m-link 2-2012

Har kartlagt kristent barne- og ungdoms-arbeid i Norgeside 11

Nytt fra Mediehøgskolen GimlekollenPåsken 2012

LIN

K

Journaliststudiumi utvikling

Respektfullreligionsdebattpå Misjonshusetside 14

s. 4-7

Lars Dahle på Madagaskarside 8-9

påskenummer april 2012 påskenummer april 2012 32

LED

ER AK

TUELT SYN

SPU

NK

T

Kvinner i andre rekke?I to forelesninger tidligere i vår har kjønn og journalistikk vært tema for andreårsstudentene på journalistikk. nokså motvillig, og ikke uten protester, har de innfunnet seg med todelingen min i auditoriet – menn på den ene siden, og kvinner på den andre. Og derfra deltatt engasjert i diskusjoner om kjønnets betydning for deres egne karrieremuligheter, for publikum, for kilder og det ferdige produktet. mennene har lansert ideer til avisenes boligmagasiner som åpenbart ville gitt et bredere nedslagsfelt for det ferdige produktet, mens kvinnene myldret saker til motorbilagene som det er stor grunn til å tro at ikke har stått på trykk ennå. nokså tydelig ser vi at menn og kvinner utfyller og supplerer hverandre. Og vi kjenner at det lugger i smilebåndene av forslaget om testen om hvilken bil som er best å kjøre med høye hæler. Samtidig har studentene en kritisk tilnærming til forskning som forsøker å forklare hvorfor menn oftere svinger seg fram til sjefredaktørstolen enn kvinner, og mener at det er personlige ferdigheter og innsatsvilje som er avgjørende. noen ytrer også frykt for at menn skal bli forbigått på grunn av sitt kjønn i likestillingens tidsalder. Vi skal ha et øye for begge perspektivene. For problemstillinger knyttet til kjønn er relevante på så mange områder – også for journalister og redaktører. I regjeringens handlingsplan likestilling 2014 heter det: «regjeringen vil gå i

dialog med reklamebransjen og mediene for å redusere omfanget av reklame som bidrar til uoppnåelige kroppsidealer for unge menn og kvinner, inklusiv retusjert reklame.» Et underliggende premiss er reklamen og medienes makt. Budskapene herfra teller. Fokuset er bare i overkant snevert. Det handler om mye mer enn kropp og reklame. For selv om jeg opplever at jeg langt på vei har de samme mulighetene som menn, gjør det noe med meg når jeg i et jobbintervju blir spurt om hva jeg tror om kombinasjonen mellomleder og småbarnsmamma. at spørsmålet kommer fra en annen kvinne, gjør det ikke bedre. men jeg firer ikke en millimeter på at utfordringen nok er den samme som for en småbarnspappa. Jeg tror bare ikke han får spørsmålet. Det er 32 år siden vi fikk vår første kvinnelige statsminister. usa har fått sin første mørkhudede president, og Fpu har fått sin første flerkulturelle leder. når får vi den første kvinnelige sjefredaktøren i Fædrelandsvennen? stavanger aftenblad? en kvinnelig kringkastingssjef i nrk? Jeg tror likevel den største utfordringen handler om hva vi putter på redaksjonell plass. Og det forbauser meg hvor ofte jeg møter eksempler som viser at behovet for økt bevissthet er til stede. når sporten i Fædrelandsvennen sender en journalist for å dekke treningskampen til 1. divisjonslaget start, mens håndball-laget

Vipers, med en av verdens beste spillere i stallen, samtidig får en liten trespalter uten bilde på sin seriekamp i eliteserien. når agderposten fronter saken om teknologidag for jentene på uia med et bilde av en fjortenåring på lamborghini-panseret. eller når Dagbladets førsteside består av at bilde av anders Behring Breivik med adjektivene ynkelig, feminin og iskald. At myndighetene ikke griper inn på redaksjonell plass er helt forståelig – og absolutt på sin plass. Det setter pressens samfunnsrolle en effektiv stopper for. Det betyr også at vi må ta ansvaret selv. Droppe bildet av den vakre kvinnen som biter småsexy i et tau til sjøulk-kvissen. åpne panseret for fjortenåringen og ikke uten videre godta at kvinneidrett må vike til fordel for fotball og menn. Våge å riste litt i de inngrodde stereotypiene våre, spørre oss selv – hva er det egentlig vi vil? Og hva vil vi helst unngå? Vi må angripe fra flere kanter – som journalister, kilder og publikumere. noe er rett og slett for dumt til å bli godtatt. Inntil da vurderer jeg å justere inndelingen min av auditoriet til neste år.

menn foran og kvinner bak. i andre rekke?

Liv Iren Hognestad Faglig leder, jour-nalistikk

Fusjon med felles kristen mediearv Det blir fusjon mellom mediehøgskolen Gimlekollen (mhG), nla Høgskolen og Høgskolen i staffeldtsgate. Dette er nå klart etter at alle tre høgskolestyrene på et fellesmøte i januar innstilte på fusjon overfor sine eiere. nlms hovedstyre kvit-terte raskt ut med en tilslutning til mhG-styrets innstilling. Fusjonen vil tre i kraft fra 1. januar 2013.

I fusjonsprosessen er vi blitt bevisstgjort på at skoler og universiteter historisk sett er ektefødte barn av kirken. i norge er det i stor grad lekmannsorganisasjonene som har bygd opp kristne skoler på ulike nivå i nyere tid. Gjennom eierskap av disse skolene er eierorganisasjonene en-gasjert i et betydelig samfunnsoppdrag.

NLM er i dag eneeier av mhG. Gjennom fusjonen blir også de fem andre nla-eierne deleiere til mhG, sannsynligvis sammen med Frikirken. alle disse eierne har sine felles røtter i 1800-tallets store vekkelsesbevegelser, som var preget av et stort kristent samfunnsengasjement.

Mediene står svært sentralt i arven fra disse «leserne». Dette fremgår av det fascinerende historieverket läsarna,

forfattet av litteratur- og mediehistoriker Gunnar Hallingberg. undertittelen er 1800-talets folkväckelse och det moderna genombrottet. Her får vi lærerik innsikt i hvordan «leserne» i sverige og norge forholdt seg til det fremvoksende medie-samfunnet.

Det første vi merker oss er at vekkelses-folket stod i fremste rekke for å fremme ytringsfrihet, med klar brodd mot konven-tikkelplakaten. Vi ser her at religionsfri-het er nært knyttet både til trykkefrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Også i vår tid trues ytringsfriheten av det total-itære, enten vi møter det i undertrykkende regimer eller i det politisk korrekte i vårt eget samfunn.

Det andre vi merker oss er at vekkelses-folket engasjerte seg som verdibevis-ste entrepenører og samfunnsbyggere også på de allmenne medienes område. i norge møter vi særlig dette gjennom Hans nielsen Hauge, lars Oftedal og den kristelige dagspresse. Også i vår tid er det behov og rom for dristig og verdibevisst entreprenørskap i møte med nyhets- og underholdningsmediene.

Det tredje vi merker oss er at vek-kelsesfolket brukte datidens gamle og nye medier på en kreativ måte i tjeneste for evangeliet. «leserne» fortjente i aller høyeste grad sitt navn, med flittig bruk av bibel, katekisme og oppbyggelseslittera-tur. men også nye medier ble tatt i bruk på en offensiv måte. Vår tids mediesamfunn har andre rammevilkår, men dagens «nye medier» gir også nye muligheter som bør utforskes av kirke og misjon.

Denne viktige mediearven fra vekkelses-folket inspirerer og forplikter. Vi håper at også du som trofast mhG-venn lar deg engasjere av denne arven. Vi trenger deg som støttespiller i en avgjørende fase for vår institusjon, enten det er i rollen som talentspeider, giver eller forbeder. på vegne av mhG ønsker jeg deg en velsignet

påskehøytid – med oppstandelsens håp i fokus.

