INTERPRESS NORGE

RETURUKE 13

SMÅBRUK • HUS • LEILIGHETER • GÅRDER • INTERIØR • HAGE • RESTAURERING • HÅNDVERK • DESIGN

1 • 2015 KR 79,-med fokus på boliger før 1970

KJØKKEN

Ildsjeler

• moderne design i 1700-talls hus• nyrestaurert & originalt • klassisk i sort & hvitt• nytt herregårdskjøkken

BYGG DITT EGET KJØKKENGjør det selv:

med spennende,gamle hus!

år5vi feirer

NORSK DESIGN:

Unikt interiør iSkrivergården

Hovin

reddet historisk husfra 1600-tallet

NY SERIE:

BENNY MOTZFELDT

Ole Chr. Bye ASBedriftsveien 5, 1890 RakkestadTelefon: 69 22 53 00 www.bye.no

følg oss på Facebook

Vedfyrte kjøkkenkomfyrer

Vi kan tilby et bredt spekter av vedfyrte kjøkkenkomfyrer til hus og hytte.

Frittstående kjøkkenkomfyrer eller for innbygging i kjøkken-innredning.

Moderne fyringsegenskaper og ideelle til matlagning.

Vi har også ovner som kan kobles opp mot vannbåren varme.

Våre vedfyrte kjøkkenkomfyrer passer utmerket i et ute- kjøkken eller i en vinterhage.

Se komplett modellutvalg og forhandleroversikt i vår netthandel

www.bye.no“Brimiovnen”

Norske hjem helside.indd 1 1/6/2015 2:15:05 PM

3

PÅ TAPETET

9 Gamle ovner i fare!

100 Om å kaste de gamle ut

114 Tradisjonshåndverk

5 Velkommen

6 Hva har skjedd på Klokkergården?

8 På tavla!

30 Ola Fjeldheims spalte

102 Norsk design: Benny Motzfeldt

106 Ildsjeler!

118 Gammelt & Brukt annonser

120 Ekspertsvar

TIPS OG INSPIRASJON

28 Gi ditt hjem særpreg!

39 Bygg ditt eget kjøkken

98 Retro til folket

82 Inspirasjon: I hagen nå

I HVERT NUMMER

HUS, HAGE & INTERIØR

10 Skrivergården Hovin

32 Klassisk kjøkken i sort & hvitt

42 Herregårdskjøkken

54 Fra jord til bord

75 Historiske hager: Grønli

84 Moderne kjøkken i 1700-talls hus

Foto: Kari-Marte Frøyset

Ole Chr. Bye ASBedriftsveien 5, 1890 RakkestadTelefon: 69 22 53 00 www.bye.no

følg oss på Facebook

Vedfyrte kjøkkenkomfyrer

Vi kan tilby et bredt spekter av vedfyrte kjøkkenkomfyrer til hus og hytte.

Frittstående kjøkkenkomfyrer eller for innbygging i kjøkken-innredning.

Moderne fyringsegenskaper og ideelle til matlagning.

Vi har også ovner som kan kobles opp mot vannbåren varme.

Våre vedfyrte kjøkkenkomfyrer passer utmerket i et ute- kjøkken eller i en vinterhage.

Se komplett modellutvalg og forhandleroversikt i vår netthandel

www.bye.no“Brimiovnen”

Norske hjem helside.indd 1 1/6/2015 2:15:05 PM

4

UTGIVER:

Klokkergården Media AS

REDAKSJON: Kari-Marte Reisz Frøyset

Tor Harald Frøysetredaksjon@norskehjem.com

Tlf.: 92 25 89 54 (man. - fre. kl. 10-16)

ADRESSE: Norske Hjem, Postboks 10, 1851 Mysen

www.norskehjem.com

BIDRAGSYTERE OG FASTE MEDARBEIDERE:

GRAFISK FORM OG LAYOUT:

Klokkergården Media AS ANNONSESALG:

Karin SmedsrudTlf: 63 88 42 00

Mobil tlf.: 982 05 416

E-post: karin@2punkt.no

TRYKK : Nr1 Trykk Grefslie Amedia

DISTRIBUSJON: Interpress Norge AS

ISSN:1893-8388

Ønsker du å abonnere eller tegne et gaveabonnement på magasinet?

