYBø[email protected]

Det var landskapet som i sin tid formet Bergen, og bolighus, sjøbo-der og institusjonsbygninger ble sentrert rundt Vågen, tett i tett i trange smau.

Trebyggene ble som brannfa-kler å regne. Dersom det først tok fyr i et hus og brannen spredte seg, var det som regel ingen vei tilbake. Mer enn 30 storbranner har herjet Bergen siden byen ble grunnlagt med navnet Bjørgvin i 1070.

FRIvILLIg BoRgERBRaNNkoRpsAllerede i Byloven av 1276 ble det stilt krav om nattlig vakthold, og de neste århundrene ble det dannet ulike former for vekter- og var-selsordninger. Alle borgerne var ansvarlige for å ta del i brannslok-kingsarbeidet.

I første halvdel av 1800-tallet ble brannvernet organisert gjen-nom et frivillig borgerbrannkorps. Korpset bestod av sivile og mili-tære avdelinger og utgjorde totalt 700 mann.

– De hadde en vesentlig større bemanning enn vi har i dag, men

langt fra like mange hjelpemidler, sier Johnny Breivik.

Han har vært brannsjef i Bergen siden høsten 2011.

staRtEt MED 22 BRaNNMENNBergen brannvesen ble etablert 21. august 1863. Da var brannvesenet en styrke på 22 mann som rykket ut til fots med håndtrukne kjerrer og lærbøtter.

– Brannmannskapene gjorde en mannsjobb den gangen også, og var det behov for flere folk, ble det sendt brannskudd fra festningen. I 1868 kom den første branntelegra-fen som en forbindelse mellom de ulike brannstasjonene. Det var det første tilløpet til automatisk vars-ling. I 1903 stod Skansen brannsta-sjon klar. Den hadde branntårn. De håndtrukne kjerrene ble erstattet av kjerrer trukket av hester, før den første brannbilen kom i 1918, forteller Breivik.

Utviklingen har vært enorm siden den gang, særlig på det tek-nologiske området. Bergen brann-vesen har utviklet seg i takt med teknologien.

TIL FOTS: I 1880 rykket brannvesenet ut til fots med håndtrukne kjerrer og lærbøtter. (Foto: Bergen byarkiv)

VIKTIG ROLLE: Bergen brannve-sen spiller stadig en viktig rolle som brann- og redningsetat. (Foto: Kent Roar Nybø)

SLUKKET BRANNER: Over 30 storbranner har herjet Bergen siden byen ble grunnlagt. Tidli-gere var brannslukking brannkorpsets desidert største oppgave, men nå har brannvesenet utrolig mange og varierte arbeidsoppgaver. (Foto: Bergen byarkiv)FoRtsEttER ›

20 MIN BY › nR4 - UKE 34 - 2013

Sommarens store konsertoppleving får du på Kystmuseet i Øygarden

Jan Eggum og Halvdan Sivertsen spelar fredag 30.8 klokka 20 på Kystmuseet i Øygarden.

Gå ikkje glipp av sommarens store konsertoppleving!

Billettar kjøper du på www.billettservice.no, eller på Kystmuseet. Pris 445 + avgift kroner 25. Dørene opnar klokka 19. Servering før og under konserten. Barn berre i følgje med vaksne.

Velkommen!

COAST CENTER BASE AS

Sponsorer:

Kiwi Øygarden

BRaNN- ogREDNINgstjENEstEI starten var det stort sett branner man konsentrerte seg om, men nå er brannvesenet en brann- og red-ningstjeneste som ikke bare sluk-ker branner, men også driver med oljevernberedskap, kjemikalievern og røykdykking, og bistår ved ulyk-ker, skipsbranner og skred. Feierne har vært en del av brannvesenet siden 1909, og de siste tiårene har brannforebyggende arbeid stått i høysetet.

– Selv etter 150 år er det like vik-tig å tenke på de samme tingene. Brann- og redningsarbeidet vil utvikle seg videre, men det grunn-leggende arbeidet vil være det samme også de neste 150 årene. Vi har blikket rettet mot fremti-den, med respekt for fortiden, sier brannsjefen.

