naturviteren nr4 - 2012

NATURviterenI NR. 4 I 2012 I

NATUREN?Kan vi sikre oss mot

SIkkERT og RImElIg I side 4 IDEmokRATI EllER klImAkRISE? I side 5 IkåRE WIlloch: - DERE SkUllE hA høRT på oSS! I side 8 INATURvITERDUEll om gmo I side 13 I

SIDE 2 I NATURvITEREN I 04 I 2012 I

NATURviterenTidsskrift for NaturviterneNaturviteren, 70. årgang, 2012ISSN 0801-9290

Adresse: Keysers gate 5, 0165 OsloTelefon: 22 03 34 00Telefax: 22 03 34 01E-post: [email protected]

Bankgiro: 5010.05.99748

www.naturviterne.no

Ansvarlig redaktør:eva Alnes HolteTelefon: 22 34 89 07

E-post redaksjon: [email protected]

Nettoopplag: 5500 i henhold

til Fagpressens forskrifter

Trykk: Flisa Trykkeri As

Telefon: 62 95 50 60

Telefax: 62 95 50 61

E-post: [email protected]

Stillings- og forretningsannonser:erlend Vold enget

E-post: [email protected]: 62 33 01 18

Produksjonsplan:se www.naturviterne.no

Annonsepriser fra 01.11.2011Naturviteren (4-farger)1/4 – side kr 4.500,-1/2 – side kr 8.500,-1/1 – side kr 16.000,-Siste side etter avtale.Per millimeter på annonseside kr 40,- (89 mm bredde)Per millimeter på tekstside kr 40,- (58 mm bredde)

Avtales det annonsering i to ut givelser eller flere gis det 15 prosent rabatt!

Annonseformater:1/1 side 184b x 260h1/2 side 89b x 260h1/2 side 184b x 127h1/4 side 89b x 127h1/4 side 184b x 61hKostnader ved sats og repro be-lastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser.

Stillingsannonser på nettsidenwww.naturviterne.no og i nyhets-brevet: kr 4.000,-

Alle priser er uten mva.

ForbErEDT På NATurENS luNEr.-

FINN RoAR BRUUNleder

LeDer

MEDLEMMER /05/

I en usikker verden må vi være forberedt på hendelser som ødelegger vår hverdag, de kan være menneskeskapte eller naturkata-strofer. Vi må forberede oss på det verste. Mat, vann, energi og infrastruktur kan bli rammet. Da er det viktig med kunnskap om hva som potensielt er farlig, hvordan vi tar våre forholdsregler og hva vi gjør når kata-strofen rammer.

Flom er en vanlig hendelse i Norge. Hvert år flommer det over et eller annet sted. Likevel ser det ut til at de fleste planlegger i godvær. Med økende nedbørsmengder og hyppigere styrtregn blir det nødvendig å øke kapasiteten på dreneringssystemene våre. Noen er føre var, men de fleste venter med utbedringer til de har hatt en flom. Det kan bli dyrt.

Vårt samfunn ser ut til å ha glemt hvor viktig mat er. Ansvaret for å forsyne befolk-ningen med mat er overlatt til matkjedene. Det er ikke beredskapslager av korn i Norge i dag. Det er dyrt å lagre store mengder

matkorn, men vi burde kanskje gjøre en ny, helhetlig vurdering av vårt behov for mat-lager? Vi har sett eksempler de siste årene på at korn eksporterende land forbyr eksport når egen befolkning trenger mat. Ikke veldig overraskende! Vi bør også øke vårt eget lands evne til matproduksjon. Landbruket har effektivisert mye de siste årene, men evnen til å produsere mat kan bli skadelidende med mye leiejord som ikke holdes ordentlig i hevd med gjødsel og drenering. Tidligere bidro bruksstrukturen til beredskapen med mange kompetente brukere spredt over hele landet. Hvordan påvirker stadig flere passive eiere beredskapen i jordbruket?

Vi kan forberede oss godt på katastrofer, men alle er unike og krever en individuell analyse av situasjonen. Vår evne til å vurdere komplekse saker og å gjøre beslutninger utfor-dres i krisesituasjoner. Mye kan gjøres på for-hånd, og der fyller naturvitere en rolle innen matproduksjon, vannforvaltning, infrastruk-tur og skogbruk ingen andre kan ta.

«Vi kan forberede oss godt på katastrofer, men alle er unike og krever en individuell analyse av situasjonen.»

Forsidebilde:August 2011: Store vannmengder førte til at tre personer ble evakuert med en gravemaskinsgrabb fra en hytte ved Espa i Stange. Både veier og jernbanelinjer i søndre Hedmark ble stengt på grunn av ras og at himmelens sluser åpnet seg. (Foto: Jan Erik Heggelund / SCANPIX)

I 04 I 2012 I NATURvITEREN I SIDE 3

I NyhETER

side 4 I Flyttet forsikringen

side 12 I klimatilpasning som vern av

Skråblikk av Carlo Aall

side 14-15 I Nye arbeidstidsbestemmelser

side 20 I Juristen svarer

side 21 I på arbeidsplassen Individuelle løsninger er nødvendig

I mEDlEmSSIDER

side 16-18 I STUDENTSIDER

side 19 I kURS og koNFERANSER

side 23 I NyE mEDlEmmER

side 25 I TIlSETTINgER

side 26 I RUNDE åR

side 27 I hvEm ER hvEm

side 28 I NATURvITERQUIZEN

MEDLEMMER /05/

I TEmA

kan vi sikre oss mot naturen?

side 5 I Demokrati - et bærekraftig

styresett?

side 6 I vi skal ikke sikre oss mot alt

side 7 I Ikke alt lar seg varsle!

side 8 I Altfor uklar ansvarsfordeling

side 9 I vi trenger en ny vannkilde i oslo

side 10 I Ekstremvær og gamle anlegg

gir hyppigere jordras

side 11 I For lite kunnskap

om klimaendringer

side 13 I Naturviterduellen

side 22 I kronikk

side 18

side 14side 4

side 5

innHOLD

Forsidebilde:August 2011: Store vannmengder førte til at tre personer ble evakuert med en gravemaskinsgrabb fra en hytte ved Espa i Stange. Både veier og jernbanelinjer i søndre Hedmark ble stengt på grunn av ras og at himmelens sluser åpnet seg. (Foto: Jan Erik Heggelund / SCANPIX)

vekst?


ØKOlOgi i ViNdeNEn stor andel av kundene våre er opptatt av økologi, bærekraft og kortreist mat, sier Siv Uldal i Bondens

Marked. Hun setter stor pris på «disse unge, bevisste matelskerne», og forteller at hun og kollegene ser som en av sine viktigste oppgaver å gi økoprodusentene et bedre inntektsgrunnlag.

De fleste i Bondens Marked driver konvensjonelt gårdsbruk, men stadig flere av dem snuser på økologiske løsninger. – Det er interessant å se på den høye andelen kunder vi har som er opptatt av dyrevelferd, øko logisk landbruk og kortreist mat, sier hun. Men til Vulkan, den nye mathallen i Oslo, kommer de foreløpig ikke: – Konseptet vårt er at kundene skal møte produsentene ansikt til ansikt. Siden bøndene tross alt må produsere mat resten av uka, er det vanskelig å få dem til byen oftere enn én dag i uka. Dersom man skal starte opp butikk må det da være en helt ny ting, som krever grundig forarbeid.

Bondens Marked deltok nylig på markedet på Kongens Gård og også Matstreif. Nå som jula ikke er så langt unna, kan Siv Uldal fortelle at de kun selger svineribbe av utegangergris. Den er en del dyrere enn annen ribbe, men til gjengjeld mye bedre, sier hun, og alt blir solgt!

TEkST og FoTo: EvA AlNES HolTE

Det beste er at forsikringene ikke er dårligere selv om de er billigere, sier Siv Uldal. Hun har i «alle år» hatt for-sikringsavtale med Gjensidige. – Jeg meldte meg faktisk inn i Bondelaget for å få Gjensidige-avtalen som jeg den gang syntes var veldig rimelig.

Siv Uldal jobber i Bondens Marked og er også medlem av Naturviterne. Da bilforsikringen hennes steg til nye høyder, bestemte hun seg for å sjekke om medlemskapet i Naturviterne kunne innebære bedre – les rimeligere – ord-ninger. Det gjorde det!

Men Siv var ikke solgt ennå. Hun ville være på den sikre siden. Det betydde at hun ikke ville flytte forsik-ringen sin dersom betingelsene var

dårligere. Heldigvis var de like gode: – Jeg måtte ikke vike en tomme. Jeg har samme kjørelengde på bilen og samme avtale om leiebil, så valget var enkelt.

Hun vil imidlertid i rettferdighetens navn ikke si noe negativt om servicen til Gjensidige: – Jeg har vært veldig for-nøyd med oppgjøret når uhellet først har vært ute, og jeg er blitt frastjålet lommeboka mi eller hunden er blitt syk. Men dette regner jeg med går som smurt via Naturviterne og DNB også.

Siv Uldal har spart seg selv for to tusen kroner året i kjedelige for-sikringsutgifter. – Man er nødt til å regne årspremien, ikke bare hva det koster per måned. Drøye 200 kroner måneden kan synes bagatellmessig, men man kan unne seg mye fint eller moro for to tusen!

FlyTTeT FORsiKRiNgeN - sparte to tusen kronerSiv Uldal samlet alle forsikringene sine og flyttet de fra Gjensidige til DNB, hvor medlemmer i Naturviterne har de beste betingelsene på lån, sparing og forsikring. Det sparte Siv to tusen kroner på!

Siv Uldal er glad hun har noen tusenlapper til overs å bruke på annet enn forsikringer.

DETTE SpARTE SIv:• Bilforsikring: 1500 kroner dyrere hos gjensidige

• egenandel på reise: Kostet 500 hos gjensidige, men ingenting i

Naturviterne-avtalen

• Forsikring av hund kostet det samme hos dNB som hos gjensidige

• Forsikring av innbo var litt rimeligere hos dNB


MEDLEMMER /05/

FlyTTeT FORsiKRiNgeN - sparte to tusen kroner

demOKRATi - et bærekraftig styresett?Når har myndighetene lov til å fatte upopulære avgjørelser på tvers av folkeviljen – er tiltak for å redde klimaet en god nok grunn? Nei, mener filosof Einar Øverenget.

TEkST: EvA AlNES HolTE

– Hvis jeg må velge mellom demo-kratiet og miljøet, velger jeg demokra-tiet, sier Øverenget og vedgår at det har kostet ham litt grubling å komme frem til denne konklusjonen: – En gang spurte jeg en miljøbekymret bio-log om hva han ville velge dersom de to stod opp mot hverandre som alter-nativer. For ham var svaret åpenbart fordi: «Om vi ikke ivaretar miljøet og de biologiske betingelser for at men-neskeheten fortsatt skal kunne ha opphold på jordkloden, betyr det fint lite om vi pleier demokratiet. Det vil ikke lenger være et folk her som kan utøve folkestyret.» Et logisk svar, men så enkelt er det ikke. For å redde klo-den må man kanskje ta i bruk dikta-toriske virkemidler. De historiske

eksemplene vi har på alternativer til demokratiet skiller seg kun fra hver-andre i graden av undertrykkelse og menneskeligfiendtlighet. Skillet mel-lom demokratier og ikke-demokratier går ved respekten for individets rett til å ta egne valg.

Skal vi vente med tiltak som kan redde klimaet til alle er enige? – Vi skal i alle fall ikke sette i gang store omveltninger i folks levesett basert på klimaforskernes hypoteser! Myndig-hetene må aldri fatte slike beslutnin-ger basert på antagelser. Jeg kan være enig i at det er det er naivt å tro at opprettholdelsen av et demokrati og den optimale måten å løse samtidens problemer på alltid trekker i samme retning. Når det gjelder klimakrisen kan det være at demokratiet som styreform ikke bare står i veien for en

effektiv løsning på problemene, men i tillegg også kan være direkte årsak til dem. Det avgjørende spørsmålet er etter min mening om hvorvidt demokratiet har en egenverdi eller om det bare er en av flere mulige veier til det gode samfunnet. Slik jeg ser det ligger demokratiets styrke i at det har egenverdi. Demokratiet ivaretar indi-videts frihet og egenart – og det er et gode i seg selv. Men det innebærer også at vi må godta folkestyrets svak-heter i møte med det vi betrakter som samtidens største utfordringer. I forhold til klimapolitikken blir demokratiets sendrektighet en utfor-dring. Likevel mener jeg demokratiet vinner over miljøet fordi demokratiet er med på å ivareta selve menneskelig-heten i et samfunn.