1 års abonnement (6 utgaver) koster:NORGE KR 359,-

EUROPA KR 605,- VERDEN KR 779,-

Tlf.: 922 58 954 E-post: abonnent@norskehjem.com

www.norskehjem.com

Knut Arne BremboMadeleine von Essen

Bård Eilif Hveding Johan Mattsson

Victoria Brand Munthe-Kaas

Cathrine ReuschTrond L. SchøningIngeborg Sørheim

Petter Øijord

www.jolsterbygg.no Tlf. 57 72 74 15post@jolsterbygg.nofacebook.com/jolsterbygg

Hemsstigen er praktisk og stilrein. Uttrekt er han ei fullverdig trapp, men når han ikkje er i bruk er han som ein del av veggen. Breie, gode trinn gjer det trygt å gå opp og ned.

Valhallkjøkken tilpassa dine

mål.

Vår flotte vedkasse.

Det var en onsdag i juli 2013 Halvor Tangen fikk en telefon med et

hint om at restaureringen av Hovin Skrivergård i Ullensaker skulle

feires med storstilt besøk av celebre gjester. Hva gjør du egentlig når

du med bare en ukes varsel får beskjed om at både Riksantikvar og

Miljøvernminister kommer på besøk ?

Av Kari-Marte & Tor Harald Frøyset

Unikt interiør iSkrivergårdenH ovin

11

D et ble noen hektiske dager her da. Vi var akkurat på flyttefot fra vårt gamle

hus og inn i sorenskrivergården. Jeg ville ikke uroe unød-vendig så jeg ventet et par dager med å fortelle hvem som skulle komme. Men alle forstod nok raskt at noe var i gjære, siden vi løp rundt og ryddet alle tenkelige steder. Flyttekas-ser og møbler ble heist inn gjennom vinduet i sorenskri-verens kontor i andre etasje med lesseapparatet, humrer Halvor.

Besøket ble vellykket og familien høstet mange lovord for sin innsats for å redde gamle «Skriver-Hovin».

SPENNENDE GÅRDSHISTORIE Gården Hovin Østre er rik på historie. Bare noen steinkast unna ligger en av Nord-Europas største gravhauger; Raknehaugen og andre gravhauger fra folkevandringstiden. I middelalderen var gården kirkegods under Oslo dom-kirke.

Fra 1761 til 1815 var det sorenskrivergård her. Den siste sorenskriveren på Hovin var Johan Koren (1758-1825). Han bodde her sammen med sin danskfødte hustru Christiane Koren (1764-1815) og deres mange barn fra 1801 til 1815. Christiane Koren skrev både dikt og skuespill, men er mest kjent for «Moer Korens dagbøker», utgitt i bokform i 1915.

Dagbøkene ble skrevet for familie og venner, og gir et innblikk i tiden rundt 1814. Og også i livet på skrivergården. «Her sidder jeg da nu paa mit kiære Hovind, i det kiære vennlige Kammer», skriver Christiane Koren.

HVEM: Ole Jacob, Kari og Halvor Tangen

HVOR: Gården Hovin Østre

Ullensaker i Akershus

BOLIG: Skrivergård fra 1760-årene

Skrivergården Hovin

Kart over gården Hovin fra 1922. Den store hagen er på hele 6,9 mål, og må vel kunne kalles et parkanlegg. Den var tidligere beplantet med mange frukttrær. Noen få av disse er bevart, det samme er store løvtrær. Grusgangene er gjenskapt etter en plan fra 1915. Tvers over tunet for hovedbygningen ligger den store låven. Til høyre ses stabbur og skjul. Til venstre ligger grisehuset fra tidlig 1900-tallet og et bryggerhus som forlengst er revet.