Respekt for fortiden er viktig i brannvesenet. I gangene på hovedbrannstasjonen i sentrum, som stod klar i 2007, henger det en rekke sort/hvitt-bilder fra brannve-senets stolte historie på veggene.

Storstilt markeringDenne uken ble 150-årsjubileet

markert med en storstilt feiring. Mandag ble jubileumsboken «Med omsorg og innsatsvilje i 150 år» presentert. Boken er skrevet av Ingrid Myrstad og Silje Een de Amoriza fra Historikarverksemda.

RØYKDYKKERE: Røykdykking er en av arbeidsoppgavene til Bergen brannvesen. Dette bildet er tatt under en røykdykkerøvelse. (Foto: Bergen brannvesen)

EKSPERTISE: Brannstasjonene har ulike ekspertområder. Her er kjemikalie-dykkerne i aksjon. (Foto: Bergen brannvesen)

17. MAI: Jarle Taule og Geir Breivik trekker en original håndkjerre gjennom Hovedprosesjonen 17. mai. (Foto: Bergen brannvesen)

BRANNSJEF: Johnny Breivik (til venstre) er brannsjef i Bergen. Det har han vært siden høsten 2011. (Foto: Kent Roar Nybø)

21‹ MIN BY nR4 - UKE 34 - 2013

FISKEUTSTYR, TAU, GARN, TEINER OG RUSER

Norsk Fletteri asTauprodusenten i Bergen.Nordåsdalen 11. Like nedenfor Elkjøp og Expert

Tlf. 55 10 50 27 www.norsk-fletteri.no

FISKEUTSTYR:Vi har alle typer fiskeutstyr.

Fiskegarn til sjø og ferskvann,krabbeteiner, sjøkrepsteiner

og torskeruser.

TAU:Fortøyningstau,

bøyer m.m. Alt til trygg fortøyning

av båten.

NAVIGASJON:Garmin og Humminbird

kartplottere ogekkolodd.

FLYTEPLAGG:Stort utvalg av flytedrakter,

jakker og vester.

Besøk oss for en hyggelig handel!

TAU:Fortøyningstau,

bøyer m.m. Alt til trygg fortøyning

av båten.

NAVIGASJON:

- Trollgarn - Fjordgarn - Sild- makrell-garn - Ørretgarn.

- Krabbe- hummerteiner, - Sjøkrepsteiner - Torskeruser - Fisketeiner.

GARN og TEINER:FISKEUTSTYR:

NAVIGASJON: FLYTEPLAGG:

Fiskestenger og sneller, sluker, pilker, sene.

Stort utvalg.

GARMIN og Humminbird kartplottere

og ekkolodd.

Flytedrakter, jakker og vester.

Den trekker opp de store historiske linjene fra 1863, men fokuserer mest på de siste 25 årene.

Onsdag var det jubileumsban-kett for interne og inviterte gjester. Jubileet ble også markert i 17. mai-toget på Brannvesenets dag 8. juni og under veteranbiltreffet i Bergen 1.-4. august.

Feiringen rundes av med en storslagen «Åpen stasjon» 21. september. Denne gangen får den årlige dagen et historisk sus over seg.

– 150-årsjubileumet engasjerer mange. Det er mange som har et forhold til Bergen brannvesen, og vi er veldig stolte som får lov til å ha denne samfunnsviktige oppga-ven, sier brannsjefen.

• Opprettet: 21. august 1863

• Brannsjef: Johnny Breivik

• Ansatte: 286 (per 31.12.2012)

• Brannstasjoner: Hovedbrannstasjon (sentrum), Arna, Fana, Laksevåg, Sandviken og Åsane.

Bergen brannvesen ›

• 110-telefoner 13.489

• Totalt antall utrykninger 4138

• Utrykninger i Bergen kommune 2666

• Utrykninger i Hordaland for øvrig 1472

• Det var ikke mange storbranner i fjor, men fire personer omkom som følge av brann i Bergen kommune.