Mysteriet i JerusalemDe siste årene har skandinaviske krimforfattere gjort suksess utenlands. Fra sverige har blant andre stieg larsson, Henning mankell og Camilla läckberg blitt kjente for sine spenningsromaner. En detektivroman begynner vanligvis med et mord. noe dramatisk finner sted, og hovedpersonen må prøve å rekonstruere hendelsen, kartlegge dens forløp, undersøke mulige motiv og så videre, for å kunne identifisere gjerningsmannen. skal det lykkes, er det avgjørende å få kontakt med vitner; mennesker som befant seg i nærheten av offeret eller åstedet, og som derfor kan ha informasjon som kaster lys over hendelsen. I 1. Kor. 15 skriver Paulus om Jesu oppstandelse og vitnene til denne: «.. han oppstod på den tredje dag.. og ..ble sett av kefas, deretter av de tolv. Deretter ble han sett av mer enn

fem hundre brødre på én gang. av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene». 1 kor. 15,4-7 Formuleringen om de fem hundre – «av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn» - er en åpen invitasjon til å kontakte vitnene. paulus skriver dette ca. 55 e. kr., ca. 25 år etter Jesu død. på dette tidspunktet har noen gått bort, men det store flertallet av vitner lever fortsatt og kan intervjues. Her åpner det seg noen spennende perspektiv. Den som kom i kontakt med den kristne bevegelsen i det første århundret, hadde gode muligheter til å undersøke sannhetsgehalten i budskapet. 1. Kor. 15 navngir Kefas (peter) og Jakob (Jesu halvbror) og «de tolv» (som er identifisert andre steder). Ved å begynne med dem, kunne man

finne fram til navnene til mange av de fem hundre. et bra utgangspunkt for en detektivroman som vil undersøke tilfellet Jesus! Vi ser det samme mønsteret i evangeliene. antallet navngitte og identifiserbare personer – mulige intervjuobjekt for vår roman – er overraskende stort. De som forteller er ikke redde for å gi fra seg opplysninger som andre vil ha mulighet til å etterprøve. Vitnesbyrdene deres er konkrete, og derfor mulige å kontrollere. I perioden mellom Getsemane og de påståtte møtene med den oppstandne navngis ikke mindre enn tjuefem personer. Hva mer kan en detektivroman forlange?

av stefan gustavsson

Lars Dahlerektor ved MhG

TIL ETTERTANKE

De tre jentene har besøkt videregående skoler og folkehøgskoler med selvlagde undervisningsopplegg fra studiet de tar eller har tatt. sarah enany har representert interkulturell kommunikasjon med et opplegg om den arabiske våren. Hun tilbrakte sist høst i egypt for å skrive en oppgave om blant annet medienes og religionen rolle i revolusjonen. linda andersen har representert kommunikasjon og livssyn

med et opplegg om film, populærkultur og livssyn. Hun er student ved mediehøgskolen nå, de andre to har vært studenter. sofie Bragvin har representert journalistikk med et opplegg om etikk i nyhetsmediene og i sosiale medier. - Vi opplevde turneen som vellykket. Vi har fått undervise i hvert vårt fagfelt og fått dele kunnskap og erfaringer som vi brenner for med lærevillige og engasjerte elever, oppsummerer sofie Bragvin.

MhG-studentene Sarah Enany, Linda Andersen og Sofie Bragvin har vært på undervisningsturné i to uker mellom Kristiansand og Bergen/Sogn.

Skoleturné på Sør- og Vestlandet

sarah enany, linda andersen og sofie Bragvin på Framnes vgs.


JOU

RN

ALI

STIK

K JOU

RN

ALISTIK

K

Journaliststudiet utvides: Treårig med nye emner

Er dette en god sørv?

Økonomiemne for «vanlige» journalister

Bachelorstudiet i journalistikk er i ferd med å bli utvidet til et fullt, integrert treårig løp.

aV ODD aksnesså langt har bachelorstudiet ved mediehøgskolen Gimlekollen bestått av et toårig journaliststudium som suppleres med et tredje år fra annet studium ved mediehøgskolen eller annen høgskole

eller universitet. med et fullt utbygget bachelortilbud med en ny struktur, ønsker høgskolen å tilby et studium som enda bedre møter tidens utfordringer. Journalistikkfaget er i stadig endring, likeså kravene til en god journalistutdanning. Vi erfarer også at det er vanskelig å få inn alt vi ønsker i et toårig studium, forteller faglig leder for journaliststudiet, liv iren Hognestad.

av espen sørmo strømme

ubesvarte spørsmål om sport synes å være mange. neste år tas dette på alvor med et eget emne i sportsjournalistikk, og da skal sørven sitte. - Det er mye fotball i norske medier, forteller høgskolelektor liv iren Hognestad. Hun skulle gjerne sett at andre idretter fikk større plass, og det er volleyball som står hennes hjerte nærmest. Hun har spilt aktivt selv og har i de siste åra vært med å arrangere nm og andre store volleyballarrangementer i kristiansand og stavanger. nå planlegger hun det nye valgemnet i sportsjournalistikk. emnet skal trene opp journalistene til å referere og skildre sport på en god måte, men også vise hvordan avslørende journalistikk også kan gjøres innen idretten. - en god sportsjournalist må kunne begge deler. en del av kritikken mot sportsjournalistikken har gått ut på at dette er en «journalistikk light», og at den

er subjektiv siden man ønsker å løfte frem norske deltakere, forteller Hognestad. en av utfordringene hun peker på er kildekontakten. Det blir ofte et tett bånd mellom journalist og utøver, og dette kan gjøre det vanskelig å løfte frem de kritiske sakene. Hun peker på sakene om overganger i norsk fotball i fjor høst som eksempler på god kritisk sportsjournalistikk. sportsjournalistikk tilbys allerede som emne ved universitetet i Bergen og ved Høgskolen i Oslo og akershus. Fokuset der er på først og fremst på det journalistiske. Hognestad ønsker at emnet også skal støtte seg på det idrettsfaglige. - Vi vil se på de store organisasjonene både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Hvordan

er for eksempel FiFa og iOC organisert, og hvordan finansieres de?

Førstelektor roy emanuelsen har lenge ønsket seg et emne i sportsjournalistikk ved mediehøgskolen. Han har både jobbet som sportsjournalist, undervist kommende sportsjournalister og møter nå sportsjournalister selv i jobben som pressekontakt for ik start. mens andre felt innen journalistikken har blitt kuttet ned på, har sportsjournalistikken fått stadig større plass, særlig etter at TV2 begynte med daglige sportssendinger. - Tidligere sendte nrk én journalist for å dekke en fotballkamp. Det hele var over da kampen var slutt. nå dekkes idretten kontinuerlig, og journalistikken fortsetter etter at kampen er blåst av. Dette gjør også

av hilde kristin dahlstrøm

- Det er ikke økonomer eller økonomijournalister som er målgruppen for det nye emnet. målet er at vanlige journalister skal lære om økonomi og se at det er spennende å trekke inn den økonomiske dimensjonen, forteller espen sørmo strømme. Han er emneansvarlig for kurset i økonomijournalistikk, og har selv bakgrunn som allroundjournalist og en mastergrad i næringslivsjournalistikk. -Jeg tror faktisk vanlige journalister kan ha en fordel, fordi de kan stille spørsmål som økonomene ikke har tenkt på, sier strømme. i undervisningen vil det først bli en del teoriundervisning for å få viktige begreper på plass. Deretter blir det god tid til praktiske øvinger. -undervisningen blir tredelt. Det handler om teori og metode i økonomijournalistikk, kommuneøkonomi og næringsliv. Vi skal se på budsjetter, regnskap og lederlønninger, forklarer strømme. Det er først og fremst journaliststudenter som er målgruppen for emnet, men det er også plass til journalister som føler de trenger ekstra kompetanse på

økonomi. emneansvarlig vil stå for mye av undervisningen selv, men vil også trekke inn eksterne ressurser med erfaring fra området. strømme mener økonomi og økonomiske forhold er viktig innenfor alle saksområder. - Økonomijournalistikken har gjort seg mer gjeldende innenfor de fleste saksfelt i redaksjonene den siste tiden, og da er det viktig med kunnskap. Dessuten tror jeg økonomisk kompetanse vil gi en bedre og grundigere journalistikk. mediehøgskolen blir ifølge strømme den enste journalistutdanningen med et emne i økonomijournalistikk. - Vi ønsker å sette vårt særpreg på emnet ved å ta med etikken som en viktig dimensjon av bedriftsøkonomien. i hvilken grad tar bedrifter etisk ansvar? Hvilke verdier bygger bedriften på, og hvordan er disse verdiene fundert? avslutter strømme.

Og hvorfor får ikke volleyball større plass i norske medier? Hvordan skal kampene dekkes? Hvordan får spillerne tid og penger til å trene? Får typiske mannsidretter større plass i mediene enn kvinneidretten?

Med det nye emnet i økonomijournalistikk ønsker Mediehøgskolen å gi et nyttig verktøy til «vanlige» journalister.