32

Klassisk kjøkkeni sort & hvitt

Overskapet er et gammelt skoleskap fra 1926 med innfelt ventilator fra Røroshetta. Benke-skapet er selvbygd. Skuffene til høyre er gamle, men har fått nye fronter. Benkeplata er laget i bjørk og beiset sort. Marmorplata til venstre for koketoppen kommer opprinnelig fra et nattbord. Den er kjekk til varme kjeler og god å elte deig på..

33

Klassisk kjøkkentema: Kjøkken

NYTT TILBYGG PÅGAMMELT HUS.

Dette er den andre av to artikler hvor vi tar dere med hjem til oss på Klokkergården. (se utgave 6 2013) Vi ønsker å dele våre erfaringer om det å bygge på et gammelt hus. Du kan også lese litt om hva som skjer hos oss på side 6 i hver utgave.

HVEM: Nicoline, Tarald, Kari-Marte

& Tor Harald Frøyset

HVOR: Eidsberg, Østfold

BOLIG: En gammel skole og klokkergård

med hovedhus opprinnelig fra 1862. Ombygget til to etasjer og

sveisterstil i 1912.

Det har blitt mange arbeidstimer i året som har gått for å få det nye tilbygget og

kjøkkenet ferdig, men vi er svært fornøyde med resultatet. Vi hadde planer om å

presentere kjøkkentilbygget allerede for et halvt år siden, men slik gikk det ikke.

Først en uke før jul var kjøkkenet helt ferdig. Av Kari-Marte & Tor Harald Frøyset

Januar 2015: Kjøkkentilbygget er endelig ferdig. Fasaden sett fra øst, den «moderne» siden.

Vårt tidligere kjøkken, ligger i andre etasje og er det gamle «lærer-kjøkkenet» fra 1912. Det var veldig sjarmerende, med vedkomfyr og gammel utslags-

vask, men for en småbarnsfamilien i vår tid opplevdes det nokså upraktisk. Det var mangel på benkeplass og skikkelig oppvaskfasiliteter. Vi ønsket allikevel å bevare det gamle kjøkkenet, og kom frem til at beste løsning var å bygge på – selv om vi har et ganske stort hus. Det nye kjøkken- tilbygget måtte stå stil til huset, være praktisk og fungere godt både til hverdags og fest.

Helt siden starten har tanken vært at tilbygget skulle tilpasses den eksisterende bygningen – både i uttrykk og materialvalg. Det ble derfor naturlig å bruke den gamle glassverandaen som forbilde for det nye kjøkkentilbygget. Alle elementer i det nye tilbygget; som vinduer, dører, dekor og detaljer på takutstikk og stopler er hentet fra glassveran-daen. På den måten bindes det nye til det gamle på en estetisk og harmonisk måte.

Fra tunet og fra nordsiden har tilbygget sveitserstil, på østsiden ser fasaden mer moderne ut, med en stor foldedør. Dermed er det enkelt å «lese» bygningens historie. Døråp-ningen er drøye fire meter når hele døra er skjøvet til side. Det gir en herlig følelse av å ha et stort utekjøkken som-merstid. Om vinteren kan vi kose oss med «panoramaut-sikt» og nyte synet av dyr som rev, rådyr og elg, samt ha et

flott utsyn mot moreneryggen i horisonten.Vi ønsket å gjøre så få inngrep i den opprinnelige bygnin-

gen som mulig. Løsningen ble å beholde de gamle vinduene inne i de nye tilbygget – noe vi synes har blitt et flott og spennende innslag.

Det gamle ytterpanelet er også bevart. Den opprinnelige sideinngangen ble gjenbrukt og bygget inn i tilbygget. På

Da Lise Thorsø Mohr fikk det første prisoverslaget på drømme-kjøkkenet holdt hun på å besvi-me. Etter åtte år med drømmer, skisser og planlegging holdt hun nesten på å gi opp håpet om et nytt kjøkken på herregården Thorsø i Fredrikstad.