110-sentralen i 2012 ›

KLATREGRUPPEN: Klatregruppen ved Fana brannstasjon øver på kranredning. (Foto: Bergen brannvesen)

IKKE BARE ALVOR: Brannvesenet har en viktig jobb, og når det først brenner kan skadene bli store. Men det er ikke bare alvor å spore på hovedbrannstasjonen til Bergen brannve-sen. En rekke brannbil-leker er utstilt i kontorlandskapet. (Foto: Kent Roar Nybø)

BYBANEN: Brannvesenet er i aksjon når Bybanen kolliderer. (Foto: Bergen brannvesen)

22 MIN BY › nR4 - UKE 34 - 2013

sUDokU LETT sUDokU PaSSE sUDokU TROLLDOMSymmetrical - Very Easy - Untitled 3

Sudoku

Printed with SudokuAdept by Hexcat <http://www.hexcat.com>

6 9 34 1

9 8 2 63 8 6 4 7 5

7 44 9 3 7 6 2

2 1 9 72 6

9 4 8

Medium - Untitled 2

Sudoku


9 3 84 9 5 2 77 6

6 5 19

7 46 3 9

8 32 1

Symmetrical - Harder - Untitled

Sudoku


8 4 1 61 8 7 22 9 1

3 5 7 14 3

2 6 9 86 7 85 2 6 9

2 1 4 3

Sterke stemmer fra sterke kvinnerDyveke, Anne Frank og Marion er alle sterke kvinner vi får se på scenen hos DNS i høst. I år er det stemmerettsjubileum, og dette feires gjennom hele høsten på teateret.


– I høst vil vi presentere en historie om sterke kvinner som tør å bruke stemmen sin, forteller teatersjef ved DNS, Agnete Haaland. 100 år med stemmerett for kvin-ner markeres for unge og gamle på Den nasjonale scene. En av storsatsningene er Anne Franks dagbok, en historie vi aldri må glemme. En ung kvinnes stemme som har nådd ut til generasjoner. Det samme gjelder for Dyveke, som også er basert på en sann, men annerledes historie.

EN DagBok FYLt av HåpAnne Franks dagbok er det mest berømte personlige dokument fra 2. verdenskrig. Hun beskriver en hverdag i forfølgelse og frykt sammen med sin familie og deres venner i Amsterdam. To jødiske familier og en gammel mann gjem-mer seg i en liten loftsleilighet i Amsterdam. Midt i all desperasjon klarer den unge jenten å formidle varme og livshåp gjennom sin dag-bok. Denne brutale hverdagen til den unge tenåringsjenten skal i høst spilles av Ine Marie Wilmann. Hun synes rollen er utrolig spen-nende, men også krevende. – Den aller største utfordringen er nok ikke å spille det vi alle vet. Det er vanskelig å ikke spille slutten, forteller Wilmann. Hun debuterer i høst på DNS, men har tidligere spilt i Blindpassasjer ved Teateret Vårt i Molde, i Anna Karenina og i Fruen fra havet ved Riksteateret. Hun har også spilt ved Brageteateret og ved Trønde-lag teater. Etter rollen som Anne Frank i høst skal hun også være aktuell for en større hovedrolle i en norsk film. Hun forteller at job-bingen så langt har gått veldig bra. Hun hadde selv et sterkt forhold til Anne Frank som barn.– Jeg synes boken var så utrolig spennende. Jeg ble veldig påvirket, og begynte selv å skrive dagbok, forteller hun. Anne Frank er full av hormoner samtidig som hun har store tanker og betraktinger om fremtiden. – Når jeg spiller Anne Frank kan det av og til være vanskelig å gi inntrykk av at det går tid. Jeg tror at det er få som klarer å forestille

seg hva det vil si å være stengt inne under slike omstendigheter dersom man ikke har opplevd det selv, sier Wilmann. Hun mener at Anne Franks historie er såpass sterk og aktuell, at man kan trekke paralleller til dagens situasjon og asylpolitikk. – Mange tror at Anne Franks his-torie var unik. Det var den også, men det er mange der ute med samme skjebne. Ta Neda-saken for eksempel. Hun er en jente på 12 år som blir kastet ut av landet sammen med familien sin. De er ikke trygge i hjemlandet, og lever en usikker hverdag, sier Wilmann og forklarer viktigheten av slike historier.