Kloden har feber. Skal vi la den sykne hen mens vi venter på at de demokratiske prosessene går sin gang? (Foto: ScanStock)

«Vi skal i alle fall ikke sette i gang store omveltninger

i folks levesett basert på klimaforskernes

hypoteser!» Filosof Einar Øverenget

kAN vI SIkRE oSS moT NATUREN?TEmA:


Einar ØvErEngEt er filosof, forfatter og foredragsholder. Han arbeider med spørsmål knyttet til etikk, verdier, kulturutvikling og anti-korrupsjon i en rekke norske og internasjonale selskaper. Han var en av de sakkyndige vitnene i rettssaken mot Anders Behring Breivik.Øverenget har doktorgrad i filosofi fra Boston College og er rektor ved ACTIVA Humanistisk Akademi, som han var med på å danne i 2000. Øverenget er opptatt av å gjøre filosofien tilgjengelig og har i en årrekke vært Nitimens husfilosof. Han har også utgitt flere bøker, blant annet Hannah Arendt (2001), Eksistens (2003), Å bli sin egen venn (2004), Lykkens filosofi (2006), Livets Øyeblikk (2007) og Hemmeligheter (2009).Einar Øverenget er invitert til Naturviterforum for å snakke om beredskap og selvforståelse.

«Det er fint å være i beredskap, men man må også være realist og tenke statistikk – hvor ofte blir et samfunn

utsatt for katastrofer?»

Rettsvernet for psykisk syke mennesker er vesentlig svekket etter 22. juli-rettssaken. Disse pasientene må leve med en lovendring myndighetene vedtok i hui og hast da Anders Behring Breivik ble stemplet utilregnelig. Dette er bare ett eksempel på hvor galt det kan gå når samfunnet reagerer med panikk på terror, sier filosof Einar Øverenget.

Vi skal ikke siKRe Oss mOT AlT


Alvorlig psykisk syke personer kan nå i ytterste instans bli holdt i isolat livet ut. – Hastevedtaket ble trumfet gjennom av psykisk helsevernlov. Man ønsket på den måten å sikre at Anders Behring Breivik aldri skulle slippe ut av en institusjon – både av hensyn til mulige flere terrorhandlinger og for å beskytte han mot hevnaksjoner fra folket utenfor murene. Nå vet vi alle at han ble vurdert tilregnelig. Andre enn han må dermed bære konsekven-sene av lovendring. Dette er et klassisk eksempel på en panikkartet handling som ikke burde ha skjedd, lovgiverne burde ha holdt seg for gode til dette, sier Einar Øverenget.

Som filosof er han opptatt av men-neskers valg, hvorvidt disse er frie eller drevet av personlighet eller sam-

funn. Individene har evne og plikt til å styre seg selv og den beste måten å møte terroranslag på er å fortsette å leve normalt, mener Øverenget. – Lar vi frykten styre samfunnet, risikerer vi at demokratiet forsvinner. Beredska-pen blir så høy at folket mister sin fri-het, innbyggerne blir brikker som blir passet på. Ved terroranslag kan myn-dighetene lett reagere slik terroristene ønsker – med panikk. Da destabilise-res samfunnet og det skapes en generell utrygghet blant folket. I sin frykt for nye terroranslag våger ikke demokratiet lenger å være demokratisk og myndig-hetene frarøver borgerne sin frihet. Når man bygger opp en høy beredskap er

en konsekvens at det følger mange instrukser i kjølvannet. Alle skal vite hva de skal gjøre når katastrofen inn-treffer. Problemet er at når systemet blir for detaljert, blir vi handlingslam-met. Det er fint å være i beredskap, men man må også være realist og tenke sta-tistikk – hvor ofte blir et samfunn utsatt for katastrofer? I en fryktkultur er man villig til å gå veldig langt i å gi fra seg grunnleggende demokratiske rettighe-ter. Vi glemmer at det er demokratiet som skal beskytte oss og nesten alle er ansvarlige mennesker.

Hvorfor var det nettopp camping-folket som kastet seg ut i båtene og reddet ungdommen fra Utøya? Jo, de gjorde det som virket rimelig – de manglet en instruks og brukte hodet i stedet!

«Lar vi frykten styre samfunnet, risikerer vi at demokratiet forsvinner.»

Filosof Einar Øverenget tror det går best når folk tør å bruke hodet! (Foto: Eva Alnes Holte)



Hvordan er flomberedskapen i Buske-rud?

– Kommuner i Buskerud fylke har gjennom årene fått mye erfaring fra flomhendelser. Denne kunnskapen og erfaringen, i tillegg til en rekke andre kilder, bringer enkeltkommuner med seg inn i sine analyser av egen risiko og sårbarhet. Det er iverksatt både årsaks-reduserende tiltak og konsekvens-reduserende tiltak, men etablering av en beredskap som tar høyde for ethvert ekstremvær er ikke mulig, verken prak-tisk eller økonomisk.

På den annen side er det gjort flere analyser som konkluderer med mulige forebyggende tiltak som ved sentrale prioriteringer bør etableres. Det vil bedre beredskapen i disse konkrete områdene.

Hvordan var beredskapen da Frida gjorde enorme skader påvegnettet pgalokalt ekstremvær?

– Frida var et værfenomen – kon-vektiv nedbør – som ikke lar seg varsle med særlig god presisjon, dette er det bred enighet om i fagmiljøene. At det ville komme mye nedbør var kjent, men nøyaktig hvor denne nedbøren ville komme ned var ikke mulig å være presis på. Dette i kombinasjon med en voldsom mengde nedbør fikk store konsekvenser for de som tilfeldigvis ble rammet. I motsetning til «tradisjonell»

flom som resultat av mye vannmas-ser i store vassdrag, ga ekstremværet Frida voldsom økning i vannmasser i sidevassdrag og mindre bekker, med påfølgende voldsomme ødeleggelser. Samtidig var det svært mye vann i bak-ken fra før slik at jordsmonnets evne til å ta til seg vann var begrenset. Det ble gjort en enorm innsats fra berørte kommuners eget mannskap, brann-vesen, sivilforsvar, entrepenører med flere for å begrense skadene og bidra til normalisering av situasjonen.

Kan man sikre seg mot alt?– Nei, det er verken praktisk mulig

eller samfunnsøkonomisk riktig å for-søke.

Kreves det upopulære tiltak for å øke sikkerheten?

– Vel, et av de mest effektive tiltak er jo å iverksette byggeforbud i flomutsatte områder, men dette kan få store konse-kvenser for enkeltkommuner og da er

tiltak som flomsikring ofte en bedre løs-ning, samtidig som man da aksepterer en viss risiko.

Er du enig med filosof Einar Øverenget når han uttaler at man ikke børsikre seg mot alt fordi det går utover demokratiet og folks frihet og at i val-get mellom demokrati og klimakrise bør demokratiet alltid stå sterkest?

– Einar Øverenget er jo både en kunnskapsrik og vis person, så jeg ser ingen grunn til å tvile på hans syns-punkt eller oppfatning om dette.

Åsmund B. Nilsen kommer til Naturviterforum for å snakke om Fyl-kesmannens bidrag til vår samfunns-sikkerhet og beredskap.

Ikke alt lAR seg VARsle!– Det er verken praktisk mulig eller samfunnsøkonomisk riktig å sikre seg mot alt, mener fylkesberedskapssjef Åsmund B. Nilsen i Buskerud. Her svarer han på spørsmål om flomberedskap, Fridas herjinger på veinettet og upopulære tiltak.

«Frida er et værfenomen - konvektiv nedbør - som

ikke lar seg varslemed god presisjon, dette er det bred enighet om i

fagmiljøene.»

Åsmund B. Nilsen


TEkST: eVA AlNes HOlTe

Sårbarhetsutvalget ble nedsatt av Regjeringen Bondevik i 1999, og hadde tverrpolitisk deltakelse og et meget vidt mandat.

Mandatet omfattet å se på nær sagt alt det man kan kalle ikke-militære trusler mot det moderne samfunn, sier Kåre Willoch. Han synes det er naturlig at debatten om utvalget i den senere tid har handlet mest om risikoen for terror og sabotasje.

– Men de problemene har jo nær sammenheng med andre temaer som vi også måtte gi en bred vurde-ring; som faren for angrep ved bruk av datateknologi, og skadeverk mot kraftforsyningen. Videre må jeg nevne transportsikkerhet, forsyningsbered-skapen og – som en særlig viktig opp-

gave i Norge – beskyttelse av olje- og gassvirksomheten. Sikkerhet mot skadeverk gjennom forsyningen med mat og vann var også en interessant del av oppdraget, samt annet smitte-vern og beskyttelse mot radioaktivitet og kjemiske og biologiske stridsmid-ler. Og alt skulle settes inn i et system for samfunnsvern, med forslag om en hensiktsmessig organisasjon for å sikre at oppgaver ikke ble liggende uløst på grunn av uklarhet om hvem som har ansvaret for hva.

Er eierskap til risiko og sikkerhet i for-hold til klimaberedskap godt plassert i Norge i dag?

– Nei. Tragedien 22. juli avdekket jo en utrolig uklarhet om hvem som hadde ansvar for hva i arbeidet for å begrense samfunnets sårbarhet. Man fikk se svikt helt fra mangel på evne til å oppdage planer om skadeverk, til forsømmelser av elementære tryggingstiltak. Sårbar-hetsutvalget mente at den sikreste vei til å forebygge slikt kaos ville være å samle den politiske ledelsen av arbeidet for sikkerhet mot ikke-militær risiko i et eget departement for samfunnssikker-het. Vi var samtidig opptatt av at et slikt beredskapsdepartement ikke måtte ha så meget annet å gjøre at arbeidet for samfunnssikkerhet lett kunne komme i bakgrunnen. Vi var ikke i tvil om at det ville være mulig å slå sammen enkelte

andre departementer, slik at man kunne unngå at antallet departementer, som er for stort, ville bli enda større. Kata-strofen 22. juli viste at Sårbarhetsutval-gets løsning antakelig kunne ha hjulpet meget, kanskje endog ha hindret tra-gedien.

Vurderte Sårbarhetsutvalget også på hvilken måte Norge best kan bidra til å unngå klimaforandringer og andre miljøskader?

– Nei, dette lå utenfor vårt oppdrag. Vi skulle først og fremst anvise tiltak for å begrense skader av mulig fortsatt uheldig utvikling på slike områder. Men slik analyse av mulige skadevirkninger av utilstrekkelig miljøpolitikk bør jo også kunne medvirke til forståelse for hvor viktig miljø- og naturvern er.

Hvordan ser du på dagens miljøutfor-dringer?

– De aller viktigste miljøspørs-målene i dag er vel hvordan man kan hindre at menneskeskapte klimafor-andringer blir enda mer alvorlige enn de allerede er, for ikke å si katastro-fale. Men miljøpolitikk og naturvern handler jo samtidig, og i høy grad, om å forebygge flom, ras og andre skader som kan ramme bredt, fra boliger til samferdsel og matproduksjon.

«De aller viktigste miljøspørsmålene i dag er vel hvordan man kan

hindre at menneskeskapte klimaforandringer blir enda mer alvorlige enn

de allerede er, for ikke å si katastrofale.»

Kåre Willoch

AlTFOR uKlAR ANsVARsFORdeliNgSårbarhetsutvalgets leder om sikkerhet- og beredskapsarbeidet i Norge

– Ansvarsfordelingen er alt-for uklar. Vi ønsket et eget departement som skulle lede arbeidet for sikkerhet mot all ikke-militær risiko et samfunn kan utsettes for. Jeg er i dag ikke i tvil om at det hadde vært lurt å lytte til Sårbarhets-utvalgets anbefaling her, sier Kåre Willoch, som ledet det regjeringsoppnevnte utvalget for tolv år siden. - Utrolig uklar ansvarsfordeling gjør samfunnet ekstra sårbart for all ikke-militær

risiko, mener Kåre Willoch. (Foto: Scanpix)



– Vi i Vann- og avløpsetaten opp-lever at vi er sårbare i Oslo med tanke på at vannkilden ved Maridalsvannet forsyner mesteparten av Oslo. Toglin-

jene ligger rett ved siden av. Dersom togavsporing fører til forurensning av vannet, er vi sårbare, sier Kristiansen.

Drikkevannet til folk i hovedstaden og omegn kommer fra flere kilder rundt om i Oslo-marka, men nesten alle får drikkevannet sitt fra Maridalsvannet i Nordmarka. En alternativ vannkilde for byen er derfor under planlegging, og Kristiansen og hans team går inn for at denne skal være Holsfjorden, en fjordarm av Tyrifjorden i Hole og Lier i Buskerud. – Vår anbefaling går til Holsfjorden fordi den vil være en stor og robust vannkilde med god vannkva-litet.