Av Kari-Marte & Tor Harald Frøyset

43

H erregårdskjøkkenpå Thorsø

Det er faktisk sant. Jeg holdt på å gå i bakken, ler Lise. Vi sitter på det koselige kjøkkenet. Det knitrer i klebersteinsovnen og hunden

Silke strekker seg dovent ut på gulvet i varmen fra ilden. Lises ektemann Gustav Mohr er sjette generasjon på

Thorsø herregård. Det var hans oldeforeldre Kai Møller og Katti Anker Møller som gjenoppbygget hovedbygningen etter en brann i 1899. Møller var en av datidens mest fremtredende menn innen norsk landbruk, hans kone en forkjemper for barn og kvinners rettigheter.

Den nye hovedbygningen sto ferdig i 1901, tegnet av arkitekt Olaf Lilloe i samarbeid med husfruen Katti Anker Møller.

- Hun bestemte blant annet at den ene fløyen ikke skulle gjenoppbygges. Hun innså at tidene ville forandre seg og at antall ansatte ved husholdningen ville reduseres, forteller Lise.

Rommet der kjøkkenet ligger i dag var opprinnelig et soveværelse. Nisjen over kokesonen vitner om et tidligere innebygget garderobeskap. Kjøkkenet og de ansattes spiserom lå på baksiden i fløyen mot hovedveien. Godseie-ren og familien spiste alle måltider i den staselige spisestua. Gustavs foreldre gjorde om på dette og flyttet kjøkkenet dit det er i dag. Lise kom til Thorsø da hun giftet seg med Gustav for 25 år siden. Hun elsker å lage mat og arrangere selskaper. Det har blitt mange timer på kjøkkenet. Etter

mange års bruk og slitasje var tiden inne for en fornyelse.- Jeg kunne ikke flytte på det gamle kobberet eller vegg-

teppet vi arvet av svigermor fordi det malte panelet var så falmet. Aviser og papirer okkuperte verdifull benkeplass. Kjøkkenbenk med oppvaskkum stakk ut midt i gangsonen inn til dagligstua. Dessuten var det alltid andre ting som måtte prioriteres. Det er mye vedlikehold som følger med driften av en stor gård som vår, forklarer hun. Lise og Gustav har fem hester og 70 melkekyr på båsen i tillegg til kornproduksjon og skogsdrift.

ELSKER Å LAGE MATLise har en stor samling kokebøker og kokekunstene praktiseres ofte. Hun koker gjerne kraft i litervis, og maler egendyrket hvete til mel som brukes når hun baker sitt egenkomponerte brød.

- Jeg pleier å si at jeg har svart belte i kokeboklesing. Jeg tror jeg har nærmere 140, smiler Lise.

- I en av Bent Stiansen bøker bet jeg meg spesielt merke i et råd: Hvis du har plass, lag benkeplatene 70 centimeter dype. Det fulgte vi. Det gir ekstra arbeidsflate og god plass til både rør og elektriske ledninger bak skapene.

Hun hadde både forventninger til og planer om hvordan det nye kjøkkenet skulle se ut da hun oppsøkte den første leverandøren.

- Det ble fullstendig feil. De foreslo å lage en øy med

HVEM: Lise Thosø Mohr

HVOR: i Fredrikstad, Østfold

BOLIG: Thorsø herregård,hovedhus fra 1901

Foto: Østfold Bondelag/ E.M Ceeberg.

tema: kjøkken

Både vegger og skap er malt tre strøk med linoljemaling, Gammel-rosa, (2005-Y10R) iblandet hvitt i forhold 1:2 pluss litt svart.

Sjefskokken på Thorbjørnrud Hotel, Mats Høglind, lovet å lage et velsmakende måltid på siste mote innen kjøkken – fra 1880. Det ble litt prøving og feiling, samt litt juksing på moderne komfyr, men god mat for de mest kresne ble det allikevel.

63

Ost og skinke hører naturlig til på Øvre Kjekshus. Olav er født og oppvokst på gård ved Hokksund, utdannet innen hotellfag i Sveits og driver Thorbjørnrud Hotel på Jevnaker. Mat og mathistorie har alltid vært hans store lidenskap mens selvforsyning av stressfri, sunn og kortreist mat har vært hans mål helt siden han overtok den gamle gården.

tema: kjøkken

NB: Dette kan være vanskelig å få til i en gammel vedovn. Ta i bruk vanlig ovn eller prøv deg fram på din egen vedovn. Da blir du også en erfaring rikere.