Også flere andre journaliststudier utvider til fullt treårig løp, men da gjerne med emner fra andre fagfelt. mediehøgskolen ønsker i større grad å satse på flere rene journalistfaglige emner. - Det tror og håper vi vil gi oss et konkurransefortrinn. Vi tror journaliststudenter både vil trenge og ønske nettopp det, sier Hognestad. i første omgang gjelder det sportsjournalistikk og økonomijournalistikk

(se egne saker), på sikt blir det flere. i tillegg legges det inn et emne i interkulturell kommunikasjon, samt andre emner fra høgskolens øvrige studier som valgemner. - nye emner skal gi studentene mulighet til å kunne fordype seg i noe de ønsker å jobbe med som journalister, tilføyer Hognestad. Høgskolelektoren forklarer at endringene ikke kun består i at et ekstra år legges til, men at studiets oppbygning endres.

- Blant annet flyttes samfunnsfag fram fra andre til første år. Det vil gi studentene et nødvendig kunnskapsgrunnlag for praksisperiodene som følger etter. allerede fra høsten av tas de første studentene opp til det nye treårige løpet. studenter på eksisterende utdanning får tilbud om overgangsordninger. Videre er planen å bygge ut journaliststudiet med en mastergrad i global journalistikk med oppstart høsten 2014.

at idretten og media er gjensidig avhengig av hverandre, og hvordan skal man forholde seg til det som journalist? spør emanuelsen. Det har alltid vært mange av studentene ved mediehøgskolen som har hatt interesse for sport. mange av disse har funnet veien inn til sportsredaksjonene. - Det var minst 13 tidligere mhG-studenter i nrks Ol-redaksjon under Beijing-lekene, forteller Hognestad. Dette viser at mediehøgskolen har en lang tradisjon for formidling av sportsbegivenheter som man bør ta på alvor. - Det er dette mediehøgskolen alltid har satset på. Og dette bør videreføres i sportsjournalistikkemnet, sier roy emanuelsen.

SPORTSJOURNALISTIKK: Høgskolelektor liv iren Hognestad har hatt ansvaret for utviklingen av det nye emnet i sportsjournalistikk.

BØKER: espen sørmo strømme har designet det nye emnet i økonomijournalistikk.


JOU

RN

ALI

STIK

K JOU

RN

ALISTIK

K

av odd aksnes

For å finne ut noe om hvordan livssyn dekkes av de lokale avisene på agder, har journalistlæreren gått gjennom et utvalg utgivelser av Fædrelandsvennen, agderposten og lindesnes i 2011. i tillegg har hun intervjuet sjefredaktørene fra de samme avisene om deres dekning av livssynsstoff. Høgskolelektoren har nylig levert fra seg sin forskningsartikkel for vurdering, men avslører gjerne de viktigste funnene fra forskningsprosjektet hun har hatt gående siden i høst. - Hovedfunnet er at det er lite livssynsstoff i avisene. Det bekrefter antakelsen jeg hadde på forhånd og som var noe av utgangspunktet for at jeg valgte å undersøke dette. i ca. to prosent av det samlede redaksjonelle stoffet i avisene er religion og livssyn en viktig del av saken, forteller Dahlstrøm, og fortsetter: - Totalt er det 3,3 prosent av artiklene som har referanser til religion og livssyn, men mange av referansene er for svake til å telles med. Det at referansene ofte er svake er hovedfunn nummer to. livssyn refereres oftest til uten å være sakens fokus, og få saker har et livssynsrelatert hovedtema. Dahlstrøms tredje hovedfunn handler om hva slags type saker tro og livssyn opptrer i. - særlig i dekningen av kristendom er det mye kos og hygge. De aller fleste saker med tydelig referanse til kristendom er koselige saker om kulturelle aktiviteter eller forhåndssaker om begivenheter. Forhåndssaker med kun én kilde er det enkleste og raskeste man kan lage. Det vitner om at denne typen stoff ikke gis prioritet, fremholder hun. Og tilføyer at det samme preger undersøkelsen av hvilke typer kilder som er sitert i saker med kristne referanser: - Vi møter først og fremst ildsjeler, arrangører og kristne ledere, og de opptrer ofte i miniportrett og i avisenes «nært»-seksjoner.

utenom kristendommen er det islam som blir omtalt oftest i sørlandsavisene. - egentlig overraskende ofte, men primært innkjøpt som byråstoff og med den arabiske våren som dominerende tema. referansen til religion er svak også i de islamrelaterte sakene, og kun én muslim er sitert, forteller Dahlstrøm. intervjuene med de tre redaktørene bekrefter funnene fra den kvantitative delen av undersøkelsen, men redaktørene er likevel svært bevisste problemstillingen. - redaktørene for de to største avisene uttrykte begge planer om å satse sterkere på livssynsstoffet. eivind ljøstad i Fædrelandsvennen uttalte at han ønsket å ha en journalist som skal jobbe dedikert med livssynsstoff. i etterkant har han gjort alvor av dette. agderpostens redaktør så for seg at livssynsstoffet kan bli et naturlig satsingsområde for papiravisen som en følge av papiravisens behov for grundigere stoff som skiller seg fra nettavisenes.

Ole Lillesvangstu gikk i februar inn i en ny rolle i Fædrelandsvennens redaksjon som livssynsjournalist på fulltid. – Det skal synes at vi prioriterer dette, sier han.

-Vår sjefredaktør, eivind ljøstad, mente at vi var for dårlige på livssynsstoff, og at veien å gå var å ha en person til å jobbe dedikert med livssyn. Jeg ble spurt om å ta oppgaven, og takket ja til det fordi dette er et spennende område som interesserer meg, forteller den erfarne journalisten og kommentatoren som de siste årene har hatt hovedfokus på politiske saker. -Vi ønsker å være i front når det gjelder nyheter på dette feltet, og å speile mangfoldet innen tro og livssyn, sier Ole lillesvangstu på spørsmål om hva han ønsker å prioritere i sin nye rolle. Og legger til at den nye spesialiseringen også omfatter det

flerkulturelle mangfoldet. lillesvangstu innrømmer at det er lenge siden Fædrelandsvennen har hatt en egen person viet til religion og livssyn, og at leserne allerede merker forskjellen.

- Jeg har fått mye av både tilbakemeldinger og tips fra leserne allerede. Det er ikke alltid de er like fornøyde, men de ser at vi er der. Det bor mange mennesker i vårt nedslagsfelt som tro og livssynsspørsmål betyr noe for, og det ville vært galt om vi ikke var synlige i forhold til det. - Hva er fordelen med å ha en journalist med hovedfokus på religion og livssyn? Vi tror det er riktig vei å gå fordi ansvaret ellers kan bli skjøvet unna eller pulverisert. Fra andre stoffområder der noen har et hovedansvar, ser vi at området blir fulgt opp, sier lillesvangstu.

- Denne praksisen har vært av en annen verden, langt ut over det jeg hadde forestilt meg. Jeg har fått frie tøyler til å jobbe med egne ideer og store saker fra dag en, forteller en oppglødd nicolai når vi ringer ham etter fem av seks ukers praksis. nicolai har allerede tre års frilanserfaring fra Fædrelandsvennen, og ønsket seg erfaring fra en større avis i den eksterne praksisen i journaliststudiet på mediehøgskolen. - Hvordan var overgangen til en stor riksavis? - Det er en fryktelig stor forskjell å gå fra kretsmesterskap i bordtennis i randesund til å intervjue Therese Johaug og marit Bjørgen i Holmenkollen, forteller nicolai. Og legger til at nettopp dagene i kollen har vært et høydepunkt. ikke minst at han som eneste norske journalist fikk intervjuet den østerrikske hoppstjernen Gregor schlierenzauer som da kjempet med anders Bardal om sammenlagtseieren i

verdenscupen. -Det oppslaget er jeg spesielt fornøyd med. For meg som har fulgt med på hopp siden jeg var en unge, var det spesielt å snakke med stjerner som simon amman, Thomas morgenstern og Gregor schlierenzauer. kjempemoro! sier nicolai. Det er ingen tvil om at erfaringen fra VG sporten har gitt mersmak.- neste år vil jeg studere i Oslo og jobbe frilans ved siden av, gjerne i VG sporten, avslutter han.