Å få inn en ny vannkilde er et omfattende arbeid som kan ta ti år, og koste flere milliarder i investering. – Det er ikke tvil om at vi trenger en ny kilde i Oslo. Byen vokser og kapasiteten fra Maridalsvannet blir etter hvert for liten, sier Kristiansen. Han forteller at vannrørsystemet i Oslo er gammelt,

spesielt i Oslo sentrum hvor de bare har ett rør som er for overflatevann og klo-akk. – Ulempen er at når det regner, går det i overløp ut i nærmeste vassdrag, for eksempel i Akerselva, sier han og for-teller at de nå legger en stor tunnel fra Grünerløkka til Bekkelaget renseanlegg for å ta imot for overflatevann.

Den overordnede strategien i Oslo er å håndtere overflatevannet lokalt og la naturen holde tilbake mest mulig. – Det sier seg selv at dette er vanskelig i sentrum av byen, hvor det ikke er mye natur igjen. Derfor må vi satse på store bassenger. Overvannet i en by vil være forurenset.

Er Oslo sikret mot ekstremvær i form av flom?

– De fleste steder er sikret, men noen punkter er sårbare og må bygges om til å ha større dimensjoner. Teknikk fra gammelt av har vært å holde mye regnvær på overflaten. Dette går ikke

Vi trenger en Ny VANNKilde i OslO

Vi har vurdert farene for terror mot vannkildene våre, men har kommet fram til at det er lite sannsynlig at drikkevannet vårt skal forgiftes. Til det er overvåkningen og de hygieniske barrierene for gode, mener Per Kristiansen, konstituert direktør for Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Men han synes likevel det er skummelt at 90 prosent av Oslos befolkning er prisgitt én eneste vannkilde.

– Vannkilden ved Maridalsvannet ligger rett ved siden av en toglinje. Dette gjør oss sår-bare, sier Per Kristiansen i Oslo kommune. (Foto: Vann- og avløpsetaten)

Utgraving langs Akerselva i forbindelse med Midgardsormen. Her skal det legges nye avløpsrør. Når hele prosjektet er ferdig i 2014 vil det føre til bedre vannkvaliteten i nedre del av Akerselva, indre havnebasseng og Oslofjorden. (Foto: Tone Spieler, Vann- og avløpsetaten, Oslo Kommune)


lenger i en stor by hvor folk bor tett. Vi samarbeider med andre etater om å arealdisponere på en annen måte for å sikre oss mot flom ved hjelp av alterna-tive flomveier på overflaten.

På 1980-tallet lukket dere bekkene i Oslo og omegn. Har dette blitt en akilleshæl i forhold til at større av renningssituasjoner ved innløpet til

lukkingen blir fylt opp og går nye veier når det er flom?

– Vi har oppfordret utbyggerne til å åpne bekker de senere år, vi åpner også mange selv. Vi har en omfattende vakt-styrke som rykker ut og sikrer, graver og reparerer vannlekkasjer. Vi har også overvåkning av vannkvaliteten i bekker for å unngå utslipp fra pumpestasjoner til ledninger. I tillegg er vi er med på

EL-prosjektene «Prepared and Trust», som utvikler vann- og avløpssystemet til å håndtere flom og økte krav til robusthet og sikkerhet.

Per Kristiansen er invitert til Natur-viterforum for å snakke om sikring av våre vannressurser.


Jordas dreneringstilstand er en av de viktigste faktorene for driftsforhol-dene og avlingsnivået på dyrka jord i Norge. Hydrotekniske tiltak i landbruket kan være dreneringstiltak med grøfter, kanaler, rørledninger og kummer. Det kan også være demninger, terskler og dammer, med heving eller senking av grunnvannsstanden. I tillegg til drene-ring kommer anlegg for kunstig vanning under definisjonen hydroteknikk.

Vagstad sier det er et svært omfat-tende arbeid å skulle oppgradere de hydrotekniske anleggene. – Det er også snakk om et kontinuerlig vedlikeholds-behov. Dette gjelder også for både urbane avløp og stikkrenner under veger, men ikke minst for bunnled-ningene i mange av planeringsfeltene i våre korndyrkingsområder. Konsekven-sene når kapasiteten sprenges kan være omfattende i form av erosjonsskader og jordras. Dersom klimaet blir slik mange hevder er det grunn til å frykte at dette vil skje oftere i framtiden. Saken samlet sett berører dette flere etater, og det er

nok behov for en systematisk inngang i dette sakskomplekset, påpeker Vagstad.

Nils Vagstad kommer til Naturviter-forum for å snakke om matsikkerheten i et nasjonalt sikkerhetsperspektiv.

Å oppgradere de hydrotekniske anleggene er et omfattende arbeid. De vil også kreve et kontinuerlig vedlikeholdsbehov, sier forskningsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk. (Foto: Ragnar Våga Pedersen/Bioforsk)

Inn fra siden: ideOlOgeR KAN VæRe FARlige

Forskningsdirektør Nils Vag-stad i Bioforsk er på mange måter enig med filosof Einar Øverenget som på side 4 sier at demokratiske prosesser må veie tyngst: – Ideolo-ger ikledd fors kerklær, gjerne hevet over all kritikk, kan være en fare for samfunnet. Men, det er mange gra-der av demokrati og det er mange måter en folkemening kan mani-puleres på slik at en tilsynelatende demokratisk prosess egentlig ikke er reell. Hvem setter «agendaen» og hvordan skjer informasjonsfly-ten og meningsdannelsen i dagens avanserte teknologiske samfunn? Et annet tankespinn: Hvordan ville for eksempel Kina, for ikke å si verden, sett ut i dag dersom en demokra-tisk prosess hadde forhindret den hardhendte ett-barnspolitikken igangsatt av Mao Tzedong? spør Vagstad retorisk.

Ekstremvær og gamle anlegg giR HyppigeRe jORdRAsVåre hydrotekniske anlegg er i hovedsak dimensjonert etter hydrologiske normer som er mer enn 30 år gamle. Ofte vil de være utilstrekkelige til å ta unna for ekstremsituasjoner som vi har sett eksempler på de siste årene, sier forskningsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk.


For lite kunnskap Om KlimAeNdRiNgeR– Det er opp til hver enkelt kommune å vurdere om det skal brukes eller settes av midler til klimaberedskap, sier Lasse Jalling, avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø i KS. Selv om flere kommuner er ekstra sårbare ved klimaendringer, tror han det er få som setter av penger for å tilpasse seg dette.


– Mye av det arbeidet som blir gjort skjer som integrert del av de ulike sek-torer og ansvarsområder i kommunene. Klimaplanleggingen skjer integrert i arealplanleggingen, kartlegging og gjen-nomføring av tiltak på vann og avløp skjer innenfor rammene til vann- og avløpsetaten, og så videre, sier Jalling.

En av årsakene til lav klimabered-skap kan i følge Jalling være at det hersker stor usikkerhet om hvor og hvordan klimaendringene vil slå ut.

– Noen rapporter varsler mindre nedbør på Østlandet, andre mer. Vi i KS har derfor etterlyst et bedre beslut-ningsgrunnlag, altså mer kunnskap, sier han og illustrerer dette med følgende eksempel:

NVE (Norges Vassdrags- og ener-gidirektorat) har gjennom en undersø-kelse funnet ut at 120 kommuner sårt trenger et detaljert faresonekart som viser hvor det er størst fare for ras, skred eller flom. NVE på sin side har bare res-surser til å kartlegge inntil fem kom-muner i året. Det samme gjelder for andre kunnskapsområder, for eksem-pel hvilken effekt klimaendringene vil ha lokalt. Dette er såpass kompliserte modeller og sammenhenger at det er mer ressursfornuftig at kompetanse finnes hos en sentral myndighet som for eksempel NVE enn at hver enkelt kommune skulle skaffe seg den.

Betyr dette at man ender opp med å gjenoppbygge i stedet for å sikre?

– «Sikring» i betydning forebygging er en helt vesentlig del av areaplan-

arbeidet; hvor kan man bygge, hvilke krav skal stilles til infrastrukturen, hva krever for eksempel mer nedbør av fremtidige avløpsløsninger? Men det foregår selvfølgelig også et betydelig arbeid for å sikre eksisterende infra-struktur. Igjen er dette ofte et samspill mellom ulike aktører. Noen ganger er for eksempel et vannanlegg på private hender og kommunen må gå i dialog med eieren for å sikre dette mot både forfall og endrede forhold, som mer nedbør. Andre ganger er det ulike stat-lige og kommunale myndigheter som må spille sammen i forhold til kultur-minner, veiutbygging og klimaendrin-ger. Likevel, vi kommer ikke utenom gjenoppbygging, om ikke annet fordi naturen er lunefull og det er vanskelig å forebygge fullt ut.

Filosof Einar Øverenget sier på side 4 at et samfunn ikke skal være hun-dre prosent sikkert. Han mener at samfunnet, tross klimakrise, skal ta større hensyn til at samfunnet må være demokratisk enn at forskerne skal bestemme hva folk skal gjøre. Hva synes du om dette?

– Jeg er nok ikke enig i motset-ningen «forskere – demokrati». Det er viktig at vi tar politiske beslutninger som er begrunnet i så god kunnskap som mulig, og her er forskerne viktige premissleverandører. På den annen side så tror jeg personlig at det fullstendig sikre samfunnet hverken bør være et mål, eller er mulig. Nullvisjoner kan være gode arbeidsredskap for å forsøke unngå skader så langt det bare er mulig. Men det er illusorisk å tro at vi noen-

sinne skal nå en tilstand hvor risiko ikke finnes. Jeg er også bekymret over at vi som samfunn blir alt mer krav-store, egentlig urealistiske. Det gode med et velferdssamfunn som Norge er at ingen skal være nødt til å havne på bar bakke, når ulykken rammer – enten det er huset som blir tatt av flom, eller noe annet. Men det betyr ikke at samfunnet kan løse alt, eller skal løse alt. Vi har som medborgere, og ikke minst medmennesker, et stort ansvar for egen og andres velferd og sikkerhet. Det ansvaret kan vi aldri organisere oss bort fra, sier Lasse Jalling. Han kom-mer til Naturviterforum for å snakke over temaet «Klimaberedskap – hvilke rammevilkår gjelder?».

Lasse Jalling, avdelingsdirektør i KS


skråbLikk

MEDLEMMER /05/

Klimaet er i endring. Norge, som andre rike land, har satt spørsmålet på dagsorden om vi alt nå må begynne å tilpasse oss dette. Pussig nok er dette spørsmålet ikke reist av de som gjen-nom en årrekke har arbeidet med å få satt reduksjon av klimagassutslipp på dagsorden; eksempelvis miljøbe-vegelsen, Miljøverndepartementet og klimaengasjerte politikere. I Norge, som i andre rike land, er det helt andre som har dratt lasset når det gjelder å fremme debatten om klimatilpas-ning; nemlig «beredskapssystemet» – i Norge særlig ved Direktoratet for sam-funnssikkerhet og beredskap (DSB) og ildsjeler ved de ulike fylkesmennenes beredskapsavdelinger.

Hva kan dette skyldes? Én grunn er at «miljøsystemet» lenge har ment at fokus på klimatilpasning kan avlede oppmerksomheten fra den virkelige jobben, altså å redusere utslippene av klimagasser. Noen i «miljøsystemet» har også fryktet at det kan sette seg en oppfatning at man faktisk kan velge; enten å redusere utslippene eller å kjøpe seg ut av problemet gjennom tilpasning. En annen grunn er at «beredskapssystemet» nærmest har vært i fritt fall etter at den kalde kri-gen ble avlyst. En ryggmargsrefleks for enhver organisasjon som står i fare for å bli overflødiggjort er å søke etter ny legitimitet. Skifte i fokus fra militær til sivil beredskap har derfor vært viktig for «beredskapssystemet» og slik sett har klimatilpasning vært beleilig tema.

Det er selvsagt positivt at «bered-skapssystemet» har omfavnet klima-tilpasningsfeltet. Det er imidlertid problematisk hvis ikke andre deler av samfunnet også involverer seg aktivt. Det er flere grunner til dette: Den første grunnen er at det er åpenbare mulighe-ter for konflikter mellom utslipps- og tilpasningsdelen av klimaarbeidet. Det er fullt mulig å innrette utslippspolitik-ken slik at dette også fører til økt sår-barhet i samfunnet for klimaendringer, og motsatt er det også mulig å rette inn tilpasningspolitikken slik at utslippene av klimagasser øker. Men mer proble-matisk er klimatilpasning overlatt til «beredskapssystemet» har innebygget en fare for at klimatilpasning reduseres til å beskytte de samfunnsstrukturene som er årsaken til klimaproblemet.