Ingredienser:200 g smeltet smør 1 l kefir 500 g sukker 650 g hvetemel 4 ts natron 2 ts kanel 2 ts kardemomme 2 ts nellik

Smelt smør og rør inn kefir og sukker. Bland sammen resten av ingrediensene og rør inn i deigen. Hell i en smurt/bakepapir-kledt liten langpanne og stek i varm stekeovn 175 ºC i ca 40 min, på nederste rille. Avkjøl kaken litt før den tas ut av formen. Kaken holder seg saftig og myk, men egner seg også godt til frysing.

Tips: Skjæres opp i biter og serveres naturell eller med litt pisket krem og bær.

K rydderkake

75

Fredet hus, hage og park

Grønli på Jeløya

Grønli hører til lystgårdsbebyggelsen på Jeløya utenfor Moss,

- de elegant anlagte sommerresidensene med store hager og

parker og ikke minst allébeplantningen, som i mer enn to

hundre år har gitt dette flate jordbrukslandskapet sitt kan-

skje viktigste karaktertrekk.

Utsikten fra hagen på Grønli vestover mot Oslofjorden er vakker også en grå novemberdag. Alby gård til høyre.

Moderne kjøkken i 1700-talls hus

Både det gule svalgangshuset, det rødmalte bryggerhuset og stabburet, som skimtes til høyre, er flyttet til tunet. Til venstre en gammel potetkjeller. Mellom epletreet og hovedhuset skimtes grunnmuren etter den opprinnelige husmannsstua. Foto: Privat.

85

HVEM: Kirsten Foss Hansen og Jan Edøy

HVOR: Småbruket Kjensbæk i Svinndal,

Våler i ØstfoldTidligere hjem til den

berømte albinoelgen «Albin»

BOLIG: Et småbruk med

svalgangshus fra 1760-årene

tema: kjøkken

Årstallet 1769 er meislet inn i en av de kraftige tømmerstokkene i hovedbygningens svalgang. Når huset opprinnelig er bygget vet ingen helt sikkert,

man antar 1760-årene. På denne tiden var svalgangsbygnin-ger en vanlig bygningstype. Svalgangen, den kalde gangen, ligger utenpå tømmerkjernen og det var opprinnelig ikke dører mellom rommene. Man måtte gå ut i svalen for å gå inn i inntilliggende rom. Også trappa mellom etasjene er ute i svalgangen, som kunne være enten åpen eller panelt.

Det var fylkeskonservatoren som i 1979 blåste ut fyrstik-ken i siste sekund, bokstavelig talt. Det var nemlig planlagt å brenne ned både svalgangshus, bryggerhus og stabbur på gården i Våler. Sivilforsvaret var kalt inn til brannøvelse. Men tunet ble definert verneverdig og planene ble stoppet.

Heldigvis meldte Grete Egge Flesjø og Terje Flesjø seg. De så muligheten til å skaffe seg et unikt hjem og fikk til en fin avtale med daværende eier om plukke ned bygningene for å flytte dem. Det ble satt et krav om at også stabbur og bryggerhus måtte flyttes siden man anså tunet som helhet å

ha en høy verneverdi. De tidligere eierne la ned mye arbeid med å gjenoppføre

de verneverdige bygningene. Hovedbygningen ble nøyaktig opptegnet og merket før den ble plukket ned, stokk for stokk og så gjenoppført på det tidligere småbruket. Det samme ble det toetasjes stabburet og bryggerhuset.

DRØMMEN OM ET SMÅBRUKI 2005 var tiden inne for familien Flesjø å overlate stedet til nye krefter, og eiendommen ble lagt ut for salg. Kirsten Foss Hansen og Jan Edøy hadde vært på jakt etter et småbruk i nesten to år. Kirsten er keramiker, Jan er statsansatt. Med bakgrunn og interesse for både gamle hus og økologisk jordbruk, lengtet Kirsten etter et sted hun kunne dyrke grønnsaker og ha høns trippende på tunet. Derfor begynte hun å lete etter en passende eiendom. Kirsten hadde allerede da to restaureringsprosjekt bak seg.