– Anne Franks dagbok er en histo-rie vi aldri må glemme, sier skue-spillerinnen.

Et HEFtIg BERgENsDRaMaEn annen sterk kvinneskikkelse vi får se på DNS i høst er Dyveke. Et Bergens-drama basert på en sann historie. En historie om to kvin-ners kamp for sine liv i et nådeløst samfunn styrt av menn. På en dans i Bergens Rådstue i 1509 møter den unge prins Christian vakre Dyveke som er datter av en torgkone. Han faller pladask, og det koster ham hele tre kongeriker; Danmark, Sve-rige og Norge. Hadde ikke prins

Christian falt for Dyveke denne kvelden, hadde vi trolig levd i et samlet Norden. Alt dette grunnet den sterke kvinnen Sigbrit, Dyve-kes mor. Dramaet er en fortelling om de sterke kvinnene som har vandret i Bergens gater for flere hundre år siden.

Kvinners maktMange ser på dette som et av det største og mest forunderlige dramaene i norsk historie. I følge teatersjef Agnete Håland, handlet det om å ta sin posisjon og bruke den på riktig måte. Få kvinner i Norden har sittet på så mye makt som det Sigbrit gjorde. I høst spil-les den sterke kvinnen av Wenche

Kvamme. Hun gikk ut fra Statens Teaterhøgskole i 1977, og har siden den gang vært å se i utallige styk-ker ved DNS og andre teater. Hun har medvirket i TV-seriene Off-shore, Karl & Co, Mot i brøstet og Holms, og hatt roller i flere filmer. I hovedrollen som Dyveke får vi se Julia Bache-Wiig. Hun mener det er en storslått fortelling om korrup-sjon, makt og kjærlighet.– Som person er Dyveke veldig åpen. Hun er helt fri for strategier og planer. Hun legger aldri opp til de situasjonene som hun havner i, forteller Bache-Wiig. Hun debute-rer i høst på DNS, men har før dette

hatt oppdrag både innen film, TV, andre teater og radioteater. Hun debuterte i filmen Hjerteklipp i 2006, og har siden den gang spilt i blant annet Størst av alt, Max Manus, En ganske snill mann, Få meg på for faen og To liv. I høst ser hun frem til å spille Dyveke i Bergen, og gleder seg til en intensiv periode.– Prøvene har gått vedlig fint så langt, og jeg gleder meg utrolig mye til innspurten nå, forteller Bache-Wiig.

kjøNNsRoLLEBYttE Må tILTil tross for at DNS markerer stem-merettsjubileum med sterke kvin-ner på scenen, betyr det ikke at det ikke er plass til menn. Denne høstens store familiesatsning er Robin Hood. Da med en litt annen vri enn den vi er vant til. Den Robin Hood vi møter på sce-nen i høst er dårlig likt av folket. Han deler ikke sitt bytte med de fattige, slik man skulle tro. Folket må betale høye skatter til den onde prins John som planlegger å stjele sin brors kone. Hele byen er pre-get av kaos og frykt, og det er her Marion kommer inn i bildet. Det er nå opp til henne å overbevise Robin Hood om at han må lytte til sitt hjerte hvis de skal redde nasjo-nen og folket. – Lady Marion har en større rolle her enn hva hun har hatt i noen Hollywood-produksjon. En litt annen vinkling må til når vi feirer stemmerettsjubileum. Vi er vel-dig stolte over å kunne presentere dette, forteller teatersjef Håland. I hovedrollen som Robin Hood møter vi Kristoffer Sagmo Aalberg som har vært engasjert i en rekke teatre i Norge. Han er kjent fra Barne-TV, Kristoffers supersom-mer og Newton. Han har også spilt i en rekke stykker ved DNS. 5. oktober har han premiere på Robin Hood. Det er en moderni-sert versjon av stykket, som også er populært i utlandet. DNS sam-arbeider med teateret i Uppsala, som skal sette opp stykket senere.– Vi har utrolig mye gøy i ermet, og vi gleder oss stort til høsten 2013! Vi er stolte over høstprogrammet, og håper publikum blir like for-nøyd som det vi er, sier Agnete Haaland.