I en presentasjon jeg hørte om den nederlandske strategien for kli-matilpasning, startet innlederen med å vise til at ekvivalenten til DSB sitt hovedformål var beskytte samfunnet mot alle ekstreme hendelser som kan true fortsatt økonomisk vekst i Ned-erland. Når et slikt system skal verne samfunnet også mot klimaendringer, blir spørsmålet man søker å besvare fort «hvordan skal vi beskytte den nye motorveien mot et endret klima», mens spørsmålet kanskje heller bør være «hvordan skal vi endre samfun-nets transportmønster slik at vi både reduserer utslipp og gjør samfunnet mer robust for et endret klima». Svaret på det siste spørsmålet kan da bli ikke å

bygge en ny motorvei, og heller bygge en ny jernbanelinje. Svaret på det første spørsmålet kan bli å bygge motorvei-ene mer robuste.

Det kan derfor vise seg problema-tisk at regjeringen har valgt å legge fram separate Stortingsmeldinger om utslipps- og tilpasningsdelen av klimapolitikken. Den første kom i sommer; den andre er utsatt for n-te gang og ventes framlagt våren 2013. Det som trekker i positiv retning er at forskningsrådets nye klimaforsknings-program, som skal starte i 2013, har byttet ut skillet mellom utslipps- og tilpasningsdelen av klimaarbeidet – og introdusert det nye begrepet «klima-omstilling». Det begrepet er interessant av to grunner: For det første fordi det nettopp søker å koble sammen de to delene av klimaarbeidet. For det andre fordi betegnelsen «omstilling» indi-kerer at det er behov for mer radikale samfunnsendringer enn bare mindre tilpasninger. Det skal bli spennende å se hva det nye klimaforskningspro-grammet og den kommende Stortings-meldingen om klimatilpasning bringer av nye perspektiver på klimaarbeidet.

KlImATIlPASNINg Som vErN Av vEKST?

Av CArlo AAll, ForSKNINgSlEDEr vED vESTlANDSForSKINg, SogNDAl

Carlo aall (1962) er utdannet naturforvalter i 1988 fra tidligere Norges Landbrukshøyskole. Etter to år som miljøvernleder i Ølen kommune har han siden 1990 arbeidet som forsker ved Vestlandsforsking i Sogndal. Han tok i 2000 doktorgrad ved Universitetet i Aalborg på temaet lokal klimapolitikk og en bærekraftig utvikling. I 2012 ble han som første norske forsker tilsatt som professor i bærekraftig utvikling, i en 20 % stilling ved Universitetet i Aarhus.


ER REgUlERINgEN I NoRgE FoR STRENg?

Reguleringene våre er ikke det mest avgjørende og ikke nød-vendigvis mye annerledes eller strengere enn andre lands heller. Det spesielle for Norge, og noen andre europeiske land, er en aktiv anti-GMO-lobbyvirksomhet, noe ubevisst aksept av påstander og meninger som ikke er dokumenterte eller reelle. I tillegg fører for dårlig skolerte politiske miljøer til at det tas beslutninger på manglende eller feilaktig grunnlag. Hvis en skal sette det på spis-sen, er landbruksinteresser for svake i forhold til miljøinteresser i Norge. Og det som er skuffende er at deler av miljøsiden i Norge ikke baserer sine avgjørelser på grundige dokumenterte data, men mer syntes å fri til velgere/folkegrupper som intuitivt syntes å mene at det må være noe skummelt med GMO.

Nei. Den norske genteknologiloven er en foregangslov i inter-nasjonal sammenheng, som slår fast at vesentlig vekt også skal legges på om GMOen bidrar til bærekraftig utvikling og er sam-funnsnyttig, i tillegg til vurdering av miljø- og helserisiko. Norge er et for lite marked til at de multinasjonale selskapene har brydd seg om å søke om godkjenning av noen GMOer her. Men Norge må ta stilling til en stadig økende mengde GMOer som er vurdert i EU, og det er på tide med en tydelig håndhevelse av genteknolo-giloven. Det er også flott at fôrforskriften har forbud mot intakte antibiotikaresistensgener. Det er en fare for at dette forbudet kan ryke i pågående harmonisering med EUs matlovgivning.

NATURVITERDUELLEN

BEll BATTA ToRhEIm, RåDgIvER I UTvIklINgSFoNDET, EN UAvhENgIg mIlJø- og UTvIklINgSoRgANISASJoN

hIlDE-gUNN opSAhl hoEN-SoRTEBERg, UmBS INSTITUTT FoR plANTE- og mIlJøvITENSkAp

Genmodifisering av matvarer gir oss tekniske muligheter som ikke finnes i tradisjonell foredling og dyrkningspraksis. Vi får for eksempel tilgang på alle kjente gener av interesse for land-bruk/havbruk/industriproduksjon. Ett konkret eksempel nå er en tørråteresistenspotet utviklet i Sverige som vil kunne gi store fordeler for potetkvalitet, avling og redusert sprøytemiddelbe-hov. Teknologien kan gi marin oljeproduksjon i planter, slik at fôrproduksjonen til akvakulturen kan flyttes til landbruket og vi vil kunne minske uttakene av marine ressurser i verdenshavene. Eksemplene er utallige enten vi ser på allerede utviklede produkter eller spennende muligheter.

Dagens teknikk for genmodifisering har ikke ført til økte avlin-ger, men en kraftig økning i bruken av sprøytemidler. I Nord- og Sør-Amerika, der GMO-produksjon er mest utbredt, ser vi nå et kappløp mot ugras der stadig mer og farligere sprøytemidler tas i bruk. Om GMO hadde bidratt til økt produksjon, er det ikke sik-kert at dette kom de sultne til gode. Det meste av dagens GMO går til dyrefôr. Det er dessuten ikke mulig å snakke kun om én form for sult. Med over halvparten av verdens befolkning i byer, så er også urbane fattige en økende andel sultrammede. Butikkhyllene i kjøpesentre kan bugne over av mat, mens fattige går sultne til sengs. GMOer kan ikke bøte på manglende kjøpekraft.

Det blir stadig flere munner å mette på jorda. Per i dag er ufattelige 870 millioner mennesker underernærte i følge Word Food Programme. Forskerne varsler at vi vil være ni milliarder mennesker på jorda i 2050. Det er noe helt annet å

produsere mat for så mange mennesker enn for dagens tre milliarder. Hvordan skal vi klare det?

bØr vI SATSE På gENmoDIFISErT mAT For å Få NoK FØDE?

vIl DET væRE EN FoRDEl FoR NoRSkE BøNDER å TA I BRUk gENTEkNologI?

De vil få samme tilgang som bønder ellers i verden på de nyeste og beste produktene, uten eventuelle restriksjoner på en stor del av de nyeste sortene. Alternativt kan det bli lite sortsmateriale å velge mellom i norsk landbruk, noe som kan føre til at konkur-ranseevnen til norskprodusert mat blir svekket. I verste fall kan resultatet bli at forbrukerne velger utenlandske poteter, grønnsaker og bær. For potetproduksjonen er det kritisk i Norge. Vi spiser stadig mindre potet og mer ris. Denne utviklingen vil bli forver-ret om vi ikke får inn sortsmateriale som takler våre våte somre. Det bør være et felles politisk mål i Norge at potetproduksjon er bedre og mer bærekraftig. Potet er ernæringsmessig interessant og nærmere et «fem om dagen» enn hvit ris.

Bruk av genteknologi som for eksempel bruk av markøras-sistert seleksjon, er en nyttig forbedring av foredlingsprosessen. Dagens genmodifiserte planter derimot, som enten tåler sprøyte-midler eller produserer insektgift, har heldigvis norske bønder tatt tydelig avstand fra, i likhet med bønder og forbrukere verden over. Vi kan ikke utelukke at nyttige GMOer blir utviklet i framtida. Men hvorfor investere i en teknologi med usikre effekter på miljø og helse? Industrien lover mange gode produkter, men har ennå ikke levert. Genmodifisering, flytting av et gen eller to mellom organismer ved bruk av genteknologi, skaper ikke nye plantesorter eller friskere produksjonsdyr. Til dette trengs langsiktig foredlings- og avlsarbeid basert på brede avlsmål.

NEIJA


Nye ARBeidsTidsBesTemmelseR Akademikerne har vedtatt en ny policy om arbeidstid. Flere innspill fra Naturviterne er tatt med i dokumentet.

TEkST: INgvIlD IrgENS-JENSEN FoTo: SCANSToCK

reisetid er arbeidstid!

«Arbeidstidsbestemmelsene må redusere risikoen for sosiale og helsemessige belastninger og sikre godt vern, velferd og helsefremmende rammebetingelser for alle arbeidstakere. Arbeids takere i ledende og særlig uavhengige stillinger må også omfattes av dette vernet, samtidig som de gis muligheter til å avtale fleksibel plassering av arbeidstiden».

Dette er innledningen i Akademikernes nye policy om arbeidstid som ble vedtatt av Akademikernes styre i juni i år.

Policyen gir uttrykk for Akademikernes synspunkter på hvordan arbeidstidsreglene bør være. Den tar særlig sikte på å ivareta akademikeres interesser og behov. Policyen er tenkt benyttet både som innspill i arbeidstidspolitikken i den enkelte virksomhet hvor Akademikerne har medlemmer, og som innspill til myndighetene når arbeidstidsreglene settes på dagsordenen.

Forslaget til policy var på høring hos Naturviternes med-lemmer i 2011. Ut fra innspillene som kom inn ble det utar-beidet svar til Akademikerne. Ett av innspillene som kom fra medlemmene, var at det i en del virksomheter er vanskelig å få gjennomslag for at reisetid skal regnes som arbeidstid. Dette er nå tatt med som en del av policyen. Andre punkter som har særlig interesse for Naturviterne er at Akademikerne mener at landsomfattende fagforeninger i ekstraordinære

NATuRViTeRNe gA deTTe iNNspilleT Til AKAdemiKeRNe:

1. Reisetid skal regnes som arbeidstid.

2. Nedre grense på 10 000 medlemmer bør senkes til 5 000 medlemmer når det g jelder landsdekkende fagforeningers mulighet til å inngå sentral tariffavtale som fraviker arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid.

3. Alle, også dem som i dag har særlig uavhengige og ledende stillinger, bør være omfattet av arbeidstidsbestemmelsene.


tilfeller bør kunne inngå sentral tariffavtale som fraviker arbeidsmiljø lovens regler om arbeidstid, når de represente-rer mer enn 5 000 medlemmer. I dag er grensen på 10 000 medlemmer. Hvis Akademikerne får gjennomslag for dette, vil også Naturviterne få slik mulighet. Viktig for mange av medlemmene er også punktet om at alle, også dem som i dag har særlig uavhengige og ledende stillinger, bør være omfattet av arbeidstidsbestemmelsene. I dag er denne grup-pen unntatt arbeidstidsreglene og står så å si uten vern når det gjelder arbeidstid.

hovEDpUNkTENE I polIcyEN ER:

* Alle arbeidstakere bør være omfattet av arbeidstids-bestemmelsene i arbeidsmiljøloven også de som i dag auto-matisk er unntatt fordi de har ledende eller særlig uavhengige stillinger. Dagens hovedregler bør ligge fast, men det bør i større grad åpnes for avtalebasert fleksibilitet innenfor ram-men av et godt vern.

* For arbeidstaker i ledende og særlig uavhengige stil-linger, bør det gis anledning til at den enkelte arbeidstaker kan inngå avtale med sin arbeidsgiver om unntak fra hoved-reglene i arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel, forutsatt at arbeidstakeren disponerer over egen tid og oppgaveløsning. I den grad det gjøres unntak fra bestemmelser i arbeids-miljøloven (eller innenfor rammen av avtaler), skal dette fremgå av den enkelte arbeidsavtale, som også skal angi hvordan det kompenseres for unntaket.

* All tid arbeidstakerne står til arbeidsgivernes disposi-sjon, herunder nødvendig reisetid, skal regnes som arbeids-tid. All arbeidstid utover normalarbeidstid skal kompenseres i form av lønn, ferie eller avspasering.

* Landsomfattende fagforeninger bør i ekstraordinære tilfeller, kunne inngå sentral tariffavtale som fraviker arbeids-miljølovens arbeidstidskapittel, når de representerer mer enn 5 000 medlemmer.

* Det bør være adgang til avtalebasert fleksibilitet i plas-seringen av når på dagen og når i uken arbeidet kan utføres. Det bør åpnes for større frihet til avtalt og selvvalgt arbeid på kveldstid og i helgene, basert på gjensidig fleksibilitet og den enkelte arbeidstakers ønsker og forutsetninger.

* Nattarbeid, og særlig på sen natt, er dokumentert helseskadelig, og bør kun finne sted der det etter en streng vurdering er tvingende nødvendig av hensyn til vitale sam-funnsinteresser eller andre tungtveiende interesser. Der nattarbeid finner sted, må arbeidstakeren sikres tilstrekke-lig hvile.

* Arbeidstidsordninger skal bygge på kollektive avtaler og medlemmene på den enkelte arbeidsplass skal ha stor og avgjørende innflytelse på utformingen av dem gjennom sine lokale og sentrale representanter. Det er viktig at forvent-ningene til ordninger for fjernarbeid, fleksibel arbeidstid og bruk av elektronisk utstyr avstemmes mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Slike ordninger må derfor avtalefestes.