- Vi lette aktivt i nesten to år og så på minst 50 småbruk. Et perfekt sted i Aurskog-Høland dukket opp men glapp i

Langt inne i skogen, nærmere bestemt i Våler kommune, ligger et sjarmerende småbruk.

På det alderdommelige tunet på Kjensbæk ligger et svalgangshus fra 1700-tallet, et lite

bryggerhus, et rødmalt stabbur og en værbitt løe. Hvem skulle trodd at tre av disse

bygningene var flyttet hit?Av Kari-Marte & Tor Harald Frøyset

Foto: Privat

102

Benny Motzfeldt var allerede godt voksen da hun på midten av

1950-tallet begynte å jobbe med glass. Etter noen år ved Hadeland

Glassverk skiftet hun arbeidssted til Randsfjord, og med tilnærmet frie

kunstneriske tøyler, ble hun en viktig fornyer av norsk kunstglass.

GLASSKUNSTNEREN BENNY MOTZFELDT

«Benny» osteklokker, annonse fra 1960.

«Glass i Grupper», serieproduserte modeller fra Randsfjord som gjorde enorm suksess. Foto: Blomqvist

Motzfeldts «isfugler», formgitt ca. 1962. Vase i blålilla glass. Plus, 1977. Foto: Blomqvist

send inn din annonse til annonse@norskehjem.com send inn din annonse til annonse@norskehjem. Tegn abonnement nå - få bladet rett hjem i postkassa og spar penger!

Du bestiller på den måten som passer deg best:

www.norskehjem.com

SMS merket NH + navn & adresse til 1963e-post til abonnent@norskehjem.comkjøp abonnementet direkte i vår nettbutikk ring oss på tlf. 922 58 954 (man-fre, 10-16)eller send inn svarslipp på klaffen bakerst i bladet

• • • • •

Abonnementet gjelder fra neste utgave, om bestillingen er hos oss innen 4. mars 2015 Gjelder abonnenter i Norge over 18 år. Abonnementet løper til oppsigelse. Gjelder også gaveabonnement. Se våre nettsider for mer informasjon om abonnementsbetingelser. For abonnement utenfor Norge ta kontakt med kundeservice: kundeservice@norskehjem.com eller via våre nettsider: www.norskehjem.com

Supert som gaveabonnement

året rundt!

Kun kr 359,- pr. år/6 utgaver

abonnement 1 2014.indd 1 12.01.15 13:42

106

Historisk 1600-talls hus reddet på dugnad!

1668: Tømmeret i bygningen er dokumentert felt vinteren 1667/68. Hovedbygningen var opprinnelig en midtgangsbygning i to fulle etasjer, med et høyt valmet tak og to lavere sidefløyer, samt inngjerdet hage og gårdsrom på baksiden.

Larviks første borgermester, Fred-rik Petersen, kan ha vært byggher-re. Han kom til Laurvig på oppdrag fra den danske kongen, for å forbe-rede to grevskaper på 1600-tallet.

1686 – 1789: Huset fungerer som Laurvig bys tollbod og er bolig for fire tollere på rad.

1794: Kjøpmann Hans Falkenberg bygger om huset til sitt nåværende eksteriør.

1826: Skotten William Archer kjøper Tollerodden. Han sønn, den berømte båtbyggeren Colin Archer (1832-1921) blir født i huset. I vok-sen alder bygger han eget hus på nabotomten. Han driver et av sine verft/båtbyggerier på Tollerodden. Colin Archer er kjent for sitt arbei-de med redningsskøytene og for konstruksjonen og byggingen av polarskipet «Fram», på oppdrag fra Fritjof Nansen. Huset bebos av uli-ke familiemedlemmer av Archer-fa-milien helt fram til 1939.