I storslått Bergens-drama: Julia Bache-Wiig spiller i høst hovedrollen som den vakre Dyveke på DNS. Stykket er basert på en sann historie om sterke kvinner i Bergens gater på 1500-tallet.

Kinesisk på heiltidDette studieåret kunne Det humanis-tiske fakultetet for første gong ta imot dei aller første heiltidsstudentane i kinesisk, skriv På høyden. – Det er på høg tid at UiB styrkjer kompetansen sin i japansk og kinesisk, skreiv insti-tuttleiar Leiv Egil Breivik frå Institutt for framandspråk i ein leiarartikkel for 2,5 år sidan, ifølgje nettavisa. Ved studiestart denne hausten kunne han ønska dei 19 som kom gjennom nålauga velkommen som studentar i kinesisk. 59 studentar søkte om plass.

Klart for nytt dykk i barnekulturBarnas kulturhus har vært stengt i sommer, men åpner for sesongen i morgen 24. august med spennende program for barnefamilier, barne-hager og skoler. Barnas kulturhus er kommunens barnekultursenter og en del av kommunens barnekultur-politikk. I det lille hvite trehuset ved Kalmarhuset tilbys kunst og kultur til barn. Drama, dans, fortelling, musikk og verksteder er blant det som bruker å stå på programmet. I ukedagene er en rekke barnehager- og skoler innom huset, mens det lørdager er åpent for byens barnefamilier.

25 prosent fl ere utenlands-passasjererFLESLAND: Utenlandstrafi kken til og fra Avinors luft havner økte med 14 prosent i juli, sammenlignet med samme måned i fjor. For Bergen luft havn, Flesland var øk-ningen på hele 25 prosent. På landsbasis økte innenlandstrafi k-ken med beskjedne 0,3 prosent. På Flesland sank imidlertid innenland-strafi kken med én prosent.

23‹ MIN BYnR4 - UKE 34 - 2013

Anne Franks dagbok av Frances Goodrich & Albert Hackett: Teaterkjelleren 14. septemberRobin Hoods Hjerte av David Farr: Store Scene 5. oktoberMeet me av Liv Heløe: Lille Scene 7. septemberDyveke av Stig Amdam: Store Scene 7. septemberLilli Valentin av Willy Russel: Store Scene 9. novemberMed Octavia på teateret Vibeke Flesland Havre: Spilles på dagtid tre ganger i uken

premierer i høst ›

Åpent torsdag-fredag 12-17

Kom og besøk ossi vår gårdsbutikk på Matfestivalen den 6. - 8. september

Prøv våre egenproduserte prisbelønte varer

Vi har bl. annet hjemmelagede:

- Nyrøkte knoker- Bacon- Pølser- Pålegg- Spekemat m.m.

Åpent torsdag-fredag 12-17Åpent torsdag-fredag 12-17

Bønesstranden 50 - tlf. 55 91 68 44

Vi Åpner ny butikk og showroom og i den forbindelse har Vi

knallgode tilbud!Gratis motor med fjernkontroll ved kjøp av terrassemarkise!