DETTE mENEr vI!Naturviterne mener mye om mangt; om hav- og landbruk, om energi, klima og folkehelse. Hva foreningen mener, har du kanskje allerede lest i politikknotatene som er publisert i nyhetsbrev og på nettsiden. Flere tema er på beddingen.

Hovedstyret har oppnevnt samfunnspolitisk utvalg som består av eksperter fra ulike fagområder i Naturviterne. Det er denne gruppen som står bak de politiske notatene foreningen har sendt ut til presse og politikere. – Hensikten er å synliggjøre vår kom-petanse, sier leder Finn Roar Bruun. Han tilføyer at de har fått god respons på notatene, også fra andre foreninger som er tilsluttet Akademikerne. – Målet med notatene er å synliggjøre naturviterkompetansen og vise en politikk som sikrer bærekraft.

Hvert notat er på tolv sider, spekket med fakta og informasjon om de forskjellige temaene. For hvert undertema som omtales, blir leserne informert om hvilket standpunkt Naturviterne har tatt. Temaer som gjenstår er verdiskapning, naturmangfold, naturviten-skap/forskning og arealbruk.

– Notatene vil oppdateres etter hvert slik at de beholder sin aktualitet. Disse skrivene viser at foren-ingen har et solid grunnlag for sine meninger om vik-tige samfunnsspørsmål, sier Finn Roar Bruun.

EnErgi

Na

tu

rv

ite

rN

ota

t

nu

mm

er

2 -

20

12

FOLKEHELSE

NaturviterNotat

n

um

me

r 3

- 2

012


stuDent

MEDLEMMER /05/

HVOR DyP ER KLØFTEN?Hvem gjør mest nytte for seg – naturviterne eller samfunnsviterne? Studentene lot ikke anledningen gå fra seg til å heie på sitt lag da dette var gjenstand for debatt på Litteraturhuset i Oslo.

TEkST og FoTo: EvA AlNES HolTE

Til stor underholdning for de frem-møtte var paneldeltagerne uenige om det meste, også om de respektive ret-ningene egentlig kunne kalles vitenskap eller bare bekreftede teorier.

Team Naturvitere besto av gen-teknolog Sissel Rogne, humanbiolog Terje Bongard og hjerneforsker Torkel Hafting. Samfunnsviterne stilte med statsviter Raino Malnes, medieprofes-sor Trine Syvertsen og student Eivind Trædal, medredaktør i det tverrfaglige miljøtidsskriftet Tvergastein.

Sjelslivet vårt avhenger av kjemikalierSissel Rogne, genteknolog og direk-

tør i Bioteknologinemda, holdt innled-ningen til debatten på vegne av Team Naturviterne. Hun presenterte gruppa si slik: «Vi naturvitere er en sammen-satt gruppe som opptar oss med alt fra universet til nano-størrelser. Jo lenger vi kommer i utdanning, dess verre ner-der blir vi. Vårt fokus er fra naturen og inn i mennesket. Mennesket er det mest interessante dyret i Vårherres hage og evolusjonen står helt sentralt.

FOXP2-genet skiller menneskene fra apene fordi dette genet gir oss språk. Vi naturvitere kan godt være religiøse, Vårherre er en god biokjemiker! Selv er jeg opptatt av gener – evolusjonen drives av gener og samspill og mennes-kene er bare underveis i sin utvikling. Naturviteres arbeidsmetode gjør oss i stand til å se på en faktor om gangen. Vi kaller det objektiv forskning. Sjels-livet vårt sitter i hjernen, avhengig av kjemikalier. Jeg er for eksempel ikke så opptatt av poesi, jeg foretrekker tekster med et klarere innhold.»

Oppfinnsom spekulasjon i begge leireRaino Malnes, statsviter og professor

ved Institutt for statsvitenskap ved UiO, ledet Team Samfunnsvitere. Han pre-senterte gruppa si slik: «Samfunns vitere studerer den delen av naturen som kal-les subjektivitet, det vil si vårt indre liv. Både samfunnsvitere og naturvitere vil få frem sannheten. Alle vil fremstille det de studerer i overensstemmelse med virkeligheten. Begge har innslag av oppfinnsom spekulasjon – samfunns-

vitenskap mer innslag av tankespinn enn naturviterne. All vitenskap er subjektiv, fordi den er menneskeskapt. Noen samfunnsvitere vil forandre ver-den, de bedriver aksjonsforskning. Noen naturvitere vil endre verden, de er ingeniører. Noen av oss samfunnsvitere har også et bein i etikken.»

Temperaturen var høy under debat-ten, både blant paneldeltagerne og i salen. Debatten utartet seg etter hvert til å dreie seg om alt fra hvem som følte mest samfunnsansvar, hvem som var flinkest til å stikke seg frem, om kjønns-forskning var vås og om følelseslivet vårt

Team Naturviterne. Fra venstre: Torkel Hafting, Terje Bongard og Sissel Rogne.

Team Samfunnsvitere. Fra venstre: Eivind Trædal, Trine Syvertsen og Raino Malnes.

«Kloden står overfor store problemer – vi har

ingen hjelp fra samfunnsviterne, de kan

ikke prate seg vekk fra dette!»

Naturviter Terje Bongard


bare er kjemikalier, biologisk nedarvet eller om det er under utvikling.

Organisasjonsrådgiver Ane Fossum i Natur-viterne håper de skal få i stand lignende arran-gementer i fremtiden. – Det virker som om temaene fenger. Vi og Samfunnsviterne er meget fornøyd med arrangementet.

Det var stinn brakke da naturvitere og samfunnsvitere inviterte til debatt om seg selv på Litteraturhuset.

«Teologer, samfunnsvitere og humaniora er mest opp-

tatt av å påvirke samfunns-utviklingen. Bare åtte prosent av naturviterne er opptatt av det – de er mest opptatt av

penger!»Samfunnsviter Trine Syvertsen

HVA syNes du Om deBATTeN?Naturviterne vant! gunn helen moen, studentkontakt for Naturviterne, studerer molekylærbiologi ved UiO. – Det var gøy å høre hva andre tenker. Jeg hadde forventninger om at det skulle bli en livlig debatt og det ble det, både fra publikum og paneldeltakerne. Personlig holdt jeg mest med naturviterne, jeg synes de argumenterte best for seg, kanskje mye fordi jeg kjenner meg igjen i måte å argumentere på. Sam-funnsviterne uttrykker seg på en måte som er fremmed for meg. Jeg skiftet ikke mening, da debatten var over syntes jeg fremdeles at naturviterne hadde mest rett – naturviterne vant!

Midt i blinken! helene müller går første året på master i agroøkologi på UMB, hvor hun også har tatt sin bachelor i biologi. – Debatten ble litt rotete, men det var hyggelig å diskutere temaet med andre studenter et-terpå, synes Helene Müller. Hun har tidligere studert sosialantropologi ved NTNU og har dermed et bein i begge leire. – Temaet naturviter versus samfunnsviter var midt i blinken for meg! Jeg følte veldig på dette skillet da jeg studerte sosialantropologi. Mine forventninger til debatten var høye – og de ble innfridd. Jeg synes forresten ingen av dem utpekte seg som vinnere.

Evig aktuelt tema Einar Eriksen studerer andre året økologi og naturforvaltning på UMB. – Det var gøy å høre på paneldeltakere jeg ikke kjente fra før. Jeg synes de greide seg fint og fikk fram mye interessant. Temaet er jo evig aktuelt, men jeg forventet meg ingen fasit eller noe vinnerlag til slutt – det fikk vi ikke heller. Naturviterne følte vel at de vant, samfunnsviterne mente vel at det var dem som argu-menterte best. Jeg tror ingen i publikum skiftet side underveis i debatten.


stuDent

MEDLEMMER /05/

olE andré SivErtSEn er utdannet sivilingeniør i miljøfysikk fra dahetende Norges Landbrukshøgskole, nå Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB). Han er blitt kjent for sine programlederjobber i NRK, TV2 og TV3. Fra 2000 til 2002 var han programleder for det populærvitenskapelige tv-programmet Newton, senere etterfulgt av en rekke jobber for forskjellige programformater i fjernsyn. Han har også vært manusforfatter og programleder for Kraftskolen, en undervisningsserie for skoleverket finansiert avStatkraft. Fram til 2010 var han redaktør for narturfag i undervisningsavdelingen i forlaget Cappelen Damm. Sammen med kona Marte Næss driver han i dag selskapet Filiokus Media AS, som spesialiserer seg innen forleggeri og medieproduksjon. I 2011 skrev han boka «Bakrus» som har vist seg å bli et etterspurt foredragskonsept.


Han kom snart frem til at her var både rølpere og nerder representert. Temaet for den uhøytidelige forelesningen var bakrus, et emne Sivertsen skrev bok om i 2011. – Ideen ble født en litt tung søndagsmorgen mens jeg lå og funderte på hvor mye tid av mitt liv jeg hadde latt gå til spille på grunn av bakrus, forteller han uten å ville gi oss svaret på regnestykket. Sivertsen bestemte seg for å hale noe positivt ut av elendighe-ten og bestemte seg for å bruke sine erfaringer profesjonelt. – Dermed kunne jeg omdefinere alle de bortkastede timene i bakrus til nyttig research, smiler han. Prosjektet «Bakrus» ble til både bok og forelesnings rekke, sist foran UMB-studentene på Ås.

Ole André Sivertsen hadde forberedt seg godt til møtet med naturviterne, og hadde laget filmer fra UMBs forening Hannkattene hvor kurer mot bakrus ble testet ut og vist for studentene. – Noen i salen noterte flittig, forteller han.

Hvilke råd ga du?– Rådene mot bakrus er omdiskuterte, men det finnes noen

som har noe for seg: I dag vet vi blant annet at det er viktig å redusere stressreaksjonene som oppstår i kroppen etter å ha utsatt kroppen for alkohol og andre giftstoffer man ellers stort sett finner i bilpleiehylla på bensinstasjonene. Forskning viser at betennelsesdempende medisiner har en funksjon, men skal man bruke slike må man vite om bivirkninger, at man tåler medisinen og man må ikke ta dem hver helg, sier Sivertsen og nevner Dispril, Globoid, Ibux og Naproxen som eksempler på svakt betennelsesdempende medisiner.

Du har holdt bakrus-foredrag for mange forskjellige grupperinger, er det noe eget ved naturviterstudentene?

– Ja, absolutt. Naturviterstudentene er ikke redde for fag-uttrykk og kjemiske formler, noe som gjør at det er lettere å være presis og få flere poenger.

På den andre siden er studenter råere i tilbakemeldinger og forlanger god underholdning i større grad enn andre.

Du skal være ordstyrer på Naturviterforum, ser du frem til det?

– Ja, det gjør jeg. Jeg synes Naturviterne er flinke til å ta opp spennende og interessante temaer på disse samlingene.

RÅD MOT URÅD:

Det var bare én time til landskamp i fotball, likevel var auditoriet fullt da Ole André Sivertsen møtte UMB-studentene. – Er de her av vitebegjær eller er de helt nødne på hjelp? undret foreleseren og så utover de konsentrerte ansiktene i salen.

illu

stra

sjo

n: l

ars

Fis

ke

Full sal på foredrag om fylla


Sissel Rogne FiKK AKAdemiKeRpRiseN

Akademikerprisen 2012 gikk til professor Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemnda. Hun fikk prisen for sin fag- og forskningsinnsats innen genteknologi og bioteknologi.

Sissel Rogne har markert seg med sin faglige åpenhet til de muligheter, farer og etiske dilemma som kunnskap om og bruk av ny teknologi representerer. Rogne følger dermed i fotsporene til tidligere prisvinnere i sitt bidrag til akademisk frihet og kunnskapsformidling.

– Sissel Rogne er en svært fortjent prisvinner. Hun har et mangeårig virke innen et fagfelt som er svært viktig og som vil bli enda viktigere; nemlig genetikkens muligheter og etiske problemstillinger. Rogne tar ikke enten/eller-standpunkt, men viser ved vitenskapelig argumentasjon at det kan finnes en vei gjennom vanskelig teknologisk og

etisk terreng, sier jury-leder Åsmund Knutsen, nestleder i Akademi-kerne.

Naturviterne gra-tulerer henne med en høyst fortjent pris fordi hun bruker naturviter-kompetansen på et av dagens viktigste etiske spørsmål.

Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemnda, vant Akademikerprisen 2012. (Foto: Jon Solberg)

NY boKVillakSen SalOmOn – Og den StOre reiSen er en fortelling for store og små basert på nyeste forskning, ifølge forlaget Vigmostad & Bjørke. Vi får servert historien om den glade laksens liv fra oppveksten i elva til ferden ut i Atlanterhavet. Hvert kapittel avsluttes med fak-tastoff. Boka er myntet på naturinteresserte barn i grunnskolealder. André Vaaler har skrevet boka som er illustrert av Oscar Jansen. Audun Rikard-sen, professor ved Insi-tutt for arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø har hatt ansvar for faktakapitlene.

nOrSke rOVdyr av Kjetil Bevanger, vitenskapelig rådgiver ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), tar for seg typiske kjenne-tegn, leveområder, byttedyr og fiender. Dyrenes plass i folketradisjonen og vårt for-hold til dem er også viet god plass i boka som kommer ut på Cappelen Damm. Norske Rovdyr er rikt illustrert og du

kan også laste ned videofilmer ved hjelp av QR-kodene i boka.

kurs OG kOnFerAnser

MEDLEMMER /05/

8.-9. novemberJUS I ARBEIDSlIvETSted: Gardermoen, Thon Hotel Oslo Airport

14.-15. novemberNATURvITERFoRUmSted: Hole, Sundvolden hotell

13. marsSTUDENTmøTE 2013Sted: Oslo

13. marsTARIFFkoNFERANSE 2013Sted: Oslo, Thon Hotel Opera

14. marslANDSmøTE 2013Sted: Oslo, Thon Hotel Opera

For mer informasjon, se Kurs/aktiviteter på www.naturviterne.no


Juristen svArer

MEDLEMMER /05/

ReTTigHeTeR Og KRAV Ved uTdANNiNgspeRmisjON

INgvIlD IRgENS-JENSENJurIDISK råDgIvEr I NATurvITErNE

Hvilke rettigheter har jeg etter arbeidsmiljøloven til permisjon i forbin-delse med utdanning?

Arbeidsmiljøloven § 12-11 gir alle arbeidstakere med en viss arbeidserfa-ring rett til utdanningspermisjon. Vil-kårene for dette er at: Arbeidstakeren har vært i arbeidslivet i minst tre år og arbeidstaker må ha vært ansatt hos den arbeidsgiver det søkes permisjon fra de siste to år.

Retten til utdanningspermisjon gjel-der for både fast ansatte, midlertidig ansatte og deltidsansatte. Arbeidstake-ren har rett til permisjon i inntil tre år.

For annen utdanning enn grunn-skole eller videregående opplæring, må den aktuelle utdanningen være yrkes-relatert og organisert av en utdannings-institusjon. yrkesrelatert utdanning omfatter alle typer etter- og videre-utdanning som er relevant i forhold til arbeidsmarkedet generelt. Det kreves ikke at utdanningen er relevant for den stilling eller arbeidsplass arbeidstakeren har.

Loven regulerer bare rett til permi-sjon i forbindelse med utdanning, ikke finansiering av utdanningen. En del tariffavtaler inneholder bestemmelser om rett til utdanningspermisjon med lønn og/eller finansiering av utdan-ningen. Det oppstilles da gjerne et krav om at utdanningen må være relevant i forhold til vedkommendes stilling og/eller virksomheten.

Arbeidstaker som ønsker utdan-ningspermisjon skal gi arbeidsgiver

varsel om dette. Varselet skal blant annet inneholde informasjon om utdan-ningens faglige innhold og varighet, og eventuelt dokumentasjon for opptak ved utdanningsinstitusjon.

Utdanningspermisjon kan likevel ikke kreves når det vil være til hinder for virksomhetens forsvarlige planleg-ging av drift og personaldisponeringer. Dette innebærer at virksomheten må få anledning til å innrette seg på en til-fredsstillende måte, for eksempel gjen-nom å foreta omdisponeringer eller å ansette vikar. Sentrale momenter i denne vurderingen er arbeidstakerens stilling, permisjonenes varighet, virk-somhetens størrelse, virkningen av permisjonen sammenholdt med annet fravær i virksomheten, virksomhetens muligheter til å redusere ulempene mv. Jo tidligere arbeidsgiver får kjennskap til utdanningsplanene, jo større sjanse er det for at arbeidsgiver klarer å inn-rette virksomheten slik at permisjon blir mulig.

Arbeidsgiver må underrette arbeids-taker skriftlig snarest mulig og senest innen seks måneder etter at varselet er mottatt dersom det vil gjøres gjeldede at vilkårene for utdanningspermisjon ikke er oppfylt. Arbeidsgiver skal på forespørsel underrette arbeidstaker om hva som gjøres for å tilrettelegge for permisjon.

Dersom det blir tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om rett til utdanningspermisjon, kan saken legges fram for Tvisteløsningsnemnda, etter at arbeidsgivers svarfrist er utløpt.

«Retten til utdanningspermisjon gjelder for både fast ansatte, midlertidig ansatte og deltidsansatte.»

hAR DU SpøRSmål TIl JURISTEN? Kontakt ingvild på [email protected]


på ArbeiDspLAssen

MEDLEMMER /05/

iNdiViduelle lØsNiNgeR eR NØdVeNdig

mERETE SkAUggENErAlSEKrETær I NATurvITErNE

På mange arbeidssteder jobber man kontinuerlig med å utvikle en best mulig personalpolitikk. En god livsfasepolitikk er en viktig brikke i dette. Begrepet livsfase viser til at vi beveger oss gjennom ulike faser i livet, og hver livsfase medfører ulike behov, krav, begrensninger og muligheter.

Noen av disse fasene utarter seg likt for en stor gruppe av mennesker. Det er da naturlig å finne noen fellesnevnere for å kunne tilby en personalpolitikk som er best mulig tilpasset de enkelte gruppene. Hvilke fellesnevnere som finnes og hvilke grupper en skal lage spesiell politikk for, kan variere fra sted til sted. Eksempler på grupper er ny i arbeidslivet, etablerte eller seniorer. Disse kan igjen deles inn i mindre grupper.

Livsfasepolitikk krever at man setter seg inn i hva som er situasjonen og behovene for

hver enkelt ansatt.

«Livsfasepolitikk krever at man setter seg inn i hva som er situasjonen og behovene for hver enkelt ansatt.»

eksempler på livsfaser, behov og tiltak som kan

brukes i en individuelt rettet livsfasepolitikk.

Behovene kan være knyttet til jobb, fami-lie, fritid og livs situasjonen for øvrig. Der-etter må man se helhetlig på det og ut fra dette finne hva man vil prioritere av til-tak. Ofte er det en blanding av lovpålagte goder, avtalefestede goder og tilbud til de ansatte. Noen goder kan koste bedriften en del, men det må settes opp mot kost-nader ved for eksempel sykefravær og lav produktivitet. Og alt trenger ikke koste mye, den daglige ledelse og oppmerksom-het er også viktig.

Det å legge forholdene til rette for medarbeidere gjør at de blir mer moti-verte, mer lojale og mer produktive. Det

er derfor en investering!En grunnleggende idé bak livsfa-

sepolitikk er at man skal ta utgangs-punkt i individuelle behov, da vi jo

er i ulike faser og livssituasjoner. En naturlig følge av dette er at ikke alle nødvendigvis får de samme tilbud. Dette synes også riktig, i hvert fall hvis man forutsetter at alle blir sett og får tilbakemelding på egne behov. For å skape størst mulig legitimitet for politikken bør det være noe for flest mulig av medarbei-derne i den, og kanskje bør

det også være noen generelle tiltak for å øke trivselen som

gjelder alle. Hver enkelt bør også ha en raushet i forhold til at

kolleger med andre behov får ting tilrettelagt som en kanskje kunne ha

ønsket selv.

Fleksibilitet

Fleksibilitet

Fleksibilitet

Fleksibilitet

Flek

sibi

litet

bli verdsatt

b

li ve

rdsatt

Jobbe mye

Ny i arbeidslivet

Senior Etablert

Sosiale nettverk

redusertarbeidstid

Individuellutviklings-

plan

Hospitering

Samle opp avspasering/

overtid

Karriere-plan

Tilrettelagte arbeids- oppgaverFri

trening

Fadder/ mentor

Hjemme-kontor

lengre ferier

redusert stilling

Huslån

Småbarn

Egen- utvikling

Særligebehov for de uten

familiære forplikt-

elser

livskrise

Syke foreldre

redusert arbeids- kapasitet

Ny bolig


TEkST: lIvE DANIElSEN

Vi kan ikke lenger bortforklare at menneskene har tilført atmosfæren betydelige mengder CO2. Langt over det som ville være naturlig uten oss. Vi har visst om dette i mange år. Tørke i Afrika og andre tørre områder kan bli vesentlig sterkere og gjøre det uleve-lig. Kanskje vi kan vente store folke-vandringer til våre områder i løpet av 100-200 år. Jeg har akkurat vært på klima-seminar med jobben for å bli oppdatert på siste forskning. Selv om jeg nå har fått mange gode logiske og objektive argumenter, så er det noe mer enn tall og ord som er avgjørende for om jeg virkelig vil bry meg. Det hand-ler om det jeg kaller Det stille språket mellom meg og naturen. Det er det som gjør at jeg inne i hodet mitt tak-ker naturen ved bålplassen når jeg går videre. Det handler om en grunnleg-gende relasjon til naturen. Den ene kli-maforskeren på seminaret fortalte meg at hennes motivasjon til å bli forsker, var nettopp at hun var så glad i breer. Biophilia kaller Edward O. Wilson det – en indre kjærlighet for all natur som ligger nedfelt i det genetiske materialet vårt. Mine forfedres forfedre har blitt til i Afrikas land og er tilpasset til å leve i og elske naturen.

ta meg ikke bare på ordet!Jeg får tårer i øynene av å tenke på

at vi kanskje medvirker til å endre hele klimasystemet på jorden. Før semina-ret begynte gikk jeg meg en liten tur i landskapet her på Finse. Den usynlige bevegelsen av vind mellom fjellene fikk meg til å stanse og synge toner som var gjenklang av omgivelsene. Landskaps-sangen ga meg en fred i kroppen. Det var min indre genetiske vitenskap som snakket til meg. Språket mitt kan ikke beskrive opplevelsene helt. Det ligger noe språkløst igjen fra vårt møte med natur som er av stor verdi for oss etter at tall og logikk har sitt. Jeg har flere slike språk i meg.

det stille språket - en del av vår biologiI litteratur om friluftsliv og helse

berøres Det stille språket. En av de stør-ste grunnene for å drive friluftsliv er behovet for å oppleve stillhet. Mystikk, fred, sjelelig ro og åndelige opplevel-ser er noen av de få ordene som løftes frem i forskningen. Og dette ligger ned-arvet i oss alle og i vår friluftslivskultur. I samisk kultur finnes joiken – man synger selve elven eller fjellet. Det er nok det nærmeste jeg kommer det jeg kaller for landskapssang.

Jeg intervjuet åtte mennesker om deres dypeste naturopplevelser. Det de hadde felles var at de famlet med ordene. For ingen hadde spurt dem før! En dataingeniør fortalte meg at den sterkeste opplevelsen han hadde hatt var da han var på en fjelltopp og en ørn kom og kretset rundt ham. Det betydde noe viktig og som den som opplever det må ta på alvor, sa han. Hva det var klarte han ikke sette ord på, men det gikk inn i ham uansett.

Hvor mye er følelsen av en svevende ørn verdt?

Slike personlige og betydningsfulle naturopplevelser får meg til å tenke på FNs kartlegging og verdsetting av naturens økosystemtjenester. En norsk kartlegging skal være ferdig i 2013. En stor svakhet med denne modellen er at vi dermed begrenser oss til å beskrive et aspekt av naturen – kun de verdiene vi kan måle og sette ord på. Summen av mine våre verdier rommer også Det stille språket som knytter oss ordløst sammen med naturen. Selv om de ikke er objektive i den moderne vitenska-pens forstand, forblir de som flammen som får BNP til å øke. Naturen er forut-setningen, naturen er ikke BNP.

kun sanne ord kan få oss bort fra kli-makrisen

Vi må fortsette å forske og lære folk om arter, leveområder og riktige miljø-grep i hverdagen. Jeg tror vi også må arbeide for å anerkjenne menneskets mangfoldige sanser og å utvikle det videre. Men, hvordan skal vi kunne sette en økonomisk verdi på noe vi ikke har utviklet et språk for, og som kanskje ikke har språk uansett hvor mye vi for-søker? Er det dermed hensiktsmessig å prøve? Hvis vi ikke tar inn over oss at vi er naturelskende mennesker med et mangfold av sanser, så vil vi ikke kunne klare å ta vare på naturen. Ordene bærer den sanne verdien først når vi er godt forankret i Det stille språket. Vi må lære oss å skille hvilke metoder, ord og argumenter som er sanne, og hvor de er forankret.

Kartlegger vi naturens økonomiske verdi må vi være klar over hva vi gjør og reflektere godt over hvordan vi skal bruke resultatet.