Journalist-studenten fikk innfridd sitt ønske om praksis i God kveld norge-redaksjonen da hun skulle ut i ekstern praksis i januar og februar. lina er avisstudent, og var ikke involvert i tv-programmet, men i kjendisprogrammets nettside. - Jeg syntes jeg hadde jobbet mye med ordinære nyheter i internpraksisen på skolen, og ønsket å prøve noe annet. siden jeg synes det er gøy med kjendiser, blogging og rampelys, ønsket jeg å prøve meg i God kveld norge-redaksjonen. Det ble en kjempemorsom praksisperiode. Helt fantastisk, forteller lina begeistret. - Det ble naturligvis mye «klipp og lim», at en hentet kjendisnyheter fra andre steder. Det er ikke til å unngå på et slikt nettsted, spesielt når du ikke har bygget opp et kontaktnett med kjendiser fra før. men jeg skrev en del større samlesaker, blant annet om hvor det var blitt av

skuespillerne fra serien «De sju søstre». ellers ble det en del telefonsaker, fortsetter hun. men noen direkte møter med kjendiser ble det også. -Ja, jeg var blant annet med på innspillingen av underholdnings-programmet «Brille», og intervjuet Harald eia og Bård Tufte Johansen. Jeg lagde også et intervju med lene alexandra hjemme hos henne, forteller lina.

Andelen livssynsstoff i sørlandsavisene er svært liten, og kristenlivsstoffet er preget av kos og hygge. Det er hovedfunnene i Hilde Kristin Dahlstrøms ferske undersøkelse.

Han har hatt 16 saker på trykk i løpet av fem uker, og er i fyr og flamme etter sin praksis i VG Sporten.

- Å intervjue kjendiser som Harald Eia, Bård Tufte Johansen og Lene Alexandra var litt skummelt, men veldig gøy. De var faktisk veldig hyggelige, forteller Lina Trondskog.

Lite og hyggepreget kirkestoff

Fædrelandsvennen satser med dedikert livssynsjournalist

Mye på trykk for Nicolai i VG

Praksis i God kveld Norge

AVISBUNKER: Høgskolelektor Hilde kristin Dahlstrøm har pløyd gjennom bunker med utgaver av Fædrelandsvennen, agderposten og lindesnes i jakten på religions- og livssynsrelaterte saker.

98 påskenummer april 2012 påskenummer april 2012

Han visste det meste om sin kjente oldefar fra før. Men å gå i misjonshøvdingens fotspor på Madagaskar bød likevel på overraskelser.

Lars Dahle i Lars Dahles fotspor

«er det noen slektsmessig forbindelse her?» lød det innledende spørsmålet fra den gassiske kirkelederen. som rektor på mediehøgskolen hadde lars hatt det faglige ansvaret for temaet misjon og medier på lausanne-kongressen i Cape Town i forfjor. i etterkant kom det invitasjoner fra kirkeledere i flere land om å holde fagseminar, blant dem lederen for Bibelselskapet på madagaskar. Dahle-navnet måtte plasseres før samtalen kunne gå videre. Da lars ett år senere stod på «Bibelens og lars Dahles plass» i madagaskars hovedstad, var det en personlig drøm som hadde gått i oppfyllelse. invitasjonene fra bibelselskapets leder og nettverkskonferansen i antsirabe (se egen sak) hadde ført ham til bestemorens sagnomsuste «misjonsøy» for første gang. sporene etter - og bevisstheten om - hans oldefar var enda mer synlige enn lars hadde forestilt seg. Han skulle trenge å redegjøre for navn og slektskap flere ganger. som han også har måttet gjøre blant misjonsvenner hjemme i norge. Både gassiske og norske misjonsvenner har et forhold til navnet lars Dahle. misjonshøvdingen som mhG-rektoren har arvet sitt navn fra, var en pionér teologisk, organisatorisk, språklig og kulturelt. i løpet av sitt 17 år lange opphold på øya på slutten av 1800-tallet rakk han blant annet å oversette Bibelen fra originalspråkene til gassisk, skrive teologiske lærebøker og bibelkonkordans på gassisk, starte presteutdanning, forske på det gassiske språkets røtter og å samle gassiske sagn og eventyr etter mønster fra asbjørnsen og moe i norge. Tilbake i norge igjen ble han en like markant leder for Det norske misjonsselskap gjennom mer enn 30 år. - Jeg har alltid hatt et sterkt ønske om å komme til madagaskar. selv om jeg

selvsagt hadde hørt mye om min oldefar gjennom familien og lest en rekke bøker av og om ham, var det likevel noe helt annet å se stedene og ta inn inntrykkene direkte. etter at margunn (kona) og jeg var ferdige med medieseminaret vi var invitert av Bibelselskapet til å holde, samt nettverkskonferansen på det norsk-gassiske kultursenteret og besøk på ulike høgskoler og universiteter, hadde vi seks feriedager der vi gikk nærmere inn på misjonshistorien, forteller lars. sporene etter oldefaren ble krysset både under den «offisielle» og den private delen av oppholdet. - «Bibelens og lars Dahles plass» er et av de sentrale torgene i hovedstaden, og navnet sier mye om den posisjonen han har i landets historie. «lars Dahles hus» er hovedbygningen i det lutherske misjonssenteret i hovedstaden. Det var unektelig en spesiell følelse å gå jevnlig inn og ut de dørene mens vi var i byen. men det som gjorde mest inntrykk var nok da unge gassiske teologer jeg snakket med omtalte lars Dahle som «vår lærebokforfatter i troslære». at han fortsatt var så aktuell, og ikke bare ble oppfattet som en sentral person fra kirkens historie, var en overraskelse, forteller lars. - Hvor jeg enn kom, opplevde jeg at folk hadde stor respekt for min oldefar og det arbeidet han hadde gjort. Det var veldig inspirerende. samtidig visste jeg at han ikke var en ukontroversiell person. Flere ganger under oppholdet hørte jeg begrepet «mannen med det store hodet» når han ble omtalt. Det antyder ikke bare at han var intelligent, men også at han var en tydelig og meget sterk leder. Blant annet er han kjent for å ha forhindret at den lutherske kirken på madagaskar ble selvstendig da han som generalsekretær

i nms besøkte landet igjen i 1903. Først 50 år senere ble kirken selvstendig, fortsetter lars. under den private delen av oppholdet, oppdaget lars også noe han ikke visste fra før om oldefarens virke. - Det jeg ikke var klar over før jeg kom til madagaskar, var at min oldefar selv hadde grunnlagt en luthersk menighet i selve hovedstaden. i dag er dette en høyst levende menighet med nærmere 2000 mennesker på gudstjenestene. at menigheten har over 200 søndagsskolelærere forteller også mye. å besøke denne menigheten var nok den sterkeste opplevelsen under oppholdet, forteller han. ser du noen likheter mellom deg selv om den forrige lars Dahle? – slikt er det i grunnen umulig å svare på. men jeg er takknemlig for å ha en stor arbeidskapasitet og anlegg for å lære språk, slik min oldefar hadde – om han enn var i en helt egen divisjon! Det er imidlertid et dypere likhetstrekk som ble enda tydeligere for meg under oppholdet, nemlig en tjeneste hvor apostlenes gjerninger 17 står sentralt. areopagos-talen er fokus for min egen doktorgradsavhandling i kristen apologetikk. i sin selvbiografi viser min oldefar til hvordan paulus i aten knyttet an til samtidens kultur i sin evangelieformidling, og han bruker det som begrunnelse for sitt sterke kulturelle engasjement på madagaskar. Denne forbindelsen var jeg faktisk ikke klar over da jeg begynte avhandlingen min, avslutter lars Dahle.

av odd aksnes

Lars Dahle (1843-1925)Født og oppvokst i Dalsbygda i isfjorden i romsdal.misjonær og misjons-leder på madagaskar i 17 år (1870-1887)Bygget opp preste-skole, oversatte bibelen til gassisk, forfattet bøker om teologi og gassisk språk og historie, samlet gassiske eventyr, m.m.Generalsekretær i Det norske misjonsselskap 1887-1920.Deltok på verdensmisjonskonferansene i london 1888 og edinburgh 1910.publiserte bøker om teologi og misjon, og deltok aktivt i norsk samfunnsdebatt.

Lars Dahle (f. 1961)Oldebarn til misjonspionéren lars Dahle. Født og oppvokst i uppsala, sverige.Cand. theol fra menighetsfakultetet 1989. phD i religious studies, Open university (uk) 2001. ansatt ved mediehøgskolen siden 1991, rektor siden 2009.Deltok på verdenskongressen for misjon (lausanne) i Cape Town 2010 med ansvar for temaet medier og misjon.Deltar aktivt i teologi- og samfunnsdebatt, blant annet gjennom sin blogg larsdahle.no. BØKER: en hjelpsom bibliotekar bistod i å lete

fram bøker av misjonspionéren fra hyllene.OLDEFARS KIRKETRAPP Lars Dahle i trappa til menigheten i Antananarivo som ble grunnlagt av hans oldefar. Misjonspionérens innsats som menighetsplanter var ukjent for Lars før reisen til Madagaskar i desember i fjor.