1939-1999: Tollerodden eies av Larvik kommune og benyttes blant annet som losjihus under bolignø-den, sosialboliger, utleielokaler, handelsskole og barnehage. Etter hvert ble huset stående tomt og by-ens «løse fugler» søkte ofte ly her.

1992: Foreningen Tolleroddens Venner etableres av en gruppe lokale aksjonister.

1999: Stiftelsen Tollerodden eta-bleres av kommunestyret i Larvik. Det etableres etter hvert også en bygge- og restaureringskomité hvor ansvarshavende arkitekt Finn Christensen er medlem, og en huskomité.

2014: Store deler av restaurerings-arbeidet er ferdig og Tollerodden har blitt et samlingspunkt for lokalbefolkningen og et kulturminne av nasjonal skala. Her formidles historie gjennom tre århundrer, fra grevskapstiden og tollernes æra til Colin Archers båtbyggeri på slutten av 1800-tallet.

Fakta om Tollerodden

ILDSJELER:

Tolleroddens eksteriør er satt tilbake omtrent slik det var etter ombyggingen 1794. Sidefløyen fikk sin sveitserstilutforming i 1873.

Ny serie !

Vi følger frivillige bygningsvernere-

både privatpersoner og foreninger.

107

ildsjeler

HVEM: Leder for Stiftelsen Tollerodden

Hilde L. Lindhjem Borgir og Per Thorstensen fra

Tolleroddens Venner

HVOR: Larvik, Vestfold

PROSJEKT: Restaurering og bruk av den

gamle tollerboligen og byborgerhuset fra

1600-tallet

I Larvik har ildsjelers utrettelige kamp for kulturminnet «Tollerodden» gitt utroli-

ge resultater. Fra å være et falleferdig hus for byens løse fugler er den gamle tol-

lerboligen og byborgerhuset forvandlet til lokalbefolkningens øyensten.

Av Kari-Marte & Tor Harald Frøyset

På byens beste tomt, med utsyn til både fjorden og indre havn, ligger det over 340 år gamle huset. På 1980-tallet, etter nesten 60 år i kommunalt eie, var

midtgangsbygningen herjet og bar preg av forfall. En gruppe lokale aksjonister samlet seg og kjempet for å hindre at eiendommen ble solgt til private. De anså stedet som et verdifullt kulturminne som befolkningen burde få ta del i. Aksjonistene ønsket å bevare og restaurere bygningen og startet så smått å kartlegge og undersøke bygningen. De fikk støtte fra kjente personer med lokal forankring som Arne Nordheim, Thor Heyerdahl, Carl Nesjar og Arnold Jacoby.

I 1992 ble foreningen Tollerod-dens Venner etablert. Leder av venneforeningen og Tolleroddens bygge-og restaureringskomité, muremester Per Thorstensen, var blant aksjonistene.

- Vi innså snart at det måtte mer struktur inn i styre og

stell dersom stedet skulle bli det samlingspunktet vi håpet på. I 1999 ble Stiftelsen Tollerodden opprettet av Larviks kommunestyre. En viktig premiss var at huset og parken sammen skulle utvikles til «gjensidig nytte for allmenheten», forklarer Per.

Stiftelsen står som eier og er ansvarlig for restaurering, drift og utvikling. Leder av stiftelses-styret Hilde L Lindhjem Borgir har vært med siden 2001. Siden den gang har venneforeningen og stiftelsen sammen arbeidet målrettet for sette i stand og restaurere huset og fylle det med liv.

- Vi var mange som hadde tro og håp om at Tollerodden kunne bli til noe flott. Men jeg må få lov til å si at det var først etter at Hilde kom inn i bildet det virkelig ble fart i restaure

ringsprosessen. Det kreves mye kompetanse for å lede et slikt arbeid.

Hilde er rett kvinne på rett plass, roser Per. Hildes erfaring fra nasjonal og internasjonal forvaltning

Tollerodden sett fra havnesiden.