Live Danielsen jobber i Staten naturoppsyn i Oslo som naturoppsyn og naturveileder. Hun er utdannet naturforvalter fra UMB.

Vi har et språkløst forhold til naturen som er undervurdert i vårt forhold til naturen, vår helse og livskvalitet. Jeg kaller det derfor for Det stille språket. Disse verdiene kommer til kort i vårt samfunn der logikk og teori står sterkt. Det stille språket er en vesentlig egenskap ved vår natur som kan være med på å snu klimakrisen.

MEDLEMMER /05/

nYemeDLemmer

MEDLEMMER /05/

krOnikk

deT sTille spRåKeT må iNN i NATuRVeRN ARBeideT

Kronikken er forkortet. les den i sin helhet på naturviterne.no


MEDLEMMER /05/

nYemeDLemmer

oRDINæRE mEDlEmmER:

lars harald Aarø, miljøkoordinator, Fyllingsdalengiedre Agurkyte, Rådgiver, stokkeleif haraldson Aksnes, Biolog, lovundSteinar Alstad, seniorarkitekt, TønsbergSarah marie Aronsen, livdyrformidler, Helllisbet Aune, Konsulent, etnedalhilde Birkeland, Rådgiver, OsloIngve Birkeland, Nasjonalparkforvalter, FinnsnesReidunn Blindheim, Førsteinspektør, Førdegunn Bratberg, Rådgiver, steinkjervegar Brenne, Rådgiver, NamdalseidIngrid F. Brennmoen, gis-rådgiver, TolgaBrita Buan, Førstekonsulent, steinkjerlars olav Bøe, landbruksrådgiver, Holmestrandmartin Dalen, Førsteinspektør, porsgrunnknut harald Dobbe, Kommuneplanlegger, HafrsfjordBernt magne Eidahl, miljørådgiver, Hønefossoddmund Johan Emmerhoff, Konsulent, sæbøvikRikke Filseth, Nøkkelrådgiver, Kaupangerhallgeir gravelsæter, Rådgiver, Klepp stasjonTine marie hagelin, Rådgiver, Oslohilde vik halleraker, ingeniør, Flaktveitliv hatleli, prosjektleder, FresvikAnn helen haubakk, Rådgiver, TverlandetEspen haugen, skogbruksleder, Aurskoglinn marie heimberg, Klima- og miljøvernrådgiver, OsloSnorre henriksen, Rådgiver, Trondheimkristian herregården, Rådgiver, HovdenTerjer hidle, daglig leder, Nord-Hidlevibeke hjønnevåg, Fagkonsulent, Nesbyenlise holden, seniorrådgiver, Oslomagnus hole, stipendiat, Bergenlars Berg holtan, Rådgiver, Øyslebømarit holte, Rådgiver, snåsaSynnøve Ingulfsvann, saksbehandler, Hitragulshan Ara Islam, Forsker, OsloSynnøve Jørgensen, 4H-konsulent, sandnes

ove kambestad, driftsmedarbeider, NåAnita cesilie kirkevold, prosjektleder, Bø i TelemarkTrude larsen, Fagkonsulent, steinkjerlars letmolie, skogbrukssjef, prestfossSofia helene lindahl, stipendiat, Oslolars michael lorentzen, speditør, lillestrømIngvild Steinnes luteberget, Rådgiver, BryneJonny løe, Rådgiver, lierBjørnar løkstad, Natur- og miljøkonsulent, stordBente mangschou, seniorrådgiver, OsloJonna Bjuhr manner, Fagkonsulent, Oslomari Elisabeth mjøen, Koordinator, OsloTurid opsund mæland, plan- og byggesaksbehandler, FlatdalErica Näslund, Biolog, Vang på HedmarkIda Aamold Nesset, Natur- og miljøforvalter, Hitraåge Arild Nyborg, åsmari k. Næss, stipendiat, Trondheimhenning ottarsrud, prosjektutvikler, drøbakkåre åsmund pedersen, Konsulent, samuelsbergAnette pettersen, Rådgiver, BodøAnnabell pfluger, Rådgiver, Kleppekari margrethe Ringstad, Fagrådgiver, AskvollArne Risøy, seniorrådgiver, Ølenhenrik Romsaas, prosjektleder, Tromsøodd Rønningen, miljøvernleder, HjelledalenRoger Samsonstuen, skogbruksleder, Romedalgrete mari Sand, landbruksrådgiver, FollafossJan lund Segtnan, spesialkonsulent, mossvegard Skaufeldt, Byggesaksbehandler, leknesSigrun Skjelseth, stipendiat, HamarSelene Julie Sollie, stipendiat, FjellhamarSynnøve Stalheim, Rådgiver, sogndalmari Strømme, Rådgiver, drammenharald-olav Stuhaug, Rådgiver, sandeidAmund heitmann Suhr, Naturforvalter, Altacaterina Sunde, Rådgiver, erdal

mariann Jæger Svendsen, jordbrukssjef, Bæverfjordlinda Søreide, Førstekonsulent, sandnesøyvind Sørlie, skogbruksleder, HernesTommy vestøl, skogbrukssjef, Vegårsheimicael Wendell, stipendiat, OsloAilin Wigelius, jordbruksrådgiver, sparbuJannike Wika, Verneområdeforvalter, Vega

STUDENTER:

Runa Stenhammer Aanerød – umBAnne Skammestein Aarebru – umBIda Aarø – umBmonica Berg Aasrum – umBgunnhild Ager-Wick – uiBIngeborg Bjerkvik Alnes – uiBRakel Jansen Alvestad – NTNuSilje S. Amundsen – umBAleksander Andersen – umBTerese Ryan Andersen – umBåsmund Andersen – umBIna J. Andresen – uiOJonatan Andresen – umBBjørn magnus T. Arnesen – uiBmariell Arntzen – uiBgudbrand Askvig – umBDesiree Auren – umBBirte marie Bamrud – umByasmina El Barkani – umBkarina Bauger – umBcaroline Berntsen – umBJohan Besteland – umBchristine de Billot – umBAndre Birkeland – uiBkristian Bjørke – uiOSilje Utne Bjørke – umBmartin gjesdal Bjørndal – uiBlinnea Boger – umBcamilla F. Botnevik – NTNumarius Braathen – umBkristiane Brathagen – umBmaren Brathagen – umBIda margrethe Brennodden – umBkirsti Brodin – umBkristine Brokke – uiBmaria Johanne Brox – uiThans Jacob Brun – umBkristoffer Brækken – uiOcharlotte Buer – umBSara kristine muri Bugge – uiBBenedikte Bøe – NTNumysa chu – uiOAbba Elizabeth coron – NTNuElella gutema Daba – NTNuFridtjof Denneche – umBchristine m. Didriksen – umBmalene vågen Dimmen – NTNu

MEDLEMMER /05/

nYemeDLemmer


MEDLEMMER /05/

nYemeDLemmer

MEDLEMMER /05/

nYemeDLemmer

miriam m. Dørum – umBEregmo Fasil Ejigu – umBAina Elmer – umBmaria Engebretsen – umBåshild Enstad – uiBmarta Sofie Norheim Eriksen – umBhilde opdahl Erlandsen – NTNuJenny Fagerheim – NTNuhåvard Falck – uiBpaul Farstad – umBlinda lorraine Fauske – uiBAnne Sofie B. Fjeldstad – umBhelene Fjellheim – uiBErica hogstad Fjæran – umBSigurd Flaatten – umBNikita Fonarev – umBInger marie Foss – umBAnniken Waage Fougner – uiBmariann Fredriksen – umBchristopher Frøiland – umBSilja kaulie Fykse – umBAndrea Fæste – umBIda marie gabrielsen – uiBAshwani garg – uiTlidia georgescu – uiBkarina gjerde – umBlena Idsø gjerde – NTNucaroline gjestad – uiOgina granly – umBEspen Rise gregersen – umBErlend T. grindrud – umBNuno guerreiro – umBIngrid E. gulliksen – umBTanja gummedal – uiBDaniel gustavsen – uiBRagnhild gya – uiBåsa haaland – umBSunniva hage – umBSenia hagen – umBSilje hals – umBlena marie halvorsen – umBZainab Adel hameed – umBkatarina louise hansen – umBSilje helen hansen – umBAstrid hanssen – uiBpål hanssen – HiHTruls hveem hansson – uiOStine mari hasfjord – uiBIna Bergsli hassel – umBharald haugan – umBmarte vesetrud haukeland – uiBSigne haukelidsæter – uiBTonje m. heggestveit – umBkristine heistad – umBTerje hekkelstrand – NTNumonica hellesvik – uiBJohanne hermansen – umBcathrine hestenes – uiBTrine hillestad – umBhenriette hinchliffe – umBRandi hodnefjell – umBTobias holter – umBlisa marie holth – umBSolvei Børve hovdal – NTNuTorunn Slettemark hovden – uiBhussein Ali hussein – umB

vetle hylland – uiBmona-lisa hyllmark – umBErik U. høye – NTNumarie Dahle høyland – uiBIngrid Indrefjord – uiBcamilla gåsland Innvær – uiTEmilie Jakobsen – uiBStine Johanne h. Jakobsen – umBAnn-kristin Jensen – uiTmartin haga Jensen – HiTErik Jenssen – NTNumaren Skibeli Joa – uiBlouise F. Johannessen – uiBkarina Aasheim Johansen – umBlise Johansen – uiBlars-Inge g. Johnsen – uiOmartin Juliebø – umBole martin Jøraholmen – umBchristine kaasa – umBIngelin karlsen – uiBvictoria karlsen – umBJapke karreman – umBøystein kielland – NTNuAnne merethe klashaugen – umBheidi kleven – NTNumarius Flemmen knudsen – HiHmartine kolstad – umBIngrid E. kristiansen – uiBRebecca krogevoll – umBherman h. kvinnsland – uiBAnette k. ladstein – uiBhåkon Austad langberg – NTNumina langfjord – umBAnine Bang larsen – umBmarie kristine målsnes larsen – uiBSilje larsson – umBlena lebahn – NTNumargrete lie – umBAnita lien – uiBTuva Flor lien – umBguro langslet lilleslåtten – uiBStephanie lilleås – uiBcamilla lindberg – umBkine lindheim – uiBIngrid liseth – umBmorten luhr – uiOInger lund – umBliva m. luth-hanssen – umBlinda phuong Nhi ly – umBTor martin lystad – NTNucamilla løland – uiBmonica løvli – umBAlja mannaart – umBmaritza Ilich mauseth – umBmaja melberg – umBmartine Digerud melgård – umBhelene meltzer – umBhåkon meyer – umBkristiane midtaune – NTNuIldar mikhramov – uiTmarte moe – umBEmil mogstad – uiOSagal m. mohamed – umBhans Jakob moldekleiv – umBSilje N. molnes – NTNulea kristine myklebust – umB

Rune myra – umBEmil Naas – umBAli Naseri – HiHAli Naseribafrouei – HiHSofie Navelsaker – uiOEirik Degnes Neerland – NTNuIda Nervik – uiOmari Nesbakken – NTNuEirik D. Nilsen – umBJeannette Nilsen – uiOlawrence Nilsson – lu, sverigeline lund Norbakk – umBIda kessel Nordgård – uiBElene Therese l. Næss – umBheidrun Ringø Nødtvedt – umBhans Berg Nåvik – uiBAina Alice olsen – NTNuAndreas oma – uiBpeter Fredheim oma – umBoda omholt – umBAnders omvang – umBBirger Solfjeld pedersen – umBEirin Auran pettersen – umBFrancesco pogliano – uiTTine Therese Raabe – uiOmarie Emilie m. Ramsdal – uiBmari Thu Randulff – umBcathrine Rask-Jensen – umBvilde Elisabet Rausch – NTNuSynne Sofie Reksten – umBJan Thomas Riddervold – uiOmartine h. Ringdal – umBAndrea Rishatt – umBBrynjar Eide Robertsen – uiBlinn Rogne – umBStine Wereide Rugland – uiBSunniva Emilie Rutledal – uiBlina Ruud – umBSynnøve Brandt Ræder – NTNuAnders Rørå – umBSayed R. Samimi – umByvonne Sandberg – umBRebecca Stenberg Saxe – umBDaniel Schaupp – umBper Johannes g. Schiager – umBSofie kjendlie Selvaag – umBmarte Sendstad – su, sverigekenneth langlie Simensen – umBElisabeth N. Sivertsen – NTNuJørgen Skei – NTNukaroline Thu Skjærpe – uiBThomas Skrautvol – umBmarit Skretting – uiBkristine Smaadal – uiBAnja katarina Smit – umBSara kjeldsø Sneltorp – NTNuEmilie Soltveit – uiBBranislava Stankovic – umBRebekka Jastamin Steene – umBIngrid Steenfeldt-Foss – uiBcamilla Emina Stenberg – uiOchristoffer Stene – umBkjersti Aamodt Stensland – uiBAleksandar Stojanovic – umBSverre Storberget – umBmarit Storås – umB