11

KOMMUNIKASJON OG LIVSSYN

påskenummer april 2012 påskenummer april 201210

INTE

RN

ASJ

ON

ALT

under lausanne-kongressen i Cape Town i 2010, hadde mediehøgskolens rektor programansvaret for temaet medier og misjon, der blant andre margunn serigstad Dahle holdt flere seminar om utfordringen fra populærkulturen. Dette engasjementet utløste i etterkant invitasjoner fra flere hold, blant annet fra generalsekretæren i Det gassiske bibelselskapet, marc rakoto. - allerede i oktober 2010 kom invitasjonen fra rakoto om å holde fagseminar om «den tredelte medieutfordringen fra Cape Town». Da vi så kunne realisere invitasjonen litt over et år senere, var det derfor naturlig å ta utgangspunkt i de tre temaene som vi fokuserte på i våre bidrag under lausanne-kongressen: mediebevisstgjøring, medienærvær og mediemisjon, sier lars Dahle. Og

forteller at det var en stor opplevelse å holde to tettpakkede seminardager for 25 spesielt inviterte fagpersoner fra kirke og mediebedrifter på madagaskar tidlig i desember.- Vi fikk meget god respons på fagseminaret, som kan danne modell for tilsvarende «lausanne-kurs» i andre land fremover. seminardagene

illustrerte tydelig det globale behovet for ressurser knyttet til kristen formidling, medier og populærkultur, supplerer serigstad Dahle. madagaskar står foran en omfattende bredbåndsatsing, noe som gjorde både tidspunktet og temaene for fagseminaret desto mer aktuelt, opplyser de to.

Den norske skolen omgjøres til et kultur- og kompetansesenter. Dette gir de fusjonerende høgskolene MhG, NLA og HiS flere muligheter for engasjement på Madagaskar.

i kjølvannet av medvirkningen på lausanne-kongressen i Cape Town i 2010, dro rektor lars Dahle og faglig leder for kommunikasjon og livssyn margunn serigstad Dahle på slutten av fjoråret til madagaskar etter invitasjoner fra flere hold. under besøket representerte de ikke bare mediehøgskolen (mhG), men også nla Høgskolen og Høgskolen i staffeldtsgate (His). Den første delen av oppholdet var viet til en nettverkskonferanse i byen antsirabe og besøk ved flere utdanningsinstitusjoner.

Invitasjon etter Lausanneinvitasjonen til denne nettverks-konferansen for norske og gassiske høgskoler og universitet kom i forbindelse med vårt bidrag på lausanne-kongressen i Cape Town i 2010, opplyser lars Dahle.

etter at Den norske skolen i antsirabe ble lagt ned i 2008, har det vokst fram et senter som skal videreføre og utvikle relasjonen mellom norge og madagaskar. senteret har fått navnet «lovasoa» som betyr «den gode arven». i tillegg til å fungere som gjestehus og konferanse- og kompetansesenter, utvikles lovasoa også som norsk-gassisk kultursenter.

senterets første generalforsamling ble avholdt i slutten av november som en del av denne nettverkskonferansen, og ekteparet Dahle var blant de inviterte gjestene. som en del av fellesprogrammet holdt lars et innlegg om globaliseringen sett fra et norsk perspektiv. ellers bidro begge på ulike gruppesamlinger innenfor henholdsvis pedagogikk og mediefag. en rekke representanter for norske universitet og høgskoler deltok på konferansen sammen med representanter for tilsvarende gassiske institusjoner.

under de påfølgende dagene besøkte ekteparet flere utdanningsinstitusjoner i landet. som representant for nla

Høgskolen og lærerutdanningen, besøkte margunn lærerskolen og barneskolen i Fandriana, samt den lutherske kirkens blindeskole og den katolske høgskolen i antsirabe.

Lærerskole lærerskolen har et samarbeid med nla om praksisutplassering, og forholdene ligger godt til rette for videreutvikling av samarbeidet, forteller margunn. Også lars besøkte den katolske høgskolen, men da for å bli kjent med medie- og journalistutdanningen sammen med representanter fra uis. - Høgskolen ga et meget godt inntrykk med tanke på mulig samarbeid innenfor mediefag og journalistikk, og her er det mulig å utvikle et institusjonelt samarbeid, fremholder lars. margunn og lars ser flere muligheter på madagaskar for mediehøgskolen og de to fusjonspartnerne nla Høgskolen og Høgskolen i staffeldtsgate. Derfor anbefaler de i sin rapport fra reisen den fusjonerte høgskolen å bli partner i lovasoa-senteret.

Etter invitasjon i kjølvannet av medvirkningen på Lausanne-kongressen, holdt Lars og Margunn Serigstad Dahle 5.-6. desember medieseminar i regi av Det gassiske bibelselskapet.

14. – 15. februar var nærmere 40 fagpersoner fra kristen-Norge samlet til symposium på MhG, der de foreløpige forskningsresultatene fra prosjektet «10-25» ble lagt fram og drøftet.

Holdt medieseminar på Madagaskar

10-25-prosjektet vekker engasjement

Kartla mulig Madagaskar-engasjement

- Det var en utrolig flott opplevelse å få være sammen så pass mange og dele tanker om arbeidet, sier leder for nlm ung, Hans kristian skaar. som lesere av m-link kjenner til fra tidligere omtale, gav nlm ung i 2011 et forskningsoppdrag til mhG ved faggruppen i kommunikasjon og livssyn (kl). Bakgrunnen var nlm ungs behov for ny strategi i møte med tweens, tenåringer og unge voksne, både med tanke på hvor og hvordan arbeidet bør drives. De ønsket en kartlegging av andelen barn og unge i alderen 10 – 25 som var registrerte medlemmer i kristent arbeid rundt om i landet, samt en kvalitativ undersøkelse av noen utvalgte eksempler på kristent arbeid. i februar ble altså den foreløpige forskningsrapporten lagt fram. - samtidig som resultatene bekrefter det vi trodde, er de et nyttig verktøy for oss. Tallene viser store regionale forskjeller, og utfordrer i forhold til å satse der det er minimalt med tilbud, sier skaar. Forskningsresultatene viser at det er store forskjeller på hvor mange som er med i kristent barne- og ungdomsarbeid rundt omkring i norge. ikke uventet, er det størst deltakelse i rogaland og i agder-fylkene, mens færrest er med i storbyregionen Oslo, Trøndelag og nord-norge. men selv på steder med lav deltakelse på kristne aktiviteter, er konfirmasjon det store

samlingspunktet for ungdom i forhold til tro. - konfirmasjon er det dominerende møtepunktet med kristen tro for ungdom. med unntak av Oslo, er det stor eller meget stor oppslutning om Den norske kirkes konfirmasjon i hele landet, sier prosjektleder og faglig leder for kl, margunn serigstad Dahle. Dahle understreker at arbeidet med å innhente statistikk har vært mer krevende enn en skulle tro, blant annet fordi medlemsregistreringen er mangelfull. men på tross av usikkerhetsmomenter, gir tallmaterialet en god pekepinn på situasjonen slik den er i dag, sier hun, og legger til at responsen på symposiet viser at materialet som er framskaffet vil danne et viktig grunnlag ikke bare for nlm ungs strategiarbeid, men for alle som er opptatt av å nå aldersgruppen 10-25 med kristen tro. Forskningsrapporten viser at hvis ikke ungdom følges opp med kristent tilbud i forlengelse av konfirmasjonstiden, mister mange tilhørighet til og interesse for troen. Funnene utfordrer til større bevissthet om hvordan arbeidet drives. - Hode, Hjerte og Hånd oppsummerer utfordringen vi står overfor i formidling av kristen tro til barn og unge i vår tid. Har vi for eksempel for mye av «Hånd» i et arbeid – er det nesten bare aktiviteter vi holder på med? eller er det like mye rom for «Hjertet» – som er sentrum av vår personlighet,

med åndelige opplevelser, følelser og engasjement? Og får «Hodet» – og tanken, næring? De tre H-ene kan hjelpe oss til å få en rett balanse i det kristne barne- og ungdomsarbeidet, framhever forskningslederen. i tillegg til presentasjon og drøfting av undersøkelsen, ble også fem artikler lagt fram for respons. Viktige tema vedrørende de unge og sjelesorg, apologetikk, disippelgjøring og menig-hetsfellesskap ble dermed satt på dagsorden. - samtalen på symposiet utfylte bildet, og bekreftet forskergruppens intensjon om å gå videre på tre områder. For det første er det behov for å komplettere statistikken, ikke minst i forhold til kirkens trosopplæring. For det andre ser vi at vi trenger noe mer feltarbeid, for å nyansere bildet. For det tredje trenger vi noen flere perspektiver på materialet, ikke minst i forhold til forkynnelse og trosopplæring, sier serigstad Dahle. - rapporten ferdigstilles innen juni, og flere fagmiljø har tatt kontakt for å sikre seg det endelige resultatet. parallelt med dette arbeider nlm ung videre med strategiprosessen. strategimeldingen legges så fram for nlms generalforsamling i juli, opplyser Hans kristian skaar.