120

EKSPERTENE SVARER DEG!Send inn ditt spørsmål på e-post til eksperten@norskehjem.com og få svar. Legg gjerne ved bilder så blir det enklere for ekspertene å gi presise svar. Du kan også benytte skjema på våre nettsider eller sende inn spørsmål via post til: Norske Hjem, Pb. 10, 1851 Mysen. Ps! Ekspertsvartjenesten er GRATIS og ÅPEN FOR ALLE!

Ekspertpanelet består av (f.v.): Miljørådgiver og ovnsentusiast Petter Øijord, låsesmedmester Bård Eilif Hveding, arkitekt Cathrine Reusch, bygningsvernrådgiver og tapetmaker Victoria Brand Munthe-Kaas (Historiske Hus), hagehistoriker og forfatter Madeleine von Essen, antikvitetsekspert Trond Schøning (Blomqvist Kunsthandel) og biolog og skadedyrbekjemper Johan Mattsson (Mycoteam as).

CATHRINESVARER:

Hei! Vi held på å bygge bad i andre etasje på eit hus frå 1901. Til dette så treng vi blant anna hjelp med å finne dugande fliser til badet vårt. Dette er et bad som kjem til å bli mykje brukt då vi har B&B tilbod i huset. Vi har sett på ein del flistilbod her i Oslo området. Vil gjerne spørje ekspert panelet dykkar fyrst! Vi synest det er vanskelig å finne gode illustrasjonsbilete på korleis få eit tidlig 1900-talls preg i det som naturligvis er eit bad med moderne fasilitetar. Kan de hjelpe oss? Helsing, Hege Kristin Hansen

Hei Hege

På slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var det fremdeles vanlig med vaskevannsfat og mugge på soverommene – og potte under sengen. Mer avansert var en toalett-kommode med vaskevannsfat på toppen, gjerne på en marmorplate

som tålte vannsøl, en skuff til toa-lettsaker og et skap til nattpotten. Toalettfasiliteter var ofte begrenset til potte, utedo eller dumpe-do i baktrap-pen. Det er derfor ikke uten grunn at det er langt mellom de opprinnelige bildene av flislagte bad fra denne tiden.

De flislagte badene, slik vi kjenner dem, kommer først med innlagt vann og avløp. Toalettet var gjerne i et eget rom. Tidlige flislagte gulv var ofte lagt med viktoriansk klinker, gjerne i mønster, i følge den svenske Byggfabrikens stilhistorie. Det er vist flere historiske leggemønstre og varianter på deres hjemmeside. Det ble ikke sølt så mye med vann som i dag og veggene kunne være kledd med perlestaff- eller faspanel på vegg/ brystning, innredning og i himling. Tidlige veggfliser kunne ofte være utformet som en brystning med ensfargete glaserte fliser i brystnings-høyde, med sokkelflis nede og avslut-tet med en flis med en vulst oppe. Bruken av dekorative og mangefar-gete fliser, som nå er blitt så populære, var nok først og fremst vanlig i portrom og i hovedtrapp, og da først og fremst i byenes murgårdsbebyggelse. Mange av

flisene, som i dag markedsføres som historiske, har helt andre farger og mønstre enn det som var vanlig i Norge rundt århundreskiftet 18-1900. Flisene hadde gjerne støpt mønster, velegnet for trapperom med stor slitasje.

Svenske Byggfabriken har det som ser ut til å være gode produkter med historisk forankring. De har både det de kaller cementklinker, tradisjonsrike victorian floor tiles, mønsterplattor Encaustic (som riktignok i følge definisjonen ikke er encaustiske, da det betegner støpte fliser med leire i flere farger der mønsteret har en dybde/ slitesjikt) og kakel, tradisjonsrike glaserte teglfliser for vegg og bryst-ning. Byggfabriken tilbyr også andre produkter i tidsriktig stil, blant annet badekar, servanter og toalett, samt lamper, kroker med mer. Nettstedet har inspirasjonsbilder og egen blogg – kanskje kan du få flere råd der?Se www.byggfabriken.com/renove-ringshjalpen/index.php/badrum-stil-historia/

Nationalmuseet i København har en leilighet med intakte interiører fra 1890 – 1914, Klunkelejligheden. Soverommene er utstyrt med vaske-