MEDLEMMER /05/

nYemeDLemmer

MEDLEMMER /05/

nYemeDLemmer

MEDLEMMER /05/

tiLsettinGer

Amund Strand – uiBmarit k. Strand – umBJan Sulavik – HiTkjell Anton Svennevik – umBTorstein ommedal Sælebakke – umBmarte Sofie Søreide – umBThomas Sørensen – uiTlinn kaia Sørling – umBmarte persdatter Tangvik – umBmagnus Ritland Taule – uiBEmilie Sørfonden Tetlie – uiBSinthuja Thabotharan – umBAstrid Thirud – umBheidi Sunde Thomassen – umBInga horntvedt Thorsen – umBoda Tiller – umB

Julie Trømborg – umBJørund Tveiterås – uiBmarte helene Tøfte – umBTherese Udin – uiTBrita Underdal – umBSynne Aa Ursin – umBmiroslav vasilev – NTNuSiri vassgård – umBDavid vestgarden – umBcecilie Espedokken vik – umBInger viken – NTNuyasmin vikæren – uiBTan Tran vinh – umBStine vinje – uiTElisabeth Nielsen vintermyr – umBlinn høeg voldstad – uiB

kristine våge – umBSilje Skjelnes vågen – umBAndreas Walle – uiBRafal younis – umBBalén Jawad yousef – umBgongyu Zhang – uiTJohn vegard N. øien – NTNuEirik ølnes – NTNuErlend østensen – umBceline Djuve østergaard – uiBAstrid Bruvik øvregård – uiBmari Thuve øwre – umBSynne Skaar ågotnes – uiBhenning åkesson – uiB

Anna Arneberg (umB, 2005) er ansatt som fagansvarlig i modum kommune.per Eldar Nakken er ansatt som seksjonsleder i møre og Romsdal fylkeskommune.gry løberg (HiNT, 1999) er ansatt som daglig leder i manimal As.Runa Elisabeth Skyrud (umB, 2002) er ansatt som daglig leder ved Trysil montessoriskole sA.marte Friberg myre er ansatt som frøplantasjeforvalter hos det norske skogfrøverk.kjetil Tolvstad (umB, 1999) er ansatt som rådgiver i Trondheim kommune.line Elisabeth Bringe er ansatt som organisasjonssjef i Telemark Bondelag.Nils chr. Solberg (umB, 1993) er ansatt som adjunkt på melsom videregående skole.Eirik Steindal er ansatt som sjefingeniør i Klima- og forurensningsdirektoratet.Rune Benonisen er ansatt som nasjonalparkforvalter hos Fylkesmannen i Troms.Jon heikki Aas er ansatt som seniorrådgiver i Norges Forskningsråd.

Wictor mork-Jansson (uiB, 2010) er ansatt som operasjonsgeolog i statoil AsA.hanne kildemo (uiO, 2012) er ansatt som saksbehandler i sør-Varanger kommune.Jørn Stefan opdahl (umB, 2005) er ansatt som rådgiver i statens vegvesen.Anne Thorine lundstein (umB, 2003) er ansatt som ass. næringspolitisk sjef i Bondelaget.Trond henning klausen (umB, 1994) er ansatt som planlegger i sarpsborg kommune.Bård øyvind Solberg (NTNu, 2002) er ansatt som planleder i meråker kommune.Jan Brede Falkevik (uiO, 1998) er ansatt som prosjektleder hos Fg eiendom.Adrian Naas (NTNu, 2012) er ansatt som stipendiat på umB.Aina Nyhus (umB, 2005) er ansatt som overingeniør i statens vegvesen Region sør.håvard lucasen (umB, 2007) er ansatt som eiendomskonsulent i statskog sF.Inger hilmersen er ansatt som grøntforvalter i Fredrikstad kommune.

liv Istad (HiT, 1994) er ansatt som overingeniør hos Fylkesmannen i Telemark.marit gjevre Røttingen (uiB, 2005) er ansatt som arealplanlegger hos ABO plan og Arkitektur As.Jorunn Nesheim er ansatt som grunnerverver i statens vegvesen Region Vest.Bernhard Endseth Nerland (umB, 2012) er ansatt som landbruks- og miljørådgiver i sveio kommune.Runar Rueslåtten paulsen (umB, 2009) er ansatt som miljørådgiver i statkraft energi As.leif Einar Støvern (uiT, 2011) er ansatt som avdelingsingeniør ved Norsk institutt for skog og landskap.knut Erik paulsen (umB, 1995) er ansatt som rådgiver i Valle kommune.Birgit Solberg (umB, 2012) er ansatt som fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Vest-Agder.knut krokann er ansatt som rådgiver i stjørdal kommune.Daniel Stout (HiBu, 2012) er ansatt som saksbehandler i Rennesøy kommune.Unni W. W. høivik (HiT, 2000) er ansatt som areaplankontakt i statens vegvesen Region Vest.

vI ØNSKEr vElKommEN!


persOn

ALiA

MEDLEMMER /05/

runDe år

50 år02. nov knut krokann, 7054 Ranheim04. nov Jørgen Asbjørn Nergård, 2450 Rena07. nov Jon Atle Repstad, 1430 ås08. nov christina Wegener, 9100 Kvaløysletta09. nov michael Eklo, 6411 molde11. nov Jan karstein henriksen, 4640 søgne12. nov Anne kristine Rossebø, 2436 Våler i solør14. nov Nina m. valberg Nordrum, 2634 Fåvang17. nov Anne Rudsengen, 6851 sogndal17. nov Brita Slettemark, 1395 Hvalstad24. nov hans Jakob lønnum, 2943 Rogne24.nov Nadia panina, 1400 ski27. nov kari mette holm, 3121 Tønsberg03. des kåre åsmund pedersen, 9144 samuelsberg14. des gry halvorsen, 6411 molde22. des merete Dæhli, 1413 Tårnåsen28. des Rakel margrete Skjerve, 3178 Våle30. des haldor Buan grendstad, 7540 Klæbu

60 år05. nov ove Torland, 4516 mandal10. nov morten Rask Arnesen, 3800 Bø i Telemark22. nov gjermund pettersen, 8450 stokmarknes24. nov Tor punsvik, 4658 Tveit25. nov christian Zurbuchen, 6854 Kaupanger01. des paal øieren, 2218 lundersæter05. des Arnold hoddevik, 6260 skodje08. des Jan-Erik Eggen, 1793 Tistedal10. des kristian kindt, 6689 Aure12. des Jon økter, 3239 sandefjord14. des ola hålimoen, 2920 leira i Valdres22. des Torstein kvamme, 1430 ås22. des Norulf åmås, 4352 Kleppe28. des kjellaug øvreås, 4809 Arendal

70 år01. des Arne Solum, 4632 Kristiansand04. des Atle Nystad, 8281 leinesfjord17. des per Bjerke, 2851 lena24. des ole Fladstad, 1891 Rakkestad24. des Even Emil haugereid, 7882 Nordli26. des Nils kr. Nordlien, 2616 lismarka

75 år28. nov oddvin Drageset, 6793 innvik01. des harald Aune, 3885 Fyresdal18. des knut Sakshaug, 3170 sem23. des Asbjørn Fredriksen, 9151 storslett

80 år18. des Arne T. kraggerud, 680 Vågå28. des øyvind Skar, 3870 Fyresdal

85 år10. des hans Sjulstad, 3275 svarstad

90 år25. nov lars Djuvsland, 5641 Fusa

Vi gRATuleReR!


Navn medlemsnummer

Eksamensår/utdanningssted Studieretning Personnummer

Tidligere privatadresse Postnummer Poststed

Tidligere arbeidsgiver Tidligere stilling

Ny privatadresse Postnummer Poststed Telefon Fra dato

Ny arbeidsgiver Fra dato

Arbeidsgivers adresse Postnummer Poststed Telefon/telefaks

lønnsutbetaler

Er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): Statlig – Fylkeskommunal – Kommunal – Privat

Stillingstittel

Endring av verv E-post

MEDLEMMER /05/

Hvem er Hvem

AdResse- Og sTilliNgsFORANdRiNg

NATURvITERNE I Keysersgate 5, 0165 Oslo I Tlf: 22 03 34 00 I Faks 22 03 34 01 I www.naturviterne.no I e-post [email protected] I

Du kan også benytte elektronisk skjema - du finner det på www.naturviterne.no

medlemsfordelene dine

Husk at du har tilgang til medlemsfordeler gjennom medlemskapet ditt i Naturviterne:

• Rådgivningogbistandiarbeidslivsspørsmål og advokathjelp i privatsaker

Vakttelefonen: 908 95 225 Alle hverdager 09.00 - 15.00 E-post: [email protected]

• VårkollektiveavtalegjennomAkademikernemed DNB gir deg medlemspriser på bank- og forsikring. Du kan spare store summer – så sjekk på våre nettsider hva tilbudet omfatter av:

- Lån- Sparing- Forsikring

Ring: 04700

• Karrieretesten(HPI-personlighetstest) medlemspris kr. 375,- inkl. mva.

• Kursogkonferanser

• TilgangtillønnsstatistikkogCompendiaPersonal på egne nettsider

• RabattavtalerpåhotellgjennomAJMHotellmegleren

• Tilbudforstudenter

Du får mer informasjon på www.naturviterne.no

Neste nummer av Naturviteren sendes ut i februar.

NesTe NummeR

Leder: FiNN ROAR BRuuN

Tlf: 922 57 185 I [email protected]

Generalsekretær: meReTe sKAug


Assisterende generalsekretær: Ole jAKOB KNudseN


Kommunikasjonssjef: TORBjØRN HuNdeRe


Seniorrådgiver: HANs jØRgeN sOmmeRFelT


Juridisk rådgiver: iNgVild iRgeNs-jeNseN


Organisasjonsrådgiver: ANe FOssum


Politisk utreder: TRygVe ulseT


Spesialrådgiver: ROgeR mATBeRg


Regnskapssjef: mARiT sTRØm NiKØ

Tlf: 22 03 34 08 I [email protected]

Adm.konsulent: TONe AAmOdT


Adm. sekretær: Hege mARKusseN


Ansvarlig redaktør: eVA AlNes HOlTe


Annonseselger: eRleNd VOld eNgeT



NATuRViTeRquizeN

Returadresse:NaturviterneKeysersgate 50165 Oslo

B-BlAd

Kilde: Norges Forskningsråd (nysg jerrigper.no) og gullsmed.no

1. Hva heter den eneste personen i hele Norden som jobber som austronaut?

2. Hvilket dyr ser med hele kroppen?

3. en regndråpe veier opptil 50 ganger mer enn en mygg. Hvordan kan myggen overleve i regn-vær?

4. Hva er et colombiegg?

5. landets åtte vitensentre får en økning i statsbudsjettet neste år. Vet du på hvor mye?

6. Hva er det kjemiske symbolet på gull?

7. Hva er forskjellen på en kulturperle og en naturperle?

8. Hva slags kallenavn fikk orkanen sandy, og

hvorfor?

SvAR1. Christer Fuglesang.

2. Kråkebolla.

3. myggen klynger seg fast i dråpen og blir med på ferden nedover.

4. en enkel løsning på et innviklet problem.

5. 35 millioner.

6. Au.

7. Kulturperle: perlemorskula inne i østersen er plassert dit av mennesker. Naturperle: et fremmedlegeme har trengt seg inn mellom skallene på østersen, dette irriterer østersen og får den til å lage et perlemorslag rundt fremmedlegemet.

8. Frankenstein, fordi den var sammensatt av flere værfenomener.

KAN gI bEDrE mEDISINErNobelprisen i kjemi deles mellom de to amerikanske

forskerne robert J. lefkowitz og Brian k. kobilka.De får prisen for sin forskning på såkalte G-protein-

koblede reseptorer i menneskekroppens celler. Det Sven-ske Akademiet sier i sin begrunnelse at deres forskning er banebrytende og avslører hvordan disse reseptorene fungerer. Dette kan gi oss bedre medisiner med færre bivirkninger.

Lefkowitz er 69 år gammel og er professor ved Duke University i Durham. 57 år gamle Brian K. Kobilka er professor ved Stanford University School of Medicine i California.

målEr og mANIPulErErNobelpris i fysikk gikk til franskmannen Serge Haroche

og amerikaneren david Wineland for å ha gjort det mulig å styre og manipulere kvantepartikler uten at de blir ødelagt.

De to får i følge det Svenske Akademiet prisen for bane-brytende eksperimentelle metoder som gjør det mulig å måle og manipulere individuelle kvantesystemer.

68 år gamle Haroche er professor ved Collège de France og David Wineland, som også er 68 år, er ansatt ved Uni-versity of Colorado i Boulder.

naturviteren nr4 - 2012

Documents