SYMPOSIUM:prosjektleder margunn ser-igstad Dahle og nlm ung-leder Hans kristian skaar før utdelingen av den foreløpige rapporten fra prosjektet “10-25”.

DIPLOM: lars og margunn avsluttet medieseminaret med å dele ut kursbevis.


INTE

RK

ULT

UR

ELL

KO

MM

UN

IKA

SJO

N INTER

KU

LTUR

ELL KO

MM

UN

IKA

SJON

Denne kvelden forteller han historien om haren, løven og hyenen, og det er haren som er helten. slik er det ikke alltid der ute i den store verden. Der er løven det store. et utbredt symbol på autoritet og makt. kolonimyndighetene flottet seg med løve i sine emblemer, men i nyichoka er det altså haren og dens kløkt som gjelder. Mwarongoro forteller at haren og løven opprinnelig var gode venner, men at vennskapet røk da løven en gang falt for fristelsen til å spise opp moren til haren. Fra da av pønsket haren ut en hevnaksjon, og han visste at den beste måten ville være å spille på løvens griskhet. Han stelte i stand, og inviterte løven til et festmåltid. Det løven ikke visste var at en kjempestein lå gjemt i et saftig kjøttstykke. i det han glefset i seg stykket, satte steinen seg fast i svelget og det førte til at han ble kvalt. Nå hadde haren blitt kvitt ett problem, men skaffet seg et annet. Hvordan bli kvitt den døde løveskrotten som lå inne i huset hans? Joda, på ny visste han råd. Denne gangen skulle han spille på hyenens griskhet. Han ga hyenen beskjed om at løven hadde lagt igjen noen kjøttbiter i huset sitt, og hvis han var rask, kunne han stjele de før løven kom tilbake. Hyenen løp av sted, bykset inn i huset til haren og begynte å sluke i seg kjøttstykkene. når hyenen var godt i gang med spisingen tok haren et tau, bandt den ene enden i hyenens halestump og den andre i løvens hale. Da det var gjort, ropte han med høy røst: «simba anakuja! simba anakuja!» «løven kommer. løven kommer!» Hyenen fikk panikk og bykset ut av huset – og med løveskrotten på slep. Tilhørerne fikk med seg poenget om at griskhet ikke hører hjemme i et landsbyfellesskap hvor alle trenger hverandre. mens mzee mwarongoro fortalte, trakk det opp til nytt regnvær.

Den etterlengtede regntiden hadde begynt for noen dager siden. nok en gang kunne landsbybeboerne trekke et lettelsens sukk. når det kommer til stykket er det livgivende regnet viktigst, viktigere enn alt fellesskap og gjensidig hjelp. en slags stille ærbødighet senket seg over alle, og det var deilig å sitte og kjenne på de første milde dråpene falle på hode og skuldre. Tilfredse smil trakk over ansiktene.

Det velsignede regnet. Det fikk meg til å tenke på et annet vist menneske som har levd i afrika; karen Blixen. «Wambia kama mvua.» «Fortell slik som regnet», sa de til henne der de samlet seg ved kjøkkentrappen på farmen ved ngong og ville høre nok en historie. Hennes historier var som å ta imot det første regnet. Hun fortalte historier om noe som skjedde langt borte, og som likevel var gjenkjennelig og ga lærdom om livet. En av historiene hennes er lagt til Berlevåg, nok et lite sted uten betydning på verdenskartet. novellen handler om et lite, trangsynt kirkesamfunn der medlemmene er blitt opptatt av å måle hverandre i stivnet rettroenhet. en fransk flyktning, som viser seg å være en usedvanlig dyktig kokke, kommer dit og får tjeneste hos de nå tilårskomne og ugifte døtrene til den avdøde pastoren. Babette, som hun heter, vinner en stor sum i et lotteri i paris. istedenfor å bruke pengene på seg selv, bestemmer hun seg for å stelle i stand til et stort festmåltid for søstrene og medlemmene i menigheten. i takknemlighet for at de tok i mot henne. Hun bestiller de mest eksotiske ingrediensene, slik som skilpadde, froskelår og vaktler. eksklusive viner. slikt som ingen i Berlevåg verken har sett eller hørt om før. En ting er sikkert: menighets-medlemmene har ikke fortjent å sitte

Landsbyen Nyichoka er usynlig på verdenskartet, men der sitter Mzee Mwarongoro ved kveldsbålet og gjør mennesker til folk. Til slike som landsbyfellesskapet kan regne med. Livet er stort som et baobab-tre, sier han, og det er mye å lære.

“Livet er stort som et baobabtre”

der og bli vartet opp med disse lekre rettene. Det er tydelig at gjestene ikke aner hvilke godsaker de er i ferd med og spise. men etterhvert gir de seg over til de gode smakene. De begynner å åpne seg for hverandre og se på hverandre i et nytt lys. Bekjenner for hverandre gammel synd og nag, og får hverandres tilgivelse. En overraskende gjest er kommet på besøk, den svenske generalen löwenhielm. i sin ungdom var han begeistret for en av søstrene, og han er liksom blitt dratt tilbake for å treffe henne en siste gang. Han kjenner igjen rettene og smaken fra en eksklusiv restaurant i paris. Han blir over seg av forundring og ydmyk takknemlighet, reiser seg og holder en takketale: «men det øyeblikk kommer da våre øyne blir åpnet, og vi skjønner at nåden er uendelig. Den krever ingenting annet av oss enn at vi skal vente på den i tillit og påskjønne den i takknemlighet. Den stiller ingen betingelser og velger ikke ut noen enkelt av oss. Den kunngjør alminnelig amnesti. se, det vi har valgt,

er blitt skjenket oss, og vi får samtidig også del i det vi har vraket.»Karen Blixen måtte forlate kaffefarmen i kenya da den gikk konkurs. nedbrutt reiste hun tilbake til Danmark. Der begynte hun å skrive ned historiene sine. Om ting som skjer på avgrensede plasser, men som er grenseløse i sin tematikk. afrika var langt borte, men også historiene derfra fant dyp gjenklang hos leserne. med årene ble hun en verdensberømt forfatter. Det fortelles at hver kveld stilte hun seg ute på trappen på sitt hjemsted rungstedlund med blikket vendt sørover – mot afrika. i et dikt spør hun om månen hun ser på himmelen er den samme som lyser over ngong-fjellene og maasai-slettene. En kveld i nyichoka letter skyene og et forsiktig månelys bader landsbyen. en dansegruppe skal i aksjon. Dans spiller viktige roller på mange plan. Foruten å være sosialt sammensveisende, anskueliggjør og formidler dans viktige verdier og har en oppdragende funksjon. Gruppen setter i gang med en dans om å lage ild. en ung gutt setter seg på kne

i midten av gruppen og forsøker å lage et bål ved å tvinne en liten stokk mot et trestykke. resten av gruppen danser rundt ham og synger en sang som skal oppmuntre gutten til å lykkes med sitt forsett. Å lage ild er et mettet symbol på kultivering. Om å få kontroll over naturen til menneskenes beste. landsbyfellesskapet er avhengig av at kultivering lykkes. regn er viktigst, men man kommer ikke langt likevel uten samfunn og kultur. Gutten tvinner og tvinner stokken til det begynner å ryke. en annen kommer til med litt gress, og de blåser til live en flamme. Gruppen jubler og setter i gang med en takkesang. Mzee Mwarongoro smiler fornøyd og sier: «maisha ni kubwa kama mbuyu. peke yake, mtu moja haiwezi kulikumbatia.» «Du vet, livet er stort som et baobab-tre. et enkelt menneske kan ikke rekke rundt det alene.» av asle Jøssang, faglig leder for interkulturell kommunikasJon

God start for Inspirasjons-Kilden

Initiativtaker Øyvind Økland er svært fornøyd med oppslutning om de to første InspirasjonsKilden-samlingene.

nettverket agder for alle står bak temasamlingene om interkulturelle spørsmål i kristiansands nye kulturhus kilden.