Butikk og showroom – Lønningsflaten 32i 5258 Blomsterdalen Åpningstider: Butikk hver lørdag kl 10 – 15 evt etter avtale. www.vestmarkise.no

Ved kjøp av ny terrassemarkise gir vi kr 1500. I innbytte for din gamle terrassemarkise

30% på alle innvendige produkter: - Lamellgardiner - Plissegardiner

- Solfilm - Persienner

Skifte av markiseduk -20% Gratis montering. (gjelder kun terrassemarkiser)

Alle screen modeller -20%

knalltilbud pÅ alle typer interiørprodukter!

Service og reprasjoner Alle typer solskjermingUforpliktende befaring

Måltaking og et godt pristilbud.

Ring for avtale 55 91 77 71 - 412 85 160

Sterke stemmer fra sterke kvinner

Skuespillere og teatersjef for DNS er stolte over høstprogrammet på teateret. Det er preget av sterke kvinner for å markere stemmerettsjubileum. (Fra venstre: Julia Bache-Wiig, Ine Marie Wilmann, Agnete Haaland, Ragnhild Gudbrandsen og Kristoff er Sagmo Aalberg)

MIN

BY

Fan

a ›

YT

RE

BY

GD

a ›

La

KSE

VÅ

G ›

FY

LL

inG

SDa

LE

n ›

ÅSa

nE

›

Rå satsing på fisk i bydelene

Roger Johannesen og Jeanette Karlsen satser rått på sushi-barer i Fyllingsdalen, Årstad, Fana og Lak-sevåg. Ideen kom etter en facebook-aksjon i Åsane.

tHoMas gaNgstø[email protected]

Mangelen på sushitilbud i Ber-gens nest største bydel, gjorde at det i fjor sommer ble satt i gang en omfattende aksjon på sosiale medier under fanen «sushi til Åsane».

Roger Johannesen (45), som blant annet er gründer av lekelan-det Ablegøyer i Fana, tente straks på ideen.

- Jeg var veldig enig i mye av det som kom fram på facebook om at det ikke var mulig å kjøpe kvalitets-sushi uten å måtte kjøre gjennom bompengeringen. I tillegg hadde gruppen så mange medlemmer, at jeg tenkte det ville være grunnlag for et slikt tilbud i Åsane, fortel-ler han.

Etter flere måneders jakt på egnede lokaler, kunne han sammen med datteren Jeanette Karlsen åpne baren Isushi like ved gamle Ikea 15. september i fjor.

stoR pågaNgEtter seks måneders drift konklu-derte Johannesen og Karlsen med at serveringsstedet var levedyktig.

- Vi har hatt millionomsetning, og fått til et pent overskudd, fortel-ler de til Min By.

Nå vil de vokse videre, og i løpet

av denne måneden åpner de sin andre sushibar i Fridalsveien på Minde.

- Vi har brukt sommeren på å pusse opp på Minde.

- Hvorfor Minde?- Det bor veldig mange mennes-

ker på Minde, Landås og Fjøsan-ger. I tillegg kommer snart Høy-skolen med flere tusen studenter og ansatte. Vi ligger også midt i hovedinnfartsåren til Brann-sta-dion og regner med det blir en del som plukker med seg mat til og fra kampene. Ikke minst er Haukeland universitetssykehus bare minutter unna, og der jobber det mange. Utbyggingen på Wergeland og den allerede eksisterende befolknings-tettheten er naturligvis også viktige ingredienser, sier Johannesen.

pLaNER I FaNaMen de to sushigründerne har ikke tenkt å gi seg med to serverings-steder.

- Vi sa fra begynnelsen av at vi

kom til å satse stort dersom baren og tak away-tilbudet i Åsane ble en suksess.

- Noen konkrete planer?- Ja, vi jobber allerede med loka-

ler på Sandsli i Fana og like ved Oasen kjøpesenter i Fyllingsdalen. I tillegg vil vi gjerne etablere oss i Laksevåg bydel. Vi håper å være på plass der neste vår, svarer Roger Johannesen.

- Hva med sentrum?- Der er det allerede en rekke

restauranter som servere bra sushi. Vårt ønske har hele tiden vært å åpne i bydelene utenfor sen-trum, avslutter Roger Johannesen.