Den kjente politikeren og samfunnsdebattanten abid raja var første foredragsholder, og senere har folk med ulik kulturell bakgrunn prøvd å besvare spørsmålet om når man blir norsk. mye folk har funnet vegen til arrangementene, og Økland mener slike tiltak er viktig. -Vi hører nok om problem, om terrorfare, om voldtektsmenn «av utenlandsk opprinnelse». inspirasjonskilDen skal fokusere på det positive, det vi får til, og hvordan vi konstruktivt skal kunne løse de utfordringene vi står overfor, sier Økland. - mange har et ikke-norsk ansikt, men er født og oppvokst i norge. De kalles for utlendinger, mens innvandrere fra europeiske land og usa ikke opplever dette. Vi må øve oss i å bygge ned murer mellom ulike grupper av mennesker her på sørlandet, sier Økland. mediehøgskolen arbeider også faglig med interkulturell kommunikasjon. studenter kan velge om de vil studere dette i kristiansand, eller om de vil bli «utlendinger» og ta ett semester i Bolivia. mediehøgskolen blir også en mer og mer internasjonal arbeidsplass med studenter og lærere fra flere nasjoner og med ulik kulturell bagasje.

FELTOPPHOLD: nyichoka er en landsby i Tanzania hvor mediehøgskolens studenter i interkulturell kommunikasjon og Journalistikk reiser på feltopphold.

INITIATIVTAKER: Førsteamanuensis Øyvind Økland er initiativtaker til temasamlingene om interkulturelle spørsmål i konserthuset kilden.

KO

MM

UN

IKA

SJO

N O

G L

IVSS

YN

påskenummer april 2012

15

KO

MM

UN

IKA

SJON

OG

MED

IER

påskenummer april 2012påskenummer april 201214

Lausanne-konsultasjon på MhG i novembermediehøgskolen Gimlekollen blir 7.-11. november i år vertskap for en global lausanne-konsultasjon med temaet «evangeliet, sannheten og mediene». rundt 60 personer fra ulike deler av verden får invitasjon til samlingen. i følge rektor lars Dahle, er målgruppen «medieledere, reflekterte mediepraktikere og mediekritikere» fra ulike evangelikale sammenhenger. Foredrag, seminarer og workshops vil fylle dagene, med fokus på temaområdene mediebevisstgjøring, mediemisjon og medienærvær, Hensikten med konsultasjonen er å skape en felles arena for nettverksbygging og refleksjon. en bokutgivelse planlegges i etterkant.mediehøgskolens vertskapsrolle kommer som en følge av høgskolens og rektor lars Dahles mediefaglige engasjement under lausanne-kongressen i Cape Town i 2010. Dahle hadde da programansvar for temaet «medier, teknologi og misjon».

For femte år på rad ble det arrangert livssynsdebatt i Kris-tiansand. Årets tema var «Hadde verden vært bedre uten religion?»

Begge bidragsyterne var kjente fra sam-funnsdebatten, og erfarne med debatt: Tidligere generealsekretær i Human-etisk Forbund, lars Gule, og mhG-lærer og leder for svenska evangeliska al-liansen stefan Gustavsson. Debatten inngår som en fast del av ett av emnene i studiet kommunikasjon og livssyn. Hele studiet vektlegger møter mellom livssyn, og utfordringen i å møte spørsmål og innvendinger. Det aktuelle emnet kristent livssyn i apologetisk perspektiv vektlegger spesielt betydningen av å gi gode grunner for sitt ståsted. slik blir debatten et sted hvor man lærer å lytte, møte argumenter, og tenke gjennom sine egne ståsted og grunner. Det gir en fin anledning til å se i praksis hvordan kristen tro kan presen-teres og forsvares i det offentlige rom.

Debatten er nå et fast et samarbeid mel-lom Vest agder Fylkeslag av Human-etisk Forbund og faggruppen for kommuni-kasjon og livssyn ved mediehøgskolen Gimlekollen. Begge er begge opptatt av livssynsspørsmålene, og vil utfordre til refleksjon og bevisste valg. Felles er også en stor respekt for fornuft og argument, og at sannhet anses som viktig. Det gir en felles plattform for samtale.

årets debatt hadde preg av mer nyanser enn tidligere. lars Gule nyanserte spørsmålet om religionens virkning, og viste til hvordan den gjennom historien

både hadde bragt godt og ondt. Han hen-viste til statistikker som viste hvordan velferden ikke øker i samfunn der hvor religionen har mer innflytelse. selv om re-ligion tidligere har vært leverandør også av gode verdier, burde i dag de religiøse verdi-ene erstattes av de sekulære, hevdet han.

Også stefan Gustavsson nyanserte spørsmålet, og pekte på hvordan religion gjennom historien har hatt et dobbelt ansikt. Han pekt på at Bibelens profeter er de krasseste religionskritikere, og at Jesus selv hadde alvorlig kritikk av religionen på sin tid. mens religion ofte bærer med seg mye galt, vil en tro basert på Jesu etikk og forbilde bringe godt til et samfunn. ateismen, derimot, undergraver grunnlaget for moralen.

Debatt om tro er kanskje uvant for mange. man er mer vant til å diskutere tro med likesinnede. noen er usikre på debattformen, andre har erfaring med at

det er fort ender i krangel. kl-faggrup-pen mener debatter er en av mange ulike formidlingsarenaer hvor også den kristne stemmen trenger å høres, hvor det vises at kristen tro er mer enn subjektive opp-fatninger. Debatten er også viktig som læringsarena, et sted hvor vi lærer å lytte, forstå og møte argumenter. Det er en øvelse i sann respekt, hvor vi både lytter og utfordrer hverandre.

Det var i år godt frammøte, mellom 150 og 200 møtte opp lørdag formiddag for å få med seg debatten. Vi har hatt tradisjon for å holde debatten i Byhallen, men har på grunn av ombyggingsarbeidene de to siste årene fått låne lokaler i misjon-shuset, noe også Human etisk Forbund syntes fungerte utmerket. Vi kommer til å fortsette tradisjonen, og har også inspir-ert ande grupper til å gjøre noe liknende.

av bJørn hinderaker

Nyansert religionsdebatt

MØTTES IGJEN: lars Gule og stefan Gustavsson møttes til debatt i kristiansand for fjerde gang på rad. FOTO: TOr erik sCHrØDer

Lager jubileumsvideo for DNT Sør

FAST GIVERTJENESTE

JA, jeg vil gi fast til Mediehøgskolen med Avtalegiro

mottaker: mediehøgskolen Gimlekollen. kontonr. 822.02.90174

Beløp: kr. 200 pr. mnd. kr. 400 pr. mnd. annet:

Belast min konto nr:

personnr. (for skattefradrag):

kid-nummer: (fylles ut av mediehøgskolen)

Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen

navn: ...................................................................................................................................................................................................................................................

adr.: .......................................................................................................................................................................................................................................................

postnr.: sted: .......................................................................................................................................................................................................................

sted/dato: ................................................................................................... underskrift: ............................................................................

Denne utgaven av MLink er

delvis sponset av

Arkitekt/konsulent-firma LKS

Raunevegen 19,4340 BRYNETlf. 99102214

Mlink: Ansv. red: Lars Dahle.

Redaktør og skribent: Odd Aksnes.

Trykk: Bjorvand & Skarpodde.

Mediehøgskolen Gimlekollen,

Bergtoras vei 120.

Postadresse: Pb 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand. Tlf: 38 14 50 00.

E-mail: [email protected] www.mediehogskolen.no

Gavekonto: 8220.02.90174

Andreårsstudentene på studiet Kommunikasjon og medier bruker store deler av våren til å lage jubileumsvideo for DNT Sør.

Den norske Turistforenings avdeling i kristiansandsregionen tok i høst kontakt med mediehøgskolen med ønske om hjelp til å lage video til lokalforeningens 125-årsmarkering i år. De fire andreårsstudentene per andreas ramberg, anders underhaug, kristian storli og Jon erling elvesveen tente umiddelbart på forespørselen, og dermed var oppgaven til vårsemesterets praktiske prosjektoppgave gitt. Oppgaven er å lage en video som presenterer bredden i organisasjonens arbeid, og som skal vises under jubileumsfesten til høsten. samtidig skal det lages kortere videoer til lokalforeningens nettside. studentene er nå i full gang, og hoveddelen av arbeidet blir gjort i vår. Videoen skal være ferdig til studieårets slutt i juni. - Dette er en spennende oppgave og en interessant utfordring. Det er gøy å komme ut og gjøre opptak på de mange forskjellige arrangementene vi skal innom i løpet av våren. Folkene på DnT er også veldig hyggelige å jobbe med, sier per andreas.

- Det er mange som skal se denne videoen, og det legger press på oss. Foreløpig er vi i startfasen, og har sikret opptak fra noen arrangement. men vi begynner å se for oss hvordan sluttproduktet skal bli, og legger en plan for det fremover, supplerer anders. Denne dagen har kollegene kristian og Jon erling vært med på en gåtur

for pensjonister til utsiktspunktet Den omvendte båt i turområdet nord for bykjernen i kristiansand. -Vi skal innom mange arrangement for å vise bredden i DnT sør, og vi fordeler oppgavene mellom oss, forteller kristian. etter skogsturen ventet en felles økt med redigering og videre planlegging for alle fire.

LINKOktober 2010

GIV

ER

TJE

NE

ST

E

15

●••••••••••••••••••••••••••••••••••••

••••••••••••••••••••••••••••••••••••• 11

•

GIV

ER

TJE

NES

TE

Mars 2010 LINK

14 September 2009 15September 2009

Endringer i personalet høsten 2009•••••••••••••••••••••••••••••••••••

•••••••••••••••••••••••••••••••••••• •

●GIV

ER

TJE

NES

TE

NINASKRåMEStøNEShEIMAnsvar for 2. år, avislinja (vikariat)

1. Jeg liker veldig godt å treffe student-ene, undervise i journalistikk, veilede og lage avis sammen med dem.

2. Jeg har undervist på Sinsen ungdoms-skole i Oslo i flere år, jeg har undervist på voksenopplæring, og de siste fem årene har jeg jobbet som journalist i Fædrelandsvennen.

ESpEN SEMSøRMoLærer i radio- og tv-journalistikk(fast fra 1.8.)

1. Det som betyr mest for meg er kontakten med spennende studenter og kolleger. Når man underviser i journa-listikk må man følge med i faget med andre øyne enn når man jobber som journalist. Dette gjør at jeg får brukt flere sider av meg selv her på Medie-høgskolen enn jeg fikk før.

2. Før jeg kom hit jobbet jeg primært med tv-journalistikk, men mye av det jeg gjorde var på flere plattformer - web-tv, radio, avis. Jeg har dessuten jobbet over store deler av landet, fra Narvik i nord, Trondheim og Molde og her i Kristiansand. Jeg har utdanning innen radiojournalistikk, grunnfag i IKT, et halvt

dokumentarfilmstudiet i Volda og jobber nå med mastergrad (MBA) i næringslivs-journalistikk.

SoLVEIGoMLANDLærer i tverrkulturellkommunikasjon(fast fra 1.8.)

1. Jeg liker best at jeg har en opplevelse om at skolen har en visjon og mange mål som det jobbes målrettet mot. Og i tillegg at jeg kan jobbe med fagfeltet jeg er interessert i.

2. Jeg har jobbet to år som høgskole-lektor på Ansgar Teologiske Høgskole innen Interkulturell forståelse, og før det var jeg i USA hvor jeg tok en Master og begynte på en PhD-grad innen Intercul-tural Studies.

CAtoLoRENtzAnsvar for 1. år, avislinja (vikariat)

1. Den interne praksisen er nok det som jeg setter mest pris på å jobbe med. Det er svært utfordrende å få muligheten til å være med å forme unge kommende journalister. Det er inspire-rende å se unge ferske studenter utvikle seg til å bli flinke journalister, og det er ingen tvil om at det i stor grad skyldes mange og gode praksisperioder her på skolen.

2. Før jeg begynte å jobbe på Medie-høgskolen, arbeidet jeg som journalist. I min tid har jeg jobbet i aviser som Fædrelandsvennen, Agderposten og VG. Sporten i VG var siste arbeidssted før jeg bestemte meg for å gå i en litt annen retning.

ChRIS WALESStudiesjef og kvalitetsleder(fra 1.8.)

1. Det er utrolig spennende å jobbe med en så dyktig og engasjert gruppe ansatte. Med den fagprofil vi har og fokus på felleskapet og utvikling synes jeg det er et flott sted å jobbe.

2. De fem siste årene har jeg vært stipendiat på BI i Oslo og før det tok jeg mastergrad på UiO. Begge studier har fokusert på utdanningsledelse, rettet mot organisasjoner, evalueringer og beslutninger. Jeg har også erfaring som barneskolelærer og skole og ungdoms-arbeider i Wales, mitt kjære hjemland!

Det har vært flere endringer i staben på Mediehøgskolen i løpet av

de siste månedene. Noen er nyansatt, noen er gått inn i vikariater.

Vi har stilt de som er i nye roller to spørsmål:

1. Hva liker du best ved å jobbe på Mediehøgskolen?

2. Hva har du gjort før du kom hit?

MhG-møterMediehøgskolen besøker blant an-net følgende steder i høst:

Rektor Lars Dahle taler og informerer.

Harald Hodne taler og infomerer.



•••••••••••••••••••••••••••••••••••• •

●GIV

ER

TJE

NES

TE



























•••••••••••••••••••••••••••••••••••• •

●GIV

ER

TJE

NES

TE

























KREATIVT TEAM: anders underhaug, kristian storli, per andreas ramberg og Jon erling elvesveen. FOTO: Hans-OlaV HODØl

FRA FORFATTEREN AV

F R A R E G I S S O R E N AV “ T I TA N I C ”

WWW.AVATAR.FOXFILM.NO

AND CILLIAN MURPHY DESIGNER COLLEEN ATWOOD MUSIC CRAIG ARMSTRONG EDITED ZACH STAENBERG, A.C.E. PRODUCTION ALEX MCDOWELL, RDI PHOTOGRAPHY ROGER DEAKINS, ASC/BSC PRODUCERS ARNON MILCHAN ANDREW Z. DAVIS COSTUME BY BY DESIGNER DIRECTOR OF

AND DIRECTED BY

EXECUTIVE

BY

REGENCY ENTERPRISES PRESENTS A NEW REGENCY / STRIKE ENTERTAINMENT PRODUCTION A FILM BY ANDREW NICCOL AMANDA SEYFRIED JUSTIN TIMBERLAKE "IN TIME" WITH ALEX PETTYFER

KRISTEL LAIBLIN AMY ISRAEL PRODUCED ERIC NEWMAN MARC ABRAHAM WRITTEN, PRODUCED

ANDREW NICCOLwww.intimemovie.com

COMING SOON#timeismoney

INTERNATIONAL ONE-SHEET CAMPAIGN “D” PROPERTY OF FOX. PROMOTIONAL USE ONLY. SALE, DUPLICATION OR OTHER TRANSFER OF THIS MATERIAL IS STRICTLY PROHIBITED. PRINTED IN U.S.A.

kommunikasjon og livssynBachelor / årsstudium / enkeltemner 2012–2013

JOURNALISTIKK- Bachelor radio og tv- Bachelor avis og nettavis- årsstudium i mediekommunikasjon med radio/tv- mye praksis, tett oppfølging- Fokus på etikk og livssyn- studietur til afrika

KOMMUNIKASJON OG MEDIER- Bachelor, årsstudium og enkeltemner- rettet mot kommunikasjonsarbeid i virksomheter- Teori og analyse av digitale medier - praktisk opplæring i multimedieproduksjon- praksisperiode utplassert i virksomhet

KOMMUNIKASJON OG LIVSSYN- Bachelor, årsstudium og enkeltemner- ny bachelorvariant med medier- ungdomskultur og populærkultur- livssynsmangfold og apologetikk- studietur til england- lokal og nettbasert undervisning

INTERKULTURELLKOMMUNIKASJON- Bachelor, årsstudium, enkeltemner- et helt semester i andes eller en måned i Øst-afrika- å forstå og håndtere en sammensatt verden- ny bachelorvariant med medier

m-link 2-2012

Documents