NigiriNigiri er en avlang risball som er mindre enn lengden til en håndflate, tradisjonelt med en topping kuttet i en tynn skive. Vanlige toppinger er ulike typer rå fisk, rå og kokte skalldyr og japansk omelett.

MakiMaki er en sylinderformet rull tradis-jonelt kuttet i seks eller åtte biter. Den består av sjøgress på utsiden samt ris og ulike ingredienser i midten av rul-len. I tillegg til sjøgress kan maki noen ganger være rullet inn i tynn omelett eller agurk kuttet i tynne lag.

HosomakiHosomaki er en tynn versjon av makisushi, og har tradisjonelt bare en ingrediens i tillegg til ris i midten. Hosomaki blir vanligvis kuttet i seks biter. Tradisjonelle hosomaki er blant annet kappamaki med agurk, tek-kamaki med rå tunfisk og nattomaki med soyabønner.

FutomakiFutomaki er en tykk versjon av mak-isushi, og har tradisjonelt sett flere ingredienser i midten av rullen i tillegg til ris. Futomaki blir ofte laget uten kjøtt og fisk, og er et godt alternativ for vegetarianere. I noen tilfeller blir det likevel brukt fiskerogn eller op-phakket tunfisk i futomaki.

temakiTemaki, populært kalt «hand roll» på engelsk ser ut som et lite krem-merhus med sjøgress på utsiden, og er omtrent 10 cm lang. Temaki blir spist med hendene, ettersom det er vanskelig å plukke biten opp med spisepinner. Ferskvannsål og saltvannsål er vanlige ingredienser i temaki.

UramakiUramaki er en makirull som har risen ytterst, og sjøgresset rullet rundt ingrediensene i midten slik at det er lite synlig. Uramaki er ikke spesielt populært i Japan, men er til gjengjeld blitt svært populært i Vesten, et-tersom mange mennesker i USA og Canada ikke var spesielt positivt innstilt til å spise sjøgress. Det blir ofte blandet sesamfrø inn i risen i denne type makirull.

gunkanmakiGunkanmaki er en type nigirizushi, der risballen har et lag sjøgress brettet rundt seg slik at man får et hulrom på toppen som man kan fylle med topping. Populære fyll for denne typen sushi er lakserogn, fermenterte soyabønner og kråkebolle.

Dette er sushi! ›

RÅTT: Far og datter Roger Johannesen og Jeanette Karlsen har etablert sushibar i Åsane. Nå åpner de sitt andre serveringssted på Minde, før Fana, Fyllingsdalen og Laksevåg står for tur. – Det hele startet med en facebook-aksjon, sier Roger og Jeanette, som opplever stor pågang ved utsalgsstedet i nordre bydel.

Gatemat fra TokyoDen matretten som vi i dag kjenner som sushi, er egentlig gatemat fra Tokyo. Den kom til i Edo-peri-oden (1603–1868). I mer enn to hundre år hadde jap-anerne anvendt eddik for å modne risen, og de op-pdaget dessuten at risen fikk bedre smak av dette.Omkring 1850 fikk sushi sitt gjennombrudd da kok-ken Hinaya Yohei serverte biter av rå fisk oppå en liten pute av ris i sin egen kiosk i Tokyo. Travle japa-nere spiste de små delikatesserettene. Kort tid etter ble suksessen kopiert. Først mer enn 140 år etter at den første sushibiten ble tilberedt, ble sushirestau-ranter med samlebånd dannet.Sushi gjorde sitt inntog i Norge med åpning av den første restauranten i 1985, og i 1999 ble den første kjede-restauranten åpnet. Dette var starten på en trend i urbane strøk. I 2008 var det 67 utsalgssteder i Norge, og i 2011 var det 150 bare i Oslo. I 2012 ble retten solgt i de fleste av de store matkjedene og mange nordmenn har også begynt å lage sushi på egen hånd.Kilde: Wikipedia

min by nr4 2013

Documents